blog/tags/norsk/index.html

   1 <!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Strict//EN"
   2           "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-strict.dtd">
   3 <html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml" dir="ltr">
   4   <head>
   5     <meta http-equiv="Content-Type" content="text/html;charset=utf-8" />
   6     <title>Petter Reinholdtsen: Entries Tagged norsk</title>
   7     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/style.css" />
   8     <link rel="stylesheet" type="text/css" media="screen" href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/vim.css" />
   9     <link rel="alternate" title="RSS Feed" href="norsk.rss" type="application/rss+xml" />
  10   </head>
  11   <body>
  12     <div class="title">
  13  <h1>
  14      <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/">Petter Reinholdtsen</a>
  15
  16  </h1>
  17
  18 </div>
  19
  20
  21     <h3>Entries tagged "norsk".</h3>
  22
  23     <div class="entry">
  24       <div class="title">
  25         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html">Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene</a>
  26       </div>
  27       <div class="date">
  28         16th March 2014
  29       </div>
  30       <div class="body">
  31         <p>Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon.  Men hvordan
  32 kan en få tilgang til den på en enkel måte?  Takket være et lite
  33 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
  34 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16">offentlighetsloven</a>,
  35 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-05-09-31">miljøinformasjonsloven</a>
  36 og
  37 <a href="http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10/">forvaltningsloven</a>
  38 har en rett til å spørre det offentlige og få svar.  Men det finnes
  39 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
  40 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
  41 informasjonen på nytt.  <a href="http://www.mysociety.org/">Britiske
  42 mySociety</a> har laget tjenesten
  43 <a href="http://www.whatdotheyknow.com/">WhatDoTheyKnow</a> som gjør
  44 noe med dette.  I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
  45 <a href="http://www.mysociety.org/2011/07/01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-2011/">ca
  46 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen</a>.
  47 Prosjektet heter <a href="http://www.alaveteli.org/">Alaveteli</A>, og
  48 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
  49 gjort mulig å oversette.  Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
  50 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
  51 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
  52 søkpart arkiv.  Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
  53 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
  54 oversettelsen.</p>
  55
  56 <p>Så langt er 76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
  57 skulle gjerne vært oppe i 100 % før lansering.  Oversettelsen gjøres
  58 på <a href="https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/">Transifex,
  59 der enhver som registrerer seg</a> og ber om tilgang til
  60 bokmålsoversettelsen får bidra.  Vi har satt opp en test av tjenesten
  61 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
  62 sette opp tjenesten) på maskinen
  63 <a href="http://alaveteli-dev.nuug.no/">alaveteli-dev.nuug.no</a>, der
  64 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
  65 Når tjenesten lanseres vil den hete
  66 <a href="https://www.mimesbrønn.no/">Mimes brønn</a>, etter
  67 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i.  Den
  68 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.</p>
  69
  70 <p>Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
  71 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste.  Men i første omgang er
  72 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
  73 fått oversatt 76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)</p>
  74
  75       </div>
  76       <div class="tags">
  77
  78
  79         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
  80
  81
  82       </div>
  83     </div>
  84     <div class="padding"></div>
  85
  86     <div class="entry">
  87       <div class="title">
  88         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_b_r_RFC_822_formattert_epost_lagres_i_en_NOARK5_database_.html">Hvordan bør RFC 822-formattert epost lagres i en NOARK5-database?</a>
  89       </div>
  90       <div class="date">
  91          7th March 2014
  92       </div>
  93       <div class="body">
  94         <p>For noen uker siden ble NXCs fri programvarelisenserte
  95 NOARK5-løsning
  96 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20140211-noark/">presentert hos
  97 NUUG</a> (video
  98 <a href="https://www.youtube.com/watch?v=JCb_dNS3MHQ">på youtube
  99 foreløbig</a>), og det fikk meg til å titte litt mer på NOARK5,
 100 standarden for arkivhåndtering i det offentlige Norge.  Jeg lurer på
 101 om denne kjernen kan være nyttig i et par av mine prosjekter, og for ett
 102 av dem er det mest aktuelt å lagre epost.  Jeg klarte ikke finne noen
 103 anbefaling om hvordan RFC 822-formattert epost (aka Internett-epost)
 104 burde lagres i NOARK5, selv om jeg vet at noen arkiver tar
 105 PDF-utskrift av eposten med sitt epostprogram og så arkiverer PDF-en
 106 (eller enda værre, tar papirutskrift og lagrer bildet av eposten som
 107 PDF i arkivet).</p>
 108
 109 <p>Det er ikke så mange formater som er akseptert av riksarkivet til
 110 langtidsoppbevaring av offentlige arkiver, og PDF og XML er de mest
 111 aktuelle i så måte.  Det slo meg at det måtte da finnes en eller annen
 112 egnet XML-representasjon og at det kanskje var enighet om hvilken som
 113 burde brukes, så jeg tok mot til meg og spurte
 114 <a href="http://samdok.com/">SAMDOK</a>, en gruppe tilknyttet
 115 arkivverket som ser ut til å jobbe med NOARK-samhandling, om de hadde
 116 noen anbefalinger:
 117
 118 <p><blockquote>
 119 <p>Hei.</p>
 120
 121 <p>Usikker på om dette er riktig forum å ta opp mitt spørsmål, men jeg
 122 lurer på om det er definert en anbefaling om hvordan RFC
 123 822-formatterte epost (aka vanlig Internet-epost) bør lages håndteres
 124 i NOARK5, slik at en bevarer all informasjon i eposten
 125 (f.eks. Received-linjer).  Finnes det en anbefalt XML-mapping ala den
 126 som beskrives på
 127 &lt;URL: <a href="https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074">https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074</a> &gt;?  Mitt
 128 mål er at det skal være mulig å lagre eposten i en NOARK5-kjerne og
 129 kunne få ut en identisk formattert kopi av opprinnelig epost ved
 130 behov.</p>
 131 </blockquote></p>
 132
 133 <p>Postmottaker hos SAMDOK mente spørsmålet heller burde stilles
 134 direkte til riksarkivet, og jeg fikk i dag svar derfra formulert av
 135 seniorrådgiver Geir Ivar Tungesvik:</p>
 136
 137 <p><blockquote>
 138 <p>Riksarkivet har ingen anbefalinger når det gjelder konvertering fra
 139 e-post til XML.  Det står arkivskaper fritt å eventuelt definere/bruke
 140 eget format.  Inklusive da - som det spørres om - et format der det er
 141 mulig å re-etablere e-post format ut fra XML-en.  XML (e-post)
 142 dokumenter må være referert i arkivstrukturen, og det må vedlegges et
 143 gyldig XML skjema (.xsd) for XML-filene. Arkivskaper står altså fritt
 144 til å gjøre hva de vil, bare det dokumenteres og det kan dannes et
 145 utrekk ved avlevering til depot.</p>
 146
 147 <p>De obligatoriske kravene i Noark 5 standarden må altså oppfylles -
 148 etter dialog med Riksarkivet i forbindelse med godkjenning. For
 149 offentlige arkiv er det særlig viktig med filene loependeJournal.xml
 150 og offentligJournal.xml. Private arkiv som vil forholde seg til Noark
 151 5 standarden er selvsagt frie til å bruke det som er relevant for dem
 152 av obligatoriske krav.</p>
 153 </blockquote></p>
 154
 155 <p>Det ser dermed ut for meg som om det er et lite behov for å
 156 standardisere XML-lagring av RFC-822-formatterte meldinger.  Noen som
 157 vet om god spesifikasjon i så måte?  I tillegg til den omtalt over,
 158 har jeg kommet over flere aktuelle beskrivelser (søk på "rfc 822
 159 xml", så finner du aktuelle alternativer).</p>
 160
 161 <ul>
 162
 163 <li><a href="http://www.openhealth.org/xmtp/">XML MIME Transformation
 164 protocol (XMTP)</a> fra OpenHealth, sist oppdatert 2001.</li>
 165
 166 <li><a href="https://tools.ietf.org/html/draft-klyne-message-rfc822-xml-03">An
 167 XML format for mail and other messages</a> utkast fra IETF datert
 168 2001.</li>
 169
 170 <li><a href="http://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074">xMail:
 171 E-mail as XML</a> en artikkel fra 2003 som beskriver python-modulen
 172 rfc822 som gir ut XML-representasjon av en RFC 822-formattert epost.</li>
 173
 174 </ul>
 175
 176 <p>Finnes det andre og bedre spesifikasjoner for slik lagring?  Send
 177 meg en epost hvis du har innspill.</p>
 178
 179       </div>
 180       <div class="tags">
 181
 182
 183         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 184
 185
 186       </div>
 187     </div>
 188     <div class="padding"></div>
 189
 190     <div class="entry">
 191       <div class="title">
 192         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_02_28.html">Lenker for 2014-02-28</a>
 193       </div>
 194       <div class="date">
 195         28th February 2014
 196       </div>
 197       <div class="body">
 198         <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese de siste
 199 månedene.  Det er mye om varsleren Edward Snowden, som burde få all
 200 hjelp, støtte og beskyttelse Norge kan stille opp med for å ha satt
 201 totalitær overvåkning på sakskartet, men også endel annet
 202 tankevekkende og interessant.</p>
 203
 204 <ul>
 205
 206 <li>2013-12-21
 207 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/21/nyheter/thomas_drake/nsa/overvakning/snowden/30925886/">-
 208 NSA tenker som Stasi</a> - Dagbladet.no</li>
 209
 210 <li>2013-12-19 <a href="http://www.dagensit.no/article2732734.ece">-
 211 Staten har ikke rett til å vite alt om deg</a> - DN.no</li>
 212
 213 <li>2013-12-21
 214 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/21/nyheter/krig_og_konflikter/politikk/utenriks/30961126/">Nye
 215 mål for NSAs spionasje avslørt</a> - Dagbladet.no</li>
 216
 217 <li>2013-12-19
 218 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/19/nyheter/nsa/usa/politikk/barack_obama/30918684/">«NSA
 219 bør fjernes fra sin makt til å samle inn metadata fra amerikanske
 220 telefonsamtaler»</a> - Dagbladet.no</li>
 221
 222 <li>2013-12-18
 223 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/18/kultur/meninger/hovedkronikk/debatt/snowden/30901089/">Etterretning,
 224 overvåking, frihet og sikkerhet</a> - Dagbladet.no</li>
 225
 226 <li>2013-12-17
 227 <a href="http://www.nrk.no/verden/snowden-vil-ha-asyl-i-brasil-1.11423444">Snowden
 228 angriper USA i åpent brev</a> - nrk.no</li>
 229
 230 <li>2013-12-17
 231 <a href="http://www.digi.no/925820/rettslig-nederlag-for-etterretning">Rettslig
 232 nederlag for etterretning</a> - digi.no</li>
 233
 234 <li>2013-12-21
 235 <a href="http://www.dagbladet.no/2013/12/21/kultur/meninger/hovedkommentar/kommentar/etterretning/30963284/">Truende
 236 nedkjøling</a> - dagbladet.no</li>
 237
 238 <li>2013-12-20
 239 <a href="http://www.aftenposten.no/viten/Matematikk-og-forstaelse-7411849.html">Matematikk
 240 og forståelse</a> - aftenposten.no</li>
 241
 242 <li>2013-10-20
 243 <a href="http://www.nrk.no/viten/ny-studie_sovn-reinser-hjernen-var-1.11306106">Vi
 244 søv for å reinse hjernen vår, ifølgje ny studie</a> - nrk.no</li>
 245
 246 <li>2013-12-11
 247 <a href="http://www.nrk.no/buskerud/julebaksten-i-vasken-1.11410033">Rotterace
 248 i kloakken</a> - nrk.no</li>
 249
 250 <li>2013-12-30
 251 <a href="http://www.aftenposten.no/viten/Apne-brev-og-frie-tanker-7413734.html">Åpne
 252 brev og frie tanker</a> - aftenposten.no</li>
 253
 254 <li>2014-01-12
 255 <a href="http://www.aftenposten.no/viten/Stopp-kunnskapsapartheidet-7428229.html">Stopp dagens kunnskapsapartheid!</a> - aftenposten.no</li>
 256
 257 <li>2014-01-09
 258 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/EU-rapport-Britisk-og-amerikansk-overvaking-ser-ut-til-a-vare-ulovlig-7428933.html">EU-rapport:
 259 Britisk og amerikansk overvåking ser ut til å være ulovlig</a> -
 260 aftenposten.no</li>
 261
 262 <li>2013-10-23 Professor Jan Arild Audestad
 263 <a href="http://www.digi.no/924008/advarer-mot-konspirasjonsteori">Advarer
 264 mot konspirasjonsteori</a> i digi.no og sier han ikke tror NSA kan
 265 avlytte mobiltelefoner, mens han noen måneder senere forteller:</li>
 266
 267 <li>2014-01-09
 268 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Vi-ble-presset-til-a-svekke-mobilsikkerheten-pa-80-tallet-7410467.html">-
 269 Vi ble presset til å svekke mobilsikkerheten på 80-tallet</a> -
 270 aftenposten.no</li>
 271
 272 <li>2014-02-12
 273 <a href="http://tv.nrk.no/program/koid20005814/et-moete-med-edward-snowden">Et
 274 møte med Edward Snowden</a> - intervju sendt av nrk, tilgjengelig til
 275 2015-01-31</li>
 276
 277 <li>2014-02-17
 278 <a href="http://politiken.dk/debat/profiler/jessteinpedersen/ECE2210356/litteraturredaktoeren-helle-thornings-tavshed-om-snowden-er-en-skandale/">Litteraturredaktøren:
 279 Helle Thornings tavshed om Snowden er en skandale</a> -
 280 politiken.dk</li>
 281
 282 <li>2014-02-21
 283 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Bra-a-ha-en-Storebror-7476734.html">Bra å ha en «Storebror»</a> - aftenposten.no</li>
 284
 285 <li>2014-02-28
 286 <a href="http://johnchristianelden.blogg.no/1393536806_narkotikasiktet_stort.html">"Narkotikasiktet
 287 Stortingsmann" - Spillet bak kulissene</a> - John Christian Eldens
 288 blogg</li>
 289
 290 <li>2014-02-28
 291 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Heksejakt-pa-hasjbrukere-7486283.html">Heksejakt
 292 på hasjbrukere</a> - aftenposten.no</li>
 293
 294 </ul>
 295
 296       </div>
 297       <div class="tags">
 298
 299
 300         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
 301
 302
 303       </div>
 304     </div>
 305     <div class="padding"></div>
 306
 307     <div class="entry">
 308       <div class="title">
 309         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html">Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar 2014</a>
 310       </div>
 311       <div class="date">
 312         10th December 2013
 313       </div>
 314       <div class="body">
 315         <p>Helga 18. og 19. januar 2014 arrangeres
 316 <a href="http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett">Oslo Maker
 317 Faire</a>, og <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett for
 318 alle</a> har fått plass!  Planen er å ha et bord med en plakat der vi
 319 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
 320 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
 321 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.</p>
 322
 323 <p>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
 324 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
 325 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
 326 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
 327 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet.  Første delmål er å
 328 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
 329 <a href="http://www.servalproject.org/">Serval project</a> mellom
 330 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo.  Formålet er å ta tilbake
 331 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
 332 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.</p>
 333
 334 <p>Høres dette interessant ut?  Bli med på prosjektet, fortell oss
 335 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
 336 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
 337 <a href="http://flynor.net/mesh/mesh.php">kartet over planlagte og
 338 eksisterende radio-repeatere</A>), bli med på epostlisten
 339 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett">dugnadsnett
 340 (at) nuug.no</a> og stikk innom
 341 <a href="irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no">IRC-kanalen
 342 #dugnadsnett.no</a>.  Så langt er det planlagt over 40
 343 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
 344 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
 345 likevel.</p>
 346
 347       </div>
 348       <div class="tags">
 349
 350
 351         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
 352
 353
 354       </div>
 355     </div>
 356     <div class="padding"></div>
 357
 358     <div class="entry">
 359       <div class="title">
 360         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html">Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?</a>
 361       </div>
 362       <div class="date">
 363         26th November 2013
 364       </div>
 365       <div class="body">
 366         <p>Jeg
 367 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">skrev
 368 i juni om protestene</a> på planene til min arbeidsplass,
 369 <a href="http://www.uio.no/">Universitetet i Oslo</a>, om å gå bort fra
 370 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
 371 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
 372 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
 373 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
 374 til de oppslagene som kom i mai.</p>
 375
 376 <ul>
 377
 378 <li>2013-11-26 <a href="http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet</a> - versjon2.dk</li>
 379
 380 <li>2013-11-25
 381   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece">Microsoft-protest
 382   på Universitetet</a> - Computerworld</li>
 383
 384 <li>2013-11-25
 385   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html">Kjemper
 386   mot innføring av Microsoft Exchange på UiO</a> - Uniforum</li>
 387
 388 <li>2013-11-25
 389   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html">Utsetter
 390   innføring av nytt e-postsystem</a> - Uniforum</li>
 391
 392 <li>2013-05-29
 393   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
 394   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
 395
 396 <li>2013-05-23
 397   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
 398   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
 399
 400 <li>2013-05-22
 401   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
 402   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
 403
 404 <li>2013-05-15
 405   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
 406   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
 407
 408 </ul>
 409
 410 <p>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
 411 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
 412 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
 413 miljøer som bruker MS Exchange har gjort.  Hvis du har slik erfaring
 414 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
 415 <a href="http://www.uniforum.uio.no/">Uniforum</a> og fortelle om hvor
 416 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer?  De jeg har
 417 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
 418 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
 419 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
 420 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
 421 med universitetet.</p>
 422
 423 <p>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
 424 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
 425 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
 426 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
 427 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
 428 overgangen til MS Exchange.  Personlig planlegger jeg å fortsette å
 429 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
 430 med <a href=="http://notmuchmail.org">notmuch</a>, så jeg håper jeg
 431 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.</p>
 432
 433 <p><a href="http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html">Underskriftslista
 434 for oss som er mot endringen</a>, som omtales i artiklene, er fortsatt
 435 åpen for de som vil signere på oppropet.  Akkurat nå er det 298
 436 personer som har signert.</p>
 437
 438       </div>
 439       <div class="tags">
 440
 441
 442         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 443
 444
 445       </div>
 446     </div>
 447     <div class="padding"></div>
 448
 449     <div class="entry">
 450       <div class="title">
 451         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html">RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin</a>
 452       </div>
 453       <div class="date">
 454         22nd November 2013
 455       </div>
 456       <div class="body">
 457         <p>I fjor sommer lagde jeg en
 458 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">offentlig
 459 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud</a> basert på skraping
 460 av HTML-data fra Doffin.  Den har stått og gått siden da, og har nå
 461 ca. 28000 oppføringer.  Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
 462 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
 463 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
 464 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
 465 sist ikke fikk dem med seg.  Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
 466 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
 467 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september 2013 og
 468 fremover.  Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
 469 måneder.  Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape "glemte" data fra
 470 før midten av september 2013, men tør ikke garantere at det blir
 471 prioritert med det første. </p>
 472
 473 <p>Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
 474 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
 475 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
 476 nøkkelord.  En kan lage sitt eget søk ved å besøke
 477 <ahref="https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite">API-et
 478 hos Scraperwiki</a>, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
 479 "query in SQL":</p>
 480
 481 <p><pre>
 482 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
 483        publishdate as pubDate from 'swdata'
 484    where abstract like '%linux%' or title like '%linux%'
 485    order by seq desc limit 20
 486 </pre></p>
 487
 488 <p>Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
 489 tittel.  En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det.  URL-en som
 490 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
 491 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
 492 med det aktuelle nøkkelordet i teksten.  Merk at kapasiteten og
 493 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
 494 oftere enn en gang hver dag.</p>
 495
 496 <p>Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
 497 databasen.  Her er to RSS-kilder, med søkeordet
 498 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25linux%25'%20or%20title%20like%20'%25linux%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">linux</a>",
 499 søkeordet
 500 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25fri%20programvare%25'%20or%20title%20like%20'%25fri%20programvare%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">fri
 501 programvare</a>"
 502 og søkeordet
 503 "<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&name=norwegian-doffin&query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20'swdata'%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20'%25odf%25'%20or%20title%20like%20'%25odf%25'%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020">odf</a>".
 504 Det er bare å søke på det en er interessert i.  Kopier gjerne
 505 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
 506 avanserte søk.  SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
 507 Scraperwiki for de som vil grave dypere.</p>
 508
 509       </div>
 510       <div class="tags">
 511
 512
 513         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
 514
 515
 516       </div>
 517     </div>
 518     <div class="padding"></div>
 519
 520     <div class="entry">
 521       <div class="title">
 522         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_er_jo_makta_som_er_mest_s_rbar_ved_massiv_overv_kning_av_Internett.html">Det er jo makta som er mest sårbar ved massiv overvåkning av Internett</a>
 523       </div>
 524       <div class="date">
 525         26th October 2013
 526       </div>
 527       <div class="body">
 528         <p>De siste måneders eksponering av
 529 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Her-er-Edvard-Snowdens-mest-omtalte-avsloringer-7351734.html">den
 530 totale overvåkningen som foregår i den vestlige verden dokumenterer
 531 hvor sårbare vi er</a>.  Men det slår meg at de som er mest sårbare
 532 for dette, myndighetspersoner på alle nivåer, neppe har innsett at de
 533 selv er de mest interessante personene å lage profiler på, for å kunne
 534 påvirke dem.</p>
 535
 536 <p>For å ta et lite eksempel: Stortingets nettsted,
 537 <a href="http://www.stortinget.no/">www.stortinget.no</a> (og
 538 forsåvidt også
 539 <a href="http://data.stortinget.no/">data.stortinget.no</a>),
 540 inneholder informasjon om det som foregår på Stortinget, og jeg antar
 541 de største brukerne av informasjonen der er representanter og
 542 rådgivere på Stortinget.  Intet overraskende med det.  Det som derimot
 543 er mer skjult er at Stortingets nettsted bruker
 544 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Google_Analytics">Google
 545 Analytics</a>, hvilket gjør at enhver som besøker nettsidene der også
 546 rapporterer om besøket via Internett-linjer som passerer Sverige,
 547 England og videre til USA.  Det betyr at informasjon om ethvert besøk
 548 på stortingets nettsider kan snappes opp av svensk, britisk og USAs
 549 etterretningsvesen.  De kan dermed holde et øye med hvilke
 550 Stortingssaker stortingsrepresentantene synes er interessante å sjekke
 551 ut, og hvilke sider rådgivere og andre på stortinget synes er
 552 interessant å besøke, når de gjør det og hvilke andre representanter
 553 som sjekker de samme sidene omtrent samtidig.  Stortingets bruk av
 554 Google Analytics gjør det dermed enkelt for utenlands etteretning å
 555 spore representantenes aktivitet og interesse.  Hvis noen av
 556 representantene bruker Google Mail eller noen andre tjenestene som
 557 krever innlogging, så vil det være enda enklere å finne ut nøyaktig
 558 hvilke personer som bruker hvilke nettlesere og dermed knytte
 559 informasjonen opp til enkeltpersoner på Stortinget.</p>
 560
 561 <p>Og jo flere nettsteder som bruker Google Analytics, jo bedre
 562 oversikt over stortingsrepresentantenes lesevaner og interesse blir
 563 tilgjengelig for svensk, britisk og USAs etterretning.  Hva de kan
 564 bruke den informasjonen til overlater jeg til leseren å undres
 565 over.</p>
 566
 567       </div>
 568       <div class="tags">
 569
 570
 571         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
 572
 573
 574       </div>
 575     </div>
 576     <div class="padding"></div>
 577
 578     <div class="entry">
 579       <div class="title">
 580         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html">Datalagringsdirektivet gjør at Oslo Høyre og Arbeiderparti ikke får min stemme i år</a>
 581       </div>
 582       <div class="date">
 583          8th September 2013
 584       </div>
 585       <div class="body">
 586         <p>I 2011 raderte et stortingsflertall bestående av Høyre og
 587 Arbeiderpartiet vekk en betydelig del av privatsfæren til det norske
 588 folk.  Det ble vedtatt at det skulle registreres og lagres i et halvt
 589 år hvor alle som bærer på en mobiltelefon befinner seg, hvem de
 590 snakker med og hvor lenge de snakket sammen.  Det skal også
 591 registreres hvem de sendte SMS-meldinger til, hvem en har sendt epost
 592 til, og hvilke nett-tjenere en besøkte.  Saken er kjent som
 593 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">Datalagringsdirektivet
 594 (DLD)</a>, og innebærer at alle innbyggerne og andre innenfor Norges
 595 grenser overvåkes døgnet rundt.  Det ble i praksis innført brev og
 596 besøkskontroll av hele befolkningen.  Rapporter fra de landene som
 597 allerede har innført slik total lagring av borgernes
 598 kommunikasjonsmønstre forteller at det ikke hjelper i
 599 kriminalitetsbekjempelsen.  Den norske prislappen blir mange hundre
 600 millioner, uten at det ser ut til å bidra positivt til politiets
 601 arbeide.  Jeg synes flere hundre millioner i stedet burde vært brukt
 602 på noe som kan dokumenteres å ha effekt i kriminalitetsbekjempelsen.
 603 Se mer på
 604 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Datalagringsdirektivet">Wikipedia</a>
 605 og <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">Jon Wessel-Aas</a>.</p>
 606
 607 <p>Hva er problemet, tenkter du kanskje?  Et åpenbart problem er at
 608 medienes kildevern i praksis blir radert ut.  Den innsamlede
 609 informasjonen gjør det mulig å finne ut hvem som har snakket med
 610 journalister på telefon, SMS og epost, og hvem som har vært i nærheten
 611 av journalister så sant begge bar med seg en telefon.  Et annet er at
 612 advokatvernet blir sterkt redusert, der politiet kan finne ut hvem
 613 som har snakket med en advokat når, eller vært i møter en med advokat.
 614 Et tredje er at svært personlig informasjon kan avledes fra hvilke
 615 nettsteder en har besøkt.  Har en besøkt hivnorge.no,
 616 swingersnorge.com eller andre sider som kan brukes til avlede
 617 interesser som hører til privatsfæren, vil denne informasjonen være
 618 tilgjengelig takket være datalagringsdirektivet.</p>
 619
 620 <p>De fleste partiene var mot, kun to partier stemte for.  Høyre og
 621 Arbeiderpartiet.  Og både Høyre og Arbeiderpartiet i Oslo har
 622 DLD-forkjempere på toppen av sine lister (har ikke sjekket de andre
 623 fylkene).  Det er dermed helt uaktuelt for meg å stemme på disse
 624 partiene.  Her er oversikten over partienes valglister i Oslo, med
 625 informasjon om hvem som stemte hva i første DLD-votering i Stortinget,
 626 basert på informasjon fra mine venner i
 627 <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/1301946411e">Holder de
 628 Ord</a> samt <a href="http://data.stortinget.no/">data.stortinget.no</a>.
 629 Først ut er stortingslista fra Høyre for Oslo:</p>
 630
 631 <style type="text/css">
 632 .for    {background-color:#F5A9A9;}
 633 .mot    {background-color:#A9F5BC;}
 634 .ukjent { }
 635 </style>
 636
 637 <table>
 638 <tr><th>#</th><th>Navn, fødselsår og valgkrets</th><th>Stemme/kommentar</th></tr>
 639
 640 <tr class="for"><td>1.</td>
 641 <td>Ine Marie Eriksen Søreide (1976), Gamle Oslo</td>
 642 <td>Stemte for DLD</td></tr>
 643
 644 <tr class="mot"><td>2.</td>
 645 <td>Nikolai Astrup (1978), Frogner</td>
 646 <td>Stemte mot DLD</td></tr>
 647
 648 <tr class="mot"><td>3.</td>
 649 <td>Michael Tetzschner (1954), Vestre Aker</td>
 650 <td>Stemte mot DLD</td>
 651
 652 <tr class="ukjent"><td>4.</td>
 653 <td>Kristin Vinje (1963), Nordre Aker</td>
 654 <td>Ikke til stede</td></tr>
 655
 656 <tr class="ukjent"><td>5.</td>
 657 <td>Mudassar Hussain Kapur (1976), Nordstrand</td>
 658 <td>Ikke til stede</td></tr>
 659
 660 <tr class="ukjent"><td>6.</td>
 661 <td>Stefan Magnus B. Heggelund (1984), Grünerløkka</td>
 662 <td>Ikke til stede</td></tr>
 663
 664 <tr class="ukjent"><td>7.</td>
 665 <td>Heidi Nordby Lunde (1973), Grünerløkka</td>
 666 <td>Ikke til stede</td></tr>
 667
 668 <tr class="ukjent"><td>8.</td>
 669 <td>Frode Helgerud (1950), Frogner</td>
 670 <td>Ikke til stede</td></tr>
 671
 672 <tr class="ukjent"><td>9.</td>
 673 <td>Afshan Rafiq (1975), Stovner</td>
 674 <td>Ikke til stede</td></tr>
 675
 676 <tr class="ukjent"><td>10.</td>
 677 <td>Astrid Nøklebye Heiberg (1936), Frogner</td>
 678 <td>Ikke til stede</td></tr>
 679
 680 <tr class="ukjent"><td>11.</td>
 681 <td>Camilla Strandskog (1984) St.Hanshaugen</td>
 682 <td>Ikke til stede</td></tr>
 683
 684 <tr class="ukjent"><td>12.</td>
 685 <td>John Christian Elden (1967), Ullern</td>
 686 <td>Ikke til stede</td></tr>
 687
 688 <tr class="ukjent"><td>13.</td>
 689 <td>Berit Solli (1972), Alna</td>
 690 <td>Ikke til stede</td></tr>
 691
 692 <tr class="ukjent"><td>14.</td>
 693 <td>Ola Kvisgaard (1963), Frogner</td>
 694 <td>Ikke til stede</td></tr>
 695
 696 <tr class="ukjent"><td>15.</td>
 697 <td>James Stove Lorentzen (1957), Vestre Aker</td>
 698 <td>Ikke til stede</td></tr>
 699
 700 <tr class="ukjent"><td>16.</td>
 701 <td>Gülsüm Koc (1987), Stovner</td>
 702 <td>Ikke til stede</td></tr>
 703
 704 <tr class="ukjent"><td>17.</td>
 705 <td>Jon Ole Whist (1976), Grünerløkka</td>
 706 <td>Ikke til stede</td></tr>
 707
 708 <tr class="ukjent"><td>18.</td>
 709 <td>Maren Eline Malthe-Sørenssen (1971), Vestre Aker</td>
 710 <td>Ikke til stede</td></tr>
 711
 712 <tr class="ukjent"><td>19.</td>
 713 <td>Ståle Hagen (1968), Søndre Nordstrand</td>
 714 <td>Ikke til stede</td></tr>
 715
 716 <tr class="ukjent"><td>20.</td>
 717 <td>Kjell Omdal Erichsen (1978), Sagene</td>
 718 <td>Ikke til stede</td></tr>
 719
 720 <tr class="ukjent"><td>21.</td>
 721 <td>Saida R. Begum (1987), Grünerløkka</td>
 722 <td>Ikke til stede</td></tr>
 723
 724 <tr class="ukjent"><td>22.</td>
 725 <td>Torkel Brekke (1970), Nordre Aker</td>
 726 <td>Ikke til stede</td></tr>
 727
 728 <tr class="ukjent"><td>23.</td>
 729 <td>Sverre K. Seeberg (1950), Vestre Aker</td>
 730 <td>Ikke til stede</td></tr>
 731
 732 <tr class="ukjent"><td>24.</td>
 733 <td>Julie Margrethe Brodtkorb (1974), Ullern</td>
 734 <td>Ikke til stede</td></tr>
 735
 736 <tr class="ukjent"><td>25.</td>
 737 <td>Fabian Stang (1955), Frogner</td>
 738 <td>Ikke til stede</td></tr>
 739
 740 </table>
 741
 742 <p>Deretter har vi stortingslista fra Arbeiderpartiet for Oslo:</p>
 743
 744 <table>
 745
 746 <tr><th>#</th><th>Navn, fødselsår og valgkrets</th><th>Stemme/kommentar</th></tr>
 747
 748 <tr class="for"><td>1.</td>
 749 <td>Jens Stoltenberg (1959), Frogner</td>
 750 <td>Ikke til stede i Stortinget, leder av regjeringen som fremmet forslaget</td></tr>
 751
 752 <tr class="for"><td>2.</td>
 753 <td>Hadia Tajik (1983), Grünerløkka</td>
 754 <td>Stemte for DLD</td></tr>
 755
 756 <tr class="for"><td> 3.</td>
 757 <td>Jonas Gahr Støre (1960), Vestre Aker</td>
 758 <td>Ikke til stede i Stortinget, medlem av regjeringen som fremmet forslaget</td></tr>
 759
 760 <tr class="for"><td> 4.</td>
 761 <td>Marianne Marthinsen (1980), Grünerløkka</td>
 762 <td>Stemte for DLD</td></tr>
 763
 764 <tr class="for"><td> 5.</td>
 765 <td>Jan Bøhler (1952), Alna</td>
 766 <td>Stemte for DLD</td></tr>
 767
 768 <tr class="for"><td> 6.</td>
 769 <td>Marit Nybakk (1947), Frogner</td>
 770 <td>Stemte for DLD</td></tr>
 771
 772 <tr class="for"><td> 7.</td>
 773 <td>Truls Wickholm (1978), Sagene</td>
 774 <td>Stemte for DLD</td></tr>
 775
 776 <tr class="ukjent"><td> 8.</td>
 777 <td>Prableen Kaur (1993), Grorud</td>
 778 <td>Ikke til stede</td></tr>
 779
 780 <tr class="ukjent"><td> 9.</td>
 781 <td>Vegard Grøslie Wennesland (1983), St.Hanshaugen</td>
 782 <td>Ikke til stede</td></tr>
 783
 784 <tr class="ukjent"><td> 10.</td>
 785 <td>Inger Helene Vaaten (1975), Grorud</td>
 786 <td>Ikke til stede</td></tr>
 787
 788 <tr class="ukjent"><td> 11.</td>
 789 <td>Ivar Leveraas (1939), Alna</td>
 790 <td>Ikke til stede</td></tr>
 791
 792 <tr class="ukjent"><td> 12.</td>
 793 <td>Grete Haugdal (1971), Gamle Oslo</td>
 794 <td>Ikke til stede</td></tr>
 795
 796 <tr class="ukjent"><td> 13.</td>
 797 <td>Olav Tønsberg (1948), Alna</td>
 798 <td>Ikke til stede</td></tr>
 799
 800 <tr class="ukjent"><td> 14.</td>
 801 <td>Khamshajiny Gunaratnam (1988), Grorud</td>
 802 <td>Ikke til stede</td></tr>
 803
 804 <tr class="ukjent"><td> 15.</td>
 805 <td>Fredrik Mellem (1969), Sagene</td>
 806 <td>Ikke til stede</td></tr>
 807
 808 <tr class="ukjent"><td> 16.</td>
 809 <td>Brit Axelsen (1945), Stovner</td>
 810 <td>Ikke til stede</td></tr>
 811
 812 <tr class="ukjent"><td> 17.</td>
 813 <td>Dag Bayegan-Harlem (1977), Ullern</td>
 814 <td>Ikke til stede</td></tr>
 815
 816 <tr class="ukjent"><td> 18.</td>
 817 <td>Kristin Sandaker (1963), Østeinsjø</td>
 818 <td>Ikke til stede</td></tr>
 819
 820 <tr class="ukjent"><td> 19.</td>
 821 <td>Bashe Musse (1965), Grünerløkka</td>
 822 <td>Ikke til stede</td></tr>
 823
 824 <tr class="ukjent"><td> 20.</td>
 825 <td>Torunn Kanutte Husvik (1983), St. Hanshaugen</td>
 826 <td>Ikke til stede</td></tr>
 827
 828 <tr class="ukjent"><td> 21.</td>
 829 <td>Steinar Andersen (1947), Nordstrand</td>
 830 <td>Ikke til stede</td></tr>
 831
 832 <tr class="ukjent"><td> 22.</td>
 833 <td>Anne Cathrine Berger (1972), Sagene</td>
 834 <td>Ikke til stede</td></tr>
 835
 836 <tr class="ukjent"><td> 23.</td>
 837 <td>Khalid Mahmood (1959), Østensjø</td>
 838 <td>Ikke til stede</td></tr>
 839
 840 <tr class="ukjent"><td> 24.</td>
 841 <td>Munir Jaber (1990), Alna</td>
 842 <td>Ikke til stede</td></tr>
 843
 844 <tr class="ukjent"><td> 25.</td>
 845 <td>Libe Solberg Rieber-Mohn (1965), Frogner</td>
 846 <td>Ikke til stede</td></tr>
 847
 848 </table>
 849
 850 <p>Hvilket parti får så min stemme i år.  Jeg tror det blir
 851 <a href="http://piratpartiet.no/">Piratpartiet</a>.  Hvis de kan bidra
 852 til at det kommer noen inn på Stortinget med teknisk peiling, så får
 853 kanskje ikke overvåkningsgalskapen like fritt spillerom som det har
 854 hatt så langt.</p>
 855
 856
 857       </div>
 858       <div class="tags">
 859
 860
 861         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
 862
 863
 864       </div>
 865     </div>
 866     <div class="padding"></div>
 867
 868     <div class="entry">
 869       <div class="title">
 870         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo</a>
 871       </div>
 872       <div class="date">
 873          3rd June 2013
 874       </div>
 875       <div class="body">
 876         <p>Jeg jobber til daglig ved <a href="http://www.uio.no/">Universitetet
 877 i Oslo</a>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
 878 standarder og fri programvare.  Men noe har endret seg, og for en
 879 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
 880 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
 881 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
 882 eneste støttede e-postklienten.  Annonseringen har ført til flere
 883 protester og <a href="http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/">en
 884 underskriftskampanje</a>, initiert av Diana Santos, der så langt 253
 885 personer har signert.  Prosjektet
 886 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/">NIKE (Ny integrert
 887 kalender/e-post)</a> ble initiert for å se på mulige løsninger med
 888 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
 889 prosjektet
 890 <a href="http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/">NIKE-implementasjon</a>
 891 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.</p>
 892
 893 <p>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
 894 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:</p>
 895
 896 <p>Tid: <strong>Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00</strong>
 897 <br>Sted: <strong>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)</strong></p>
 898
 899 <p> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
 900 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
 901 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
 902 tjent med å selv
 903 <a href="http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml">beholde
 904 kontrollen over egen infrastruktur</a>.</p>
 905
 906 <p>Saken har ført til endel presseoppslag så langt.  Her er de jeg har
 907 fått med meg:</p>
 908
 909 <ul>
 910
 911 <li>2013-05-29
 912   <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer
 913   nytt IT-system</a> - Universitas</li>
 914
 915 <li>2013-05-23
 916   <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO
 917   innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li>
 918
 919
 920 <li>2013-05-22
 921   <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe
 922   vil stanse IT-system</a> - Universitas</li>
 923
 924
 925 <li>2013-05-15
 926   <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO
 927   må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li>
 928
 929 </ul>
 930
 931
 932
 933       </div>
 934       <div class="tags">
 935
 936
 937         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
 938
 939
 940       </div>
 941     </div>
 942     <div class="padding"></div>
 943
 944     <div class="entry">
 945       <div class="title">
 946         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html">Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam</a>
 947       </div>
 948       <div class="date">
 949         24th May 2013
 950       </div>
 951       <div class="body">
 952         <p>En ting
 953 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a> har
 954 hatt mye glede av er studentprosjekter.  F.eks.  er
 955 <a href="http://linuxstopmotion.org/">stillbildeanimasjonssystemet
 956 Stopmotion</a> resultat av et studentprosjekt i Skolelinux.  De siste
 957 månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
 958 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRiSK</a> testet hva en
 959 kan få til med en datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med
 960 skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux.  Jeg spurte han
 961 om et intervju.</p>
 962
 963 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
 964
 965 <p>Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer
 966 dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
 967 data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
 968 vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
 969 det alltid noe nytt å lære.  Noe som igjen har gjort det svært
 970 interessant å følge med på utviklingen.  Jeg valgte dataingeniør
 971 studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
 972 av store systemer.</p>
 973
 974 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
 975
 976 <p>Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
 977 når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
 978 prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
 979 hjemmesider.  Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
 980 jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
 981 <a href="http://www.raspberrypi.org">Raspberry PI</a>.  Altså en
 982 ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
 983 vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
 984 forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
 985 operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
 986 problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
 987 vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
 988 altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
 989 videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
 990 diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
 991 løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
 992 <a href="http://www.raspbian.org/">Raspian</a>. Dette er et
 993 operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
 994 maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
 995 å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
 996 fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
 997 omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
 998 Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
 999 gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det,
1000 alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
1001 resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
1002 maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
1003 den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
1004 kontorprogrammer fungerer godt.  Det kan derfor konkluderes med at
1005 datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
1006
1007 <p>Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
1008 løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
1009 Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
1010 installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
1011 sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.</p>
1012
1013 <p>Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
1014 fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
1015 med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
1016 3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
1017 <a href="http://www.berryterminal.com/">BerryTerminal</a> for å få til
1018 dette.</p>
1019
1020 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1021
1022 <p>Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
1023 fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
1024 vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
1025 med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
1026 så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
1027 hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
1028 nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
1029 tillegg til organisasjoner kan klare seg med.  At prosjektet tilbyr en
1030 så komplett løsning er en kjempefordel.  Installasjonen er knirkefri
1031 og det er svært enkelt å installere og komme i gang.</p>
1032
1033 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1034
1035 <p>Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
1036 om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
1037 like stor grad som for eksempel
1038 <a href="http://www.ubuntu.com">Ubuntu</a> sine sider.  Deres side
1039 tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
1040 emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
1041 det.  Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
1042 Skolelinux-prosjektet.</p>
1043
1044 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1045
1046 <p>Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
1047 sentersystemet <a href="http://xbmc.org/">XBMC</a>. Det enorme
1048 samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
1049 dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
1050 tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
1051 scripts.</p>
1052
1053 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1054 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1055
1056 <p>Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
1057 markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
1058 i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
1059 annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
1060 en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
1061 eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
1062 ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
1063 i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
1064 prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
1065 betraktelig.</p>
1066
1067       </div>
1068       <div class="tags">
1069
1070
1071         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1072
1073
1074       </div>
1075     </div>
1076     <div class="padding"></div>
1077
1078     <div class="entry">
1079       <div class="title">
1080         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html">Narvik sparer minst 9 millioner på å bruke Skolelinux</a>
1081       </div>
1082       <div class="date">
1083         10th May 2013
1084       </div>
1085       <div class="body">
1086         <p>I fjor sommer ble jeg
1087 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">gledelig
1088 overrasket</a> over et oppslag i avisen Fremover om Narvik kommunes
1089 bruk av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Oppslaget
1090 var basert på et notat som besvarte spørsmål fra ordfører Tor Nysæter
1091 og rådgiver for skolesektoren, Petter Falkbu, om bruken av Skolelinux
1092 i Narvikskolene og konstnaden ved å gå over til Windows.  For litt
1093 over en uke siden siden fikk jeg endelig bedt kommunen om å få innsyn
1094 i dette notatet, og det ble oversendt på epost tirsdag.  Jeg fikk
1095 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Narvik-kommune/2013-04-29-09:12-skolelinux-notat/PetterFalkbuogwindowsfornarvikskolen%20(L)351310.pdf">lagt
1096 ut notatet</a> samme dag, og fikk i dag sjekket postlista til Narvik,
1097 der jeg fant notatet som
1098 <a href="https://www.narvik.kommune.no/innsyn.aspx?response=arkivsak_detaljer&arkivsakid=2013001023&scripturi=/innsyn.aspx&skin=infolink&Mid1=301&">sak
1099 2013/1023</a>.</p>
1100
1101 <p>Notatet forteller at Narvik ville måtte betalt minst 9 millioner
1102 for å gå over til Windows på skolene.  I tillegg dokumenterer notatet
1103 at læreplanens krav oppfylles uten problemer ved bruk av Skolelinux.
1104 Jeg anbefaler alle å lese de 10 sidene med gode argumenter for å kutte
1105 unødige utgifter på IT i skoleverket. :)</p>
1106
1107       </div>
1108       <div class="tags">
1109
1110
1111         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1112
1113
1114       </div>
1115     </div>
1116     <div class="padding"></div>
1117
1118     <div class="entry">
1119       <div class="title">
1120         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html">Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</a>
1121       </div>
1122       <div class="date">
1123          1st May 2013
1124       </div>
1125       <div class="body">
1126         <p>For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
1127 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
1128 <a href="http://www.apps4norge.no/">DIFIs apps4norge-konkurranse</a>
1129 under lagnavnet <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s tannlegeteam.
1130 Vi leverte følgende i idé-kategorien:</p>
1131
1132 <blockquote>
1133
1134 <p><strong>Tittel: Stikk innom tannlegen</strong><p>
1135
1136 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"><img width="70%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg"></a></p>
1137
1138 <p><strong>Beskrivelse:</strong><p>
1139
1140 <p><em>Idéen</em>
1141
1142 <p>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
1143 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
1144 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
1145 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.</p>
1146
1147 <p>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
1148 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
1149 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
1150 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
1151 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
1152 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
1153 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
1154 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
1155 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
1156 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
1157 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
1158 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
1159 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
1160 og lenke til mer informasjon om tannlegen.</p>
1161
1162 <p>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
1163 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
1164 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.</p>
1165
1166 <p><em>Nytteverdi for brukeren</em></p>
1167
1168 <ul>
1169 <li>sparer tid på tannlegebesøk</li>
1170 <li>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage</li>
1171 <li>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier</li>
1172 <li>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder</li>
1173 <li>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser</li>
1174 </ul>
1175
1176 <p><em>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet</em></p>
1177
1178 <p>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
1179 av tannlege.</p>
1180
1181 <p>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
1182 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.</p>
1183
1184 <p>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
1185 at en kunne finne "flinke" tannleger basert på et eller annet
1186 kriterium.</p>
1187
1188 <p><em>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
1189 brukere</em></p>
1190
1191 <ul>
1192 <li>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter</li>
1193 <li>Familier med en travel hverdag</li>
1194 </ul>
1195
1196 <p>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.</p>
1197
1198 <p><em>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
1199 samfunnsutfordringer</em></p>
1200
1201 <p>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.</p>
1202
1203 <p><em>X-faktor - “Det lille ekstra...”</em></p>
1204
1205 <p>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
1206 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
1207 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
1208 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
1209 hjemme eller jobb.</p>
1210
1211 <p>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.</p>
1212
1213 <p><em>Datasett brukt</em></p>
1214
1215 <ul>
1216
1217 <li><a href="http://www.hvakostertannlegen.no/">http://www.hvakostertannlegen.no/</a>
1218 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
1219 <a href="http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder</a></li>
1220
1221 <li>Kartdata,
1222 <a href="http://www.openstreetmap.org/">http://www.openstreetmap.org/</a>
1223 <a href="http://mapit.nuug.no/">http://mapit.nuug.no/</a> (nabokommuner, postnummer)</li>
1224
1225 <li><a href="http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx</a>
1226 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
1227 <a href="http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata</a></li>
1228
1229 <li><a href="http://reiseregningen.no">http://reiseregningen.no</a>
1230 (data om statens satser for biltransport)</li>
1231
1232 <li>Kollektivtrafikkkart,
1233 <a href="http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT">http://öpnvkarte.de/?zoom=17&lat=59.91056&lon=10.75641&layers=BT</a></li>
1234
1235 <li>Routing med OpenStreetmap-data,
1236 <a href="http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters</a></li>
1237
1238 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data, <a href="http://map.project-osrm.org/">http://map.project-osrm.org/</a></li>
1239 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde, <a href="http://dit.no/">http://dit.no/</a></li>
1240 </ul>
1241
1242 <p><strong>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:</strong></p>
1243
1244 <ul>
1245 <li>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet</li>
1246 </ul>
1247
1248 <p><strong>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:</strong></p>
1249 <ul>
1250 <li>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)</li>
1251 <li>Data om statens satser for biltransport</li>
1252 <li>Kartbilder, kartdata</li>
1253 <li>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer</li>
1254 <li>Bilveiruting med OpenStreetmap-data</li>
1255 <li>Kollektivtrafikkkart</li>
1256 <li>Routing med OpenStreetmap-data</li>
1257 <li>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav</li>
1258 </ul>
1259
1260 <p><strong>Kategori: </strong></p>
1261 <ul>
1262 <li>Arbeid og velferd</li>
1263 <li>Forbruker</li>
1264 <li>Økonomi</li>
1265 </ul>
1266
1267 <p><strong>Geografi (dekningsområde for app): </strong></p>
1268
1269 <p>Hele landet</p>
1270
1271 </blockquote>
1272
1273 <p>Vinneren annonseres 2013-05-08 ved
1274 <a href="http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013">prisutdelingen
1275 hos DIFI 09:00 til 12:00</a>.  Konkurransen blir hard.  Det meldes at
1276 38 apper og 50 ideer er registrert som kandidater.  Jeg frykter at jeg
1277 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
1278 hjemmebanen.</p>
1279
1280       </div>
1281       <div class="tags">
1282
1283
1284         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
1285
1286
1287       </div>
1288     </div>
1289     <div class="padding"></div>
1290
1291     <div class="entry">
1292       <div class="title">
1293         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html">Bitcoin er ikke anonymt - føres Stortinget bak lyset av finansministeren?</a>
1294       </div>
1295       <div class="date">
1296         22nd April 2013
1297       </div>
1298       <div class="body">
1299         <p><a href="http://bitcoin.org/">Bitcoin</a> er mye i mediene for
1300 tiden.  Jeg følger med via Mylder for å finne
1301 <a href="http://mylder.no/?drill=bitcoin">artikler som omtaler
1302 temaet</a>, og takket være dette oppdaget jeg at stortingsrepresentant
1303 Ketil Solvik-Olsen fra FrP nylig har spurt finansminister Sigbjørn
1304 Johnsen om hans syn på Bitcoin, og
1305 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=57052">fått
1306 svar for noen dager siden</a>.  Jeg bet meg spesielt merke til
1307 følgende formulering fra finansministeren:</p>
1308
1309 <p><blockquote>
1310 «Det er også utfordringer ved at handel med Bitcoins er uregulert og
1311 at transaksjonene er anonyme.»
1312 </blockquote></p>
1313
1314 <p>At Bitcoin er anonymt er en myte som spres av både journalister og
1315 andre, så det er ikke veldig overraskende at også finansministeren har
1316 gått på limpinnen.  Det er dog litt rart, da jeg håper at
1317 finansdepartementet ikke baserer seg på rykter og myter når de
1318 besvarer Stortinget.  Men du trenger ikke bare tro på meg som kilde
1319 til påstanden om at Bitcoin ikke er anonymt.  Sondre Rønjom har
1320 <a href="http://blogg.nsm.stat.no/archives/3241">via Sikkerhetsbloggen
1321 hos Nasjonal Sikkerhetsmyndighet</a> uttalt følgende:</p>
1322
1323 <p><blockquote>
1324 «At [bitcoin] i utgangspunktet
1325 <a href="http://arxiv.org/abs/1107.4524"><em>ikke</em> er anonymt</a>,
1326 kommer kanskje som en overraskelse på mange.»
1327 </blockquote></p>
1328
1329 <p>Enhver bevegelse av Bitcoin er offentlig tilgjengelig for alle på
1330 Internet, og en må legge svært mye innsats inn hvis en skal hindre at
1331 nettverksanalyse av transaksjonsloggene kan brukes til å identifisere
1332 brukerne.  F.eks. kan en enkelt se hva jeg har mottatt til min
1333 offentliggjorte mottaksadresse ved å besøke blockexplorer og slå opp
1334 adressen
1335 <a href="http://blockexplorer.com/address/15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a>.
1336 Det virker dermed på meg ganske klart at å påstå at
1337 Bitcoin-transaksjoner er anonyme strengt tatt er å føre Stortinget bak
1338 lyset.</p>
1339
1340 <p>Finansministeren er ikke den eneste som har latt seg forlede av
1341 medieomtalen.  I spørsmålet fra Hr. Solvik-Olsen skriver han at «For
1342 noen dager siden kom den første bitcoin-minibanken på Kypros», hvilket
1343 så vidt jeg har klart å finne ut ikke er riktig.  Det er annonsert
1344 planer om en slik minibank (fra
1345 <a href="http://www.bitcoinatm.com/">BitcoinATM</a>), men jeg finner
1346 intet tegn til at en slik minibank er utplassert noe sted.</p>
1347
1348 <p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
1349 mine aktiviteter, så setter jeg pris på Bitcoin-donasjoner til min
1350 adresse
1351 <b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&label=PetterReinholdtsenBlog">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p>
1352
1353       </div>
1354       <div class="tags">
1355
1356
1357         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
1358
1359
1360       </div>
1361     </div>
1362     <div class="padding"></div>
1363
1364     <div class="entry">
1365       <div class="title">
1366         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog</a>
1367       </div>
1368       <div class="date">
1369          9th April 2013
1370       </div>
1371       <div class="body">
1372         <p>For cirka en måned siden
1373 <ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">ba
1374 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter</a> om
1375 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet.  I dag fikk jeg svar fra
1376 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene.  Jeg fikk både
1377 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
1378 internt i Fornyingsdepartementet:</p>
1379
1380 <ul>
1381
1382 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20av%20h%f8ringen%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
1383
1384 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Oppsummering%20og%20anbefaling%20etter%20h%f8ring.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
1385
1386 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-2012-2168/Vedlegg%20Om%20h%f8ringe.docx%20(L)(898066).pdf">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert 2013-01-03</a></li>
1387
1388 </ul>
1389
1390 <p>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
1391 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
1392 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet.  Det fikk jeg i løpet av et
1393 par dager.  Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
1394 avsender i stedet.  Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
1395 bør holdes skjult for folket.  Her er de tilsvarende dokumentene jeg
1396 fikk innsyn i fra DIFI:</p>
1397
1398 <ul>
1399
1400 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert 2012-11-23</a></li>
1401
1402 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%201,%20Oppsummering%20av%20h%f8ring%20om%20endringer%20i%20forskrift%20om%20IT-standarder.pdf">vedlegg 1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert 2012-11-23</a></li>
1403
1404 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%202,%20Forslag%20til%20endringsforskrift.pdf">Vedlegg 2, Forslag til endringsforskrift, udatert</a></li>
1405
1406 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%203%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20forvaltning.pdf">Vedlegg 3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert</a></li>
1407
1408 </ul>
1409
1410 <p>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
1411 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
1412 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
1413 fra katalogen.</p>
1414
1415       </div>
1416       <div class="tags">
1417
1418
1419         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1420
1421
1422       </div>
1423     </div>
1424     <div class="padding"></div>
1425
1426     <div class="entry">
1427       <div class="title">
1428         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html">Sandy Island - øya som er synlig hver tirsdag og fredag?</a>
1429       </div>
1430       <div class="date">
1431          7th April 2013
1432       </div>
1433       <div class="body">
1434         <p>For en stund tilbake gikk nyheten om
1435 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Sandy_Island,_New_Caledonia">Sandy
1436 Island</a>, en øy som var dukket opp på noen kart, men som ikke var
1437 synlig når en sjekket den på satellittbilder.  Dagbladet meldte for
1438 eksempel at
1439 «<a href="http://www.dagbladet.no/2012/11/22/nyheter/google_maps/google/utenriks/internett/24496816/">denne
1440 øya finnes på kart, men ikke i virkeligheten</a>».  Noe senere begynte
1441 jeg å lese
1442 <a href="http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/3-6-aar/Den-store-Ruffen-boken">historier
1443 om Ruffen</a> til mine barn. Dette er historier om sjøormen Ruffen
1444 skapt av Tor Åge Bringsværd, som starter med følgende beskrivelse:</p>
1445
1446 <p><blockquote>
1447 «Langt ute i havet ligger en mystisk øy. Den er bare synlig hver
1448 tirsdag og fredag. Derfor står den ikke på noe kart. På denne øya
1449 ligger et slott, og i slottet bor en gammel, fin sjøormfamilie.»
1450 </blockquote></p>
1451
1452 <p>Det virker åpenbart at Hr. Bringsværd tok feil når han trodde den
1453 ikke var på noe kart, og at noen tydeligvis har vært i nærheten en
1454 tirsdag eller en fredag og fått den med på et kart, mens
1455 satellittbildene er tatt på noen av de fem andre dagene i uka og
1456 dermed ikke ser øya. :)</p>
1457
1458 <p>I følge
1459 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/03/nyheter/sandy_island/forskning/utenriks/24662158/">en
1460 senere artikkel i Dagbladet</a> hevder Shaun Higgins, en forsker fra
1461 New Zealand, at et hvalfangstskip fra 1876 er opprinnelsen til at
1462 spøkelsesøya i det hele tatt havnet på kartet.  Det fremgår ikke fra
1463 historien hvilken ukedag de var innom.</p>
1464
1465 <p>Jeg har stor sans for Tor Åge Bringsværd.  Og han viste nylig en
1466 svært fin side av seg selv da han sa ja til EFNs forespørsel om å gi
1467 ut novellen <a href="http://www.efn.no/kodemus/">Kodémus</a> med
1468 Creative Commons-lisens.</p>
1469
1470       </div>
1471       <div class="tags">
1472
1473
1474         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1475
1476
1477       </div>
1478     </div>
1479     <div class="padding"></div>
1480
1481     <div class="entry">
1482       <div class="title">
1483         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html">EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd</a>
1484       </div>
1485       <div class="date">
1486         27th March 2013
1487       </div>
1488       <div class="body">
1489         <p>For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en
1490 novelle med <a href="http://www.docbook.org/">DocBook</a>.  I dag ble
1491 utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk
1492 Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:</p>
1493
1494 <p><blockquote>
1495
1496 <p><strong>EFN nyutgir Kodémus:</strong></p>
1497
1498 <p><strong>Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra
1499 informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv</strong></p>
1500
1501 <p>Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til
1502 å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye
1503 (og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren
1504 1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal
1505 samme år.</p>
1506
1507 <p>Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er
1508 spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra 1968 med dagens IT i
1509 2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke
1510 minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!</p>
1511
1512 <p>"Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil," sier Thomas Gramstad,
1513 leder i EFN. "Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så
1514 upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper
1515 unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til
1516 mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi
1517 liker..."</p>
1518
1519 <p>Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type
1520 IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående
1521 tankekors.</p>
1522
1523 <p>Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og
1524 frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest
1525 novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.</p>
1526
1527 <p>Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny
1528 lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC)
1529 fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne
1530 eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert
1531 beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med
1532 andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og
1533 tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da
1534 søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og
1535 mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på
1536 lovlig vis.</p>
1537
1538 <p>EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med
1539 en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere
1540 lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering
1541 og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs
1542 medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie
1543 lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra
1544 til dette.</p>
1545
1546 <p>EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale
1547 informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er
1548 full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi
1549 ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og
1550 individets frihet og integritet.</p>
1551
1552 <p>Du finner novellen her:
1553 <br><a href="http://efn.no/kodemus/">http://efn.no/kodemus/</a></p>
1554
1555 <p>i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag
1556 finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og
1557 txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige
1558 bidragsytere til dette er velkommen.</p>
1559
1560 <p>Kontaktperson for denne pressemeldingen,</p>
1561
1562 <p>Thomas Gramstad
1563 <br>thomas@efn.no
1564 <br>4817 6875</p>
1565
1566 <hr>
1567
1568 <p>EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for
1569 nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning,
1570 åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og
1571 styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m.
1572 <br><a href="http://efn.no/">www.efn.no</a></p>
1573
1574 </blockquote></p>
1575
1576 <p>Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen
1577 tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut
1578 sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn
1579 opphavsretten legger opp til.  Selv om jeg gjerne skulle sett at han
1580 hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og
1581 kommersiell bruk.</p>
1582
1583       </div>
1584       <div class="tags">
1585
1586
1587         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
1588
1589
1590       </div>
1591     </div>
1592     <div class="padding"></div>
1593
1594     <div class="entry">
1595       <div class="title">
1596         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html">Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige</a>
1597       </div>
1598       <div class="date">
1599         18th March 2013
1600       </div>
1601       <div class="body">
1602         <p>I
1603 <a href="http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">siste
1604 høring</a> om
1605 <a href="http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder">referansekatalogen
1606 for IT-standarder i offentlig sektor</a>, med høringsfrist 2012-09-30
1607 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
1608 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
1609 videre av mottaker.  NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
1610 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
1611 når en kommuniserer med det offentlige.  For noen dager siden ble jeg
1612 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
1613 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
1614 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
1615 dokument
1616 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?period=none&descType=both&caseNumber=2012%2F2168&senderType=both&documentType=all&list2=94&searchType=advanced&Search=S%C3%B8k+i+journaler">2012/2168</a>-8,
1617 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06
1618 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:</p>
1619
1620 <p><blockquote>
1621 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
1622 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
1623 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
1624 </blockquote></p>
1625
1626 <p>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
1627 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake.  Det som vil skje
1628 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
1629 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
1630 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
1631 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
1632 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
1633 formatene.  I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
1634 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
1635 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
1636 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en
1637 fri og åpen standard</a> å forholde seg til, men i stedet må springe
1638 etter Microsoft.  Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
1639 en seriøs ulempe.  Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
1640 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
1641 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
1642 Ballmer slik Microsoft måler den.</p>
1643
1644 <p>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
1645 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
1646 trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å
1647 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
1648 Kanskje det ennå ikke er for sent...</p>
1649
1650 <p>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og
1651 har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8.  Ble nektet innsyn i
1652 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
1653 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
1654 off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
1655 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI.  Lurer
1656 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen.  Fikk
1657 tre PDFer tilsendt fra FAD,
1658 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/20130115%20Notat%20FAD%20-%20EHF.pdf%20(L)(889185).pdf">Endring av underversjon i EHF</a>,
1659 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Bakgrunnsnotat%20knyttet%20til%20versjon%20av%20EHF%20standarden%20i%20Forskrift%20om%20IT-standarder%20i%20offentlig%20sektor.pdf">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor</a> og
1660 <a href="http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-2012-2168/Utkast%20Kongelig%20resolusjon.docx%20(L)(898064).pdf">Utkast til endring av standardiseringsforskriften</a>, hvis du vil ta en titt.</p>
1661
1662       </div>
1663       <div class="tags">
1664
1665
1666         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
1667
1668
1669       </div>
1670     </div>
1671     <div class="padding"></div>
1672
1673     <div class="entry">
1674       <div class="title">
1675         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html">Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</a>
1676       </div>
1677       <div class="date">
1678         13th March 2013
1679       </div>
1680       <div class="body">
1681         <p>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
1682 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> sendt ut
1683 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html">følgende
1684 epost</a> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
1685 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
1686 finansiering i fjor høst.  Jeg fikk meldingen som
1687 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-styremedlem, og mener den
1688 trenger et større publikum.  Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
1689 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
1690 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html">avtale
1691 med Erik</a>.</p>
1692
1693 <p><blockquote>
1694 <p>Til Frikanalens støttespillere</p>
1695
1696 <p>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
1697 sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
1698 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
1699 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
1700 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
1701 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
1702 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
1703 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
1704 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.</p>
1705
1706 <p>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
1707 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
1708 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
1709 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
1710 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
1711 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
1712 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
1713 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
1714 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
1715 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret
1716 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
1717 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at
1718 TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
1719 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
1720 avviklingen av deres innslag.</p>
1721
1722 <p>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
1723 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
1724 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
1725 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
1726 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
1727 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
1728 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
1729 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
1730 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
1731 HbbTV.  Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
1732 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
1733 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
1734 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
1735 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
1736 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
1737 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
1738 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
1739 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
1740 mobile enheter og hybrid TV.</p>
1741
1742 <p>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
1743 Chateau Neuf.  Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
1744 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
1745 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.</p>
1746
1747 <p>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
1748 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
1749 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
1750 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.</p>
1751
1752 <p>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
1753 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
1754 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
1755 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
1756 <a href="http://beta.frikanalen.tv/guide/">http://beta.frikanalen.tv/guide/</a>
1757 og
1758 <a href="http://beta.frikanalen.tv/video/">http://beta.frikanalen.tv/video/</a>. Kom
1759 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
1760 Bruheim: grolgh (at) gmail.com</p>
1761
1762 <p>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
1763 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
1764 dagsaktuelt innhold.</p>
1765
1766 <p>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
1767 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
1768 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
1769 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
1770 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
1771 også her.  Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
1772 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.</p>
1773
1774 <p>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
1775 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
1776 bidrag som vi er veldig takknemlige for.  Vi ser oss likevel nødt til
1777 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
1778 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
1779 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
1780 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
1781 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
1782 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen).  Håper alle
1783 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
1784 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
1785 mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.</p>
1786
1787 <p>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
1788 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
1789 gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
1790 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).</p>
1791
1792 <p>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
1793 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
1794 kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).</p>
1795
1796 <p>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
1797 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
1798 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
1799 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
1800 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
1801 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
1802 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.</p>
1803
1804 <p>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
1805 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
1806 utviklere er i kopifeltet).</p>
1807
1808 <p>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
1809 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
1810 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
1811 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
1812 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
1813 søknad/spons innen det.</p>
1814
1815 <p>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
1816 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
1817 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:</p>
1818
1819 <p><a href="https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0</a></p>
1820
1821 <p>Med vennlig hilsen
1822 <br>Styret i Frikanalen</p>
1823 </blockquote></p>
1824
1825 <p>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
1826 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
1827 Altibox-seerne.  Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
1828 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
1829 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
1830 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
1831 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen.  Det er ikke nok
1832 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.</p>
1833
1834 <p><strong>Update 2013-03-13 13:00</strong>: Epostlistelenkene
1835 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
1836 for ikke-abonnenter.  Korrigerte teksten fra styret litt etter
1837 oppfordring fra Frikanalen-styret.</p>
1838
1839       </div>
1840       <div class="tags">
1841
1842
1843         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
1844
1845
1846       </div>
1847     </div>
1848     <div class="padding"></div>
1849
1850     <div class="entry">
1851       <div class="title">
1852         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html">Osloskolen bryter loven når de sender politihunder inn i klasserom med elever</a>
1853       </div>
1854       <div class="date">
1855         10th March 2013
1856       </div>
1857       <div class="body">
1858         <p>Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo.  Der
1859 skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser
1860 og beskytte sin personlige integritet og privatsfære.  Det blir ikke
1861 enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å
1862 krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med
1863 narkohund i klasserommet.  Jon Wessel-Aas har publisert noen
1864 interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig.
1865
1866 <ul>
1867
1868   <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1293">Bruk av narkohund i
1869     klasserom – fra vondt til verre</a> (2013-03-09)</li>
1870
1871   <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=1018">Ulovlig og
1872     menneskerettsstridig bruk av narkohund i klasserom</a>
1873     (2012-03-12)</li>
1874
1875 </ul>
1876
1877 <p>Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer
1878 vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på
1879 denne forkastelige praksisen.  Narkotikaproblemet må adresseres på
1880 andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet.  Jeg ønsker
1881 ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av
1882 privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot
1883 den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått
1884 over mange år i Norge.  </p>
1885
1886       </div>
1887       <div class="tags">
1888
1889
1890         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
1891
1892
1893       </div>
1894     </div>
1895     <div class="padding"></div>
1896
1897     <div class="entry">
1898       <div class="title">
1899         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html">Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland</a>
1900       </div>
1901       <div class="date">
1902         22nd February 2013
1903       </div>
1904       <div class="body">
1905         <p>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
1906 samlet et nytt intervju med en av folkene i
1907 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet.
1908 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
1909 epostlistene og ellers i prosjektet.</p>
1910
1911 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
1912
1913 <p>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
1914 <a href="http://unoit.no/">Uno IT</a>.  Uno IT er eit lite firma som
1915 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
1916 Steinkjer-området. Per dags dato er me 2 ansatte. Min faglege bakgrunn
1917 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
1918 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
1919 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
1920 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
1921 har eg hatt i forbindelse med drifting av
1922 <a href="http://www.bjorkly.no/">Bjørkly skule</a>, ein privat
1923 grunnskule i Namsos-området.  I dag har skulen 65 elever, 15 lærere, 1
1924 hovedserver og ca 60 klienter som kjører halvtjukt.  Eg har bygd og
1925 driftet systemet sidan summaren 2006.</p>
1926
1927 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
1928
1929 <p>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
1930 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på.  I og med at eg allereie
1931 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
1932 interesse for prosjektet.</p>
1933
1934 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1935
1936 <p>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
1937 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte 60
1938 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
1939 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
1940 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
1941 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
1942 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
1943 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.</p>
1944
1945 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
1946
1947 <p>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
1948 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
1949 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
1950 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
1951 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
1952 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
1953 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.</p>
1954
1955 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
1956
1957 <p>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
1958 program.  Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
1959 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.</p>
1960
1961 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1962 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
1963
1964 <p>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
1965 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
1966 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
1967 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
1968 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
1969 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
1970 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
1971 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
1972 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
1973 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
1974 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir.  Etter
1975 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
1976 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
1977 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
1978 mot desse fagsystema.</p>
1979
1980 <p>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
1981 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
1982 men det er svært hjelpevillig og engasjert.</p>
1983
1984       </div>
1985       <div class="tags">
1986
1987
1988         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
1989
1990
1991       </div>
1992     </div>
1993     <div class="padding"></div>
1994
1995     <div class="entry">
1996       <div class="title">
1997         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html">Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</a>
1998       </div>
1999       <div class="date">
2000         11th February 2013
2001       </div>
2002       <div class="body">
2003         <p>For et halvt år siden
2004 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">satte
2005 jeg opp et system for å lage en database</a> med informasjon om
2006 offentlige anbud fra <a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> ved
2007 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">hjelp av
2008 Scraperwiki</a>.  Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
2009 data helt tilbake til 2008.  Her er litt statistikk over
2010 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc">antall
2011 anbud publisert hver måned</a>:</p>
2012
2013 <p><table border="1">
2014 <tr> <th>Publiseringsmåned</th> <th>Antall</th> </tr>
2015 <tr> <td>2013-01</td> <td>1015</td> </tr>
2016 <tr> <td>2012-12</td> <td>756</td> </tr>
2017 <tr> <td>2012-11</td> <td>979</td> </tr>
2018 <tr> <td>2012-10</td> <td>1093</td> </tr>
2019 <tr> <td>2012-09</td> <td>1023</td> </tr>
2020 <tr> <td>2012-08</td> <td>951</td> </tr>
2021 <tr> <td>2012-07</td> <td>1103</td> </tr>
2022 <tr> <td>2012-06</td> <td>1334</td> </tr>
2023 <tr> <td>2012-05</td> <td>1435</td> </tr>
2024 <tr> <td>2012-04</td> <td>1169</td> </tr>
2025 <tr> <td>2012-03</td> <td>1573</td> </tr>
2026 <tr> <td>2012-02</td> <td>1335</td> </tr>
2027 <tr> <td>2012-01</td> <td>1147</td> </tr>
2028 <tr> <td>2011-12</td> <td>1045</td> </tr>
2029 <tr> <td>2011-11</td> <td>1114</td> </tr>
2030 <tr> <td>2011-10</td> <td>1230</td> </tr>
2031 <tr> <td>2011-09</td> <td>1165</td> </tr>
2032 <tr> <td>2011-08</td> <td>966</td> </tr>
2033 <tr> <td>2011-07</td> <td>1148</td> </tr>
2034 <tr> <td>2011-06</td> <td>1410</td> </tr>
2035 <tr> <td>2011-05</td> <td>1536</td> </tr>
2036 <tr> <td>2011-04</td> <td>1350</td> </tr>
2037 <tr> <td>2011-03</td> <td>1574</td> </tr>
2038 <tr> <td>2011-02</td> <td>1370</td> </tr>
2039 <tr> <td>2011-01</td> <td>1049</td> </tr>
2040 <tr> <td>2010-12</td> <td>992</td> </tr>
2041 <tr> <td>2010-11</td> <td>1089</td> </tr>
2042 <tr> <td>2010-10</td> <td>1110</td> </tr>
2043 <tr> <td>2010-09</td> <td>1132</td> </tr>
2044 <tr> <td>2010-08</td> <td>883</td> </tr>
2045 <tr> <td>2010-07</td> <td>1126</td> </tr>
2046 <tr> <td>2010-06</td> <td>1440</td> </tr>
2047 <tr> <td>2010-05</td> <td>1236</td> </tr>
2048 <tr> <td>2010-04</td> <td>1249</td> </tr>
2049 <tr> <td>2010-03</td> <td>1556</td> </tr>
2050 <tr> <td>2010-02</td> <td>1256</td> </tr>
2051 <tr> <td>2010-01</td> <td>1140</td> </tr>
2052 <tr> <td>2009-12</td> <td>1013</td> </tr>
2053 <tr> <td>2009-11</td> <td>1220</td> </tr>
2054 <tr> <td>2009-10</td> <td>1320</td> </tr>
2055 <tr> <td>2009-09</td> <td>1294</td> </tr>
2056 <tr> <td>2009-08</td> <td>953</td> </tr>
2057 <tr> <td>2009-07</td> <td>1162</td> </tr>
2058 <tr> <td>2009-06</td> <td>1605</td> </tr>
2059 <tr> <td>2009-05</td> <td>1568</td> </tr>
2060 <tr> <td>2009-04</td> <td>1522</td> </tr>
2061 <tr> <td>2009-03</td> <td>1599</td> </tr>
2062 <tr> <td>2009-02</td> <td>1376</td> </tr>
2063 <tr> <td>2009-01</td> <td>1080</td> </tr>
2064 <tr> <td>2008-12</td> <td>1028</td> </tr>
2065 <tr> <td>2008-11</td> <td>949</td> </tr>
2066 <tr> <td>2008-10</td> <td>1047</td> </tr>
2067 <tr> <td>2008-09</td> <td>965</td> </tr>
2068 <tr> <td>2008-08</td> <td>725</td> </tr>
2069 <tr> <td>2008-07</td> <td>1015</td> </tr>
2070 <tr> <td>2008-06</td> <td>1304</td> </tr>
2071 <tr> <td>2008-05</td> <td>323</td> </tr>
2072 </table></p>
2073
2074 <p>Her er tilsvarende
2075 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=norwegian-doffin&query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc">tall
2076 per år</a>, som viser en liten nedgang i antall anbud:</p>
2077
2078 <table border="1">
2079 <tr> <th>Publiseringsår</th> <th>Antall</th> </tr>
2080 <tr> <td>2012</td> <td>13898</td> </tr>
2081 <tr> <td>2011</td> <td>14957</td> </tr>
2082 <tr> <td>2010</td> <td>14209</td> </tr>
2083 <tr> <td>2009</td> <td>15712</td> </tr>
2084 <tr> <td>2008</td> <td>7356</td> </tr>
2085 </table></p>
2086
2087 <p>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen.  Se
2088 lenken for oppdaterte tall.</p>
2089
2090       </div>
2091       <div class="tags">
2092
2093
2094         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
2095
2096
2097       </div>
2098     </div>
2099     <div class="padding"></div>
2100
2101     <div class="entry">
2102       <div class="title">
2103         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html">Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet?</a>
2104       </div>
2105       <div class="date">
2106          9th February 2013
2107       </div>
2108       <div class="body">
2109         <p>Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til
2110 å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling.  Da er det
2111 relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet
2112 innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske
2113 befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.</p>
2114
2115 <p>Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i
2116 stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til
2117 <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder De Ord</a> den (så vidt jeg
2118 vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om
2119 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">innføringen
2120 av datalagringsdirektivet</a>.  Den har detaljene fra de 11 relevante
2121 forslagene som har vært fremmet så lagt.  De har vært votert over
2122 2011-04-04, 2011-04-11, 2012-06-11, 2012-10-05 og 2012-12-06.</p>
2123
2124 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
2125 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
2126 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
2127 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
2128 Personvern</a>.</p>
2129
2130       </div>
2131       <div class="tags">
2132
2133
2134         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
2135
2136
2137       </div>
2138     </div>
2139     <div class="padding"></div>
2140
2141     <div class="entry">
2142       <div class="title">
2143         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html">Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet</a>
2144       </div>
2145       <div class="date">
2146          4th February 2013
2147       </div>
2148       <div class="body">
2149         <p>Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
2150 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-7110348.html">applauderer
2151 tollvesenets forslag</a> om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
2152 Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
2153 innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
2154 aktivt har motarbeidet det.  Innføringen av datalagringsdirektivet er
2155 en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
2156 befolkningen.</p>
2157
2158 <p><a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=48717">Datalagringsdirektivet</a>
2159 har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt.  Det ble
2160 <a href="http://svartelisten.org/">vedtatt første gang 2011-04-04</a>
2161 og
2162 <a href="https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-2011-04-11.xml">andre
2163 gang 2011-04-11</a> (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
2164 stoppe loven ble
2165 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=53844&dnid=1">nedstemt
2166 2012-12-06</a> (se også
2167 <a href="http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet">oversikt fra Holder De
2168 Ord</a>).</p>
2169
2170 <p>Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
2171 datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
2172 tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering.  André
2173 Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
2174 støttet loven i tredje votering.  Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
2175 stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
2176 tredje votering.</p>
2177
2178 <p>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
2179 anbefaler jeg å lese <a href="http://www.uhuru.biz/?cat=84">artiklene
2180 fra Jon Wessel-Aas</a> om temaet, samt informasjon fra foreningen
2181 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/">Digitalt
2182 Personvern</a>.</p>
2183
2184 <p><strong>Oppdatering 2013-03-09</strong>: Endret lenke til Holder De
2185 Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
2186 voteringsdata for 2010-2011.</p>
2187
2188       </div>
2189       <div class="tags">
2190
2191
2192         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
2193
2194
2195       </div>
2196     </div>
2197     <div class="padding"></div>
2198
2199     <div class="entry">
2200       <div class="title">
2201         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html">Lenker for 2013-01-01</a>
2202       </div>
2203       <div class="date">
2204          1st January 2013
2205       </div>
2206       <div class="body">
2207         <p>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
2208 siste måneden.</p>
2209
2210 <ul>
2211
2212 <li>2012-12-07
2213   <a href="http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece">Myter og
2214   FUD om fri programvare</a> av min venn Christer Gundersen som
2215   kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
2216   Norge de siste månedene.</li>
2217
2218 <li>BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
2219   leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
2220   lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg.  Det er greit nok
2221   for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
2222   resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
2223   helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken.  Jeg
2224   håper protestene brer om seg.
2225
2226   <ul>
2227
2228   <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-7067148.html">BankID
2229     blottlegger helseopplysninger</a></li>
2230
2231   <li>2012-12-07 <a href="http://www.nrk.no/nyheter/norge/1.9695027">-
2232     Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID</a></li>
2233
2234   <li>2012-12-07
2235     <a href="https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/">Påpeker
2236     alvorlige, men kjente utfordringer</a> er den offisielle
2237     holdningen til de som lager BankID.</li>
2238
2239   <li>2012-12-08
2240     <a href="http://www.tnp.no/norway/panorama/3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password">NTNU
2241       Researcher Warns against Security of Bank ID Password</a>
2242
2243   </ul>
2244
2245 <li>2012-12-11 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-7066752.html">Norske elever er dårligst i Europa på algebra</a>
2246
2247 <li>2012-12-11
2248   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-7067173.html">Realfagsdødaren</a>
2249
2250 <li>2012-12-21
2251   <a href="http://www.bt.no/nyheter/innenriks/112/--Forventningene-er-for-hoye-2816450.html">-
2252   Noen må bli skuffet</a> - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
2253   prioriterer hverdagskriminalitet.</li>
2254
2255 <li>2012-05-03
2256   <a href="http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/20208585">
2257   Kripos-ansatt dømt for snoking for venn</A> - viser hvor svak
2258   reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon.  En
2259   forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
2260   ofte kalt Datalagringsdirektivet.</li>
2261
2262 <li>2012-12-14
2263   <a href="http://www.dagbladet.no/2012/12/14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/24838541/">Å
2264   smøre en forskjell</a> - om ensomhet og jul.</li>
2265
2266 <li>2012-12-18
2267   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-7072452.html">Én
2268   krise av gangen, takk!</a>
2269
2270
2271 <li>2012-12-17
2272   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--7072165.html">NAV:
2273   Et mangehodet monster</a></li>
2274
2275 <li>2011-01-12
2276   <a href="http://www.dagbladet.no/2011/01/12/kultur/debatt/kronikk/personvern/15027203/">Pasienter
2277   uten vern</a> - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
2278   andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.</li>
2279
2280
2281 <li>2012-12-19
2282   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-7073951.html">Hvorfor
2283   er barnefamilier fattige?</a></li>
2284
2285 <li>2012-12-25
2286   <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-7075518.html">Den
2287   skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge</a> - kronikk av
2288   Bjørn Stærk fra aftenposten</li>
2289
2290 <li>2009-05-04
2291   <a href="http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/303429_folkebiblioteket-2-0?ref=checkpoint">Folkebiblioteket
2292   2.0</a> - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
2293   Olav Torvund.</li>
2294
2295 </ul>
2296
2297 <p>Og et godt nytt år til dere alle!</p>
2298
2299       </div>
2300       <div class="tags">
2301
2302
2303         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2304
2305
2306       </div>
2307     </div>
2308     <div class="padding"></div>
2309
2310     <div class="entry">
2311       <div class="title">
2312         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html">Piratpartiet på opphavs-retrett?</a>
2313       </div>
2314       <div class="date">
2315         19th December 2012
2316       </div>
2317       <div class="body">
2318         <p>Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
2319 <a href="http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-7073298.html">Aftenposten</a>
2320 er referert på følgende:</p>
2321
2322 <blockquote>
2323 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
2324 Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende.
2325 </blockquote>
2326
2327 <p>Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
2328 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
2329 hvert fall jeg har tolket punkt 5 i
2330 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">kjerneprogrammet
2331 til Piratpartiet</a>:</p>
2332
2333 <blockquote>
2334 <p><strong>5: Åndsverk og patenter: tilbake til start</strong></p>
2335
2336 <table border="1">
2337 <tr><th>forslag:</th><td>14 års opphavsrett og ingen
2338 programvarepatenter</td></tr>
2339
2340 <tr><th>grunn:</th><td>Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14
2341 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
2342 loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette
2343 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
2344 språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års
2345 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
2346 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
2347 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
2348 enkelte tilfelle stoppe dem helt.</th></tr>
2349 </table>
2350 </blockquote>
2351
2352 <p>Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år
2353 etter opphavspersonens død.  Jeg tenkte først dette kanskje var
2354 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en <a
2355 href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggpost
2356 fra Geir Aaslid</a> på Piratpartietes offisielle nettsider.  Der
2357 skriver han følgende:</p>
2358
2359 <blockquote>
2360 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
2361 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
2362 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er
2363 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
2364 </blockquote>
2365
2366 <p>Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
2367 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års
2368 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
2369 opphavspersonen.  Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
2370 piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før
2371 partiet stiller til valg.</p>
2372
2373 <p>Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
2374 anbefaler jeg å lese boken <a href="http://free-culture.cc/">Free
2375 Culture</a> av Lawrence Lessig.  Jeg og en liten gruppe andre er igang
2376 med å
2377 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">oversette
2378 boken til bokmål</a> og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
2379 korrekturlesing.</p>
2380
2381 <p><strong>Oppdatering 2012-12-20</strong>: Oppdaget at
2382 <a href="http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/">bloggposten
2383 til Geir Aaslid</a> er endret siden i går, og nå inneholder følgende
2384 avsnitt i stedet for det jeg siterte over:</p>
2385
2386 <blockquote>
2387 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
2388 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
2389 det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt + 14 år
2390 er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
2391 litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
2392 imot enhver reform.
2393 </blockquote>
2394
2395 <p>I tillegg har det dukket opp en setning nederst "Dette dokumentet
2396 er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
2397 endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
2398 publisert på Hardware.no", som tyder på at originalformuleringen ikke
2399 var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
2400 misforståelse.</p>
2401
2402       </div>
2403       <div class="tags">
2404
2405
2406         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
2407
2408
2409       </div>
2410     </div>
2411     <div class="padding"></div>
2412
2413     <div class="entry">
2414       <div class="title">
2415         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html">61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider</a>
2416       </div>
2417       <div class="date">
2418         11th December 2012
2419       </div>
2420       <div class="body">
2421         <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
2422 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 61 kommuner
2423 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen» 14%
2424 (av 429 kommuner).  Siden
2425 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">siste
2426 oppdatering i november</a> har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
2427 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
2428 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
2429 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
2430 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
2431 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
2432 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
2433 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
2434 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
2435 Vågå, Våler og Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
2436 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
2437 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
2438
2439 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
2440 brukere av FiksGataMi?  Se
2441 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
2442 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
2443
2444 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 60 meldinger fra
2445 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
2446
2447       </div>
2448       <div class="tags">
2449
2450
2451         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
2452
2453
2454       </div>
2455     </div>
2456     <div class="padding"></div>
2457
2458     <div class="entry">
2459       <div class="title">
2460         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html">Lenker for 2012-11-28</a>
2461       </div>
2462       <div class="date">
2463         28th November 2012
2464       </div>
2465       <div class="body">
2466         <p>Mye interessant har skjedd de siste ukene.  Her er noen dokumenter
2467 jeg har hatt glede av å lese.</p>
2468
2469 <p><ul>
2470
2471 <li><a href="http://www.digi.no/906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet">-
2472 Kan du hjelpe Piratpartiet?</a> - Piratpartiet mangler 600
2473 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år.  Jeg
2474 har samlet 20 signaturer.  Har du gjort ditt?</li>
2475
2476 <li><a href="http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%22Real_Names%22_policy%3F">Who
2477 is harmed by a "Real Names" policy?</a> - en fin oversikt over hvem
2478 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
2479 "ekte navn" for å delta.</li>
2480
2481 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-7056453.html">Kan
2482 vi stole på alle i politiet?</a> - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
2483 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
2484 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.</li>
2485
2486 <li><a href="http://www.digi.no/906576/opphavsretten-maa-vekk">-
2487 Opphavsretten må vekk</a> - En av stifterne til
2488 <a href="http://www.eff.org/">EFF</a> besøkte Oslo i forrige uke, og
2489 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
2490
2491 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece">Sparer
2492 100 millioner kroner med Linux</a> - München har beregnet hvor mye de
2493 har spart på sin overgang til Linux.</li>
2494
2495 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece">Oslo
2496 Børs kjøres nå på Linux</a> - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
2497 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
2498 kvalitet.</li>
2499
2500 <li><a href="http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece">It-milliardær
2501 vil bygge Mars-koloni</a> - inspirerende for oss som savner en
2502 selvforsynt koloni på Mars.</li>
2503
2504 </ul></p>
2505
2506       </div>
2507       <div class="tags">
2508
2509
2510         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2511
2512
2513       </div>
2514     </div>
2515     <div class="padding"></div>
2516
2517     <div class="entry">
2518       <div class="title">
2519         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html">1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender</a>
2520       </div>
2521       <div class="date">
2522         27th November 2012
2523       </div>
2524       <div class="body">
2525         <p>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
2526 <a href="http://www.dagbladet.no/2011/09/27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/18323147/">politiet
2527 hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler</a> i
2528 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
2529 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet 22. juli
2530 2011.  Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
2531 artikkelen at</p>
2532
2533 <blockquote>
2534 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
2535 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
2536 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
2537 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
2538 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
2539 </blockquote>
2540
2541 <p>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
2542 egentlig betød for kildevernet.  Et stenkast fra regjeringskvartalet
2543 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
2544 seg.  Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
2545 og er tilgjengelig for politiet.  Og dette var ikke en unik hendelse.
2546 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
2547 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
2548 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
2549 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
2550 også foregår.  F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
2551 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
2552 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon.  Og avisen Aftenposten
2553 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
2554 (noe de kanskje angret på
2555 <a href="http://www.digi.no/216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett">da
2556 mobilnettet brøt sammen</a>), hvilket betyr at alle samtaler
2557 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
2558 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
2559 mobilsamtaler i området.  Det samme gjelder antagelig de fleste
2560 mediehus nå for tiden.</p>
2561
2562 <p>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
2563 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
2564 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
2565 ringer en journalist.  Det er for meg en svært uheldig situasjon.</p>
2566
2567 <p>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
2568 problemstillingen i sin bok
2569 <a href="http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=40&bokId=978-82-7147-358-7">Digitalt
2570 kildevern</a> som ble lansert i år og
2571 <a href="http://www.netthoder.no/2012/04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/">presentert
2572 på et NONA-møte i april</a>.  Oppsummeringen fra møtet inneholder
2573 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon.  Jeg synes det er besynderlig
2574 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
2575 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
2576 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
2577 mange år nå.</p>
2578
2579       </div>
2580       <div class="tags">
2581
2582
2583         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
2584
2585
2586       </div>
2587     </div>
2588     <div class="padding"></div>
2589
2590     <div class="entry">
2591       <div class="title">
2592         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html">FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg</a>
2593       </div>
2594       <div class="date">
2595         21st November 2012
2596       </div>
2597       <div class="body">
2598         <p>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
2599 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">forespørsel
2600 om å reservere meg mot at BankID</a> brukes til å få tilgang til
2601 informasjon om meg via ID-porten.  Like etter at svaret kom fikk jeg
2602 beskjed om at min henvendelse har fått
2603 <a href="http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2012/3446&searchType=advanced&list2=94&caseSearch=true&sortField=doknr">saksnummer
2604 12/3446 hos FAD</a>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
2605 Elektronisk Postjournal ennå.  Her er svaret jeg fikk:</p>
2606
2607 <blockquote>
2608 <p>Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
2609 <br>From: Hornnes Stig &lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no&gt;
2610 <br>To: Petter Reinholdtsen
2611 <br>Subject: Reservasjon mot BankID</p>
2612
2613 <p>Hei Petter,</p>
2614
2615 <p>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
2616 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
2617 reservere seg på denne måten.</p>
2618
2619 <p>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
2620 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
2621 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
2622 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
2623 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
2624 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.</p>
2625
2626 <p>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
2627 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
2628 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
2629 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
2630 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
2631 revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del
2632 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
2633 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.</p>
2634
2635 <p>Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken
2636 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
2637 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
2638 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i
2639 Norge per i dag.  Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
2640 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
2641 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
2642 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
2643 bedre grunnidentifisering av innbyggere.</p>
2644
2645 <p>Mvh
2646 <br>Stig Hornnes
2647 <br>Rådgiver - FAD</p>
2648 </blockquote>
2649
2650 <p>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
2651 reservere seg på denne måten.  FAD burde være klar over
2652 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
2653 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
2654 år siden.  Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
2655 slikt i en ID-portal.  Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
2656 vennlig forespørsel om å reservere seg.  Får tenke igjennom neste
2657 steg.</p>
2658
2659 <p>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID?  For å
2660 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
2661 nøkkel-kryptering, eller
2662 <a href="http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi">asymmetrisk
2663 kryptografi</a> som det også kalles.  En fin beskrivelse
2664 <a href="http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=63068">finnes på
2665 matematikk.org</a>:</p>
2666
2667 <blockquote>
2668 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
2669 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
2670 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
2671 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
2672 </blockquote>
2673
2674 <p>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
2675 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument.  Mitt
2676 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
2677 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
2678 ber om det.  Det er ikke godt nok for meg.  Jeg forventer et system
2679 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
2680 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
2681 informasjon.  Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
2682 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
2683 på mine vegne.  BankID er ikke en slik.</p>
2684
2685       </div>
2686       <div class="tags">
2687
2688
2689         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
2690
2691
2692       </div>
2693     </div>
2694     <div class="padding"></div>
2695
2696     <div class="entry">
2697       <div class="title">
2698         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html">BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon</a>
2699       </div>
2700       <div class="date">
2701         16th November 2012
2702       </div>
2703       <div class="body">
2704         <p>Onsdag i denne uka annonserte
2705 <a href="http://www.fad.dep.no/">Fornyingsdepartementet</a> at de har
2706 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
2707 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
2708 personsensitiv informasjon.  Jeg skrev i 2009 litt om
2709 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">hvorfor
2710 jeg ikke vil ha BankID</a> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
2711 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne.  Jeg forlanger at
2712 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.</p>
2713
2714 <p>Jeg har derfor valgt å bruke
2715 <a href="http://www.skandibanken.no/">Skandiabanken</a> (det er flere
2716 banker som ikke krever BankID, se
2717 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/BankID">Wikipedia for en
2718 liste</a>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
2719 BankID.  I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da
2720 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
2721 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
2722 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID.  Jeg fikk nylig endelig
2723 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed
2724 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at
2725 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav.  Med andre ord snakket
2726 ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.</p>
2727
2728 <p>Når en i tillegg fra
2729 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">oppslag
2730 i Aftenposten</a> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
2731 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
2732 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
2733 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
2734 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID.  Det holder
2735 ikke å la være å bruke det selv.  Jeg sendte derfor følgende
2736 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:</p>
2737
2738 <p><blockquote>
2739 <p>Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
2740 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
2741 <br>To: postmottak (at) fad.dep.no
2742 <br>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten</p>
2743
2744 <p>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
2745 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
2746 Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs
2747 pressemelding[2].</p>
2748
2749 <p>1) &lt;URL: <a href="http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid">http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid</a> &gt;
2750 <br>2) &lt;URL: <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html</a> &gt;</p>
2751
2752 <p>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
2753 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
2754 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
2755 innlogging med BankID.</p>
2756
2757 <p>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
2758 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
2759 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
2760 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
2761 informasjon om meg.</p>
2762
2763 <p>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
2764 2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
2765 mine vegne for å få tilgang.  Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
2766 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
2767 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
2768 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.</p>
2769
2770 <p>3) &lt;URL: <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html</a> &gt;</p>
2771
2772 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
2773 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
2774 det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i
2775 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
2776 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.</p>
2777
2778 <p>--
2779 <br>Vennlig hilsen
2780 <br>Petter Reinholdtsen</p>
2781 </blockquote>
2782
2783 <p>Jeg venter spent på svaret.  Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
2784 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.</p>
2785
2786 <p>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
2787 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
2788 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
2789 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre.  Med BankID sitter andre
2790 på både "min" offentlige og private nøkkel.</p>
2791
2792       </div>
2793       <div class="tags">
2794
2795
2796         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
2797
2798
2799       </div>
2800     </div>
2801     <div class="padding"></div>
2802
2803     <div class="entry">
2804       <div class="title">
2805         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html">RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering</a>
2806       </div>
2807       <div class="date">
2808         11th November 2012
2809       </div>
2810       <div class="body">
2811         <p>Leste nettopp
2812 <a href="http://www.digi.no/905822/fikk-koffert-avtale">Digiartikkel om
2813 Idex</a>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
2814 fingeravtrykksløsningen de lager:
2815
2816 <blockquote>
2817 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
2818 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
2819 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
2820 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
2821 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
2822 sveiper en innrullert finger over sensoren.
2823 </blockquote>
2824
2825 <p>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
2826 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
2827 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
2828 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg.  I
2829 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de
2830 som har testet, f.eks.
2831 <a href="http://www.papersplease.org/wp/2009/02/03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/">Chris
2832 Paget</a>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
2833 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk.  Det
2834 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
2835 eller kontrollere en passkontroll.  F.eks. skryter
2836 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates">De forente
2837 Arabiske Emirater</a> av at
2838 <a href="http://yro.slashdot.org/story/12/10/15/1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database">de
2839 har verdens største biometriske database</a>, der databasen inneholder
2840 103 millioner digitale fingeravtrykk.  Med en befolkning i følge
2841 Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å
2842 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
2843 Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...</p>
2844
2845 <p>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
2846 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
2847 befinner seg hos fingerens eier.  Jeg vil ikke ha et slikt pass.</p>
2848
2849       </div>
2850       <div class="tags">
2851
2852
2853         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
2854
2855
2856       </div>
2857     </div>
2858     <div class="padding"></div>
2859
2860     <div class="entry">
2861       <div class="title">
2862         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
2863       </div>
2864       <div class="date">
2865          5th November 2012
2866       </div>
2867       <div class="body">
2868         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
2869
2870 <p>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
2871 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 59 kommuner
2872 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
2873 13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
2874 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
2875 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
2876 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
2877 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
2878 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
2879 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
2880 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
2881 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
2882 Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
2883 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
2884 wiki</a>.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.</p>
2885
2886 <p>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
2887 brukere av FiksGataMi?  Se
2888 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">en
2889 tidligere bloggpost</a> med tips om hvordan det kan gjøres.</p>
2890
2891 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
2892 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.</p>
2893
2894       </div>
2895       <div class="tags">
2896
2897
2898         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
2899
2900
2901       </div>
2902     </div>
2903     <div class="padding"></div>
2904
2905     <div class="entry">
2906       <div class="title">
2907         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html">Ode til Frikanalen...</a>
2908       </div>
2909       <div class="date">
2910          2nd November 2012
2911       </div>
2912       <div class="body">
2913         <p>I 2009 bidro vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> til at
2914 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> ble
2915 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">tilgjengelig
2916 i et fritt og åpent standardisert videoformat</a>.  Bakgrunnen var at
2917 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
2918 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
2919 Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
2920 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
2921 muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
2922 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
2923 programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
2924 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
2925 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
2926 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
2927 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
2928 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
2929 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
2930 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
2931 kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
2932 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
2933 kanalens begrensede midler.</p>
2934
2935 <p>Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
2936 til Frikanalen.  Mens det i
2937 <a href="http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf">statsbudsjettet
2938 for 2012</a> sto følgende (side 55):</p>
2939
2940 <blockquote>
2941
2942 Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
2943 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
2944 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
2945 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
2946 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
2947 i forbindelse med valg.
2948
2949 </blockquote>
2950
2951 <p>Så har kulturdepartementet
2952 <a href="http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen">kuttet
2953 all støtte for 2013</a>:</p>
2954
2955 <blockquote>
2956
2957 <p>Statsbudsjettet 2013: Frikanalen</p>
2958 <p>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.</p>
2959
2960 <p>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
2961 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
2962 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
2963 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.</p>
2964
2965 <p>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
2966 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
2967 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
2968 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.</p>
2969
2970 </blockquote>
2971
2972 <p>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
2973 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
2974 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
2975 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.</p>
2976
2977 <p>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
2978 innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
2979 <a href="http://www.openchannel.no/stortinget.html">det Stortinget
2980 skrev</a> da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
2981 annet om «åpne kanaler»:</p>
2982
2983 <blockquote>
2984
2985 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
2986 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
2987 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
2988 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
2989 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
2990 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
2991 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
2992 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
2993 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
2994 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
2995 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
2996 </blockquote>
2997
2998 <p>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
2999 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
3000 «<a href="http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/">Hvor
3001 åpen blir “Frikanalen”?</a>».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
3002 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
3003 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.</p>
3004
3005       </div>
3006       <div class="tags">
3007
3008
3009         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
3010
3011
3012       </div>
3013     </div>
3014     <div class="padding"></div>
3015
3016     <div class="entry">
3017       <div class="title">
3018         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html">57 kommuner omfavner nå FiksGataMi</a>
3019       </div>
3020       <div class="date">
3021         17th October 2012
3022       </div>
3023       <div class="body">
3024         <p><a href="http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png"></a></p>
3025
3026 <p>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
3027 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 57 kommuner
3028 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
3029 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Våler kommune, som slår
3030 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
3031 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
3032 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
3033 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
3034 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
3035 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
3036 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
3037 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.  Oppdatert
3038 liste og kart er tilgjengelig fra
3039 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere">NUUGs
3040 wiki</a>.
3041
3042 <p>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 110 meldinger fra
3043 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.</p>
3044
3045       </div>
3046       <div class="tags">
3047
3048
3049         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3050
3051
3052       </div>
3053     </div>
3054     <div class="padding"></div>
3055
3056     <div class="entry">
3057       <div class="title">
3058         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html">Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...</a>
3059       </div>
3060       <div class="date">
3061         17th October 2012
3062       </div>
3063       <div class="body">
3064         <p>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
3065 sidelinjen.  Men har journalistene lest bruksvilkårene?  Synes de
3066 avsnitt nummer to i
3067 «<a href="https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO">Vilkår
3068 for bruk</a>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
3069 Avsnittet lyder slik:
3070
3071 <blockquote>
3072
3073 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
3074 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
3075 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
3076 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
3077 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
3078 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
3079 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
3080 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
3081 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
3082 skal håndteres og vil avgjøres.»
3083
3084 </blockquote>
3085
3086 <p>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
3087 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
3088 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
3089 Norge).</p>
3090
3091 <blockquote>
3092 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
3093 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
3094 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
3095 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
3096 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
3097 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
3098 </blockquote>
3099
3100 <p>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
3101 i Norge for å bruke Netflix.  Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
3102 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
3103 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
3104 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett.  Skal en frasi seg
3105 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
3106 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
3107 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
3108 Nei takk.  Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
3109 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
3110 sine kunder.</p>
3111
3112 <p>Oppdatering 2012-10-18: Både
3113 <a href="http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-7021182.html">Aftenposten</a>,
3114 <a href="http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8362951">NRK</a> og
3115 <a href="http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/113679">Teknofil</a>
3116 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
3117 oppdaget det selv).  Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
3118 ting.  «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix'
3119 brukervilkår», siterer Aftenposten.  Og
3120 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-7021465.html">Aftenposten</a>
3121 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
3122 dette.</p>
3123
3124       </div>
3125       <div class="tags">
3126
3127
3128         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
3129
3130
3131       </div>
3132     </div>
3133     <div class="padding"></div>
3134
3135     <div class="entry">
3136       <div class="title">
3137         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html">Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt</a>
3138       </div>
3139       <div class="date">
3140         16th October 2012
3141       </div>
3142       <div class="body">
3143         <p>NRKs program
3144 <a href="http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/">Folkeopplysningen</a>
3145 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
3146 skapt debatt.  Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
3147 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
3148 det vel i et land som flyter av melk og honning.  Jeg har lest
3149 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
3150 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.</p>
3151
3152 <ul>
3153
3154 <li>
3155 2012-10-25
3156 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/hvem_bor_i_tomannsboliger">Hvem bor i tomannsboliger?</a> - morgenbladet.no
3157
3158 <li>2012-10-18
3159 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/postmodernisme">Postmodernisme?</a> - morgenbladet.no</li>
3160
3161 <li>2012-10-16
3162 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8936">Sukkerpiller
3163 og silkehansker</a> - fritanke.no</li>
3164
3165 <li>2012-10-15
3166 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-3049983.html">«Vitenskapelig»
3167 mobbing</a> - aftenbladet.no</li>
3168
3169 <li>2012-10-14
3170 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-7016267.html">Alternativt på alvor</a> - aftenposten.no</li>
3171
3172 <li>2012-10-12
3173 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/23839180/">Folkeopplysningen
3174 gjør ting de bør</a> - dagbladet.no</li>
3175
3176 <li>2012-10-12
3177 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme">Resirkulert
3178 vitenskapsrelativisme</a> - morgenbladet.no</li>
3179
3180 <li>2012-10-12
3181 <a href="http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/">«Vitenskaplig»
3182 mobbing av alternativ medisin</a> - verdidebatt.no</li>
3183
3184 <li>2012-10-12
3185 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8178">«One may throw sand in the
3186 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»</a> -
3187 skepsis.no blogg</li>
3188
3189 <li>2012-10-12
3190 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/kvakksalveriets_apologet">Kvakksalveriets apologet</a> - morgenbladet.no</li>
3191
3192 <li>2012-10-09
3193 <a href="http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece">- Vår bransje
3194 trenger å kvalitetssikres</a> - nordlys.no</li>
3195
3196 <li>2012-10-09
3197 <a href="http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece">Rett
3198 og slett et pinlig program</a> - oa.no</li>
3199
3200 <li>2012-10-06
3201 <a href="http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece">Raser mot
3202 NRK-program</a> - rb.no</li>
3203
3204 <li>2012-10-05
3205 <a href="http://morgenbladet.no/debatt/2012/den_nye_entydigheten">Den
3206 nye entydigheten</a> - morgenbladet.no</li>
3207
3208 <li>2012-10-05
3209 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/23731242/">Folkeopplysning
3210 eller heksejakt?</a> - dagbladet.no</li>
3211
3212 <li>2012-10-04
3213 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-7008656.html">NRK-programleder:
3214 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen</a> - aftenposten.no</li>
3215
3216 <li>2012-10-04
3217 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-7008319.html">Ondskapsfull
3218 harselas</a> - aftenposten.no</li>
3219
3220 <li>2012-10-03
3221 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/10/03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/23702976/">Andreas
3222 Wahl gjør ting han ikke kan</a> - dagbladet.no</li>
3223
3224 <li>2012-10-01
3225 <a href="http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-1.8338317">Unngå
3226 skyttergravskrig</a> - nrk.no</li>
3227
3228 <li>2012-09-29
3229 <a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-7004309.html">Et
3230 skeptisk forsvar for det alternative</a> - aftenposten.no</li>
3231
3232 <li>2012-09-27
3233 <a href="http://morgenbladet.no/ideer/2012/ekte_placebo">Ekte placebo</a> - morgenbladet.no</li>
3234
3235 <li>2012-09-27
3236 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-1.8337842">Folkeopplysning
3237 med galt utgangspunkt</a> - nrk.no</li>
3238
3239 <li>2012-09-27
3240 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/">Folkeopplysningen:
3241 Akupunkturforeningen pynter på sannheten</a> - tjomlid.com blogg</li>
3242
3243 <li>2012-09-26
3244 <a href="http://skepsis.no/blog/?p=8168">Avklaring om Skepsis og
3245 «Folkeopplysningen»</a> - skepsis.no blogg</li>
3246
3247 <li>2012-09-24
3248 <a href="http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=8919">Klager
3249 Folkeopplysningen inn for PFU</a> - fritanke.no</li>
3250
3251 <li>2012-09-24
3252 <a href="http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-1.8333981">Homeopati
3253 er kommet for å bli</a> - nrk.no</li>
3254
3255 <li>2012-09-24
3256 <a href="http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.8330793">Homeopater
3257 ble advart mot Folkeopplysningen</a> - nrk.no</li>
3258
3259 <li>2012-09-22
3260 <a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
3261 Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - tjomlid.com blogg</li>
3262
3263 <li>2012-09-22
3264 <a href="http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-3034026.html">Alternativbransjen:
3265 Om tolkning og tullball</a> - aftenbladet.no</li>
3266
3267 <li>2012-09-21
3268 <a href="http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-3034048.html">Mange liker å bli lurt?</a> - aftenbladet.no</li>
3269
3270 <li>2012-09-17
3271 <a href="http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-1.8324854">Folkeopplysning
3272 som ironi</a> - nrk.no</li>
3273
3274 <li>2012-09-11
3275 <a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/23352599/">Bortskjemt
3276 på helse</a> - dagbladet.no</li>
3277
3278 <li>2012-09-06
3279 <a href="http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling</a> - fysio.no</li>
3280
3281 <li>2012-09-03
3282 <a href="http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-1.8303843">«Det
3283 blir verre før det blir bedre»</a> - nrk.no</li>
3284
3285 </ul>
3286
3287 <p>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
3288 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med.  Vet
3289 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.</p>
3290
3291 <p>Jeg er en stor takk skylding til
3292 <a href="http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen">Mylder</a> og
3293 <a href="https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen">Twitter</a>
3294 for å ha hjulpet meg å følge debatten.</p>
3295
3296 <p>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
3297 behandling.  Sjekk «<a href="http://whatstheharm.net/">What's the
3298 harm</a>» for informasjon om hva som kan gå galt.</a>
3299
3300 <p>Oppdatering 2012-10-30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
3301 etter 2012-10-16.</p>
3302
3303       </div>
3304       <div class="tags">
3305
3306
3307         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
3308
3309
3310       </div>
3311     </div>
3312     <div class="padding"></div>
3313
3314     <div class="entry">
3315       <div class="title">
3316         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html">Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti</a>
3317       </div>
3318       <div class="date">
3319         15th October 2012
3320       </div>
3321       <div class="body">
3322         <p>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
3323 "<a href="http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater">Kommuner
3324 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
3325 til advokater</a>" forteller at</p>
3326
3327 <p><blockquote>
3328 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
3329 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
3330 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
3331 </blockquote></p>
3332
3333 <p>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
3334 opplever dette?  I følge NRK måtte
3335 <a href="http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6356880">Helse Nord
3336 i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon</a>.  Det har
3337 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
3338 kveld.  Her tror jeg det er mang en interessant historie å
3339 fortelle.</p>
3340
3341       </div>
3342       <div class="tags">
3343
3344
3345         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
3346
3347
3348       </div>
3349     </div>
3350     <div class="padding"></div>
3351
3352     <div class="entry">
3353       <div class="title">
3354         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html">Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...</a>
3355       </div>
3356       <div class="date">
3357         14th October 2012
3358       </div>
3359       <div class="body">
3360         <p>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
3361 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
3362 om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
3363 datalagringsdirektivet" som ble votert over 2012-10-05.  Saken ble
3364 referert i blant annet
3365 <a href="http://www.digi.no/903550/ber-regjeringen-stanse-dld">Digi</a>.
3366 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
3367 valgkampstøtte.</p>
3368
3369 <p>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget.  Våre venner
3370 i <a href="http://beta.holderdeord.no/votes/2715">Holder De Ord</a> og
3371 hos
3372 <a href="http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=54624&dnid=1">Stortinget</a> (votering 6)
3373 viser hvem som stemte for og mot forslaget.  Ingen i Høyre stemte for
3374 mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
3375 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
3376 over saken.  Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
3377 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen.  Dette på
3378 tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
3379 har i hvert fall signalisert støtte."  Hun kunne stilt opp og støttet
3380 forslaget selv...</p>
3381
3382 <p><strong>Oppdatering 2012-10-15</strong>: Via
3383 <a href="https://twitter.com/Trinesg/status/257721256030396416">Twitter</a>
3384 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
3385 forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
3386 representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi 2/3
3387 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
3388 huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
3389 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
3390 før jeg skriver slikt tull.  Hun henviser videre til
3391 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU">stortingets
3392 ordbok</a>.  Hun burde kanskje heller henvist til
3393 <a href="http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet">stortingets
3394 informasjon om voteringer</a> som forteller mer i detalj om
3395 systemet.</p>
3396
3397 <p>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
3398 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn.  Det var
3399 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
3400 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
3401 voteringer i stortinget.  Jeg trodde ikke tallet var så høyt.  For
3402 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer.  Venstre
3403 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
3404 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
3405 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget.  Da
3406 DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge
3407 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
3408 (2011-04-11) kun stilte med én representant.  Det er dermed
3409 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
3410 representanter i en votering.  Fremover tror jeg alle
3411 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
3412 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
3413 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.</p>
3414
3415 <p>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
3416 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
3417 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
3418 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
3419 for at de nå kunne slippe å stemme.</p>
3420
3421 <p>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
3422 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)</p>
3423
3424       </div>
3425       <div class="tags">
3426
3427
3428         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
3429
3430
3431       </div>
3432     </div>
3433     <div class="padding"></div>
3434
3435     <div class="entry">
3436       <div class="title">
3437         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html">Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)</a>
3438       </div>
3439       <div class="date">
3440         14th October 2012
3441       </div>
3442       <div class="body">
3443         <p>Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
3444 <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>, etter å ha vært nordpå
3445 noen dager og lest noen gamle aviser.  Publiserer den her i sin helhet
3446 for fremtidig referanse.  Fremover publiserer dessverre ikke
3447 leserinnlegg på nett.</p>
3448
3449 <blockquote>
3450 <p>To: redaksjon (at) fremover.no
3451 <br>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?</p>
3452
3453 <p>Ærede redaktør</p>
3454
3455 <p>I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
3456 kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på
3457 å bruke Skolelinux på sine skoler.  Harstad har også tatt i bruk
3458 Skolelinux på alle sine skoler.  Som tidligere Ballangsværing gledet
3459 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i
3460 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
3461 billigere skolehverdag.</p>
3462
3463 <p>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
3464 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
3465 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
3466 datamaskin i skolen med mange år.  En undersøkelse publisert i mars
3467 2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
3468 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn
3469 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
3470 Informasjonssystem.  I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
3471 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.</p>
3472
3473 <p>I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
3474 opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
3475 fra nyttår.  Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
3476 spare penger?  Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
3477 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
3478 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
3479 dem, Skolelinux Drift AS.  Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
3480 ønsker å bygge opp egen kompetanse.</p>
3481
3482 <p>Vennlig hilsen
3483 <br>Petter Reinholdtsen
3484 <br>Fri programvareutvikler</p>
3485
3486 <p>Referanser:</p>
3487
3488 <ul>
3489
3490 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</a></li>
3491 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</a></li>
3492
3493 </ul>
3494
3495 </blockquote>
3496
3497 <p>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
3498 senere, men jeg har ikke sett det selv.</p>
3499
3500       </div>
3501       <div class="tags">
3502
3503
3504         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
3505
3506
3507       </div>
3508     </div>
3509     <div class="padding"></div>
3510
3511     <div class="entry">
3512       <div class="title">
3513         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html">Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen</a>
3514       </div>
3515       <div class="date">
3516         13th October 2012
3517       </div>
3518       <div class="body">
3519         <p><a href="http://no.speling.org/">Den frie norske stavekontrollen</a>
3520 består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord.  Det er mange
3521 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
3522 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
3523 inn i databasen over ord.  For å finne og fikse feilene trengs det
3524 korrekturlesing.  Her kommer frivillige inn.</p>
3525
3526 <p>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
3527 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
3528 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
3529 tilbake til korrekturlesing-systemet.  Jo flere som sjekker, jo
3530 raskere kommer vi igjennom hele databasen.  Så langt har vi oppdaget
3531 341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
3532 Det er nok noen flere.  I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
3533 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.</p>
3534
3535 <p>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
3536 <a href="http://no.speling.org/dokumentasjon.html">prosjektsidene</a>
3537
3538 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
3539 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no">i18n-no</a>.
3540 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
3541 <a href="http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi">ordboka</a> et
3542 krav!</p>
3543
3544       </div>
3545       <div class="tags">
3546
3547
3548         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
3549
3550
3551       </div>
3552     </div>
3553     <div class="padding"></div>
3554
3555     <div class="entry">
3556       <div class="title">
3557         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html">Kontant betaling, takk!</a>
3558       </div>
3559       <div class="date">
3560         11th October 2012
3561       </div>
3562       <div class="body">
3563         <p>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
3564 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
3565 blir registrert noe sted.  Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
3566 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre.  For meg er det et
3567 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter.  Det er
3568 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
3569 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
3570 <a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">sentralbanklovens
3571 paragraf 14</a> overholdes.  Dette er en historie om forvirring,
3572 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven.  Jeg
3573 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
3574 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
3575 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.</p>
3576
3577 <p>Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med
3578 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
3579 Ofoten.  Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
3580 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
3581 mente dette var i strid med sentralbankloven.  Sendte derfor en epost
3582 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
3583 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.</p>
3584
3585 <p><blockquote>
3586 <p>Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
3587 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3588 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3589 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;
3590 <br>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
3591
3592 <p>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
3593 oss virker å være et brudd på sentralbankloven.  Etter undersøkelsen
3594 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
3595 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
3596 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt.  Da jeg
3597 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
3598 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
3599 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
3600 kontanter måtte godtas.</p>
3601
3602 <p>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter
3603 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
3604 kontanter.  Se
3605 &lt;URL:&nbsp;<a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14</a>&nbsp;&gt;
3606 for å se hva jeg baserer dette på.</p>
3607
3608 <p>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
3609 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter.  Hvilken hjemmel har
3610 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
3611 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
3612
3613 <p>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
3614 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
3615 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt.  Jeg ber
3616 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at
3617 jeg slipper å ta saken videre.</p>
3618
3619 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
3620
3621 <p>--
3622 <br>Vennlig hilsen
3623 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3624 </blockquote></p>
3625
3626 <p>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
3627 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
3628 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
3629 på området.  I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
3630 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
3631 fra sentralbanklovens bokstav.  Slike dokumenter har en i følge
3632 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av.  Svaret fulgte
3633 raskt første dag etter ferien.</p>
3634
3635 <p><blockquote>
3636 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
3637 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
3638 <br>To: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
3639 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3640 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
3641 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3642 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
3643 <br>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?</p>
3644
3645 <p>Hei og GODT NYTTÅR!</p>
3646
3647 <p>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
3648 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
3649 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
3650 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
3651 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
3652 z-strimler og lignende.</p>
3653
3654 <p>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
3655
3656 <p>Med vennlig hilsen,</p>
3657
3658 <p>Svenn Ole Wiik
3659 <br>rådmann</p>
3660 </blockquote></p>
3661
3662 <p>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
3663 raskt opp med en klargjøring.</p>
3664
3665 <p><blockquote>
3666 <p>Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
3667 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3668 <br>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
3669 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
3670 <br>  post (at) ballangen.kommune.no,
3671 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3672 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
3673 <br>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
3674 <br>  Ballangen?</p>
3675
3676 <p>[Svenn Ole Wiik]
3677 <br>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!</p>
3678
3679 <p>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
3680 ferie. :)</p>
3681
3682 <p>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
3683 <br>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
3684 <br>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
3685 <br>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
3686 <br>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
3687 <br>&gt; z-strimler og lignende.
3688 <br>&gt;
3689 <br>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.</p>
3690
3691 <p>Takk for raskt respons.  Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
3692 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
3693 spurte om.</p>
3694
3695 <p>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
3696 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
3697 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
3698 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
3699 med sentralbanklovens paragraf 14?</p>
3700
3701 <p>--
3702 <br>Vennlig hilsen
3703 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3704 </blockquote></p>
3705
3706 <p>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
3707 etter at min originale frist var overskredet.</p>
3708
3709 <p><blockquote>
3710 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
3711 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3712 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3713 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
3714 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;, anne.lundberg (at)
3715 <br>  ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
3716 <br>  ballangen-helseetat.no
3717 <br>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
3718 <br>        legevakten i Ballangen</p>
3719
3720 <p>Til Ballangen kommune.</p>
3721
3722 <p>Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
3723 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:</p>
3724
3725 <ol>
3726
3727 <li>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
3728     og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
3729     henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.</p>
3730
3731 <li>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
3732     ta imot kontant betaling.  Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
3733     skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.</li>
3734
3735 <li>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
3736     kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
3737     sentralbanklovens paragraf 14.</li>
3738 </ol>
3739
3740 <p>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
3741 purringen.</p>
3742
3743 <p>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
3744 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
3745 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
3746 om.</p>
3747
3748 <p>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
3749 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
3750 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
3751 dette.  Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
3752 ulempe.</p>
3753
3754 <p>Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.</p>
3755
3756 <p>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
3757 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.</p>
3758
3759 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
3760
3761 <p>--
3762 <br>Vennlig hilsen
3763 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3764 </blockquote></p>
3765
3766 <p>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
3767 spurt om.</p>
3768
3769 <p><blockquote>
3770 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
3771 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
3772 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3773 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
3774   hos legevakten i Ballangen</p>
3775
3776 <p>Hei!</p>
3777
3778 <p>Eposten er mottatt.</p>
3779
3780 <p>Mvh
3781 <br>Ballangen kommune
3782 <br>H. Pedersen</p>
3783 </blockquote></p>
3784
3785 <p><blockquote>
3786 <p>Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
3787 <br>From: Svenn Ole Wiik &lt;svennole2000 (at) yahoo.com&gt;
3788 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3789 <br>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
3790
3791 <p>Hei</p>
3792
3793 <p>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan
3794 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.</p>
3795
3796 <p>Med vennlig hilsen
3797 <br>Svenn Ole Wiik
3798 </blockquote></p>
3799
3800 <p>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
3801 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
3802 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
3803 gjorde at jeg ikke fikk svar.  Fikk jo heller ikke svar innen
3804 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift.  Men det var
3805 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt.  Så kommer
3806 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
3807
3808 <p><blockquote>
3809 <p>Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
3810 <br>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
3811 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3812 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
3813 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3814 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3815 <br>  post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
3816 <br>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
3817         hos legevakten i Ballangen</p>
3818
3819 <p>Hei</p>
3820
3821 <p>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra
3822 Madeira.</p>
3823
3824 <p>Så til dine spørsmål:</p>
3825
3826 <ol>
3827
3828 <li>Saksreferansen er 11/71.
3829 <li>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
3830 <li>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
3831 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
3832 imidlertid meget bra.
3833 <li>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
3834 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
3835 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
3836 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
3837 forlanger å betale kontant).
3838
3839 </ol>
3840
3841 <p>Med vennlig hilsen,</p>
3842
3843 <p>Svenn Ole Wiik
3844 <br>rådmann</p>
3845 </blockquote></p>
3846
3847 <p>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
3848 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.</p>
3849
3850 <p><blockquote>
3851 Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
3852 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3853 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3854 <br>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
3855 <br>    Anne-Rita Nicklasson &lt;an-ritn (at) online.no&gt;,
3856 <br>    anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
3857 <br>    anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
3858 <br>    per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
3859 <br>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
3860
3861 <p>[Svenn Ole Wiik]
3862 <br>&gt; Hei
3863 <br>&gt;
3864 <br>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
3865 <br>&gt;
3866 <br>&gt; Så til dine spørsmål:
3867 <br>&gt;
3868 <br>&gt; 1: Saksreferansen er 11/71.
3869 <br>&gt; 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
3870 <br>&gt; 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
3871 <br>&gt;    Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
3872 <br>&gt;    meget bra.
3873
3874 <p>Takk for nyttig svar.  Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
3875 opprinnelige henvendelse.</p>
3876
3877 <p>&gt; 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
3878 <br>&gt;    betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
3879 <br>&gt;    arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
3880 <br>&gt;    skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
3881 <br>&gt;    skal skje når kunden forlanger å betale kontant).</p>
3882
3883 <p>Det høres veldig bra ut.  Kan jeg få tilsendt kopi av disse
3884 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?</p>
3885
3886 <p>--
3887 <br>Vennlig hilsen
3888 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3889 </blockquote></p>
3890
3891 <p>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres.  Det
3892 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
3893 kontanter var godkjent av revisjonen.  Hvordan kunne det ha seg, når
3894 det ikke fantes en ny instruks.  Jeg sendte derfor en ny forespørsel
3895 om innsyn.  Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
3896 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
3897 sende til postmottaket i kommunen.</p>
3898
3899 <p><blockquote>
3900 Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
3901 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3902 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3903 <br>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
3904
3905 <p>Hei.  I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
3906 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:</p>
3907
3908 <blockquote>
3909   Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
3910   kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
3911   bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
3912   regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
3913   godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
3914   z-strimler og lignende.
3915 </blockquote>
3916
3917 <p>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
3918 godkjenner denne ordningen?  Kan jeg også få kopi av forespørselen til
3919 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?</p>
3920
3921 <p>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.</p>
3922
3923 <p>--
3924 <br>Vennlig hilsen
3925 <br>Petter Reinholdtsen
3926 </blockquote></p>
3927
3928 <p>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
3929 purring.</p>
3930
3931 <p><blockquote>
3932
3933 Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
3934 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3935 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3936 <br>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
3937
3938 <p>Hei.  Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
3939 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden.
3940 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
3941 dokumentene?</p>
3942
3943 <p>Her er kopi av eposten jeg sendte:</p>
3944
3945 <p>[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
3946 <br>[... kopi av forrige epost... ]</p>
3947
3948 <p>--
3949 <br>Vennlig hilsen
3950 <br>Petter Reinholdtsen
3951 </blockquote></p>
3952
3953 <p>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
3954 håndterer postmottaket i kommunen.</p>
3955
3956 <p><blockquote>
3957 Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
3958 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
3959 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3960 <br>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
3961
3962 <p>Hei!</p>
3963
3964 <p>Til orientering:</p>
3965
3966 <p>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
3967
3968 <p>Mvh
3969 <br>Ballangen kommune
3970 <br>H. Pedersen</p>
3971 </blockquote></p>
3972
3973 <p>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
3974 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.</p>
3975
3976 <p><blockquote>
3977 Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
3978 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
3979 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
3980 <br>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
3981
3982 <p>[H. Pedersen]
3983 <br>&gt; Hei!
3984 <br>&gt;
3985 <br>&gt; Til orientering:
3986 <br>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.</p>
3987
3988 <p>Takk for beskjed.  Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
3989 fått?  Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.</p>
3990
3991 <p>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
3992 forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift.  I min siste
3993 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned.  Hvis
3994 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.</p>
3995
3996 <p>--
3997 <br>Vennlig hilsen
3998 <br>Petter Reinholdtsen</p>
3999 </blockquote></p>
4000
4001 <p>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
4002 henvendelsen lot vente på seg.</p>
4003
4004 <p><blockquote>
4005 <p>Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
4006 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
4007 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4008 <br>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
4009 <br>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
4010         kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten</p>
4011
4012 <p>Hei!</p>
4013
4014 <p>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.</p>
4015
4016 <p>Mvh
4017 <br>H. Pedersen
4018 <br>Ballangen kommune</p>
4019 </blockquote></p>
4020
4021 <p>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
4022 Ballangen Kommune.  Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
4023 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
4024 med kommunen sto uten rådman.  Det gjorde at fremgangen stoppet litt
4025 opp.  Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:</p>
4026
4027 <p><blockquote>
4028 Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
4029 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
4030 <br>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
4031 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
4032 <br>Subject: Svar: Sak 11/71-14
4033
4034 <p>Hei.</p>
4035
4036 <p>Viser til ditt brev av 22.02.2012.</p>
4037
4038 <p>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
4039 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.</p>
4040
4041 <p>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
4042 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
4043 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
4044 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
4045 videre nedprioritert.</p>
4046
4047 <p>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
4048 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
4049 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
4050 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
4051
4052 <p>Med vennlig hilsen</p>
4053
4054 <p>Lillian Sletteng
4055 <br>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
4056 </blockquote></p>
4057
4058 <p>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
4059 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.</p>
4060
4061 <p><blockquote>
4062 Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
4063 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4064 <br>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
4065 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
4066 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
4067 <br>Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14
4068
4069 <p>[Lillian Sletteng]
4070 <br>&gt; Hei.
4071 <br>&gt;
4072 <br>&gt; Viser til ditt brev av 22.02.2012.  Da rådmann Svenn Ole Wiik er
4073 <br>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
4074 <br>&gt; oversende et svar på vegne av han.
4075 <br>&gt;
4076 <br>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
4077 <br>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
4078 <br>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
4079 <br>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
4080 <br>&gt; inn til videre nedprioritert.
4081 <br>&gt;
4082 <br>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
4083 <br>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
4084 <br>&gt; rådhuset.  Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
4085 <br>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.</p>
4086
4087 <p>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted.  Det
4088 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
4089 utarbeidelsen av nye.  Jeg har bedt om kopi av følgende:</p>
4090
4091 <ul>
4092
4093 <li>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
4094    i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling.  Slik
4095    godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
4096    2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
4097    skriftlig form.</p>
4098
4099 <li>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
4100    rutiner.</li>
4101
4102 </ul>
4103
4104 <p>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
4105 av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
4106 innsyn i disse dokumentene.  Eksister disse dokumentene?  Hvis de ikke
4107 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
4108 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling?  Hvis det
4109 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
4110 disse.</p>
4111
4112 <p>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:</p>
4113
4114 <ul>
4115
4116 <li>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
4117    betaling når den er utarbeidet.</p>
4118
4119 </ul>
4120
4121 <p>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9
4122 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling.  I følge
4123 rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige
4124 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
4125 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
4126 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
4127 følge sentralbanklovens paragraf 14.</p>
4128
4129 <p>--
4130 <br>Vennlig hilsen
4131 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4132 </blockquote></p>
4133
4134 <p>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
4135 spurt om.</p>
4136
4137 <p><blockquote>
4138 <p>Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
4139 <br>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
4140 <br>To: pere (at) hungry.com
4141 <br>Subject: sak 11/71</p>
4142
4143 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-19-ballangen-sak-2011-71.pdf">Vedlagt følger
4144 svar på din henvendelse</a></p>
4145
4146 <p>Med vennlig hilsen</p>
4147
4148 <p>Lillian Sletteng</p>
4149
4150 <p>Kontor- og administrasjonsfaglærling.</p>
4151 </blockquote></p>
4152
4153 <p>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
4154 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket "Unntatt
4155 offentlig ofl paragraf 13", som jo er en paragraf som krever at det
4156 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
4157 offentlighet.  Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
4158 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
4159 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.</p>
4160
4161 <p><blockquote>
4162 <p>Hei</p>
4163
4164 <p>Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.</p>
4165
4166 <p>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
4167 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.</p>
4168
4169 <p>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
4170 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
4171 betaling.</p>
4172
4173 <p>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
4174 godkjenne dagens rutiner.</p>
4175
4176 <p>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
4177 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
4178
4179 <p>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
4180 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
4181 vedlegg)</p>
4182
4183 <p>I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser
4184 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
4185 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.</p>
4186
4187 <p>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.</p>
4188
4189 <p>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse</p>
4190
4191 <p>Med vennlig hilsen</p>
4192
4193 <p>Lillian Sletteng
4194 <br>lærling kontorfag</p>
4195 <hr>
4196 <p><strong>Ballangen Legekontor</strong></p>
4197
4198 <p><strong>Rutine for kasse</strong>
4199
4200 <p>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
4201 eller tilsvarende system.  Betaler skal alltid gis kvittering.
4202 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
4203 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
4204 (dagsoppgjør).  Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
4205 dagsoppgjøret legges i safe.  Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
4206 4607.05.00310.  Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
4207 kun inneholde vekslepenger.  Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
4208 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
4209 pr. telledato.  Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
4210 skal ikke slås sammen.</p>
4211
4212 <p><strong>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
4213 og tjenester.  Lån fra kasse skal aldri forekomme.</strong></p>
4214
4215 <p><strong>Oppbevaring av kontanter:</strong></p>
4216
4217 <p>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte.  Miste krav til
4218 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
4219 nummererte nøkler.  Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
4220 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
4221 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
4222 enhver tid innehar hvilke nøkler.
4223
4224 <p><strong>Ved mistanke om misligheter:</strong></p>
4225
4226 <p>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
4227 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart.  Nærmeste overordnet
4228 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
4229 ivaretar de økonomiske.</p>
4230 </blockquote></p>
4231
4232 <p>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell.  Men i
4233 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
4234 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
4235 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
4236 denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at
4237 denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt
4238 offentligheten ble mottatt av kommunen.  Dokumentoversikten i saken
4239 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
4240 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.</p>
4241
4242 <p><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg" width="70%"></p>
4243
4244 <p>I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
4245 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg.  Det
4246 var fortsatt oppslått samme
4247 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">plakat</a>
4248 som tidligere.</p>
4249
4250 <p><blockquote>
4251 <p>Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
4252 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4253 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4254 <br>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
4255
4256 <p>Hei.  Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
4257 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
4258 11/00071.  Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:</p>
4259
4260 <ul>
4261 <li>Løpenummer 000710/11 tittel "Kontantomsetning"
4262 <li>Løpenummer 005237/11 tittel "Kontantomsetning - Ballangen
4263    legekontor"
4264 <li>Løpenummer 005323/11 tittel "Kontantomsetning"</li>
4265 </ul>
4266
4267 <p>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
4268 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
4269 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
4270 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
4271 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
4272 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.</p>
4273
4274 <p>--
4275 <br>Vennlig hilsen
4276 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4277 </blockquote></p>
4278
4279 <p>Svaret kom denne gangen raskt.</p>
4280
4281 <p><blockquote>
4282 <p>Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
4283 <br>From: post (at) ballangen.kommune.no
4284 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4285 <br>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071</p>
4286
4287 <p>Hei!</p>
4288
4289 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-04-ballangen-sak-2011-71-kopier.pdf">Vedlagt
4290 sendes bestilte dokumenter</a> fra postjournalen.</p>
4291
4292 Mvh
4293 Ballangen kommune
4294 H: Pedersen
4295 </blockquote></p>
4296
4297 <p>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
4298 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
4299 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat.  Det var interessant
4300 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
4301 om brudd på sentralbankloven.  Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
4302 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
4303 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
4304 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.</p>
4305
4306 <p><blockquote>
4307 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
4308 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4309 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4310 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
4311 <br>  anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
4312 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4313 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
4314 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
4315 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
4316 <br>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
4317
4318 <p>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
4319 kommunens sak 11/71.</p>
4320
4321 <p>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
4322 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
4323 alle innbyggere.</p>
4324
4325 <p>I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06
4326 (journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen "har ingen hjemmel for å
4327 nekte å ta imot kontant betaling", i strid med samme rådmanns svar
4328 datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
4329 godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12).  At kommunen ikke
4330 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
4331 svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at
4332 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
4333 med dokumenterte og vedtatte rutiner.</p>
4334
4335 <p>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
4336 sier følgende:</p>
4337 <p><blockquote>
4338   <p>"Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.</p>
4339
4340   <p>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
4341   kommunen.</p>
4342
4343   <p>OBS!  Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen.  Da kan bare
4344   kontanter brukes.</p>
4345
4346   <p>Vennlig hilsen ekspedisjonen"</p>
4347 </blockquote></p>
4348
4349 <p>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
4350 ikke gjelder for alle.  I hvert fall har mine foreldre fått lov å
4351 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
4352 besøk med kontant betaling.  Denne praksis virker å være et avvik fra
4353 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
4354 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet &gt;.</p>
4355
4356 <p>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
4357 kommunen:</p>
4358
4359 <ul>
4360
4361 <li>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
4362     kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?</li>
4363
4364 <li>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
4365     legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
4366     både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og
4367     likhetsprinsippet?</li>
4368
4369 <li>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
4370     ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
4371     oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
4372     ettermiddagen?</li>
4373
4374 <li>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
4375 regi?</li>
4376
4377 <li>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
4378     enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse
4379     "Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen".  Har kommunen avtale
4380     med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?</li>
4381
4382 </ul>
4383
4384 <p>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
4385
4386 <p>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
4387   alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
4388   jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
4389   til gi svar på mine spørsmål.</p>
4390
4391 <p>--
4392 <br>Vennlig hilsen
4393 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4394 </blockquote></p>
4395
4396 <p>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
4397 følge opp med en ny epost.</p>
4398
4399 <p><blockquote>
4400 <p>Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
4401 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4402 <br>To: post (at) ballangen.kommune.no
4403 <br>Cc: Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
4404 <br>        anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
4405 <br>        anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4406 <br>        lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
4407 <br>        kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
4408 <br>        per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
4409 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
4410
4411 <p>[Petter Reinholdtsen]
4412 <br>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.</p>
4413
4414 <p>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet.  Følger her
4415 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-05-02-ballangen-kontant-plakat.jpeg">vedlagt</a>.</p>
4416
4417 <p>--
4418 <br>Vennlig hilsen
4419 <br>Petter Reinholdtsen</p>
4420 </blockquote></p>
4421
4422 <p>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
4423 på mine spørsmål.</p>
4424
4425 <p><blockquote>
4426 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
4427 <br>From: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
4428 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4429 <br>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
4430         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
4431
4432 <p>Hei</p>
4433
4434 <p>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
4435 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
4436 kan.</p>
4437
4438 <p>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
4439 fra oss.</p>
4440
4441 <p>Med vennlig hilsen
4442 <br>Anne Lundberg</p>
4443 </blockquote></p>
4444
4445 <p>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
4446 det jeg lurte på, ikke noe annet.</p>
4447
4448 <p><blockquote>
4449 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
4450 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4451 <br>To: Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;
4452 <br>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
4453 <br>  Anne-Rita Nicklasson &lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no&gt;,
4454 <br>  anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4455 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
4456 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
4457 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
4458 <br>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
4459         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
4460
4461 <p>[Anne Lundberg]
4462 <br>&gt; Hei
4463 <br>&gt;
4464 <br>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
4465 <br>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
4466 <br>&gt; kan.
4467 <br>&gt;
4468 <br>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
4469 <br>&gt; fra oss.
4470 <br>&gt;
4471 <br>&gt; Med vennlig hilsen
4472 <br>&gt; Anne Lundberg</p>
4473
4474 <p>Det var hyggelig å høre.  Gledelig å høre at praksis fremover er i
4475 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.</p>
4476
4477 <p>Litt usikker på hvem "oss" er i kommentaren om at asken er "avsluttet
4478 fra oss", men antar det menes legekontoret.</p>
4479
4480 <p>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
4481 mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.</p>
4482
4483 <p>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
4484 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
4485 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
4486 postjournal.</p>
4487
4488 <p>--
4489 <br>Vennlig hilsen
4490 <br<Petter Reinholdtsen</p>
4491 </blockquote></p>
4492
4493
4494 <p>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.</p>
4495
4496 <p><blockquote>
4497 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
4498 <br>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
4499 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
4500 <br>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
4501 <br>  Anne Lundberg &lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no&gt;,
4502 <br>  kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
4503 <br>  lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
4504 <br>  per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
4505 <br>  Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ... &gt;,
4506 <br>  post (at) ballangen.kommune.no
4507 <br>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
4508         likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?</p>
4509
4510 <p>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
4511 oss om en åpenbar feil vi har gjort.</p>
4512 <p>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.</p>
4513 <p>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
4514 opp.</p>
4515 <p>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!</p>
4516
4517 <p>Vennlig hilsen fra Anne-Rita</p>
4518
4519 <p>Anne-Rita Nicklasson
4520 <br>Ordfører</p>
4521 </blockquote></p>
4522
4523 <p>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
4524 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.</p>
4525
4526       </div>
4527       <div class="tags">
4528
4529
4530         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
4531
4532
4533       </div>
4534     </div>
4535     <div class="padding"></div>
4536
4537     <div class="entry">
4538       <div class="title">
4539         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html">NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</a>
4540       </div>
4541       <div class="date">
4542         10th October 2012
4543       </div>
4544       <div class="body">
4545         <p>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
4546 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html">annonsert
4547 spørreundersøkelse</a> for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
4548 undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
4549 har endret seg siden da.</p>
4550
4551 <p>Alle kan delta.
4552 <a href="https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html">Skjemaet</a> har
4553 har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.</p>
4554
4555       </div>
4556       <div class="tags">
4557
4558
4559         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
4560
4561
4562       </div>
4563     </div>
4564     <div class="padding"></div>
4565
4566     <div class="entry">
4567       <div class="title">
4568         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html">Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?</a>
4569       </div>
4570       <div class="date">
4571          8th October 2012
4572       </div>
4573       <div class="body">
4574         <p>Et av grunnlagene for
4575 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er at det offentlige
4576 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
4577 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
4578 innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og
4579 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
4580 feilsendt.  Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
4581 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
4582 Vesterålen om at
4583 <a href="http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece">Lødingen
4584 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
4585 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
4586 innbygger</a>.  Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
4587 henvendelsen.</p>
4588
4589 <p>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
4590 fått saksnummer 2012/1638 der.  Så langt er det journalført fem brev i
4591 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
4592 journal-ID):
4593
4594 <table>
4595 <tr><td>2012-07-05</td><td>Inn</td><td>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)</td></tr>
4596 <tr><td>2012-07-25</td><td>Ut</td><td>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)</td></tr>
4597 <tr><td>2012-07-27</td><td>Inn</td><td>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)</td></tr>
4598 <tr><td>2012-07-30</td><td>Ut</td><td>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)</td></tr>
4599 <tr><td>2012-09-24</td><td>Ut</td><td>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)</td></tr>
4600 </table>
4601
4602 <p>Det blir interessant å følge denne saken videre.  Jeg har ikke
4603 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
4604 nærmer seg en konklusjon.  Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
4605 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
4606 med.</p>
4607
4608       </div>
4609       <div class="tags">
4610
4611
4612         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
4613
4614
4615       </div>
4616     </div>
4617     <div class="padding"></div>
4618
4619     <div class="entry">
4620       <div class="title">
4621         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html">Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut</a>
4622       </div>
4623       <div class="date">
4624          2nd October 2012
4625       </div>
4626       <div class="body">
4627         <p>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
4628 stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og
4629 et halvt år siden sist.  I dag fikk vi sendt ut annonseringen.  Her er
4630 det vi sendte ut:</p>
4631
4632 <p>Oslo, 2012-10-02</p>
4633
4634 <p><strong>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
4635 synonymordliste</strong></p>
4636
4637 <p>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
4638 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
4639 noe utviklerne er veldig glade for.</p>
4640
4641 <p>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
4642 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
4643 over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
4644 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
4645 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
4646 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
4647 som kan bidra i prosjektet.</p>
4648
4649 <p><blockquote>
4650  - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
4651    for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
4652    Petter Reinholdtsen.
4653 </blockquote></p>
4654
4655 <p>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
4656 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
4657 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
4658 prøvestadiet og meget liten.</p>
4659
4660 <p>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
4661 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
4662 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
4663 BSD.</p>
4664
4665 <p>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
4666 fra prosjektsidene på
4667 <a href="http://no.speling.org">no.speling.org</a>. Ferdige pakker for
4668 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.</p>
4669
4670 <p>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
4671 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
4672 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
4673 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
4674 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
4675 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.</p>
4676
4677 <p>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
4678 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
4679 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
4680 også svært velkomne.</p>
4681
4682 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
4683
4684 <p><blockquote>
4685 Axel Bojer, prosjektdeltager
4686 <br>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
4687 <br>Tlf: +47 954 32 417
4688 </blockquote></p>
4689
4690 <p><strong>Referanser</strong></p>
4691
4692 <ul>
4693
4694 <li>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
4695     <a href="http://no.speling.org">http://no.speling.org</a></li>
4696 <li>Samiske korrekturverktøy:
4697     <a href="http://divvun.no/">http://divvun.no/</a></li>
4698 <li>Ordlistene fra Norsk ordbank:
4699     <a href="http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/</a></li>
4700 <li>Last ned ordlistene:
4701     <a href="http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=30577</a>
4702     (PS: no_NO-pack2 for OOo 2.x))</li>
4703 </ul>
4704
4705 <p><strong>Fra NEWS-fila i kildekodepakken</strong></p>
4706
4707 <p>Release 2.1 (2012-09-30)</p>
4708
4709 <ul>
4710
4711 <li>Switch to new version scheme. Make new version 2.1, not 2.0.11. We do not
4712     release often enough to justify three digits.</li>
4713 <li>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
4714     no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.</li>
4715 <li>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
4716     control where to install these.</li>
4717 <li>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
4718     boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.</li>
4719 <li>Added word boundaries for several words (around 500 words) using the
4720     updated script.</li>
4721 <li>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.</li>
4722 <li>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
4723     allowing words like e-post.</li>
4724 <li>Imported a lot (around 10k words) of new words with dash (-) in them from
4725     no.speling.org now that it is handled by the build system.</li>
4726 </ul>
4727
4728       </div>
4729       <div class="tags">
4730
4731
4732         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
4733
4734
4735       </div>
4736     </div>
4737     <div class="padding"></div>
4738
4739     <div class="entry">
4740       <div class="title">
4741         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html">NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</a>
4742       </div>
4743       <div class="date">
4744          1st October 2012
4745       </div>
4746       <div class="body">
4747         <p>Som jeg
4748 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">skrev
4749 i juni</a> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
4750 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
4751 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
4752 Office når en kommuniserer med det offentlige.</p>
4753
4754 <p>I går kveld fikk vi i <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>
4755 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
4756 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog">uttalelsen
4757 på wikien</a>.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
4758 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
4759 dag.</p>
4760
4761       </div>
4762       <div class="tags">
4763
4764
4765         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
4766
4767
4768       </div>
4769     </div>
4770     <div class="padding"></div>
4771
4772     <div class="entry">
4773       <div class="title">
4774         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html">Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!</a>
4775       </div>
4776       <div class="date">
4777         24th September 2012
4778       </div>
4779       <div class="body">
4780         <p>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
4781 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
4782 samfunn.  Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
4783 det, <a href="http://old.richarddawkins.net/articles/3567">vitenskap
4784 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger</a>.  Men den
4785 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
4786 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
4787 belønner slike egenskaper.  Her er noen skremmende og oppmuntrende
4788 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:</p>
4789
4790 <ul>
4791
4792 <li><a href="http://www.guardian.co.uk/business/2012/sep/21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre">The
4793 drugs don't work: a modern medical scandal</a> - Ben Goldacre i The Guardian
4794 2012-09-21</li>
4795
4796 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2012/09/22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/23535203/">Norsk
4797 skole har ikke realfag</a> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
4798 2012-09-22, basert på
4799 <a href="http://hegetunstad.wordpress.com/2012/09/19/norsk-skole-har-ikke-realfag/">en bloggpost 2012-09-19</a>.</li>
4800
4801 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/09/22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/">Folkeopplysningen:
4802   Alt du trenger å vite om homeopati!</a> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
4803   2012-09-22.</li>
4804
4805 </ul>
4806
4807 <p>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
4808 vi vet hvor vi skal fly.</p>
4809
4810       </div>
4811       <div class="tags">
4812
4813
4814         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
4815
4816
4817       </div>
4818     </div>
4819     <div class="padding"></div>
4820
4821     <div class="entry">
4822       <div class="title">
4823         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html">Vitenskaplig metode i politikken?</a>
4824       </div>
4825       <div class="date">
4826         20th September 2012
4827       </div>
4828       <div class="body">
4829         <p>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
4830 Cabinet Office i England ved navn
4831 <a href="http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials">Test,
4832 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
4833 Trials</a>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
4834 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
4835 <a href="http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G">Battling bad
4836 science</a>).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
4837 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
4838 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
4839 fra starten av rapporten:</p>
4840
4841 <blockquote>
4842 <p>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
4843   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
4844   international development, medicine, and business to identify which
4845   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
4846   the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.</p>
4847
4848 <p>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
4849   public policy interventions in the UK.  We think they should be.</p>
4850 </blockquote>
4851
4852 <p>Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
4853 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
4854 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
4855 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
4856 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.</p>
4857
4858       </div>
4859       <div class="tags">
4860
4861
4862         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
4863
4864
4865       </div>
4866     </div>
4867     <div class="padding"></div>
4868
4869     <div class="entry">
4870       <div class="title">
4871         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html">Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</a>
4872       </div>
4873       <div class="date">
4874         16th September 2012
4875       </div>
4876       <div class="body">
4877         <p>Veldig morsomt å se at
4878 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/">Naturvernforbundet Oslo og
4879 Akershus</a> bruker kart fra
4880 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org<a/> i
4881 <a href="http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html">sine
4882 kalendere</a>.  Vidar Gundersen i kartgruppa
4883 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html">forteller
4884 på den norske epostlisten</a> til prosjektet at hvert blad i
4885 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
4886 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
4887 det.</p>
4888
4889 <p>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
4890 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
4891 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
4892 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.</p>
4893
4894       </div>
4895       <div class="tags">
4896
4897
4898         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
4899
4900
4901       </div>
4902     </div>
4903     <div class="padding"></div>
4904
4905     <div class="entry">
4906       <div class="title">
4907         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html">E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</a>
4908       </div>
4909       <div class="date">
4910         11th September 2012
4911       </div>
4912       <div class="body">
4913         <p>I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
4914 ute på høring, og
4915 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">NUUG
4916 skrev en høringsuttalelse</a> (som EFN endte opp med å støtte), som
4917 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
4918 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
4919 <a href="http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/">En dårlig idé</a>
4920 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
4921 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
4922 kan ha valg over Internet.</p>
4923
4924 <p>Innlegget i BT forteller at det skal være et
4925 <a href="http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv">seminar
4926 om evalueringen av e-valgforsøket</a> på Litteraturhuset i morgen
4927 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
4928 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
4929 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.</p>
4930
4931 <p>Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
4932 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
4933 gjengir den derfor her i sin helhet.</p>
4934
4935 <blockquote>
4936 <p><strong>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
4937 stemmegivning</strong></p>
4938
4939 <p>Petter Reinholdtsen
4940 <br>Leder i foreningen NUUG
4941 <br>2006-09-30</p>
4942
4943 <p>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
4944 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
4945 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
4946 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
4947 Naggum og Håvard Fosseng.</p>
4948
4949 <p>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
4950 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
4951 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation
4952 of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer
4953 hvilke egenskaper som er viktige:</p>
4954
4955 <ul>
4956
4957 <li>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
4958 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
4959 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
4960 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
4961 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
4962 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
4963 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
4964 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.</li>
4965
4966 <li>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
4967 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
4968 gang.</li>
4969
4970 <li>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
4971 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
4972 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
4973 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
4974 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
4975 måte.</li>
4976
4977 <li>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
4978 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.</li>
4979
4980 </ul>
4981
4982 <p>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
4983 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.</p>
4984
4985 <p>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
4986 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
4987 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
4988 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
4989 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
4990 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
4991 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
4992 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
4993 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
4994 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
4995 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
4996 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
4997 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
4998 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
4999 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
5000 kontrolleres på nytt.</p>
5001
5002 <p>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
5003 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
5004 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
5005 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
5006 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
5007 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
5008 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
5009 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
5010 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
5011 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
5012 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
5013 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
5014 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
5015 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
5016 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
5017 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
5018 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
5019 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
5020 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
5021 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
5022 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
5023 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
5024
5025 <p><strong>Vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
5026
5027 <p>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
5028 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
5029 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
5030 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
5031 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
5032 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
5033 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
5034 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
5035 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
5036 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
5037 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
5038 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.</p>
5039
5040 <p>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
5041 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
5042 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
5043 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
5044 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.</p>
5045
5046 <p><strong>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer</strong></p>
5047
5048 <p>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
5049 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
5050 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
5051 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
5052 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
5053 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
5054 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
5055 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
5056 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
5057 USA.</p>
5058
5059 <p>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
5060 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
5061 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
5062 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
5063 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
5064 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
5065 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
5066 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
5067 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
5068 problemene.</p>
5069
5070 <p><strong>Konkrete kommentarer til rapporten</strong></p>
5071
5072 <p>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
5073 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
5074 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
5075 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
5076 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
5077 fri programvare.</p>
5078
5079 <p>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
5080 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
5081 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
5082 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
5083 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
5084 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
5085 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
5086 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
5087 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
5088 et fri programvaresystem.</p>
5089
5090 <p>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
5091 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
5092 bør vurderes nøye.</p>
5093
5094 <p>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
5095 "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det
5096 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
5097 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
5098 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
5099 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
5100 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
5101 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
5102 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
5103 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
5104 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
5105 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
5106 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
5107 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
5108 trafikk som den første ikke tar høyde for.
5109
5110 <p>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
5111 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
5112 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
5113 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
5114 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
5115 konfigurert eller ikke oppdatert?</p>
5116
5117 <p>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
5118 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
5119 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
5120 ledd i sikkerhetsarkitekturen.</p>
5121
5122 <p>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
5123 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
5124 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
5125 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
5126 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
5127 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
5128 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
5129 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
5130 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
5131 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
5132 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
5133 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
5134 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
5135 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.</p>
5136
5137 <p><strong>Referanser</strong></p>
5138
5139 <ul>
5140
5141 <li>Cranor, L.F. og Cytron, R.K., "Design and Implementation of a
5142 Security-Conscious Electronic Polling System" Washington University
5143 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
5144 <a href="http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z</a></li>
5145
5146 <li>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
5147 fri programvare
5148 <a href="http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html</a></li>
5149
5150 <li>Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
5151 <a href="http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm">http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm</a></li>
5152
5153 <li>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
5154 vha. elektroniske valgsystemer <a href="http://www.blackboxvoting.org/">http://www.blackboxvoting.org/</a></li>
5155
5156 <li>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
5157 elektroniske valgsystemer må være
5158 etterprøvbare. <a href="http://www.verifiedvoting.org/">http://www.verifiedvoting.org/</a></li>
5159
5160 <li>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
5161 elektronisk stemmegivingssystem
5162 <a href="http://bluescreen.sourceforge.net/">http://bluescreen.sourceforge.net/</a></li>
5163
5164 <li>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
5165 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines</a></li>
5166
5167 <li>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
5168 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
5169 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
5170 <a href="http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv">http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv</a></li>
5171
5172 <li>Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
5173 <a href="http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen">http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen</a></li>
5174
5175 <li>Styreframlegg om elektronisk votering ved
5176 UiO. <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml</a>
5177 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf</a>
5178 <a href="http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf</a></li>
5179
5180 <li>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
5181 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
5182 <a href="http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html</a></li>
5183
5184 <li>NUUG - Norwegian Unix User Group
5185 <a href="http://www.nuug.no/">http://www.nuug.no/</a></li>
5186
5187 <li>EFN - Elektronisk forpost Norge
5188 <a href="http://www.efn.no/">http://www.efn.no/</a></li>
5189
5190 </ul>
5191 </blockquote>
5192
5193 <p>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
5194 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
5195 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
5196 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">NUUGs
5197 wikiside om høringen</a> med aktuelle og interessante referanser og
5198 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)</p>
5199
5200       </div>
5201       <div class="tags">
5202
5203
5204         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
5205
5206
5207       </div>
5208     </div>
5209     <div class="padding"></div>
5210
5211     <div class="entry">
5212       <div class="title">
5213         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html">Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</a>
5214       </div>
5215       <div class="date">
5216         24th August 2012
5217       </div>
5218       <div class="body">
5219         <p>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
5220 Piratparti er
5221 <a href="http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat">i
5222 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter</a> for å få registrert
5223 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
5224 <a href="http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget">annonsert
5225 i sommer</a>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
5226 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).</p>
5227
5228 <p>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
5229 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
5230 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
5231 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
5232 har laget og publisert
5233 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html">et
5234 kjerneprogram</a> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
5235 i.</p>
5236
5237 <p>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
5238 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
5239 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
5240 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
5241 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
5242 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
5243 haster med å få gjort.</p>
5244
5245 <p>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
5246 <a href="http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/">skjema for
5247 individuell signering</a> finnes på hans websider.  Hvis en vil få
5248 andre til å signere er det
5249 <a href="http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf">et
5250 egen skjema i PDF-format</a> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
5251 bare å sette igang!</p>
5252
5253       </div>
5254       <div class="tags">
5255
5256
5257         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
5258
5259
5260       </div>
5261     </div>
5262     <div class="padding"></div>
5263
5264     <div class="entry">
5265       <div class="title">
5266         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html">Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</a>
5267       </div>
5268       <div class="date">
5269         16th August 2012
5270       </div>
5271       <div class="body">
5272         <p>I dag fyller
5273 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120813">Debian-prosjektet 19
5274 år</a>.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
5275 si gratulerer med dagen, Debian!</p>
5276
5277       </div>
5278       <div class="tags">
5279
5280
5281         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5282
5283
5284       </div>
5285     </div>
5286     <div class="padding"></div>
5287
5288     <div class="entry">
5289       <div class="title">
5290         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html">Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</a>
5291       </div>
5292       <div class="date">
5293         15th August 2012
5294       </div>
5295       <div class="body">
5296         <p>I sommer hadde avisen <a href="http://www.fremover.no/">Fremover</a>
5297 et flott oppslag om bruken av
5298 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på alle skolene
5299 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
5300 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
5301 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
5302 vært vellykket.</p>
5303
5304 <p>Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i
5305 skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av
5306 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
5307 2004.  Her er noen fine sitater:</p>
5308
5309 <blockquote>
5310 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
5311   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
5312   Fedreheim."
5313 </blockquote>
5314
5315 <p>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
5316 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
5317 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:</p>
5318
5319 <blockquote>
5320
5321 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
5322 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
5323 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
5324 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
5325 i nord."
5326
5327 </blockquote>
5328
5329 <p>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:</p>
5330
5331 <blockquote>
5332 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
5333   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
5334   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
5335   grønn IT, miljøvennlig IT."
5336 </blockquote>
5337
5338 <p>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
5339 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
5340 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
5341 Skolelinux-tjenester, som <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
5342 Drift AS</a> (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
5343 via
5344 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp">wikien</a>.</p>
5345
5346 <p>Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
5347 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
5348 <a href="http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf">now
5349 available</a> in the Skolelinux press archive.</p>
5350
5351       </div>
5352       <div class="tags">
5353
5354
5355         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5356
5357
5358       </div>
5359     </div>
5360     <div class="padding"></div>
5361
5362     <div class="entry">
5363       <div class="title">
5364         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html">OOXML og standardisering</a>
5365       </div>
5366       <div class="date">
5367         25th July 2012
5368       </div>
5369       <div class="body">
5370         <p>DIFI har
5371 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">en
5372 høring gående</a> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
5373 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
5374 OOXML.  I den anledning minnes jeg
5375 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">notatet
5376 FAD skrev</a> da versjon 2 av standardkatalogen var under
5377 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
5378 frie og åpne standarder.</p>
5379
5380 <p>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
5381 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
5382 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
5383 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
5384 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
5385 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
5386 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
5387 henhold til ISO-spesifikasjonen.</p>
5388
5389 <p>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
5390 kommentaren er oppdatert) i følge
5391 <a href="http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml">Inigo
5392 Surguy</a> feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
5393 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
5394 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
5395 selv, men ser at
5396 <a href="http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124">Microsoft
5397 har laget en validator</a> som jeg ikke kan teste da den kun er
5398 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
5399 <a href="http://code.google.com/p/officeotron/">Office-O-Tron</A> som
5400 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
5401 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
5402 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
5403 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
5404 gyldige ISO OOXML-dokumenter.</p>
5405
5406       </div>
5407       <div class="tags">
5408
5409
5410         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
5411
5412
5413       </div>
5414     </div>
5415     <div class="padding"></div>
5416
5417     <div class="entry">
5418       <div class="title">
5419         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a>
5420       </div>
5421       <div class="date">
5422         19th July 2012
5423       </div>
5424       <div class="body">
5425         <p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
5426 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
5427 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
5428 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:</p>
5429
5430 <p><blockquote>
5431 <p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
5432 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
5433 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
5434 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
5435 medlemsforeningen
5436 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
5437 Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
5438 support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
5439 Drift AS</a>, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
5440 epostlisten
5441 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
5442 (og debian-edu-announce) og
5443 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
5444 foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
5445 planlegges
5446 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
5447 i august</a> og utover høsten.</p>
5448
5449 <p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
5450 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
5451
5452 <p>Jeg antar du har funnet
5453 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
5454 min med intervjuer</a>.  Det er antagelig også interessant for deg å
5455 følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
5456 Skolelinux</a>.</p>
5457
5458 <p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
5459 å finne...</p>
5460 </blockquote></p>
5461 <p>Herved gjort. :)</p>
5462
5463       </div>
5464       <div class="tags">
5465
5466
5467         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
5468
5469
5470       </div>
5471     </div>
5472     <div class="padding"></div>
5473
5474     <div class="entry">
5475       <div class="title">
5476         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a>
5477       </div>
5478       <div class="date">
5479         15th July 2012
5480       </div>
5481       <div class="body">
5482         <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
5483 «<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
5484 "free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
5485 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
5486 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
5487 programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
5488 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
5489 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
5490 med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
5491 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
5492 oversettelse.</p>
5493
5494 <p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
5495 fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
5496 oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
5497 "fri bar"».</p>
5498
5499 <p>Noen som har bedre forslag?</p>
5500
5501 <p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
5502 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
5503 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
5504 lille folder om temaet</a>.</p>
5505
5506       </div>
5507       <div class="tags">
5508
5509
5510         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
5511
5512
5513       </div>
5514     </div>
5515     <div class="padding"></div>
5516
5517     <div class="entry">
5518       <div class="title">
5519         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a>
5520       </div>
5521       <div class="date">
5522         11th July 2012
5523       </div>
5524       <div class="body">
5525         <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
5526 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
5527 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
5528 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
5529 representanter fikk en norsk utgave av boken
5530 <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
5531 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
5532 prioritere utvikling i
5533 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
5534 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
5535 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
5536 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
5537 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
5538 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
5539 i debatten.</p>
5540
5541 <p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
5542 trykking med en av de mange
5543 <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
5544 forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
5545 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
5546 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
5547 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
5548 <a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
5549 Newth</a> og
5550 <a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
5551 Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
5552 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
5553 <a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
5554 trykketjenester til prosjektet.</p>
5555
5556 <p>Jeg har satt opp
5557 <a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
5558 Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
5559 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
5560 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
5561 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
5562 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
5563 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
5564 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
5565 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
5566 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
5567 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
5568 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
5569 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
5570 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
5571 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
5572 gjennomføre oversettelsen.</p>
5573
5574 <p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
5575 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
5576 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
5577 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
5578 det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
5579 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
5580 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
5581 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
5582 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
5583 porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
5584
5585 <p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
5586 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
5587 slik at du kan oppdatere direkte.</p>
5588
5589       </div>
5590       <div class="tags">
5591
5592
5593         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
5594
5595
5596       </div>
5597     </div>
5598     <div class="padding"></div>
5599
5600     <div class="entry">
5601       <div class="title">
5602         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
5603       </div>
5604       <div class="date">
5605          5th July 2012
5606       </div>
5607       <div class="body">
5608         <p>I føljetongen om H.264
5609 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
5610 jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
5611 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
5612 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
5613 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
5614
5615 <p><blockquote>
5616 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
5617 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
5618 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5619 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
5620 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5621
5622 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
5623
5624 <p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
5625 office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
5626
5627 <p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
5628 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
5629 the License is provided as a convenience and for informational
5630 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
5631 provided by MPEG LA may be used.</p>
5632
5633 <p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
5634 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
5635 is very easy to search.</p>
5636
5637 <p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
5638 assistance, please let me know.</p>
5639
5640 <p>Kind regards,</p>
5641
5642 <p>Sidney A. Wolf
5643 <br>Manager, Global Licensing
5644 <br>MPEG LA</p>
5645 </blockquote></p>
5646
5647 <p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
5648 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
5649 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
5650 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
5651 opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
5652
5653 <p><blockquote>
5654 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
5655 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5656 <br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
5657 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
5658 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5659
5660 <p>Thank you for your reply.</p>
5661
5662 <p>[Sidney Wolf]
5663 <br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
5664 <br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
5665 <br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
5666 <br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
5667 <br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
5668
5669 <p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
5670 Internet address of the licensing document was to ensure I could
5671 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
5672 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
5673 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
5674 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
5675 others to read?</p>
5676
5677 <p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
5678 <br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
5679 <br>&gt; it is very easy to search.</p>
5680
5681 <p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
5682 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
5683 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
5684 Norwegian ones on that list.</p>
5685
5686 <p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
5687 <br>&gt; please let me know.</p>
5688
5689 <p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
5690
5691 <p>--
5692 <br>Happy hacking
5693 <br>Petter Reinholdtsen</p>
5694 </blockquote></p>
5695
5696 <p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
5697 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
5698 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
5699
5700 <p><blockquote>
5701 <p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
5702 <br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
5703 <br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
5704 <br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
5705 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
5706
5707 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
5708
5709 <p>Thank you for your reply.</p>
5710
5711 <p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
5712 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
5713 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
5714 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
5715 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
5716 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
5717 their further reference.</p>
5718
5719 <p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
5720 standing on our website according to each program. Due to the large
5721 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
5722 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
5723 afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
5724
5725 <p>Kind regards,</p>
5726
5727 <p>Sidney A. Wolf
5728 <br>Manager, Global Licensing
5729 <br>MPEG LA</p>
5730 </blockquote></p>
5731
5732 <p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
5733 setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
5734 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
5735 Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
5736 og lokalisere en kopi fra 2007 av
5737 <a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
5738 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
5739 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
5740 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
5741
5742 <p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
5743 MPEG-LA.</p>
5744
5745 <p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
5746 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
5747 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
5748 "<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
5749 answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
5750
5751       </div>
5752       <div class="tags">
5753
5754
5755         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
5756
5757
5758       </div>
5759     </div>
5760     <div class="padding"></div>
5761
5762     <div class="entry">
5763       <div class="title">
5764         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a>
5765       </div>
5766       <div class="date">
5767          5th July 2012
5768       </div>
5769       <div class="body">
5770         <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
5771 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
5772 en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
5773 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
5774 inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
5775 til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
5776 Postjournal</a>.
5777 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
5778 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
5779 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
5780
5781 <table border="1">
5782 <tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
5783 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
5784 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
5785 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
5786 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
5787 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
5788 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
5789 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
5790 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
5791 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
5792 <tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
5793 </table>
5794
5795 <p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
5796 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
5797 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
5798 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
5799 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
5800
5801 <p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
5802
5803 <p><blockquote>
5804 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
5805 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
5806
5807 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
5808 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
5809 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
5810 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
5811
5812 <hr/>
5813
5814 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
5815 <br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
5816
5817 <p>Hei</p>
5818
5819 <p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
5820 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
5821 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
5822 vi til OEP 1 gang i uken.</p>
5823 </blockquote></p>
5824
5825 <p><strong>Medietilsynet</strong></p>
5826 <p><blockquote>
5827 <p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
5828 <br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
5829
5830 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
5831 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
5832 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
5833 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
5834 leveringfrekvens?</p>
5835
5836 <hr>
5837 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
5838 <br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
5839
5840 <p>Hei!</p>
5841
5842 <p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
5843 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
5844 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
5845 leveringsfrekvens.</p>
5846 </blockquote></p>
5847
5848 <p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
5849 <p><blockquote>
5850 <p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
5851 <br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
5852
5853 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
5854 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
5855 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
5856 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
5857 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
5858
5859 <hr/>
5860
5861 <p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
5862 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
5863
5864 <p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
5865 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
5866 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
5867 gikk tapt.</p>
5868
5869 <p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
5870
5871 <hr/>
5872 <p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
5873 <br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
5874
5875 <p>Hei!</p>
5876
5877 <p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
5878 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
5879 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
5880 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
5881 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
5882 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
5883 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
5884 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
5885 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
5886 plass de manglende journalene.</p>
5887
5888 </blockquote></p>
5889
5890
5891 <p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
5892 <p><blockquote>
5893 <p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
5894 <br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
5895
5896 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
5897 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
5898 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
5899 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
5900 fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
5901
5902 <hr/>
5903
5904 <p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
5905 <br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
5906
5907 <p>Hei,</p>
5908
5909 <p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
5910 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
5911 </blockquote></p>
5912
5913 <p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
5914 <p><blockquote>
5915 <p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
5916 <br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
5917
5918
5919 <p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
5920 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
5921 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
5922 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
5923 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
5924 leveringfrekvens?</p>
5925
5926 <hr>
5927
5928 <p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
5929 <br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
5930
5931 <p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
5932
5933 <p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
5934
5935 <p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
5936 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
5937 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
5938
5939 <p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
5940 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
5941 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
5942 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
5943 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
5944
5945 <p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
5946 </blockquote></p>
5947
5948 <p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
5949 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
5950 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
5951 at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
5952
5953       </div>
5954       <div class="tags">
5955
5956
5957         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
5958
5959
5960       </div>
5961     </div>
5962     <div class="padding"></div>
5963
5964     <div class="entry">
5965       <div class="title">
5966         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
5967       </div>
5968       <div class="date">
5969          4th July 2012
5970       </div>
5971       <div class="body">
5972         I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
5973 spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
5974 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
5975
5976 <p><blockquote>
5977 <p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
5978 <br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
5979 <br>To: Petter Reinholdtsen
5980 <br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
5981    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
5982 <br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
5983
5984 <p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
5985 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
5986 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
5987
5988 <p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
5989 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
5990 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
5991 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
5992 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
5993 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
5994 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
5995 konsesjonen.</p>
5996
5997 <p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
5998 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
5999 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
6000 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
6001
6002 <p>Mvh</p>
6003
6004 <p>Arve Lindboe</p>
6005
6006 <p>rådgiver,
6007 <br>Medietilsynet</p>
6008 </blockquote></p>
6009
6010 <p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
6011 krypteringen av Frikanalen.</p>
6012
6013       </div>
6014       <div class="tags">
6015
6016
6017         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
6018
6019
6020       </div>
6021     </div>
6022     <div class="padding"></div>
6023
6024     <div class="entry">
6025       <div class="title">
6026         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a>
6027       </div>
6028       <div class="date">
6029          3rd July 2012
6030       </div>
6031       <div class="body">
6032         <p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
6033 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
6034 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
6035 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
6036 forteller historien:</p>
6037
6038 <p><ul>
6039
6040 <li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
6041   sjokoladepåstander</a></li>
6042
6043 <li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
6044   – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
6045
6046 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
6047   det helse i hver bit?</a></li>
6048
6049 <li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
6050   før du starter som Xocai distributør</a></li>
6051
6052 </ul></p>
6053
6054 <p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
6055 Streisand-effekten</p>
6056
6057       </div>
6058       <div class="tags">
6059
6060
6061         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>.
6062
6063
6064       </div>
6065     </div>
6066     <div class="padding"></div>
6067
6068     <div class="entry">
6069       <div class="title">
6070         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a>
6071       </div>
6072       <div class="date">
6073          2nd July 2012
6074       </div>
6075       <div class="body">
6076         <p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
6077 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
6078 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
6079 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
6080 <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
6081 Bitfactorys
6082 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
6083 og Dinsides
6084 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
6085 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
6086 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
6087 2012:</p>
6088
6089 <table border="1">
6090 <tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
6091 <tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
6092 <tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
6093 <tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
6094 <table>
6095
6096 <p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
6097 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
6098 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
6099 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
6100 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
6101 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
6102 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
6103 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
6104
6105 <p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
6106 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
6107 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
6108 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
6109 SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
6110 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
6111 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
6112 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
6113 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
6114 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
6115 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
6116
6117       </div>
6118       <div class="tags">
6119
6120
6121         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
6122
6123
6124       </div>
6125     </div>
6126     <div class="padding"></div>
6127
6128     <div class="entry">
6129       <div class="title">
6130         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a>
6131       </div>
6132       <div class="date">
6133          1st July 2012
6134       </div>
6135       <div class="body">
6136         <p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
6137 landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
6138 kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
6139 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
6140 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
6141 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
6142 til å lansere en
6143 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
6144 basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
6145 som er basert på Silverlight.</p>
6146
6147 <p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
6148 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
6149 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
6150 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
6151 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
6152 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
6153 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
6154 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
6155 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
6156 langt.</p>
6157
6158 <p><blockquote>
6159
6160 <p>From: Petter Reinholdtsen
6161 <br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
6162 <br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
6163 <br>Cc: post (at) frikanalen.no
6164 <br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
6165
6166 <p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
6167 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
6168 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
6169 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
6170 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
6171 gratis.</p>
6172
6173 <p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
6174
6175 <p><blockquote>
6176   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
6177   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
6178   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
6179   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
6180   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
6181   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
6182   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
6183   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
6184   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
6185   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
6186   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
6187   vil gjelde fram til midten av 2010.
6188 </blockquote></p>
6189
6190 <p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
6191 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
6192 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
6193 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
6194 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
6195
6196 <p>--
6197 <br>Vennlig hilsen
6198 <br>Petter Reinholdtsen</p>
6199 </blockquote></p>
6200
6201 <p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
6202 men har fått to svar fra RiksTV.</p>
6203
6204 <p><blockquote>
6205 <p>From: post (at) rikstv.no
6206 <br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
6207 <br>To: Petter Reinholdtsen
6208 <br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
6209
6210 <p>Takk for din henvendelse</p>
6211
6212 <p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
6213 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
6214 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
6215 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
6216
6217 <p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
6218 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
6219 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
6220 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
6221
6222 <p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
6223 <a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
6224
6225 <p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
6226
6227 <p>Ha en fin dag.</p>
6228
6229 <p>Med vennlig hilsen
6230 <br>Thomas Eikeland
6231 <br>RiksTV AS
6232 <br>Kundeservice
6233 <br>Telefonnummer: 09595
6234 <br>www.rikstv.no</p>
6235 </blockquote></p>
6236
6237 <p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
6238 fulgte opp med en ny epost:</p>
6239
6240 <p><blockquote>
6241 <p>From: Petter Reinholdtsen
6242 <br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
6243 <br>To: post (at) rikstv.no
6244 <br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
6245
6246 <p>[Thomas Eikeland]
6247 <br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
6248
6249 <p>Takk for svaret.</p>
6250
6251 <p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
6252 <br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
6253 <br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
6254 <br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
6255 <br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
6256
6257 <p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
6258 over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
6259
6260 <ul>
6261
6262 <li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
6263    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
6264    kryptert som gikk ut i 2010?</li>
6265
6266 </ul>
6267
6268 <p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
6269 <br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
6270 <br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
6271 <br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
6272 <br>&gt;
6273 <br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
6274 <br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
6275
6276 <p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
6277 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
6278 etter 2010.</p>
6279
6280 <p>--
6281 <br>Vennlig hilsen
6282 <br>Petter Reinholdtsen</p>
6283 </blockquote></p>
6284
6285 <p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
6286
6287 <p><blockquote>
6288 <p>From: Arthur Garnes
6289 <br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
6290 <br>To: Petter Reinholdtsen
6291 <br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
6292
6293 <p>Hei,</p>
6294
6295 <p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
6296 henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
6297
6298 <p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
6299 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
6300 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
6301 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
6302 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
6303 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
6304 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
6305 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
6306 kostnadene.</p>
6307
6308 <p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
6309 kontakt.</p>
6310
6311 <p>Med vennlig hilsen
6312 <br>Arthur Garnes
6313 <br>Product Manager</p>
6314
6315 <p>Mobil:     +47 98234224
6316 <p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
6317 <br>RiksTV AS
6318 <br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
6319 <br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
6320
6321 <p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
6322
6323 <p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
6324 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
6325 it contains is confidential and intended only for the right
6326 addressee.</p>
6327 </blockquote></p>
6328
6329 <p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
6330 opp.</p>
6331
6332       </div>
6333       <div class="tags">
6334
6335
6336         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
6337
6338
6339       </div>
6340     </div>
6341     <div class="padding"></div>
6342
6343     <div class="entry">
6344       <div class="title">
6345         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a>
6346       </div>
6347       <div class="date">
6348         30th June 2012
6349       </div>
6350       <div class="body">
6351         <p>Tidligere leder av
6352 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
6353 organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
6354 i media og
6355 <a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
6356 skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
6357 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
6358 Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
6359 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
6360 noen måneder etter at
6361 <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
6362 Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
6363
6364 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
6365
6366 <p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
6367 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
6368 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
6369 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
6370 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
6371 en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
6372
6373 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
6374
6375 <p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
6376 å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
6377 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
6378 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
6379 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
6380 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
6381 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
6382 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
6383 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
6384 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
6385 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
6386 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
6387 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
6388 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
6389 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
6390 Windows.</p>
6391
6392 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6393
6394 <p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
6395 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
6396 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
6397 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
6398 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
6399 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
6400 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
6401 dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
6402 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
6403 forårsaket av "kreative" elever.</p>
6404
6405 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
6406
6407 <p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
6408 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
6409 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
6410 av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
6411
6412 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
6413
6414 <p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
6415 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
6416 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
6417 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
6418 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
6419 flere år finansiert et prosjekt som heter
6420 <a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
6421 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
6422 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
6423
6424 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6425 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
6426
6427 <p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
6428 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
6429 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
6430 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
6431 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
6432 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
6433 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
6434 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
6435
6436       </div>
6437       <div class="tags">
6438
6439
6440         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
6441
6442
6443       </div>
6444     </div>
6445     <div class="padding"></div>
6446
6447     <div class="entry">
6448       <div class="title">
6449         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a>
6450       </div>
6451       <div class="date">
6452         29th June 2012
6453       </div>
6454       <div class="body">
6455         <p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
6456 <a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
6457 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
6458 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
6459 for hele teksten.</p>
6460
6461 <p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
6462
6463 <p><blockquote>
6464 <p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
6465
6466 <p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
6467 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
6468 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
6469 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
6470 hele offentlig sektor i
6471 <a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
6472 om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
6473 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
6474 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
6475 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
6476 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
6477
6478 <p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
6479 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
6480 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
6481 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
6482 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
6483 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
6484 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
6485 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
6486 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
6487 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
6488 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
6489 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
6490 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
6491 best.</p>
6492
6493 <p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
6494 § 4 nr. 2 første ledd</p>
6495
6496 <P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
6497 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
6498 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
6499 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
6500 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
6501 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
6502 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
6503 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
6504 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
6505 </blockquote></p>
6506
6507 <P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
6508 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
6509 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
6510 høringsuttalelser til høringen.</p>
6511
6512 <p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
6513 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
6514 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
6515 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
6516
6517
6518       </div>
6519       <div class="tags">
6520
6521
6522         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
6523
6524
6525       </div>
6526     </div>
6527     <div class="padding"></div>
6528
6529     <div class="entry">
6530       <div class="title">
6531         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a>
6532       </div>
6533       <div class="date">
6534         29th June 2012
6535       </div>
6536       <div class="body">
6537         <p>Da fikk jeg nettopp svar fra
6538 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
6539 (DSS) på
6540 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
6541 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
6542 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
6543
6544 <p><blockquote>
6545
6546 <p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
6547 <br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
6548 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
6549 <br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
6550 <br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
6551
6552 <p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
6553 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
6554 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
6555 vår avtale med Smartcom.</p>
6556
6557 <p>Vennlig hilsen</p>
6558
6559 <p>Mette Haga Nielsen
6560 <br>Fung. seksjonssjef</p>
6561
6562 <p>Departementenes servicesenter</p>
6563
6564 <p>Informasjonsforvaltning
6565
6566 <p>Mobil 93 09 83 51
6567 <br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
6568 </blockquote></p>
6569
6570 <p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
6571 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
6572 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
6573 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
6574 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
6575
6576 <p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
6577 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
6578 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
6579 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
6580 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
6581
6582       </div>
6583       <div class="tags">
6584
6585
6586         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6587
6588
6589       </div>
6590     </div>
6591     <div class="padding"></div>
6592
6593     <div class="entry">
6594       <div class="title">
6595         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a>
6596       </div>
6597       <div class="date">
6598         28th June 2012
6599       </div>
6600       <div class="body">
6601         <p>Etter at NRK
6602 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
6603 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
6604 MPEG/H.264-video etter at jeg <a
6605 href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
6606 om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
6607 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
6608 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
6609 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
6610 "in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
6611 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
6612 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
6613 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
6614 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
6615 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
6616 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
6617 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
6618 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
6619 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
6620 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
6621
6622 <p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
6623 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
6624 MPEG-LA.</p>
6625
6626 <p><blockquote>
6627 <p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
6628 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
6629 <br>To: licensing-web (at) mpegla.com
6630 <br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
6631
6632 <p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
6633 ask.</p>
6634
6635 <p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
6636 <a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
6637 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
6638 need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
6639
6640 <p>The postal address is</p>
6641
6642 <p><blockquote>
6643   NRK
6644   <br>Postbox 8500, Majorstuen
6645   <br>0340 Oslo
6646   <br>Norway
6647 </blockquote></p>
6648
6649 <p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
6650
6651 <p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
6652 MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
6653
6654 <p>--
6655 <br>Happy hacking
6656 <br>Petter Reinholdtsen
6657 </blockquote></p>
6658
6659 <p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
6660
6661 <p><blockquote>
6662 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
6663 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
6664 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
6665 <br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
6666 <br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
6667
6668 <p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
6669
6670 <p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
6671 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
6672
6673 <p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
6674 technology in your message below, as this technology is commonly used
6675 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
6676 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
6677 License.</p>
6678
6679 <P>Our AVC License provides coverage for end products and video
6680 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
6681 party offering such end products and video to End Users concludes the
6682 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
6683 associated with the end products/video they offer.</p>
6684
6685 <p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
6686 Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
6687 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
6688 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
6689 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
6690 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
6691 royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
6692
6693 <p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
6694 License for your review.  You should receive the License document
6695 within the next few days.</p>
6696
6697 <p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
6698 can be found under the "Licensees" header within the respective
6699 portion of our website.  For example, you may find our list of
6700 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
6701 our website,
6702 <a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
6703
6704 <p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
6705 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
6706 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
6707 soon.</p>
6708
6709 <p>Best regards,</p>
6710
6711 <p>Ryan</p>
6712
6713 <p>Ryan M. Rodriguez
6714 <br>Licensing Associate
6715 <br>MPEG LA
6716 <br>5425 Wisconsin Avenue
6717 <br>Suite 801
6718 <br>Chevy Chase, MD 20815
6719 <br>U.S.A.
6720 <br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
6721 <br>Fax:    +1 (301) 986-8575
6722 <br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
6723
6724 </blockquote></p>
6725
6726 <p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
6727 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
6728 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
6729
6730 <p><blockquote>
6731
6732 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
6733 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
6734 <br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
6735 <br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
6736 <br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
6737
6738 <p>[Ryan Rodriguez]
6739 <br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
6740
6741 <p>Thank you for your quick reply.</p>
6742
6743 <p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
6744 <br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
6745 <br>&gt; within the next few days.</p>
6746
6747 <p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
6748 <br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
6749 <br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
6750 <br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
6751 <br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
6752
6753 <p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
6754 <br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
6755 <br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
6756 <br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
6757 <br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
6758
6759 <p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
6760
6761 <p>--
6762 <br>Happy hacking
6763 <br>Petter Reinholdtsen</p>
6764 </blockquote></p>
6765
6766 <p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
6767 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
6768 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
6769 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
6770 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
6771 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
6772 min epost tidsnok.</p>
6773
6774 <p><blockquote>
6775
6776 <p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
6777 <br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
6778 <br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
6779 <br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
6780
6781 <p>Thank you for your message.</p>
6782
6783 <p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
6784 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
6785 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
6786 mpegla.com)</p>
6787
6788 <p>Best regards,</p>
6789
6790 <p>Ryan</p>
6791
6792 <p>Ryan M. Rodriguez
6793 <br>Licensing Associate
6794 <br>MPEG LA</p>
6795
6796 </blockquote></p>
6797
6798 <p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
6799 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
6800 kringkaste H.264-video i Norge.</p>
6801
6802       </div>
6803       <div class="tags">
6804
6805
6806         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
6807
6808
6809       </div>
6810     </div>
6811     <div class="padding"></div>
6812
6813     <div class="entry">
6814       <div class="title">
6815         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a>
6816       </div>
6817       <div class="date">
6818         27th June 2012
6819       </div>
6820       <div class="body">
6821         <p>Den norske
6822 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
6823 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
6824 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
6825 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
6826 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
6827 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
6828 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
6829 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
6830 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
6831 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
6832 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
6833 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
6834 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
6835 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
6836 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
6837 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
6838 forespørsel.</p>
6839
6840 <p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
6841 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
6842 bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
6843 postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
6844 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
6845 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
6846 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
6847 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
6848 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
6849 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
6850 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
6851 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
6852 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
6853 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
6854 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
6855 stor grad ikke skjer.</p>
6856
6857 <p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
6858 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
6859 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
6860 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
6861 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
6862 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
6863 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
6864 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
6865 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
6866 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
6867 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
6868 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
6869 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
6870 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
6871 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
6872 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
6873 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
6874 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
6875 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
6876
6877 <p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
6878 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
6879 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
6880 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
6881 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
6882 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
6883 mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
6884 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
6885
6886 <p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
6887 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
6888 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
6889 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
6890 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
6891 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
6892 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
6893 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
6894 trengs det programører. :)</p>
6895
6896 <p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
6897 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
6898 <a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
6899 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
6900 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
6901
6902       </div>
6903       <div class="tags">
6904
6905
6906         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
6907
6908
6909       </div>
6910     </div>
6911     <div class="padding"></div>
6912
6913     <div class="entry">
6914       <div class="title">
6915         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</a>
6916       </div>
6917       <div class="date">
6918         25th June 2012
6919       </div>
6920       <div class="body">
6921         <p>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
6922 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">min
6923 forespørsel om kopi av avtale</a> med MPEG-LA eller andre om bruk av
6924 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
6925 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:</p>
6926
6927 <p><blockquote>
6928
6929 <p><strong>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
6930 avtaler</strong></p>
6931
6932 <p>Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
6933 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
6934 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
6935 H.264».</p>
6936
6937 <p>I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
6938 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
6939 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
6940 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
6941 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
6942 står følgende:</p>
6943
6944 <p>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
6945 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
6946 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
6947 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
6948 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
6949 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
6950 til dato, partar eller liknande.»</p>
6951
6952 <p>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
6953 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):</p>
6954
6955 <p><em>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
6956 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
6957 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
6958 vanskelege å handsame for forvaltninga.»</em></p>
6959
6960 <p>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:</p>
6961
6962 <p><em>«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
6963 rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
6964 art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan
6965 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
6966 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
6967 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
6968 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
6969 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
6970 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv
6971 om det nok skal mykje til).»</em></p>
6972
6973 <p>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
6974 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
6975 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
6976 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
6977 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
6978 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
6979 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
6980 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
6981 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.</p>
6982
6983 <p>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
6984 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
6985 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
6986 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.</p>
6987
6988 <p>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
6989 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
6990 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
6991 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
6992 kirkedepartementet, og sendes til NRK.</p>
6993
6994 <p>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
6995 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
6996 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
6997 for inneværende og forrige måned ligger ute på
6998 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
6999 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.</p>
7000
7001 <p>Med hilsen
7002 <br>Dokumentarkivet i NRK
7003 <br>v/ Elin Brandsrud
7004 <br>Tel. direkte: 23 04 29 29
7005 <br>Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
7006 <br>innsyn (at) nrk.no</p>
7007
7008 </blockquote></p>
7009
7010 <p>Svaret kom
7011 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf">i
7012 PDF-form som vedlegg på epost</a>.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
7013 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
7014 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
7015 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
7016 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
7017 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
7018 MPEG-LA eller ikke...</p>
7019
7020 <p>Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk"
7021 sendte meg til postjournalen for
7022 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf">2012-06-19</a>
7023 og
7024 <a href="http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf">2012-06-20</a>
7025 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
7026 er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E".  Videre søk etter "Graphic
7027 Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om
7028 "<a href="http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx">a graphics
7029 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news</a>" hos Mercell
7030 Sourcing Service, også omtalt på
7031 <a href="http://www.publictenders.net/tender/595705">Public
7032 Tenders</a> og
7033 <a href="http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521">Doffin</a>.
7034 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
7035 forespørsel.</p>
7036
7037 <p>Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
7038 miljøet rundt
7039 <a href="http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/">Open
7040 Broadcast Encoder</a>, at listen over de som har lisensavtale med
7041 MPEG-LA er
7042 <a href="http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">tilgjengelig
7043 på web</a>.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
7044 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
7045 flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer.  Lurer på om det betyr
7046 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?</p>
7047
7048       </div>
7049       <div class="tags">
7050
7051
7052         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7053
7054
7055       </div>
7056     </div>
7057     <div class="padding"></div>
7058
7059     <div class="entry">
7060       <div class="title">
7061         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html">Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</a>
7062       </div>
7063       <div class="date">
7064         23rd June 2012
7065       </div>
7066       <div class="body">
7067         <p>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
7068 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
7069 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
7070 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
7071 De siste dagene har
7072 <a href="http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744">VG</a>
7073 (16. juni),
7074 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3">Aftenposten
7075 Utenriks</a> (11. juni),
7076 <a href="http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece">Aftenposten
7077 Reise</a> (22. juni),
7078 <a href="http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece">Adressseavisa</a>
7079 (22. juni) og
7080 <a href="http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece">Bergens
7081 Tidene</a> (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
7082 en kopi av den Østeriske
7083 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt">landsbyen
7084 Hallstatt</a> i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
7085 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
7086 <a href="http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village">Slashdot</a>
7087 har hatt en sak i dag i tillegg til en
7088 <a href="http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village">for
7089 to uker siden</a> der de ikke brukte ordet piratkopiering.</p>
7090
7091 <p>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
7092 Norges del er hus i en by beskyttet i
7093 <a href="http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html">åndsverkloven</a>
7094 som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket"
7095 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
7096 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
7097 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
7098 åndsverkloven.</p>
7099
7100 <p>Hallstatt står på
7101 <a href="http://whc.unesco.org/en/list/806/">UNESCOs
7102 verdensarvliste</a> pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
7103 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
7104 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
7105 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
7106 vil.</p>
7107
7108       </div>
7109       <div class="tags">
7110
7111
7112         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
7113
7114
7115       </div>
7116     </div>
7117     <div class="padding"></div>
7118
7119     <div class="entry">
7120       <div class="title">
7121         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</a>
7122       </div>
7123       <div class="date">
7124         21st June 2012
7125       </div>
7126       <div class="body">
7127         <p>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
7128 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
7129 <a href="http://webmink.com/essays/h-264/">H.264 og MPEG4 er jo ikke en
7130 fri og åpen standard</a> i henhold til
7131 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">definisjonen
7132 til Digistan</a>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
7133 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
7134 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
7135 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
7136 nødvendig, så har store aktører som
7137 <a href="http://www.nrk.no/">NRK</a> og
7138 <a href="http://www.regjeringen.no/">regjeringen</a> skaffet seg en
7139 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
7140 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
7141 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
7142 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
7143 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
7144 <a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes Servicesenter</a>.
7145 Forespørselen til NRK er veldig lik.</p>
7146
7147 <p><blockquote>
7148
7149 <p>Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
7150 <br>From: Petter Reinholdtsen
7151 <br>To: postmottak@dss.dep.no
7152 <br>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
7153
7154 <p>Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
7155 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
7156 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
7157 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.</p>
7158
7159 <p>MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
7160 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
7161 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &lt;URL:
7162 <a href="http://www.mpeg-la.com/">http://www.mpeg-la.com/</a> &gt;, er
7163 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
7164 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
7165 bruksrett for MPEG og H.264.</p>
7166
7167 <p>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
7168 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
7169 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.</p>
7170
7171 <p>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &lt;URL:
7172 <a href="http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html">http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html</a>
7173 &gt;:</p>
7174
7175 <p><blockquote>
7176
7177   <p>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
7178   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
7179   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
7180   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
7181   WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
7182   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
7183   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
7184   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
7185   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
7186   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
7187   <a href="http://www.mpegla.com">http://www.mpegla.com</a>.</p>
7188
7189 </blockquote></p>
7190
7191 <p>Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial"
7192 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.</p>
7193
7194 <p>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
7195 følgende klausul i følge &lt;URL:
7196 <a href="http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf</a>
7197 &gt;:</p>
7198
7199 <p><blockquote>
7200
7201   <p>15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
7202   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
7203   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
7204   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
7205   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
7206   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO")
7207   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
7208   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
7209   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
7210   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
7211   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.</p>
7212 </blockquote></p>
7213
7214 <p>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
7215 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
7216 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
7217 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.</p>
7218
7219 <p>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
7220 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
7221 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.</p>
7222 </blockquote></p>
7223
7224 <p>Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
7225 her.</p>
7226
7227       </div>
7228       <div class="tags">
7229
7230
7231         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7232
7233
7234       </div>
7235     </div>
7236     <div class="padding"></div>
7237
7238     <div class="entry">
7239       <div class="title">
7240         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html">Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</a>
7241       </div>
7242       <div class="date">
7243         19th June 2012
7244       </div>
7245       <div class="body">
7246         <p>Aftenposten melder i dag at selgerne av
7247 <a href="http://www.erlikoslo.no/">gatemagasinet =Oslo</a> er
7248 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html">irritert
7249 på at det er kommet en konkurrent på banen</a> fra organisasjonen
7250 <a href="http://oslo.folkerfolk.no/">Folk er Folk</a>,
7251 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
7252 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
7253 når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge
7254 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
7255 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html">utenlandske
7256 tiggere ikke var velkomne som selgere</a>, og å opprette en konkurrent
7257 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at "rumerene"
7258 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
7259 artikkel om at selgerne av
7260 <a href="http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/">gateavisen
7261 Sorgenfri</a> i Trondheim også
7262 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20">utelukker
7263 utenlandske selgere</a>.</p>
7264
7265 <p>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
7266 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
7267 referanser om temaet, fant jeg et
7268 <a href="http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html">leserbrev
7269 fra en av stifterne av =Oslo</a>, som protesterte på
7270 <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html">påstander
7271 fra likestillingsombudet om diskriminering</a> og forteller at =Oslo
7272 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
7273 for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke
7274 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
7275 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
7276 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
7277 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
7278 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
7279 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
7280 Norge ekskluderes.</p>
7281
7282 <p>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
7283 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
7284 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
7285 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
7286 spise av markedsandelene til =Oslo.</p>
7287
7288       </div>
7289       <div class="tags">
7290
7291
7292         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7293
7294
7295       </div>
7296     </div>
7297     <div class="padding"></div>
7298
7299     <div class="entry">
7300       <div class="title">
7301         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html">SQL-database med anbud publisert på Doffin</a>
7302       </div>
7303       <div class="date">
7304         15th June 2012
7305       </div>
7306       <div class="body">
7307         <p><a href="http://www.doffin.no/">Doffin</a> er det offentlige Norges
7308 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
7309 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
7310 på det har jeg som et <a href="htt://www.nuug.no/">NUUG-prosjekt</a>
7311 laget en <a href="http://scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>-skraper som
7312 lager en
7313 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/">SQL-database
7314 med nøkkelinformasjonen fra Doffin</a>, slik at det er mulig å søke og
7315 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
7316 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
7317 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
7318 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
7319 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
7320 må bestilles fra hver enkelt utlyser.</p>
7321
7322 <p>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
7323 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
7324 <a href="http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx">vilkårene til
7325 Doffin</a> følgende:</p>
7326
7327 <p><blockquote>
7328
7329 <p>Opphavsrett mv</p>
7330
7331 <p>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
7332 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
7333 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
7334 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
7335 kan benytte det til de formål de måtte ønske.</p>
7336
7337 </blockquote></p>
7338
7339 <p>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
7340 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
7341 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
7342 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
7343 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
7344 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
7345 informasjonen allerede er publisert.</p>
7346
7347       </div>
7348       <div class="tags">
7349
7350
7351         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
7352
7353
7354       </div>
7355     </div>
7356     <div class="padding"></div>
7357
7358     <div class="entry">
7359       <div class="title">
7360         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html">Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</a>
7361       </div>
7362       <div class="date">
7363         10th June 2012
7364       </div>
7365       <div class="body">
7366         <p>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
7367 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
7368 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
7369 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
7370 <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk Postjournal
7371 (OEP)</a>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
7372 etater.</p>
7373
7374 <p>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
7375 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep&query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth">summert
7376 opp</a> ved hjelp av
7377 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/">en
7378 Scraperwiki-database</a>.  Merk at denne Scraperwikien har
7379 ytelsesproblemer pga. mengden data. </p>
7380
7381 <p><table border="1">
7382 <tr><th>Måned</th><th>Antall</th></tr>
7383 <tr><td>2011-07</td><td>164355</td></tr>
7384 <tr><td>2011-08</td><td>153662</td></tr>
7385 <tr><td>2011-09</td><td>173134</td></tr>
7386 <tr><td>2011-10</td><td>170665</td></tr>
7387 <tr><td>2011-11</td><td>198409</td></tr>
7388 <tr><td>2011-12</td><td>175908</td></tr>
7389 <tr><td>2012-01</td><td>206875</td></tr>
7390 <tr><td>2012-02</td><td>202862</td></tr>
7391 <tr><td>2012-03</td><td>204225</td></tr>
7392 <tr><td>2012-04</td><td>207931</td></tr>
7393 <tr><td>2012-05</td><td>223754</td></tr>
7394 </table></p>
7395
7396 <p>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
7397 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
7398 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
7399 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
7400 <a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">frekvensen
7401 beregnes</a>.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
7402 dag beregnet fra
7403 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">en
7404 Scraperwiki-database</a>:</p>
7405
7406 <p><table border="1">
7407
7408 <tr> <th>Etat</th> <th>Frekvens</th> <th>Leveringer</th> </tr>
7409 <tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>83.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
7410 <tr> <td>Medietilsynet</td> <td>33.7527546296</td> <td>1</td> </tr>
7411 <tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>23.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
7412 <tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>15.8763773148</td> <td>2</td> </tr>
7413 <tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
7414 <tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>15.3763773148</td> <td>2</td> </tr>
7415 <tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
7416 <tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>12.1881886574</td> <td>4</td> </tr>
7417 <tr> <td>Utlendingsnemnda</td> <td>11.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
7418 <tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
7419 <tr> <td>Skattedirektoratet</td> <td>10.9175848765</td> <td>3</td> </tr>
7420 <tr> <td>Statens innkrevingssentral</td> <td>10.5842515432</td> <td>3</td> </tr>
7421 <tr> <td>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
7422 <tr> <td>Kunst i offentlige rom</td> <td>10.2509182099</td> <td>3</td> </tr>
7423
7424 </table></p>
7425
7426 <p>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
7427 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
7428 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
7429 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.</p>
7430
7431 <p>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
7432 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
7433 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
7434 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.</p>
7435
7436       </div>
7437       <div class="tags">
7438
7439
7440         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>.
7441
7442
7443       </div>
7444     </div>
7445     <div class="padding"></div>
7446
7447     <div class="entry">
7448       <div class="title">
7449         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html">Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</a>
7450       </div>
7451       <div class="date">
7452          2nd June 2012
7453       </div>
7454       <div class="body">
7455         <p>Jeg oppdaget nylig en
7456 <a href="http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece">artikkel
7457 i Adresseavisa</a> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
7458 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
7459 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
7460 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:<p>
7461
7462 <p><blockquote>
7463
7464 <p>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
7465 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.</p>
7466
7467 <p>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
7468 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
7469 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
7470 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
7471 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
7472 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
7473 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
7474 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
7475 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
7476 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
7477 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
7478 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
7479 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
7480 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
7481 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
7482 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
7483 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
7484 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
7485 forvaltningslovens krav.</p>
7486
7487 <p>Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
7488 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
7489 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
7490 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
7491 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.</p>
7492
7493 <p>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no</p>
7494
7495 </blockquote></p>
7496
7497 <p>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
7498 kommunens potensielle lovbrudd.</p>
7499
7500       </div>
7501       <div class="tags">
7502
7503
7504         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7505
7506
7507       </div>
7508     </div>
7509     <div class="padding"></div>
7510
7511     <div class="entry">
7512       <div class="title">
7513         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html">Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</a>
7514       </div>
7515       <div class="date">
7516          1st June 2012
7517       </div>
7518       <div class="body">
7519         <p>På onsdag rakk jeg såvidt innom
7520 <a href="http://www.meetup.com/osloopendata/">Oslo Open Data Forums</a>
7521 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
7522 "<a href="http://veileder.data.norge.no/">Åpne data.  Del og skap
7523 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data</a>" (også
7524 <a href="http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf">tilgjengelig
7525 som PDF</a> fra DIFI).</p>
7526
7527 <p>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
7528 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
7529 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
7530 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
7531 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata">tilgjengelig via
7532 github</a>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
7533 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
7534 det).</p>
7535
7536 <p>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
7537 <a href="http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html">w3cs
7538 stjerneklassifisering</a> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
7539 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
7540 informasjon på som åpne data.  Jeg har
7541 <a href="https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1">rapportert
7542 en github-bug</a> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.</p>
7543
7544 <p>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
7545 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
7546 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
7547 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
7548 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
7549 med får en kopi.</p>
7550
7551       </div>
7552       <div class="tags">
7553
7554
7555         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
7556
7557
7558       </div>
7559     </div>
7560     <div class="padding"></div>
7561
7562     <div class="entry">
7563       <div class="title">
7564         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html">Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</a>
7565       </div>
7566       <div class="date">
7567         31st May 2012
7568       </div>
7569       <div class="body">
7570         <p>Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
7571 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
7572 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
7573 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
7574 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
7575 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
7576 dag.</p>
7577
7578 <dl>
7579
7580 <dt>Dinside.no nettside</dt>
7581
7582 <dd>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
7583 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">samle
7584 inn drivstoffpriser</a>.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
7585 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
7586 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
7587 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
7588 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
7589 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
7590 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
7591 området 10-35, og jeg har startet på
7592 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">en
7593 database over de publiserte prisene</a> hos Scraperwiki.</dd>
7594
7595 <dt>Bitfactorys mobilapp</dt>
7596
7597 <dd>I fjor lanserte
7598 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">selskapet Bitfactory
7599 sin landsdekkende mobilapp</a> (først for iphone, siden også for
7600 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
7601 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
7602 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
7603 kan hentes ut ved hjelp av et
7604 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">web-API
7605 som jeg har dokumentert med reversutvikling</a>.  Stasjonslisten
7606 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
7607 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.</dd>
7608
7609
7610
7611 <dt>NAF Bergens nettside og iphone-app</dt>
7612
7613 <dd>I år lanserte NAF Bergen <a href="http://www.drivstoffpriser.no/">en
7614 landsdekkende iphone-app</a> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
7615 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
7616 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
7617 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
7618 prisutviklingen som går tilbake til 2009.</dd>
7619
7620 <dt>bensinpris.net</dt>
7621
7622 <dd>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
7623 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
7624 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
7625 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
7626 tiden.</dd>
7627
7628 </dl>
7629
7630 <p>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
7631 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
7632 inn driftstoffpriser hver måned og
7633 <a href="http://www.ssb.no/petroleumsalg/">legger dem ut i
7634 PDF-format</a>.</p>
7635
7636 <p>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
7637 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
7638 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
7639 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
7640 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
7641 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
7642 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
7643 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
7644 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
7645 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
7646 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
7647 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.</p>
7648
7649 <table>
7650
7651 <tr>
7652 <th>Tjeneste</th>
7653 <th>Offentlig stasjons-liste</th>
7654 <th>Publisert stasjons-geopunkt</th>
7655 <th>Publisert API for inn-legging</th>
7656 <th>Publisert API for ut-henting</th>
7657 <th>Publisert alle priser</th>
7658 <th>Publisert database</th>
7659 <th>Lands-dekkende</th>
7660 </tr>
7661
7662 <tr>
7663 <td>Dinside</td>
7664 <td>(ja)</td>
7665 <td>nei</td>
7666 <td>nei</td>
7667 <td>nei</td>
7668 <td>ja</td>
7669 <td>(ja)</td>
7670 <td>ja</td>
7671 </tr>
7672
7673 <tr>
7674 <td>Bitfactorys mobilapp</td>
7675 <td>nei</td>
7676 <td>ja</td>
7677 <td>(ja)</td>
7678 <td>(ja)</td>
7679 <td>nei</td>
7680 <td>nei</td>
7681 <td>ja</td>
7682 </tr>
7683
7684 <tr>
7685 <td>drivstoffpriser.no</td>
7686 <td>ja</td>
7687 <td>ja</td>
7688 <td>nei</td>
7689 <td>nei</td>
7690 <td>nei</td>
7691 <td>nei</td>
7692 <td>ja</td>
7693 </tr>
7694
7695 <tr>
7696 <td>bensinpris.net</td>
7697 <td>ja</td>
7698 <td>nei</td>
7699 <td>nei</td>
7700 <td>nei</td>
7701 <td>nei</td>
7702 <td>nei</td>
7703 <td>nei</td>
7704 </tr>
7705
7706 </table>
7707
7708 <p>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
7709 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
7710 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
7711 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
7712 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
7713 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
7714 innlegging og uthenting av informasjon.</p>
7715
7716 <p>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
7717 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
7718 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
7719 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.</p>
7720
7721       </div>
7722       <div class="tags">
7723
7724
7725         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7726
7727
7728       </div>
7729     </div>
7730     <div class="padding"></div>
7731
7732     <div class="entry">
7733       <div class="title">
7734         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html">Database over bensinpriser fra dinside.no</a>
7735       </div>
7736       <div class="date">
7737         30th May 2012
7738       </div>
7739       <div class="body">
7740         <p>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
7741 <a href="http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel">dinside.no
7742 sin prisoversikt</a> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
7743 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
7744 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
7745 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
7746 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
7747 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
7748 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
7749 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
7750 lært meg å bruke <a href="http://www.scraperwiki.com/">Scraperwiki</a>,
7751 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
7752 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
7753 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
7754 titt på
7755 <a href="https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/">scraperwiki-siden
7756 med databasen</a> over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
7757 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
7758 bensinprisene i Norge
7759 <a href="http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1">registrer
7760 deg</a> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
7761 bensinstasjoner.</p>
7762
7763 <p>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
7764 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
7765 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
7766 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
7767 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
7768 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
7769 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
7770 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
7771 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.</p>
7772
7773       </div>
7774       <div class="tags">
7775
7776
7777         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>.
7778
7779
7780       </div>
7781     </div>
7782     <div class="padding"></div>
7783
7784     <div class="entry">
7785       <div class="title">
7786         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html">Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</a>
7787       </div>
7788       <div class="date">
7789         28th May 2012
7790       </div>
7791       <div class="body">
7792         <p>I fjor lanserte Bitfactory en
7793 <a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få
7794 tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle
7795 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
7796 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
7797 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
7798 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
7799 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
7800 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
7801 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
7802 API-dokumentasjon.</p>
7803
7804 <p>Utrolig nok er det i følge
7805 <a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens
7806 Næringsliv</a> og
7807 <a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark
7808 Dagblad</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
7809 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
7810 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
7811 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
7812 <a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a>
7813 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
7814 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
7815 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p>
7816
7817 <p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
7818 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
7819 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
7820 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
7821 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
7822 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
7823 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p>
7824
7825 <p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p>
7826
7827 <p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p>
7828
7829 <p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
7830 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
7831 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
7832 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
7833 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
7834 til en leselig dato med <tt>perl -e 'print
7835 scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>.  Den første verdien
7836 konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre
7837 konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p>
7838
7839 <p><b>GetXMLDatabase</b></p>
7840
7841 <p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php</tt></p>
7842
7843 <p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
7844 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
7845 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
7846 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
7847 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
7848 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p>
7849
7850 <p><pre>
7851 &lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt;
7852 &lt;STASJONSDATABASE&gt;
7853 &lt;STASJON&gt;
7854 &lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt;
7855 &lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt;
7856 &lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt;
7857 &lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt;
7858 &lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt;
7859 &lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt;
7860 &lt;/STASJON&gt;
7861 &lt;STASJON&gt;
7862 &lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt;
7863 &lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt;
7864 &lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt;
7865 &lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt;
7866 &lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt;
7867 &lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt;
7868 &lt;/STASJON&gt;
7869 [...]
7870 &lt;STASJON&gt;
7871 &lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt;
7872 &lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt;
7873 &lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt;
7874 &lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt;
7875 &lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt;
7876 &lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt;
7877 &lt;/STASJON&gt;
7878 &lt;/STASJONSDATABASE&gt;
7879 </pre></p>
7880
7881 <p><b>GetBanStatus</b></p>
7882
7883 <p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p>
7884
7885 <p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
7886 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
7887 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
7888 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
7889 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
7890 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er 'NO'
7891 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
7892 returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p>
7893
7894 <p><b>PriserVedStasjoner</b></p>
7895
7896 <p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p>
7897
7898 <p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
7899 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er
7900 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør
7901 settes til "0" for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
7902 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
7903 det skal hentes ut informasjon.</p>
7904
7905 <p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
7906 enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
7907 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:</p>
7908
7909 <p><table>
7910 <tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr>
7911 <tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr>
7912 <tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr>
7913 <tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  </td></tr>
7914 <tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr>
7915 <tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. <b>Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.</td></tr>
7916 <tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr>
7917 <tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr>
7918 <tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr>
7919 <tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr>
7920 <tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr>
7921 <tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr>
7922 <tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr>
7923 <tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr>
7924 </table></p>
7925
7926 <p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
7927 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
7928 disel.</p>
7929
7930 <p><b>PriserVedStasjon</b></p>
7931
7932 <p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p>
7933
7934 <p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
7935 Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser
7936 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
7937 intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p>
7938
7939 <p><b>AllePriser</b></p>
7940
7941 <p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p>
7942
7943 <p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
7944 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
7945 Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom.  Ellers returnerer den en
7946 dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter
7947 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p>
7948
7949       </div>
7950       <div class="tags">
7951
7952
7953         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
7954
7955
7956       </div>
7957     </div>
7958     <div class="padding"></div>
7959
7960     <div class="entry">
7961       <div class="title">
7962         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html">OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</a>
7963       </div>
7964       <div class="date">
7965         21st May 2012
7966       </div>
7967       <div class="body">
7968         <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
7969 standardkatalog v3.1 blitt
7970 <a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert
7971 på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at
7972 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a>
7973 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
7974 er
7975 <a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den
7976 fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
7977 med sin blinde kone blant annet
7978 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte
7979 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p>
7980
7981 <p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a>
7982 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
7983 grunnlag:</p>
7984
7985 <p><blockquote>
7986 <p>Bruk av fri programvare
7987
7988 <p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
7989 <a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a>
7990 sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
7991 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
7992 universelt utformet."</p>
7993
7994 <p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
7995 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
7996 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
7997 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
7998 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
7999 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p>
8000
8001 <p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
8002 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
8003 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
8004 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
8005 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
8006 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
8007 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
8008 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
8009 programvareleverandør/produsent.</p>
8010
8011 <p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
8012 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
8013 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p>
8014
8015 <p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
8016 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
8017 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
8018 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
8019 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
8020 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
8021 hjelpemiddelprogramvare.</p>
8022
8023 </blockquote></p>
8024
8025 <p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
8026 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
8027 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
8028 fungerer fint også for blinde.</p>
8029
8030 <p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
8031 "<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The
8032 State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer
8033 utmerket for blinde.</p>
8034
8035       </div>
8036       <div class="tags">
8037
8038
8039         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8040
8041
8042       </div>
8043     </div>
8044     <div class="padding"></div>
8045
8046     <div class="entry">
8047       <div class="title">
8048         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html">Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</a>
8049       </div>
8050       <div class="date">
8051         20th May 2012
8052       </div>
8053       <div class="body">
8054         <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a>
8055 musiker og mannen bak
8056 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene
8057 i Rosegarden</a>
8058 (<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk
8059 utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
8060 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
8061 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
8062 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
8063 ikke ha sett noe til ham på mange år.</p>
8064
8065 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8066
8067 <p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
8068 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
8069 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
8070 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
8071 ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken
8072 ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
8073 musikkundervisning.</p>
8074
8075 <p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
8076 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p>
8077
8078 <p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
8079 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
8080 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
8081 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
8082 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
8083 dette operativsystemet.</p>
8084
8085 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8086
8087 <p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
8088 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
8089 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
8090 Skolelinuxprosjektet.</p>
8091
8092 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8093
8094 <p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
8095 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
8096 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
8097 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
8098 de har 512 MB RAM eller mer.</p>
8099
8100 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8101
8102 <p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
8103 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
8104 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p>
8105
8106 <p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
8107 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
8108 <a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og
8109 <a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne
8110 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
8111 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
8112 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
8113 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
8114 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
8115 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
8116 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
8117 opplevelse av bruk av fri programvare.</p>
8118
8119 <p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
8120 fullført en ønsket oppgave.</p>
8121
8122 <p>Eksempel:</p>
8123
8124 <p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
8125 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
8126 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
8127 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
8128 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
8129 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p>
8130
8131 <p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
8132 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
8133 dato sett at et program fungere 100% til alt.</p>
8134
8135 <p>Det programmet jeg har best erfaring til er
8136 <a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det
8137 også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p>
8138
8139 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
8140 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
8141 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
8142 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
8143 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
8144 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
8145 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
8146 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
8147
8148 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8149
8150 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
8151 k3b, openttd og libreoffice.
8152
8153 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8154 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8155
8156 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
8157 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
8158 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
8159 alternativer.
8160
8161       </div>
8162       <div class="tags">
8163
8164
8165         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8166
8167
8168       </div>
8169     </div>
8170     <div class="padding"></div>
8171
8172     <div class="entry">
8173       <div class="title">
8174         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html">Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</a>
8175       </div>
8176       <div class="date">
8177         15th May 2012
8178       </div>
8179       <div class="body">
8180         <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
8181 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix
8182 nedkjempes av Linux og Windows</a>.  For meg er påstanden meningsløs,
8183 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
8184 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
8185 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
8186 "<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux
8187 = uinteressant"</a>.</p>
8188
8189 <p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og
8190 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
8191 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
8192 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
8193 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.</p>
8194
8195 <p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
8196 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
8197 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
8198 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
8199 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
8200 interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
8201 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
8202 har i dag fokus på Linux.</p>
8203
8204       </div>
8205       <div class="tags">
8206
8207
8208         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8209
8210
8211       </div>
8212     </div>
8213     <div class="padding"></div>
8214
8215     <div class="entry">
8216       <div class="title">
8217         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html">Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</a>
8218       </div>
8219       <div class="date">
8220         11th May 2012
8221       </div>
8222       <div class="body">
8223         <p>I går ble jeg kontaktet på epost av
8224 <a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om
8225 jeg hadde noen kommentarer til
8226 <a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets
8227 pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder
8228 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
8229 sitater i
8230 <a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis
8231 dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p>
8232
8233 <p><blockquote>
8234 <p>Takk for muligheten til å kommentere.</p>
8235
8236 <p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
8237 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
8238 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
8239 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
8240 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p>
8241
8242 <p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
8243 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
8244 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
8245 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
8246 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
8247 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
8248 tillatelse fra det offentlige.</p>
8249
8250 <p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
8251 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
8252 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
8253 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
8254 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
8255 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
8256 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
8257 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
8258 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p>
8259 </blockquote></p>
8260
8261       </div>
8262       <div class="tags">
8263
8264
8265         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8266
8267
8268       </div>
8269     </div>
8270     <div class="padding"></div>
8271
8272     <div class="entry">
8273       <div class="title">
8274         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html">NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</a>
8275       </div>
8276       <div class="date">
8277         27th April 2012
8278       </div>
8279       <div class="body">
8280         <p>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
8281 <a href="https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1">meldte
8282 nettopp</a> at han har sendt inn <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
8283 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
8284 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
8285 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
8286 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">to
8287 sider med innspill</a>.</p>
8288
8289       </div>
8290       <div class="tags">
8291
8292
8293         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
8294
8295
8296       </div>
8297     </div>
8298     <div class="padding"></div>
8299
8300     <div class="entry">
8301       <div class="title">
8302         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html">Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</a>
8303       </div>
8304       <div class="date">
8305         22nd April 2012
8306       </div>
8307       <div class="body">
8308         <p>I
8309 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">januar
8310 i fjor</a> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
8311 som har stemt hva på <a href="http://www.stortinget.no/">Stortinget</a>
8312 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
8313 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no/">Holder de ord</a>
8314 som arbeidet mot et lignende mål.</p>
8315
8316 <p>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
8317 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
8318 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
8319 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
8320 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
8321 tilgjengelig <a href="https://gitorious.org/nuug/folketingparser">via
8322 git</a>.</p>
8323
8324 <p>På
8325 <a href="http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/">Go Open</a> i morgen lanserer
8326 NUUG sammen med Holder de ord <a href="http://beta.holderdeord.no/">en
8327 test-tjeneste</a> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
8328 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
8329 til å ta en sniktitt.</p>
8330
8331       </div>
8332       <div class="tags">
8333
8334
8335         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
8336
8337
8338       </div>
8339     </div>
8340     <div class="padding"></div>
8341
8342     <div class="entry">
8343       <div class="title">
8344         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html">Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"</a>
8345       </div>
8346       <div class="date">
8347         15th April 2012
8348       </div>
8349       <div class="body">
8350         <p>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
8351 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309">en
8352 hovedfagsoppgave</a> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
8353 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
8354 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:</p>
8355
8356 <p><blockquote>
8357
8358 <p>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
8359 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
8360 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
8361 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
8362 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
8363 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
8364 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.</p>
8365
8366 <p>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
8367 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
8368 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
8369 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
8370 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
8371 er:</p>
8372
8373 <ul>
8374 <li>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?</li>
8375 <li>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? </li>
8376 </ul>
8377
8378 <p>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
8379 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
8380 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
8381 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
8382 dialog med informantene.</p>
8383
8384 <p>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
8385 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
8386 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
8387 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
8388 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
8389 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
8390 OpenOffice.org.</p>
8391
8392 <p>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
8393 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
8394 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
8395 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
8396 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
8397 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
8398 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
8399 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
8400 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
8401 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
8402 formater.</p>
8403
8404 <p>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
8405 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
8406 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
8407 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
8408 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
8409 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
8410 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
8411 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
8412 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».</p>
8413 </blockquote></p>
8414
8415 <p>Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
8416 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
8417 <a href="http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux">Skolelinux-søket</a>
8418 til DUO...</p>
8419
8420
8421       </div>
8422       <div class="tags">
8423
8424
8425         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8426
8427
8428       </div>
8429     </div>
8430     <div class="padding"></div>
8431
8432     <div class="entry">
8433       <div class="title">
8434         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html">Jeg skal på konferansen Go Open 2012</a>
8435       </div>
8436       <div class="date">
8437         13th April 2012
8438       </div>
8439       <div class="body">
8440         <p>Jeg har tenkt meg på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go
8441 Open 2012</a> i Oslo 23. april.
8442 <a href="http://www.nuug.no/">Medlemsforeningen NUUG</a> deler ut
8443 <a href="http://www.nuug.no/prisen/">prisen for fremme av fri
8444 programvare i Norge</a> der i år.  Kommer du?</p>
8445
8446       </div>
8447       <div class="tags">
8448
8449
8450         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8451
8452
8453       </div>
8454     </div>
8455     <div class="padding"></div>
8456
8457     <div class="entry">
8458       <div class="title">
8459         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html">56 kommuner omfavner FiksGataMi</a>
8460       </div>
8461       <div class="date">
8462         30th March 2012
8463       </div>
8464       <div class="body">
8465         <p>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
8466 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>.  Med 56 kommuner
8467 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen"
8468 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
8469 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
8470 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
8471 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
8472 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
8473 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
8474 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
8475 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
8476 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.</p>
8477
8478 <p>I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
8479 FiksGataMi.</p>
8480
8481       </div>
8482       <div class="tags">
8483
8484
8485         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8486
8487
8488       </div>
8489     </div>
8490     <div class="padding"></div>
8491
8492     <div class="entry">
8493       <div class="title">
8494         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html">Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</a>
8495       </div>
8496       <div class="date">
8497         30th March 2012
8498       </div>
8499       <div class="body">
8500         <p>I dag har <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">FRiSK</a>
8501 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
8502 PC-tetthet på Linux-skoler:</p>
8503
8504 <p><strong>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
8505 landsgjennomsnittet</strong></p>
8506
8507 <p>Oslo, 30 Mars 2012</p>
8508
8509 <p>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
8510 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
8511 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
8512 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
8513 dårligere enn snittet i landet.</p>
8514
8515 <p>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
8516 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
8517 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
8518 Nord-Odal:</p>
8519
8520 <p><blockquote>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
8521 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
8522 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
8523 pengene."</blockquote></p>
8524
8525 <p>Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
8526 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
8527 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
8528 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
8529 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
8530 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
8531 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
8532 PC-tetthet i skoler med Linux.</p>
8533
8534 <p><strong>Om Skolelinux/Debian Edu</strong></p>
8535
8536 <p>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
8537 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
8538 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
8539 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
8540 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
8541 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
8542 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
8543 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.</p>
8544
8545 <p>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
8546 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
8547 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
8548 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
8549 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
8550 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
8551 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
8552 Norge og verden.</p>
8553
8554 <p><strong>Om FRiSK</strong></p>
8555
8556 <p>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
8557 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.</p>
8558
8559 <p><strong>Kontaktperson</strong></p>
8560
8561 <p>Knut Yrvin</p>
8562
8563 <p>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)</p>
8564
8565 <p>Epost: knuty at skolelinux.no
8566 <br>Mobil: +47 93 479 561</p>
8567
8568 <p><strong>Referanser</strong></p>
8569
8570 <p><ul>
8571
8572  <li><a href="http://www.skolelinux.org/">http://www.skolelinux.org/</a></li>
8573  <li><a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">http://www.friprogramvareiskolen.no/</a></li>
8574  <li><a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download</a></li>
8575  <li><a href="https://www.wis.no/gsi">https://www.wis.no/gsi</a></li>
8576  <li><a href="http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf</a></li>
8577  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</a></li>
8578  <li><a href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html</a></li>
8579
8580 </ul></p>
8581
8582       </div>
8583       <div class="tags">
8584
8585
8586         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8587
8588
8589       </div>
8590     </div>
8591     <div class="padding"></div>
8592
8593     <div class="entry">
8594       <div class="title">
8595         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html">Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</a>
8596       </div>
8597       <div class="date">
8598         28th March 2012
8599       </div>
8600       <div class="body">
8601         <p>I serien med intervjuer av folk i
8602 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi
8603 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
8604 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.</p>
8605
8606 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8607
8608 <p>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
8609 <a href="http://www.sandskole.no/">Sand skole</a> (Balsfjord kommune)
8610 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
8611 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.</p>
8612
8613 <p>Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
8614 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
8615 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
8616 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
8617 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
8618 <a href="http://www.bzz.no/">BzzWare AS</a> via nett. Maskinparken
8619 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
8620 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.</p>
8621
8622 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med
8623 Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8624
8625 <p>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
8626 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
8627 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
8628 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
8629 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
8630 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
8631 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
8632 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
8633 <a href="http://www.greentech.no/">Greentech</a> og utrangert utstyr
8634 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
8635 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
8636 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
8637 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
8638 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
8639 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
8640 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
8641 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
8642 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
8643 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
8644 logistikkproblemer.</p>
8645
8646 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8647
8648 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
8649 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
8650 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
8651 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
8652 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
8653 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
8654 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
8655 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
8656 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
8657 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
8658 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
8659 samarbeid med andre.
8660
8661 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
8662 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
8663 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
8664
8665 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8666
8667 <p>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
8668 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
8669 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
8670 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
8671 dette for enhver pris.</p>
8672
8673 <p>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
8674 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
8675 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
8676 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
8677 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
8678 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
8679 sliter med uansett OS.</p>
8680
8681 <p>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
8682 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
8683 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
8684 skrivere og annen daglig drift.</p>
8685
8686 <p>Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
8687 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
8688 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
8689 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
8690 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
8691 mer som krydder å regne.</p>
8692
8693 <p>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
8694 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
8695 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
8696 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
8697 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
8698 en jungel å bevege seg i.</p>
8699
8700 <p>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
8701 <a href="http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi">Lwat</a> hvor man kan krysse
8702 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
8703 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
8704 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
8705 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
8706 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
8707 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
8708 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
8709 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.</p>
8710
8711 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8712
8713 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
8714 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
8715 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
8716 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
8717 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
8718 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
8719 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
8720 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
8721 diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
8722 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
8723 Bill G sine produkter.
8724
8725 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8726 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8727
8728 <p>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
8729 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
8730 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
8731 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
8732 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
8733 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
8734 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
8735 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
8736 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.</p>
8737
8738       </div>
8739       <div class="tags">
8740
8741
8742         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8743
8744
8745       </div>
8746     </div>
8747     <div class="padding"></div>
8748
8749     <div class="entry">
8750       <div class="title">
8751         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html">Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</a>
8752       </div>
8753       <div class="date">
8754         27th March 2012
8755       </div>
8756       <div class="body">
8757         <p>Næringsminister Trond Giske er av
8758 <a href="http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece">Dagens
8759 Næringsliv</a> i dag sitert på å ha sagt følgende:</p>
8760
8761 <p><blockquote>
8762 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
8763 større hest”
8764 </blockquote></p>
8765
8766 <p>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
8767 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
8768 sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they
8769 wanted, they would have said faster horses".  Altså ikke større hest,
8770 men raskere hester.</p>
8771
8772 <p>I følge
8773 <a href="http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html">Patrick
8774 Vlaskovits i en blogg</a> i Stanford Business Review, har Henry Ford
8775 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
8776 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
8777 <a href="http://280group.com/blog/?p=1443">andre kilder</a> som også
8778 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
8779 kundene ville bedt om raskere hester .</p>
8780
8781 <p>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
8782 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
8783 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.</p>
8784
8785       </div>
8786       <div class="tags">
8787
8788
8789         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8790
8791
8792       </div>
8793     </div>
8794     <div class="padding"></div>
8795
8796     <div class="entry">
8797       <div class="title">
8798         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html">Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</a>
8799       </div>
8800       <div class="date">
8801         19th March 2012
8802       </div>
8803       <div class="body">
8804         <p>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
8805 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
8806 Et eksempel er
8807 <a href="http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen">oppslaget
8808 i Digi</a>.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
8809 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
8810 for diskusjonen har vært undersøkelsen
8811 <a href="https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand">Monitor
8812 2011</a>, som bruker informasjon fra
8813 <a href="https://www.wis.no/gsi">Grunnskolens Informasjonssystem</a>
8814 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
8815 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
8816 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
8817 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
8818 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
8819 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.</p>
8820
8821 <p>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
8822 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
8823 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
8824 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
8825 bekreftet med offentlige kilder.</p>
8826
8827 <p>Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI
8828 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
8829 grunnskoler (1.-10.trinn)".  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
8830 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
8831 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
8832 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
8833 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
8834 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).</p>
8835
8836 <p>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
8837 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
8838 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?</p>
8839
8840 <p>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
8841 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
8842 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
8843 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.</p>
8844
8845 <p>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
8846 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.</p>
8847
8848       </div>
8849       <div class="tags">
8850
8851
8852         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8853
8854
8855       </div>
8856     </div>
8857     <div class="padding"></div>
8858
8859     <div class="entry">
8860       <div class="title">
8861         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html">NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</a>
8862       </div>
8863       <div class="date">
8864         13th March 2012
8865       </div>
8866       <div class="body">
8867         <p>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
8868 <a href="http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html">Lysark</a>
8869 er tilgjengelige allerede og
8870 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/">video-opptak</a>
8871 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
8872 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
8873 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
8874 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
8875 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
8876 likevel.</p>
8877
8878       </div>
8879       <div class="tags">
8880
8881
8882         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
8883
8884
8885       </div>
8886     </div>
8887     <div class="padding"></div>
8888
8889     <div class="entry">
8890       <div class="title">
8891         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html">Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</a>
8892       </div>
8893       <div class="date">
8894         12th March 2012
8895       </div>
8896       <div class="body">
8897         <p>Første ut i serien med intervjuer av folk i
8898 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet etter at
8899 <a href="http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html">ny
8900 versjon av Skolelinux</a> ble lansert i helga, er nylig valgte
8901 styremedlem i foreningen
8902 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
8903 Skolen</a> (FRiSK) som organiserer
8904 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
8905 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a>, selskapet
8906 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
8907 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
8908 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
8909 <a href="http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/">SLX Debian Labs</a>
8910 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
8911 veien.</p>
8912
8913 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
8914
8915 <p>Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
8916 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
8917 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
8918 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
8919 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
8920 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
8921 slutten.</p>
8922
8923 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
8924
8925 <p>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
8926 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
8927 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
8928 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
8929 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
8930 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
8931 admin-siden).</p>
8932
8933 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8934
8935 <p>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
8936 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
8937 Lengre levetid på PC'er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
8938 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
8939 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
8940 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.</p>
8941
8942 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
8943
8944 <p>For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
8945 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
8946 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
8947 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
8948 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
8949 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
8950 sette slike krav til leverandørene.</p>
8951
8952 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
8953
8954 <p>Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
8955 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
8956 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
8957 alle programarkivene som finnes.</p>
8958
8959 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8960 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
8961
8962 <p>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
8963 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
8964 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
8965 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
8966 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
8967 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
8968 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
8969 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
8970 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
8971 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
8972 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
8973 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
8974 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
8975 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
8976 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
8977 <a href="http://makeplaylive.com/">Spark</a> med
8978 <a href="http://www.merproject.org/">Mer OS</a> og
8979 <a href="http://plasma-active.org/">KDE Active Plasma</a>).</p>
8980
8981       </div>
8982       <div class="tags">
8983
8984
8985         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
8986
8987
8988       </div>
8989     </div>
8990     <div class="padding"></div>
8991
8992     <div class="entry">
8993       <div class="title">
8994         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html">Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</a>
8995       </div>
8996       <div class="date">
8997          5th March 2012
8998       </div>
8999       <div class="body">
9000         <p>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
9001 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> (hentet via
9002 <a href="http://www.fiksgatami.no/open311">Open311-søkegrensesnittet</a>),
9003 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
9004 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/10791">rapport #10791</a>, der
9005 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
9006 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
9007 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
9008 for folkene i Hamar kommune!</p>
9009
9010 <p>Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
9011 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.</p>
9012
9013 <p><blockquote>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
9014 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!</blockquote></p>
9015
9016 <p>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
9017 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
9018 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
9019 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
9020 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)</p>
9021
9022       </div>
9023       <div class="tags">
9024
9025
9026         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9027
9028
9029       </div>
9030     </div>
9031     <div class="padding"></div>
9032
9033     <div class="entry">
9034       <div class="title">
9035         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</a>
9036       </div>
9037       <div class="date">
9038          2nd March 2012
9039       </div>
9040       <div class="body">
9041         <p>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
9042 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
9043 overraske over at den så ut til å kjøre
9044 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000
9045 Professional</a>.</p>
9046
9047 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p>
9048
9049 <p>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
9050 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
9051 I følge Wikipedia og
9052 <a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">Microsoft</a>
9053 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
9054 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
9055 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.</p>
9056
9057 <p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
9058 <a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative
9059 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p>
9060
9061       </div>
9062       <div class="tags">
9063
9064
9065         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
9066
9067
9068       </div>
9069     </div>
9070     <div class="padding"></div>
9071
9072     <div class="entry">
9073       <div class="title">
9074         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html">Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</a>
9075       </div>
9076       <div class="date">
9077         27th February 2012
9078       </div>
9079       <div class="body">
9080         <p>I serien med intervjuer av folk i
9081 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet møter vi
9082 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
9083 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
9084 av dem bruker Skolelinux i dag.</p>
9085
9086 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9087
9088 <p>Daglig leder i <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark
9089 IKT</a>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
9090 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte</p>
9091
9092 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9093
9094 <p>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
9095 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
9096 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
9097 Kongsvinger og Nord-Odal.</p>
9098
9099 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong>
9100 <br><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9101
9102 <p>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
9103 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.</p>
9104
9105 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9106
9107 <p>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
9108 løsninger.</p>
9109
9110 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9111 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9112
9113 <p>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
9114 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
9115 under dette.</p>
9116
9117       </div>
9118       <div class="tags">
9119
9120
9121         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9122
9123
9124       </div>
9125     </div>
9126     <div class="padding"></div>
9127
9128     <div class="entry">
9129       <div class="title">
9130         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html">Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</a>
9131       </div>
9132       <div class="date">
9133         21st February 2012
9134       </div>
9135       <div class="body">
9136         <p>I serien med intervjuer av folk i
9137 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
9138 høre fra nyvalgt leder i foreningen
9139 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
9140 Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
9141
9142 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9143
9144 <p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
9145 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
9146 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
9147 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
9148 på like vilkår.  Nå er det
9149 <a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
9150 1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
9151 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
9152
9153 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9154
9155 <p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
9156 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
9157 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
9158 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
9159 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
9160 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
9161 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
9162 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
9163 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
9164
9165 <p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
9166 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
9167 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
9168 en periode på 5-6 år.</p>
9169
9170 <p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
9171 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
9172 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
9173 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
9174 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
9175 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
9176 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
9177 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
9178 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
9179 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
9180
9181 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9182
9183 <p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
9184 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
9185 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
9186 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
9187
9188 <p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
9189 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
9190 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
9191 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
9192 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
9193 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
9194 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
9195 lisensbetaling til godseid programvare.</p>
9196
9197 <p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
9198 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
9199 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
9200 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
9201 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
9202 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
9203 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
9204 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
9205 PC-er.</p>
9206
9207 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9208
9209 <p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
9210 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
9211 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
9212 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
9213 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
9214 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
9215 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
9216 Foundation.</p>
9217
9218 <p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
9219 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
9220 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
9221 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
9222 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
9223 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
9224 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
9225 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
9226
9227 <p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
9228 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
9229 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
9230 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
9231 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
9232 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
9233 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
9234 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
9235
9236 <p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
9237 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
9238 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
9239 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
9240 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
9241 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
9242 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
9243 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
9244 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
9245 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
9246
9247 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9248
9249 <p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
9250 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
9251 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
9252 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
9253 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
9254 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
9255
9256 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9257 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9258
9259 <p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
9260 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
9261 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
9262 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
9263 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
9264 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
9265 støttetjenester.</p>
9266
9267 <p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
9268 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
9269 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
9270 selges til kommuner.</p>
9271
9272       </div>
9273       <div class="tags">
9274
9275
9276         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9277
9278
9279       </div>
9280     </div>
9281     <div class="padding"></div>
9282
9283     <div class="entry">
9284       <div class="title">
9285         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html">Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</a>
9286       </div>
9287       <div class="date">
9288         18th February 2012
9289       </div>
9290       <div class="body">
9291         <p>I serien med intervjuer av folk i
9292 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
9293 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
9294 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
9295 Skolen</a>.</p>
9296
9297 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9298
9299 <p>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
9300 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
9301 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.</p>
9302
9303 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9304
9305 <p>Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
9306 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
9307 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
9308 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
9309 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
9310 familien.</p>
9311
9312 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9313
9314 <p>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
9315 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
9316 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
9317 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
9318 av bakgrunn og ferdigheter.</p>
9319
9320 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9321
9322 <p>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
9323 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
9324 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
9325 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.</p>
9326
9327 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9328
9329 <p>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
9330 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
9331 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
9332 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
9333 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
9334 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
9335 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
9336 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).</p>
9337
9338 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9339 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9340
9341 <p>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
9342 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
9343 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
9344 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
9345 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
9346 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
9347 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
9348 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
9349 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
9350 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
9351
9352       </div>
9353       <div class="tags">
9354
9355
9356         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9357
9358
9359       </div>
9360     </div>
9361     <div class="padding"></div>
9362
9363     <div class="entry">
9364       <div class="title">
9365         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html">Skolelinux-intervju: Axel Bojer</a>
9366       </div>
9367       <div class="date">
9368          7th February 2012
9369       </div>
9370       <div class="body">
9371         <p>I serien med intervjuer av folk i
9372 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg
9373 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p>
9374
9375 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9376
9377 <p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
9378 mere.</p>
9379
9380 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9381
9382 <p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
9383 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
9384 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
9385 prosjektet vokste til og utviklet seg.</p>
9386
9387 <p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
9388 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
9389 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
9390 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
9391 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
9392 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p>
9393
9394 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9395
9396 <p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
9397 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
9398 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
9399 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
9400 delta og forme sin egen datahverdag.</p>
9401
9402 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9403
9404 <p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
9405 versjoner.</p>
9406
9407 <p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
9408 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
9409 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
9410 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
9411 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
9412 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
9413 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p>
9414
9415 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9416
9417 <p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
9418 Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole.  Og
9419 en hel haug andre ved behov :-)</p>
9420
9421 <p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
9422 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
9423 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
9424 <a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så
9425 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
9426 også.</p>
9427
9428 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9429 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9430
9431 <p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
9432 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
9433 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
9434 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
9435 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
9436 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
9437 bruker.</p>
9438
9439 <p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
9440 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
9441 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
9442 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
9443 vil ha det.</p>
9444
9445       </div>
9446       <div class="tags">
9447
9448
9449         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9450
9451
9452       </div>
9453     </div>
9454     <div class="padding"></div>
9455
9456     <div class="entry">
9457       <div class="title">
9458         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html">Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</a>
9459       </div>
9460       <div class="date">
9461         26th January 2012
9462       </div>
9463       <div class="body">
9464         <p>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
9465 neste utgave av <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>
9466 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.</p>
9467
9468 <p>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
9469 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
9470 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
9471 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
9472 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
9473 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)</p>
9474
9475 <p>Se <a href="http://d-i.debian.org/l10n-stats/">oversetterstatistikk for
9476 debian installer</a> for detaljert status.  Jeg har tipset
9477 <a href="https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme">epostlisten for samiskoversettelser</a>,
9478 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
9479
9480 <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png" width="40%"></a>
9481 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png" width="40%"></a>
9482 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png" width="40%"></a>
9483 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png" width="40%"></a>
9484 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png" width="40%"></a>
9485 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png" width="40%"></a>
9486 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png" width="40%"></a>
9487 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png" width="40%"></a>
9488 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png" width="40%"></a>
9489 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png" width="40%"></a>
9490 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png" width="40%"></a>
9491 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png" width="40%"></a>
9492 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png" width="40%"></a>
9493 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png" width="40%"></a>
9494 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png" width="40%"></a>
9495 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
9496 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png" width="40%"></a>
9497 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png" width="40%"></a>
9498 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png" width="40%"></a>
9499 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png" width="40%"></a>
9500 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png" width="40%"></a>
9501 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png" width="40%"></a></p>
9502
9503       </div>
9504       <div class="tags">
9505
9506
9507         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9508
9509
9510       </div>
9511     </div>
9512     <div class="padding"></div>
9513
9514     <div class="entry">
9515       <div class="title">
9516         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html">Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</a>
9517       </div>
9518       <div class="date">
9519         18th January 2012
9520       </div>
9521       <div class="body">
9522         <p>I serien med intervjuer av folk i
9523 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, har jeg nå
9524 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
9525 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
9526 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
9527 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.</p>
9528
9529 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9530
9531 <p>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
9532 <a href="http://www.nord-odal.kommune.no/">Nord-Odal</a>.  I dag er jeg
9533 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
9534 <a href="http://www.hedmarken-ikt.no/">Hedmark-IKT</a> for best mulig
9535 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
9536 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
9537 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
9538 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
9539 Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og
9540 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.</p>
9541
9542 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9543
9544 <p>Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
9545 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
9546 dette ble levert.</p>
9547
9548 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9549
9550 <p>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
9551 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
9552 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
9553 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
9554 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.</p>
9555
9556 <p>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
9557 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
9558 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
9559 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
9560 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
9561 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
9562 med flash o.l. Det er fullt forståelig.</p>
9563
9564 <p>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
9565 legge inn <a href="http://freemind.sourceforge.net/">FreeMind</a>, et
9566 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
9567 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
9568 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
9569 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
9570 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.</p>
9571
9572 <p>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
9573 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
9574 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
9575 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
9576 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
9577 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
9578 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
9579 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
9580 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
9581 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
9582 nå.</p>
9583
9584 <p>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
9585 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
9586 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
9587 oss.</p>
9588
9589 <p>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
9590 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
9591 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
9592 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.</p>
9593
9594 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9595
9596 <p>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
9597 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
9598 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
9599 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
9600 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
9601 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.</p>
9602
9603 <p>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
9604 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
9605 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
9606 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
9607 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
9608 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
9609 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
9610 på hvilket OS man bruker.</p>
9611
9612 <p>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
9613 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.</p>
9614
9615 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9616
9617 <p>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
9618 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
9619 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
9620 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
9621 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.</p>
9622
9623 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9624 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9625
9626 <p>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
9627 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
9628 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri
9629 programvare".  For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre
9630 begreper enn "fri" i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
9631 ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som
9632 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
9633 hjemme.</p>
9634
9635       </div>
9636       <div class="tags">
9637
9638
9639         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9640
9641
9642       </div>
9643     </div>
9644     <div class="padding"></div>
9645
9646     <div class="entry">
9647       <div class="title">
9648         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html">Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</a>
9649       </div>
9650       <div class="date">
9651         11th December 2011
9652       </div>
9653       <div class="body">
9654         <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
9655 intervjuer av
9656 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer.
9657
9658 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
9659 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann
9660 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p>
9661
9662 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
9663
9664 <p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
9665 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
9666 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
9667 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
9668 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
9669
9670 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
9671
9672 <p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
9673 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
9674 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
9675 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
9676 par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
9677
9678 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9679
9680 <p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
9681 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
9682 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
9683 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
9684 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
9685 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
9686 og foreldre.</p>
9687
9688 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
9689
9690 <p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
9691 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
9692 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
9693 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
9694
9695 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
9696
9697 <p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
9698 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
9699 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
9700 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
9701 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
9702 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
9703 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
9704 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
9705 på
9706 <a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
9707
9708 <p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
9709 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
9710 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
9711 via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
9712
9713 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9714 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
9715
9716 <p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
9717 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
9718
9719 <p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
9720 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
9721 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
9722 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
9723 'brukervennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
9724 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
9725 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
9726 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
9727 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
9728 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
9729 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
9730 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
9731 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
9732 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>
9733
9734       </div>
9735       <div class="tags">
9736
9737
9738         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9739
9740
9741       </div>
9742     </div>
9743     <div class="padding"></div>
9744
9745     <div class="entry">
9746       <div class="title">
9747         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html">Støtt Digitalt Personvern!</a>
9748       </div>
9749       <div class="date">
9750          9th November 2011
9751       </div>
9752       <div class="body">
9753         <p>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
9754 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
9755 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
9756 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
9757 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
9758 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
9759 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
9760 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
9761 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
9762 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.</p>
9763
9764 <p>Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
9765 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
9766 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
9767 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
9768 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.</p>
9769
9770 <p>Besøk
9771 <a href="http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/">donasjonssiden</a>
9772 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
9773 bidra.</p>
9774
9775 <p>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
9776 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
9777 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.</p>
9778
9779 <ul>
9780
9781 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
9782   bevisregister i retten?</a> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
9783   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern</li>
9784
9785 <li><a href="http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/">Varslere
9786   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern</a> - Vox Publica</li>
9787
9788 <li><a href="http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB">Georg
9789   Apenes starter «Digitalt personvern»</a> - Digi.no</li>
9790
9791 <li><a href="http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/">Foredrag
9792   om Digitalt Personvern</a> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
9793   i foreningen Digitalt Personvern</li>
9794
9795 <li><a href="http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/">Organisasjon
9796   vil prøve datalagringsdirektivet for retten</a> - artikkel i Nationen</li>
9797
9798 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin
9799   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a> - min
9800   blogg</li>
9801
9802 <li><a href="http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/">Digitalt
9803   personvern i praksis</a> - bloggen til Espen Andersen</li>
9804
9805 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/">Tar
9806   kampen for personvernet til rettsalen</a> - Dagbladet</li>
9807
9808 </ul>
9809
9810       </div>
9811       <div class="tags">
9812
9813
9814         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
9815
9816
9817       </div>
9818     </div>
9819     <div class="padding"></div>
9820
9821     <div class="entry">
9822       <div class="title">
9823         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html">Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</a>
9824       </div>
9825       <div class="date">
9826          5th November 2011
9827       </div>
9828       <div class="body">
9829         <p>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
9830 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
9831 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
9832 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
9833 jeg et lite script som fikser jobben.</p>
9834
9835 <p>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
9836 <a href="http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/">github</a>,
9837 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør <tt>nrk-downloader.sh
9838 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810</tt> for å hente ned et enkelt
9839 innslag eller <tt>nrk-downloader.sh
9840 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521</tt> for å laste ned alle
9841 episodene i en serie.</p>
9842
9843 <p>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og
9844 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
9845 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
9846 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
9847 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
9848 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">vesensforskjellig
9849 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming</a> er
9850 meningsløs.</p>
9851
9852       </div>
9853       <div class="tags">
9854
9855
9856         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
9857
9858
9859       </div>
9860     </div>
9861     <div class="padding"></div>
9862
9863     <div class="entry">
9864       <div class="title">
9865         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html">40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</a>
9866       </div>
9867       <div class="date">
9868         28th October 2011
9869       </div>
9870       <div class="body">
9871         <p>Siden lansering av NUUGs tjeneste
9872 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, en tjeneste for å
9873 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
9874 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
9875 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
9876 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
9877 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
9878 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
9879 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
9880 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)</p>
9881
9882 <p>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
9883 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
9884 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
9885 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
9886 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
9887 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
9888 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
9889 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
9890 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
9891 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
9892 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
9893 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?</p>
9894
9895 <p>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
9896 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
9897 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:</p>
9898
9899 <p><blockquote>
9900 <pre>
9901 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
9902 To: kontakt@min.kommune.no
9903
9904 Hei,
9905
9906 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
9907 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
9908 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
9909 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
9910 kommune-siden.
9911
9912 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
9913 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
9914 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
9915
9916 Se <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips</a> for spørsmål og svar mellom
9917 andre kommuner og fiksgatami.
9918 Se hovedsiden for tjenesten, <a href="http://www.fiksgatami.no/">http://www.fiksgatami.no/</a>
9919 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
9920 <a href="https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami</a>
9921
9922 F.eks. <a href="http://www.mandal.kommune.no/">Mandal</a> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
9923 overskriften "Min side / Selvbetjening".
9924
9925 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
9926 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
9927
9928    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
9929    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
9930    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
9931    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
9932    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
9933    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
9934    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
9935    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
9936    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
9937   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
9938   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
9939   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
9940   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
9941   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
9942   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
9943   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
9944   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
9945   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
9946   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
9947   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
9948   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
9949   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
9950   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
9951   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
9952   25. Nissedal kommune,
9953       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
9954   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
9955   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
9956   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
9957   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
9958   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
9959   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
9960   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
9961   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
9962   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
9963   35. Ullensvang Herad,
9964       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
9965   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
9966   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
9967   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
9968   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
9969   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
9970 </pre>
9971 </blockquote></p>
9972
9973 <p>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
9974 inn via <a href="http://www.open311.org/">Open311</a>-grensesnittet i
9975 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
9976 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
9977 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
9978 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
9979 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
9980 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England og allerede
9981 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
9982 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.</p>
9983
9984       </div>
9985       <div class="tags">
9986
9987
9988         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
9989
9990
9991       </div>
9992     </div>
9993     <div class="padding"></div>
9994
9995     <div class="entry">
9996       <div class="title">
9997         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html">Kommunevalget må visst kontrollregnes på</a>
9998       </div>
9999       <div class="date">
10000         14th September 2011
10001       </div>
10002       <div class="body">
10003         <p>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
10004 <a href="http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html">ikke
10005 regner riktig mandatfordeling</a> i Stavanger.  Det høres for meg ut
10006 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
10007 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
10008 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
10009 valgsystemet.</p>
10010
10011       </div>
10012       <div class="tags">
10013
10014
10015         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
10016
10017
10018       </div>
10019     </div>
10020     <div class="padding"></div>
10021
10022     <div class="entry">
10023       <div class="title">
10024         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html">Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</a>
10025       </div>
10026       <div class="date">
10027         13th September 2011
10028       </div>
10029       <div class="body">
10030         <p>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
10031 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
10032 <a href="http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet">noen
10033 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer</a>, og at programvaren som
10034 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
10035 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
10036 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
10037 hemmelige valg.</p>
10038
10039 <p>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
10040 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
10041 meg:</p>
10042
10043 <p>(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
10044 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
10045 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
10046 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
10047 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
10048 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
10049 stemmer.</p>
10050
10051 <p>(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
10052 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
10053 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
10054 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
10055 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
10056 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
10057 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
10058 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
10059 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
10060 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
10061 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
10062 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
10063 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.</p>
10064
10065 <p>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
10066 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
10067 hindre dette.</p>
10068
10069 <p>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
10070 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
10071 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
10072 innbyggerne avgir sin stemme.</p>
10073
10074 <p>Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
10075 County, California hvordan
10076 <a href="http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg">de laget et
10077 system som kontrolltalte stemmene</a> der ved hjelp av en scanner med
10078 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
10079 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
10080 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
10081 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
10082 programvare, og tilgjengelig fra
10083 <a href="http://www.tevsystems.com/">hans nettsted</a></p>
10084
10085       </div>
10086       <div class="tags">
10087
10088
10089         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
10090
10091
10092       </div>
10093     </div>
10094     <div class="padding"></div>
10095
10096     <div class="entry">
10097       <div class="title">
10098         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html">Mer løgnpropaganda fra BSA</a>
10099       </div>
10100       <div class="date">
10101          9th September 2011
10102       </div>
10103       <div class="body">
10104         <p>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
10105 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
10106 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
10107 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
10108 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
10109 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
10110 <a href="http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf">deres
10111 nettsted</a>.</p>
10112
10113 <p>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
10114 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
10115 <a href="http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program">digi.no</a>,
10116 <a href="http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791">hardware.no</a>
10117 og
10118 <a href="http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece">aftenposten.no</a>.</p>
10119
10120 <p>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
10121 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
10122 referanser med bakgrunnsinformasjon.</p>
10123
10124 <p><ul>
10125
10126 <li><a href="http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece">Fnyser av
10127   nye pirattall fra BSA</a> Computerworld Norge 2011.</li>
10128
10129 <li><a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
10130 höftade Sverigesiffror</a> Computerworld Sverige 2009.</li>
10131
10132 <li><a href="http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
10133   piracy figures need a shot of reality</a> v3.co.uk 2009</li>
10134
10135 <li><a href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data</a> Michael Geist blogg 2009</li>
10136
10137 <li><a href="http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/">Australian
10138   govt draft says piracy stats are made up</a> Torrentfreak 2006.</li>
10139
10140 <li><a href="http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html">Is
10141   one month's piracy worth more than France's GDP?</a> Boing Boing
10142   2006.</li>
10143
10144 <li><a href="http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece">Sviende
10145   kritikk mot pirat-tall</a> Computerworld Norge 2005.</li>
10146
10147 </ul></p>
10148
10149 <p>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
10150 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
10151 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
10152 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
10153 føre til at flere tar i bruk fri programvare.</p>
10154
10155       </div>
10156       <div class="tags">
10157
10158
10159         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10160
10161
10162       </div>
10163     </div>
10164     <div class="padding"></div>
10165
10166     <div class="entry">
10167       <div class="title">
10168         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html">Flytting er et tidssluk</a>
10169       </div>
10170       <div class="date">
10171         23rd August 2011
10172       </div>
10173       <div class="body">
10174         <p>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
10175 vi ble brått eier av et hus og skal
10176 <a href="http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179">selge
10177 vår leilighet i Nydalen Allé</a> (visning 2011-08-28), pakke for
10178 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
10179 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
10180 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
10181 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
10182 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.</p>
10183
10184       </div>
10185       <div class="tags">
10186
10187
10188         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10189
10190
10191       </div>
10192     </div>
10193     <div class="padding"></div>
10194
10195     <div class="entry">
10196       <div class="title">
10197         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html">Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</a>
10198       </div>
10199       <div class="date">
10200          7th August 2011
10201       </div>
10202       <div class="body">
10203         <p>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
10204 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
10205 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.</p>
10206
10207 <p>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
10208 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html">staten
10209 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving</a> i Norge, der
10210 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
10211 nettleser over Internet.  Slike valg
10212 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">er
10213 mindre demokratiske</a> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
10214 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
10215 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.</p>
10216
10217 <p>I mars i år vedtok stortinget å innføre
10218 <a href="http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html">elektronisk
10219 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning</a>, da en vedtok at
10220 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
10221 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
10222 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
10223 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
10224 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
10225 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
10226 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
10227 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
10228 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
10229 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
10230 kunde/husstand.</p>
10231
10232 <p>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
10233 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
10234 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
10235 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
10236 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
10237 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
10238 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
10239 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
10240 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
10241 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
10242 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
10243 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.</p>
10244
10245 <p>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
10246 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
10247 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
10248 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
10249 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
10250 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
10251 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
10252 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
10253 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
10254 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
10255 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
10256 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
10257 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
10258 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
10259 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
10260 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.</p>
10261
10262       </div>
10263       <div class="tags">
10264
10265
10266         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
10267
10268
10269       </div>
10270     </div>
10271     <div class="padding"></div>
10272
10273     <div class="entry">
10274       <div class="title">
10275         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html">Et bilde på problemet med programvarepatenter</a>
10276       </div>
10277       <div class="date">
10278          6th August 2011
10279       </div>
10280       <div class="body">
10281         <p>Via
10282 <a href="http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html">en
10283 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA</a> fikk jeg et
10284 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
10285 at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser,
10286 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
10287 har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den
10288 usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
10289 en befinner seg.</p>
10290
10291 <p>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
10292 NUUG en
10293 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent">epostliste om
10294 temaet</a>.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.</p>
10295
10296       </div>
10297       <div class="tags">
10298
10299
10300         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
10301
10302
10303       </div>
10304     </div>
10305     <div class="padding"></div>
10306
10307     <div class="entry">
10308       <div class="title">
10309         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html">Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</a>
10310       </div>
10311       <div class="date">
10312          2nd August 2011
10313       </div>
10314       <div class="body">
10315         <p>I <a href="http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece">gårdagens
10316 dagsavis</a> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
10317 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
10318 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
10319 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
10320 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
10321 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
10322 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
10323 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
10324 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.</p>
10325
10326 <p>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
10327 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
10328 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
10329 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
10330 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.</p>
10331
10332       </div>
10333       <div class="tags">
10334
10335
10336         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10337
10338
10339       </div>
10340     </div>
10341     <div class="padding"></div>
10342
10343     <div class="entry">
10344       <div class="title">
10345         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html">Fin minnemarkering på Stortinget i dag</a>
10346       </div>
10347       <div class="date">
10348          1st August 2011
10349       </div>
10350       <div class="body">
10351         <p>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
10352 <a href="http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/">minnemarkeringen
10353 på Stortinget</a> i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
10354 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
10355 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
10356 registrerer at det i Danmark
10357 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece">diskuteres
10358 å redusere friheten</a>.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
10359 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
10360 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
10361 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
10362 innføres.</p>
10363
10364 <p>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
10365 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
10366 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
10367 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
10368 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
10369 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
10370 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
10371 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
10372 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
10373 og bør aldri glemmes.</p>
10374
10375       </div>
10376       <div class="tags">
10377
10378
10379         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10380
10381
10382       </div>
10383     </div>
10384     <div class="padding"></div>
10385
10386     <div class="entry">
10387       <div class="title">
10388         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html">Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</a>
10389       </div>
10390       <div class="date">
10391         27th July 2011
10392       </div>
10393       <div class="body">
10394         <p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
10395 personer er en tidligere styreleder i
10396 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
10397 fra starten av
10398 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
10399
10400 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
10401
10402 <p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
10403 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
10404 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
10405 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
10406 helhet.</p>
10407
10408 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
10409
10410 <p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
10411 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
10412 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
10413
10414 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10415
10416 <p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
10417 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
10418 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
10419 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
10420 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
10421 kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
10422
10423 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
10424
10425 <p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
10426 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
10427 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
10428 utfordringer.</p>
10429
10430 <p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
10431 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
10432 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
10433 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
10434 løsningen.</p>
10435
10436 <p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
10437 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
10438 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
10439 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
10440 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
10441 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
10442 utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
10443
10444 <p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
10445 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
10446 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
10447 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
10448 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
10449 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
10450 utfordring også for andre plattformer.</p>
10451
10452 <p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
10453 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
10454 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
10455 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
10456 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
10457 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
10458 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
10459 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
10460 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
10461 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
10462 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
10463 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
10464 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
10465 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
10466 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
10467 myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
10468
10469 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
10470
10471 <p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
10472 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
10473 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
10474 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
10475 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
10476 Kontact, Kopete, Amarok,
10477 <a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
10478 rsync, backuppc m.m.</p>
10479
10480 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
10481 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
10482
10483 <p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
10484
10485 <p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
10486 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
10487 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
10488 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
10489 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
10490 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
10491
10492 <p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
10493 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
10494 forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
10495
10496 <p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
10497 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
10498 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
10499 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
10500 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
10501 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
10502 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
10503 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
10504 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
10505 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
10506 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
10507 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
10508 sidelinjen.</p>
10509
10510       </div>
10511       <div class="tags">
10512
10513
10514         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10515
10516
10517       </div>
10518     </div>
10519     <div class="padding"></div>
10520
10521     <div class="entry">
10522       <div class="title">
10523         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html">Overvåkningslogikkens fallitt</a>
10524       </div>
10525       <div class="date">
10526         23rd July 2011
10527       </div>
10528       <div class="body">
10529         <p>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
10530 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
10531 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
10532 jeg kjenner har klart seg.</p>
10533
10534 <p>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
10535 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
10536 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
10537 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
10538 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
10539 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
10540 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
10541 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
10542 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
10543 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
10544 kriminelt).</p>
10545
10546 <p>En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
10547 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
10548 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
10549 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
10550 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
10551 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
10552 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
10553 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
10554 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
10555 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
10556
10557       </div>
10558       <div class="tags">
10559
10560
10561         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
10562
10563
10564       </div>
10565     </div>
10566     <div class="padding"></div>
10567
10568     <div class="entry">
10569       <div class="title">
10570         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html">Bombing og skyting</a>
10571       </div>
10572       <div class="date">
10573         22nd July 2011
10574       </div>
10575       <div class="body">
10576         <p>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
10577 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
10578 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
10579 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
10580 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
10581 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
10582 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
10583 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
10584 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.</p>
10585
10586       </div>
10587       <div class="tags">
10588
10589
10590         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
10591
10592
10593       </div>
10594     </div>
10595     <div class="padding"></div>
10596
10597     <div class="entry">
10598       <div class="title">
10599         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html">Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</a>
10600       </div>
10601       <div class="date">
10602         21st July 2011
10603       </div>
10604       <div class="body">
10605         <p>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
10606 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
10607 siden
10608 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">jeg
10609 skrev om prosjektet</a>.  Siden sist har vi fått kontakt med
10610 organisasjonen <a href="http://www.holderdeord.no">Holder De Ord</a>
10611 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
10612 voteringsinformasjon fra Stortinget.</p>
10613
10614 <p>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
10615 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
10616 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
10617 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
10618 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
10619 datasettene kan brukes.</p>
10620
10621 <p>Det første datasettet er kopiert og publisert
10622 <a href="http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/">på NUUGs
10623 filtjener</a>, og består av to filer pr. votering.  En fil med
10624 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
10625 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
10626 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
10627 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
10628 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
10629 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
10630 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
10631 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
10632 men har ikke funnet tid til det.</p>
10633
10634 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
10635 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
10636 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
10637 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
10638 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.</p>
10639
10640       </div>
10641       <div class="tags">
10642
10643
10644         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
10645
10646
10647       </div>
10648     </div>
10649     <div class="padding"></div>
10650
10651     <div class="entry">
10652       <div class="title">
10653         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html">Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</a>
10654       </div>
10655       <div class="date">
10656         18th June 2011
10657       </div>
10658       <div class="body">
10659         <p>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
10660 <a href="http://www.seeiendom.no/">Se Eiendom</a>, der en får innsyn i
10661 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
10662 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
10663 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
10664 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
10665 eiendommen.</p>
10666
10667 <p>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
10668 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
10669 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
10670 å gjøre et geometrisk søk.
10671
10672 <p>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
10673 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.</p>
10674
10675 <p>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
10676 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:</p>
10677
10678 <blockquote><pre>
10679 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
10680 {"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
10681 %
10682 </pre></blockquote>
10683
10684 <p>Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
10685 eiendom basert på koordinat:</p>
10686
10687 <blockquote><pre>
10688 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
10689 {"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
10690 %
10691 </pre></blockquote>
10692
10693 <p>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
10694 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
10695 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
10696 en HTML-side med informasjon:</p>
10697
10698 <blockquote><pre>
10699 % GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
10700 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
10701 &lt;html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
10702     &lt;head>
10703         &lt;title>Matrikkel informasjon&lt;/title>
10704 [...]
10705 </pre></blockquote>
10706
10707 <p>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
10708 dokumentert og tilgjengelig på
10709 <a href="http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help">en egen
10710 hjelpeside</a>.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
10711 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
10712 får en masse informasjon om en eiendom:</p>
10713
10714 <blockquote><pre>
10715 % echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
10716   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
10717 [...]
10718 %
10719 </pre></blockquote>
10720
10721 <p>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
10722 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
10723 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
10724 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
10725 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
10726 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
10727 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
10728 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
10729 form.</p>
10730
10731 <p>Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
10732 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
10733 ved hjelp av følgende forespørsel.</p>
10734
10735 <blockquote><pre>
10736 % echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
10737 [...]
10738 %
10739 </pre></blockquote>
10740
10741 <p>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
10742 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
10743 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
10744 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.</p>
10745
10746
10747       </div>
10748       <div class="tags">
10749
10750
10751         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10752
10753
10754       </div>
10755     </div>
10756     <div class="padding"></div>
10757
10758     <div class="entry">
10759       <div class="title">
10760         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html">Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</a>
10761       </div>
10762       <div class="date">
10763         21st May 2011
10764       </div>
10765       <div class="body">
10766         <p>Oppdaget ved en tilfeldighet <a
10767 href="http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176">via
10768 twitter</a> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å <a
10769 href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893">gjøre
10770 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs</a>.  Forslaget ble
10771 <a href="http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820">vedtatt
10772 i går</a> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
10773 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
10774 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
10775 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
10776 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
10777 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
10778 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
10779 kortene.</p>
10780
10781 <p>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
10782 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
10783 offentlige bør skrinlegges.</p>
10784
10785       </div>
10786       <div class="tags">
10787
10788
10789         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10790
10791
10792       </div>
10793     </div>
10794     <div class="padding"></div>
10795
10796     <div class="entry">
10797       <div class="title">
10798         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html">Hvem stemte hva på Stortinget?</a>
10799       </div>
10800       <div class="date">
10801         20th May 2011
10802       </div>
10803       <div class="body">
10804         <p>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
10805 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">TheyWorkForYou</a> og
10806 <a href="http://www.publicwhip.org.uk/">Public Whip</a>, som gir enkel
10807 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
10808 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
10809 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
10810 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
10811 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
10812 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
10813 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
10814 med FiksGataMi.</p>
10815
10816 <p>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
10817 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
10818 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
10819 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
10820 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
10821 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
10822 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
10823 kontroversielle (mange utbrytere).</p>
10824
10825 <p>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
10826 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
10827 skrapeprosjektet
10828 <a href="http://ukparse.kforge.net/parlparse/">Parlament Parser</a>, og
10829 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
10830 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
10831 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
10832 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
10833 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
10834 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
10835 relevant informasjon er
10836 <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/">PolSys-databasen</a> til Norsk
10837 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
10838 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
10839 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
10840 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.</p>
10841
10842 <p>Første
10843 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi">demonstrasjon
10844 av konseptet</a> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
10845 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
10846 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
10847 forannevnte, eller den polske
10848 <a href="http://sejmometr.pl/">Sejmometr</a>.</p>
10849
10850 <p>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
10851 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
10852 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive">aktive@nuug</a>.
10853 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
10854 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.</p>
10855
10856       </div>
10857       <div class="tags">
10858
10859
10860         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
10861
10862
10863       </div>
10864     </div>
10865     <div class="padding"></div>
10866
10867     <div class="entry">
10868       <div class="title">
10869         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html">Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</a>
10870       </div>
10871       <div class="date">
10872          4th May 2011
10873       </div>
10874       <div class="body">
10875         <p>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
10876 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece">tauet
10877 bort bilen</a> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
10878 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
10879 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring">kommunens
10880 oversikt</a>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:</p>
10881
10882 <p><blockquote>
10883 <p><strong>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?</strong>
10884 <br>Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
10885 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
10886 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
10887 av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
10888 ikke ble varslet.</p>
10889 </blockquote>
10890
10891 <p>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
10892 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
10893 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
10894 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
10895 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
10896 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
10897 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
10898 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
10899 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
10900 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
10901 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
10902 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
10903 trenger den.</p>
10904
10905 <p>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
10906 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
10907 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
10908 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
10909 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
10910 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
10911 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
10912 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
10913 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
10914 så stor bruksprosent i en prøvedrift.</p>
10915
10916 <p>Fokus for <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> er
10917 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
10918 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
10919 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
10920 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
10921 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
10922 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
10923 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
10924
10925       </div>
10926       <div class="tags">
10927
10928
10929         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10930
10931
10932       </div>
10933     </div>
10934     <div class="padding"></div>
10935
10936     <div class="entry">
10937       <div class="title">
10938         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html">FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</a>
10939       </div>
10940       <div class="date">
10941         15th April 2011
10942       </div>
10943       <div class="body">
10944         <p>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
10945 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
10946 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
10947 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
10948 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.</p>
10949
10950 <ul>
10951
10952   <li>Østfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
10953   <li>Akershus [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus">OpenStreetmap</a> ]</li>
10954   <li>Oslo [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo">OpenStreetmap</a> ]</li>
10955   <li>Hedmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
10956   <li>Oppland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland">OpenStreetmap</a> ]</li>
10957   <li>Buskerud [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud">OpenStreetmap</a> ]</li>
10958   <li>Vestfold [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold">OpenStreetmap</a> ]</li>
10959   <li>Telemark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark">OpenStreetmap</a> ]</li>
10960   <li>Aust-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
10961   <li>Vest-Agder [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder">OpenStreetmap</a> ]</li>
10962   <li>Rogaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
10963   <li>Hordaland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland">OpenStreetmap</a> ]</li>
10964   <li>Sogn og Fjordane [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane">OpenStreetmap</a> ]</li>
10965   <li>Møre og Romsdal [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal">OpenStreetmap</a> ]</li>
10966   <li>Sør-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
10967   <li>Nord-Trøndelag [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag">OpenStreetmap</a> ]</li>
10968   <li>Nordland [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland">OpenStreetmap</a> ]</li>
10969   <li>Troms [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms">OpenStreetmap</a> ]</li>
10970   <li>Finnmark [ <a href="http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">Google Maps</a> ] | [ <a href="http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark">OpenStreetmap</a> ]</li>
10971
10972 </ul>
10973
10974 <p>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
10975 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
10976 tjenesten.</p>
10977
10978 <p>Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
10979 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.</p>
10980
10981       </div>
10982       <div class="tags">
10983
10984
10985         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
10986
10987
10988       </div>
10989     </div>
10990     <div class="padding"></div>
10991
10992     <div class="entry">
10993       <div class="title">
10994         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html">Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</a>
10995       </div>
10996       <div class="date">
10997         10th April 2011
10998       </div>
10999       <div class="body">
11000         <p>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
11001 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> og mangeårig
11002 bidragsyter i
11003 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
11004
11005 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11006
11007 <p>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
11008 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
11009 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
11010 jeg har noe å bidra med.</p>
11011
11012 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11013
11014 <p>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
11015 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
11016 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
11017 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
11018 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
11019 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
11020 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
11021 på skolene, kun med kostnaden til servere.</p>
11022
11023 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11024
11025 <p>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
11026 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
11027 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
11028 maskinvare for god ytelse.</p>
11029
11030 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11031
11032 <p>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
11033 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
11034 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
11035 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
11036 distribusjoner i tillegg?</p>
11037
11038 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11039
11040 <p>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
11041 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
11042 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
11043 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
11044 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
11045 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
11046 og boost-bibliotekene for C++.</p>
11047
11048 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11049 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11050
11051 <p>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
11052 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
11053 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
11054 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
11055 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
11056 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
11057 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
11058 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
11059 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
11060 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
11061 av.</p>
11062
11063       </div>
11064       <div class="tags">
11065
11066
11067         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11068
11069
11070       </div>
11071     </div>
11072     <div class="padding"></div>
11073
11074     <div class="entry">
11075       <div class="title">
11076         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html">I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</a>
11077       </div>
11078       <div class="date">
11079          4th April 2011
11080       </div>
11081       <div class="body">
11082         <p>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
11083 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
11084 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
11085 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
11086 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
11087 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
11088 er bekymret hvor vi går etter dette.</p>
11089
11090 <p>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
11091 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
11092 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
11093 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">at
11094 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet</a>.</p>
11095
11096 <p>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
11097 likegodt
11098 <ahref="http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/">en
11099 tekst fra Martin Bekkelund</a> i sin helhet:<p>
11100
11101 <p><blockquote>
11102
11103 <p>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
11104 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
11105 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.</p>
11106
11107 <p>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
11108 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
11109 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
11110 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
11111 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
11112 lommen.</p>
11113
11114 <p>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
11115 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.</p>
11116
11117 <p>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
11118 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
11119 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
11120 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.</p>
11121
11122 <p>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
11123 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
11124 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
11125 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
11126 noe galt.</p>
11127
11128 <p>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
11129 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
11130 som følger etter og overvåker oss.</p>
11131
11132 <p>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
11133 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
11134 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
11135 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
11136 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
11137 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
11138 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
11139 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
11140 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.</p>
11141
11142 <p>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
11143 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
11144 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
11145 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
11146 i disse dager.</p>
11147 </blockquote></p>
11148
11149 <p>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
11150 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:</p>
11151
11152 <p><ul>
11153
11154 <li><a href="http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille">-
11155   DLD kan utvides i det stille</a> - artikkel på digi.no der
11156   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
11157   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
11158   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
11159   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
11160   uten offentlige debatt.</li>
11161
11162 <li><a href="http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia">Stopper
11163   DLD i Tsjekkia</a> - artikkel på digi.no som forteller at
11164   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
11165   datalagringsarkiv.</li>
11166
11167 <li><a href="http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis">Slik
11168   er seks måneders DLD-data i praksis</a> - artikkel på digi.no som
11169   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
11170   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
11171   datalagringsdirektivet innføres i Norge.</li>
11172
11173 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=685">Om å la politimyndigheter
11174   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning</a> - bloggpost fra Jon
11175   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
11176   datalagringsdirektivet.</li>
11177
11178 <li><a href="http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/">Styrke
11179   personvernet</a> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
11180   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
11181   personvernet.</li>
11182
11183 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=617">PST argumenterer selv best
11184   mot datalagringsdirektivet</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
11185   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
11186   innføre datalagringdirektivet.</li>
11187
11188 <li><a href="http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv">-
11189   Feil at piratjakt er DLD-motiv</a> - artikkel på digi.no der Høyre
11190   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
11191   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
11192   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
11193   snakkes om konsekvensen.
11194
11195 </ul></p>
11196
11197       </div>
11198       <div class="tags">
11199
11200
11201         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11202
11203
11204       </div>
11205     </div>
11206     <div class="padding"></div>
11207
11208     <div class="entry">
11209       <div class="title">
11210         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html">Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</a>
11211       </div>
11212       <div class="date">
11213         30th March 2011
11214       </div>
11215       <div class="body">
11216         <p>I 2005 fortalte
11217 <a href="http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/">politiets
11218 fellesforbund</a> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
11219 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
11220 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
11221 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
11222 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
11223 2005 enn i dag.</p>
11224
11225 <p>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
11226 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
11227 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
11228 samfunnet.</p>
11229
11230 <p>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
11231 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.</p>
11232
11233 <ul>
11234
11235 <li><a href="http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere">DLD
11236    - et våpen mot varslere</a> artikkel på digi.no om innspill fra
11237    advokan Jon Wessel-Aas.</li>
11238
11239 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=662">Skal Telenor forsvare statens
11240   bevisregister i retten?</a> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
11241   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
11242   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
11243   om datalagringsdirektivet blir innført</li>
11244
11245 <li><a href="http://www.uhuru.biz/?p=666">Per Kristian Foss og Bent
11246   Høie forsøker å forsvare DLD</a> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
11247   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.</li>
11248
11249 <li><a href="http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html">Politi
11250   og overgripere - en hemmelig historie</a> - blogpost fra Heidi
11251   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
11252   dag.</li>
11253
11254 <li><a href="http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html">Hvem
11255   svikter barna?</a>- blogpost fra "Batcheeba" om hvordan innføring
11256   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
11257   situasjon.</li>
11258
11259 <li><a href="http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte">Intet
11260   å skjule = intet å frykte?<a> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
11261   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
11262   demokratiet.</li>
11263
11264 </ul>
11265
11266 <p>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
11267 i dag.  Ta en titt på
11268 <a href="http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/">informasjon
11269 fra Stopp DLD-organisasjonen</a> for mer informasjon om dette.</p>
11270
11271       </div>
11272       <div class="tags">
11273
11274
11275         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
11276
11277
11278       </div>
11279     </div>
11280     <div class="padding"></div>
11281
11282     <div class="entry">
11283       <div class="title">
11284         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html">Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</a>
11285       </div>
11286       <div class="date">
11287         28th March 2011
11288       </div>
11289       <div class="body">
11290         <p>Høyre har i dag annonsert at
11291 <a href="http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645">de
11292 ønsker det totalitære samfunn velkommen</a>, der innbyggerne overvåkes
11293 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
11294 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
11295 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
11296 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
11297 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
11298 mistenkt for noe kriminelt.</p>
11299
11300 <p>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
11301 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
11302 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
11303 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
11304 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
11305 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
11306 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.</p>
11307
11308 <p>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
11309 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
11310 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
11311 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
11312 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
11313 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
11314 gjort noe med dagens massive overvåkning.</p>
11315
11316 <p><a href="http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/">En
11317 undersøkelse fra Ås i fjor</a> viste at det er umulig å gå inn til
11318 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
11319 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
11320 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
11321 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
11322 å fjerne dem nå når VM er over.</p>
11323
11324 <p>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
11325 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
11326 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
11327 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
11328 offentlige rom.</p>
11329
11330 <p><a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet
11331 over overvåkningskamera</a> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
11332 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra <a
11333 href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
11334 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
11335 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
11336
11337       </div>
11338       <div class="tags">
11339
11340
11341         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
11342
11343
11344       </div>
11345     </div>
11346     <div class="padding"></div>
11347
11348     <div class="entry">
11349       <div class="title">
11350         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html">Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</a>
11351       </div>
11352       <div class="date">
11353         28th March 2011
11354       </div>
11355       <div class="body">
11356         <p>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
11357 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
11358 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
11359 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
11360 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> på denne skolen,
11361 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
11362 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.</p>
11363
11364 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11365
11366 <p>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
11367 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
11368 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).</p>
11369
11370 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11371
11372 <p>I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
11373 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
11374 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
11375 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
11376 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
11377 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på
11378 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
11379 klientsiden.</p>
11380
11381 <p>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
11382 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
11383 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
11384 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
11385 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
11386 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)</p>
11387
11388 <p>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
11389 <a href="http://www.gnuskole.no/">http://www.gnuskole.no/</a>.</p>
11390
11391 <p>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
11392 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
11393 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
11394 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
11395 nå har <strong>god</strong> linux-kompetanse ift. å drifte et større
11396 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
11397 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
11398 mot windows (de kjøper en <strong>masse</strong> konsulenttjenester
11399 fra ErgoGroup).</p>
11400
11401 <p>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
11402 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
11403 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
11404 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
11405 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
11406 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
11407 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
11408 hvordan vi gjør ting :-)</p>
11409
11410 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11411
11412 <p>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
11413 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
11414 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
11415 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
11416 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
11417 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
11418 <strong>ser</strong> nytt ut, fordi det hele tiden blir
11419 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
11420 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).</p>
11421
11422 <p>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
11423 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
11424 som "nye" tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
11425 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
11426 det!</p>
11427
11428 <p>En av de <strong>store</strong> fordelene med fri programvare er at
11429 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
11430 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
11431 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
11432 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
11433 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
11434 interessert i en liten del av den.</p>
11435
11436 <p>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
11437 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
11438 <strong>mye</strong> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
11439 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
11440 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
11441 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.</p>
11442
11443 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11444
11445 <p>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
11446 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
11447 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
11448 "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
11449 f.eks. AskiRaski.</p>
11450
11451 <p>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
11452 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
11453 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.</p>
11454
11455 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11456
11457 <p>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
11458 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
11459 <strong>mye</strong> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
11460 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
11461 sluttbrukerprogrammer.</p>
11462
11463 <p>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
11464 osv.</p>
11465
11466 <p>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
11467 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
11468 programvare også i Windows 7 og OSX.</p>
11469
11470 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11471 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11472
11473 <p>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
11474 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
11475 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
11476 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
11477 skvettbillig.</p>
11478
11479 <p>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
11480 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
11481 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
11482 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
11483 Microsoft-løsning.</p>
11484
11485 <p>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
11486 vi tilbyr <strong>veldig</strong> mange tjenester som ikke er så
11487 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
11488 <strong>elevene</strong> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
11489 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.</p>
11490
11491 <p>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
11492 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
11493 å gjøre det ;-)</p>
11494
11495       </div>
11496       <div class="tags">
11497
11498
11499         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11500
11501
11502       </div>
11503     </div>
11504     <div class="padding"></div>
11505
11506     <div class="entry">
11507       <div class="title">
11508         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html">Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</a>
11509       </div>
11510       <div class="date">
11511         24th March 2011
11512       </div>
11513       <div class="body">
11514         <p>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
11515 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
11516 Jeg la inn to kommentarer på
11517 <a href="http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/">bloggen
11518 der forslaget ble lansert</a> som jeg vil dele med mine lesere:</p>
11519
11520 <blockquote>
11521
11522 <p>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
11523 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
11524 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
11525 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
11526 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.</p>
11527
11528 <p>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
11529 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
11530 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
11531 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
11532 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
11533 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
11534 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
11535 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
11536 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
11537 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
11538 (dvs. vha. krypto-signaturer).</p>
11539
11540 <p>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
11541 "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
11542 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
11543 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
11544 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
11545 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
11546 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
11547 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
11548 åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
11549 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
11550 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
11551 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
11552 trekke bruksretten til datakilden tilbake.</p>
11553
11554 </blockquote>
11555
11556 <p>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
11557 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
11558 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
11559 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
11560 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
11561 gjenbruk av offentlige data.</p>
11562
11563       </div>
11564       <div class="tags">
11565
11566
11567         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
11568
11569
11570       </div>
11571     </div>
11572     <div class="padding"></div>
11573
11574     <div class="entry">
11575       <div class="title">
11576         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html">1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</a>
11577       </div>
11578       <div class="date">
11579          9th March 2011
11580       </div>
11581       <div class="body">
11582         <p>Etter mandagens lansering av
11583 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> har responsen vært
11584 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
11585 saker er allerede løst, og responstiden til
11586 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/490">Bø i Nordland</a> og
11587 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/550">Melhus</a> imponerer
11588 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)</p>
11589
11590 <p>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
11591 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
11592 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
11593 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
11594 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
11595 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
11596 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
11597 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
11598 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
11599 litt finansiering for å ta dem i bruk.</p>
11600
11601 <p>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
11602 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
11603 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
11604 så vidt jeg kan se
11605 <a href="http://www.fiksgatami.no/report/385">Lørenskog</a>.  All kudos
11606 til dem!</p>
11607
11608 <p>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
11609 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
11610 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
11611 <a href="http://www.nuug.no/imedia.shtml">oversikt over omtalen</a>
11612 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
11613 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
11614 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
11615 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
11616 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
11617 for å dyrke frem de beste løsningene. :)</p>
11618
11619       </div>
11620       <div class="tags">
11621
11622
11623         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11624
11625
11626       </div>
11627     </div>
11628     <div class="padding"></div>
11629
11630     <div class="entry">
11631       <div class="title">
11632         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html">FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</a>
11633       </div>
11634       <div class="date">
11635          8th March 2011
11636       </div>
11637       <div class="body">
11638         <p>I går lanserte vi i <a href="http://www.nuug.no/">foreningen NUUG</a>
11639 <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>, med
11640 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html">pressemelding
11641 på epost</a> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
11642 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
11643 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
11644 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
11645 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
11646 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
11647 <a href="http://www.fiksgatami.no/contact">kontaktfeltet</a> på
11648 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.</p>
11649
11650 <p>Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
11651 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
11652 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
11653 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
11654 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
11655 via FiksGatami så langt.</p>
11656
11657 <table>
11658 <tr><th>count</th><th>category</th></tr>
11659 <tr><td>398</td><td>Hull i vei</td></tr>
11660 <tr><td> 83</td><td>Gater/Veier</td></tr>
11661 <tr><td> 65</td><td>Snøbrøyting</td></tr>
11662 <tr><td> 54</td><td>Gatelys</td></tr>
11663 <tr><td> 46</td><td>Annet</td></tr>
11664 <tr><td> 30</td><td>Fortau/gangstier</td></tr>
11665 <tr><td> 17</td><td>Tette avløpsrister</td></tr>
11666 <tr><td> 10</td><td>Trafikkskilter</td></tr>
11667 <tr><td>  7</td><td>Parkering</td></tr>
11668 <tr><td>  7</td><td>Forlatte kjøretøy</td></tr>
11669 <tr><td>  4</td><td>Trafikklys</td></tr>
11670 <tr><td>  4</td><td>Sykkelveier</td></tr>
11671 <tr><td>  4</td><td>Forsøpling</td></tr>
11672 <tr><td>  3</td><td>Buss- og togstopp</td></tr>
11673 <tr><td>  3</td><td>Vannforsyning</td></tr>
11674 <tr><td>  3</td><td>Universell utforming</td></tr>
11675 <tr><td>  3</td><td>Trær</td></tr>
11676 <tr><td>  2</td><td>Graffiti/tagging</td></tr>
11677 <tr><td>  2</td><td>Dumpet skrot</td></tr>
11678 <tr><td>  1</td><td>Park/landskap</td></tr>
11679 <tr><td>  1</td><td>Ulovlige oppslag</td></tr>
11680 <tr><td>  1</td><td>Offentlige toaletter</td></td></tr>
11681 </table>
11682
11683 <p>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
11684 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
11685 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
11686 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.</p>
11687
11688 <p>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
11689 en ting å si.  Bidra til å gjør <a href="">OpenStreetmap</a> bedre ved
11690 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
11691 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)</p>
11692
11693 <p>Jeg vil presentere FiksGataMi under
11694 <a href="http://www.goopen.no/fiksgatami-no/">Go Open 2011</a>, så vi
11695 ses kanskje der?</p>
11696
11697       </div>
11698       <div class="tags">
11699
11700
11701         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11702
11703
11704       </div>
11705     </div>
11706     <div class="padding"></div>
11707
11708     <div class="entry">
11709       <div class="title">
11710         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html">Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</a>
11711       </div>
11712       <div class="date">
11713         27th February 2011
11714       </div>
11715       <div class="body">
11716         <p>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
11717 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
11718 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er neste
11719 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.</p>
11720
11721 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11722
11723 <p>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
11724 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
11725 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
11726 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.</p>
11727
11728 <p>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
11729 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
11730 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
11731 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.</p>
11732
11733 <p>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
11734 i IKT arbeidet ved skolen.</p>
11735
11736 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11737
11738 <p>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
11739 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
11740 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
11741 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
11742 etc.</p>
11743
11744 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11745
11746 <p>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
11747 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
11748 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
11749 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
11750 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
11751 Skolelinux.</p>
11752
11753 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11754
11755 <p>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
11756 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
11757 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
11758 Linux.</p>
11759
11760 <p>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
11761 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
11762 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
11763 departement en jobb å gjøre.</p>
11764
11765 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
11766
11767 <p>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
11768 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
11769 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
11770 og Joomla som hjemmeside.<p>
11771
11772 <p>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
11773 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?</p>
11774
11775 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
11776 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
11777
11778 <p>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
11779 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
11780 er en god strategi å bruke.</p>
11781
11782       </div>
11783       <div class="tags">
11784
11785
11786         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11787
11788
11789       </div>
11790     </div>
11791     <div class="padding"></div>
11792
11793     <div class="entry">
11794       <div class="title">
11795         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html">Kategorisering av problemer på FiksGatami</a>
11796       </div>
11797       <div class="date">
11798         27th February 2011
11799       </div>
11800       <div class="body">
11801         <p>Det nærmer seg lansering av NUUGs
11802 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>, og siste
11803 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
11804 med at ideen om
11805 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">å
11806 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering</a>
11807 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
11808 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
11809 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
11810 kategoriarbeidet.</p>
11811
11812 <p>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
11813 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
11814 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
11815 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
11816 <a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
11817 (at) nuug.no</a>.</p>
11818
11819 <p>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
11820 ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
11821 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori.
11822 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
11823 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.</p>
11824
11825 <p>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
11826 med:</p>
11827
11828 <ul>
11829
11830   <li>Hull i veien</li>
11831   <li>Gater/Veier</li>
11832   <li>Fortau/gangstier</li>
11833   <li>Veinavn-skilt</li>
11834   <li>Sykkelvei</li>
11835   <li>Glatt vei</li>
11836   <li>Snøbrøyting</li>
11837   <li>Gatelys</li>
11838   <li>Dumpet skrot</li>
11839   <li>Forsøpling</li>
11840   <li>Parkering</li>
11841   <li>Grafitti/tagging</li>
11842   <li>Hundedritt</li>
11843   <li>Gaterydding</li>
11844   <li>Trafikkskilter</li>
11845   <li>Forlatte kjøretøy</li>
11846   <li>Trær</li>
11847   <li>Trafikklys</li>
11848   <li>Park/landskap</li>
11849   <li>Ulovlige oppslag</li>
11850   <li>Buss- og togstopp</li>
11851   <li>Offentlige toalett</li>
11852   <li>Vannforsyning</li>
11853   <li>Tett avløpsrist</li>
11854   <li>Oljesøl</li>
11855   <li>Annet</li>
11856
11857 </ul>
11858
11859 <p>Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
11860 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'?  Er det noen
11861 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
11862 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
11863 med i laget når det gjelder kategorisering.</p>
11864
11865
11866       </div>
11867       <div class="tags">
11868
11869
11870         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11871
11872
11873       </div>
11874     </div>
11875     <div class="padding"></div>
11876
11877     <div class="entry">
11878       <div class="title">
11879         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html">Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</a>
11880       </div>
11881       <div class="date">
11882         22nd February 2011
11883       </div>
11884       <div class="body">
11885         <p>Arbeidet med å få på plass NUUGs
11886 <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a> går videre
11887 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
11888 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
11889 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
11890 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
11891 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
11892 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
11893 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
11894 hvor kommunegrensa går.</p>
11895
11896 <p>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
11897 <a href="http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&lat=59.25634&lon=10.41679&layers=B00000">i
11898 dag tegnet opp</a> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
11899 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
11900 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
11901 stemmer.</p
11902
11903 <p>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
11904 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
11905 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
11906 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
11907 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
11908 informasjon til riktig kommune.<p>
11909
11910 <p>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
11911 og
11912 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html">i
11913 går ble det kjent</a> at <a href="http://www.nuug-foundation.no/">NUUG
11914 Foundation</a> støtter <a href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo
11915 Norge</a>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
11916 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
11917 fortsettelsen.</p>
11918
11919       </div>
11920       <div class="tags">
11921
11922
11923         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
11924
11925
11926       </div>
11927     </div>
11928     <div class="padding"></div>
11929
11930     <div class="entry">
11931       <div class="title">
11932         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html">Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</a>
11933       </div>
11934       <div class="date">
11935         16th February 2011
11936       </div>
11937       <div class="body">
11938         <p>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
11939 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, er fullt av
11940 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
11941 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.</p>
11942
11943 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
11944
11945 <p>Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
11946 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
11947 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
11948 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
11949 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
11950 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
11951 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
11952 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
11953 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
11954 har brukt GNU/Linux siden 1997.</p>
11955
11956 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
11957
11958 <p>Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
11959 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
11960 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
11961 (Skolelinux 1.0) på release dagen.</p>
11962
11963 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11964
11965 <p>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
11966 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
11967 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
11968 på.</p>
11969
11970 <p>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
11971 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
11972 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
11973 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
11974 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
11975 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
11976 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
11977 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
11978 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
11979 samhandling på tvers av grenser.</p>
11980
11981 <p>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
11982 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
11983 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
11984 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
11985 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
11986 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
11987 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
11988 som burde fokuseres mer på.</p>
11989
11990 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
11991
11992 <p>De største ulempene er:</p>
11993
11994 <ul>
11995 <li>Mangel på kompetanse</li>
11996 <li>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
11997   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
11998   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.</li>
11999 </ul>
12000
12001 <p>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
12002 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
12003 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
12004 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
12005 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
12006 måte.</p>
12007
12008 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12009
12010 <p>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
12011 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
12012 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
12013 dette mer enn nok for de fleste brukerne.</p>
12014
12015 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12016 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12017
12018 <p>Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
12019 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
12020 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
12021 opplysning, kunnskap og kompetanse.</p>
12022
12023       </div>
12024       <div class="tags">
12025
12026
12027         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12028
12029
12030       </div>
12031     </div>
12032     <div class="padding"></div>
12033
12034     <div class="entry">
12035       <div class="title">
12036         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html">Fiksgatami tar form - snart klar for test</a>
12037       </div>
12038       <div class="date">
12039         13th February 2011
12040       </div>
12041       <div class="body">
12042         <p>NUUGs <a href="http://www.fiksgatami.no/">Fiksgatami-tjeneste</a>
12043 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
12044 <a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a> i England for å
12045 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
12046 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
12047 testing.</p>
12048
12049 <p>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
12050 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
12051 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
12052 <a href="http://www.gatami.no/">Tromsø</a>,
12053 <a href="http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/">Porsgrunn</a>
12054 og <a href="http://fiksgata.kongsvinger.no/">Kongsvinger</a>.  Jeg
12055 tittet også på
12056 <a href="http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/">Askers</a>,
12057 som er litt på siden at det jeg skriver om her</p>
12058
12059 <p>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
12060 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
12061 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
12062 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
12063 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:</p>
12064
12065 <table>
12066 <tr><th>Tromsø</th>        <th>Porsgrunn</th>           <th>Kongsvinger</th></tr>
12067 <tr><td>Vei</td>           <td>Hull i veg</td>          <td>Veg/Vegvedlikehold</td></tr>
12068 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Skilt/Trafikksikkerhet</td></tr>
12069 <tr><td>Gatelys</td>       <td>Gatelys virker ikke</td> <td>Gatelys</td></tr>
12070 <tr><td>Vann og avløp</td> <td>Vann og avløp</td>       <td>Vann/Avløp</td></tr>
12071 <tr><td>Park</td>          <td>Park</td>                <td>Park/Grønt</td></tr>
12072 <tr><td>Friluftsliv</td>   <td>Friluft</td></tr>
12073 <tr><td>Renovasjon</td>    <td>Renovasjon</td>          <td>Renovasjon/Avfall</td></tr>
12074 <tr><td>                   <td>Grafitti-Tagging</td>    <td>Grafitti/Tagging</td></tr>
12075 <tr><td></td>              <td></td>                    <td>Forsøpling</td></tr>
12076 <tr><td>Annet</td>         <td>Annet</td>               <td>Annet</td></tr>
12077 </table>
12078
12079 <p>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
12080 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
12081 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
12082 eller via post.</p>
12083
12084 <p>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
12085 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
12086 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
12087 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
12088 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.</p>
12089
12090       </div>
12091       <div class="tags">
12092
12093
12094         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12095
12096
12097       </div>
12098     </div>
12099     <div class="padding"></div>
12100
12101     <div class="entry">
12102       <div class="title">
12103         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html">Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</a>
12104       </div>
12105       <div class="date">
12106          7th February 2011
12107       </div>
12108       <div class="body">
12109         <p>Tidlig i januar oppdaget vi i
12110 <a href="http://www.openstreetmap.no/">OpenStreetmap.org-prosjektet</a>
12111 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
12112 <a href="http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/">hvor
12113 piggdekkavgiften gjelder</a>, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
12114 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
12115 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
12116 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
12117 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
12118 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
12119 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
12120 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
12121 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
12122 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.</p>
12123
12124 <p>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
12125 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
12126 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
12127 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
12128 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
12129 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
12130 for Oslogrensa.</p>
12131
12132 <p>For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
12133 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
12134 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
12135 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
12136 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
12137 etc.</p>
12138
12139 <p>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
12140 kartet tilgjengelig fra
12141 <a href="http://www.norgeskart.no/">norgeskart.no</a> til å slå opp
12142 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
12143 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
12144 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
12145 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
12146 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
12147 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
12148 gang.<p>
12149
12150 <p>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
12151 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
12152 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
12153 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
12154 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
12155 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
12156 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.</p>
12157
12158 <p>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
12159 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
12160 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
12161 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
12162 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
12163 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
12164 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen
12165 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.</p>
12166
12167 <p>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
12168 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
12169 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
12170 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
12171 Oslogrensa krysser vei.  De ble
12172 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html">sendt
12173 til kart-listen</a> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
12174 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
12175 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
12176 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
12177 bedre. :)</p>
12178
12179 <p>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
12180 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
12181 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
12182 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
12183 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
12184 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt <a
12185 href="http://www.frigeonorge.net/">Fri Geo Norge-prosjekt</a>, og har
12186 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
12187 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
12188 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
12189 informasjon.</p>
12190
12191       </div>
12192       <div class="tags">
12193
12194
12195         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
12196
12197
12198       </div>
12199     </div>
12200     <div class="padding"></div>
12201
12202     <div class="entry">
12203       <div class="title">
12204         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html">Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</a>
12205       </div>
12206       <div class="date">
12207         23rd January 2011
12208       </div>
12209       <div class="body">
12210         <p>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
12211 styremedlem i <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
12212 FRISK</a> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
12213 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-folk.</p>
12214
12215 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12216
12217 <p>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
12218 <a href="http://www.friprog.no/">Friprog.no</a>, men er for tiden leid
12219 ut til <a href="http://www.bredbandsfylket.no/">Bredbåndsfylket
12220 Troms</a> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
12221 "<a href="http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html">Skolefjøla</a>"
12222 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
12223 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
12224 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.</p>
12225
12226 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12227
12228 <p>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
12229 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)</p>
12230
12231 <p>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
12232 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
12233 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
12234 skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.
12235
12236 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12237
12238 <p>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
12239 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
12240 elevene skal jobbe.</p>
12241
12242 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12243
12244 <p>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
12245 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
12246 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
12247 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
12248 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
12249 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
12250 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
12251 og det er synd.</p>
12252
12253 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12254
12255 <p>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
12256 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
12257 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
12258 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
12259 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
12260 av maskinvaren.</p>
12261
12262 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12263 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12264
12265 <p>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
12266 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
12267 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
12268 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
12269 få mest mulig læring for pengene man har.</p>
12270
12271       </div>
12272       <div class="tags">
12273
12274
12275         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12276
12277
12278       </div>
12279     </div>
12280     <div class="padding"></div>
12281
12282     <div class="entry">
12283       <div class="title">
12284         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html">Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</a>
12285       </div>
12286       <div class="date">
12287         19th January 2011
12288       </div>
12289       <div class="body">
12290         <p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
12291 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
12292 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
12293 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
12294 Florø.</p>
12295
12296 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12297
12298 <p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
12299 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
12300 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
12301 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
12302 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
12303 Universitetet i Oslo.</p>
12304
12305 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12306
12307 <p>Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
12308 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
12309 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
12310 Skulelinux for alvor.</p>
12311
12312 <p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
12313 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
12314 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
12315 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
12316 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
12317 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
12318 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
12319 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
12320 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
12321 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
12322 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
12323 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
12324 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
12325 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
12326 skulle få levert med Skulelinux.</p>
12327
12328 <p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
12329 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
12330 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
12331
12332 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12333
12334 <p>Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.</p>
12335
12336 <p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
12337 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
12338 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
12339 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
12340 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
12341 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
12342
12343 <ul>
12344
12345 <li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
12346 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
12347 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
12348 og det er lett å utvide med fleire.
12349
12350 <li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
12351 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
12352 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
12353 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
12354 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
12355 krav til kraftigare tenar heller.
12356
12357 <li>Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
12358 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
12359 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
12360 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
12361
12362 </ul>
12363
12364 <p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
12365 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
12366 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
12367 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
12368 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
12369
12370 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12371
12372 <p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
12373 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
12374 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
12375 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
12376 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
12377
12378 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12379
12380 <p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
12381 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
12382 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
12383 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
12384 som passar best til kvar del av jobben.</p>
12385
12386 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12387 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12388
12389 <p>Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
12390 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
12391 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
12392 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
12393 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
12394 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
12395 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
12396
12397 <p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
12398 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
12399 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
12400 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
12401 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
12402 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
12403 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
12404 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
12405 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
12406 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
12407 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
12408 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
12409 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
12410 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
12411 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
12412 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
12413 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
12414
12415       </div>
12416       <div class="tags">
12417
12418
12419         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12420
12421
12422       </div>
12423     </div>
12424     <div class="padding"></div>
12425
12426     <div class="entry">
12427       <div class="title">
12428         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html">Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</a>
12429       </div>
12430       <div class="date">
12431         18th January 2011
12432       </div>
12433       <div class="body">
12434         <p>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
12435 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
12436 med tittelen
12437 "<a href="http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475">Investigation
12438 of security features in Near-field communication (NFC)</a>" og følgende
12439 oppsummering:</p>
12440
12441 <blockquote>
12442 <p>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
12443 to look at the security, both for the user and for the system owner to
12444 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
12445 the RFID standards and it is important to see how the old standards
12446 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
12447 RFID systems that are already in use, which is especially close to
12448 NFC. For example is
12449 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE">Mifare</a> a system used
12450 in many public transportation systems as ticket and in contactless
12451 access cards. Another example is
12452 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">electronic
12453 passports</a> which uses a standard which is included in
12454 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
12455 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.</p>
12456 </blockquote>
12457
12458 <p>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
12459 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
12460 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
12461 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
12462 <a href="http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html">CCC
12463 i 2007</a>.  Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
12464
12465       </div>
12466       <div class="tags">
12467
12468
12469         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
12470
12471
12472       </div>
12473     </div>
12474     <div class="padding"></div>
12475
12476     <div class="entry">
12477       <div class="title">
12478         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html">Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</a>
12479       </div>
12480       <div class="date">
12481         16th January 2011
12482       </div>
12483       <div class="body">
12484         <p>Neste ut i min intervjuserie med folk i
12485 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a> er
12486 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
12487 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.</p>
12488
12489 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12490
12491 <p>Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
12492 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
12493 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
12494 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
12495 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
12496 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
12497 på skolen.</p>
12498
12499 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12500
12501 <p>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
12502 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
12503 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
12504 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
12505 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
12506 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.</p>
12507
12508 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12509
12510 <p>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
12511 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
12512 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
12513 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
12514 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
12515 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
12516 er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via
12517 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
12518 "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
12519 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur
12520 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
12521 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.</p>
12522
12523 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12524
12525 <p>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
12526 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
12527 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
12528 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
12529 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
12530 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
12531 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
12532 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
12533 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
12534 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
12535 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
12536 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.</p>
12537
12538 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12539
12540 <p>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
12541 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
12542 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
12543 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
12544 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
12545 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
12546 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
12547 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
12548 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
12549 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
12550 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
12551 (no-machine), Kino, Rythmbox...</p>
12552
12553 <p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
12554 skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
12555
12556 <p>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
12557 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
12558 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
12559 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
12560 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
12561 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
12562 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
12563 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
12564 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
12565 går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
12566 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
12567 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
12568 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
12569 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
12570 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
12571 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.</p>
12572
12573 <p>Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
12574 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
12575
12576       </div>
12577       <div class="tags">
12578
12579
12580         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12581
12582
12583       </div>
12584     </div>
12585     <div class="padding"></div>
12586
12587     <div class="entry">
12588       <div class="title">
12589         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html">Radiomerking med RFID</a>
12590       </div>
12591       <div class="date">
12592         16th January 2011
12593       </div>
12594       <div class="body">
12595         <p>Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
12596 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
12597 følge med på hvor de beveger seg.
12598 <a href="http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898">Historien
12599 fra Enterprise Charter School</A> i Buffalo, New York beskriver
12600 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
12601 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
12602 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
12603 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
12604 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
12605 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
12606 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
12607 rundt med radiopeilesender på meg.</p>
12608
12609 <p>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
12610 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
12611 folk går med er radiomerking av befolkningen.</p>
12612
12613 <p>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
12614 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
12615 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
12616 at Ruter sitt
12617 <a href="http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf">Flexus-kort</a>
12618 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
12619 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
12620 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
12621 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
12622 <a href="http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html">Robonor</a> har
12623 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
12624 er tilgjengelig fra blant andre <a href="http://www.openpcd.org/">Open
12625 Proximity Coupling Devices</a>-prosjektet og
12626 <a href="http://www.rfdump.org/">RFDump</a>-prosjektet.</p>
12627
12628 <p>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
12629 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
12630 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
12631 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
12632 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
12633 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
12634 avstand.</p>
12635
12636 <p>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
12637 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
12638 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
12639 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
12640 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
12641 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
12642 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport">wikipedia har
12643 mer</a> om de nye biometriske passene.</p>
12644
12645       </div>
12646       <div class="tags">
12647
12648
12649         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid</a>.
12650
12651
12652       </div>
12653     </div>
12654     <div class="padding"></div>
12655
12656     <div class="entry">
12657       <div class="title">
12658         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html">Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</a>
12659       </div>
12660       <div class="date">
12661         12th January 2011
12662       </div>
12663       <div class="body">
12664         <p>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
12665 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Denne
12666 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
12667 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
12668 Han er styremedlem i
12669 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen
12670 FRISK</a>.</p>
12671
12672 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12673
12674 <p>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
12675 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
12676 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
12677 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
12678 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
12679 Joomla-installasjoner.</p>
12680
12681 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12682
12683 <p>Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
12684 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.</p>
12685
12686 <p>Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
12687 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
12688 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
12689 ny jobb i Narvik kommune.</p>
12690
12691 <p> I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
12692 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
12693 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
12694 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
12695 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
12696 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
12697 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
12698 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
12699 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
12700 basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på
12701 Kubuntu.</p>
12702
12703 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12704
12705 <p>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
12706 enn for andre systemer.</p>
12707
12708 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12709
12710 <p>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
12711 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
12712 plasser.</p>
12713
12714 <p>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
12715 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.</p>
12716
12717 <p> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
12718 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
12719 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
12720 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.</p>
12721
12722 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12723
12724 <p>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
12725 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
12726 servere.</p>
12727
12728       </div>
12729       <div class="tags">
12730
12731
12732         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12733
12734
12735       </div>
12736     </div>
12737     <div class="padding"></div>
12738
12739     <div class="entry">
12740       <div class="title">
12741         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html">Hva har mine representanter stemt i Storinget?</a>
12742       </div>
12743       <div class="date">
12744         11th January 2011
12745       </div>
12746       <div class="body">
12747         <p>I England har <a href="http://www.mysociety.org/">MySociety</a>
12748 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
12749 <a href="http://www.theyworkforyou.com/">They Work For You</a> lar
12750 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
12751 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
12752 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
12753 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
12754 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.</p>
12755
12756 <p>Endel <a href="http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/">statistikk
12757 over representantenes stemmegivning</a> er tilgjengelig fra Norsk
12758 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
12759 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
12760 ansvarlig.</p>
12761
12762 <p>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
12763 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
12764 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:</p>
12765
12766 <p><blockquote><pre>
12767 Fra: Petter Reinholdtsen
12768 Sendt: 11. januar 2011 10:42
12769 Til: info (at) stortinget.no
12770 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
12771
12772 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
12773 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
12774 Stortinget?
12775
12776 Vennlig hilsen,
12777 --
12778 Petter Reinholdtsen
12779 </pre></blockquote></p>
12780
12781 <p>Svaret kom noen timer senere:</p>
12782
12783 <p><blockquote><pre>
12784 From: Postmottak Informasjonshjornet
12785 To: Petter Reinholdtsen
12786 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
12787 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
12788
12789 Hei.
12790 Takk for henvendelsen.
12791
12792 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
12793 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
12794 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
12795 funksjon.
12796 <a href="http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/</a>
12797
12798 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
12799 har vært behandlet i Stortinget.
12800
12801 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
12802 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
12803 utskrift.
12804
12805 Med vennlig hilsen
12806 Elin B. Relander Tømte
12807 Stortingets Informasjonsseksjon
12808 tlf 23313596
12809
12810 www.stortinget.no
12811 www.tinget.no
12812 </pre></blockquote></p>
12813
12814 <p>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
12815 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
12816 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
12817 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
12818 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
12819 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>.</p>
12820
12821       </div>
12822       <div class="tags">
12823
12824
12825         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget</a>.
12826
12827
12828       </div>
12829     </div>
12830     <div class="padding"></div>
12831
12832     <div class="entry">
12833       <div class="title">
12834         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html">Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</a>
12835       </div>
12836       <div class="date">
12837          9th January 2011
12838       </div>
12839       <div class="body">
12840         <p>Inspirert av
12841 <a href="http://raphaelhertzog.com/tag/interview/">intervjurunden</a>
12842 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
12843 lyst til å gjøre det samme med folk i
12844 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinuxprosjektet</a>.  Håpet
12845 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
12846 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
12847 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
12848 til Skolelinux-prosjektet.</p>
12849
12850 <p>Først ut er nyvalgt leder i
12851 <a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">foreningen FRISK</a> som
12852 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
12853 alltid flere medlemmer, så
12854 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup">meld
12855 deg gjerne inn</a> hvis du vil støtte oss.</p>
12856
12857 <p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
12858
12859 <p><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
12860 for tiden bor Trondheim. -->
12861 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
12862
12863 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
12864 som heter <a href="http://www.geomatikk-ikt.no/">Geomatikk IKT AS</a>,
12865 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
12866 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
12867 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
12868 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
12869 <a href="http://linuxveiviseren.no/">Linux-veiviseren</a> jeg har
12870 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
12871 FRISK sin hjemmeside.</p>
12872
12873 <p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
12874
12875 <p>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
12876 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
12877 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
12878 2003.</p>
12879
12880 <p>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
12881 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
12882 det selv.</p>
12883
12884 <p>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
12885 Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å
12886 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
12887 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
12888 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
12889 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
12890 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.</p>
12891
12892 <p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12893
12894 <p>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
12895 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
12896 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
12897 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
12898 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.</p>
12899
12900 <p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
12901
12902 <P>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
12903 Drillpro om jeg ikke husker feil.</p>
12904
12905 <p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
12906
12907 <p>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
12908 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
12909 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
12910 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
12911
12912 <p>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
12913 Thunderbird og Evolution til e-post,
12914
12915 <p>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
12916
12917 <p>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
12918 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
12919 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
12920 å bli hektet :)</p>
12921
12922       </div>
12923       <div class="tags">
12924
12925
12926         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
12927
12928
12929       </div>
12930     </div>
12931     <div class="padding"></div>
12932
12933     <div class="entry">
12934       <div class="title">
12935         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html">Noen lenker om Datalagringsdirektivet</a>
12936       </div>
12937       <div class="date">
12938          9th January 2011
12939       </div>
12940       <div class="body">
12941         <p>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
12942 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
12943 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
12944 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
12945 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
12946 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
12947 bakgrunn av et direktiv fra EU.</p
12948
12949 <p>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
12950 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
12951 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
12952 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
12953 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
12954 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
12955 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
12956 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.</p>
12957
12958 <p>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
12959 mer.</p>
12960
12961 <ul>
12962
12963 <li><a href="http://stoppdld.no/">Stopp DLD</a> er en organisasjon
12964   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
12965   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
12966   deg å gjøre det samme</li>
12967
12968 <li>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
12969   <a href="http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/">tirsdag
12970   2011-01-11 kl. 17:00</a> utenfor stortinget.  Det kan være en
12971   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
12972   <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/">presentasjon
12973   av semantisk web</a> kl. 18:30.
12974
12975 <li>Stopp DLD har fått et
12976   <a href="http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/">Svarbrev
12977   fra regjeringen </a> der regjeringen innrømmer at en må regne med
12978   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
12979   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
12980   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.</li>
12981
12982 <li>I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
12983   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
12984   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
12985   <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx">DLD
12986   uten tvil vil svekke personvernet</a> og at justisministeren tar
12987   feil.</li>
12988
12989 <li>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
12990   grunnloven i Tyskland, og
12991   <a href="http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld">en
12992   artikkel i linux1.no</a> forteller at Tysklands justisminister ikke
12993   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
12994   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
12995   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
12996   tyske grunnloven, men ikke den norske.
12997
12998 <li>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
12999   <a href="http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies">En
13000   liste</a> er tilgjengelig fra
13001   <a href="http://www.vorratsdatenspeicherung.de/">Stoppt die
13002   Vorratsdatenspeicherung</a> i Tyskland.</li>
13003
13004 <li>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
13005   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
13006   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
13007   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
13008   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
13009   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
13010   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en <a
13011   href="http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx">på
13012   datatilsynets sider</a>.
13013
13014 <li>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
13015   jeg at du tar en titt på
13016   <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095">en
13017   liten video</a> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.</li>
13018
13019 </ul>
13020
13021       </div>
13022       <div class="tags">
13023
13024
13025         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13026
13027
13028       </div>
13029     </div>
13030     <div class="padding"></div>
13031
13032     <div class="entry">
13033       <div class="title">
13034         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html">Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</a>
13035       </div>
13036       <div class="date">
13037          5th January 2011
13038       </div>
13039       <div class="body">
13040         <p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
13041 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
13042 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
13043 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
13044 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
13045 kameraet tar opp. :)</p>
13046
13047 <p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
13048 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
13049 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
13050 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
13051 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
13052 se hva det er som sendes ut.</p>
13053
13054 <p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
13055
13056 <blockquote><pre>
13057 SupraLink
13058 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
13059
13060 default channel [ ]
13061   identity code [ ]
13062
13063 VTQ Videotronik
13064 06268 Querfurt
13065 <a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
13066 Made in Germany
13067
13068 AC 230V   [strekkode]
13069 max 10W   84230936
13070 </pre></blockquote>
13071
13072 <p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
13073 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
13074 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
13075 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
13076 kraftigere scanner. :)</p>
13077
13078       </div>
13079       <div class="tags">
13080
13081
13082         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
13083
13084
13085       </div>
13086     </div>
13087     <div class="padding"></div>
13088
13089     <div class="entry">
13090       <div class="title">
13091         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html">Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</a>
13092       </div>
13093       <div class="date">
13094          4th January 2011
13095       </div>
13096       <div class="body">
13097         <p>Følgende inspirerende historie fant jeg i
13098 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926">kommentarfeltet
13099 hos digi.no</a> i forbindelse med en trist sak om hvordan
13100 <a href="http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing">skolen
13101 i Hemsedal har fått ødelagt</a> sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
13102 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.</p>
13103
13104 <blockquote>
13105 <p><strong>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
13106 <br>av Inspektør Siri (gjest)
13107
13108 <p>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
13109 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
13110 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
13111 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.</p>
13112
13113 <ul>
13114
13115 <li>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
13116 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
13117 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
13118 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
13119 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
13120 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
13121 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
13122 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
13123 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
13124 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
13125 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
13126 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
13127 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
13128 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.</li>
13129
13130 <li>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
13131 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
13132 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
13133 som er mulig å fjernstyre.</li>
13134
13135 <li>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
13136 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
13137 bærbare PCer til lærere osv.</li>
13138
13139 <li>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
13140 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
13141 om.</li>
13142
13143 </ul>
13144
13145 <p>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
13146 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
13147 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
13148 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
13149 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
13150 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
13151 datamaskiner som de andre til sammen. </p>
13152
13153 <ul>
13154
13155 <li>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
13156 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
13157 de horrible tingene begynner å skje. </li>
13158
13159 <li>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
13160 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
13161 dette.</li>
13162
13163 <li>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
13164 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
13165 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
13166 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.</li>
13167
13168 <li>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
13169 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
13170 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
13171 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. </li>
13172
13173 <li>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
13174
13175 </ul>
13176
13177 <p>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
13178 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
13179 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
13180 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
13181 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
13182 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. </p>
13183
13184 <p>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
13185 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
13186 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
13187 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
13188 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
13189 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
13190 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
13191 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
13192 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
13193 tilsidesette. </p>
13194
13195 <p>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
13196 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
13197 systematisk motarbeidet. </p>
13198
13199 <p>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
13200 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
13201 her. </p>
13202
13203 <ul>
13204
13205 <li>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
13206 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
13207 mulig.</li>
13208
13209 <li>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
13210 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
13211 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
13212 skolene.</li>
13213
13214 <li>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
13215 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
13216 perioder.</li>
13217
13218 </ul>
13219
13220 <p>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
13221 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
13222 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
13223 rutine her nå. </p>
13224
13225 <ul>
13226
13227 <li>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. </li>
13228 <li>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. </li>
13229 <li>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.</li>
13230 <li>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. </li>
13231 <li>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. </li>
13232 <li>Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. </li>
13233 <li>Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. </li>
13234 <li>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. </li>
13235
13236 </ul>
13237
13238 <p>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. </p>
13239
13240 <p>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
13241 fei, og jeg har ikke lest gjennom</p>
13242 </blockquote>
13243
13244 <p>Det kom raskt et lite svar:</p>
13245
13246 <blockquote>
13247 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
13248 <br>av captain_obvious</p>
13249
13250 <p>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
13251 historien videre?</p>
13252
13253 <p>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
13254 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
13255 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
13256 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no</p>
13257 </blockquote>
13258
13259 <p>Og deretter en lengre oppfølging.</p>
13260
13261 <blockquote>
13262 <p><strong>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:</strong>
13263 <br>av Inspektør Siri (gjest)
13264
13265 <p>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
13266 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
13267 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
13268 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
13269 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
13270 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
13271 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
13272 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. </p>
13273
13274 <p>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
13275 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
13276 det vil bare rote til igjen. </p>
13277
13278 <p>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
13279 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
13280 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
13281 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
13282 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
13283 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
13284 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
13285 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
13286 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
13287 utrolig hva som kommer fram. </p>
13288
13289 <ul>
13290
13291 <li>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
13292 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
13293 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
13294 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
13295 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
13296 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
13297 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
13298 bare en bonus. </li>
13299
13300 <li>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
13301 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
13302 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
13303 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
13304 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
13305 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
13306 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
13307 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
13308 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
13309 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
13310 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
13311 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
13312 ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens
13313 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
13314 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
13315 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
13316 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
13317 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
13318 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
13319 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
13320 beste læremester. </li>
13321
13322 </ul>
13323
13324 <p>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
13325 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
13326 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
13327 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
13328 ettertid.</p>
13329
13330 <p>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
13331 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
13332 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
13333 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
13334 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
13335 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
13336 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
13337 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
13338 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
13339 jeg da lære?"</p>
13340
13341 </blockquote>
13342
13343 <p>Det er veldig hyggelig å høre at
13344 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> fungerer så bra i
13345 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.</p>
13346
13347       </div>
13348       <div class="tags">
13349
13350
13351         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
13352
13353
13354       </div>
13355     </div>
13356     <div class="padding"></div>
13357
13358     <div class="entry">
13359       <div class="title">
13360         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html">Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</a>
13361       </div>
13362       <div class="date">
13363          2nd January 2011
13364       </div>
13365       <div class="body">
13366         <p>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
13367 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
13368 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
13369 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
13370 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
13371 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/">kartet
13372 over overvåkningskamera i Norge</a>.  Det er nå 93 fotobokser av 380
13373 totalt
13374 <a href="http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK">i
13375 følge vegvesenet</a> og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
13376 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
13377 langt.</p>
13378
13379       </div>
13380       <div class="tags">
13381
13382
13383         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
13384
13385
13386       </div>
13387     </div>
13388     <div class="padding"></div>
13389
13390     <div class="entry">
13391       <div class="title">
13392         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html">165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</a>
13393       </div>
13394       <div class="date">
13395         24th December 2010
13396       </div>
13397       <div class="body">
13398         <p>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
13399 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
13400 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
13401 i Norge som
13402 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
13403 laget</a> for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
13404 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
13405 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
13406 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.</p>
13407
13408 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">Kartet</a>
13409 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
13410 legg inn ved å følge instruksene fra
13411 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">prosjektsiden</a>.
13412 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
13413 kontakt slik at jeg kan få med også disse.</p>
13414
13415       </div>
13416       <div class="tags">
13417
13418
13419         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
13420
13421
13422       </div>
13423     </div>
13424     <div class="padding"></div>
13425
13426     <div class="entry">
13427       <div class="title">
13428         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html">Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</a>
13429       </div>
13430       <div class="date">
13431         11th December 2010
13432       </div>
13433       <div class="body">
13434         <p>Via <a href="http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/">en
13435 blogpost fra Simon Phipps i går</a>, fant jeg en referanse til
13436 <a href="http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/">en
13437 artikkel i Washington Times</a> som igjen refererer til en artikkel i
13438 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
13439 med tittelen
13440 "<a href="http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html">An
13441 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
13442 characteristics</a>" som enkelt konstaterer at
13443 <a href="http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&c=124">pornoscannerne</a>
13444 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
13445 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
13446 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
13447 flyplasser <a href="http://www.thousandsstandingaround.org/">se dem
13448 nakne eller la seg beføle i skrittet</a> uten grunn.  Jeg vil
13449 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
13450 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
13451 kan.</p>
13452
13453       </div>
13454       <div class="tags">
13455
13456
13457         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13458
13459
13460       </div>
13461     </div>
13462     <div class="padding"></div>
13463
13464     <div class="entry">
13465       <div class="title">
13466         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html">Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</a>
13467       </div>
13468       <div class="date">
13469          9th December 2010
13470       </div>
13471       <div class="body">
13472         <p><a href="http://www.bekkelund.net/">Martin Bekkelund</a> ved
13473 <a href="http://www.friprog.no/">friprog-senteret</a> har skrevet
13474 følgende
13475 <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/">korte
13476 oppsummering</a> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
13477 her.</p>
13478
13479 <p><blockquote><strong>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
13480 innføring av Datalagringsdirektivet (<acronym
13481 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>) i norsk rett. Kanskje
13482 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
13483 tilfeller ber jeg deg lese videre.</strong></p>
13484
13485 <p>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
13486 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> ikke bør
13487 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
13488 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
13489 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
13490 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.</p>
13491
13492 <ul>
13493 <li><a href="http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/">EU-ekspertene sier</a> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale</li>
13494 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf">Juristene påpeker</a> at direktivet er i strid med EMK</li>
13495 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/">Datatilsynet sier</a> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt</li>
13496 <li><a href="http://www.bekkelund.net/?s=dld">Teknologene sier</a> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser</li>
13497 <li><a href="http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf">Pressen sier</a> nei av hensyn til kildevernet</li>
13498 <li>Det er store <a href="http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html">interne</a> <a href="http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/">stridigheter</a> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym> er innført på er i strid med tysk grunnlov</li>
13499 <li>Alle de store <a href="http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/">operatørene og tilbyderne sier nei</a>, av tekniske og personvernmessige årsaker</li>
13500 </ul>
13501
13502 <p>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
13503 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
13504 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
13505 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
13506 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
13507 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.</p>
13508
13509 <p><strong>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
13510 <acronym title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>.</strong></p>
13511
13512 <p><a href="http://www.bekkelund.net/kontakt/">Ta kontakt med meg</a>
13513 hvis du har spørsmål om <acronym
13514 title="Datalagringsdirektivet">DLD</acronym>, uansett hva det måtte
13515 gjelde.</p>
13516
13517 <p class="info">Denne teksten er å anse som <a
13518 href="http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/"><em>Public
13519 Domain</em></a>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
13520 den!</p>
13521 </blockquote></p>
13522
13523 <p>Siste <a href="http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece">melding
13524 fra Nettavisen</a> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
13525 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
13526 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
13527 får snart se om det stemmer.</p>
13528
13529       </div>
13530       <div class="tags">
13531
13532
13533         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13534
13535
13536       </div>
13537     </div>
13538     <div class="padding"></div>
13539
13540     <div class="entry">
13541       <div class="title">
13542         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html">DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</a>
13543       </div>
13544       <div class="date">
13545         23rd November 2010
13546       </div>
13547       <div class="body">
13548         <p>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
13549 <a
13550 href="http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html">hedrer
13551 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år</a>.  Jeg
13552 er glad jeg nå er meldt ut av DND.</p>
13553
13554 <p>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
13555 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
13556 egne valg.</p>
13557
13558 <p>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
13559 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece">et intervju
13560 med Computerworld Norge</A>:</p>
13561
13562 <p><blockquote>
13563 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
13564 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
13565 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
13566 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
13567 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
13568 dette.
13569 </blockquote></p>
13570
13571 <p>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
13572 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
13573 virtuell
13574 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon">Panopticon</a> er et
13575 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
13576 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.</p>
13577
13578 <p>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
13579 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks">John Twelve
13580 Hawks</a>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
13581 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
13582 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
13583 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
13584 lese alle de tre bøkene.</p>
13585
13586       </div>
13587       <div class="tags">
13588
13589
13590         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
13591
13592
13593       </div>
13594     </div>
13595     <div class="padding"></div>
13596
13597     <div class="entry">
13598       <div class="title">
13599         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html">Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</a>
13600       </div>
13601       <div class="date">
13602         18th November 2010
13603       </div>
13604       <div class="body">
13605         <p>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
13606 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">jeg
13607 startet</a> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
13608 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
13609 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
13610 nå ikke lenger er gyldig (se
13611 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062">tidligere
13612 melding</a>).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
13613 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
13614 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
13615 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
13616 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.</p>
13617
13618 <p>Det er dukket opp kamera på
13619 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">kartet</a>
13620 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
13621 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
13622 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
13623 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
13624 kamera finnes på websiden for kartet hos
13625 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">personvernforeningen</a>.</p>
13626
13627       </div>
13628       <div class="tags">
13629
13630
13631         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
13632
13633
13634       </div>
13635     </div>
13636     <div class="padding"></div>
13637
13638     <div class="entry">
13639       <div class="title">
13640         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html">Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?</a>
13641       </div>
13642       <div class="date">
13643         10th November 2010
13644       </div>
13645       <div class="body">
13646         <p>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
13647 <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying Is
13648 Not Theft</a> av Nina Paley.  Den vil jeg at
13649 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> skal sende på
13650 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, men først må vi
13651 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
13652 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
13653
13654 Selve teksten finner en på bloggen til
13655 <a href="http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/">tekstforfatteren</a> og den ser slik ut:
13656
13657 <p><blockquote>
13658 <p>Copying is not theft.
13659 <br>Stealing a thing leaves one less left
13660 <br>Copying it makes one thing more;
13661 <br>that's what copying's for.</p>
13662
13663 <p>Copying is not theft.
13664 <br>If I copy yours you have it too
13665 <br>One for me and one for you
13666 <br>That's what copies can do</p>
13667
13668 <p>If I steal your bicycle
13669 <br>you have to take the bus,
13670 <br>but if I just copy it
13671 <br>there's one for each of us!</p>
13672
13673 <p>Making more of a thing,
13674 <br>that is what we call "copying"
13675 <br>Sharing ideas with everyone
13676 <br>That's why copying
13677 <br>is
13678 <br>FUN!</p>
13679 </blockquote></p>
13680
13681 <p>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
13682 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.</p>
13683
13684 <p><blockquote>
13685 <p>Kopiering er ikke tyveri.
13686 <br>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
13687 <br>Kopier den og det er ting til.
13688 <br>det er derfor vi har kopiering.</p>
13689
13690 <p>Kopiering er ikke tyveri.
13691 <br>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
13692 <br>En for meg og en for deg.
13693 <br>Det er det kopier gir oss</p>
13694
13695 <p>Hvis jeg stjeler sykkelen din
13696 <br>så må du ta bussen,
13697 <br>men hvis jeg bare kopierer den,
13698 <br>så får vi hver vår!</p>
13699
13700 <p>Lage mer av en ting,
13701 <br>det er det vi kaller "kopiering".
13702 <br>Deler ideer med enhver
13703 <br>Det er derfor kopiering
13704 <br>er
13705 <br>MORSOMT!</p>
13706 </blockquote></p>
13707
13708 <p>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
13709 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
13710 (at) nuug.no.</p>
13711
13712       </div>
13713       <div class="tags">
13714
13715
13716         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
13717
13718
13719       </div>
13720     </div>
13721     <div class="padding"></div>
13722
13723     <div class="entry">
13724       <div class="title">
13725         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html">Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</a>
13726       </div>
13727       <div class="date">
13728          9th November 2010
13729       </div>
13730       <div class="body">
13731         <p>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
13732 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
13733 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
13734 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
13735 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
13736 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
13737 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
13738 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.</p>
13739
13740 <p><blockquote>
13741 <p>Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
13742 <br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
13743 <br>To: postkasse (at) datatilsynet.no
13744 <br>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?</p>
13745
13746 <p>Hei.</p>
13747
13748 <p>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
13749 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
13750 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.</p>
13751
13752 <p>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
13753 søke på i &lt;URL:
13754 <a href="http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl</a> &gt;.
13755 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
13756 &lt;URL:
13757 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T</a> &gt;.
13758
13759 <p>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
13760 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?</p>
13761
13762 <p>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
13763 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
13764 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
13765 gjøre egne søk.</p>
13766
13767 <p>Vennlig hilsen,
13768 <br>--
13769 <br>Petter Reinholdtsen
13770 </blockquote></p>
13771
13772 <p>Her er svaret som kom dagen etter:</p>
13773
13774 <p><blockquote>
13775 <p>Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
13776 <br>From: "juridisk" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&gt;
13777 <br>To: Petter Reinholdtsen
13778 <br>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
13779
13780 <p>Viser til e-post av 2. november.
13781
13782 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
13783 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
13784 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
13785 personopplysninger.</p>
13786
13787 <p>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
13788 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.</p>
13789
13790 <p>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
13791 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
13792 finner her:
13793 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx</a></p>
13794
13795 <p>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
13796 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
13797 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
13798 opp.</p>
13799
13800 <p>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
13801 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
13802 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
13803 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
13804 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
13805 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.</p>
13806
13807 <p>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
13808 overvåke med kamera, se lenke:
13809 <a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx</a></p>
13810
13811 <p>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
13812 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
13813 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
13814 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
13815 kameraet anmeldes til politiet.</p>
13816
13817 <p>Med vennlig hilsen</p>
13818
13819 <p>Maria Bakke
13820 <br>Juridisk veiledningstjeneste
13821 <br>Datatilsynet</p>
13822 </blockquote></p>
13823
13824 <p>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
13825 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
13826 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
13827 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
13828 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
13829 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
13830 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
13831 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
13832 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
13833 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
13834 konsekvenser.</p>
13835
13836 <p>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
13837 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
13838 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
13839 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
13840 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
13841 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
13842 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.</p>
13843
13844       </div>
13845       <div class="tags">
13846
13847
13848         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
13849
13850
13851       </div>
13852     </div>
13853     <div class="padding"></div>
13854
13855     <div class="entry">
13856       <div class="title">
13857         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html">Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</a>
13858       </div>
13859       <div class="date">
13860          1st November 2010
13861       </div>
13862       <div class="body">
13863         <p>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
13864 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
13865 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
13866 fribrukskart til sine tjenester:</p>
13867
13868 <p><ul>
13869
13870 <li>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
13871 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
13872 XML feature extracts via
13873 <a href="http://downloads.cloudmade.com/europe/norway">sine
13874 nedlastingssider</a>.</li>
13875
13876 <li>Geofabric tilbyr
13877 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2">OSM
13878 XML</a>,
13879 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf">OSM
13880 protobuf binærformat</a> og
13881 <a href="http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip">ESRI
13882 Shapefile (EPSG:4326)</a> fra sine nedlastingssider.</li>
13883
13884 <li>Frikart.no tilbyr
13885 <a href="http://www.frikart.no/garmin/">Garmin-kart</a> i uike
13886 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.</li>
13887
13888 </ul></p>
13889
13890 <p>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
13891 dermed være noe for enhver smak.</p>
13892
13893       </div>
13894       <div class="tags">
13895
13896
13897         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
13898
13899
13900       </div>
13901     </div>
13902     <div class="padding"></div>
13903
13904     <div class="entry">
13905       <div class="title">
13906         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html">Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</a>
13907       </div>
13908       <div class="date">
13909         30th October 2010
13910       </div>
13911       <div class="body">
13912         <p>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
13913 <a href="http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/">om
13914 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget</a> i forbindelse med at
13915 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
13916 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">fritt og
13917 åpent format</a>.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.</p>
13918
13919 <p><blockquote>
13920 <p>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
13921 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
13922 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
13923 nødvendige forkunnskapen."</p>
13924
13925 <p>Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
13926 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
13927 er å forlede leseren.</p>
13928
13929 <p>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
13930 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.</p>
13931
13932 <p>Anbefaler forresten å lese
13933 <a href="http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm</a>
13934 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
13935 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
13936 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
13937 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
13938 opp under.</p>
13939 </blockquote></p>
13940
13941 <p>Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
13942 NRKBeta:</p>
13943
13944 <p><blockquote>
13945 <p>From: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
13946 <br>To: "pere@hungry.com" &lt;pere@hungry.com>
13947 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>, Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
13948 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
13949 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200</p>
13950
13951 <p>Hei Petter.
13952 <br>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
13953 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
13954 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
13955 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
13956
13957 <p>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
13958 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
13959 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
13960
13961 <p>Med hilsen,
13962 <br>-anders</p>
13963
13964 <p>Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX</p>
13965 </blockquote></p>
13966
13967 <p>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
13968 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
13969 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
13970 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
13971 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.</p>
13972
13973 <p><blockquote>
13974 <p>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere@hungry.com>
13975 <br>To: Anders Hofseth &lt;XXX@gmail.com>
13976 <br>Cc: Eirik Solheim &lt;XXX@gmail.com>,
13977 <br>        Jon Ståle Carlsen &lt;XXX@gmail.com>,
13978 <br>        Henrik Lied &lt;XXX@gmail.com>
13979 <br>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
13980 <br>Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200</p>
13981
13982 <p>[Anders Hofseth]
13983 <br>> Hei Petter.</p>
13984
13985 <p>Hei.</p>
13986
13987 <p>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
13988 <br>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
13989 <br>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
13990 <br>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.</p>
13991
13992 <p>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
13993 vil nok fortsette en stund til.  :)</p>
13994
13995 <p>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
13996 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
13997 fortsette å legge ut arkivmateriale.</p>
13998
13999 <p>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
14000 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
14001 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
14002 det.</p>
14003
14004 <p>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
14005 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
14006 Det er ikke et argument som holder vann. :)</p>
14007
14008 <p>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
14009 <br>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
14010 <br>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...</p>
14011
14012 <p>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
14013 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
14014 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
14015 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
14016 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
14017 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
14018 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).</p>
14019
14020 <p>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
14021 påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet
14022 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.</p>
14023
14024 <p>Anbefaler &lt;URL:<a href="http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/">http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/</a>> og en
14025 titt på
14026 &lt;URL: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</a> >.
14027 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.</p>
14028
14029 <p>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
14030 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
14031 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
14032 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
14033 langt på overtid.</p>
14034
14035 <p>> Ring meg om noe er uklart: XXX</p>
14036
14037 <p>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
14038 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
14039 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
14040 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
14041 ryggraden på plass.</p>
14042
14043 <p>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.</p>
14044
14045 <p>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
14046 &lt;URL: <a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft</a> > og
14047 &lt;URL: <a href="http://patentabsurdity.com/">http://patentabsurdity.com/</a> > hadde vært noe å kringkaste på
14048 NRK1. :)</p>
14049
14050 <p>Vennlig hilsen,
14051 <br>--
14052 <br>Petter Reinholdtsen</p>
14053
14054       </div>
14055       <div class="tags">
14056
14057
14058         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
14059
14060
14061       </div>
14062     </div>
14063     <div class="padding"></div>
14064
14065     <div class="entry">
14066       <div class="title">
14067         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html">Standardkrav inn i anbudstekster?</a>
14068       </div>
14069       <div class="date">
14070         17th October 2010
14071       </div>
14072       <div class="body">
14073         <p>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
14074 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
14075 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
14076 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
14077 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
14078 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
14079 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
14080 leveranser.</p>
14081
14082 <p>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
14083 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
14084 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
14085 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
14086 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
14087 støtter.</p>
14088
14089 <p>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
14090 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
14091 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
14092 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
14093 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
14094 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
14095 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
14096 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
14097 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
14098 fungere:</p>
14099
14100 <p><blockquote>
14101 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
14102 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
14103 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
14104 når en kobler seg til oppstart via ssh.
14105 </blockquote></p>
14106
14107 <p>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
14108 VT100-spesifikasjonen.</p>
14109
14110 <p>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
14111 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.</p>
14112
14113 <p><blockquote>
14114 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
14115 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
14116 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
14117 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
14118 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
14119 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
14120 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
14121 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
14122 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
14123 Opera 9, etc.
14124 </blockquote></p>
14125
14126 <p>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
14127 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
14128 nettlesere?</p>
14129
14130 <p>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
14131 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
14132 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
14133 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
14134 i anbudsutlysninger?</p>
14135
14136 <p>Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
14137 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code">ANSI escape
14138 code</a>, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
14139 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
14140 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.</p>
14141
14142       </div>
14143       <div class="tags">
14144
14145
14146         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
14147
14148
14149       </div>
14150     </div>
14151     <div class="padding"></div>
14152
14153     <div class="entry">
14154       <div class="title">
14155         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html">Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</a>
14156       </div>
14157       <div class="date">
14158         14th October 2010
14159       </div>
14160       <div class="body">
14161         <p>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
14162 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
14163 (<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html">omtalt
14164 tidligere</a>), sendte jeg avgårde et spørsmål til <a
14165 href="http://www.datatilsynet.no/">Datatilsynet</a> for å gjøre dem
14166 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
14167 så langt.</p>
14168
14169 <p><blockquote>
14170 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
14171 <br>From: Petter Reinholdtsen
14172 <br>To: postkasse@datatilsynet.no
14173 <br>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
14174
14175 <p>Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
14176 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
14177 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
14178 bruksvilkårene[2]:</p>
14179
14180 <p><blockquote>
14181   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
14182   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
14183   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
14184 </blockquote></p>
14185
14186 <p>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
14187 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
14188 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.</p>
14189
14190 <p>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
14191 bil?</p>
14192
14193 <p>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
14194 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
14195 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
14196 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
14197 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
14198 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
14199 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
14200 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.<p>
14201
14202 <p>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
14203 <br>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
14204 <br>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >
14205
14206 <p>Vennlig hilsen,
14207 <br>--
14208 <br>Petter Reinholdtsen
14209 </blockquote></p>
14210
14211 <p>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:</p>
14212
14213 <p><blockquote>
14214 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
14215 <br>From: Henok Tesfazghi
14216 <br>To: Petter Reinholdtsen
14217 <br>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
14218
14219 <p>Viser til e-post av 23. september 2010.</p>
14220
14221 <p>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
14222 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
14223 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
14224 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
14225 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
14226 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
14227 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
14228 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
14229 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.</p>
14230
14231 <p>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
14232 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
14233 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
14234 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
14235 opplysningene skal lagres eller ikke.</p>
14236
14237 <p>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
14238 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
14239 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
14240 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
14241 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
14242 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
14243 lenke: <a href="http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7</a></p>
14244
14245 <p>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
14246 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
14247 se lenke:
14248 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx</a> og
14249 <br><a href="http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx</a></p>
14250
14251
14252 <p>Vennlig hilsen
14253 <br>Henok Tesfazghi
14254 <br>Rådgiver, Datatilsynet
14255 </blockquote></p>
14256
14257 <p>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
14258 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
14259 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.</p>
14260
14261       </div>
14262       <div class="tags">
14263
14264
14265         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14266
14267
14268       </div>
14269     </div>
14270     <div class="padding"></div>
14271
14272     <div class="entry">
14273       <div class="title">
14274         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html">Links for 2010-10-14</a>
14275       </div>
14276       <div class="date">
14277         14th October 2010
14278       </div>
14279       <div class="body">
14280         <p>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
14281 stemmer i debatten.</p>
14282
14283 <p><ul>
14284
14285 <li><a href="http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt">Hemmelig
14286   "Retthaversk" notat vil amputere person- og rettsvernet</a> -
14287   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
14288   lovforslag fra "Dele, ikke stjele"-kampanjen.
14289
14290 <li><a href="http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html">Verdidebatt</a>
14291   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
14292   oppdagelsen fra EFN.</li>
14293
14294 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/">Må
14295   personvernet vike for opphavsretten?</a> av Jan Omdahl i
14296   Dagbladet</li>
14297
14298 <li><a href="http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft">Copying
14299   Is Not Theft</a> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom</li>
14300
14301 <li><a href="http://cleanternet.org/">Cleanternet</a> - satire om
14302 forslag for et rent og sikkert Internet.</li>
14303
14304 <li><a href="http://www.dubistterrorist.de/en/">You are a
14305   terrorist!</a> - innspill om den massive overvåkningen som er
14306   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
14307   årene.</li>
14308
14309 <li><a href="http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/">Farlig
14310   hemmelighold</a> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
14311   Bjørn Remseth i EFN</li>
14312
14313 </ul></p>
14314
14315       </div>
14316       <div class="tags">
14317
14318
14319         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14320
14321
14322       </div>
14323     </div>
14324     <div class="padding"></div>
14325
14326     <div class="entry">
14327       <div class="title">
14328         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html">TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</a>
14329       </div>
14330       <div class="date">
14331          1st October 2010
14332       </div>
14333       <div class="body">
14334         <p>Frikanalen og NUUG jobber for å få <a href="http://www.ted.com">TED
14335 talks</a> kringkastet på
14336 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>, for å gi et mer
14337 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
14338 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
14339 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
14340 mine favoritter er
14341 <a href="http://www.ted.com/talks/james_randi.html">James Randi</a> og
14342 <a href="http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html">Michael
14343 Specter</a>.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
14344 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
14345 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
14346 undertekster.  Registrer deg på
14347 <a href="http://www.ted.com/translate/forted">sidene til TED</a> i
14348 dag!</p>
14349
14350 <p>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
14351 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG">publisert
14352 på Frikanalen</a>.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
14353 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
14354 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
14355 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og <a
14356 href="http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen">en wikiside</a>
14357 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
14358 ser i dag ut til å være
14359 <a href="http://universalsubtitles.org/">Universal Subtitles</a>, som
14360 lar en bidra med teksting via en nettleser.</p>
14361
14362       </div>
14363       <div class="tags">
14364
14365
14366         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
14367
14368
14369       </div>
14370     </div>
14371     <div class="padding"></div>
14372
14373     <div class="entry">
14374       <div class="title">
14375         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html">Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</a>
14376       </div>
14377       <div class="date">
14378         23rd September 2010
14379       </div>
14380       <div class="body">
14381         <p>Jeg er med i
14382 <a href="http://www.bilkollektivet.no/">Bilkollektivet</a> her i Oslo,
14383 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
14384 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
14385 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
14386 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
14387 lese.</p>
14388
14389 <p>Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
14390 over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar
14391 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
14392 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
14393 Bilkollektivet.
14394 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Retten
14395 til å ferdes anonymt</a> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
14396 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
14397 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
14398 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
14399 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
14400 <a href="http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html">nye
14401 bilbruksregler</a> med følgende klausul ble vedtatt av styret
14402 2010-08-26:</p>
14403
14404 <blockquote><p>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
14405 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
14406 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.</p></blockquote>
14407
14408 <p>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
14409 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
14410 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
14411 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
14412 eller bare ser meg om etter alternativer.</p>
14413
14414       </div>
14415       <div class="tags">
14416
14417
14418         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14419
14420
14421       </div>
14422     </div>
14423     <div class="padding"></div>
14424
14425     <div class="entry">
14426       <div class="title">
14427         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</a>
14428       </div>
14429       <div class="date">
14430         22nd September 2010
14431       </div>
14432       <div class="body">
14433         <p>For ca. et og et halvt år siden
14434 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html">startet
14435 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge</a>, i regi av
14436 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a>.  Det har
14437 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
14438 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
14439 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
14440 sakte men sikkert i riktig retning.</p>
14441
14442 <p>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
14443 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, og hentes
14444 automatisk over i
14445 <a href="http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/">spesialkartet</a>
14446 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
14447 OSM-dumpen for Norge.</p>
14448
14449       </div>
14450       <div class="tags">
14451
14452
14453         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
14454
14455
14456       </div>
14457     </div>
14458     <div class="padding"></div>
14459
14460     <div class="entry">
14461       <div class="title">
14462         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html">Anonym ferdsel er en menneskerett</a>
14463       </div>
14464       <div class="date">
14465         15th September 2010
14466       </div>
14467       <div class="body">
14468         <p>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
14469 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece">å
14470 radiomerke med RFID</a> alle sine kunder og
14471 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece">registrere
14472 hvor hver og en av oss beveger oss</a> pågår, og en ting som har
14473 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
14474 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.</p>
14475
14476 <p>Fant en grei kilde for dette i et
14477 <a href="http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf">skriv
14478 fra Datatilsynet</a> til Samferdselsdepartementet om tema:</p>
14479
14480 <blockquote><p>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
14481 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
14482 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
14483 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
14484 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
14485 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
14486 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
14487 samtykke til behandling av personopplysninger.</p></blockquote>
14488
14489 <p>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
14490 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
14491 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
14492 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
14493 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
14494 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
14495 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
14496 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.</p>
14497
14498       </div>
14499       <div class="tags">
14500
14501
14502         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14503
14504
14505       </div>
14506     </div>
14507     <div class="padding"></div>
14508
14509     <div class="entry">
14510       <div class="title">
14511         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html">Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</a>
14512       </div>
14513       <div class="date">
14514          7th September 2010
14515       </div>
14516       <div class="body">
14517         <p>Jeg ble riktig fascinert av
14518 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece">en
14519 artikkel i Aftenposten</a> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
14520 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
14521 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
14522 kartene er oppdatert".  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
14523 som er tilgjengelig på
14524 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a> som
14525 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
14526 kan kjøpe for penger får til.</p>
14527
14528 <p>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
14529 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
14530 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
14531 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
14532 OpenStreetmap.org og <a href="http://www.frikart.no/">Frikart.no</a>
14533 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
14534 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
14535 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
14536 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
14537 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.</p>
14538
14539       </div>
14540       <div class="tags">
14541
14542
14543         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
14544
14545
14546       </div>
14547     </div>
14548     <div class="padding"></div>
14549
14550     <div class="entry">
14551       <div class="title">
14552         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html">Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</a>
14553       </div>
14554       <div class="date">
14555         31st August 2010
14556       </div>
14557       <div class="body">
14558         <p>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
14559 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
14560 <a href="http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616">til
14561 behandling</a> i Stortinget.
14562 <a href="http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf">Forslaget</a>
14563 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.</p>
14564
14565 <p>Håper det får flertall.</p>
14566
14567       </div>
14568       <div class="tags">
14569
14570
14571         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
14572
14573
14574       </div>
14575     </div>
14576     <div class="padding"></div>
14577
14578     <div class="entry">
14579       <div class="title">
14580         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html">Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</a>
14581       </div>
14582       <div class="date">
14583         28th August 2010
14584       </div>
14585       <div class="body">
14586         <p>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
14587 <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html">samfunnet
14588 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer</a>.  Kom
14589 nettopp over en
14590 <a href="http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/">historie
14591 fra en pilot fra USA</a> som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
14592 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
14593 veldig sans for piloten omtalt i <a
14594 href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece">Aftenposten</a> 2007-10-23,
14595 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
14596 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
14597 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
14598 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
14599 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
14600 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
14601 tiltakene.</p>
14602
14603 <p>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
14604 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
14605 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
14606 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
14607 problemet.</p>
14608
14609 <p>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
14610 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
14611 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
14612 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
14613 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
14614 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.</p>
14615
14616       </div>
14617       <div class="tags">
14618
14619
14620         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14621
14622
14623       </div>
14624     </div>
14625     <div class="padding"></div>
14626
14627     <div class="entry">
14628       <div class="title">
14629         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html">Skolelinux i Osloskolen</a>
14630       </div>
14631       <div class="date">
14632         26th August 2010
14633       </div>
14634       <div class="body">
14635         <p>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
14636 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>.  Ny IT-løsning
14637 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
14638 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
14639 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
14640 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
14641 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
14642 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
14643 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
14644 Løsningen leveres av
14645 <a href="http://www.logica.no/">Logica</a> med
14646 <a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux Drift AS</a> som
14647 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
14648 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
14649 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
14650 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
14651 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
14652 <a href="http://www.skolelinux.no/linux-signpost/">fantastiske
14653 brukerprogrammene</a> som er tilgjengelig i Skolelinux.</p>
14654
14655       </div>
14656       <div class="tags">
14657
14658
14659         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14660
14661
14662       </div>
14663     </div>
14664     <div class="padding"></div>
14665
14666     <div class="entry">
14667       <div class="title">
14668         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html">Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</a>
14669       </div>
14670       <div class="date">
14671         23rd August 2010
14672       </div>
14673       <div class="body">
14674         <p>I Norge pågår en prosess for å
14675 <a href="http://www.e-valg.dep.no/">innføre elektronisk
14676 stemmegiving</a> ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
14677 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
14678 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
14679 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
14680 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf">en
14681 høringsuttalelse fra NUUG</a> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
14682 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
14683 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
14684 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
14685 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
14686 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
14687 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.</p>
14688
14689 <p>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
14690 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
14691 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
14692 etter land.  En
14693 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving">liten
14694 samling referanser</a> finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
14695 der valgkomisjonen har valgt
14696 <a href="http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source">å
14697 pusse politiet på en forsker</a> som har dokumentert svakheter i
14698 valgsystemet.</p>
14699
14700 <p>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
14701 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
14702 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
14703 valgene i Norge, og bør ikke innføres.</p>
14704
14705 <p>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
14706 valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk
14707 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
14708 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
14709 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
14710 mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
14711 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".</p>
14712
14713       </div>
14714       <div class="tags">
14715
14716
14717         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
14718
14719
14720       </div>
14721     </div>
14722     <div class="padding"></div>
14723
14724     <div class="entry">
14725       <div class="title">
14726         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html">Robot, reis deg...</a>
14727       </div>
14728       <div class="date">
14729         21st August 2010
14730       </div>
14731       <div class="body">
14732         <p>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
14733 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
14734 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
14735 <a href="http://ispykee.toyz.org/">ispykee</a>, som har en
14736 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
14737 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
14738 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
14739 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
14740 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
14741 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
14742 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
14743 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
14744 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
14745 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
14746 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
14747 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
14748 utgangspunkt i den.</p>
14749
14750 <p>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
14751 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
14752 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
14753 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
14754 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
14755 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
14756 klienten om til en tjener.</p>
14757
14758 <p>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
14759 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
14760 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
14761 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
14762 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
14763 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
14764 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.</p>
14765
14766 <p>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
14767 samle notater og referanser på <a
14768 href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot/">NUUGs wiki</a>.  Ta en titt
14769 der hvis du er nysgjerrig.</p>
14770
14771       </div>
14772       <div class="tags">
14773
14774
14775         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
14776
14777
14778       </div>
14779     </div>
14780     <div class="padding"></div>
14781
14782     <div class="entry">
14783       <div class="title">
14784         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html">2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</a>
14785       </div>
14786       <div class="date">
14787         18th August 2010
14788       </div>
14789       <div class="body">
14790         <p>Jeg kjøpte nettopp to
14791 <a href="http://www.spykee-robot.com/">Spykee</a>-roboter, for test og
14792 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
14793 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
14794 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
14795 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
14796 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
14797 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
14798 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.</p>
14799
14800 <p>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
14801 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
14802 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
14803 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
14804 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
14805 firmwaren. :)</p>
14806
14807 <ul>
14808 <li><a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee">Wikipedia-oppføring</a></li>
14809 <li><a href="http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html">Nedlasting av firmware-kilden</a></li>
14810 <li><a href="http://wiki.nuug.no/grupper/robot">prosjektwiki hos NUUG</a></li>
14811 </ul>
14812
14813       </div>
14814       <div class="tags">
14815
14816
14817         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot</a>.
14818
14819
14820       </div>
14821     </div>
14822     <div class="padding"></div>
14823
14824     <div class="entry">
14825       <div class="title">
14826         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html">Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</a>
14827       </div>
14828       <div class="date">
14829         22nd July 2010
14830       </div>
14831       <div class="body">
14832         <p>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
14833 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
14834 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
14835 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
14836 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
14837 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
14838 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.</p>
14839
14840 <p>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
14841 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
14842 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
14843 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
14844 fornøyd.</p>
14845
14846 <p>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
14847 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
14848 antydninger om at kundene er kriminelle.</p>
14849
14850 <p>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
14851 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
14852 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
14853 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
14854 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.</p>
14855
14856       </div>
14857       <div class="tags">
14858
14859
14860         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14861
14862
14863       </div>
14864     </div>
14865     <div class="padding"></div>
14866
14867     <div class="entry">
14868       <div class="title">
14869         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html">MS Word krøller det til for politiet?</a>
14870       </div>
14871       <div class="date">
14872          8th July 2010
14873       </div>
14874       <div class="body">
14875         <p>De siste dagene har Aftenposten
14876 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece">fortalt</a>
14877 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece">hvordan</a>
14878 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
14879 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
14880 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
14881 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
14882 teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
14883 språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på
14884 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
14885 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
14886 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
14887 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
14888 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
14889 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
14890 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
14891 Office.</p>
14892
14893 <p>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
14894 offentlig myndighet?</p>
14895
14896       </div>
14897       <div class="tags">
14898
14899
14900         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
14901
14902
14903       </div>
14904     </div>
14905     <div class="padding"></div>
14906
14907     <div class="entry">
14908       <div class="title">
14909         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html">Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</a>
14910       </div>
14911       <div class="date">
14912         16th June 2010
14913       </div>
14914       <div class="body">
14915         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/">Dagbladet
14916 melder</a> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
14917 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
14918 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
14919 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
14920 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
14921 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
14922 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
14923 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
14924 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
14925 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.</p>
14926
14927 <p><a href="http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14">Paragrafen
14928 i sentralbankloven</a> lyder:</p>
14929
14930 <blockquote>
14931 <p>§ 14. Tvungent betalingsmiddel</p>
14932
14933 <p>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
14934 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
14935 hver enhet.</p>
14936
14937 <p>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
14938 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
14939 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.</p>
14940
14941 <p>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
14942 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
14943 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.</p>
14944 </blockquote>
14945
14946 <p>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
14947 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
14948 håndheves strengt.</p>
14949
14950       </div>
14951       <div class="tags">
14952
14953
14954         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
14955
14956
14957       </div>
14958     </div>
14959     <div class="padding"></div>
14960
14961     <div class="entry">
14962       <div class="title">
14963         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html">Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</a>
14964       </div>
14965       <div class="date">
14966         12th June 2010
14967       </div>
14968       <div class="body">
14969         <p>Veldig glad for å oppdage via
14970 <a href="http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi">Slashdot</a>
14971 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
14972 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
14973 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
14974 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
14975 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
14976 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
14977 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
14978 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
14979 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
14980 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
14981 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
14982 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
14983 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
14984 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
14985 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
14986 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
14987 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
14988 anstrenge oss for å beholde.</p>
14989
14990       </div>
14991       <div class="tags">
14992
14993
14994         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
14995
14996
14997       </div>
14998     </div>
14999     <div class="padding"></div>
15000
15001     <div class="entry">
15002       <div class="title">
15003         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html">Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</a>
15004       </div>
15005       <div class="date">
15006          9th June 2010
15007       </div>
15008       <div class="body">
15009         <p>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
15010 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
15011 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
15012 <a href="http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece">IT-sjef
15013 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet</a>, og forteller uten
15014 blygsel:</p>
15015
15016 <blockquote><p>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
15017 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
15018 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
15019 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
15020 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
15021 og bruker nå bare Windows.</p></blockquote>
15022
15023 <p>En <a
15024 href="https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html">rask
15025 sjekk</a> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
15026 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
15027 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
15028 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
15029 nettet sendte meg til
15030 <a href="http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf">Dagens
15031 IT nr. 18 2005</a> hvor en kan lese på side 18:</p>
15032
15033 <blockquote><p>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
15034 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
15035 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
15036 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
15037 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.</p></blockquote>
15038
15039 <p>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
15040 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
15041 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
15042 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
15043 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
15044 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
15045 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
15046 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
15047 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
15048
15049 <blockquote>
15050 <p>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
15051 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
15052 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
15053 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
15054 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
15055 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
15056 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
15057 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.</p>
15058
15059 <p>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
15060 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
15061 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
15062 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
15063 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
15064 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
15065 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
15066 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
15067 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
15068 linjer mot tenaren på ein større skule.</p>
15069
15070 <p>Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
15071 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
15072 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
15073 administrasjon av brukarar.</p>
15074
15075 <p>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
15076 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
15077 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
15078 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
15079 arbeid.</p>
15080 </blockquote>
15081
15082 <p>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
15083 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
15084 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
15085 minner.</p>
15086
15087       </div>
15088       <div class="tags">
15089
15090
15091         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15092
15093
15094       </div>
15095     </div>
15096     <div class="padding"></div>
15097
15098     <div class="entry">
15099       <div class="title">
15100         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html">Togsatsing på norsk, mot sykkel</a>
15101       </div>
15102       <div class="date">
15103          2nd June 2010
15104       </div>
15105       <div class="body">
15106         <p>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
15107 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece">kappkjøre
15108 med sykkel</a>...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
15109 fikset på togproblemene i Norge.</p>
15110
15111 <p>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
15112 effekt på området der?</p>
15113
15114       </div>
15115       <div class="tags">
15116
15117
15118         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15119
15120
15121       </div>
15122     </div>
15123     <div class="padding"></div>
15124
15125     <div class="entry">
15126       <div class="title">
15127         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html">Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</a>
15128       </div>
15129       <div class="date">
15130         21st May 2010
15131       </div>
15132       <div class="body">
15133         <p>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
15134 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
15135 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
15136 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.</p>
15137
15138 <p>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
15139 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
15140 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:</p>
15141
15142 <pre>
15143 Flytoget Airport Express Train
15144
15145 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
15146 Kategori         : Voksen
15147 Pris             : Nok 170,00
15148 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
15149 Betaling         : Kontant
15150 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
15151 Utstedt:         : 08.05.10
15152 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
15153 Billetttype      : Enkeltbillett
15154
15155 102-1015-100508-48382-01-08
15156 </pre>
15157
15158 <p>På selve magnetstripen er innholdet
15159 <tt>;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?</tt>.
15160 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
15161 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
15162 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
15163 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.</p>
15164
15165 <p>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
15166 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
15167 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).</p>
15168
15169 <p>Påtrykket forsiden er følgende:</p>
15170
15171 <pre>
15172 Romnummer 727
15173 Hurtigruten
15174 Midnatsol
15175 Reinholdtsen
15176 Petter
15177 Bookingno: SAX69   0742193
15178 Harstad-Bergen
15179 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
15180 Lugar fra Risøyhamn
15181 Kost: FRO=4
15182 </pre>
15183
15184 <p>På selve magnetstripen er innholdet
15185 <tt>;1316010007421930=00000000000000000000?+E?</tt>.  Heller ikke her
15186 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.</p>
15187
15188       </div>
15189       <div class="tags">
15190
15191
15192         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15193
15194
15195       </div>
15196     </div>
15197     <div class="padding"></div>
15198
15199     <div class="entry">
15200       <div class="title">
15201         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html">På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</a>
15202       </div>
15203       <div class="date">
15204          6th March 2010
15205       </div>
15206       <div class="body">
15207         <p><a href="http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece">Aftenposten
15208 melder</a> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
15209 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
15210 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
15211 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
15212 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
15213 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
15214 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.</p>
15215
15216 <p>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.</p>
15217
15218       </div>
15219       <div class="tags">
15220
15221
15222         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15223
15224
15225       </div>
15226     </div>
15227     <div class="padding"></div>
15228
15229     <div class="entry">
15230       <div class="title">
15231         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html">Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</a>
15232       </div>
15233       <div class="date">
15234          3rd March 2010
15235       </div>
15236       <div class="body">
15237         <p>Den norske bokbransjen har
15238 <a href="http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker">bedt om at
15239 digitale bøker må få mva-fritak</a> slik papirbøker har det, og
15240 <a href="http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold">finansdepartementet
15241 har sagt nei</a>.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
15242 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
15243 eller nei.
15244 <a href="http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms">Enkelte
15245 medlemmer</a> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
15246 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
15247 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
15248 gjerne gjøre for min del.</p>
15249
15250 <p>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
15251 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
15252 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
15253 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
15254 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
15255 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
15256 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.</p>
15257
15258 <p>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
15259 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
15260 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
15261 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
15262 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
15263 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra <a href="http://www.archive.org/">The
15264 Internet Archive</a>. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
15265 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
15266 <a href="http://www.archive.org/details/texts">oversikten over tekster
15267 der</a> for å se hva de har.
15268
15269       </div>
15270       <div class="tags">
15271
15272
15273         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
15274
15275
15276       </div>
15277     </div>
15278     <div class="padding"></div>
15279
15280     <div class="entry">
15281       <div class="title">
15282         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html">Danmark går for ODF?</a>
15283       </div>
15284       <div class="date">
15285         29th January 2010
15286       </div>
15287       <div class="body">
15288         <p>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
15289 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen ">nyhet fra Version2</a>
15290 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
15291 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.</p>
15292
15293 <p>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
15294 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
15295 til artikkelen og
15296 <a href="http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard">en
15297 annen artikkel</a> i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:</p>
15298
15299 <p><blockquote> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
15300 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
15301 platforme.</blockquote></p>
15302
15303 <p>Noe slikt burde være et krav også i Norge.</p>
15304
15305       </div>
15306       <div class="tags">
15307
15308
15309         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
15310
15311
15312       </div>
15313     </div>
15314     <div class="padding"></div>
15315
15316     <div class="entry">
15317       <div class="title">
15318         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html">Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</a>
15319       </div>
15320       <div class="date">
15321         30th December 2009
15322       </div>
15323       <div class="body">
15324         <p>Via Slashdot fant jeg en
15325 <a href="http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html">nydelig
15326 kommentar fra Bruce Schneier</a> som ble publisert hos CNN i går.  Den
15327 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
15328 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
15329 sikrere.  Anbefales på det varmeste.</p>
15330
15331 <p>Oppdatering: Kom over
15332 <a href="http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa">nok
15333 en kommentar</a> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
15334 på flyplassene.</p>
15335
15336       </div>
15337       <div class="tags">
15338
15339
15340         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15341
15342
15343       </div>
15344     </div>
15345     <div class="padding"></div>
15346
15347     <div class="entry">
15348       <div class="title">
15349         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html">Opphavet til Skolelinux-prosjektet</a>
15350       </div>
15351       <div class="date">
15352         17th December 2009
15353       </div>
15354       <div class="body">
15355         <p>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
15356 av en avgjørelse på årsmøtet i
15357 <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a> i 2000-06-29, der Håkon Wium
15358 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
15359 initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for
15360 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
15361 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
15362 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
15363 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
15364 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
15365 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
15366 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
15367 til å arrangere
15368 <a href="http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest">en
15369 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21</a>.  Blant de som sto bak
15370 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
15371 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
15372 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
15373 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
15374 initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang
15375 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
15376 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
15377 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
15378 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
15379 <a href="http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt">ropte
15380 sammen</a> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
15381 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
15382 Resten er historie. :)</p>
15383
15384       </div>
15385       <div class="tags">
15386
15387
15388         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
15389
15390
15391       </div>
15392     </div>
15393     <div class="padding"></div>
15394
15395     <div class="entry">
15396       <div class="title">
15397         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html">Første NUUG-fordrag sendt på TV</a>
15398       </div>
15399       <div class="date">
15400          8th December 2009
15401       </div>
15402       <div class="body">
15403         <p>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
15404 TV.  Foredraget om
15405 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/">utskriftsløsningen
15406 Biforst</a> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
15407 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
15408 teksting av video skulle gjøres.</p>
15409
15410 <p>NUUG har vært involvert i
15411 <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> en stund nå, for å
15412 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
15413 er en sped start på det vi har planlagt.</p>
15414
15415 <p>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
15416 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
15417 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
15418 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
15419 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.<p>
15420
15421       </div>
15422       <div class="tags">
15423
15424
15425         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15426
15427
15428       </div>
15429     </div>
15430     <div class="padding"></div>
15431
15432     <div class="entry">
15433       <div class="title">
15434         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html">Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante</a>
15435       </div>
15436       <div class="date">
15437         12th November 2009
15438       </div>
15439       <div class="body">
15440         <p>Dagens
15441 <a href="http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips">kartnyhet</a>
15442 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
15443 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
15444 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
15445 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
15446 interesse.</p>
15447
15448 <p>I går publiserte Ivan Sanchez
15449 <a href="http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/">kaketesten</a>
15450 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
15451 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
15452 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
15453 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
15454 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
15455 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
15456 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
15457 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.</p>
15458
15459 <p>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
15460 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
15461 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
15462 nok fortsette å bruke data fra
15463 <a href="http://www.openstreetmap.org">OpenStreetmap.org</a>, der jeg
15464 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
15465 underliggende dataene som jeg ønsker.</p>
15466
15467 <p>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
15468 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet-installasjon</a>
15469 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
15470 er ubrukelig til dette.</p>
15471
15472 <p>Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
15473 <a href="http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/">denne
15474 nye i stedet</a>.</p>
15475
15476       </div>
15477       <div class="tags">
15478
15479
15480         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
15481
15482
15483       </div>
15484     </div>
15485     <div class="padding"></div>
15486
15487     <div class="entry">
15488       <div class="title">
15489         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html">Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</a>
15490       </div>
15491       <div class="date">
15492          6th November 2009
15493       </div>
15494       <div class="body">
15495         <p>Det er svært gledelig å se at
15496 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece">retten
15497 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere</a> på vegne av
15498 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne
15499 er rettsløse".  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
15500 behandlet, som har
15501 <a href="http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492">nektet
15502 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak</a> mot Universal i
15503 Polen.</p>
15504
15505 <p>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
15506 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
15507 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
15508 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
15509 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
15510 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
15511 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
15512 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
15513 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
15514 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
15515 publiserer, ikke noen andre.</p>
15516
15517 <p>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
15518 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.</p>
15519
15520       </div>
15521       <div class="tags">
15522
15523
15524         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
15525
15526
15527       </div>
15528     </div>
15529     <div class="padding"></div>
15530
15531     <div class="entry">
15532       <div class="title">
15533         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html">Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</a>
15534       </div>
15535       <div class="date">
15536          2nd November 2009
15537       </div>
15538       <div class="body">
15539         <p>Under helgens utviklersamling i
15540 <a href="http://www.skolelinux.no/">Skolelinux</a> fikk jeg endelig
15541 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
15542 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
15543 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
15544 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
15545 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
15546 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
15547 hjertelig velkommen til
15548 <a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">å melde deg
15549 inn</a>. Formålet lyder:</p>
15550
15551 <blockquote>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
15552 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
15553 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
15554 GNU.</blockquote>
15555
15556       </div>
15557       <div class="tags">
15558
15559
15560         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
15561
15562
15563       </div>
15564     </div>
15565     <div class="padding"></div>
15566
15567     <div class="entry">
15568       <div class="title">
15569         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html">Jeg vil ikke ha BankID</a>
15570       </div>
15571       <div class="date">
15572         30th October 2009
15573       </div>
15574       <div class="body">
15575         <p>Min hovedbankforbindelse,
15576 <a href="http://www.postbanken.no/">Postbanken</a>, har fra 1. oktober
15577 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
15578 for <a href="https://www.bankid.no/">BankID</a> og går over til å
15579 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
15580 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
15581 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
15582 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
15583 BankID-avtalen.</p>
15584
15585 <p>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
15586 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
15587 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
15588 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
15589 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
15590 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
15591 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
15592 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
15593 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
15594 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
15595 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
15596 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
15597 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.</p>
15598
15599 <p>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
15600 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
15601 "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
15602 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
15603 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
15604 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
15605 passord.</p>
15606
15607
15608 <p>I postbankens
15609 <a href="https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf">vilkår
15610 for BankID</a> står følgende:</p>
15611
15612 <blockquote>
15613   <p>"6. Anvendelsesområdet for BankID</p>
15614
15615   <p>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
15616   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
15617   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
15618   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
15619   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
15620   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
15621   har inngått avtale med bank om bruk av BankID."</p>
15622 </blockquote>
15623
15624 <p>Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig
15625 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
15626 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
15627 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
15628 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
15629 for å få BankID.</p>
15630
15631 <p>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
15632 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
15633 kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
15634 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen".  Jeg nektes
15635 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
15636 signere avtaler på vegne av meg.</p>
15637
15638 <p>Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til
15639 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
15640 sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
15641 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
15642 fastsatt av <a href="http://www.kredittilsynet.no/">kreditttilsynet</a>
15643 og <a href="http://www.bbs.no/">BBS</a>.]  Det som er situasjonen er
15644 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
15645 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
15646 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.</p>
15647
15648 <p>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
15649 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
15650 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
15651 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
15652 begrensing.</p>
15653
15654 <p>Jeg har klaget vilkårene inn for <a
15655 href="http://www.forbrukerombudet.no/">forbrukerombudet</a>, men
15656 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
15657 nettbankkontroll over egne midler. :(
15658
15659 <p>Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
15660 <a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html">sikkerhetsproblem
15661 med BankID</a> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
15662 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
15663 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
15664 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
15665 til BankID-modellen.</p>
15666
15667       </div>
15668       <div class="tags">
15669
15670
15671         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15672
15673
15674       </div>
15675     </div>
15676     <div class="padding"></div>
15677
15678     <div class="entry">
15679       <div class="title">
15680         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html">Internet-sensur skal i retten på mandag</a>
15681       </div>
15682       <div class="date">
15683         10th October 2009
15684       </div>
15685       <div class="body">
15686         <p><a href="http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece">DagensIT</a>
15687 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
15688 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
15689 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
15690 resultatet fra den rettsaken.</p>
15691
15692 <p>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
15693 Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
15694 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
15695 sensur".  Jeg tok en titt på
15696 <a href="http://thepiratebay.org/">forsiden til The Pirate Bay</a>,
15697 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
15698 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
15699 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
15700 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
15701 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
15702 korrekt sitert.</p>
15703
15704 <p>Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
15705 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
15706 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
15707 musikkbransjenes egne tall?  De har
15708 <a href="http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music">jo
15709 demonstrert</a> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
15710 bruk av musikk.</p>
15711
15712       </div>
15713       <div class="tags">
15714
15715
15716         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
15717
15718
15719       </div>
15720     </div>
15721     <div class="padding"></div>
15722
15723     <div class="entry">
15724       <div class="title">
15725         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html">MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</a>
15726       </div>
15727       <div class="date">
15728         23rd September 2009
15729       </div>
15730       <div class="body">
15731         <p>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
15732 <a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece">bokbransjen
15733 hevder</a> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
15734 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
15735 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
15736 en
15737 <a href="http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912">digi-debatt</a>
15738 jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
15739 bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til
15740 kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går
15741 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
15742 mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike
15743 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med
15744 papirbøker.</p>
15745
15746 <p>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
15747 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
15748 DRM må anses som et kjøp.</p>
15749
15750       </div>
15751       <div class="tags">
15752
15753
15754         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
15755
15756
15757       </div>
15758     </div>
15759     <div class="padding"></div>
15760
15761     <div class="entry">
15762       <div class="title">
15763         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html">Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</a>
15764       </div>
15765       <div class="date">
15766         23rd August 2009
15767       </div>
15768       <div class="body">
15769         <p>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
15770 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
15771 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
15772 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
15773 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.</p>
15774
15775 <p>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
15776 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
15777 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
15778 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.</p>
15779
15780 <p>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
15781 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
15782 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
15783 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
15784 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
15785 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
15786 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
15787 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.</p>
15788
15789 <p>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
15790 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
15791 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
15792 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
15793 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
15794 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
15795 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
15796 ikke har sjøkart i båten.</p>
15797
15798 <p>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
15799 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
15800 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
15801 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
15802 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
15803 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
15804 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.</p>
15805
15806 <p>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
15807 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
15808 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
15809 viktigere for staten at båtene <strong>har</strong> oppdaterte kart
15810 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.</p>
15811
15812 <p>Sjøkartene er <a href="http://kart.kystverket.no/">tilgjengelig på web
15813 fra kystverket</a>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
15814 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.</p>
15815
15816 <p>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
15817 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
15818 <a href="http://openseamap.org/">OpenSeaMap</a>.  Datagrunnlaget er
15819 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
15820 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
15821 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.</p>
15822
15823       </div>
15824       <div class="tags">
15825
15826
15827         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
15828
15829
15830       </div>
15831     </div>
15832     <div class="padding"></div>
15833
15834     <div class="entry">
15835       <div class="title">
15836         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</a>
15837       </div>
15838       <div class="date">
15839          9th July 2009
15840       </div>
15841       <div class="body">
15842         <p>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
15843 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
15844 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
15845 wiki, direkte tilgjengelig via "<a
15846 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon.pdf">Referansekatalogen
15847 v2.0 - Oppsummering av høring</a>" og "<a
15848 href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&do=get&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf">Referansekatalog
15849 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
15850 UTKAST</a>".</p>
15851
15852 <p>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
15853 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
15854 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
15855 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
15856 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
15857 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
15858 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
15859 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
15860 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
15861 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).</p>
15862
15863       </div>
15864       <div class="tags">
15865
15866
15867         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15868
15869
15870       </div>
15871     </div>
15872     <div class="padding"></div>
15873
15874     <div class="entry">
15875       <div class="title">
15876         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html">Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</a>
15877       </div>
15878       <div class="date">
15879          6th July 2009
15880       </div>
15881       <div class="body">
15882         <p>Jeg ble glad da regjeringen
15883 <a href="http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder">annonserte</a>
15884 versjon 2 av
15885 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf">statens
15886 referansekatalog over standarder</a>, men trist da jeg leste hva som
15887 faktisk var vedtatt etter
15888 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html">høringen</a>.
15889 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
15890 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
15891 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
15892 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
15893 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
15894 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
15895 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
15896 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
15897 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
15898 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
15899 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
15900 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
15901 lyden.</p>
15902
15903 <p>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
15904 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
15905 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
15906 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
15907 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
15908 mot dette i
15909 <a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2">sin
15910 høringsuttalelse</a>, men ser ut til å ha blitt ignorert.</p>
15911
15912 <p>Oppdatering 2012-06-29: Kom over <ahref="
15913 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf">en
15914 rapport til FAD</a> fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
15915 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.</p>
15916
15917       </div>
15918       <div class="tags">
15919
15920
15921         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15922
15923
15924       </div>
15925     </div>
15926     <div class="padding"></div>
15927
15928     <div class="entry">
15929       <div class="title">
15930         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html">Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</a>
15931       </div>
15932       <div class="date">
15933         26th June 2009
15934       </div>
15935       <div class="body">
15936         <p>I
15937 <a href="http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf">Microsoft
15938 sin høringsuttalelse</a> til
15939 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422">forslag
15940 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>, lirer
15941 de av seg følgende FUD-perle:</p>
15942
15943 <p><blockquote>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
15944   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
15945   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
15946   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
15947   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
15948   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
15949   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
15950   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
15951   standarder."</blockquote></p>
15952
15953 <p>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
15954 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
15955 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
15956 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
15957 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt">RFC 3533</a>, og er uten
15958 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
15959 <a href="http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt">RFC 5215</a>.  Theora er
15960
15961 under standardisering via IETF, med
15962 <a href="http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt">siste
15963 utkast publisert 2006-07-21</a> (riktignok er dermed teksten ikke
15964 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
15965 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
15966 jeg ikke finner tegn til at <a
15967 href="http://flac.sourceforge.net/format.html">spesifikasjonen
15968 tilgjengelig på web</a> er på tur via noen
15969 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
15970 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
15971 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
15972 til FLAC.</p>
15973
15974 <p>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
15975 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
15976 misvisende påstander etter i sømmene.</p>
15977
15978       </div>
15979       <div class="tags">
15980
15981
15982         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
15983
15984
15985       </div>
15986     </div>
15987     <div class="padding"></div>
15988
15989     <div class="entry">
15990       <div class="title">
15991         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html">Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</a>
15992       </div>
15993       <div class="date">
15994         17th June 2009
15995       </div>
15996       <div class="body">
15997         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece">Aftenposten
15998 melder</a> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
15999 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
16000 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
16001 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
16002 derimot <a href="http://www.blackboxvoting.org/">rapporter om at
16003 tallene har vært endret</a> på tur mot opptellingen, ikke etter at
16004 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
16005 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
16006 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
16007 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
16008 stemmene har vært oppbevart.</p>
16009
16010 <p><a href="http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/">Universitetet
16011 i Oslo derimot</a>, har ikke forstått verdien av å kunne
16012 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
16013 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
16014 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
16015 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
16016 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
16017 innført.</p>
16018
16019 <p>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
16020 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
16021 over Internet <a href="http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&id=43404">kan
16022 spore hvem som stemmer hva</a> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
16023 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
16024 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
16025 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?</p>
16026
16027       </div>
16028       <div class="tags">
16029
16030
16031         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg</a>.
16032
16033
16034       </div>
16035     </div>
16036     <div class="padding"></div>
16037
16038     <div class="entry">
16039       <div class="title">
16040         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html">Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</a>
16041       </div>
16042       <div class="date">
16043         19th May 2009
16044       </div>
16045       <div class="body">
16046         <p>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
16047 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
16048 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
16049 uttalelsene som er kommet inn til
16050 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423">høringen
16051 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder</a>.  Blant
16052 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
16053 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
16054 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
16055 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
16056 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
16057 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
16058 bidrar positivt.</p>
16059
16060       </div>
16061       <div class="tags">
16062
16063
16064         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
16065
16066
16067       </div>
16068     </div>
16069     <div class="padding"></div>
16070
16071     <div class="entry">
16072       <div class="title">
16073         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html">BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</a>
16074       </div>
16075       <div class="date">
16076         17th May 2009
16077       </div>
16078       <div class="body">
16079         <p>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
16080 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
16081 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
16082 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
16083 dager siden kom
16084 <a href="http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf">siste
16085 rapport</a>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
16086 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
16087 <a href="http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror">BSA
16088 höftade Sverigesiffror</a>, oppsummeres slik:</p>
16089
16090 <blockquote>
16091 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
16092 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
16093 företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
16094 exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
16095 </blockquote>
16096
16097 <p>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er <a
16098 href="http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality">BSA
16099 piracy figures need a shot of reality</a> og <a
16100 href="http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/">Does The WIPO
16101 Copyright Treaty Work?</a></p>
16102
16103 <p>Fant lenkene via <a
16104 href="http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242">oppslag
16105 på Slashdot</a>.</p>
16106
16107       </div>
16108       <div class="tags">
16109
16110
16111         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
16112
16113
16114       </div>
16115     </div>
16116     <div class="padding"></div>
16117
16118     <div class="entry">
16119       <div class="title">
16120         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html">Webbasert tegneseriearkiv på trappene</a>
16121       </div>
16122       <div class="date">
16123         16th May 2009
16124       </div>
16125       <div class="body">
16126         <p>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
16127 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
16128 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
16129 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
16130 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
16131 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
16132 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
16133 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
16134 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
16135 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
16136 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
16137 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
16138 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
16139 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.</p>
16140
16141 <p>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
16142 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
16143 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
16144 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
16145 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
16146 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
16147 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
16148 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
16149 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
16150 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
16151 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
16152 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
16153 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
16154 er tilgjengelig i eksporten.</p>
16155
16156 <p>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
16157 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
16158 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
16159 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
16160 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.</p>
16161
16162 <p>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
16163 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
16164 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
16165 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
16166 ham.</p>
16167
16168 <p>Høres dette interessant ut, besøk
16169 <a href="http://www.mineserier.no/">mineserier.no</a> og ta en
16170 titt.</p>
16171
16172       </div>
16173       <div class="tags">
16174
16175
16176         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
16177
16178
16179       </div>
16180     </div>
16181     <div class="padding"></div>
16182
16183     <div class="entry">
16184       <div class="title">
16185         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html">Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</a>
16186       </div>
16187       <div class="date">
16188         16th May 2009
16189       </div>
16190       <div class="body">
16191         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece">Flere</a>
16192 og
16193 <a href="http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/">flere</a>
16194 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
16195 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
16196 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
16197 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
16198 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
16199 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
16200 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
16201 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
16202 Osloområdet.</p>
16203
16204       </div>
16205       <div class="tags">
16206
16207
16208         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter</a>.
16209
16210
16211       </div>
16212     </div>
16213     <div class="padding"></div>
16214
16215     <div class="entry">
16216       <div class="title">
16217         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html">3D-printing brer om seg - fabrikkene består</a>
16218       </div>
16219       <div class="date">
16220         10th May 2009
16221       </div>
16222       <div class="body">
16223         <p>I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under <a
16224 href="http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi">euro foo camp</a>
16225 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
16226 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
16227 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
16228 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
16229 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
16230 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
16231 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
16232 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
16233 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
16234 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
16235 <a href="http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html">kan
16236 skrive ut hus</a>, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
16237 tro om det er fremtidens byggemetode.</p>
16238
16239 <p>Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
16240 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
16241 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
16242 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
16243 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
16244 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
16245 tjenester som <a href="http://www.thingiverse.com/">Thingiverse</a>.
16246 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
16247 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
16248 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
16249 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
16250 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
16251 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
16252 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
16253 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail">den lange
16254 halen</a>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
16255 massemarkedet.</p>
16256
16257       </div>
16258       <div class="tags">
16259
16260
16261         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16262
16263
16264       </div>
16265     </div>
16266     <div class="padding"></div>
16267
16268     <div class="entry">
16269       <div class="title">
16270         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html">Lenker samlet 2009-05-09</a>
16271       </div>
16272       <div class="date">
16273          9th May 2009
16274       </div>
16275       <div class="body">
16276         <ul>
16277
16278 <li><a href="http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece">Jeg, et offer</a>
16279 <br>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
16280 offentligheten.</li>
16281
16282 <li><a href="http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html">Opptak fra Go Open 2009 på web</a>
16283 <br>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.</li>
16284
16285 <li><a href="http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html">MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig</a>
16286 <br>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
16287 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.</li>
16288
16289 <li><a href="http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379">MS
16290 Word 2007 håndterer ODF dårlig</a>
16291 <br>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.</li>
16292
16293 </ul>
16294
16295       </div>
16296       <div class="tags">
16297
16298
16299         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16300
16301
16302       </div>
16303     </div>
16304     <div class="padding"></div>
16305
16306     <div class="entry">
16307       <div class="title">
16308         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html">IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</a>
16309       </div>
16310       <div class="date">
16311          7th May 2009
16312       </div>
16313       <div class="body">
16314         <p>Kom over
16315 <a href="http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html">interessante
16316 tall</a> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
16317 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
16318 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
16319 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
16320 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
16321 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.</p>
16322
16323       </div>
16324       <div class="tags">
16325
16326
16327         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16328
16329
16330       </div>
16331     </div>
16332     <div class="padding"></div>
16333
16334     <div class="entry">
16335       <div class="title">
16336         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html">Kryptert harddisk - naturligvis</a>
16337       </div>
16338       <div class="date">
16339          2nd May 2009
16340       </div>
16341       <div class="body">
16342         <p><a href="http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece">Dagens
16343 IT melder</a> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
16344 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
16345 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
16346 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
16347 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
16348 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
16349 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
16350 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
16351 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
16352 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
16353 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
16354 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
16355 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
16356 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
16357 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
16358 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
16359 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
16360 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
16361 maskinen reinstalleres og alt er tapt.</p>
16362
16363 <p>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
16364 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
16365 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
16366 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
16367 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
16368 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
16369 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
16370 betydelige.</p>
16371
16372       </div>
16373       <div class="tags">
16374
16375
16376         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet</a>.
16377
16378
16379       </div>
16380     </div>
16381     <div class="padding"></div>
16382
16383     <div class="entry">
16384       <div class="title">
16385         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html">EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</a>
16386       </div>
16387       <div class="date">
16388         26th April 2009
16389       </div>
16390       <div class="body">
16391         <p>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
16392 <a href="http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm">å
16393 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år</a>, og dermed rane
16394 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
16395 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
16396 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
16397 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
16398 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
16399 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
16400 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
16401 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
16402 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
16403 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
16404 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
16405 I dag er den 70 år.</p>
16406
16407 <p>Jeg er glad det finnes <a href="http://www.jamendo.com/">så mye
16408 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger</a> at en kan klare seg
16409 uten musikk med bruksbegresninger.</p>
16410
16411       </div>
16412       <div class="tags">
16413
16414
16415         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
16416
16417
16418       </div>
16419     </div>
16420     <div class="padding"></div>
16421
16422     <div class="entry">
16423       <div class="title">
16424         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html">Hvor flyter Microsofts penger?</a>
16425       </div>
16426       <div class="date">
16427         24th April 2009
16428       </div>
16429       <div class="body">
16430         <p>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
16431 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
16432 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
16433 ting fra noen år tilbake.</p>
16434
16435 <p>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
16436 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
16437 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
16438 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
16439 <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands">Cayman
16440 Island</a>.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
16441 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
16442 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
16443 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&bc=0&c=Z001YP4Y&org=957485030">Microsoft
16444 Norge AS</a> og
16445 <a href="http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&bc=348&c=Z0HR5KDT&org=979158831">FAST,
16446 A Microsoft Subsidiary</a> (tidligere FAST Search & Transfer ASA).</p>
16447
16448 <p>Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain
16449 S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
16450 Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited".  Jeg har ikke klart
16451 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
16452 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
16453 <a href="http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html">informasjon
16454 om spaniaselskapet på spansk</a>, men jeg kan ikke lese spansk. :(</p>
16455
16456       </div>
16457       <div class="tags">
16458
16459
16460         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
16461
16462
16463       </div>
16464     </div>
16465     <div class="padding"></div>
16466
16467     <div class="entry">
16468       <div class="title">
16469         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html">Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</a>
16470       </div>
16471       <div class="date">
16472         23rd April 2009
16473       </div>
16474       <div class="body">
16475         <p>Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
16476 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
16477 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
16478 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
16479 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
16480 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.</p>
16481
16482 <p>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
16483 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
16484 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
16485 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
16486 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
16487 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
16488 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
16489 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
16490 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
16491 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
16492 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
16493 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
16494 som kunde.</p>
16495
16496 <p>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
16497 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
16498 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
16499 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
16500 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
16501 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
16502 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.</p>
16503
16504       </div>
16505       <div class="tags">
16506
16507
16508         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
16509
16510
16511       </div>
16512     </div>
16513     <div class="padding"></div>
16514
16515     <div class="entry">
16516       <div class="title">
16517         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html">Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</a>
16518       </div>
16519       <div class="date">
16520         23rd April 2009
16521       </div>
16522       <div class="body">
16523         <p><a href="http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece">Aftenposten
16524 melder</a> at
16525 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig">nasjonalbiblioteket
16526 og Kopinor har gjort en avtale</a> som gjør at eldre bøker kan gjøres
16527 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
16528 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
16529 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
16530 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
16531 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
16532 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
16533 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
16534 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
16535 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
16536 <a href="http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt">En
16537 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007</a> tyder på at tekster i det
16538 fri ikke trenger avtale med Kopinor.</p>
16539
16540 <p>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
16541 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
16542 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
16543 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.</p>
16544
16545 <p>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
16546 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
16547 fortløpende.</p>
16548
16549
16550       </div>
16551       <div class="tags">
16552
16553
16554         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
16555
16556
16557       </div>
16558     </div>
16559     <div class="padding"></div>
16560
16561     <div class="entry">
16562       <div class="title">
16563         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html">Korrupsjon på høyeste nivå?</a>
16564       </div>
16565       <div class="date">
16566         21st April 2009
16567       </div>
16568       <div class="body">
16569         <p>USAs <a href="http://www.eff.org/issues/nsa-spying">massive
16570 avlytting av egne borgere uten lov og dom</a> er en sak som har
16571 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
16572 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
16573 <a href="http://www.house.gov/harman/">Jane Harman</a> og den
16574 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
16575 <a href="http://www.aipac.org/">AIPAC</a>, men at etterforskningen ble
16576 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
16577 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
16578 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
16579 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
16580 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
16581 i Bush-regjeringen.  Les mer i
16582 <a href="http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/">en
16583 kommentar fra Glenn Greenwald</a>.  Overvåkningshistoriene fra
16584 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.</p>
16585
16586       </div>
16587       <div class="tags">
16588
16589
16590         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
16591
16592
16593       </div>
16594     </div>
16595     <div class="padding"></div>
16596
16597     <div class="entry">
16598       <div class="title">
16599         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html">Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</a>
16600       </div>
16601       <div class="date">
16602         17th April 2009
16603       </div>
16604       <div class="body">
16605         <p>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
16606 <a href="http://www.deltemeninger.no/">Debattsentralen
16607 deltemeninger.no</a> under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
16608 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
16609 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
16610 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
16611 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
16612 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
16613 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
16614 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
16615 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
16616 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
16617 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
16618 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
16619 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
16620 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.</p>
16621
16622       </div>
16623       <div class="tags">
16624
16625
16626         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>.
16627
16628
16629       </div>
16630     </div>
16631     <div class="padding"></div>
16632
16633     <div class="entry">
16634       <div class="title">
16635         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html">Reprap-bygging i påsken</a>
16636       </div>
16637       <div class="date">
16638         12th April 2009
16639       </div>
16640       <div class="body">
16641         <p>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
16642 til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open 2009</a> uka etter påske.
16643 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
16644 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
16645 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
16646 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
16647 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
16648 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
16649 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
16650 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
16651 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)</p>
16652
16653 <p>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
16654 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
16655 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
16656 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
16657 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
16658 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
16659 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
16660 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.</p>
16661
16662 <p>Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
16663 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
16664 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
16665 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
16666 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
16667 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
16668 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
16669 <a href="http://forums.reprap.org/read.php?70,16250">en
16670 forumposting</a> viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
16671 helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk.  Mange
16672 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
16673 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
16674 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
16675 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
16676 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
16677 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
16678 <a href="http://robot.hiof.no/node/5">våre
16679 venner ved Høgskolen i Halden</a>, og det viste seg at de hadde hatt samme
16680 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
16681 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
16682 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
16683 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
16684 <a href="http://www.unipak.dk/UK/stovex.html">Stovex</a> ovnskitt, og
16685 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
16686 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
16687 <a href="http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html">reprap-blogpost</a>
16688 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
16689 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
16690 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
16691 <a href="http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3">Plastruder MK3</a>
16692 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
16693 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.</p>
16694
16695       </div>
16696       <div class="tags">
16697
16698
16699         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16700
16701
16702       </div>
16703     </div>
16704     <div class="padding"></div>
16705
16706     <div class="entry">
16707       <div class="title">
16708         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html">Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</a>
16709       </div>
16710       <div class="date">
16711         10th April 2009
16712       </div>
16713       <div class="body">
16714         <p><a href="http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/">Dagbladet
16715 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
16716 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger</a>
16717 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
16718 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
16719 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
16720 <a href="http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html">overraskende
16721 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag</a>,
16722 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.</p>
16723
16724 <p>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
16725 <a href="http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/">presidentens
16726 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten</a>.  Mon tro om
16727 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
16728 rettet mot seg.</p>
16729
16730       </div>
16731       <div class="tags">
16732
16733
16734         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
16735
16736
16737       </div>
16738     </div>
16739     <div class="padding"></div>
16740
16741     <div class="entry">
16742       <div class="title">
16743         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html">Hva er egentlig en åpen standard?</a>
16744       </div>
16745       <div class="date">
16746         28th March 2009
16747       </div>
16748       <div class="body">
16749         <p>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
16750 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
16751 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
16752 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
16753 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
16754 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
16755 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
16756 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
16757 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
16758 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
16759 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
16760 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
16761 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
16762 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
16763 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
16764 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
16765 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
16766 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
16767 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
16768 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
16769 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
16770 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
16771 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
16772 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
16773 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
16774 bestemmer hva en gitt standard innebærer.</p>
16775
16776 <p>Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
16777 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
16778 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
16779 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
16780 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
16781 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
16782 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
16783 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
16784 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
16785 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
16786 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
16787 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
16788 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
16789 unngå dette dumme.</p>
16790
16791 <p>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
16792 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
16793 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
16794 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
16795 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
16796 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
16797 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
16798 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.</p>
16799
16800 <p>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
16801 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
16802 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
16803 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
16804 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
16805 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
16806 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
16807 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
16808 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
16809 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
16810 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
16811 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
16812 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
16813 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
16814 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
16815 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
16816 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
16817 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
16818 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
16819 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
16820 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
16821 den måten.</p>
16822
16823 <p>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
16824 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
16825 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
16826 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
16827 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
16828 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
16829 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
16830 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
16831 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
16832 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
16833 vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som
16834 gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve
16835 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker
16836 alle som ønsker å beholde den muligheten.</p>
16837
16838 <p>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
16839 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
16840 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
16841 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
16842 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
16843 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
16844 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
16845 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
16846 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.</p>
16847
16848       </div>
16849       <div class="tags">
16850
16851
16852         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
16853
16854
16855       </div>
16856     </div>
16857     <div class="padding"></div>
16858
16859     <div class="entry">
16860       <div class="title">
16861         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html">Vitenskapens dogmer...</a>
16862       </div>
16863       <div class="date">
16864         27th March 2009
16865       </div>
16866       <div class="body">
16867         <p>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
16868 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
16869 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
16870 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
16871 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
16872 observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for
16873 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
16874 antagelsene som legges til grunn.</p>
16875
16876 <p>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
16877 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
16878 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
16879 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
16880 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
16881 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
16882 etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter
16883 middelalderen.</p>
16884
16885 <p>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
16886 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
16887 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
16888 sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
16889 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
16890 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
16891 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
16892 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
16893 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
16894 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
16895 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
16896 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
16897 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
16898 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
16899 dag.</p>
16900
16901 <p>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
16902 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
16903 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
16904 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
16905 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
16906 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
16907 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
16908 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
16909 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
16910 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
16911 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
16912 virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den
16913 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
16914 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
16915 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
16916 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
16917 og matematikk.</p>
16918
16919 <p>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
16920 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
16921 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
16922 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
16923 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
16924 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
16925 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
16926 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
16927 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
16928 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
16929 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
16930 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
16931 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
16932 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
16933 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
16934 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.</p>
16935
16936       </div>
16937       <div class="tags">
16938
16939
16940         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap</a>.
16941
16942
16943       </div>
16944     </div>
16945     <div class="padding"></div>
16946
16947     <div class="entry">
16948       <div class="title">
16949         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html">Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</a>
16950       </div>
16951       <div class="date">
16952         19th March 2009
16953       </div>
16954       <div class="body">
16955         <p>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
16956 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
16957 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
16958 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
16959 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
16960 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
16961 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
16962 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
16963 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
16964 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
16965 har nok kraft til å få hele akslingen til å
16966 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
16967 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
16968 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
16969 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
16970 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
16971 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
16972 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
16973 må strammes skikkelig til før første
16974 utskrift.</p>
16975
16976 <p>Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
16977 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
16978 limingen, som
16979 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt">beskrevet
16980 på reprap-wikien</a>.  Er blitt tipset om svart superlim som er
16981 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
16982 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
16983 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
16984 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
16985 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.</p>
16986
16987       </div>
16988       <div class="tags">
16989
16990
16991         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
16992
16993
16994       </div>
16995     </div>
16996     <div class="padding"></div>
16997
16998     <div class="entry">
16999       <div class="title">
17000         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html">Avisene i endring</a>
17001       </div>
17002       <div class="date">
17003         15th March 2009
17004       </div>
17005       <div class="body">
17006         <p>Jeg kom over bloggposten
17007 "<a href="http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/">Newspapers
17008 and Thinking the Unthinkable</a>" som jeg synes forklarer godt hva som
17009 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
17010 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
17011 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.</p>
17012
17013       </div>
17014       <div class="tags">
17015
17016
17017         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17018
17019
17020       </div>
17021     </div>
17022     <div class="padding"></div>
17023
17024     <div class="entry">
17025       <div class="title">
17026         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html">En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</a>
17027       </div>
17028       <div class="date">
17029         13th March 2009
17030       </div>
17031       <div class="body">
17032         <p>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
17033 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
17034 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.</p>
17035
17036 <p>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
17037 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
17038 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
17039 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
17040 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
17041 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
17042 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
17043 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
17044 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
17045 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
17046 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
17047 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
17048 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
17049 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.</p>
17050
17051 <p>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
17052 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
17053 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
17054 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
17055 publisert offentlig på web.</p>
17056
17057       </div>
17058       <div class="tags">
17059
17060
17061         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
17062
17063
17064       </div>
17065     </div>
17066     <div class="padding"></div>
17067
17068     <div class="entry">
17069       <div class="title">
17070         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html">Testing av reprap-elektronikken igang</a>
17071       </div>
17072       <div class="date">
17073         12th March 2009
17074       </div>
17075       <div class="body">
17076         <p>Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
17077 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
17078 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
17079 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
17080 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
17081 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
17082 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
17083 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
17084 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
17085 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
17086 delen jeg mangler på denne.</p>
17087
17088 <p>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
17089 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
17090 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
17091 <a href="http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1">stepper
17092 motordriveren (v1.1)</a>, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
17093 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
17094 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
17095 beskrevet på
17096 <a href="http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply">reprap-sidene
17097 om PC-strømforsyninger</a>.  Jeg møtte også et annet problem med
17098 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
17099 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
17100 vha. et Google-søk
17101 <a href="http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5">tipset
17102 meg</A> om at en nedgradering
17103 til <a href="http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz">versjon
17104 0012</a> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
17105 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
17106 reprap-en kvikner til.</p>
17107
17108       </div>
17109       <div class="tags">
17110
17111
17112         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17113
17114
17115       </div>
17116     </div>
17117     <div class="padding"></div>
17118
17119     <div class="entry">
17120       <div class="title">
17121         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html">Frikanalen og jul i studentrådet</a>
17122       </div>
17123       <div class="date">
17124         11th March 2009
17125       </div>
17126       <div class="body">
17127         <p>I går
17128 <a href="http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html">lanserte</a>
17129 NUUGs videogruppe
17130 <a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> med
17131 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">åpne
17132 standarder</a>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
17133 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
17134 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
17135 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
17136 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
17137 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
17138 Silverlight for å spille av opptakene.</p>
17139
17140 <p>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
17141 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
17142 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
17143 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
17144 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
17145 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.</p>
17146
17147 <p>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
17148 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
17149 religiøst sludder, fra
17150 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720">vandring
17151 i jerusalem</a> via
17152 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779">religiøst
17153 vinklede nyheter</a> til
17154 <a
17155 href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077">kreasjonisk
17156 retorikk</a>, men også fine
17157 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407">dokumentarer
17158 om redningsselskapet</a> og
17159 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204">interessante
17160 tegneserieanmeldelser</a>.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
17161 er
17162
17163 <a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556">jul
17164 i studentrådet</a>, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
17165 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.</p>
17166
17167       </div>
17168       <div class="tags">
17169
17170
17171         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
17172
17173
17174       </div>
17175     </div>
17176     <div class="padding"></div>
17177
17178     <div class="entry">
17179       <div class="title">
17180         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html">Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</a>
17181       </div>
17182       <div class="date">
17183          6th March 2009
17184       </div>
17185       <div class="body">
17186         <p>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
17187 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
17188 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
17189 blir <a href="http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/">Creative
17190 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge</a>.  Jeg er veldig
17191 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
17192 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
17193 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
17194 i denne sammenhengen.</p>
17195
17196       </div>
17197       <div class="tags">
17198
17199
17200         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
17201
17202
17203       </div>
17204     </div>
17205     <div class="padding"></div>
17206
17207     <div class="entry">
17208       <div class="title">
17209         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html">Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</a>
17210       </div>
17211       <div class="date">
17212          5th March 2009
17213       </div>
17214       <div class="body">
17215         <p>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
17216 tekniske sporet på konferansen <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
17217 2009</a> å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
17218 å dømme blir det disse 9:</p>
17219
17220 <ul>
17221
17222 <li>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts" med
17223   Jon "maddog" Hall</li>
17224 <li>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN</li>
17225 <li>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
17226   technology used" med Andy Allan </li>
17227 <li>Coreboot-relatert med Peter Stuge</li>
17228 <li>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt" med Trond Michelsen</li>
17229 <li>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker</li>
17230 <li>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
17231   source platforms and frameworks" med en gjeng folk fra
17232   JavaBin-miljøet</li>
17233 <li>"G(et)it Nå!" med Marcus Ramberg</li>
17234 <li>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
17235   Trachtenberg</li>
17236
17237 </ul>
17238
17239 <p>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
17240 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
17241 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
17242 stort.</p>
17243
17244       </div>
17245       <div class="tags">
17246
17247
17248         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17249
17250
17251       </div>
17252     </div>
17253     <div class="padding"></div>
17254
17255     <div class="entry">
17256       <div class="title">
17257         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html">Kart over overvåkningskamera i Norge</a>
17258       </div>
17259       <div class="date">
17260         15th February 2009
17261       </div>
17262       <div class="body">
17263         <p>I regi av
17264 <a href="http://www.personvern.no/">personvernforeningen</a> har jeg
17265 startet på
17266 <a href="http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning">et
17267 kart over overvåkningskamera i Norge</a>.  Bakgrunnen er at det etter
17268 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
17269 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
17270 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
17271 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
17272 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
17273 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
17274 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
17275 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
17276 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
17277 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
17278 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i <a
17279 href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap</a>, så hentes det
17280 automatisk over i spesialkartet.</p>
17281
17282       </div>
17283       <div class="tags">
17284
17285
17286         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance</a>.
17287
17288
17289       </div>
17290     </div>
17291     <div class="padding"></div>
17292
17293     <div class="entry">
17294       <div class="title">
17295         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html">Endelig er Debian Lenny gitt ut</a>
17296       </div>
17297       <div class="date">
17298         15th February 2009
17299       </div>
17300       <div class="body">
17301         <p>Endelig er <a href="http://www.debian.org/">Debian</a>
17302 <a href="http://www.debian.org/News/2009/20090214">Lenny</a> gitt ut.
17303 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
17304 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
17305 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
17306 <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a> /
17307 <a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> ferdig
17308 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
17309 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
17310 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
17311 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
17312 <tt>insserv</tt>.</p>
17313
17314       </div>
17315       <div class="tags">
17316
17317
17318         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>.
17319
17320
17321       </div>
17322     </div>
17323     <div class="padding"></div>
17324
17325     <div class="entry">
17326       <div class="title">
17327         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html">Første vellykkede videostrøm fra NUUG</a>
17328       </div>
17329       <div class="date">
17330         11th February 2009
17331       </div>
17332       <div class="body">
17333         <p>Jeg ble glad for å se under
17334 <a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/">gårdagens
17335 medlemsmøte</a> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
17336 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
17337 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
17338 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
17339 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
17340 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
17341 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
17342 webserver og komprimert.</p>
17343
17344       </div>
17345       <div class="tags">
17346
17347
17348         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>.
17349
17350
17351       </div>
17352     </div>
17353     <div class="padding"></div>
17354
17355     <div class="entry">
17356       <div class="title">
17357         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html">Min reprap tar sakte form</a>
17358       </div>
17359       <div class="date">
17360          3rd February 2009
17361       </div>
17362       <div class="body">
17363         <p>Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
17364 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
17365 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
17366 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
17367 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
17368 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
17369 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
17370 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  </p>
17371
17372 <p>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
17373 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
17374 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
17375 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
17376 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
17377 stjernehjulet, eller lime det fast.</p>
17378
17379 <p>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
17380 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
17381 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.</p>
17382
17383 <p>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
17384 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
17385 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
17386 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
17387 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)</p>
17388
17389 <p>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
17390 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
17391 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
17392 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
17393 arbeidet.</p>
17394
17395       </div>
17396       <div class="tags">
17397
17398
17399         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17400
17401
17402       </div>
17403     </div>
17404     <div class="padding"></div>
17405
17406     <div class="entry">
17407       <div class="title">
17408         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html">Norge trenger en personvernforening</a>
17409       </div>
17410       <div class="date">
17411          1st February 2009
17412       </div>
17413       <div class="body">
17414         <p>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
17415 <a href="http://www.personvern.no/">foreningen Personvern i Norge</a>.  Norge
17416 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
17417 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
17418 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
17419 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
17420 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
17421 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
17422 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
17423 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
17424 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
17425 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
17426 nå får vi se om noen er enig.</p>
17427
17428       </div>
17429       <div class="tags">
17430
17431
17432         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
17433
17434
17435       </div>
17436     </div>
17437     <div class="padding"></div>
17438
17439     <div class="entry">
17440       <div class="title">
17441         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html">Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</a>
17442       </div>
17443       <div class="date">
17444          1st February 2009
17445       </div>
17446       <div class="body">
17447         <p>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
17448 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
17449 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
17450 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
17451 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
17452 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
17453 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
17454 <a href="http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html">skrevet litt om dette</a>.</p>
17455
17456 <p>I dag kom jeg over
17457 <a href="http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege">en
17458 bloggpost fra Simon Phipps</a> som foreslår å bruke intellektuelt
17459 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
17460 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
17461 forteller videre at noen jobber med å skrive
17462 <a href="http://www.intellectualprivilege.com/book.html">en bok med
17463 tittel Intellectual Privilege</a>, og at boken er anbefalt av Lawrence
17464 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
17465 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
17466 forretningshemmeligheter framover.</p>
17467
17468       </div>
17469       <div class="tags">
17470
17471
17472         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17473
17474
17475       </div>
17476     </div>
17477     <div class="padding"></div>
17478
17479     <div class="entry">
17480       <div class="title">
17481         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</a>
17482       </div>
17483       <div class="date">
17484         31st January 2009
17485       </div>
17486       <div class="body">
17487         <p>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
17488 og NUUG hadde <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt">en
17489 pressemelding om dette sommeren 2005</a>.  Der ble definisjonen til
17490 <a href="http://www.aaben-standard.dk/">DKUUG</a>,
17491 <a href="http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529">EU-kommissionens
17492 European Interoperability Framework ( side 9)</a> og
17493 <a href="http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm">teknologirådet</a> omtalt.</p>
17494
17495 <p>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
17496 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
17497 <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407">sin
17498 arbeidsmetodikk</a>.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
17499 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
17500 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.</p>
17501
17502 <p>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
17503 <a href="http://www.digistan.org/">Digistan</a> lanserte
17504 <a href="http://www.digistan.org/open-standard:definition">en
17505 definisjon på en fri og åpen standard</a>.  Jeg liker måten de bryter
17506 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
17507 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
17508 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
17509 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:</p>
17510
17511 <blockquote>
17512 <p><strong>Definisjonen av en fri og åpen standard</strong></p>
17513
17514 <p>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
17515 som følger:</p>
17516 <ul>
17517 <li>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
17518 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
17519 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
17520 tid.</li>
17521 <li>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
17522 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
17523 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
17524 å delta.</li>
17525 <li>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
17526 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
17527 bruke den uten begresninger.</li>
17528 <li>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
17529 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.</li>
17530 <li>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.</li>
17531 </ul>
17532 <p>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
17533 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
17534 produkter basert på standarden.</p>
17535 </blockquote>
17536
17537 <p>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)</p>
17538
17539       </div>
17540       <div class="tags">
17541
17542
17543         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
17544
17545
17546       </div>
17547     </div>
17548     <div class="padding"></div>
17549
17550     <div class="entry">
17551       <div class="title">
17552         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html">Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</a>
17553       </div>
17554       <div class="date">
17555         24th January 2009
17556       </div>
17557       <div class="body">
17558         <p>Kom over
17559 <a href="http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39">en
17560 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor</a> som forteller at
17561 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
17562 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
17563 <a href="http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf">Trancendental
17564 Nonsense and the Functional Approach</a> fra 1935.  Det må jeg si var
17565 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
17566 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.</p>
17567
17568 <p>Innlegget minner meg på
17569 <a href="https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html">en
17570 presentasjon jeg overvar</a> på Debconf 7 om hvordan innføring og
17571 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
17572 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
17573 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">lav</a>
17574 og
17575 <a href="http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg">høy</a>
17576 oppløsning.</p>
17577
17578       </div>
17579       <div class="tags">
17580
17581
17582         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17583
17584
17585       </div>
17586     </div>
17587     <div class="padding"></div>
17588
17589     <div class="entry">
17590       <div class="title">
17591         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html">ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</a>
17592       </div>
17593       <div class="date">
17594         22nd January 2009
17595       </div>
17596       <div class="body">
17597         <p>I går publiserte
17598 <a href="http://universitas.no/nyhet/52776/">Universitas</a>,
17599 <a href="http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece">Dagens-IT</a>
17600 og <a href="http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece">Computerworld
17601 Norge</a> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
17602 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
17603 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
17604 en titt på de andre statlige instansene også.</p>
17605
17606 <p>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
17607 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
17608 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
17609 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p>
17610
17611       </div>
17612       <div class="tags">
17613
17614
17615         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>.
17616
17617
17618       </div>
17619     </div>
17620     <div class="padding"></div>
17621
17622     <div class="entry">
17623       <div class="title">
17624         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html">Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</a>
17625       </div>
17626       <div class="date">
17627         22nd January 2009
17628       </div>
17629       <div class="body">
17630         <p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
17631 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
17632 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
17633 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
17634 var involvert i
17635 <a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a>
17636 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
17637 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første
17638 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
17639 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
17640 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
17641 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
17642 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
17643 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
17644 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
17645 opphavsrettsloven.</p>
17646
17647 <p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
17648 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
17649 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
17650 slike lesere.</p>
17651
17652 <p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
17653 materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting
17654 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
17655 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
17656 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
17657 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
17658 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
17659 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
17660 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
17661 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
17662 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
17663 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
17664 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p>
17665
17666 <p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
17667 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
17668 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
17669 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
17670 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
17671 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
17672 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
17673 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
17674 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
17675 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
17676 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
17677 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
17678 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
17679 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
17680 begresninger gjelder..  <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor
17681 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
17682 de utallige eksisterende lisensene.</strong></p>
17683
17684 <p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
17685 <a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk
17686 institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>.  De ser pr. i
17687 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
17688 innholdet hvis de endres):</p>
17689
17690 <blockquote><p>Betingelser for bruk av data
17691 <br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
17692 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
17693 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
17694 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
17695 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
17696 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
17697 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
17698 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
17699 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
17700 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
17701 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
17702 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
17703 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
17704 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
17705 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote>
17706
17707 <p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt
17708 tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
17709 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
17710 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
17711 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
17712 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
17713 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
17714 strid med kriteriene for Free Software
17715 <a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert
17716 av FSF</a>,
17717 <a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free
17718 Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
17719 publisert i
17720 <a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
17721 folder om dette</a>.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
17722 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
17723 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
17724 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
17725 og endrer på betingelsene.</p>
17726
17727       </div>
17728       <div class="tags">
17729
17730
17731         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>.
17732
17733
17734       </div>
17735     </div>
17736     <div class="padding"></div>
17737
17738     <div class="entry">
17739       <div class="title">
17740         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html">Fiksgatami begynner å ta form</a>
17741       </div>
17742       <div class="date">
17743         15th January 2009
17744       </div>
17745       <div class="body">
17746         <p>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
17747 med en norsk utgave av
17748 <a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a>, og satte igang
17749 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
17750 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
17751 å bruke kart og web.  <a href="http://www.fiksgatami.no">En
17752 testinstans</a> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
17753 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
17754 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
17755 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
17756 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
17757 til ny funksjonalitet.
17758 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami">Prosjektet</a>
17759 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
17760 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
17761 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
17762 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
17763 med dem.  Dette blir bra.</p>
17764
17765       </div>
17766       <div class="tags">
17767
17768
17769         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
17770
17771
17772       </div>
17773     </div>
17774     <div class="padding"></div>
17775
17776     <div class="entry">
17777       <div class="title">
17778         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html">Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</a>
17779       </div>
17780       <div class="date">
17781          8th January 2009
17782       </div>
17783       <div class="body">
17784         <p><a href="http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece">I
17785 følge Aftenposten</a> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
17786 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
17787 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
17788 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
17789 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
17790 er skammelig.</p>
17791
17792 <p>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
17793 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
17794 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
17795 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
17796 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
17797 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
17798 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
17799 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
17800 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
17801 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
17802 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
17803 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
17804 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
17805 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.</p>
17806
17807 <p>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
17808 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
17809 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
17810 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
17811 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
17812 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
17813 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
17814 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
17815 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
17816 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
17817 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
17818 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
17819 motsatte er bevist.</p>
17820
17821 <p>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
17822 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
17823 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
17824 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
17825 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
17826 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
17827 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
17828 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
17829 gangen.</p>
17830
17831 <p>Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
17832 kontanter for noen dager siden.</p>
17833
17834       </div>
17835       <div class="tags">
17836
17837
17838         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>.
17839
17840
17841       </div>
17842     </div>
17843     <div class="padding"></div>
17844
17845     <div class="entry">
17846       <div class="title">
17847         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html">Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</a>
17848       </div>
17849       <div class="date">
17850          2nd January 2009
17851       </div>
17852       <div class="body">
17853         <p>Et langt hopp fremover for <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
17854 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
17855 i dag.</p>
17856
17857 <p>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
17858 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
17859 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
17860 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
17861 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
17862 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
17863 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
17864 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
17865 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
17866 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
17867 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.</p>
17868
17869 <p>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
17870 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
17871 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
17872 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
17873 bidra med sin kompetanse. :)</p>
17874
17875 <p>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
17876 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
17877 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
17878 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
17879 slik at rammeverket til <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a>-en
17880 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
17881 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
17882 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
17883 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
17884 når rammen begynner å ta form.</p>
17885
17886 <p>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
17887 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
17888 <a href="http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html">Mcor
17889 Matrix</a> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
17890 <a href="http://www.mcortechnologies.com/">produsentens websider</a>
17891 påstår det skulle skje i 2008.</p>
17892
17893       </div>
17894       <div class="tags">
17895
17896
17897         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
17898
17899
17900       </div>
17901     </div>
17902     <div class="padding"></div>
17903
17904     <div class="entry">
17905       <div class="title">
17906         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html">Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</a>
17907       </div>
17908       <div class="date">
17909         26th December 2008
17910       </div>
17911       <div class="body">
17912         <p>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
17913 <a href="http://no.speling.org/">den norske stavekontrollen for bokmål
17914 og nynorsk</a> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
17915 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
17916 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
17917 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
17918 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
17919 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
17920 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
17921 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
17922 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
17923 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
17924 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
17925 Kleveland laget i sin tid.</p>
17926
17927 <p>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
17928 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
17929 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/">bokmål</a>
17930 og
17931 <a href="http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/">nynorsk</a>
17932 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
17933 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
17934 stavekontrollen.</p>
17935
17936       </div>
17937       <div class="tags">
17938
17939
17940         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll</a>.
17941
17942
17943       </div>
17944     </div>
17945     <div class="padding"></div>
17946
17947     <div class="entry">
17948       <div class="title">
17949         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html">FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</a>
17950       </div>
17951       <div class="date">
17952         17th December 2008
17953       </div>
17954       <div class="body">
17955         <p>Jeg overvar i dag <a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html">FADs pressepresentasjon</a> av arbeidet med ny
17956 programvare for <a href="http://www.reiseregningen.no/">skriving av
17957 reiseregninger</a>, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
17958 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
17959 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
17960 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
17961 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
17962 <a href="http://makingwaves.no">Making Waves</a> på oppdrag fra FAD, og
17963 kildekoden er tilgjengelig fra
17964 <a href="https://www.coderesort.com/p/reiseregningen">CodeResort</a>.
17965 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
17966 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
17967 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
17968 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
17969 "egenutviklet" prosjekt.</p>
17970
17971 <p>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
17972 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
17973 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
17974 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
17975 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
17976 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
17977 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
17978 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
17979 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
17980 <pre><blockquote>&lt;object
17981   data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
17982   width="100%"
17983   height="100%"
17984 &gt;</blockquote></pre></p>
17985
17986 <p>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
17987 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
17988 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
17989 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
17990 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
17991 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
17992 programvare, som <a href="http://www.getgnash.org/">Gnash</a> og
17993 <a href="http://swfdec.freedesktop.org/">swfdec</a>.  Jeg spurte
17994 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
17995 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
17996 heller ikke testet løsningen mot disse.</p>
17997
17998 <p>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
17999 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
18000 Eclipse-utvidelse i
18001 <a href="http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/">en
18002 betautgave for Linux</a>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
18003 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
18004 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
18005 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
18006 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
18007 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
18008 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
18009 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
18010 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
18011 av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
18012 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
18013 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.</p>
18014
18015 <p>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
18016 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
18017 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
18018 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
18019 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
18020 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
18021 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
18022 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
18023 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
18024 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
18025 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
18026 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
18027 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
18028 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
18029 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
18030 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
18031 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.</p>
18032
18033       </div>
18034       <div class="tags">
18035
18036
18037         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
18038
18039
18040       </div>
18041     </div>
18042     <div class="padding"></div>
18043
18044     <div class="entry">
18045       <div class="title">
18046         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html">Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</a>
18047       </div>
18048       <div class="date">
18049         16th December 2008
18050       </div>
18051       <div class="body">
18052         <p>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
18053 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken'
18054 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
18055 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
18056 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
18057 bedre denne gangen.</p>
18058
18059 <p><a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>s
18060 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">replikator-prosjekt</a>
18061 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
18062 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
18063 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
18064 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
18065 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
18066 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
18067 jul.</p>
18068
18069       </div>
18070       <div class="tags">
18071
18072
18073         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18074
18075
18076       </div>
18077     </div>
18078     <div class="padding"></div>
18079
18080     <div class="entry">
18081       <div class="title">
18082         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</a>
18083       </div>
18084       <div class="date">
18085          9th December 2008
18086       </div>
18087       <div class="body">
18088         <p>NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
18089 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
18090 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
18091 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.</p>
18092
18093 <p>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
18094 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
18095 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
18096 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
18097 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
18098 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
18099 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
18100 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
18101 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
18102 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
18103 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
18104 og kan melde seg på aktive@nuug.no.</p>
18105
18106       </div>
18107       <div class="tags">
18108
18109
18110         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18111
18112
18113       </div>
18114     </div>
18115     <div class="padding"></div>
18116
18117     <div class="entry">
18118       <div class="title">
18119         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html">Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</a>
18120       </div>
18121       <div class="date">
18122          2nd December 2008
18123       </div>
18124       <div class="body">
18125         <p>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
18126 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
18127 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
18128 dager, hvis alt går bra.</p>
18129
18130 <p>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
18131 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
18132 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
18133 bort første pakke.</p>
18134
18135       </div>
18136       <div class="tags">
18137
18138
18139         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18140
18141
18142       </div>
18143     </div>
18144     <div class="padding"></div>
18145
18146     <div class="entry">
18147       <div class="title">
18148         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html">Reprap-pakke tapt i posten</a>
18149       </div>
18150       <div class="date">
18151         27th November 2008
18152       </div>
18153       <div class="body">
18154         <p>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
18155 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
18156 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
18157 håpe det går bedre denne gangen.</p>
18158
18159 <p>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
18160 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
18161 lenge alt er klart til <a href="http://www.goopen.no/">Go Open
18162 2009</a> i april, så er det greit.</p>
18163
18164       </div>
18165       <div class="tags">
18166
18167
18168         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18169
18170
18171       </div>
18172     </div>
18173     <div class="padding"></div>
18174
18175     <div class="entry">
18176       <div class="title">
18177         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html">Amigafolket holder ut</a>
18178       </div>
18179       <div class="date">
18180         26th November 2008
18181       </div>
18182       <div class="body">
18183         <p>En sak på <a href="http://www.linuxtoday.com/">Linux Today</a> om
18184 <a href="http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV">Amiga</a>
18185 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
18186 minnet meg på prosjektet Aros.
18187 <a href="http://aros.sourceforge.net/">Aros-prosjektet</a> går ut på å
18188 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
18189 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
18190 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
18191 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?</p>
18192
18193       </div>
18194       <div class="tags">
18195
18196
18197         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>.
18198
18199
18200       </div>
18201     </div>
18202     <div class="padding"></div>
18203
18204     <div class="entry">
18205       <div class="title">
18206         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html">Mens vi venter på 3D-skriveren</a>
18207       </div>
18208       <div class="date">
18209         24th November 2008
18210       </div>
18211       <div class="body">
18212         <p>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
18213 å få min replikator på plass, har jeg som del av
18214 <a href="http://wiki.nuug.no/grupper/replikator">NUUGs
18215 3D-skriverprosjekt</a> bestilt deler til en
18216 <a href="http://www.reprap.org/">reprap</a> fra utlandet, som skal
18217 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
18218 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
18219 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
18220 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
18221 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
18222 hjemmelagede utgaven. :)</p>
18223
18224 <p>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
18225 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
18226 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
18227 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
18228 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
18229 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
18230 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
18231 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
18232 håper det ikke går tapt på samme vis.</p>
18233
18234       </div>
18235       <div class="tags">
18236
18237
18238         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap</a>.
18239
18240
18241       </div>
18242     </div>
18243     <div class="padding"></div>
18244
18245     <div class="entry">
18246       <div class="title">
18247         <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html">Tester blog</a>
18248       </div>
18249       <div class="date">
18250          4th November 2008
18251       </div>
18252       <div class="body">
18253         <p>Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
18254 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
18255 forsøk.</p>
18256
18257       </div>
18258       <div class="tags">
18259
18260
18261         Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss</a>.
18262
18263
18264       </div>
18265     </div>
18266     <div class="padding"></div>
18267
18268     <p style="text-align: right;"><a href="norsk.rss"><img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/xml.gif" alt="RSS Feed" width="36" height="14" /></a></p>
18269     <div id="sidebar">
18270
18271
18272
18273 <h2>Archive</h2>
18274 <ul>
18275
18276 <li>2014
18277 <ul>
18278
18279 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/01/">January (2)</a></li>
18280
18281 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/02/">February (3)</a></li>
18282
18283 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2014/03/">March (5)</a></li>
18284
18285 </ul></li>
18286
18287 <li>2013
18288 <ul>
18289
18290 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/01/">January (11)</a></li>
18291
18292 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/02/">February (9)</a></li>
18293
18294 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/03/">March (9)</a></li>
18295
18296 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/04/">April (6)</a></li>
18297
18298 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/05/">May (9)</a></li>
18299
18300 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/06/">June (10)</a></li>
18301
18302 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/07/">July (7)</a></li>
18303
18304 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/08/">August (3)</a></li>
18305
18306 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/09/">September (5)</a></li>
18307
18308 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/10/">October (7)</a></li>
18309
18310 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/11/">November (9)</a></li>
18311
18312 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2013/12/">December (3)</a></li>
18313
18314 </ul></li>
18315
18316 <li>2012
18317 <ul>
18318
18319 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/01/">January (7)</a></li>
18320
18321 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/02/">February (10)</a></li>
18322
18323 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/03/">March (17)</a></li>
18324
18325 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/04/">April (12)</a></li>
18326
18327 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/05/">May (12)</a></li>
18328
18329 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
18330
18331 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (17)</a></li>
18332
18333 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/08/">August (6)</a></li>
18334
18335 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/09/">September (9)</a></li>
18336
18337 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/10/">October (17)</a></li>
18338
18339 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/11/">November (10)</a></li>
18340
18341 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/12/">December (7)</a></li>
18342
18343 </ul></li>
18344
18345 <li>2011
18346 <ul>
18347
18348 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/01/">January (16)</a></li>
18349
18350 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/02/">February (6)</a></li>
18351
18352 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/03/">March (6)</a></li>
18353
18354 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/04/">April (7)</a></li>
18355
18356 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/05/">May (3)</a></li>
18357
18358 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/06/">June (2)</a></li>
18359
18360 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/07/">July (7)</a></li>
18361
18362 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/08/">August (6)</a></li>
18363
18364 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/09/">September (4)</a></li>
18365
18366 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/10/">October (2)</a></li>
18367
18368 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/11/">November (3)</a></li>
18369
18370 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2011/12/">December (1)</a></li>
18371
18372 </ul></li>
18373
18374 <li>2010
18375 <ul>
18376
18377 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/01/">January (2)</a></li>
18378
18379 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/02/">February (1)</a></li>
18380
18381 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/03/">March (3)</a></li>
18382
18383 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/04/">April (3)</a></li>
18384
18385 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/05/">May (9)</a></li>
18386
18387 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/06/">June (14)</a></li>
18388
18389 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/07/">July (12)</a></li>
18390
18391 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/08/">August (13)</a></li>
18392
18393 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/09/">September (7)</a></li>
18394
18395 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/10/">October (9)</a></li>
18396
18397 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/11/">November (13)</a></li>
18398
18399 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2010/12/">December (12)</a></li>
18400
18401 </ul></li>
18402
18403 <li>2009
18404 <ul>
18405
18406 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/01/">January (8)</a></li>
18407
18408 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/02/">February (8)</a></li>
18409
18410 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/03/">March (12)</a></li>
18411
18412 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/04/">April (10)</a></li>
18413
18414 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/05/">May (9)</a></li>
18415
18416 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/06/">June (3)</a></li>
18417
18418 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/07/">July (4)</a></li>
18419
18420 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/08/">August (3)</a></li>
18421
18422 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/09/">September (1)</a></li>
18423
18424 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/10/">October (2)</a></li>
18425
18426 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/11/">November (3)</a></li>
18427
18428 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2009/12/">December (3)</a></li>
18429
18430 </ul></li>
18431
18432 <li>2008
18433 <ul>
18434
18435 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/11/">November (5)</a></li>
18436
18437 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2008/12/">December (7)</a></li>
18438
18439 </ul></li>
18440
18441 </ul>
18442
18443
18444
18445 <h2>Tags</h2>
18446 <ul>
18447
18448  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/3d-printer">3d-printer (13)</a></li>
18449
18450  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/amiga">amiga (1)</a></li>
18451
18452  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/aros">aros (1)</a></li>
18453
18454  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bankid">bankid (4)</a></li>
18455
18456  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bitcoin">bitcoin (8)</a></li>
18457
18458  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bootsystem">bootsystem (14)</a></li>
18459
18460  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/bsa">bsa (2)</a></li>
18461
18462  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/chrpath">chrpath (2)</a></li>
18463
18464  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (95)</a></li>
18465
18466  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (145)</a></li>
18467
18468  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (10)</a></li>
18469
18470  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/docbook">docbook (10)</a></li>
18471
18472  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
18473
18474  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (239)</a></li>
18475
18476  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (21)</a></li>
18477
18478  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fildeling">fildeling (12)</a></li>
18479
18480  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freeculture">freeculture (12)</a></li>
18481
18482  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/freedombox">freedombox (6)</a></li>
18483
18484  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (11)</a></li>
18485
18486  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (39)</a></li>
18487
18488  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/isenkram">isenkram (7)</a></li>
18489
18490  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (18)</a></li>
18491
18492  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ldap">ldap (9)</a></li>
18493
18494  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/lenker">lenker (7)</a></li>
18495
18496  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
18497
18498  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/mesh network">mesh network (7)</a></li>
18499
18500  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (26)</a></li>
18501
18502  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (242)</a></li>
18503
18504  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (162)</a></li>
18505
18506  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (11)</a></li>
18507
18508  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
18509
18510  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (46)</a></li>
18511
18512  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (69)</a></li>
18513
18514  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/raid">raid (1)</a></li>
18515
18516  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/reprap">reprap (11)</a></li>
18517
18518  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rfid">rfid (2)</a></li>
18519
18520  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/robot">robot (9)</a></li>
18521
18522  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/rss">rss (1)</a></li>
18523
18524  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ruter">ruter (4)</a></li>
18525
18526  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki (2)</a></li>
18527
18528  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sikkerhet">sikkerhet (35)</a></li>
18529
18530  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sitesummary">sitesummary (4)</a></li>
18531
18532  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (4)</a></li>
18533
18534  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (44)</a></li>
18535
18536  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (3)</a></li>
18537
18538  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stortinget">stortinget (9)</a></li>
18539
18540  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/surveillance">surveillance (22)</a></li>
18541
18542  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/sysadmin">sysadmin (1)</a></li>
18543
18544  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (8)</a></li>
18545
18546  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (40)</a></li>
18547
18548  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (4)</a></li>
18549
18550  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (29)</a></li>
18551
18552 </ul>
18553
18554
18555     </div>
18556     <p style="text-align: right">
18557  Created by <a href="http://steve.org.uk/Software/chronicle">Chronicle v4.6</a>
18558 </p>
18559
18560   </body>
18561 </html>