1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"utf-8"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/'
>
4 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged norsk
</title>
5 <description>Entries tagged norsk
</description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
</link>
10 <title>En enklere Osloskolehverdag med automatisk sjekk av Fronter
</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_enklere_Osloskolehverdag_med_automatisk_sjekk_av_Fronter.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_enklere_Osloskolehverdag_med_automatisk_sjekk_av_Fronter.html
</guid>
13 <pubDate>Thu,
12 Feb
2015 10:
30:
00 +
0100</pubDate>
14 <description><p
>En stund nå har jeg vært nødt til å forholde meg til
15 <a href=
"https://fronter.com/osloskoler/
">Fronter
</a
>, en nettløsning
16 Osloskolen bruker for kontakt mellom hjem og skole. Løsningen
17 imponerer ikke, og det er lagt opp til at vi foreldre skal logge inn
18 regelmessig for å se om noe har endret seg. Idéen om å la folk stikke
19 innom nettsider for å se om det har skjedd endringer er så idiotisk at
20 jeg har lett etter et alternativ. Fronterløsningen har en innebygget
21 løsning der en kan abonnere på forsiden (som viser en oppsummering av
22 det en har tilgang til), og få tilsendt en kopi hver natt, men det
23 fjerner jo bare behovet for å stikke innom, ikke den idiotiske ideen
24 om at folk skal huske hvordan nettsiden så ut sist og oppdage hva som
27 <p
>For å gjøre livet enklere har jeg derfor brukt litt tid på å lage
28 et program som kobler seg opp og sjekker etter endringer automatisk,
29 slik at jeg kan få beskjed fra datamaskinen når noe endrer seg i
30 stedet for å forsøke å finne ut av det selv. I går ble scriptet
31 brukbart, og jeg er dermed klar til å dele det med deg.
</p
>
33 <p
>Jeg startet med å skrive programmet i Python, og hadde en versjon
34 som logget inn og hentet ned enkeltsider fra Fronter. Men
35 Fronter-websidene suger golfballer gjennom en hangeslange, med
36 uleselig HTML, flere nivåer av iframes og en struktur på innholdet som
37 er svært vanskelig å finne ut av, så jeg ga til slutt opp lxml-parsing
38 med python og forsøkte meg med WWW::Mechanize for Perl som jeg kjente
39 fra før. I ettertid har jeg oppdaget at WWW:Mechanize også finnes for
40 python, så jeg kunne antagelig droppet språkbyttet. Men da jeg
41 oppdaget det hadde jeg kommet så langt med Perl-utgaven, så jeg hoppet
42 ikke tilbake.
</p
>
44 <p
>For å logge inn i Fronter besøker en enten skolens websider eller
45 den sentrale innlogginsiden
<tt
>https://fronter.com/osloskoler/
</tt
>.
46 Perl-koden for å logge inn ser slik ut:
</p
>
49 my $mech = WWW::Mechanize-
>new();
50 $mech-
>get(
'https://fronter.com/osloskoler/
');
51 $mech-
>submit_form(fields =
> {
52 username =
> $username,
53 password =
> $password,
57 <p
>Neste steg er å få oversikt over hvilke «rom» en har tilgang til.
58 På vår skole er det rom for skolen, biblioteket, elevrådet,
59 aktivitetsskolen og klasser der en har unger, og dette vil være
60 forskjellig fra person til person. Etter å ha romstert rundt i
61 Fronter-grensesnittet endel kom jeg over en grei HTMl-side med
62 oversikt over rommene,
63 <tt
>https://fronter.com/osloskoler/adm/projects.phtml?mode=displayRoomchooser
</tt
>,
64 så jeg bruker denne til å hente ut romoversikt med rom-ID.
</p
>
68 $mech-
>get(
'https://fronter.com/osloskoler/adm/projects.phtml?mode=displayRoomchooser
');
69 for my $link ($mech-
>links()) {
70 my $url = $link-
>url();
71 if ($url =~ m%/links/list_files.phtml\?edit=(\d+)$%) {
72 $room{$link-
>text()} = $
1;
77 <p
>Når en har rom-ID kan en slå opp websiden for rommet, som starter
79 <tt
>https://fronter.com/osloskoler/contentframeset.phtml?goto_prjid=$ROMID
</tt
>
80 (der $ROMID byttes ut med rom-ID-tallet). Det gir en side med
81 iframes, og en må tre nivåer ned i iframes før en får tak i
82 HTML-informasjonen som vises frem når en ser på det aktuelle rommet.
83 Her ga jeg opp den robuste parsingen og hardkodet endel URL-er som i
84 stedet bør spores opp maskinelt. HTML-informasjonen som vises lagres
85 i en fil etter at økt- og innloggs-nøkkel er fjernet og deretter
86 bruker jeg
<tt
>lynx --dump --nolist
</tt
> for å hente ut en tekstlig
87 utgave av websiden. Denne tekstlige utgaven sammenlignes med forrige
88 versjon og oversikt over endringer kan så sendes ut på egnet vis.
</p
>
90 <p
>Jeg valgte å bruke git til å holde rede på endringer, så jeg
91 sjekker inn HTML og tekst-utgaver i git og bruker git til å vise frem
92 endringene i tekstutgavene. Programvaren for å gjøre dette er testet
93 på Debian GNU/Linux og kan
94 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/fronter-scraper-oslo
">lastes
95 ned fra github
</a
>. For å bruke det, kjør følgende kommandoer på din
96 Debian-maskin (forutsetter sudo-tilgang for installasjon av
97 programvare):
</p
>
100 sudo apt-get install git lynx-cur libio-prompter-perl libwww-mechanize-perl \
101 libconfig-inifiles-perl
102 git clone https://github.com/petterreinholdtsen/fronter-scraper-oslo
103 cd fronter-scraper-oslo
107 <p
>Det gjenstår endel, men systemet er allerede nyttig for meg. Jeg
108 ønsker at systemet også skal laste ned PDF-er og slikt som er lagt ut
109 for nedlasting på sidene, slik at f.eks. ukeplaner kommer inn i
110 git-arkivet mitt automatisk og jeg får automatisk beskjed når ny
111 ukeplan er lagt ut. Kanskje du kan bidra med å få det på plass, eller
112 kanskje du har andre ting du vil fikse? Jeg tar gjerne imot endringer
113 og forbedringer. Det er mye som kan gjøres bedre, og scriptet er ikke
114 veldig robust mot endringer hos nettsidene til Fronter. Jeg regner
115 dermed med at det vil trengs oppdateringer jevnlig etter hvert som
116 Fronter-løsningen endrer seg.
</p
>
121 <title>Mer allemannseie til inspirasjon og glede
</title>
122 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_allemannseie_til_inspirasjon_og_glede.html
</link>
123 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_allemannseie_til_inspirasjon_og_glede.html
</guid>
124 <pubDate>Fri,
6 Feb
2015 23:
30:
00 +
0100</pubDate>
125 <description><p
>Kultur bygger på kultur. Det betyr blant annet at enhver kunstner
126 og ethvert kulturuttrykk er påvirket av de kulturuttrykk som
127 eksisterer i sin omverdenen. Men for at kunstnere skal kunne uttrykke
128 seg fritt, må de slippe å be om tillatelse når de vil uttrykke seg.
129 Det er vanskelig med dagens opphavsrett, der det meste av
130 populærkulturen (og det meste av mindre populær kultur) er vernet av
131 åndsverksloven og opphavspersonen har enerett (monopol) på enhver bruk
132 av kulturuttrykket. En risikerer å måtte spørre mange om lov hvis en
133 lar seg inspirere. Men det finnes en sikkerhetsventil som sikrer at
134 slike statsstøttede monopoler ikke varer evig, nemlig opphavsrettens
135 utløpstid. I Norge er den på det meste ved utløpet av året,
70 år
136 etter lengstlevendes opphavspersons død. Det betyr f.eks. at et
137 opphavsrettsbeskyttet verk av en
10-åring som lever til vedkommende er
138 100 vil bli allemannseie
160 år etter at det er skapt. Men det betyr
139 også at det er mulig å finne ut hvilke verk som faller i det fri hvert
140 år, og denne bloggposten handler om det siste.
</p
>
142 <p
>Like over nyttår hadde pressen noen
143 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kultur/Na-kan-du-kopiere-Munch-sa-mye-du-vil--
7846481.html
">artikler
</a
>
144 om at nå var verkene (merk, ikke eksemplarene, de som eier bildene har
145 fortsatt råderett over dem, men enhver kan kopiere dem uten å be om
146 tillatelse fra opphavsrettsinnehaver) til Edvard Munch falt i det fri,
147 dvs allemannseie. Året før var det skriverier om hvordan verkene til
148 Gustav Vigeland nå var allemannseie. Oslo kommune forsøkte til og med
149 å få forlenget sitt monopol over skulpturene ennå noen år, men ble
151 <a href=
"http://www.nrk.no/kultur/sinnataggen-er-fritt-vilt-
1.11867332">stoppet
152 av Patentstyret
</a
>. Det er nemlig veldig gledelig at vi borgere i
153 Norge får flere verk vi kan la oss glede og inspirere av uten å måtte
154 be om tillatelse fra noen. Men det slo meg at i tillegg til disse
155 veldig kjente kunstnernes verker måtte de være mange andre verk som
156 også var blitt allemannseie, og disse verkene burde gjøres så enkelt
157 tilgjengelig som mulig slik at alle kan få glede av dem. Tekster og
158 bilder burde digitaliseres og legges på nett og gjøres tilgjengelig
159 for landets biblioteker. Musikkstykker burde spilles inn og
160 kringkastes over det ganske land.
</p
>
162 <p
>For noen uker siden spurte jeg folkene bak
163 <a href=
"https://www.snl.no/
">Store Norske Leksikon
</a
> om de kunne gi
164 meg en liste over kunstnere som døde i
1944 (og gjerne de
165 omkringliggende årene), slik at det var mulig å finne ut hvilke verk
166 som var falt i det fri og blitt allemannseie. Det var ikke mulig å
167 hente ut via websidene, men takket være ekstraordinært god innsats fra
168 Georg Kjøll fikk jeg en fil med
169 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
02-
06-verk-i-det-fri-doede-kunstnere.csv
">listen
170 over kunstnere som døde i perioden
1943 til
1947</a
>. Dette gjør det
171 mulig å lage en liste kunstnere hvis verk faller i det fri i
2014 -
172 2018. (Jeg forsøkte å høre med Wikipedia Norge (via IRC) om det var
173 mulig å få en tilsvarende liste derifra, men fikk ingen respons så jeg
174 lot det ligge da jeg jo hadde en god liste allerede.) Her er
175 resultatet, sortert på dødsårtall og fornavn, og med informasjon om
176 fra hvilken database hos Store Norske navnet ble funnet.
</p
>
178 <p
>Neste steg kan være å slå opp navnene i
179 <a href=
"http://www.nb.no/
">Nasjonalbibliotekets katalog
</a
> eller NRKs
180 musikkatalog og få opp hvilke verk disse kunstnerne har laget, og så
181 forsøke å få dem digitalisert og gjort tilgjengelig for alle uten
182 bruksbegrensninger. Det bør antagelig lages en felles database med
183 referanser til hvilke verk som er falt i det fri, slik at en har et
184 felles sted å slå opp slikt. Kanskje jeg får tid til å lage det en
185 dag. Noen av navnene er korrigert for å unngå duplikatoppføringer.
186 Det kan ha introdusert feil i lista hvis to kunstnere med nesten samme
187 navn døde samme år. Uansett, her er listen slik jeg kjenner den pr
188 2015-
02-
06.
</p
>
190 <p
>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2014 (totalt
194 <li
><strong
>Adrianus Michael de Jong
</strong
> (død
1943)
195 <br
>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
197 <li
><strong
>Alice Tegnér
</strong
> (død
1943)
198 <br
>Store norske leksikon/Barnemusikk
200 <li
><strong
>Anders Castus Svarstad
</strong
> (død
1943)
201 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
203 <li
><strong
>Anders Hovden
</strong
> (død
1943)
204 <br
>Norsk biografisk leksikon/Prest Dikter
205 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
207 <li
><strong
>Anders Svarstad
</strong
> (død
1943)
208 <br
>Norsk biografisk leksikon/Grafiker Maler
209 <br
>Norsk kunstnerleksikon
211 <li
><strong
>André Léonard Antoine
</strong
> (død
1943)
212 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
214 <li
><strong
>Antti Norrgrén
</strong
> (død
1943)
215 <br
>Norsk kunstnerleksikon
217 <li
><strong
>Arne Randers Thorstenson
</strong
> (død
1943)
218 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
220 <li
><strong
>Aspazija
</strong
> (død
1943)
221 <br
>Store norske leksikon/Latvias litteratur
223 <li
><strong
>Beatrix Potter
</strong
> (død
1943)
224 <br
>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
226 <li
><strong
>Bernhard Pankok
</strong
> (død
1943)
227 <br
>Store norske leksikon/Treskurd
229 <li
><strong
>Betty Nansen
</strong
> (død
1943)
230 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
232 <li
><strong
>Camille Claudel
</strong
> (død
1943)
233 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
235 <li
><strong
>Carl Berner
</strong
> (død
1943)
236 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
237 <br
>Norsk kunstnerleksikon
238 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
240 <li
><strong
>Cecilie Dahl
</strong
> (død
1943)
241 <br
>Norsk kunstnerleksikon
242 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
244 <li
><strong
>Chaïm Soutine
</strong
> (død
1943)
245 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
247 <li
><strong
>Conrad Veidt
</strong
> (død
1943)
248 <br
>Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere
250 <li
><strong
>Edvard Bertram Røhmen
</strong
> (død
1943)
251 <br
>Norsk kunstnerleksikon
253 <li
><strong
>Edvard Weie
</strong
> (død
1943)
254 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
256 <li
><strong
>Elinor Clayton Glyn
</strong
> (død
1943)
257 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
259 <li
><strong
>Eric Knight
</strong
> (død
1943)
260 <br
>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
262 <li
><strong
>Erik Møinichen Lie
</strong
> (død
1943)
263 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
265 <li
><strong
>Erling Nielsen
</strong
> (død
1943)
266 <br
>Norsk kunstnerleksikon
268 <li
><strong
>Etty Hillesum
</strong
> (død
1943)
269 <br
>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
271 <li
><strong
>Eugen Lovinescu
</strong
> (død
1943)
272 <br
>Store norske leksikon/Rumensk litteratur
274 <li
><strong
>Fats Waller
</strong
> (død
1943)
275 <br
>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler,
1920 –
1960
277 <li
><strong
>Gertrud Kolmar
</strong
> (død
1943)
278 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
280 <li
><strong
>Giuseppe Terragni
</strong
> (død
1943)
281 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
283 <li
><strong
>Gottfrid Kallstenius
</strong
> (død
1943)
284 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
286 <li
><strong
>Gustav Vigeland
</strong
> (død
1943)
287 <br
>Norsk biografisk leksikon/Billedhugger
288 <br
>Norsk kunstnerleksikon
289 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
291 <li
><strong
>Gustave de Smet
</strong
> (død
1943)
292 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
294 <li
><strong
>Hallvard Ørsal
</strong
> (død
1943)
295 <br
>Store norske leksikon/Folkemusikk
297 <li
><strong
>Hans Ødegaard
</strong
> (død
1943)
298 <br
>Norsk biografisk leksikon/Grafiker Maler
299 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
301 <li
><strong
>Hector de Saint-Denys-Garneau
</strong
> (død
1943)
302 <br
>Store norske leksikon/Canadas franskspråklige litteratur
304 <li
><strong
>Henrik Pontoppidan
</strong
> (død
1943)
305 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
307 <li
><strong
>Jean-Émile Laboureur
</strong
> (død
1943)
308 <br
>Store norske leksikon/Grafikk
310 <li
><strong
>Joan Dugdale
</strong
> (død
1943)
311 <br
>Store norske leksikon/Australias litteratur
313 <li
><strong
>Johan Fredrik Paasche
</strong
> (død
1943)
314 <br
>Store norske leksikon/Sakprosaforfattere
316 <li
><strong
>Johannes Johannesson Lofthus
</strong
> (død
1943)
317 <br
>Norsk kunstnerleksikon
319 <li
><strong
>Jon Knudsen
</strong
> (død
1943)
320 <br
>Norsk kunstnerleksikon
322 <li
><strong
>Jovan Dučić
</strong
> (død
1943)
323 <br
>Store norske leksikon/Serbia og det gamle Jugoslavias litteratur
325 <li
><strong
>Julius Fučík
</strong
> (død
1943)
326 <br
>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
328 <li
><strong
>Karl Johan Løkke
</strong
> (død
1943)
329 <br
>Norsk kunstnerleksikon
331 <li
><strong
>Karl Ouren
</strong
> (død
1943)
332 <br
>Norsk kunstnerleksikon
334 <li
><strong
>Kerstin Söderholm
</strong
> (død
1943)
335 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
337 <li
><strong
>Kostis Palamas
</strong
> (død
1943)
338 <br
>Store norske leksikon/Hellas
' litteratur
340 <li
><strong
>Kočo Racin
</strong
> (død
1943)
341 <br
>Store norske leksikon/Makedonias litteratur
343 <li
><strong
>Kristian Matre
</strong
> (død
1943)
344 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
346 <li
><strong
>Larry Hart
</strong
> (død
1943)
347 <br
>Store norske leksikon/Musikaler
349 <li
><strong
>Leslie Howard
</strong
> (død
1943)
350 <br
>Store norske leksikon/Europeiske filmskapere
352 <li
><strong
>Ludvig Detlef Holstein
</strong
> (død
1943)
353 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
355 <li
><strong
>Marsden Hartley
</strong
> (død
1943)
356 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
358 <li
><strong
>Maurice Denis
</strong
> (død
1943)
359 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
361 <li
><strong
>Max Reinhardt
</strong
> (død
1943)
362 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
364 <li
><strong
>Nils Elias Christoffer von Dardel
</strong
> (død
1943)
365 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
367 <li
><strong
>Nis Petersen
</strong
> (død
1943)
368 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
370 <li
><strong
>Nordahl Grieg
</strong
> (død
1943)
371 <br
>Norsk biografisk leksikon/Dikter
372 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
374 <li
><strong
>Norvald Valand
</strong
> (død
1943)
375 <br
>Norsk kunstnerleksikon
377 <li
><strong
>Odd Ottosøn Nyquist
</strong
> (død
1943)
378 <br
>Norsk kunstnerleksikon
380 <li
><strong
>Olaf Lilloe
</strong
> (død
1943)
381 <br
>Norsk kunstnerleksikon
383 <li
><strong
>Ole Olsen
</strong
> (død
1943)
384 <br
>Store norske leksikon/Europeiske filmskapere
386 <li
><strong
>Olga Seeberg
</strong
> (død
1943)
387 <br
>Norsk kunstnerleksikon
389 <li
><strong
>Oskar Schlemmer
</strong
> (død
1943)
390 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
392 <li
><strong
>Otto Ludvig Hjort
</strong
> (død
1943)
393 <br
>Norsk kunstnerleksikon
395 <li
><strong
>Pieter Cornelis Boutens
</strong
> (død
1943)
396 <br
>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
398 <li
><strong
>Ragnhild Keyser
</strong
> (død
1943)
399 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
400 <br
>Norsk kunstnerleksikon
401 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
403 <li
><strong
>Ragnvald Einbu
</strong
> (død
1943)
404 <br
>Norsk kunstnerleksikon
406 <li
><strong
>Richard Hillary
</strong
> (død
1943)
407 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
409 <li
><strong
>Rikard Lindström
</strong
> (død
1943)
410 <br
>Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme
412 <li
><strong
>Robert Laurence Binyon
</strong
> (død
1943)
413 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
415 <li
><strong
>Roberto Bracco
</strong
> (død
1943)
416 <br
>Store norske leksikon/Italias litteratur på
1900-tallet
418 <li
><strong
>Saul Tsjernikovskij
</strong
> (død
1943)
419 <br
>Store norske leksikon/Israels litteratur
421 <li
><strong
>Sergej Rachmaninov
</strong
> (død
1943)
422 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
424 <li
><strong
>Sigrid Arnoldson
</strong
> (død
1943)
425 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
427 <li
><strong
>Sigurd Fosnes
</strong
> (død
1943)
428 <br
>Norsk kunstnerleksikon
430 <li
><strong
>Simone Weil
</strong
> (død
1943)
431 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
433 <li
><strong
>Sophie Taeuber-Arp
</strong
> (død
1943)
434 <br
>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
436 <li
><strong
>Stephen Vincent Benét
</strong
> (død
1943)
437 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
439 <li
><strong
>Thorvald Hagbart Torgersen
</strong
> (død
1943)
440 <br
>Norsk kunstnerleksikon
442 <li
><strong
>Torolf Voss
</strong
> (død
1943)
443 <br
>Store norske leksikon/Norske klassiske komponister og verker fram til
1960
445 <li
><strong
>Valery Carrick
</strong
> (død
1943)
446 <br
>Norsk kunstnerleksikon
448 <li
><strong
>William Henry Singer Jr.
</strong
> (død
1943)
449 <br
>Norsk kunstnerleksikon
450 <br
>Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme
451 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
453 <li
><strong
>William Satchell
</strong
> (død
1943)
454 <br
>Store norske leksikon/New Zealands litteratur
456 <li
><strong
>William Wymark Jacobs
</strong
> (død
1943)
457 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
459 <li
><strong
>Zsolt Harsányi
</strong
> (død
1943)
460 <br
>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
464 <p
>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2015 (totalt
86).
</p
>
467 <li
><strong
>Anders Vassbotn
</strong
> (død
1944)
468 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1800-tallet
470 <li
><strong
>Antanas Smetona
</strong
> (død
1944)
471 <br
>Store norske leksikon/Litauens historie
473 <li
><strong
>Antoine de Saint-Exupéry
</strong
> (død
1944)
474 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
476 <li
><strong
>Aristide Maillol
</strong
> (død
1944)
477 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
479 <li
><strong
>Arthur Thomas Quiller-Couch
</strong
> (død
1944)
480 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
482 <li
><strong
>August Johannessen
</strong
> (død
1944)
483 <br
>Norsk kunstnerleksikon
485 <li
><strong
>Aïno Ackté
</strong
> (død
1944)
486 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
488 <li
><strong
>Billy Bitzer
</strong
> (død
1944)
489 <br
>Store norske leksikon/Nord-amerikanske filmskapere
491 <li
><strong
>Carl Flesch
</strong
> (død
1944)
492 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske instrumentalister
494 <li
><strong
>Charles Dana Gibson
</strong
> (død
1944)
495 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale tegnekunstnere
497 <li
><strong
>Conrad Selmyhr
</strong
> (død
1944)
498 <br
>Norsk kunstnerleksikon
500 <li
><strong
>Cyrus Edwin Dallin
</strong
> (død
1944)
501 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
503 <li
><strong
>Edvard Munch
</strong
> (død
1944)
504 <br
>Norsk kunstnerleksikon
505 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
507 <li
><strong
>Edward Johnston
</strong
> (død
1944)
508 <br
>Store norske leksikon/Kalligrafi
510 <li
><strong
>Edwin Lutyens
</strong
> (død
1944)
511 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
513 <li
><strong
>Einar Halleland
</strong
> (død
1944)
514 <br
>Norsk kunstnerleksikon
515 <br
>Store norske leksikon/Arkitektur
517 <li
><strong
>Eric Hermelin
</strong
> (død
1944)
518 <br
>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
520 <li
><strong
>Erich Salomon
</strong
> (død
1944)
521 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere
523 <li
><strong
>Eugénio de Castro
</strong
> (død
1944)
524 <br
>Store norske leksikon/Portugals litteratur
526 <li
><strong
>Filippo Tommaso Marinetti
</strong
> (død
1944)
527 <br
>Store norske leksikon/Italias litteratur på
1900-tallet
529 <li
><strong
>Fremming Heyerdahl
</strong
> (død
1944)
530 <br
>Norsk kunstnerleksikon
532 <li
><strong
>George Herriman
</strong
> (død
1944)
533 <br
>Store norske leksikon/Tegneserier
535 <li
><strong
>Giovanni Gentile
</strong
> (død
1944)
536 <br
>Store norske leksikon/Politiske og økonomiske filosofer
538 <li
><strong
>Glenn Miller
</strong
> (død
1944)
539 <br
>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler,
1920 –
1960
541 <li
><strong
>Guðmundur Friðjónsson
</strong
> (død
1944)
542 <br
>Store norske leksikon/Islands litteratur
544 <li
><strong
>Hagbarth Martin Schytte-Berg
</strong
> (død
1944)
545 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
546 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
547 <br
>Norsk kunstnerleksikon
549 <li
><strong
>Harry Langdon
</strong
> (død
1944)
550 <br
>Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere
552 <li
><strong
>Helga Reusch
</strong
> (død
1944)
553 <br
>Norsk kunstnerleksikon
555 <li
><strong
>Henri Ghéon
</strong
> (død
1944)
556 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
558 <li
><strong
>Henri Nathansen
</strong
> (død
1944)
559 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
561 <li
><strong
>Henry Bucher
</strong
> (død
1944)
562 <br
>Norsk kunstnerleksikon
564 <li
><strong
>Henry Wood
</strong
> (død
1944)
565 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter
567 <li
><strong
>Immanuel Ibsen
</strong
> (død
1944)
568 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
570 <li
><strong
>Ingrid Dahl
</strong
> (død
1944)
571 <br
>Norsk kunstnerleksikon
573 <li
><strong
>Ion Minulescu
</strong
> (død
1944)
574 <br
>Store norske leksikon/Rumensk litteratur
576 <li
><strong
>Isak Kaarby
</strong
> (død
1944)
577 <br
>Norsk kunstnerleksikon
579 <li
><strong
>Isak Kimoe
</strong
> (død
1944)
580 <br
>Norsk kunstnerleksikon
582 <li
><strong
>Israel Joshua Singer
</strong
> (død
1944)
583 <br
>Store norske leksikon/Polens litteratur på
1900-tallet
585 <li
><strong
>Jacques Roumain
</strong
> (død
1944)
586 <br
>Store norske leksikon/Haitis litteratur
588 <li
><strong
>Jarl Hemmer
</strong
> (død
1944)
589 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
591 <li
><strong
>Jean Giraudoux
</strong
> (død
1944)
592 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
594 <li
><strong
>Jimmie Noone
</strong
> (død
1944)
595 <br
>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler,
1920 –
1960
597 <li
><strong
>Johan d.y. Meyer
</strong
> (død
1944)
598 <br
>Norsk kunstnerleksikon
600 <li
><strong
>Johannes Tvedt
</strong
> (død
1944)
601 <br
>Norsk kunstnerleksikon
603 <li
><strong
>John Peale Bishop
</strong
> (død
1944)
604 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
606 <li
><strong
>Juliusz Kaden-Bandrowski
</strong
> (død
1944)
607 <br
>Store norske leksikon/Polens litteratur på
1900-tallet
609 <li
><strong
>Jurgis Baltrušaitis
</strong
> (død
1944)
610 <br
>Store norske leksikon/Litauens litteratur
612 <li
><strong
>Jón Sveinsson
</strong
> (død
1944)
613 <br
>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
615 <li
><strong
>Kaj Munk
</strong
> (død
1944)
616 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
618 <li
><strong
>Katri Vala
</strong
> (død
1944)
619 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
621 <li
><strong
>Ker Xavier Roussel
</strong
> (død
1944)
622 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
624 <li
><strong
>Lars Georg Hansen
</strong
> (død
1944)
625 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
627 <li
><strong
>Lars Hansen
</strong
> (død
1944)
628 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter
630 <li
><strong
>Liviu Rebreanu
</strong
> (død
1944)
631 <br
>Store norske leksikon/Rumensk litteratur
633 <li
><strong
>Lucien Pissarro
</strong
> (død
1944)
634 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
636 <li
><strong
>Max Brand
</strong
> (død
1944)
637 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
639 <li
><strong
>Max Jacob
</strong
> (død
1944)
640 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
642 <li
><strong
>Max Kommerell
</strong
> (død
1944)
643 <br
>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
645 <li
><strong
>Miklós Radnóti
</strong
> (død
1944)
646 <br
>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
648 <li
><strong
>Milena Jesenská
</strong
> (død
1944)
649 <br
>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
651 <li
><strong
>Morten Nielsen
</strong
> (død
1944)
652 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
654 <li
><strong
>Odin Higraff
</strong
> (død
1944)
655 <br
>Norsk kunstnerleksikon
657 <li
><strong
>Ola Andreas Stang Geelmuyden
</strong
> (død
1944)
658 <br
>Norsk kunstnerleksikon
660 <li
><strong
>Oleg Krohn
</strong
> (død
1944)
661 <br
>Norsk kunstnerleksikon
663 <li
><strong
>Per Lindberg
</strong
> (død
1944)
664 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
666 <li
><strong
>Philip Guedalla
</strong
> (død
1944)
667 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
669 <li
><strong
>Piet Mondrian
</strong
> (død
1944)
670 <br
>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
672 <li
><strong
>Ragnhild Blytt Birch
</strong
> (død
1944)
673 <br
>Norsk kunstnerleksikon
675 <li
><strong
>Ragnvald M. Hansen
</strong
> (død
1944)
676 <br
>Norsk kunstnerleksikon
678 <li
><strong
>René Daumal
</strong
> (død
1944)
679 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
681 <li
><strong
>Riccardo Zandonai
</strong
> (død
1944)
682 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
684 <li
><strong
>Romain Rolland
</strong
> (død
1944)
685 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
687 <li
><strong
>Stephen Butler Leacock
</strong
> (død
1944)
688 <br
>Store norske leksikon/Canadas engelskspråklige litteratur
690 <li
><strong
>Thomas Sturge Moore
</strong
> (død
1944)
691 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
693 <li
><strong
>Trygve Thorberg
</strong
> (død
1944)
694 <br
>Norsk kunstnerleksikon
696 <li
><strong
>Valentin Kielland
</strong
> (død
1944)
697 <br
>Norsk biografisk leksikon/Billedhugger Maler
698 <br
>Norsk kunstnerleksikon
699 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
701 <li
><strong
>Vasilij Vasiljevitsj Kandinskij
</strong
> (død
1944)
702 <br
>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
704 <li
><strong
>Vilhelm Norsted
</strong
> (død
1944)
705 <br
>Norsk kunstnerleksikon
707 <li
><strong
>Vytautas Mačernis
</strong
> (død
1944)
708 <br
>Store norske leksikon/Litauens litteratur
710 <li
><strong
>Will Marion Cook
</strong
> (død
1944)
711 <br
>Store norske leksikon/Underholdningsmusikk
715 <p
>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2016 (totalt
120).
</p
>
718 <li
><strong
>Ada Negri
</strong
> (død
1945)
719 <br
>Store norske leksikon/Italias litteratur på
1900-tallet
721 <li
><strong
>Albrecht Haushofer
</strong
> (død
1945)
722 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
724 <li
><strong
>Aleksej Nikolajevitsj Tolstoj
</strong
> (død
1945)
725 <br
>Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur
1900-
1990
727 <li
><strong
>Alfred Douglas
</strong
> (død
1945)
728 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
730 <li
><strong
>Andor Endre Gelléri
</strong
> (død
1945)
731 <br
>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
733 <li
><strong
>Andreas Fredrik Bugge
</strong
> (død
1945)
734 <br
>Norsk kunstnerleksikon
735 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
737 <li
><strong
>Anna Marie Riis
</strong
> (død
1945)
738 <br
>Store norske leksikon/Industridesign
740 <li
><strong
>Anne Frank
</strong
> (død
1945)
741 <br
>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
743 <li
><strong
>Anne-Marie Carl-Nielsen
</strong
> (død
1945)
744 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
746 <li
><strong
>Anton Webern
</strong
> (død
1945)
747 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
749 <li
><strong
>Arthur Symons
</strong
> (død
1945)
750 <br
>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
752 <li
><strong
>August Vermeylen
</strong
> (død
1945)
753 <br
>Store norske leksikon/Belgias nederlandskspråklige litteratur
755 <li
><strong
>Baillie Scott
</strong
> (død
1945)
756 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter
1600 -
1900
758 <li
><strong
>Bertil Lybeck
</strong
> (død
1945)
759 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale tegnekunstnere
761 <li
><strong
>Bjørn Talén
</strong
> (død
1945)
762 <br
>Norsk biografisk leksikon/Sanger
763 <br
>Store norske leksikon/Norske klassiske sangere
765 <li
><strong
>Béla Bartók
</strong
> (død
1945)
766 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
768 <li
><strong
>Börries, Freiherr von Münchhausen
</strong
> (død
1945)
769 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
771 <li
><strong
>Caradoc Evans
</strong
> (død
1945)
772 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands gæliskspråklige litteratur
774 <li
><strong
>Charles Williams
</strong
> (død
1945)
775 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
777 <li
><strong
>Christian Koren Wiberg
</strong
> (død
1945)
778 <br
>Norsk biografisk leksikon/Billedkunstner Forfatter Arkeolog
779 <br
>Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere
781 <li
><strong
>Christian Wiberg
</strong
> (død
1945)
782 <br
>Norsk kunstnerleksikon
784 <li
><strong
>Clara Tschudi
</strong
> (død
1945)
785 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
787 <li
><strong
>David Young Cameron
</strong
> (død
1945)
788 <br
>Store norske leksikon/Grafikk
790 <li
><strong
>Demjan Bednyj
</strong
> (død
1945)
791 <br
>Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur
1900-
1990
793 <li
><strong
>Dezsö Szabó
</strong
> (død
1945)
794 <br
>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
796 <li
><strong
>Ellen Glasgow
</strong
> (død
1945)
797 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
799 <li
><strong
>Else Lasker-Schüler
</strong
> (død
1945)
800 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
802 <li
><strong
>Emil L Mengshoel
</strong
> (død
1945)
803 <br
>Norsk biografisk leksikon/Journalist Forfatter
805 <li
><strong
>Franz Werfel
</strong
> (død
1945)
806 <br
>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på
1900-tallet
808 <li
><strong
>Fredrik Kolstø
</strong
> (død
1945)
809 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
810 <br
>Norsk kunstnerleksikon
811 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
813 <li
><strong
>Fridtjov Wollenhaupt
</strong
> (død
1945)
814 <br
>Norsk kunstnerleksikon
816 <li
><strong
>Frithjof Hjalmar Reppen
</strong
> (død
1945)
817 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
818 <br
>Norsk kunstnerleksikon
820 <li
><strong
>Georg Kaiser
</strong
> (død
1945)
821 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
823 <li
><strong
>Gerda Knudsen
</strong
> (død
1945)
824 <br
>Norsk kunstnerleksikon
825 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
827 <li
><strong
>Gunnar Wareberg
</strong
> (død
1945)
828 <br
>Norsk kunstnerleksikon
830 <li
><strong
>Guðmundur Kamban
</strong
> (død
1945)
831 <br
>Store norske leksikon/Islands litteratur
833 <li
><strong
>Gyrithe Lemche
</strong
> (død
1945)
834 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
836 <li
><strong
>Hans Backer Fürst
</strong
> (død
1945)
837 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt Forfatter
839 <li
><strong
>Hans Siegwardt Backer Fürst
</strong
> (død
1945)
840 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
842 <li
><strong
>Harald Aars
</strong
> (død
1945)
843 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
844 <br
>Norsk kunstnerleksikon
845 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
847 <li
><strong
>Ignacio Zuloaga
</strong
> (død
1945)
848 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
850 <li
><strong
>Irma Ingertha Gram
</strong
> (død
1945)
851 <br
>Store norske leksikon/Sakprosaforfattere
853 <li
><strong
>Janko Jesenský
</strong
> (død
1945)
854 <br
>Store norske leksikon/Slovakias litteratur
856 <li
><strong
>Jaromír Funke
</strong
> (død
1945)
857 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere
859 <li
><strong
>Jerome Kern
</strong
> (død
1945)
860 <br
>Store norske leksikon/Musikaler
862 <li
><strong
>Johan Bull
</strong
> (død
1945)
863 <br
>Norsk kunstnerleksikon
864 <br
>Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere
866 <li
><strong
>Johan Chr. Johannessen
</strong
> (død
1945)
867 <br
>Norsk kunstnerleksikon
869 <li
><strong
>Johan Marinius Lund
</strong
> (død
1945)
870 <br
>Norsk kunstnerleksikon
872 <li
><strong
>Johannes Müller
</strong
> (død
1945)
873 <br
>Norsk kunstnerleksikon
874 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
876 <li
><strong
>John McCormack
</strong
> (død
1945)
877 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
879 <li
><strong
>John Mulgan
</strong
> (død
1945)
880 <br
>Store norske leksikon/New Zealands litteratur
882 <li
><strong
>Josef Gočár
</strong
> (død
1945)
883 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
885 <li
><strong
>Josef Hora
</strong
> (død
1945)
886 <br
>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
888 <li
><strong
>Josef Weinheber
</strong
> (død
1945)
889 <br
>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på
1900-tallet
891 <li
><strong
>Josef Čapek
</strong
> (død
1945)
892 <br
>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
894 <li
><strong
>José Gutiérrez Solana
</strong
> (død
1945)
895 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
897 <li
><strong
>Jørgen Nielsen
</strong
> (død
1945)
898 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
900 <li
><strong
>Kaarlo Sarkia
</strong
> (død
1945)
901 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
903 <li
><strong
>Karl Braset
</strong
> (død
1945)
904 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
906 <li
><strong
>Kiril Khristov
</strong
> (død
1945)
907 <br
>Store norske leksikon/Bulgarias litteratur
909 <li
><strong
>Käthe Kollwitz
</strong
> (død
1945)
910 <br
>Store norske leksikon/Grafikk
912 <li
><strong
>Kārlis Skalbe
</strong
> (død
1945)
913 <br
>Store norske leksikon/Latvias litteratur
915 <li
><strong
>Leif Grung
</strong
> (død
1945)
916 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
918 <li
><strong
>Leif Kuhnle Grung
</strong
> (død
1945)
919 <br
>Norsk kunstnerleksikon
920 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
922 <li
><strong
>Leif Wiersholm
</strong
> (død
1945)
923 <br
>Norsk kunstnerleksikon
925 <li
><strong
>Leopold Jessner
</strong
> (død
1945)
926 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
928 <li
><strong
>Louis Dantin
</strong
> (død
1945)
929 <br
>Store norske leksikon/Canadas franskspråklige litteratur
931 <li
><strong
>Louis Moe
</strong
> (død
1945)
932 <br
>Norsk biografisk leksikon/Tegner Grafiker Maler
933 <br
>Norsk kunstnerleksikon
934 <br
>Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere
936 <li
><strong
>Ludvig Find
</strong
> (død
1945)
937 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
939 <li
><strong
>Mackay Hugh Baillie-Scott
</strong
> (død
1945)
940 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
942 <li
><strong
>Margot Oxford and Asquith
</strong
> (død
1945)
943 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
945 <li
><strong
>Margrethe Kahrs
</strong
> (død
1945)
946 <br
>Norsk kunstnerleksikon
948 <li
><strong
>Mary Ursula Bethell
</strong
> (død
1945)
949 <br
>Store norske leksikon/New Zealands litteratur
951 <li
><strong
>Menga Schjelderup-Ebbe
</strong
> (død
1945)
952 <br
>Norsk kunstnerleksikon
954 <li
><strong
>Mogens Klitgaard
</strong
> (død
1945)
955 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
957 <li
><strong
>Mário Raul de Morais Andrade
</strong
> (død
1945)
958 <br
>Store norske leksikon/Brasils litteratur
960 <li
><strong
>Nainy Wiesener
</strong
> (død
1945)
961 <br
>Norsk kunstnerleksikon
963 <li
><strong
>Nikolaj Tsjerepnin
</strong
> (død
1945)
964 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
966 <li
><strong
>Olav Olson
</strong
> (død
1945)
967 <br
>Norsk kunstnerleksikon
968 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
970 <li
><strong
>Oscar Jacobsson
</strong
> (død
1945)
971 <br
>Store norske leksikon/Tegneserier
973 <li
><strong
>Otto Rung
</strong
> (død
1945)
974 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
976 <li
><strong
>Paul Valéry
</strong
> (død
1945)
977 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
979 <li
><strong
>Per Deberitz
</strong
> (død
1945)
980 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
981 <br
>Norsk kunstnerleksikon
982 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
984 <li
><strong
>Peter Hjalmar Rokseth
</strong
> (død
1945)
985 <br
>Store norske leksikon/Sakprosaforfattere
987 <li
><strong
>Petrea Bødtker
</strong
> (død
1945)
988 <br
>Norsk kunstnerleksikon
990 <li
><strong
>Pierre Drieu la Rochelle
</strong
> (død
1945)
991 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
993 <li
><strong
>Pietro Mascagni
</strong
> (død
1945)
994 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
996 <li
><strong
>Ragnar Östberg
</strong
> (død
1945)
997 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
999 <li
><strong
>René Lalique
</strong
> (død
1945)
1000 <br
>Store norske leksikon/Glass- og keramikk-kunst
1002 <li
><strong
>Richard Beer-Hofmann
</strong
> (død
1945)
1003 <br
>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på
1900-tallet
1005 <li
><strong
>Robert Brasillach
</strong
> (død
1945)
1006 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1008 <li
><strong
>Robert Desnos
</strong
> (død
1945)
1009 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1011 <li
><strong
>Rudolf Borchardt
</strong
> (død
1945)
1012 <br
>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
1014 <li
><strong
>Rudolf Värnlund
</strong
> (død
1945)
1015 <br
>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
1017 <li
><strong
>Salomėja Nėris
</strong
> (død
1945)
1018 <br
>Store norske leksikon/Litauens litteratur
1020 <li
><strong
>Signe Munch Siebke
</strong
> (død
1945)
1021 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1023 <li
><strong
>Stirling Calder
</strong
> (død
1945)
1024 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1026 <li
><strong
>Theodore Dreiser
</strong
> (død
1945)
1027 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
1029 <li
><strong
>Veresajev
</strong
> (død
1945)
1030 <br
>Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur
1900-
1990
1032 <li
><strong
>Väinö Raitio
</strong
> (død
1945)
1033 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
1035 <li
><strong
>Wacław Sieroszewski
</strong
> (død
1945)
1036 <br
>Store norske leksikon/Polens litteratur på
1900-tallet
1038 <li
><strong
>Édouard Bourdet
</strong
> (død
1945)
1039 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1041 <li
><strong
>Øvre Richter Frich
</strong
> (død
1945)
1042 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter
1046 <p
>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2017 (totalt
99).
</p
>
1049 <li
><strong
>Alejandro Christophersen
</strong
> (død
1946)
1050 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1052 <li
><strong
>Aleksandr Aleksandrov
</strong
> (død
1946)
1053 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1055 <li
><strong
>Alexander Christophersen
</strong
> (død
1946)
1056 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1058 <li
><strong
>Alfred Stieglitz
</strong
> (død
1946)
1059 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere
1061 <li
><strong
>Alma Isabella Fahlstrøm
</strong
> (død
1946)
1062 <br
>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Instruktør
1063 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
1065 <li
><strong
>Arthur Garfield Dove
</strong
> (død
1946)
1066 <br
>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
1068 <li
><strong
>Arthur van Schendel
</strong
> (død
1946)
1069 <br
>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
1071 <li
><strong
>Arvid Mörne
</strong
> (død
1946)
1072 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
1074 <li
><strong
>Asta Graah Bolander
</strong
> (død
1946)
1075 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1077 <li
><strong
>August Munthe Berg
</strong
> (død
1946)
1078 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1080 <li
><strong
>Augustinas Voldemaras
</strong
> (død
1946)
1081 <br
>Store norske leksikon/Litauens historie
1083 <li
><strong
>Bernt Tunold
</strong
> (død
1946)
1084 <br
>Norsk biografisk leksikon/Tegner Maler
1085 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1086 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1088 <li
><strong
>Booth Tarkington
</strong
> (død
1946)
1089 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
1091 <li
><strong
>Charles Despiau
</strong
> (død
1946)
1092 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1094 <li
><strong
>Charles Wakefield Cadman
</strong
> (død
1946)
1095 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1097 <li
><strong
>Countee Cullen
</strong
> (død
1946)
1098 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
1100 <li
><strong
>Damon Runyon
</strong
> (død
1946)
1101 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
1103 <li
><strong
>Edle Hartmann
</strong
> (død
1946)
1104 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1800-tallet
1106 <li
><strong
>Eduard Bass
</strong
> (død
1946)
1107 <br
>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
1109 <li
><strong
>Egil Eide
</strong
> (død
1946)
1110 <br
>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller
1112 <li
><strong
>Egil Næss Eide
</strong
> (død
1946)
1113 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
1115 <li
><strong
>Egill Reimers
</strong
> (død
1946)
1116 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
1117 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1118 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1120 <li
><strong
>Einar Oscar Kullander
</strong
> (død
1946)
1121 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1123 <li
><strong
>Elie Nadelman
</strong
> (død
1946)
1124 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1126 <li
><strong
>Ella Døsen
</strong
> (død
1946)
1127 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1129 <li
><strong
>Eric Hallström
</strong
> (død
1946)
1130 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1132 <li
><strong
>Gabriela Preissová
</strong
> (død
1946)
1133 <br
>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
1135 <li
><strong
>Gerhart Hauptmann
</strong
> (død
1946)
1136 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
1138 <li
><strong
>Gertrude Stein
</strong
> (død
1946)
1139 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
1141 <li
><strong
>Granville Bantock
</strong
> (død
1946)
1142 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1144 <li
><strong
>Gudrun Løchen Drewsen
</strong
> (død
1946)
1145 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1147 <li
><strong
>Gustav Ferdinand Boberg
</strong
> (død
1946)
1148 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1150 <li
><strong
>Guðfinna Jónsdóttir frá Hömrum
</strong
> (død
1946)
1151 <br
>Store norske leksikon/Islands litteratur
1152 <br
>Store norske leksikon/Islands litteratur
1154 <li
><strong
>H. G. Wells
</strong
> (død
1946)
1155 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1157 <li
><strong
>Hans Backer Fürst
</strong
> (død
1946)
1158 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1160 <li
><strong
>Hans Holm
</strong
> (død
1946)
1161 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1162 <br
>Store norske leksikon/Grafikk
1164 <li
><strong
>Hans Zetterström
</strong
> (død
1946)
1165 <br
>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
1167 <li
><strong
>Harley Granville-Barker
</strong
> (død
1946)
1168 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
1170 <li
><strong
>Heinrich George
</strong
> (død
1946)
1171 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
1173 <li
><strong
>Heinrich Kaminski
</strong
> (død
1946)
1174 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1176 <li
><strong
>Helene Schjerfbeck
</strong
> (død
1946)
1177 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1179 <li
><strong
>Henri Le Fauconnier
</strong
> (død
1946)
1180 <br
>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
1182 <li
><strong
>Henry Handel Richardson
</strong
> (død
1946)
1183 <br
>Store norske leksikon/Australias litteratur
1185 <li
><strong
>Herman de Man
</strong
> (død
1946)
1186 <br
>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
1188 <li
><strong
>Hulda
</strong
> (død
1946)
1189 <br
>Store norske leksikon/Islands litteratur
1191 <li
><strong
>Hulda Lütken
</strong
> (død
1946)
1192 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1194 <li
><strong
>Ingeborg Jensen
</strong
> (død
1946)
1195 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1196 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1198 <li
><strong
>Isaac Grünewald
</strong
> (død
1946)
1199 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1201 <li
><strong
>Johanne Voss
</strong
> (død
1946)
1202 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
1204 <li
><strong
>John Steuart Curry
</strong
> (død
1946)
1205 <br
>Store norske leksikon/Nyrealisme, nysaklighet og tendenskunst
1207 <li
><strong
>Joseph Stella
</strong
> (død
1946)
1208 <br
>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
1210 <li
><strong
>Ján Maliarik
</strong
> (død
1946)
1211 <br
>Store norske leksikon/Slovakias litteratur
1213 <li
><strong
>Karl Haushofer
</strong
> (død
1946)
1214 <br
>Store norske leksikon/Politiske og økonomiske filosofer
1216 <li
><strong
>Kris Torne
</strong
> (død
1946)
1217 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1219 <li
><strong
>Kristian Prestgard
</strong
> (død
1946)
1220 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Journalist
1222 <li
><strong
>Leo Slezak
</strong
> (død
1946)
1223 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
1225 <li
><strong
>László Moholy-Nagy
</strong
> (død
1946)
1226 <br
>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
1228 <li
><strong
>Manuel de Falla
</strong
> (død
1946)
1229 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1231 <li
><strong
>Maria Falconetti
</strong
> (død
1946)
1232 <br
>Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere
1234 <li
><strong
>Martin Oscar Enger
</strong
> (død
1946)
1235 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1237 <li
><strong
>May Sinclair
</strong
> (død
1946)
1238 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1240 <li
><strong
>Moisei Jakovlevitsj Ginsburg
</strong
> (død
1946)
1241 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1243 <li
><strong
>Morris Hirshfield
</strong
> (død
1946)
1244 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1246 <li
><strong
>Nils Tandberg
</strong
> (død
1946)
1247 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1249 <li
><strong
>Ola Setrom
</strong
> (død
1946)
1250 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1252 <li
><strong
>Olaf Berg
</strong
> (død
1946)
1253 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1255 <li
><strong
>Ole Michael Andersen Brønnø
</strong
> (død
1946)
1256 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1258 <li
><strong
>Paul Lincke
</strong
> (død
1946)
1259 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1261 <li
><strong
>Paul Nash
</strong
> (død
1946)
1262 <br
>Store norske leksikon/Surrealisme i bildende kunst
1264 <li
><strong
>Paul von Klenau
</strong
> (død
1946)
1265 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1267 <li
><strong
>Ragnar Rudolf Eklund
</strong
> (død
1946)
1268 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
1270 <li
><strong
>Raimu
</strong
> (død
1946)
1271 <br
>Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere
1273 <li
><strong
>Ronald Fangen
</strong
> (død
1946)
1274 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Kritiker Journalist
1275 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1277 <li
><strong
>Sidney Jones
</strong
> (død
1946)
1278 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter
1280 <li
><strong
>Steinar Jøraandstad
</strong
> (død
1946)
1281 <br
>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Sanger
1282 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
1284 <li
><strong
>Søren Onsager
</strong
> (død
1946)
1285 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
1286 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1287 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1289 <li
><strong
>Theodor Dahl
</strong
> (død
1946)
1290 <br
>Norsk biografisk leksikon/Journalist Forfatter
1291 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1293 <li
><strong
>Thomas Dixon
</strong
> (død
1946)
1294 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
1296 <li
><strong
>Torleiv Jørgensen Stadskleiv
</strong
> (død
1946)
1297 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1298 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1299 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
1301 <li
><strong
>Valdemar Rørdam
</strong
> (død
1946)
1302 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1304 <li
><strong
>Vincent Youmans
</strong
> (død
1946)
1305 <br
>Store norske leksikon/Musikaler
1307 <li
><strong
>W. C. Fields
</strong
> (død
1946)
1308 <br
>Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere
1310 <li
><strong
>Wen Yiduo
</strong
> (død
1946)
1311 <br
>Store norske leksikon/Kinas litteratur
1313 <li
><strong
>William S. Hart
</strong
> (død
1946)
1314 <br
>Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere
1318 <p
>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2018 (totalt
87).
</p
>
1321 <li
><strong
>Albert Marquet
</strong
> (død
1947)
1322 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1324 <li
><strong
>Albert Næss
</strong
> (død
1947)
1325 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1327 <li
><strong
>Alfredo Casella
</strong
> (død
1947)
1328 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
1330 <li
><strong
>Andreas Singdahlsen
</strong
> (død
1947)
1331 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1332 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1334 <li
><strong
>Antonio Augusto Giacometti
</strong
> (død
1947)
1335 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1337 <li
><strong
>Arturo Martini
</strong
> (død
1947)
1338 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1340 <li
><strong
>August Blom
</strong
> (død
1947)
1341 <br
>Store norske leksikon/Europeiske filmskapere
1343 <li
><strong
>August Hahr
</strong
> (død
1947)
1344 <br
>Store norske leksikon/Arkitekturens faghistorie
1346 <li
><strong
>Augusto Giacometti
</strong
> (død
1947)
1347 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1349 <li
><strong
>Balys Sruoga
</strong
> (død
1947)
1350 <br
>Store norske leksikon/Litauens litteratur
1352 <li
><strong
>Bertel Gripenberg
</strong
> (død
1947)
1353 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
1355 <li
><strong
>Charles Bernard Nordhoff
</strong
> (død
1947)
1356 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
1358 <li
><strong
>Charles Ferdinand Ramuz
</strong
> (død
1947)
1359 <br
>Store norske leksikon/Sveits franskspråklige litteratur
1361 <li
><strong
>Curt Clemens
</strong
> (død
1947)
1362 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1364 <li
><strong
>Duncan Campbell Scott
</strong
> (død
1947)
1365 <br
>Store norske leksikon/Canadas engelskspråklige litteratur
1367 <li
><strong
>Einar Sandberg
</strong
> (død
1947)
1368 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
1369 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1371 <li
><strong
>Ellen Gulbranson
</strong
> (død
1947)
1372 <br
>Norsk biografisk leksikon/Sanger Mezzosopran
1373 <br
>Store norske leksikon/Norske klassiske sangere
1375 <li
><strong
>Emmuska Orczy
</strong
> (død
1947)
1376 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
1378 <li
><strong
>Erik Brandt
</strong
> (død
1947)
1379 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1380 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1382 <li
><strong
>Ernst Lubitsch
</strong
> (død
1947)
1383 <br
>Store norske leksikon/Nord-amerikanske filmskapere
1385 <li
><strong
>Eugen Napoleon Nicolaus
</strong
> (død
1947)
1386 <br
>Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme
1388 <li
><strong
>Felix Salten
</strong
> (død
1947)
1389 <br
>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på
1900-tallet
1391 <li
><strong
>Felix Timmermans
</strong
> (død
1947)
1392 <br
>Store norske leksikon/Belgias nederlandskspråklige litteratur
1394 <li
><strong
>Fin Haakon Frølich
</strong
> (død
1947)
1395 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1397 <li
><strong
>Finn Prosper Nørbech Berner
</strong
> (død
1947)
1398 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
1399 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1400 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1402 <li
><strong
>Finn Vard
</strong
> (død
1947)
1403 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1405 <li
><strong
>Frances Mary Hodgkins
</strong
> (død
1947)
1406 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
1408 <li
><strong
>Frank Heller
</strong
> (død
1947)
1409 <br
>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
1411 <li
><strong
>Fritz Schumacher
</strong
> (død
1947)
1412 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1414 <li
><strong
>Georg Kolbe
</strong
> (død
1947)
1415 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
1417 <li
><strong
>Georg Lennart Schnéevoigt
</strong
> (død
1947)
1418 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter
1420 <li
><strong
>Grace Moore
</strong
> (død
1947)
1421 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
1423 <li
><strong
>Géorges de Bouhélier
</strong
> (død
1947)
1424 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1426 <li
><strong
>Han van Meegeren
</strong
> (død
1947)
1427 <br
>Store norske leksikon/Øvrig internasjonal modernisme
1900-
1990
1429 <li
><strong
>Hans Fallada
</strong
> (død
1947)
1430 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
1432 <li
><strong
>Hans Fredrik Crawfurd-Jensen
</strong
> (død
1947)
1433 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1435 <li
><strong
>Heinrich Joachim Sebastian Karsten
</strong
> (død
1947)
1436 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1437 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1439 <li
><strong
>Henrik Schück
</strong
> (død
1947)
1440 <br
>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
1442 <li
><strong
>Hugh Lofting
</strong
> (død
1947)
1443 <br
>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
1445 <li
><strong
>Jean Lescoffier
</strong
> (død
1947)
1446 <br
>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
1448 <li
><strong
>Jean-Richard Bloch
</strong
> (død
1947)
1449 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1451 <li
><strong
>Jimmie Lunceford
</strong
> (død
1947)
1452 <br
>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler,
1920 –
1960
1454 <li
><strong
>Johan Storm Munch
</strong
> (død
1947)
1455 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1457 <li
><strong
>Karl Ekman
</strong
> (død
1947)
1458 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske instrumentalister
1460 <li
><strong
>Kristian Elster
</strong
> (død
1947)
1461 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1463 <li
><strong
>Kristian d.y. Elster
</strong
> (død
1947)
1464 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Kritiker
1466 <li
><strong
>Leevi Madetoja
</strong
> (død
1947)
1467 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1469 <li
><strong
>Lincoln Colcord
</strong
> (død
1947)
1470 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
1472 <li
><strong
>Lorentz N Kvam
</strong
> (død
1947)
1473 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Jurist
1475 <li
><strong
>Luigi Russolo
</strong
> (død
1947)
1476 <br
>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
1478 <li
><strong
>Lully Krohn
</strong
> (død
1947)
1479 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
1481 <li
><strong
>Léon-Paul Fargue
</strong
> (død
1947)
1482 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1484 <li
><strong
>Manuel Machado
</strong
> (død
1947)
1485 <br
>Store norske leksikon/Spanias litteratur
1487 <li
><strong
>Moritz Kaland
</strong
> (død
1947)
1488 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1489 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1491 <li
><strong
>Olaf Due
</strong
> (død
1947)
1492 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1494 <li
><strong
>Olaf Jahnsen
</strong
> (død
1947)
1495 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
1497 <li
><strong
>Ole Engh
</strong
> (død
1947)
1498 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1500 <li
><strong
>Ole Kandelin
</strong
> (død
1947)
1501 <br
>Store norske leksikon/Surrealisme i bildende kunst
1503 <li
><strong
>Per Kvist
</strong
> (død
1947)
1504 <br
>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Forfatter
1505 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
1507 <li
><strong
>Per Steenberg
</strong
> (død
1947)
1508 <br
>Norsk biografisk leksikon/Kordirigent Organist Komponist
1509 <br
>Store norske leksikon/Kirkemusikk
1511 <li
><strong
>Petras Cvirka
</strong
> (død
1947)
1512 <br
>Store norske leksikon/Litauens litteratur
1514 <li
><strong
>Pierre Bonnard
</strong
> (død
1947)
1515 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1517 <li
><strong
>Ragnvald Hjerlow
</strong
> (død
1947)
1518 <br
>Norsk kunstnerleksikon
1519 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
1521 <li
><strong
>Ricarda Huch
</strong
> (død
1947)
1522 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
1524 <li
><strong
>Rudolph Simonsen
</strong
> (død
1947)
1525 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1527 <li
><strong
>Sigurd Christiansen
</strong
> (død
1947)
1528 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter
1529 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
1531 <li
><strong
>Svend Borberg
</strong
> (død
1947)
1532 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
1534 <li
><strong
>Tristan Bernard
</strong
> (død
1947)
1535 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
1537 <li
><strong
>Ture Rangström
</strong
> (død
1947)
1538 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
1540 <li
><strong
>Victor Horta
</strong
> (død
1947)
1541 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter
1600 -
1900
1543 <li
><strong
>Vidar Wexelsen
</strong
> (død
1947)
1544 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
1546 <li
><strong
>Väinö Blomstedt
</strong
> (død
1947)
1547 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
1549 <li
><strong
>Willa Sibert Cather
</strong
> (død
1947)
1550 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
1552 <li
><strong
>Willem Pijper
</strong
> (død
1947)
1553 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
1555 <li
><strong
>Wolfgang Borchert
</strong
> (død
1947)
1556 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
1560 <p
>Til slutt faller et verk i det fri og blir allemannseie
&mdash;
1561 heldigvis. Opphavsrettens statstøttede monopoler varer ikke evig
1562 &mdash; ennå. Men det er sterke krefter i sving for å utvide
1563 verneperioden inn i evigheten, et steg av gangen. Det trengs sterke
1564 motkrefter for å verne allemannseiet mot slike angrep.
<p
>
1566 <p
>Oppdatering
2016-
02-
07: Ble tipset av Kjetil Kjernsmo om at en kan
1567 bruke
<a href=
"http://dbpedia.org/sparql
">dbpedia.org sitt Virtuoso
1568 SPARQL-grensesnitt
</a
> til å hente ut fra Wikipedia alle kunstnere som
1569 døde før
1. januar
1945 og som er klassifisert i en underkategori av
1570 Norwegian Artists ved å bruke
1571 <a href=
"http://dbpedia.org/sparql?default-graph-uri=http%
3A%
2F%
2Fdbpedia.org
&query=PREFIX+dbo%
3A++%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fdbpedia.org%
2Fontology%
2F%
3E%
0D%
0APREFIX+foaf%
3A+%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fxmlns.com%
2Ffoaf%
2F0.1%
2F%
3E%
0D%
0APREFIX+skos%
3A+%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fwww.w3.org%
2F2004%
2F02%
2Fskos%
2Fcore%
23%
3E%
0D%
0APREFIX+dct%
3A++%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fpurl.org%
2Fdc%
2Fterms%
2F%
3E%
0D%
0APREFIX+dbpprop%
3A+%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fdbpedia.org%
2Fproperty%
2F%
3E%
0D%
0A%
0D%
0ASELECT+%
3Fname+%
3Fpage+%
3FYEAR+WHERE+%
7B%
0D%
0A++%
3Fperson+a+foaf%
3APerson+%
3B%
0D%
0A++++++++++foaf%
3AisPrimaryTopicOf+%
3Fpage+%
3B%
0D%
0A++++++++++dbpprop%
3Aname+%
3Fname+%
3B%
0D%
0A++++++++++dbo%
3AdeathYear+%
3FYEAR+%
3B%
0D%
0A++++++++++dct%
3Asubject%
2Fskos%
3Abroader%
3F++%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fdbpedia.org%
2Fresource%
2FCategory%
3ANorwegian_artists%
3E%
0D%
0A++FILTER+%
28%
3FYEAR+%
3C+xsd%
3Adate%
28%
221945-
01-
01%
22%
29%
29%
0D%
0A%
7D%
0D%
0A
&format=text%
2Fhtml
&timeout=
30000&debug=on
">følgende
1572 søkeuttrykk
</a
>:
</p
>
1575 PREFIX dbo:
<http://dbpedia.org/ontology/
>
1576 PREFIX foaf:
<http://xmlns.com/foaf/
0.1/
>
1577 PREFIX skos:
<http://www.w3.org/
2004/
02/skos/core#
>
1578 PREFIX dct:
<http://purl.org/dc/terms/
>
1579 PREFIX dbpprop:
<http://dbpedia.org/property/
>
1581 SELECT ?name ?page ?YEAR WHERE {
1582 ?person a foaf:Person ;
1583 foaf:isPrimaryTopicOf ?page ;
1584 dbpprop:name ?name ;
1585 dbo:deathYear ?YEAR ;
1586 dct:subject/skos:broader?
<http://dbpedia.org/resource/Category:Norwegian_artists
>
1587 FILTER (?YEAR
< xsd:date(
"1945-
01-
01"))
1591 <p
>Det kan jo være en ide for å skripte uthenting i fremtiden, hvis en
1592 vil vedlikeholde listen over kunstnere i Wikipedia.
</p
>
1594 <p
>Oppdatering
2015-
02-
08: Ble tipset om at Wikipedia vedlikeholder en
1595 liste over kunstnere som har laget verk som faller i det fri i mange
1596 land, en for hvert år. Sjekk de som er i listene for
1597 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/
2014_in_public_domain
">2014</a
>
1598 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/
2015_in_public_domain
">2015</a
>
1600 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/
2016_in_public_domain
">2016</a
>.
1601 Det er et visst overlapp, men det mangler noen i listen fra SNL i
1602 lista til Wikipedia. Men jeg synes det er veldig nyttig å se at det
1603 er flere som er interessert i å bidra med å spore opp allemanseide
1604 verk. Litt underlig at listen ikke vedlikeholdes automatisk, når en
1605 ser hva dbpedia kan gjøre med innholdet i Wikipedia.
</p
>
1610 <title>Hva «mangler» i OEP - litt statistikk utledet fra saksnummer og dokumentnummer
</title>
1611 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva__mangler__i_OEP___litt_statistikk_utledet_fra_saksnummer_og_dokumentnummer.html
</link>
1612 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva__mangler__i_OEP___litt_statistikk_utledet_fra_saksnummer_og_dokumentnummer.html
</guid>
1613 <pubDate>Thu,
29 Jan
2015 20:
30:
00 +
0100</pubDate>
1614 <description><p
>En ting jeg har lurt på når det gjelder offentlige postjournaler,
1615 er hvor stor andel av det som ligger i de interne databasene kommer
1616 ikke med i postjournalen. Dette er det mulig å finne ut basert på det
1617 som ligger i postjournalen. For å forstå hva jeg mener, trengs det
1618 litt bakgrunnsinformasjon. I henhold til
1619 <a href=
"http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentleg-forvalting/Noark
">NOARK-standarden
</a
>
1620 for norske offentlige arkiv skal enhver sak ha et årstall og et
1621 løpenummer, og ethvert dokument i saken skal gis et
1622 dokument-løpenummer. Det vil si at en ender opp med dokument-ID som
1623 ser ut som ÅÅÅÅ/SAKNR-DOKNR, f.eks.
2014/
2-
1 eller
2014/
12312-
14.
1624 Mange oppgir kun tosifret årstall, men prinsippet er det samme. Så
1625 vidt jeg vet skal saksnummer og dokumentnummer tildeles løpende og i
1626 stigende rekkefølge. Gitt en instans med følgende dokument-ID i
1627 postjournalen, så kan en regne ut hvor mye som ikke finnes i
1631 <li
>2014/
2-
1</li
>
1632 <li
>2014/
5-
1</li
>
1633 <li
>2014/
5-
3</li
>
1636 <p
>Her ser en at saksnummer
2 og
5 finnes i postjournalen, mens
1637 nummerene
1,
3 og
4 mangler. En ser også at i sak
2014/
5 mangler
1638 dokument
2. Ved hjelp av denne informasjonen har jeg regnet ut hvor
1639 stor andel av saksnummer og dokumentløpenummer som ikke har dukket opp
1640 i
<a href=
"https://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk Postjournal
</a
>
1641 (OEP). For saksnummer har jeg tatt utgangspunkt i at en ikke trenger
1642 å starte på
1, og dermed regnet med området fra laveste til høyeste
1643 saksnummer og talt antall unike saksnummer som forekommer i OEP. I
1644 dette tilfellet betyr de at
2 av
4 saksnummer er ubrukte (
50%). For
1645 dokumentløpenummer har jeg tilsvarende tatt utgangspunkt i laveste og
1646 høyeste kjente dokumentløpenummer, for å handtere databaser der jeg
1647 mangler komplett postjournal. For sak
2014/
5 her betyr det at
1 av
3
1648 dokumenter mangler (
33%).
</p
>
1650 <p
>Det er flere årsaker til at det kan bli hull i nummerseriene.
1651 Feilføring der et dokument tildeles et nytt saksnummer ved en feil, og
1652 deretter flyttes inn i riktig sak vil gi et ubrukt saksnummer, da
1653 saksnummer skal tildeles i stigende rekkefølge og en ikke får opprette
1654 nye saker innimellom gamle saker. Tilsvarende kan skje med
1655 dokument-løpenummer. Det er jo heller ikke sikkert at et saksnummer i
1656 OEP er det samme som løpenummeret som brukes som saksnummeret i
1657 instansens interne datasystem. Kanskje snakker vi om ulike ontologier
1658 der en delmengde av interne saksnummer tilsvarer saksnummer i OEP.
1659 Hvis like nummer også tildeles andre ting enn saker som skal til OEP
1660 vil en tilsvarende få «hull» i saksnumrene i postjournalen.
</p
>
1662 <p
>Jeg er litt usikker på hva denne statistikken egentlig viser, og
1663 heller ikke sikker på om det er reelt sett mangler i OEP (som kanskje
1664 kunne anses å være kritikkverdig), bare er resultatet av hendelige
1665 uhell i nummertildelingen eller resultat av ulik ontologi i OEP og
1666 instansens datasystem. Men jeg syntes tallene og variasjonen var så
1667 interessant at jeg hadde lyst til å dele dem med mine lesere. Jeg har
1668 sortert listen på prosent upubliserte saksnummer for
2014.
</p
>
1670 <table border=
"1">
1671 <tr
><th colspan=
"6">Saksnummer
</th
><th colspan=
"3">Dokumentnummer
</th
><th rowspan=
"3">Instans
</th
></tr
>
1672 <tr
><th colspan=
"3">2014</th
><th colspan=
"3">2013</th
><th colspan=
"3">2014</th
></tr
>
1673 <tr
><th
>%
</th
><th
>Upubl. saksnr.
</th
><th
>Totalt
</th
>
1674 <th
>%
</th
><th
>Upubl. saksnr
</th
><th
>Totalt
</th
>
1675 <th
>%
</th
><th
>Upubl. dok.nr.
</th
><th
>Totalt
</th
>
1678 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 8</td
><td
> 1282</td
><td
> 0.2</td
><td
> 2</td
><td
> 861</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 6105</td
><td
>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td
></tr
>
1679 <tr
><td
> 0.9</td
><td
> 91</td
><td
> 9863</td
><td
> 2.7</td
><td
> 313</td
><td
> 11703</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 24029</td
><td
>Direktoratet for byggkvalitet
</td
></tr
>
1680 <tr
><td
> 1.0</td
><td
> 161</td
><td
> 15663</td
><td
> 3.3</td
><td
> 558</td
><td
> 17045</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 41954</td
><td
>Justervesenet
</td
></tr
>
1681 <tr
><td
> 1.1</td
><td
> 325</td
><td
> 28515</td
><td
> 1.2</td
><td
> 357</td
><td
> 29621</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 66871</td
><td
>Arkivverket
</td
></tr
>
1682 <tr
><td
> 1.8</td
><td
> 28</td
><td
> 1568</td
><td
> 1.0</td
><td
> 17</td
><td
> 1722</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9259</td
><td
>Statistisk sentralbyrå
</td
></tr
>
1683 <tr
><td
> 1.8</td
><td
> 92</td
><td
> 5066</td
><td
>75.4</td
><td
>3144</td
><td
> 4169</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 17056</td
><td
>Arbeids- og sosialdepartementet
</td
></tr
>
1684 <tr
><td
> 2.2</td
><td
> 32</td
><td
> 1470</td
><td
> 2.4</td
><td
> 36</td
><td
> 1471</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9757</td
><td
>Norsk Filminstitutt
</td
></tr
>
1685 <tr
><td
> 2.3</td
><td
> 34</td
><td
> 1478</td
><td
> 2.9</td
><td
> 41</td
><td
> 1425</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 4522</td
><td
>Datatilsynet
</td
></tr
>
1686 <tr
><td
> 2.7</td
><td
> 49</td
><td
> 1795</td
><td
> 2.8</td
><td
> 34</td
><td
> 1199</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 5824</td
><td
>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td
></tr
>
1687 <tr
><td
> 3.1</td
><td
> 134</td
><td
> 4326</td
><td
> 2.8</td
><td
> 144</td
><td
> 5119</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 12223</td
><td
>Brønnøysundregistrene
</td
></tr
>
1688 <tr
><td
> 3.1</td
><td
> 201</td
><td
> 6571</td
><td
> 6.1</td
><td
> 603</td
><td
> 9870</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 22390</td
><td
>Statens kartverk
</td
></tr
>
1689 <tr
><td
> 3.2</td
><td
> 228</td
><td
> 7092</td
><td
> 2.0</td
><td
> 143</td
><td
> 7032</td
><td
> 0.1</td
><td
> 14</td
><td
> 24491</td
><td
>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td
></tr
>
1690 <tr
><td
> 3.6</td
><td
> 32</td
><td
> 891</td
><td
> 4.9</td
><td
> 37</td
><td
> 753</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 3055</td
><td
>Statens innkrevingssentral
</td
></tr
>
1691 <tr
><td
> 3.8</td
><td
>1016</td
><td
> 26466</td
><td
> 2.5</td
><td
> 716</td
><td
> 28727</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 86951</td
><td
>Husbanken
</td
></tr
>
1692 <tr
><td
> 3.9</td
><td
> 52</td
><td
> 1326</td
><td
>14.4</td
><td
> 180</td
><td
> 1247</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 4922</td
><td
>Sysselmannen på Svalbard
</td
></tr
>
1693 <tr
><td
> 4.0</td
><td
> 248</td
><td
> 6250</td
><td
> 4.6</td
><td
> 332</td
><td
> 7159</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 22063</td
><td
>Post- og teletilsynet
</td
></tr
>
1694 <tr
><td
> 4.1</td
><td
> 102</td
><td
> 2488</td
><td
> 2.7</td
><td
> 62</td
><td
> 2291</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9707</td
><td
>Forbrukerombudet
</td
></tr
>
1695 <tr
><td
> 4.8</td
><td
> 51</td
><td
> 1060</td
><td
>12.6</td
><td
> 132</td
><td
> 1046</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 3616</td
><td
>Statens strålevern
</td
></tr
>
1696 <tr
><td
> 5.2</td
><td
> 924</td
><td
> 17781</td
><td
> 6.3</td
><td
>1184</td
><td
> 18665</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 59772</td
><td
>Fiskeridirektoratet
</td
></tr
>
1697 <tr
><td
> 5.5</td
><td
> 254</td
><td
> 4638</td
><td
> 6.1</td
><td
> 315</td
><td
> 5168</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 15470</td
><td
>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td
></tr
>
1698 <tr
><td
> 6.0</td
><td
> 80</td
><td
> 1336</td
><td
> 3.7</td
><td
> 48</td
><td
> 1314</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2691</td
><td
>Medietilsynet
</td
></tr
>
1699 <tr
><td
> 6.1</td
><td
> 91</td
><td
> 1486</td
><td
> 5.0</td
><td
> 83</td
><td
> 1651</td
><td
> 0.2</td
><td
> 17</td
><td
> 7473</td
><td
>Petroleumstilsynet
</td
></tr
>
1700 <tr
><td
> 6.2</td
><td
> 248</td
><td
> 3997</td
><td
>73.7</td
><td
>3459</td
><td
> 4693</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 10963</td
><td
>Klima- og miljødepartementet
</td
></tr
>
1701 <tr
><td
> 7.0</td
><td
> 190</td
><td
> 2700</td
><td
>10.2</td
><td
> 207</td
><td
> 2033</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 14299</td
><td
>Samferdselsdepartementet
</td
></tr
>
1702 <tr
><td
> 7.1</td
><td
> 35</td
><td
> 492</td
><td
> 4.5</td
><td
> 41</td
><td
> 909</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2960</td
><td
>Konkurransetilsynet
</td
></tr
>
1703 <tr
><td
> 7.1</td
><td
> 482</td
><td
> 6800</td
><td
> 6.4</td
><td
> 532</td
><td
> 8259</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 28684</td
><td
>Justis- og beredskapsdepartementet
</td
></tr
>
1704 <tr
><td
> 7.2</td
><td
> 87</td
><td
> 1204</td
><td
> 4.2</td
><td
> 50</td
><td
> 1199</td
><td
> 0.0</td
><td
> 3</td
><td
> 7428</td
><td
>Oljedirektoratet
</td
></tr
>
1705 <tr
><td
> 7.2</td
><td
> 106</td
><td
> 1478</td
><td
> 6.3</td
><td
> 129</td
><td
> 2045</td
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 4987</td
><td
>Statens jernbanetilsyn
</td
></tr
>
1706 <tr
><td
> 7.2</td
><td
> 131</td
><td
> 1813</td
><td
> 8.5</td
><td
> 124</td
><td
> 1452</td
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 8758</td
><td
>Statsministerens kontor
</td
></tr
>
1707 <tr
><td
> 7.3</td
><td
> 816</td
><td
> 11218</td
><td
> 6.1</td
><td
> 655</td
><td
> 10665</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 47160</td
><td
>Norges forskningsråd
</td
></tr
>
1708 <tr
><td
> 7.8</td
><td
>1150</td
><td
> 14712</td
><td
> 6.7</td
><td
> 746</td
><td
> 11202</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 33794</td
><td
>Miljødirektoratet
</td
></tr
>
1709 <tr
><td
> 7.9</td
><td
> 411</td
><td
> 5216</td
><td
> 8.3</td
><td
> 446</td
><td
> 5365</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 16441</td
><td
>Helse- og omsorgsdepartementet
</td
></tr
>
1710 <tr
><td
> 8.3</td
><td
> 376</td
><td
> 4514</td
><td
> 8.2</td
><td
> 457</td
><td
> 5548</td
><td
> 0.0</td
><td
> 3</td
><td
> 20840</td
><td
>Luftfartstilsynet
</td
></tr
>
1711 <tr
><td
> 8.5</td
><td
> 185</td
><td
> 2181</td
><td
> 9.8</td
><td
> 175</td
><td
> 1780</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 7669</td
><td
>Landbruks- og matdepartementet
</td
></tr
>
1712 <tr
><td
> 8.6</td
><td
> 10</td
><td
> 116</td
><td
> 0.8</td
><td
> 1</td
><td
> 127</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 318</td
><td
>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td
></tr
>
1713 <tr
><td
> 9.0</td
><td
> 597</td
><td
> 6648</td
><td
> 9.7</td
><td
> 705</td
><td
> 7236</td
><td
> 0.0</td
><td
> 3</td
><td
> 35663</td
><td
>Utdanningsdirektoratet
</td
></tr
>
1714 <tr
><td
> 9.0</td
><td
>1139</td
><td
> 12632</td
><td
> 8.2</td
><td
>1100</td
><td
> 13344</td
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 36987</td
><td
>Finanstilsynet
</td
></tr
>
1715 <tr
><td
> 9.1</td
><td
> 540</td
><td
> 5949</td
><td
>13.4</td
><td
> 769</td
><td
> 5743</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 13908</td
><td
>Finansdepartementet
</td
></tr
>
1716 <tr
><td
> 9.2</td
><td
> 256</td
><td
> 2787</td
><td
> 6.5</td
><td
> 203</td
><td
> 3147</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9487</td
><td
>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td
></tr
>
1717 <tr
><td
> 9.3</td
><td
>1596</td
><td
> 17209</td
><td
> 2.5</td
><td
> 463</td
><td
> 18438</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 53119</td
><td
>Statens legemiddelverk
</td
></tr
>
1718 <tr
><td
> 9.7</td
><td
> 299</td
><td
> 3085</td
><td
>10.7</td
><td
> 329</td
><td
> 3072</td
><td
> 0.1</td
><td
> 6</td
><td
> 7579</td
><td
>Forsvarsdepartementet
</td
></tr
>
1719 <tr
><td
>10.1</td
><td
> 167</td
><td
> 1650</td
><td
> 4.5</td
><td
> 65</td
><td
> 1445</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 11157</td
><td
>Statens helsetilsyn
</td
></tr
>
1720 <tr
><td
>10.9</td
><td
> 59</td
><td
> 542</td
><td
> 7.7</td
><td
> 44</td
><td
> 569</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1283</td
><td
>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td
></tr
>
1721 <tr
><td
>11.3</td
><td
> 46</td
><td
> 407</td
><td
>96.1</td
><td
>2591</td
><td
> 2695</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1489</td
><td
>Landbruksdirektoratet Alta
</td
></tr
>
1722 <tr
><td
>11.4</td
><td
> 675</td
><td
> 5933</td
><td
>13.6</td
><td
> 613</td
><td
> 4492</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 24598</td
><td
>Kystverket
</td
></tr
>
1723 <tr
><td
>11.6</td
><td
> 739</td
><td
> 6383</td
><td
>12.2</td
><td
> 748</td
><td
> 6121</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 18605</td
><td
>Kunnskapsdepartementet
</td
></tr
>
1724 <tr
><td
>11.9</td
><td
> 641</td
><td
> 5398</td
><td
> 9.3</td
><td
> 432</td
><td
> 4655</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14438</td
><td
>Kulturdepartementet
</td
></tr
>
1725 <tr
><td
>11.9</td
><td
> 934</td
><td
> 7835</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 33448</td
><td
>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td
></tr
>
1726 <tr
><td
>12.1</td
><td
> 588</td
><td
> 4860</td
><td
>12.2</td
><td
> 522</td
><td
> 4294</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14173</td
><td
>Politidirektoratet
</td
></tr
>
1727 <tr
><td
>12.1</td
><td
>1444</td
><td
> 11893</td
><td
>46.0</td
><td
>5212</td
><td
> 11331</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 51438</td
><td
>Helsedirektoratet
</td
></tr
>
1728 <tr
><td
>12.6</td
><td
> 220</td
><td
> 1745</td
><td
>17.5</td
><td
> 112</td
><td
> 640</td
><td
> 0.1</td
><td
> 3</td
><td
> 4184</td
><td
>Språkrådet
</td
></tr
>
1729 <tr
><td
>12.7</td
><td
> 211</td
><td
> 1664</td
><td
> 9.7</td
><td
> 226</td
><td
> 2318</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9151</td
><td
>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td
></tr
>
1730 <tr
><td
>13.9</td
><td
> 321</td
><td
> 2309</td
><td
>15.1</td
><td
> 329</td
><td
> 2185</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 6307</td
><td
>Olje- og energidepartementet
</td
></tr
>
1731 <tr
><td
>14.3</td
><td
> 429</td
><td
> 2996</td
><td
>12.5</td
><td
> 303</td
><td
> 2432</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 7560</td
><td
>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td
></tr
>
1732 <tr
><td
>14.4</td
><td
>1408</td
><td
> 9785</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 38923</td
><td
>Nærings- og fiskeridepartementet
</td
></tr
>
1733 <tr
><td
>14.7</td
><td
> 143</td
><td
> 973</td
><td
> 7.7</td
><td
> 83</td
><td
> 1084</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 4130</td
><td
>Utlendingsnemnda
</td
></tr
>
1734 <tr
><td
>15.8</td
><td
> 173</td
><td
> 1097</td
><td
>38.8</td
><td
> 621</td
><td
> 1602</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 7557</td
><td
>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td
></tr
>
1735 <tr
><td
>16.7</td
><td
>1345</td
><td
> 8069</td
><td
> 8.6</td
><td
> 703</td
><td
> 8219</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 20834</td
><td
>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td
></tr
>
1736 <tr
><td
>17.5</td
><td
> 61</td
><td
> 348</td
><td
>17.2</td
><td
> 67</td
><td
> 389</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 7732</td
><td
>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td
></tr
>
1737 <tr
><td
>18.9</td
><td
>3737</td
><td
> 19734</td
><td
> 4.4</td
><td
> 606</td
><td
> 13752</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 49938</td
><td
>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td
></tr
>
1738 <tr
><td
>19.1</td
><td
>1392</td
><td
> 7269</td
><td
>19.1</td
><td
>1263</td
><td
> 6601</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 19869</td
><td
>Fylkesmannen i Troms
</td
></tr
>
1739 <tr
><td
>20.4</td
><td
> 768</td
><td
> 3758</td
><td
>15.7</td
><td
> 471</td
><td
> 3008</td
><td
> 0.1</td
><td
> 9</td
><td
> 11280</td
><td
>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td
></tr
>
1740 <tr
><td
>21.0</td
><td
> 995</td
><td
> 4737</td
><td
>17.8</td
><td
> 978</td
><td
> 5508</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 11260</td
><td
>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td
></tr
>
1741 <tr
><td
>21.6</td
><td
> 16</td
><td
> 74</td
><td
>97.3</td
><td
>2626</td
><td
> 2698</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 155</td
><td
>Statens reindriftsforvaltning
</td
></tr
>
1742 <tr
><td
>22.1</td
><td
> 96</td
><td
> 435</td
><td
>17.6</td
><td
> 81</td
><td
> 459</td
><td
> 0.2</td
><td
> 3</td
><td
> 1943</td
><td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
></tr
>
1743 <tr
><td
>22.3</td
><td
> 27</td
><td
> 121</td
><td
>10.6</td
><td
> 15</td
><td
> 141</td
><td
> 0.1</td
><td
> 1</td
><td
> 779</td
><td
>Kunst i offentlige rom
</td
></tr
>
1744 <tr
><td
>22.4</td
><td
>1939</td
><td
> 8659</td
><td
>21.8</td
><td
>1992</td
><td
> 9120</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 17738</td
><td
>Fylkesmannen i Nordland
</td
></tr
>
1745 <tr
><td
>22.5</td
><td
> 52</td
><td
> 231</td
><td
>14.7</td
><td
> 32</td
><td
> 217</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 896</td
><td
>Fredskorpset
</td
></tr
>
1746 <tr
><td
>22.5</td
><td
>2017</td
><td
> 8957</td
><td
>95.5</td
><td
>40498</td
><td
> 42425</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14223</td
><td
>Statens landbruksforvaltning
</td
></tr
>
1747 <tr
><td
>22.9</td
><td
> 116</td
><td
> 507</td
><td
>15.2</td
><td
> 81</td
><td
> 532</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2069</td
><td
>Nasjonalbiblioteket
</td
></tr
>
1748 <tr
><td
>25.5</td
><td
> 211</td
><td
> 829</td
><td
>20.8</td
><td
> 205</td
><td
> 987</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 3867</td
><td
>Direktoratet for økonomistyring
</td
></tr
>
1749 <tr
><td
>26.1</td
><td
> 6</td
><td
> 23</td
><td
> 9.7</td
><td
> 3</td
><td
> 31</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 106</td
><td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
></tr
>
1750 <tr
><td
>26.6</td
><td
> 187</td
><td
> 702</td
><td
>28.5</td
><td
> 248</td
><td
> 871</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 3154</td
><td
>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td
></tr
>
1751 <tr
><td
>27.1</td
><td
> 90</td
><td
> 332</td
><td
>13.2</td
><td
> 41</td
><td
> 311</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2400</td
><td
>Norsk Akkreditering
</td
></tr
>
1752 <tr
><td
>28.3</td
><td
> 562</td
><td
> 1986</td
><td
>20.0</td
><td
> 518</td
><td
> 2586</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 6267</td
><td
>Statens lånekasse for utdanning
</td
></tr
>
1753 <tr
><td
>28.8</td
><td
> 443</td
><td
> 1538</td
><td
>41.0</td
><td
> 688</td
><td
> 1679</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 5556</td
><td
>Havforskningsinstituttet
</td
></tr
>
1754 <tr
><td
>29.8</td
><td
>1473</td
><td
> 4944</td
><td
>24.8</td
><td
>1047</td
><td
> 4230</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9850</td
><td
>Utlendingsdirektoratet
</td
></tr
>
1755 <tr
><td
>29.8</td
><td
>1563</td
><td
> 5249</td
><td
>31.0</td
><td
>1421</td
><td
> 4588</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 15660</td
><td
>Fylkesmannen i Finnmark
</td
></tr
>
1756 <tr
><td
>30.8</td
><td
> 314</td
><td
> 1021</td
><td
>58.4</td
><td
> 941</td
><td
> 1610</td
><td
> 0.3</td
><td
> 13</td
><td
> 3979</td
><td
>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td
></tr
>
1757 <tr
><td
>31.4</td
><td
> 463</td
><td
> 1475</td
><td
>37.0</td
><td
> 280</td
><td
> 757</td
><td
> 0.1</td
><td
> 7</td
><td
> 4797</td
><td
>Domstoladministrasjonen
</td
></tr
>
1758 <tr
><td
>31.8</td
><td
>4708</td
><td
> 14785</td
><td
>25.2</td
><td
>2236</td
><td
> 8879</td
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 39313</td
><td
>Utenriksdepartementet
</td
></tr
>
1759 <tr
><td
>36.1</td
><td
> 526</td
><td
> 1456</td
><td
>76.6</td
><td
>1364</td
><td
> 1781</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 4472</td
><td
>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td
></tr
>
1760 <tr
><td
>36.7</td
><td
> 447</td
><td
> 1217</td
><td
>63.8</td
><td
>1503</td
><td
> 2355</td
><td
> 1.8</td
><td
> 92</td
><td
> 5121</td
><td
>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td
></tr
>
1761 <tr
><td
>38.2</td
><td
>3341</td
><td
> 8744</td
><td
>34.7</td
><td
>3096</td
><td
> 8927</td
><td
> 0.0</td
><td
> 3</td
><td
> 15180</td
><td
>Fylkesmannen i Oppland
</td
></tr
>
1762 <tr
><td
>39.3</td
><td
>6267</td
><td
> 15947</td
><td
>37.7</td
><td
>6262</td
><td
> 16606</td
><td
> 0.1</td
><td
> 15</td
><td
> 29707</td
><td
>Fylkesmannen i Hordaland
</td
></tr
>
1763 <tr
><td
>39.6</td
><td
>2122</td
><td
> 5365</td
><td
>41.3</td
><td
>2242</td
><td
> 5428</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 12680</td
><td
>Fylkesmannen i Telemark
</td
></tr
>
1764 <tr
><td
>40.8</td
><td
>3137</td
><td
> 7698</td
><td
>37.0</td
><td
>3059</td
><td
> 8272</td
><td
> 0.0</td
><td
> 5</td
><td
> 13848</td
><td
>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td
></tr
>
1765 <tr
><td
>42.1</td
><td
>1528</td
><td
> 3627</td
><td
>19.2</td
><td
> 529</td
><td
> 2750</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 13524</td
><td
>Statsbygg
</td
></tr
>
1766 <tr
><td
>42.4</td
><td
>2844</td
><td
> 6700</td
><td
>42.4</td
><td
>2913</td
><td
> 6863</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 12090</td
><td
>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td
></tr
>
1767 <tr
><td
>42.9</td
><td
> 6</td
><td
> 14</td
><td
>88.9</td
><td
>2398</td
><td
> 2698</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 23</td
><td
>Reindriftsforvaltningen
</td
></tr
>
1768 <tr
><td
>43.3</td
><td
>3310</td
><td
> 7645</td
><td
>42.6</td
><td
>3369</td
><td
> 7908</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 15739</td
><td
>Fylkesmannen i Vestfold
</td
></tr
>
1769 <tr
><td
>43.4</td
><td
>3433</td
><td
> 7905</td
><td
>40.8</td
><td
>3508</td
><td
> 8594</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 12921</td
><td
>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td
></tr
>
1770 <tr
><td
>43.4</td
><td
>5540</td
><td
> 12773</td
><td
>40.1</td
><td
>5429</td
><td
> 13534</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 22389</td
><td
>Fylkesmannen i Rogaland
</td
></tr
>
1771 <tr
><td
>43.6</td
><td
>2334</td
><td
> 5350</td
><td
>39.5</td
><td
>2314</td
><td
> 5861</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9997</td
><td
>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td
></tr
>
1772 <tr
><td
>43.7</td
><td
>2656</td
><td
> 6079</td
><td
>23.1</td
><td
> 890</td
><td
> 3853</td
><td
> 0.1</td
><td
> 21</td
><td
> 18064</td
><td
>Forsvarsbygg
</td
></tr
>
1773 <tr
><td
>48.9</td
><td
>4276</td
><td
> 8747</td
><td
>48.0</td
><td
>4189</td
><td
> 8734</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 16281</td
><td
>Fylkesmannen i Buskerud
</td
></tr
>
1774 <tr
><td
>50.9</td
><td
>5106</td
><td
> 10024</td
><td
>45.7</td
><td
>4584</td
><td
> 10022</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 15340</td
><td
>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td
></tr
>
1775 <tr
><td
>51.4</td
><td
>4477</td
><td
> 8703</td
><td
>45.8</td
><td
>4240</td
><td
> 9253</td
><td
> 0.0</td
><td
> 5</td
><td
> 12067</td
><td
>Fylkesmannen i Hedmark
</td
></tr
>
1776 <tr
><td
>51.5</td
><td
> 210</td
><td
> 408</td
><td
>36.8</td
><td
> 656</td
><td
> 1785</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 658</td
><td
>Departementenes servicesenter
</td
></tr
>
1777 <tr
><td
>52.7</td
><td
>4663</td
><td
> 8852</td
><td
>46.6</td
><td
>4110</td
><td
> 8824</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 13869</td
><td
>Fylkesmannen i Østfold
</td
></tr
>
1778 <tr
><td
>59.7</td
><td
>14852</td
><td
> 24867</td
><td
>56.6</td
><td
>14366</td
><td
> 25404</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 38706</td
><td
>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td
></tr
>
1779 <tr
><td
>61.1</td
><td
>44900</td
><td
> 73495</td
><td
>95.1</td
><td
>40365</td
><td
> 42462</td
><td
> 0.0</td
><td
> 11</td
><td
> 63747</td
><td
>Landbruksdirektoratet Oslo
</td
></tr
>
1780 <tr
><td
>63.8</td
><td
>68121</td
><td
>106802</td
><td
>18.5</td
><td
>7592</td
><td
> 41093</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
>144950</td
><td
>Arbeidstilsynet
</td
></tr
>
1781 <tr
><td
>69.8</td
><td
>110225</td
><td
>157962</td
><td
>70.8</td
><td
>105811</td
><td
>149449</td
><td
> 0.0</td
><td
> 14</td
><td
>106772</td
><td
>Statens vegvesen Region øst
</td
></tr
>
1782 <tr
><td
>72.2</td
><td
>16772</td
><td
> 23215</td
><td
>95.2</td
><td
>16409</td
><td
> 17238</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 16705</td
><td
>Norsk kulturråd
</td
></tr
>
1783 <tr
><td
>78.6</td
><td
>124131</td
><td
>157956</td
><td
>77.6</td
><td
>115949</td
><td
>149462</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 77689</td
><td
>Statens vegvesen Region sør
</td
></tr
>
1784 <tr
><td
>80.7</td
><td
>55587</td
><td
> 68896</td
><td
>71.9</td
><td
>36121</td
><td
> 50269</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 42152</td
><td
>Sjøfartsdirektoratet
</td
></tr
>
1785 <tr
><td
>81.0</td
><td
>128006</td
><td
>157956</td
><td
>80.1</td
><td
>119743</td
><td
>149456</td
><td
> 0.0</td
><td
> 8</td
><td
> 74195</td
><td
>Statens vegvesen Region vest
</td
></tr
>
1786 <tr
><td
>87.2</td
><td
>137798</td
><td
>157962</td
><td
>87.6</td
><td
>130971</td
><td
>149449</td
><td
> 0.0</td
><td
> 9</td
><td
> 50814</td
><td
>Statens vegvesen Region midt
</td
></tr
>
1787 <tr
><td
>88.0</td
><td
>12239</td
><td
> 13902</td
><td
>86.1</td
><td
>19158</td
><td
> 22244</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 5492</td
><td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
></tr
>
1788 <tr
><td
>90.8</td
><td
>143453</td
><td
>157956</td
><td
>90.6</td
><td
>135441</td
><td
>149453</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 39961</td
><td
>Statens vegvesen Region nord
</td
></tr
>
1789 <tr
><td
>93.8</td
><td
>5865</td
><td
> 6250</td
><td
>99.3</td
><td
>7093</td
><td
> 7140</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 984</td
><td
>Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
</td
></tr
>
1790 <tr
><td
>95.3</td
><td
>4655</td
><td
> 4883</td
><td
>94.3</td
><td
>3819</td
><td
> 4049</td
><td
> 0.1</td
><td
> 1</td
><td
> 967</td
><td
>Landinfo
</td
></tr
>
1791 <tr
><td
>96.2</td
><td
>151935</td
><td
>157870</td
><td
>96.0</td
><td
>143497</td
><td
>149452</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 19555</td
><td
>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td
></tr
>
1792 <tr
><td
>97.5</td
><td
>100799</td
><td
>103373</td
><td
>96.9</td
><td
>119802</td
><td
>123636</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 7605</td
><td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
></tr
>
1793 <tr
><td
>97.7</td
><td
>24104</td
><td
> 24666</td
><td
>98.2</td
><td
>23640</td
><td
> 24062</td
><td
> 0.2</td
><td
> 5</td
><td
> 2108</td
><td
>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td
></tr
>
1794 <tr
><td
>98.3</td
><td
>60845</td
><td
> 61922</td
><td
>98.3</td
><td
>58575</td
><td
> 59605</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2837</td
><td
>Statens pensjonskasse
</td
></tr
>
1795 <tr
><td
>99.5</td
><td
>990661</td
><td
>995873</td
><td
>99.4</td
><td
>953094</td
><td
>958529</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 18246</td
><td
>Skattedirektoratet
</td
></tr
>
1799 <p
>Det kunne vært interessant å se hva som skjedde hvis en ba om
1800 innsyn i en dokument-ID som ikke finnes i OEP... :) Det hadde også
1801 vært interessant å få vite hva årsaken til at noen saksnummer ikke
1802 dukker opp i OEP der det er få og mange. Jeg mistenker jo at årsaken
1803 ikke er den samme hos Skattedirektoratet og hos Landinfo, selv om
1804 andelen upubliserte nummer er ganske lik.
</p
>
1809 <title>Hvem er mest hemmelighetsfulle i Staten? OEP-statistikk for
2013 og
2014.
</title>
1810 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_er_mest_hemmelighetsfulle_i_Staten___OEP_statistikk_for_2013_og_2014_.html
</link>
1811 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_er_mest_hemmelighetsfulle_i_Staten___OEP_statistikk_for_2013_og_2014_.html
</guid>
1812 <pubDate>Wed,
21 Jan
2015 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
1813 <description><p
>Ethvert dokument som føres i postlisten til en offentlig instans
1814 skal vurderes etter offentlighetsloven, for å se om det skal gjøres
1815 offentlig tilgjengelige eller ikke. Det noteres så i postlisten om
1816 dokumentet er undratt offentlighet eller ikke. For moro skyld laget
1817 jeg en oversikt over hvor hemmelighetsfull de ulike som rapporterer
1818 til
<a href=
"https://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk
1819 Postjournal
</a
> (OEP) er, basert på hvor stor andel av dokumentene som
1820 er undratt offentlighet i postlisten. Jeg hentet ut for de siste to
1821 årene, og sorterte på andelen undratt offentlighet i
2014. De minst
1822 hemmelighetsfulle instansene i
2014 er på dermed på toppen av denne
1823 lista, og en kan se om de er blitt mer eller mindre hemmelighetsfull
1824 siden året før. Noen instanser, som Statens landbruksforvaltning,
1825 begynte rapporteringen til OEP i
2014 og har dermed ufullstendig
1826 statistikk for
2014 og ingen tall fra
2013. Andre begynte i
2013 og
1827 har mangelfull statistikk bare for
2013. Instanser som kun
1828 rapporterte til OEP i
2013 er ikke med i listen.
</p
>
1830 <table border=
"1">
1831 <tr
><th colspan=
"3">2014</th
><th colspan=
"3">2013</th
><th rowspan=
"2">Instans
</th
></tr
>
1832 <tr
><th
>Prosent
</th
><th
>Antall u.off.
</th
><th
>Totalt
</th
>
1833 <th
>Prosent
</th
><th
>Antall u.off.
</th
><th
>Totalt
</th
></tr
>
1835 <tr
><td
> 0,
2</td
><td
> 8</td
><td
> 3589</td
><td
> 0,
9</td
><td
> 36</td
><td
> 3886</td
><td
>Medietilsynet
</td
></tr
>
1836 <tr
><td
> 0,
9</td
><td
> 60</td
><td
> 6146</td
><td
> 4,
6</td
><td
> 386</td
><td
> 8274</td
><td
>Utlendingsnemnda
</td
></tr
>
1837 <tr
><td
> 1,
6</td
><td
> 277</td
><td
> 17289</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statens landbruksforvaltning
</td
></tr
>
1838 <tr
><td
> 2,
5</td
><td
> 42</td
><td
> 1648</td
><td
> 0,
5</td
><td
> 11</td
><td
> 1844</td
><td
>Fredskorpset
</td
></tr
>
1839 <tr
><td
> 2,
5</td
><td
> 689</td
><td
> 26854</td
><td
> 3,
9</td
><td
>1181</td
><td
> 30043</td
><td
>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td
></tr
>
1840 <tr
><td
> 2,
6</td
><td
>1817</td
><td
> 67600</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Landbruksdirektoratet Oslo
</td
></tr
>
1841 <tr
><td
> 2,
7</td
><td
> 719</td
><td
> 26367</td
><td
> 2,
0</td
><td
> 556</td
><td
> 27226</td
><td
>Direktoratet for byggkvalitet
</td
></tr
>
1842 <tr
><td
> 2,
8</td
><td
>1472</td
><td
> 51147</td
><td
> 2,
7</td
><td
>1599</td
><td
> 58846</td
><td
>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td
></tr
>
1843 <tr
><td
> 3,
7</td
><td
> 402</td
><td
> 10778</td
><td
> 4,
8</td
><td
> 455</td
><td
> 9324</td
><td
>Forbrukerombudet
</td
></tr
>
1844 <tr
><td
> 3,
7</td
><td
> 762</td
><td
> 20151</td
><td
> 4,
1</td
><td
> 745</td
><td
> 18004</td
><td
>Norsk Filminstitutt
</td
></tr
>
1845 <tr
><td
> 4,
4</td
><td
> 465</td
><td
> 10493</td
><td
> 4,
4</td
><td
> 477</td
><td
> 10831</td
><td
>Petroleumstilsynet
</td
></tr
>
1846 <tr
><td
> 4,
8</td
><td
> 385</td
><td
> 7971</td
><td
> 9,
7</td
><td
> 586</td
><td
> 6018</td
><td
>Sysselmannen på Svalbard
</td
></tr
>
1847 <tr
><td
> 4,
9</td
><td
> 387</td
><td
> 7809</td
><td
> 3,
1</td
><td
> 200</td
><td
> 6276</td
><td
>Statens strålevern
</td
></tr
>
1848 <tr
><td
> 6,
4</td
><td
> 795</td
><td
> 12300</td
><td
> 6,
3</td
><td
> 204</td
><td
> 3238</td
><td
>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td
></tr
>
1849 <tr
><td
> 6,
5</td
><td
>1349</td
><td
> 20712</td
><td
> 3,
7</td
><td
> 883</td
><td
> 23398</td
><td
>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td
></tr
>
1850 <tr
><td
> 6,
9</td
><td
>1241</td
><td
> 17972</td
><td
> 6,
7</td
><td
>1346</td
><td
> 20067</td
><td
>Brønnøysundregistrene
</td
></tr
>
1851 <tr
><td
> 7,
4</td
><td
> 306</td
><td
> 4082</td
><td
>13,
9</td
><td
> 255</td
><td
> 1829</td
><td
>Språkrådet
</td
></tr
>
1852 <tr
><td
> 7,
5</td
><td
>2775</td
><td
> 36626</td
><td
> 5,
6</td
><td
>2243</td
><td
> 39431</td
><td
>Forsvarsbygg
</td
></tr
>
1853 <tr
><td
> 7,
9</td
><td
>5983</td
><td
> 75543</td
><td
> 9,
5</td
><td
>7414</td
><td
> 77455</td
><td
>Fiskeridirektoratet
</td
></tr
>
1854 <tr
><td
> 8,
0</td
><td
>13686</td
><td
>170980</td
><td
>10,
0</td
><td
>15106</td
><td
>150603</td
><td
>Arbeidstilsynet
</td
></tr
>
1855 <tr
><td
> 8,
4</td
><td
>3666</td
><td
> 43323</td
><td
> 8,
2</td
><td
>3566</td
><td
> 43303</td
><td
>Justervesenet
</td
></tr
>
1856 <tr
><td
> 8,
8</td
><td
>6531</td
><td
> 74182</td
><td
> 7,
6</td
><td
>5635</td
><td
> 73902</td
><td
>Statens vegvesen Region midt
</td
></tr
>
1857 <tr
><td
> 9,
8</td
><td
>2392</td
><td
> 24380</td
><td
> 7,
6</td
><td
>2231</td
><td
> 29174</td
><td
>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td
></tr
>
1858 <tr
><td
>10,
5</td
><td
>7873</td
><td
> 74398</td
><td
>10,
8</td
><td
>8313</td
><td
> 76452</td
><td
>Arkivverket
</td
></tr
>
1859 <tr
><td
>10,
8</td
><td
>2336</td
><td
> 21506</td
><td
> 9,
6</td
><td
>1829</td
><td
> 18877</td
><td
>Kulturdepartementet
</td
></tr
>
1860 <tr
><td
>11,
0</td
><td
> 22</td
><td
> 200</td
><td
>17,
8</td
><td
> 68</td
><td
> 382</td
><td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
></tr
>
1861 <tr
><td
>11,
2</td
><td
>5174</td
><td
> 45965</td
><td
> 6,
2</td
><td
>2824</td
><td
> 45527</td
><td
>Statsbygg
</td
></tr
>
1862 <tr
><td
>11,
5</td
><td
>4356</td
><td
> 37790</td
><td
>10,
7</td
><td
>3700</td
><td
> 34504</td
><td
>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td
></tr
>
1863 <tr
><td
>11,
7</td
><td
>12431</td
><td
>105374</td
><td
>10,
5</td
><td
>11273</td
><td
>107145</td
><td
>Statens vegvesen Region vest
</td
></tr
>
1864 <tr
><td
>11,
8</td
><td
>1077</td
><td
> 9097</td
><td
>20,
2</td
><td
>1661</td
><td
> 8196</td
><td
>Havforskningsinstituttet
</td
></tr
>
1865 <tr
><td
>12,
5</td
><td
>6395</td
><td
> 50976</td
><td
> 9,
9</td
><td
>2095</td
><td
> 20957</td
><td
>Miljødirektoratet
</td
></tr
>
1866 <tr
><td
>12,
6</td
><td
>19224</td
><td
>151481</td
><td
>12,
6</td
><td
>18766</td
><td
>148032</td
><td
>Statens vegvesen Region øst
</td
></tr
>
1867 <tr
><td
>12,
7</td
><td
>1490</td
><td
> 11717</td
><td
>10,
5</td
><td
>1223</td
><td
> 11616</td
><td
>Landbruks- og matdepartementet
</td
></tr
>
1868 <tr
><td
>12,
7</td
><td
>7831</td
><td
> 61404</td
><td
>12,
6</td
><td
>7609</td
><td
> 60384</td
><td
>Statens vegvesen Region nord
</td
></tr
>
1869 <tr
><td
>13,
0</td
><td
>2183</td
><td
> 16735</td
><td
>16,
7</td
><td
>3038</td
><td
> 18163</td
><td
>Fylkesmannen i Hedmark
</td
></tr
>
1870 <tr
><td
>13,
0</td
><td
>2941</td
><td
> 22554</td
><td
>11,
8</td
><td
>1929</td
><td
> 16312</td
><td
>Samferdselsdepartementet
</td
></tr
>
1871 <tr
><td
>13,
3</td
><td
> 288</td
><td
> 2164</td
><td
>16,
2</td
><td
> 485</td
><td
> 2989</td
><td
>Kunst i offentlige rom
</td
></tr
>
1872 <tr
><td
>14,
0</td
><td
>15523</td
><td
>110353</td
><td
>12,
1</td
><td
>13170</td
><td
>107995</td
><td
>Statens vegvesen Region sør
</td
></tr
>
1873 <tr
><td
>14,
6</td
><td
>3661</td
><td
> 25006</td
><td
>14,
1</td
><td
>3233</td
><td
> 22814</td
><td
>Kunnskapsdepartementet
</td
></tr
>
1874 <tr
><td
>15,
0</td
><td
>5820</td
><td
> 38701</td
><td
>20,
8</td
><td
>8640</td
><td
> 41441</td
><td
>Luftfartstilsynet
</td
></tr
>
1875 <tr
><td
>16,
1</td
><td
> 184</td
><td
> 1140</td
><td
>10,
5</td
><td
> 95</td
><td
> 903</td
><td
>Landinfo
</td
></tr
>
1876 <tr
><td
>17,
1</td
><td
>11103</td
><td
> 64829</td
><td
>14,
2</td
><td
>8005</td
><td
> 56273</td
><td
>Sjøfartsdirektoratet
</td
></tr
>
1877 <tr
><td
>17,
5</td
><td
>6420</td
><td
> 36585</td
><td
>19,
6</td
><td
>7645</td
><td
> 38859</td
><td
>Statens kartverk
</td
></tr
>
1878 <tr
><td
>18,
0</td
><td
>1850</td
><td
> 10223</td
><td
>12,
4</td
><td
> 980</td
><td
> 7861</td
><td
>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td
></tr
>
1879 <tr
><td
>18,
3</td
><td
>2083</td
><td
> 11367</td
><td
>21,
3</td
><td
>2515</td
><td
> 11796</td
><td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
></tr
>
1880 <tr
><td
>18,
4</td
><td
>3211</td
><td
> 17444</td
><td
>23,
2</td
><td
>4056</td
><td
> 17444</td
><td
>Fylkesmannen i Telemark
</td
></tr
>
1881 <tr
><td
>19,
1</td
><td
>1475</td
><td
> 7703</td
><td
>26,
1</td
><td
>1566</td
><td
> 5997</td
><td
>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td
></tr
>
1882 <tr
><td
>20,
2</td
><td
>4845</td
><td
> 23941</td
><td
>23,
0</td
><td
>5049</td
><td
> 21949</td
><td
>Fylkesmannen i Oppland
</td
></tr
>
1883 <tr
><td
>20,
3</td
><td
> 66</td
><td
> 324</td
><td
>32,
8</td
><td
>1411</td
><td
> 4291</td
><td
>Reindriftsforvaltningen
</td
></tr
>
1884 <tr
><td
>20,
8</td
><td
>2887</td
><td
> 13851</td
><td
>19,
3</td
><td
>2657</td
><td
> 13748</td
><td
>Olje- og energidepartementet
</td
></tr
>
1885 <tr
><td
>20,
9</td
><td
> 128</td
><td
> 610</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statens reindriftsforvaltning
</td
></tr
>
1886 <tr
><td
>20,
9</td
><td
>11601</td
><td
> 55388</td
><td
>20,
3</td
><td
>10739</td
><td
> 52741</td
><td
>Utdanningsdirektoratet
</td
></tr
>
1887 <tr
><td
>21,
1</td
><td
>2721</td
><td
> 12848</td
><td
>25,
8</td
><td
>3424</td
><td
> 13251</td
><td
>Statens jernbanetilsyn
</td
></tr
>
1888 <tr
><td
>21,
2</td
><td
> 563</td
><td
> 2653</td
><td
>28,
8</td
><td
> 913</td
><td
> 3164</td
><td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
></tr
>
1889 <tr
><td
>21,
4</td
><td
>6142</td
><td
> 28625</td
><td
>19,
1</td
><td
>5079</td
><td
> 26526</td
><td
>Post- og teletilsynet
</td
></tr
>
1890 <tr
><td
>21,
6</td
><td
>2600</td
><td
> 11993</td
><td
> 9,
5</td
><td
>1421</td
><td
> 14891</td
><td
>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td
></tr
>
1891 <tr
><td
>21,
6</td
><td
>3992</td
><td
> 18413</td
><td
>21,
9</td
><td
>4228</td
><td
> 19296</td
><td
>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td
></tr
>
1892 <tr
><td
>22,
0</td
><td
>4128</td
><td
> 18754</td
><td
>18,
8</td
><td
> 67</td
><td
> 355</td
><td
>Klima- og miljødepartementet
</td
></tr
>
1893 <tr
><td
>22,
5</td
><td
>3271</td
><td
> 14483</td
><td
>24,
0</td
><td
>3851</td
><td
> 16006</td
><td
>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td
></tr
>
1894 <tr
><td
>22,
6</td
><td
>1597</td
><td
> 7058</td
><td
>39,
4</td
><td
>2358</td
><td
> 5984</td
><td
>Norsk Akkreditering
</td
></tr
>
1895 <tr
><td
>22,
6</td
><td
>4437</td
><td
> 19580</td
><td
>24,
0</td
><td
>5403</td
><td
> 22475</td
><td
>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td
></tr
>
1896 <tr
><td
>22,
8</td
><td
>1687</td
><td
> 7395</td
><td
>35,
1</td
><td
>2839</td
><td
> 8073</td
><td
>Domstoladministrasjonen
</td
></tr
>
1897 <tr
><td
>23,
2</td
><td
>2019</td
><td
> 8695</td
><td
> 5,
2</td
><td
> 670</td
><td
> 12847</td
><td
>Statens lånekasse for utdanning
</td
></tr
>
1898 <tr
><td
>23,
7</td
><td
>7712</td
><td
> 32425</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td
></tr
>
1899 <tr
><td
>24,
3</td
><td
>21335</td
><td
> 87574</td
><td
>12,
6</td
><td
>9324</td
><td
> 73780</td
><td
>Helsedirektoratet
</td
></tr
>
1900 <tr
><td
>24,
3</td
><td
>9155</td
><td
> 37674</td
><td
>100,
0</td
><td
> 1</td
><td
> 1</td
><td
>Nærings- og fiskeridepartementet
</td
></tr
>
1901 <tr
><td
>24,
4</td
><td
>4584</td
><td
> 18714</td
><td
>25,
6</td
><td
>5046</td
><td
> 19690</td
><td
>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td
></tr
>
1902 <tr
><td
>25,
3</td
><td
> 723</td
><td
> 2854</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Landbruksdirektoratet Alta
</td
></tr
>
1903 <tr
><td
>25,
7</td
><td
>3039</td
><td
> 11812</td
><td
>20,
8</td
><td
>2316</td
><td
> 11099</td
><td
>Oljedirektoratet
</td
></tr
>
1904 <tr
><td
>27,
0</td
><td
>6532</td
><td
> 24176</td
><td
>35,
1</td
><td
>7221</td
><td
> 20556</td
><td
>Helse- og omsorgsdepartementet
</td
></tr
>
1905 <tr
><td
>27,
2</td
><td
>1305</td
><td
> 4781</td
><td
>29,
6</td
><td
>1582</td
><td
> 5343</td
><td
>Konkurransetilsynet
</td
></tr
>
1906 <tr
><td
>27,
4</td
><td
>5879</td
><td
> 21426</td
><td
>20,
9</td
><td
>4857</td
><td
> 23184</td
><td
>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td
></tr
>
1907 <tr
><td
>28,
3</td
><td
>6420</td
><td
> 22606</td
><td
>31,
1</td
><td
>6842</td
><td
> 21963</td
><td
>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td
></tr
>
1908 <tr
><td
>28,
7</td
><td
>5041</td
><td
> 17513</td
><td
>29,
7</td
><td
>5547</td
><td
> 18625</td
><td
>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td
></tr
>
1909 <tr
><td
>29,
0</td
><td
>6074</td
><td
> 20910</td
><td
>27,
1</td
><td
>4543</td
><td
> 16760</td
><td
>Fylkesmannen i Finnmark
</td
></tr
>
1910 <tr
><td
>29,
0</td
><td
>9437</td
><td
> 32529</td
><td
>33,
7</td
><td
>10389</td
><td
> 30826</td
><td
>Fylkesmannen i Rogaland
</td
></tr
>
1911 <tr
><td
>29,
7</td
><td
>22583</td
><td
> 75955</td
><td
>29,
2</td
><td
>19174</td
><td
> 65534</td
><td
>Statens legemiddelverk
</td
></tr
>
1912 <tr
><td
>30,
2</td
><td
>7225</td
><td
> 23881</td
><td
>34,
7</td
><td
>8433</td
><td
> 24247</td
><td
>Fylkesmannen i Buskerud
</td
></tr
>
1913 <tr
><td
>31,
6</td
><td
> 196</td
><td
> 620</td
><td
>19,
7</td
><td
> 69</td
><td
> 350</td
><td
>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td
></tr
>
1914 <tr
><td
>31,
8</td
><td
>11830</td
><td
> 37188</td
><td
>33,
4</td
><td
>9805</td
><td
> 29344</td
><td
>Kystverket
</td
></tr
>
1915 <tr
><td
>32,
3</td
><td
>12833</td
><td
> 39687</td
><td
>31,
9</td
><td
>13194</td
><td
> 41290</td
><td
>Fylkesmannen i Hordaland
</td
></tr
>
1916 <tr
><td
>32,
3</td
><td
>3439</td
><td
> 10643</td
><td
>36,
1</td
><td
>3178</td
><td
> 8786</td
><td
>Statsministerens kontor
</td
></tr
>
1917 <tr
><td
>32,
4</td
><td
>1261</td
><td
> 3883</td
><td
>44,
5</td
><td
>2477</td
><td
> 5566</td
><td
>Nasjonalbiblioteket
</td
></tr
>
1918 <tr
><td
>32,
8</td
><td
>7466</td
><td
> 22731</td
><td
>30,
9</td
><td
>6799</td
><td
> 21948</td
><td
>Fylkesmannen i Vestfold
</td
></tr
>
1919 <tr
><td
>32,
9</td
><td
>1301</td
><td
> 3949</td
><td
>40,
6</td
><td
>1462</td
><td
> 3594</td
><td
>Statens pensjonskasse
</td
></tr
>
1920 <tr
><td
>33,
6</td
><td
>7060</td
><td
> 20950</td
><td
>28,
8</td
><td
>6075</td
><td
> 21080</td
><td
>Finansdepartementet
</td
></tr
>
1921 <tr
><td
>34,
2</td
><td
>2082</td
><td
> 6072</td
><td
>24,
9</td
><td
>1253</td
><td
> 5021</td
><td
>Datatilsynet
</td
></tr
>
1922 <tr
><td
>35,
9</td
><td
> 647</td
><td
> 1798</td
><td
>35,
9</td
><td
>2777</td
><td
> 7714</td
><td
>Departementenes servicesenter
</td
></tr
>
1923 <tr
><td
>36,
6</td
><td
>7480</td
><td
> 20433</td
><td
>39,
0</td
><td
>8218</td
><td
> 21053</td
><td
>Fylkesmannen i Østfold
</td
></tr
>
1924 <tr
><td
>39,
3</td
><td
>23978</td
><td
> 60897</td
><td
>18,
8</td
><td
>9950</td
><td
> 52772</td
><td
>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td
></tr
>
1925 <tr
><td
>39,
8</td
><td
>5953</td
><td
> 14949</td
><td
>41,
5</td
><td
>5594</td
><td
> 13453</td
><td
>Statistisk sentralbyrå
</td
></tr
>
1926 <tr
><td
>40,
0</td
><td
>3023</td
><td
> 7553</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td
></tr
>
1927 <tr
><td
>40,
2</td
><td
>1816</td
><td
> 4515</td
><td
>32,
6</td
><td
>1386</td
><td
> 4246</td
><td
>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td
></tr
>
1928 <tr
><td
>40,
5</td
><td
>17858</td
><td
> 43992</td
><td
>35,
9</td
><td
>16457</td
><td
> 45831</td
><td
>Finanstilsynet
</td
></tr
>
1929 <tr
><td
>41,
3</td
><td
>11805</td
><td
> 28564</td
><td
>41,
4</td
><td
>10882</td
><td
> 26247</td
><td
>Fylkesmannen i Troms
</td
></tr
>
1930 <tr
><td
>42,
6</td
><td
>20313</td
><td
> 47640</td
><td
>43,
8</td
><td
>21407</td
><td
> 48837</td
><td
>Justis- og beredskapsdepartementet
</td
></tr
>
1931 <tr
><td
>42,
7</td
><td
>7416</td
><td
> 17343</td
><td
>42,
2</td
><td
>6995</td
><td
> 16553</td
><td
>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td
></tr
>
1932 <tr
><td
>43,
9</td
><td
>10278</td
><td
> 23402</td
><td
>39,
2</td
><td
> 152</td
><td
> 387</td
><td
>Arbeids- og sosialdepartementet
</td
></tr
>
1933 <tr
><td
>44,
1</td
><td
>28731</td
><td
> 65102</td
><td
>12,
1</td
><td
>8253</td
><td
> 67828</td
><td
>Utenriksdepartementet
</td
></tr
>
1934 <tr
><td
>46,
3</td
><td
>5933</td
><td
> 12800</td
><td
>47,
6</td
><td
>5702</td
><td
> 11955</td
><td
>Forsvarsdepartementet
</td
></tr
>
1935 <tr
><td
>46,
7</td
><td
>6270</td
><td
> 13414</td
><td
>41,
9</td
><td
>4651</td
><td
> 11095</td
><td
>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td
></tr
>
1936 <tr
><td
>48,
2</td
><td
>2690</td
><td
> 5579</td
><td
>36,
1</td
><td
>1655</td
><td
> 4572</td
><td
>Direktoratet for økonomistyring
</td
></tr
>
1937 <tr
><td
>48,
2</td
><td
>9352</td
><td
> 19398</td
><td
>42,
9</td
><td
>6769</td
><td
> 15766</td
><td
>Politidirektoratet
</td
></tr
>
1938 <tr
><td
>49,
4</td
><td
>7472</td
><td
> 15122</td
><td
>52,
1</td
><td
>5979</td
><td
> 11471</td
><td
>Utlendingsdirektoratet
</td
></tr
>
1939 <tr
><td
>49,
6</td
><td
>13751</td
><td
> 27719</td
><td
>52,
0</td
><td
>15890</td
><td
> 30552</td
><td
>Fylkesmannen i Nordland
</td
></tr
>
1940 <tr
><td
>50,
0</td
><td
>24782</td
><td
> 49479</td
><td
>51,
0</td
><td
>26239</td
><td
> 51366</td
><td
>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td
></tr
>
1941 <tr
><td
>50,
3</td
><td
>2528</td
><td
> 5019</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Norsk kulturråd
</td
></tr
>
1942 <tr
><td
>56,
0</td
><td
>4779</td
><td
> 8520</td
><td
>54,
5</td
><td
>3234</td
><td
> 5931</td
><td
>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td
></tr
>
1943 <tr
><td
>60,
1</td
><td
>2575</td
><td
> 4283</td
><td
>35,
9</td
><td
> 476</td
><td
> 1324</td
><td
>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td
></tr
>
1944 <tr
><td
>68,
1</td
><td
>18020</td
><td
> 26457</td
><td
>72,
2</td
><td
>17108</td
><td
> 23665</td
><td
>Skattedirektoratet
</td
></tr
>
1945 <tr
><td
>70,
2</td
><td
>3401</td
><td
> 4840</td
><td
>73,
3</td
><td
>2773</td
><td
> 3779</td
><td
>Statens innkrevingssentral
</td
></tr
>
1946 <tr
><td
>70,
6</td
><td
>12556</td
><td
> 17777</td
><td
>60,
8</td
><td
>11650</td
><td
> 19151</td
><td
>Statens helsetilsyn
</td
></tr
>
1947 <tr
><td
>75,
3</td
><td
>7878</td
><td
> 10451</td
><td
>69,
3</td
><td
>7756</td
><td
> 11182</td
><td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
></tr
>
1948 <tr
><td
>76,
5</td
><td
>1160</td
><td
> 1516</td
><td
>78,
7</td
><td
>1176</td
><td
> 1493</td
><td
>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td
></tr
>
1949 <tr
><td
>82,
2</td
><td
>112634</td
><td
>137014</td
><td
>81,
2</td
><td
>85210</td
><td
>104865</td
><td
>Husbanken
</td
></tr
>
1950 <tr
><td
>87,
0</td
><td
>82220</td
><td
> 94471</td
><td
>88,
8</td
><td
>84903</td
><td
> 95532</td
><td
>Norges forskningsråd
</td
></tr
>
1951 <tr
><td
>87,
1</td
><td
>10266</td
><td
> 11783</td
><td
>87,
2</td
><td
>1389</td
><td
> 1592</td
><td
>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td
></tr
>
1954 <p
>Jeg synes det er interessant hvordan instanser som tilsynelatende
1955 driver med det samme (som vegvesenet og fylkesmennene) har så stor
1956 spredning i hemmeligholdet. Vegvesenet spenner fra
8,
8 til
14,
0
1957 prosent, mens fylkesmennene spenner fra
13,
0 til
50,
0 prosent! Mon
1958 tro om det er regionale forskjeller som ligger bak, eller om det er
1959 kulturforskjeller internt i organisasjonene som er årsaken.
</p
>
1961 <p
>Det er interessant å sammenligne hvor hemmelighetsfulle instansene
1963 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html
">oversikten
1964 over hvor mange gamle dokumenter de journalfører
</a
> som jeg
1965 publiserte for tre dager siden.
</p
>
1970 <title>Mer detaljert OEP-statisikk for
2014 over journalførte
"gamle
" dokumenter
</title>
1971 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html
</link>
1972 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html
</guid>
1973 <pubDate>Sun,
18 Jan
2015 09:
00:
00 +
0100</pubDate>
1974 <description><p
>For to dager siden la jeg ut
1975 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html
">litt
1976 statistikk
</a
> for
<a href=
"https://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk
1977 Postjournal
</a
> som viste hvor stor andel av postjournalen til ulike
1978 instanser som hadde mer enn
180 dager mellom oppført dokumentdato og
1979 journalføringsdato (liggetid). Det var stor variasjon, men det er
1980 uklart for meg hva det kommer av. Noe er åpenbart feilført, som
1981 <a href=
"https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=
10864390">sykepleiertilbakekallingen
1982 skrevet i år
7</a
>, mens andre ser ut til å være reelt gamle som
1983 <a href=
"https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=
11221422">avleveringslista
1984 fra
2001</a
> som ser ut til å være fra et skippertak for å få arkivert
1985 gamle dokumenter. Men etter kommentarer fra leserne innså jeg at det
1986 vil være nyttig å dele statistikken i inngående og utgående dokumenter,
1987 samt interne notater.
</p
>
1989 <p
>Her er samme statistikk for
2014 som for to dager siden, men delt
1990 opp i tre ulike kategorier. Her kan en både se hvem som er flinke til
1991 å journalføre egenproduserte dokumenter slik at liggetiden er mindre
1992 enn
180 dager, men også hvem som ikke lager interne notater eller i
1993 hvert fall ikke publiserer informasjon om dem på Offentlig Elektronisk
1994 Postjournal. Jeg må si at jeg er veldig imponert over Fylkesmannen i
1995 Oslo og Akershus, som ser ut til å ha kontroll over arkiveringen
1998 <table border=
"1">
1999 <tr
><th colspan=
"3">Utgående
</th
><th colspan=
"3">Innkommende
</th
><th colspan=
"3">Annet
</th
><th rowspan=
"2">Instans
</th
></tr
>
2000 <tr
><th
>%
</th
><th
>#
> 180d liggetid
</th
><th
>Totalt
</th
>
2001 <th
>%
</th
><th
>#
> 180d liggetid
</th
><th
>Totalt
</th
>
2002 <th
>%
</th
><th
>#
> 180d liggetid
</th
><th
>Totalt
</th
>
2004 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 16692</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 31778</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1009</td
><td
>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td
></tr
>
2005 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1140</td
><td
> 0.2</td
><td
> 5</td
><td
> 2343</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1</td
><td
>Medietilsynet
</td
></tr
>
2006 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14</td
><td
> 1.6</td
><td
> 3</td
><td
> 186</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
></tr
>
2007 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 1204</td
><td
> 0.5</td
><td
> 6</td
><td
> 1165</td
><td
> 3.2</td
><td
> 16</td
><td
> 485</td
><td
>Landbruksdirektoratet Alta
</td
></tr
>
2008 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 10618</td
><td
> 0.3</td
><td
> 35</td
><td
> 11608</td
><td
> 0.2</td
><td
> 4</td
><td
> 1412</td
><td
>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td
></tr
>
2009 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 7</td
><td
> 9156</td
><td
> 0.2</td
><td
> 16</td
><td
> 7997</td
><td
> 1.4</td
><td
> 2</td
><td
> 136</td
><td
>Statens landbruksforvaltning
</td
></tr
>
2010 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 2</td
><td
> 1141</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 3758</td
><td
> 0.8</td
><td
> 1</td
><td
> 120</td
><td
>Norsk kulturråd
</td
></tr
>
2011 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 2</td
><td
> 1709</td
><td
> 0.4</td
><td
> 14</td
><td
> 3072</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Konkurransetilsynet
</td
></tr
>
2012 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 3</td
><td
> 1814</td
><td
> 0.3</td
><td
> 9</td
><td
> 2701</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td
></tr
>
2013 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 3</td
><td
> 2491</td
><td
> 0.4</td
><td
> 25</td
><td
> 5010</td
><td
> 7.4</td
><td
> 15</td
><td
> 202</td
><td
>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td
></tr
>
2014 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 5</td
><td
> 3773</td
><td
> 1.2</td
><td
> 85</td
><td
> 6749</td
><td
> 0.3</td
><td
> 7</td
><td
> 2278</td
><td
>Forsvarsdepartementet
</td
></tr
>
2015 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 8</td
><td
> 6799</td
><td
> 0.2</td
><td
> 31</td
><td
> 14139</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 12</td
><td
>Finansdepartementet
</td
></tr
>
2016 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 10</td
><td
> 5143</td
><td
> 0.1</td
><td
> 14</td
><td
> 7507</td
><td
> 2.0</td
><td
> 4</td
><td
> 198</td
><td
>Statens jernbanetilsyn
</td
></tr
>
2017 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 13</td
><td
> 7057</td
><td
> 0.0</td
><td
> 3</td
><td
> 12154</td
><td
> 0.2</td
><td
> 3</td
><td
> 1222</td
><td
>Fylkesmannen i Østfold
</td
></tr
>
2018 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 16</td
><td
> 12382</td
><td
> 0.1</td
><td
> 20</td
><td
> 13510</td
><td
> 2.7</td
><td
> 13</td
><td
> 475</td
><td
>Direktoratet for byggkvalitet
</td
></tr
>
2019 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 62</td
><td
> 39959</td
><td
> 3.5</td
><td
> 96</td
><td
> 2721</td
><td
> 6.2</td
><td
> 40</td
><td
> 643</td
><td
>Justervesenet
</td
></tr
>
2020 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 1</td
><td
> 255</td
><td
> 2.0</td
><td
> 5</td
><td
> 242</td
><td
> 6.1</td
><td
> 7</td
><td
> 113</td
><td
>Statens reindriftsforvaltning
</td
></tr
>
2021 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 9</td
><td
> 2605</td
><td
> 0.3</td
><td
> 12</td
><td
> 3464</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 3</td
><td
>Datatilsynet
</td
></tr
>
2022 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 10</td
><td
> 2873</td
><td
> 0.1</td
><td
> 15</td
><td
> 7770</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statsministerens kontor
</td
></tr
>
2023 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 11</td
><td
> 3415</td
><td
> 0.4</td
><td
> 29</td
><td
> 6875</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Petroleumstilsynet
</td
></tr
>
2024 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 24</td
><td
> 7058</td
><td
> 0.8</td
><td
> 105</td
><td
> 12406</td
><td
> 0.8</td
><td
> 13</td
><td
> 1446</td
><td
>Fylkesmannen i Finnmark
</td
></tr
>
2025 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 112</td
><td
> 34376</td
><td
> 0.1</td
><td
> 63</td
><td
> 32452</td
><td
> 3.7</td
><td
> 29</td
><td
> 772</td
><td
>Landbruksdirektoratet Oslo
</td
></tr
>
2026 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 378</td
><td
> 97805</td
><td
> 0.4</td
><td
> 337</td
><td
> 72449</td
><td
> 5.9</td
><td
> 43</td
><td
> 726</td
><td
>Arbeidstilsynet
</td
></tr
>
2027 <tr
><td
> 0.4</td
><td
> 26</td
><td
> 6161</td
><td
> 0.6</td
><td
> 73</td
><td
> 11750</td
><td
> 5.9</td
><td
> 30</td
><td
> 502</td
><td
>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td
></tr
>
2028 <tr
><td
> 0.4</td
><td
> 26</td
><td
> 6315</td
><td
> 0.4</td
><td
> 50</td
><td
> 12399</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td
></tr
>
2029 <tr
><td
> 0.4</td
><td
> 30</td
><td
> 6147</td
><td
> 0.3</td
><td
> 44</td
><td
> 11971</td
><td
> 2.0</td
><td
> 68</td
><td
> 3308</td
><td
>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td
></tr
>
2030 <tr
><td
> 0.4</td
><td
> 58</td
><td
> 13614</td
><td
> 0.5</td
><td
> 135</td
><td
> 24906</td
><td
> 1.1</td
><td
> 2</td
><td
> 181</td
><td
>Luftfartstilsynet
</td
></tr
>
2031 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 18</td
><td
> 3582</td
><td
> 0.6</td
><td
> 28</td
><td
> 4227</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statens strålevern
</td
></tr
>
2032 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 32</td
><td
> 5617</td
><td
> 0.1</td
><td
> 22</td
><td
> 11219</td
><td
> 1.4</td
><td
> 10</td
><td
> 677</td
><td
>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td
></tr
>
2033 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 42</td
><td
> 8092</td
><td
> 0.5</td
><td
> 71</td
><td
> 13955</td
><td
> 2.9</td
><td
> 20</td
><td
> 683</td
><td
>Fylkesmannen i Vestfold
</td
></tr
>
2034 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 51</td
><td
> 9369</td
><td
> 1.8</td
><td
> 379</td
><td
> 20097</td
><td
> 1.5</td
><td
> 127</td
><td
> 8208</td
><td
>Nærings- og fiskeridepartementet
</td
></tr
>
2035 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 131</td
><td
> 26078</td
><td
> 0.7</td
><td
> 288</td
><td
> 40744</td
><td
> 1.9</td
><td
> 169</td
><td
> 8720</td
><td
>Fiskeridirektoratet
</td
></tr
>
2036 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 8</td
><td
> 1196</td
><td
> 2.8</td
><td
> 63</td
><td
> 2218</td
><td
> 0.4</td
><td
> 4</td
><td
> 869</td
><td
>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td
></tr
>
2037 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 21</td
><td
> 3346</td
><td
> 0.6</td
><td
> 52</td
><td
> 8466</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Oljedirektoratet
</td
></tr
>
2038 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 46</td
><td
> 6829</td
><td
> 0.2</td
><td
> 31</td
><td
> 12569</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Politidirektoratet
</td
></tr
>
2039 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 212</td
><td
> 31652</td
><td
> 0.2</td
><td
> 91</td
><td
> 40008</td
><td
> 4.8</td
><td
> 134</td
><td
> 2737</td
><td
>Arkivverket
</td
></tr
>
2040 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 55</td
><td
> 7146</td
><td
> 1.0</td
><td
> 190</td
><td
> 18453</td
><td
> 0.2</td
><td
> 17</td
><td
> 6826</td
><td
>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td
></tr
>
2041 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 65</td
><td
> 8775</td
><td
> 0.3</td
><td
> 28</td
><td
> 9163</td
><td
> 8.8</td
><td
> 3</td
><td
> 34</td
><td
>Brønnøysundregistrene
</td
></tr
>
2042 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 76</td
><td
> 10608</td
><td
> 0.8</td
><td
> 155</td
><td
> 17370</td
><td
> 3.4</td
><td
> 20</td
><td
> 586</td
><td
>Fylkesmannen i Troms
</td
></tr
>
2043 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 133</td
><td
> 16654</td
><td
> 1.2</td
><td
> 361</td
><td
> 28621</td
><td
> 6.5</td
><td
> 343</td
><td
> 5260</td
><td
>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td
></tr
>
2044 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 259</td
><td
> 35560</td
><td
> 0.7</td
><td
> 314</td
><td
> 42109</td
><td
> 1.2</td
><td
> 359</td
><td
> 27705</td
><td
>Statens vegvesen Region vest
</td
></tr
>
2045 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 6</td
><td
> 737</td
><td
> 1.2</td
><td
> 10</td
><td
> 779</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td
></tr
>
2046 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 22</td
><td
> 2712</td
><td
> 0.3</td
><td
> 29</td
><td
> 7795</td
><td
> 0.7</td
><td
> 2</td
><td
> 270</td
><td
>Forbrukerombudet
</td
></tr
>
2047 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 26</td
><td
> 2991</td
><td
> 0.8</td
><td
> 40</td
><td
> 4980</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Sysselmannen på Svalbard
</td
></tr
>
2048 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 36</td
><td
> 4024</td
><td
> 0.3</td
><td
> 27</td
><td
> 7660</td
><td
>50.0</td
><td
> 1</td
><td
> 2</td
><td
>Landbruks- og matdepartementet
</td
></tr
>
2049 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 75</td
><td
> 8834</td
><td
> 0.7</td
><td
> 77</td
><td
> 10190</td
><td
>16.2</td
><td
> 183</td
><td
> 1127</td
><td
>Norsk Filminstitutt
</td
></tr
>
2050 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 499</td
><td
> 57720</td
><td
> 0.5</td
><td
> 311</td
><td
> 61184</td
><td
> 1.5</td
><td
> 514</td
><td
> 32577</td
><td
>Statens vegvesen Region øst
</td
></tr
>
2051 <tr
><td
> 0.9</td
><td
> 45</td
><td
> 4578</td
><td
> 0.3</td
><td
> 35</td
><td
> 9186</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 60</td
><td
>Olje- og energidepartementet
</td
></tr
>
2052 <tr
><td
> 1.0</td
><td
> 56</td
><td
> 5121</td
><td
> 1.0</td
><td
> 54</td
><td
> 5316</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14</td
><td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
></tr
>
2053 <tr
><td
> 1.0</td
><td
> 71</td
><td
> 6736</td
><td
> 0.1</td
><td
> 29</td
><td
> 17332</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Helse- og omsorgsdepartementet
</td
></tr
>
2054 <tr
><td
> 1.0</td
><td
> 71</td
><td
> 6738</td
><td
> 0.2</td
><td
> 32</td
><td
> 12467</td
><td
>10.6</td
><td
> 40</td
><td
> 374</td
><td
>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td
></tr
>
2055 <tr
><td
> 1.1</td
><td
> 143</td
><td
> 12363</td
><td
> 0.2</td
><td
> 54</td
><td
> 24540</td
><td
> 6.4</td
><td
> 159</td
><td
> 2455</td
><td
>Fylkesmannen i Hordaland
</td
></tr
>
2056 <tr
><td
> 1.1</td
><td
> 298</td
><td
> 25798</td
><td
> 0.8</td
><td
> 261</td
><td
> 29618</td
><td
> 2.1</td
><td
> 407</td
><td
> 18761</td
><td
>Statens vegvesen Region midt
</td
></tr
>
2057 <tr
><td
> 1.2</td
><td
> 37</td
><td
> 2870</td
><td
> 1.0</td
><td
> 63</td
><td
> 6227</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Havforskningsinstituttet
</td
></tr
>
2058 <tr
><td
> 1.2</td
><td
> 99</td
><td
> 7791</td
><td
> 0.4</td
><td
> 65</td
><td
> 14762</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1</td
><td
>Samferdselsdepartementet
</td
></tr
>
2059 <tr
><td
> 1.2</td
><td
> 157</td
><td
> 12292</td
><td
> 4.6</td
><td
> 701</td
><td
> 15117</td
><td
> 2.5</td
><td
> 265</td
><td
> 10381</td
><td
>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td
></tr
>
2060 <tr
><td
> 1.3</td
><td
> 12</td
><td
> 920</td
><td
> 0.8</td
><td
> 11</td
><td
> 1244</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Kunst i offentlige rom
</td
></tr
>
2061 <tr
><td
> 1.3</td
><td
> 215</td
><td
> 15828</td
><td
> 0.6</td
><td
> 186</td
><td
> 28164</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Finanstilsynet
</td
></tr
>
2062 <tr
><td
> 1.3</td
><td
> 302</td
><td
> 22933</td
><td
> 0.3</td
><td
> 90</td
><td
> 23240</td
><td
> 2.6</td
><td
> 398</td
><td
> 15231</td
><td
>Statens vegvesen Region nord
</td
></tr
>
2063 <tr
><td
> 1.4</td
><td
> 25</td
><td
> 1715</td
><td
> 6.1</td
><td
> 133</td
><td
> 2168</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Nasjonalbiblioteket
</td
></tr
>
2064 <tr
><td
> 1.5</td
><td
> 98</td
><td
> 6156</td
><td
> 0.0</td
><td
> 20</td
><td
> 20593</td
><td
> 4.1</td
><td
> 40</td
><td
> 970</td
><td
>Fylkesmannen i Nordland
</td
></tr
>
2065 <tr
><td
> 1.6</td
><td
> 18</td
><td
> 1125</td
><td
> 3.2</td
><td
> 49</td
><td
> 1528</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
></tr
>
2066 <tr
><td
> 1.6</td
><td
> 60</td
><td
> 3554</td
><td
> 1.4</td
><td
> 68</td
><td
> 4737</td
><td
> 7.9</td
><td
> 32</td
><td
> 404</td
><td
>Statens lånekasse for utdanning
</td
></tr
>
2067 <tr
><td
> 1.6</td
><td
> 134</td
><td
> 8362</td
><td
> 0.4</td
><td
> 60</td
><td
> 14685</td
><td
> 1.9</td
><td
> 16</td
><td
> 834</td
><td
>Fylkesmannen i Buskerud
</td
></tr
>
2068 <tr
><td
> 1.7</td
><td
> 91</td
><td
> 5179</td
><td
> 0.4</td
><td
> 43</td
><td
> 10584</td
><td
> 2.0</td
><td
> 20</td
><td
> 972</td
><td
>Fylkesmannen i Hedmark
</td
></tr
>
2069 <tr
><td
> 1.8</td
><td
> 80</td
><td
> 4247</td
><td
> 0.9</td
><td
> 51</td
><td
> 5598</td
><td
> 3.4</td
><td
> 13</td
><td
> 378</td
><td
>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td
></tr
>
2070 <tr
><td
> 1.9</td
><td
> 724</td
><td
> 37954</td
><td
> 0.7</td
><td
> 295</td
><td
> 40382</td
><td
> 2.7</td
><td
> 875</td
><td
> 32017</td
><td
>Statens vegvesen Region sør
</td
></tr
>
2071 <tr
><td
> 2.1</td
><td
> 5</td
><td
> 230</td
><td
> 3.9</td
><td
> 11</td
><td
> 279</td
><td
> 5.4</td
><td
> 6</td
><td
> 111</td
><td
>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td
></tr
>
2072 <tr
><td
> 2.1</td
><td
> 197</td
><td
> 9135</td
><td
> 3.4</td
><td
> 648</td
><td
> 19009</td
><td
>10.3</td
><td
> 880</td
><td
> 8482</td
><td
>Forsvarsbygg
</td
></tr
>
2073 <tr
><td
> 2.2</td
><td
> 146</td
><td
> 6439</td
><td
> 2.9</td
><td
> 201</td
><td
> 6800</td
><td
> 7.0</td
><td
> 121</td
><td
> 1710</td
><td
>Statistisk sentralbyrå
</td
></tr
>
2074 <tr
><td
> 2.2</td
><td
> 600</td
><td
> 26724</td
><td
> 1.8</td
><td
> 493</td
><td
> 26246</td
><td
>12.8</td
><td
>1022</td
><td
> 7925</td
><td
>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td
></tr
>
2075 <tr
><td
> 2.3</td
><td
> 61</td
><td
> 2648</td
><td
> 3.7</td
><td
> 104</td
><td
> 2758</td
><td
>14.4</td
><td
> 310</td
><td
> 2147</td
><td
>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td
></tr
>
2076 <tr
><td
> 2.3</td
><td
> 166</td
><td
> 7039</td
><td
> 0.4</td
><td
> 61</td
><td
> 14467</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Kulturdepartementet
</td
></tr
>
2077 <tr
><td
> 2.4</td
><td
> 159</td
><td
> 6438</td
><td
> 0.4</td
><td
> 57</td
><td
> 12599</td
><td
> 2.0</td
><td
> 88</td
><td
> 4365</td
><td
>Arbeids- og sosialdepartementet
</td
></tr
>
2078 <tr
><td
> 2.6</td
><td
> 122</td
><td
> 4630</td
><td
> 0.7</td
><td
> 66</td
><td
> 9346</td
><td
> 1.1</td
><td
> 6</td
><td
> 507</td
><td
>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td
></tr
>
2079 <tr
><td
> 2.6</td
><td
> 238</td
><td
> 9078</td
><td
> 0.5</td
><td
> 85</td
><td
> 15926</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2</td
><td
>Kunnskapsdepartementet
</td
></tr
>
2080 <tr
><td
> 2.7</td
><td
> 53</td
><td
> 1924</td
><td
> 4.8</td
><td
> 98</td
><td
> 2025</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statens pensjonskasse
</td
></tr
>
2081 <tr
><td
> 2.7</td
><td
> 385</td
><td
> 14079</td
><td
> 1.6</td
><td
> 225</td
><td
> 13259</td
><td
> 7.6</td
><td
> 99</td
><td
> 1287</td
><td
>Post- og teletilsynet
</td
></tr
>
2082 <tr
><td
> 2.8</td
><td
> 57</td
><td
> 2022</td
><td
> 3.5</td
><td
> 125</td
><td
> 3557</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Direktoratet for økonomistyring
</td
></tr
>
2083 <tr
><td
> 2.9</td
><td
> 92</td
><td
> 3087</td
><td
> 0.7</td
><td
> 31</td
><td
> 4294</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14</td
><td
>Domstoladministrasjonen
</td
></tr
>
2084 <tr
><td
> 3.0</td
><td
> 53</td
><td
> 1745</td
><td
> 4.0</td
><td
> 87</td
><td
> 2147</td
><td
> 4.7</td
><td
> 9</td
><td
> 190</td
><td
>Språkrådet
</td
></tr
>
2085 <tr
><td
> 3.0</td
><td
> 163</td
><td
> 5292</td
><td
> 1.3</td
><td
> 79</td
><td
> 6075</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
></tr
>
2086 <tr
><td
> 3.1</td
><td
> 451</td
><td
> 14408</td
><td
> 1.9</td
><td
> 524</td
><td
> 26513</td
><td
> 7.0</td
><td
> 474</td
><td
> 6719</td
><td
>Justis- og beredskapsdepartementet
</td
></tr
>
2087 <tr
><td
> 3.3</td
><td
> 719</td
><td
> 21150</td
><td
> 2.1</td
><td
> 641</td
><td
> 29824</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Miljødirektoratet
</td
></tr
>
2088 <tr
><td
> 3.4</td
><td
> 110</td
><td
> 3232</td
><td
> 3.6</td
><td
> 128</td
><td
> 3536</td
><td
>21.3</td
><td
> 62</td
><td
> 290</td
><td
>Norsk Akkreditering
</td
></tr
>
2089 <tr
><td
> 3.4</td
><td
> 227</td
><td
> 6535</td
><td
> 2.8</td
><td
> 401</td
><td
> 14175</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2</td
><td
>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td
></tr
>
2090 <tr
><td
> 3.7</td
><td
> 309</td
><td
> 8202</td
><td
> 2.2</td
><td
> 250</td
><td
> 10976</td
><td
>17.0</td
><td
>1243</td
><td
> 7279</td
><td
>Skattedirektoratet
</td
></tr
>
2091 <tr
><td
> 3.8</td
><td
> 19</td
><td
> 499</td
><td
> 8.6</td
><td
> 67</td
><td
> 775</td
><td
> 5.3</td
><td
> 28</td
><td
> 524</td
><td
>Departementenes servicesenter
</td
></tr
>
2092 <tr
><td
> 3.8</td
><td
> 617</td
><td
> 15934</td
><td
> 4.3</td
><td
> 715</td
><td
> 16533</td
><td
> 9.8</td
><td
> 407</td
><td
> 4118</td
><td
>Statens kartverk
</td
></tr
>
2093 <tr
><td
> 4.0</td
><td
> 274</td
><td
> 6776</td
><td
> 0.3</td
><td
> 38</td
><td
> 9907</td
><td
> 2.4</td
><td
> 17</td
><td
> 687</td
><td
>Fylkesmannen i Telemark
</td
></tr
>
2094 <tr
><td
> 4.1</td
><td
>2326</td
><td
> 56219</td
><td
> 8.5</td
><td
>5657</td
><td
> 66171</td
><td
> 5.8</td
><td
> 861</td
><td
> 14624</td
><td
>Husbanken
</td
></tr
>
2095 <tr
><td
> 4.2</td
><td
> 223</td
><td
> 5190</td
><td
> 0.8</td
><td
> 60</td
><td
> 7456</td
><td
> 7.6</td
><td
> 392</td
><td
> 5131</td
><td
>Statens helsetilsyn
</td
></tr
>
2096 <tr
><td
> 4.3</td
><td
> 273</td
><td
> 6232</td
><td
> 3.3</td
><td
> 238</td
><td
> 7050</td
><td
> 1.5</td
><td
> 2</td
><td
> 132</td
><td
>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td
></tr
>
2097 <tr
><td
> 4.4</td
><td
> 151</td
><td
> 3381</td
><td
>12.6</td
><td
> 429</td
><td
> 3392</td
><td
>10.5</td
><td
> 185</td
><td
> 1747</td
><td
>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td
></tr
>
2098 <tr
><td
> 4.5</td
><td
> 27</td
><td
> 594</td
><td
> 5.9</td
><td
> 63</td
><td
> 1054</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Fredskorpset
</td
></tr
>
2099 <tr
><td
> 4.5</td
><td
> 157</td
><td
> 3471</td
><td
> 2.8</td
><td
> 209</td
><td
> 7407</td
><td
> 8.3</td
><td
> 76</td
><td
> 905</td
><td
>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td
></tr
>
2100 <tr
><td
> 4.6</td
><td
> 86</td
><td
> 1841</td
><td
> 0.8</td
><td
> 31</td
><td
> 3543</td
><td
>18.6</td
><td
> 142</td
><td
> 762</td
><td
>Utlendingsnemnda
</td
></tr
>
2101 <tr
><td
> 4.7</td
><td
> 198</td
><td
> 4203</td
><td
>17.9</td
><td
>1015</td
><td
> 5640</td
><td
>11.1</td
><td
> 273</td
><td
> 2457</td
><td
>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td
></tr
>
2102 <tr
><td
> 5.0</td
><td
> 455</td
><td
> 9044</td
><td
> 5.6</td
><td
> 771</td
><td
> 13717</td
><td
> 8.4</td
><td
> 346</td
><td
> 4093</td
><td
>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td
></tr
>
2103 <tr
><td
> 5.0</td
><td
> 639</td
><td
> 12780</td
><td
> 6.8</td
><td
>1629</td
><td
> 23811</td
><td
> 5.4</td
><td
>1559</td
><td
> 28511</td
><td
>Utenriksdepartementet
</td
></tr
>
2104 <tr
><td
> 5.7</td
><td
> 7</td
><td
> 122</td
><td
> 2.6</td
><td
> 3</td
><td
> 115</td
><td
>58.6</td
><td
> 51</td
><td
> 87</td
><td
>Reindriftsforvaltningen
</td
></tr
>
2105 <tr
><td
> 5.7</td
><td
>1002</td
><td
> 17507</td
><td
> 0.9</td
><td
> 172</td
><td
> 18776</td
><td
> 6.5</td
><td
> 59</td
><td
> 905</td
><td
>Kystverket
</td
></tr
>
2106 <tr
><td
> 6.1</td
><td
> 360</td
><td
> 5849</td
><td
> 3.2</td
><td
> 216</td
><td
> 6747</td
><td
>43.9</td
><td
>1110</td
><td
> 2526</td
><td
>Utlendingsdirektoratet
</td
></tr
>
2107 <tr
><td
> 6.4</td
><td
> 140</td
><td
> 2161</td
><td
> 2.5</td
><td
> 61</td
><td
> 2407</td
><td
> 5.1</td
><td
> 14</td
><td
> 272</td
><td
>Statens innkrevingssentral
</td
></tr
>
2108 <tr
><td
> 7.0</td
><td
> 329</td
><td
> 4658</td
><td
> 5.9</td
><td
> 432</td
><td
> 7313</td
><td
>36.3</td
><td
> 8</td
><td
> 22</td
><td
>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td
></tr
>
2109 <tr
><td
> 8.3</td
><td
>2038</td
><td
> 24504</td
><td
> 0.7</td
><td
> 194</td
><td
> 26862</td
><td
>11.2</td
><td
> 453</td
><td
> 4022</td
><td
>Utdanningsdirektoratet
</td
></tr
>
2110 <tr
><td
> 8.8</td
><td
> 482</td
><td
> 5474</td
><td
> 0.8</td
><td
> 94</td
><td
> 11724</td
><td
>10.9</td
><td
> 170</td
><td
> 1556</td
><td
>Klima- og miljødepartementet
</td
></tr
>
2111 <tr
><td
> 8.8</td
><td
>3400</td
><td
> 38523</td
><td
> 2.6</td
><td
>1237</td
><td
> 46100</td
><td
> 9.9</td
><td
> 979</td
><td
> 9848</td
><td
>Norges forskningsråd
</td
></tr
>
2112 <tr
><td
> 9.5</td
><td
> 35</td
><td
> 365</td
><td
>17.2</td
><td
> 20</td
><td
> 116</td
><td
>27.4</td
><td
> 181</td
><td
> 659</td
><td
>Landinfo
</td
></tr
>
2113 <tr
><td
> 9.7</td
><td
> 848</td
><td
> 8722</td
><td
> 1.7</td
><td
> 228</td
><td
> 13240</td
><td
>22.2</td
><td
> 143</td
><td
> 644</td
><td
>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td
></tr
>
2114 <tr
><td
>10.1</td
><td
>1222</td
><td
> 12077</td
><td
> 0.7</td
><td
> 138</td
><td
> 18896</td
><td
>10.0</td
><td
> 157</td
><td
> 1556</td
><td
>Fylkesmannen i Rogaland
</td
></tr
>
2115 <tr
><td
>12.8</td
><td
>2078</td
><td
> 16221</td
><td
> 1.0</td
><td
> 431</td
><td
> 40447</td
><td
> 1.8</td
><td
> 363</td
><td
> 19287</td
><td
>Statens legemiddelverk
</td
></tr
>
2116 <tr
><td
>12.8</td
><td
>2683</td
><td
> 20887</td
><td
>14.1</td
><td
>2045</td
><td
> 14445</td
><td
>21.4</td
><td
>2283</td
><td
> 10633</td
><td
>Statsbygg
</td
></tr
>
2117 <tr
><td
>13.0</td
><td
> 789</td
><td
> 6042</td
><td
> 1.5</td
><td
> 135</td
><td
> 8745</td
><td
>28.1</td
><td
> 719</td
><td
> 2556</td
><td
>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td
></tr
>
2118 <tr
><td
>13.1</td
><td
>4057</td
><td
> 30897</td
><td
>11.8</td
><td
>5606</td
><td
> 47404</td
><td
>32.1</td
><td
>2977</td
><td
> 9273</td
><td
>Helsedirektoratet
</td
></tr
>
2119 <tr
><td
>24.2</td
><td
>1878</td
><td
> 7744</td
><td
> 4.6</td
><td
> 685</td
><td
> 14843</td
><td
>19.2</td
><td
> 261</td
><td
> 1354</td
><td
>Fylkesmannen i Oppland
</td
></tr
>
2120 <tr
><td
>28.8</td
><td
>6710</td
><td
> 23254</td
><td
> 0.6</td
><td
> 229</td
><td
> 35654</td
><td
>19.3</td
><td
>1060</td
><td
> 5491</td
><td
>Sjøfartsdirektoratet
</td
></tr
>
2123 <p
>Jeg lurer virkelig på hva som gjør at det blir så langt tid mellom
2124 dokumentdato og journalføringsdato for så stor andel av postjournalen
2125 for endel offentlige kontorer, spesielt for utgående dokumenter og
2126 interne notater. Gjør saksbehandlere eller arkivarer mye feil med
2127 datoføringen, eller har de gjort en innsats for å få ryddet opp i
2128 bakloggen av dokumenter som skulle vært journalført for lenge siden?
2129 Eller finnes det andre forklaringer?
</p
>
2134 <title>Over et halvt år før offentlig korrespondanse journalføres - statistikk for
2014</title>
2135 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html
</link>
2136 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html
</guid>
2137 <pubDate>Fri,
16 Jan
2015 13:
10:
00 +
0100</pubDate>
2138 <description><p
>Den norske tjenesten
<a href=
"https://www.oep.no/
">Offentlig
2139 Elektronisk Postjournal
</a
> er en samlet webtjeneste som gir borgerne
2140 innsyn i hva de ulike statlige aktørene har av post inn og ut. Jeg
2141 har fulgt med på den en stund, og ville dele litt statistikk med mine
2142 lesere om hvor flinke ulike instanser er til å holde postjournalen
2143 oppdatert.
</p
>
2145 <p
>Denne oversikt viser hvor stor andel av dokumentene journalført i
2146 2014 som har mer enn
180 dagers differanse mellom dokumentdato og
2147 journalføringsdato (liggetid). Dvs. hvor stor andel dokumenter som
2148 blir journalført veldig sent. Et eksempel på en slik journalføring er
2149 et
<a href=
"https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=
10232315">261
2150 år gammelt hemmeligstemplet dokument
</a
> ført i postjournalen til
2151 Forsvarsdepartementet
2014-
04-
23.
</p
>
2153 <table border=
"1">
2154 <tr
> <th
>Prosent
</th
> <th
>#
> 180d liggetid
</th
> <th
>Totalt
</th
> <th
>Instans
</th
> </tr
>
2155 <tr
><td
>0.0</td
> <td
>0</td
> <td
>49478</td
> <td
>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td
></tr
>
2156 <tr
><td
>0.1</td
> <td
>4</td
> <td
>5019</td
> <td
>Norsk kulturråd
</td
></tr
>
2157 <tr
><td
>0.1</td
> <td
>19</td
> <td
>20433</td
> <td
>Fylkesmannen i Østfold
</td
></tr
>
2158 <tr
><td
>0.1</td
> <td
>5</td
> <td
>3484</td
> <td
>Medietilsynet
</td
></tr
>
2159 <tr
><td
>0.1</td
> <td
>25</td
> <td
>17289</td
> <td
>Statens landbruksforvaltning
</td
></tr
>
2160 <tr
><td
>0.2</td
> <td
>41</td
> <td
>23638</td
> <td
>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td
></tr
>
2161 <tr
><td
>0.2</td
> <td
>49</td
> <td
>26367</td
> <td
>Direktoratet for byggkvalitet
</td
></tr
>
2162 <tr
><td
>0.2</td
> <td
>39</td
> <td
>20950</td
> <td
>Finansdepartementet
</td
></tr
>
2163 <tr
><td
>0.2</td
> <td
>28</td
> <td
>12848</td
> <td
>Statens jernbanetilsyn
</td
></tr
>
2164 <tr
><td
>0.2</td
> <td
>25</td
> <td
>10643</td
> <td
>Statsministerens kontor
</td
></tr
>
2165 <tr
><td
>0.3</td
> <td
>12</td
> <td
>4515</td
> <td
>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td
></tr
>
2166 <tr
><td
>0.3</td
> <td
>204</td
> <td
>67600</td
> <td
>Landbruksdirektoratet Oslo
</td
></tr
>
2167 <tr
><td
>0.3</td
> <td
>16</td
> <td
>4645</td
> <td
>Konkurransetilsynet
</td
></tr
>
2168 <tr
><td
>0.3</td
> <td
>21</td
> <td
>6072</td
> <td
>Datatilsynet
</td
></tr
>
2169 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>64</td
> <td
>17513</td
> <td
>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td
></tr
>
2170 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>40</td
> <td
>10290</td
> <td
>Petroleumstilsynet
</td
></tr
>
2171 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>77</td
> <td
>19398</td
> <td
>Politidirektoratet
</td
></tr
>
2172 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>76</td
> <td
>18714</td
> <td
>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td
></tr
>
2173 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>100</td
> <td
>24068</td
> <td
>Helse- og omsorgsdepartementet
</td
></tr
>
2174 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>758</td
> <td
>170980</td
> <td
>Arbeidstilsynet
</td
></tr
>
2175 <tr
><td
>0.5</td
> <td
>198</td
> <td
>43323</td
> <td
>Justervesenet
</td
></tr
>
2176 <tr
><td
>0.5</td
> <td
>53</td
> <td
>10777</td
> <td
>Forbrukerombudet
</td
></tr
>
2177 <tr
><td
>0.5</td
> <td
>195</td
> <td
>38701</td
> <td
>Luftfartstilsynet
</td
></tr
>
2178 <tr
><td
>0.5</td
> <td
>96</td
> <td
>17972</td
> <td
>Brønnøysundregistrene
</td
></tr
>
2179 <tr
><td
>0.5</td
> <td
>64</td
> <td
>11686</td
> <td
>Landbruks- og matdepartementet
</td
></tr
>
2180 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>43</td
> <td
>7703</td
> <td
>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td
></tr
>
2181 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>158</td
> <td
>27719</td
> <td
>Fylkesmannen i Nordland
</td
></tr
>
2182 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>80</td
> <td
>13824</td
> <td
>Olje- og energidepartementet
</td
></tr
>
2183 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>133</td
> <td
>22730</td
> <td
>Fylkesmannen i Vestfold
</td
></tr
>
2184 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>437</td
> <td
>74397</td
> <td
>Arkivverket
</td
></tr
>
2185 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>46</td
> <td
>7809</td
> <td
>Statens strålevern
</td
></tr
>
2186 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>73</td
> <td
>11812</td
> <td
>Oljedirektoratet
</td
></tr
>
2187 <tr
><td
>0.7</td
> <td
>142</td
> <td
>21423</td
> <td
>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td
></tr
>
2188 <tr
><td
>0.7</td
> <td
>142</td
> <td
>20910</td
> <td
>Fylkesmannen i Finnmark
</td
></tr
>
2189 <tr
><td
>0.7</td
> <td
>129</td
> <td
>18413</td
> <td
>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td
></tr
>
2190 <tr
><td
>0.7</td
> <td
>164</td
> <td
>22554</td
> <td
>Samferdselsdepartementet
</td
></tr
>
2191 <tr
><td
>0.7</td
> <td
>143</td
> <td
>19579</td
> <td
>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td
></tr
>
2192 <tr
><td
>0.8</td
> <td
>97</td
> <td
>12800</td
> <td
>Forsvarsdepartementet
</td
></tr
>
2193 <tr
><td
>0.8</td
> <td
>588</td
> <td
>75542</td
> <td
>Fiskeridirektoratet
</td
></tr
>
2194 <tr
><td
>0.8</td
> <td
>23</td
> <td
>2854</td
> <td
>Landbruksdirektoratet Alta
</td
></tr
>
2195 <tr
><td
>0.8</td
> <td
>262</td
> <td
>32425</td
> <td
>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td
></tr
>
2196 <tr
><td
>0.8</td
> <td
>66</td
> <td
>7971</td
> <td
>Sysselmannen på Svalbard
</td
></tr
>
2197 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>1324</td
> <td
>151481</td
> <td
>Statens vegvesen Region øst
</td
></tr
>
2198 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>251</td
> <td
>28564</td
> <td
>Fylkesmannen i Troms
</td
></tr
>
2199 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>210</td
> <td
>23881</td
> <td
>Fylkesmannen i Buskerud
</td
></tr
>
2200 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>932</td
> <td
>105374</td
> <td
>Statens vegvesen Region vest
</td
></tr
>
2201 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>356</td
> <td
>39358</td
> <td
>Fylkesmannen i Hordaland
</td
></tr
>
2202 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>401</td
> <td
>43992</td
> <td
>Finanstilsynet
</td
></tr
>
2203 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>154</td
> <td
>16735</td
> <td
>Fylkesmannen i Hedmark
</td
></tr
>
2204 <tr
><td
>1.1</td
> <td
>16</td
> <td
>1516</td
> <td
>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td
></tr
>
2205 <tr
><td
>1.1</td
> <td
>227</td
> <td
>21506</td
> <td
>Kulturdepartementet
</td
></tr
>
2206 <tr
><td
>1.1</td
> <td
>110</td
> <td
>10397</td
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
></tr
>
2207 <tr
><td
>1.1</td
> <td
>23</td
> <td
>2164</td
> <td
>Kunst i offentlige rom
</td
></tr
>
2208 <tr
><td
>1.1</td
> <td
>100</td
> <td
>9097</td
> <td
>Havforskningsinstituttet
</td
></tr
>
2209 <tr
><td
>1.3</td
> <td
>790</td
> <td
>61404</td
> <td
>Statens vegvesen Region nord
</td
></tr
>
2210 <tr
><td
>1.3</td
> <td
>323</td
> <td
>25006</td
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
></tr
>
2211 <tr
><td
>1.3</td
> <td
>304</td
> <td
>23402</td
> <td
>Arbeids- og sosialdepartementet
</td
></tr
>
2212 <tr
><td
>1.3</td
> <td
>966</td
> <td
>74177</td
> <td
>Statens vegvesen Region midt
</td
></tr
>
2213 <tr
><td
>1.3</td
> <td
>194</td
> <td
>14483</td
> <td
>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td
></tr
>
2214 <tr
><td
>1.4</td
> <td
>144</td
> <td
>10223</td
> <td
>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td
></tr
>
2215 <tr
><td
>1.5</td
> <td
>557</td
> <td
>37674</td
> <td
>Nærings- og fiskeridepartementet
</td
></tr
>
2216 <tr
><td
>1.5</td
> <td
>3</td
> <td
>200</td
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
></tr
>
2217 <tr
><td
>1.7</td
> <td
>837</td
> <td
>50535</td
> <td
>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td
></tr
>
2218 <tr
><td
>1.7</td
> <td
>335</td
> <td
>20151</td
> <td
>Norsk Filminstitutt
</td
></tr
>
2219 <tr
><td
>1.7</td
> <td
>123</td
> <td
>7395</td
> <td
>Domstoladministrasjonen
</td
></tr
>
2220 <tr
><td
>1.7</td
> <td
>1894</td
> <td
>110353</td
> <td
>Statens vegvesen Region sør
</td
></tr
>
2221 <tr
><td
>1.8</td
> <td
>75</td
> <td
>4283</td
> <td
>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td
></tr
>
2222 <tr
><td
>1.8</td
> <td
>160</td
> <td
>8695</td
> <td
>Statens lånekasse for utdanning
</td
></tr
>
2223 <tr
><td
>1.9</td
> <td
>329</td
> <td
>17370</td
> <td
>Fylkesmannen i Telemark
</td
></tr
>
2224 <tr
><td
>2.1</td
> <td
>242</td
> <td
>11367</td
> <td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
></tr
>
2225 <tr
><td
>2.1</td
> <td
>13</td
> <td
>610</td
> <td
>Statens reindriftsforvaltning
</td
></tr
>
2226 <tr
><td
>2.5</td
> <td
>709</td
> <td
>28625</td
> <td
>Post- og teletilsynet
</td
></tr
>
2227 <tr
><td
>2.5</td
> <td
>67</td
> <td
>2653</td
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
></tr
>
2228 <tr
><td
>2.7</td
> <td
>1360</td
> <td
>50974</td
> <td
>Miljødirektoratet
</td
></tr
>
2229 <tr
><td
>3.0</td
> <td
>1123</td
> <td
>37790</td
> <td
>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td
></tr
>
2230 <tr
><td
>3.0</td
> <td
>628</td
> <td
>20712</td
> <td
>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td
></tr
>
2231 <tr
><td
>3.0</td
> <td
>1449</td
> <td
>47640</td
> <td
>Justis- og beredskapsdepartementet
</td
></tr
>
2232 <tr
><td
>3.1</td
> <td
>468</td
> <td
>14949</td
> <td
>Statistisk sentralbyrå
</td
></tr
>
2233 <tr
><td
>3.3</td
> <td
>182</td
> <td
>5579</td
> <td
>Direktoratet for økonomistyring
</td
></tr
>
2234 <tr
><td
>3.3</td
> <td
>1233</td
> <td
>37188</td
> <td
>Kystverket
</td
></tr
>
2235 <tr
><td
>3.5</td
> <td
>2115</td
> <td
>60895</td
> <td
>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td
></tr
>
2236 <tr
><td
>3.5</td
> <td
>22</td
> <td
>620</td
> <td
>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td
></tr
>
2237 <tr
><td
>3.7</td
> <td
>149</td
> <td
>4082</td
> <td
>Språkrådet
</td
></tr
>
2238 <tr
><td
>3.6</td
> <td
>442</td
> <td
>11783</td
> <td
>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td
></tr
>
2239 <tr
><td
>3.8</td
> <td
>2872</td
> <td
>75955</td
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
></tr
>
2240 <tr
><td
>3.8</td
> <td
>675</td
> <td
>17777</td
> <td
>Statens helsetilsyn
</td
></tr
>
2241 <tr
><td
>3.8</td
> <td
>151</td
> <td
>3949</td
> <td
>Statens pensjonskasse
</td
></tr
>
2242 <tr
><td
>3.8</td
> <td
>513</td
> <td
>13414</td
> <td
>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td
></tr
>
2243 <tr
><td
>4.0</td
> <td
>746</td
> <td
>18754</td
> <td
>Klima- og miljødepartementet
</td
></tr
>
2244 <tr
><td
>4.1</td
> <td
>158</td
> <td
>3883</td
> <td
>Nasjonalbiblioteket
</td
></tr
>
2245 <tr
><td
>4.2</td
> <td
>259</td
> <td
>6146</td
> <td
>Utlendingsnemnda
</td
></tr
>
2246 <tr
><td
>4.3</td
> <td
>300</td
> <td
>7058</td
> <td
>Norsk Akkreditering
</td
></tr
>
2247 <tr
><td
>4.4</td
> <td
>215</td
> <td
>4840</td
> <td
>Statens innkrevingssentral
</td
></tr
>
2248 <tr
><td
>4.7</td
> <td
>1517</td
> <td
>32464</td
> <td
>Fylkesmannen i Rogaland
</td
></tr
>
2249 <tr
><td
>4.7</td
> <td
>1725</td
> <td
>36626</td
> <td
>Forsvarsbygg
</td
></tr
>
2250 <tr
><td
>4.8</td
> <td
>1739</td
> <td
>36585</td
> <td
>Statens kartverk
</td
></tr
>
2251 <tr
><td
>4.8</td
> <td
>2685</td
> <td
>55388</td
> <td
>Utdanningsdirektoratet
</td
></tr
>
2252 <tr
><td
>5.4</td
> <td
>1219</td
> <td
>22606</td
> <td
>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td
></tr
>
2253 <tr
><td
>5.5</td
> <td
>90</td
> <td
>1648</td
> <td
>Fredskorpset
</td
></tr
>
2254 <tr
><td
>5.9</td
> <td
>1572</td
> <td
>26854</td
> <td
>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td
></tr
>
2255 <tr
><td
>5.9</td
> <td
>3827</td
> <td
>65102</td
> <td
>Utenriksdepartementet
</td
></tr
>
2256 <tr
><td
>5.9</td
> <td
>5616</td
> <td
>94471</td
> <td
>Norges forskningsråd
</td
></tr
>
2257 <tr
><td
>6.3</td
> <td
>475</td
> <td
>7553</td
> <td
>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td
></tr
>
2258 <tr
><td
>6.3</td
> <td
>114</td
> <td
>1798</td
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
></tr
>
2259 <tr
><td
>6.4</td
> <td
>769</td
> <td
>11993</td
> <td
>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td
></tr
>
2260 <tr
><td
>6.5</td
> <td
>8844</td
> <td
>137014</td
> <td
>Husbanken
</td
></tr
>
2261 <tr
><td
>6.8</td
> <td
>1802</td
> <td
>26457</td
> <td
>Skattedirektoratet
</td
></tr
>
2262 <tr
><td
>9.0</td
> <td
>765</td
> <td
>8520</td
> <td
>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td
></tr
>
2263 <tr
><td
>9.5</td
> <td
>1643</td
> <td
>17343</td
> <td
>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td
></tr
>
2264 <tr
><td
>11.1</td
> <td
>1686</td
> <td
>15122</td
> <td
>Utlendingsdirektoratet
</td
></tr
>
2265 <tr
><td
>11.8</td
> <td
>2824</td
> <td
>23941</td
> <td
>Fylkesmannen i Oppland
</td
></tr
>
2266 <tr
><td
>12.1</td
> <td
>1486</td
> <td
>12300</td
> <td
>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td
></tr
>
2267 <tr
><td
>12.5</td
> <td
>7998</td
> <td
>64163</td
> <td
>Sjøfartsdirektoratet
</td
></tr
>
2268 <tr
><td
>14.4</td
> <td
>12640</td
> <td
>87574</td
> <td
>Helsedirektoratet
</td
></tr
>
2269 <tr
><td
>15.2</td
> <td
>7002</td
> <td
>45956</td
> <td
>Statsbygg
</td
></tr
>
2270 <tr
><td
>18.8</td
> <td
>61</td
> <td
>324</td
> <td
>Reindriftsforvaltningen
</td
></tr
>
2271 <tr
><td
>20.7</td
> <td
>236</td
> <td
>1140</td
> <td
>Landinfo
2274 <p
>Som en ser fra tabellen, så ser de fleste ut til å journalføre det
2275 meste ganske raskt, men noen har et betydelig antall dokumenter som
2276 journalføres lenge etter at de er laget/sendt/mottatt. Jeg vet ikke
2277 hva det kommer av, men antar at det finnes gode rasjonelle grunner for
2278 å journalføre gamle dokumenter. Jeg er dog er overrasket over at
2279 andelen er så stor i enkelte virksomheter. Kanskje noen burde se
2280 nærmere på om det kan bli bedre?
</p
>
2282 <p
>Oppdatering
2015-
01-
18: La ut
2283 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html
">mer
2284 detaljert statistikk
</a
>, fordelt på inngående, utgående og interne
2290 <title>Microsofts filming under Lær kidsa koding-arrangement, samtykke før og nå
</title>
2291 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_filming_under_L_r_kidsa_koding_arrangement__samtykke_f_r_og_n_.html
</link>
2292 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_filming_under_L_r_kidsa_koding_arrangement__samtykke_f_r_og_n_.html
</guid>
2293 <pubDate>Wed,
7 Jan
2015 22:
25:
00 +
0100</pubDate>
2294 <description><p
>Før jul lot jeg meg fascinere over
2295 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html
">Microsoft
2296 og Ruseløkka skole sitt frisinnede forhold til samtykkerklæringer
</a
>,
2297 og ba skolen og Microsoft om
2298 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html
">innsyn
2299 i ny og gammel erklæring
</a
> sendt til foreldrene slik at jeg kunne
2300 bli klok på om det var noen flere problematiske klausuler i den første
2301 avtalen, og om det var noen problematiske klausuler i den nye. Nå har
2302 jeg fått svar fra skolen og kopi av avtalene, som jeg har glede av å
2303 presentere her.
</p
>
2305 <p
>Her er det opprinnelige skrivet som ble sendt ut til foreldrene i
2306 forkant av lær kidsa koding-arrangementet:
</p
>
2308 <p
><blockquote
>
2309 <p
>Oslo kommune
2310 <br
>Utdanningsetaten
2311 <br
>Ruseløkka skole
</p
>
2313 <p
>Til elever og foresatte i
5. klasse
</p
>
2315 <p
><strong
>Lær kidsa koding
</strong
></p
>
2317 <p
>Fredag
5.desember skal skolen arrangere en time med
"koding
" for
2318 elevene på skolen. Dere har kanskje allerede hørt om
"Lær kidsa
2319 koding
" i mediene? Dersom dere er nysgjerrige på hva dette er kan dere
2321 <a href=
"http://www.kidsakoder.no/
">http://www.kidsakoder.no/
</a
></p
>
2323 <p
>"Kodetimen
" skal gjennomføres sammen med folk fra Microsoft Norge,
2324 som kommer og hjelper oss. I den forbindelse så ønsker Microsoft å
2325 filme deler av økten, og skolen vil med dette innhente et samtykke til
2326 at ditt barn blir filmet.
</p
>
2328 <p
>Dersom du/dere ikke ønsker at ditt/deres barn skal filmes så vil
2329 eleven likevel kunne delta i
"kodetimen
"</p
>
2331 <p
>Ta kontakt dersom noe er uklart!
</p
>
2333 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
2335 <p
>Merete Hansen
2336 <br
>Rektor
</p
>
2339 <br
>undervisningsinspektør
</p
>
2342 <p valign=
"center
"><strong
>Samtykke til bruk av video og bilder
2343 fra ”Hour of Code”
</strong
></p
>
2345 <p
>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
2346 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
2347 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
2348 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.
</p
>
2352 <li
>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
2353 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
2354 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som arrangeres den
2355 5.12.2014 på Ruseløkka skole.
</li
>
2357 <li
>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
2358 forbindelse med annonsering, salgsfremmende eller andre kommersielle
2359 formål
"Lær kidsa koding
"], herunder ved publisering på internett, i
2360 Europa eller ethvert annet sted, til enhver tid. Du har ikke krav på
2361 vederlag for slik bruk.
</li
>
2363 <li
>Du aksepterere ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
2364 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
2365 løpet av elevens deltagelse.
</li
>
2367 <li
>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
2368 Norge AS, dets datterselskaper, assosierte selskaper og
2369 moderselskaber. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til
2370 dette dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser du kontakte:
2371 Christine Korme, kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge;
2372 [epostadresse fjernet fra bloggen]
</li
>
2374 <li
>Du bekrefter at du er
18 år eller eldre. Dersom du er under
18 år
2375 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
2376 foresatt.
</li
>
2380 <p
>Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
2381 <br
>Dato: ________________________
</p
>
2383 <p
>Signatur (dersom du er over
18 år): _______________________
</p
>
2385 <p
><strong
>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under
18
2386 år)
</strong
></p
>
2388 <p
>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
2389 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
2390 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.
</p
>
2392 <p
>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
2393 <br
>Forelder/foresattes signatur: ___________________
</p
>
2394 </blockquote
></p
>
2398 <p
>Og her er den oppdaterte erklæringen:
</p
>
2402 <p
><blockquote
>
2403 <p valign=
"center
"><strong
>Samtykke til bruk av video og bilder
2404 <br
>fra ”Hour of Code”
</strong
></p
>
2406 <p
>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
2407 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
2408 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
2409 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.
</p
>
2413 <li
>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
2414 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
2415 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som ble arrangert den
2416 12. desember fra kl
10 til
11 på Ruseløkka skole i Oslo.
</li
>
2418 <li
>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
2419 forbindelse med en
2-
3 minutters film om hvordan Microsoft jobber med
2420 koding for elever i Norden. Filmen vil bli vist internt i Microsoft
2421 og eksternt i forbindelse med arrangementer og diskusjoner som handler
2422 om undervisning i koding og informatikk. Filmen vil også være
2423 tilgjengelig på en Microsoft nettside som handler om koding og
2424 undervisning av elever.
</li
>
2426 <li
>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
2427 Norge. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til dette
2428 dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser kan
2429 Kommunikasjonsdirektør Christine Korme kontaktes på mobil
2430 [telefonnummer fjernet fra bloggen], [epostadresse fjernet fra
2431 bloggen].
</li
>
2433 <li
>Du bekrefter at du er
18 år eller eldre. Dersom du er under
18 år
2434 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
2435 foresatt.
</li
>
2439 <p
>Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
2440 <br
>Dato: ________________________
</p
>
2442 <p
>Signatur (dersom du er over
18 år): _______________________
</p
>
2444 <p
><strong
>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under
18
2445 år)
</strong
></p
>
2447 <p
>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
2448 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
2449 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.
</p
>
2451 <p
>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
2452 <br
>Forelder/foresattes signatur: ___________________
</p
>
2453 </blockquote
></p
>
2455 <p
>Den nye er definitivt mye bedre enn den opprinnelige, og både
2456 kravet om hemmelighold og rett til kommersielt bruk er fjernet.
2457 Heldigvis!
</p
>
2462 <title>Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning
</title>
2463 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html
</link>
2464 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html
</guid>
2465 <pubDate>Sat,
3 Jan
2015 10:
00:
00 +
0100</pubDate>
2466 <description><p
>Jeg sendte inn følgende leserinnlegg
2014-
12-
26, og etter en uke
2467 synes jeg det er på tide å publisere teksten på bloggen min.
</p
>
2469 <p
><strong
>Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning
</strong
></p
>
2471 <p
>Det er fascinerende å lese hvordan
2472 <a href=
"http://mm.aftenposten.no/stortinget-og-statsministeren-overvakes/
">overvåkningen
2473 av mobiltelefoner med IMSI-fangere som Aftenposten avslørte
</a
> har
2474 blitt mottatt. Men det er spesielt to poeng som jeg synes har fått
2475 for liten oppmerksomhet.
</p
>
2477 <p
>Det ene er at innbyggerne nå selv kan avsløre når noen forsøker å
2478 overvåke oss. Det hele lar seg gjøre takket være en fribruksdatabase
2479 over plasseringen til kjente mobilbasestasjoner som heter
2480 OpenCellID. Enhver med en Android-basert mobiltelefon kan ta i bruk
2481 «
<a href=
"https://github.com/SecUpwN/Android-IMSI-Catcher-Detector
">Android
2482 IMSI Catcher Detector
</a
>» ved å laste den ned fra Internett og slik
2483 få tak i verktøyet som Aftenposten brukte for å oppdage de uoffisielle
2484 mobilbasestasjonene. Ved hjelp av dette verktøyet kan Android-brukere
2485 få varsel i smarttelefonen når slike oppdages, uansett om det er
2486 kriminelle, offisielle myndigheter eller utenlandske
2487 etterretningsorganisasjoner som står bak. Vi har dermed alle mulighet
2488 til å oppdage avlytting, og trenger ikke håpe på at PST, Post og
2489 Teletilsynet eller mobilselskapene gjør jobben for oss. De vil
2490 uansett måtte holde overvåkning fra offisielle myndigheter skjult for
2491 befolkningen.
</p
>
2493 <p
>Det andre er at den viktigste informasjonen IMSI-fangere samler inn
2494 er hvem som er i kontakt med hvem og hvor de befinner seg (også kalt
2495 metadata), ikke hva som blir sagt og skrevet når folk er i kontakt med
2496 hverandre. Den som f.eks. vet hvilke politikere som snakker med hvem
2497 kan få innsikt i hvordan politikere påvirkes og hvilke sårbare punkter
2498 de har. Forskerne ved senter for Internet og samfunn ved Stanford Law
2499 School har dokumenterte i sitt metadata-prosjekt
2500 <a href=
"https://cyberlaw.stanford.edu/blog/
2013/
12/spy-your-metadata
">at
2501 slik innsamlet informasjon blant annet kan avsløre medisinske
2502 tilstander, politiske sympatier, religiøse overbevisninger
</a
>. I
2503 tillegg har den pensjonerte generalen Michael Hayden i USA, som har
2504 ledet både CIA og NSA,
2505 <a href=
"http://www.thenewamerican.com/usnews/crime/item/
18244-we-kill-people-based-on-metadata-admits-former-cia-nsa-boss
">innrømmet
2506 at USA dreper folk basert på innsamlede metadata
</a
>. Begge deler
2508 <a href=
"http://kieranhealy.org/blog/archives/
2013/
06/
09/using-metadata-to-find-paul-revere/
">hvor
2509 verdifullt metadata er
</a
>, og gir grunn til å være mer bekymret for
2510 innsamling av metadata enn avlytting.
</p
>
2512 <p
>Seniorrådgiver Roar Thon i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sier ofte
2513 at hver og en av oss er ansvarlig for vår egen sikkerhet, og
2514 Aftenpostens avsløring har gjort flere kjent med verktøy vi har
2515 tilgjengelig for å ta dette ansvaret. Men det reelle problemet er jo
2516 ikke at det settes opp utstyr vi ikke kan stole på, men at
2517 telefonsystemet er laget slik at det er mulig å sette opp slik
2520 <p
>Vennlig hilsen
2521 <br
>Petter Reinholdtsen
2522 <br
>Medlem i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">foreningen NUUG
</a
></p
>
2524 <p
>Etter at jeg skrev dette innlegget ble en ny Android-app,
2525 <a href=
"https://opensource.srlabs.de/projects/snoopsnitch
">SnoopSnitch
</a
>,
2526 som gjør tilsvarende sniffing etter uoffisielle mobilbasestasjoner
2527 lansert. Jeg vet ikke hvilke av dem som er best.
</p
>
2532 http://h-debatt.no/innlegg/vi-kan-selv-avslore-overvakning/
2533 Klassekampen
2014-
12-
31 side
39
2540 <title>Lær kidsa koding har vanligvis ikke samtykkeerklæringer
</title>
2541 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html
</link>
2542 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html
</guid>
2543 <pubDate>Sun,
21 Dec
2014 21:
30:
00 +
0100</pubDate>
2544 <description><p
>Bruken av samtykkeerklæring i forbindelse med Lær kidsa koding
2546 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html
">som
2547 jeg omtalte for noen dager siden
</a
>, var så overraskende at jeg tok
2548 kontakt med de som koordinerer LKK koding sentralt for å høre hvor
2549 ofte foreldre har blitt bedt om a signere på samtykkeerklæringer i
2550 forbindelse med LKK, og om jeg kunne få kopi av de som var brukt i
2551 fjor og i år.
</p
>
2553 <p
>Simen Sommerfeldt svarte og fortalte at LKK koding sentralt ikke
2554 hadde hørt om bruk av samtykkeerklæringer i sammenheng med LKK før
2555 saken kom opp i Aftenposten, og at dette dermed var en helt ny
2556 problemstilling som de ikke hadde noen rutiner og regler for. Slike
2557 oppslag og protester var ikke en situasjon de ønsket å komme opp i
2558 igjen, så de planlegger å lage en policy rundt dette som gjør at det
2559 ikke gjentar seg. Han fortalte videre at de har bedt
2560 Microsoft-folkene formulere et forslag til policy-tekst som ikke kan
2561 misforstås nå som Microsoft har erfart hvor galt det kan gå.
</p
>
2563 <p
>Han fortalte også at Christine Korme hos Microsoft hadde
2564 forfattet følgende tekst som hun ba om ble sendt til alle som spør:
</p
>
2566 <p
><blockquote
>
2567 <p
>«Først og fremst; vi beklager på det sterkeste at en feil hos oss
2568 har ført til et slikt oppslag. I Microsoft Norge støtter vi LKK med
2569 hjerte og sjel og ønsker på ingen må at det skal stilles spørsmål
2570 ved det fantastiske arbeidet som gjøres av LKK! Jeg beklager dette
2571 på det sterkeste og ber om å få lov til å forklare.
</p
>
2573 <p
>Microsoft var til stede i
5. klasse på Ruseløkka skole for å kjøre
2574 en kodetime. Vi hadde med et TV-team fra TV2 God Morgen Norge og et
2575 TV-team fra Microsoft. Foresatte ble bedt om å gi et skriftlig
2576 samtykke for at opptak og bilder av barna kunne brukes. Microsoft
2577 bruker ikke bilder eller opptak av barn uten at et skriftlig
2578 samtykke gis av foresatte. Alle barna i klassen skulle delta i
2579 kodetimen helt uavhengig av om det var gitt samtykke for filming
2580 eller ikke. Barn som ikke skulle filmes ble plassert bakerst i
2581 klassen slik at de ikke kom med på bilder. Men alle elever var med
2582 og alle fikk hjelp av oss - selvfølgelig. Jeg var selv til stede og
2583 tror jeg på vegne av alle kan si; dette var gøy! Det medfører altså
2584 ikke på noen som helst måte riktighet at noen elever ble ekskludert
2585 dersom deres foresatte ikke hadde skrevet under en
2586 samtykkeerklæring. Klassen på Ruseløkka var det eneste stedet det
2587 var med et Microsoft TV-team i løpet av kodeuken.
</p
>
2589 <p
>I går ettermiddag ble jeg ringt opp av en journalist fra
2590 Aftenposten om saken. Foreldre hadde reagert på
2591 samtykkeerklæringen. Hverken lærer for femteklassen, rektor eller
2592 jeg hadde hørt fra noen foreldre før Aftenposten ringte onsdag
2593 ettermiddag.
</p
>
2595 <p
>I Microsoft har vi kommet i skade for å bruke et standard formular
2596 som samtykkeerklæring. Dette er ikke dekkende for Microsofts bruk av
2597 denne filmen. Det beklager jeg sterkt. En ny samtykkeerklæring er i
2598 dag sendt til skolen. Denne samtykkeerklæringen mener vi klargjør
2599 bruken av opptakene.
</p
>
2601 <p
>Det har aldri vært vår hensikt å bruke opptakene i kommersiell
2602 sammenheng. Filmen på
2-
3 minutter lages for å vise hva Microsoft i
2603 de nordiske landene bidro med under kodeuken. Filmen vil bli vist
2604 internt i Microsoft og eksternt i forbindelse med arrangementer og
2605 diskusjoner som handler om undervisning i koding og informatikk.
2606 Filmen vil også være tilgjengelig på en Microsoft nettside som
2607 handler om koding og undervisning av elever. I skrivende stund er
2608 ingen bilder eller opptak brukt eller lagt ut noe sted. Disse vil
2609 heller ikke bli brukt uten at foresatte til barn som medvirker har
2610 skrevet under en ny samtykkeerklæring som understreker at bruken
2611 ikke er kommersiell.
</p
>
2613 <p
>Jeg håper dette oppklarende og igjen beklager jeg på det sterkeste
2614 at dette har inntruffet.
</p
>
2616 <p
>Microsoft Norge hjalp om lag
600 elever med å kode i kodeuken og
2617 dette var en dugnad våre ansatte satte svært stor pris på å få
2618 anledning til å støtte! Jeg håper ikke den uheldige delen av saken
2619 overskygger det som hele tiden har vært det aller, aller viktigste
2620 for oss: å lære kidsa å kode.»
</p
>
2622 </blockquote
></p
>
2624 <p
>Det betyr altså at vanligvis pleier Microsoft å be folk som sier ja
2625 til å bli filmet om å holde på hemmelighetene til Microsoft, samt be
2626 om lov til å bruke filmene kommersielt over hele verden i all fremtid,
2627 men at de egentlig ikke hadde tenkt på om det var så lurt å gjøre det
2628 samme med skoleelever i offentlig norsk skole. Og skolen tenkte
2629 tydeligvis heller ikke så mye på problemstillingen da de lot Microsoft
2630 dele ut forslaget til samtykkeerklæring til foreldrene. Altså svikt i
2631 flere ledd, men alle hadde gode intensjoner og ønsker å støtte et godt
2634 <p
>Jeg lurer på hvilke konsekvensen denne svikten får i skolenorge.
2635 Blir det gjort bedre vurderinger i neste skole når noen vil filme?
2636 Det høres i hvert fall ut som om Lær kidsa kode skal gjøre sitt, og
2637 fortsatt sørge for at alle som ønsker det får lære å programmere, uten
2638 å måtte akseptere urimelige vilkår.
</p
>
2640 <p
>Jeg har spurt Microsoft og skolen om kopi av opprinnelig og ny
2641 samtykkeerklæring, men ikke fått svar ennå. Er spent på om det var
2642 mer interessant i det opprinnelige, og hva som er endret i den nye.
</p
>
2647 <title>Klarer ikke Microsoft å holde på hemmeligheter?
</title>
2648 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html
</link>
2649 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html
</guid>
2650 <pubDate>Thu,
18 Dec
2014 10:
10:
00 +
0100</pubDate>
2651 <description><p
>Må Microsoft virkelig ha hjelp av unger for å holde på
2652 hemmelighetene sine?
</p
>
2654 <p
>I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om
2655 <a href=
"http://www.osloby.no/nyheter/Microsoft-ba-om-a-fa-bruke-bilder-og-video-av-barna-dine-
7831036.html
">hva
2656 Microsoft har foreslått at foreldre går med på
</a
> for å la ungene
2657 delta på
<a href=
"http://www.kidsakoder.no/
">Lær kidsa koding
</a
> på
2658 skolen. De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene
2659 kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at
2660 Arbeiderpartiets bystyrerepresentant
2661 <a href=
"https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Anders_Langerød
">Per Anders
2662 Torvik Langerød
</a
> tok opp saken opp under bystyrets muntlige
2663 spørretime onsdag. Resultatet av dette er at Microsoft har trukket
2664 tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør
2665 Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en
2666 ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet
2667 skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint. Jeg lurer
2668 virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første
2669 omgang. Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler
2670 grunnleggende personverntrening.
</p
>
2672 <p
>Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen
2673 problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i
2674 Aftenposten-artikkelen. Neste punkt i erklæringen lyder:
</p
>
2676 <p
><blockquote
>
2677 «Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
2678 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
2679 løpet av elevens deltagelse.»
2680 </blockquote
></p
>
2682 <p
>Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at
2683 Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for
2684 seg selv når de besøker en offentlig norsk skole? Jeg ville nektet
2685 plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts
2686 ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min
2687 familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.
</p
>
2689 <p
>Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen?
2690 Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold? Hvor mange er det
2691 som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen? Hvor har den
2692 vært brukt? Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som
2693 har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen
2694 flere signerer på den.
</p
>
2696 <p
>Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske
2697 noen av
<a href=
"http://www.nuug.no/
">foreningen NUUGs
</a
> medlemmer
2698 hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne. Selv tar
2699 jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid. Slik
2700 Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn
2701 på livet som bidragsyter her.
</p
>
2706 <title>Opphavsretts-status for «Empty Socks» fra
1927?
</title>
2707 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavsretts_status_for__Empty_Socks__fra_1927_.html
</link>
2708 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavsretts_status_for__Empty_Socks__fra_1927_.html
</guid>
2709 <pubDate>Fri,
12 Dec
2014 14:
30:
00 +
0100</pubDate>
2710 <description><p
>For noen dager siden
2711 <a href=
"http://www.nb.no/Hva-skjer/Aktuelt/Nyheter/Tapt-filmskatt-fra-Disney-funnet-i-Nasjonalbiblioteket
">annonserte
2712 Nasjonalbiblioteket gladnyheten
</a
> om at de i sine arkiver hadde
2713 funnet et nitratfilm-eksemplar av en
87 år gammel Disney-film ved navn
2714 Empty Socks, en film som tidligere var antatt tapt og der det i følge
2715 nyhetsmeldinger var kun ca.
25 sekunder bevart for ettertiden.
2716 Nasjonalbiblioteket hadde
5 minutter og
30 sekunder av filmen i sitt
2717 magasin. Dette er flott for bevaringen av verdens kulturarv.
5,
5
2718 minutter mindre tapt enn vi trodde av vår felles historie.
</p
>
2720 <p
>Men hvordan kunne filmen gå tapt, når arkivlovene i USA krevde at
2721 publiserte filmer på den tiden ble deponert i bibliotek? Forklaringen
2722 har jeg fra Lawrence Lessig og boken
2723 <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
>, som jeg holder på
2724 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">å
2725 oversette til norsk
</a
>:
</p
>
2727 <p
><blockquote
>
2728 <p
>Dette er delvis på grunn av loven. Opphavsrettseiere var tidlig i
2729 amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i
2730 biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap,
2731 og sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden
2732 utløp, slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.
</p
>
2734 <p
>Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i
1915 gjorde
2735 kongressbiblioteket et unntak for film. Filmer kunne bli
2736 opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble gjort slik deponering. Men
2737 filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de deponerte filmene -
2738 så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i
1915 var det mer enn
5475
2739 filmer deponert og “lånt tilbake”. Dermed var det ikke noe eksemplar
2740 i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp. Eksemplaret
2741 eksisterer - hvis den finnes i det hele tatt - i arkivbiblioteket
2742 til filmselskapet.
</p
>
2743 </blockquote
></p
>
2745 <p
>Nyheten gjorde meg nysgjerrig på om filmen kunne være falt i det
2746 fri. En
87 år gammel film kunne jo tenkes å ha blitt en del av
2747 allemannseiet, slik at vi alle kan bruke den til å bygge videre på vår
2748 felles kultur uten å måtte be om tillatelse - slik Walt Disney gjorde
2749 det i starten av sin karriere. Jeg spurte nasjonalbiblioteket, og de
2750 sa nei. Hvordan kan det ha seg med en så gammel film? Jeg besteme
2751 meg for å undersøke nærmere. En kan finne informasjon om den norske
2753 <a href=
"https://lovdata.no/dokument/NL/lov/
1961-
05-
12-
2">Lovdata
</a
>
2754 og
</a
>Wikipedia
</A
>. Her er et relevant
<a
2755 href=
"https://no.wikipedia.org/wiki/Opphavsrett#Vernetid
">utsnitt fra
2756 siden om opphavsrett i den norske Wikipedia
</a
>:
</p
>
2758 <p
><blockquote
>
2759 Ifølge åndsverkloven §§
40-
41 utløper vernetiden for et åndsverk
70
2760 år etter utløpet av opphavspersonens dødsår. [...] For filmverk
2761 gjelder særlige regler: Her kommer ikke alle mulige opphavspersoner
2762 i betraktning, men kun hovedregissøren, manusforfatteren,
2763 dialogforfatteren og komponisten av filmmusikken. Vernetiden
2764 begynner å løpe etter utgangen av dødsåret til den lengstlevende av
2765 disse. [...] Der opphavspersonen er ukjent, utløper opphavsretten
70
2766 år etter første kjente offentliggjørelse av verket. Det er kun de
2767 økonomiske rettighetene som faller bort i det vernetiden er
2768 utløpt. De ideelle rettighetene må fortsatt respekteres, noe som
2769 blant annet innebærer at man plikter å navngi opphavspersonen ved
2770 tilgjengeliggjøring.
2771 </blockquote
></p
>
2773 <p
>I følge nettstedet
2774 <a href=
"http://www.disneyshorts.org/shorts.aspx?shortID=
75">The
2775 Encyclopedia of Disney Animated Shorts
</a
> er følgende personer gitt
2776 æren for denne kortfilmen:
</p
>
2780 <dt
>Regissør
</dt
>
2781 <dd
><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Walt_Disney
">Walt Disney
</a
> (
1901-
12-
05 –
1966-
12-
15) +
70 år =
2037</dd
>
2784 <dd
><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Ub_Iwerks
">Ub Iwerks
</a
> (
1901-
03-
24 –
1971-
07-
07) +
70 år =
2042
2785 <br
><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Rollin_Hamilton
">Rollin
"Ham
" Hamilton
</a
> (
1898-
10-
28 -
1951-
06-
03) +
70 år =
2022
2786 <br
><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Harman_and_Ising
">Hugh Harman
</a
> (
1903-
08-
31 –
1982-
11-
25) +
70 år =
2053</dd
>
2789 <dd
>Mike Marcus (?-?)
</dd
>
2793 <p
>Alle fødsels- og dødsdatoene er fra engelske Wikipedia. Det er
2794 ikke oppgitt navn på manusforfatter, dialogforfatter og komponist, men
2795 jeg mistenker at tegnerne vil få opphavsrettigheter på tegnefilmer her
2796 i Norge, og tar derfor med disse. Kameramannen vil ikke få noen
2797 rettigheter så vidt jeg forstår, og er derfor ignorert her.
</p
>
2799 <p
>Slik jeg forstår den norske opphavsretten vil dermed dette
2800 filmverket bli allemannseie (også kalt å falle i det fri) i
2053,
126
2801 år etter at det ble utgitt. Hvis kun regissørens rettigheter er
2802 relevante, vil det skje i
2037,
110 år etter at det ble utgitt. Etter
2803 det vil enhver kunne dele det med alle de har lyst til, fremføre det
2804 offentlig eller klippe og lime i det for å lage sin egen film basert
2805 på det - helt uten å måtte spørre noen om lov.
</p
>
2807 <p
>Måtte så Nasjonalbiblioteket spørre om lov før de kunne kopiere
2808 sitt nitrat-eksemplar over på mer varig format? Nei, heldigvis.
2809 Åndsverklovens §
16 sier at arkiv, bibliotek, museer og undervisnings-
2810 og forskningsinstitusjoner har rett til å fremstille eksemplar av verk
2811 for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål.
</p
>
2816 <title>Hvordan vurderer regjeringen H
.264-patentutfordringen?
</title>
2817 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html
</link>
2818 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html
</guid>
2819 <pubDate>Sun,
16 Nov
2014 10:
30:
00 +
0100</pubDate>
2820 <description><p
>For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
2821 juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
2822 H
.264 ble tatt inn i
<a href=
"http://standard.difi.no/
">statens
2823 referansekatalog over standarder
</a
>. Stig Hornnes i FAD tipset meg
2824 om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
2825 referansekatalogen versjon
2.0, som jeg siden ved hjelp av en
2826 innsynsforespørsel fikk tak i
2827 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon.pdf
">PDF-utgaven av
</a
>
2828 datert
2009-
06-
03 (saksnummer
200803291, saksbehandler Henrik
2829 Linnestad).
</p
>
2831 <p
>Der står det følgende om problemstillingen:
</p
>
2833 <p
><blockquote
>
2834 <strong
>4.4 Patentproblematikk
</strong
>
2836 <p
>NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
2837 lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
2840 <p
>Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
2841 inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
2842 Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
2843 spesielt standardene Mp3 og H
.264, selv om Politidirektoratet peker på
2844 at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
2845 Vorbis. Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
2846 tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
2847 håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
2848 patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
2851 <p
>Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
2852 problematisk. GPL, en
"grunnleggende
" lisens for distribusjon av fri
2853 programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
2854 lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
2855 utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
2856 distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
2857 aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
2858 patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
2859 H
.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.
</p
>
2861 <p
>I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
2862 men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
2863 problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
2864 relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H
.264 og Mp3, men
2865 muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
2866 royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
2869 <p
>AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
2870 til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
2871 alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.
</p
>
2873 </blockquote
></p
>
2875 <p
>Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
2876 sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
2877 Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
2878 der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
2879 Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
2880 kommersiell aktivitet når det gjelder H
.264-video. Jeg må nok lete
2881 videre etter svar på det spørsmålet.
</p
>
2886 <title>Hva henger under skibrua over E16 på Sollihøgda?
</title>
2887 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_henger_under_skibrua_over_E16_p__Sollih_gda_.html
</link>
2888 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_henger_under_skibrua_over_E16_p__Sollih_gda_.html
</guid>
2889 <pubDate>Sun,
21 Sep
2014 09:
50:
00 +
0200</pubDate>
2890 <description><p
>Rundt omkring i Oslo og Østlandsområdet henger det bokser over
2891 veiene som jeg har lurt på hva gjør. De har ut fra plassering og
2892 vinkling sett ut som bokser som sniffer ut et eller annet fra
2893 forbipasserende trafikk, men det har vært uklart for meg hva det er de
2894 leser av. Her om dagen tok jeg bilde av en slik boks som henger under
2895 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/?zoom=
19&mlat=
59.96396&mlon=
10.34443&layers=B00000
">ei
2896 skibru på Sollihøgda
</a
>:
</p
>
2898 <p align=
"center
"><img width=
"60%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2014-
09-
13-kapsch-sollihogda-crop.jpeg
"></p
>
2900 <p
>Boksen er tydelig merket «Kapsch
>>>», logoen til
2901 <a href=
"http://www.kapsch.net/
">det sveitsiske selskapet Kapsch
</a
> som
2902 blant annet lager sensorsystemer for veitrafikk. Men de lager mye
2903 forskjellig, og jeg kjente ikke igjen boksen på utseendet etter en
2904 kjapp titt på produktlista til selskapet.
</p
>
2906 <p
>I og med at boksen henger over veien E16, en riksvei vedlikeholdt
2907 av Statens Vegvesen, så antok jeg at det burde være mulig å bruke
2908 REST-API-et som gir tilgang til vegvesenets database over veier,
2909 skilter og annet veirelatert til å finne ut hva i alle dager dette
2910 kunne være. De har både
2911 <a href=
"https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/datakatalog
">en
2912 datakatalog
</a
> og
2913 <a href=
"https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/sok
">et
2914 søk
</a
>, der en kan søke etter ulike typer oppføringer innen for et
2915 gitt geografisk område. Jeg laget et enkelt shell-script for å hente
2916 ut antall av en gitt type innenfor området skibrua dekker, og listet
2917 opp navnet på typene som ble funnet. Orket ikke slå opp hvordan
2918 URL-koding av aktuelle strenger kunne gjøres mer generisk, og brukte
2919 en stygg sed-linje i stedet.
</p
>
2921 <blockquote
><pre
>
2925 -e
's/ / /g
' -e
's/{/%
7B/g
' \
2926 -e
's/}/%
7D/g
' -e
's/\[/%
5B/g
' \
2927 -e
's/\]/%
5D/g
' -e
's/ /%
20/g
' \
2928 -e
's/,/%
2C/g
' -e
's/\
"/%
22/g
' \
2929 -e
's/:/%
3A/g
'
2934 curl -s -H
'Accept: application/vnd.vegvesen.nvdb-v1+xml
' \
2935 "https://www.vegvesen.no/nvdb/api$url
" | xmllint --format -
2938 for id in $(seq
1 874) ; do
2941 bbox: \
"10.34425,
59.96386,
10.34458,
59.96409\
",
2942 srid: \
"WGS84\
"
2949 query=/sok?kriterie=$(echo $search | urlmap)
2950 if lookup
"$query
" |
2951 grep -q
'&lt;totaltAntallReturnert
>0&lt;
'
2956 lookup
"/datakatalog/objekttyper/$id
" |grep
'^
&lt;navn
>'
2961 </pre
></blockquote
>
2963 Aktuelt ID-område
1-
874 var riktig i datakatalogen da jeg laget
2964 scriptet. Det vil endre seg over tid. Skriptet listet så opp
2965 aktuelle typer i og rundt skibrua:
2967 <blockquote
><pre
>
2969 &lt;navn
>Rekkverk
&lt;/navn
>
2971 &lt;navn
>Rekkverksende
&lt;/navn
>
2973 &lt;navn
>Trafikklomme
&lt;/navn
>
2975 &lt;navn
>Trafikkøy
&lt;/navn
>
2977 &lt;navn
>Bru
&lt;/navn
>
2979 &lt;navn
>Stikkrenne/Kulvert
&lt;/navn
>
2981 &lt;navn
>Grøft, åpen
&lt;/navn
>
2983 &lt;navn
>Belysningsstrekning
&lt;/navn
>
2985 &lt;navn
>Skiltpunkt
&lt;/navn
>
2987 &lt;navn
>Skiltplate
&lt;/navn
>
2989 &lt;navn
>Referansestolpe
&lt;/navn
>
2991 &lt;navn
>Vegoppmerking, langsgående
&lt;/navn
>
2993 &lt;navn
>Fartsgrense
&lt;/navn
>
2995 &lt;navn
>Vinterdriftsstrategi
&lt;/navn
>
2997 &lt;navn
>Trafikkdeler
&lt;/navn
>
2999 &lt;navn
>Vegdekke
&lt;/navn
>
3001 &lt;navn
>Breddemåling
&lt;/navn
>
3003 &lt;navn
>Kantklippareal
&lt;/navn
>
3005 &lt;navn
>Snø-/isrydding
&lt;/navn
>
3007 &lt;navn
>Skred
&lt;/navn
>
3009 &lt;navn
>Dokumentasjon
&lt;/navn
>
3011 &lt;navn
>Undergang
&lt;/navn
>
3013 &lt;navn
>Tverrprofil
&lt;/navn
>
3015 &lt;navn
>Vegreferanse
&lt;/navn
>
3017 &lt;navn
>Region
&lt;/navn
>
3019 &lt;navn
>Fylke
&lt;/navn
>
3021 &lt;navn
>Kommune
&lt;/navn
>
3023 &lt;navn
>Gate
&lt;/navn
>
3025 &lt;navn
>Transportlenke
&lt;/navn
>
3027 &lt;navn
>Trafikkmengde
&lt;/navn
>
3029 &lt;navn
>Trafikkulykke
&lt;/navn
>
3031 &lt;navn
>Ulykkesinvolvert enhet
&lt;/navn
>
3033 &lt;navn
>Ulykkesinvolvert person
&lt;/navn
>
3035 &lt;navn
>Politidistrikt
&lt;/navn
>
3037 &lt;navn
>Vegbredde
&lt;/navn
>
3039 &lt;navn
>Høydebegrensning
&lt;/navn
>
3041 &lt;navn
>Nedbøyningsmåling
&lt;/navn
>
3043 &lt;navn
>Støy-luft, Strekningsdata
&lt;/navn
>
3045 &lt;navn
>Oppgravingsdata
&lt;/navn
>
3047 &lt;navn
>Oppgravingslag
&lt;/navn
>
3049 &lt;navn
>PMS-parsell
&lt;/navn
>
3051 &lt;navn
>Vegnormalstrekning
&lt;/navn
>
3053 &lt;navn
>Værrelatert strekning
&lt;/navn
>
3055 &lt;navn
>Feltstrekning
&lt;/navn
>
3057 &lt;navn
>Adressepunkt
&lt;/navn
>
3059 &lt;navn
>Friksjonsmåleserie
&lt;/navn
>
3061 &lt;navn
>Vegdekke, flatelapping
&lt;/navn
>
3063 &lt;navn
>Kurvatur, horisontalelement
&lt;/navn
>
3065 &lt;navn
>Kurvatur, vertikalelement
&lt;/navn
>
3067 &lt;navn
>Kurvatur, vertikalpunkt
&lt;/navn
>
3069 &lt;navn
>Statistikk, trafikkmengde
&lt;/navn
>
3071 &lt;navn
>Statistikk, vegbredde
&lt;/navn
>
3073 &lt;navn
>Nedbøyningsmåleserie
&lt;/navn
>
3075 &lt;navn
>ATK, influensstrekning
&lt;/navn
>
3077 &lt;navn
>Systemobjekt
&lt;/navn
>
3079 &lt;navn
>Vinterdriftsklasse
&lt;/navn
>
3081 &lt;navn
>Funksjonell vegklasse
&lt;/navn
>
3083 &lt;navn
>Kurvatur, stigning
&lt;/navn
>
3085 &lt;navn
>Vegbredde, beregnet
&lt;/navn
>
3087 &lt;navn
>Reisetidsregistreringspunkt
&lt;/navn
>
3089 &lt;navn
>Bruksklasse
&lt;/navn
>
3090 </pre
></blockquote
>
3092 <p
>Av disse ser ID
775 og
862 mest relevant ut. ID
775 antar jeg
3093 refererer til fotoboksen som står like ved brua, mens
3094 «Reisetidsregistreringspunkt» kanskje kan være boksen som henger der.
3095 Hvordan finner jeg så ut hva dette kan være for noe. En titt på
3096 <a href=
"http://labs.vegdata.no/nvdb-datakatalog/
862-Reisetidsregistreringspunkt/
">datakatalogsiden
3097 for ID
862/Reisetidsregistreringspunkt
</a
> viser at det er finnes
53
3098 slike målere i Norge, og hvor de er plassert, men gir ellers få
3099 detaljer. Det er plassert
40 på østlandet og
13 i Trondheimsregionen.
3100 Men siden nevner «AutoPASS», og hvis en slår opp oppføringen på
3101 Sollihøgda nevner den «Ciber AS» som ID for eksternt system. (Kan det
3103 <a href=
"http://www.proff.no/selskap/ciber-norge-as/oslo/internettdesign-og-programmering/Z0I3KMF4/
">Ciber
3104 Norge AS
</a
>, et selskap eid av Ciber Europe Bv?) Et nettsøk på
3105 «Ciber AS autopass» fører meg til en artikkel fra NRK Trøndelag i
3107 «
<a href=
"http://www.nrk.no/trondelag/sjekk-dette-hvis-du-vil-unnga-ko-
1.11327947">Sjekk
3108 dette hvis du vil unngå kø
</a
>». Artikkelen henviser til vegvesenets
3110 <a href=
"http://www.reisetider.no/reisetid/forside.html
">reisetider.no
</a
>
3112 <a href=
"http://www.reisetider.no/reisetid/omrade.html?omrade=
5">kartside
3113 for Østlandet
</a
> som viser at det måles mellom Sandvika og Sollihøgda.
3114 Det kan dermed se ut til at jeg har funnet ut hva boksene gjør.
</p
>
3116 <p
>Hvis det stemmer, så er dette bokser som leser av AutoPASS-ID-en
3117 til alle passerende biler med AutoPASS-brikke, og dermed gjør det mulig
3118 for de som kontrollerer boksene å holde rede på hvor en gitt bil er
3119 når den passerte et slikt målepunkt. NRK-artikkelen forteller at
3120 denne informasjonen i dag kun brukes til å koble to
3121 AutoPASS-brikkepasseringer passeringer sammen for å beregne
3122 reisetiden, og at bruken er godkjent av Datatilsynet. Det er desverre
3123 ikke mulig for en sjåfør som passerer under en slik boks å kontrollere
3124 at AutoPASS-ID-en kun brukes til dette i dag og i fremtiden.
</p
>
3126 <p
>I tillegg til denne type AutoPASS-sniffere vet jeg at det også
3127 finnes mange automatiske stasjoner som tar betalt pr. passering (aka
3128 bomstasjoner), og der lagres informasjon om tid, sted og bilnummer i
3129 10 år. Finnes det andre slike sniffere plassert ut på veiene?
</p
>
3131 <p
>Personlig har jeg valgt å ikke bruke AutoPASS-brikke, for å gjøre
3132 det vanskeligere og mer kostbart for de som vil invadere privatsfæren
3133 og holde rede på hvor bilen min beveger seg til enhver tid. Jeg håper
3134 flere vil gjøre det samme, selv om det gir litt høyere private
3135 utgifter (dyrere bompassering). Vern om privatsfæren koster i disse
3138 <p
>Takk til Jan Kristian Jensen i Statens Vegvesen for tips om
3139 dokumentasjon på vegvesenets REST-API.
</p
>
3141 <p
>Bruksvilkår på bildet er
3142 <a href=
"https://creativecommons.org/publicdomain/
">public domain eller
3143 CC0
</a
> alt etter hva som fungerer best for mottaker.
</p
>
3145 <p
>Oppdatering
2014-
12-
17: Veldig hyggelig å se at mine notater
3146 <a href=
"http://www.vegdata.no/
2014/
11/
04/hva-henger-under-brua-over-e16-pa-sollihogda/
">fikk
3147 omtale på vegdata-bloggen
</a
>.
</p
>
3152 <title>Lenker for
2014-
08-
03</title>
3153 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_08_03.html
</link>
3154 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_08_03.html
</guid>
3155 <pubDate>Sun,
3 Aug
2014 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
3156 <description><p
>Lenge siden jeg har hatt tid til å publisere lenker til skriverier
3157 jeg har hatt glede og nytte av av å lese. Her er en liten norsk
3158 lenkesamling.
</p
>
3162 <li
><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/sjoslag-om-fiskemilliardene-
1.11576109">Sjøslag
3163 om fiskemilliardene
</a
> (NRK Ytring
2014-
03-
03) - litt om hvordan de
3164 norske felles matressurser røves fra felleskapet.
</li
>
3166 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/Matkrisen-kan-komme-til-Norge-
7522341.html
">Matkrisen
3167 kan komme til Norge
</a
> (Aftenposten
2014-
4-
01) - hvordan miljøendringene vil gjøre matproduksjonen i Norge mer sårbar.
</li
>
3169 <li
><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/norge-trenger-kornlager-
1.11726744">Norge
3170 trenger kornlager
</a
> (NRK Ytring
2014-
06-
07) Chr. Anton Smedshaug
3171 forteller litt om Norges sårbare matsituasjon etter at Staten solgte
3172 Norges kornlager.
</li
>
3174 <li
><a href=
"http://www.nrk.no/norge/pst-vil-overvake-datatastaturer-
1.11583286">PST
3175 vil overvåke datatastaturer
</a
> (NRK
2014-
03-
04) - PST ønsker retten
3176 til å bryte seg inn på private PC-er og legge inn spionprogrammer.
3177 Hvilket nok vil gjøre Linux mer populært, men gjør at en i enda mindre
3178 grad enn i dag kan stole på datamaskiner - neppe en god ide for
3179 samfunnet totalt sett.
</li
>
3181 <li
><a href=
"http://www.osloby.no/nyheter/Ruter-fremstar-som-et-pobelvelde-
7490624.html
">«Ruter
3182 fremstår som et pøbelvelde»
</a
> (OsloBy
2014-
03-
05) - et eksempel på
3183 hvordan kollektivtransportselskapet i Oslo håndterer sine kunder.
</li
>
3185 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
03/
05/nyheter/dbtv/reklame/clear_channel/
32123808/
">Clear
3186 Channel nektet å vise Greenpeace-reklame i Oslo
</a
> (Dagbladet
3187 2014-
03-
05) - forteller litt om hvordan hvilke budskap som når ut i
3188 det offentlige rom kontrolleres i Norge.
</li
>
3190 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
03/
06/kultur/meninger/debattinnlegg/kronikk/
22_juli/
32175854/
">Svarte
3191 ikke på kritikken
</a
> (Dagbladet
2014-
03-
06) - innlegg fra Norsk
3192 presseforbund der de nok en gang tar opp det forkastelige i at
3193 politiet nå har full tilgang til å bedrive telefonkontroll av
3194 advokater.
</li
>
3196 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Putin-spiller-poker_-ikke-sjakk-I-sjakk-har-man-regler-
7495368.html
">«Putin
3197 spiller poker, ikke sjakk. I sjakk har man regler.»
</a
> (Aftenposten
3198 2014-
03-
08) - sjakklegenden Kasparov forklarer litt om hvordan han ser
3199 at Russlands politikk fungerer, blant annet i lys av started av
3200 Ukraina-krisen.
</li
>
3202 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/I-seng-med-fienden-
7492605.html
">I
3203 seng med fienden
</a
> (Aftenposten
2014-
03-
10) - kronikk fra Eirik
3204 H. Vinje om hvordan menn og kvinner settes opp mot hverandre i det
3205 offentlige ordskiftet, kanskje på sviktende grunnlag.
</li
>
3207 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/amagasinet/Hvor-er-elevene-
7501690.html
">Fritt
3208 frem for skulk
</a
> (Aftenposten
2014-
03-
14) - skildring av hvordan
3209 norske elever i dag ikke lenger har rimelig krav om oppmøte på
3212 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/digital/Datalagringsdirektiv-avslorte-abort_-sykdom-og-vapenkjop--
7503014.html
">«Datalagringsdirektiv»
3213 avslørte abort, sykdom og våpenkjøp
</a
> (Aftenposten
2014-
03-
14) - om
3214 hvordan forskere har dokumentert hvordan innsamling av metadata om
3215 telefoni og Internett-bruk kan være svært avslørende.
</li
>
3217 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
03/
14/kultur/meninger/ideer/lordagskommentaren/agnes_ravatn/
32302856/
">Konsentrasjonssvikt
3218 på pensum
</a
> (Dagbladet
2014-
03-
14) - Kommentar om hvordan (feil)
3219 bruk IKT i skolen kan ødelegge mer enn det bidrar til læring.
</li
>
3221 <li
><a href=
"http://doremusnor.wordpress.com/
2014/
02/
09/reservasjonsrettsstaten/
">Reservasjonsrettsstaten
</a
>
3222 (blogg fra Doremus
2014-
02-
09) - morsom beskrivelse om hvordan
3223 regjeringens forslag til reservasjonsrett for leger kan utvides til å
3224 gjelde alles samvittighet.
</li
>
3226 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-
7514915.html
">Autoritær
3227 gjøkunge
</a
> (Aftenposten
2014-
03-
25) - Kronikk av Bjørn Stærk om
3228 snurpenots-overvåkningen som varsleren Snowden dokumenterte.
</li
>
3230 <li
><a href=
"http://blogg.friprog.no/
2014/
03/leveransekrise-i-offentlig-sektor-mener-mike-bracken-executive-director-of-digital-in-the-cabinet-office/
">Leveransekrise
3231 i Offentlig sektor – mener Mike Bracken, Executive Director of Digital
3232 in the Cabinet Office
</a
> (blogg fra Friprog-senteret
2014-
03-
26).
</li
>
3234 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
03/
26/kultur/meninger/kronikk/etiopia/avlytting/
32499687/
">Norge
3235 må stanse avlyttingen
</a
> (Dagbladet
2014-
03-
26) - leserinnlegg fra
3236 Felix Horne der han ber om at Norge gjør en innsats for å få slutt på
3237 overvåkning av innbyggerne som gjøres i Norge av Etiopiske
3238 myndigheter.
</li
>
3240 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Demokrati-er-ingen-naturlig-styreform-
7521957.html
">Demokrati
3241 er ingen naturlig styreform
</a
> (Aftenposten
2014-
04-
01) - kronikk av
3242 Stein Ringen om hvordan demokrati som styreform går tapt når
3243 innbyggerne tar det for gitt.
</li
>
3245 <li
><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/ytringsansvar-ere-enhver-tilladte_-
1.11618934">Ytringsansvar
3246 ere Enhver tilladte!
</a
> (NRK Ytring
2014-
04-
01) - innspill fra Trygve
3247 Svensson og Helge Svare om at hver enkelt av oss har et ansvar for å
3248 ytre oss i den offentlige debatten.
</li
>
3250 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Jeg-er-ingen-god-samfunnsborger-
7527128.html
">Jeg
3251 er ingen god samfunnsborger
</a
> (Aftenposten
2014-
04-
16), kronikk av
3252 Simen Tveitereid om alternative måter å motiveres i samfunnet, uten å
3253 hige etter mer penger og flere ting.
</li
>
3255 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Avgjorelsen-far-umiddelbar-virkning-
7531811.html
">DLD-dommen:
3256 Avgjørelsen får umiddelbar virkning
</a
> (Aftenposten
2014-
04-
10) -
3257 kronikk av Høyres Michael Tetzschner, en partiutbryter i DLD-saken som
3258 stemte nei til DLD i Stortinget i
2011.
</li
>
3260 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
1466">Datalagringsdirektivets
3261 endelikt
</a
> (blogg fra John Wessel-Aas
2014-
04-
11) - oppsummering
3262 av hvordan direktivet ble funnet ugyldig i EU-domstolen.
</li
>
3264 <li
><a href=
"http://www.vg.no/nyheter/meninger/kronikk-kapitulasjonspresidenten/a/
10147713/
">Kronikk:
3265 Kapitulasjonspresidenten
</a
> (VG
2014-
04-
22) - kronikk av Einar
3266 Kr. Steffenak om hvordan Stortingspresidenten og regjeringen viser sin
3267 prinsippløshet i møte med Kina.
</li
>
3269 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Innerst-inne-er-alle-nordmenn-
7542617.html
">Innerst
3270 inne er alle nordmenn
</a
> (Aftenposten
2014-
04-
27) - kronikk fra Bjørn
3271 Stærk om hvordan vi i Vesten i stor grad baserer oss på en fantasi om
3272 at alle i verden bærer på en drøm om å bli som oss.
</li
>
3274 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/uviten/Det-italienske-senatet-gav-seg-selv-
134-milliarder-euro-i-sluttpakke--
7575312.html
">Det
3275 italienske senatet gav seg selv
134 milliarder euro i sluttpakke
</a
>
3276 (Aftenposten
2014-
06-
19) - forsker Simen Gaure forteller hvordan
3277 løgner og fantasi fra nettkilder i stor grad blir akseptert som
3278 sannhet - antagelig også av deg og meg.
</li
>
3280 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
05/
30/kultur/meninger/kronikk/skole/
33576392/
">Et
3281 forsvar for bråkmakerne
</a
> (Dagbladet
2014-
05-
30) - kronikk av Dag
3282 Øystein Nome som beskriver hvordan dagens skole ikke fungerer så godt
3283 for mange elever.
</li
>
3285 <li
><a href=
"http://www.osloby.no/nyheter/Betalte-med-slitt-seddel---havnet-i-arresten-
7617208.html
">Betalte
3286 med slitt seddel - havnet i arresten
</a
> (Osloby
2014-
06-
25)) -
3287 dokumentasjon av Oslopolitiets angrep på vår alles rett til å ferdes
3288 uten elektronisk sporing. Jeg bruker kontanter i så stor grad som
3289 mulig da banken ikke har noe med hvor jeg er og hva jeg kjøper. Vi
3290 som gjør dette risikerer som beskrevet overgrep som frihetsberøvelse
3291 og registrering og lagring av fingeravtrykk og bilde i politiets
3292 database over mistenkte.
</li
>
3294 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/leder/Fredsprisen-til-Snowden-
7620422.html
">Fredsprisen
3295 til Snowden
</a
> (Aftenposten
2014-
06-
28) - leder som forklarer hvorfor
3296 varsleren Snowden bør få fredsprisen.
</li
>
3298 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
08/
01/kultur/meninger/dbmener/leder1/
34598010/
">Strategi
3299 for politistaten
</a
> (Dagbladet
2014-
08-
01) - leder som advarer om
3300 sterke krefter som bruker terrortrusselen til å lirke Norge nærmere å
3301 bli en politistat.
</li
>
3303 <li
><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/vi-ma-tenke-nytt-om-narkotika-
1.11859322">Vi
3304 må tenke nytt om narkotika
</a
> (NRK Ytring
2014-
08-
03) - Mark Lewis
3305 forklarer hvorfor legalisering og offentlig kontroll av
3306 narkotikamarkedet er mye bedre enn å overlate det til kriminelle.
</li
>
3309 </ul
></p
>
3314 <title>Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK med den
"nye
" løsningen
</title>
3315 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK_med_den__nye__l_sningen.html
</link>
3316 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK_med_den__nye__l_sningen.html
</guid>
3317 <pubDate>Mon,
16 Jun
2014 19:
20:
00 +
0200</pubDate>
3318 <description><p
>Jeg har fortsatt behov for å kunne laste ned innslag fra NRKs
3319 nettsted av og til for å se senere når jeg ikke er på nett, men
3320 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html
">min
3321 oppskrift fra
2011</a
> sluttet å fungere da NRK byttet
3322 avspillermetode. I dag fikk jeg endelig lett etter oppdatert løsning,
3323 og jeg er veldig glad for å fortelle at den enkleste måten å laste ned
3324 innslag er å bruke siste versjon
2014.06.07 av
3325 <a href=
"http://rg3.github.io/youtube-dl/
">youtube-dl
</a
>. Støtten i
3326 youtube-dl
<a href=
"https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/
2980">kom
3327 inn for
23 dager siden
</a
> og
3328 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/y/youtube-dl.html
">versjonen i
3329 Debian
</a
> fungerer fint også som backport til Debian Wheezy. Det er
3330 et lite problem, det håndterer kun URLer med små bokstaver, men hvis
3331 en har en URL med store bokstaver kan en bare gjøre alle store om til
3332 små bokstaver for å få youtube-dl til å laste ned. Rapporterte
3334 <a href=
"https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/
2980">problemet til
3335 utviklerne
</a
>, og antar de får fikset det snart.
</p
>
3337 <p
>Dermed er alt klart til å laste ned dokumentarene om
3338 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/KOID23005014/usas-hemmelige-avlytting
">USAs
3339 hemmelige avlytting
</a
> og
3340 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/KOID23005114/selskapene-bak-usas-avlytting
">Selskapene
3341 bak USAs avlytting
</a
>, i tillegg til
3342 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/KOID20005814/et-moete-med-edward-snowden
">intervjuet
3343 med Edward Snowden gjort av den tyske tv-kanalen ARD
</a
>. Anbefaler
3344 alle å se disse, sammen med
3345 <a href=
"http://media.ccc.de/browse/congress/
2013/
30C3_-_5713_-_en_-_saal_2_-_201312301130_-_to_protect_and_infect_part_2_-_jacob.html
">foredraget
3346 til Jacob Appelbaum på siste CCC-konferanse
</a
>, for å forstå mer om
3347 hvordan overvåkningen av borgerne brer om seg.
</p
>
3349 <p
>Takk til gode venner på foreningen NUUGs IRC-kanal
3350 <a href=
"irc://irc.freenode.net/%
23nuug
">#nuug på irc.freenode.net
</a
>
3351 for tipsene som fikk meg i mål
</a
>.
</p
>
3353 <p
><strong
>Oppdatering
2014-
06-
17</strong
>: Etter at jeg publiserte
3354 denne, ble jeg tipset om bloggposten
3355 "<a href=
"http://ingvar.blog.redpill-linpro.com/
2012/
05/
31/downloading-hd-content-from-tv-nrk-no/
">Downloading
3356 HD content from tv.nrk.no
</a
>" av Ingvar Hagelund, som har alternativ
3357 implementasjon og tips for å lage mkv-fil med undertekstene inkludert.
3358 Kanskje den passer bedre for deg? I tillegg ble feilen i youtube-dl
3359 ble fikset litt senere ut på dagen i går, samt at youtube-dl fikk
3360 støtte for å laste ned undertitler. Takk til Anders Einar Hilden for
3361 god innsats og youtube-dl-utviklerne for rask respons.
</p
>
3366 <title>Språkkoder for POSIX locale i Norge
</title>
3367 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Spr_kkoder_for_POSIX_locale_i_Norge.html
</link>
3368 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Spr_kkoder_for_POSIX_locale_i_Norge.html
</guid>
3369 <pubDate>Fri,
11 Apr
2014 21:
30:
00 +
0200</pubDate>
3370 <description><p
>For
12 år siden, skrev jeg et lite notat om
3371 <a href=
"http://i18n.skolelinux.no/localekoder.txt
">bruk av språkkoder
3372 i Norge
</a
>. Jeg ble nettopp minnet på dette da jeg fikk spørsmål om
3373 notatet fortsatt var aktuelt, og tenkte det var greit å repetere hva
3374 som fortsatt gjelder. Det jeg skrev da er fortsatt like aktuelt.
</p
>
3376 <p
>Når en velger språk i programmer på unix, så velger en blant mange
3377 språkkoder. For språk i Norge anbefales følgende språkkoder (anbefalt
3378 locale i parantes):
</p
>
3381 <dt
>nb (nb_NO)
</dt
><dd
>Bokmål i Norge
</dd
>
3382 <dt
>nn (nn_NO)
</dt
><dd
>Nynorsk i Norge
</dd
>
3383 <dt
>se (se_NO)
</dt
><dd
>Nordsamisk i Norge
</dd
>
3384 </dl
></p
>
3386 <p
>Alle programmer som bruker andre koder bør endres.
</p
>
3388 <p
>Språkkoden bør brukes når .po-filer navngis og installeres. Dette
3389 er ikke det samme som locale-koden. For Norsk Bokmål, så bør filene
3390 være navngitt nb.po, mens locale (LANG) bør være nb_NO.
</p
>
3392 <p
>Hvis vi ikke får standardisert de kodene i alle programmene med
3393 norske oversettelser, så er det umulig å gi LANG-variablen ett innhold
3394 som fungerer for alle programmer.
</p
>
3396 <p
>Språkkodene er de offisielle kodene fra ISO
639, og bruken av dem i
3397 forbindelse med POSIX localer er standardisert i RFC
3066 og ISO
3398 15897. Denne anbefalingen er i tråd med de angitte standardene.
</p
>
3400 <p
>Følgende koder er eller har vært i bruk som locale-verdier for
3401 "norske
" språk. Disse bør unngås, og erstattes når de oppdages:
</p
>
3403 <p
><table
>
3404 <tr
><td
>norwegian
</td
><td
>-
> nb_NO
</td
></tr
>
3405 <tr
><td
>bokmål
</td
><td
>-
> nb_NO
</td
></tr
>
3406 <tr
><td
>bokmal
</td
><td
>-
> nb_NO
</td
></tr
>
3407 <tr
><td
>nynorsk
</td
><td
>-
> nn_NO
</td
></tr
>
3408 <tr
><td
>no
</td
><td
>-
> nb_NO
</td
></tr
>
3409 <tr
><td
>no_NO
</td
><td
>-
> nb_NO
</td
></tr
>
3410 <tr
><td
>no_NY
</td
><td
>-
> nn_NO
</td
></tr
>
3411 <tr
><td
>sme_NO
</td
><td
>-
> se_NO
</td
></tr
>
3412 </table
></p
>
3414 <p
>Merk at når det gjelder de samiske språkene, at se_NO i praksis
3415 henviser til nordsamisk i Norge, mens f.eks. smj_NO henviser til
3416 lulesamisk. Dette notatet er dog ikke ment å gi råd rundt samiske
3417 språkkoder, der gjør
3418 <a href=
"http://www.divvun.no/
">Divvun-prosjektet
</a
> en bedre
3421 <p
><strong
>Referanser:
</strong
></p
>
3425 <li
><a href=
"http://www.rfc-base.org/rfc-
3066.html
">RFC
3066 - Tags
3426 for the Identification of Languages
</a
> (Erstatter RFC
1766)
</li
>
3428 <li
><a href=
"http://www.loc.gov/standards/iso639-
2/langcodes.html
">ISO
3429 639</a
> - Codes for the Representation of Names of Languages
</li
>
3431 <li
><a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n897-
14652w25.pdf
">ISO
3432 DTR
14652</a
> - locale-standard Specification method for cultural
3433 conventions
</li
>
3435 <li
><a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n610.pdf
">ISO
3436 15897: Registration procedures for cultural elements (cultural
3437 registry)
</a
>,
3438 <a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n849-
15897wd6.pdf
">(nytt
3439 draft)
</a
></li
>
3441 <li
><a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/
">ISO/IEC
3442 JTC1/SC22/WG20
</a
> - Gruppen for i18n-standardisering i ISO
</li
>
3449 <title>EU-domstolen bekreftet i dag at datalagringsdirektivet er ulovlig
</title>
3450 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_bekreftet_i_dag_at_datalagringsdirektivet_er_ulovlig.html
</link>
3451 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_bekreftet_i_dag_at_datalagringsdirektivet_er_ulovlig.html
</guid>
3452 <pubDate>Tue,
8 Apr
2014 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
3453 <description><p
>I dag kom endelig avgjørelsen fra EU-domstolen om
3454 datalagringsdirektivet, som ikke overraskende ble dømt ulovlig og i
3455 strid med borgernes grunnleggende rettigheter. Hvis du lurer på hva
3456 datalagringsdirektivet er for noe, så er det
3457 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet
">en
3458 flott dokumentar tilgjengelig hos NRK
</a
> som jeg tidligere
3459 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html
">har
3460 anbefalt
</a
> alle å se.
</p
>
3462 <p
>Her er et liten knippe nyhetsoppslag om saken, og jeg regner med at
3463 det kommer flere ut over dagen. Flere kan finnes
3464 <a href=
"http://www.mylder.no/?drill=datalagringsdirektivet
&intern=
1">via
3465 mylder
</a
>.
</p
>
3469 <li
><a href=
"http://e24.no/digital/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/
22879592">EU-domstolen:
3470 Datalagringsdirektivet er ugyldig
</a
> - e24.no
2014-
04-
08
3472 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/EU-domstolen-Datalagringsdirektivet-er-ulovlig-
7529032.html
">EU-domstolen:
3473 Datalagringsdirektivet er ulovlig
</a
> - aftenposten.no
2014-
04-
08
3475 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Krever-DLD-stopp-i-Norge-
7530086.html
">Krever
3476 DLD-stopp i Norge
</a
> - aftenposten.no
2014-
04-
08
3478 <li
><a href=
"http://www.p4.no/story.aspx?id=
566431">Apenes: - En
3479 gledens dag
</a
> - p4.no
2014-
04-
08
3481 <li
><a href=
"http://www.nrk.no/norge/_-datalagringsdirektivet-er-ugyldig-
1.11655929">EU-domstolen:
3482 – Datalagringsdirektivet er ugyldig
</a
> - nrk.no
2014-
04-
08</li
>
3484 <li
><a href=
"http://www.vg.no/nyheter/utenriks/data-og-nett/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/a/
10130280/
">EU-domstolen:
3485 Datalagringsdirektivet er ugyldig
</a
> - vg.no
2014-
04-
08</li
>
3487 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
04/
08/nyheter/innenriks/datalagringsdirektivet/personvern/
32711646/
">-
3488 Vi bør skrote hele datalagringsdirektivet
</a
> - dagbladet.no
3489 2014-
04-
08</li
>
3491 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
928137/eu-domstolen-dld-er-ugyldig
">EU-domstolen:
3492 DLD er ugyldig
</a
> - digi.no
2014-
04-
08</li
>
3494 <li
><a href=
"http://www.irishtimes.com/business/sectors/technology/european-court-declares-data-retention-directive-invalid-
1.1754150">European
3495 court declares data retention directive invalid
</a
> - irishtimes.com
3496 2014-
04-
08</li
>
3498 <li
><a href=
"http://www.reuters.com/article/
2014/
04/
08/us-eu-data-ruling-idUSBREA370F020140408?feedType=RSS
">EU
3499 court rules against requirement to keep data of telecom users
</a
> -
3500 reuters.com
2014-
04-
08</li
>
3505 <p
>Jeg synes det er veldig fint at nok en stemme slår fast at
3506 totalitær overvåkning av befolkningen er uakseptabelt, men det er
3507 fortsatt like viktig å beskytte privatsfæren som før, da de
3508 teknologiske mulighetene fortsatt finnes og utnyttes, og jeg tror
3509 innsats i prosjekter som
3510 <a href=
"https://wiki.debian.org/FreedomBox
">Freedombox
</a
> og
3511 <a href=
"http://www.dugnadsnett.no/
">Dugnadsnett
</a
> er viktigere enn
3512 noen gang.
</p
>
3514 <p
><strong
>Update
2014-
04-
08 12:
10</strong
>: Kronerullingen for å
3515 stoppe datalagringsdirektivet i Norge gjøres hos foreningen
3516 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/
">Digitalt Personvern
</a
>,
3517 som har samlet inn
843 215,- så langt men trenger nok mye mer hvis
3519 ikke Høyre og Arbeiderpartiet bytter mening i saken. Det var
3520 <a href=
"http://www.holderdeord.no/parliament-issues/
48650">kun
3521 partinene Høyre og Arbeiderpartiet
</a
> som stemte for
3522 Datalagringsdirektivet, og en av dem må bytte mening for at det skal
3523 bli flertall mot i Stortinget. Se mer om saken
3524 <a href=
"http://www.holderdeord.no/issues/
69-innfore-datalagringsdirektivet
">Holder
3525 de ord
</a
>.
</p
>
3530 <title>Dokumentaren om Datalagringsdirektivet sendes endelig på NRK
</title>
3531 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html
</link>
3532 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html
</guid>
3533 <pubDate>Wed,
26 Mar
2014 09:
50:
00 +
0100</pubDate>
3534 <description><p
><a href=
"http://www.nuug.no/
">Foreningen NUUG
</a
> melder i natt at
3535 NRK nå har bestemt seg for
3536 <a href=
"http://www.nuug.no/news/NRK_viser_filmen_om_Datalagringsdirektivet_f_rste_gang_2014_03_31.shtml
">når
3537 den norske dokumentarfilmen om datalagringsdirektivet skal
3538 sendes
</a
> (se
<a href=
"http://www.imdb.com/title/tt2832844/
">IMDB
</a
>
3539 for detaljer om filmen) . Første visning blir på NRK2 mandag
3540 2014-
03-
31 kl.
19:
50, og deretter visninger onsdag
2014-
04-
02
3541 kl.
12:
30, fredag
2014-
04-
04 kl.
19:
40 og søndag
2014-
04-
06 kl.
15:
10.
3542 Jeg har sett dokumentaren, og jeg anbefaler enhver å se den selv. Som
3543 oppvarming mens vi venter anbefaler jeg Bjørn Stærks kronikk i
3544 Aftenposten fra i går,
3545 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-
7514915.html
">Autoritær
3546 gjøkunge
</a
>, der han gir en grei skisse av hvor ille det står til med
3547 retten til privatliv og beskyttelsen av demokrati i Norge og resten
3548 verden, og helt riktig slår fast at det er vi i databransjen som
3549 sitter med nøkkelen til å gjøre noe med dette. Jeg har involvert meg
3550 i prosjektene
<a href=
"http://www.dugnadsnett.no/
">dugnadsnett.no
</a
>
3551 og
<a href=
"https://wiki.debian.org/FreedomBox
">FreedomBox
</a
> for å
3552 forsøke å gjøre litt selv for å bedre situasjonen, men det er mye
3553 hardt arbeid fra mange flere enn meg som gjenstår før vi kan sies å ha
3554 gjenopprettet balansen.
</p
>
3556 <p
>Jeg regner med at nettutgaven dukker opp på
3557 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet
">NRKs
3558 side om filmen om datalagringsdirektivet
</a
> om fem dager. Hold et
3559 øye med siden, og tips venner og slekt om at de også bør se den.
</p
>
3564 <title>Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene
</title>
3565 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html
</link>
3566 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html
</guid>
3567 <pubDate>Sun,
16 Mar
2014 09:
30:
00 +
0100</pubDate>
3568 <description><p
>Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon. Men hvordan
3569 kan en få tilgang til den på en enkel måte? Takket være et lite
3570 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
3571 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/
2006-
05-
19-
16">offentlighetsloven
</a
>,
3572 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/
2003-
05-
09-
31">miljøinformasjonsloven
</a
>
3574 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/
1967-
02-
10/
">forvaltningsloven
</a
>
3575 har en rett til å spørre det offentlige og få svar. Men det finnes
3576 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
3577 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
3578 informasjonen på nytt.
<a href=
"http://www.mysociety.org/
">Britiske
3579 mySociety
</a
> har laget tjenesten
3580 <a href=
"http://www.whatdotheyknow.com/
">WhatDoTheyKnow
</a
> som gjør
3581 noe med dette. I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
3582 <a href=
"http://www.mysociety.org/
2011/
07/
01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-
2011/
">ca
3583 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen
</a
>.
3584 Prosjektet heter
<a href=
"http://www.alaveteli.org/
">Alaveteli
</A
>, og
3585 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
3586 gjort mulig å oversette. Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
3587 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
3588 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
3589 søkpart arkiv. Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
3590 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
3591 oversettelsen.
</p
>
3593 <p
>Så langt er
76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
3594 skulle gjerne vært oppe i
100 % før lansering. Oversettelsen gjøres
3595 på
<a href=
"https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/
">Transifex,
3596 der enhver som registrerer seg
</a
> og ber om tilgang til
3597 bokmålsoversettelsen får bidra. Vi har satt opp en test av tjenesten
3598 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
3599 sette opp tjenesten) på maskinen
3600 <a href=
"http://alaveteli-dev.nuug.no/
">alaveteli-dev.nuug.no
</a
>, der
3601 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
3602 Når tjenesten lanseres vil den hete
3603 <a href=
"https://www.mimesbrønn.no/
">Mimes brønn
</a
>, etter
3604 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i. Den
3605 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.
</p
>
3607 <p
>Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
3608 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste. Men i første omgang er
3609 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
3610 fått oversatt
76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)
</p
>
3615 <title>Hvordan bør RFC
822-formattert epost lagres i en NOARK5-database?
</title>
3616 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_b_r_RFC_822_formattert_epost_lagres_i_en_NOARK5_database_.html
</link>
3617 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_b_r_RFC_822_formattert_epost_lagres_i_en_NOARK5_database_.html
</guid>
3618 <pubDate>Fri,
7 Mar
2014 15:
20:
00 +
0100</pubDate>
3619 <description><p
>For noen uker siden ble NXCs fri programvarelisenserte
3621 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20140211-noark/
">presentert hos
3622 NUUG
</a
> (video
3623 <a href=
"https://www.youtube.com/watch?v=JCb_dNS3MHQ
">på youtube
3624 foreløbig
</a
>), og det fikk meg til å titte litt mer på NOARK5,
3625 standarden for arkivhåndtering i det offentlige Norge. Jeg lurer på
3626 om denne kjernen kan være nyttig i et par av mine prosjekter, og for ett
3627 av dem er det mest aktuelt å lagre epost. Jeg klarte ikke finne noen
3628 anbefaling om hvordan RFC
822-formattert epost (aka Internett-epost)
3629 burde lagres i NOARK5, selv om jeg vet at noen arkiver tar
3630 PDF-utskrift av eposten med sitt epostprogram og så arkiverer PDF-en
3631 (eller enda værre, tar papirutskrift og lagrer bildet av eposten som
3632 PDF i arkivet).
</p
>
3634 <p
>Det er ikke så mange formater som er akseptert av riksarkivet til
3635 langtidsoppbevaring av offentlige arkiver, og PDF og XML er de mest
3636 aktuelle i så måte. Det slo meg at det måtte da finnes en eller annen
3637 egnet XML-representasjon og at det kanskje var enighet om hvilken som
3638 burde brukes, så jeg tok mot til meg og spurte
3639 <a href=
"http://samdok.com/
">SAMDOK
</a
>, en gruppe tilknyttet
3640 arkivverket som ser ut til å jobbe med NOARK-samhandling, om de hadde
3643 <p
><blockquote
>
3644 <p
>Hei.
</p
>
3646 <p
>Usikker på om dette er riktig forum å ta opp mitt spørsmål, men jeg
3647 lurer på om det er definert en anbefaling om hvordan RFC
3648 822-formatterte epost (aka vanlig Internet-epost) bør lages håndteres
3649 i NOARK5, slik at en bevarer all informasjon i eposten
3650 (f.eks. Received-linjer). Finnes det en anbefalt XML-mapping ala den
3652 &lt;URL:
<a href=
"https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=
32074">https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=
32074</a
> &gt;? Mitt
3653 mål er at det skal være mulig å lagre eposten i en NOARK5-kjerne og
3654 kunne få ut en identisk formattert kopi av opprinnelig epost ved
3656 </blockquote
></p
>
3658 <p
>Postmottaker hos SAMDOK mente spørsmålet heller burde stilles
3659 direkte til riksarkivet, og jeg fikk i dag svar derfra formulert av
3660 seniorrådgiver Geir Ivar Tungesvik:
</p
>
3662 <p
><blockquote
>
3663 <p
>Riksarkivet har ingen anbefalinger når det gjelder konvertering fra
3664 e-post til XML. Det står arkivskaper fritt å eventuelt definere/bruke
3665 eget format. Inklusive da - som det spørres om - et format der det er
3666 mulig å re-etablere e-post format ut fra XML-en. XML (e-post)
3667 dokumenter må være referert i arkivstrukturen, og det må vedlegges et
3668 gyldig XML skjema (.xsd) for XML-filene. Arkivskaper står altså fritt
3669 til å gjøre hva de vil, bare det dokumenteres og det kan dannes et
3670 utrekk ved avlevering til depot.
</p
>
3672 <p
>De obligatoriske kravene i Noark
5 standarden må altså oppfylles -
3673 etter dialog med Riksarkivet i forbindelse med godkjenning. For
3674 offentlige arkiv er det særlig viktig med filene loependeJournal.xml
3675 og offentligJournal.xml. Private arkiv som vil forholde seg til Noark
3676 5 standarden er selvsagt frie til å bruke det som er relevant for dem
3677 av obligatoriske krav.
</p
>
3678 </blockquote
></p
>
3680 <p
>Det ser dermed ut for meg som om det er et lite behov for å
3681 standardisere XML-lagring av RFC-
822-formatterte meldinger. Noen som
3682 vet om god spesifikasjon i så måte? I tillegg til den omtalt over,
3683 har jeg kommet over flere aktuelle beskrivelser (søk på
"rfc
822
3684 xml
", så finner du aktuelle alternativer).
</p
>
3688 <li
><a href=
"http://www.openhealth.org/xmtp/
">XML MIME Transformation
3689 protocol (XMTP)
</a
> fra OpenHealth, sist oppdatert
2001.
</li
>
3691 <li
><a href=
"https://tools.ietf.org/html/draft-klyne-message-rfc822-xml-
03">An
3692 XML format for mail and other messages
</a
> utkast fra IETF datert
3695 <li
><a href=
"http://www.informit.com/articles/article.aspx?p=
32074">xMail:
3696 E-mail as XML
</a
> en artikkel fra
2003 som beskriver python-modulen
3697 rfc822 som gir ut XML-representasjon av en RFC
822-formattert epost.
</li
>
3701 <p
>Finnes det andre og bedre spesifikasjoner for slik lagring? Send
3702 meg en epost hvis du har innspill.
</p
>
3707 <title>Lenker for
2014-
02-
28</title>
3708 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_02_28.html
</link>
3709 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_02_28.html
</guid>
3710 <pubDate>Fri,
28 Feb
2014 13:
30:
00 +
0100</pubDate>
3711 <description><p
>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese de siste
3712 månedene. Det er mye om varsleren Edward Snowden, som burde få all
3713 hjelp, støtte og beskyttelse Norge kan stille opp med for å ha satt
3714 totalitær overvåkning på sakskartet, men også endel annet
3715 tankevekkende og interessant.
</p
>
3719 <li
>2013-
12-
21
3720 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2013/
12/
21/nyheter/thomas_drake/nsa/overvakning/snowden/
30925886/
">-
3721 NSA tenker som Stasi
</a
> - Dagbladet.no
</li
>
3723 <li
>2013-
12-
19 <a href=
"http://www.dagensit.no/article2732734.ece
">-
3724 Staten har ikke rett til å vite alt om deg
</a
> - DN.no
</li
>
3726 <li
>2013-
12-
21
3727 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2013/
12/
21/nyheter/krig_og_konflikter/politikk/utenriks/
30961126/
">Nye
3728 mål for NSAs spionasje avslørt
</a
> - Dagbladet.no
</li
>
3730 <li
>2013-
12-
19
3731 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2013/
12/
19/nyheter/nsa/usa/politikk/barack_obama/
30918684/
">«NSA
3732 bør fjernes fra sin makt til å samle inn metadata fra amerikanske
3733 telefonsamtaler»
</a
> - Dagbladet.no
</li
>
3735 <li
>2013-
12-
18
3736 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2013/
12/
18/kultur/meninger/hovedkronikk/debatt/snowden/
30901089/
">Etterretning,
3737 overvåking, frihet og sikkerhet
</a
> - Dagbladet.no
</li
>
3739 <li
>2013-
12-
17
3740 <a href=
"http://www.nrk.no/verden/snowden-vil-ha-asyl-i-brasil-
1.11423444">Snowden
3741 angriper USA i åpent brev
</a
> - nrk.no
</li
>
3743 <li
>2013-
12-
17
3744 <a href=
"http://www.digi.no/
925820/rettslig-nederlag-for-etterretning
">Rettslig
3745 nederlag for etterretning
</a
> - digi.no
</li
>
3747 <li
>2013-
12-
21
3748 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2013/
12/
21/kultur/meninger/hovedkommentar/kommentar/etterretning/
30963284/
">Truende
3749 nedkjøling
</a
> - dagbladet.no
</li
>
3751 <li
>2013-
12-
20
3752 <a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/Matematikk-og-forstaelse-
7411849.html
">Matematikk
3753 og forståelse
</a
> - aftenposten.no
</li
>
3755 <li
>2013-
10-
20
3756 <a href=
"http://www.nrk.no/viten/ny-studie_sovn-reinser-hjernen-var-
1.11306106">Vi
3757 søv for å reinse hjernen vår, ifølgje ny studie
</a
> - nrk.no
</li
>
3759 <li
>2013-
12-
11
3760 <a href=
"http://www.nrk.no/buskerud/julebaksten-i-vasken-
1.11410033">Rotterace
3761 i kloakken
</a
> - nrk.no
</li
>
3763 <li
>2013-
12-
30
3764 <a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/Apne-brev-og-frie-tanker-
7413734.html
">Åpne
3765 brev og frie tanker
</a
> - aftenposten.no
</li
>
3767 <li
>2014-
01-
12
3768 <a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/Stopp-kunnskapsapartheidet-
7428229.html
">Stopp dagens kunnskapsapartheid!
</a
> - aftenposten.no
</li
>
3770 <li
>2014-
01-
09
3771 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/EU-rapport-Britisk-og-amerikansk-overvaking-ser-ut-til-a-vare-ulovlig-
7428933.html
">EU-rapport:
3772 Britisk og amerikansk overvåking ser ut til å være ulovlig
</a
> -
3773 aftenposten.no
</li
>
3775 <li
>2013-
10-
23 Professor Jan Arild Audestad
3776 <a href=
"http://www.digi.no/
924008/advarer-mot-konspirasjonsteori
">Advarer
3777 mot konspirasjonsteori
</a
> i digi.no og sier han ikke tror NSA kan
3778 avlytte mobiltelefoner, mens han noen måneder senere forteller:
</li
>
3780 <li
>2014-
01-
09
3781 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Vi-ble-presset-til-a-svekke-mobilsikkerheten-pa-
80-tallet-
7410467.html
">-
3782 Vi ble presset til å svekke mobilsikkerheten på
80-tallet
</a
> -
3783 aftenposten.no
</li
>
3785 <li
>2014-
02-
12
3786 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/koid20005814/et-moete-med-edward-snowden
">Et
3787 møte med Edward Snowden
</a
> - intervju sendt av nrk, tilgjengelig til
3788 2015-
01-
31</li
>
3790 <li
>2014-
02-
17
3791 <a href=
"http://politiken.dk/debat/profiler/jessteinpedersen/ECE2210356/litteraturredaktoeren-helle-thornings-tavshed-om-snowden-er-en-skandale/
">Litteraturredaktøren:
3792 Helle Thornings tavshed om Snowden er en skandale
</a
> -
3793 politiken.dk
</li
>
3795 <li
>2014-
02-
21
3796 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Bra-a-ha-en-Storebror-
7476734.html
">Bra å ha en «Storebror»
</a
> - aftenposten.no
</li
>
3798 <li
>2014-
02-
28
3799 <a href=
"http://johnchristianelden.blogg.no/
1393536806_narkotikasiktet_stort.html
">"Narkotikasiktet
3800 Stortingsmann
" - Spillet bak kulissene
</a
> - John Christian Eldens
3803 <li
>2014-
02-
28
3804 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Heksejakt-pa-hasjbrukere-
7486283.html
">Heksejakt
3805 på hasjbrukere
</a
> - aftenposten.no
</li
>
3812 <title>Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar
2014</title>
3813 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html
</link>
3814 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html
</guid>
3815 <pubDate>Tue,
10 Dec
2013 19:
20:
00 +
0100</pubDate>
3816 <description><p
>Helga
18. og
19. januar
2014 arrangeres
3817 <a href=
"http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett
">Oslo Maker
3818 Faire
</a
>, og
<a href=
"http://www.dugnadsnett.no/
">Dugnadsnett for
3819 alle
</a
> har fått plass! Planen er å ha et bord med en plakat der vi
3820 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
3821 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
3822 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.
</p
>
3824 <p
>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
3825 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
3826 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
3827 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
3828 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet. Første delmål er å
3829 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
3830 <a href=
"http://www.servalproject.org/
">Serval project
</a
> mellom
3831 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo. Formålet er å ta tilbake
3832 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
3833 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.
</p
>
3835 <p
>Høres dette interessant ut? Bli med på prosjektet, fortell oss
3836 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
3837 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
3838 <a href=
"http://flynor.net/mesh/mesh.php
">kartet over planlagte og
3839 eksisterende radio-repeatere
</A
>), bli med på epostlisten
3840 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett
">dugnadsnett
3841 (at) nuug.no
</a
> og stikk innom
3842 <a href=
"irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no
">IRC-kanalen
3843 #dugnadsnett.no
</a
>. Så langt er det planlagt over
40
3844 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
3845 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
3851 <title>Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?
</title>
3852 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html
</link>
3853 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html
</guid>
3854 <pubDate>Tue,
26 Nov
2013 18:
50:
00 +
0100</pubDate>
3855 <description><p
>Jeg
3856 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html
">skrev
3857 i juni om protestene
</a
> på planene til min arbeidsplass,
3858 <a href=
"http://www.uio.no/
">Universitetet i Oslo
</a
>, om å gå bort fra
3859 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
3860 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
3861 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
3862 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
3863 til de oppslagene som kom i mai.
</p
>
3867 <li
>2013-
11-
26 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-
55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet
</a
> - versjon2.dk
</li
>
3869 <li
>2013-
11-
25
3870 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece
">Microsoft-protest
3871 på Universitetet
</a
> - Computerworld
</li
>
3873 <li
>2013-
11-
25
3874 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html
">Kjemper
3875 mot innføring av Microsoft Exchange på UiO
</a
> - Uniforum
</li
>
3877 <li
>2013-
11-
25
3878 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html
">Utsetter
3879 innføring av nytt e-postsystem
</a
> - Uniforum
</li
>
3881 <li
>2013-
05-
29
3882 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58462/forsvarer-nytt-it-system
">Forsvarer
3883 nytt IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
3885 <li
>2013-
05-
23
3886 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html
">UiO
3887 innfører nytt epost- og kalenderverktøy
</a
> - Uniforum
</li
>
3889 <li
>2013-
05-
22
3890 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system
">Protestgruppe
3891 vil stanse IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
3893 <li
>2013-
05-
15
3894 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/
2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html
">UiO
3895 må ha kontroll over sitt eget epostsystem
</a
> - Uniforum
</li
>
3899 <p
>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
3900 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
3901 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
3902 miljøer som bruker MS Exchange har gjort. Hvis du har slik erfaring
3903 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
3904 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/
">Uniforum
</a
> og fortelle om hvor
3905 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer? De jeg har
3906 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
3907 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
3908 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
3909 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
3910 med universitetet.
</p
>
3912 <p
>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
3913 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
3914 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
3915 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
3916 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
3917 overgangen til MS Exchange. Personlig planlegger jeg å fortsette å
3918 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
3919 med
<a href==
"http://notmuchmail.org
">notmuch
</a
>, så jeg håper jeg
3920 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.
</p
>
3922 <p
><a href=
"http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html
">Underskriftslista
3923 for oss som er mot endringen
</a
>, som omtales i artiklene, er fortsatt
3924 åpen for de som vil signere på oppropet. Akkurat nå er det
298
3925 personer som har signert.
</p
>
3930 <title>RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin
</title>
3931 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html
</link>
3932 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html
</guid>
3933 <pubDate>Fri,
22 Nov
2013 13:
40:
00 +
0100</pubDate>
3934 <description><p
>I fjor sommer lagde jeg en
3935 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
">offentlig
3936 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud
</a
> basert på skraping
3937 av HTML-data fra Doffin. Den har stått og gått siden da, og har nå
3938 ca.
28000 oppføringer. Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
3939 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
3940 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
3941 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
3942 sist ikke fikk dem med seg. Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
3943 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
3944 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september
2013 og
3945 fremover. Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
3946 måneder. Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape
"glemte
" data fra
3947 før midten av september
2013, men tør ikke garantere at det blir
3948 prioritert med det første.
</p
>
3950 <p
>Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
3951 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
3952 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
3953 nøkkelord. En kan lage sitt eget søk ved å besøke
3954 <ahref=
"https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite
">API-et
3955 hos Scraperwiki
</a
>, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
3956 "query in SQL
":
</p
>
3958 <p
><pre
>
3959 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
3960 publishdate as pubDate from
'swdata
'
3961 where abstract like
'%linux%
' or title like
'%linux%
'
3962 order by seq desc limit
20
3963 </pre
></p
>
3965 <p
>Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
3966 tittel. En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det. URL-en som
3967 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
3968 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
3969 med det aktuelle nøkkelordet i teksten. Merk at kapasiteten og
3970 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
3971 oftere enn en gang hver dag.
</p
>
3973 <p
>Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
3974 databasen. Her er to RSS-kilder, med søkeordet
3975 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=rss2
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20title%
2C%
20scrapedurl%
20as%
20link%
2C%
20abstract%
20as%
20description%
2C%
0A%
20%
20%
20%
20%
20%
20%
20publishdate%
20as%
20pubDate%
20from%
20'swdata
'%
0A%
20%
20%
20where%
20abstract%
20like%
20'%
25linux%
25'%
20or%
20title%
20like%
20'%
25linux%
25'%
0A%
20%
20%
20order%
20by%
20seq%
20desc%
20limit%
2020">linux
</a
>",
3977 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=rss2
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20title%
2C%
20scrapedurl%
20as%
20link%
2C%
20abstract%
20as%
20description%
2C%
0A%
20%
20%
20%
20%
20%
20%
20publishdate%
20as%
20pubDate%
20from%
20'swdata
'%
0A%
20%
20%
20where%
20abstract%
20like%
20'%
25fri%
20programvare%
25'%
20or%
20title%
20like%
20'%
25fri%
20programvare%
25'%
0A%
20%
20%
20order%
20by%
20seq%
20desc%
20limit%
2020">fri
3978 programvare
</a
>"
3980 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=rss2
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20title%
2C%
20scrapedurl%
20as%
20link%
2C%
20abstract%
20as%
20description%
2C%
0A%
20%
20%
20%
20%
20%
20%
20publishdate%
20as%
20pubDate%
20from%
20'swdata
'%
0A%
20%
20%
20where%
20abstract%
20like%
20'%
25odf%
25'%
20or%
20title%
20like%
20'%
25odf%
25'%
0A%
20%
20%
20order%
20by%
20seq%
20desc%
20limit%
2020">odf
</a
>".
3981 Det er bare å søke på det en er interessert i. Kopier gjerne
3982 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
3983 avanserte søk. SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
3984 Scraperwiki for de som vil grave dypere.
</p
>
3989 <title>Det er jo makta som er mest sårbar ved massiv overvåkning av Internett
</title>
3990 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_er_jo_makta_som_er_mest_s_rbar_ved_massiv_overv_kning_av_Internett.html
</link>
3991 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_er_jo_makta_som_er_mest_s_rbar_ved_massiv_overv_kning_av_Internett.html
</guid>
3992 <pubDate>Sat,
26 Oct
2013 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
3993 <description><p
>De siste måneders eksponering av
3994 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Her-er-Edvard-Snowdens-mest-omtalte-avsloringer-
7351734.html
">den
3995 totale overvåkningen som foregår i den vestlige verden dokumenterer
3996 hvor sårbare vi er
</a
>. Men det slår meg at de som er mest sårbare
3997 for dette, myndighetspersoner på alle nivåer, neppe har innsett at de
3998 selv er de mest interessante personene å lage profiler på, for å kunne
3999 påvirke dem.
</p
>
4001 <p
>For å ta et lite eksempel: Stortingets nettsted,
4002 <a href=
"http://www.stortinget.no/
">www.stortinget.no
</a
> (og
4004 <a href=
"http://data.stortinget.no/
">data.stortinget.no
</a
>),
4005 inneholder informasjon om det som foregår på Stortinget, og jeg antar
4006 de største brukerne av informasjonen der er representanter og
4007 rådgivere på Stortinget. Intet overraskende med det. Det som derimot
4008 er mer skjult er at Stortingets nettsted bruker
4009 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Google_Analytics
">Google
4010 Analytics
</a
>, hvilket gjør at enhver som besøker nettsidene der også
4011 rapporterer om besøket via Internett-linjer som passerer Sverige,
4012 England og videre til USA. Det betyr at informasjon om ethvert besøk
4013 på stortingets nettsider kan snappes opp av svensk, britisk og USAs
4014 etterretningsvesen. De kan dermed holde et øye med hvilke
4015 Stortingssaker stortingsrepresentantene synes er interessante å sjekke
4016 ut, og hvilke sider rådgivere og andre på stortinget synes er
4017 interessant å besøke, når de gjør det og hvilke andre representanter
4018 som sjekker de samme sidene omtrent samtidig. Stortingets bruk av
4019 Google Analytics gjør det dermed enkelt for utenlands etteretning å
4020 spore representantenes aktivitet og interesse. Hvis noen av
4021 representantene bruker Google Mail eller noen andre tjenestene som
4022 krever innlogging, så vil det være enda enklere å finne ut nøyaktig
4023 hvilke personer som bruker hvilke nettlesere og dermed knytte
4024 informasjonen opp til enkeltpersoner på Stortinget.
</p
>
4026 <p
>Og jo flere nettsteder som bruker Google Analytics, jo bedre
4027 oversikt over stortingsrepresentantenes lesevaner og interesse blir
4028 tilgjengelig for svensk, britisk og USAs etterretning. Hva de kan
4029 bruke den informasjonen til overlater jeg til leseren å undres
4035 <title>Datalagringsdirektivet gjør at Oslo Høyre og Arbeiderparti ikke får min stemme i år
</title>
4036 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html
</link>
4037 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html
</guid>
4038 <pubDate>Sun,
8 Sep
2013 20:
40:
00 +
0200</pubDate>
4039 <description><p
>I
2011 raderte et stortingsflertall bestående av Høyre og
4040 Arbeiderpartiet vekk en betydelig del av privatsfæren til det norske
4041 folk. Det ble vedtatt at det skulle registreres og lagres i et halvt
4042 år hvor alle som bærer på en mobiltelefon befinner seg, hvem de
4043 snakker med og hvor lenge de snakket sammen. Det skal også
4044 registreres hvem de sendte SMS-meldinger til, hvem en har sendt epost
4045 til, og hvilke nett-tjenere en besøkte. Saken er kjent som
4046 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet
">Datalagringsdirektivet
4047 (DLD)
</a
>, og innebærer at alle innbyggerne og andre innenfor Norges
4048 grenser overvåkes døgnet rundt. Det ble i praksis innført brev og
4049 besøkskontroll av hele befolkningen. Rapporter fra de landene som
4050 allerede har innført slik total lagring av borgernes
4051 kommunikasjonsmønstre forteller at det ikke hjelper i
4052 kriminalitetsbekjempelsen. Den norske prislappen blir mange hundre
4053 millioner, uten at det ser ut til å bidra positivt til politiets
4054 arbeide. Jeg synes flere hundre millioner i stedet burde vært brukt
4055 på noe som kan dokumenteres å ha effekt i kriminalitetsbekjempelsen.
4057 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Datalagringsdirektivet
">Wikipedia
</a
>
4058 og
<a href=
"http://www.uhuru.biz/?cat=
84">Jon Wessel-Aas
</a
>.
</p
>
4060 <p
>Hva er problemet, tenkter du kanskje? Et åpenbart problem er at
4061 medienes kildevern i praksis blir radert ut. Den innsamlede
4062 informasjonen gjør det mulig å finne ut hvem som har snakket med
4063 journalister på telefon, SMS og epost, og hvem som har vært i nærheten
4064 av journalister så sant begge bar med seg en telefon. Et annet er at
4065 advokatvernet blir sterkt redusert, der politiet kan finne ut hvem
4066 som har snakket med en advokat når, eller vært i møter en med advokat.
4067 Et tredje er at svært personlig informasjon kan avledes fra hvilke
4068 nettsteder en har besøkt. Har en besøkt hivnorge.no,
4069 swingersnorge.com eller andre sider som kan brukes til avlede
4070 interesser som hører til privatsfæren, vil denne informasjonen være
4071 tilgjengelig takket være datalagringsdirektivet.
</p
>
4073 <p
>De fleste partiene var mot, kun to partier stemte for. Høyre og
4074 Arbeiderpartiet. Og både Høyre og Arbeiderpartiet i Oslo har
4075 DLD-forkjempere på toppen av sine lister (har ikke sjekket de andre
4076 fylkene). Det er dermed helt uaktuelt for meg å stemme på disse
4077 partiene. Her er oversikten over partienes valglister i Oslo, med
4078 informasjon om hvem som stemte hva i første DLD-votering i Stortinget,
4079 basert på informasjon fra mine venner i
4080 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/votes/
1301946411e
">Holder de
4081 Ord
</a
> samt
<a href=
"http://data.stortinget.no/
">data.stortinget.no
</a
>.
4082 Først ut er stortingslista fra Høyre for Oslo:
</p
>
4084 <style type=
"text/css
">
4085 .for {background-color:#F5A9A9;}
4086 .mot {background-color:#A9F5BC;}
4091 <tr
><th
>#
</th
><th
>Navn, fødselsår og valgkrets
</th
><th
>Stemme/kommentar
</th
></tr
>
4093 <tr class=
"for
"><td
>1.
</td
>
4094 <td
>Ine Marie Eriksen Søreide (
1976), Gamle Oslo
</td
>
4095 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
4097 <tr class=
"mot
"><td
>2.
</td
>
4098 <td
>Nikolai Astrup (
1978), Frogner
</td
>
4099 <td
>Stemte mot DLD
</td
></tr
>
4101 <tr class=
"mot
"><td
>3.
</td
>
4102 <td
>Michael Tetzschner (
1954), Vestre Aker
</td
>
4103 <td
>Stemte mot DLD
</td
>
4105 <tr class=
"ukjent
"><td
>4.
</td
>
4106 <td
>Kristin Vinje (
1963), Nordre Aker
</td
>
4107 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4109 <tr class=
"ukjent
"><td
>5.
</td
>
4110 <td
>Mudassar Hussain Kapur (
1976), Nordstrand
</td
>
4111 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4113 <tr class=
"ukjent
"><td
>6.
</td
>
4114 <td
>Stefan Magnus B. Heggelund (
1984), Grünerløkka
</td
>
4115 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4117 <tr class=
"ukjent
"><td
>7.
</td
>
4118 <td
>Heidi Nordby Lunde (
1973), Grünerløkka
</td
>
4119 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4121 <tr class=
"ukjent
"><td
>8.
</td
>
4122 <td
>Frode Helgerud (
1950), Frogner
</td
>
4123 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4125 <tr class=
"ukjent
"><td
>9.
</td
>
4126 <td
>Afshan Rafiq (
1975), Stovner
</td
>
4127 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4129 <tr class=
"ukjent
"><td
>10.
</td
>
4130 <td
>Astrid Nøklebye Heiberg (
1936), Frogner
</td
>
4131 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4133 <tr class=
"ukjent
"><td
>11.
</td
>
4134 <td
>Camilla Strandskog (
1984) St.Hanshaugen
</td
>
4135 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4137 <tr class=
"ukjent
"><td
>12.
</td
>
4138 <td
>John Christian Elden (
1967), Ullern
</td
>
4139 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4141 <tr class=
"ukjent
"><td
>13.
</td
>
4142 <td
>Berit Solli (
1972), Alna
</td
>
4143 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4145 <tr class=
"ukjent
"><td
>14.
</td
>
4146 <td
>Ola Kvisgaard (
1963), Frogner
</td
>
4147 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4149 <tr class=
"ukjent
"><td
>15.
</td
>
4150 <td
>James Stove Lorentzen (
1957), Vestre Aker
</td
>
4151 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4153 <tr class=
"ukjent
"><td
>16.
</td
>
4154 <td
>Gülsüm Koc (
1987), Stovner
</td
>
4155 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4157 <tr class=
"ukjent
"><td
>17.
</td
>
4158 <td
>Jon Ole Whist (
1976), Grünerløkka
</td
>
4159 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4161 <tr class=
"ukjent
"><td
>18.
</td
>
4162 <td
>Maren Eline Malthe-Sørenssen (
1971), Vestre Aker
</td
>
4163 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4165 <tr class=
"ukjent
"><td
>19.
</td
>
4166 <td
>Ståle Hagen (
1968), Søndre Nordstrand
</td
>
4167 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4169 <tr class=
"ukjent
"><td
>20.
</td
>
4170 <td
>Kjell Omdal Erichsen (
1978), Sagene
</td
>
4171 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4173 <tr class=
"ukjent
"><td
>21.
</td
>
4174 <td
>Saida R. Begum (
1987), Grünerløkka
</td
>
4175 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4177 <tr class=
"ukjent
"><td
>22.
</td
>
4178 <td
>Torkel Brekke (
1970), Nordre Aker
</td
>
4179 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4181 <tr class=
"ukjent
"><td
>23.
</td
>
4182 <td
>Sverre K. Seeberg (
1950), Vestre Aker
</td
>
4183 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4185 <tr class=
"ukjent
"><td
>24.
</td
>
4186 <td
>Julie Margrethe Brodtkorb (
1974), Ullern
</td
>
4187 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4189 <tr class=
"ukjent
"><td
>25.
</td
>
4190 <td
>Fabian Stang (
1955), Frogner
</td
>
4191 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4195 <p
>Deretter har vi stortingslista fra Arbeiderpartiet for Oslo:
</p
>
4199 <tr
><th
>#
</th
><th
>Navn, fødselsår og valgkrets
</th
><th
>Stemme/kommentar
</th
></tr
>
4201 <tr class=
"for
"><td
>1.
</td
>
4202 <td
>Jens Stoltenberg (
1959), Frogner
</td
>
4203 <td
>Ikke til stede i Stortinget, leder av regjeringen som fremmet forslaget
</td
></tr
>
4205 <tr class=
"for
"><td
>2.
</td
>
4206 <td
>Hadia Tajik (
1983), Grünerløkka
</td
>
4207 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
4209 <tr class=
"for
"><td
> 3.
</td
>
4210 <td
>Jonas Gahr Støre (
1960), Vestre Aker
</td
>
4211 <td
>Ikke til stede i Stortinget, medlem av regjeringen som fremmet forslaget
</td
></tr
>
4213 <tr class=
"for
"><td
> 4.
</td
>
4214 <td
>Marianne Marthinsen (
1980), Grünerløkka
</td
>
4215 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
4217 <tr class=
"for
"><td
> 5.
</td
>
4218 <td
>Jan Bøhler (
1952), Alna
</td
>
4219 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
4221 <tr class=
"for
"><td
> 6.
</td
>
4222 <td
>Marit Nybakk (
1947), Frogner
</td
>
4223 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
4225 <tr class=
"for
"><td
> 7.
</td
>
4226 <td
>Truls Wickholm (
1978), Sagene
</td
>
4227 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
4229 <tr class=
"ukjent
"><td
> 8.
</td
>
4230 <td
>Prableen Kaur (
1993), Grorud
</td
>
4231 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4233 <tr class=
"ukjent
"><td
> 9.
</td
>
4234 <td
>Vegard Grøslie Wennesland (
1983), St.Hanshaugen
</td
>
4235 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4237 <tr class=
"ukjent
"><td
> 10.
</td
>
4238 <td
>Inger Helene Vaaten (
1975), Grorud
</td
>
4239 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4241 <tr class=
"ukjent
"><td
> 11.
</td
>
4242 <td
>Ivar Leveraas (
1939), Alna
</td
>
4243 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4245 <tr class=
"ukjent
"><td
> 12.
</td
>
4246 <td
>Grete Haugdal (
1971), Gamle Oslo
</td
>
4247 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4249 <tr class=
"ukjent
"><td
> 13.
</td
>
4250 <td
>Olav Tønsberg (
1948), Alna
</td
>
4251 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4253 <tr class=
"ukjent
"><td
> 14.
</td
>
4254 <td
>Khamshajiny Gunaratnam (
1988), Grorud
</td
>
4255 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4257 <tr class=
"ukjent
"><td
> 15.
</td
>
4258 <td
>Fredrik Mellem (
1969), Sagene
</td
>
4259 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4261 <tr class=
"ukjent
"><td
> 16.
</td
>
4262 <td
>Brit Axelsen (
1945), Stovner
</td
>
4263 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4265 <tr class=
"ukjent
"><td
> 17.
</td
>
4266 <td
>Dag Bayegan-Harlem (
1977), Ullern
</td
>
4267 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4269 <tr class=
"ukjent
"><td
> 18.
</td
>
4270 <td
>Kristin Sandaker (
1963), Østeinsjø
</td
>
4271 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4273 <tr class=
"ukjent
"><td
> 19.
</td
>
4274 <td
>Bashe Musse (
1965), Grünerløkka
</td
>
4275 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4277 <tr class=
"ukjent
"><td
> 20.
</td
>
4278 <td
>Torunn Kanutte Husvik (
1983), St. Hanshaugen
</td
>
4279 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4281 <tr class=
"ukjent
"><td
> 21.
</td
>
4282 <td
>Steinar Andersen (
1947), Nordstrand
</td
>
4283 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4285 <tr class=
"ukjent
"><td
> 22.
</td
>
4286 <td
>Anne Cathrine Berger (
1972), Sagene
</td
>
4287 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4289 <tr class=
"ukjent
"><td
> 23.
</td
>
4290 <td
>Khalid Mahmood (
1959), Østensjø
</td
>
4291 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4293 <tr class=
"ukjent
"><td
> 24.
</td
>
4294 <td
>Munir Jaber (
1990), Alna
</td
>
4295 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4297 <tr class=
"ukjent
"><td
> 25.
</td
>
4298 <td
>Libe Solberg Rieber-Mohn (
1965), Frogner
</td
>
4299 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
4303 <p
>Hvilket parti får så min stemme i år. Jeg tror det blir
4304 <a href=
"http://piratpartiet.no/
">Piratpartiet
</a
>. Hvis de kan bidra
4305 til at det kommer noen inn på Stortinget med teknisk peiling, så får
4306 kanskje ikke overvåkningsgalskapen like fritt spillerom som det har
4307 hatt så langt.
</p
>
4313 <title>Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo
</title>
4314 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html
</link>
4315 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html
</guid>
4316 <pubDate>Mon,
3 Jun
2013 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
4317 <description><p
>Jeg jobber til daglig ved
<a href=
"http://www.uio.no/
">Universitetet
4318 i Oslo
</a
>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
4319 standarder og fri programvare. Men noe har endret seg, og for en
4320 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
4321 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
4322 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
4323 eneste støttede e-postklienten. Annonseringen har ført til flere
4324 protester og
<a href=
"http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/
">en
4325 underskriftskampanje
</a
>, initiert av Diana Santos, der så langt
253
4326 personer har signert. Prosjektet
4327 <a href=
"http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/
">NIKE (Ny integrert
4328 kalender/e-post)
</a
> ble initiert for å se på mulige løsninger med
4329 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
4331 <a href=
"http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/
">NIKE-implementasjon
</a
>
4332 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.
</p
>
4334 <p
>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
4335 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:
</p
>
4337 <p
>Tid:
<strong
>Onsdag
2013-
06-
05 kl.
10:
00</strong
>
4338 <br
>Sted:
<strong
>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)
</strong
></p
>
4340 <p
> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
4341 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
4342 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
4344 <a href=
"http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml
">beholde
4345 kontrollen over egen infrastruktur
</a
>.
</p
>
4347 <p
>Saken har ført til endel presseoppslag så langt. Her er de jeg har
4348 fått med meg:
</p
>
4352 <li
>2013-
05-
29
4353 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58462/forsvarer-nytt-it-system
">Forsvarer
4354 nytt IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
4356 <li
>2013-
05-
23
4357 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html
">UiO
4358 innfører nytt epost- og kalenderverktøy
</a
> - Uniforum
</li
>
4361 <li
>2013-
05-
22
4362 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system
">Protestgruppe
4363 vil stanse IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
4366 <li
>2013-
05-
15
4367 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/
2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html
">UiO
4368 må ha kontroll over sitt eget epostsystem
</a
> - Uniforum
</li
>
4377 <title>Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam
</title>
4378 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html
</link>
4379 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html
</guid>
4380 <pubDate>Fri,
24 May
2013 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
4381 <description><p
>En ting
4382 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektet
</a
> har
4383 hatt mye glede av er studentprosjekter. F.eks. er
4384 <a href=
"http://linuxstopmotion.org/
">stillbildeanimasjonssystemet
4385 Stopmotion
</a
> resultat av et studentprosjekt i Skolelinux. De siste
4386 månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
4387 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRiSK
</a
> testet hva en
4388 kan få til med en datamaskin til NOK
400,- (antagelig
1700,- med
4389 skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux. Jeg spurte han
4390 om et intervju.
</p
>
4392 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
4394 <p
>Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er
24 år og studerer
4395 dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
4396 data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
4397 vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
4398 det alltid noe nytt å lære. Noe som igjen har gjort det svært
4399 interessant å følge med på utviklingen. Jeg valgte dataingeniør
4400 studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
4401 av store systemer.
</p
>
4403 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
4405 <p
>Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
4406 når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
4407 prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
4408 hjemmesider. Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
4409 jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
4410 <a href=
"http://www.raspberrypi.org
">Raspberry PI
</a
>. Altså en
4411 ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
4412 vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
4413 forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
4414 operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
4415 problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
4416 vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
4417 altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
4418 videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
4419 diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
4420 løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
4421 <a href=
"http://www.raspbian.org/
">Raspian
</a
>. Dette er et
4422 operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
4423 maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
4424 å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
4425 fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
4426 omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
4427 Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
4428 gang med installasjonen i løpet av bare
5 minutter. Ikke nok med det,
4429 alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
4430 resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
4431 maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
4432 den. Video og
3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
4433 kontorprogrammer fungerer godt. Det kan derfor konkluderes med at
4434 datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
4436 <p
>Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
4437 løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
4438 Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
4439 installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
4440 sannsynlig ytelsesproblemene med Video og
3D rendering også.
</p
>
4442 <p
>Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
4443 fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
4444 med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
4445 3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
4446 <a href=
"http://www.berryterminal.com/
">BerryTerminal
</a
> for å få til
4449 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
4451 <p
>Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
4452 fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
4453 vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
4454 med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
4455 så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
4456 hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
4457 nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
4458 tillegg til organisasjoner kan klare seg med. At prosjektet tilbyr en
4459 så komplett løsning er en kjempefordel. Installasjonen er knirkefri
4460 og det er svært enkelt å installere og komme i gang.
</p
>
4462 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
4464 <p
>Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
4465 om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
4466 like stor grad som for eksempel
4467 <a href=
"http://www.ubuntu.com
">Ubuntu
</a
> sine sider. Deres side
4468 tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
4469 emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
4470 det. Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
4471 Skolelinux-prosjektet.
</p
>
4473 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
4475 <p
>Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
4476 sentersystemet
<a href=
"http://xbmc.org/
">XBMC
</a
>. Det enorme
4477 samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
4478 dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
4479 tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
4482 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4483 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
4485 <p
>Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
4486 markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
4487 i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
4488 annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
4489 en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
4490 eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
4491 ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
4492 i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
4493 prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
4494 betraktelig.
</p
>
4499 <title>Narvik sparer minst
9 millioner på å bruke Skolelinux
</title>
4500 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html
</link>
4501 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html
</guid>
4502 <pubDate>Fri,
10 May
2013 18:
30:
00 +
0200</pubDate>
4503 <description><p
>I fjor sommer ble jeg
4504 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
">gledelig
4505 overrasket
</a
> over et oppslag i avisen Fremover om Narvik kommunes
4506 bruk av
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>. Oppslaget
4507 var basert på et notat som besvarte spørsmål fra ordfører Tor Nysæter
4508 og rådgiver for skolesektoren, Petter Falkbu, om bruken av Skolelinux
4509 i Narvikskolene og konstnaden ved å gå over til Windows. For litt
4510 over en uke siden siden fikk jeg endelig bedt kommunen om å få innsyn
4511 i dette notatet, og det ble oversendt på epost tirsdag. Jeg fikk
4512 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Narvik-kommune/
2013-
04-
29-
09:
12-skolelinux-notat/PetterFalkbuogwindowsfornarvikskolen%
20(L)
351310.pdf
">lagt
4513 ut notatet
</a
> samme dag, og fikk i dag sjekket postlista til Narvik,
4514 der jeg fant notatet som
4515 <a href=
"https://www.narvik.kommune.no/innsyn.aspx?response=arkivsak_detaljer
&arkivsakid=
2013001023&scripturi=/innsyn.aspx
&skin=infolink
&Mid1=
301&">sak
4516 2013/
1023</a
>.
</p
>
4518 <p
>Notatet forteller at Narvik ville måtte betalt minst
9 millioner
4519 for å gå over til Windows på skolene. I tillegg dokumenterer notatet
4520 at læreplanens krav oppfylles uten problemer ved bruk av Skolelinux.
4521 Jeg anbefaler alle å lese de
10 sidene med gode argumenter for å kutte
4522 unødige utgifter på IT i skoleverket. :)
</p
>
4527 <title>Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata
</title>
4528 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html
</link>
4529 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html
</guid>
4530 <pubDate>Wed,
1 May
2013 23:
45:
00 +
0200</pubDate>
4531 <description><p
>For noen uker siden, innen fristen
2013-
04-
15, leverte jeg og
4532 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
4533 <a href=
"http://www.apps4norge.no/
">DIFIs apps4norge-konkurranse
</a
>
4534 under lagnavnet
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s tannlegeteam.
4535 Vi leverte følgende i idé-kategorien:
</p
>
4539 <p
><strong
>Tittel: Stikk innom tannlegen
</strong
><p
>
4541 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2013-
05-
01-tannlegeportal.jpeg
"><img width=
"70%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2013-
05-
01-tannlegeportal.jpeg
"></a
></p
>
4543 <p
><strong
>Beskrivelse:
</strong
><p
>
4545 <p
><em
>Idéen
</em
>
4547 <p
>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
4548 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
4549 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
4550 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.
</p
>
4552 <p
>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
4553 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
4554 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
4555 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
4556 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
4557 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
4558 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
4559 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
4560 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
4561 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
4562 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
4563 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
4564 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
4565 og lenke til mer informasjon om tannlegen.
</p
>
4567 <p
>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
4568 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
4569 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.
</p
>
4571 <p
><em
>Nytteverdi for brukeren
</em
></p
>
4574 <li
>sparer tid på tannlegebesøk
</li
>
4575 <li
>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage
</li
>
4576 <li
>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier
</li
>
4577 <li
>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder
</li
>
4578 <li
>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser
</li
>
4581 <p
><em
>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet
</em
></p
>
4583 <p
>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
4584 av tannlege.
</p
>
4586 <p
>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
4587 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.
</p
>
4589 <p
>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
4590 at en kunne finne
"flinke
" tannleger basert på et eller annet
4591 kriterium.
</p
>
4593 <p
><em
>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
4594 brukere
</em
></p
>
4597 <li
>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter
</li
>
4598 <li
>Familier med en travel hverdag
</li
>
4601 <p
>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.
</p
>
4603 <p
><em
>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
4604 samfunnsutfordringer
</em
></p
>
4606 <p
>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.
</p
>
4608 <p
><em
>X-faktor - “Det lille ekstra...”
</em
></p
>
4610 <p
>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
4611 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
4612 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
4613 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
4614 hjemme eller jobb.
</p
>
4616 <p
>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.
</p
>
4618 <p
><em
>Datasett brukt
</em
></p
>
4622 <li
><a href=
"http://www.hvakostertannlegen.no/
">http://www.hvakostertannlegen.no/
</a
>
4623 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
4624 <a href=
"http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-
2-rontgenbilder
">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-
2-rontgenbilder
</a
></li
>
4627 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">http://www.openstreetmap.org/
</a
>
4628 <a href=
"http://mapit.nuug.no/
">http://mapit.nuug.no/
</a
> (nabokommuner, postnummer)
</li
>
4630 <li
><a href=
"http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx
">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx
</a
>
4631 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
4632 <a href=
"http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata
">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata
</a
></li
>
4634 <li
><a href=
"http://reiseregningen.no
">http://reiseregningen.no
</a
>
4635 (data om statens satser for biltransport)
</li
>
4637 <li
>Kollektivtrafikkkart,
4638 <a href=
"http://öpnvkarte.de/?zoom=
17&lat=
59.91056&lon=
10.75641&layers=BT
">http://öpnvkarte.de/?zoom=
17&lat=
59.91056&lon=
10.75641&layers=BT
</a
></li
>
4640 <li
>Routing med OpenStreetmap-data,
4641 <a href=
"http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters
">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters
</a
></li
>
4643 <li
>Bilveiruting med OpenStreetmap-data,
<a href=
"http://map.project-osrm.org/
">http://map.project-osrm.org/
</a
></li
>
4644 <li
>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde,
<a href=
"http://dit.no/
">http://dit.no/
</a
></li
>
4647 <p
><strong
>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:
</strong
></p
>
4650 <li
>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet
</li
>
4653 <p
><strong
>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:
</strong
></p
>
4655 <li
>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)
</li
>
4656 <li
>Data om statens satser for biltransport
</li
>
4657 <li
>Kartbilder, kartdata
</li
>
4658 <li
>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer
</li
>
4659 <li
>Bilveiruting med OpenStreetmap-data
</li
>
4660 <li
>Kollektivtrafikkkart
</li
>
4661 <li
>Routing med OpenStreetmap-data
</li
>
4662 <li
>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav
</li
>
4665 <p
><strong
>Kategori:
</strong
></p
>
4667 <li
>Arbeid og velferd
</li
>
4668 <li
>Forbruker
</li
>
4669 <li
>Økonomi
</li
>
4672 <p
><strong
>Geografi (dekningsområde for app):
</strong
></p
>
4674 <p
>Hele landet
</p
>
4678 <p
>Vinneren annonseres
2013-
05-
08 ved
4679 <a href=
"http://www.apps4norge.no/arrangement/
2013-
05-
08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-
8mai-
2013">prisutdelingen
4680 hos DIFI
09:
00 til
12:
00</a
>. Konkurransen blir hard. Det meldes at
4681 38 apper og
50 ideer er registrert som kandidater. Jeg frykter at jeg
4682 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
4683 hjemmebanen.
</p
>
4688 <title>Bitcoin er ikke anonymt - føres Stortinget bak lyset av finansministeren?
</title>
4689 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html
</link>
4690 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html
</guid>
4691 <pubDate>Mon,
22 Apr
2013 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
4692 <description><p
><a href=
"http://bitcoin.org/
">Bitcoin
</a
> er mye i mediene for
4693 tiden. Jeg følger med via Mylder for å finne
4694 <a href=
"http://mylder.no/?drill=bitcoin
">artikler som omtaler
4695 temaet
</a
>, og takket være dette oppdaget jeg at stortingsrepresentant
4696 Ketil Solvik-Olsen fra FrP nylig har spurt finansminister Sigbjørn
4697 Johnsen om hans syn på Bitcoin, og
4698 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=
57052">fått
4699 svar for noen dager siden
</a
>. Jeg bet meg spesielt merke til
4700 følgende formulering fra finansministeren:
</p
>
4702 <p
><blockquote
>
4703 «Det er også utfordringer ved at handel med Bitcoins er uregulert og
4704 at transaksjonene er anonyme.»
4705 </blockquote
></p
>
4707 <p
>At Bitcoin er anonymt er en myte som spres av både journalister og
4708 andre, så det er ikke veldig overraskende at også finansministeren har
4709 gått på limpinnen. Det er dog litt rart, da jeg håper at
4710 finansdepartementet ikke baserer seg på rykter og myter når de
4711 besvarer Stortinget. Men du trenger ikke bare tro på meg som kilde
4712 til påstanden om at Bitcoin ikke er anonymt. Sondre Rønjom har
4713 <a href=
"http://blogg.nsm.stat.no/archives/
3241">via Sikkerhetsbloggen
4714 hos Nasjonal Sikkerhetsmyndighet
</a
> uttalt følgende:
</p
>
4716 <p
><blockquote
>
4717 «At [bitcoin] i utgangspunktet
4718 <a href=
"http://arxiv.org/abs/
1107.4524"><em
>ikke
</em
> er anonymt
</a
>,
4719 kommer kanskje som en overraskelse på mange.»
4720 </blockquote
></p
>
4722 <p
>Enhver bevegelse av Bitcoin er offentlig tilgjengelig for alle på
4723 Internet, og en må legge svært mye innsats inn hvis en skal hindre at
4724 nettverksanalyse av transaksjonsloggene kan brukes til å identifisere
4725 brukerne. F.eks. kan en enkelt se hva jeg har mottatt til min
4726 offentliggjorte mottaksadresse ved å besøke blockexplorer og slå opp
4728 <a href=
"http://blockexplorer.com/address/
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
>.
4729 Det virker dermed på meg ganske klart at å påstå at
4730 Bitcoin-transaksjoner er anonyme strengt tatt er å føre Stortinget bak
4733 <p
>Finansministeren er ikke den eneste som har latt seg forlede av
4734 medieomtalen. I spørsmålet fra Hr. Solvik-Olsen skriver han at «For
4735 noen dager siden kom den første bitcoin-minibanken på Kypros», hvilket
4736 så vidt jeg har klart å finne ut ikke er riktig. Det er annonsert
4737 planer om en slik minibank (fra
4738 <a href=
"http://www.bitcoinatm.com/
">BitcoinATM
</a
>), men jeg finner
4739 intet tegn til at en slik minibank er utplassert noe sted.
</p
>
4741 <p
>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
4742 mine aktiviteter, så setter jeg pris på Bitcoin-donasjoner til min
4744 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
&label=PetterReinholdtsenBlog
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
4749 <title>Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog
</title>
4750 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
4751 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
4752 <pubDate>Tue,
9 Apr
2013 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
4753 <description><p
>For cirka en måned siden
4754 <ahref=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html
">ba
4755 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter
</a
> om
4756 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet. I dag fikk jeg svar fra
4757 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene. Jeg fikk både
4758 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
4759 internt i Fornyingsdepartementet:
</p
>
4763 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-
2012-
2168/Oppsummering%
20av%
20h%f8ringen%
20om%
20endringer%
20i%
20forskrift%
20om%
20IT-standarder.pdf
">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
4765 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-
2012-
2168/Oppsummering%
20og%
20anbefaling%
20etter%
20h%f8ring.pdf
">vedlegg
1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
4767 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-
2012-
2168/Vedlegg%
20Om%
20h%f8ringe.docx%
20(L)(
898066).pdf
">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert
2013-
01-
03</a
></li
>
4771 <p
>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
4772 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
4773 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet. Det fikk jeg i løpet av et
4774 par dager. Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
4775 avsender i stedet. Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
4776 bør holdes skjult for folket. Her er de tilsvarende dokumentene jeg
4777 fikk innsyn i fra DIFI:
</p
>
4781 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf
">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
4783 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%
201,%
20Oppsummering%
20av%
20h%f8ring%
20om%
20endringer%
20i%
20forskrift%
20om%
20IT-standarder.pdf
">vedlegg
1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
4785 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%
202,%
20Forslag%
20til%
20endringsforskrift.pdf
">Vedlegg
2, Forslag til endringsforskrift, udatert
</a
></li
>
4787 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%
203%
20Forskrift%
20om%
20IT-standarder%
20i%
20offentlig%
20forvaltning.pdf
">Vedlegg
3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert
</a
></li
>
4791 <p
>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
4792 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
4793 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
4794 fra katalogen.
</p
>
4799 <title>Sandy Island - øya som er synlig hver tirsdag og fredag?
</title>
4800 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html
</link>
4801 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html
</guid>
4802 <pubDate>Sun,
7 Apr
2013 08:
50:
00 +
0200</pubDate>
4803 <description><p
>For en stund tilbake gikk nyheten om
4804 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Sandy_Island,_New_Caledonia
">Sandy
4805 Island
</a
>, en øy som var dukket opp på noen kart, men som ikke var
4806 synlig når en sjekket den på satellittbilder. Dagbladet meldte for
4808 «
<a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
11/
22/nyheter/google_maps/google/utenriks/internett/
24496816/
">denne
4809 øya finnes på kart, men ikke i virkeligheten
</a
>». Noe senere begynte
4811 <a href=
"http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/
3-
6-aar/Den-store-Ruffen-boken
">historier
4812 om Ruffen
</a
> til mine barn. Dette er historier om sjøormen Ruffen
4813 skapt av Tor Åge Bringsværd, som starter med følgende beskrivelse:
</p
>
4815 <p
><blockquote
>
4816 «Langt ute i havet ligger en mystisk øy. Den er bare synlig hver
4817 tirsdag og fredag. Derfor står den ikke på noe kart. På denne øya
4818 ligger et slott, og i slottet bor en gammel, fin sjøormfamilie.»
4819 </blockquote
></p
>
4821 <p
>Det virker åpenbart at Hr. Bringsværd tok feil når han trodde den
4822 ikke var på noe kart, og at noen tydeligvis har vært i nærheten en
4823 tirsdag eller en fredag og fått den med på et kart, mens
4824 satellittbildene er tatt på noen av de fem andre dagene i uka og
4825 dermed ikke ser øya. :)
</p
>
4828 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
12/
03/nyheter/sandy_island/forskning/utenriks/
24662158/
">en
4829 senere artikkel i Dagbladet
</a
> hevder Shaun Higgins, en forsker fra
4830 New Zealand, at et hvalfangstskip fra
1876 er opprinnelsen til at
4831 spøkelsesøya i det hele tatt havnet på kartet. Det fremgår ikke fra
4832 historien hvilken ukedag de var innom.
</p
>
4834 <p
>Jeg har stor sans for Tor Åge Bringsværd. Og han viste nylig en
4835 svært fin side av seg selv da han sa ja til EFNs forespørsel om å gi
4836 ut novellen
<a href=
"http://www.efn.no/kodemus/
">Kodémus
</a
> med
4837 Creative Commons-lisens.
</p
>
4842 <title>EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd
</title>
4843 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html
</link>
4844 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html
</guid>
4845 <pubDate>Wed,
27 Mar
2013 09:
50:
00 +
0100</pubDate>
4846 <description><p
>For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en
4847 novelle med
<a href=
"http://www.docbook.org/
">DocBook
</a
>. I dag ble
4848 utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk
4849 Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:
</p
>
4851 <p
><blockquote
>
4853 <p
><strong
>EFN nyutgir Kodémus:
</strong
></p
>
4855 <p
><strong
>Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra
4856 informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv
</strong
></p
>
4858 <p
>Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til
4859 å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye
4860 (og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren
4861 1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal
4864 <p
>Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er
4865 spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra
1968 med dagens IT i
4866 2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke
4867 minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!
</p
>
4869 <p
>"Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil,
" sier Thomas Gramstad,
4870 leder i EFN.
"Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så
4871 upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper
4872 unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til
4873 mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi
4874 liker...
"</p
>
4876 <p
>Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type
4877 IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående
4878 tankekors.
</p
>
4880 <p
>Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og
4881 frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest
4882 novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.
</p
>
4884 <p
>Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny
4885 lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC)
4886 fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne
4887 eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert
4888 beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med
4889 andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og
4890 tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da
4891 søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og
4892 mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på
4893 lovlig vis.
</p
>
4895 <p
>EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med
4896 en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere
4897 lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering
4898 og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs
4899 medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie
4900 lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra
4901 til dette.
</p
>
4903 <p
>EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale
4904 informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er
4905 full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi
4906 ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og
4907 individets frihet og integritet.
</p
>
4909 <p
>Du finner novellen her:
4910 <br
><a href=
"http://efn.no/kodemus/
">http://efn.no/kodemus/
</a
></p
>
4912 <p
>i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag
4913 finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og
4914 txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige
4915 bidragsytere til dette er velkommen.
</p
>
4917 <p
>Kontaktperson for denne pressemeldingen,
</p
>
4919 <p
>Thomas Gramstad
4920 <br
>thomas@efn.no
4921 <br
>4817 6875</p
>
4925 <p
>EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for
4926 nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning,
4927 åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og
4928 styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m.
4929 <br
><a href=
"http://efn.no/
">www.efn.no
</a
></p
>
4931 </blockquote
></p
>
4933 <p
>Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen
4934 tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut
4935 sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn
4936 opphavsretten legger opp til. Selv om jeg gjerne skulle sett at han
4937 hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og
4938 kommersiell bruk.
</p
>
4943 <title>Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige
</title>
4944 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html
</link>
4945 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html
</guid>
4946 <pubDate>Mon,
18 Mar
2013 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
4947 <description><p
>I
4948 <a href=
"http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning
">siste
4950 <a href=
"http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">referansekatalogen
4951 for IT-standarder i offentlig sektor
</a
>, med høringsfrist
2012-
09-
30
4952 (DIFI-sak
2012/
498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
4953 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
4954 videre av mottaker. NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
4955 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
4956 når en kommuniserer med det offentlige. For noen dager siden ble jeg
4957 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
4958 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
4959 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
4961 <a href=
"http://www.oep.no/search/result.html?period=none
&descType=both
&caseNumber=
2012%
2F2168
&senderType=both
&documentType=all
&list2=
94&searchType=advanced
&Search=S%C3%B8k+i+journaler
">2012/
2168</a
>-
8,
4962 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert
2013-
02-
06
4963 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:
</p
>
4965 <p
><blockquote
>
4966 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
4967 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
4968 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
4969 </blockquote
></p
>
4971 <p
>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
4972 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake. Det som vil skje
4973 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
4974 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
4975 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
4976 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
4977 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
4978 formatene. I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
4979 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
4980 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
4981 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">en
4982 fri og åpen standard
</a
> å forholde seg til, men i stedet må springe
4983 etter Microsoft. Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
4984 en seriøs ulempe. Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
4985 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
4986 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
4987 Ballmer slik Microsoft måler den.
</p
>
4989 <p
>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
4990 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
4991 trodde det var vedtatt i statsråd
8. mars, men jeg har ikke klart å
4992 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
4993 Kanskje det ennå ikke er for sent...
</p
>
4995 <p
>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument
6,
7 og
8 i FAD-saken, og
4996 har i dag fått innsyn i dokument
7 og
8. Ble nektet innsyn i
4997 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
4998 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
4999 off. lovens §
15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
5000 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI. Lurer
5001 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen. Fikk
5002 tre PDFer tilsendt fra FAD,
5003 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-
2012-
2168/
20130115%
20Notat%
20FAD%
20-%
20EHF.pdf%
20(L)(
889185).pdf
">Endring av underversjon i EHF
</a
>,
5004 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-
2012-
2168/Bakgrunnsnotat%
20knyttet%
20til%
20versjon%
20av%
20EHF%
20standarden%
20i%
20Forskrift%
20om%
20IT-standarder%
20i%
20offentlig%
20sektor.pdf
">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor
</a
> og
5005 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-
2012-
2168/Utkast%
20Kongelig%
20resolusjon.docx%
20(L)(
898064).pdf
">Utkast til endring av standardiseringsforskriften
</a
>, hvis du vil ta en titt.
</p
>
5010 <title>Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen
</title>
5011 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html
</link>
5012 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html
</guid>
5013 <pubDate>Wed,
13 Mar
2013 11:
15:
00 +
0100</pubDate>
5014 <description><p
>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
5015 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> sendt ut
5016 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/
2013-March/
000054.html
">følgende
5017 epost
</a
> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
5018 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
5019 finansiering i fjor høst. Jeg fikk meldingen som
5020 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>-styremedlem, og mener den
5021 trenger et større publikum. Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
5022 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
5023 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/
2013-March/
000061.html
">avtale
5024 med Erik
</a
>.
</p
>
5026 <p
><blockquote
>
5027 <p
>Til Frikanalens støttespillere
</p
>
5029 <p
>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
5030 sendinger siden
2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
5031 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
5032 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
5033 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
5034 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
5035 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
5036 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
5037 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.
</p
>
5039 <p
>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
5040 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
5041 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
5042 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
5043 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
5044 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
5045 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
5046 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
5047 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
5048 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi
& NRK sikret
5049 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
5050 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV
'er) i HD samt at
5051 TV
'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
5052 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
5053 avviklingen av deres innslag.
</p
>
5055 <p
>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
5056 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
5057 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
5058 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
5059 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
5060 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
5061 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
5062 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
5063 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
5064 HbbTV. Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
5065 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
5066 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
5067 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
5068 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
5069 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
5070 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
5071 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
5072 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
5073 mobile enheter og hybrid TV.
</p
>
5075 <p
>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
5076 Chateau Neuf. Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
5077 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
5078 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV
'ene.
</p
>
5080 <p
>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
5081 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
5082 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
5083 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.
</p
>
5085 <p
>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
5086 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
5087 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
5088 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
5089 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/guide/
">http://beta.frikanalen.tv/guide/
</a
>
5091 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/video/
">http://beta.frikanalen.tv/video/
</a
>. Kom
5092 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
5093 Bruheim: grolgh (at) gmail.com
</p
>
5095 <p
>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
5096 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
5097 dagsaktuelt innhold.
</p
>
5099 <p
>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
5100 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
5101 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
5102 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
5103 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
5104 også her. Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
5105 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.
</p
>
5107 <p
>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
5108 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
5109 bidrag som vi er veldig takknemlige for. Vi ser oss likevel nødt til
5110 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
5111 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
5112 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
5113 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
5114 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
5115 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen). Håper alle
5116 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
5117 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
5118 mye som skal til for å klare videre drift, kun
0,
5 mill. pr år.
</p
>
5120 <p
>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
5121 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
5122 gjennom
5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
5123 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).
</p
>
5125 <p
>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
5126 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca.
5 millioner
5127 kroner (når over
2/
3 av Norges befolkning).
</p
>
5129 <p
>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
5130 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
5131 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
5132 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
5133 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
5134 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
5135 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.
</p
>
5137 <p
>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
5138 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
5139 utviklere er i kopifeltet).
</p
>
5141 <p
>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
5142 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
5143 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
5144 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
5145 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
5146 søknad/spons innen det.
</p
>
5148 <p
>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på
1 mill. pr år. Med det
5149 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
5150 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:
</p
>
5152 <p
><a href=
"https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=
0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc
&usp=sharing#gid=
0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=
0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc
&usp=sharing#gid=
0</a
></p
>
5154 <p
>Med vennlig hilsen
5155 <br
>Styret i Frikanalen
</p
>
5156 </blockquote
></p
>
5158 <p
>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
5159 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
5160 Altibox-seerne. Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
5161 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
5162 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
5163 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
5164 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen. Det er ikke nok
5165 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.
</p
>
5167 <p
><strong
>Update
2013-
03-
13 13:
00</strong
>: Epostlistelenkene
5168 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
5169 for ikke-abonnenter. Korrigerte teksten fra styret litt etter
5170 oppfordring fra Frikanalen-styret.
</p
>
5175 <title>Osloskolen bryter loven når de sender politihunder inn i klasserom med elever
</title>
5176 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html
</link>
5177 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html
</guid>
5178 <pubDate>Sun,
10 Mar
2013 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
5179 <description><p
>Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo. Der
5180 skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser
5181 og beskytte sin personlige integritet og privatsfære. Det blir ikke
5182 enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å
5183 krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med
5184 narkohund i klasserommet. Jon Wessel-Aas har publisert noen
5185 interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig.
5189 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
1293">Bruk av narkohund i
5190 klasserom – fra vondt til verre
</a
> (
2013-
03-
09)
</li
>
5192 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
1018">Ulovlig og
5193 menneskerettsstridig bruk av narkohund i klasserom
</a
>
5194 (
2012-
03-
12)
</li
>
5198 <p
>Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer
5199 vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på
5200 denne forkastelige praksisen. Narkotikaproblemet må adresseres på
5201 andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet. Jeg ønsker
5202 ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av
5203 privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot
5204 den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått
5205 over mange år i Norge.
</p
>
5210 <title>Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland
</title>
5211 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html
</link>
5212 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html
</guid>
5213 <pubDate>Fri,
22 Feb
2013 08:
10:
00 +
0100</pubDate>
5214 <description><p
>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
5215 samlet et nytt intervju med en av folkene i
5216 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet.
5217 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
5218 epostlistene og ellers i prosjektet.
</p
>
5220 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
5222 <p
>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
5223 <a href=
"http://unoit.no/
">Uno IT
</a
>. Uno IT er eit lite firma som
5224 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
5225 Steinkjer-området. Per dags dato er me
2 ansatte. Min faglege bakgrunn
5226 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
5227 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
5228 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
5229 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
5230 har eg hatt i forbindelse med drifting av
5231 <a href=
"http://www.bjorkly.no/
">Bjørkly skule
</a
>, ein privat
5232 grunnskule i Namsos-området. I dag har skulen
65 elever,
15 lærere,
1
5233 hovedserver og ca
60 klienter som kjører halvtjukt. Eg har bygd og
5234 driftet systemet sidan summaren
2006.
</p
>
5236 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
5238 <p
>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
5239 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på. I og med at eg allereie
5240 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
5241 interesse for prosjektet.
</p
>
5243 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5245 <p
>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
5246 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte
60
5247 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
5248 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
5249 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
5250 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
5251 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
5252 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.
</p
>
5254 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
5256 <p
>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
5257 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
5258 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
5259 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
5260 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
5261 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
5262 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.
</p
>
5264 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
5266 <p
>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
5267 program. Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
5268 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.
</p
>
5270 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5271 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
5273 <p
>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
5274 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
5275 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
5276 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
5277 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
5278 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
5279 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
5280 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
5281 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
5282 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
5283 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir. Etter
5284 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
5285 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
5286 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
5287 mot desse fagsystema.
</p
>
5289 <p
>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
5290 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
5291 men det er svært hjelpevillig og engasjert.
</p
>
5296 <title>Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden
2008</title>
5297 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html
</link>
5298 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html
</guid>
5299 <pubDate>Mon,
11 Feb
2013 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
5300 <description><p
>For et halvt år siden
5301 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
">satte
5302 jeg opp et system for å lage en database
</a
> med informasjon om
5303 offentlige anbud fra
<a href=
"http://www.doffin.no/
">Doffin
</a
> ved
5304 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/
">hjelp av
5305 Scraperwiki
</a
>. Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
5306 data helt tilbake til
2008. Her er litt statistikk over
5307 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y-%
25m%
22%
2C%
20publishdate)%
20as%
20publishmonth%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20publishmonth%
20order%
20by%
20publishmonth%
20desc
">antall
5308 anbud publisert hver måned
</a
>:
</p
>
5310 <p
><table border=
"1">
5311 <tr
> <th
>Publiseringsmåned
</th
> <th
>Antall
</th
> </tr
>
5312 <tr
> <td
>2013-
01</td
> <td
>1015</td
> </tr
>
5313 <tr
> <td
>2012-
12</td
> <td
>756</td
> </tr
>
5314 <tr
> <td
>2012-
11</td
> <td
>979</td
> </tr
>
5315 <tr
> <td
>2012-
10</td
> <td
>1093</td
> </tr
>
5316 <tr
> <td
>2012-
09</td
> <td
>1023</td
> </tr
>
5317 <tr
> <td
>2012-
08</td
> <td
>951</td
> </tr
>
5318 <tr
> <td
>2012-
07</td
> <td
>1103</td
> </tr
>
5319 <tr
> <td
>2012-
06</td
> <td
>1334</td
> </tr
>
5320 <tr
> <td
>2012-
05</td
> <td
>1435</td
> </tr
>
5321 <tr
> <td
>2012-
04</td
> <td
>1169</td
> </tr
>
5322 <tr
> <td
>2012-
03</td
> <td
>1573</td
> </tr
>
5323 <tr
> <td
>2012-
02</td
> <td
>1335</td
> </tr
>
5324 <tr
> <td
>2012-
01</td
> <td
>1147</td
> </tr
>
5325 <tr
> <td
>2011-
12</td
> <td
>1045</td
> </tr
>
5326 <tr
> <td
>2011-
11</td
> <td
>1114</td
> </tr
>
5327 <tr
> <td
>2011-
10</td
> <td
>1230</td
> </tr
>
5328 <tr
> <td
>2011-
09</td
> <td
>1165</td
> </tr
>
5329 <tr
> <td
>2011-
08</td
> <td
>966</td
> </tr
>
5330 <tr
> <td
>2011-
07</td
> <td
>1148</td
> </tr
>
5331 <tr
> <td
>2011-
06</td
> <td
>1410</td
> </tr
>
5332 <tr
> <td
>2011-
05</td
> <td
>1536</td
> </tr
>
5333 <tr
> <td
>2011-
04</td
> <td
>1350</td
> </tr
>
5334 <tr
> <td
>2011-
03</td
> <td
>1574</td
> </tr
>
5335 <tr
> <td
>2011-
02</td
> <td
>1370</td
> </tr
>
5336 <tr
> <td
>2011-
01</td
> <td
>1049</td
> </tr
>
5337 <tr
> <td
>2010-
12</td
> <td
>992</td
> </tr
>
5338 <tr
> <td
>2010-
11</td
> <td
>1089</td
> </tr
>
5339 <tr
> <td
>2010-
10</td
> <td
>1110</td
> </tr
>
5340 <tr
> <td
>2010-
09</td
> <td
>1132</td
> </tr
>
5341 <tr
> <td
>2010-
08</td
> <td
>883</td
> </tr
>
5342 <tr
> <td
>2010-
07</td
> <td
>1126</td
> </tr
>
5343 <tr
> <td
>2010-
06</td
> <td
>1440</td
> </tr
>
5344 <tr
> <td
>2010-
05</td
> <td
>1236</td
> </tr
>
5345 <tr
> <td
>2010-
04</td
> <td
>1249</td
> </tr
>
5346 <tr
> <td
>2010-
03</td
> <td
>1556</td
> </tr
>
5347 <tr
> <td
>2010-
02</td
> <td
>1256</td
> </tr
>
5348 <tr
> <td
>2010-
01</td
> <td
>1140</td
> </tr
>
5349 <tr
> <td
>2009-
12</td
> <td
>1013</td
> </tr
>
5350 <tr
> <td
>2009-
11</td
> <td
>1220</td
> </tr
>
5351 <tr
> <td
>2009-
10</td
> <td
>1320</td
> </tr
>
5352 <tr
> <td
>2009-
09</td
> <td
>1294</td
> </tr
>
5353 <tr
> <td
>2009-
08</td
> <td
>953</td
> </tr
>
5354 <tr
> <td
>2009-
07</td
> <td
>1162</td
> </tr
>
5355 <tr
> <td
>2009-
06</td
> <td
>1605</td
> </tr
>
5356 <tr
> <td
>2009-
05</td
> <td
>1568</td
> </tr
>
5357 <tr
> <td
>2009-
04</td
> <td
>1522</td
> </tr
>
5358 <tr
> <td
>2009-
03</td
> <td
>1599</td
> </tr
>
5359 <tr
> <td
>2009-
02</td
> <td
>1376</td
> </tr
>
5360 <tr
> <td
>2009-
01</td
> <td
>1080</td
> </tr
>
5361 <tr
> <td
>2008-
12</td
> <td
>1028</td
> </tr
>
5362 <tr
> <td
>2008-
11</td
> <td
>949</td
> </tr
>
5363 <tr
> <td
>2008-
10</td
> <td
>1047</td
> </tr
>
5364 <tr
> <td
>2008-
09</td
> <td
>965</td
> </tr
>
5365 <tr
> <td
>2008-
08</td
> <td
>725</td
> </tr
>
5366 <tr
> <td
>2008-
07</td
> <td
>1015</td
> </tr
>
5367 <tr
> <td
>2008-
06</td
> <td
>1304</td
> </tr
>
5368 <tr
> <td
>2008-
05</td
> <td
>323</td
> </tr
>
5369 </table
></p
>
5371 <p
>Her er tilsvarende
5372 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y%
22%
2C%
20publishdate)%
20as%
20publishyear%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20publishyear%
20order%
20by%
20publishyear%
20desc
">tall
5373 per år
</a
>, som viser en liten nedgang i antall anbud:
</p
>
5375 <table border=
"1">
5376 <tr
> <th
>Publiseringsår
</th
> <th
>Antall
</th
> </tr
>
5377 <tr
> <td
>2012</td
> <td
>13898</td
> </tr
>
5378 <tr
> <td
>2011</td
> <td
>14957</td
> </tr
>
5379 <tr
> <td
>2010</td
> <td
>14209</td
> </tr
>
5380 <tr
> <td
>2009</td
> <td
>15712</td
> </tr
>
5381 <tr
> <td
>2008</td
> <td
>7356</td
> </tr
>
5382 </table
></p
>
5384 <p
>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen. Se
5385 lenken for oppdaterte tall.
</p
>
5390 <title>Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet?
</title>
5391 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html
</link>
5392 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html
</guid>
5393 <pubDate>Sat,
9 Feb
2013 18:
10:
00 +
0100</pubDate>
5394 <description><p
>Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til
5395 å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling. Da er det
5396 relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet
5397 innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske
5398 befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.
</p
>
5400 <p
>Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i
5401 stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til
5402 <a href=
"http://www.holderdeord.no/
">Holder De Ord
</a
> den (så vidt jeg
5403 vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om
5404 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet
">innføringen
5405 av datalagringsdirektivet
</a
>. Den har detaljene fra de
11 relevante
5406 forslagene som har vært fremmet så lagt. De har vært votert over
5407 2011-
04-
04,
2011-
04-
11,
2012-
06-
11,
2012-
10-
05 og
2012-
12-
06.
</p
>
5409 <p
>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
5410 anbefaler jeg å lese
<a href=
"http://www.uhuru.biz/?cat=
84">artiklene
5411 fra Jon Wessel-Aas
</a
> om temaet, samt informasjon fra foreningen
5412 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/
">Digitalt
5413 Personvern
</a
>.
</p
>
5418 <title>Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
</title>
5419 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html
</link>
5420 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html
</guid>
5421 <pubDate>Mon,
4 Feb
2013 00:
30:
00 +
0100</pubDate>
5422 <description><p
>Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
5423 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-
7110348.html
">applauderer
5424 tollvesenets forslag
</a
> om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
5425 Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
5426 innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
5427 aktivt har motarbeidet det. Innføringen av datalagringsdirektivet er
5428 en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
5429 befolkningen.
</p
>
5431 <p
><a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=
48717">Datalagringsdirektivet
</a
>
5432 har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt. Det ble
5433 <a href=
"http://svartelisten.org/
">vedtatt første gang
2011-
04-
04</a
>
5435 <a href=
"https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-
2011-
04-
11.xml
">andre
5436 gang
2011-
04-
11</a
> (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
5438 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=
53844&dnid=
1">nedstemt
5439 2012-
12-
06</a
> (se også
5440 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet
">oversikt fra Holder De
5441 Ord
</a
>).
</p
>
5443 <p
>Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
5444 datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
5445 tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering. André
5446 Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
5447 støttet loven i tredje votering. Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
5448 stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
5449 tredje votering.
</p
>
5451 <p
>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
5452 anbefaler jeg å lese
<a href=
"http://www.uhuru.biz/?cat=
84">artiklene
5453 fra Jon Wessel-Aas
</a
> om temaet, samt informasjon fra foreningen
5454 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/
">Digitalt
5455 Personvern
</a
>.
</p
>
5457 <p
><strong
>Oppdatering
2013-
03-
09</strong
>: Endret lenke til Holder De
5458 Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
5459 voteringsdata for
2010-
2011.
</p
>
5464 <title>Lenker for
2013-
01-
01</title>
5465 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html
</link>
5466 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html
</guid>
5467 <pubDate>Tue,
1 Jan
2013 09:
20:
00 +
0100</pubDate>
5468 <description><p
>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
5469 siste måneden.
</p
>
5473 <li
>2012-
12-
07
5474 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece
">Myter og
5475 FUD om fri programvare
</a
> av min venn Christer Gundersen som
5476 kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
5477 Norge de siste månedene.
</li
>
5479 <li
>BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
5480 leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
5481 lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg. Det er greit nok
5482 for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
5483 resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
5484 helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken. Jeg
5485 håper protestene brer om seg.
5489 <li
>2012-
12-
11 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-
7067148.html
">BankID
5490 blottlegger helseopplysninger
</a
></li
>
5492 <li
>2012-
12-
07 <a href=
"http://www.nrk.no/nyheter/norge/
1.9695027">-
5493 Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID
</a
></li
>
5495 <li
>2012-
12-
07
5496 <a href=
"https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/
2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/
">Påpeker
5497 alvorlige, men kjente utfordringer
</a
> er den offisielle
5498 holdningen til de som lager BankID.
</li
>
5500 <li
>2012-
12-
08
5501 <a href=
"http://www.tnp.no/norway/panorama/
3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password
">NTNU
5502 Researcher Warns against Security of Bank ID Password
</a
>
5506 <li
>2012-
12-
11 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-
7066752.html
">Norske elever er dårligst i Europa på algebra
</a
>
5508 <li
>2012-
12-
11
5509 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-
7067173.html
">Realfagsdødaren
</a
>
5511 <li
>2012-
12-
21
5512 <a href=
"http://www.bt.no/nyheter/innenriks/
112/--Forventningene-er-for-hoye-
2816450.html
">-
5513 Noen må bli skuffet
</a
> - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
5514 prioriterer hverdagskriminalitet.
</li
>
5516 <li
>2012-
05-
03
5517 <a href=
"http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/
20208585">
5518 Kripos-ansatt dømt for snoking for venn
</A
> - viser hvor svak
5519 reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon. En
5520 forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
5521 ofte kalt Datalagringsdirektivet.
</li
>
5523 <li
>2012-
12-
14
5524 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
12/
14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/
24838541/
">Å
5525 smøre en forskjell
</a
> - om ensomhet og jul.
</li
>
5527 <li
>2012-
12-
18
5528 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-
7072452.html
">Én
5529 krise av gangen, takk!
</a
>
5532 <li
>2012-
12-
17
5533 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--
7072165.html
">NAV:
5534 Et mangehodet monster
</a
></li
>
5536 <li
>2011-
01-
12
5537 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2011/
01/
12/kultur/debatt/kronikk/personvern/
15027203/
">Pasienter
5538 uten vern
</a
> - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
5539 andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.
</li
>
5542 <li
>2012-
12-
19
5543 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-
7073951.html
">Hvorfor
5544 er barnefamilier fattige?
</a
></li
>
5546 <li
>2012-
12-
25
5547 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-
7075518.html
">Den
5548 skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge
</a
> - kronikk av
5549 Bjørn Stærk fra aftenposten
</li
>
5551 <li
>2009-
05-
04
5552 <a href=
"http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/
303429_folkebiblioteket-
2-
0?ref=checkpoint
">Folkebiblioteket
5553 2.0</a
> - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
5554 Olav Torvund.
</li
>
5558 <p
>Og et godt nytt år til dere alle!
</p
>
5563 <title>Piratpartiet på opphavs-retrett?
</title>
5564 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html
</link>
5565 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html
</guid>
5566 <pubDate>Wed,
19 Dec
2012 13:
10:
00 +
0100</pubDate>
5567 <description><p
>Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
5568 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-
7073298.html
">Aftenposten
</a
>
5569 er referert på følgende:
</p
>
5572 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
5573 Piratpartiet av levetid +
14 år er tilfredsstillende.
5576 <p
>Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
5577 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
5578 hvert fall jeg har tolket punkt
5 i
5579 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/kjerneprogram.html
">kjerneprogrammet
5580 til Piratpartiet
</a
>:
</p
>
5583 <p
><strong
>5: Åndsverk og patenter: tilbake til start
</strong
></p
>
5585 <table border=
"1">
5586 <tr
><th
>forslag:
</th
><td
>14 års opphavsrett og ingen
5587 programvarepatenter
</td
></tr
>
5589 <tr
><th
>grunn:
</th
><td
>Den første loven om opphavsrett spesifiserte
14
5590 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
5591 loven mot lengre vern, nå er det
70 år etter forfatters død. Dette
5592 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
5593 språk og kultur. Vi til tilbake til start:
14 års
5594 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
5595 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
5596 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
5597 enkelte tilfelle stoppe dem helt.
</th
></tr
>
5601 <p
>Den opprinnelige opphavsretten var på
14 år totalt, ikke
14 år
5602 etter opphavspersonens død. Jeg tenkte først dette kanskje var
5603 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en
<a
5604 href=
"http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/
">bloggpost
5605 fra Geir Aaslid
</a
> på Piratpartietes offisielle nettsider. Der
5606 skriver han følgende:
</p
>
5609 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
5610 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
5611 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid +
14 år er
5612 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
5615 <p
>Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
5616 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med
14 års
5617 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
5618 opphavspersonen. Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
5619 piratlederen som blir korrigert tilbake til
14 års total vernetid før
5620 partiet stiller til valg.
</p
>
5622 <p
>Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
5623 anbefaler jeg å lese boken
<a href=
"http://free-culture.cc/
">Free
5624 Culture
</a
> av Lawrence Lessig. Jeg og en liten gruppe andre er igang
5626 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">oversette
5627 boken til bokmål
</a
> og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
5628 korrekturlesing.
</p
>
5630 <p
><strong
>Oppdatering
2012-
12-
20</strong
>: Oppdaget at
5631 <a href=
"http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/
">bloggposten
5632 til Geir Aaslid
</a
> er endret siden i går, og nå inneholder følgende
5633 avsnitt i stedet for det jeg siterte over:
</p
>
5636 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
5637 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
5638 det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt +
14 år
5639 er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
5640 litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
5644 <p
>I tillegg har det dukket opp en setning nederst
"Dette dokumentet
5645 er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
5646 endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
5647 publisert på Hardware.no
", som tyder på at originalformuleringen ikke
5648 var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
5649 misforståelse.
</p
>
5654 <title>61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider
</title>
5655 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html
</link>
5656 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html
</guid>
5657 <pubDate>Tue,
11 Dec
2012 23:
55:
00 +
0100</pubDate>
5658 <description><p
>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
5659 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
61 kommuner
5660 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen»
14%
5661 (av
429 kommuner). Siden
5662 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
">siste
5663 oppdatering i november
</a
> har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
5664 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
5665 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
5666 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
5667 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
5668 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
5669 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
5670 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
5671 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
5672 Vågå, Våler og Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
5673 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
5674 wiki
</a
>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
</p
>
5676 <p
>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
5677 brukere av FiksGataMi? Se
5678 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
">en
5679 tidligere bloggpost
</a
> med tips om hvordan det kan gjøres.
</p
>
5681 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
60 meldinger fra
5682 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
5687 <title>Lenker for
2012-
11-
28</title>
5688 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html
</link>
5689 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html
</guid>
5690 <pubDate>Wed,
28 Nov
2012 21:
00:
00 +
0100</pubDate>
5691 <description><p
>Mye interessant har skjedd de siste ukene. Her er noen dokumenter
5692 jeg har hatt glede av å lese.
</p
>
5696 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet
">-
5697 Kan du hjelpe Piratpartiet?
</a
> - Piratpartiet mangler
600
5698 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år. Jeg
5699 har samlet
20 signaturer. Har du gjort ditt?
</li
>
5701 <li
><a href=
"http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%
22Real_Names%
22_policy%
3F
">Who
5702 is harmed by a
"Real Names
" policy?
</a
> - en fin oversikt over hvem
5703 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
5704 "ekte navn
" for å delta.
</li
>
5706 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-
7056453.html
">Kan
5707 vi stole på alle i politiet?
</a
> - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
5708 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
5709 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.
</li
>
5711 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
906576/opphavsretten-maa-vekk
">-
5712 Opphavsretten må vekk
</a
> - En av stifterne til
5713 <a href=
"http://www.eff.org/
">EFF
</a
> besøkte Oslo i forrige uke, og
5714 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
5716 <li
><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece
">Sparer
5717 100 millioner kroner med Linux
</a
> - München har beregnet hvor mye de
5718 har spart på sin overgang til Linux.
</li
>
5720 <li
><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece
">Oslo
5721 Børs kjøres nå på Linux
</a
> - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
5722 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
5723 kvalitet.
</li
>
5725 <li
><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece
">It-milliardær
5726 vil bygge Mars-koloni
</a
> - inspirerende for oss som savner en
5727 selvforsynt koloni på Mars.
</li
>
5729 </ul
></p
>
5734 <title>1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender
</title>
5735 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html
</link>
5736 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html
</guid>
5737 <pubDate>Tue,
27 Nov
2012 15:
20:
00 +
0100</pubDate>
5738 <description><p
>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
5739 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2011/
09/
27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/
18323147/
">politiet
5740 hadde samlet inn informasjon om
1.4 millioner telefonsamtaler
</a
> i
5741 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
5742 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet
22. juli
5743 2011. Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
5744 artikkelen at
</p
>
5747 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
5748 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
5749 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
5750 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
5751 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
5754 <p
>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
5755 egentlig betød for kildevernet. Et stenkast fra regjeringskvartalet
5756 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
5757 seg. Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
5758 og er tilgjengelig for politiet. Og dette var ikke en unik hendelse.
5759 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
5760 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
5761 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
5762 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
5763 også foregår. F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
5764 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
5765 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon. Og avisen Aftenposten
5766 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
5767 (noe de kanskje angret på
5768 <a href=
"http://www.digi.no/
216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett
">da
5769 mobilnettet brøt sammen
</a
>), hvilket betyr at alle samtaler
5770 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
5771 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
5772 mobilsamtaler i området. Det samme gjelder antagelig de fleste
5773 mediehus nå for tiden.
</p
>
5775 <p
>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
5776 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
5777 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
5778 ringer en journalist. Det er for meg en svært uheldig situasjon.
</p
>
5780 <p
>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
5781 problemstillingen i sin bok
5782 <a href=
"http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=
40&bokId=
978-
82-
7147-
358-
7">Digitalt
5783 kildevern
</a
> som ble lansert i år og
5784 <a href=
"http://www.netthoder.no/
2012/
04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/
">presentert
5785 på et NONA-møte i april
</a
>. Oppsummeringen fra møtet inneholder
5786 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon. Jeg synes det er besynderlig
5787 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
5788 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
5789 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
5790 mange år nå.
</p
>
5795 <title>FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg
</title>
5796 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html
</link>
5797 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html
</guid>
5798 <pubDate>Wed,
21 Nov
2012 17:
10:
00 +
0100</pubDate>
5799 <description><p
>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
5800 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html
">forespørsel
5801 om å reservere meg mot at BankID
</a
> brukes til å få tilgang til
5802 informasjon om meg via ID-porten. Like etter at svaret kom fikk jeg
5803 beskjed om at min henvendelse har fått
5804 <a href=
"http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=
2012/
3446&searchType=advanced
&list2=
94&caseSearch=true
&sortField=doknr
">saksnummer
5805 12/
3446 hos FAD
</a
>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
5806 Elektronisk Postjournal ennå. Her er svaret jeg fikk:
</p
>
5809 <p
>Date: Wed,
21 Nov
2012 11:
18:
52 +
0000
5810 <br
>From: Hornnes Stig
&lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no
&gt;
5811 <br
>To: Petter Reinholdtsen
5812 <br
>Subject: Reservasjon mot BankID
</p
>
5814 <p
>Hei Petter,
</p
>
5816 <p
>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
5817 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
5818 reservere seg på denne måten.
</p
>
5820 <p
>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
5821 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
5822 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
5823 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
5824 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
5825 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.
</p
>
5827 <p
>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
5828 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
5829 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
5830 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
5831 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
5832 revisjon av løsningen i
2009, på bestilling fra PT etter en del
5833 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
5834 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.
</p
>
5836 <p
>Når dette er sagt; Ingen løsninger er
100 prosent sikre, verken
5837 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
5838 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
5839 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå
4-e-id-er vi har i
5840 Norge per i dag. Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
5841 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
5842 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
5843 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
5844 bedre grunnidentifisering av innbyggere.
</p
>
5847 <br
>Stig Hornnes
5848 <br
>Rådgiver - FAD
</p
>
5851 <p
>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
5852 reservere seg på denne måten. FAD burde være klar over
5853 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
5854 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
5855 år siden. Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
5856 slikt i en ID-portal. Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
5857 vennlig forespørsel om å reservere seg. Får tenke igjennom neste
5860 <p
>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID? For å
5861 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
5862 nøkkel-kryptering, eller
5863 <a href=
"http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi
">asymmetrisk
5864 kryptografi
</a
> som det også kalles. En fin beskrivelse
5865 <a href=
"http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=
63068">finnes på
5866 matematikk.org
</a
>:
</p
>
5869 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
5870 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
5871 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
5872 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
5875 <p
>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
5876 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument. Mitt
5877 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
5878 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
5879 ber om det. Det er ikke godt nok for meg. Jeg forventer et system
5880 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
5881 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
5882 informasjon. Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
5883 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
5884 på mine vegne. BankID er ikke en slik.
</p
>
5889 <title>BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon
</title>
5890 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html
</link>
5891 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html
</guid>
5892 <pubDate>Fri,
16 Nov
2012 12:
30:
00 +
0100</pubDate>
5893 <description><p
>Onsdag i denne uka annonserte
5894 <a href=
"http://www.fad.dep.no/
">Fornyingsdepartementet
</a
> at de har
5895 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
5896 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
5897 personsensitiv informasjon. Jeg skrev i
2009 litt om
5898 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
">hvorfor
5899 jeg ikke vil ha BankID
</a
> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
5900 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne. Jeg forlanger at
5901 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.
</p
>
5903 <p
>Jeg har derfor valgt å bruke
5904 <a href=
"http://www.skandibanken.no/
">Skandiabanken
</a
> (det er flere
5905 banker som ikke krever BankID, se
5906 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/BankID
">Wikipedia for en
5907 liste
</a
>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
5908 BankID. I motsetning til Postbanken, som løy til meg i
2009 da
5909 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
5910 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
5911 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID. Jeg fikk nylig endelig
5912 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden
2009), og fikk beskjed
5913 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost
2012-
09-
17 at
5914 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav. Med andre ord snakket
5915 ikke Postbankens kundestøtte sant i
2009.
</p
>
5917 <p
>Når en i tillegg fra
5918 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">oppslag
5919 i Aftenposten
</a
> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
5920 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
5921 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
5922 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
5923 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID. Det holder
5924 ikke å la være å bruke det selv. Jeg sendte derfor følgende
5925 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:
</p
>
5927 <p
><blockquote
>
5928 <p
>Date: Thu,
15 Nov
2012 11:
08:
31 +
0100
5929 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
5930 <br
>To: postmottak (at) fad.dep.no
5931 <br
>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten
</p
>
5933 <p
>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
5934 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
5935 Norge, referert til blant annet i Digi[
1] og i FADs
5936 pressemelding[
2].
</p
>
5938 <p
>1)
&lt;URL:
<a href=
"http://www.digi.no/
906093/staten-gaar-for-bankid
">http://www.digi.no/
906093/staten-gaar-for-bankid
</a
> &gt;
5939 <br
>2)
&lt;URL:
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/
2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html
">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/
2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html
</a
> &gt;
</p
>
5941 <p
>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
5942 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
5943 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
5944 innlogging med BankID.
</p
>
5946 <p
>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
5947 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
5948 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
5949 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
5950 informasjon om meg.
</p
>
5952 <p
>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
5953 2012-
09-
13[
3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
5954 mine vegne for å få tilgang. Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
5955 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
5956 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
5957 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.
</p
>
5959 <p
>3)
&lt;URL:
<a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
</a
> &gt;
</p
>
5961 <p
>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
5962 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
5963 det gjelder tilgang til
"min
" informasjon hos det offentlige, i
5964 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
5965 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.
</p
>
5968 <br
>Vennlig hilsen
5969 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
5972 <p
>Jeg venter spent på svaret. Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
5973 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.
</p
>
5975 <p
>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
5976 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
5977 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
5978 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre. Med BankID sitter andre
5979 på både
"min
" offentlige og private nøkkel.
</p
>
5984 <title>RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering
</title>
5985 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html
</link>
5986 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html
</guid>
5987 <pubDate>Sun,
11 Nov
2012 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
5988 <description><p
>Leste nettopp
5989 <a href=
"http://www.digi.no/
905822/fikk-koffert-avtale
">Digiartikkel om
5990 Idex
</a
>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
5991 fingeravtrykksløsningen de lager:
5994 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
5995 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
5996 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
5997 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
5998 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
5999 sveiper en innrullert finger over sensoren.
6002 <p
>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
6003 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
6004 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
6005 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg. I
6006 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (
10-
20 meter sier de
6007 som har testet, f.eks.
6008 <a href=
"http://www.papersplease.org/wp/
2009/
02/
03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/
">Chris
6009 Paget
</a
>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
6010 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk. Det
6011 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
6012 eller kontrollere en passkontroll. F.eks. skryter
6013 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates
">De forente
6014 Arabiske Emirater
</a
> av at
6015 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/
12/
10/
15/
1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database
">de
6016 har verdens største biometriske database
</a
>, der databasen inneholder
6017 103 millioner digitale fingeravtrykk. Med en befolkning i følge
6018 Wikipedia estimert i
2010 til
8.3 millioner har jeg vanskelig for å
6019 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
6020 Innbyggerne har neppe mer enn
10 fingre hver...
</p
>
6022 <p
>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
6023 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
6024 befinner seg hos fingerens eier. Jeg vil ikke ha et slikt pass.
</p
>
6029 <title>59 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</title>
6030 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</link>
6031 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</guid>
6032 <pubDate>Mon,
5 Nov
2012 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
6033 <description><p
><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-
201210.kml
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
10-
17-fiksgatami.png
"></a
></p
>
6035 <p
>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
6036 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
59 kommuner
6037 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
6038 13,
8 % (av
429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
6039 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
6040 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
6041 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
6042 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
6043 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
6044 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
6045 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
6046 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
6047 Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
6048 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
6049 wiki
</a
>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
</p
>
6051 <p
>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
6052 brukere av FiksGataMi? Se
6053 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
">en
6054 tidligere bloggpost
</a
> med tips om hvordan det kan gjøres.
</p
>
6056 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
100 meldinger i uka fra
6057 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
6062 <title>Ode til Frikanalen...
</title>
6063 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html
</link>
6064 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html
</guid>
6065 <pubDate>Fri,
2 Nov
2012 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
6066 <description><p
>I
2009 bidro vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> til at
6067 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> ble
6068 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
">tilgjengelig
6069 i et fritt og åpent standardisert videoformat
</a
>. Bakgrunnen var at
6070 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
6071 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
6072 Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der
6073 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
6074 muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
6075 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
6076 programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår
6077 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
6078 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
6079 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
6080 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
6081 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
6082 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens
6083 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
6084 kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
6085 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
6086 kanalens begrensede midler.
</p
>
6088 <p
>Nytt for
2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
6089 til Frikanalen. Mens det i
6090 <a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf
">statsbudsjettet
6091 for
2012</a
> sto følgende (side
55):
</p
>
6095 Det foreslås et driftstilskudd på
1 mill. kroner i
2012 til
6096 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
6097 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
6098 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
6099 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
6100 i forbindelse med valg.
6104 <p
>Så har kulturdepartementet
6105 <a href=
"http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-
2012/Frikanalen
">kuttet
6106 all støtte for
2013</a
>:
</p
>
6110 <p
>Statsbudsjettet
2013: Frikanalen
</p
>
6111 <p
>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for
2013 til Frikanalen.
</p
>
6113 <p
>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
6114 2007. Kanalen har fått
1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
6115 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
6116 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.
</p
>
6118 <p
>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
6119 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
6120 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
6121 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.
</p
>
6125 <p
>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
6126 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
6127 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
6128 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.
</p
>
6130 <p
>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
6131 innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over
6132 <a href=
"http://www.openchannel.no/stortinget.html
">det Stortinget
6133 skrev
</a
> da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant
6134 annet om «åpne kanaler»:
</p
>
6138 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
6139 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
6140 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
6141 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
6142 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
6143 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
6144 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
6145 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
6146 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
6147 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
6148 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
6151 <p
>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
6152 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
6153 «
<a href=
"http://voxpublica.no/
2007/
03/hvor-apen-blir-frikanalen/
">Hvor
6154 åpen blir “Frikanalen”?
</a
>». Begge tekstene er nyttig lesning for å
6155 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
6156 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.
</p
>
6161 <title>57 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</title>
6162 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</link>
6163 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</guid>
6164 <pubDate>Wed,
17 Oct
2012 23:
40:
00 +
0200</pubDate>
6165 <description><p
><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-
201210.kml
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
10-
17-fiksgatami.png
"></a
></p
>
6167 <p
>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
6168 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
57 kommuner
6169 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
6170 13% (av
429 kommuner). Sist ut er Våler kommune, som slår
6171 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
6172 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
6173 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
6174 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
6175 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
6176 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
6177 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
6178 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral. Oppdatert
6179 liste og kart er tilgjengelig fra
6180 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
6183 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
110 meldinger fra
6184 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
6189 <title>Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...
</title>
6190 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html
</link>
6191 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html
</guid>
6192 <pubDate>Wed,
17 Oct
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
6193 <description><p
>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
6194 sidelinjen. Men har journalistene lest bruksvilkårene? Synes de
6196 «
<a href=
"https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO
">Vilkår
6197 for bruk
</a
>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
6198 Avsnittet lyder slik:
6202 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
6203 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
6204 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
6205 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
6206 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
6207 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
6208 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
6209 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
6210 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
6211 skal håndteres og vil avgjøres.»
6215 <p
>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
6216 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
6217 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
6221 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
6222 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
6223 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
6224 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
6225 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
6226 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
6229 <p
>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
6230 i Norge for å bruke Netflix. Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
6231 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
6232 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
6233 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett. Skal en frasi seg
6234 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
6235 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
6236 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
6237 Nei takk. Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
6238 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
6239 sine kunder.
</p
>
6241 <p
>Oppdatering
2012-
10-
18: Både
6242 <a href=
"http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-
7021182.html
">Aftenposten
</a
>,
6243 <a href=
"http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/
1.8362951">NRK
</a
> og
6244 <a href=
"http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/
113679">Teknofil
</a
>
6245 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
6246 oppdaget det selv). Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
6247 ting. «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix
'
6248 brukervilkår», siterer Aftenposten. Og
6249 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-
7021465.html
">Aftenposten
</a
>
6250 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
6256 <title>Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt
</title>
6257 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html
</link>
6258 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html
</guid>
6259 <pubDate>Tue,
16 Oct
2012 19:
40:
00 +
0200</pubDate>
6260 <description><p
>NRKs program
6261 <a href=
"http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/
">Folkeopplysningen
</a
>
6262 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
6263 skapt debatt. Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
6264 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
6265 det vel i et land som flyter av melk og honning. Jeg har lest
6266 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
6267 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.
</p
>
6273 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/hvem_bor_i_tomannsboliger
">Hvem bor i tomannsboliger?
</a
> - morgenbladet.no
6275 <li
>2012-
10-
18
6276 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/postmodernisme
">Postmodernisme?
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
6278 <li
>2012-
10-
16
6279 <a href=
"http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet
&NyhetID=
8936">Sukkerpiller
6280 og silkehansker
</a
> - fritanke.no
</li
>
6282 <li
>2012-
10-
15
6283 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-
3049983.html
">«Vitenskapelig»
6284 mobbing
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
6286 <li
>2012-
10-
14
6287 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-
7016267.html
">Alternativt på alvor
</a
> - aftenposten.no
</li
>
6289 <li
>2012-
10-
12
6290 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/
23839180/
">Folkeopplysningen
6291 gjør ting de bør
</a
> - dagbladet.no
</li
>
6293 <li
>2012-
10-
12
6294 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme
">Resirkulert
6295 vitenskapsrelativisme
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
6297 <li
>2012-
10-
12
6298 <a href=
"http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/
">«Vitenskaplig»
6299 mobbing av alternativ medisin
</a
> - verdidebatt.no
</li
>
6301 <li
>2012-
10-
12
6302 <a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
8178">«One may throw sand in the
6303 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»
</a
> -
6304 skepsis.no blogg
</li
>
6306 <li
>2012-
10-
12
6307 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/kvakksalveriets_apologet
">Kvakksalveriets apologet
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
6309 <li
>2012-
10-
09
6310 <a href=
"http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece
">- Vår bransje
6311 trenger å kvalitetssikres
</a
> - nordlys.no
</li
>
6313 <li
>2012-
10-
09
6314 <a href=
"http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece
">Rett
6315 og slett et pinlig program
</a
> - oa.no
</li
>
6317 <li
>2012-
10-
06
6318 <a href=
"http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece
">Raser mot
6319 NRK-program
</a
> - rb.no
</li
>
6321 <li
>2012-
10-
05
6322 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/den_nye_entydigheten
">Den
6323 nye entydigheten
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
6325 <li
>2012-
10-
05
6326 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/
23731242/
">Folkeopplysning
6327 eller heksejakt?
</a
> - dagbladet.no
</li
>
6329 <li
>2012-
10-
04
6330 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-
7008656.html
">NRK-programleder:
6331 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen
</a
> - aftenposten.no
</li
>
6333 <li
>2012-
10-
04
6334 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-
7008319.html
">Ondskapsfull
6335 harselas
</a
> - aftenposten.no
</li
>
6337 <li
>2012-
10-
03
6338 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/
23702976/
">Andreas
6339 Wahl gjør ting han ikke kan
</a
> - dagbladet.no
</li
>
6341 <li
>2012-
10-
01
6342 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-
1.8338317">Unngå
6343 skyttergravskrig
</a
> - nrk.no
</li
>
6345 <li
>2012-
09-
29
6346 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-
7004309.html
">Et
6347 skeptisk forsvar for det alternative
</a
> - aftenposten.no
</li
>
6349 <li
>2012-
09-
27
6350 <a href=
"http://morgenbladet.no/ideer/
2012/ekte_placebo
">Ekte placebo
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
6352 <li
>2012-
09-
27
6353 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-
1.8337842">Folkeopplysning
6354 med galt utgangspunkt
</a
> - nrk.no
</li
>
6356 <li
>2012-
09-
27
6357 <a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/
">Folkeopplysningen:
6358 Akupunkturforeningen pynter på sannheten
</a
> - tjomlid.com blogg
</li
>
6360 <li
>2012-
09-
26
6361 <a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
8168">Avklaring om Skepsis og
6362 «Folkeopplysningen»
</a
> - skepsis.no blogg
</li
>
6364 <li
>2012-
09-
24
6365 <a href=
"http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet
&NyhetID=
8919">Klager
6366 Folkeopplysningen inn for PFU
</a
> - fritanke.no
</li
>
6368 <li
>2012-
09-
24
6369 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-
1.8333981">Homeopati
6370 er kommet for å bli
</a
> - nrk.no
</li
>
6372 <li
>2012-
09-
24
6373 <a href=
"http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/
1.8330793">Homeopater
6374 ble advart mot Folkeopplysningen
</a
> - nrk.no
</li
>
6376 <li
>2012-
09-
22
6377 <a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/
">Folkeopplysningen:
6378 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a
> - tjomlid.com blogg
</li
>
6380 <li
>2012-
09-
22
6381 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-
3034026.html
">Alternativbransjen:
6382 Om tolkning og tullball
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
6384 <li
>2012-
09-
21
6385 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-
3034048.html
">Mange liker å bli lurt?
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
6387 <li
>2012-
09-
17
6388 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-
1.8324854">Folkeopplysning
6389 som ironi
</a
> - nrk.no
</li
>
6391 <li
>2012-
09-
11
6392 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
09/
11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/
23352599/
">Bortskjemt
6393 på helse
</a
> - dagbladet.no
</li
>
6395 <li
>2012-
09-
06
6396 <a href=
"http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling
">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling
</a
> - fysio.no
</li
>
6398 <li
>2012-
09-
03
6399 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-
1.8303843">«Det
6400 blir verre før det blir bedre»
</a
> - nrk.no
</li
>
6404 <p
>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
6405 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med. Vet
6406 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.
</p
>
6408 <p
>Jeg er en stor takk skylding til
6409 <a href=
"http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen
">Mylder
</a
> og
6410 <a href=
"https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen
">Twitter
</a
>
6411 for å ha hjulpet meg å følge debatten.
</p
>
6413 <p
>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
6414 behandling. Sjekk «
<a href=
"http://whatstheharm.net/
">What
's the
6415 harm
</a
>» for informasjon om hva som kan gå galt.
</a
>
6417 <p
>Oppdatering
2012-
10-
30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
6418 etter
2012-
10-
16.
</p
>
6423 <title>Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti
</title>
6424 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html
</link>
6425 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html
</guid>
6426 <pubDate>Mon,
15 Oct
2012 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
6427 <description><p
>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
6428 "<a href=
"http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater
">Kommuner
6429 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
6430 til advokater
</a
>" forteller at
</p
>
6432 <p
><blockquote
>
6433 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
6434 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
6435 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
6436 </blockquote
></p
>
6438 <p
>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
6439 opplever dette? I følge NRK måtte
6440 <a href=
"http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/
1.6356880">Helse Nord
6441 i
2008 betale
40 millioner ekstra etter lisensrevisjon
</a
>. Det har
6442 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
6443 kveld. Her tror jeg det er mang en interessant historie å
6449 <title>Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...
</title>
6450 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html
</link>
6451 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html
</guid>
6452 <pubDate>Sun,
14 Oct
2012 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
6453 <description><p
>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
6454 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
6455 om at
"Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
6456 datalagringsdirektivet
" som ble votert over
2012-
10-
05. Saken ble
6457 referert i blant annet
6458 <a href=
"http://www.digi.no/
903550/ber-regjeringen-stanse-dld
">Digi
</a
>.
6459 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
6460 valgkampstøtte.
</p
>
6462 <p
>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget. Våre venner
6463 i
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/votes/
2715">Holder De Ord
</a
> og
6465 <a href=
"http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=
54624&dnid=
1">Stortinget
</a
> (votering
6)
6466 viser hvem som stemte for og mot forslaget. Ingen i Høyre stemte for
6467 mens
18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
6468 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
6469 over saken. Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
6470 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen. Dette på
6471 tross av at hun til Digi uttalte
"Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
6472 har i hvert fall signalisert støtte.
" Hun kunne stilt opp og støttet
6473 forslaget selv...
</p
>
6475 <p
><strong
>Oppdatering
2012-
10-
15</strong
>: Via
6476 <a href=
"https://twitter.com/Trinesg/status/
257721256030396416">Twitter
</a
>
6477 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
6478 forteller at
"selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
6479 representant
", og at dette gjelder
"i alle saker. Det er fordi
2/
3
6480 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
6481 huset
", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
6482 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
6483 før jeg skriver slikt tull. Hun henviser videre til
6484 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU
">stortingets
6485 ordbok
</a
>. Hun burde kanskje heller henvist til
6486 <a href=
"http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet
">stortingets
6487 informasjon om voteringer
</a
> som forteller mer i detalj om
6490 <p
>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
6491 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn. Det var
6492 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
6493 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
6494 voteringer i stortinget. Jeg trodde ikke tallet var så høyt. For
6495 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer. Venstre
6496 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
6497 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
6498 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget. Da
6499 DLD ble votert over første gang (
2011-
04-
04) valgte venstre å avlegge
6500 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
6501 (
2011-
04-
11) kun stilte med én representant. Det er dermed
6502 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
6503 representanter i en votering. Fremover tror jeg alle
6504 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
6505 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
6506 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.
</p
>
6508 <p
>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
6509 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
6510 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
6511 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
6512 for at de nå kunne slippe å stemme.
</p
>
6514 <p
>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
6515 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)
</p
>
6520 <title>Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)
</title>
6521 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html
</link>
6522 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html
</guid>
6523 <pubDate>Sun,
14 Oct
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
6524 <description><p
>Tirsdag
2012-
10-
09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
6525 <a href=
"http://www.fremover.no/
">Fremover
</a
>, etter å ha vært nordpå
6526 noen dager og lest noen gamle aviser. Publiserer den her i sin helhet
6527 for fremtidig referanse. Fremover publiserer dessverre ikke
6528 leserinnlegg på nett.
</p
>
6531 <p
>To: redaksjon (at) fremover.no
6532 <br
>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?
</p
>
6534 <p
>Ærede redaktør
</p
>
6536 <p
>I sommer (
2012-
07-
23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
6537 kommune hadde spart mellom
10 og
20 millioner kroner de siste årene på
6538 å bruke Skolelinux på sine skoler. Harstad har også tatt i bruk
6539 Skolelinux på alle sine skoler. Som tidligere Ballangsværing gledet
6540 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden
2001 tas i
6541 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
6542 billigere skolehverdag.
</p
>
6544 <p
>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
6545 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
6546 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
6547 datamaskin i skolen med mange år. En undersøkelse publisert i mars
6548 2012 viste at de
56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
6549 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde
36% større PC-tetthet enn
6550 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
6551 Informasjonssystem. I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
6552 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er
8 til
10 år gamle.
</p
>
6554 <p
>I høst (
2012-
09-
29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
6555 opparbeidet seg
20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
6556 fra nyttår. Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
6557 spare penger? Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
6558 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
6559 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
6560 dem, Skolelinux Drift AS. Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
6561 ønsker å bygge opp egen kompetanse.
</p
>
6563 <p
>Vennlig hilsen
6564 <br
>Petter Reinholdtsen
6565 <br
>Fri programvareutvikler
</p
>
6567 <p
>Referanser:
</p
>
6571 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</a
></li
>
6572 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</a
></li
>
6578 <p
>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
6579 senere, men jeg har ikke sett det selv.
</p
>
6584 <title>Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen
</title>
6585 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html
</link>
6586 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html
</guid>
6587 <pubDate>Sat,
13 Oct
2012 12:
10:
00 +
0200</pubDate>
6588 <description><p
><a href=
"http://no.speling.org/
">Den frie norske stavekontrollen
</a
>
6589 består av ca.
1,
3 millioner bokmåls- og nynorskord. Det er mange
6590 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
6591 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
6592 inn i databasen over ord. For å finne og fikse feilene trengs det
6593 korrekturlesing. Her kommer frivillige inn.
</p
>
6595 <p
>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
6596 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
6597 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
6598 tilbake til korrekturlesing-systemet. Jo flere som sjekker, jo
6599 raskere kommer vi igjennom hele databasen. Så langt har vi oppdaget
6600 341 bokmålsord og
50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
6601 Det er nok noen flere. I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
6602 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.
</p
>
6604 <p
>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
6605 <a href=
"http://no.speling.org/dokumentasjon.html
">prosjektsidene
</a
>
6607 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
6608 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no
">i18n-no
</a
>.
6609 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
6610 <a href=
"http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi
">ordboka
</a
> et
6616 <title>Kontant betaling, takk!
</title>
6617 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html
</link>
6618 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html
</guid>
6619 <pubDate>Thu,
11 Oct
2012 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
6620 <description><p
>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
6621 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
6622 blir registrert noe sted. Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
6623 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre. For meg er det et
6624 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter. Det er
6625 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
6626 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
6627 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14">sentralbanklovens
6628 paragraf
14</a
> overholdes. Dette er en historie om forvirring,
6629 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven. Jeg
6630 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
6631 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
6632 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.
</p
>
6634 <p
>Det hele startet i romjula
2011, da vi tok en tur innom legen med
6635 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
6636 Ofoten. Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
6637 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
6638 mente dette var i strid med sentralbankloven. Sendte derfor en epost
6639 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
6640 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.
</p
>
6642 <p
><blockquote
>
6643 <p
>Date: Tue,
27 Dec
2011 16:
10:
57 +
0100
6644 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
6645 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
6646 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;
6647 <br
>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p
>
6649 <p
>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
6650 oss virker å være et brudd på sentralbankloven. Etter undersøkelsen
6651 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
6652 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
6653 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt. Da jeg
6654 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
6655 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
6656 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
6657 kontanter måtte godtas.
</p
>
6659 <p
>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf
14 er kontanter
6660 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
6662 &lt;URL:
&nbsp;
<a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14">http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14</a
>&nbsp;
&gt;
6663 for å se hva jeg baserer dette på.
</p
>
6665 <p
>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
6666 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter. Hvilken hjemmel har
6667 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
6668 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p
>
6670 <p
>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
6671 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
6672 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt. Jeg ber
6673 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag
11. januar slik at
6674 jeg slipper å ta saken videre.
</p
>
6676 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
6679 <br
>Vennlig hilsen
6680 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
6681 </blockquote
></p
>
6683 <p
>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
6684 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
6685 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
6686 på området. I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
6687 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
6688 fra sentralbanklovens bokstav. Slike dokumenter har en i følge
6689 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av. Svaret fulgte
6690 raskt første dag etter ferien.
</p
>
6692 <p
><blockquote
>
6693 <p
>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
12:
50 +
0100
6694 <br
>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
6695 <br
>To: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
6696 <br
> Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
6697 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
6698 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
6699 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
6700 <br
>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p
>
6702 <p
>Hei og GODT NYTTÅR!
</p
>
6704 <p
>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
6705 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
6706 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
6707 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
6708 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
6709 z-strimler og lignende.
</p
>
6711 <p
>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p
>
6713 <p
>Med vennlig hilsen,
</p
>
6715 <p
>Svenn Ole Wiik
6716 <br
>rådmann
</p
>
6717 </blockquote
></p
>
6719 <p
>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
6720 raskt opp med en klargjøring.
</p
>
6722 <p
><blockquote
>
6723 <p
>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
27:
19 +
0100
6724 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
6725 <br
>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
6726 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
6727 <br
> post (at) ballangen.kommune.no,
6728 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
6729 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
6730 <br
>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
6731 <br
> Ballangen?
</p
>
6733 <p
>[Svenn Ole Wiik]
6734 <br
>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!
</p
>
6736 <p
>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
6739 <p
>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
6740 <br
>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
6741 <br
>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
6742 <br
>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
6743 <br
>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
6744 <br
>&gt; z-strimler og lignende.
6746 <br
>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p
>
6748 <p
>Takk for raskt respons. Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
6749 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
6750 spurte om.
</p
>
6752 <p
>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
6753 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
6754 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
6755 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
6756 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p
>
6759 <br
>Vennlig hilsen
6760 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
6761 </blockquote
></p
>
6763 <p
>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
6764 etter at min originale frist var overskredet.
</p
>
6766 <p
><blockquote
>
6767 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
02:
22 +
0100
6768 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
6769 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
6770 <br
>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
6771 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;, anne.lundberg (at)
6772 <br
> ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
6773 <br
> ballangen-helseetat.no
6774 <br
>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
6775 <br
> legevakten i Ballangen
</p
>
6777 <p
>Til Ballangen kommune.
</p
>
6779 <p
>Den
27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
6780 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag
11. januar:
</p
>
6784 <li
>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
6785 og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
6786 henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.
</p
>
6788 <li
>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
6789 ta imot kontant betaling. Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
6790 skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.
</li
>
6792 <li
>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
6793 kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
6794 sentralbanklovens paragraf
14.
</li
>
6797 <p
>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
6798 purringen.
</p
>
6800 <p
>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
6801 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
6802 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
6805 <p
>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
6806 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
6807 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
6808 dette. Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
6811 <p
>Jeg ber om svar innen onsdag
18. januar.
</p
>
6813 <p
>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
6814 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.
</p
>
6816 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
6819 <br
>Vennlig hilsen
6820 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
6821 </blockquote
></p
>
6823 <p
>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
6826 <p
><blockquote
>
6827 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
27:
52 +
0100
6828 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
6829 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
6830 <br
>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
6831 hos legevakten i Ballangen
</p
>
6833 <p
>Hei!
</p
>
6835 <p
>Eposten er mottatt.
</p
>
6838 <br
>Ballangen kommune
6839 <br
>H. Pedersen
</p
>
6840 </blockquote
></p
>
6842 <p
><blockquote
>
6843 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 02:
31:
48 -
0800 (PST)
6844 <br
>From: Svenn Ole Wiik
&lt;svennole2000 (at) yahoo.com
&gt;
6845 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
6846 <br
>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
6848 <p
>Hei
</p
>
6850 <p
>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den
29.01.2012 og kan
6851 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.
</p
>
6853 <p
>Med vennlig hilsen
6854 <br
>Svenn Ole Wiik
6855 </blockquote
></p
>
6857 <p
>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
6858 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
6859 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
6860 gjorde at jeg ikke fikk svar. Fikk jo heller ikke svar innen
6861 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift. Men det var
6862 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt. Så kommer
6863 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
6865 <p
><blockquote
>
6866 <p
>Date: Mon,
6 Feb
2012 11:
45:
30 +
0100
6867 <br
>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
6868 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
6869 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
6870 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
6871 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
6872 <br
> post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
6873 <br
>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
6874 hos legevakten i Ballangen
</p
>
6876 <p
>Hei
</p
>
6878 <p
>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra
6881 <p
>Så til dine spørsmål:
</p
>
6885 <li
>Saksreferansen er
11/
71.
6886 <li
>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
6887 <li
>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
6888 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
6889 imidlertid meget bra.
6890 <li
>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
6891 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
6892 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
6893 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
6894 forlanger å betale kontant).
6898 <p
>Med vennlig hilsen,
</p
>
6900 <p
>Svenn Ole Wiik
6901 <br
>rådmann
</p
>
6902 </blockquote
></p
>
6904 <p
>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
6905 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.
</p
>
6907 <p
><blockquote
>
6908 Date: Mon,
06 Feb
2012 14:
12:
15 +
0100
6909 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
6910 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
6911 <br
>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
6912 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
6913 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
6914 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
6915 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
6916 <br
>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
6918 <p
>[Svenn Ole Wiik]
6919 <br
>&gt; Hei
6921 <br
>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra Madeira.
6923 <br
>&gt; Så til dine spørsmål:
6925 <br
>&gt;
1: Saksreferansen er
11/
71.
6926 <br
>&gt;
2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
6927 <br
>&gt;
3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
6928 <br
>&gt; Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
6929 <br
>&gt; meget bra.
6931 <p
>Takk for nyttig svar. Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
6932 opprinnelige henvendelse.
</p
>
6934 <p
>&gt;
4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
6935 <br
>&gt; betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
6936 <br
>&gt; arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
6937 <br
>&gt; skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
6938 <br
>&gt; skal skje når kunden forlanger å betale kontant).
</p
>
6940 <p
>Det høres veldig bra ut. Kan jeg få tilsendt kopi av disse
6941 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?
</p
>
6944 <br
>Vennlig hilsen
6945 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
6946 </blockquote
></p
>
6948 <p
>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres. Det
6949 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
6950 kontanter var godkjent av revisjonen. Hvordan kunne det ha seg, når
6951 det ikke fantes en ny instruks. Jeg sendte derfor en ny forespørsel
6952 om innsyn. Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
6953 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
6954 sende til postmottaket i kommunen.
</p
>
6956 <p
><blockquote
>
6957 Date: Wed,
8 Feb
2012 11:
02:
23 +
0100
6958 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
6959 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
6960 <br
>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
6962 <p
>Hei. I sak
11/
71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
6963 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
2011-
01-
02 følgende:
</p
>
6966 Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
6967 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
6968 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
6969 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
6970 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
6971 z-strimler og lignende.
6974 <p
>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
6975 godkjenner denne ordningen? Kan jeg også få kopi av forespørselen til
6976 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?
</p
>
6978 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
6981 <br
>Vennlig hilsen
6982 <br
>Petter Reinholdtsen
6983 </blockquote
></p
>
6985 <p
>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
6988 <p
><blockquote
>
6990 Date: Wed,
22 Feb
2012 12:
21:
13 +
0100
6991 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
6992 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
6993 <br
>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
6995 <p
>Hei. Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
6996 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for
2 uker siden.
6997 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
6998 dokumentene?
</p
>
7000 <p
>Her er kopi av eposten jeg sendte:
</p
>
7002 <p
>[Petter Reinholdtsen
2012-
02-
08]
7003 <br
>[... kopi av forrige epost... ]
</p
>
7006 <br
>Vennlig hilsen
7007 <br
>Petter Reinholdtsen
7008 </blockquote
></p
>
7010 <p
>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
7011 håndterer postmottaket i kommunen.
</p
>
7013 <p
><blockquote
>
7014 Date: Wed,
22 Feb
2012 13:
51:
25 +
0100
7015 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
7016 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
7017 <br
>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
7019 <p
>Hei!
</p
>
7021 <p
>Til orientering:
</p
>
7023 <p
>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p
>
7026 <br
>Ballangen kommune
7027 <br
>H. Pedersen
</p
>
7028 </blockquote
></p
>
7030 <p
>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
7031 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.
</p
>
7033 <p
><blockquote
>
7034 Date: Tue,
28 Feb
2012 12:
11:
00 +
0100
7035 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
7036 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
7037 <br
>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
7039 <p
>[H. Pedersen]
7040 <br
>&gt; Hei!
7042 <br
>&gt; Til orientering:
7043 <br
>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p
>
7045 <p
>Takk for beskjed. Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
7046 fått? Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.
</p
>
7048 <p
>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
7049 forvaltningslovens §
11 a og tilhørende forskrift. I min siste
7050 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned. Hvis
7051 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.
</p
>
7054 <br
>Vennlig hilsen
7055 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
7056 </blockquote
></p
>
7058 <p
>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
7059 henvendelsen lot vente på seg.
</p
>
7061 <p
><blockquote
>
7062 <p
>Date: Wed,
29 Feb
2012 09:
14:
59 +
0100
7063 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
7064 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
7065 <br
>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
7066 <br
>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
7067 kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
</p
>
7069 <p
>Hei!
</p
>
7071 <p
>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr.
11/
71.
</p
>
7074 <br
>H. Pedersen
7075 <br
>Ballangen kommune
</p
>
7076 </blockquote
></p
>
7078 <p
>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
7079 Ballangen Kommune. Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
7080 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
7081 med kommunen sto uten rådman. Det gjorde at fremgangen stoppet litt
7082 opp. Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:
</p
>
7084 <p
><blockquote
>
7085 Date: Mon,
12 Mar
2012 13:
00:
39 +
0100
7086 <br
>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
7087 <br
>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
7088 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
7089 <br
>Subject: Svar: Sak
11/
71-
14
7091 <p
>Hei.
</p
>
7093 <p
>Viser til ditt brev av
22.02.2012.
</p
>
7095 <p
>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
7096 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.
</p
>
7098 <p
>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
7099 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
7100 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
7101 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
7102 videre nedprioritert.
</p
>
7104 <p
>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
7105 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
7106 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
7107 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p
>
7109 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
7111 <p
>Lillian Sletteng
7112 <br
>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p
>
7113 </blockquote
></p
>
7115 <p
>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
7116 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.
</p
>
7118 <p
><blockquote
>
7119 Date: Wed,
14 Mar
2012 04:
12:
55 +
0100
7120 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
7121 <br
>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
7122 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
7123 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
7124 <br
>Subject: Re: Svar: Sak
11/
71-
14
7126 <p
>[Lillian Sletteng]
7127 <br
>&gt; Hei.
7129 <br
>&gt; Viser til ditt brev av
22.02.2012. Da rådmann Svenn Ole Wiik er
7130 <br
>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
7131 <br
>&gt; oversende et svar på vegne av han.
7133 <br
>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
7134 <br
>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
7135 <br
>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
7136 <br
>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
7137 <br
>&gt; inn til videre nedprioritert.
7139 <br
>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
7140 <br
>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
7141 <br
>&gt; rådhuset. Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
7142 <br
>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p
>
7144 <p
>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted. Det
7145 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
7146 utarbeidelsen av nye. Jeg har bedt om kopi av følgende:
</p
>
7150 <li
>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
7151 i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling. Slik
7152 godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
7153 2011-
01-
02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
7154 skriftlig form.
</p
>
7156 <li
>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
7161 <p
>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
7162 av i epost sendt
2012-
02-
08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
7163 innsyn i disse dokumentene. Eksister disse dokumentene? Hvis de ikke
7164 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
7165 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling? Hvis det
7166 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
7169 <p
>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:
</p
>
7173 <li
>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
7174 betaling når den er utarbeidet.
</p
>
7178 <p
>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke
9
7179 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling. I følge
7180 rådmannen i epost til meg
2012-
02-
06 skriver han at en ved fremtidige
7181 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
7182 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
7183 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
7184 følge sentralbanklovens paragraf
14.
</p
>
7187 <br
>Vennlig hilsen
7188 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
7189 </blockquote
></p
>
7191 <p
>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
7194 <p
><blockquote
>
7195 <p
>Date: Mon,
19 Mar
2012 13:
29:
22 +
0100
7196 <br
>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
7197 <br
>To: pere (at) hungry.com
7198 <br
>Subject: sak
11/
71</p
>
7200 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
19-ballangen-sak-
2011-
71.pdf
">Vedlagt følger
7201 svar på din henvendelse
</a
></p
>
7203 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
7205 <p
>Lillian Sletteng
</p
>
7207 <p
>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p
>
7208 </blockquote
></p
>
7210 <p
>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
7211 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket
"Unntatt
7212 offentlig ofl paragraf
13", som jo er en paragraf som krever at det
7213 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
7214 offentlighet. Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
7215 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
7216 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.
</p
>
7218 <p
><blockquote
>
7219 <p
>Hei
</p
>
7221 <p
>Viser til din epost av
14.03.2012 ang. sak
11/
71.
</p
>
7223 <p
>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
7224 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.
</p
>
7226 <p
>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
7227 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
7230 <p
>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
7231 godkjenne dagens rutiner.
</p
>
7233 <p
>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
7234 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.
</p
>
7236 <p
>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
7237 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
7240 <p
>I og med rådmannens epost til deg av
6.2.2012 punkt
4 som du henviser
7241 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
7242 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.
</p
>
7244 <p
>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.
</p
>
7246 <p
>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse
</p
>
7248 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
7250 <p
>Lillian Sletteng
7251 <br
>lærling kontorfag
</p
>
7253 <p
><strong
>Ballangen Legekontor
</strong
></p
>
7255 <p
><strong
>Rutine for kasse
</strong
>
7257 <p
>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
7258 eller tilsvarende system. Betaler skal alltid gis kvittering.
7259 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
7260 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
7261 (dagsoppgjør). Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
7262 dagsoppgjøret legges i safe. Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
7263 4607.05.00310. Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
7264 kun inneholde vekslepenger. Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
7265 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
7266 pr. telledato. Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
7267 skal ikke slås sammen.
</p
>
7269 <p
><strong
>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
7270 og tjenester. Lån fra kasse skal aldri forekomme.
</strong
></p
>
7272 <p
><strong
>Oppbevaring av kontanter:
</strong
></p
>
7274 <p
>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte. Miste krav til
7275 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
7276 nummererte nøkler. Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
7277 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
7278 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
7279 enhver tid innehar hvilke nøkler.
7281 <p
><strong
>Ved mistanke om misligheter:
</strong
></p
>
7283 <p
>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
7284 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart. Nærmeste overordnet
7285 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
7286 ivaretar de økonomiske.
</p
>
7287 </blockquote
></p
>
7289 <p
>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell. Men i
7290 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
7291 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
7292 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
7293 denne til å spore opp alle dokumenter i sak
2011/
71, og oppdaget da at
7294 denne saken hadde startet allerede
2011-
02-
07, da en brev unndratt
7295 offentligheten ble mottatt av kommunen. Dokumentoversikten i saken
7296 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
7297 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.
</p
>
7299 <p
><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
" width=
"70%
"></p
>
7301 <p
>I tillegg fikk jeg
1. mai
2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
7302 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg. Det
7303 var fortsatt oppslått samme
7304 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
">plakat
</a
>
7305 som tidligere.
</p
>
7307 <p
><blockquote
>
7308 <p
>Date: Wed,
02 May
2012 23:
44:
07 +
0200
7309 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
7310 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
7311 <br
>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p
>
7313 <p
>Hei. Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
7314 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
7315 11/
00071. Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:
</p
>
7318 <li
>Løpenummer
000710/
11 tittel
"Kontantomsetning
"
7319 <li
>Løpenummer
005237/
11 tittel
"Kontantomsetning - Ballangen
7321 <li
>Løpenummer
005323/
11 tittel
"Kontantomsetning
"</li
>
7324 <p
>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
7325 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
7326 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
7327 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
7328 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
7329 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.
</p
>
7332 <br
>Vennlig hilsen
7333 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
7334 </blockquote
></p
>
7336 <p
>Svaret kom denne gangen raskt.
</p
>
7338 <p
><blockquote
>
7339 <p
>Date: Fri,
4 May
2012 15:
00:
12 +
0200
7340 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
7341 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
7342 <br
>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p
>
7344 <p
>Hei!
</p
>
7346 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
04-ballangen-sak-
2011-
71-kopier.pdf
">Vedlagt
7347 sendes bestilte dokumenter
</a
> fra postjournalen.
</p
>
7352 </blockquote
></p
>
7354 <p
>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
7355 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
7356 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat. Det var interessant
7357 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
7358 om brudd på sentralbankloven. Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
7359 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
7360 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
7361 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.
</p
>
7363 <p
><blockquote
>
7364 <p
>Date: Sat,
23 Jun
2012 14:
51:
52 +
0200
7365 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
7366 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
7367 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
7368 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
7369 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
7370 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
7371 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
7372 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
7373 <br
>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
7375 <p
>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
7376 kommunens sak
11/
71.
</p
>
7378 <p
>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
7379 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
7380 alle innbyggere.
</p
>
7382 <p
>I rådmannens svar til meg i sak
11/
71 datert
2012-
02-
06
7383 (journalnr.
974/
12) slås det fast at kommunen
"har ingen hjemmel for å
7384 nekte å ta imot kontant betaling
", i strid med samme rådmanns svar
7385 datert
2012-
01-
02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
7386 godkjent av revisjonen (muligens journalnr.
30/
12). At kommunen ikke
7387 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
7388 svar datert
2012-
03-
19 (journalnr.
1911/
12) der jeg blir fortalt at
7389 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
7390 med dokumenterte og vedtatte rutiner.
</p
>
7392 <p
>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
7393 sier følgende:
</p
>
7394 <p
><blockquote
>
7395 <p
>"Fra
1. mai
2011 oppbevares ingen kontanter her.
</p
>
7397 <p
>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
7400 <p
>OBS! Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen. Da kan bare
7401 kontanter brukes.
</p
>
7403 <p
>Vennlig hilsen ekspedisjonen
"</p
>
7404 </blockquote
></p
>
7406 <p
>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
7407 ikke gjelder for alle. I hvert fall har mine foreldre fått lov å
7408 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
7409 besøk med kontant betaling. Denne praksis virker å være et avvik fra
7410 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
7411 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet
&gt;.
</p
>
7413 <p
>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
7418 <li
>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
7419 kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?
</li
>
7421 <li
>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
7422 legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
7423 både er i strid med sentralbanklovens paragraf
14 og
7424 likhetsprinsippet?
</li
>
7426 <li
>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
7427 ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
7428 oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
7429 ettermiddagen?
</li
>
7431 <li
>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
7434 <li
>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
7435 enkeltmannsforetak (org. nr.
883 454 162) med besøksadresse
7436 "Legekontoret I Ballangen,
8540 Ballangen
". Har kommunen avtale
7437 med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?
</li
>
7441 <p
>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p
>
7443 <p
>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
7444 alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
7445 jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
7446 til gi svar på mine spørsmål.
</p
>
7449 <br
>Vennlig hilsen
7450 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
7451 </blockquote
></p
>
7453 <p
>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
7454 følge opp med en ny epost.
</p
>
7456 <p
><blockquote
>
7457 <p
>Date: Sat,
23 Jun
2012 15:
07:
21 +
0200
7458 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
7459 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
7460 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
7461 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
7462 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
7463 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
7464 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
7465 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
7466 <br
>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
7468 <p
>[Petter Reinholdtsen]
7469 <br
>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p
>
7471 <p
>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet. Følger her
7472 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
">vedlagt
</a
>.
</p
>
7475 <br
>Vennlig hilsen
7476 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
7477 </blockquote
></p
>
7479 <p
>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
7480 på mine spørsmål.
</p
>
7482 <p
><blockquote
>
7483 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
00:
30 +
0200
7484 <br
>From: Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;
7485 <br
>To:
'Petter Reinholdtsen
' &lt;pere (at) hungry.com
&gt;
7486 <br
>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
7487 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
7489 <p
>Hei
</p
>
7491 <p
>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
7492 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
7495 <p
>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
7498 <p
>Med vennlig hilsen
7499 <br
>Anne Lundberg
</p
>
7500 </blockquote
></p
>
7502 <p
>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
7503 det jeg lurte på, ikke noe annet.
</p
>
7505 <p
><blockquote
>
7506 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
15:
59 +
0200
7507 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
7508 <br
>To: Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;
7509 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
7510 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
7511 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
7512 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
7513 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
7514 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
7515 <br
>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
7516 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
7518 <p
>[Anne Lundberg]
7519 <br
>&gt; Hei
7521 <br
>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
7522 <br
>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
7523 <br
>&gt; kan.
7525 <br
>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
7526 <br
>&gt; fra oss.
7528 <br
>&gt; Med vennlig hilsen
7529 <br
>&gt; Anne Lundberg
</p
>
7531 <p
>Det var hyggelig å høre. Gledelig å høre at praksis fremover er i
7532 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra
2012-
02-
06.
</p
>
7534 <p
>Litt usikker på hvem
"oss
" er i kommentaren om at asken er
"avsluttet
7535 fra oss
", men antar det menes legekontoret.
</p
>
7537 <p
>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
7538 mine spørsmål i henvendelsen datert
2012-
06-
23.
</p
>
7540 <p
>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
7541 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
7542 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
7543 postjournal.
</p
>
7546 <br
>Vennlig hilsen
7547 <br
<Petter Reinholdtsen
</p
>
7548 </blockquote
></p
>
7551 <p
>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.
</p
>
7553 <p
><blockquote
>
7554 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 13:
55:
57 +
0200
7555 <br
>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
7556 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
7557 <br
>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
7558 <br
> Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;,
7559 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
7560 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
7561 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
7562 <br
> Petter Reinholdtsen
&lt;petter.reinholdtsen (at) ...
&gt;,
7563 <br
> post (at) ballangen.kommune.no
7564 <br
>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
7565 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
7567 <p
>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
7568 oss om en åpenbar feil vi har gjort.
</p
>
7569 <p
>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.
</p
>
7570 <p
>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
7572 <p
>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!
</p
>
7574 <p
>Vennlig hilsen fra Anne-Rita
</p
>
7576 <p
>Anne-Rita Nicklasson
7577 <br
>Ordfører
</p
>
7578 </blockquote
></p
>
7580 <p
>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
7581 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.
</p
>
7586 <title>NUUGs spørreundersøkelse for
2012 endelig åpnet
</title>
7587 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html
</link>
7588 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html
</guid>
7589 <pubDate>Wed,
10 Oct
2012 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
7590 <description><p
>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
7591 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2012-October/
000505.html
">annonsert
7592 spørreundersøkelse
</a
> for medlemmer og likesinnede personer. Siste
7593 undersøkelse var i
2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
7594 har endret seg siden da.
</p
>
7596 <p
>Alle kan delta.
7597 <a href=
"https://nettskjema.uio.no/answer/
45826.html
">Skjemaet
</a
> har
7598 har
27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.
</p
>
7603 <title>Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?
</title>
7604 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html
</link>
7605 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html
</guid>
7606 <pubDate>Mon,
8 Oct
2012 20:
20:
00 +
0200</pubDate>
7607 <description><p
>Et av grunnlagene for
7608 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> er at det offentlige
7609 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
7610 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
7611 innbyggerne og svare på dem innen
30 dager eller sende den videre og
7612 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
7613 feilsendt. Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
7614 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
7616 <a href=
"http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece
">Lødingen
7617 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
7618 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
7619 innbygger
</a
>. Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
7620 henvendelsen.
</p
>
7622 <p
>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
7623 fått saksnummer
2012/
1638 der. Så langt er det journalført fem brev i
7624 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
7628 <tr
><td
>2012-
07-
05</td
><td
>Inn
</td
><td
>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (
2012/
13059)
</td
></tr
>
7629 <tr
><td
>2012-
07-
25</td
><td
>Ut
</td
><td
>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
13052)
</td
></tr
>
7630 <tr
><td
>2012-
07-
27</td
><td
>Inn
</td
><td
>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (
2012/
14432)
</td
></tr
>
7631 <tr
><td
>2012-
07-
30</td
><td
>Ut
</td
><td
>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
14445)
</td
></tr
>
7632 <tr
><td
>2012-
09-
24</td
><td
>Ut
</td
><td
>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
17986)
</td
></tr
>
7635 <p
>Det blir interessant å følge denne saken videre. Jeg har ikke
7636 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
7637 nærmer seg en konklusjon. Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
7638 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
7644 <title>Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut
</title>
7645 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html
</link>
7646 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html
</guid>
7647 <pubDate>Tue,
2 Oct
2012 09:
20:
00 +
0200</pubDate>
7648 <description><p
>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
7649 stavekontrollen, og gikk ut versjon
2.1 etter at det var gått fire og
7650 et halvt år siden sist. I dag fikk vi sendt ut annonseringen. Her er
7651 det vi sendte ut:
</p
>
7653 <p
>Oslo,
2012-
10-
02</p
>
7655 <p
><strong
>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
7656 synonymordliste
</strong
></p
>
7658 <p
>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
7659 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
7660 noe utviklerne er veldig glade for.
</p
>
7662 <p
>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
7663 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
7664 over
10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
7665 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
7666 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
7667 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
7668 som kan bidra i prosjektet.
</p
>
7670 <p
><blockquote
>
7671 - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
7672 for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
7673 Petter Reinholdtsen.
7674 </blockquote
></p
>
7676 <p
>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
7677 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
7678 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
7679 prøvestadiet og meget liten.
</p
>
7681 <p
>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
7682 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
7683 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
7686 <p
>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
7687 fra prosjektsidene på
7688 <a href=
"http://no.speling.org
">no.speling.org
</a
>. Ferdige pakker for
7689 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.
</p
>
7691 <p
>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
7692 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
7693 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
7694 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
7695 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
7696 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.
</p
>
7698 <p
>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
7699 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
7700 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
7701 også svært velkomne.
</p
>
7703 <p
><strong
>Kontaktperson
</strong
></p
>
7705 <p
><blockquote
>
7706 Axel Bojer, prosjektdeltager
7707 <br
>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
7708 <br
>Tlf: +
47 954 32 417
7709 </blockquote
></p
>
7711 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
7715 <li
>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
7716 <a href=
"http://no.speling.org
">http://no.speling.org
</a
></li
>
7717 <li
>Samiske korrekturverktøy:
7718 <a href=
"http://divvun.no/
">http://divvun.no/
</a
></li
>
7719 <li
>Ordlistene fra Norsk ordbank:
7720 <a href=
"http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/
">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/
</a
></li
>
7721 <li
>Last ned ordlistene:
7722 <a href=
"http://alioth.debian.org/frs/?group_id=
30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=
30577</a
>
7723 (PS: no_NO-pack2 for OOo
2.x))
</li
>
7726 <p
><strong
>Fra NEWS-fila i kildekodepakken
</strong
></p
>
7728 <p
>Release
2.1 (
2012-
09-
30)
</p
>
7732 <li
>Switch to new version scheme. Make new version
2.1, not
2.0.11. We do not
7733 release often enough to justify three digits.
</li
>
7734 <li
>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
7735 no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.
</li
>
7736 <li
>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
7737 control where to install these.
</li
>
7738 <li
>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
7739 boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.
</li
>
7740 <li
>Added word boundaries for several words (around
500 words) using the
7741 updated script.
</li
>
7742 <li
>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.
</li
>
7743 <li
>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
7744 allowing words like e-post.
</li
>
7745 <li
>Imported a lot (around
10k words) of new words with dash (-) in them from
7746 no.speling.org now that it is handled by the build system.
</li
>
7752 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog
</title>
7753 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
7754 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
7755 <pubDate>Mon,
1 Oct
2012 08:
20:
00 +
0200</pubDate>
7756 <description><p
>Som jeg
7757 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">skrev
7758 i juni
</a
> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
7759 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
7760 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
7761 Office når en kommuniserer med det offentlige.
</p
>
7763 <p
>I går kveld fikk vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>
7764 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
7765 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201209-forskrift-standardkatalog
">uttalelsen
7766 på wikien
</a
>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
7767 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
7773 <title>Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!
</title>
7774 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html
</link>
7775 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html
</guid>
7776 <pubDate>Mon,
24 Sep
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
7777 <description><p
>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
7778 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
7779 samfunn. Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
7780 det,
<a href=
"http://old.richarddawkins.net/articles/
3567">vitenskap
7781 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger
</a
>. Men den
7782 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
7783 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
7784 belønner slike egenskaper. Her er noen skremmende og oppmuntrende
7785 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:
</p
>
7789 <li
><a href=
"http://www.guardian.co.uk/business/
2012/sep/
21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre
">The
7790 drugs don
't work: a modern medical scandal
</a
> - Ben Goldacre i The Guardian
7791 2012-
09-
21</li
>
7793 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
09/
22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/
23535203/
">Norsk
7794 skole har ikke realfag
</a
> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
7795 2012-
09-
22, basert på
7796 <a href=
"http://hegetunstad.wordpress.com/
2012/
09/
19/norsk-skole-har-ikke-realfag/
">en bloggpost
2012-
09-
19</a
>.
</li
>
7798 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/
">Folkeopplysningen:
7799 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a
> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
7800 2012-
09-
22.
</li
>
7804 <p
>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
7805 vi vet hvor vi skal fly.
</p
>
7810 <title>Vitenskaplig metode i politikken?
</title>
7811 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html
</link>
7812 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html
</guid>
7813 <pubDate>Thu,
20 Sep
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
7814 <description><p
>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
7815 Cabinet Office i England ved navn
7816 <a href=
"http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials
">Test,
7817 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
7818 Trials
</a
>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
7819 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
7820 <a href=
"http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G
">Battling bad
7821 science
</a
>). Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
7822 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
7823 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet. Her er et sitat
7824 fra starten av rapporten:
</p
>
7827 <p
>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
7828 wheather a policy is working. They are now used extensively in
7829 international development, medicine, and business to identify which
7830 policy, drug or sales method is most effective. They are also at
7831 the heart of the Behavioural Insights Team
's methodology.
</p
>
7833 <p
>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
7834 public policy interventions in the UK. We think they should be.
</p
>
7837 <p
>Her tror jeg også Norge har noe å lære. Det offentlige bruker mye
7838 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
7839 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå. Ruters
7840 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
7841 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.
</p
>
7846 <title>Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender
</title>
7847 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html
</link>
7848 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html
</guid>
7849 <pubDate>Sun,
16 Sep
2012 12:
00:
00 +
0200</pubDate>
7850 <description><p
>Veldig morsomt å se at
7851 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/
">Naturvernforbundet Oslo og
7852 Akershus
</a
> bruker kart fra
7853 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/
">OpenStreetmap.org
<a/
> i
7854 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-
2013-article24039-
1939.html
">sine
7855 kalendere
</a
>. Vidar Gundersen i kartgruppa
7856 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2012-September/
003696.html
">forteller
7857 på den norske epostlisten
</a
> til prosjektet at hvert blad i
7858 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
7859 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
7862 <p
>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
7863 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
7864 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
7865 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.
</p
>
7870 <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)
</title>
7871 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</link>
7872 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</guid>
7873 <pubDate>Tue,
11 Sep
2012 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
7874 <description><p
>I
2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
7876 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">NUUG
7877 skrev en høringsuttalelse
</a
> (som EFN endte opp med å støtte), som
7878 fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
7879 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
7880 <a href=
"http://blogg.bt.no/preik/
2012/
09/
11/e-valg/
">En dårlig idé
</a
>
7881 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
7882 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
7883 kan ha valg over Internet.
</p
>
7885 <p
>Innlegget i BT forteller at det skal være et
7886 <a href=
"http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv
">seminar
7887 om evalueringen av e-valgforsøket
</a
> på Litteraturhuset i morgen
7888 2012-
09-
12 9-
11:
45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
7889 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
7890 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.
</p
>
7892 <p
>Det er lenge siden
2006, og jeg regner med at de fleste av mine
7893 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
7894 gjengir den derfor her i sin helhet.
</p
>
7897 <p
><strong
>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
7898 stemmegivning
</strong
></p
>
7900 <p
>Petter Reinholdtsen
7901 <br
>Leder i foreningen NUUG
7902 <br
>2006-
09-
30</p
>
7904 <p
>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
7905 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
7906 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
7907 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
7908 Naggum og Håvard Fosseng.
</p
>
7910 <p
>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
7911 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
7912 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i
"Design and Implementation
7913 of a Security-Conscious Electronic Polling System
", som oppsummerer
7914 hvilke egenskaper som er viktige:
</p
>
7918 <li
>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
7919 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
7920 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
7921 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
7922 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
7923 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
7924 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
7925 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.
</li
>
7927 <li
>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
7928 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
7931 <li
>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
7932 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
7933 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
7934 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
7935 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
7938 <li
>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
7939 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.
</li
>
7943 <p
>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
7944 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.
</p
>
7946 <p
>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
7947 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
7948 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
7949 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
7950 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
7951 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
7952 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
7953 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
7954 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
7955 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
7956 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
7957 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
7958 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
7959 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
7960 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
7961 kontrolleres på nytt.
</p
>
7963 <p
>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
7964 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
7965 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
7966 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
7967 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
7968 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
7969 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
7970 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
7971 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
7972 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
7973 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
7974 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
7975 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
7976 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
7977 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
7978 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
7979 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
7980 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
7981 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget
2001 og
7982 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
7983 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
7984 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
7986 <p
><strong
>Vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
7988 <p
>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
7989 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
7990 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
7991 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
7992 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
7993 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
7994 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
7995 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
7996 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
7997 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
7998 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
7999 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.
</p
>
8001 <p
>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
8002 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
8003 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
8004 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
8005 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.
</p
>
8007 <p
><strong
>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
8009 <p
>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
8010 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
8011 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
8012 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
8013 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
8014 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
8015 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
8016 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i
2004. Norge
8017 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
8020 <p
>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
8021 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
8022 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
8023 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
8024 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
8025 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
8026 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
8027 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
8028 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
8029 problemene.
</p
>
8031 <p
><strong
>Konkrete kommentarer til rapporten
</strong
></p
>
8033 <p
>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
8034 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
8035 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
8036 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
8037 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
8038 fri programvare.
</p
>
8040 <p
>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
8041 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
8042 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
8043 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
8044 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
8045 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
8046 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
8047 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
8048 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
8049 et fri programvaresystem.
</p
>
8051 <p
>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
8052 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
8053 bør vurderes nøye.
</p
>
8055 <p
>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
8056 "brannmuren er selv immun mot inntrengning
". Dette er ikke riktig. Det
8057 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
8058 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
8059 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
8060 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
8061 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
8062 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
8063 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
8064 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
8065 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
8066 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
8067 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
8068 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
8069 trafikk som den første ikke tar høyde for.
8071 <p
>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
8072 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
8073 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
8074 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
8075 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
8076 konfigurert eller ikke oppdatert?
</p
>
8078 <p
>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
8079 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
8080 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
8081 ledd i sikkerhetsarkitekturen.
</p
>
8083 <p
>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
8084 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
8085 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
8086 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
8087 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
8088 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
8089 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
8090 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
8091 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
8092 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
8093 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
8094 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
8095 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
8096 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.
</p
>
8098 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
8102 <li
>Cranor, L.F. og Cytron, R.K.,
"Design and Implementation of a
8103 Security-Conscious Electronic Polling System
" Washington University
8104 Computer Science Technical Report WUCS-
96-
02. February
1996
8105 <a href=
"http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
</a
></li
>
8107 <li
>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
8109 <a href=
"http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
</a
></li
>
8111 <li
>Smartmatics SAES voting system used in venesuela
2004
8112 <a href=
"http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
">http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
</a
></li
>
8114 <li
>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
8115 vha. elektroniske valgsystemer
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/
">http://www.blackboxvoting.org/
</a
></li
>
8117 <li
>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
8118 elektroniske valgsystemer må være
8119 etterprøvbare.
<a href=
"http://www.verifiedvoting.org/
">http://www.verifiedvoting.org/
</a
></li
>
8121 <li
>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
8122 elektronisk stemmegivingssystem
8123 <a href=
"http://bluescreen.sourceforge.net/
">http://bluescreen.sourceforge.net/
</a
></li
>
8125 <li
>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
8126 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
</a
></li
>
8128 <li
>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
8129 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
8130 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
8131 <a href=
"http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
">http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
</a
></li
>
8133 <li
>Was the
2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
8134 <a href=
"http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
">http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
</a
></li
>
8136 <li
>Styreframlegg om elektronisk votering ved
8137 UiO.
<a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
</a
>
8138 <a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
</a
>
8139 <a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
</a
></li
>
8141 <li
>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
8142 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
8143 <a href=
"http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
</a
></li
>
8145 <li
>NUUG - Norwegian Unix User Group
8146 <a href=
"http://www.nuug.no/
">http://www.nuug.no/
</a
></li
>
8148 <li
>EFN - Elektronisk forpost Norge
8149 <a href=
"http://www.efn.no/
">http://www.efn.no/
</a
></li
>
8154 <p
>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
8155 hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
8156 e-valg, så har NUUG siden
2006 oppdatert
8157 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">NUUGs
8158 wikiside om høringen
</a
> med aktuelle og interessante referanser og
8159 artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)
</p
>
8164 <title>Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter
</title>
8165 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html
</link>
8166 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html
</guid>
8167 <pubDate>Fri,
24 Aug
2012 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
8168 <description><p
>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
8170 <a href=
"http://www.digi.no/
900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat
">i
8171 gang med å samle inn sine
5000 underskrifter
</a
> for å få registrert
8172 seg som parti til neste års stortingsvalg. Initiativet ble
8173 <a href=
"http://www.digi.no/
897296/piratene-vil-innta-stortinget
">annonsert
8174 i sommer
</a
>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
8175 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).
</p
>
8177 <p
>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
8178 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
8179 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
8180 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker. Piratpartiet
8181 har laget og publisert
8182 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/kjerneprogram.html
">et
8183 kjerneprogram
</a
> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
8186 <p
>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
8187 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
8188 har selv begynt å samle inn underskrifter. Jeg oppfordrer herved alle
8189 mine lesere til å gjøre det samme. Det trengs
5000 underskrifter før
8190 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst
40 underskrifter hver
8191 eneste dag frem til
31. desember. Her er det mye arbeide som det
8192 haster med å få gjort.
</p
>
8194 <p
>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
8195 <a href=
"http://www.princexml.com/howcome/
2012/pp/
">skjema for
8196 individuell signering
</a
> finnes på hans websider. Hvis en vil få
8197 andre til å signere er det
8198 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/skjema.pdf
">et
8199 egen skjema i PDF-format
</a
> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
8200 bare å sette igang!
</p
>
8205 <title>Gratulerer med
19-årsdagen, Debian!
</title>
8206 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html
</link>
8207 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html
</guid>
8208 <pubDate>Thu,
16 Aug
2012 11:
20:
00 +
0200</pubDate>
8209 <description><p
>I dag fyller
8210 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2012/
20120813">Debian-prosjektet
19
8211 år
</a
>. Jeg har fulgt det de siste
12 årene, og er veldig glad for å kunne
8212 si gratulerer med dagen, Debian!
</p
>
8217 <title>Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover
</title>
8218 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</link>
8219 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</guid>
8220 <pubDate>Wed,
15 Aug
2012 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
8221 <description><p
>I sommer hadde avisen
<a href=
"http://www.fremover.no/
">Fremover
</a
>
8222 et flott oppslag om bruken av
8223 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> på alle skolene
8224 der. Artikkelen var på trykk på side
4 og
5 i papirutgaven
8225 2012-
07-
23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen. Mine
8226 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
8227 vært vellykket.
</p
>
8229 <p
>Artikkelen med tittelen
"Narvik kommune bruker gratisprogram i
8230 skolen - Har spart millioner
", forteller om hvordan bruken av
8231 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
8232 2004. Her er noen fine sitater:
</p
>
8235 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
8236 som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
8240 <p
>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
8241 at Narvik kommune har spart noe mellom
10 og
20 millioner kroner de
8242 siste
8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:
</p
>
8246 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
8247 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
8248 levetid på datautstyret. Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
8249 1600 maskiner fordelt på de
11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
8254 <p
>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:
</p
>
8257 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
8258 steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux. Levetiden på en
8259 datamaskin blir
3-
5 år lenger med Skolelinux. Vi kaller det for
8260 grønn IT, miljøvennlig IT.
"
8263 <p
>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
8264 skolene, hvis de er villige til å forsøke. De som ikke har kompetanse
8265 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
8266 Skolelinux-tjenester, som
<a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux
8267 Drift AS
</a
> (der jeg er styremedlem). Komplett liste er tilgjengelig
8269 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp
">wikien
</a
>.
</p
>
8271 <p
>Update
2012-
08-
16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
8272 received from them with a copy of the article on the Internet. It is
8273 <a href=
"http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/
2012-
07-
23-fremover-narvik.pdf
">now
8274 available
</a
> in the Skolelinux press archive.
</p
>
8279 <title>OOXML og standardisering
</title>
8280 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</link>
8281 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</guid>
8282 <pubDate>Wed,
25 Jul
2012 21:
10:
00 +
0200</pubDate>
8283 <description><p
>DIFI har
8284 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">en
8285 høring gående
</a
> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
8286 2012-
09-
30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
8287 OOXML. I den anledning minnes jeg
8288 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">notatet
8289 FAD skrev
</a
> da versjon
2 av standardkatalogen var under
8290 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
8291 frie og åpne standarder.
</p
>
8293 <p
>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
8294 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
8295 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
8296 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
8297 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
8298 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
8299 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
8300 henhold til ISO-spesifikasjonen.
</p
>
8302 <p
>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
8303 kommentaren er oppdatert) i følge
8304 <a href=
"http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml
">Inigo
8305 Surguy
</a
> feil i mer enn
10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
8306 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
8307 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
8309 <a href=
"http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=
5124">Microsoft
8310 har laget en validator
</a
> som jeg ikke kan teste da den kun er
8311 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
8312 <a href=
"http://code.google.com/p/officeotron/
">Office-O-Tron
</A
> som
8313 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
8314 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
8315 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
8316 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
8317 gyldige ISO OOXML-dokumenter.
</p
>
8322 <title>Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)
</title>
8323 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html
</link>
8324 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html
</guid>
8325 <pubDate>Thu,
19 Jul
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
8326 <description><p
>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
8327 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
8328 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
8329 sin aktivitet. Her er det jeg svarte:
</p
>
8331 <p
><blockquote
>
8332 <p
>Jada,
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektet
</a
>
8333 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
8334 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/
">Debian Edu
</a
> som er det
8335 internasjonale navnet på prosjektet. Dugnaden i Norge organiseres av
8337 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
8338 Skolen
</a
>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
8339 support på løsningen (
<a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux
8340 Drift AS
</a
>, der jeg er styremedlem). Anbefaler at du melder deg på
8342 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu/
">debian-edu@lists.debian.org
</a
>
8343 (og debian-edu-announce) og
8344 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/
">melder deg inn i
8345 foreningen
</a
> for å få beskjed om aktivitet som planlegges. Det
8347 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering
">utviklersamlinger
8348 i august
</a
> og utover høsten.
</p
>
8350 <p
>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux. Det er alt for få som
8351 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)
</p
>
8353 <p
>Jeg antar du har funnet
8354 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/
">bloggserien
8355 min med intervjuer
</a
>. Det er antagelig også interessant for deg å
8356 følge med på
<a href=
"http://planet.skolelinux.org/
">Planet
8357 Skolelinux
</a
>.
</p
>
8359 <p
>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
8360 å finne...
</p
>
8361 </blockquote
></p
>
8362 <p
>Herved gjort. :)
</p
>
8367 <title>Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
"fri bar
"</title>
8368 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</link>
8369 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</guid>
8370 <pubDate>Sun,
15 Jul
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
8371 <description><p
>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
8372 «
<a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en
">Free Software,
8373 "free
" as in
"free speech
", not as in
"free beer
"</a
>». Men det er
8374 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
8375 gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri
8376 programvare,
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som
"gratis øl
"», og det
8377 går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er
8378 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
">igang
8379 med å oversette
</a
> <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
>
8380 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
8381 oversettelse.
</p
>
8383 <p
>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
8384 fokusere på det kjente norske uttrykket
"fri bar
". Dermed blir
8385 oversettelsen «Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
8386 "fri bar
"».
</p
>
8388 <p
>Noen som har bedre forslag?
</p
>
8390 <p
>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
8391 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
8392 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
8393 lille folder om temaet
</a
>.
</p
>
8398 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!
</title>
8399 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</link>
8400 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</guid>
8401 <pubDate>Wed,
11 Jul
2012 09:
00:
00 +
0200</pubDate>
8402 <description><p
>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt
2005, var
8403 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
8404 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
8405 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
8406 representanter fikk en norsk utgave av boken
8407 <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
> av Lawrence Lessig
8408 som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å
8409 prioritere utvikling i
8410 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet i
8411 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke
8412 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
8413 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
8414 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
8415 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
8416 i debatten.
</p
>
8418 <p
>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
8419 trykking med en av de mange
8420 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel
">trykk på
8421 forespørsel
</a
>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
8422 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
8423 oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
8424 publisering når boka er ferdig? Kommentarene til
8425 <a href=
"http://newth.net/eirik/
2011/
04/
01/e-selvpublisering/
">Eirik
8427 <a href=
"http://www.espen.com/norskblogg/archives/
2008/
09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html
">Espen
8428 Andersen
</a
> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
8429 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
8430 <a href=
"http://www.lulu.com/
">Lulu
</a
> er en grei leverandør av
8431 trykketjenester til prosjektet.
</p
>
8433 <p
>Jeg har satt opp
8434 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">et
8435 Github-prosjekt
</a
> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
8436 fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
8437 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
8438 kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og
8439 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
8440 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar
8441 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
8442 teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt
8443 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
8444 til norsk, noe som grovoversatte ca.
1300 av de ca.
1700 tekstbitene
8445 boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
8446 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
8447 høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
8448 konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å
8449 gjennomføre oversettelsen.
</p
>
8451 <p
>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.
169
8452 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
8453 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt
6 EURO i
8454 følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
8455 det blir i størrelsen
5,
5" x
8.5" (det er ca.
140 sider i A4-format),
8456 så jeg gjettet på
400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten
400
8457 sider. For
169*
2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
8458 ca.
2000 EURO, dvs. ca
15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en
8459 sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og
8460 porto, som antagelig kommer på like mye.
</p
>
8462 <p
>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt
8463 og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
8464 slik at du kan oppdatere direkte.
</p
>
8469 <title>Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</title>
8470 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</link>
8471 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</guid>
8472 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
8473 <description><p
>I føljetongen om H
.264
8474 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
">forlot
8475 jeg leserne i undring
</a
> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
8476 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos
8477 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
8478 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:
</p
>
8480 <p
><blockquote
>
8481 <p
>Date: Fri,
29 Jun
2012 18:
32:
34 +
0000
8482 <br
>From: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
8483 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
8484 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
8485 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
8487 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
8489 <p
>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
8490 office, so it will be my pleasure to assist you.
</p
>
8492 <p
>Per your request, attached please find an electronic copy of the
8493 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
8494 the License is provided as a convenience and for informational
8495 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
8496 provided by MPEG LA may be used.
</p
>
8498 <p
>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
8499 according to each program. The lists are in alphabetical order, so it
8500 is very easy to search.
</p
>
8502 <p
>I hope that this was helpful. If we can be of additional
8503 assistance, please let me know.
</p
>
8505 <p
>Kind regards,
</p
>
8507 <p
>Sidney A. Wolf
8508 <br
>Manager, Global Licensing
8509 <br
>MPEG LA
</p
>
8510 </blockquote
></p
>
8512 <p
>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
8513 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
8514 som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning
8515 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
8516 opp med et spørsmål om dette var greit.
</p
>
8518 <p
><blockquote
>
8519 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 20:
25:
06 +
0200
8520 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
8521 <br
>To: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
8522 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
8523 <br
>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
8525 <p
>Thank you for your reply.
</p
>
8527 <p
>[Sidney Wolf]
8528 <br
>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
8529 <br
>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
8530 <br
>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
8531 <br
>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
8532 <br
>&gt; provided by MPEG LA may be used.
</p
>
8534 <p
>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
8535 Internet address of the licensing document was to ensure I could
8536 publish a link to it when I discuss the topic of H
.264 licensing here
8537 in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do
8538 the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it
8539 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
8540 others to read?
</p
>
8542 <p
>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
8543 <br
>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
8544 <br
>&gt; it is very easy to search.
</p
>
8546 <p
>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
8547 list of Licensees. I do not know the name of all companies and
8548 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
8549 Norwegian ones on that list.
</p
>
8551 <p
>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
8552 <br
>&gt; please let me know.
</p
>
8554 <p
>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.
</p
>
8557 <br
>Happy hacking
8558 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
8559 </blockquote
></p
>
8561 <p
>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
8562 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H
.264 som holdt til
8563 i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
8565 <p
><blockquote
>
8566 <p
>Date: Thu,
5 Jul
2012 17:
42:
39 +
0000
8567 <br
>From: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
8568 <br
>To:
'Petter Reinholdtsen
' &lt;pere (at) hungry.com
&gt;
8569 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
8570 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
8572 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
8574 <p
>Thank you for your reply.
</p
>
8576 <p
>We appreciate the additional explanation you have provided and for
8577 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
8578 advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the
8579 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
8580 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
8581 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
8582 their further reference.
</p
>
8584 <p
>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
8585 standing on our website according to each program. Due to the large
8586 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
8587 provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am
8588 afraid we are not in a position to assist you with your request.
</p
>
8590 <p
>Kind regards,
</p
>
8592 <p
>Sidney A. Wolf
8593 <br
>Manager, Global Licensing
8594 <br
>MPEG LA
</p
>
8595 </blockquote
></p
>
8597 <p
>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
8598 setningen
"WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
8599 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
8600 Standard” (as more fully defined herein below)
" som finnes i avtalen,
8601 og lokalisere en kopi fra
2007 av
8602 <a href=
"http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/
1342960/
000119312509050004/dex1024.htm
">lisensavtalen
8603 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.
</a
>, slik at mine lesere kan se hvordan
8604 avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
8605 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.
</p
>
8607 <p
>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
8610 <p
>Update
2012-
07-
06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
8611 klarhet i problemstillinger rundt H
.264, og kom nettopp over en veldig
8612 interessant bloggpost fra
2010 hos LibreVideo med tittelen
8613 "<a href=
"http://www.librevideo.org/blog/
2010/
06/
14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-
264-licensing/
">MPEG-LA
8614 answers some questions about AVC/H
.264 licensing
</a
>. Anbefales!
</p
>
8619 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?
</title>
8620 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</link>
8621 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</guid>
8622 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
8623 <description><p
>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
8624 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
">lage
8625 en samlet postjournal
</a
>, har jeg som tidligere nevnt
8626 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">samlet
8627 inn leveringstidspunkt
</a
> for de ulike leverandørene av postjournaler
8628 til DIFIs
<a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk
8629 Postjournal
</a
>.
8630 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*),max(deliverydate)%
20as%
20lastdelivery%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">Leveringsfrekvensen
</a
>
8631 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn
10 dager i snitt siden
8632 jeg startet innsamling av leveringsdato
2012-
05-
14</p
>
8634 <table border=
"1">
8635 <tr
> <th
>agency
</th
> <th
>dayfreq
</th
> <th
>count(*)
</th
> <th
>lastdelivery
</th
> </tr
>
8636 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>27.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
8637 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
8638 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
8639 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>18.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
8640 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>14.5866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
8641 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>14.3366579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
8642 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.4693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
06-
22T00:
00:
00</td
> </tr
>
8643 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>11.2693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
07-
05T00:
00:
00</td
> </tr
>
8644 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>10.4780902778</td
> <td
>7</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
8645 <tr
> <td
>Norsk Akkreditering
</td
> <td
>10.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
8648 <p
>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
8649 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
8650 og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som
8651 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
8652 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.
</p
>
8654 <p
><strong
>Norges geologiske undersøkelse
</strong
></p
>
8656 <p
><blockquote
>
8657 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
8658 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 09:
20:
57 +
0200</p
>
8660 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
8661 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
8662 postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
8663 Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
8667 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
8668 <br
>Date: Fri,
8 Jun
2012 12:
49:
35 +
0200</p
>
8670 <p
>Hei
</p
>
8672 <p
>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
8673 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
8674 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
8675 vi til OEP
1 gang i uken.
</p
>
8676 </blockquote
></p
>
8678 <p
><strong
>Medietilsynet
</strong
></p
>
8679 <p
><blockquote
>
8680 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
8681 <br
>Date: Mon,
11 Jun
2012 13:
29:
23 +
0200</p
>
8683 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
8684 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
8685 leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
8686 til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens
8687 leveringfrekvens?
</p
>
8690 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
8691 <br
>Date: Tue,
12 Jun
2012 04:
55:
42 +
0000</p
>
8693 <p
>Hei!
</p
>
8695 <p
>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi
8696 tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i
8697 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
8698 leveringsfrekvens.
</p
>
8699 </blockquote
></p
>
8701 <p
><strong
>Kunnskapsdepartementet
</strong
></p
>
8702 <p
><blockquote
>
8703 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
8704 <br
>Date: Fri,
22 Jun
2012 21:
03:
01 +
0200</p
>
8706 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
8707 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
8708 postjournalen sin to ganger siden
2012-
05-
10, og sist
2012-
05-
16. Hvor
8709 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
8710 Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
8714 <p
>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
8715 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
42:
23 +
0200</p
>
8717 <p
>Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre
8718 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
8719 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
8720 gikk tapt.
</p
>
8722 <p
>[... kopi av opprinnelig epost ...]
</p
>
8725 <p
>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
8726 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
33:
20 +
0000</p
>
8728 <p
>Hei!
</p
>
8730 <p
>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
8731 forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
8732 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem
7. Mai. Den
8733 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
8734 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
8735 offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
8736 tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
8737 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi
8738 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
8739 plass de manglende journalene.
</p
>
8741 </blockquote
></p
>
8744 <p
><strong
>Norsk Akkreditering
</strong
></p
>
8745 <p
><blockquote
>
8746 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
8747 <br
>Date: Thu,
28 Jun
2012 07:
35:
43 +
0200</p
>
8749 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
8750 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
8751 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk
8752 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere
8753 fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
8757 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
8758 <br
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
32:
06 +
0200</p
>
8760 <p
>Hei,
</p
>
8762 <p
>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP
2 ganger i
8763 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.
</p
>
8764 </blockquote
></p
>
8766 <p
><strong
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</strong
></p
>
8767 <p
><blockquote
>
8768 <p
>Date: Tue,
03 Jul
2012 11:
55:
07 +
0200
8769 <br
>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
8772 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
8773 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
8774 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
8775 siste levering var
2012-
06-
06. Hvor ofte pleier Toll- og
8776 avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens
8777 leveringfrekvens?
</p
>
8781 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 09:
33:
18 +
0000
8782 <br
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
8784 <p
>Til: Petter Reinholdtsen
</p
>
8786 <p
>Det vises til din e-post av
3. juli
2012.
</p
>
8788 <p
>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
8789 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
8790 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.
</p
>
8792 <p
>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
8793 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
8794 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
8795 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
8796 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.
</p
>
8798 <p
>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.
</p
>
8799 </blockquote
></p
>
8801 <p
>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
8802 alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
8803 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
8804 at det er interesse for leveringen til OEP.
</p
>
8809 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
8810 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
8811 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
8812 <pubDate>Wed,
4 Jul
2012 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
8813 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
8814 spørmål om hvorfor
<a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>
8815 er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
8817 <p
><blockquote
>
8818 <p
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
15:
38 +
0000
8819 <br
>From: Arve Lindboe
&lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no
&gt;
8820 <br
>To: Petter Reinholdtsen
8821 <br
>CC: Arthur Garnes
&lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no
&gt;,
8822 postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
8823 <br
>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn
</p
>
8825 <p
>Vi viser til Deres spørsmål av
27. mai i år til RiksTV,
8826 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
8827 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.
</p
>
8829 <p
>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
8830 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel
3 i NTVs konsesjon for
8831 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
8832 pkt.
3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
8833 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
8834 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
8835 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
8836 konsesjonen.
</p
>
8838 <p
>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
8839 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
8840 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
8841 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.
</p
>
8843 <p
>Mvh
</p
>
8845 <p
>Arve Lindboe
</p
>
8848 <br
>Medietilsynet
</p
>
8849 </blockquote
></p
>
8851 <p
>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
8852 krypteringen av Frikanalen.
</p
>
8857 <title>Xocai - sjokolade uten helse i hver bit
</title>
8858 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html
</link>
8859 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html
</guid>
8860 <pubDate>Tue,
3 Jul
2012 20:
40:
00 +
0200</pubDate>
8861 <description><p
>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
8862 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
8863 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
8864 trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som
8865 forteller historien:
</p
>
8869 <li
><a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
6522">Ulovlige
8870 sjokoladepåstander
</a
></li
>
8872 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
06/
26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/
">Xocai
8873 – en stygg historie om norsk sjokolademafia
</a
></li
>
8875 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/?p=
6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
8876 det helse i hver bit?
</a
></li
>
8878 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/?p=
6654">30 punkter du bør undersøke
8879 før du starter som Xocai distributør
</a
></li
>
8881 </ul
></p
>
8883 <p
>Historien er så interessant at selgerne fortjener
8884 Streisand-effekten
</p
>
8889 <title>Hvem samler inn flest bensinpriser?
</title>
8890 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html
</link>
8891 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html
</guid>
8892 <pubDate>Mon,
2 Jul
2012 14:
30:
00 +
0200</pubDate>
8893 <description><p
>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
8894 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
8895 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive
8896 tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens
8897 <a href=
"http://www.drivstoffpriser.no/
">Drivstoffpriser.no
</a
>,
8899 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">Bensinpris-app
</a
>,
8901 <a href=
"http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php
">prisliste
</a
>.
8902 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
8903 hvor mange priser for
95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
8906 <table border=
"1">
8907 <tr
><th
>Tjeneste
</th
><th
>Antall målinger i juni
2012</th
></tr
>
8908 <tr
><td
>Bitfactorys bensinpris-app
</td
><td
>7687</td
></tr
>
8909 <tr
><td
>Drivstoffpriser.no
</td
><td
>1788</td
></tr
>
8910 <tr
><td
>Dinsides prisliste
</td
><td
>322</td
></tr
>
8913 <p
>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
8914 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
8915 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca.
1600
8916 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn
30
8917 *
1600 =
48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
8918 bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
8919 komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
8920 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.
</p
>
8922 <p
>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
8923 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
8924 å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget
8925 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/
">en
8926 SQLite-database
</a
> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
8927 jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
8928 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
8929 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
8930 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
8931 drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
8932 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.
</p
>
8937 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
8938 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
8939 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
8940 <pubDate>Sun,
1 Jul
2012 15:
20:
00 +
0200</pubDate>
8941 <description><p
><a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> er Norges
8942 landsdekkende
<a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal
">åpne
8943 kanal
</a
>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
8944 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
8945 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
8946 TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
8948 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">løsning
8949 basert på åpne standarder
</a
> i tillegg til den originale løsningen
8950 som er basert på Silverlight.
</p
>
8952 <p
>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
8953 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
8954 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
8955 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
8956 RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
8957 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
8958 en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
8959 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
8960 problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
8963 <p
><blockquote
>
8965 <p
>From: Petter Reinholdtsen
8966 <br
>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
8967 <br
>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
8968 <br
>Cc: post (at) frikanalen.no
8969 <br
>Date: Sun,
27 May
2012 00:
28:
10 +
0200</p
>
8971 <p
>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
8972 bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
8973 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
8974 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
8975 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
8978 <p
>I Stortingsmelding
39 2007 står det:
</p
>
8980 <p
><blockquote
>
8981 NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
8982 plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
8983 tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
8984 selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
8985 seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
8986 de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
8987 perioden kl.
12 til kl.
17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
8988 RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
8989 dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
8990 sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
8991 distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
8992 vil gjelde fram til midten av
2010.
8993 </blockquote
></p
>
8995 <p
>Hva gjelder så etter midten av
2010? Betyr det som står i
8996 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av
2010 kan kreve hvilken som
8997 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
8998 velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
8999 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i
2010?
</p
>
9002 <br
>Vennlig hilsen
9003 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
9004 </blockquote
></p
>
9006 <p
>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
9007 men har fått to svar fra RiksTV.
</p
>
9009 <p
><blockquote
>
9010 <p
>From: post (at) rikstv.no
9011 <br
>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
9012 <br
>To: Petter Reinholdtsen
9013 <br
>Date: Mon,
28 May
2012 14:
30:
27 +
0200</p
>
9015 <p
>Takk for din henvendelse
</p
>
9017 <p
>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
9018 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er
9019 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
9020 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</a
>
9022 <p
>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
9023 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
9024 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
9025 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
</p
>
9027 <p
>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
9028 <a href=
"https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</a
></p
>
9030 <p
>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no
</p
>
9032 <p
>Ha en fin dag.
</p
>
9034 <p
>Med vennlig hilsen
9035 <br
>Thomas Eikeland
9037 <br
>Kundeservice
9038 <br
>Telefonnummer:
09595
9039 <br
>www.rikstv.no
</p
>
9040 </blockquote
></p
>
9042 <p
>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
9043 fulgte opp med en ny epost:
</p
>
9045 <p
><blockquote
>
9046 <p
>From: Petter Reinholdtsen
9047 <br
>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis
<br
> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
9048 <br
>To: post (at) rikstv.no
9049 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 10:
14:
49 +
0200</p
>
9051 <p
>[Thomas Eikeland]
9052 <br
>&gt; Takk for din henvendelse
</p
>
9054 <p
>Takk for svaret.
</p
>
9056 <p
>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
9057 <br
>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er gjengitt
9058 <br
>&gt; i sin helhet på denne lenken:
9059 <br
>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld
9060 <br
>&gt; -nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</p
>
9062 <p
>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
9063 over. Er den erstattet med en ny avtale?
</p
>
9067 <li
>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
9068 på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
9069 kryptert som gikk ut i
2010?
</li
>
9073 <p
>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
9074 <br
>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
9075 <br
>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
9076 <br
>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
9078 <br
>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
9079 <br
>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</p
>
9081 <p
>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
9082 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
9083 etter
2010.
</p
>
9086 <br
>Vennlig hilsen
9087 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
9088 </blockquote
></p
>
9090 <p
>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.
</p
>
9092 <p
><blockquote
>
9093 <p
>From: Arthur Garnes
9094 <br
>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
9095 <br
>To: Petter Reinholdtsen
9096 <br
>Date: Fri,
29 Jun
2012 13:
02:
38 +
0200</p
>
9098 <p
>Hei,
</p
>
9100 <p
>Det vises til din henvendelse av
27.5.2012. Vi beklager at din
9101 henvendelse har tatt noe tid å besvare.
</p
>
9103 <p
>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
9104 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
9105 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
9106 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
9107 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
9108 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
9109 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
9110 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
9111 kostnadene.
</p
>
9113 <p
>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
9116 <p
>Med vennlig hilsen
9117 <br
>Arthur Garnes
9118 <br
>Product Manager
</p
>
9120 <p
>Mobil: +
47 98234224
9121 <p
>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
9123 <br
>Besøk: Økernveien
145,
17. etg, Oslo
9124 <br
>Post: Postboks
393 Økern,
0513 Oslo
</p
>
9126 <p
>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv
</p
>
9128 <p
>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
9129 ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
9130 it contains is confidential and intended only for the right
9131 addressee.
</p
>
9132 </blockquote
></p
>
9134 <p
>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
9140 <title>Skolelinux-intervju: Markus Gamenius
</title>
9141 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html
</link>
9142 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html
</guid>
9143 <pubDate>Sat,
30 Jun
2012 12:
50:
00 +
0200</pubDate>
9144 <description><p
>Tidligere leder av
9145 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no
">foreningen som
9146 organiserer Skolelinux-dugnaden
</a
>, Markus Gamenius , har i vår vært
9148 <a href=
"http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece
">debattert
9149 skattepolitikk
</a
>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
9150 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
9151 Linux- og
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-verden
9152 for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag,
9153 noen måneder etter at
9154 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2012/
20120311.html
">Skolelinux
9155 Squeeze
</a
>-utgaven ble gitt ut.
</p
>
9157 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
9159 <p
>Jeg heter Markus Gamenius og er
40 år. Utdannet biolog med ymse
9160 fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
9161 Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
9162 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag
9163 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
9164 en del ulike IT-relaterte bedrifter.
</p
>
9166 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
9168 <p
>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i
2000, der jeg måtte ha
"noe
9169 å gjøre
" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om
9170 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter
9171 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
9172 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
9173 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske
9174 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
9175 Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe
9176 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over
"Linux i Skolen
"
9177 og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
9178 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var
9179 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
9180 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
9181 stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
9182 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
9185 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
9187 <p
>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
9188 økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
9189 vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte
9190 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
9191 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
9192 våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som
9193 gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så
9194 dumt at vi kunne
"låse
" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
9195 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
9196 forårsaket av
"kreative
" elever.
</p
>
9198 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
9200 <p
>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
9201 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
9202 ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
9203 av disse kjøres gjennom nettleseren.
</p
>
9205 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
9207 <p
>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
9208 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
9209 Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg
9210 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
9211 basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i
9212 flere år finansiert et prosjekt som heter
9213 <a href=
"http://www.found.no/
">Found IT
</a
>. Dette er et prosjekt der
9214 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det
9215 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.
</p
>
9217 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9218 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
9220 <p
>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så
9221 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
9222 seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på
9223 lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv
9224 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
9225 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
9226 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
9227 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.
</p
>
9232 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog
</title>
9233 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
9234 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
9235 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 18:
00:
00 +
0200</pubDate>
9236 <description><p
>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
9237 <a href=
"http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">standardkatalogen
</a
>,
9238 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
9239 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning
">høringssiden
</a
>
9240 for hele teksten.
</p
>
9242 <p
>Her er forslaget i sin helhet:
</p
>
9244 <p
><blockquote
>
9245 <p
>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter
</p
>
9247 <p
>I første versjon av referansekatalogen i
2007 ble det satt krav om
9248 Open Document Format (ODF), versjon
1.1 (OASIS,
1.2.2007) for
9249 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
9250 anbefalt for kommunal sektor. I
2009 ble kravet gjort obligatorisk for
9251 hele offentlig sektor i
9252 <a href=
"http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-
20090925-
1222.html
">forskrift
9253 om IT-standarder i forvaltningen
</a
>. Anvendelsesområdet for kravet
9254 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
9255 videre (§
4 nr.
1 andre ledd). I
2011 ble anvendelsesområdet utvidet
9256 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
9257 vedlegg til e-post (§
4 nr.
2).
</p
>
9259 <p
>Office Open XML ISO/IEC
29500:
2011 (OOXML) er et dokumentformat
9260 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
9261 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
9262 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
9263 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-
0.pdf
">revisjonsvurdering
</a
>
9264 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
9265 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
9266 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
9267 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
9268 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
9269 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
9270 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
9271 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
9274 <p
>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår §
4 nr.
1 tredje ledd og
9275 §
4 nr.
2 første ledd
</p
>
9277 <P
>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
9278 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
9279 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
9280 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
9281 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
9282 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
9283 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
9284 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
9285 foreslått som ny §
4 nr
.2 andre ledd
</p
>
9286 </blockquote
></p
>
9288 <P
>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
9289 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
9290 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
9291 høringsuttalelser til høringen.
</p
>
9293 <p
>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
9294 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html
">svaret
9295 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru
</a
>. Det er en
9296 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.
</p
>
9302 <title>Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H
.264 med MPEG-LA
</title>
9303 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html
</link>
9304 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html
</guid>
9305 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 09:
40:
00 +
0200</pubDate>
9306 <description><p
>Da fikk jeg nettopp svar fra
9307 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes servicesenter
</a
>
9309 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">mitt
9310 spørsmål om avtale rundt bruk av H
.264</a
>. De har ingen avtale med
9311 MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret.
9313 <p
><blockquote
>
9315 <p
>Date: Fri,
29 Jun
2012 07:
04:
42 +
0000
9316 <br
>From: Nielsen Mette Haga
&lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no
&gt;
9317 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;petter.reinholdtsen (at) ...
&gt;
9318 <br
>CC: Postmottak
&lt;Postmottak (at) dss.dep.no
&gt;
9319 <br
>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
</p
>
9321 <p
>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
9322 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
9323 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H
.264 er ikke omtalt i
9324 vår avtale med Smartcom.
</p
>
9326 <p
>Vennlig hilsen
</p
>
9328 <p
>Mette Haga Nielsen
9329 <br
>Fung. seksjonssjef
</p
>
9331 <p
>Departementenes servicesenter
</p
>
9333 <p
>Informasjonsforvaltning
9335 <p
>Mobil
93 09 83 51
9336 <br
>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no
</p
>
9337 </blockquote
></p
>
9339 <p
>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
9340 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er
9341 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
9342 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
9343 nødvendig å ha avtale om bruk av H
.264.
</p
>
9345 <p
>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
9346 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
9347 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
9348 privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
9349 de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.
</p
>
9354 <title>MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</title>
9355 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</link>
9356 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</guid>
9357 <pubDate>Thu,
28 Jun
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
9358 <description><p
>Etter at NRK
9359 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
">nektet
9360 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA
</a
> eller andre om bruk av
9361 MPEG/H
.264-video etter at jeg
<a
9362 href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">ba
9363 om innsyn i slike avtaler
</a
>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
9364 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
9365 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før
9366 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
9367 "in Good Standing
" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
9368 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
9369 slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
9370 med MPEG-LA for å streame H
.264, men deres rammer er jo
9371 rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av
9372 svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
9373 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
9374 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
9375 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs
9376 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
9377 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.
</p
>
9379 <p
>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke
9380 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
9383 <p
><blockquote
>
9384 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 15:
29:
37 +
0200
9385 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
9386 <br
>To: licensing-web (at) mpegla.com
9387 <br
>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
9389 <p
>Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I
9392 <p
>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK,
&lt;URL:
9393 <a href=
"http://www.nrk.no/
">http://www.nrk.no/
</a
> &gt;, the
9394 Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they
9395 need one, and am just curious if such agreeement exist.
</p
>
9397 <p
>The postal address is
</p
>
9399 <p
><blockquote
>
9401 <br
>Postbox
8500, Majorstuen
9404 </blockquote
></p
>
9406 <p
>if it make it easier for you to locate such agreement.
</p
>
9408 <p
>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
9409 MPEG-LA, and the name of these entities?
</p
>
9412 <br
>Happy hacking
9413 <br
>Petter Reinholdtsen
9414 </blockquote
></p
>
9416 <p
>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:
</p
>
9418 <p
><blockquote
>
9419 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
11:
17 +
0000
9420 <br
>From: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
>
9421 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
>
9422 <br
>CC: MD Administration
&lt;MDAdministration (at) mpegla.com
>
9423 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
9425 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
9427 <p
>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
9428 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.
</p
>
9430 <p
>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H
.264
9431 technology in your message below, as this technology is commonly used
9432 in the transmission of video content. In that case, please allow me
9433 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
9436 <P
>Our AVC License provides coverage for end products and video
9437 services that make use of AVC/H
.264 technology. Accordingly, the
9438 party offering such end products and video to End Users concludes the
9439 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
9440 associated with the end products/video they offer.
</p
>
9442 <p
>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
9443 Licensee to MPEG LA
's AVC License (or any other Portfolio License
9444 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
9445 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
9446 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
9447 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
9448 royalties associated with the AVC Video it distributes.
</p
>
9450 <p
>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
9451 License for your review. You should receive the License document
9452 within the next few days.
</p
>
9454 <p
>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
9455 can be found under the
"Licensees
" header within the respective
9456 portion of our website. For example, you may find our list of
9457 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
9459 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</a
></p
>
9461 <p
>I hope the above information is helpful. If you have additional
9462 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
9463 free to contact me directly. I look forward to hearing from you again
9466 <p
>Best regards,
</p
>
9468 <p
>Ryan
</p
>
9470 <p
>Ryan M. Rodriguez
9471 <br
>Licensing Associate
9473 <br
>5425 Wisconsin Avenue
9475 <br
>Chevy Chase, MD
20815
9477 <br
>Phone: +
1 (
301)
986-
6660 x211
9478 <br
>Fax: +
1 (
301)
986-
8575
9479 <br
>Email: rrodriguez (at) mpegla.com
</p
>
9481 </blockquote
></p
>
9483 <p
>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
9484 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
9485 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.
</p
>
9487 <p
><blockquote
>
9489 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 16:
36:
15 +
0200
9490 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
9491 <br
>To: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
9492 <br
>Cc: MD Administration
&lt;MDAdministration (at) mpegla.com
&gt;
9493 <br
>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
9495 <p
>[Ryan Rodriguez]
9496 <br
>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
9498 <p
>Thank you for your quick reply.
</p
>
9500 <p
>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
9501 <br
>&gt; License for your review. You should receive the License document
9502 <br
>&gt; within the next few days.
</p
>
9504 <p
>The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not
9505 <br
>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
9506 <br
>you did not try to send me a package using the address of NRK. If you
9507 <br
>would send me the Internet address of to the document, it would be more
9508 <br
>useful to me to be able to download it as an electronic document.
</p
>
9510 <p
>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
9511 <br
>&gt; be found under the
"Licensees
" header within the respective portion
9512 <br
>&gt; of our website. For example, you may find our list of Licensees in
9513 <br
>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
9514 <br
>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</p
>
9516 <p
>How can I recognize the Norwegian licensees?
</p
>
9519 <br
>Happy hacking
9520 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
9521 </blockquote
></p
>
9523 <p
>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
9524 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
9525 siste epost. Får håpe noen likevel følger opp
"FedEx-pakken
". For å
9526 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
9527 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
9528 Har ikke hørt noe mer
3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
9529 min epost tidsnok.
</p
>
9531 <p
><blockquote
>
9533 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
36:
20 +
0000
9534 <br
>From: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
9535 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
9536 <br
>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
9538 <p
>Thank you for your message.
</p
>
9540 <p
>I will be out of the office until Thursday, July
5 and will respond
9541 to all messages upon my return. If this is a matter that requires
9542 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
9543 mpegla.com)
</p
>
9545 <p
>Best regards,
</p
>
9547 <p
>Ryan
</p
>
9549 <p
>Ryan M. Rodriguez
9550 <br
>Licensing Associate
9551 <br
>MPEG LA
</p
>
9553 </blockquote
></p
>
9555 <p
>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
9556 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
9557 kringkaste H
.264-video i Norge.
</p
>
9562 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?
</title>
9563 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</link>
9564 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</guid>
9565 <pubDate>Wed,
27 Jun
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
9566 <description><p
>Den norske
9567 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-
20060519-
016.html
">offentlighetsloven
</a
>
9568 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
9569 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
9570 representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
9571 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
9572 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
9573 levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
9574 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
9575 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
9576 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
9577 postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
9578 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
9579 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
9580 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
9581 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
9582 representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
9583 forespørsel.
</p
>
9585 <p
>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
9586 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
9587 bedre. Det finnes en
<a href=
"http://www.oep.no/
">felles portal for
9588 postjournaler
</a
> til alle departementer, nasjonale direktorater,
9589 fylkesmenn etc (ca.
100 kilder), men for alle kommuner,
9590 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
9591 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
9592 nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
9593 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
9594 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
9595 HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
9596 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
9597 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
9598 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
9599 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
9600 stor grad ikke skjer.
</p
>
9602 <p
>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
9603 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
9604 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
9605 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
9606 innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
9607 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
9608 det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
9609 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
9610 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
9611 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
9612 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
9613 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
9614 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
9615 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
9616 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
9617 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
9618 velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
9619 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
9620 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.
</p
>
9622 <p
>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
9623 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
9624 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
9625 kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
9626 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
9627 kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
9628 mot behovet til å holde
"makta
" i Norge under oppsikt, og der må jeg
9629 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.
</p
>
9631 <p
>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
9632 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
9633 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
9634 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
9635 gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
9636 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
9637 flere hundre kilder. Noen er enkle og tar
10-
20 minutter (hvis de
9638 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
9639 trengs det programører. :)
</p
>
9641 <p
>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
9642 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
9643 <a href=
"http://www.offentlighet.no/
">offentlighet.no
</a
>, et
9644 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
9645 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.
</p
>
9650 <title>NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA
</title>
9651 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
</link>
9652 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
</guid>
9653 <pubDate>Mon,
25 Jun
2012 15:
10:
00 +
0200</pubDate>
9654 <description><p
>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
9655 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">min
9656 forespørsel om kopi av avtale
</a
> med MPEG-LA eller andre om bruk av
9657 MPEG og/eller H
.264. Svaret har fått saksreferanse
2011/
371 (mon tro
9658 hva slags sak fra
2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:
</p
>
9660 <p
><blockquote
>
9662 <p
><strong
>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H
.264-relaterte
9663 avtaler
</strong
></p
>
9665 <p
>Viser til innsynsbegjæring av
19. juni
2012. Kravet om innsyn
9666 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
9667 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
9670 <p
>I henhold til offentleglova §
28 annet ledd må innsynskravet gjelde
9671 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
9672 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
9673 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
9674 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
9675 står følgende:
</p
>
9677 <p
>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
9678 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
9679 at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i
9680 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
9681 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
9682 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
9683 til dato, partar eller liknande.»
</p
>
9685 <p
>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
9686 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-
2010-
3295):
</p
>
9688 <p
><em
>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
9689 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
9690 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
9691 vanskelege å handsame for forvaltninga.»
</em
></p
>
9693 <p
>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:
</p
>
9695 <p
><em
>«Det følgjer vidare av offentleglova §
28 andre ledd at det `i
9696 rimeleg utstrekning
' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
9697 art
'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning
' kan
9698 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
9699 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
9700 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
9701 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
9702 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
9703 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning
' kan krevje (sjølv
9704 om det nok skal mykje til).»
</em
></p
>
9706 <p
>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
9707 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
9708 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
9709 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
9710 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264». En slik
9711 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
9712 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
9713 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
9714 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.
</p
>
9716 <p
>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
9717 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
9718 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
9719 henhold til offentleglova §
28 annet ledd.
</p
>
9721 <p
>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
9722 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
9723 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova §
32,
9724 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
9725 kirkedepartementet, og sendes til NRK.
</p
>
9727 <p
>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
9728 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
9729 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
9730 for inneværende og forrige måned ligger ute på
9731 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
9732 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.
</p
>
9735 <br
>Dokumentarkivet i NRK
9736 <br
>v/ Elin Brandsrud
9737 <br
>Tel. direkte:
23 04 29 29
9738 <br
>Post: RBM3, Postboks
8500 Majorstuen,
0340 Oslo
9739 <br
>innsyn (at) nrk.no
</p
>
9741 </blockquote
></p
>
9744 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
06-
25-video-mpegla-nrk.pdf
">i
9745 PDF-form som vedlegg på epost
</a
>. Jeg er litt usikker på hvordan jeg
9746 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
9747 på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen
9748 reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at
9749 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det
9750 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
9751 MPEG-LA eller ikke...
</p
>
9753 <p
>Oppdatering
2012-
06-
25 20:
20: Et google-søk på
"2011/
371 nrk
"
9754 sendte meg til postjournalen for
9755 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/
1.8212365!offentligjournal19062012.pdf
">2012-
06-
19</a
>
9757 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/
1.8214156!offentligjournal20062012.pdf
">2012-
06-
20</a
>
9758 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
9759 er
"Graphic Systems Regions MA
2378/
10E
". Videre søk etter
"Graphic
9760 Systems Regions
" viser at dette er saken til et anbud om
9761 "<a href=
"http://no.mercell.com/m/mts/Tender/
27179412.aspx
">a graphics
9762 system for
12 or
13 sites broadcasting regional news
</a
>" hos Mercell
9763 Sourcing Service, også omtalt på
9764 <a href=
"http://www.publictenders.net/tender/
595705">Public
9765 Tenders
</a
> og
9766 <a href=
"http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521
">Doffin
</a
>.
9767 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
9768 forespørsel.
</p
>
9770 <p
>Oppdatering
2012-
06-
25 22:
40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
9772 <a href=
"http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/
">Open
9773 Broadcast Encoder
</a
>, at listen over de som har lisensavtale med
9775 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">tilgjengelig
9776 på web
</a
>. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
9777 etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men
9778 flere andre
"Broadcasting Company
"-oppføringer. Lurer på om det betyr
9779 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?
</p
>
9784 <title>Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt
</title>
9785 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html
</link>
9786 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html
</guid>
9787 <pubDate>Sat,
23 Jun
2012 12:
20:
00 +
0200</pubDate>
9788 <description><p
>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
9789 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
9790 uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
9791 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
9793 <a href=
"http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=
10050744">VG
</a
>
9795 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-
6847771.html#xtor=RSS-
3">Aftenposten
9796 Utenriks
</a
> (
11. juni),
9797 <a href=
"http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece
">Aftenposten
9798 Reise
</a
> (
22. juni),
9799 <a href=
"http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece
">Adressseavisa
</a
>
9801 <a href=
"http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece
">Bergens
9802 Tidene
</a
> (
22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
9803 en kopi av den Østeriske
9804 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt
">landsbyen
9805 Hallstatt
</a
> i Guangdong-provinsen rundt
60 kilometer nordøst for
9806 Hong Kong (i følge VG). Til og med
9807 <a href=
"http://idle.slashdot.org/story/
12/
06/
22/
0022251/china-pirates-austrian-village
">Slashdot
</a
>
9808 har hatt en sak i dag i tillegg til en
9809 <a href=
"http://news.slashdot.org/story/
12/
06/
05/
2332224/china-secretly-clones-austrian-village
">for
9810 to uker siden
</a
> der de ikke brukte ordet piratkopiering.
</p
>
9812 <p
>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
9813 Norges del er hus i en by beskyttet i
9814 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-
19610512-
002.html
">åndsverkloven
</a
>
9815 som
"bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket
"
9816 (§
1 punkt
9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
9817 levetid og
70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus
9818 tegnet av arkitekter som døde etter
1942 er vernet av
9819 åndsverkloven.
</p
>
9821 <p
>Hallstatt står på
9822 <a href=
"http://whc.unesco.org/en/list/
806/
">UNESCOs
9823 verdensarvliste
</a
> pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke
9824 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
9825 bygget før midten av
1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
9826 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
9832 <title>Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H
.264-video?
</title>
9833 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</link>
9834 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</guid>
9835 <pubDate>Thu,
21 Jun
2012 13:
40:
00 +
0200</pubDate>
9836 <description><p
>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
9837 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H
.264?
9838 <a href=
"http://webmink.com/essays/h-
264/
">H
.264 og MPEG4 er jo ikke en
9839 fri og åpen standard
</a
> i henhold til
9840 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">definisjonen
9841 til Digistan
</a
>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
9842 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
9843 gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
9844 problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
9845 nødvendig, så har store aktører som
9846 <a href=
"http://www.nrk.no/
">NRK
</a
> og
9847 <a href=
"http://www.regjeringen.no/
">regjeringen
</a
> skaffet seg en
9848 slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
9849 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
9850 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
9851 og/eller H
.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
9852 av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til
9853 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes Servicesenter
</a
>.
9854 Forespørselen til NRK er veldig lik.
</p
>
9856 <p
><blockquote
>
9858 <p
>Date: Tue,
19 Jun
2012 15:
18:
33 +
0200
9859 <br
>From: Petter Reinholdtsen
9860 <br
>To: postmottak@dss.dep.no
9861 <br
>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
9863 <p
>Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
9864 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H
.264. Jeg er
9865 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
9866 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.
</p
>
9868 <p
>MPEG og H
.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
9869 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
9870 via Adobe Flash. MPEG-LA,
&lt;URL:
9871 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/
">http://www.mpeg-la.com/
</a
> &gt;, er
9872 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
9873 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H
.264, å selge
9874 bruksrett for MPEG og H
.264.
</p
>
9876 <p
>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H
.264-baserte
9877 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg
9878 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.
</p
>
9880 <p
>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge
&lt;URL:
9881 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
">http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
</a
>
9884 <p
><blockquote
>
9886 <p
>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
9887 containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
9888 LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
9889 NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
9890 WITH THE AVC STANDARD (
"AVC VIDEO
") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
9891 WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
9892 ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
9893 LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
9894 IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
9895 FROM MPEG LA L.L.C. SEE
9896 <a href=
"http://www.mpegla.com
">http://www.mpegla.com
</a
>.
</p
>
9898 </blockquote
></p
>
9900 <p
>Her er det kun
"non-commercial
" og
"personal and non-commercial
"
9901 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.
</p
>
9903 <p
>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
9904 følgende klausul i følge
&lt;URL:
9905 <a href=
"http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
</a
>
9908 <p
><blockquote
>
9910 <p
>15. Merknad om H
.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
9911 funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
9912 kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
9913 AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
9914 FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
9915 KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (
"AVC-VIDEO
")
9916 OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
9917 PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
9918 FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
9919 AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
9920 FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.
</p
>
9921 </blockquote
></p
>
9923 <p
>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
9924 bruker MPEG og H
.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
9925 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
9926 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.
</p
>
9928 <p
>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
9929 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
9930 utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264.
</p
>
9931 </blockquote
></p
>
9933 <p
>Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret
9939 <title>Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk
</title>
9940 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html
</link>
9941 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html
</guid>
9942 <pubDate>Tue,
19 Jun
2012 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
9943 <description><p
>Aftenposten melder i dag at selgerne av
9944 <a href=
"http://www.erlikoslo.no/
">gatemagasinet =Oslo
</a
> er
9945 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-
6850970.html
">irritert
9946 på at det er kommet en konkurrent på banen
</a
> fra organisasjonen
9947 <a href=
"http://oslo.folkerfolk.no/
">Folk er Folk
</a
>,
9948 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min
9949 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
9950 når de nekter
"rumenerne
" og andre utenlandske tiggere å selge
9951 gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at
9952 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-
6677803.html
">utenlandske
9953 tiggere ikke var velkomne som selgere
</a
>, og å opprette en konkurrent
9954 virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at
"rumerene
"
9955 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en
9956 artikkel om at selgerne av
9957 <a href=
"http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/
">gateavisen
9958 Sorgenfri
</a
> i Trondheim også
9959 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=
20">utelukker
9960 utenlandske selgere
</a
>.
</p
>
9962 <p
>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
9963 artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og
9964 referanser om temaet, fant jeg et
9965 <a href=
"http://www.dagbladet.no/kultur/
2008/
07/
29/
542041.html
">leserbrev
9966 fra en av stifterne av =Oslo
</a
>, som protesterte på
9967 <a href=
"http://www.dagbladet.no/nyheter/
2008/
07/
23/
541530.html
">påstander
9968 fra likestillingsombudet om diskriminering
</a
> og forteller at =Oslo
9969 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
9970 for å kunne representere magasinet utad, og at
"rumererne
" ikke
9971 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
9972 norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
9973 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
9974 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
9975 ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
9976 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
9977 Norge ekskluderes.
</p
>
9979 <p
>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
9980 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
9981 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk
9982 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
9983 spise av markedsandelene til =Oslo.
</p
>
9988 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin
</title>
9989 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</link>
9990 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</guid>
9991 <pubDate>Fri,
15 Jun
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
9992 <description><p
><a href=
"http://www.doffin.no/
">Doffin
</a
> er det offentlige Norges
9993 portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
9994 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
9995 på det har jeg som et
<a href=
"htt://www.nuug.no/
">NUUG-prosjekt
</a
>
9996 laget en
<a href=
"http://scraperwiki.com/
">Scraperwiki
</a
>-skraper som
9998 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/
">SQL-database
9999 med nøkkelinformasjonen fra Doffin
</a
>, slik at det er mulig å søke og
10000 analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom
900-
1500 anbud
10001 hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
10002 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
10003 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
10004 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
10005 må bestilles fra hver enkelt utlyser.
</p
>
10007 <p
>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
10008 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
10009 <a href=
"http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx
">vilkårene til
10010 Doffin
</a
> følgende:
</p
>
10012 <p
><blockquote
>
10014 <p
>Opphavsrett mv
</p
>
10016 <p
>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
10017 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
10018 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
10019 utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
10020 kan benytte det til de formål de måtte ønske.
</p
>
10022 </blockquote
></p
>
10024 <p
>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
10025 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
10026 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
10027 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
10028 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
10029 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
10030 informasjonen allerede er publisert.
</p
>
10035 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal
</title>
10036 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</link>
10037 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</guid>
10038 <pubDate>Sun,
10 Jun
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
10039 <description><p
>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
10040 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
10041 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
10042 analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
10043 <a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk Postjournal
10044 (OEP)
</a
>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
10047 <p
>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
10048 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y-%
25m%
22%
2C%
20%
60recordpublishdate%
60)%
20as%
20oeppubmonth%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20oeppubmonth%
20order%
20by%
20oeppubmonth
">summert
10049 opp
</a
> ved hjelp av
10050 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/
">en
10051 Scraperwiki-database
</a
>. Merk at denne Scraperwikien har
10052 ytelsesproblemer pga. mengden data.
</p
>
10054 <p
><table border=
"1">
10055 <tr
><th
>Måned
</th
><th
>Antall
</th
></tr
>
10056 <tr
><td
>2011-
07</td
><td
>164355</td
></tr
>
10057 <tr
><td
>2011-
08</td
><td
>153662</td
></tr
>
10058 <tr
><td
>2011-
09</td
><td
>173134</td
></tr
>
10059 <tr
><td
>2011-
10</td
><td
>170665</td
></tr
>
10060 <tr
><td
>2011-
11</td
><td
>198409</td
></tr
>
10061 <tr
><td
>2011-
12</td
><td
>175908</td
></tr
>
10062 <tr
><td
>2012-
01</td
><td
>206875</td
></tr
>
10063 <tr
><td
>2012-
02</td
><td
>202862</td
></tr
>
10064 <tr
><td
>2012-
03</td
><td
>204225</td
></tr
>
10065 <tr
><td
>2012-
04</td
><td
>207931</td
></tr
>
10066 <tr
><td
>2012-
05</td
><td
>223754</td
></tr
>
10067 </table
></p
>
10069 <p
>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
10070 journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
10071 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
10072 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
10073 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*)%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">frekvensen
10074 beregnes
</a
>. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver
10.
10076 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">en
10077 Scraperwiki-database
</a
>:
</p
>
10079 <p
><table border=
"1">
10081 <tr
> <th
>Etat
</th
> <th
>Frekvens
</th
> <th
>Leveringer
</th
> </tr
>
10082 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>83.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
10083 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>33.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
10084 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>23.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
10085 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>15.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
10086 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
10087 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
10088 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
10089 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>12.1881886574</td
> <td
>4</td
> </tr
>
10090 <tr
> <td
>Utlendingsnemnda
</td
> <td
>11.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
10091 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
10092 <tr
> <td
>Skattedirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
10093 <tr
> <td
>Statens innkrevingssentral
</td
> <td
>10.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
10094 <tr
> <td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
10095 <tr
> <td
>Kunst i offentlige rom
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
10097 </table
></p
>
10099 <p
>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
10100 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
10101 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
10102 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.
</p
>
10104 <p
>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
10105 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
10106 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
10107 til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.
</p
>
10112 <title>Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi
</title>
10113 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html
</link>
10114 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html
</guid>
10115 <pubDate>Sat,
2 Jun
2012 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
10116 <description><p
>Jeg oppdaget nylig en
10117 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece
">artikkel
10118 i Adresseavisa
</a
> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
10119 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
10120 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor
10121 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:
<p
>
10123 <p
><blockquote
>
10125 <p
>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
10126 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.
</p
>
10128 <p
>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
10129 medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
10130 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
10131 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
10132 fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra
10133 geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige
10134 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
10135 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
10136 kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed
10137 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
10138 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
10139 gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
10140 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
10141 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
10142 epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
10143 opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er
10144 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
10145 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
10146 forvaltningslovens krav.
</p
>
10148 <p
>Kan ellers fortelle at
57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
10149 nettsider, og at
37 % (
4182 av
11266 ) av problemrapportene sendt inn
10150 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har
10151 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
10152 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.
</p
>
10154 <p
>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no
</p
>
10156 </blockquote
></p
>
10158 <p
>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
10159 kommunens potensielle lovbrudd.
</p
>
10164 <title>Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data
</title>
10165 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html
</link>
10166 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html
</guid>
10167 <pubDate>Fri,
1 Jun
2012 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
10168 <description><p
>På onsdag rakk jeg såvidt innom
10169 <a href=
"http://www.meetup.com/osloopendata/
">Oslo Open Data Forums
</a
>
10170 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
10171 "<a href=
"http://veileder.data.norge.no/
">Åpne data. Del og skap
10172 verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data
</a
>" (også
10173 <a href=
"http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf
">tilgjengelig
10174 som PDF
</a
> fra DIFI).
</p
>
10176 <p
>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
10177 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
10178 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
10179 maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er
10180 <a href=
"https://github.com/difi/veileder-opnedata
">tilgjengelig via
10181 github
</a
>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
10182 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
10185 <p
>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
10186 <a href=
"http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html
">w3cs
10187 stjerneklassifisering
</a
> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
10188 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
10189 informasjon på som åpne data. Jeg har
10190 <a href=
"https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/
1">rapportert
10191 en github-bug
</a
> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.
</p
>
10193 <p
>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
10194 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
10195 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
10196 hører hjemme i sin egen veileder. Uansett, anbefaler alle å ta en
10197 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
10198 med får en kopi.
</p
>
10203 <title>Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?
</title>
10204 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html
</link>
10205 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html
</guid>
10206 <pubDate>Thu,
31 May
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
10207 <description><p
>Det finnes i følge de som har talt ca.
1600 bensinstasjoner i
10208 Norge. Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
10209 kreve noen tusen frivillige. Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
10210 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
10211 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
10212 siste årene. Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
10217 <dt
>Dinside.no nettside
</dt
>
10219 <dd
>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
10220 <a href=
"http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">samle
10221 inn drivstoffpriser
</a
>. Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
10222 der en må registrere seg for å delta. En SMS-tjeneste har visst
10223 eksistert tidligere, men er ute av drift
2012-
05-
31. Listen over
10224 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
10225 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart. Listen over
10226 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over
24
10227 timer etter registrering. Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
10228 området
10-
35, og jeg har startet på
10229 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">en
10230 database over de publiserte prisene
</a
> hos Scraperwiki.
</dd
>
10232 <dt
>Bitfactorys mobilapp
</dt
>
10234 <dd
>I fjor lanserte
10235 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">selskapet Bitfactory
10236 sin landsdekkende mobilapp
</a
> (først for iphone, siden også for
10237 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
10238 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon. Den
10239 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
10240 kan hentes ut ved hjelp av et
10241 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
">web-API
10242 som jeg har dokumentert med reversutvikling
</a
>. Stasjonslisten
10243 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart. Antall
10244 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt
200.
</dd
>
10248 <dt
>NAF Bergens nettside og iphone-app
</dt
>
10250 <dd
>I år lanserte NAF Bergen
<a href=
"http://www.drivstoffpriser.no/
">en
10251 landsdekkende iphone-app
</a
> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
10252 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser. Nettstedet har
10253 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
10254 over innsamlede priser. De har interessant statistikk over
10255 prisutviklingen som går tilbake til
2009.
</dd
>
10257 <dt
>bensinpris.net
</dt
>
10259 <dd
>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet. Informasjonen
10260 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering. Nettsiden
10261 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel. Har liste
10262 over kjente stasjoner tilgjengelig. Svært lite oppdatert for
10267 <p
>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
10268 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
10269 inn driftstoffpriser hver måned og
10270 <a href=
"http://www.ssb.no/petroleumsalg/
">legger dem ut i
10271 PDF-format
</a
>.
</p
>
10273 <p
>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
10274 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
10275 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
10276 bruksområder. Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
10277 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
10278 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
10279 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder. Jeg mistenker
10280 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
10281 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
10282 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
10283 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
10284 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.
</p
>
10289 <th
>Tjeneste
</th
>
10290 <th
>Offentlig stasjons-liste
</th
>
10291 <th
>Publisert stasjons-geopunkt
</th
>
10292 <th
>Publisert API for inn-legging
</th
>
10293 <th
>Publisert API for ut-henting
</th
>
10294 <th
>Publisert alle priser
</th
>
10295 <th
>Publisert database
</th
>
10296 <th
>Lands-dekkende
</th
>
10300 <td
>Dinside
</td
>
10301 <td
>(ja)
</td
>
10302 <td
>nei
</td
>
10303 <td
>nei
</td
>
10304 <td
>nei
</td
>
10305 <td
>ja
</td
>
10306 <td
>(ja)
</td
>
10307 <td
>ja
</td
>
10311 <td
>Bitfactorys mobilapp
</td
>
10312 <td
>nei
</td
>
10313 <td
>ja
</td
>
10314 <td
>(ja)
</td
>
10315 <td
>(ja)
</td
>
10316 <td
>nei
</td
>
10317 <td
>nei
</td
>
10318 <td
>ja
</td
>
10322 <td
>drivstoffpriser.no
</td
>
10323 <td
>ja
</td
>
10324 <td
>ja
</td
>
10325 <td
>nei
</td
>
10326 <td
>nei
</td
>
10327 <td
>nei
</td
>
10328 <td
>nei
</td
>
10329 <td
>ja
</td
>
10333 <td
>bensinpris.net
</td
>
10334 <td
>ja
</td
>
10335 <td
>nei
</td
>
10336 <td
>nei
</td
>
10337 <td
>nei
</td
>
10338 <td
>nei
</td
>
10339 <td
>nei
</td
>
10340 <td
>nei
</td
>
10345 <p
>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
10346 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
10347 informasjon. Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
10348 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
10349 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon. NAFs
10350 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
10351 innlegging og uthenting av informasjon.
</p
>
10353 <p
>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
10354 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
10355 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
10356 legge inn og hente ut informasjon. Så får vi se hva de sier.
</p
>
10361 <title>Database over bensinpriser fra dinside.no
</title>
10362 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html
</link>
10363 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html
</guid>
10364 <pubDate>Wed,
30 May
2012 14:
30:
00 +
0200</pubDate>
10365 <description><p
>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
10366 <a href=
"http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">dinside.no
10367 sin prisoversikt
</a
> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
10368 landet. Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
10369 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
10370 tilgjengelig på web. Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
10371 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
10372 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
10373 en lengre periode. Jeg startet for litt over en uke siden en
10374 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette. Jeg har de siste ukene
10375 lært meg å bruke
<a href=
"http://www.scraperwiki.com/
">Scraperwiki
</a
>,
10376 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
10377 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
10378 strukturering. Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
10380 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">scraperwiki-siden
10381 med databasen
</a
> over bensinpriser. Den henter ned priser fra
10382 dinside.no hver time. Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
10383 bensinprisene i Norge
10384 <a href=
"http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=
1">registrer
10385 deg
</a
> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
10386 bensinstasjoner.
</p
>
10388 <p
>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
10389 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
10390 problemstillinger. Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
10391 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
10392 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
10393 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp. Derfor
10394 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
10395 gjøre det samme. Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
10396 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.
</p
>
10401 <title>Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API
</title>
10402 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
</link>
10403 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
</guid>
10404 <pubDate>Mon,
28 May
2012 23:
55:
00 +
0200</pubDate>
10405 <description><p
>I fjor lanserte Bitfactory en
10406 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">mobilapp for å få
10407 tilgang til bensinpriser
</a
> på landets bensinstasjoner ved å samle
10408 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
10409 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
10410 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
10411 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da
10412 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
10413 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
10414 langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
10415 API-dokumentasjon.
</p
>
10417 <p
>Utrolig nok er det i følge
10418 <a href=
"http://www.dn.no/energi/article2194526.ece
">Dagens
10419 Næringsliv
</a
> og
10420 <a href=
"http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece
">Finnmark
10421 Dagblad
</a
> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
10422 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
10423 på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å
10424 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
10425 <a href=
"http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php
">dinside.no
</a
>
10426 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides
10427 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
10428 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.
<p
>
10430 <p
>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
10431 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
10432 tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal
10433 forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt
10434 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
10435 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
10436 av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.
</p
>
10438 <p
><b
>stasjonsDatabaseUpdateStamp
</b
></p
>
10440 <p
><tt
>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp
</tt
></p
>
10442 <p
>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
10443 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
10444 Returverdien er et tall som pr.
2011-
12-
09 er
1319145491 og
10445 pr.
2012-
05-
28 er
1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder
10446 siden
1. januar
1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
10447 til en leselig dato med
<tt
>perl -e
'print
10448 scalar(localtime(
1319145491)),
"\n
"'</tt
>. Den første verdien
10449 konverterer da til
"Thu Oct
20 23:
18:
11 2011", mens den andre
10450 konverteres til
"Mon May
7 21:
58:
13 2012".
</p
>
10452 <p
><b
>GetXMLDatabase
</b
></p
>
10454 <p
><tt
>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php
</tt
></p
>
10456 <p
>Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er
10457 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
10458 genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser
10459 ikke ut til å fungere. Innholdet er ca.
1600 stasjoner, men manglet
10460 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
10461 ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):
</p
>
10463 <p
><pre
>
10464 &lt;?xml version=
"1.0" encoding=
"UTF-
8"?
&gt;
10465 &lt;STASJONSDATABASE
&gt;
10466 &lt;STASJON
&gt;
10467 &lt;NAME
&gt;
&lt;/NAME
&gt;
10468 &lt;ADDRESS
&gt;
&lt;/ADDRESS
&gt;
10469 &lt;ID
&gt;
0&lt;/ID
&gt;
10470 &lt;LATITUDE
&gt;
0.000000&lt;/LATITUDE
&gt;
10471 &lt;LONGITUDE
&gt;
0.000000&lt;/LONGITUDE
&gt;
10472 &lt;COMPANY
&gt;
&lt;/COMPANY
&gt;
10473 &lt;/STASJON
&gt;
10474 &lt;STASJON
&gt;
10475 &lt;NAME
&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk
&lt;/NAME
&gt;
10476 &lt;ADDRESS
&gt;Gamle Trondheimsvei
339 2074 Eidsvoll Verk
&lt;/ADDRESS
&gt;
10477 &lt;ID
&gt;
1&lt;/ID
&gt;
10478 &lt;LATITUDE
&gt;
60.303902&lt;/LATITUDE
&gt;
10479 &lt;LONGITUDE
&gt;
11.168100&lt;/LONGITUDE
&gt;
10480 &lt;COMPANY
&gt;Best
&lt;/COMPANY
&gt;
10481 &lt;/STASJON
&gt;
10483 &lt;STASJON
&gt;
10484 &lt;NAME
&gt;Esso Andenes
&lt;/NAME
&gt;
10485 &lt;ADDRESS
&gt;Falcksgate
9,
8480 Andenes
&lt;/ADDRESS
&gt;
10486 &lt;ID
&gt;
1822&lt;/ID
&gt;
10487 &lt;LATITUDE
&gt;
69.320999&lt;/LATITUDE
&gt;
10488 &lt;LONGITUDE
&gt;
16.118700&lt;/LONGITUDE
&gt;
10489 &lt;COMPANY
&gt;Esso
&lt;/COMPANY
&gt;
10490 &lt;/STASJON
&gt;
10491 &lt;/STASJONSDATABASE
&gt;
10492 </pre
></p
>
10494 <p
><b
>GetBanStatus
</b
></p
>
10496 <p
><tt
>echo UDID=Android-
123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php
</tt
></p
>
10498 <p
>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg
10499 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
10500 bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
10501 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
10502 blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser
10503 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er
'NO
'
10504 for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ
10505 returverdi er
'YES
', men har ikke sett en slik verdi så langt.
</p
>
10507 <p
><b
>PriserVedStasjoner
</b
></p
>
10509 <p
><tt
>echo
'stasjoner=
810,
364&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php
</tt
></p
>
10511 <p
>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
10512 bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter,
"stasjoner
" som er
10513 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og
"day
" som bør
10514 settes til
"0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva
10515 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
10516 det skal hentes ut informasjon.
</p
>
10518 <p
>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
10519 enkelt stasjon, med
&lt;br
&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
10520 Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:
</p
>
10522 <p
><table
>
10523 <tr
><ht
>Felt
</ht
><ht
>Beskrivelse
</ht
></tr
>
10524 <tr
><td
>1</td
><td
>Bensinstasjons-ID
</td
></tr
>
10525 <tr
><td
>2</td
><td
>Pris for blyfri
95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.
</td
></tr
>
10526 <tr
><td
>3</td
><td
>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.
</td
></tr
>
10527 <tr
><td
>4</td
><td
>Telefon-ID på formen Android-
123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum
</td
></tr
>
10528 <tr
><td
>5</td
><td
>tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien.
<b
>Oppdatering
2012-
06-
02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.
</td
></tr
>
10529 <tr
><td
>6</td
><td
>Pris for blyfri
98-oktan?
</td
></tr
>
10530 <tr
><td
>7</td
><td
>samme som felt
3</td
></tr
>
10531 <tr
><td
>8</td
><td
>samme som felt
4</td
></tr
>
10532 <tr
><td
>9</td
><td
>samme som felt
5</td
></tr
>
10533 <tr
><td
>10</td
><td
>Pris for disel
</td
></tr
>
10534 <tr
><td
>11</td
><td
>Samme som felt
3</td
></tr
>
10535 <tr
><td
>12</td
><td
>Samme som felt
4</td
></tr
>
10536 <tr
><td
>13</td
><td
>Samme som felt
5</td
></tr
>
10537 </table
></p
>
10539 <p
>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
10540 deretter tre blokker for
95-oktan bensin,
98-oktan bensin og
10543 <p
><b
>PriserVedStasjon
</b
></p
>
10545 <p
><tt
>echo
'id=
736&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php
</tt
></p
>
10547 <p
>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
10548 Formatet er dato på formen
"08_12_2011
" for
2011-
12-
08, og noe som ser
10549 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der
10550 intet er registrert returnerer den
"NO RESULTS
".
</p
>
10552 <p
><b
>AllePriser
</b
></p
>
10554 <p
><tt
>echo day=
0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php
</tt
></p
>
10556 <p
>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
10557 priser på siste
24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
10558 Returnerer
"NO RESULTS
" når listen er tom. Ellers returnerer den en
10559 dato på formen
"Thursday_09_12_2011
" fulgt av
&lt;br
&gt; og deretter
10560 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.
</p
>
10565 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?
</title>
10566 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</link>
10567 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</guid>
10568 <pubDate>Mon,
21 May
2012 23:
20:
00 +
0200</pubDate>
10569 <description><p
>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
10570 standardkatalog v3.1 blitt
10571 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments
">publisert
10572 på DIFIs nettside
</a
>, og jeg kunne der glede meg over at
10573 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">NUUGs
</a
>
10574 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
10576 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf
">den
10577 fra Norges Blindeforbund
</a
>, som
5 år etter at Klaus Knopper sammen
10578 med sin blinde kone blant annet
10579 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20071211-accessibility/
">demonstrerte
10580 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde
</a
> på et NUUG-møte.
</p
>
10582 <p
><a href=
"https://www.blindeforbundet.no/
">Norges Blindeforbund
</a
>
10583 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
10584 grunnlag:
</p
>
10586 <p
><blockquote
>
10587 <p
>Bruk av fri programvare
10589 <p
>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT
2009-
02: Universell utforming
10590 <a href=
"http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
</a
>
10591 sies det
"Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
10592 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
10593 universelt utformet.
"</p
>
10595 <p
>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
10596 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
10597 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
10598 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
10599 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
10600 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.
</p
>
10602 <p
>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
10603 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
10604 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
10605 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
10606 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
10607 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
10608 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
10609 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
10610 programvareleverandør/produsent.
</p
>
10612 <p
>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
10613 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
10614 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.
</p
>
10616 <p
>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
10617 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
10618 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
10619 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
10620 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
10621 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
10622 hjelpemiddelprogramvare.
</p
>
10624 </blockquote
></p
>
10626 <p
>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
10627 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
10628 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
10629 fungerer fint også for blinde.
</p
>
10631 <p
>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
10632 "<a href=
"http://linux.slashdot.org/story/
12/
05/
21/
1417221/the-state-of-linux-accessibility
">The
10633 State of Linux Accessibility
</a
>", som også hevder at Linux fungerer
10634 utmerket for blinde.
</p
>
10639 <title>Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz
</title>
10640 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
</link>
10641 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
</guid>
10642 <pubDate>Sun,
20 May
2012 11:
50:
00 +
0200</pubDate>
10643 <description><p
><a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektets
</a
>
10644 musiker og mannen bak
10645 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/
">opplæringsdokumentene
10646 i Rosegarden
</a
>
10647 (
<a href=
"http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html
">norsk
10648 utgave
</a
>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
10649 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf
10650 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
10651 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
10652 ikke ha sett noe til ham på mange år.
</p
>
10654 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
10656 <p
>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i
12 år. Men
10657 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
10658 ved Næringsakademiet i Bergen årene
2008-
2009 slik at jeg kunne
10659 forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg
10660 ved
<a href=
"http://www.narvikskolen.no/parken/
">Parken
10661 ungdomsskole
</a
> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
10662 musikkundervisning.
</p
>
10664 <p
>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
10665 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.
</p
>
10667 <p
>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
10668 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
10669 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
10670 dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis
10671 av meg for omtrent
14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
10672 dette operativsystemet.
</p
>
10674 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
10676 <p
>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
10677 havnet jeg i
2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
10678 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
10679 Skolelinuxprosjektet.
</p
>
10681 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
10683 <p
>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
10684 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk
10685 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
10686 PC-park. PC-er som er ca
6-
9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
10687 de har
512 MB RAM eller mer.
</p
>
10689 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
10691 <p
>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
10692 å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene
10693 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.
</p
>
10695 <p
>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
10696 programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet
10697 <a href=
"http://www.kdenlive.org/
">kdenlive
</a
> og
10698 <a href=
"http://www.openshotvideo.com/
">openshot
</a
>, for å nevne
10699 noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de
10700 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
10701 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er
10702 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
10703 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
10704 ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke
10705 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
10706 opplevelse av bruk av fri programvare.
</p
>
10708 <p
>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
10709 fullført en ønsket oppgave.
</p
>
10711 <p
>Eksempel:
</p
>
10713 <p
>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
10714 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
10715 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
10716 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
10717 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
10718 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.
</p
>
10720 <p
>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
10721 innom
3-
4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags
10722 dato sett at et program fungere
100% til alt.
</p
>
10724 <p
>Det programmet jeg har best erfaring til er
10725 <a href=
"http://cinelerra.org/
">cinelerra
</a
>, men dessverre har det
10726 også tendenser og krasje av og til uten grunn.
</p
>
10728 Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du
10729 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
10730 disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
10731 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
10732 til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for
10733 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
10734 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
10735 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
10737 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
10739 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
10740 k3b, openttd og libreoffice.
10742 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10743 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
10745 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
10746 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
10747 fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
10753 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?
</title>
10754 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</link>
10755 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</guid>
10756 <pubDate>Tue,
15 May
2012 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
10757 <description><p
>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
10758 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece
">Unix
10759 nedkjempes av Linux og Windows
</a
>. For meg er påstanden meningsløs,
10760 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
10761 eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
10762 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
10763 "<a href=
"http://www.mymayday.com/blogs/
2012/unix-linux
">Unix vs. Linux
10764 = uinteressant
"</a
>.
</p
>
10766 <p
>I
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>-sammenheng møter jeg av og
10767 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
10768 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
10769 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
10770 teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.
</p
>
10772 <p
>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
10773 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
10774 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
10775 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
10776 IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
10777 interessert i de
"gamle
" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
10778 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
10779 har i dag fokus på Linux.
</p
>
10784 <title>Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap
</title>
10785 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html
</link>
10786 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html
</guid>
10787 <pubDate>Fri,
11 May
2012 23:
40:
00 +
0200</pubDate>
10788 <description><p
>I går ble jeg kontaktet på epost av
10789 <a href=
"http://www.digi.no
">digi.no
</a
>s Eirik Rossen som lurte på om
10790 jeg hadde noen kommentarer til
10791 <a href=
"http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips
">kartverkets
10792 pressemelding
</a
> om Norges tetplassering når det gjelder
10793 kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
10795 <a href=
"http://www.digi.no/
895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt
">Digis
10796 dekning
</a
> av kartverkets pressemelding.
</p
>
10798 <p
><blockquote
>
10799 <p
>Takk for muligheten til å kommentere.
</p
>
10801 <p
>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
10802 medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg
10803 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for
10804 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
10805 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.
</p
>
10807 <p
>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
10808 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
10809 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
10810 bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
10811 fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene
10812 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
10813 tillatelse fra det offentlige.
</p
>
10815 <p
>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
10816 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
10817 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
10818 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
10819 mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater
10820 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
10821 båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
10822 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
10823 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.
</p
>
10824 </blockquote
></p
>
10829 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog
</title>
10830 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</link>
10831 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</guid>
10832 <pubDate>Fri,
27 Apr
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
10833 <description><p
>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
10834 <a href=
"https://plus.google.com/u/
0/
110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1
">meldte
10835 nettopp
</a
> at han har sendt inn
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
10836 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
10837 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
10838 høringen. Anbefaler alle å lese våre
10839 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">to
10840 sider med innspill
</a
>.
</p
>
10845 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon
</title>
10846 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</link>
10847 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</guid>
10848 <pubDate>Sun,
22 Apr
2012 15:
45:
00 +
0200</pubDate>
10849 <description><p
>I
10850 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
">januar
10851 i fjor
</a
> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
10852 som har stemt hva på
<a href=
"http://www.stortinget.no/
">Stortinget
</a
>
10853 enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
10854 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no/
">Holder de ord
</a
>
10855 som arbeidet mot et lignende mål.
</p
>
10857 <p
>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
10858 hvem som stemte hva mellom
1990 og våren
2010, og tilgang til
10859 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten
2011 til i
10860 dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
10861 datasettet fra høsten
2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
10862 tilgjengelig
<a href=
"https://gitorious.org/nuug/folketingparser
">via
10863 git
</a
>.
</p
>
10866 <a href=
"http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/
">Go Open
</a
> i morgen lanserer
10867 NUUG sammen med Holder de ord
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/
">en
10868 test-tjeneste
</a
> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
10869 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
10870 til å ta en sniktitt.
</p
>
10875 <title>Forskning:
"GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker
"</title>
10876 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html
</link>
10877 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html
</guid>
10878 <pubDate>Sun,
15 Apr
2012 13:
00:
00 +
0200</pubDate>
10879 <description><p
>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
10880 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=
58309">en
10881 hovedfagsoppgave
</a
> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
10882 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert
10883 over det som presenteres der. Her er sammendraget:
</p
>
10885 <p
><blockquote
>
10887 <p
>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
10888 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
10889 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
10890 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
10891 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
10892 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
10893 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.
</p
>
10895 <p
>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
10896 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
10897 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
10898 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
10899 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
10903 <li
>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?
</li
>
10904 <li
>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere?
</li
>
10907 <p
>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
10908 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
10909 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
10910 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
10911 dialog med informantene.
</p
>
10913 <p
>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
10914 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
10915 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
10916 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
10917 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
10918 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
10919 OpenOffice.org.
</p
>
10921 <p
>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
10922 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
10923 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
10924 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
10925 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
10926 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
10927 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
10928 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
10929 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
10930 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
10931 formater.
</p
>
10933 <p
>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
10934 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
10935 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
10936 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
10937 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
10938 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
10939 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
10940 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
10941 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».
</p
>
10942 </blockquote
></p
>
10944 <p
>Jeg fant også en masteroppgave fra
2006, men der ligger ikke
10945 komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med
10946 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux
">Skolelinux-søket
</a
>
10947 til DUO...
</p
>
10953 <title>Jeg skal på konferansen Go Open
2012</title>
10954 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</link>
10955 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</guid>
10956 <pubDate>Fri,
13 Apr
2012 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
10957 <description><p
>Jeg har tenkt meg på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go
10958 Open
2012</a
> i Oslo
23. april.
10959 <a href=
"http://www.nuug.no/
">Medlemsforeningen NUUG
</a
> deler ut
10960 <a href=
"http://www.nuug.no/prisen/
">prisen for fremme av fri
10961 programvare i Norge
</a
> der i år. Kommer du?
</p
>
10966 <title>56 kommuner omfavner FiksGataMi
</title>
10967 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html
</link>
10968 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html
</guid>
10969 <pubDate>Fri,
30 Mar
2012 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
10970 <description><p
>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
10971 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
56 kommuner
10972 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
10973 oppe i
13% (av
429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge
10974 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
10975 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
10976 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
10977 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
10978 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
10979 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
10980 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
10981 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.
</p
>
10983 <p
>I snitt rapporteres det nå
150 meldinger fra innbyggerne i uka via
10984 FiksGataMi.
</p
>
10989 <title>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK
</title>
10990 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</link>
10991 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</guid>
10992 <pubDate>Fri,
30 Mar
2012 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
10993 <description><p
>I dag har
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no
">FRiSK
</a
>
10994 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
10995 PC-tetthet på Linux-skoler:
</p
>
10997 <p
><strong
>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
10998 landsgjennomsnittet
</strong
></p
>
11000 <p
>Oslo,
30 Mars
2012</p
>
11002 <p
>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
11003 undersøkelsen Monitor
2011 som er laget på oppdrag fra
11004 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
11005 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
11006 dårligere enn snittet i landet.
</p
>
11008 <p
>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har
36% større PC-tetthet en
11009 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
11010 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
11011 Nord-Odal:
</p
>
11013 <p
><blockquote
>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
11014 til de er
8 til
10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
11015 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
11016 pengene.
"</blockquote
></p
>
11018 <p
>Undersøkelsen baserer seg på
56 skoler som har gjort det offentlig
11019 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
11020 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
11021 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
11022 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt
2,
28 elev pr. PC på skolene med
11023 Linux. På landsbasis er det
3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
11024 side
95 i Monitor-rapporten for
2011. Målingen viser dermed
36% større
11025 PC-tetthet i skoler med Linux.
</p
>
11027 <p
><strong
>Om Skolelinux/Debian Edu
</strong
></p
>
11029 <p
>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
11030 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
11031 godt over
100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
11032 programmene er oversatt til over
50 språk. Elevene skal også kunne
11033 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
11034 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
11035 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
11036 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.
</p
>
11038 <p
>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
11039 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
11040 eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer
70.000
11041 skoledatamaskiner på
200 skoler i delstaten Extremadura i
11042 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
11043 over til Debian på
40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
11044 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
11045 Norge og verden.
</p
>
11047 <p
><strong
>Om FRiSK
</strong
></p
>
11049 <p
>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
11050 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.
</p
>
11052 <p
><strong
>Kontaktperson
</strong
></p
>
11054 <p
>Knut Yrvin
</p
>
11056 <p
>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)
</p
>
11058 <p
>Epost: knuty at skolelinux.no
11059 <br
>Mobil: +
47 93 479 561</p
>
11061 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
11063 <p
><ul
>
11065 <li
><a href=
"http://www.skolelinux.org/
">http://www.skolelinux.org/
</a
></li
>
11066 <li
><a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">http://www.friprogramvareiskolen.no/
</a
></li
>
11067 <li
><a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
</a
></li
>
11068 <li
><a href=
"https://www.wis.no/gsi
">https://www.wis.no/gsi
</a
></li
>
11069 <li
><a href=
"http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
</a
></li
>
11070 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</a
></li
>
11071 <li
><a href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/
2012-March/
018500.html
">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/
2012-March/
018500.html
</a
></li
>
11073 </ul
></p
>
11078 <title>Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre
</title>
11079 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html
</link>
11080 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html
</guid>
11081 <pubDate>Wed,
28 Mar
2012 15:
15:
00 +
0200</pubDate>
11082 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
11083 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi
11084 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
11085 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.
</p
>
11087 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
11089 <p
>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er
42 år. Jeg er ansatt hos
11090 <a href=
"http://www.sandskole.no/
">Sand skole
</a
> (Balsfjord kommune)
11091 og har stort sett vært det siden
1990. Jeg er IKT ansvarlig ved
11092 skolen i
40% stilling –
10% undervisning – musikk.
</p
>
11094 <p
>Ved skolen er det ca
100 elever og ca
18 lærere +
4 assistenter i
11095 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
11096 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
11097 det daglige arbeidet. Vi har ca
90 elevmaskiner som fungerer til
11098 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
11099 <a href=
"http://www.bzz.no/
">BzzWare AS
</a
> via nett. Maskinparken
11100 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
11101 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.
</p
>
11103 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med
11104 Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
11106 <p
>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt
1997. Den gang
11107 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
11108 video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga
11109 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
11110 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
11111 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
11112 var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis
11113 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
11114 <a href=
"http://www.greentech.no/
">Greentech
</a
> og utrangert utstyr
11115 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
11116 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
11117 vårt. Dette betyr at vi i dag har
1:
1 dekning av maskiner på
11118 ungdomstrinnet og bedre enn
1:
2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
11119 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
11120 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
11121 Da ville vi nok vært tilbake til
1-
2 maskiner pr klasserom med de
11122 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
11123 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
11124 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
11125 logistikkproblemer.
</p
>
11127 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
11129 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
11130 virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
11131 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man
11132 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
11133 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
11134 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
11135 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
11136 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
11137 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
11138 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
11139 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
11140 samarbeid med andre.
11142 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
11143 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
11144 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
11146 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
11148 <p
>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
11149 til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
11150 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
11151 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
11152 dette for enhver pris.
</p
>
11154 <p
>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
11155 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
11156 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
11157 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
11158 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
11159 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
11160 sliter med uansett OS.
</p
>
11162 <p
>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
11163 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
11164 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
11165 skrivere og annen daglig drift.
</p
>
11167 <p
>Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett
11168 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er
90% av
11169 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
11170 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
11171 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
11172 mer som krydder å regne.
</p
>
11174 <p
>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
11175 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
11176 fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
11177 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
11178 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
11179 en jungel å bevege seg i.
</p
>
11181 <p
>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
11182 <a href=
"http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi
">Lwat
</a
> hvor man kan krysse
11183 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
11184 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
11185 stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt
11186 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
11187 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
11188 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
11189 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
11190 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.
</p
>
11192 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
11194 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
11195 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
11196 bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
11197 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
11198 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
11199 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
11200 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
11201 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
11202 diskutere og
"åpne sinn
" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange
11203 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
11204 Bill G sine produkter.
11206 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11207 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
11209 <p
>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
11210 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
11211 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
11212 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
11213 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
11214 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
11215 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
11216 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
11217 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.
</p
>
11222 <title>Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”
</title>
11223 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html
</link>
11224 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html
</guid>
11225 <pubDate>Tue,
27 Mar
2012 22:
12:
54 GMT
</pubDate>
11226 <description><p
>Næringsminister Trond Giske er av
11227 <a href=
"http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece
">Dagens
11228 Næringsliv
</a
> i dag sitert på å ha sagt følgende:
</p
>
11230 <p
><blockquote
>
11231 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
11233 </blockquote
></p
>
11235 <p
>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
11236 sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
11237 sitat kreditert Henry Ford som lyder
"If I had asked people what they
11238 wanted, they would have said faster horses
". Altså ikke større hest,
11239 men raskere hester.
</p
>
11242 <a href=
"http://blogs.hbr.org/cs/
2011/
08/henry_ford_never_said_the_fast.html
">Patrick
11243 Vlaskovits i en blogg
</a
> i Stanford Business Review, har Henry Ford
11244 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
11245 sitatet er en bok fra
2002. Jeg finner
11246 <a href=
"http://
280group.com/blog/?p=
1443">andre kilder
</a
> som også
11247 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
11248 kundene ville bedt om raskere hester .
</p
>
11250 <p
>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
11251 det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens
11252 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.
</p
>
11257 <title>Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?
</title>
11258 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</link>
11259 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</guid>
11260 <pubDate>Mon,
19 Mar
2012 23:
25:
00 +
0100</pubDate>
11261 <description><p
>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
11262 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
11264 <a href=
"http://www.digi.no/
891660/bekymret-for-it-i-skolen
">oppslaget
11265 i Digi
</a
>. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
11266 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget
11267 for diskusjonen har vært undersøkelsen
11268 <a href=
"https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-
2011-skolens-digitale-tilstand
">Monitor
11269 2011</a
>, som bruker informasjon fra
11270 <a href=
"https://www.wis.no/gsi
">Grunnskolens Informasjonssystem
</a
>
11271 (GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
11272 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
11273 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
11274 har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
11275 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
11276 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.
</p
>
11278 <p
>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
11279 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
11280 andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de
56 skolene jeg
11281 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
11282 bekreftet med offentlige kilder.
</p
>
11284 <p
>Monitor
2011-rapporteres side
95 forteller at det
"ifølge GSI
11285 (
20120-
2011) er det
3,
11 elever per datamaskin når vi tar med alle
11286 grunnskoler (
1.-
10.trinn)
". For de
56 Linux-skolene jeg har klart å
11287 koble mot informasjon i GSI er det
2,
28 elever per elevdatamaskin,
11288 hvilket betyr at det er
36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
11289 landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
11290 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med
0.82 elev
11291 pr. PC (
482 elever,
588 elevdatamaskiner).
</p
>
11293 <p
>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
11294 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
11295 rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?
</p
>
11297 <p
>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
11298 feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med
423 elever og
9
11299 elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med
346 elever,
0
11300 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.
</p
>
11302 <p
>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
11303 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.
</p
>
11308 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning
</title>
11309 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</link>
11310 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</guid>
11311 <pubDate>Tue,
13 Mar
2012 23:
55:
00 +
0100</pubDate>
11312 <description><p
>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
11313 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/mypapers/
20120313-skolelinux-squeeze.html
">Lysark
</a
>
11314 er tilgjengelige allerede og
11315 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20120313-skolelinux/
">video-opptak
</a
>
11316 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
11317 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
11318 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
11319 ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
11320 tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
11326 <title>Skolelinux-intervju: Kåre Nordby
</title>
11327 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html
</link>
11328 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html
</guid>
11329 <pubDate>Mon,
12 Mar
2012 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
11330 <description><p
>Første ut i serien med intervjuer av folk i
11331 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet etter at
11332 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu-announce/
2012/
03/msg00001.html
">ny
11333 versjon av Skolelinux
</a
> ble lansert i helga, er nylig valgte
11334 styremedlem i foreningen
11335 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
11336 Skolen
</a
> (FRiSK) som organiserer
11337 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
11338 <a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux Drift AS
</a
>, selskapet
11339 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
11340 kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
11341 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
11342 <a href=
"http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
">SLX Debian Labs
</a
>
11343 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
11346 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
11348 <p
>Jeg har siden januar
2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
11349 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
11350 Debian Edu / Skolelinux. Fra
2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
11351 FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
11352 eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget
7
11353 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
11356 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
11358 <p
>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg
11359 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
11360 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
11361 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
11362 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
11363 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
11364 admin-siden).
</p
>
11366 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
11368 <p
>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
11369 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
11370 Lengre levetid på PC
'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og
11371 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
11372 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
11373 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.
</p
>
11375 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
11377 <p
>For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig
11378 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
11379 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
11380 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
11381 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
11382 tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv
11383 sette slike krav til leverandørene.
</p
>
11385 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
11387 <p
>Har brukt OpenOffice.org siden starten (
2001 ?), Kun Linux på
11388 desktop siden
2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
11389 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
11390 alle programarkivene som finnes.
</p
>
11392 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11393 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
11395 <p
>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
11396 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem
11397 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
11398 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres
11399 mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
11400 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
11401 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
11402 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
11403 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
11404 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
11405 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
11406 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
11407 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
11408 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
11409 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
11410 <a href=
"http://makeplaylive.com/
">Spark
</a
> med
11411 <a href=
"http://www.merproject.org/
">Mer OS
</a
> og
11412 <a href=
"http://plasma-active.org/
">KDE Active Plasma
</a
>).
</p
>
11417 <title>Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag
</title>
11418 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html
</link>
11419 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html
</guid>
11420 <pubDate>Mon,
5 Mar
2012 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
11421 <description><p
>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
11422 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> (hentet via
11423 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/open311
">Open311-søkegrensesnittet
</a
>),
11424 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons. Sjekk
11425 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
10791">rapport #
10791</a
>, der
11426 Hamar kommune kl.
10:
19 i dag får beskjed om at det er dårlig
11427 brøyting, allerede
10:
50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
11428 18:
26 samme dag melder så innsender at problemet er løst. Hatten av
11429 for folkene i Hamar kommune!
</p
>
11431 <p
>Apropos bra respons. En bruker sendte for noen dager inn følgende
11432 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.
</p
>
11434 <p
><blockquote
>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
11435 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!
</blockquote
></p
>
11437 <p
>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
11438 innbyggerne. Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
11439 FiksGataMi og det offentlige. I dag er det
52 kommuner som har lenke
11440 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
11441 tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)
</p
>
11446 <title>Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?
</title>
11447 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html
</link>
11448 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html
</guid>
11449 <pubDate>Fri,
2 Mar
2012 10:
00:
00 +
0100</pubDate>
11450 <description><p
>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
11451 Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg
11452 overraske over at den så ut til å kjøre
11453 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000
">Windows
2000
11454 Professional
</a
>.
</p
>
11456 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
02-ruter-win2000pro.jpeg
"><img width=
"40%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
02-ruter-win2000pro.jpeg
" alt=
"[foto av billettautomat]
"></a
></p
>
11458 <p
>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
11459 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
11460 I følge Wikipedia og
11461 <a href=
"http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN
&alpha=Windows+
2000&Filter=FilterNO
">Microsoft
</a
>
11462 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden
2010-
07-
13. Det er en
11463 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
11464 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.
</p
>
11466 <p
>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
11467 <a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by/
3.0/no/
">Creative
11468 Commons Navngivelse
3.0 Norge (CC BY
3.0)
</a
>.
</p
>
11473 <title>Skolelinux-intervju: Frode Danielsen
</title>
11474 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html
</link>
11475 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html
</guid>
11476 <pubDate>Mon,
27 Feb
2012 14:
35:
00 +
0100</pubDate>
11477 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
11478 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet møter vi
11479 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
11480 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
11481 av dem bruker Skolelinux i dag.
</p
>
11483 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
11485 <p
>Daglig leder i
<a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/
">Hedmark
11486 IKT
</a
>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
11487 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er
32 ansatte
</p
>
11489 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
11491 <p
>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
11492 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
11493 noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
11494 Kongsvinger og Nord-Odal.
</p
>
11496 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
>
11497 <br
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
11499 <p
>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
11500 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.
</p
>
11502 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
11504 <p
>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
11505 løsninger.
</p
>
11507 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11508 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
11510 <p
>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi
11511 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
11512 under dette.
</p
>
11517 <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin
</title>
11518 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
</link>
11519 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
</guid>
11520 <pubDate>Tue,
21 Feb
2012 07:
40:
00 +
0100</pubDate>
11521 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
11522 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi nå
11523 høre fra nyvalgt leder i foreningen
11524 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
11525 Skolen
</a
> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.
</p
>
11527 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
11529 <p
>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
11530 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
11531 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
11532 åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
11533 på like vilkår. Nå er det
11534 <a href=
"http://labs.qt.nokia.com/
2011/
12/
22/qt-
5-%E2%
80%
93-a-look-back-at-the-numbers/
">over
11535 1000 utviklere
</a
> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
11536 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.
</p
>
11538 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
11540 <p
>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i
2001. Skolene slet
11541 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
11542 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
11543 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
11544 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
11545 vedlikeholde
30-
40 datamaskiner på hver sin skole. Med
300 elever og
11546 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de
4-
8 timene de
11547 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
11548 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.
</p
>
11550 <p
>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
11551 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
11552 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
11553 en periode på
5-
6 år.
</p
>
11555 <p
>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
11556 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
11557 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
11558 oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
11559 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
11560 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
11561 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
11562 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
11563 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
11564 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.
</p
>
11566 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
11568 <p
>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over
100 skoleaktuelle programmer
11569 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
11570 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
11571 med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.
</p
>
11573 <p
>Man kan fint kjøre systemet med
512 MB RAM på en bærbar PC sammen
11574 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
11575 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort
2 GB RAM for å få til
11576 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
11577 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
11578 rapportert at de fort har fått
50% flere nye maskiner om de velger
11579 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
11580 lisensbetaling til godseid programvare.
</p
>
11582 <p
>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
11583 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
11584 personer som drifter
70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
11585 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har
1500-
2000
11586 datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
11587 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
11588 som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
11589 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
11592 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
11594 <p
>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
11595 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
11596 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
11597 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
11598 privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
11599 siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i
2012,
11600 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
11601 Foundation.
</p
>
11603 <p
>Det mangler
16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
11604 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
11605 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
11606 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
11607 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
11608 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
11609 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
11610 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.
</p
>
11612 <p
>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
11613 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
11614 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
11615 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
11616 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
11617 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
11618 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av
2000- tallet. Dette
11619 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.
</p
>
11621 <p
>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
11622 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
11623 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
11624 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
11625 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
11626 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
11627 Skolelinux. Det kan fort være snakk om
1000-
3000 datamaskiner på
10-
15
11628 skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
11629 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
11630 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.
</p
>
11632 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
11634 <p
>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
11635 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
11636 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over
30.000 Linux-programmer. Det
11637 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
11638 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
11639 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.
</p
>
11641 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11642 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
11644 <p
>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
11645 pakker med
50-
100-
1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
11646 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
11647 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
11648 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
11649 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
11650 støttetjenester.
</p
>
11652 <p
>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
11653 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
11654 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
11655 selges til kommuner.
</p
>
11660 <title>Skolelinux-intervju: Olav Dahlum
</title>
11661 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html
</link>
11662 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html
</guid>
11663 <pubDate>Sat,
18 Feb
2012 10:
40:
00 +
0100</pubDate>
11664 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
11665 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi nå
11666 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
11667 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
11668 Skolen
</a
>.
</p
>
11670 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
11672 <p
>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
11673 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
11674 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.
</p
>
11676 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
11678 <p
>Jeg kom i kontakt med prosjektet i
2009, da jeg ble ansatt i
11679 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
11680 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
11681 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
11682 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
11683 familien.
</p
>
11685 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
11687 <p
>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
11688 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
11689 prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
11690 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
11691 av bakgrunn og ferdigheter.
</p
>
11693 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
11695 <p
>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
11696 pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere
11697 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
11698 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.
</p
>
11700 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
11702 <p
>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
11703 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
11704 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE
12,
1 med KDE4. Men
11705 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
11706 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
11707 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
11708 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
11709 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).
</p
>
11711 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11712 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
11714 <p
>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
11715 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også
11716 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
11717 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
11718 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør
11719 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
11720 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
11721 framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen
11722 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
11723 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.
</p
>
11728 <title>Skolelinux-intervju: Axel Bojer
</title>
11729 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html
</link>
11730 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html
</guid>
11731 <pubDate>Tue,
7 Feb
2012 14:
50:
00 +
0100</pubDate>
11732 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
11733 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet har jeg
11734 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.
</p
>
11736 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
11738 <p
>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
11741 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
11743 <p
>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av
2001 og ville
11744 være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og
11745 prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens
11746 prosjektet vokste til og utviklet seg.
</p
>
11748 <p
>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
11749 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få
11750 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne
11751 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
11752 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
11753 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu
</p
>
11755 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
11757 <p
>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
11758 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er
11759 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
11760 også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
11761 delta og forme sin egen datahverdag.
</p
>
11763 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
11765 <p
>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
11766 versjoner.
</p
>
11768 <p
>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
11769 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at
11770 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
11771 var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
11772 fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
11773 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
11774 KDE
2) var dårligere i mine øyne enn versjon
3.
</p
>
11776 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
11778 <p
>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
11779 Kate,
<a href=
"http://comix.sourceforge.net/
">Comix
</a
> og Konsole. Og
11780 en hel haug andre ved behov :-)
</p
>
11782 <p
>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
11783 siden
2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den
11784 gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på
11785 <a href=
"http://mcomix.sourceforge.net/
">MComix
</a
> siden jeg så på så
11786 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
11789 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11790 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
11792 <p
>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
11793 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig
11794 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
11795 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
11796 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
11797 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
11800 <p
>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
11801 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
11802 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
11803 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
11804 vil ha det.
</p
>
11809 <title>Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze
</title>
11810 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html
</link>
11811 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html
</guid>
11812 <pubDate>Thu,
26 Jan
2012 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
11813 <description><p
>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
11814 neste utgave av
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>
11815 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.
</p
>
11817 <p
>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler. Det hadde
11818 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
11819 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
11820 språket melde seg til dyst. Det er mangel på nordsamiske oversettere
11821 av fri programvare. Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
11822 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)
</p
>
11824 <p
>Se
<a href=
"http://d-i.debian.org/l10n-stats/
">oversetterstatistikk for
11825 debian installer
</a
> for detaljert status. Jeg har tipset
11826 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme
">epostlisten for samiskoversettelser
</a
>,
11827 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.
</p
>
11829 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
01-isomenu.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
01-isomenu.png
" width=
"40%
"></a
>
11830 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
02-sme-lang.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
02-sme-lang.png
" width=
"40%
"></a
>
11831 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
03-sme-place.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
03-sme-place.png
" width=
"40%
"></a
>
11832 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
04-sme-keymap.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
04-sme-keymap.png
" width=
"40%
"></a
>
11833 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
05-sme-profile.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
05-sme-profile.png
" width=
"40%
"></a
>
11834 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
06-sme-autopart.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
06-sme-autopart.png
" width=
"40%
"></a
>
11835 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
07-sme-popcon.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
07-sme-popcon.png
" width=
"40%
"></a
>
11836 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
08-sme-rootpw1.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
08-sme-rootpw1.png
" width=
"40%
"></a
>
11837 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
09-sme-rootpw2.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
09-sme-rootpw2.png
" width=
"40%
"></a
>
11838 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
10-sme-firstuser.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
10-sme-firstuser.png
" width=
"40%
"></a
>
11839 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
11-sme-firstusername.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
11-sme-firstusername.png
" width=
"40%
"></a
>
11840 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
12-sme-firstuserpw1.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
12-sme-firstuserpw1.png
" width=
"40%
"></a
>
11841 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
13-sme-firstuserpw2.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
13-sme-firstuserpw2.png
" width=
"40%
"></a
>
11842 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
14-sme-part.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
14-sme-part.png
" width=
"40%
"></a
>
11843 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
15-sme-debootstrap.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
15-sme-debootstrap.png
" width=
"40%
"></a
>
11844 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
16-sme-tasksel.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
16-sme-tasksel.png
" width=
"40%
"></a
>
11845 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
17-sme-wordlist.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
17-sme-wordlist.png
" width=
"40%
"></a
>
11846 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
18-sme-tasksel.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
18-sme-tasksel.png
" width=
"40%
"></a
>
11847 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
19-sme-ltsp.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
19-sme-ltsp.png
" width=
"40%
"></a
>
11848 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
20-sme-grub.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
20-sme-grub.png
" width=
"40%
"></a
>
11849 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
21-sme-finish-install.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
21-sme-finish-install.png
" width=
"40%
"></a
>
11850 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
22-sme-finish-message.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
22-sme-finish-message.png
" width=
"40%
"></a
></p
>
11855 <title>Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken
</title>
11856 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html
</link>
11857 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html
</guid>
11858 <pubDate>Wed,
18 Jan
2012 14:
30:
00 +
0100</pubDate>
11859 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
11860 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, har jeg nå
11861 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
11862 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg
11863 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
11864 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.
</p
>
11866 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
11868 <p
>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
11869 <a href=
"http://www.nord-odal.kommune.no/
">Nord-Odal
</a
>. I dag er jeg
11870 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
11871 <a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/
">Hedmark-IKT
</a
> for best mulig
11872 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
11873 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
11874 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
11875 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
11876 Nord-Odal. Jeg er fortsatt
"IKT-personen
" på skolene i kommunen og
11877 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.
</p
>
11879 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
11881 <p
>Kommunen satset på Skolelinux i
2004. Jeg var ikke med i
11882 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
11883 dette ble levert.
</p
>
11885 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
11887 <p
>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
11888 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
11889 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
11890 programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at
11891 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.
</p
>
11893 <p
>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
11894 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med
11895 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca
60
11896 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
11897 2004. Noe var rundt
15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
11898 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
11899 med flash o.l. Det er fullt forståelig.
</p
>
11901 <p
>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
11902 legge inn
<a href=
"http://freemind.sourceforge.net/
">FreeMind
</a
>, et
11903 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
11904 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
11905 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
11906 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
11907 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.
</p
>
11909 <p
>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
11910 Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
11911 midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes
11912 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
11913 starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
11914 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
11915 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
11916 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
11917 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
11918 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
11921 <p
>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
11922 og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli
11923 en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for
11926 <p
>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
11927 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
11928 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
11929 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.
</p
>
11931 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
11933 <p
>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
11934 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
11935 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
11936 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
11937 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
11938 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.
</p
>
11940 <p
>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest
11941 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
11942 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette
11943 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt
11944 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
11945 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
11946 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
11947 på hvilket OS man bruker.
</p
>
11949 <p
>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
11950 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.
</p
>
11952 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
11954 <p
>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en
11955 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
11956 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
11957 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
11958 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.
</p
>
11960 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11961 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
11963 <p
>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
11964 bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
11965 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles
"fri
11966 programvare
". For skolene tror jeg
"gratis
" og
"funksjonelt
" er bedre
11967 begreper enn
"fri
" i forhold til programmer. De fleste skiller nok
11968 ikke mellom
"fri
" og
"gratis
". Det er nå svært mange elever som
11969 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
11975 <title>Skolelinux-intervju: Peter Hansteen
</title>
11976 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html
</link>
11977 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html
</guid>
11978 <pubDate>Sun,
11 Dec
2011 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
11979 <description><p
>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
11981 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-relaterte personer.
11983 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
11984 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, og en mann
11985 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden
90-tallet.
</p
>
11987 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
11989 <p
>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
11990 i EDB ErgoGroup i Bergen. I praksis betyr det systemadministrasjon på
11991 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux). Men Solaris
11992 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
11993 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.
</p
>
11995 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
11997 <p
>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
11998 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
11999 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen. Vi hadde et par
12000 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
12001 par Skolelinux-utviklersamlinger her.
</p
>
12003 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
12005 <p
>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
12006 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
12007 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
12008 ut som en svært behagelig sak. For brukerne er det vel både en fordel
12009 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
12010 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
12011 og foreldre.
</p
>
12013 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
12015 <p
>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
12016 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
12017 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
12018 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.
</p
>
12020 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
12022 <p
>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
12023 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD. Hjemme er det
12024 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker. På skrivebordet er det en
12025 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
12026 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
12027 LibreOffice, Emacs, mplayer. På server er det selvfølgelig Apache,
12028 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
12029 forskjellige siter). Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
12031 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com
">http://bsdly.blogspot.com
</a
>.
</p
>
12033 <p
>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
12034 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
12035 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
12036 via en slik for å få oppdateringene sine.
</p
>
12038 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12039 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
12041 <p
>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
12042 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)
</p
>
12044 <p
>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting. En helt
12045 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
12046 demokratiske verdiene de faktisk er. Det har kanskje kommet litt for
12047 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
12048 'brukervennlige
' systemet. Det er en tung vei å gå, så det er
12049 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
12050 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
12051 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
12052 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
12053 holde systemene i daglig drift, og for det andre
2) spore opp mulige
12054 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
12055 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive. Mer og
12056 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
12057 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.
</p
>
12062 <title>Støtt Digitalt Personvern!
</title>
12063 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html
</link>
12064 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html
</guid>
12065 <pubDate>Wed,
9 Nov
2011 22:
10:
00 +
0100</pubDate>
12066 <description><p
>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
12067 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
12068 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
12069 de totalitære strømninger i landet. Jeg ble derfor glad over å se at
12070 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
12071 2011-
10-
18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
12072 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
12073 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
12074 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
12075 landene. Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.
</p
>
12077 <p
>Men for å finne ut av det må det finansiering til. Foreningen
12078 Digitalt Personvern tror det trengs minst
2 millioner kroner for å gå
12079 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
12080 til å overføre min skjerv. Jeg har overført
3000,- til kampanjen, og
12081 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.
</p
>
12084 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/
">donasjonssiden
</a
>
12085 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
12088 <p
>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
12089 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
12090 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.
</p
>
12094 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
662">Skal Telenor forsvare statens
12095 bevisregister i retten?
</a
> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
12096 bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern
</li
>
12098 <li
><a href=
"http://voxpublica.no/
2011/
10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/
">Varslere
12099 bør støtte kampanjen Digitalt Personvern
</a
> - Vox Publica
</li
>
12101 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB
">Georg
12102 Apenes starter «Digitalt personvern»
</a
> - Digi.no
</li
>
12104 <li
><a href=
"http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/
">Foredrag
12105 om Digitalt Personvern
</a
> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
12106 i foreningen Digitalt Personvern
</li
>
12108 <li
><a href=
"http://www.nationen.no/
2011/
10/
17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/
6990171/
">Organisasjon
12109 vil prøve datalagringsdirektivet for retten
</a
> - artikkel i Nationen
</li
>
12111 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
">Martin
12112 Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet
</a
> - min
12115 <li
><a href=
"http://tversover.wordpress.com/
2011/
10/
21/digitalt-personvern-i-praksis/
">Digitalt
12116 personvern i praksis
</a
> - bloggen til Espen Andersen
</li
>
12118 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2011/
10/
22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/
18692696/
">Tar
12119 kampen for personvernet til rettsalen
</a
> - Dagbladet
</li
>
12126 <title>Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK
</title>
12127 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html
</link>
12128 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html
</guid>
12129 <pubDate>Sat,
5 Nov
2011 15:
20:
00 +
0100</pubDate>
12130 <description><p
>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
12131 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
12132 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
12133 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider. I dag fant
12134 jeg et lite script som fikser jobben.
</p
>
12136 <p
>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
12137 <a href=
"http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/
">github
</a
>,
12138 og gjør det veldig enkelt å laste ned. Kjør
<tt
>nrk-downloader.sh
12139 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/
582810</tt
> for å hente ned et enkelt
12140 innslag eller
<tt
>nrk-downloader.sh
12141 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/
3521</tt
> for å laste ned alle
12142 episodene i en serie.
</p
>
12144 <p
>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-
"strømmer
", og
12145 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer. Scriptet til
12146 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
12147 at det er en revolusjonerende løsning. Jeg mener jo fortsatt at
12148 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
12149 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
">vesensforskjellig
12150 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming
</a
> er
12151 meningsløs.
</p
>
12156 <title>40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?
</title>
12157 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
</link>
12158 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
</guid>
12159 <pubDate>Fri,
28 Oct
2011 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
12160 <description><p
>Siden lansering av NUUGs tjeneste
12161 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>, en tjeneste for å
12162 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
12163 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
12164 av innbyggere bidratt med meldinger. Og spesielt gledelig er det at
12165 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten. For noen
12166 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
12167 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
12168 sin egen. Det er dermed
40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
12169 utgjør nesten
10 prosent av kommunene i Norge. :)
</p
>
12171 <p
>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
12172 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
12173 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
12174 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
12175 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
12176 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
12177 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
12178 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
12179 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
12180 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
12181 og Åseral kommune. Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
12182 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?
</p
>
12184 <p
>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
12185 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
12186 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:
</p
>
12188 <p
><blockquote
>
12190 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
12191 To: kontakt@min.kommune.no
12195 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
12196 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
12197 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
12198 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
12201 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
12202 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
12203 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
12205 Se
<a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips
">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips
</a
> for spørsmål og svar mellom
12206 andre kommuner og fiksgatami.
12207 Se hovedsiden for tjenesten,
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">http://www.fiksgatami.no/
</a
>
12208 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
12209 <a href=
"https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
</a
>
12211 F.eks.
<a href=
"http://www.mandal.kommune.no/
">Mandal
</a
> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
12212 overskriften
"Min side / Selvbetjening
".
12214 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
12215 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
12217 1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
12218 2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
12219 3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
12220 4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
12221 5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
12222 6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
12223 7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
12224 8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
12225 9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
12226 10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=
1198
12227 11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
12228 12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
12229 13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
12230 14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
12231 15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
12232 16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
12233 17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
12234 18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
12235 19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
12236 20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
12237 21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
12238 22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
12239 23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
12240 24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
12241 25. Nissedal kommune,
12242 http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%
20Nissedal.aspx
12243 26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
12244 27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
12245 28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
12246 29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
12247 30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
12248 31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
12249 32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
12250 33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
12251 34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
12252 35. Ullensvang Herad,
12253 http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content
&view=article
&id=
184:fiksgatami
&catid=
1:naering-og-utvikling
&Itemid=
174
12254 36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
12255 37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
12256 38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
12257 39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
12258 40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
12260 </blockquote
></p
>
12262 <p
>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
12263 inn via
<a href=
"http://www.open311.org/
">Open311
</a
>-grensesnittet i
12264 tillegg til å bruke epost. Det betyr at hvis det offentlige
12265 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
12266 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
12267 dit uten å gå via epost. Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
12268 fylker og vegvesen. Støtten er utviklet av
12269 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
> i England og allerede
12270 i bruk der. Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
12271 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.
</p
>
12276 <title>Kommunevalget må visst kontrollregnes på
</title>
12277 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html
</link>
12278 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html
</guid>
12279 <pubDate>Wed,
14 Sep
2011 10:
35:
00 +
0200</pubDate>
12280 <description><p
>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
12281 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-
2864487.html
">ikke
12282 regner riktig mandatfordeling
</a
> i Stavanger. Det høres for meg ut
12283 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
12284 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg. Det tar
12285 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
12286 valgsystemet.
</p
>
12291 <title>Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg
</title>
12292 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html
</link>
12293 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html
</guid>
12294 <pubDate>Tue,
13 Sep
2011 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
12295 <description><p
>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
12296 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
12297 <a href=
"http://www.digi.no/
877938/ikke-programmeringsshy%
3Bfeil-i-valgshy%
3Bsystemet
">noen
12298 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer
</a
>, og at programvaren som
12299 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette. Jeg ble
12300 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
12301 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
12302 hemmelige valg.
</p
>
12304 <p
>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
12305 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
12308 <p
>(
1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
12309 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
12310 dette. Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
12311 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
12312 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
12313 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
12316 <p
>(
2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
12317 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
12318 avlukkene. Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
12319 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
12320 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
12321 løpenumrene). Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
12322 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
12323 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
12324 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
12325 opptellingen. Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
12326 person stemte. Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
12327 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
12328 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.
</p
>
12330 <p
>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
12331 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
12332 hindre dette.
</p
>
12334 <p
>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
12335 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
12336 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
12337 innbyggerne avgir sin stemme.
</p
>
12339 <p
>Under Go Open
2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
12340 County, California hvordan
12341 <a href=
"http://goopen2009.friprog.no/program/
48-freevalg
">de laget et
12342 system som kontrolltalte stemmene
</a
> der ved hjelp av en scanner med
12343 arkmater og fri programvare. Der ble stemmesedlene unikt nummerert
12344 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
12345 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
12346 Kanskje en ide også for Norge? Programvaren er så vidt jeg vet fri
12347 programvare, og tilgjengelig fra
12348 <a href=
"http://www.tevsystems.com/
">hans nettsted
</a
></p
>
12353 <title>Mer løgnpropaganda fra BSA
</title>
12354 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html
</link>
12355 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html
</guid>
12356 <pubDate>Fri,
9 Sep
2011 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
12357 <description><p
>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
12358 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
12359 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
12360 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
12361 ulike land rundt om i verden. Resultatene er alltid tendensiøse.
12362 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
12363 <a href=
"http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf
">deres
12364 nettsted
</a
>.
</p
>
12366 <p
>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
12367 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene. Se f.eks.
12368 <a href=
"http://www.digi.no/
877642/halvparten-bruker-pirat-program
">digi.no
</a
>,
12369 <a href=
"http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/
101791">hardware.no
</a
>
12371 <a href=
"http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece
">aftenposten.no
</a
>.
</p
>
12373 <p
>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
12374 har gjentatte ganger blitt tatt for dette. Her er noen interessante
12375 referanser med bakgrunnsinformasjon.
</p
>
12377 <p
><ul
>
12379 <li
><a href=
"http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece
">Fnyser av
12380 nye pirattall fra BSA
</a
> Computerworld Norge
2011.
</li
>
12382 <li
><a href=
"http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
12383 höftade Sverigesiffror
</a
> Computerworld Sverige
2009.
</li
>
12385 <li
><a href=
"http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/
1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality
">BSA
12386 piracy figures need a shot of reality
</a
> v3.co.uk
2009</li
>
12388 <li
><a href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/
3958/
125/
">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data
</a
> Michael Geist blogg
2009</li
>
12390 <li
><a href=
"http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/
">Australian
12391 govt draft says piracy stats are made up
</a
> Torrentfreak
2006.
</li
>
12393 <li
><a href=
"http://www.boingboing.net/
2006/
05/
19/is_one_months_piracy.html
">Is
12394 one month
's piracy worth more than France
's GDP?
</a
> Boing Boing
12397 <li
><a href=
"http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece
">Sviende
12398 kritikk mot pirat-tall
</a
> Computerworld Norge
2005.
</li
>
12400 </ul
></p
>
12402 <p
>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
12403 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
12404 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre. Jeg tror
12405 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
12406 føre til at flere tar i bruk fri programvare.
</p
>
12411 <title>Flytting er et tidssluk
</title>
12412 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html
</link>
12413 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html
</guid>
12414 <pubDate>Tue,
23 Aug
2011 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
12415 <description><p
>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
12416 vi ble brått eier av et hus og skal
12417 <a href=
"http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=
30237179">selge
12418 vår leilighet i Nydalen Allé
</a
> (visning
2011-
08-
28), pakke for
12419 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
12420 holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er
12421 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
12422 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
12423 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.
</p
>
12428 <title>Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet
</title>
12429 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html
</link>
12430 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html
</guid>
12431 <pubDate>Sun,
7 Aug
2011 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
12432 <description><p
>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
12433 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
12434 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.
</p
>
12436 <p
>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før
2006 har
12437 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-
2011-prosjektet.html
">staten
12438 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving
</a
> i Norge, der
12439 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
12440 nettleser over Internet. Slike valg
12441 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">er
12442 mindre demokratiske
</a
> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
12443 årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
12444 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.
</p
>
12446 <p
>I mars i år vedtok stortinget å innføre
12447 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com/
2010/
12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html
">elektronisk
12448 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning
</a
>, da en vedtok at
12449 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
12450 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
12451 med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer
12452 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
12453 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
12454 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110809-forgerock/
12455 fra sin maskin med adressen cm-
84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
12456 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
12457 www.nuug.no og cm-
84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan
12458 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
12459 kunde/husstand.
</p
>
12461 <p
>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
12462 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
12463 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
12464 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
12465 datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved
12466 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
12467 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
12468 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være
12469 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
12470 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
12471 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
12472 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.
</p
>
12474 <p
>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være
12475 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
12476 samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske
12477 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
12478 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
12479 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
12480 til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for
12481 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
12482 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
12483 kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
12484 elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at
12485 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
12486 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
12487 egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
12488 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
12489 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.
</p
>
12494 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter
</title>
12495 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</link>
12496 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</guid>
12497 <pubDate>Sat,
6 Aug
2011 21:
45:
00 +
0200</pubDate>
12498 <description><p
>Via
12499 <a href=
"http://www.huffingtonpost.com/
2011/
08/
04/patent-reform-congress_n_906278.html
">en
12500 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA
</a
> fikk jeg et
12501 interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
12502 at staten deler ut usynlige
"eiendommer
" med uklare eiendomsgrenser,
12503 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
12504 har kjennskap til at
"eiendommen
" finnes, og selv når en vet om den
12505 usynlige
"eiendommen
" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
12506 en befinner seg.
</p
>
12508 <p
>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
12510 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent
">epostliste om
12511 temaet
</a
>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.
</p
>
12516 <title>Fint at militæret ikke ble aktivisert
22. juli
</title>
12517 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html
</link>
12518 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html
</guid>
12519 <pubDate>Tue,
2 Aug
2011 09:
35:
00 +
0200</pubDate>
12520 <description><p
>I
<a href=
"http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece
">gårdagens
12521 dagsavis
</a
> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
12522 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene
22. juli. Personlig
12523 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
12524 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
12525 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
12526 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å
12527 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
12528 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun
12529 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.
</p
>
12531 <p
>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
12532 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
12533 mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen
12534 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
12535 tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.
</p
>
12540 <title>Fin minnemarkering på Stortinget i dag
</title>
12541 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html
</link>
12542 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html
</guid>
12543 <pubDate>Mon,
1 Aug
2011 16:
40:
00 +
0200</pubDate>
12544 <description><p
>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
12545 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/
2010-
2011/Minnemote-mandag-
1-august-kl-
12/
">minnemarkeringen
12546 på Stortinget
</a
> i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene.
12547 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
12548 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg
12549 registrerer at det i Danmark
12550 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece
">diskuteres
12551 å redusere friheten
</a
>. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg
12552 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
12553 å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
12554 er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll
12555 innføres.
</p
>
12557 <p
>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
12558 uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at
12559 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
12560 ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
12561 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i
12562 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
12563 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at
12564 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi
12565 mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om,
12566 og bør aldri glemmes.
</p
>
12571 <title>Skolelinux-intervju: Frode Jemtland
</title>
12572 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
</link>
12573 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
</guid>
12574 <pubDate>Wed,
27 Jul
2011 08:
50:
00 +
0200</pubDate>
12575 <description><p
>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
12576 personer er en tidligere styreleder i
12577 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
> som var med
12579 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet.
</p
>
12581 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
12583 <p
>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
12584 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
12585 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
12586 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
12589 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
12591 <p
>Jobbet i IBM fra
2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
12592 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
12593 bidra. Var aktivt med i prosjektet i
4-
5 år.
</p
>
12595 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
12597 <p
>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
12598 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
12599 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
12600 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
12601 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
12602 kan mye om den grunnleggende plattformen.
</p
>
12604 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
12606 <p
>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
12607 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
12608 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
12609 utfordringer.
</p
>
12611 <p
>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
12612 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
12613 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
12614 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
12615 løsningen.
</p
>
12617 <p
>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
12618 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
12619 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
12620 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
12621 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
12622 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
12623 utfordringen. Problemet overlates til oss.
</p
>
12625 <p
>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
12626 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
12627 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
12628 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
12629 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
12630 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
12631 utfordring også for andre plattformer.
</p
>
12633 <p
>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
12634 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
12635 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
12636 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
12637 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
12638 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
12639 og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
12640 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
12641 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
12642 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
12643 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
12644 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
12645 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
12646 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
12647 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
12648 myndigheter så mye de skulle ha sagt....
</p
>
12650 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
12652 <p
>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
12653 også på min jobbmaskin. Vi har også
15-
20 linux servere av typene
12654 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
12655 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
12656 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
12657 Kontact, Kopete, Amarok,
12658 <a href=
"http://gramps-project.org/
">Gramps
</a
>, Kate, ssh, bash,
12659 rsync, backuppc m.m.
</p
>
12661 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12662 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
12664 <p
>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.
</p
>
12666 <p
>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
12667 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
12668 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
12669 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
12670 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
12671 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.
</p
>
12673 <p
>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
12674 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
12675 forståelse blant de ansatte i skolen.
</p
>
12677 <p
>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
12678 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
12679 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
12680 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
12681 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
12682 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
12683 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
12684 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
12685 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
12686 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
12687 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
12688 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
12689 sidelinjen.
</p
>
12694 <title>Overvåkningslogikkens fallitt
</title>
12695 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html
</link>
12696 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html
</guid>
12697 <pubDate>Sat,
23 Jul
2011 10:
45:
00 +
0200</pubDate>
12698 <description><p
>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
12699 tragiske hendelse. Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
12700 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
12701 jeg kjenner har klart seg.
</p
>
12703 <p
>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være? Jeg
12704 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
12705 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert. Mon tro om
12706 Stortingets totalitære vedtak
4. april i år om å lovfeste massiv
12707 overvåkning av hele befolkningen bidro? Jeg undres også på om at
12708 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
12709 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
12710 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
12711 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
12712 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
12713 kriminelt).
</p
>
12715 <p
>En ting er ganske klart, dog. Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
12716 til å hindre slik grotesk kriminalitet. Regjeringskvartalet er et av
12717 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
12718 sprengingen fant sted. Registrering av posisjonen til alle
12719 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
12720 ikke ut til å ha hjulpet det heller. De som tror at massiv
12721 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
12722 å skade oss i Norge tror jeg tar feil. Til det tror jeg det må mer
12723 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
12724 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.
</p
>
12729 <title>Bombing og skyting
</title>
12730 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html
</link>
12731 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html
</guid>
12732 <pubDate>Fri,
22 Jul
2011 21:
55:
00 +
0200</pubDate>
12733 <description><p
>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
12734 sommerleir. Hvem kan stå bak? Hvem har fordeler av at dette har
12735 skjedd? Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
12736 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
12737 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt. Jeg
12738 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
12739 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende. Vi får
12740 se. Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
12741 dvs. å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.
</p
>
12746 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen
</title>
12747 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</link>
12748 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</guid>
12749 <pubDate>Thu,
21 Jul
2011 12:
10:
00 +
0200</pubDate>
12750 <description><p
>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
12751 folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder
12753 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
">jeg
12754 skrev om prosjektet
</a
>. Siden sist har vi fått kontakt med
12755 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no
">Holder De Ord
</a
>
12756 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
12757 voteringsinformasjon fra Stortinget.
</p
>
12759 <p
>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD
12760 med voteringsdetaljer mellom
1990 og
2009, det andre er tilgang til
12761 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
12762 representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på
12763 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
12764 datasettene kan brukes.
</p
>
12766 <p
>Det første datasettet er kopiert og publisert
12767 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/
">på NUUGs
12768 filtjener
</a
>, og består av to filer pr. votering. En fil med
12769 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
12770 hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg
12771 kan se Codepage
865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
12772 og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god
12773 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
12774 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
12775 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
12776 resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering,
12777 men har ikke funnet tid til det.
</p
>
12779 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
12780 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
12781 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
12782 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
12783 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.
</p
>
12788 <title>Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer
</title>
12789 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html
</link>
12790 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html
</guid>
12791 <pubDate>Sat,
18 Jun
2011 01:
00:
00 +
0200</pubDate>
12792 <description><p
>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
12793 <a href=
"http://www.seeiendom.no/
">Se Eiendom
</a
>, der en får innsyn i
12794 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
12795 grunnleggende informasjon om hver eiendom. En kan slå opp et
12796 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
12797 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
12798 eiendommen.
</p
>
12800 <p
>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
12801 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
12802 grenselinjen befinner seg. En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
12803 å gjøre et geometrisk søk.
12805 <p
>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
12806 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.
</p
>
12808 <p
>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
12809 konverterer fra UTM sone
33 til UTM sone
32:
</p
>
12811 <blockquote
><pre
>
12812 % GET
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=
6648308.4755859&ost=
248316.38085938&fromEpsg=EPSG:
32633&toEpsg=EPSG:
32632'
12813 {
"x
":
583905.90433579613,
"y
":
6640700.79711847}
12815 </pre
></blockquote
>
12817 <p
>Koordinatene i UTM sone
32 kan så gis til tjenesten som slår opp
12818 eiendom basert på koordinat:
</p
>
12820 <blockquote
><pre
>
12821 % echo | POST
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=
583905.9043357961,
6640700.79711847'
12822 {
"error
":
"",
"wfsTeigInfo
":{
"TeigId
":
128010625,
"Areal
":
"6128.7",
"GardsNr
":
"300",
"BruksNr
":
"2384",
"FesteNr
":
"0",
"SeksjonsNr
":
"0",
"MatrikkelNr
":
"300/
2384",
"HovedTeig
":true,
"KommuneNavn
":
"Bærum
",
"Adresses
":null,
"ArealMerknadsKoder
":null,
"UregistrertJordsameie
":false,
"AvklartEiere
":false,
"TeigMedFlereMatrikkelEnheter
":false,
"Tvist
":false,
"KommuneNr
":
"0219"}}
12824 </pre
></blockquote
>
12826 <p
>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
12827 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser. Hvis en ønsker å vite
12828 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
12829 en HTML-side med informasjon:
</p
>
12831 <blockquote
><pre
>
12832 % GET
'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property
&knr=
0219&gnr=
300&bnr=
2384&fnr=
0&snr=
0&showpwm=false
&customer=kartverket
'
12833 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC
"-//W3C//DTD XHTML
1.0 Transitional//EN
" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd
">
12834 &lt;html xmlns=
"http://www.w3.org/
1999/xhtml
">
12836 &lt;title
>Matrikkel informasjon
&lt;/title
>
12838 </pre
></blockquote
>
12840 <p
>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
12841 dokumentert og tilgjengelig på
12842 <a href=
"http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help
">en egen
12843 hjelpeside
</a
>. Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
12844 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes. Hvis en f.eks. bruker den slik
12845 får en masse informasjon om en eiendom:
</p
>
12847 <blockquote
><pre
>
12848 % echo
'{
"knr
":
1601,
"gnr
":
27,
"bnr
":
2,
"fnr
":
0,
"snr
":
0,
"customer
":
"kartverket
"}
' | \
12849 POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
12852 </pre
></blockquote
>
12854 <p
>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
12855 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
12856 skal ha problemrapporter. Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
12857 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
12858 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
12859 vegvesen skal ha beskjed. Har ikke funnet informasjon om hvilke
12860 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
12861 trygt å gjøre. Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
12864 <p
>Tillegg
2011-
06-
24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
12865 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
12866 ved hjelp av følgende forespørsel.
</p
>
12868 <blockquote
><pre
>
12869 % echo | POST
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=
1663&gardsnr=
4&bruksnr=
182&festenr=
0&seksjonsnr=
0&gateAdresseId=
&address=
&showPopUp=true
'
12872 </pre
></blockquote
>
12874 <p
>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
12875 veier og andre offentlige områder. Det er dog en eller annen feil som
12876 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
12877 Finnmarksvidda) ikke fungerer. Vet ikke hva det kommer av.
</p
>
12883 <title>Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs
</title>
12884 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html
</link>
12885 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html
</guid>
12886 <pubDate>Sat,
21 May
2011 12:
50:
00 +
0200</pubDate>
12887 <description><p
>Oppdaget ved en tilfeldighet
<a
12888 href=
"http://twitter.com/#!/Kriho/status/
71568395132338176">via
12889 twitter
</a
> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å
<a
12890 href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/
2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=
643893">gjøre
12891 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs
</a
>. Forslaget ble
12892 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/
2010-
2011/prop-
125-l-
20102011.html?id=
643820">vedtatt
12893 i går
</a
> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
12894 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
12895 forkant. Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
12896 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll. Det
12897 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
12898 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
12899 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
12902 <p
>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
12903 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
12904 offentlige bør skrinlegges.
</p
>
12909 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?
</title>
12910 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</link>
12911 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</guid>
12912 <pubDate>Fri,
20 May
2011 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
12913 <description><p
>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
12914 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">TheyWorkForYou
</a
> og
12915 <a href=
"http://www.publicwhip.org.uk/
">Public Whip
</a
>, som gir enkel
12916 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
12917 parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
12918 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
12919 stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet
12920 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
12921 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
12922 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
12923 med FiksGataMi.
</p
>
12925 <p
>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
12926 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
12927 representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på
12928 alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser
12929 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
12930 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
12931 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
12932 kontroversielle (mange utbrytere).
</p
>
12934 <p
>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
12935 strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er
12937 <a href=
"http://ukparse.kforge.net/parlparse/
">Parlament Parser
</a
>, og
12938 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
12939 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
12940 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
12941 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg
12942 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
12943 begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til
12944 relevant informasjon er
12945 <a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/
">PolSys-databasen
</a
> til Norsk
12946 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
12947 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
12948 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
12949 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.
</p
>
12952 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi
">demonstrasjon
12953 av konseptet
</a
> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
12954 tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
12955 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
12956 forannevnte, eller den polske
12957 <a href=
"http://sejmometr.pl/
">Sejmometr
</a
>.
</p
>
12959 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
12960 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
12961 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
12962 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
12963 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.
</p
>
12968 <title>Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?
</title>
12969 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html
</link>
12970 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html
</guid>
12971 <pubDate>Wed,
4 May
2011 09:
10:
00 +
0200</pubDate>
12972 <description><p
>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
12973 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece
">tauet
12974 bort bilen
</a
> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
12975 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
12976 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring
">kommunens
12977 oversikt
</a
>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:
</p
>
12979 <p
><blockquote
>
12980 <p
><strong
>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?
</strong
>
12981 <br
>Forsøksordningen i
2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
12982 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
12983 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
12984 av
"fremmede
" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
12985 ikke ble varslet.
</p
>
12986 </blockquote
>
12988 <p
>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
12989 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
12990 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
12991 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger. Forklaringen
12992 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
12993 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
12994 suksesskriteriene. Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
12995 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
12996 så ville den blitt videreført. Eller hvis suksesskriteriet var økt
12997 bruk av tjenesten. Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
12998 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
12999 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
13000 trenger den.
</p
>
13002 <p
>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
13003 bort-tauinger blir redusert? Jeg mistenker den må være godt over
50%
13004 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
13005 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
13006 tatt umiddelbart. Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
13007 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
13008 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der. Hvis reduksjon i
13009 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
13010 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
13011 så stor bruksprosent i en prøvedrift.
</p
>
13013 <p
>Fokus for
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> er
13014 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
13015 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
13016 relevant offentlig myndighet. Det er naturligvis fint om de som
13017 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
13018 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse. Innbyggerne
13019 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
13020 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.
</p
>
13025 <title>FiksGataMi - fylkesoversikt på kart
</title>
13026 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html
</link>
13027 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html
</guid>
13028 <pubDate>Fri,
15 Apr
2011 13:
15:
00 +
0200</pubDate>
13029 <description><p
>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
13030 over det ganske land. Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
13031 de (for tiden)
200 siste problemene. Bruker her GeoRSS-kilden i
13032 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
13033 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.
</p
>
13037 <li
>Østfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
13038 <li
>Akershus [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
13039 <li
>Oslo [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
13040 <li
>Hedmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
13041 <li
>Oppland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
13042 <li
>Buskerud [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
13043 <li
>Vestfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
13044 <li
>Telemark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
13045 <li
>Aust-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
13046 <li
>Vest-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
13047 <li
>Rogaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
13048 <li
>Hordaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
13049 <li
>Sogn og Fjordane [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%
2Bog%
2BFjordane
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%
2Bog%
2BFjordane
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
13050 <li
>Møre og Romsdal [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%
2Bog%
2BRomsdal
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%
2Bog%
2BRomsdal
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
13051 <li
>Sør-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
13052 <li
>Nord-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
13053 <li
>Nordland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
13054 <li
>Troms [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
13055 <li
>Finnmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
13059 <p
>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
13060 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
13061 tjenesten.
</p
>
13063 <p
>Oppdatering
2011-
04-
27: Endret URL til fylker med mellomrom i
13064 navnene fra %
20 til %
2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.
</p
>
13069 <title>Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak
</title>
13070 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html
</link>
13071 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html
</guid>
13072 <pubDate>Sun,
10 Apr
2011 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
13073 <description><p
>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
13074 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
> og mangeårig
13076 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet.
</p
>
13078 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
13080 <p
>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
13081 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
13082 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
13083 jeg har noe å bidra med.
</p
>
13085 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
13087 <p
>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
13088 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
13089 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
13090 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
13091 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
13092 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
13093 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
13094 på skolene, kun med kostnaden til servere.
</p
>
13096 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
13098 <p
>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
13099 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det
13100 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
13101 maskinvare for god ytelse.
</p
>
13103 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
13105 <p
>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
13106 installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt
13107 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
13108 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
13109 distribusjoner i tillegg?
</p
>
13111 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
13113 <p
>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker
13114 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
13115 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
13116 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-
9 Mail,
13117 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb
13118 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
13119 og boost-bibliotekene for C++.
</p
>
13121 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13122 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
13124 <p
>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
13125 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
13126 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
13127 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
13128 elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
13129 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
13130 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
13131 ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn
13132 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
13133 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
13139 <title>I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet
</title>
13140 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html
</link>
13141 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html
</guid>
13142 <pubDate>Mon,
4 Apr
2011 07:
40:
00 +
0200</pubDate>
13143 <description><p
>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge. I dag skal etter
13144 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
13145 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
13146 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
13147 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
13148 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
13149 er bekymret hvor vi går etter dette.
</p
>
13151 <p
>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
13152 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
13153 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
13154 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx
">at
13155 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet
</a
>.
</p
>
13157 <p
>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis? Jeg kopierer
13159 <ahref=
"http://www.bekkelund.net/
2011/
02/
16/den-usynlige-mannen/
">en
13160 tekst fra Martin Bekkelund
</a
> i sin helhet:
<p
>
13162 <p
><blockquote
>
13164 <p
>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
13165 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
13166 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.
</p
>
13168 <p
>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
13169 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
13170 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
13171 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
13172 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
13175 <p
>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
13176 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.
</p
>
13178 <p
>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
13179 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
13180 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
13181 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.
</p
>
13183 <p
>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
13184 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
13185 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
13186 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
13187 noe galt.
</p
>
13189 <p
>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
13190 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
13191 som følger etter og overvåker oss.
</p
>
13193 <p
>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
13194 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
13195 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
13196 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
13197 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
13198 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
13199 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
13200 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
13201 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.
</p
>
13203 <p
>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
13204 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
13205 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
13206 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
13207 i disse dager.
</p
>
13208 </blockquote
></p
>
13210 <p
>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene. Her
13211 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:
</p
>
13213 <p
><ul
>
13215 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866595/dld-kan-utvides-i-det-stille
">-
13216 DLD kan utvides i det stille
</a
> - artikkel på digi.no der
13217 jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
13218 innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
13219 formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
13220 enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
13221 uten offentlige debatt.
</li
>
13223 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866530/stopper-dld-i-tsjekkia
">Stopper
13224 DLD i Tsjekkia
</a
> - artikkel på digi.no som forteller at
13225 Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
13226 datalagringsarkiv.
</li
>
13228 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis
">Slik
13229 er seks måneders DLD-data i praksis
</a
> - artikkel på digi.no som
13230 forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
13231 kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
13232 datalagringsdirektivet innføres i Norge.
</li
>
13234 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
685">Om å la politimyndigheter
13235 avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning
</a
> - bloggpost fra Jon
13236 Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
13237 datalagringsdirektivet.
</li
>
13239 <li
><a href=
"http://www.bekkelund.net/
2011/
04/
01/styrke-personvernet/
">Styrke
13240 personvernet
</a
> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
13241 forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
13242 personvernet.
</li
>
13244 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
617">PST argumenterer selv best
13245 mot datalagringsdirektivet
</a
> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
13246 hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
13247 innføre datalagringdirektivet.
</li
>
13249 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv
">-
13250 Feil at piratjakt er DLD-motiv
</a
> - artikkel på digi.no der Høyre
13251 som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
13252 til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
13253 motivasjonen. Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
13254 snakkes om konsekvensen.
13256 </ul
></p
>
13261 <title>Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet
</title>
13262 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html
</link>
13263 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html
</guid>
13264 <pubDate>Wed,
30 Mar
2011 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
13265 <description><p
>I
2005 fortalte
13266 <a href=
"http://liberal.no/
2010/
03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/
">politiets
13267 fellesforbund
</a
> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
13268 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
13269 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
13270 forbrytelser, mens i
2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
13271 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig. Jeg tror mer på dem i
13272 2005 enn i dag.
</p
>
13274 <p
>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
13275 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
13276 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
13277 samfunnet.
</p
>
13279 <p
>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
13280 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.
</p
>
13284 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866306/dld-et-vaapen-mot-varslere
">DLD
13285 - et våpen mot varslere
</a
> artikkel på digi.no om innspill fra
13286 advokan Jon Wessel-Aas.
</li
>
13288 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
662">Skal Telenor forsvare statens
13289 bevisregister i retten?
</a
> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
13290 hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
13291 personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
13292 om datalagringsdirektivet blir innført
</li
>
13294 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
666">Per Kristian Foss og Bent
13295 Høie forsøker å forsvare DLD
</a
> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
13296 det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.
</li
>
13298 <li
><a href=
"http://vampus.blogspot.com/
2011/
03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html
">Politi
13299 og overgripere - en hemmelig historie
</a
> - blogpost fra Heidi
13300 Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
13303 <li
><a href=
"http://batcheeba93.blogspot.com/
2011/
03/hvem-svikter-barna.html
">Hvem
13304 svikter barna?
</a
>- blogpost fra
"Batcheeba
" om hvordan innføring
13305 av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
13306 situasjon.
</li
>
13308 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866369/intet-aa-skjule-%
3D-intet-aa-frykte
">Intet
13309 å skjule = intet å frykte?
<a
> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
13310 forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
13311 demokratiet.
</li
>
13315 <p
>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
13316 i dag. Ta en titt på
13317 <a href=
"http://stoppdld.no/
2011/
03/
28/demonstrasjon-mot-dld/
">informasjon
13318 fra Stopp DLD-organisasjonen
</a
> for mer informasjon om dette.
</p
>
13323 <title>Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere
</title>
13324 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html
</link>
13325 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html
</guid>
13326 <pubDate>Mon,
28 Mar
2011 14:
10:
00 +
0200</pubDate>
13327 <description><p
>Høyre har i dag annonsert at
13328 <a href=
"http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=
10099645">de
13329 ønsker det totalitære samfunn velkommen
</a
>, der innbyggerne overvåkes
13330 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
13331 gjør noe galt. Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
13332 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
13333 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
13334 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
13335 mistenkt for noe kriminelt.
</p
>
13337 <p
>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
13338 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
13339 rom, rusler videre. Nå er det
96 automatiske trafikkkontroll-kamera
13340 registrert og
105 andre overvåkningskamera. Kun
29 personer har så
13341 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
13342 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
13343 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.
</p
>
13345 <p
>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
13346 datatilsynet gjorde i
2009, der de oppdaget at
81% av alle
13347 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
13348 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
13349 fleste overvåkningskamera er lovstridige. Jeg håper vi kan få
13350 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
13351 gjort noe med dagens massive overvåkning.
</p
>
13353 <p
><a href=
"http://nrkbeta.no/
2009/
10/
15/kamera-overalt/
">En
13354 undersøkelse fra Ås i fjor
</a
> viste at det er umulig å gå inn til
13355 Oslo sentrum uten å bli overvåket. Det er blitt verre siden den gang.
13356 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
13357 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
13358 forbindelse med VM på ski. Det er intet som tyder på at de kommer til
13359 å fjerne dem nå når VM er over.
</p
>
13361 <p
>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
13362 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
13363 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
13364 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
13365 offentlige rom.
</p
>
13367 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">Kartet
13368 over overvåkningskamera
</a
> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
13369 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra
<a
13370 href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">prosjektsiden
</a
>.
13371 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
13372 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p
>
13377 <title>Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen
</title>
13378 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html
</link>
13379 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html
</guid>
13380 <pubDate>Mon,
28 Mar
2011 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
13381 <description><p
>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
13382 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
13383 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
13384 fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke
13385 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> på denne skolen,
13386 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
13387 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.
</p
>
13389 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
13391 <p
>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en
70-modell. Jeg er bosatt i
13392 Stavanger og jobber nå på
9. året som undervisninginspektør på
13393 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).
</p
>
13395 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
13397 <p
>I
2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
13398 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
13399 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
13400 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg
13401 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
13402 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen
"standardiserte
" løsning på
13403 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
13404 klientsiden.
</p
>
13406 <p
>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med
400 klienter
13407 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
13408 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
13409 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
13410 virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en
80% stilling som
13411 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende
20% :-)
</p
>
13413 <p
>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
13414 <a href=
"http://www.gnuskole.no/
">http://www.gnuskole.no/
</a
>.
</p
>
13416 <p
>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
13417 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
13418 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
13419 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
13420 nå har
<strong
>god
</strong
> linux-kompetanse ift. å drifte et større
13421 system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
13422 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
13423 mot windows (de kjøper en
<strong
>masse
</strong
> konsulenttjenester
13424 fra ErgoGroup).
</p
>
13426 <p
>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
13427 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
13428 kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt
800
13429 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt
500
13430 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
13431 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
13432 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
13433 hvordan vi gjør ting :-)
</p
>
13435 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
13437 <p
>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
13438 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
13439 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
13440 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
13441 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
13442 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
13443 <strong
>ser
</strong
> nytt ut, fordi det hele tiden blir
13444 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
13445 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).
</p
>
13447 <p
>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
13448 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
13449 som
"nye
" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri
13450 programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
13453 <p
>En av de
<strong
>store
</strong
> fordelene med fri programvare er at
13454 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
13455 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
13456 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
13457 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
13458 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
13459 interessert i en liten del av den.
</p
>
13461 <p
>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
13462 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
13463 <strong
>mye
</strong
> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
13464 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
13465 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
13466 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.
</p
>
13468 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
13470 <p
>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
13471 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
13472 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
13473 "programmer
" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
13474 f.eks. AskiRaski.
</p
>
13476 <p
>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
13477 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
13478 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.
</p
>
13480 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
13482 <p
>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
13483 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
13484 <strong
>mye
</strong
> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
13485 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
13486 sluttbrukerprogrammer.
</p
>
13488 <p
>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
13491 <p
>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
13492 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
13493 programvare også i Windows
7 og OSX.
</p
>
13495 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13496 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
13498 <p
>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
13499 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
13500 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
13501 har fra før. Dessuten - Select
6-avtalen til skolene gjør Microsoft
13502 skvettbillig.
</p
>
13504 <p
>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
13505 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
13506 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
13507 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
13508 Microsoft-løsning.
</p
>
13510 <p
>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
13511 vi tilbyr
<strong
>veldig
</strong
> mange tjenester som ikke er så
13512 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
13513 <strong
>elevene
</strong
> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
13514 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.
</p
>
13516 <p
>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
13517 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
13518 å gjøre det ;-)
</p
>
13523 <title>Kort innspill til norsk lisens for offentlige data
</title>
13524 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html
</link>
13525 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html
</guid>
13526 <pubDate>Thu,
24 Mar
2011 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
13527 <description><p
>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
13528 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
13529 Jeg la inn to kommentarer på
13530 <a href=
"http://data.norge.no/blogg/
2011/
03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/
">bloggen
13531 der forslaget ble lansert
</a
> som jeg vil dele med mine lesere:
</p
>
13535 <p
>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
13536 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
13537 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
13538 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
13539 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.
</p
>
13541 <p
>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
13542 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
13543 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
13544 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
13545 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
13546 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
13547 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
13548 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
13549 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
13550 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
13551 (dvs. vha. krypto-signaturer).
</p
>
13553 <p
>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
13554 "public domain
", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
13555 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
13556 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
13557 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
13558 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
13559 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
13560 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
13561 åpner for
"gummilover
" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
13562 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
13563 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
13564 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
13565 trekke bruksretten til datakilden tilbake.
</p
>
13567 </blockquote
>
13569 <p
>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
13570 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter. Lisensen er
13571 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
13572 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
13573 bruk. Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
13574 gjenbruk av offentlige data.
</p
>
13579 <title>1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager
</title>
13580 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html
</link>
13581 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html
</guid>
13582 <pubDate>Wed,
9 Mar
2011 23:
45:
00 +
0100</pubDate>
13583 <description><p
>Etter mandagens lansering av
13584 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> har responsen vært
13585 enorm, og de første
1000 problemene er allerede rapportert. Noen
13586 saker er allerede løst, og responstiden til
13587 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
490">Bø i Nordland
</a
> og
13588 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
550">Melhus
</a
> imponerer
13589 stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)
</p
>
13591 <p
>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
13592 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er
13593 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
13594 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
13595 grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare
13596 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
13597 riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
13598 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
13599 fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
13600 litt finansiering for å ta dem i bruk.
</p
>
13602 <p
>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
13603 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
13604 instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var
13606 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
385">Lørenskog
</a
>. All kudos
13609 <p
>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
13610 FiksGataMi. Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
13611 det fører til på innrapporteringen. Jeg forsøker å holde
13612 <a href=
"http://www.nuug.no/imedia.shtml
">oversikt over omtalen
</a
>
13613 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
13614 veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De
13615 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
13616 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
13617 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
13618 for å dyrke frem de beste løsningene. :)
</p
>
13623 <title>FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende
</title>
13624 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html
</link>
13625 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html
</guid>
13626 <pubDate>Tue,
8 Mar
2011 15:
30:
00 +
0100</pubDate>
13627 <description><p
>I går lanserte vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">foreningen NUUG
</a
>
13628 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>, med
13629 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2011-March/
000457.html
">pressemelding
13630 på epost
</a
> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
13631 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
13632 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
13633 henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
13634 stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
13635 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
13636 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/contact
">kontaktfeltet
</a
> på
13637 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.
</p
>
13639 <p
>Pr nå er det kommet inn over
600 problemer som er rapportert videre
13640 til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
13641 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
13642 land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
13643 godt over
100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
13644 via FiksGatami så langt.
</p
>
13647 <tr
><th
>count
</th
><th
>category
</th
></tr
>
13648 <tr
><td
>398</td
><td
>Hull i vei
</td
></tr
>
13649 <tr
><td
> 83</td
><td
>Gater/Veier
</td
></tr
>
13650 <tr
><td
> 65</td
><td
>Snøbrøyting
</td
></tr
>
13651 <tr
><td
> 54</td
><td
>Gatelys
</td
></tr
>
13652 <tr
><td
> 46</td
><td
>Annet
</td
></tr
>
13653 <tr
><td
> 30</td
><td
>Fortau/gangstier
</td
></tr
>
13654 <tr
><td
> 17</td
><td
>Tette avløpsrister
</td
></tr
>
13655 <tr
><td
> 10</td
><td
>Trafikkskilter
</td
></tr
>
13656 <tr
><td
> 7</td
><td
>Parkering
</td
></tr
>
13657 <tr
><td
> 7</td
><td
>Forlatte kjøretøy
</td
></tr
>
13658 <tr
><td
> 4</td
><td
>Trafikklys
</td
></tr
>
13659 <tr
><td
> 4</td
><td
>Sykkelveier
</td
></tr
>
13660 <tr
><td
> 4</td
><td
>Forsøpling
</td
></tr
>
13661 <tr
><td
> 3</td
><td
>Buss- og togstopp
</td
></tr
>
13662 <tr
><td
> 3</td
><td
>Vannforsyning
</td
></tr
>
13663 <tr
><td
> 3</td
><td
>Universell utforming
</td
></tr
>
13664 <tr
><td
> 3</td
><td
>Trær
</td
></tr
>
13665 <tr
><td
> 2</td
><td
>Graffiti/tagging
</td
></tr
>
13666 <tr
><td
> 2</td
><td
>Dumpet skrot
</td
></tr
>
13667 <tr
><td
> 1</td
><td
>Park/landskap
</td
></tr
>
13668 <tr
><td
> 1</td
><td
>Ulovlige oppslag
</td
></tr
>
13669 <tr
><td
> 1</td
><td
>Offentlige toaletter
</td
></td
></tr
>
13672 <p
>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
13673 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
13674 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
13675 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.
</p
>
13677 <p
>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
13678 en ting å si. Bidra til å gjør
<a href=
"">OpenStreetmap
</a
> bedre ved
13679 å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut
13680 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)
</p
>
13682 <p
>Jeg vil presentere FiksGataMi under
13683 <a href=
"http://www.goopen.no/fiksgatami-no/
">Go Open
2011</a
>, så vi
13684 ses kanskje der?
</p
>
13689 <title>Skolelinux-intervju: Astri Sletteng
</title>
13690 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html
</link>
13691 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html
</guid>
13692 <pubDate>Sun,
27 Feb
2011 12:
50:
00 +
0100</pubDate>
13693 <description><p
>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
13694 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
13695 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, er neste
13696 intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.
</p
>
13698 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
13700 <p
>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
13701 skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
13702 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
13703 lærere. Har jobba som IKT veileder siden
2002.
</p
>
13705 <p
>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
13706 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
13707 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
13708 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.
</p
>
13710 <p
>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
13711 i IKT arbeidet ved skolen.
</p
>
13713 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
13715 <p
>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I
2004 ble
13716 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
13717 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
13718 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
13721 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
13723 <p
>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
13724 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
13725 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
13726 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
13727 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
13728 Skolelinux.
</p
>
13730 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
13732 <p
>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
13733 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
13734 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
13737 <p
>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
13738 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
13739 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
13740 departement en jobb å gjøre.
</p
>
13742 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
13744 <p
>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
13745 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
13746 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
13747 og Joomla som hjemmeside.
<p
>
13749 <p
>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
13750 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?
</p
>
13752 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13753 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
13755 <p
>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
13756 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
13757 er en god strategi å bruke.
</p
>
13762 <title>Kategorisering av problemer på FiksGatami
</title>
13763 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html
</link>
13764 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html
</guid>
13765 <pubDate>Sun,
27 Feb
2011 10:
15:
00 +
0100</pubDate>
13766 <description><p
>Det nærmer seg lansering av NUUGs
13767 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
>, og siste
13768 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert
13770 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
">å
13771 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering
</a
>
13772 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
13773 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
13774 organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med
13775 kategoriarbeidet.
</p
>
13777 <p
>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
13778 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
13779 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på
13780 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
13781 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami
">fiksgatami
13782 (at) nuug.no
</a
>.
</p
>
13784 <p
>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
13785 ordet
'Other
' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
13786 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med
'Annet
' som samlekategori.
13787 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
13788 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.
</p
>
13790 <p
>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
13795 <li
>Hull i veien
</li
>
13796 <li
>Gater/Veier
</li
>
13797 <li
>Fortau/gangstier
</li
>
13798 <li
>Veinavn-skilt
</li
>
13799 <li
>Sykkelvei
</li
>
13800 <li
>Glatt vei
</li
>
13801 <li
>Snøbrøyting
</li
>
13802 <li
>Gatelys
</li
>
13803 <li
>Dumpet skrot
</li
>
13804 <li
>Forsøpling
</li
>
13805 <li
>Parkering
</li
>
13806 <li
>Grafitti/tagging
</li
>
13807 <li
>Hundedritt
</li
>
13808 <li
>Gaterydding
</li
>
13809 <li
>Trafikkskilter
</li
>
13810 <li
>Forlatte kjøretøy
</li
>
13811 <li
>Trær
</li
>
13812 <li
>Trafikklys
</li
>
13813 <li
>Park/landskap
</li
>
13814 <li
>Ulovlige oppslag
</li
>
13815 <li
>Buss- og togstopp
</li
>
13816 <li
>Offentlige toalett
</li
>
13817 <li
>Vannforsyning
</li
>
13818 <li
>Tett avløpsrist
</li
>
13819 <li
>Oljesøl
</li
>
13820 <li
>Annet
</li
>
13824 <p
>Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen
13825 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra
'Annet
'? Er det noen
13826 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
13827 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
13828 med i laget når det gjelder kategorisering.
</p
>
13834 <title>Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi
</title>
13835 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html
</link>
13836 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html
</guid>
13837 <pubDate>Tue,
22 Feb
2011 14:
00:
00 +
0100</pubDate>
13838 <description><p
>Arbeidet med å få på plass NUUGs
13839 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
> går videre
13840 uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
13841 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte
13842 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
13843 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
13844 flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
13845 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
13846 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
13847 hvor kommunegrensa går.
</p
>
13849 <p
>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
13850 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/?zoom=
14&lat=
59.25634&lon=
10.41679&layers=B00000
">i
13851 dag tegnet opp
</a
> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
13852 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
13853 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
13856 <p
>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
13857 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
13858 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
13859 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
13860 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
13861 informasjon til riktig kommune.
<p
>
13863 <p
>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
13865 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2011-February/
002310.html
">i
13866 går ble det kjent
</a
> at
<a href=
"http://www.nuug-foundation.no/
">NUUG
13867 Foundation
</a
> støtter
<a href=
"http://www.frigeonorge.net/
">Fri Geo
13868 Norge
</a
>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
13869 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til
13870 fortsettelsen.
</p
>
13875 <title>Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero
</title>
13876 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html
</link>
13877 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html
</guid>
13878 <pubDate>Wed,
16 Feb
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
13879 <description><p
>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
13880 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, er fullt av
13881 flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
13882 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.
</p
>
13884 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
13886 <p
>Rubén Romero y Cordero,
81-modell, deltidspappa (
50%) for en jente
13887 på
6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
13888 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
13889 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
13890 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
13891 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
13892 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
13893 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
13894 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
13895 har brukt GNU/Linux siden
1997.
</p
>
13897 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
13899 <p
>Som Debian bruker siden slutten av
90-tallet var det uunngåelig å
13900 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av
2001 når jeg
13901 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
13902 (Skolelinux
1.0) på release dagen.
</p
>
13904 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
13906 <p
>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
13907 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
13908 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
13911 <p
>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
13912 deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
13913 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
13914 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
13915 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
13916 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
13917 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
13918 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
13919 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
13920 samhandling på tvers av grenser.
</p
>
13922 <p
>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
13923 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
13924 kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
13925 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
13926 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
13927 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
13928 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
13929 som burde fokuseres mer på.
</p
>
13931 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
13933 <p
>De største ulempene er:
</p
>
13936 <li
>Mangel på kompetanse
</li
>
13937 <li
>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
13938 avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
13939 terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.
</li
>
13942 <p
>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
13943 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
13944 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
13945 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
13946 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
13949 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
13951 <p
>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden
2000. I
13952 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
13953 som er tilgjengelige der. Med over
20.000 programmer å velge mellom er
13954 dette mer enn nok for de fleste brukerne.
</p
>
13956 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13957 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
13959 <p
>Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av
13960 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
13961 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
13962 opplysning, kunnskap og kompetanse.
</p
>
13967 <title>Fiksgatami tar form - snart klar for test
</title>
13968 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
</link>
13969 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
</guid>
13970 <pubDate>Sun,
13 Feb
2011 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
13971 <description><p
>NUUGs
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
>
13972 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
13973 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
> i England for å
13974 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
13975 Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
13978 <p
>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
13979 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
13980 sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til
13981 <a href=
"http://www.gatami.no/
">Tromsø
</a
>,
13982 <a href=
"http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/
">Porsgrunn
</a
>
13983 og
<a href=
"http://fiksgata.kongsvinger.no/
">Kongsvinger
</a
>. Jeg
13985 <a href=
"http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/
">Askers
</a
>,
13986 som er litt på siden at det jeg skriver om her
</p
>
13988 <p
>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
13989 adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en
13990 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
13991 tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en
13992 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:
</p
>
13995 <tr
><th
>Tromsø
</th
> <th
>Porsgrunn
</th
> <th
>Kongsvinger
</th
></tr
>
13996 <tr
><td
>Vei
</td
> <td
>Hull i veg
</td
> <td
>Veg/Vegvedlikehold
</td
></tr
>
13997 <tr
><td
></td
> <td
></td
> <td
>Skilt/Trafikksikkerhet
</td
></tr
>
13998 <tr
><td
>Gatelys
</td
> <td
>Gatelys virker ikke
</td
> <td
>Gatelys
</td
></tr
>
13999 <tr
><td
>Vann og avløp
</td
> <td
>Vann og avløp
</td
> <td
>Vann/Avløp
</td
></tr
>
14000 <tr
><td
>Park
</td
> <td
>Park
</td
> <td
>Park/Grønt
</td
></tr
>
14001 <tr
><td
>Friluftsliv
</td
> <td
>Friluft
</td
></tr
>
14002 <tr
><td
>Renovasjon
</td
> <td
>Renovasjon
</td
> <td
>Renovasjon/Avfall
</td
></tr
>
14003 <tr
><td
> <td
>Grafitti-Tagging
</td
> <td
>Grafitti/Tagging
</td
></tr
>
14004 <tr
><td
></td
> <td
></td
> <td
>Forsøpling
</td
></tr
>
14005 <tr
><td
>Annet
</td
> <td
>Annet
</td
> <td
>Annet
</td
></tr
>
14008 <p
>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
14009 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
14010 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
14011 eller via post.
</p
>
14013 <p
>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
14014 uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område,
14015 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
14016 trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
14017 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.
</p
>
14022 <title>Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org
</title>
14023 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
14024 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
14025 <pubDate>Mon,
7 Feb
2011 10:
35:
00 +
0100</pubDate>
14026 <description><p
>Tidlig i januar oppdaget vi i
14027 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/
">OpenStreetmap.org-prosjektet
</a
>
14028 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
14029 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/
">hvor
14030 piggdekkavgiften gjelder
</a
>, dvs. kommunegrensa. Årsaken til at
14031 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
14032 kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og
14033 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
14034 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
14035 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
14036 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
14037 ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
14038 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er
14039 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.
</p
>
14041 <p
>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
14042 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
14043 bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
14044 i følge kartverket har nøyaktighet på
2 km. Et kart over hvor
14045 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
14046 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
14047 for Oslogrensa.
</p
>
14049 <p
>For litt over
2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
14050 høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen
14051 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
14052 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
14053 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
14056 <p
>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
14057 kartet tilgjengelig fra
14058 <a href=
"http://www.norgeskart.no/
">norgeskart.no
</a
> til å slå opp
14059 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
14060 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
14061 grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig
14062 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
14063 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
14064 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
14067 <p
>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
14068 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en
14069 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
14070 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
14071 kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn
1
14072 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
14073 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.
</p
>
14075 <p
>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
14076 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
14077 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
14078 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor
14079 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
14080 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
14081 bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få
"test-data
" av kommunegrensen
14082 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.
</p
>
14084 <p
>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
14085 videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
14086 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
14087 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
14088 Oslogrensa krysser vei. De ble
14089 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2011-January/
002242.html
">sendt
14090 til kart-listen
</a
> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
14091 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
14092 noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som
14093 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
14094 bedre. :)
</p
>
14096 <p
>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
14097 hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig
14098 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
14099 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
14100 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
14101 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt
<a
14102 href=
"http://www.frigeonorge.net/
">Fri Geo Norge-prosjekt
</a
>, og har
14103 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
14104 på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
14105 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
14106 informasjon.
</p
>
14111 <title>Skolelinux-intervju: Morten Amundsen
</title>
14112 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html
</link>
14113 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html
</guid>
14114 <pubDate>Sun,
23 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
14115 <description><p
>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
14116 styremedlem i
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen
14117 FRISK
</a
> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
14118 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-folk.
</p
>
14120 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
14122 <p
>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
14123 <a href=
"http://www.friprog.no/
">Friprog.no
</a
>, men er for tiden leid
14124 ut til
<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/
">Bredbåndsfylket
14125 Troms
</a
> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
14126 "<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela
.157417.no.html
">Skolefjøla
</a
>"
14127 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
14128 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
14129 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.
</p
>
14131 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
14133 <p
>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
14134 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske
"forståsegpåere
" :-)
</p
>
14136 <p
>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
14137 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
14138 kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og
14139 skikkelige
"IT-folk
" søker alltid å utvide sin kunnskap.
14141 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14143 <p
>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
14144 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
14145 elevene skal jobbe.
</p
>
14147 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14149 <p
>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
14150 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
14151 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
14152 de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og
14153 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned
14154 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
14155 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
14156 og det er synd.
</p
>
14158 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
14160 <p
>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
14161 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
14162 som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i
14163 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er
14164 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
14165 av maskinvaren.
</p
>
14167 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14168 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
14170 <p
>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
14171 sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og
14172 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
14173 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
14174 få mest mulig læring for pengene man har.
</p
>
14179 <title>Skolelinux-intervju: Sturle Sunde
</title>
14180 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
</link>
14181 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
</guid>
14182 <pubDate>Wed,
19 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
14183 <description><p
>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
14184 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
14185 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
14186 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-oppsettet i
14189 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
14191 <p
>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
14192 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
14193 skulane i Flora kommune.
10 skular og meir enn
700 maskiner med
14194 Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
14195 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
14196 Universitetet i Oslo.
</p
>
14198 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
14200 <p
>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
14201 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
14202 først i
2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
14203 Skulelinux for alvor.
</p
>
14205 <p
>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
14206 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
14207 ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
14208 tid, og i haustferien
2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
14209 fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
14210 kommunen med meir enn
500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
14211 Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
14212 fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
14213 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
14214 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
14215 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
14216 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
14217 framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
14218 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
14219 skulle få levert med Skulelinux.
</p
>
14221 <p
>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
14222 januar
2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
14223 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av
2011.
</p
>
14225 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14227 <p
>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.
</p
>
14229 <p
>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
14230 på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
14231 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
14232 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
14233 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
14234 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.
</p
>
14238 <li
>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
14239 tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
14240 og
2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med
30 tynnklientar,
14241 og det er lett å utvide med fleire.
14243 <li
>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
14244 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
14245 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
14246 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under
1000-lappen, og det er
14247 heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
14248 krav til kraftigare tenar heller.
14250 <li
>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
14251 der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
14252 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
14253 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
14257 <p
>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
14258 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
14259 god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
14260 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
14261 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.
</p
>
14263 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14265 <p
>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
14266 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
14267 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
14268 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
14269 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.
</p
>
14271 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
14273 <p
>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
14274 samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
14275 og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
14276 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
14277 som passar best til kvar del av jobben.
</p
>
14279 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14280 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
14282 <p
>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
14283 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
14284 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
14285 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
14286 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
14287 lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
14288 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.
</p
>
14290 <p
>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
14291 profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
14292 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
14293 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
14294 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
14295 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
14296 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
14297 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
14298 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
14299 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
14300 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
14301 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
14302 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
14303 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
14304 det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
14305 hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
14306 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»
</p
>
14311 <title>Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet
</title>
14312 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
</link>
14313 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
</guid>
14314 <pubDate>Tue,
18 Jan
2011 15:
10:
00 +
0100</pubDate>
14315 <description><p
>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
14316 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
14318 "<a href=
"https://www.duo.uio.no/handle/
10852/
9990">Investigation
14319 of security features in Near-field communication (NFC)
</a
>" og følgende
14320 oppsummering:
</p
>
14323 <p
>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
14324 to look at the security, both for the user and for the system owner to
14325 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
14326 the RFID standards and it is important to see how the old standards
14327 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
14328 RFID systems that are already in use, which is especially close to
14329 NFC. For example is
14330 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE
">Mifare
</a
> a system used
14331 in many public transportation systems as ticket and in contactless
14332 access cards. Another example is
14333 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">electronic
14334 passports
</a
> which uses a standard which is included in
14335 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
14336 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.
</p
>
14337 </blockquote
>
14339 <p
>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
14340 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
14341 spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare
14342 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
14343 <a href=
"http://events.ccc.de/congress/
2007/Fahrplan/events/
2378.en.html
">CCC
14344 i
2007</a
>. Det er i dag mulig å klone slike kort.
</p
>
14346 <p
>Oppdatering
2015-
01-
14: URL-en til masteroppgaven fungerte ikke
14347 lenger. Oppdatert til en som virker.
</p
>
14352 <title>Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard
</title>
14353 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
</link>
14354 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
</guid>
14355 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
14356 <description><p
>Neste ut i min intervjuserie med folk i
14357 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
> er
14358 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
14359 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.
</p
>
14361 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
14363 <p
>Embrik Kaslegard,
1964-modell, fire barn (
7-
20 år). Begynte som
14364 lærer i
1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
14365 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden
1989. Jobbet med
14366 Skolelinux fra
2004 til
2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
14367 40% lærer og
60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
14368 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
14369 på skolen.
</p
>
14371 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
14373 <p
>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
14374 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
14375 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
14376 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
14377 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi
72 pc-er for
390
14378 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.
</p
>
14380 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14382 <p
>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
14383 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
14384 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
14385 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
14386 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
14387 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen
14388 er ferdig og det er
"enkelt
" å designe lokale mappestrukturer via
14389 skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
14390 "mot-kultur
". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
14391 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald
's når vi er på bytur
14392 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
14393 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.
</p
>
14395 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14397 <p
>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
14398 før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
14399 problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
14400 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
14401 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
14402 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
14403 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
14404 datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
14405 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
14406 osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
14407 elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
14408 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.
</p
>
14410 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
14412 <p
>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
14413 videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
14414 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
14415 favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
14416 bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
14417 Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
14418 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
14419 installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu
10.04 til kloning av
14420 datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
14421 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
14422 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
14423 (no-machine), Kino, Rythmbox...
</p
>
14425 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14426 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
14428 <p
>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
14429 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
14430 er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
14431 kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
14432 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
14433 få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
14434 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
14435 som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
14436 firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
14437 går på
"utrangert
" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
14438 alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
14439 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
14440 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
14441 tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
14442 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
14443 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.
</p
>
14445 <p
>Oppdatering
2011-
01-
16 22:
40: Oppdatert svarene for de tre siste
14446 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.
</p
>
14451 <title>Radiomerking med RFID
</title>
14452 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html
</link>
14453 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html
</guid>
14454 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 11:
40:
00 +
0100</pubDate>
14455 <description><p
>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever,
14456 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
14457 følge med på hvor de beveger seg.
14458 <a href=
"http://www.wired.com/science/discoveries/news/
2003/
10/
60898">Historien
14459 fra Enterprise Charter School
</A
> i Buffalo, New York beskriver
14460 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
14461 vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
14462 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
14463 rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten
14464 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
14465 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
14466 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
14467 rundt med radiopeilesender på meg.
</p
>
14469 <p
>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
14470 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
14471 folk går med er radiomerking av befolkningen.
</p
>
14473 <p
>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
14474 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
14475 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt
14477 <a href=
"http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/
20100928%
20Travelcard%
20Production%
20Specification%
20_2_.pdf
">Flexus-kort
</a
>
14478 bruker
13,
56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
14479 typisk bruker
125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det
14480 finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av
14481 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
14482 <a href=
"http://www.robonor.no/mag/default/rfid-
2.html
">Robonor
</a
> har
14483 endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
14484 er tilgjengelig fra blant andre
<a href=
"http://www.openpcd.org/
">Open
14485 Proximity Coupling Devices
</a
>-prosjektet og
14486 <a href=
"http://www.rfdump.org/
">RFDump
</a
>-prosjektet.
</p
>
14488 <p
>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
14489 kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å
14490 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
14491 Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
14492 metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
14493 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
14496 <p
>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
14497 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
14498 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
14499 og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en
14500 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
14501 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
14502 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">wikipedia har
14503 mer
</a
> om de nye biometriske passene.
</p
>
14508 <title>Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim
</title>
14509 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html
</link>
14510 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html
</guid>
14511 <pubDate>Wed,
12 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
14512 <description><p
>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
14513 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
>. Denne
14514 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
14515 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
14516 Han er styremedlem i
14517 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen
14518 FRISK
</a
>.
</p
>
14520 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
14522 <p
>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
14523 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt
17
14524 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
14525 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
14526 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
14527 Joomla-installasjoner.
</p
>
14529 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
14531 <p
>Gjennom en eller annen nettavis i
2001 der var det skrevet om
14532 Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.
</p
>
14534 <p
>Det startet i
2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
14535 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var
14536 oppe fram til desember
2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
14537 ny jobb i Narvik kommune.
</p
>
14539 <p
> I Narvik kommune var det i
2004 kun
2 servere på da totalt
15
14540 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
14541 med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
14542 virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder
14543 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
14544 i august
2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
14545 bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god
14546 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i
14547 dag har vi
17 servere hvorav
13 er på Skolelinux, med ca
1500 klienter
14548 basert på tynne,
"halvtykke
" og et stort antall bærbare pcer basert på
14551 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14553 <p
>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
14554 enn for andre systemer.
</p
>
14556 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14558 <p
>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
14559 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
14562 <p
>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer),
5plus
14563 (matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.
</p
>
14565 <p
> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
14566 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med
14567 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
14568 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.
</p
>
14570 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
14572 <p
>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
14573 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
14579 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?
</title>
14580 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</link>
14581 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</guid>
14582 <pubDate>Tue,
11 Jan
2011 14:
25:
00 +
0100</pubDate>
14583 <description><p
>I England har
<a href=
"http://www.mysociety.org/
">MySociety
</a
>
14584 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
14585 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">They Work For You
</a
> lar
14586 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
14587 gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
14588 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
14589 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
14590 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.
</p
>
14592 <p
>Endel
<a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/
">statistikk
14593 over representantenes stemmegivning
</a
> er tilgjengelig fra Norsk
14594 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
14595 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
14596 ansvarlig.
</p
>
14598 <p
>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
14599 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
14600 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:
</p
>
14602 <p
><blockquote
><pre
>
14603 Fra: Petter Reinholdtsen
14604 Sendt:
11. januar
2011 10:
42
14605 Til: info (at) stortinget.no
14606 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
14608 Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
14609 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
14614 Petter Reinholdtsen
14615 </pre
></blockquote
></p
>
14617 <p
>Svaret kom noen timer senere:
</p
>
14619 <p
><blockquote
><pre
>
14620 From: Postmottak Informasjonshjornet
14621 To: Petter Reinholdtsen
14622 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
14623 Date: Tue,
11 Jan
2011 12:
46:
25 +
0000
14626 Takk for henvendelsen.
14628 Sommeren
2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
14629 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
14630 pågående prosjekt
1. halvår
2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
14632 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
</a
>
14634 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
14635 har vært behandlet i Stortinget.
14637 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
14638 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
14642 Elin B. Relander Tømte
14643 Stortingets Informasjonsseksjon
14648 </pre
></blockquote
></p
>
14650 <p
>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
14651 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
14652 på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
14653 gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
14654 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
14655 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>.
</p
>
14660 <title>Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen
</title>
14661 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
</link>
14662 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
</guid>
14663 <pubDate>Sun,
9 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
14664 <description><p
>Inspirert av
14665 <a href=
"http://raphaelhertzog.com/tag/interview/
">intervjurunden
</a
>
14666 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
14667 lyst til å gjøre det samme med folk i
14668 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
>. Håpet
14669 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
14670 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
14671 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
14672 til Skolelinux-prosjektet.
</p
>
14674 <p
>Først ut er nyvalgt leder i
14675 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen FRISK
</a
> som
14676 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger
14677 alltid flere medlemmer, så
14678 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup
">meld
14679 deg gjerne inn
</a
> hvis du vil støtte oss.
</p
>
14681 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
14683 <p
><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på
32 år som
14684 for tiden bor Trondheim. --
>
14685 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er
32 år og bor for tiden i Trondheim.
14687 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
14688 som heter
<a href=
"http://www.geomatikk-ikt.no/
">Geomatikk IKT AS
</a
>,
14689 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
14690 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
14691 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
14692 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
14693 <a href=
"http://linuxveiviseren.no/
">Linux-veiviseren
</a
> jeg har
14694 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
14695 FRISK sin hjemmeside.
</p
>
14697 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
14699 <p
>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
14700 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
14701 og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i
2002 eller
14704 <p
>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
14705 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
14706 det selv.
</p
>
14708 <p
>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
14709 Trondheim
"Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag
" . Hvor vi var med å
14710 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
14711 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
14712 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
14713 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
14714 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.
</p
>
14716 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14718 <p
>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
14719 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
14720 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I
14721 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
14722 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.
</p
>
14724 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14726 <P
>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
14727 Drillpro om jeg ikke husker feil.
</p
>
14729 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
14731 <p
>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
14732 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
14733 GIMP og Blender til
3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
14734 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
14736 <p
>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
14737 Thunderbird og Evolution til e-post,
14739 <p
>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
14741 <p
>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
14742 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
14743 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
14744 å bli hektet :)
</p
>
14749 <title>Noen lenker om Datalagringsdirektivet
</title>
14750 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html
</link>
14751 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html
</guid>
14752 <pubDate>Sun,
9 Jan
2011 01:
10:
00 +
0100</pubDate>
14753 <description><p
>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
14754 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
14755 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
14756 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
14757 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales
14758 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
14759 bakgrunn av et direktiv fra EU.
</p
14761 <p
>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
14762 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
14763 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
14764 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
14765 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
14766 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
14767 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
14768 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.
</p
>
14770 <p
>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
14775 <li
><a href=
"http://stoppdld.no/
">Stopp DLD
</a
> er en organisasjon
14776 opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.
14 tusen
14777 stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler
14778 deg å gjøre det samme
</li
>
14780 <li
>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
14781 <a href=
"http://stoppdld.no/
2011/
01/
06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/
">tirsdag
14782 2011-
01-
11 kl.
17:
00</a
> utenfor stortinget. Det kan være en
14783 god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
14784 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110111-semantic-web/
">presentasjon
14785 av semantisk web
</a
> kl.
18:
30.
14787 <li
>Stopp DLD har fått et
14788 <a href=
"http://stoppdld.no/
2010/
12/
17/regjeringen-datamisbruk/
">Svarbrev
14789 fra regjeringen
</a
> der regjeringen innrømmer at en må regne med
14790 misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til
14791 å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
14792 ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.
</li
>
14794 <li
>I romjula
2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
14795 innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk
14796 derfor Datatilsynet ut og forklarte at
14797 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx
">DLD
14798 uten tvil vil svekke personvernet
</a
> og at justisministeren tar
14801 <li
>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
14802 grunnloven i Tyskland, og
14803 <a href=
"http://linux1.no/artikkel/
4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld
">en
14804 artikkel i linux1.no
</a
> forteller at Tysklands justisminister ikke
14805 vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
14806 seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
14807 konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
14808 tyske grunnloven, men ikke den norske.
14810 <li
>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
14811 <a href=
"http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies
">En
14812 liste
</a
> er tilgjengelig fra
14813 <a href=
"http://www.vorratsdatenspeicherung.de/
">Stoppt die
14814 Vorratsdatenspeicherung
</a
> i Tyskland.
</li
>
14816 <li
>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
14817 overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges
14818 gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
14819 utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
14820 hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
14821 forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
14822 folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en
<a
14823 href=
"http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx
">på
14824 datatilsynets sider
</a
>.
14826 <li
>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
14827 jeg at du tar en titt på
14828 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
5095">en
14829 liten video
</a
> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.
</li
>
14836 <title>Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?
</title>
14837 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html
</link>
14838 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html
</guid>
14839 <pubDate>Wed,
5 Jan
2011 18:
30:
00 +
0100</pubDate>
14840 <description><p
>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
14841 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet
900 -
2500
14842 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
14843 signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se
14844 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som
14845 kameraet tar opp. :)
</p
>
14847 <p
>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
14848 overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart
14849 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
14850 signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
14851 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
14852 se hva det er som sendes ut.
</p
>
14854 <p
>Boksen hadde følgende tekst:
</p
>
14856 <blockquote
><pre
>
14858 Outdoor Transmitter
5.8 GHz
14860 default channel [ ]
14865 <a href=
"http://www.vtq.de/
">www.vtq.de
</a
>
14868 AC
230V [strekkode]
14870 </pre
></blockquote
>
14872 <p
>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
14873 sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor
14874 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.
5.8
14875 GHz er langt over min scanners grense på
2.5 GHz. Trenger visst en
14876 kraftigere scanner. :)
</p
>
14881 <title>Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole
</title>
14882 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
</link>
14883 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
</guid>
14884 <pubDate>Tue,
4 Jan
2011 07:
50:
00 +
0100</pubDate>
14885 <description><p
>Følgende inspirerende historie fant jeg i
14886 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=
858869#innlegg_770926
">kommentarfeltet
14887 hos digi.no
</a
> i forbindelse med en trist sak om hvordan
14888 <a href=
"http://www.digi.no/
858869/datakaos-etter-linux-satsing
">skolen
14889 i Hemsedal har fått ødelagt
</a
> sin Skolelinux-installasjon. Jeg har
14890 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.
</p
>
14893 <p
><strong
>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
14894 <br
>av Inspektør Siri (gjest)
14896 <p
>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
14897 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca
300
14898 elever og til denne sogner det
3 barneskoler. Den største har ca
350
14899 elever og til denne sogner det
4 barneskoler.
</p
>
14903 <li
>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
14904 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
14905 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
14906 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
14907 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
14908 skolelinux. En testinstallasjon med
10 gamle PCer ble gjort, og vi så
14909 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
14910 egen PC på arbeidsplassene sine (
2004), og så sette opp
16 PCer på to
14911 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
14912 aldri dyrere enn
1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
14913 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt
250 stk. Rundt
14914 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
14915 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
14916 brukt,
2 år gamle servere koster
6-
7000 kroner.
</li
>
14918 <li
>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
14919 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
14920 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
14921 som er mulig å fjernstyre.
</li
>
14923 <li
>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
14924 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
14925 bærbare PCer til lærere osv.
</li
>
14927 <li
>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
14928 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
14933 <p
>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
14934 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
14935 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
14936 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
14937 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
14938 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
14939 datamaskiner som de andre til sammen.
</p
>
14943 <li
>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
14944 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
14945 de horrible tingene begynner å skje.
</li
>
14947 <li
>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
14948 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
14951 <li
>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
14952 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
14953 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
14954 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.
</li
>
14956 <li
>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
14957 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
14958 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
14959 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen.
</li
>
14961 <li
>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
14965 <p
>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
14966 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
14967 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle
10. klassingene får
14968 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
14969 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
14970 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep.
</p
>
14972 <p
>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
14973 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
14974 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
14975 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
14976 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
14977 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
14978 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
14979 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
14980 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
14981 tilsidesette.
</p
>
14983 <p
>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
14984 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
14985 systematisk motarbeidet.
</p
>
14987 <p
>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
14988 lærere, men etter
2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
14993 <li
>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
14994 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
14997 <li
>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
14998 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
14999 så tar det
7-
8 minutter før utskrift starter på enkelte av
15000 skolene.
</li
>
15002 <li
>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
15003 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
15004 perioder.
</li
>
15008 <p
>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
15009 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
15010 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
15011 rutine her nå.
</p
>
15015 <li
>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv.
</li
>
15016 <li
>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne.
</li
>
15017 <li
>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.
</li
>
15018 <li
>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge.
</li
>
15019 <li
>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk.
</li
>
15020 <li
>Vår IKT-ansvarlig har
50% stilling som lærer og
50% som IKT-ansvarlig.
</li
>
15021 <li
>Vi har en lærer på hvert trinn som har
3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne.
</li
>
15022 <li
>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss.
</li
>
15026 <p
>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen.
</p
>
15028 <p
>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
15029 fei, og jeg har ikke lest gjennom
</p
>
15030 </blockquote
>
15032 <p
>Det kom raskt et lite svar:
</p
>
15035 <p
><strong
>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
15036 <br
>av captain_obvious
</p
>
15038 <p
>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
15039 historien videre?
</p
>
15041 <p
>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument
2 eller
15042 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
15043 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
15044 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no
</p
>
15045 </blockquote
>
15047 <p
>Og deretter en lengre oppfølging.
</p
>
15050 <p
><strong
>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
15051 <br
>av Inspektør Siri (gjest)
15053 <p
>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
15054 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
15055 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
15056 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
15057 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
15058 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
15059 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
15060 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte.
</p
>
15062 <p
>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
15063 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
15064 det vil bare rote til igjen.
</p
>
15066 <p
>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
15067 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
15068 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
15069 første timen på jobb,
0730-
0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
15070 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
15071 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
15072 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
15073 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
15074 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
15075 utrolig hva som kommer fram.
</p
>
15079 <li
>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
15080 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
15081 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
15082 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
15083 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
15084 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
15085 unna, som følge av
0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
15086 bare en bonus.
</li
>
15088 <li
>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
15089 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
15090 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
15091 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
15092 kjøpt inn
3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
15093 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
15094 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
15095 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
15096 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
15097 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
15098 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
15099 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at
3 av oss nå skal
15100 ta faget
"Linux tjenestedrift
". Som inspektør og en del av skolens
15101 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
15102 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
15103 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
15104 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
15105 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
15106 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
15107 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
15108 beste læremester.
</li
>
15112 <p
>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
15113 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
15114 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
15115 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
15116 ettertid.
</p
>
15118 <p
>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
15119 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
15120 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
15121 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
15122 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
15123 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
15124 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
15125 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
15126 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
15127 jeg da lære?
"</p
>
15129 </blockquote
>
15131 <p
>Det er veldig hyggelig å høre at
15132 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> fungerer så bra i
15133 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i
10 år.
</p
>
15138 <title>Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet
</title>
15139 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html
</link>
15140 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html
</guid>
15141 <pubDate>Sun,
2 Jan
2011 11:
05:
00 +
0100</pubDate>
15142 <description><p
>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
15143 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
15144 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
15145 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
15146 andre kamera. Resultatet er lagt ut på
15147 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/
">kartet
15148 over overvåkningskamera i Norge
</a
>. Det er nå
93 fotobokser av
380
15150 <a href=
"http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK
">i
15151 følge vegvesenet
</a
> og
80 andre kamera på kartet, totalt
173 kamera.
15152 Takk til de
26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
15158 <title>165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org
</title>
15159 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
15160 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
15161 <pubDate>Fri,
24 Dec
2010 11:
20:
00 +
0100</pubDate>
15162 <description><p
>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
15163 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
15164 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
15166 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">jeg
15167 laget
</a
> for snart to år siden. Fra før tok jeg med noder merket med
15168 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
15169 med highway=speed_camera. Endret på koden som henter ut kameralisten
15170 fra OSM, og vips er antall kamera økt til
165.
</p
>
15172 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">Kartet
</a
>
15173 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
15174 legg inn ved å følge instruksene fra
15175 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">prosjektsiden
</a
>.
15176 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
15177 kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p
>
15182 <title>Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten
</title>
15183 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html
</link>
15184 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html
</guid>
15185 <pubDate>Sat,
11 Dec
2010 10:
45:
00 +
0100</pubDate>
15186 <description><p
>Via
<a href=
"http://webmink.com/
2010/
12/
10/links-for-
2010-
12-
10/
">en
15187 blogpost fra Simon Phipps i går
</a
>, fant jeg en referanse til
15188 <a href=
"http://www.washingtontimes.com/news/
2010/dec/
9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/
">en
15189 artikkel i Washington Times
</a
> som igjen refererer til en artikkel i
15190 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
15192 "<a href=
"http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html
">An
15193 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
15194 characteristics
</a
>" som enkelt konstaterer at
15195 <a href=
"http://www.dailysquib.co.uk/?a=
2389&c=
124">pornoscannerne
</a
>
15196 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
15197 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre. Kort
15198 sagt, de bedrer ikke sikkerheten. Reisende må altså la ansatte på
15199 flyplasser
<a href=
"http://www.thousandsstandingaround.org/
">se dem
15200 nakne eller la seg beføle i skrittet
</a
> uten grunn. Jeg vil
15201 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
15202 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
15208 <title>Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet
</title>
15209 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
</link>
15210 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
</guid>
15211 <pubDate>Thu,
9 Dec
2010 21:
25:
00 +
0100</pubDate>
15212 <description><p
><a href=
"http://www.bekkelund.net/
">Martin Bekkelund
</a
> ved
15213 <a href=
"http://www.friprog.no/
">friprog-senteret
</a
> har skrevet
15215 <a href=
"http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
09/en-stille-bonn/
">korte
15216 oppsummering
</a
> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
15219 <p
><blockquote
><strong
>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
15220 innføring av Datalagringsdirektivet (
<acronym
15221 title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>) i norsk rett. Kanskje
15222 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
15223 tilfeller ber jeg deg lese videre.
</strong
></p
>
15225 <p
>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
15226 <acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
> ikke bør
15227 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
15228 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
15229 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
15230 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.
</p
>
15233 <li
><a href=
"http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/
">EU-ekspertene sier
</a
> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale
</li
>
15234 <li
><a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf
">Juristene påpeker
</a
> at direktivet er i strid med EMK
</li
>
15235 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
12/
06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/
14594699/
">Datatilsynet sier
</a
> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt
</li
>
15236 <li
><a href=
"http://www.bekkelund.net/?s=dld
">Teknologene sier
</a
> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser
</li
>
15237 <li
><a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/NJ_247460_1_P.pdf
">Pressen sier
</a
> nei av hensyn til kildevernet
</li
>
15238 <li
>Det er store
<a href=
"http://tetzschner.blogspot.com/
2010/
03/den-tyske-forfatningsdomstol.html
">interne
</a
> <a href=
"http://stoppdld.no/
2010/
03/
02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/
">stridigheter
</a
> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten
<acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
> er innført på er i strid med tysk grunnlov
</li
>
15239 <li
>Alle de store
<a href=
"http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/
">operatørene og tilbyderne sier nei
</a
>, av tekniske og personvernmessige årsaker
</li
>
15242 <p
>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
15243 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
15244 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
15245 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
15246 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
15247 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.
</p
>
15249 <p
><strong
>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
15250 <acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>.
</strong
></p
>
15252 <p
><a href=
"http://www.bekkelund.net/kontakt/
">Ta kontakt med meg
</a
>
15253 hvis du har spørsmål om
<acronym
15254 title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>, uansett hva det måtte
15257 <p class=
"info
">Denne teksten er å anse som
<a
15258 href=
"http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/
"><em
>Public
15259 Domain
</em
></a
>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
15261 </blockquote
></p
>
15263 <p
>Siste
<a href=
"http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece
">melding
15264 fra Nettavisen
</a
> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
15265 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
15266 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken. Vi
15267 får snart se om det stemmer.
</p
>
15272 <title>DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen
</title>
15273 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
</link>
15274 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
</guid>
15275 <pubDate>Tue,
23 Nov
2010 14:
15:
00 +
0100</pubDate>
15276 <description><p
>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
15278 href=
"http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen
.4849070-
133913.html
">hedrer
15279 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år
</a
>. Jeg
15280 er glad jeg nå er meldt ut av DND.
</p
>
15282 <p
>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
15283 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
15284 egne valg.
</p
>
15286 <p
>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
15287 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece
">et intervju
15288 med Computerworld Norge
</A
>:
</p
>
15290 <p
><blockquote
>
15291 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
15292 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
15293 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
15294 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
15295 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
15297 </blockquote
></p
>
15299 <p
>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
15300 slike overgrep bør hedres. Å flytte oppveksten for barn inn i en
15302 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon
">Panopticon
</a
> er et
15303 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
15304 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.
</p
>
15306 <p
>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
15307 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks
">John Twelve
15308 Hawks
</a
>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
15309 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
15310 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
15311 liberalt demokrati er fundamentert på. Jeg har hatt stor glede av å
15312 lese alle de tre bøkene.
</p
>
15317 <title>Nå er
74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org
</title>
15318 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
15319 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
15320 <pubDate>Thu,
18 Nov
2010 11:
25:
00 +
0100</pubDate>
15321 <description><p
>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
15322 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">jeg
15323 startet
</a
> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det
74 kamera på
15324 plass. I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
15325 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
15326 nå ikke lenger er gyldig (se
15327 <a href=
"http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=
31062">tidligere
15328 melding
</a
>). Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
15329 databasen. Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
15330 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
15331 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
15332 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.
</p
>
15334 <p
>Det er dukket opp kamera på
15335 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">kartet
</a
>
15336 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
15337 Troms. Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
15338 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
15339 offentlige rom er registrert så langt. Instrukser for å legge inn
15340 kamera finnes på websiden for kartet hos
15341 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">personvernforeningen
</a
>.
</p
>
15346 <title>Gjendikte sangen
"Copying Is Not Theft
" på Norsk?
</title>
15347 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</link>
15348 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</guid>
15349 <pubDate>Wed,
10 Nov
2010 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
15350 <description><p
>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
15351 <a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying Is
15352 Not Theft
</a
> av Nina Paley. Den vil jeg at
15353 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> skal sende på
15354 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, men først må vi
15355 fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en
15356 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
15358 Selve teksten finner en på bloggen til
15359 <a href=
"http://blog.ninapaley.com/
2009/
12/
15/minute-meme-
1-copying-is-not-theft/
">tekstforfatteren
</a
> og den ser slik ut:
15361 <p
><blockquote
>
15362 <p
>Copying is not theft.
15363 <br
>Stealing a thing leaves one less left
15364 <br
>Copying it makes one thing more;
15365 <br
>that
's what copying
's for.
</p
>
15367 <p
>Copying is not theft.
15368 <br
>If I copy yours you have it too
15369 <br
>One for me and one for you
15370 <br
>That
's what copies can do
</p
>
15372 <p
>If I steal your bicycle
15373 <br
>you have to take the bus,
15374 <br
>but if I just copy it
15375 <br
>there
's one for each of us!
</p
>
15377 <p
>Making more of a thing,
15378 <br
>that is what we call
"copying
"
15379 <br
>Sharing ideas with everyone
15380 <br
>That
's why copying
15382 <br
>FUN!
</p
>
15383 </blockquote
></p
>
15385 <p
>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
15386 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.
</p
>
15388 <p
><blockquote
>
15389 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
15390 <br
>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
15391 <br
>Kopier den og det er ting til.
15392 <br
>det er derfor vi har kopiering.
</p
>
15394 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
15395 <br
>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
15396 <br
>En for meg og en for deg.
15397 <br
>Det er det kopier gir oss
</p
>
15399 <p
>Hvis jeg stjeler sykkelen din
15400 <br
>så må du ta bussen,
15401 <br
>men hvis jeg bare kopierer den,
15402 <br
>så får vi hver vår!
</p
>
15404 <p
>Lage mer av en ting,
15405 <br
>det er det vi kaller
"kopiering
".
15406 <br
>Deler ideer med enhver
15407 <br
>Det er derfor kopiering
15409 <br
>MORSOMT!
</p
>
15410 </blockquote
></p
>
15412 <p
>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
15413 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
15414 (at) nuug.no.
</p
>
15419 <title>Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning
</title>
15420 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html
</link>
15421 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html
</guid>
15422 <pubDate>Tue,
9 Nov
2010 14:
35:
00 +
0100</pubDate>
15423 <description><p
>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
15424 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
15425 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
15426 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
15427 registrert. For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
15428 følgende spørsmål til datatilsynet. Det omtalte kameraet står litt
15429 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
15430 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.
</p
>
15432 <p
><blockquote
>
15433 <p
>Date: Tue,
2 Nov
2010 16:
08:
20 +
0100
15434 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
15435 <br
>To: postkasse (at) datatilsynet.no
15436 <br
>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
</p
>
15438 <p
>Hei.
</p
>
15440 <p
>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
15441 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk. Jeg lurer på om
15442 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.
</p
>
15444 <p
>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
15445 søke på i
&lt;URL:
15446 <a href=
"http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
</a
> &gt;.
15447 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
15449 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=
17&lat=
59.94918&lon=
10.76962&layers=B0T
">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=
17&lat=
59.94918&lon=
10.76962&layers=B0T
</a
> &gt;.
15451 <p
>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
15452 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?
</p
>
15454 <p
>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
15455 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
15456 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
15457 gjøre egne søk.
</p
>
15459 <p
>Vennlig hilsen,
15461 <br
>Petter Reinholdtsen
15462 </blockquote
></p
>
15464 <p
>Her er svaret som kom dagen etter:
</p
>
15466 <p
><blockquote
>
15467 <p
>Date: Wed,
3 Nov
2010 14:
44:
09 +
0100
15468 <br
>From:
"juridisk
" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no
&gt;
15469 <br
>To: Petter Reinholdtsen
15470 <br
>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
15472 <p
>Viser til e-post av
2. november.
15474 <p
>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
15475 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
15476 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
15477 personopplysninger.
</p
>
15479 <p
>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
15480 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.
</p
>
15482 <p
>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
15483 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
15485 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx
</a
></p
>
15487 <p
>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
15488 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
15489 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
15492 <p
>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
15493 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
15494 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
15495 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
15496 meldingsdatabasen på grunn av dette. Også dersom et kamera med god
15497 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.
</p
>
15499 <p
>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
15500 overvåke med kamera, se lenke:
15501 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx
</a
></p
>
15503 <p
>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
15504 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
15505 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
15506 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
15507 kameraet anmeldes til politiet.
</p
>
15509 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
15511 <p
>Maria Bakke
15512 <br
>Juridisk veiledningstjeneste
15513 <br
>Datatilsynet
</p
>
15514 </blockquote
></p
>
15516 <p
>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
15517 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
15518 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
15519 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
15520 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
15521 være registert. Slike registreringer skal jo i dag fornyes
15522 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort. Dermed kan kamera
15523 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp. Det
15524 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
15525 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
15526 konsekvenser.
</p
>
15528 <p
>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
15529 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
15530 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
15531 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
15532 å sette overvåkningskamera. Jeg tror alt som gjør det mindre
15533 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
15534 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.
</p
>
15539 <title>Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org
</title>
15540 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html
</link>
15541 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html
</guid>
15542 <pubDate>Mon,
1 Nov
2010 11:
15:
00 +
0100</pubDate>
15543 <description><p
>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
15544 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater. Her er en liste med
15545 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
15546 fribrukskart til sine tjenester:
</p
>
15548 <p
><ul
>
15550 <li
>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
15551 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
15552 XML feature extracts via
15553 <a href=
"http://downloads.cloudmade.com/europe/norway
">sine
15554 nedlastingssider
</a
>.
</li
>
15556 <li
>Geofabric tilbyr
15557 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2
">OSM
15559 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf
">OSM
15560 protobuf binærformat
</a
> og
15561 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip
">ESRI
15562 Shapefile (EPSG:
4326)
</a
> fra sine nedlastingssider.
</li
>
15564 <li
>Frikart.no tilbyr
15565 <a href=
"http://www.frikart.no/garmin/
">Garmin-kart
</a
> i uike
15566 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.
</li
>
15568 </ul
></p
>
15570 <p
>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke. Det skulle
15571 dermed være noe for enhver smak.
</p
>
15576 <title>Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...
</title>
15577 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
</link>
15578 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
</guid>
15579 <pubDate>Sat,
30 Oct
2010 11:
20:
00 +
0200</pubDate>
15580 <description><p
>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
15581 <a href=
"http://nrkbeta.no/
2010/
10/
27/bakom-blindpassasjer-del-
1/
">om
15582 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget
</a
> i forbindelse med at
15583 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
15584 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">fritt og
15585 åpent format
</a
>. Dette var det jeg skrev publiserte der
07:
39.
</p
>
15587 <p
><blockquote
>
15588 <p
>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
15589 nedlasting. Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
15590 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
15591 nødvendige forkunnskapen.
"</p
>
15593 <p
>Haha. Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
15594 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig. Å skrive noe slikt
15595 er å forlede leseren.
</p
>
15597 <p
>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
15598 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.
</p
>
15600 <p
>Anbefaler forresten å lese
15601 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
</a
>
15602 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
15603 (DRM) fungerte. Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
15604 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
15605 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
15606 opp under.
</p
>
15607 </blockquote
></p
>
15609 <p
>Ca.
20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
15612 <p
><blockquote
>
15613 <p
>From: Anders Hofseth
&lt;XXX@gmail.com
>
15614 <br
>To:
"pere@hungry.com
" &lt;pere@hungry.com
>
15615 <br
>Cc: Eirik Solheim
&lt;XXX@gmail.com
>, Jon Ståle Carlsen
&lt;XXX@gmail.com
>, Henrik Lied
&lt;XXX@gmail.com
>
15616 <br
>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar:
"Bakom Blindpassasjer: del
1"
15617 <br
>Date: Sat,
30 Oct
2010 07:
58:
44 +
0200</p
>
15619 <p
>Hei Petter.
15620 <br
>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
15621 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
15622 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
15623 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p
>
15625 <p
>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
15626 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
15627 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p
>
15629 <p
>Med hilsen,
15630 <br
>-anders
</p
>
15632 <p
>Ring meg om noe er uklart:
95XXXXXXX
</p
>
15633 </blockquote
></p
>
15635 <p
>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
15636 over følgende svar. I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
15637 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
15638 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
15639 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.
</p
>
15641 <p
><blockquote
>
15642 <p
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere@hungry.com
>
15643 <br
>To: Anders Hofseth
&lt;XXX@gmail.com
>
15644 <br
>Cc: Eirik Solheim
&lt;XXX@gmail.com
>,
15645 <br
> Jon Ståle Carlsen
&lt;XXX@gmail.com
>,
15646 <br
> Henrik Lied
&lt;XXX@gmail.com
>
15647 <br
>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar:
"Bakom Blindpassasjer: del
1"
15648 <br
>Date: Sat,
30 Oct
2010 08:
24:
34 +
0200</p
>
15650 <p
>[Anders Hofseth]
15651 <br
>> Hei Petter.
</p
>
15653 <p
>Hei.
</p
>
15655 <p
>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
15656 <br
>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
15657 <br
>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
15658 <br
>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p
>
15660 <p
>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon. Den
15661 vil nok fortsette en stund til. :)
</p
>
15663 <p
>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
15664 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
15665 fortsette å legge ut arkivmateriale.
</p
>
15667 <p
>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
15668 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
15669 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
15672 <p
>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
15673 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
15674 Det er ikke et argument som holder vann. :)
</p
>
15676 <p
>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
15677 <br
>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
15678 <br
>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p
>
15680 <p
>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
15681 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
15682 mot de som vil låse kulturen inne. Jeg synes det er en skam at NRK
15683 godtar å forlede publikum. Ville heller at NRK krever at innhold som
15684 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
15685 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
15686 H
.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).
</p
>
15688 <p
>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
15689 påstander om at
"streaming beskytter mot nedlasting
" som bare er egnet
15690 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.
</p
>
15692 <p
>Anbefaler
&lt;URL:
<a href=
"http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
">http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
</a
>> og en
15694 &lt;URL:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</a
> >.
15695 for å se hva slags bruksbegresninger H
.264 innebærer.
</p
>
15697 <p
>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
15698 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
15699 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
15700 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
15701 langt på overtid.
</p
>
15703 <p
>> Ring meg om noe er uklart: XXX
</p
>
15705 <p
>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
15706 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
15707 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
15708 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
15709 ryggraden på plass.
</p
>
15711 <p
>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.
</p
>
15713 <p
>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
15714 &lt;URL:
<a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
</a
> > og
15715 &lt;URL:
<a href=
"http://patentabsurdity.com/
">http://patentabsurdity.com/
</a
> > hadde vært noe å kringkaste på
15718 <p
>Vennlig hilsen,
15720 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
15725 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?
</title>
15726 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</link>
15727 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</guid>
15728 <pubDate>Sun,
17 Oct
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
15729 <description><p
>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
15730 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
15731 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
15732 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
15733 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
15734 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
15735 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
15736 leveranser.
</p
>
15738 <p
>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
15739 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
15740 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
15741 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
15742 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
15745 <p
>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
15746 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
15747 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
15748 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
15749 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
15750 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
15751 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
15752 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
15753 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
15756 <p
><blockquote
>
15757 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
15758 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
15759 (RFC
4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
15760 når en kobler seg til oppstart via ssh.
15761 </blockquote
></p
>
15763 <p
>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
15764 VT100-spesifikasjonen.
</p
>
15766 <p
>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
15767 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.
</p
>
15769 <p
><blockquote
>
15770 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
15771 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
15772 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
15773 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
15774 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
15775 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
15776 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
15777 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
15778 relevant liste for organisasjonen) Firefox
3.5, Internet Explorer
8,
15780 </blockquote
></p
>
15782 <p
>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
15783 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
15784 nettlesere?
</p
>
15786 <p
>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
15787 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
15788 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
15789 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
15790 i anbudsutlysninger?
</p
>
15792 <p
>Oppdatering
2010-
12-
03: I følge Wikipedias oppføring om
15793 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code
">ANSI escape
15794 code
</a
>, så bruker VT100-terminaler ECMA-
48-spesifikasjonen som
15795 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
15796 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.
</p
>
15801 <title>Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing
</title>
15802 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html
</link>
15803 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html
</guid>
15804 <pubDate>Thu,
14 Oct
2010 15:
00:
00 +
0200</pubDate>
15805 <description><p
>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
15806 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
15807 (
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html
">omtalt
15808 tidligere
</a
>), sendte jeg avgårde et spørsmål til
<a
15809 href=
"http://www.datatilsynet.no/
">Datatilsynet
</a
> for å gjøre dem
15810 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si. Her er korrespondansen
15811 så langt.
</p
>
15813 <p
><blockquote
>
15814 Date: Thu,
23 Sep
2010 13:
38:
55 +
0200
15815 <br
>From: Petter Reinholdtsen
15816 <br
>To: postkasse@datatilsynet.no
15817 <br
>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
15819 <p
>Hei. Jeg er med i Bilkollektivet[
1] her i Oslo, og ble i dag
15820 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
15821 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
15822 bruksvilkårene[
2]:
</p
>
15824 <p
><blockquote
>
15825 Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
15826 sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
15827 som brukes utenfor gyldig reservasjon.
15828 </blockquote
></p
>
15830 <p
>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet? Har Bilkollektivet
15831 meldt dette til Datatilsynet? Forsøkte å søke på orgnr.
874 538 892
15832 på søkesiden for meldinger[
3], men fant intet der.
</p
>
15834 <p
>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
15837 <p
>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
15838 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
15839 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred. For meg er det et
15840 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
15841 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
15842 sporingsinformasjonen. Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
15843 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
15844 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.
<p
>
15846 <p
>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/
>
15847 <br
>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler
.26256.no.html
>
15848 <br
>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
>
15850 <p
>Vennlig hilsen,
15852 <br
>Petter Reinholdtsen
15853 </blockquote
></p
>
15855 <p
>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:
</p
>
15857 <p
><blockquote
>
15858 Date: Fri,
24 Sep
2010 11:
24:
17 +
0200
15859 <br
>From: Henok Tesfazghi
15860 <br
>To: Petter Reinholdtsen
15861 <br
>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
15863 <p
>Viser til e-post av
23. september
2010.
</p
>
15865 <p
>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
15866 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
15867 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
15868 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
15869 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
15870 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
15871 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
15872 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
15873 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.
</p
>
15875 <p
>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
15876 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
15877 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
15878 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
15879 opplysningene skal lagres eller ikke.
</p
>
15881 <p
>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
15882 personopplysningslovens §
31. Det finnes en rekke unntak fra
15883 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
15884 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
15885 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
15886 personopplysningsforskriftens §
7-
7 kunne komme til anvendelse, se
15887 lenke:
<a href=
"http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-
20001215-
1265-
009.html#
7-
7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-
20001215-
1265-
009.html#
7-
7</a
></p
>
15889 <p
>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
15890 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
15892 <br
><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx
</a
> og
15893 <br
><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx
</a
></p
>
15896 <p
>Vennlig hilsen
15897 <br
>Henok Tesfazghi
15898 <br
>Rådgiver, Datatilsynet
15899 </blockquote
></p
>
15901 <p
>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
15902 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
15903 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.
</p
>
15908 <title>Links for
2010-
10-
14</title>
15909 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</link>
15910 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</guid>
15911 <pubDate>Thu,
14 Oct
2010 14:
45:
00 +
0200</pubDate>
15912 <description><p
>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen
15913 stemmer i debatten.
</p
>
15915 <p
><ul
>
15917 <li
><a href=
"http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt
">Hemmelig
15918 "Retthaversk
" notat vil amputere person- og rettsvernet
</a
> -
15919 pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
15920 lovforslag fra
"Dele, ikke stjele
"-kampanjen.
15922 <li
><a href=
"http://borud2.borud.no/
2010/
10/verdidebatt.html
">Verdidebatt
</a
>
15923 av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
15924 oppdagelsen fra EFN.
</li
>
15926 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/
13804298/
">Må
15927 personvernet vike for opphavsretten?
</a
> av Jan Omdahl i
15928 Dagbladet
</li
>
15930 <li
><a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying
15931 Is Not Theft
</a
> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom
</li
>
15933 <li
><a href=
"http://cleanternet.org/
">Cleanternet
</a
> - satire om
15934 forslag for et rent og sikkert Internet.
</li
>
15936 <li
><a href=
"http://www.dubistterrorist.de/en/
">You are a
15937 terrorist!
</a
> - innspill om den massive overvåkningen som er
15938 gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
15941 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
12/kultur/debatt/debattinnlegg/
13787554/
">Farlig
15942 hemmelighold
</a
> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
15943 Bjørn Remseth i EFN
</li
>
15945 </ul
></p
>
15950 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting
</title>
15951 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</link>
15952 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</guid>
15953 <pubDate>Fri,
1 Oct
2010 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
15954 <description><p
>Frikanalen og NUUG jobber for å få
<a href=
"http://www.ted.com
">TED
15955 talks
</a
> kringkastet på
15956 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, for å gi et mer
15957 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
15958 Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
15959 og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men
15961 <a href=
"http://www.ted.com/talks/james_randi.html
">James Randi
</a
> og
15962 <a href=
"http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html
">Michael
15963 Specter
</a
>. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
15964 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har
15965 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
15966 undertekster. Registrer deg på
15967 <a href=
"http://www.ted.com/translate/forted
">sidene til TED
</a
> i
15970 <p
>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
15971 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG
">publisert
15972 på Frikanalen
</a
>. Foredrag på engelsk må også her tekstes og
15973 oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
15974 teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på
15975 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og
<a
15976 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen
">en wikiside
</a
>
15977 brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette
15978 ser i dag ut til å være
15979 <a href=
"http://universalsubtitles.org/
">Universal Subtitles
</a
>, som
15980 lar en bidra med teksting via en nettleser.
</p
>
15985 <title>Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...
</title>
15986 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html
</link>
15987 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html
</guid>
15988 <pubDate>Thu,
23 Sep
2010 11:
55:
00 +
0200</pubDate>
15989 <description><p
>Jeg er med i
15990 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/
">Bilkollektivet
</a
> her i Oslo,
15991 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget. I dag kom det brev
15992 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
15993 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
15994 som bruker av Bilkollektivet. Det gjorde meg virkelig trist å
15997 <p
>Brevet datert
2010-
09-
16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
15998 over til biler med
"bilcomputer
" og innebygget sporings-GPS som lar
15999 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
16000 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
16002 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
">Retten
16003 til å ferdes anonymt
</a
> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
16004 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
16005 bruke bil. Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
16006 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
16007 f.eks. andelseiermøtet. Ser at
16008 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler
.26256.no.html
">nye
16009 bilbruksregler
</a
> med følgende klausul ble vedtatt av styret
16010 2010-
08-
26:
</p
>
16012 <blockquote
><p
>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
16013 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
16014 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.
</p
></blockquote
>
16016 <p
>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
16017 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
16018 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den. Får se
16019 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
16020 eller bare ser meg om etter alternativer.
</p
>
16025 <title>Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge
</title>
16026 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</link>
16027 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</guid>
16028 <pubDate>Wed,
22 Sep
2010 20:
50:
00 +
0200</pubDate>
16029 <description><p
>For ca. et og et halvt år siden
16030 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">startet
16031 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge
</a
>, i regi av
16032 <a href=
"http://www.personvern.no/
">personvernforeningen
</a
>. Det har
16033 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp. Fra den
16034 spede start med
22 kamera registrert er det nå registrert
54 kamera.
16035 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
16036 sakte men sikkert i riktig retning.
</p
>
16038 <p
>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
16039 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
>, og hentes
16041 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">spesialkartet
</a
>
16042 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
16043 OSM-dumpen for Norge.
</p
>
16048 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett
</title>
16049 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</link>
16050 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</guid>
16051 <pubDate>Wed,
15 Sep
2010 12:
15:
00 +
0200</pubDate>
16052 <description><p
>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
16053 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece
">å
16054 radiomerke med RFID
</a
> alle sine kunder og
16055 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece
">registrere
16056 hvor hver og en av oss beveger oss
</a
> pågår, og en ting som har
16057 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
16058 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.
</p
>
16060 <p
>Fant en grei kilde for dette i et
16061 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%
20Word%
20-%
2009-
01399-
2%
20H+%C2%A9ringsnotat%
20-%
20Samferdselsdepartementet%
20-%
20Utkas%C3%
94%C3%
87%C2%AA.pdf
">skriv
16062 fra Datatilsynet
</a
> til Samferdselsdepartementet om tema:
</p
>
16064 <blockquote
><p
>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
16065 menneskerettskonvensjonen artikkel
8 og av EUs personverndirektiv.
16066 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
16067 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både
16068 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
16069 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
16070 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
16071 samtykke til behandling av personopplysninger.
</p
></blockquote
>
16073 <p
>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
16074 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
16075 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
16076 registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes
16077 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
16078 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
16079 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
16080 kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.
</p
>
16085 <title>Navteq bruker
3-
12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager
</title>
16086 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</link>
16087 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</guid>
16088 <pubDate>Tue,
7 Sep
2010 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
16089 <description><p
>Jeg ble riktig fascinert av
16090 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece
">en
16091 artikkel i Aftenposten
</a
> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
16092 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
16093 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
16094 kartene er oppdatert
". Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
16095 som er tilgjengelig på
16096 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
> som
16097 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
16098 kan kjøpe for penger får til.
</p
>
16100 <p
>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
16101 ca.
15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
16102 web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
16103 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med
16104 OpenStreetmap.org og
<a href=
"http://www.frikart.no/
">Frikart.no
</a
>
16105 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
16106 uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
16107 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
16108 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
16109 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.
</p
>
16114 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge
</title>
16115 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</link>
16116 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</guid>
16117 <pubDate>Tue,
31 Aug
2010 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
16118 <description><p
>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
16119 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
16120 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=
46616">til
16121 behandling
</a
> i Stortinget.
16122 <a href=
"http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/
2009-
2010/dok8-
200910-
128.pdf
">Forslaget
</a
>
16123 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.
</p
>
16125 <p
>Håper det får flertall.
</p
>
16130 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter
</title>
16131 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</link>
16132 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</guid>
16133 <pubDate>Sat,
28 Aug
2010 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
16134 <description><p
>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
16135 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html
">samfunnet
16136 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer
</a
>. Kom
16138 <a href=
"http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/
">historie
16139 fra en pilot fra USA
</a
> som kommenterer det samme. Jeg mistenker det
16140 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har
16141 veldig sans for piloten omtalt i
<a
16142 href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece
">Aftenposten
</a
> 2007-
10-
23,
16143 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir
16144 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
16145 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
16146 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det
16147 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
16148 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
16149 tiltakene.
</p
>
16151 <p
>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
16152 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
16153 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
16154 passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
16155 problemet.
</p
>
16157 <p
>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
16158 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det
16159 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
16160 delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og
16161 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig
16162 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.
</p
>
16167 <title>Skolelinux i Osloskolen
</title>
16168 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html
</link>
16169 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html
</guid>
16170 <pubDate>Thu,
26 Aug
2010 22:
25:
00 +
0200</pubDate>
16171 <description><p
>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
16172 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>. Ny IT-løsning
16173 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
16174 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
16175 høst. På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
16176 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
16177 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
16178 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
16179 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
16180 Løsningen leveres av
16181 <a href=
"http://www.logica.no/
">Logica
</a
> med
16182 <a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux Drift AS
</a
> som
16183 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
16184 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter. Jeg synes det er
16185 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i
2001 at
16186 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
16187 løsningen. Jeg håper de vil sette pris på alle de
16188 <a href=
"http://www.skolelinux.no/linux-signpost/
">fantastiske
16189 brukerprogrammene
</a
> som er tilgjengelig i Skolelinux.
</p
>
16194 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge
</title>
16195 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</link>
16196 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</guid>
16197 <pubDate>Mon,
23 Aug
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
16198 <description><p
>I Norge pågår en prosess for å
16199 <a href=
"http://www.e-valg.dep.no/
">innføre elektronisk
16200 stemmegiving
</a
> ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
16201 introduseres i
2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
16202 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
16203 oppe til høring i
2006 forfattet jeg
16204 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">en
16205 høringsuttalelse fra NUUG
</a
> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
16206 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
16207 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
16208 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
16209 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
16210 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
16211 dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.
</p
>
16213 <p
>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
16214 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
16215 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
16217 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">liten
16218 samling referanser
</a
> finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
16219 der valgkomisjonen har valgt
16220 <a href=
"http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source
">å
16221 pusse politiet på en forsker
</a
> som har dokumentert svakheter i
16222 valgsystemet.
</p
>
16224 <p
>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
16225 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
16226 sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
16227 valgene i Norge, og bør ikke innføres.
</p
>
16229 <p
>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
16230 valgt å kalle dette
"evalg
", som kan sies å både gjelde elektronisk
16231 opptelling av valget som Norge har gjort siden
60-tallet og som er en
16232 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
16233 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
16234 mot
"evalg
", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
16235 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet
"evalg
".
</p
>
16240 <title>Robot, reis deg...
</title>
16241 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</link>
16242 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</guid>
16243 <pubDate>Sat,
21 Aug
2010 22:
10:
00 +
0200</pubDate>
16244 <description><p
>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
16245 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
16246 aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er
16247 <a href=
"http://ispykee.toyz.org/
">ispykee
</a
>, som har en
16248 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
16249 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
16250 å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av
16251 protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå
16252 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
16253 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
16254 den lytter på IP-port
9000 og
9001, gikk jeg i gang med å finne ut
16255 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten
16256 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
16257 er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient
16258 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
16259 denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
16260 utgangspunkt i den.
</p
>
16262 <p
>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
16263 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om
16264 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
16265 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
16266 (act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut
16267 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
16268 klienten om til en tjener.
</p
>
16270 <p
>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
16271 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
16272 (armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er
16273 klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
16274 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
16275 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
16276 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.
</p
>
16278 <p
>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
16279 samle notater og referanser på
<a
16280 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot/
">NUUGs wiki
</a
>. Ta en titt
16281 der hvis du er nysgjerrig.
</p
>
16286 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes
</title>
16287 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</link>
16288 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</guid>
16289 <pubDate>Wed,
18 Aug
2010 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
16290 <description><p
>Jeg kjøpte nettopp to
16291 <a href=
"http://www.spykee-robot.com/
">Spykee
</a
>-roboter, for test og
16292 leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
16293 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
16294 ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
16295 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
16296 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
16297 vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
16298 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.
</p
>
16300 <p
>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
16301 og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
16302 jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i
16303 mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
16304 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
16305 firmwaren. :)
</p
>
16308 <li
><a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee
">Wikipedia-oppføring
</a
></li
>
16309 <li
><a href=
"http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html
">Nedlasting av firmware-kilden
</a
></li
>
16310 <li
><a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot
">prosjektwiki hos NUUG
</a
></li
>
16316 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk
</title>
16317 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</link>
16318 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</guid>
16319 <pubDate>Thu,
22 Jul
2010 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
16320 <description><p
>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
16321 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
16322 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
16323 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
16324 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
16325 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
16326 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.
</p
>
16328 <p
>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
16329 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
16330 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
16331 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
16334 <p
>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
16335 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
16336 antydninger om at kundene er kriminelle.
</p
>
16338 <p
>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
16339 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
16340 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
16341 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
16342 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.
</p
>
16347 <title>MS Word krøller det til for politiet?
</title>
16348 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html
</link>
16349 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html
</guid>
16350 <pubDate>Thu,
8 Jul
2010 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
16351 <description><p
>De siste dagene har Aftenposten
16352 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece
">fortalt
</a
>
16353 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece
">hvordan
</a
>
16354 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
16355 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
16356 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum. Resultatet har vært
16357 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen. Feilen har oppstått når
16358 teksten har blitt
"kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
16359 språk som skrives fra høyre mot venstre
", og jeg er ganske sikker på
16360 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet. Er det slik at
16361 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
16362 skrives fra høyre mot venstre? Jeg tror alle utgaver av
16363 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
16364 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
16365 er utviklet. Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
16366 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
16369 <p
>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
16370 offentlig myndighet?
</p
>
16375 <title>Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme
</title>
16376 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html
</link>
16377 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html
</guid>
16378 <pubDate>Wed,
16 Jun
2010 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
16379 <description><p
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
06/
16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/
12157858/
">Dagbladet
16380 melder
</a
> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
16381 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
16382 sentralbanklovens paragraf
14 ved å nekte folk å betale med
16383 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
16384 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
16385 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
16386 jeg blir nektet å handle med kontanter. Jeg handler i hovedsak med
16387 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
16388 anonymt uten at det blir registrert. For meg er det et angrep på mitt
16389 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.
</p
>
16391 <p
><a href=
"http://www.lovdata.no/all/tl-
19850524-
028-
003.html#
14">Paragrafen
16392 i sentralbankloven
</a
> lyder:
</p
>
16395 <p
>§
14. Tvungent betalingsmiddel
</p
>
16397 <p
>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
16398 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
16399 hver enhet.
</p
>
16401 <p
>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
16402 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
16403 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.
</p
>
16405 <p
>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
16406 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
16407 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.
</p
>
16408 </blockquote
>
16410 <p
>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
16411 kontakt betaling. Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
16412 håndheves strengt.
</p
>
16417 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode
</title>
16418 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</link>
16419 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</guid>
16420 <pubDate>Sat,
12 Jun
2010 12:
45:
00 +
0200</pubDate>
16421 <description><p
>Veldig glad for å oppdage via
16422 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/
10/
06/
11/
1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi
">Slashdot
</a
>
16423 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
16424 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
16425 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har
16426 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
16427 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
16428 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
16429 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
16430 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
16431 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
16432 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
16433 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener
16434 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
16435 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
16436 forståelse for. En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
16437 samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste
16438 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
16439 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi
16440 anstrenge oss for å beholde.
</p
>
16445 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis
</title>
16446 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</link>
16447 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</guid>
16448 <pubDate>Wed,
9 Jun
2010 12:
30:
00 +
0200</pubDate>
16449 <description><p
>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
16450 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
16451 tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
16452 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece
">IT-sjef
16453 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet
</a
>, og forteller uten
16456 <blockquote
><p
>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
16457 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
16458 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
16459 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
16460 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
16461 og bruker nå bare Windows.
</p
></blockquote
>
16464 href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/
2010-June/
009101.html
">rask
16465 sjekk
</a
> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
16466 at Steinkjers forsøk foregikk fram til
2004/
2005, og at Røysing skole
16467 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
16468 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
16469 nettet sendte meg til
16470 <a href=
"http://www.dn.no/multimedia/archive/
00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf
">Dagens
16471 IT nr.
18 2005</a
> hvor en kan lese på side
18:
</p
>
16473 <blockquote
><p
>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
16474 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
16475 var så stor. Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
16476 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
16477 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.
</p
></blockquote
>
16479 <p
>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
16480 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
16481 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
16482 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
16483 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
16484 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
16485 driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
16486 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
16487 artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
16490 <p
>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå
15 til
16491 meir enn
500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
16492 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
16493 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
16494 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
16495 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
16496 noko problem. Småskulane klarar seg fint med
1 mbit-linje til ein
16497 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.
</p
>
16499 <p
>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
16500 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
16501 programma lokalt. Eit klasserom med
30 sju-åtte år gamle maskiner har
16502 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
16503 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
16504 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
16505 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
16506 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
16507 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
16508 linjer mot tenaren på ein større skule.
</p
>
16510 <p
>Flora kommune har nesten
800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
16511 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
16512 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
16513 administrasjon av brukarar.
</p
>
16515 <p
>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
16516 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
16517 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
16518 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
16520 </blockquote
>
16522 <p
>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
16523 sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
16524 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine
5 år gamle
16530 <title>Togsatsing på norsk, mot sykkel
</title>
16531 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html
</link>
16532 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html
</guid>
16533 <pubDate>Wed,
2 Jun
2010 23:
45:
00 +
0200</pubDate>
16534 <description><p
>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
16535 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece
">kappkjøre
16536 med sykkel
</a
>... Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
16537 fikset på togproblemene i Norge.
</p
>
16539 <p
>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
16540 effekt på området der?
</p
>
16545 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten
</title>
16546 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</link>
16547 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</guid>
16548 <pubDate>Fri,
21 May
2010 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
16549 <description><p
>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
16550 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort. Har
16551 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
16552 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.
</p
>
16554 <p
>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
16555 Bergen. Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
16556 magnetstripe. Påtrykket finner jeg følgende informasjon:
</p
>
16559 Flytoget Airport Express Train
16561 Fra - Til : Oslo Sentralstasjon
16564 Herav mva.
8,
00% : NOK
12,
59
16566 Til - Fra : Oslo Lufthavn
16567 Utstedt: :
08.05.10
16568 Gyldig Fra-Til :
08.05.10-
07.11.10
16569 Billetttype : Enkeltbillett
16571 102-
1015-
100508-
48382-
01-
08
16574 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
16575 <tt
>;E?+
900120011=
23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?
</tt
>.
16576 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
16577 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
16578 magnetstripen. Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
16579 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.
</p
>
16581 <p
>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
16582 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
16583 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).
</p
>
16585 <p
>Påtrykket forsiden er følgende:
</p
>
16593 Bookingno: SAX69
0742193
16595 Dep:
09.05.2010 Arr:
12.05.2010
16596 Lugar fra Risøyhamn
16600 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
16601 <tt
>;
1316010007421930=
00000000000000000000?+E?
</tt
>. Heller ikke her
16602 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.
</p
>
16607 <title>På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!
</title>
16608 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html
</link>
16609 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html
</guid>
16610 <pubDate>Sat,
6 Mar
2010 21:
15:
00 +
0100</pubDate>
16611 <description><p
><a href=
"http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece
">Aftenposten
16612 melder
</a
> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
16613 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
16614 fotballtinget. Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
16615 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
16616 uttalelsen til Hr. Fossen. Lurer på om Aftenposten har noen kilder
16617 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
16618 Hr. Fossen. Må innrømme at jeg tviler på det.
</p
>
16620 <p
>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.
</p
>
16625 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak
</title>
16626 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</link>
16627 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</guid>
16628 <pubDate>Wed,
3 Mar
2010 19:
00:
00 +
0100</pubDate>
16629 <description><p
>Den norske bokbransjen har
16630 <a href=
"http://www.digi.no/
823912/nei-til-moms-paa-e-boker
">bedt om at
16631 digitale bøker må få mva-fritak
</a
> slik papirbøker har det, og
16632 <a href=
"http://www.digi.no/
836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold
">finansdepartementet
16633 har sagt nei
</a
>. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
16634 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
16636 <a href=
"http://www.digi.no/
836925/norske-e-boker-truet-av-moms
">Enkelte
16637 medlemmer
</a
> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
16638 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
16639 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
16640 gjerne gjøre for min del.
</p
>
16642 <p
>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
16643 kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale
16644 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
16645 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
16646 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
16647 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
16648 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.
</p
>
16650 <p
>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
16651 DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig
16652 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
16653 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
16654 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
16655 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra
<a href=
"http://www.archive.org/
">The
16656 Internet Archive
</a
>. Der er det pr. i dag
1 889 313 bøker
16657 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
16658 <a href=
"http://www.archive.org/details/texts
">oversikten over tekster
16659 der
</a
> for å se hva de har.
16664 <title>Danmark går for ODF?
</title>
16665 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</link>
16666 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</guid>
16667 <pubDate>Fri,
29 Jan
2010 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
16668 <description><p
>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
16669 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen
">nyhet fra Version2
</a
>
16670 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
16671 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.
</p
>
16673 <p
>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
16674 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
16676 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard
">en
16677 annen artikkel
</a
> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:
</p
>
16679 <p
><blockquote
> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
16680 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
16681 platforme.
</blockquote
></p
>
16683 <p
>Noe slikt burde være et krav også i Norge.
</p
>
16688 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere
</title>
16689 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</link>
16690 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</guid>
16691 <pubDate>Wed,
30 Dec
2009 16:
35:
00 +
0100</pubDate>
16692 <description><p
>Via Slashdot fant jeg en
16693 <a href=
"http://www.cnn.com/
2009/OPINION/
12/
29/schneier.air.travel.security.theater/index.html
">nydelig
16694 kommentar fra Bruce Schneier
</a
> som ble publisert hos CNN i går. Den
16695 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
16696 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
16697 sikrere. Anbefales på det varmeste.
</p
>
16699 <p
>Oppdatering: Kom over
16700 <a href=
"http://gizmodo.com/
5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa
">nok
16701 en kommentar
</a
> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
16702 på flyplassene.
</p
>
16707 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet
</title>
16708 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</link>
16709 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</guid>
16710 <pubDate>Thu,
17 Dec
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
16711 <description><p
>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
16712 av en avgjørelse på årsmøtet i
16713 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> i
2000-
06-
29, der Håkon Wium
16714 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
16715 initiativ kalt
"Teach the Teacher
", som skulle være et initiativ for
16716 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
16717 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
16718 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
16719 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
16720 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
16721 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
16722 Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
16724 <a href=
"http://www.digi.no/
60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest
">en
16725 demonstrasjon utenfor lokalene
2001-
05-
21</a
>. Blant de som sto bak
16726 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
16727 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
16728 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
16729 deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
16730 initiativ til
"Teach the Teacher
", og for å forsøke å få litt fremgang
16731 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
16732 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
16733 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
16734 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
16735 <a href=
"http://developer.skolelinux.no/brev/
2001-
06-
28-invitasjon-skolelinux.txt
">ropte
16736 sammen
</a
> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
16737 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion
2001-
07-
02, og jeg ble med.
16738 Resten er historie. :)
</p
>
16743 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV
</title>
16744 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</link>
16745 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</guid>
16746 <pubDate>Tue,
8 Dec
2009 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
16747 <description><p
>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
16749 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090512-bifrost/
">utskriftsløsningen
16750 Biforst
</a
> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
16751 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
16752 teksting av video skulle gjøres.
</p
>
16754 <p
>NUUG har vært involvert i
16755 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> en stund nå, for å
16756 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
16757 er en sped start på det vi har planlagt.
</p
>
16759 <p
>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
16760 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
16761 ta inn sendingen. Slå på TVen
5/
12 16:
05 (for sent),
12/
12 14:
00,
16762 19/
12 16:
00,
24/
12 15:
37 eller
26/
12 16:
11 i år, så skal du få se
16763 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.
<p
>
16768 <title>Kartverket
"frigjør
" data men er fortsatt ikke interessante
</title>
16769 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</link>
16770 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</guid>
16771 <pubDate>Thu,
12 Nov
2009 10:
10:
00 +
0100</pubDate>
16772 <description><p
>Dagens
16773 <a href=
"http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips
">kartnyhet
</a
>
16774 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
16775 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
16776 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
16777 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
16778 interesse.
</p
>
16780 <p
>I går publiserte Ivan Sanchez
16781 <a href=
"http://www.opengeodata.org/
2009/
11/
11/
921/
">kaketesten
</a
>
16782 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
16783 eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
16784 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
16785 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
16786 toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
16787 jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
16788 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
16789 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.
</p
>
16791 <p
>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
16792 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
16793 og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
16794 nok fortsette å bruke data fra
16795 <a href=
"http://www.openstreetmap.org
">OpenStreetmap.org
</a
>, der jeg
16796 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
16797 underliggende dataene som jeg ønsker.
</p
>
16799 <p
>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
16800 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet-installasjon
</a
>
16801 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
16802 er ubrukelig til dette.
</p
>
16804 <p
>Oppdatering
2011-
01-
14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
16805 <a href=
"http://blog.okfn.org/
2010/
03/
15/the-cake-test-of-freedom/
">denne
16806 nye i stedet
</a
>.
</p
>
16811 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk
</title>
16812 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</link>
16813 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</guid>
16814 <pubDate>Fri,
6 Nov
2009 18:
45:
00 +
0100</pubDate>
16815 <description><p
>Det er svært gledelig å se at
16816 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece
">retten
16817 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere
</a
> på vegne av
16818 opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende
"rettighetshaverne
16819 er rettsløse
". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
16821 <a href=
"http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492
">nektet
16822 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak
</a
> mot Universal i
16825 <p
>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
16826 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
16827 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
16828 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
16829 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
16830 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
16831 tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
16832 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
16833 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
16834 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
16835 publiserer, ikke noen andre.
</p
>
16837 <p
>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
16838 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.
</p
>
16843 <title>Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen
</title>
16844 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html
</link>
16845 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html
</guid>
16846 <pubDate>Mon,
2 Nov
2009 22:
40:
00 +
0100</pubDate>
16847 <description><p
>Under helgens utviklersamling i
16848 <a href=
"http://www.skolelinux.no/
">Skolelinux
</a
> fikk jeg endelig
16849 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
16850 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
16851 skolelinuxprosjektet. Etter flere års knot og problemer, er nå
16852 memberdb satt opp og klart til bruk. Import av det gamle
16853 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
16854 registrere seg på nytt. Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
16855 hjertelig velkommen til
16856 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/
">å melde deg
16857 inn
</a
>. Formålet lyder:
</p
>
16859 <blockquote
>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
16860 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
16861 2002-
02-
03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
16862 GNU.
</blockquote
>
16867 <title>Jeg vil ikke ha BankID
</title>
16868 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
</link>
16869 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
</guid>
16870 <pubDate>Fri,
30 Oct
2009 13:
05:
00 +
0100</pubDate>
16871 <description><p
>Min hovedbankforbindelse,
16872 <a href=
"http://www.postbanken.no/
">Postbanken
</a
>, har fra
1. oktober
16873 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
16874 for
<a href=
"https://www.bankid.no/
">BankID
</a
> og går over til å
16875 bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en
16876 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
16877 lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
16878 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
16879 BankID-avtalen.
</p
>
16881 <p
>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
16882 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
16883 bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler,
16884 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
16885 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
16886 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
16887 uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
16888 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
16889 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
16890 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
16891 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
16892 (eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken
16893 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.
</p
>
16895 <p
>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
16896 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
16897 "signere
" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
16898 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken
16899 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
16900 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
16904 <p
>I postbankens
16905 <a href=
"https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf
">vilkår
16906 for BankID
</a
> står følgende:
</p
>
16909 <p
>"6. Anvendelsesområdet for BankID
</p
>
16911 <p
>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
16912 avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
16913 identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
16914 meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
16915 elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
16916 tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
16917 har inngått avtale med bank om bruk av BankID.
"</p
>
16918 </blockquote
>
16920 <p
>Det er spesielt retten til
"avtaleinngåelse
" jeg synes er urimelig
16921 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
16922 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
16923 signering av meldinger synes jeg er problematisk. Jeg må godta at
16924 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
16925 for å få BankID.
</p
>
16927 <p
>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
16928 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
16929 kundestøtte at
"Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
16930 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen
". Jeg nektes
16931 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
16932 signere avtaler på vegne av meg.
</p
>
16934 <p
>Postbankens kundestøtte sier videre at
"Det har blitt et krav til
16935 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
16936 sikkerhet
", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
16937 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
16938 fastsatt av
<a href=
"http://www.kredittilsynet.no/
">kreditttilsynet
</a
>
16939 og
<a href=
"http://www.bbs.no/
">BBS
</a
>.] Det som er situasjonen er
16940 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
16941 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
16942 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.
</p
>
16944 <p
>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
16945 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
16946 bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
16947 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
16948 begrensing.
</p
>
16950 <p
>Jeg har klaget vilkårene inn for
<a
16951 href=
"http://www.forbrukerombudet.no/
">forbrukerombudet
</a
>, men
16952 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
16953 nettbankkontroll over egne midler. :(
16955 <p
>Oppdatering
2012-
09-
13: Aftenposten melder i dag at det er
16956 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">sikkerhetsproblem
16957 med BankID
</a
> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
16958 har delt passord og pinkode med noen. Dette illustrerer veldig bra
16959 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
16960 etc) helt uten at jeg er involvert. Jeg takker derfor fortsatt nei
16961 til BankID-modellen.
</p
>
16966 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag
</title>
16967 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</link>
16968 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</guid>
16969 <pubDate>Sat,
10 Oct
2009 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
16970 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece
">DagensIT
</a
>
16971 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
16972 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
16973 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
16974 resultatet fra den rettsaken.
</p
>
16976 <p
>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
16977 Strøm, som forteller at
"Pirate Bay inneholder
95 prosent ulovlig
16978 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
16979 sensur
". Jeg tok en titt på
16980 <a href=
"http://thepiratebay.org/
">forsiden til The Pirate Bay
</a
>,
16981 som forteller at det pr. i dag er
1 884 694 torrenter på trackeren.
16982 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
16983 av The Pirate Bay.
5% av dette antallet er
94 235. Det kan dermed
16984 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
16985 tilgang til nesten
100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
16986 korrekt sitert.
</p
>
16988 <p
>Lurer også på hvor
95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
16989 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
16990 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
16991 musikkbransjenes egne tall? De har
16992 <a href=
"http://www.guardian.co.uk/music/
2009/oct/
06/edwyn-collins-sharing-music
">jo
16993 demonstrert
</a
> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
16994 bruk av musikk.
</p
>
16999 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?
</title>
17000 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</link>
17001 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</guid>
17002 <pubDate>Wed,
23 Sep
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
17003 <description><p
>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
17004 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece
">bokbransjen
17005 hevder
</a
> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
17006 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
17007 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
17009 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=
823912">digi-debatt
</a
>
17010 jeg hadde sans for.
"einarr
" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
17011 bøker bør ha merverdiavgift, da
"de ikke bidrar til
17012 kunnskapsspredning på samme måte
" som papirbøker og dermed går
17013 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
17014 mva-fritak da de
"kan overføres mellom enheter, leses på ulike
17015 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra
" slik en kan med
17016 papirbøker.
</p
>
17018 <p
>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
17019 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
17020 DRM må anses som et kjøp.
</p
>
17025 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger
</title>
17026 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</link>
17027 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</guid>
17028 <pubDate>Sun,
23 Aug
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
17029 <description><p
>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
17030 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
17031 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
17032 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
17033 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.
</p
>
17035 <p
>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
17036 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
17037 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
17038 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.
</p
>
17040 <p
>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der
18 mennesker mistet
17041 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
17042 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
17043 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
17044 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
17045 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
17046 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
17047 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.
</p
>
17049 <p
>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
17050 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
17051 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
17052 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
17053 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
17054 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
17055 Gjensidige i
2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
17056 ikke har sjøkart i båten.
</p
>
17058 <p
>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
17059 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
17060 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
17061 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
17062 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
17063 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
17064 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.
</p
>
17066 <p
>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
17067 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
17068 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
17069 viktigere for staten at båtene
<strong
>har
</strong
> oppdaterte kart
17070 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.
</p
>
17072 <p
>Sjøkartene er
<a href=
"http://kart.kystverket.no/
">tilgjengelig på web
17073 fra kystverket
</a
>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
17074 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.
</p
>
17076 <p
>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
17077 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
17078 <a href=
"http://openseamap.org/
">OpenSeaMap
</a
>. Datagrunnlaget er
17079 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
17080 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
17081 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.
</p
>
17086 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon
2</title>
17087 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
17088 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
17089 <pubDate>Thu,
9 Jul
2009 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
17090 <description><p
>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon
2 ble som
17091 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
17092 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
17093 wiki, direkte tilgjengelig via
"<a
17094 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon.pdf
">Referansekatalogen
17095 v2.0 - Oppsummering av høring
</a
>" og
"<a
17096 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf
">Referansekatalog
17097 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon
2.0, dd.mm.åååå -
17098 UTKAST
</a
>".
</p
>
17100 <p
>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
17101 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
17102 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
17103 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
17104 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
17105 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
17106 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
17107 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
17108 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
17109 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).
</p
>
17114 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon
2</title>
17115 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
17116 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
17117 <pubDate>Mon,
6 Jul
2009 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
17118 <description><p
>Jeg ble glad da regjeringen
17119 <a href=
"http://www.digi.no/
817635/her-er-statens-nye-it-standarder
">annonserte
</a
>
17121 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf
">statens
17122 referansekatalog over standarder
</a
>, men trist da jeg leste hva som
17123 faktisk var vedtatt etter
17124 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html
">høringen
</a
>.
17125 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
17126 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
17127 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
17128 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
17129 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H
.264 for video og MP3
17130 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
17131 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
17132 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
17133 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
17134 de statlige etatene å bruke enten H
.264 eller Theora (og MP3 eler
17135 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
17136 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
17139 <p
>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
17140 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
17141 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
17142 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
17143 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
17145 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2
">sin
17146 høringsuttalelse
</a
>, men ser ut til å ha blitt ignorert.
</p
>
17148 <p
>Oppdatering
2012-
06-
29: Kom over
<ahref=
"
17149 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">en
17150 rapport til FAD
</a
> fra da versjon
1 av katalogen ble vedtatt, og der
17151 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.
</p
>
17156 <title>Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater
</title>
17157 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
</link>
17158 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
</guid>
17159 <pubDate>Fri,
26 Jun
2009 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
17160 <description><p
>I
17161 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf
">Microsoft
17162 sin høringsuttalelse
</a
> til
17163 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html?id=
549422">forslag
17164 til versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>, lirer
17165 de av seg følgende FUD-perle:
</p
>
17167 <p
><blockquote
>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
17168 spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
17169 ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente
17170 standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
17171 innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
17172 Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
17173 hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
17174 spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
17175 standarder.
"</blockquote
></p
>
17177 <p
>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
17178 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
17179 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
17180 IETF står bak. Ogg er spesifisert i
17181 <a href=
"http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt
">RFC
3533</a
>, og er uten
17182 tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er
17183 <a href=
"http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt
">RFC
5215</a
>. Theora er
17185 under standardisering via IETF, med
17186 <a href=
"http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-
00.txt
">siste
17187 utkast publisert
2006-
07-
21</a
> (riktignok er dermed teksten ikke
17188 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
17189 bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
17190 jeg ikke finner tegn til at
<a
17191 href=
"http://flac.sourceforge.net/format.html
">spesifikasjonen
17192 tilgjengelig på web
</a
> er på tur via noen
17193 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
17194 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden
2003, så ser jeg ikke
17195 bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite
17196 til FLAC.
</p
>
17198 <p
>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
17199 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
17200 misvisende påstander etter i sømmene.
</p
>
17205 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving
</title>
17206 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</link>
17207 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</guid>
17208 <pubDate>Wed,
17 Jun
2009 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
17209 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece
">Aftenposten
17210 melder
</a
> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
17211 gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
17212 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
17213 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
17214 derimot
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/
">rapporter om at
17215 tallene har vært endret
</a
> på tur mot opptellingen, ikke etter at
17216 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
17217 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
17218 kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
17219 i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
17220 stemmene har vært oppbevart.
</p
>
17222 <p
><a href=
"http://universitas.no/kronikk/
48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/
">Universitetet
17223 i Oslo derimot
</a
>, har ikke forstått verdien av å kunne
17224 kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
17225 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
17226 kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
17227 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
17228 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
17231 <p
>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
17232 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
17233 over Internet
<a href=
"http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet
&id=
43404">kan
17234 spore hvem som stemmer hva
</a
> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
17235 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
17236 Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
17237 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?
</p
>
17242 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem
</title>
17243 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</link>
17244 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</guid>
17245 <pubDate>Tue,
19 May
2009 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
17246 <description><p
>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
17247 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
17248 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
17249 uttalelsene som er kommet inn til
17250 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2/horingsuttalelser.html?id=
549423">høringen
17251 om versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>. Blant
17252 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
17253 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
17254 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
17255 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
17256 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
17257 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
17258 bidrar positivt.
</p
>
17263 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand
</title>
17264 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</link>
17265 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</guid>
17266 <pubDate>Sun,
17 May
2009 23:
05:
00 +
0200</pubDate>
17267 <description><p
>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
17268 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
17269 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
17270 ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
17272 <a href=
"http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf
">siste
17273 rapport
</a
>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
17274 dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
17275 <a href=
"http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
17276 höftade Sverigesiffror
</a
>, oppsummeres slik:
</p
>
17279 I sin senaste rapport slår BSA fast att
25 procent av all mjukvara i
17280 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
17281 företag.
"Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
17282 exakta
", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
17283 </blockquote
>
17285 <p
>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er
<a
17286 href=
"http://www.vnunet.com/vnunet/comment/
2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality
">BSA
17287 piracy figures need a shot of reality
</a
> og
<a
17288 href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/
3958/
125/
">Does The WIPO
17289 Copyright Treaty Work?
</a
></p
>
17291 <p
>Fant lenkene via
<a
17292 href=
"http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=
09/
05/
17/
1632242">oppslag
17293 på Slashdot
</a
>.
</p
>
17298 <title>Webbasert tegneseriearkiv på trappene
</title>
17299 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html
</link>
17300 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html
</guid>
17301 <pubDate>Sat,
16 May
2009 19:
05:
00 +
0200</pubDate>
17302 <description><p
>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
17303 å holde styr på ens tegneseriesamling. Har så smått begynt å
17304 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
17305 fungere fint. Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
17306 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
17307 mulig også for andre å bidra. Tjenesten har potensiale til å bli
17308 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier. Da jeg
17309 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
17310 å registrere min samling der. Det var nemlig ingen måte å hente ut
17311 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
17312 ville være innelåst i tjenesten. Siden den gang har Trond lagt til
17313 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
17314 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier. Pr. i dag er det
17315 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.
</p
>
17317 <p
>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
17318 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
17319 CDDB på
90-tallet. Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
17320 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
17321 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
17322 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
17323 behandle brukerne som likemenn. Trond har skrevet til meg at flere
17324 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
17325 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
17326 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
17327 det mulig å lage konkurrerende tjeneste). Holdningen gjør meg ennå
17328 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
17329 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
17330 er tilgjengelig i eksporten.
</p
>
17332 <p
>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
17333 strekkoder i tjenesten. Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
17334 registreringen når jeg går løs på mine esker. Foreløbig har jeg
17335 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
17336 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.
</p
>
17338 <p
>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
17339 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
17340 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
17341 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
17344 <p
>Høres dette interessant ut, besøk
17345 <a href=
"http://www.mineserier.no/
">mineserier.no
</a
> og ta en
17351 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges
</title>
17352 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</link>
17353 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</guid>
17354 <pubDate>Sat,
16 May
2009 09:
30:
00 +
0200</pubDate>
17355 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece
">Flere
</a
>
17357 <a href=
"http://blogg.karlsbakk.net/
2009/
02/
28/nsb-ruter-og-flexus/
">flere
</a
>
17358 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
17359 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
17360 bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
17361 hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
17362 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
17363 alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
17364 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
17365 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
17366 Osloområdet.
</p
>
17371 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består
</title>
17372 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</link>
17373 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</guid>
17374 <pubDate>Sun,
10 May
2009 16:
50:
00 +
0200</pubDate>
17375 <description><p
>I
2004 fikk jeg med meg en forelesning om
3D-printing under
<a
17376 href=
"http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi
">euro foo camp
</a
>
17377 der jeg lærte mye nytt om
3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
17378 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
17379 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
17380 fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
17381 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
17382 som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
17383 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
17384 stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
17385 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
17386 skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
17387 <a href=
"http://www.shapeways.com/blog/archives/
217-
3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html
">kan
17388 skrive ut hus
</a
>, med sand og bindemiddel i
25 DPI oppløsning. Mon
17389 tro om det er fremtidens byggemetode.
</p
>
17391 <p
>Jeg er ikke i tvil om at
3D-utskrift vil føre til endringer i
17392 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
17393 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
17394 som tror at
3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
17395 forregnet seg.
3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
17396 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et
3D-design fra
17397 tjenester som
<a href=
"http://www.thingiverse.com/
">Thingiverse
</a
>.
17398 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
17399 dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
17400 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
17401 sannsynligvis fortsette å slå
3D-skriving ned i støvlene
17402 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
17403 det derimot skal lages en håndfull, så vil
3D-skriving fremstå som
17404 et suverent alternativ.
3D-skriving er i så måte løsning for
17405 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail
">den lange
17406 halen
</a
>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
17407 massemarkedet.
</p
>
17412 <title>Lenker samlet
2009-
05-
09</title>
17413 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</link>
17414 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</guid>
17415 <pubDate>Sat,
9 May
2009 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
17416 <description><ul
>
17418 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece
">Jeg, et offer
</a
>
17419 <br
>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
17420 offentligheten.
</li
>
17422 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/published/
200904-goopen.html
">Opptak fra Go Open
2009 på web
</a
>
17423 <br
>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.
</li
>
17425 <li
><a href=
"http://www.robweir.com/blog/
2009/
05/update-on-odf-spreadsheet.html
">MS Excel
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
17426 <br
>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
17427 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.
</li
>
17429 <li
><a href=
"http://www.groklaw.net/article.php?story=
20090503215045379">MS
17430 Word
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
17431 <br
>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.
</li
>
17438 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med
21% i
2009</title>
17439 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</link>
17440 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</guid>
17441 <pubDate>Thu,
7 May
2009 22:
30:
00 +
0200</pubDate>
17442 <description><p
>Kom over
17443 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
13505_3-
10216873-
16.html
">interessante
17444 tall
</a
> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
17445 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
17446 jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har
490
17447 (
61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og
196
17448 (
25%) windowstjenere, samt
112 (
14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
17449 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.
</p
>
17454 <title>Kryptert harddisk - naturligvis
</title>
17455 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</link>
17456 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</guid>
17457 <pubDate>Sat,
2 May
2009 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
17458 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece
">Dagens
17459 IT melder
</a
> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
17460 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
17461 personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
17462 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
17463 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
17464 bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
17465 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
17466 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
17467 foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
17468 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
17469 av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
17470 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
17471 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
17472 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
17473 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
17474 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
17475 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
17476 betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
17477 maskinen reinstalleres og alt er tapt.
</p
>
17479 <p
>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
17480 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
17481 krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
17482 er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
17483 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
17484 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
17485 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
17486 betydelige.
</p
>
17491 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk
</title>
17492 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</link>
17493 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</guid>
17494 <pubDate>Sun,
26 Apr
2009 08:
30:
00 +
0200</pubDate>
17495 <description><p
>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
17496 <a href=
"http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/
058-
54192-
111-
04-
17-
909-
20090422IPR54191-
21-
04-
2009-
2009-false/default_en.htm
">å
17497 øke vernetiden for musikkopptak fra
50 til
70 år
</a
>, og dermed rane
17498 fellesskapet for
20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
17499 bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
17500 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
17501 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
17502 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
17503 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
17504 rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
17505 urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med
7 år og
17506 mulighet for forlengelse med
7 år. Nå er den
95 år der, og en stor
17507 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
17508 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
17509 I dag er den
70 år.
</p
>
17511 <p
>Jeg er glad det finnes
<a href=
"http://www.jamendo.com/
">så mye
17512 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger
</a
> at en kan klare seg
17513 uten musikk med bruksbegresninger.
</p
>
17518 <title>Hvor flyter Microsofts penger?
</title>
17519 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</link>
17520 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</guid>
17521 <pubDate>Fri,
24 Apr
2009 11:
10:
00 +
0200</pubDate>
17522 <description><p
>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
17523 synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
17524 økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
17525 ting fra noen år tilbake.
</p
>
17527 <p
>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren
2000, ble jeg fortalt
17528 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
17529 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
17530 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
17531 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands
">Cayman
17532 Island
</a
>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
17533 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
17534 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
17535 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft
&bc=
0&c=Z001YP4Y
&org=
957485030">Microsoft
17536 Norge AS
</a
> og
17537 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast
&bc=
348&c=Z0HR5KDT
&org=
979158831">FAST,
17538 A Microsoft Subsidiary
</a
> (tidligere FAST Search
& Transfer ASA).
</p
>
17540 <p
>Førstnevnte er eid av
"Microsoft International Holdings Spain
17541 S.R.L.
", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
17542 Microsoft-underselskapet
"MACS Holdings Limited
". Jeg har ikke klart
17543 å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
17544 sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
17545 <a href=
"http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html
">informasjon
17546 om spaniaselskapet på spansk
</a
>, men jeg kan ikke lese spansk. :(
</p
>
17551 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura
</title>
17552 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</link>
17553 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</guid>
17554 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
17555 <description><p
>Telenors annonsering om å kreve
35 kroner i gebyr fra alle som
17556 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
17557 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
17558 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
17559 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
17560 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.
</p
>
17562 <p
>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
17563 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
17564 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
17565 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
17566 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
17567 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
17568 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
17569 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
17570 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
17571 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
17572 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
17573 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
17574 som kunde.
</p
>
17576 <p
>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
17577 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
17578 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
17579 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
17580 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
17581 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
17582 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.
</p
>
17587 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web
</title>
17588 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</link>
17589 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</guid>
17590 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 19:
40:
00 +
0200</pubDate>
17591 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece
">Aftenposten
17592 melder
</a
> at
17593 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/
50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig
">nasjonalbiblioteket
17594 og Kopinor har gjort en avtale
</a
> som gjør at eldre bøker kan gjøres
17595 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får
56
17596 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig:
1790-,
17597 1890- og
1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
17598 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
17599 beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn
90 år
17600 siden forfatterne av bøker som ble publisert
1790-
1799 døde, slik at
17601 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
17602 dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
17603 Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
17604 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt
">En
17605 melding fra nasjonalbiblioteket i
2007</a
> tyder på at tekster i det
17606 fri ikke trenger avtale med Kopinor.
</p
>
17608 <p
>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
17609 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
17610 etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
17611 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.
</p
>
17613 <p
>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
17614 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
17615 fortløpende.
</p
>
17621 <title>Korrupsjon på høyeste nivå?
</title>
17622 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html
</link>
17623 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html
</guid>
17624 <pubDate>Tue,
21 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
17625 <description><p
>USAs
<a href=
"http://www.eff.org/issues/nsa-spying
">massive
17626 avlytting av egne borgere uten lov og dom
</a
> er en sak som har
17627 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
17628 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
17629 <a href=
"http://www.house.gov/harman/
">Jane Harman
</a
> og den
17630 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
17631 <a href=
"http://www.aipac.org/
">AIPAC
</a
>, men at etterforskningen ble
17632 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
17633 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman. Årsaken skal ha
17634 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
17635 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
17636 viktig alliert. Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
17637 i Bush-regjeringen. Les mer i
17638 <a href=
"http://www.salon.com/opinion/greenwald/
2009/
04/
20/harman/
">en
17639 kommentar fra Glenn Greenwald
</a
>. Overvåkningshistoriene fra
17640 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.
</p
>
17645 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig
</title>
17646 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</link>
17647 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</guid>
17648 <pubDate>Fri,
17 Apr
2009 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
17649 <description><p
>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
17650 <a href=
"http://www.deltemeninger.no/
">Debattsentralen
17651 deltemeninger.no
</a
> under Go Open
2009, og må si jeg ble skuffet over
17652 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
17653 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
17654 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
17655 ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
17656 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
17657 distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
17658 gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
17659 teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
17660 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
17661 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
17662 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
17663 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
17664 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.
</p
>
17669 <title>Reprap-bygging i påsken
</title>
17670 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</link>
17671 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</guid>
17672 <pubDate>Sun,
12 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
17673 <description><p
>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
17674 til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
2009</a
> uka etter påske.
17675 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
17676 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
17677 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
17678 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
17679 montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
17680 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
17681 dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
17682 noen ganger. Har knekket/sprukket
3 plastbiter så langt. Håper jeg
17683 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)
</p
>
17685 <p
>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
17686 å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
17687 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
17688 alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er
6mm, mens alle
17689 plastdelene er
5mm brede. Det betyr at et
6mm band skal inn i et
5mm
17690 spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
17691 legge en
1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
17692 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.
</p
>
17694 <p
>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
17695 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
17696 hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
17697 litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
17698 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
17699 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
17700 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
17701 <a href=
"http://forums.reprap.org/read.php?
70,
16250">en
17702 forumposting
</a
> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
17703 helt enkelt å finne ut hva
"Fire cement
" heter på norsk. Mange
17704 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
17705 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
17706 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
17707 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
17708 Fire cement håndterer temperaturer opp til
1200 grader celsius, og
17709 krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
17710 <a href=
"http://robot.hiof.no/node/
5">våre
17711 venner ved Høgskolen i Halden
</a
>, og det viste seg at de hadde hatt samme
17712 problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
17713 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
17714 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
17715 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
17716 <a href=
"http://www.unipak.dk/UK/stovex.html
">Stovex
</a
> ovnskitt, og
17717 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
17718 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
17719 <a href=
"http://blog.reprap.org/
2009/
04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html
">reprap-blogpost
</a
>
17720 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
17721 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
17722 til neste gang. En reprap-variant ved navn
17723 <a href=
"http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3
">Plastruder MK3
</a
>
17724 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
17725 -
100 og +
400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.
</p
>
17730 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet
</title>
17731 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</link>
17732 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</guid>
17733 <pubDate>Fri,
10 Apr
2009 00:
10:
00 +
0200</pubDate>
17734 <description><p
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2009/
04/
09/kultur/musikk/fildeling/tekno/
5689356/
">Dagbladet
17735 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
17736 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten
3 ganger
</a
>
17737 ble nedstemt i dag med
21 mot
15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
17738 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
17739 parlamentets andre kammer med
12 mot
4 stemmer, etter at det
17740 <a href=
"http://opendotdotdot.blogspot.com/
2009/
04/hadopi-law-passed-by-
12-votes-to-
4.html
">overraskende
17741 ble foreslått å ta saken opp til votering
22:
45 sist torsdag
</a
>,
17742 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.
</p
>
17744 <p
>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
17745 <a href=
"http://www.zeropaid.com/news/
10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/
">presidentens
17746 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten
</a
>. Mon tro om
17747 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får
2 anklager til
17748 rettet mot seg.
</p
>
17753 <title>Hva er egentlig en åpen standard?
</title>
17754 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</link>
17755 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</guid>
17756 <pubDate>Sat,
28 Mar
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
17757 <description><p
>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
17758 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
17759 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
17760 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
17761 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
17762 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
17763 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
17764 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
17765 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
17766 mer enn
1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
17767 om resten i bolker av
1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
17768 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
17769 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
17770 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
17771 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
17772 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
17773 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
17774 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
17775 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
17776 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
17777 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
17778 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
17779 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
17780 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
17781 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
17782 bestemmer hva en gitt standard innebærer.
</p
>
17784 <p
>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
17785 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
17786 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
17787 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
17788 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
17789 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
17790 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
17791 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
17792 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
17793 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
17794 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
17795 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
17796 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
17797 unngå dette dumme.
</p
>
17799 <p
>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
17800 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
17801 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
17802 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
17803 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
17804 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
17805 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
17806 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.
</p
>
17808 <p
>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
17809 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
17810 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
17811 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
17812 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
17813 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
17814 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
17815 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
17816 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
17817 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
17818 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
17819 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
17820 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
17821 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
17822 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
17823 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
17824 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
17825 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
17826 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
17827 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
17828 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
17829 den måten.
</p
>
17831 <p
>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
17832 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
17833 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
17834 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
17835 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
17836 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
17837 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
17838 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
17839 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
17840 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
17841 vilkår er
"må betale litt for hver kunde/bruker
" som utelukker de som
17842 gir bort en løsning gratis og
"må gi fra seg retten til å håndheve
17843 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver
" som utelukker
17844 alle som ønsker å beholde den muligheten.
</p
>
17846 <p
>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
17847 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
17848 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
17849 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
17850 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
17851 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
17852 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
17853 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
17854 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.
</p
>
17859 <title>Vitenskapens dogmer...
</title>
17860 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
</link>
17861 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
</guid>
17862 <pubDate>Fri,
27 Mar
2009 11:
30:
00 +
0100</pubDate>
17863 <description><p
>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
17864 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
17865 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
17866 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
17867 forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant
17868 observasjon dog, er hvilke
"dogmer
" som ligger til grunn for
17869 vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
17870 antagelsene som legges til grunn.
</p
>
17872 <p
>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
17873 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
17874 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
17875 jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
17876 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
17877 jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
17878 etter de samme
"reglene
" overalt skjøt først fart etter
17879 middelalderen.
</p
>
17881 <p
>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
17882 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
17883 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
17884 sett med
"regler
", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
17885 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
17886 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
17887 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
17888 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
17889 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
17890 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
17891 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
17892 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
17893 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
17894 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
17897 <p
>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
17898 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
17899 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
17900 gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
17901 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
17902 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
17903 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
17904 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
17905 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
17906 å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
17907 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
17908 virkelighet som
"egentlig
" ikke eksisterer, men i og med at den
17909 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
17910 hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
17911 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
17912 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
17913 og matematikk.
</p
>
17915 <p
>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
17916 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
17917 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
17918 vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
17919 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
17920 matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
17921 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
17922 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
17923 fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
17924 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
17925 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
17926 gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
17927 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
17928 virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
17929 England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
17930 skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.
</p
>
17935 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg
</title>
17936 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</link>
17937 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</guid>
17938 <pubDate>Thu,
19 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
17939 <description><p
>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
17940 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
17941 skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
17942 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
17943 reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
17944 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
17945 fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
17946 å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
17947 ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
17948 å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
17949 har nok kraft til å få hele akslingen til å
17950 rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
17951 annet problem med monteringen så langt. Under testingen
17952 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
17953 reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
17954 å tåle slike vibrasjoner. Tror en
5-
6 skruver og/eller
17955 muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
17956 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
17957 må strammes skikkelig til før første
17958 utskrift.
</p
>
17960 <p
>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
17961 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
17963 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt
">beskrevet
17964 på reprap-wikien
</a
>. Er blitt tipset om svart superlim som er
17965 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
17966 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
17967 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
17968 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
17969 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.
</p
>
17974 <title>Avisene i endring
</title>
17975 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</link>
17976 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</guid>
17977 <pubDate>Sun,
15 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
17978 <description><p
>Jeg kom over bloggposten
17979 "<a href=
"http://www.shirky.com/weblog/
2009/
03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/
">Newspapers
17980 and Thinking the Unthinkable
</a
>" som jeg synes forklarer godt hva som
17981 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
17982 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
17983 eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.
</p
>
17988 <title>En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler
</title>
17989 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
</link>
17990 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
</guid>
17991 <pubDate>Fri,
13 Mar
2009 18:
00:
00 +
0100</pubDate>
17992 <description><p
>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
17993 fra norske domstoler. Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
17994 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.
</p
>
17996 <p
>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
17997 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
17998 ser i TV-serier fra USA. Det som publiseres er dommerens
17999 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
18000 vanskelig å få dokumentert i ettertid. Konsekvensen er at en kan
18001 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
18002 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
18003 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
18004 domsavsigelsen. Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
18005 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
18006 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
18007 domstol. Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
18008 rettssystemet? Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
18009 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.
</p
>
18011 <p
>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
18012 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
18013 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
18014 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
18015 publisert offentlig på web.
</p
>
18020 <title>Testing av reprap-elektronikken igang
</title>
18021 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</link>
18022 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</guid>
18023 <pubDate>Thu,
12 Mar
2009 16:
00:
00 +
0100</pubDate>
18024 <description><p
>Lenge siden det var en oppdatering av status for min
3D-skriver og
18025 i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
18026 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
18027 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon
2.01 hadde noen småfeil,
18028 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
18029 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
18030 en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
18031 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
18032 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon
2.0, og
18033 er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
18034 delen jeg mangler på denne.
</p
>
18036 <p
>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
18037 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
18038 enn meg. Jeg fikk i dag testet
18039 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1
">stepper
18040 motordriveren (v1.1)
</a
>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
18041 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
18042 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
18044 <a href=
"http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply
">reprap-sidene
18045 om PC-strømforsyninger
</a
>. Jeg møtte også et annet problem med
18046 Arduino-programvaren. Versjon
0013 fungerer visst ikke på
18047 Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på
0 bytes. En side jeg fant
18049 <a href=
"http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=
1234153046/
5">tipset
18050 meg
</A
> om at en nedgradering
18051 til
<a href=
"http://arduino.googlecode.com/files/arduino-
0012-linux.tgz
">versjon
18052 0012</a
> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
18053 snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
18054 reprap-en kvikner til.
</p
>
18059 <title>Frikanalen og jul i studentrådet
</title>
18060 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</link>
18061 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</guid>
18062 <pubDate>Wed,
11 Mar
2009 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
18063 <description><p
>I går
18064 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2009-March/
000387.html
">lanserte
</a
>
18066 <a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> med
18067 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">åpne
18068 standarder
</a
>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
18069 endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
18070 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
18071 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
18072 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
18073 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
18074 Silverlight for å spille av opptakene.
</p
>
18076 <p
>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
18077 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
18078 er bakgrunnen for at det fredag
13. mars
2009 kl
09:
00 starter en
18079 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
18080 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
18081 konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.
</p
>
18083 <p
>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
18084 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
18085 religiøst sludder, fra
18086 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
720">vandring
18087 i jerusalem
</a
> via
18088 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
779">religiøst
18089 vinklede nyheter
</a
> til
18091 href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2077">kreasjonisk
18092 retorikk
</a
>, men også fine
18093 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
407">dokumentarer
18094 om redningsselskapet
</a
> og
18095 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2204">interessante
18096 tegneserieanmeldelser
</a
>. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
18099 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
1556">jul
18100 i studentrådet
</a
>, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
18101 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.
</p
>
18106 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass
</title>
18107 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</link>
18108 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</guid>
18109 <pubDate>Fri,
6 Mar
2009 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
18110 <description><p
>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
18111 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
18112 gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
18113 blir
<a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by-sa/
3.0/no/
">Creative
18114 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår
3.0 Norge
</a
>. Jeg er veldig
18115 glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
18116 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
18117 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
18118 i denne sammenhengen.
</p
>
18123 <title>Teknisk program for Go Open
2009 er nesten ferdig
</title>
18124 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</link>
18125 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</guid>
18126 <pubDate>Thu,
5 Mar
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
18127 <description><p
>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
18128 tekniske sporet på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
18129 2009</a
> å bli ferdig. Det blir
9 punkter på programmet, og etter alt
18130 å dømme blir det disse
9:
</p
>
18134 <li
>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts
" med
18135 Jon
"maddog
" Hall
</li
>
18136 <li
>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN
</li
>
18137 <li
>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
18138 technology used
" med Andy Allan
</li
>
18139 <li
>Coreboot-relatert med Peter Stuge
</li
>
18140 <li
>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt
" med Trond Michelsen
</li
>
18141 <li
>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker
</li
>
18142 <li
>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
18143 source platforms and frameworks
" med en gjeng folk fra
18144 JavaBin-miljøet
</li
>
18145 <li
>"G(et)it Nå!
" med Marcus Ramberg
</li
>
18146 <li
>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
18147 Trachtenberg
</li
>
18151 <p
>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
18152 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
18153 flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
18159 <title>Kart over overvåkningskamera i Norge
</title>
18160 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</link>
18161 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</guid>
18162 <pubDate>Sun,
15 Feb
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
18163 <description><p
>I regi av
18164 <a href=
"http://www.personvern.no/
">personvernforeningen
</a
> har jeg
18166 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">et
18167 kart over overvåkningskamera i Norge
</a
>. Bakgrunnen er at det etter
18168 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
18169 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
18170 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
18171 små og store brødre trenger inn i ens private sfære. Datatilsynet
18172 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
18173 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
18174 sjekke om et kamera en kommer over er registrert. Dette nye kartet
18175 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
18176 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke. Pr. nå er
18177 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
18178 alle. Informasjonen registreres direkte inn i
<a
18179 href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
>, så hentes det
18180 automatisk over i spesialkartet.
</p
>
18185 <title>Endelig er Debian Lenny gitt ut
</title>
18186 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html
</link>
18187 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html
</guid>
18188 <pubDate>Sun,
15 Feb
2009 11:
50:
00 +
0100</pubDate>
18189 <description><p
>Endelig er
<a href=
"http://www.debian.org/
">Debian
</a
>
18190 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2009/
20090214">Lenny
</a
> gitt ut.
18191 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
18192 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
18193 stabile utgaven av Debian. Neste steg er nå å få
18194 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> /
18195 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/
">Debian Edu
</a
> ferdig
18196 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
18197 slippes løs på skolene. Takk til alle debian-utviklerne som har
18198 gjort dette mulig. Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
18199 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
18200 <tt
>insserv
</tt
>.
</p
>
18205 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG
</title>
18206 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</link>
18207 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</guid>
18208 <pubDate>Wed,
11 Feb
2009 06:
30:
00 +
0100</pubDate>
18209 <description><p
>Jeg ble glad for å se under
18210 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090210-compiz/
">gårdagens
18211 medlemsmøte
</a
> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
18212 fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
18213 sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
18214 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
18215 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
18216 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
18217 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
18218 webserver og komprimert.
</p
>
18223 <title>Min reprap tar sakte form
</title>
18224 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</link>
18225 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</guid>
18226 <pubDate>Tue,
3 Feb
2009 13:
30:
00 +
0100</pubDate>
18227 <description><p
>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
18228 blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
18229 hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
18230 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
18231 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
18232 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
18233 forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
18234 relatert til Z-aksen og Y-aksen.
</p
>
18236 <p
>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
18237 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
18238 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
18239 blir liggende på motoren
5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
18240 inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
18241 stjernehjulet, eller lime det fast.
</p
>
18243 <p
>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
18244 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
18245 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.
</p
>
18247 <p
>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
18248 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
18249 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
18250 optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
18251 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)
</p
>
18253 <p
>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
18254 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
18255 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
18256 de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
18257 arbeidet.
</p
>
18262 <title>Norge trenger en personvernforening
</title>
18263 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
</link>
18264 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
</guid>
18265 <pubDate>Sun,
1 Feb
2009 18:
35:
00 +
0100</pubDate>
18266 <description><p
>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
18267 <a href=
"http://www.personvern.no/
">foreningen Personvern i Norge
</a
>. Norge
18268 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
18269 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
18270 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
18271 får økt sikkerhet av å redusere personvernet. Foreløbig har det ikke
18272 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
18273 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming. I stedet for å forsøke
18274 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
18275 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
18276 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
18277 sette sammen et interrimstyre. Forslaget er sendt til epostlisten, så
18278 nå får vi se om noen er enig.
</p
>
18283 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep
</title>
18284 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</link>
18285 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</guid>
18286 <pubDate>Sun,
1 Feb
2009 15:
06:
00 +
0100</pubDate>
18287 <description><p
>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
18288 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
18289 begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
18290 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
18291 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
18292 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
18293 sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
18294 <a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html
">skrevet litt om dette
</a
>.
</p
>
18296 <p
>I dag kom jeg over
18297 <a href=
"http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege
">en
18298 bloggpost fra Simon Phipps
</a
> som foreslår å bruke intellektuelt
18299 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
18300 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
18301 forteller videre at noen jobber med å skrive
18302 <a href=
"http://www.intellectualprivilege.com/book.html
">en bok med
18303 tittel Intellectual Privilege
</a
>, og at boken er anbefalt av Lawrence
18304 Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
18305 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
18306 forretningshemmeligheter framover.
</p
>
18311 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det
</title>
18312 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</link>
18313 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</guid>
18314 <pubDate>Sat,
31 Jan
2009 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
18315 <description><p
>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
18316 og NUUG hadde
<a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-
200506.txt
">en
18317 pressemelding om dette sommeren
2005</a
>. Der ble definisjonen til
18318 <a href=
"http://www.aaben-standard.dk/
">DKUUG
</a
>,
18319 <a href=
"http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=
19529">EU-kommissionens
18320 European Interoperability Framework ( side
9)
</a
> og
18321 <a href=
"http://www.teknologiradet.no/files/
7polert_copy.htm
">teknologirådet
</a
> omtalt.
</p
>
18323 <p
>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
18324 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
18325 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=
476407">sin
18326 arbeidsmetodikk
</a
>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
18327 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
18328 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.
</p
>
18330 <p
>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
18331 <a href=
"http://www.digistan.org/
">Digistan
</a
> lanserte
18332 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">en
18333 definisjon på en fri og åpen standard
</a
>. Jeg liker måten de bryter
18334 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
18335 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
18336 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
18337 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:
</p
>
18340 <p
><strong
>Definisjonen av en fri og åpen standard
</strong
></p
>
18342 <p
>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
18343 som følger:
</p
>
18345 <li
>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
18346 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
18347 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
18349 <li
>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
18350 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
18351 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
18352 å delta.
</li
>
18353 <li
>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
18354 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
18355 bruke den uten begresninger.
</li
>
18356 <li
>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
18357 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.
</li
>
18358 <li
>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.
</li
>
18360 <p
>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
18361 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
18362 produkter basert på standarden.
</p
>
18363 </blockquote
>
18365 <p
>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)
</p
>
18370 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming
</title>
18371 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</link>
18372 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</guid>
18373 <pubDate>Sat,
24 Jan
2009 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
18374 <description><p
>Kom over
18375 <a href=
"http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/
39">en
18376 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor
</a
> som forteller at
18377 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
18378 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
18379 <a href=
"http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf
">Trancendental
18380 Nonsense and the Functional Approach
</a
> fra
1935. Det må jeg si var
18381 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
18382 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.
</p
>
18384 <p
>Innlegget minner meg på
18385 <a href=
"https://penta.debconf.org/~joerg/events/
161.en.html
">en
18386 presentasjon jeg overvar
</a
> på Debconf
7 om hvordan innføring og
18387 utvidelse av opphavsretten ble debattert på
1700-tallet. Anbefaler å
18388 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
18389 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/low/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">lav
</a
>
18391 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/high/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">høy
</a
>
18392 oppløsning.
</p
>
18397 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass
</title>
18398 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</link>
18399 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</guid>
18400 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
18401 <description><p
>I går publiserte
18402 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
52776/
">Universitas
</a
>,
18403 <a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece
">Dagens-IT
</a
>
18404 og
<a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece
">Computerworld
18405 Norge
</a
> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
18406 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
18407 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
18408 en titt på de andre statlige instansene også.
</p
>
18410 <p
>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
18411 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
18412 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
18413 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.
</p
>
18418 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen
</title>
18419 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</link>
18420 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</guid>
18421 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
18422 <description><p
>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
18423 ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
18424 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
18425 noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
18427 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap-prosjektet
</a
>
18428 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
18429 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket
" det første
18430 hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
18431 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
18432 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
18433 kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
18434 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
18435 kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
18436 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
18437 opphavsrettsloven.
</p
>
18439 <p
>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
18440 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
18441 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
18442 slike lesere.
</p
>
18444 <p
>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
18445 materiale (eller
"verk
" som loven kaller det), så er det endel ting
18446 som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
18447 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
18448 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
18449 kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
18450 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
18451 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
18452 til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
18453 gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
18454 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
18455 intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
18456 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.
</p
>
18458 <p
>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
18459 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
18460 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
18461 dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
18462 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
18463 opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
18464 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
18465 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
18466 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
18467 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
18468 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
18469 det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
18470 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
18471 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
18472 begresninger gjelder..
<strong
>Første regel ved lisensvalg er derfor
18473 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
18474 de utallige eksisterende lisensene.
</strong
></p
>
18476 <p
>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
18477 <a href=
"http://api.met.no/lisens.html
">betingelsene som Meteorologisk
18478 institutt har gjort sine data tilgjengelig under
</a
>. De ser pr. i
18479 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
18480 innholdet hvis de endres):
</p
>
18482 <blockquote
><p
>Betingelser for bruk av data
18483 <br/
>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
18484 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
18485 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
18486 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
18487 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
18488 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
18489 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
18490 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
18491 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
18492 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
18493 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
18494 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
18495 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
18496 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
18497 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.
</p
></blockquote
>
18499 <p
>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem
"fritt
18500 tilgjengelige
", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
18501 reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
18502 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
18503 resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
18504 videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
18505 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
18506 strid med kriteriene for Free Software
18507 <a href=
"http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html
">publisert
18509 <a href=
"http://www.debian.org/social_contract#guidelines
">Debian Free
18510 Software Guidelines
</a
> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
18512 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
18513 folder om dette
</a
>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
18514 ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
18515 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
18516 GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
18517 og endrer på betingelsene.
</p
>
18519 <p
><strong
>Oppdatering
2014-
04-
23:
</strong
> Meteorologisk institutt
18520 har siden jeg skrev denne teksten endret
18521 <ahref=
"http://api.met.no/lisens_data.html
">sine bruksvilkår for
18522 datasettet
</a
> til Creative Commons Navngivelse
3.0 Norge eller Norsk
18523 lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
18524 fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
18525 jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
18526 er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens §
43, og den
18527 aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
18528 innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
18529 åndsverklovens §
43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
18530 seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
18531 rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
18532 database.
</p
>
18537 <title>Fiksgatami begynner å ta form
</title>
18538 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</link>
18539 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</guid>
18540 <pubDate>Thu,
15 Jan
2009 23:
15:
00 +
0100</pubDate>
18541 <description><p
>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
18542 med en norsk utgave av
18543 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>, og satte igang
18544 et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
18545 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
18546 å bruke kart og web.
<a href=
"http://www.fiksgatami.no
">En
18547 testinstans
</a
> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
18548 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
18549 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
18550 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
18551 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
18552 til ny funksjonalitet.
18553 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami
">Prosjektet
</a
>
18554 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
18555 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
18556 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
18557 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
18558 med dem. Dette blir bra.
</p
>
18563 <title>Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den
</title>
18564 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html
</link>
18565 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html
</guid>
18566 <pubDate>Thu,
8 Jan
2009 11:
20:
00 +
0100</pubDate>
18567 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece
">I
18568 følge Aftenposten
</a
> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
18569 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
18570 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
18571 tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
18572 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
18573 er skammelig.
</p
>
18575 <p
>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
18576 registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å
18577 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
18578 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
18579 skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
18580 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
18581 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
18582 et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
18583 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
18584 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som
18585 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
18586 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
18587 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
18588 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.
</p
>
18590 <p
>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
18591 at bruken er på hell. Årsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste
18592 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
18593 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
18594 femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
18595 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
18596 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut
18597 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
18598 vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av
18599 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
18600 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar
18601 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
18602 motsatte er bevist.
</p
>
18604 <p
>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
18605 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik
18606 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
18607 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
18608 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den
18609 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
18610 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
18611 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
18614 <p
>Oppdatering
2009-
01-
15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
18615 kontanter for noen dager siden.
</p
>
18620 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk
</title>
18621 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</link>
18622 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</guid>
18623 <pubDate>Fri,
2 Jan
2009 13:
55:
00 +
0100</pubDate>
18624 <description><p
>Et langt hopp fremover for
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
18625 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
18628 <p
>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
18629 elektronikkbyggesettet for
3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
18630 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
18631 pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
18632 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
18633 lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
18634 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
18635 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
18636 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
18637 posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
18638 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.
</p
>
18640 <p
>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
18641 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
18642 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
18643 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
18644 bidra med sin kompetanse. :)
</p
>
18646 <p
>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
18647 før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
18648 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
18649 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
18650 slik at rammeverket til
<a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
>-en
18651 kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
18652 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
18653 feilmargin på
0.25 mm, over en avstand på
40 cm. Håper vater kan
18654 bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
18655 når rammen begynner å ta form.
</p
>
18657 <p
>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ
3D-skriver som
18658 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
18659 <a href=
"http://blog.wired.com/gadgets/
2008/
11/
3d-printer-feed.html
">Mcor
18660 Matrix
</a
> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
18661 <a href=
"http://www.mcortechnologies.com/
">produsentens websider
</a
>
18662 påstår det skulle skje i
2008.
</p
>
18667 <title>Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek
</title>
18668 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html
</link>
18669 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html
</guid>
18670 <pubDate>Fri,
26 Dec
2008 11:
00:
00 +
0100</pubDate>
18671 <description><p
>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
18672 <a href=
"http://no.speling.org/
">den norske stavekontrollen for bokmål
18673 og nynorsk
</a
> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
18674 endelig første juledag. Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
18675 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
18676 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
18677 kunne godtas av stavekontrollen. Hadde litt tid til overs å bruke på
18678 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
18679 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
18680 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
18681 gamle og det nye byggsystemet. Dette tror jeg var forsøk
4, der de
18682 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor. Det sier
18683 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
18684 Kleveland laget i sin tid.
</p
>
18686 <p
>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
18687 med bindestrek. Vi har en rekke slike i databasene for
18688 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/
">bokmål
</a
>
18690 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/
">nynorsk
</a
>
18691 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
18692 skulle nå
10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
18693 stavekontrollen.
</p
>
18698 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare
</title>
18699 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</link>
18700 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</guid>
18701 <pubDate>Wed,
17 Dec
2008 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
18702 <description><p
>Jeg overvar i dag
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html
">FADs pressepresentasjon
</a
> av arbeidet med ny
18703 programvare for
<a href=
"http://www.reiseregningen.no/
">skriving av
18704 reiseregninger
</a
>, som de gir ut som fri programvare. Den gode
18705 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
18706 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
18707 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
18708 konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
18709 <a href=
"http://makingwaves.no
">Making Waves
</a
> på oppdrag fra FAD, og
18710 kildekoden er tilgjengelig fra
18711 <a href=
"https://www.coderesort.com/p/reiseregningen
">CodeResort
</a
>.
18712 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
18713 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
18714 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
18715 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
18716 "egenutviklet
" prosjekt.
</p
>
18718 <p
>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
18719 Adobe Flex. Den bruker Flash
9, og fungerer ikke med Gnash. I
18720 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
18721 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
18722 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash
9 er installert. Det var
18723 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
18724 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
18725 gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
18726 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
18727 <pre
><blockquote
>&lt;object
18728 data=
"http://
213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf
"
18729 width=
"100%
"
18730 height=
"100%
"
18731 &gt;
</blockquote
></pre
></p
>
18733 <p
>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
18734 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
18735 distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
18736 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
18737 Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
18738 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
18739 programvare, som
<a href=
"http://www.getgnash.org/
">Gnash
</a
> og
18740 <a href=
"http://swfdec.freedesktop.org/
">swfdec
</a
>. Jeg spurte
18741 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
18742 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
18743 heller ikke testet løsningen mot disse.
</p
>
18745 <p
>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
18746 lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
18747 Eclipse-utvidelse i
18748 <a href=
"http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/
">en
18749 betautgave for Linux
</a
>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
18750 for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
18751 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
18752 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
18753 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
18754 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
18755 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
18756 programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
18757 dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
18758 av
"kast det over gjerdet
"-metoden for deling, der en legger ut koden
18759 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
18760 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.
</p
>
18762 <p
>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
18763 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
18764 senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
18765 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
18766 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
18767 utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
18768 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
18769 med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
18770 skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
18771 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
18772 programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
18773 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
18774 eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
18775 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
18776 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
18777 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
18778 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.
</p
>
18783 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp
</title>
18784 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</link>
18785 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</guid>
18786 <pubDate>Tue,
16 Dec
2008 08:
00:
00 +
0100</pubDate>
18787 <description><p
>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
18788 elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach
'Hoeken
'
18789 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
18790 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
18791 pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
18792 bedre denne gangen.
</p
>
18794 <p
><a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
18795 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
18796 har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
18797 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
18798 på
3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
18799 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
18800 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
18801 er dermed gode håp om at vi har to
3D-skrivere operative over
18807 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus
</title>
18808 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</link>
18809 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</guid>
18810 <pubDate>Tue,
9 Dec
2008 12:
30:
00 +
0100</pubDate>
18811 <description><p
>NUUG-prosjektet for å lage
3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
18812 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
18813 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
18814 Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.
</p
>
18816 <p
>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
18817 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
18818 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
18819 dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
18820 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
18821 snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
18822 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
18823 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
18824 steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
18825 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
18826 første. Frivillig til å skaffe seg sin egen
3D-skriver etterlyses,
18827 og kan melde seg på aktive@nuug.no.
</p
>
18832 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei
</title>
18833 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</link>
18834 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</guid>
18835 <pubDate>Tue,
2 Dec
2008 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
18836 <description><p
>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
18837 England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
18838 kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
18839 dager, hvis alt går bra.
</p
>
18841 <p
>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
18842 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
18843 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
18844 bort første pakke.
</p
>
18849 <title>Reprap-pakke tapt i posten
</title>
18850 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</link>
18851 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</guid>
18852 <pubDate>Thu,
27 Nov
2008 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
18853 <description><p
>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
18854 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
18855 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
18856 håpe det går bedre denne gangen.
</p
>
18858 <p
>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
18859 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
18860 lenge alt er klart til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
18861 2009</a
> i april, så er det greit.
</p
>
18866 <title>Amigafolket holder ut
</title>
18867 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</link>
18868 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</guid>
18869 <pubDate>Wed,
26 Nov
2008 06:
05:
00 +
0100</pubDate>
18870 <description><p
>En sak på
<a href=
"http://www.linuxtoday.com/
">Linux Today
</a
> om
18871 <a href=
"http://www.linuxtoday.com/developer/
2008112600335OPLLDV
">Amiga
</a
>
18872 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
18873 minnet meg på prosjektet Aros.
18874 <a href=
"http://aros.sourceforge.net/
">Aros-prosjektet
</a
> går ut på å
18875 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
18876 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
18877 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
18878 pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?
</p
>
18883 <title>Mens vi venter på
3D-skriveren
</title>
18884 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</link>
18885 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</guid>
18886 <pubDate>Mon,
24 Nov
2008 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
18887 <description><p
>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
18888 å få min replikator på plass, har jeg som del av
18889 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">NUUGs
18890 3D-skriverprosjekt
</a
> bestilt deler til en
18891 <a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
> fra utlandet, som skal
18892 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open
2009 i april.
18893 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
18894 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på
3D-skriveren til
18895 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
18896 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
18897 hjemmelagede utgaven. :)
</p
>
18899 <p
>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
18900 byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
18901 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig
18902 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
18903 henting. Det var
2008-
11-
07. Postens sporingssystem forteller at
18904 pakken ikke har beveget seg siden
2008-
11-
05, da den var innom
18905 omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
18906 fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
18907 håper det ikke går tapt på samme vis.
</p
>
18912 <title>Tester blog
</title>
18913 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html
</link>
18914 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html
</guid>
18915 <pubDate>Tue,
4 Nov
2008 11:
00:
00 +
0100</pubDate>
18916 <description><p
>Kanskje en blog kunne være noe også for meg. chronicle ser ut til
18917 å være en grei måte å skrive en blog på. Dette er første