1 <?xml version=
"1.0" encoding=
"utf-8"?>
2 <rss version='
2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/
1.0/'
>
4 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged norsk
</title>
5 <description>Entries tagged norsk
</description>
6 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
</link>
10 <title>Overvåkning i Kina vs. Norge
</title>
11 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kning_i_Kina_vs__Norge.html
</link>
12 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kning_i_Kina_vs__Norge.html
</guid>
13 <pubDate>Mon,
12 Feb
2018 09:
40:
00 +
0100</pubDate>
14 <description><p
>Jeg lar meg fascinere av en artikkel
15 <a href=
"https://www.dagbladet.no/kultur/terroristene-star-pa-dora/
69436116">i
16 Dagbladet om Kinas håndtering av Xinjiang
</a
>, spesielt følgende
19 <p
><blockquote
>
21 <p
>«I den sørvestlige byen Kashgar nærmere grensa til
22 Sentral-Asia meldes det nå at
120.000 uigurer er internert i såkalte
23 omskoleringsleirer. Samtidig er det innført et omfattende
24 helsesjekk-program med innsamling og lagring av DNA-prøver fra
25 absolutt alle innbyggerne. De mest avanserte overvåkingsmetodene
26 testes ut her. Programmer for å gjenkjenne ansikter og stemmer er på
27 plass i regionen. Der har de lokale myndighetene begynt å installere
28 GPS-systemer i alle kjøretøy og egne sporingsapper i
29 mobiltelefoner.
</p
>
31 <p
>Politimetodene griper så dypt inn i folks dagligliv at motstanden
32 mot Beijing-regimet øker.»
</p
>
34 </blockquote
></p
>
36 <p
>Beskrivelsen avviker jo desverre ikke så veldig mye fra tilstanden
37 her i Norge.
</p
>
41 <th
>Dataregistrering
</th
>
42 <th
>Kina
</th
>
43 <th
>Norge
</th
>
46 <td
>Innsamling og lagring av DNA-prøver fra befolkningen
</td
>
47 <td
>Ja
</td
>
48 <td
>Delvis, planlagt for alle nyfødte.
</td
>
52 <td
>Ansiktsgjenkjenning
</td
>
53 <td
>Ja
</td
>
54 <td
>Ja
</td
>
58 <td
>Stemmegjenkjenning
</td
>
59 <td
>Ja
</td
>
60 <td
>Nei
</td
>
64 <td
>Posisjons-sporing av mobiltelefoner
</td
>
65 <td
>Ja
</td
>
66 <td
>Ja
</td
>
70 <td
>Posisjons-sporing av biler
</td
>
71 <td
>Ja
</td
>
72 <td
>Ja
</td
>
77 <p
>I Norge har jo situasjonen rundt Folkehelseinstituttets lagring av
78 DNA-informasjon på vegne av politiet, der de nektet å slette
79 informasjon politiet ikke hadde lov til å ta vare på, gjort det klart
80 at DNA tar vare på ganske lenge. I tillegg finnes det utallige
81 biobanker som lagres til evig tid, og det er planer om å innføre
82 <a href=
"https://www.aftenposten.no/norge/i/
75E9/
4-av-
10-mener-staten-bor-lagre-DNA-profiler-pa-alle-nyfodte
">evig
83 lagring av DNA-materiale fra alle spebarn som fødes
</a
> (med mulighet
84 for å be om sletting).
</p
>
86 <p
>I Norge er det system på plass for ansiktsgjenkjenning, som
87 <a href=
"https://www.nrk.no/norge/kun-gardermoen-har-teknologi-for-ansiktsgjenkjenning-i-norge-
1.12719461">en
88 NRK-artikkel fra
2015</a
> forteller er aktiv på Gardermoen, samt
89 <a href=
"https://www.dagbladet.no/nyheter/inntil-
27-
000-bor-i-norge-under-falsk-id/
60500781">brukes
90 til å analysere bilder innsamlet av myndighetene
</a
>. Brukes det også
91 flere plasser? Det er tett med overvåkningskamera kontrollert av
92 politi og andre myndigheter i Oslo sentrum.
</p
>
94 <p
>Jeg er ikke kjent med at Norge har noe system for identifisering av
95 personer ved hjelp av stemmegjenkjenning.
</p
>
97 <p
>Posisjons-sporing av mobiltelefoner er ruinemessig tilgjengelig for
98 blant annet politi, NAV og Finanstilsynet, i tråd med krav i
99 telefonselskapenes konsesjon. I tillegg rapporterer smarttelefoner
100 sin posisjon til utviklerne av utallige mobil-apper, der myndigheter
101 og andre kan hente ut informasjon ved behov. Det er intet behov for
102 noen egen app for dette.
</p
>
104 <p
>Posisjons-sporing av biler er rutinemessig tilgjengelig via et tett
105 nett av målepunkter på veiene (automatiske bomstasjoner,
106 køfribrikke-registrering, automatiske fartsmålere og andre veikamera).
107 Det er i tillegg vedtatt at alle nye biler skal selges med utstyr for
108 GPS-sporing (eCall).
</p
>
110 <p
>Det er jammen godt vi lever i et liberalt demokrati, og ikke en
111 overvåkningsstat, eller?
</p
>
116 <title>Kommentarer til «Evaluation of (il)legality» for Popcorn Time
</title>
117 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentarer_til__Evaluation_of__il_legality__for_Popcorn_Time.html
</link>
118 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentarer_til__Evaluation_of__il_legality__for_Popcorn_Time.html
</guid>
119 <pubDate>Wed,
20 Dec
2017 11:
40:
00 +
0100</pubDate>
120 <description><p
>I går var jeg i Follo tingrett som sakkyndig vitne og presenterte
121 mine undersøkelser rundt
122 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/public-domain-free-imdb
">telling
123 av filmverk i det fri
</a
>, relatert til
124 <a href=
"https://www.nuug.no/
">foreningen NUUG
</a
>s involvering i
125 <a href=
"https://www.nuug.no/news/tags/dns-domenebeslag/
">saken om
126 Økokrims beslag og senere inndragning av DNS-domenet
127 popcorn-time.no
</a
>. Jeg snakket om flere ting, men mest om min
128 vurdering av hvordan filmbransjen har målt hvor ulovlig Popcorn Time
129 er. Filmbransjens måling er så vidt jeg kan se videreformidlet uten
130 endringer av norsk politi, og domstolene har lagt målingen til grunn
131 når de har vurdert Popcorn Time både i Norge og i utlandet (tallet
132 99% er referert også i utenlandske domsavgjørelser).
</p
>
134 <p
>I forkant av mitt vitnemål skrev jeg et notat, mest til meg selv,
135 med de punktene jeg ønsket å få frem. Her er en kopi av notatet jeg
136 skrev og ga til aktoratet. Merkelig nok ville ikke dommerene ha
137 notatet, så hvis jeg forsto rettsprosessen riktig ble kun
138 histogram-grafen lagt inn i dokumentasjonen i saken. Dommerne var
139 visst bare interessert i å forholde seg til det jeg sa i retten,
140 ikke det jeg hadde skrevet i forkant. Uansett så antar jeg at flere
141 enn meg kan ha glede av teksten, og publiserer den derfor her.
142 Legger ved avskrift av dokument
09,
13, som er det sentrale
143 dokumentet jeg kommenterer.
</p
>
145 <p
><strong
>Kommentarer til «Evaluation of (il)legality» for Popcorn
146 Time
</strong
></p
>
148 <p
><strong
>Oppsummering
</strong
></p
>
150 <p
>Målemetoden som Økokrim har lagt til grunn når de påstår at
99% av
151 filmene tilgjengelig fra Popcorn Time deles ulovlig har
154 <p
>De eller den som har vurdert hvorvidt filmer kan lovlig deles har
155 ikke lyktes med å identifisere filmer som kan deles lovlig og har
156 tilsynelatende antatt at kun veldig gamle filmer kan deles lovlig.
157 Økokrim legger til grunn at det bare finnes èn film, Charlie
158 Chaplin-filmen «The Circus» fra
1928, som kan deles fritt blant de
159 som ble observert tilgjengelig via ulike Popcorn Time-varianter.
160 Jeg finner tre flere blant de observerte filmene: «The Brain That
161 Wouldn
't Die» fra
1962, «God’s Little Acre» fra
1958 og «She Wore a
162 Yellow Ribbon» fra
1949. Det er godt mulig det finnes flere. Det
163 finnes dermed minst fire ganger så mange filmer som lovlig kan deles
164 på Internett i datasettet Økokrim har lagt til grunn når det påstås
165 at mindre enn
1 % kan deles lovlig.
</p
>
167 <p
>Dernest, utplukket som gjøres ved søk på tilfeldige ord hentet fra
168 ordlisten til Dale-Chall avviker fra årsfordelingen til de brukte
169 filmkatalogene som helhet, hvilket påvirker fordelingen mellom
170 filmer som kan lovlig deles og filmer som ikke kan lovlig deles. I
171 tillegg gir valg av øvre del (de fem første) av søkeresultatene et
172 avvik fra riktig årsfordeling, hvilket påvirker fordelingen av verk
173 i det fri i søkeresultatet.
</p
>
175 <p
>Det som måles er ikke (u)lovligheten knyttet til bruken av Popcorn
176 Time, men (u)lovligheten til innholdet i bittorrent-filmkataloger
177 som vedlikeholdes uavhengig av Popcorn Time.
</p
>
179 <p
>Omtalte dokumenter:
09,
12,
<a href=
"#dok-
09-
13">09,
13</a
>,
09,
14,
180 09,
18,
09,
19,
09,
20.
</p
>
182 <p
><strong
>Utfyllende kommentarer
</strong
></p
>
184 <p
>Økokrim har forklart domstolene at minst
99% av alt som er
185 tilgjengelig fra ulike Popcorn Time-varianter deles ulovlig på
186 Internet. Jeg ble nysgjerrig på hvordan de er kommet frem til dette
187 tallet, og dette notatet er en samling kommentarer rundt målingen
188 Økokrim henviser til. Litt av bakgrunnen for at jeg valgte å se på
189 saken er at jeg er interessert i å identifisere og telle hvor mange
190 kunstneriske verk som er falt i det fri eller av andre grunner kan
191 lovlig deles på Internett, og dermed var interessert i hvordan en
192 hadde funnet den ene prosenten som kanskje deles lovlig.
</p
>
194 <p
>Andelen på
99% kommer fra et ukreditert og udatert notatet som tar
195 mål av seg å dokumentere en metode for å måle hvor (u)lovlig ulike
196 Popcorn Time-varianter er.
</p
>
198 <p
>Raskt oppsummert, så forteller metodedokumentet at på grunn av at
199 det ikke er mulig å få tak i komplett liste over alle filmtitler
200 tilgjengelig via Popcorn Time, så lages noe som skal være et
201 representativt utvalg ved å velge
50 søkeord større enn tre tegn fra
202 ordlisten kjent som Dale-Chall. For hvert søkeord gjøres et søk og
203 de første fem filmene i søkeresultatet samles inn inntil
100 unike
204 filmtitler er funnet. Hvis
50 søkeord ikke var tilstrekkelig for å
205 nå
100 unike filmtitler ble flere filmer fra hvert søkeresultat lagt
206 til. Hvis dette heller ikke var tilstrekkelig, så ble det hentet ut
207 og søkt på flere tilfeldig valgte søkeord inntil
100 unike
208 filmtitler var identifisert.
</p
>
210 <p
>Deretter ble for hver av filmtitlene «vurdert hvorvidt det var
211 rimelig å forvente om at verket var vernet av copyright, ved å se på
212 om filmen var tilgjengelig i IMDB, samt se på regissør,
213 utgivelsesår, når det var utgitt for bestemte markedsområder samt
214 hvilke produksjons- og distribusjonsselskap som var registrert» (min
215 oversettelse).
</p
>
217 <p
>Metoden er gjengitt både i de ukrediterte dokumentene
09,
13 og
218 09,
19, samt beskrevet fra side
47 i dokument
09,
20, lysark datert
219 2017-
02-
01. Sistnevnte er kreditert Geerart Bourlon fra Motion
220 Picture Association EMEA. Metoden virker å ha flere svakheter som
221 gir resultatene en slagside. Den starter med å slå fast at det ikke
222 er mulig å hente ut en komplett liste over alle filmtitler som er
223 tilgjengelig, og at dette er bakgrunnen for metodevalget. Denne
224 forutsetningen er ikke i tråd med det som står i dokument
09,
12, som
225 ikke heller har oppgitt forfatter og dato. Dokument
09,
12 forteller
226 hvordan hele kataloginnholdet ble lasted ned og talt opp. Dokument
227 09,
12 er muligens samme rapport som ble referert til i dom fra Oslo
229 (
<a href=
"https://www.domstol.no/no/Enkelt-domstol/Oslo--tingrett/Nyheter/ma-sperre-for-popcorn-time/
">sak
230 17-
093347TVI-OTIR/
05</a
>) som rapport av
1. juni
2017 av Alexander
231 Kind Petersen, men jeg har ikke sammenlignet dokumentene ord for ord
232 for å kontrollere dette.
</p
>
234 <p
>IMDB er en forkortelse for The Internet Movie Database, en
235 anerkjent kommersiell nettjeneste som brukes aktivt av både
236 filmbransjen og andre til å holde rede på hvilke spillefilmer (og
237 endel andre filmer) som finnes eller er under produksjon, og
238 informasjon om disse filmene. Datakvaliteten er høy, med få feil og
239 få filmer som mangler. IMDB viser ikke informasjon om
240 opphavsrettslig status for filmene på infosiden for hver film. Som
241 del av IMDB-tjenesten finnes det lister med filmer laget av
242 frivillige som lister opp det som antas å være verk i det fri.
</p
>
244 <p
>Det finnes flere kilder som kan brukes til å finne filmer som er
245 allemannseie (public domain) eller har bruksvilkår som gjør det
246 lovlig for alleå dele dem på Internett. Jeg har de siste ukene
247 forsøkt å samle og krysskoble disse listene for å forsøke å telle
248 antall filmer i det fri. Ved å ta utgangspunkt i slike lister (og
249 publiserte filmer for Internett-arkivets del), har jeg så langt
250 klart å identifisere over
11 000 filmer, hovedsaklig spillefilmer.
252 <p
>De aller fleste oppføringene er hentet fra IMDB selv, basert på det
253 faktum at alle filmer laget i USA før
1923 er falt i det fri.
254 Tilsvarende tidsgrense for Storbritannia er
1912-
07-
01, men dette
255 utgjør bare veldig liten del av spillefilmene i IMDB (
19 totalt).
256 En annen stor andel kommer fra Internett-arkivet, der jeg har
257 identifisert filmer med referanse til IMDB. Internett-arkivet, som
258 holder til i USA, har som
259 <a href=
"https://archive.org/about/terms.php
">policy å kun publisere
260 filmer som det er lovlig å distribuere
</a
>. Jeg har under arbeidet
261 kommet over flere filmer som har blitt fjernet fra
262 Internett-arkivet, hvilket gjør at jeg konkluderer med at folkene
263 som kontrollerer Internett-arkivet har et aktivt forhold til å kun
264 ha lovlig innhold der, selv om det i stor grad er drevet av
265 frivillige. En annen stor liste med filmer kommer fra det
266 kommersielle selskapet Retro Film Vault, som selger allemannseide
267 filmer til TV- og filmbransjen, Jeg har også benyttet meg av lister
268 over filmer som hevdes å være allemannseie, det være seg Public
269 Domain Review, Public Domain Torrents og Public Domain Movies (.net
270 og .info), samt lister over filmer med Creative Commons-lisensiering
271 fra Wikipedia, VODO og The Hill Productions. Jeg har gjort endel
272 stikkontroll ved å vurdere filmer som kun omtales på en liste. Der
273 jeg har funnet feil som har gjort meg i tvil om vurderingen til de
274 som har laget listen har jeg forkastet listen fullstendig (gjelder
275 en liste fra IMDB).
</p
>
277 <p
>Ved å ta utgangspunkt i verk som kan antas å være lovlig delt på
278 Internett (fra blant annet Internett-arkivet, Public Domain
279 Torrents, Public Domain Reivew og Public Domain Movies), og knytte
280 dem til oppføringer i IMDB, så har jeg så langt klart å identifisere
281 over
11 000 filmer (hovedsaklig spillefilmer) det er grunn til å tro
282 kan lovlig distribueres av alle på Internett. Som ekstra kilder er
283 det brukt lister over filmer som antas/påstås å være allemannseie.
284 Disse kildene kommer fra miljøer som jobber for å gjøre tilgjengelig
285 for almennheten alle verk som er falt i det fri eller har
286 bruksvilkår som tillater deling.
288 <p
>I tillegg til de over
11 000 filmene der tittel-ID i IMDB er
289 identifisert, har jeg funnet mer enn
20 000 oppføringer der jeg ennå
290 ikke har hatt kapasitet til å spore opp tittel-ID i IMDB. Noen av
291 disse er nok duplikater av de IMDB-oppføringene som er identifisert
292 så langt, men neppe alle. Retro Film Vault hevder å ha
44 000
293 filmverk i det fri i sin katalog, så det er mulig at det reelle
294 tallet er betydelig høyere enn de jeg har klart å identifisere så
295 langt. Konklusjonen er at tallet
11 000 er nedre grense for hvor
296 mange filmer i IMDB som kan lovlig deles på Internett. I følge
<a
297 href=
"http://www.imdb.com/stats
">statistikk fra IMDB
</a
> er det
4.6
298 millioner titler registrert, hvorav
3 millioner er TV-serieepisoder.
299 Jeg har ikke funnet ut hvordan de fordeler seg per år.
</p
>
301 <p
>Hvis en fordeler på år alle tittel-IDene i IMDB som hevdes å lovlig
302 kunne deles på Internett, får en følgende histogram:
</p
>
304 <p align=
"center
"><img width=
"80%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2017-
12-
20-histogram-year.png
"></p
>
306 <p
>En kan i histogrammet se at effekten av manglende registrering
307 eller fornying av registrering er at mange filmer gitt ut i USA før
308 1978 er allemannseie i dag. I tillegg kan en se at det finnes flere
309 filmer gitt ut de siste årene med bruksvilkår som tillater deling,
310 muligens på grunn av fremveksten av
311 <a href=
"https://creativecommons.org/
">Creative
312 Commons
</a
>-bevegelsen..
</p
>
314 <p
>For maskinell analyse av katalogene har jeg laget et lite program
315 som kobler seg til bittorrent-katalogene som brukes av ulike Popcorn
316 Time-varianter og laster ned komplett liste over filmer i
317 katalogene, noe som bekrefter at det er mulig å hente ned komplett
318 liste med alle filmtitler som er tilgjengelig. Jeg har sett på fire
319 bittorrent-kataloger. Den ene brukes av klienten tilgjengelig fra
320 www.popcorntime.sh og er navngitt
'sh
' i dette dokumentet. Den
321 andre brukes i følge dokument
09,
12 av klienten tilgjengelig fra
322 popcorntime.ag og popcorntime.sh og er navngitt
'yts
' i dette
323 dokumentet. Den tredje brukes av websidene tilgjengelig fra
324 popcorntime-online.tv og er navngitt
'apidomain
' i dette dokumentet.
325 Den fjerde brukes av klienten tilgjenglig fra popcorn-time.to i
326 følge dokument
09,
12, og er navngitt
'ukrfnlge
' i dette
327 dokumentet.
</p
>
329 <p
>Metoden Økokrim legger til grunn skriver i sitt punkt fire at
330 skjønn er en egnet metode for å finne ut om en film kan lovlig deles
331 på Internett eller ikke, og sier at det ble «vurdert hvorvidt det
332 var rimelig å forvente om at verket var vernet av copyright». For
333 det første er det ikke nok å slå fast om en film er «vernet av
334 copyright» for å vite om det er lovlig å dele den på Internett eller
335 ikke, da det finnes flere filmer med opphavsrettslige bruksvilkår
336 som tillater deling på Internett. Eksempler på dette er Creative
337 Commons-lisensierte filmer som Citizenfour fra
2014 og Sintel fra
338 2010. I tillegg til slike finnes det flere filmer som nå er
339 allemannseie (public domain) på grunn av manglende registrering
340 eller fornying av registrering selv om både regisør,
341 produksjonsselskap og distributør ønsker seg vern. Eksempler på
342 dette er Plan
9 from Outer Space fra
1959 og Night of the Living
343 Dead fra
1968. Alle filmer fra USA som var allemannseie før
344 1989-
03-
01 forble i det fri da Bern-konvensjonen, som tok effekt i
345 USA på det tidspunktet, ikke ble gitt tilbakevirkende kraft. Hvis
347 <a href=
"http://www.latimes.com/local/lanow/la-me-ln-happy-birthday-song-lawsuit-decision-
20150922-story.html
">historien
348 om sangen «Happy birthday»
</a
> forteller oss, der betaling for bruk
349 har vært krevd inn i flere tiår selv om sangen ikke egentlig var
350 vernet av åndsverksloven, så er det at hvert enkelt verk må vurderes
351 nøye og i detalj før en kan slå fast om verket er allemannseie eller
352 ikke, det holder ikke å tro på selverklærte rettighetshavere. Flere
353 eksempel på verk i det fri som feilklassifiseres som vernet er fra
354 dokument
09,
18, som lister opp søkeresultater for klienten omtalt
355 som popcorntime.sh og i følge notatet kun inneholder en film (The
356 Circus fra
1928) som under tvil kan antas å være allemannseie.
</p
>
358 <p
>Ved rask gjennomlesning av dokument
09,
18, som inneholder
359 skjermbilder fra bruk av en Popcorn Time-variant, fant jeg omtalt
360 både filmen «The Brain That Wouldn
't Die» fra
1962 som er
361 <a href=
"https://archive.org/details/brain_that_wouldnt_die
">tilgjengelig
362 fra Internett-arkivet
</a
> og som
363 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/List_of_films_in_the_public_domain_in_the_United_States
">i
364 følge Wikipedia er allemannseie i USA
</a
> da den ble gitt ut i
365 1962 uten
'copyright
'-merking, og filmen «God’s Little Acre» fra
366 1958 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/God%
27s_Little_Acre_%
28film%
29">som
367 er lagt ut på Wikipedia
</a
>, der det fortelles at
368 sort/hvit-utgaven er allemannseie. Det fremgår ikke fra dokument
369 09,
18 om filmen omtalt der er sort/hvit-utgaven. Av
370 kapasitetsårsaker og på grunn av at filmoversikten i dokument
09,
18
371 ikke er maskinlesbart har jeg ikke forsøkt å sjekke alle filmene som
372 listes opp der om mot liste med filmer som er antatt lovlig kan
373 distribueres på Internet.
</p
>
375 <p
>Ved maskinell gjennomgang av listen med IMDB-referanser under
376 regnearkfanen
'Unique titles
' i dokument
09.14, fant jeg i tillegg
377 filmen «She Wore a Yellow Ribbon» fra
1949) som nok også er
378 feilklassifisert. Filmen «She Wore a Yellow Ribbon» er tilgjengelig
379 fra Internett-arkivet og markert som allemannseie der. Det virker
380 dermed å være minst fire ganger så mange filmer som kan lovlig deles
381 på Internett enn det som er lagt til grunn når en påstår at minst
382 99% av innholdet er ulovlig. Jeg ser ikke bort fra at nærmere
383 undersøkelser kan avdekke flere. Poenget er uansett at metodens
384 punkt om «rimelig å forvente om at verket var vernet av copyright»
385 gjør metoden upålitelig.
</p
>
387 <p
>Den omtalte målemetoden velger ut tilfeldige søketermer fra
388 ordlisten Dale-Chall. Den ordlisten inneholder
3000 enkle engelske
389 som fjerdeklassinger i USA er forventet å forstå. Det fremgår ikke
390 hvorfor akkurat denne ordlisten er valgt, og det er uklart for meg
391 om den er egnet til å få et representativt utvalg av filmer. Mange
392 av ordene gir tomt søkeresultat. Ved å simulerte tilsvarende søk
393 ser jeg store avvik fra fordelingen i katalogen for enkeltmålinger.
394 Dette antyder at enkeltmålinger av
100 filmer slik målemetoden
395 beskriver er gjort, ikke er velegnet til å finne andel ulovlig
396 innhold i bittorrent-katalogene.
</p
>
398 <p
>En kan motvirke dette store avviket for enkeltmålinger ved å gjøre
399 mange søk og slå sammen resultatet. Jeg har testet ved å
400 gjennomføre
100 enkeltmålinger (dvs. måling av (
100x100=)
10 000
401 tilfeldig valgte filmer) som gir mindre, men fortsatt betydelig
402 avvik, i forhold til telling av filmer pr år i hele katalogen.
</p
>
404 <p
>Målemetoden henter ut de fem øverste i søkeresultatet.
405 Søkeresultatene er sortert på antall bittorrent-klienter registrert
406 som delere i katalogene, hvilket kan gi en slagside mot hvilke
407 filmer som er populære blant de som bruker bittorrent-katalogene,
408 uten at det forteller noe om hvilket innhold som er tilgjengelig
409 eller hvilket innhold som deles med Popcorn Time-klienter. Jeg har
410 forsøkt å måle hvor stor en slik slagside eventuelt er ved å
411 sammenligne fordelingen hvis en tar de
5 nederste i søkeresultatet i
412 stedet. Avviket for disse to metodene for endel kataloger er godt
413 synlig på histogramet. Her er histogram over filmer funnet i den
414 komplette katalogen (grønn strek), og filmer funnet ved søk etter
415 ord i Dale-Chall. Grafer merket
'top
' henter fra de
5 første i
416 søkeresultatet, mens de merket
'bottom
' henter fra de
5 siste. En
417 kan her se at resultatene påvirkes betydelig av hvorvidt en ser på
418 de første eller de siste filmene i et søketreff.
</p
>
420 <p align=
"center
">
421 <img width=
"40%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2017-
12-
20-histogram-year-sh-top.png
"/
>
422 <img width=
"40%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2017-
12-
20-histogram-year-sh-bottom.png
"/
>
424 <img width=
"40%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2017-
12-
20-histogram-year-yts-top.png
"/
>
425 <img width=
"40%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2017-
12-
20-histogram-year-yts-bottom.png
"/
>
427 <img width=
"40%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2017-
12-
20-histogram-year-ukrfnlge-top.png
"/
>
428 <img width=
"40%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2017-
12-
20-histogram-year-ukrfnlge-bottom.png
"/
>
430 <img width=
"40%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2017-
12-
20-histogram-year-apidomain-top.png
"/
>
431 <img width=
"40%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2017-
12-
20-histogram-year-apidomain-bottom.png
"/
>
434 <p
>Det er verdt å bemerke at de omtalte bittorrent-katalogene ikke er
435 laget for bruk med Popcorn Time. Eksempelvis tilhører katalogen
436 YTS, som brukes av klientet som ble lastes ned fra popcorntime.sh,
437 et selvstendig fildelings-relatert nettsted YTS.AG med et separat
438 brukermiljø. Målemetoden foreslått av Økokrim måler dermed ikke
439 (u)lovligheten rundt bruken av Popcorn Time, men (u)lovligheten til
440 innholdet i disse katalogene.
</p
>
444 <p id=
"dok-
09-
13">Metoden fra Økokrims dokument
09,
13 i straffesaken
445 om DNS-beslag.
</p
>
447 <p
><strong
>1. Evaluation of (il)legality
</strong
></p
>
449 <p
><strong
>1.1. Methodology
</strong
>
451 <p
>Due to its technical configuration, Popcorn Time applications don
't
452 allow to make a full list of all titles made available. In order to
453 evaluate the level of illegal operation of PCT, the following
454 methodology was applied:
</p
>
458 <li
>A random selection of
50 keywords, greater than
3 letters, was
459 made from the Dale-Chall list that contains
3000 simple English
460 words1. The selection was made by using a Random Number
461 Generator2.
</li
>
463 <li
>For each keyword, starting with the first randomly selected
464 keyword, a search query was conducted in the movie section of the
465 respective Popcorn Time application. For each keyword, the first
466 five results were added to the title list until the number of
100
467 unique titles was reached (duplicates were removed).
</li
>
469 <li
>For one fork, .CH, insufficient titles were generated via this
470 approach to reach
100 titles. This was solved by adding any
471 additional query results above five for each of the
50 keywords.
472 Since this still was not enough, another
42 random keywords were
473 selected to finally reach
100 titles.
</li
>
475 <li
>It was verified whether or not there is a reasonable expectation
476 that the work is copyrighted by checking if they are available on
477 IMDb, also verifying the director, the year when the title was
478 released, the release date for a certain market, the production
479 company/ies of the title and the distribution company/ies.
</li
>
483 <p
><strong
>1.2. Results
</strong
></p
>
485 <p
>Between
6 and
9 June
2016, four forks of Popcorn Time were
486 investigated: popcorn-time.to, popcorntime.ag, popcorntime.sh and
487 popcorntime.ch. An excel sheet with the results is included in
488 Appendix
1. Screenshots were secured in separate Appendixes for each
489 respective fork, see Appendix
2-
5.
</p
>
491 <p
>For each fork, out of
100, de-duplicated titles it was possible to
492 retrieve data according to the parameters set out above that indicate
493 that the title is commercially available. Per fork, there was
1 title
494 that presumably falls within the public domain, i.e. the
1928 movie
495 "The Circus
" by and with Charles Chaplin.
</p
>
497 <p
>Based on the above it is reasonable to assume that
99% of the movie
498 content of each fork is copyright protected and is made available
501 <p
>This exercise was not repeated for TV series, but considering that
502 besides production companies and distribution companies also
503 broadcasters may have relevant rights, it is reasonable to assume that
504 at least a similar level of infringement will be established.
</p
>
506 <p
>Based on the above it is reasonable to assume that
99% of all the
507 content of each fork is copyright protected and are made available
513 <title>Mangler du en skrue, eller har du en skrue løs?
</title>
514 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mangler_du_en_skrue__eller_har_du_en_skrue_l_s_.html
</link>
515 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mangler_du_en_skrue__eller_har_du_en_skrue_l_s_.html
</guid>
516 <pubDate>Wed,
4 Oct
2017 09:
40:
00 +
0200</pubDate>
517 <description>Når jeg holder på med ulike prosjekter, så trenger jeg stadig ulike
518 skruer. Det siste prosjektet jeg holder på med er å lage
519 <a href=
"https://www.thingiverse.com/thing:
676916">en boks til en
520 HDMI-touch-skjerm
</a
> som skal brukes med Raspberry Pi. Boksen settes
521 sammen med skruer og bolter, og jeg har vært i tvil om hvor jeg kan
522 få tak i de riktige skruene. Clas Ohlson og Jernia i nærheten har
523 sjelden hatt det jeg trenger. Men her om dagen fikk jeg et fantastisk
524 tips for oss som bor i Oslo.
525 <a href=
"http://www.zachskruer.no/
">Zachariassen Jernvare AS
</a
> i
526 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/?mlat=
59.93421&mlon=
10.76795#map=
19/
59.93421/
10.76795">Hegermannsgate
527 23A på Torshov
</a
> har et fantastisk utvalg, og åpent mellom
09:
00 og
528 17:
00. De selger skruer, muttere, bolter, skiver etc i løs vekt, og
529 så langt har jeg fått alt jeg har lett etter. De har i tillegg det
530 meste av annen jernvare, som verktøy, lamper, ledninger, etc. Jeg
531 håper de har nok kunder til å holde det gående lenge, da dette er en
532 butikk jeg kommer til å besøke ofte. Butikken er et funn å ha i
533 nabolaget for oss som liker å bygge litt selv. :)
</p
>
535 <p
>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
536 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
538 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
543 <title>Datalagringsdirektivet kaster skygger over Høyre og Arbeiderpartiet
</title>
544 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_kaster_skygger_over_H_yre_og_Arbeiderpartiet.html
</link>
545 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_kaster_skygger_over_H_yre_og_Arbeiderpartiet.html
</guid>
546 <pubDate>Thu,
7 Sep
2017 21:
35:
00 +
0200</pubDate>
547 <description><p
>For noen dager siden publiserte Jon Wessel-Aas en bloggpost om
548 «
<a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
1821">Konklusjonen om datalagring som
549 EU-kommisjonen ikke ville at vi skulle få se
</a
>». Det er en
550 interessant gjennomgang av EU-domstolens syn på snurpenotovervåkning
551 av befolkningen, som er klar på at det er i strid med
552 EU-lovgivingen.
</p
>
554 <p
>Valgkampen går for fullt i Norge, og om noen få dager er siste
555 frist for å avgi stemme. En ting er sikkert, Høyre og Arbeiderpartiet
557 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html
">denne
558 gangen heller
</a
>. Jeg har ikke glemt at de tvang igjennom loven som
559 skulle pålegge alle data- og teletjenesteleverandører å overvåke alle
560 sine kunder. En lov som er vedtatt, og aldri opphevet igjen.
</p
>
562 <p
>Det er tydelig fra diskusjonen rundt grenseløs digital overvåkning
563 (eller
"Digital Grenseforsvar
" som det kalles i Orvellisk nytale) at
564 hverken Høyre og Arbeiderpartiet har noen prinsipielle sperrer mot å
565 overvåke hele befolkningen, og diskusjonen så langt tyder på at flere
566 av de andre partiene heller ikke har det. Mange av
567 <a href=
"https://data.holderdeord.no/votes/
1301946411e
">de som stemte
568 for Datalagringsdirektivet i Stortinget
</a
> (
64 fra Arbeiderpartiet,
569 25 fra Høyre) er fortsatt aktive og argumenterer fortsatt for å radere
570 vekk mer av innbyggernes privatsfære.
</p
>
572 <p
>Når myndighetene demonstrerer sin mistillit til folket, tror jeg
573 folket selv bør legge litt innsats i å verne sitt privatliv, ved å ta
574 i bruk ende-til-ende-kryptert kommunikasjon med sine kjente og kjære,
575 og begrense hvor mye privat informasjon som deles med uvedkommende.
576 Det er jo ingenting som tyder på at myndighetene kommer til å være vår
578 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_talk_with_your_loved_ones_in_private.html
">Det
579 er mange muligheter
</a
>. Selv har jeg litt sans for
580 <a href=
"https://ring.cx/
">Ring
</a
>, som er basert på p2p-teknologi
581 uten sentral kontroll, er fri programvare, og støtter meldinger, tale
582 og video. Systemet er tilgjengelig ut av boksen fra
583 <a href=
"https://tracker.debian.org/pkg/ring
">Debian
</a
> og
584 <a href=
"https://launchpad.net/ubuntu/+source/ring
">Ubuntu
</a
>, og det
585 finnes pakker for Android, MacOSX og Windows. Foreløpig er det få
586 brukere med Ring, slik at jeg også bruker
587 <a href=
"https://signal.org/
">Signal
</a
> som nettleserutvidelse.
</p
>
592 <title>«Rapporten ser ikke på informasjonssikkerhet knyttet til personlig integritet»
</title>
593 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Rapporten_ser_ikke_p__informasjonssikkerhet_knyttet_til_personlig_integritet_.html
</link>
594 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Rapporten_ser_ikke_p__informasjonssikkerhet_knyttet_til_personlig_integritet_.html
</guid>
595 <pubDate>Tue,
27 Jun
2017 17:
50:
00 +
0200</pubDate>
596 <description><p
>Jeg kom over teksten
597 «
<a href=
"https://freedom-to-tinker.com/
2017/
06/
21/killing-car-privacy-by-federal-mandate/
">Killing
598 car privacy by federal mandate
</a
>» av Leonid Reyzin på Freedom to
599 Tinker i dag, og det gleder meg å se en god gjennomgang om hvorfor det
600 er et urimelig inngrep i privatsfæren å la alle biler kringkaste sin
601 posisjon og bevegelse via radio. Det omtalte forslaget basert på
602 Dedicated Short Range Communication (DSRC) kalles Basic Safety Message
603 (BSM) i USA og Cooperative Awareness Message (CAM) i Europa, og det
604 norske Vegvesenet er en av de som ser ut til å kunne tenke seg å
605 pålegge alle biler å fjerne nok en bit av innbyggernes privatsfære.
606 Anbefaler alle å lese det som står der.
608 <p
>Mens jeg tittet litt på DSRC på biler i Norge kom jeg over et sitat
609 jeg synes er illustrativt for hvordan det offentlige Norge håndterer
610 problemstillinger rundt innbyggernes privatsfære i SINTEF-rapporten
611 «
<a href=
"https://www.sintef.no/publikasjoner/publikasjon/Download/?pubid=SINTEF+A23933
">Informasjonssikkerhet
612 i AutoPASS-brikker
</a
>» av Trond Foss:
</p
>
614 <p
><blockquote
>
615 «Rapporten ser ikke på informasjonssikkerhet knyttet til personlig
617 </blockquote
></p
>
619 <p
>Så enkelt kan det tydeligvis gjøres når en vurderer
620 informasjonssikkerheten. Det holder vel at folkene på toppen kan si
621 at «Personvernet er ivaretatt», som jo er den populære intetsigende
622 frasen som gjør at mange tror enkeltindividers integritet tas vare på.
623 Sitatet fikk meg til å undres på hvor ofte samme tilnærming, å bare se
624 bort fra behovet for personlig itegritet, blir valgt når en velger å
625 legge til rette for nok et inngrep i privatsfæren til personer i
626 Norge. Det er jo sjelden det får reaksjoner. Historien om
627 reaksjonene på Helse Sør-Østs tjenesteutsetting er jo sørgelig nok et
628 unntak og toppen av isfjellet, desverre. Tror jeg fortsatt takker nei
629 til både AutoPASS og holder meg så langt unna det norske helsevesenet
630 som jeg kan, inntil de har demonstrert og dokumentert at de verdsetter
631 individets privatsfære og personlige integritet høyere enn kortsiktig
632 gevist og samfunnsnytte.
</p
>
637 <title>Når nynorskoversettelsen svikter til eksamen...
</title>
638 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/N_r_nynorskoversettelsen_svikter_til_eksamen___.html
</link>
639 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/N_r_nynorskoversettelsen_svikter_til_eksamen___.html
</guid>
640 <pubDate>Sat,
3 Jun
2017 08:
20:
00 +
0200</pubDate>
641 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/norge/Krever-at-elever-ma-fa-annullert-eksamen-etter-rot-med-oppgavetekster-
622459b.html
">Aftenposten
642 melder i dag
</a
> om feil i eksamensoppgavene for eksamen i politikk og
643 menneskerettigheter, der teksten i bokmåls og nynorskutgaven ikke var
644 like. Oppgaveteksten er gjengitt i artikkelen, og jeg ble nysgjerring
645 på om den fri oversetterløsningen
646 <a href=
"https://www.apertium.org/
">Apertium
</a
> ville gjort en bedre
647 jobb enn Utdanningsdirektoratet. Det kan se slik ut.
</p
>
649 <p
>Her er bokmålsoppgaven fra eksamenen:
</p
>
652 <p
>Drøft utfordringene knyttet til nasjonalstatenes og andre aktørers
653 rolle og muligheter til å håndtere internasjonale utfordringer, som
654 for eksempel flykningekrisen.
</p
>
656 <p
>Vedlegge er eksempler på tekster som kan gi relevante perspektiver
659 <li
>Flykningeregnskapet
2016, UNHCR og IDMC
660 <li
>«Grenseløst Europa for fall» A-Magasinet,
26. november
2015
665 <p
>Dette oversetter Apertium slik:
</p
>
668 <p
>Drøft utfordringane knytte til nasjonalstatane sine og rolla til
669 andre aktørar og høve til å handtera internasjonale utfordringar, som
670 til dømes *flykningekrisen.
</p
>
672 <p
>Vedleggja er døme på tekster som kan gje relevante perspektiv på
676 <li
>*Flykningeregnskapet
2016, *UNHCR og *IDMC
</li
>
677 <li
>«*Grenseløst Europa for fall» A-Magasinet,
26. november
2015</li
>
682 <p
>Ord som ikke ble forstått er markert med stjerne (*), og trenger
683 ekstra språksjekk. Men ingen ord er forsvunnet, slik det var i
684 oppgaven elevene fikk presentert på eksamen. Jeg mistenker dog at
685 "andre aktørers rolle og muligheter til ...
" burde vært oversatt til
686 "rolla til andre aktørar og deira høve til ...
" eller noe slikt, men
687 det er kanskje flisespikking. Det understreker vel bare at det alltid
688 trengs korrekturlesning etter automatisk oversettelse.
</p
>
693 <title>Epost inn som arkivformat i Riksarkivarens forskrift?
</title>
694 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Epost_inn_som_arkivformat_i_Riksarkivarens_forskrift_.html
</link>
695 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Epost_inn_som_arkivformat_i_Riksarkivarens_forskrift_.html
</guid>
696 <pubDate>Thu,
27 Apr
2017 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
697 <description><p
>I disse dager, med frist
1. mai, har Riksarkivaren ute en høring på
698 sin forskrift. Som en kan se er det ikke mye tid igjen før fristen
699 som går ut på søndag. Denne forskriften er det som lister opp hvilke
700 formater det er greit å arkivere i
701 <a href=
"http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentleg-forvalting/Noark/Noark-
5">Noark
702 5-løsninger
</a
> i Norge.
</p
>
704 <p
>Jeg fant høringsdokumentene hos
705 <a href=
"https://www.arkivrad.no/aktuelt/riksarkivarens-forskrift-pa-horing
">Norsk
706 Arkivråd
</a
> etter å ha blitt tipset på epostlisten til
707 <a href=
"https://github.com/hiOA-ABI/nikita-noark5-core
">fri
708 programvareprosjektet Nikita Noark5-Core
</a
>, som lager et Noark
5
709 Tjenestegresesnitt. Jeg er involvert i Nikita-prosjektet og takket
710 være min interesse for tjenestegrensesnittsprosjektet har jeg lest en
711 god del Noark
5-relaterte dokumenter, og til min overraskelse oppdaget
712 at standard epost ikke er på listen over godkjente formater som kan
713 arkiveres. Høringen med frist søndag er en glimrende mulighet til å
714 forsøke å gjøre noe med det. Jeg holder på med
715 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/docs/hoering-arkivforskrift.tex
">egen
716 høringsuttalelse
</a
>, og lurer på om andre er interessert i å støtte
717 forslaget om å tillate arkivering av epost som epost i arkivet.
</p
>
719 <p
>Er du igang med å skrive egen høringsuttalelse allerede? I så fall
720 kan du jo vurdere å ta med en formulering om epost-lagring. Jeg tror
721 ikke det trengs så mye. Her et kort forslag til tekst:
</p
>
723 <p
><blockquote
>
725 <p
>Viser til høring sendt ut
2017-
02-
17 (Riksarkivarens referanse
726 2016/
9840 HELHJO), og tillater oss å sende inn noen innspill om
727 revisjon av Forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige
728 bestemmelser om behandling av offentlige arkiver (Riksarkivarens
729 forskrift).
</p
>
731 <p
>Svært mye av vår kommuikasjon foregår i dag på e-post. Vi
732 foreslår derfor at Internett-e-post, slik det er beskrevet i IETF
734 <a href=
"https://tools.ietf.org/html/rfc5322
">https://tools.ietf.org/html/rfc5322
</a
>. bør
735 inn som godkjent dokumentformat. Vi foreslår at forskriftens
736 oversikt over godkjente dokumentformater ved innlevering i §
5-
16
737 endres til å ta med Internett-e-post.
</p
>
739 </blockquote
></p
>
741 <p
>Som del av arbeidet med tjenestegrensesnitt har vi testet hvordan
742 epost kan lagres i en Noark
5-struktur, og holder på å skrive et
743 forslag om hvordan dette kan gjøres som vil bli sendt over til
744 arkivverket så snart det er ferdig. De som er interesserte kan
745 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester/blob/master/docs/epostlagring.md
">følge
746 fremdriften på web
</a
>.
</p
>
748 <p
>Oppdatering
2017-
04-
28: I dag ble høringuttalelsen jeg skrev
749 <a href=
"https://www.nuug.no/news/NUUGs_h_ringuttalelse_til_Riksarkivarens_forskrift.shtml
">sendt
750 inn av foreningen NUUG
</a
>.
</p
>
755 <title>Offentlig elektronisk postjournal blokkerer tilgang for utvalgte webklienter
</title>
756 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Offentlig_elektronisk_postjournal_blokkerer_tilgang_for_utvalgte_webklienter.html
</link>
757 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Offentlig_elektronisk_postjournal_blokkerer_tilgang_for_utvalgte_webklienter.html
</guid>
758 <pubDate>Thu,
20 Apr
2017 13:
00:
00 +
0200</pubDate>
759 <description><p
>Jeg oppdaget i dag at
<a href=
"https://www.oep.no/
">nettstedet som
760 publiserer offentlige postjournaler fra statlige etater
</a
>, OEP, har
761 begynt å blokkerer enkelte typer webklienter fra å få tilgang. Vet
762 ikke hvor mange det gjelder, men det gjelder i hvert fall libwww-perl
763 og curl. For å teste selv, kjør følgende:
</p
>
765 <blockquote
><pre
>
766 % curl -v -s https://www.oep.no/pub/report.xhtml?reportId=
3 2>&1 |grep
'< HTTP
'
767 < HTTP/
1.1 404 Not Found
768 % curl -v -s --header
'User-Agent:Opera/
12.0' https://www.oep.no/pub/report.xhtml?reportId=
3 2>&1 |grep
'< HTTP
'
771 </pre
></blockquote
>
773 <p
>Her kan en se at tjenesten gir «
404 Not Found» for curl i
774 standardoppsettet, mens den gir «
200 OK» hvis curl hevder å være Opera
775 versjon
12.0. Offentlig elektronisk postjournal startet blokkeringen
776 2017-
03-
02.
</p
>
778 <p
>Blokkeringen vil gjøre det litt vanskeligere å maskinelt hente
779 informasjon fra oep.no. Kan blokkeringen være gjort for å hindre
780 automatisert innsamling av informasjon fra OEP, slik Pressens
781 Offentlighetsutvalg gjorde for å dokumentere hvordan departementene
783 <a href=
"http://presse.no/dette-mener-np/undergraver-offentlighetsloven/
">rapporten
784 «Slik hindrer departementer innsyn» som ble publiserte i januar
785 2017</a
>. Det virker usannsynlig, da det jo er trivielt å bytte
786 User-Agent til noe nytt.
</p
>
788 <p
>Finnes det juridisk grunnlag for det offentlige å diskriminere
789 webklienter slik det gjøres her? Der tilgang gis eller ikke alt etter
790 hva klienten sier at den heter? Da OEP eies av DIFI og driftes av
791 Basefarm, finnes det kanskje noen dokumenter sendt mellom disse to
792 aktørene man kan be om innsyn i for å forstå hva som har skjedd. Men
793 <a href=
"https://www.oep.no/search/result.html?period=dateRange
&fromDate=
01.01.2016&toDate=
01.04.2017&dateType=documentDate
&caseDescription=
&descType=both
&caseNumber=
&documentNumber=
&sender=basefarm
&senderType=both
&documentType=all
&legalAuthority=
&archiveCode=
&list2=
196&searchType=advanced
&Search=Search+in+records
">postjournalen
794 til DIFI viser kun to dokumenter
</a
> det siste året mellom DIFI og
796 <a href=
"https://www.mimesbronn.no/request/blokkering_av_tilgang_til_oep_fo
">Mimes brønn neste
</a
>,
797 tenker jeg.
</p
>
802 <title>Nasjonalbiblioteket avslutter sin ulovlige bruk av Google Skjemaer
</title>
803 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_avslutter_sin_ulovlige_bruk_av_Google_Skjemaer.html
</link>
804 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_avslutter_sin_ulovlige_bruk_av_Google_Skjemaer.html
</guid>
805 <pubDate>Thu,
12 Jan
2017 09:
40:
00 +
0100</pubDate>
806 <description><p
>I dag fikk jeg en skikkelig gladmelding. Bakgrunnen er at før jul
807 arrangerte Nasjonalbiblioteket
808 <a href=
"http://www.nb.no/Bibliotekutvikling/Kunnskapsorganisering/Nasjonalt-verksregister/Seminar-om-verksregister
">et
809 seminar om sitt knakende gode tiltak «verksregister»
</a
>. Eneste
810 måten å melde seg på dette seminaret var å sende personopplysninger
811 til Google via Google Skjemaer. Dette syntes jeg var tvilsom praksis,
812 da det bør være mulig å delta på seminarer arrangert av det offentlige
813 uten å måtte dele sine interesser, posisjon og andre
814 personopplysninger med Google. Jeg ba derfor om innsyn via
815 <a href=
"https://www.mimesbronn.no/
">Mimes brønn
</a
> i
816 <a href=
"https://www.mimesbronn.no/request/personopplysninger_til_google_sk
">avtaler
817 og vurderinger Nasjonalbiblioteket hadde rundt dette
</a
>.
818 Personopplysningsloven legger klare rammer for hva som må være på
819 plass før en kan be tredjeparter, spesielt i utlandet, behandle
820 personopplysninger på sine vegne, så det burde eksistere grundig
821 dokumentasjon før noe slikt kan bli lovlig. To jurister hos
822 Nasjonalbiblioteket mente først dette var helt i orden, og at Googles
823 standardavtale kunne brukes som databehandlingsavtale. Det syntes jeg
824 var merkelig, men har ikke hatt kapasitet til å følge opp saken før
825 for to dager siden.
</p
>
827 <p
>Gladnyheten i dag, som kom etter at jeg tipset Nasjonalbiblioteket
828 om at Datatilsynet underkjente Googles standardavtaler som
829 databehandleravtaler i
2011, er at Nasjonalbiblioteket har bestemt seg
830 for å avslutte bruken av Googles Skjemaer/Apps og gå i dialog med DIFI
831 for å finne bedre måter å håndtere påmeldinger i tråd med
832 personopplysningsloven. Det er fantastisk å se at av og til hjelper
833 det å spørre hva i alle dager det offentlige holder på med.
</p
>
838 <title>Bryter NAV sin egen personvernerklæring?
</title>
839 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bryter_NAV_sin_egen_personvernerkl_ring_.html
</link>
840 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bryter_NAV_sin_egen_personvernerkl_ring_.html
</guid>
841 <pubDate>Wed,
11 Jan
2017 06:
50:
00 +
0100</pubDate>
842 <description><p
>Jeg leste med interesse en nyhetssak hos
843 <a href=
"http://www.digi.no/artikler/nav-avslorer-trygdemisbruk-ved-a-spore-ip-adresser/
367394">digi.no
</a
>
845 <a href=
"https://www.nrk.no/buskerud/trygdesvindlere-avslores-av-utenlandske-ip-adresser-
1.13313461">NRK
</a
>
846 om at det ikke bare er meg, men at også NAV bedriver geolokalisering
847 av IP-adresser, og at det gjøres analyse av IP-adressene til de som
848 sendes inn meldekort for å se om meldekortet sendes inn fra
849 utenlandske IP-adresser. Politiadvokat i Drammen, Hans Lyder Haare,
850 er sitert i NRK på at «De to er jo blant annet avslørt av
851 IP-adresser. At man ser at meldekortet kommer fra utlandet.»
</p
>
853 <p
>Jeg synes det er fint at det blir bedre kjent at IP-adresser
854 knyttes til enkeltpersoner og at innsamlet informasjon brukes til å
855 stedsbestemme personer også av aktører her i Norge. Jeg ser det som
856 nok et argument for å bruke
857 <a href=
"https://www.torproject.org/
">Tor
</a
> så mye som mulig for å
858 gjøre gjøre IP-lokalisering vanskeligere, slik at en kan beskytte sin
859 privatsfære og unngå å dele sin fysiske plassering med
860 uvedkommede.
</p
>
862 <P
>Men det er en ting som bekymrer meg rundt denne nyheten. Jeg ble
863 tipset (takk #nuug) om
864 <a href=
"https://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Kontakt+NAV/Teknisk+brukerstotte/Snarveier/personvernerkl%C3%A6ring-for-arbeids-og-velferdsetaten
">NAVs
865 personvernerklæring
</a
>, som under punktet «Personvern og statistikk»
868 <p
><blockquote
>
870 <p
>«Når du besøker nav.no, etterlater du deg elektroniske spor. Sporene
871 dannes fordi din nettleser automatisk sender en rekke opplysninger til
872 NAVs tjener (server-maskin) hver gang du ber om å få vist en side. Det
873 er eksempelvis opplysninger om hvilken nettleser og -versjon du
874 bruker, og din internettadresse (ip-adresse). For hver side som vises,
875 lagres følgende opplysninger:
</p
>
878 <li
>hvilken side du ser på
</li
>
879 <li
>dato og tid
</li
>
880 <li
>hvilken nettleser du bruker
</li
>
881 <li
>din ip-adresse
</li
>
884 <p
>Ingen av opplysningene vil bli brukt til å identifisere
885 enkeltpersoner. NAV bruker disse opplysningene til å generere en
886 samlet statistikk som blant annet viser hvilke sider som er mest
887 populære. Statistikken er et redskap til å forbedre våre
888 tjenester.»
</p
>
890 </blockquote
></p
>
892 <p
>Jeg klarer ikke helt å se hvordan analyse av de besøkendes
893 IP-adresser for å se hvem som sender inn meldekort via web fra en
894 IP-adresse i utlandet kan gjøres uten å komme i strid med påstanden om
895 at «ingen av opplysningene vil bli brukt til å identifisere
896 enkeltpersoner». Det virker dermed for meg som at NAV bryter sine
897 egen personvernerklæring, hvilket
898 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_lover_brutt_n_r_personvernpolicy_ikke_stemmer_med_praksis_.html
">Datatilsynet
899 fortalte meg i starten av desember antagelig er brudd på
900 personopplysningsloven
</a
>.
902 <p
>I tillegg er personvernerklæringen ganske misvisende i og med at
903 NAVs nettsider ikke bare forsyner NAV med personopplysninger, men i
904 tillegg ber brukernes nettleser kontakte fem andre nettjenere
905 (script.hotjar.com, static.hotjar.com, vars.hotjar.com,
906 www.google-analytics.com og www.googletagmanager.com), slik at
907 personopplysninger blir gjort tilgjengelig for selskapene Hotjar og
908 Google , og alle som kan lytte på trafikken på veien (som FRA, GCHQ og
909 NSA). Jeg klarer heller ikke se hvordan slikt spredning av
910 personopplysninger kan være i tråd med kravene i
911 personopplysningloven, eller i tråd med NAVs personvernerklæring.
</p
>
913 <p
>Kanskje NAV bør ta en nøye titt på sin personvernerklæring? Eller
914 kanskje Datatilsynet bør gjøre det?
</p
>
919 <title>Er lover brutt når personvernpolicy ikke stemmer med praksis?
</title>
920 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_lover_brutt_n_r_personvernpolicy_ikke_stemmer_med_praksis_.html
</link>
921 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_lover_brutt_n_r_personvernpolicy_ikke_stemmer_med_praksis_.html
</guid>
922 <pubDate>Fri,
9 Dec
2016 14:
20:
00 +
0100</pubDate>
923 <description><p
>Når jeg bruker
<a href=
"https://www.ghostery.com/
">Ghostery
</a
>,
924 <a href=
"https://www.ublock.org/
">uBlock
</a
>,
925 <a href=
"https://github.com/gorhill/uMatrix
">uMatrix
</a
>,
926 <a href=
"https://github.com/andryou/scriptsafe
">ScriptSafe
</a
> og andre
927 nettleserverktøy (de passer på hverandre) for å holde styr på hvordan
928 nettsteder sprer informasjon om hvilke nettsider jeg leser blir det
929 veldig synlig hvilke nettsteder som er satt opp til å utveksle
930 informasjon med utlandet og tredjeparter. For en stund siden la jeg
931 merke til at det virker å være avvik mellom personvernpolicy og
932 praksis endel steder, og tok tak i et par konkrete eksempler og sendte
933 spørsmål til Datatilsynets kontaktpunkt for veiledning:
</p
>
937 <p
>«Jeg har et spørsmål når det gjelder bruken av Google Analytics og
938 personvernpolicy. Er det lovlig for et nettsted å si en ting i
939 personvernpolicy og gjøre noe annet i virkeligheten? Spesifikt lurer
940 jeg på hvilket lov som er brutt hvis nettstedet i HTML-koden til
941 nettsidene ber lesernes nettleser om å kontakte Google Analytics og
942 slik overleverer sitt IP-nummer til Google, samtidig som
943 personvernpolicien hevder at Google Analytics kun får anonymiserte
944 data. Google får jo i slike tilfeller alltid overført fullt
945 IP-nummer, og nettstedet kan i URL-en som brukes be Google om å ikke
946 lagre deler av IP-adressen (omtalt som anonymisering av Google
949 <p
>Et eksempel er Nettavisen digi.no.
950 <a href=
"http://www.digi.no/artikler/personvernpolicy/
208772">Deres
951 personvernpolicy
</a
> sier følgende:
</p
>
954 «Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense, TNS Gallup) får kun
958 <p
>Men når en leser artikler der så blir maskiner i Norge, USA,
959 Tyskland, Danmark, Storbritannia, Irland og Nederland varslet om
960 besøket og får dermed overlevert full IP-adresse, som datatilsynet har
961 uttalt er en personopplysning. Nettsidene er satt opp til be
962 nettleseren å kontakte
29 ulike maskiner rundt om i verden. Fire av
963 dem er er under DNS-domenene digi.no og tek.no som tilhører samme
964 eier. I tillegg ber nettsidene ikke
965 <a href=
"https://support.google.com/analytics/answer/
2763052?hl=no
">Google
966 Analytics om å fjerne siste oktett i IP-adressen ved lagring
</a
>,
967 dvs. flagget «aip=
1» er ikke satt i URL-en som brukes for å kontakte
968 Google Analytics.
</p
>
970 <p
>Tilsvarende er også tilfelle for andre nettsteder, så digi.no er
971 ikke spesiell i så måte (dagbladet.no er et annet eksempel, det
972 gjelder flere).»
</p
>
976 <p
>Etter noen dager kunne juridisk rådgiver Elisabeth Krauss Amundsen
977 hos Datatilsynet fortelle det følgende:
</p
>
980 «Hei, og takk for din e-post.
</p
>
982 <p
>Vår svartjeneste gir deg kortfattet rådgivning. Vi vil derfor ikke konkludere
983 i saken din, men gi deg råd og veiledning.
</p
>
985 <p
>Ut ifra det du skriver er det antakelig flere bestemmelser i
986 personopplysingsloven som brytes dersom virksomhetens personvernpolicy
987 sier noe annet om behandlingen av personopplysninger enn det som
988 faktisk skjer. Antakelig vil det være et brudd på informasjonsplikten
989 i personopplysingsloven §§
18 og
990 19&lt;
<a href=
"https://lovdata.no/dokument/NL/lov/
2000-
04-
14-
31/KAPITTEL_2#§
18">https://lovdata.no/dokument/NL/lov/
2000-
04-
14-
31/KAPITTEL_2#§
18</a
>&gt;
991 dersom det gis feilinformasjon om at opplysningene utleveres. Det kan
992 også stilles spørsmål om grunnkravene for behandling av
993 personopplysninger vil være oppfylt ved en utlevering av
994 personopplysninger til en tredjepart, dersom dette ikke er inkludert
995 behandlingsgrunnlaget og formålet med behandlingen, se
996 personopplysingsloven §
11, jf.
997 8.
&lt;
<a href=
"https://lovdata.no/dokument/NL/lov/
2000-
04-
14-
31/KAPITTEL_2#§
11">https://lovdata.no/dokument/NL/lov/
2000-
04-
14-
31/KAPITTEL_2#§
11</a
>&gt;»
1000 <!-- Her er full URL som digi ba nettleserne bruke for å melde fra til
1002 https://www.google-analytics.com/r/collect?v=
1&_v=j47
&a=
666919305&t=pageview
&_s=
1&dl=http%
3A%
2F%
2Fwww.digi.no%
2F
&ul=nb-no
&de=UTF-
8&dt=Digi.no%
20-%
20IT-bransjens%
20nettavis
&sd=
32-bit
&sr=
1024x768
&vp=
400x300
&je=
0&_u=AEAAAMQAK~
&jid=
592247632&cid=
1641512195.1480086725&tid=UA-
54426-
28&_r=
1&z=
328520576
1005 <p
>Oppdatert med kunnskap om lover og regler tok jeg så kontakt med
1006 Dagbladet på epostadressen de annonserer på sine
1007 personvernpolicysider:
<p
>
1011 <p
>«Jeg lurte litt i forbindelse med en bloggpost jeg skriver på, og lurer
1012 på om dere hjelpe meg med å finne ut av følgende. Først litt
1013 bakgrunnsinformasjon.
1014 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2009/
08/
18/nyheter/avtale/brukeravtale/plikter/
7706966/
">Dagbladets
1015 personvernpolicy
</a
> forteller følgende:
</p
>
1018 <p
>«
3. Automatisk innhentet informasjon
</p
>
1020 <p
>For eksempel IP-adressen din (ikke synlig for andre) samt
1021 statistisk, automatisk produsert informasjon, som når du sist var
1022 innlogget på tjenesten. Dette er informasjon vi samler for å gjøre
1023 tjenesten best mulig.»
</p
>
1028 <p
>Men når en besøker nettsidene til Dagbladet,
1029 f.eks.
<a href=
"http://dagbladet.no/
">forsiden
</a
>, så er nettsidene
1030 satt opp til å kontakte mange tredjeparter som slik får tilgang til
1031 både fullt IP-nummer og i de fleste tilfeller nøyaktig hvilken
1032 artikkel en leser hos Dagbladet ved at Referer-feltet fylles og legges
1033 ved. Dette gjelder Google Analytics, Cxense, INS Gallup, Doubleclick
1034 med flere. Totalt ber forsiden nettleseren om å koble seg opp til
60
1035 nettsteder med
149 separate oppkoblinger. I hver av disse
1036 oppkoblingene oversendes IP-adressen til leseren, og i følge
1038 «
<a href=
"https://www.datatilsynet.no/Teknologi/Internett/Webanalyse/
">en
1039 IP-adresse definert som en personopplysning fordi den kan spores
1040 tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson
</a
>».
</p
>
1042 <p
>Datatilsynet har fortalt meg at i følge personopplysingsloven §§
18
1043 og
19 skal informasjonen som gis om bruk og utlevering av
1044 personopplysninger være korrekt. De forteller videre at det er endel
1045 grunnkrav som må være oppfylt ved utlevering av personopplysninger til
1046 tredjeparter, nærmere forklart i personopplysingsloven §
11 som
1047 henviser til §
8.
</p
>
1049 <p
>Mitt spørsmål er dermed som følger:
</p
>
1053 <p
>Hva mener dere i personpolicyen når dere skriver at IP-adressen ikke
1054 er synlig for andre?»
</p
>
1060 <p
>Etter en uke har jeg fortsatt ikke fått svar fra Dagbladet på mitt
1061 spørsmål, så neste steg er antagelig å høre om Datatilsynet er
1062 interessert i å se på saken.
</p
>
1064 <p
>Men Dagbladet er ikke det eneste nettstedet som forteller at de
1065 ikke deler personopplysninger med andre mens observerbar praksis
1066 dokumenterer noe annet. Jeg sendte derfor også et spørsmål til
1067 kontaktadressen til nettavisen Digi.no, og der var responsen mye
1072 <p
>«Jeg lurte på en ting i forbindelse med en bloggpost jeg skriver på,
1073 og lurer på om dere hjelpe meg. Først litt bakgrunnsinformasjon.
1074 <a href=
"http://www.digi.no/artikler/personvernpolicy/
208772">Digi.nos
1075 personvernpolicy
</a
> forteller følgende:
</p
>
1078 «All personlig informasjon blir lagret i våre systemer, disse er ikke
1079 tilgjengelig for tredjeparter, og blir ikke lagret i
1080 informasjonskapsler. Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense,
1081 TNS Gallup) får kun anonymiserte data.»
1084 <p
>Men når en besøker nettsidene til nettavisen, f.eks.
1085 <a href=
"http://www.digi.no/
">forsiden
</a
>, så er nettsidene satt opp
1086 til å kontakte mange tredjeparter som slik får tilgang til både fullt
1087 IP-nummer og i de fleste tilfeller nøyaktig hvilken artikkel en leser
1088 hos Digi.no ved at Referer-feltet fylles og legges ved. Dette gjelder
1089 både Google Analytics, Cxense blant og INS Gallum. Totalt ber
1090 forsiden nettleseren om å koble seg opp til
29 nettsteder med
44
1091 separate oppkoblinger. I hver av disse oppkoblingene sendes
1092 IP-adressen til leseren over, og i følge Datatilsynet er
1093 «
<a href=
"https://www.datatilsynet.no/Teknologi/Internett/Webanalyse/
">en
1094 IP-adresse definert som en personopplysning fordi den kan spores
1095 tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson
</a
>».
1096 Det jeg ser virker ikke å være i tråd med personvernpolicyen.
</p
>
1098 <p
>Når en besøker Digi.nos nettsider gjøres det to oppkoblinger til
1099 Google Analytics, en for å hente ned programkoden som samler
1100 informasjon fra nettleseren og sender over til Google (analytics.js),
1101 og en for å overføre det som ble samlet inn. I den siste oppkoblingen
1102 er det mulig å be Google om å ikke ta vare på hele IP-adressen, men i
1103 stedet fjerne siste oktett i IP-adressen. Dette omtales ofte litt
1104 misvisende for «anonymisert» bruk av Google Analytics, i og med at
1105 fullt IP-nummer blir sendt til Google og det er opp til Google om de
1106 vil bry seg om ønsket fra de som har laget nettsiden. Ut fra det som
1107 står i personvernpolicyen ville jeg tro at Digi.no ba google om å ikke
1108 ta vare på hele IP-nummeret, men når en ser på den andre oppkoblingen
1109 kan en se at flagget «aio=
1» ikke er satt, og at Digi.no ikke ber
1110 Google om å la være å lagre hele IP-adressen. Dette virker heller
1111 ikke å være i tråd med personvernpolicyen.
</p
>
1113 <p
>Datatilsynet har fortalt meg at i følge personopplysingsloven §§
18
1114 og
19 skal informasjonen som gis om bruk og utlevering av
1115 personopplysninger være korrekt. De forteller videre at det er endel
1116 grunnkrav som må være oppfylt ved utlevering av personopplysninger til
1117 tredjeparter, nærmere forklart i personopplysingsloven §
11 som
1118 henviser til §
8. Det er uklart for meg om disse kravene er oppfylt
1119 når IP-adresse og informasjon om hvilke websider som besøkes til
1120 tredjeparter.
</p
>
1122 <p
>Mitt spørsmål er dermed som følger:
</p
>
1126 <p
>Hva mener dere i personpolicyen når dere skriver at «Tredjeparter
1127 får kun anonymiserte data»?»
</p
>
1133 <p
>Redaksjonssjef Kurt Lekanger svarte samme dag og forklarte at han
1134 måtte komme tilbake til meg når han hadde med utviklingsavdelingen.
1135 Seks dager senere lurte jeg på hva han fant ut, og etter noen timer
1136 fikk jeg så følgende svar fra direktøren for teknologi og
1137 forretningsutvikling Øystein W. Høie i Teknisk Ukeblad Media:
</p
>
1141 <p
>«Takk for godt tips! Det er helt riktig at IP og referrer-adresse
1142 potensielt kan leses ut av tredjepart.
</p
>
1144 <p
>Retningslinjene våre har vært uklare på dette tidspunktet, og vi
1145 oppdaterer nå disse så dette kommer tydeligere frem. Ny tekst blir som
1149 <p
>3. Dette bruker vi ikke informasjonen til Informasjon du oppgir til
1150 oss blir lagret i våre systemer, er ikke tilgjengelig for
1151 tredjeparter, og blir ikke lagret i informasjonskapsler.
1152 Informasjonen vil kun benyttes til å gi deg som bruker mer relevant
1153 informasjon og bedre tjenester.
</p
>
1155 <p
>Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense, TNS Gallup) vil kunne
1156 hente ut IP-adresse og data basert på dine surfemønstre. TU Media AS
1157 er pliktig å påse at disse tredjepartene behandler data i tråd med
1158 norsk regelverk.
</p
>
1161 <p
>Ellers har vi nå aktivert anonymisering i Google Analytics
1162 (aip=
1). Kan også nevne at Tek.no-brukere som har kjøpt Tek Ekstra har
1163 mulighet til å skru av all tracking i kontrollpanelet sitt. Dette er
1164 noe vi vurderer å rulle ut på alle sidene i vårt nettverk.»
</p
>
1168 <p
>Det var nyttig å vite at vi er enige om at formuleringen i
1169 personvernpolicyen er misvisende. Derimot var det nedslående at i
1170 stedet for å endre praksis for å følge det personvernpolicyen sier om
1171 å ikke dele personinformasjon med tredjeparter, så velger Digi.no å
1172 fortsette praksis og i stedet endre personvernpolicyen slik at den å
1173 dokumentere dagens praksis med spredning av personopplysninger.
</p
>
1175 <p
>Med bakgrunn i at Digi.no ikke har fulgt sin egen personvernpolicy
1176 spurte jeg hvordan Digi.no kom til å håndtere endringen:
</p
>
1180 <p
>«Tusen takk for beskjed om endring av personvernpolicy for digi.no.
1181 Gjelder endringen også andre nettsteder?
</p
>
1183 <p
>Vil tidligere håndteringen av IP-adresser og lesemønster i strid
1184 med dokumentert personvernpolicy bli varslet til Datatilsynet i tråd
1186 <a href=
"https://lovdata.no/forskrift/
2000-
12-
15-
1265/§
2-
6">personopplysningsforskriften
1187 §
2-
6</a
>? Vil leserne bli varslet på en prominent og synlig måte om
1188 at lesernes IP-adresser og lesemønster har vært utlevert til
1189 tredjeparter i stid med tidligere formulering om at tredjeparter kun
1190 får anonymiserte data, og at utleveringen fortsetter etter at
1191 personvernpolicy er endret for å dokumentere praksis?
</p
>
1193 <p
>Appropos ekstra tilbud til betalende lesere, tilbyr dere en
1194 mulighet for å betale for å lese som ikke innebærer at en må gjøre det
1195 mulig å la sine lesevaner blir registeret av tek.no? Betaler gjerne
1196 for å lese nyheter, men ikke med en bit av privatlivet mitt. :)»
</p
>
1199 <p
>Jeg fikk raskt svar tilbake fra direktøren Høie:
</p
>
1202 <p
>«Tydeliggjøringen i personvernpolicy gjelder alle våre nettsteder.
</p
>
1204 <p
>Vi kommer til å ta en runde og gå over vår policy i forbindelse med
1205 dette, og vil i de tilfeller det er påkrevd selvsagt være tydelig
1206 overfor brukere og tilsyn. Vil samtidig understreke at vår bruk av
1207 tredjeparts analyseverktøy og annonsetracking er helt på linje med det
1208 som er normalt for norske kommersielle nettsteder.
</p
>
1210 <p
>Angående spørsmålet ditt:
1211 <br
>Du vil fortsatt vises i våre interne systemer om du blir Ekstra-bruker,
1212 vi skrur bare av tredjeparts tracking.»
</p
>
1215 <p
>Det høres jo ikke bra ut at det er normalt for norske kommersielle
1216 nettsteder å utlevere lesernes personopplysninger til utlandet. Men
1217 som en kan lese fra
<a href=
"https://www.nrk.no/norge/kommunen-deler-informasjon-om-deg-med-facebook-og-google-
1.13248945">gårdagens oppslag fra NRK
</a
> gjelder
1218 det også norske kommuner og andre offentlige aktører, og
1219 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Snurpenot_overv_kning_av_sensitiv_personinformasjon.html
">jeg
1220 skrev om omfanget av problemet i fjor
</a
>. Det er uansett ikke en
1221 praksis jeg tror er i tråd med kravene i personopplysningsloven, og
1222 heller ikke en praksis jeg som leser synes er greit. Jeg manglet dog
1223 fortsatt svar på om Digi.no kom til å varsle lesere og Datatilsynet om
1224 avviket mellom praksis og policy, så jeg forsøkte meg med en ny epost
1225 i går kveld:
</p
>
1229 <p
>«Kan du fortelle meg om dere anser det å være påkrevd å varsle
1230 tilsyn og brukere nå, når dere har oppdaget at praksis ikke har vært i
1231 tråd med personvernpolicy?»
</p
>
1235 <p
>Det spørsmålet vet jeg så langt ikke svaret på, men antagelig kan
1236 Datatilsynet svare på om det er påkrevd å varsle tilsyn og lesere om
1237 dette. Jeg planlegger å oppdatere denne bloggposten med svaret når
1238 det kommer.
</p
>
1240 <p
>Jeg synes jo det er spesielt ille når barn får sine
1241 personopplysninger spredt til utlandet, noe jeg
1242 <a href=
"https://www.mimesbronn.no/request/opplysninger_samlet_inn_av_mobil
">tok
1243 opp med NRK i fjor
</a
>. De to eksemplene jeg nevner er som dere
1244 forstår ikke unike, men jeg har ikke full oversikt over hvor mange
1245 nettsteder dette gjelder. Jeg har ikke kapasitet til eller glede av å
1246 lese alle personvernpolicyer i landet. Kanskje mine lesere kan sende
1247 meg tips på epost om andre nettsteder med avvik mellom policy og
1248 praksis? Hvis vi alle går sammen og kontakter de ansvarlige, kanskje
1249 noen til slutt endrer praksis og slutter å dele lesernes
1250 personopplysninger med tredjeparter?
</p
>
1252 <p
>Apropos bruken av Google Analytics kan jeg forresten nevne at
1253 Universitetet i Oslo også har tatt i bruk Google Analytics, men der
1254 lagres programkoden som overføres til nettleserne lokalt og deler av
1255 IP-adressen fjernes lokalt på universitetet via en mellomtjener/proxy
1256 (
<a href=
"https://github.com/unioslo/ipproxy
">tilgjengelig via
1257 github
</a
>) før informasjon sendes over til Google Analytics. Dermed
1258 er det mulig for ansvarlige for nettstedet å
<em
>vite
</em
> at Google
1259 ikke har tilgang til komplett IP-adresse. Årsaken til at denne
1260 metoden brukes er at juristene ved universitetet har konkludert med at
1261 det er eneste måten en kunne vurdere å bruke Google Analytics uten å
1262 bryte loven. Risikoen for gjenidentifisering og
1263 <a href=
"https://panopticlick.eff.org/
">identifisering ved hjelp av
1264 nettleserinformasjon
</a
> er fortsatt tilstede, så det er ingen optimal
1265 løsning, men det er bedre enn å håpe at f.eks. Google og alle som
1266 lytter på veien skal prioritere norsk lov over sin lokale
1267 lovgivning.
</p
>
1269 <p
>Oppdatering
2016-
12-
09: Fikk svar fra direktøren Høie på mitt
1270 spørsmål litt etter at jeg hadde publisert denne artikkelen:
</p
>
1274 <p
>Vi kommer til å annonsere en oppdatert policy, og skal undersøke om
1275 vi er pliktig å varsle Datatilsynet.
</p
>
1277 <p
>Det vi uansett ønsker å gjøre først, er å gå gjennom hele policy
1278 sammen med utviklerne og advokat, så vi er sikre på at vi går frem
1279 riktig og at det ikke er flere tvetydigheter som skjuler seg i
1282 <p
>Har du andre idéer eller konkrete innspill til hva som kan gjøre
1283 policy tydeligere, tar vi gjerne imot det. Dette er et felt vi ønsker
1284 å være ryddige på.
</p
>
1288 <p
>Vi får se om de liker mine innspill, som i grunnen er å ikke pusse
1289 på personvernpolicyen men i stedet slutte å spre lesernes
1290 personopplysninger til eksterne aktører.
</p
>
1295 <title>Fri programvare-tilbakeblikk for
2015 og
2016</title>
1296 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare_tilbakeblikk_for_2015_og_2016.html
</link>
1297 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare_tilbakeblikk_for_2015_og_2016.html
</guid>
1298 <pubDate>Thu,
1 Dec
2016 15:
30:
00 +
0100</pubDate>
1299 <description><p
>Jeg er mer en gjennomsnittlig interessert i fri programvare og fri
1300 kultur, og nå når et nytt år nærmer seg slutten tenkte jeg det var på
1301 tide med et lite tilbakeblikk på årene som var. Jeg har vært
1302 involvert i flere prosjekter og løsninger, og her er en liten
1303 gjennomgang av de jeg kom på i farten.
</p
>
1305 <p
>Den største nyheten for meg fra
2015 var at jeg endelig, etter
2.5
1306 år med flekkvis innsats, fikk gitt ut en bokmålsutgave av den
1307 klassiske boken
<a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
> av
1308 Lawrence Lessig. Boken forteller om bakgrunnen for fri
1309 kultur-bevegelsen, beskriver problemer med dagens opphavsrett og
1310 skisserer hvordan vi kan bøte på problemene både individuelt og som
1311 samfunn. Jeg anbefaler alle å lese denne boken, som jeg med god hjelp
1312 har gitt ut på engelsk, bokmål og fransk. Papirboken kan bestilles i
1313 nettbokhandler i USA som Lulu
1314 (
<a href=
"http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-
22406445.html
">Norsk
</a
>,
1315 <a href=
"http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/culture-libre/paperback/product-
22645082.html
">Fransk
</a
>,
1316 <a href=
"http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/free-culture/paperback/product-
22402863.html
">Engelsk
</a
>),
1317 Amazon og Barnes
& Noble takket være selvpubliseringsløsningen
1319 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">ebokutgave
</a
>
1320 samt alt som trengs for å oppdatere boken er tilgjengelig fra
1323 <p
>Et annet prosjekt jeg er veldig fornøyd med å ha deltatt i
1324 lanseringen av, er
<a href=
"https://www.mimesbronn.no/
">Mimes
1325 brønn
</a
>, NUUG-tjenesten for å gjøre det enklere å be om innsyn i
1326 offentlig forvaltning, og spare offentlig forvaltning for å måtte
1327 besvare de samme innsynshenvendelsene gang på gang. Etter bare noen
1328 måneders drift førte
1329 <a href=
"https://www.mimesbronn.no/request/forhandlinger_om_bv
">en
1330 henvendelse via tjenesten
</a
> til
1331 <a href=
"https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=
65047">spørsmål
1332 fra Stortinget til regjeringen
</a
>. I dette og andre tilfeller har
1333 NUUG finansiert utvidet klagesak for henvendelser som vi som står bak
1334 tjenesten synes fortjener ekstra oppmerksomhet. Så langt har en liten
1335 håndfull slike klagesaker blitt sendt til Sivilombudsmannen, der vi
1336 fikk medhold i en saken (om .bv omtalt over) og avslag i en annen
1337 (oppsummering fra møte i Pentagon om Internet-styring og nasjonal
1338 sikkerhet).
</p
>
1340 <p
>Etter at jeg i lengre tid har manglet GPG-nøkkel registrert i
1341 Debian (den opprinnelige ble fjernet på grunn av for kort
1342 nøkkellengde) fikk jeg endelig fikset ny nøkkel og Debiantilgang i
1343 slutten av
2015. Aktiviteten i Debian har ikke vært spesielt
1344 skadelidende mens jeg manglet nøkkel (kjenner flere som er villig til
1345 å laste opp på mine vegne), men da nøkkelen var på plass steg
1346 motivasjonen og jeg har blant anne brukt tiden på å bidra til at
1347 pakker relatert til lyd- og videokodekene fra
1348 <a href=
"http://www.xiph.org
">Xiph.org-stiftelsen
</a
> (dvs. Ogg,
1349 Vorbis, Theora, Opus, etc) er i bedre stand i Debian, og har bidratt
1350 til å få liv i gruppen som vedlikeholder Xiph-relaterte slik at dette
1351 forhåpentligvis skal fungere bedre også i fremtiden. Jeg har jobbet
1352 litt mer systemene Isenkram og appstream, som gjør det enklere å
1353 håndtere ulike dongler i Debian ved at systemet selv vet og foreslår
1354 hvilke pakker som bør installeres for å få dongler til å fungere. Har
1355 også fått inn eller hjulpet til å få inn endel nye programpakker,
1356 spesielt fornøyd med
1357 <a href=
"https://tracker.debian.org/pkg/sonic-pi
">Sonic Pi
</A
>,
1358 <a href=
"https://tracker.debian.org/pkg/openalpr
">OpenALPR
</A
> og
1359 <a href=
"https://tracker.debian.org/pkg/coz-profiler
">Coz
</A
>.
1362 <p
>Et Debian-relatert prosjekt jeg følger er
1363 <a href=
"https://www.freedombox.org/
">FreedomBox
</a
>, som tar sikte på
1364 å tilby en løsning (både programvare og maskinvare) der hvem som helst
1365 kan beholde sin private informasjon hjemme hos seg selv i stedet for å
1366 dele den med skytjenesteleverandører som Google, Facebook, Twitter,
1367 Appear.in med flere. I tillegg til generell deltagelse i utvikling av
1368 prosjektet har jeg jobbet med å få alle Debian-pakkene som brukes av
1369 Freedombox
"reproduserbare
" i Debian, dvs. gjøre det mulig å sjekke at
1370 pakken som brukes i Freedombox ikke inneholder annet enn det som
1371 kommer fra kildekodepakken i Debian og gir et forutsigbart resultat
1372 ved bygging. Har også fulgt opp endel feilrapporter relatert til
1373 Freedombox-spesifikke pakker (som Plinth og freedombox-setup) og
1374 pakker som utgjør tjenestene i en Freedombox.
</p
>
1376 <p
>I samarbeid med Skolelinuxprosjektet og foreningen NUUG har jeg
1377 vært med å arrangere flere utviklersamlinger både i
2015 og
2016. Der
1378 har oversettere og utviklere blitt lært opp og arbeidet med blant
1379 annet dokumentasjon, feilfiksing og utvikling av Skolelinux og
1380 Frikanalen. Relatert til dette arbeidet har jeg koordinert norsk
1381 oversettelse av
<a href=
"http://debian-handbook.info/
">Håndbok for
1382 Debian-administratorer
</a
> til bokmål, og flyttet
1383 <a href=
"https://hosted.weblate.org/projects/debian-edu-documentation/
">oversetterarbeidet
1384 av Skolelinux-håndboken
</a
> fra Transifex til Weblate. Begge bøkene
1385 er snart klare for første gangs korrekturlesing og vi drømmer om å
1386 gjøre dem tilgjengelig på papir.
</p
>
1388 <p
>Gjennom hele perioden har jeg holdt et lite øye med NUUG-prosjektet
1389 FiksGataMi, som stort sett går av seg selv uten manuelt vedlikehold,
1390 men av og til er det problemer med enkelte mottakere (eposter i
1391 retur). NUUG-drift oppgraderte tjenesten i løpet av
2016, og jeg
1392 bisto Marius Halden litt i forbindelse med dette. Tjenesten får
1393 stadig flere brukere, og flere kommuner har tatt kontakt for å lære
1394 mer om hvordan FiksGataMi fungerer.
1396 <p
>Den åpne TV-kanalen
1397 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> har fått en god del
1398 av min oppmerksomhet. Den var i starten av
2015 tilgjengelig på
1399 RiksTV kanal
50, web. Kanalen har fått et REST-basert API, og dette
1400 har jeg tatt i bruk for å fylle sendeplanen med NUUG-, TED- og
1401 Debian-foredrag samt andre tekniske presentasjoner. Har lastet opp
1402 mye nytt der og strømlinjeformet prosessen slik at både nye TED- og
1403 NUUG-foredrag går veldig greit. På høsten tok jeg en titt på
1404 multikast-spredning av kanalen til Uninett, og dette er nå kommet på
1405 plass, slik at alle TV-er som bruker Uninetts TV-løsning nå kan se på
1406 Frikanalen. Det jobbes for tiden med å få distribusjon på Altibox, og
1407 dette håper vi skal være klart i starten av
2017.
</p
>
1409 <p
>Relatert til Frikanalen har jeg i lengre tid
1410 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264/
">forsøkt å
1411 få klarhet i hva som er juridisk status for H
.264 i Norge
</a
>. Det er
1412 fortsatt uklart for meg om Frikanalen må betale for retten til å
1413 kringkaste eller ikke, og om vi risikerer å bryte opphavsrettsvilkår
1414 ved å kringkaste på web med H
.264. Har spurt ulike aktører for å
1415 forsøke å finne ut hvordan de har vurdert situasjonen, uten å bli
1418 <p
>Et prosjekt som var morsomt å se ta form var Ole Aamots
1419 <a href=
"https://www.youtube.com/watch?v=
8ftM5fdKgZk
">dokumentarprosjekt
1420 om fri programvare i Norge
</a
>. Han fikk intervjuet en god del av de
1421 mest aktive folkene i Norge, og resultatet ble interessant og
1422 severdig. Et nærmere prosjekt er NUUGs samarbeide med Oslo
1423 dokumentarfilmfestival om visningen av Citizenfour, der NUUG tok opp
1424 samtalen i forbindelse med visningen og publiserte opptaket på
1425 Frikanalen. Jeg er veldig fornøyd med å ha lyktes med å få dette på
1426 plass, selv om jeg ikke rakk å være med på visningen selv. Et annet
1427 NUUG-foredrag jeg er spesielt fornøyd med å ha fått på plass er
1428 besøket fra Bradley Kuhn fra Software Freedom Conservancy. Det tok
1429 mange måneder å organisere i samarbeid med BLUG, men til slutt klarte
1430 vi å finne et tidspunkt som passet alle, slik at han kunne besøke Oslo
1431 og Bergen. Opptaket fra dette er også publisert på Frikanalen.
1432 Generelt har jeg veldig fornøyd med at Frikanalen nå i praksis er
1433 Tekno-TV med interessante faktaprogram og presentasjoner nesten hele
1434 døgnet, hele uka.
</p
>
1436 <p
>Vi har i lengre tid forsøkt å få opp et Mesh-nett i Oslo, under
1437 navnet dugnadsnett.no, uten at vi så langt har klart å nå kritisk
1438 masse. Tanken er å gjøre det mulig å kommunisere direkte mellom
1439 likeverdige parter uten sentrale knutepunkt som enkelt kan avlyttes.
1440 Prosjektet er ikke dødt, men interessen blant oss som er med har ikke
1441 vært stor nok til å kunne prioritere dette over alt annet.
</p
>
1443 <p
>En ting som har tatt prioritet for min del er NUUG og EFNs forsøk
1444 på å få domstolvurdering av om det er greit for politiet å overta et
1445 DNS-domene uten domstolvurdering. Bakgrunnen er at Økokrim tok beslag
1446 i popcorn-time.no i mars
2016, med påstand om at nettstedet bidro til
1447 opphavsrettsbrudd ved å omtale fri programvareløsningen Popcorn Time
1448 og lenke til nettsteder der det var lenker til nettsteder der en kunne
1449 laste ned Popcorn Time. For det første mener vi at domstolene bør
1450 involveres før DNS-domener tas fra sine eiere, og for det andre mener
1451 vi begrunnelsen er så søkt at domenet ikke burde beslaglegges i første
1452 omgang. NUUG og EFN forsøkte først å protestere på egne vegne men ble
1453 avvist av domstolene med at vi ikke hadde rettslig interesse. Mens
1454 dette pågikk lyktes vi å få kontakt med registrar og regnskapsfører
1455 som fikk ble raidet av seks stykker fra Økokrim, og i gjeldende runde
1456 er det registrar og regnskapsfører som protesterer med støtte fra NUUG
1457 og EFN. Advokattimene renner ut og vi håper vi holder ut til saken
1458 har fått prøvd saken.
</p
>
1460 <p
>Et annet prosjekt, relatert til fri kultur og åndsverksvern, som
1461 jeg har brukt endel tid på er å maskinelt kunne identifisere verk som
1462 er falt i det fri i Norge. Jeg ønsker å vite hvor mange kunstuttrykk
1463 som blir røvet fra fellesskapet hver gang vernetiden i åndsverksloven
1464 blir utvidet, f.eks. nå sist når vernetiden for musikk ble utvidet med
1465 20 år fra
50 til
70 år med tilbakevirkende kraft, som om de som laget
1466 musikk for
60 år siden skulle bli mer motivert til å lage musikk av
1467 utvidet vernetid. Har sett på å kombinere informasjon fra
1468 Nasjonalbiblioteket, Deichmanske bibliotek, Wikipedia, Store Norske
1469 Leksikon og WorldCat, og gleder meg til Nasjonalbibliotekets initiativ
1470 for autorativ database over verk tar form.
</p
>
1472 <p
>Dårlig konkurranse på drivstoffmarkedet har irritert meg en stund,
1473 og jeg laget for flere år siden en skraper som samlet inn prisdata fra
1474 ulike kilder. Jeg ble derfor veldig glad da en økonomistudent tok
1475 kontakt i starten av
2015 og lurte på om jeg kunne bidra med data til
1476 hans masteroppgave om konkurransevilkårene i drivstoffmarkedet. Jeg
1477 bidro med glede, og resultatet er
<a
1478 href=
"https://brage.bibsys.no/xmlui//browse?value=Jakobsen%
2C+Tor+%C3%
98yvind
&type=author
">publisert
1479 i fulltekst som
"Hemmeligheten bak bensinprisen : en empirisk analyse
1480 av pumpeprisens drivkrefter
" på BIBSYS Brage
</a
>.
</p
>
1482 <p
>I tilegg til det jeg har gjort her har jeg rapportert og fikset en
1483 rekke små og store feil i fri programvare, og hjulpet
1484 Debian-bidragsytere og upstream-utviklerne med å forbedre forskjellig
1485 fri programvare og få det inn i Debian.
</p
>
1487 <p
>Mye av det jeg har fått gjort rundt fri programvare og fri kultur
1488 har vært mulig takket være at jeg får dekket
20% av arbeidstiden min
1489 på Universitetet i Oslo fra
1490 <a href=
"http://www.nuugfoundation.no/
">NUUG Foundation
</a
> for å jobbe
1491 med og koordinere fri programvareaktiviteter. Jeg er svært takknemlig
1492 til dem og min arbeidsgiver USIT for at jeg har fått muligheten. Uten
1493 dette hadde jeg ikke rukket over like mye etter hvert som ungene ble
1499 <title>Fortsatt ingen sikkerhetsoppdateringer for billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo?
</title>
1500 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fortsatt_ingen_sikkerhetsoppdateringer_for_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_.html
</link>
1501 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fortsatt_ingen_sikkerhetsoppdateringer_for_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_.html
</guid>
1502 <pubDate>Tue,
29 Nov
2016 09:
05:
00 +
0100</pubDate>
1503 <description><p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html
">For
1504 fire og et halvt år siden
</a
> lot jeg meg overraske over at Ruters
1505 billettautomater for kollektivtrafikken i Oslo kjørte
1506 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000
">Windows
2000
1507 Professional
</a
>, et og et halvt år etter at Microsoft hadde gitt
1508 beskjed om at det ikke lenger kom sikkerhetsoppdateringer til
1509 systemet. Støtten fra Microsoft
1510 <a href=
"http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN
&alpha=Windows+
2000&Filter=FilterNO
">tok
1511 slutt
2010-
07-
13 i følge Wikipedia og Microsoft selv
</a
>.
</p
>
1513 <p
>For fem dager siden passerte jeg på nytt en slik billettautomat som
1514 hadde brutt sammen, og den annonserte fortsatt at den kjører Windows
1515 2000 Professional, nå mer enn seks år siden Microsoft sluttet å komme
1516 med sikkerhetspatcher til produktet. Sikret meg et bilde av
1517 krasjmeldingen på skjermen.
1519 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2016-
11-
29-ruter-win2000pro.jpeg
"><img width=
"40%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2016-
11-
29-ruter-win2000pro.jpeg
" alt=
"[foto av billettautomat]
"></a
></p
>
1521 <p
>Mon tro om de mangler kildekoden til systemet som kjører på
1522 automaten, og dermed ikke uten videre kan oppgradere?
</p
>
1524 <p
>Jeg ser jo fra
1525 <a href=
"https://www.mimesbronn.no/request/ruterbillett_app
">en
1526 innsynshenvendelse om kildekoden til billett-Appen til Ruter på Mimes
1527 brønn
</a
> at Ruter tilsynelatende ikke legger sikkerheten i
1528 sertifikater, nøkler og passord, men i stedet baserer seg på at
1529 logikken i programvaren holdes hemmelig. Det borger ikke godt for
1530 sikkerheten i Ruters datasystemer.
1532 <p
>Det er nå tre og et halvt år siden
1533 <a href=
"http://www.aftenposten.no/osloby/Ingen-nye-Ruter-automater-for-sommeren-
118460b.html
">Ruter
1534 fortalte Aftenposten at nye automater ble minst seks måneder
1535 forsinket
</a
>, da leverandøren ikke hadde god nok kontroll. Det kan
1536 virke som om leverandøren ikke er alene om å ikke ha god nok
1539 <p
>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
1540 <a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by/
3.0/no/
">Creative
1541 Commons Navngivelse
3.0 Norge (CC BY
3.0)
</a
>.
</p
>
1543 <p
>Oppdatering
2016-
12-
01: Saken har fått omtale på
1544 <a href=
"http://www.digi.no/artikler/petter-advarte-selskapet-allerede-i-
2012-da-systemkraesjen-dukket-opp-igjen-pa-tirsdag-ble-han-svaert-overrasket/
365613">digi.no
</a
>
1546 <a href=
"https://nrkbeta.no/
2016/
12/
01/mener-oslos-billettsystem-er-en-tikkende-bombe/
">NRK
1547 Beta
</a
>.
</p
>
1552 <title>Oversette bokmål til nynorsk, enklere enn du tror takket være Apertium
</title>
1553 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oversette_bokm_l_til_nynorsk__enklere_enn_du_tror_takket_v_re_Apertium.html
</link>
1554 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oversette_bokm_l_til_nynorsk__enklere_enn_du_tror_takket_v_re_Apertium.html
</guid>
1555 <pubDate>Thu,
24 Nov
2016 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
1556 <description><p
>I Norge er det mange som trenger å skrive både bokmål og nynorsk.
1557 Eksamensoppgaver, offentlige brev og nyheter er eksempler på tekster
1558 der det er krav om skriftspråk. I tillegg til alle skoleoppgavene som
1559 elever over det ganske land skal levere inn hvert år. Det mange ikke
1560 vet er at selv om de kommersielle alternativene
1561 <a href=
"https://translate.google.com/
">Google Translate
</a
> og
1562 <a href=
"https://www.bing.com/translator/
">Bing Translator
</a
> ikke kan
1563 bidra med å oversette mellom bokmål og nynorsk, så finnes det et
1564 utmerket fri programvarealternativ som kan. Oversetterverktøyet
1565 Apertium har støtte for en rekke språkkombinasjoner, og takket være
1566 den utrettelige innsatsen til blant annet Kevin Brubeck Unhammer, kan
1567 en bruke webtjenesten til å fylle inn en tekst på bokmål eller
1568 nynorsk, og få den automatoversatt til det andre skriftspråket.
1569 Resultatet er ikke perfekt, men et svært godt utgangspunkt. Av og til
1570 er resultatet så bra at det kan benyttes uten endringer. Jeg vet
1571 f.eks. at store deler av Joomla ble oversatt til nynorsk ved hjelp
1572 Apertium. Høres det ut som noe du kan ha bruk for? Besøk i så fall
1573 <a href=
"https://www.apertium.org/
">Apertium.org
</a
> og fyll inn
1574 teksten din i webskjemaet der.
1576 <p
>Hvis du trenger maskinell tilgang til den bakenforliggende
1577 teknologien kan du enten installere pakken
1578 <a href=
"https://tracker.debian.org/apertium-nno-nob
">apertium-nno-nob
</a
>
1579 på en Debian-maskin eller bruke web-API-et tilgjengelig fra
1580 api.apertium.org. Se
1581 <a href=
"http://wiki.apertium.org/wiki/Apertium-apy
">API-dokumentasjonen
</a
>
1582 for detaljer om web-API-et. Her kan du se hvordan resultatet blir for
1583 denne teksten som ble skrevet på bokmål over maskinoversatt til
1588 <p
>I Noreg er det mange som treng å skriva både bokmål og nynorsk.
1589 Eksamensoppgåver, offentlege brev og nyhende er døme på tekster der
1590 det er krav om skriftspråk. I tillegg til alle skuleoppgåvene som
1591 elevar over det ganske land skal levera inn kvart år. Det mange ikkje
1592 veit er at sjølv om dei kommersielle alternativa
1593 <a href=
"https://translate.google.com/
">Google *Translate
</a
> og
1594 <a href=
"https://www.bing.com/translator/
">Bing *Translator
</a
> ikkje
1595 kan bidra med å omsetja mellom bokmål og nynorsk, så finst det eit
1596 utmerka fri programvarealternativ som kan. Omsetjarverktøyet
1597 *Apertium har støtte for ei rekkje språkkombinasjonar, og takka vera
1598 den utrøyttelege innsatsen til blant anna Kevin Brubeck Unhammer, kan
1599 ein bruka *webtjenesten til å fylla inn ei tekst på bokmål eller
1600 nynorsk, og få den *automatoversatt til det andre skriftspråket.
1601 Resultatet er ikkje perfekt, men eit svært godt utgangspunkt. Av og
1602 til er resultatet så bra at det kan nyttast utan endringar. Eg veit
1603 t.d. at store delar av *Joomla vart omsett til nynorsk ved hjelp
1604 *Apertium. Høyrast det ut som noko du kan ha bruk for? Besøk i så
1605 fall
<a href=
"https://www.apertium.org/
">*Apertium.org
</a
> og fyll inn
1606 teksta di i *webskjemaet der.
1608 <p
>Viss du treng *maskinell tilgjenge til den *bakenforliggende
1609 teknologien kan du anten installera pakken
1610 <a href=
"https://tracker.debian.org/apertium-nno-nob
">*apertium-*nno-*nob
</a
>
1611 på ein *Debian-maskin eller bruka *web-*API-eit tilgjengeleg frå
1612 *api.*apertium.org. Sjå
1613 <a href=
"http://wiki.apertium.org/wiki/Apertium-apy
">*API-dokumentasjonen
</a
>
1614 for detaljar om *web-*API-eit. Her kan du sjå korleis resultatet vert
1615 for denne teksta som vart skreva på bokmål over *maskinoversatt til
1621 <title>Hyperions magasin Pegasus går for Creative Commons
</title>
1622 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hyperions_magasin_Pegasus_g_r_for_Creative_Commons.html
</link>
1623 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hyperions_magasin_Pegasus_g_r_for_Creative_Commons.html
</guid>
1624 <pubDate>Tue,
22 Nov
2016 20:
10:
00 +
0100</pubDate>
1625 <description><p
>For noen dager siden ble jeg tipset av min venn Andreas
1626 Aanerud om at
<a href=
"http://magasinetpegasus.no
">magasinet
1627 Pegasus
</a
> skulle ta i bruk
1628 <a href=
"https://creativecommons.org/
">Creative
1629 Commons
</a
>-lisensiering på sine artikler. Han fortalte at den
1630 direkte årsaken var at han hadde blitt inspirert av å lese
1631 <a href=
" http://www.lulu.com/shop/http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-
22441576.html
">boken
1632 Fri kultur
</a
>
1633 (
<a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">github
</a
>)
1634 og foreslått endringen. Jeg ble veldig glad for å høre
1635 dette, da det er det første konkrete tilfellet jeg har hørt om der den
1636 norske oversettelsen av
<a href=
"http://www.free-culture.cc/
">
1637 Lawrence Lessigs bok Free Culture
</a
> som jeg ga ut i fjor høst hadde
1638 fått noen til å ta i bruk Creative Commons.
</p
>
1640 <p
>Andreas fikk boken av meg som takk for at han inviterte meg til
1641 <a href=
"http://www.gathering.org/
">The Gathering
</a
>, og jeg er veldig
1642 glad for at den falt i smak. Jeg ble nysgjerrig på hva som var
1643 bakgrunnen for denne policy-endringen hos Hyperion og han sa seg
1644 villig til å la seg intervjue til bloggen min.
</p
>
1648 <p
><strong
>Hvilke tanker gjorde du deg da boken lå i hånden første
1649 gang?
</strong
></p
>
1651 <p
>Jeg husker da jeg fikk boken, etter en omvisning på The Gathering i
1652 2016, der jeg var Core Organizer. The Gathering er jo et sted hvor en
1653 fremmer delingskultur, i alt fra kode, til løsninger og «hacks», så en
1654 kan vel si at boken er veldig relevant!
</p
>
1656 <p
>Mine første tanker om boken, var at den trengte et grafisk løft.
1657 Selv har jeg dysleksi og er ikke verdens beste i å lese, men for meg
1658 så skal ikke det bety at jeg ikke klarer å lese. Jeg har jo også mine
1659 egne tanker om «Fri kultur», ettersom jeg har jobbet med noen norske
1660 filmer via NRK og TV2 og nå sitter som en teknisk leder i
1661 filmavdelingen til Schjærven Reklamebyrå.
</p
>
1663 <p
><strong
>Har du lest boken, og hva tenker du om den nå?
</strong
></p
>
1665 <p
>Jeg har lest boken, og for meg er det jo veldig moro å kunne si at
1666 Disney var en pirat og nå ha bevisene. Men det å gå fra Disney via
1667 RIAA, og så igjennom en jungel av teknikk og programmering og ende opp
1668 med spørsmålet om vi alle piratkopierer litt, er enda bedre. For ja,
1669 boken klarer å få frem en diskusjon om åndsverk på en god måte
1670 gjennom en samling historier, men den viste meg også et bilde, hvor
1671 teknologi blir kneblet, og ikke får lov til å utvikle seg, ettersom
1672 «opphavsrettsinnehaverne» bryr seg mer om sin industri enn om verden
1673 går fremover. Ta f.eks. internettradio! Hvorfor tuller vi med DAB+
1674 og alt det der, når radio kan være en app på alle telefoner i dag.
1675 Men den største tanken som jeg satt igjen med, er at vi må få færre
1676 advokater og flere tenkere som kan dra oss vekk fra de feilene vi er i
1677 ferd med å ende opp i.
</p
>
1679 <p
><strong
>Har budskapet i boken påvirker deg og det du holder på
1680 med?
</strong
></p
>
1682 <p
>The Gathering sin moderforening er
1683 <a href=
"http://www.kandu.no/
">KANDU
</a
>, som er et stolt medlem av
<a
1684 href=
"http://n4f.no/
">Hyperion
</a
>. Hyperion har et mandat igjennom
1685 sitt interne magasin Pegasus å fremme Hyperion sine
1686 medlemsarrangementer og kultur. Dette tror jeg er veldig viktig, og en
1687 av de viktigste virkemidlene det magasinet nå har fått, er pålegget om
1688 å publisere alt under de forskjellige Creative Commons
1689 retningslinjer. Grunnen til at Pegasus kan velge fritt blant lisensene
1690 til Creative Commons er deres bruk av freelancere m.m. som også må få
1691 sine rettigheter dekket.
</p
>
1693 <p
>Det er et steg i riktig retning som jeg håper, vil gi lokalaviser,
1694 nasjonale aviser, bloggere m.m. muligheten til å referere til Pegasus
1695 sitt innhold uten å måtte be om tillatelse først, som i bunnen vil
1696 hjelpe oss å spre vår kultur i Hyperion.
</p
>
1698 <p
><strong
>Hva fikk Pegasus til å vedta retninglinjer om bruk av
1699 Creative Commons, og hvordan kom dere frem til en slik
1700 policy?
</strong
></p
>
1702 <p
>Dette skjedde på Hyperion sitt landsting, hvor jeg ønsket å fremme
1703 Creative Commons som en retning som flere mener magasinet burde ta,
1704 hvordan Pegasus tar det i bruk er mer opp til redaksjonen. Det som var
1705 trist er at en del har misforstått hva Creative Commons er. Vi fikk
1706 en veldig het «debatt» på facebook i etterkant hvor noen blant annet
1707 mener at dette vedtaket har drept Pegasus.
</p
>
1709 <p
>Personlig syntes jeg disse reaksjonene er rare, ettersom Pegasus er
1710 et medlemsmagasin og magasinet sitt mål er å spre vår fantastiske
1711 kultur. Jeg mener at Ceative Commons-bruksvilkår på artikler skaper
1712 en veldig god mulighet til å spre denne kulturen. Det gjør at større
1713 og mindre aviser kan låne artikler fra medlemsmagasinet og publisere
1714 det hos seg, slik at effekten nettopp er fremme vår kultur.
</p
>
1716 <p
>Jeg gleder meg til å se hvordan redaksjonen håndhever bruken av
1717 Creative Commons.
</p
>
1719 <p
><strong
>Hvem tror du kunne ha mest nytte av å lese Fri
1720 kultur?
</strong
></p
>
1722 <p
>Jeg tror at boken Fri kultur bør leses av de som ønsker en debatt
1723 om nye medier, samt de som jobber med medier og føler seg «truet» av
1724 utviklingen. Kanskje det kan være et lysglimt om at vi må heller være
1725 med å utvikle oss, enn å stoppe opp og «beskytte» våre eier-, penge-
1726 og materielle interesser.
</p
>
1728 <p
>Spørsmålet for redaksjoner vil vel være om de «tjener» på klikk og
1729 sine artikler via annonser, i så fall ville jeg tenkt litt rundt
1730 spredningen. Nettavisen Digi.no gjorde en analyse i
2015 som var
1731 veldig fin. Hvor de måtte konkludere med at de fikk ut budskapet
1732 bedre, men de mistet inntekter på annonsevisning.
</p
>
1734 <p
>Derfor for et magasin som skal «spre» kultur, så burde Creative
1735 Commons være en no-brainer, en kunne også kanskje argumentere med at
1736 NRK også burde gjøre dette, ettersom de ikke lever av reklame, og vi
1737 betaler for innholdet deres.
</p
>
1739 <p
><strong
>Kommer du til å anbefale boken til noen du
1740 kjenner?
</strong
></p
>
1742 <p
>Absolutt! Jeg har faktisk tenkt å gi den videre som en vandrebok,
1743 til redaksjonen i Pegasus slik at de kan lese den og få noen ider og
1744 tanker om fri kultur.
</p
>
1746 <p
><strong
>Du sier at boken klarer å få frem viktig en diskusjon om
1747 vern av åndsverk. Boken er jo skrevet med bakgrunn i USAs
1748 Copyright-lovgiving og ikke den norske åndsverksloven. Hva gjør at
1749 du mener boken er relevant for den norske debatten?
</strong
></p
>
1751 <p
>En av tingene boken pekte på var tanken om hvor opphavsretten skal
1752 ligge. Skal den ligge hos den som skriver sangen, den som fremfører
1753 eller den som tar opp sangen. Og når spørsmålet kom tilbake i en
1754 software-utgave, «hvordan kan Adobe styre opphavsretten i sin eBook
1755 Publisher» så føler jeg at vi kommer inn på spennende tanker som jeg
1756 mener vi glemmer i norsk åndsverksdebatt. USA har rett å slett et
1757 «større bilde» som kanskje vi kan ta lærdom av.
</p
>
1761 <p
>Jeg er veldig spent på hvordan redaksjonen i Pegasus kommer til å
1762 ta i bruk Creative Commons, og gleder meg til neste tegn på at
1763 bokutgivelsen har fått noen til å tenke mer på problemene med dagens
1764 åndsverksvern.
</p
>
1769 <title>Aktivitetsbånd som beskytter privatsfæren
</title>
1770 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Aktivitetsb_nd_som_beskytter_privatsf_ren.html
</link>
1771 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Aktivitetsb_nd_som_beskytter_privatsf_ren.html
</guid>
1772 <pubDate>Thu,
3 Nov
2016 09:
55:
00 +
0100</pubDate>
1773 <description><p
>Jeg ble så imponert over
1774 <a href=
"https://www.nrk.no/norge/forbrukerradet-mener-aktivitetsarmband-strider-mot-norsk-lov-
1.13209079">dagens
1775 gladnyhet på NRK
</a
>, om at Forbrukerrådet klager inn vilkårene for
1776 bruk av aktivitetsbånd fra Fitbit, Garmin, Jawbone og Mio til
1777 Datatilsynet og forbrukerombudet, at jeg sendte følgende brev til
1778 forbrukerrådet for å uttrykke min støtte:
1782 <p
>Jeg ble veldig glad over å lese at Forbrukerrådet
1783 <a href=
"http://www.forbrukerradet.no/siste-nytt/klager-inn-aktivitetsarmband-for-brudd-pa-norsk-lov/
">klager
1784 inn flere aktivitetsbånd til Datatilsynet for dårlige vilkår
</a
>. Jeg
1785 har ønsket meg et aktivitetsbånd som kan måle puls, bevegelse og
1786 gjerne også andre helserelaterte indikatorer en stund nå. De eneste
1787 jeg har funnet i salg gjør, som dere også har oppdaget, graverende
1788 inngrep i privatsfæren og sender informasjonen ut av huset til folk og
1789 organisasjoner jeg ikke ønsker å dele aktivitets- og helseinformasjon
1790 med. Jeg ønsker et alternativ som
<em
>ikke
</em
> sender informasjon til
1791 skyen, men derimot bruker
1792 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">en
1793 fritt og åpent standardisert
</a
> protokoll (eller i det minste en
1794 dokumentert protokoll uten patent- og opphavsrettslige
1795 bruksbegrensinger) til å kommunisere med datautstyr jeg kontrollerer.
1796 Er jo ikke interessert i å betale noen for å tilrøve seg
1797 personopplysninger fra meg. Desverre har jeg ikke funnet noe
1798 alternativ så langt.
</p
>
1800 <p
>Det holder ikke å endre på bruksvilkårene for enhetene, slik
1801 Datatilsynet ofte legger opp til i sin behandling, når de gjør slik
1802 f.eks. Fitbit (den jeg har sett mest på). Fitbit krypterer
1803 informasjonen på enheten og sender den kryptert til leverandøren. Det
1804 gjør det i praksis umulig både å sjekke hva slags informasjon som
1805 sendes over, og umulig å ta imot informasjonen selv i stedet for
1806 Fitbit. Uansett hva slags historie som forteller i bruksvilkårene er
1807 en jo både prisgitt leverandørens godvilje og at de ikke tvinges av
1808 sitt lands myndigheter til å lyve til sine kunder om hvorvidt
1809 personopplysninger spres ut over det bruksvilkårene sier. Det er
1810 veldokumentert hvordan f.eks. USA tvinger selskaper vha. såkalte
1811 National security letters til å utlevere personopplysninger samtidig
1812 som de ikke får lov til å fortelle dette til kundene sine.
</p
>
1814 <p
>Stå på, jeg er veldig glade for at dere har sett på saken. Vet
1815 dere om aktivitetsbånd i salg i dag som ikke tvinger en til å utlevere
1816 aktivitets- og helseopplysninger med leverandøren?
</p
>
1820 <p
>Jeg håper en konkurrent som respekterer kundenes privatliv klarer å
1821 nå opp i markedet, slik at det finnes et reelt alternativ for oss som
1822 har full tillit til at skyleverandører vil prioritere egen inntjening
1823 og myndighetspålegg langt foran kundenes rett til privatliv. Jeg har
1824 ingen tiltro til at Datatilsynet vil kreve noe mer enn at vilkårene
1825 endres slik at de forklarer eksplisitt i hvor stor grad bruk av
1826 produktene utraderer privatsfæren til kundene. Det vil nok gjøre de
1827 innklagede armbåndene «lovlige», men fortsatt tvinge kundene til å
1828 dele sine personopplysninger med leverandøren.
</p
>
1833 <title>NRKs kildevern når NRK-epost deles med utenlands etterretning?
</title>
1834 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRKs_kildevern_n_r_NRK_epost_deles_med_utenlands_etterretning_.html
</link>
1835 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRKs_kildevern_n_r_NRK_epost_deles_med_utenlands_etterretning_.html
</guid>
1836 <pubDate>Sat,
8 Oct
2016 08:
15:
00 +
0200</pubDate>
1837 <description><p
>NRK
1838 <a href=
"https://nrkbeta.no/
2016/
09/
02/securing-whistleblowers/
">lanserte
1839 for noen uker siden
</a
> en ny
1840 <a href=
"https://www.nrk.no/varsle/
">varslerportal som bruker
1841 SecureDrop til å ta imot tips
</a
> der det er vesentlig at ingen
1842 utenforstående får vite at NRK er tipset. Det er et langt steg
1843 fremover for NRK, og når en leser bloggposten om hva de har tenkt på
1844 og hvordan løsningen er satt opp virker det som om de har gjort en
1845 grundig jobb der. Men det er ganske mye ekstra jobb å motta tips via
1846 SecureDrop, så varslersiden skriver
"Nyhetstips som ikke krever denne
1847 typen ekstra vern vil vi gjerne ha på nrk.no/
03030", og
03030-siden
1848 foreslår i tillegg til et webskjema å bruke epost, SMS, telefon,
1849 personlig oppmøte og brevpost. Denne artikkelen handler disse andre
1852 <p
>Når en sender epost til en @nrk.no-adresse så vil eposten sendes ut
1853 av landet til datamaskiner kontrollert av Microsoft. En kan sjekke
1854 dette selv ved å slå opp epostleveringsadresse (MX) i DNS. For NRK er
1855 dette i dag
"nrk-no.mail.protection.outlook.com
". NRK har som en ser
1856 valgt å sette bort epostmottaket sitt til de som står bak outlook.com,
1857 dvs. Microsoft. En kan sjekke hvor nettverkstrafikken tar veien
1858 gjennom Internett til epostmottaket vha. programmet
1859 <tt
>traceroute
</tt
>, og finne ut hvem som eier en Internett-adresse
1860 vha. whois-systemet. Når en gjør dette for epost-trafikk til @nrk.no
1861 ser en at trafikken fra Norge mot nrk-no.mail.protection.outlook.com
1862 går via Sverige mot enten Irland eller Tyskland (det varierer fra gang
1863 til gang og kan endre seg over tid).
</p
>
1866 <a href=
"https://no.wikipedia.org/wiki/FRA-loven
">introduksjonen av
1867 FRA-loven
</a
> at IP-trafikk som passerer grensen til Sverige avlyttes
1868 av Försvarets radioanstalt (FRA). Vi vet videre takket være
1869 Snowden-bekreftelsene at trafikk som passerer grensen til
1870 Storbritannia avlyttes av Government Communications Headquarters
1871 (GCHQ). I tillegg er er det nettopp lansert et forslag i Norge om at
1872 forsvarets E-tjeneste skal få avlytte trafikk som krysser grensen til
1873 Norge. Jeg er ikke kjent med dokumentasjon på at Irland og Tyskland
1874 gjør det samme. Poenget er uansett at utenlandsk etterretning har
1875 mulighet til å snappe opp trafikken når en sender epost til @nrk.no.
1876 I tillegg er det selvsagt tilgjengelig for Microsoft som er underlagt USAs
1878 <a href=
"https://www.theguardian.com/world/
2013/jul/
11/microsoft-nsa-collaboration-user-data
">samarbeider
1879 med USAs etterretning på flere områder
</a
>. De som tipser NRK om
1880 nyheter via epost kan dermed gå ut fra at det blir kjent for mange
1881 andre enn NRK at det er gjort.
</p
>
1883 <p
>Bruk av SMS og telefon registreres av blant annet telefonselskapene
1884 og er tilgjengelig i følge lov og forskrift for blant annet Politi,
1885 NAV og Finanstilsynet, i tillegg til IT-folkene hos telefonselskapene
1886 og deres overordnede. Hvis innringer eller mottaker bruker
1887 smarttelefon vil slik kontakt også gjøres tilgjengelig for ulike
1888 app-leverandører og de som lytter på trafikken mellom telefon og
1889 app-leverandør, alt etter hva som er installert på telefonene som
1892 <p
>Brevpost kan virke trygt, og jeg vet ikke hvor mye som registreres
1893 og lagres av postens datastyrte postsorteringssentraler. Det vil ikke
1894 overraske meg om det lagres hvor i landet hver konvolutt kommer fra og
1895 hvor den er adressert, i hvert fall for en kortere periode. Jeg vet
1896 heller ikke hvem slik informasjon gjøres tilgjengelig for. Det kan
1897 være nok til å ringe inn potensielle kilder når det krysses med hvem
1898 som kjente til aktuell informasjon og hvor de befant seg (tilgjengelig
1899 f.eks. hvis de bærer mobiltelefon eller bor i nærheten).
</p
>
1901 <p
>Personlig oppmøte hos en NRK-journalist er antagelig det tryggeste,
1902 men en bør passe seg for å bruke NRK-kantina. Der bryter de nemlig
1903 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14">Sentralbanklovens
1904 paragraf
14</a
> og nekter folk å betale med kontanter. I stedet
1905 krever de at en varsle sin bankkortutsteder om hvor en befinner seg
1906 ved å bruke bankkort. Banktransaksjoner er tilgjengelig for
1907 bankkortutsteder (det være seg VISA, Mastercard, Nets og/eller en
1908 bank) i tillegg til politiet og i hvert fall tidligere med Se
& Hør
1909 (via utro tjenere, slik det ble avslørt etter utgivelsen av boken
1910 «Livet, det forbannede» av Ken B. Rasmussen). Men hvor mange kjenner
1911 en NRK-journalist personlig? Besøk på NRK på Marienlyst krever at en
1912 registrerer sin ankost elektronisk i besøkssystemet. Jeg vet ikke hva
1913 som skjer med det datasettet, men har grunn til å tro at det sendes ut
1914 SMS til den en skal besøke med navnet som er oppgitt. Kanskje greit å
1915 oppgi falskt navn.
</p
>
1917 <p
>Når så tipset er kommet frem til NRK skal det behandles
1918 redaksjonelt i NRK. Der vet jeg via ulike kilder at de fleste
1919 journalistene bruker lokalt installert programvare, men noen bruker
1920 Google Docs og andre skytjenester i strid med interne retningslinjer
1921 når de skriver. Hvordan vet en hvem det gjelder? Ikke vet jeg, men
1922 det kan være greit å spørre for å sjekke at journalisten har tenkt på
1923 problemstillingen, før en gir et tips. Og hvis tipset omtales internt
1924 på epost, er det jo grunn til å tro at også intern eposten vil deles
1925 med Microsoft og utenlands etterretning, slik tidligere nevnt, men det
1926 kan hende at det holdes internt i NRKs interne MS Exchange-løsning.
1927 Men Microsoft ønsker å få alle Exchange-kunder over
"i skyen
" (eller
1928 andre folks datamaskiner, som det jo innebærer), så jeg vet ikke hvor
1929 lenge det i så fall vil vare.
</p
>
1931 <p
>I tillegg vet en jo at
1932 <a href=
"https://www.nrk.no/ytring/elektronisk-kildevern-i-nrk-
1.11941196">NRK
1933 har valgt å gi nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) tilgang til å se på
1934 intern og ekstern Internett-trafikk
</a
> hos NRK ved oppsett av såkalte
1935 VDI-noder, på tross av
1936 <a href=
"https://www.nrk.no/ytring/bekymring-for-nrks-kildevern-
1.11941584">protester
1937 fra NRKs journalistlag
</a
>. Jeg vet ikke om den vil kunne snappe opp
1938 dokumenter som lagres på interne filtjenere eller dokumenter som lages
1939 i de interne webbaserte publiseringssystemene, men vet at hva noden
1940 ser etter på nettet kontrolleres av NSM og oppdateres automatisk, slik
1941 at det ikke gir så mye mening å sjekke hva noden ser etter i dag når
1942 det kan endres automatisk i morgen.
</p
>
1944 <p
>Personlig vet jeg ikke om jeg hadde turt tipse NRK hvis jeg satt på
1945 noe som kunne være en trussel mot den bestående makten i Norge eller
1946 verden. Til det virker det å være for mange åpninger for
1947 utenforstående med andre prioriteter enn NRKs journalistiske fokus.
1948 Og den største truslen for en varsler er jo om metainformasjon kommer
1949 på avveie, dvs. informasjon om at en har vært i kontakt med en
1950 journalist. Det kan være nok til at en kommer i myndighetenes
1951 søkelys, og de færreste har nok operasjonell sikkerhet til at vil tåle
1952 slik flombelysning på sitt privatliv.
</p
>
1957 <title>Aftenposten-redaktøren med lua i hånda
</title>
1958 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Aftenposten_redakt_ren_med_lua_i_h_nda.html
</link>
1959 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Aftenposten_redakt_ren_med_lua_i_h_nda.html
</guid>
1960 <pubDate>Fri,
9 Sep
2016 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
1961 <description><p
>En av dagens nyheter er at Aftenpostens redaktør Espen Egil Hansen
1963 <a href=
"https://www.nrk.no/kultur/aftenposten-brukar-heile-forsida-pa-facebook-kritikk-
1.13126918">forsiden
1964 av papiravisen på et åpent brev til Facebooks sjef Mark Zuckerberg om
1965 Facebooks fjerning av bilder, tekster og sider de ikke liker
</a
>. Det
1966 må være uvant for redaktøren i avisen Aftenposten å stå med lua i
1967 handa og håpe på å bli hørt. Spesielt siden Aftenposten har vært med
1968 på å gi Facebook makten de nå demonstrerer at de har. Ved å melde seg
1969 inn i Facebook-samfunnet har de sagt ja til bruksvilkårene og inngått
1970 en antagelig bindende avtale. Kanskje de skulle lest og vurdert
1971 vilkårene litt nærmere før de sa ja, i stedet for å klage over at
1972 reglende de har valgt å akseptere blir fulgt? Personlig synes jeg
1973 vilkårene er uakseptable og det ville ikke falle meg inn å gå inn på
1974 en avtale med slike vilkår. I tillegg til uakseptable vilkår er det
1975 mange andre grunner til å unngå Facebook. Du kan finne en solid
1976 gjennomgang av flere slike argumenter hos
1977 <a href=
"https://stallman.org/facebook.html
">Richard Stallmans side om
1980 <p
>Jeg håper flere norske redaktører på samme vis må stå med lua i
1981 hånden inntil de forstår at de selv er med på å føre samfunnet på
1982 ville veier ved å omfavne Facebook slik de gjør når de omtaler og
1983 løfter frem saker fra Facebook, og tar i bruk Facebook som
1984 distribusjonskanal for sine nyheter. De bidrar til
1985 overvåkningssamfunnet og raderer ut lesernes privatsfære når de lenker
1986 til Facebook på sine sider, og låser seg selv inne i en omgivelse der
1987 det er Facebook, og ikke redaktøren, som sitter med makta.
</p
>
1989 <p
>Men det vil nok ta tid, i et Norge der de fleste nettredaktører
1990 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Snurpenot_overv_kning_av_sensitiv_personinformasjon.html
">deler
1991 sine leseres personopplysinger med utenlands etterretning
</a
>.
</p
>
1993 <p
>For øvrig burde varsleren Edward Snowden få politisk asyl i
1999 <title>E-tjenesten ber om innsyn i eposten til partiene på Stortinget
</title>
2000 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_tjenesten_ber_om_innsyn_i_eposten_til_partiene_p__Stortinget.html
</link>
2001 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_tjenesten_ber_om_innsyn_i_eposten_til_partiene_p__Stortinget.html
</guid>
2002 <pubDate>Tue,
6 Sep
2016 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
2003 <description><p
>I helga kom det et hårreisende forslag fra Lysne II-utvalget satt
2004 ned av Forsvarsdepartementet. Lysne II-utvalget var bedt om å vurdere
2005 ønskelista til Forsvarets etterretningstjeneste (e-tjenesten), og har
2007 <a href=
"http://www.aftenposten.no/norge/Utvalg-sier-ja-til-at-E-tjenesten-far-overvake-innholdet-i-all-internett--og-telefontrafikk-som-krysser-riksgrensen-
603232b.html
">forslag
2008 om at e-tjenesten skal få lov til a avlytte all Internett-trafikk
</a
>
2009 som passerer Norges grenser. Få er klar over at dette innebærer at
2010 e-tjenesten får tilgang til epost sendt til de fleste politiske
2011 partiene på Stortinget. Regjeringspartiet Høyre (@hoyre.no),
2012 støttepartiene Venstre (@venstre.no) og Kristelig Folkeparti (@krf.no)
2013 samt Sosialistisk Ventreparti (@sv.no) og Miljøpartiet de grønne
2014 (@mdg.no) har nemlig alle valgt å ta imot eposten sin via utenlandske
2015 tjenester. Det betyr at hvis noen sender epost til noen med en slik
2016 adresse vil innholdet i eposten, om dette forslaget blir vedtatt, gjøres
2017 tilgjengelig for e-tjenesten. Venstre, Sosialistisk Ventreparti og
2018 Miljøpartiet De Grønne har valgt å motta sin epost hos Google,
2019 Kristelig Folkeparti har valgt å motta sin epost hos Microsoft, og
2020 Høyre har valgt å motta sin epost hos Comendo med mottak i Danmark og
2021 Irland. Kun Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har valgt å motta
2022 eposten sin i Norge, hos henholdsvis Intility AS og Telecomputing
2025 <p
>Konsekvensen er at epost inn og ut av de politiske organisasjonene,
2026 til og fra partimedlemmer og partiets tillitsvalgte vil gjøres
2027 tilgjengelig for e-tjenesten for analyse og sortering. Jeg mistenker
2028 at kunnskapen som slik blir tilgjengelig vil være nyttig hvis en
2029 ønsker å vite hvilke argumenter som treffer publikum når en ønsker å
2030 påvirke Stortingets representanter.
</p
2032 <p
>Ved hjelp av MX-oppslag i DNS for epost-domene, tilhørende
2033 whois-oppslag av IP-adressene og traceroute for å se hvorvidt
2034 trafikken går via utlandet kan enhver få bekreftet at epost sendt til
2035 de omtalte partiene vil gjøres tilgjengelig for forsvarets
2036 etterretningstjeneste hvis forslaget blir vedtatt. En kan også bruke
2037 den kjekke nett-tjenesten
<a href=
"http://ipinfo.io/
">ipinfo.io
</a
>
2038 for å få en ide om hvor i verden en IP-adresse hører til.
</p
>
2040 <p
>På den positive siden vil forslaget gjøre at enda flere blir
2041 motivert til å ta grep for å bruke
2042 <a href=
"https://www.torproject.org/
">Tor
</a
> og krypterte
2043 kommunikasjonsløsninger for å kommunisere med sine kjære, for å sikre
2044 at privatsfæren vernes. Selv bruker jeg blant annet
2045 <a href=
"https://www.freedomboxfoundation.org/
">FreedomBox
</a
> og
2046 <a href=
"https://whispersystems.org/
">Signal
</a
> til slikt. Ingen av
2047 dem er optimale, men de fungerer ganske bra allerede og øker kostnaden
2048 for dem som ønsker å invadere mitt privatliv.
</p
>
2050 <p
>For øvrig burde varsleren Edward Snowden få politisk asyl i
2056 venstre.no mail is handled by
10 aspmx.l.google.com.
2057 venstre.no mail is handled by
20 alt1.aspmx.l.google.com.
2058 venstre.no mail is handled by
20 alt2.aspmx.l.google.com.
2059 venstre.no mail is handled by
30 aspmx2.googlemail.com.
2060 venstre.no mail is handled by
30 aspmx3.googlemail.com.
2062 traceroute to aspmx.l.google.com (
173.194.222.27),
30 hops max,
60 byte packets
2063 1 uio-gw10.uio.no (
129.240.6.1)
0.411 ms
0.438 ms
0.536 ms
2064 2 uio-gw8.uio.no (
129.240.24.229)
0.375 ms
0.452 ms
0.548 ms
2065 3 oslo-gw1.uninett.no (
128.39.65.17)
1.940 ms
1.950 ms
1.942 ms
2066 4 se-tug.nordu.net (
109.105.102.108)
6.910 ms
6.949 ms
7.283 ms
2067 5 google-gw.nordu.net (
109.105.98.6)
6.975 ms
6.967 ms
6.958 ms
2068 6 209.85.250.192 (
209.85.250.192)
7.337 ms
7.286 ms
10.890 ms
2069 7 209.85.254.13 (
209.85.254.13)
7.394 ms
209.85.254.31 (
209.85.254.31)
7.586 ms
209.85.254.33 (
209.85.254.33)
7.570 ms
2070 8 209.85.251.255 (
209.85.251.255)
15.686 ms
209.85.249.229 (
209.85.249.229)
16.118 ms
209.85.251.255 (
209.85.251.255)
16.073 ms
2071 9 74.125.37.255 (
74.125.37.255)
16.794 ms
216.239.40.248 (
216.239.40.248)
16.113 ms
74.125.37.44 (
74.125.37.44)
16.764 ms
2075 mdg.no mail is handled by
1 aspmx.l.google.com.
2076 mdg.no mail is handled by
5 alt2.aspmx.l.google.com.
2077 mdg.no mail is handled by
5 alt1.aspmx.l.google.com.
2078 mdg.no mail is handled by
10 aspmx2.googlemail.com.
2079 mdg.no mail is handled by
10 aspmx3.googlemail.com.
2081 sv.no mail is handled by
1 aspmx.l.google.com.
2082 sv.no mail is handled by
5 alt1.aspmx.l.google.com.
2083 sv.no mail is handled by
5 alt2.aspmx.l.google.com.
2084 sv.no mail is handled by
10 aspmx3.googlemail.com.
2085 sv.no mail is handled by
10 aspmx2.googlemail.com.
2087 hoyre.no mail is handled by
10 hoyre-no.mx1.comendosystems.com.
2088 hoyre.no mail is handled by
20 hoyre-no.mx2.comendosystems.net.
2090 traceroute to hoyre-no.mx1.comendosystems.com (
89.104.206.4),
30 hops max,
60 byte packets
2091 1 uio-gw10.uio.no (
129.240.6.1)
0.450 ms
0.510 ms
0.591 ms
2092 2 uio-gw8.uio.no (
129.240.24.229)
0.383 ms
0.508 ms
0.596 ms
2093 3 oslo-gw1.uninett.no (
128.39.65.17)
0.311 ms
0.315 ms
0.300 ms
2094 4 se-tug.nordu.net (
109.105.102.108)
6.837 ms
6.842 ms
6.834 ms
2095 5 dk-uni.nordu.net (
109.105.97.10)
26.073 ms
26.085 ms
26.076 ms
2096 6 dix
.1000m.soeborg.ip.comendo.dk (
192.38.7.22)
15.372 ms
15.046 ms
15.123 ms
2097 7 89.104.192.65 (
89.104.192.65)
15.875 ms
15.990 ms
16.239 ms
2098 8 89.104.192.179 (
89.104.192.179)
15.676 ms
15.674 ms
15.664 ms
2099 9 03dm-com.mx1.staysecuregroup.com (
89.104.206.4)
15.637 ms * *
2102 krf.no mail is handled by
10 krf-no.mail.protection.outlook.com.
2104 traceroute to krf-no.mail.protection.outlook.com (
213.199.154.42),
30 hops max,
60 byte packets
2105 1 uio-gw10.uio.no (
129.240.6.1)
0.401 ms
0.438 ms
0.536 ms
2106 2 uio-gw8.uio.no (
129.240.24.229)
11.076 ms
11.120 ms
11.204 ms
2107 3 oslo-gw1.uninett.no (
128.39.65.17)
0.232 ms
0.234 ms
0.271 ms
2108 4 se-tug.nordu.net (
109.105.102.108)
6.811 ms
6.820 ms
6.815 ms
2109 5 netnod-ix-ge-a-sth-
4470.microsoft.com (
195.245.240.181)
7.074 ms
7.013 ms
7.061 ms
2110 6 ae1-
0.sto-
96cbe-
1b.ntwk.msn.net (
104.44.225.161)
7.227 ms
7.362 ms
7.293 ms
2111 7 be-
8-
0.ibr01.ams.ntwk.msn.net (
104.44.5.7)
41.993 ms
43.334 ms
41.939 ms
2112 8 be-
1-
0.ibr02.ams.ntwk.msn.net (
104.44.4.214)
43.153 ms
43.507 ms
43.404 ms
2113 9 ae3-
0.fra-
96cbe-
1b.ntwk.msn.net (
104.44.5.17)
29.897 ms
29.831 ms
29.794 ms
2114 10 ae10-
0.vie-
96cbe-
1a.ntwk.msn.net (
198.206.164.1)
42.309 ms
42.130 ms
41.808 ms
2115 11 * ae8-
0.vie-
96cbe-
1b.ntwk.msn.net (
104.44.227.29)
41.425 ms *
2119 arbeiderpartiet.no mail is handled by
10 mail.intility.com.
2120 arbeiderpartiet.no mail is handled by
20 mail2.intility.com.
2122 traceroute to mail.intility.com (
188.95.245.87),
30 hops max,
60 byte packets
2123 1 uio-gw10.uio.no (
129.240.6.1)
0.486 ms
0.508 ms
0.649 ms
2124 2 uio-gw8.uio.no (
129.240.24.229)
0.416 ms
0.508 ms
0.620 ms
2125 3 oslo-gw1.uninett.no (
128.39.65.17)
0.276 ms
0.278 ms
0.275 ms
2126 4 te3-
1-
2.br1.fn3.as2116.net (
193.156.90.3)
0.374 ms
0.371 ms
0.416 ms
2127 5 he16-
1-
1.cr1.san110.as2116.net (
195.0.244.234)
3.132 ms he16-
1-
1.cr2.oslosda310.as2116.net (
195.0.244.48)
10.079 ms he16-
1-
1.cr1.san110.as2116.net (
195.0.244.234)
3.353 ms
2128 6 te1-
2-
0.ar2.ulv89.as2116.net (
195.0.243.194)
0.569 ms te5-
0-
0.ar2.ulv89.as2116.net (
195.0.243.192)
0.661 ms
0.653 ms
2129 7 cD2EC45C1.static.as2116.net (
193.69.236.210)
0.654 ms
0.615 ms
0.590 ms
2130 8 185.7.132.38 (
185.7.132.38)
1.661 ms
1.808 ms
1.695 ms
2131 9 185.7.132.100 (
185.7.132.100)
1.793 ms
1.943 ms
1.546 ms
2135 frp.no mail is handled by
10 mx03.telecomputing.no.
2136 frp.no mail is handled by
20 mx01.telecomputing.no.
2138 traceroute to mx03.telecomputing.no (
95.128.105.102),
30 hops max,
60 byte packets
2139 1 uio-gw10.uio.no (
129.240.6.1)
0.378 ms
0.402 ms
0.479 ms
2140 2 uio-gw8.uio.no (
129.240.24.229)
0.361 ms
0.458 ms
0.548 ms
2141 3 oslo-gw1.uninett.no (
128.39.65.17)
0.361 ms
0.352 ms
0.336 ms
2142 4 xe-
2-
2-
0-
0.san-peer2.osl.no.ip.tdc.net (
193.156.90.16)
0.375 ms
0.366 ms
0.346 ms
2143 5 xe-
2-
0-
2-
0.ost-pe1.osl.no.ip.tdc.net (
85.19.121.97)
0.780 ms xe-
2-
0-
0-
0.ost-pe1.osl.no.ip.tdc.net (
85.19.121.101)
0.713 ms xe-
2-
0-
2-
0.ost-pe1.osl.no.ip.tdc.net (
85.19.121.97)
0.759 ms
2144 6 cpe.xe-
0-
2-
0-
100.ost-pe1.osl.no.customer.tdc.net (
85.19.26.46)
0.837 ms
0.755 ms
0.759 ms
2145 7 95.128.105.3 (
95.128.105.3)
1.050 ms
1.288 ms
1.182 ms
2146 8 mx03.telecomputing.no (
95.128.105.102)
0.717 ms
0.703 ms
0.692 ms
2153 <title>Vitenskapen tar som vanlig feil igjen - relativt feil
</title>
2154 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapen_tar_som_vanlig_feil_igjen___relativt_feil.html
</link>
2155 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapen_tar_som_vanlig_feil_igjen___relativt_feil.html
</guid>
2156 <pubDate>Mon,
1 Aug
2016 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
2157 <description><p
>For mange år siden leste jeg en klassisk tekst som gjorde såpass
2158 inntrykk på meg at jeg husker den fortsatt, flere år senere, og bruker
2159 argumentene fra den stadig vekk. Teksten var «The Relativity of
2160 Wrong» som Isaac Asimov publiserte i Skeptical Inquirer i
1989. Den
2161 gir litt perspektiv rundt formidlingen av vitenskapelige resultater.
2162 Jeg har hatt lyst til å kunne dele den også med folk som ikke
2163 behersker engelsk så godt, som barn og noen av mine eldre slektninger,
2164 og har savnet å ha den tilgjengelig på norsk. For to uker siden tok
2165 jeg meg sammen og kontaktet Asbjørn Dyrendal i foreningen Skepsis om
2166 de var interessert i å publisere en norsk utgave på bloggen sin, og da
2167 han var positiv tok jeg kontakt med Skeptical Inquirer og spurte om
2168 det var greit for dem. I løpet av noen dager fikk vi tilbakemelding
2169 fra Barry Karr hos The Skeptical Inquirer som hadde sjekket og fått OK
2170 fra Robyn Asimov som representerte arvingene i Asmiov-familien og gikk
2171 igang med oversettingen.
</p
>
2173 <p
>Resultatet,
<a href=
"http://www.skepsis.no/?p=
1617">«Relativt
2174 feil»
</a
>, ble publisert på skepsis-bloggen for noen minutter siden.
2175 Jeg anbefaler deg på det varmeste å lese denne teksten og dele den med
2176 dine venner.
</p
>
2178 <p
>For å håndtere oversettelsen og sikre at original og oversettelse
2179 var i sync brukte vi git, po4a, GNU make og Transifex. Det hele
2180 fungerte utmerket og gjorde det enkelt å dele tekstene og jobbe sammen
2181 om finpuss på formuleringene. Hadde hosted.weblate.org latt meg
2182 opprette nye prosjekter selv i stedet for å måtte kontakte
2183 administratoren der, så hadde jeg brukt weblate i stedet.
</p
>
2188 <title>Ny utgave (v2.2) av den frie norske stavekontrollen gitt ut
</title>
2189 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_2__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html
</link>
2190 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_2__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html
</guid>
2191 <pubDate>Fri,
15 Apr
2016 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
2192 <description><p
>I dag tok jeg mot til meg og pakket sammen en ny versjon av den
2193 frie norske stavekontrollen, ca. tre og et halvt år etter forrige
2194 gang. Resultatet kan lastes ned fra
2195 <a href=
"http://no.speling.org/
">no.speling.org-prosjeksiden
</a
>, både
2196 som kildekodepakke og som
"pack
"-fil som kanskje fortsatt kan brukes
2197 av OpenOffice.org/LibreOffice. Byggesystemet trenger oppussing, men i
2198 denne omgang hadde jeg bare tid til å fikse byggefeil forårsaket av
2199 endringer i GNU grep. De øvrige endringene var gjort tidligere i
2200 påvente av en ny utgave.
</p
>
2202 <p
><strong
>Her er det som er nytt (fra NEWS-fila i
2203 kildekodepakken):
</strong
></p
>
2205 <p
>Release
2.2 (
2016-
04-
15)
</p
>
2209 <li
>Rewrite how scripts/speling2words handle tripple consonants, to
2210 avoid importing duplicate words from no.speling.org, and getting
2211 rid of the existing duplicates in norsk.words.
</li
>
2212 <li
>Remove duplicate entries with tripple consonants from norsk.words.
</li
>
2213 <li
>Update frequency for entries in norsk.words based on
2214 <URL:http://helmer.aksis.uib.no/nta/ordlistf.zip
> (ran
'make
2215 freq-update
').
</li
>
2216 <li
>Correct nn ispell build, avoid crash in munchlist causing lots of
2217 words to fall out of the database.
</li
>
2218 <li
>Use grep -a to convince grep it is working on text files, to work
2219 with newer grep versions.
</li
>
2221 <li
>Remove some words disputed in the no.speling.org review process:
2223 <li
>apparent (nb)
</li
>
2224 <li
>likke (nb)
</li
>
2225 <li
>ugjest, ugjesten, ugjestens (nb)
</li
>
2226 </ul
></li
>
2233 <title>Statlig hemmelighold, «mangler» i OEP og treg journalføring - statistikk for
2015</title>
2234 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Statlig_hemmelighold___mangler__i_OEP_og_treg_journalf_ring___statistikk_for_2015.html
</link>
2235 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Statlig_hemmelighold___mangler__i_OEP_og_treg_journalf_ring___statistikk_for_2015.html
</guid>
2236 <pubDate>Thu,
7 Apr
2016 12:
50:
00 +
0200</pubDate>
2237 <description><p
>For litt mer enn et år siden laget jeg litt statistikk for
2013 og
2238 2014 basert på
<a href=
"https://www.oep.no/
">Offentlig elektronisk
2239 postjournal (OEP)
</a
>. Tallene finnes i tre bloggposter, en over
2240 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_er_mest_hemmelighetsfulle_i_Staten___OEP_statistikk_for_2013_og_2014_.html
">hvem
2241 som er mest hemmelighetsfulle
</a
>, en annen med
2242 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva__mangler__i_OEP___litt_statistikk_utledet_fra_saksnummer_og_dokumentnummer.html
">hvor
2243 mye som mangler
</a
> og en om
2244 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html
">hvor
2245 stor andel dokumenter som journalføres mer enn
180 dager etter
2246 dokumentdato
</a
>. Jeg synes det er interessant å se hvordan det
2247 utvikler seg over tid, så her er tallene for
2015 og
2014.
2014-tallene
2248 bør være de samme som sist, men kan ha litt avvik på grunn av
2249 endringer/korreksjoner gjort i OEP. Denne gangen har jeg samlet alle
2250 tallene i samme bloggpost.
</p
>
2252 <p
>Først kommer statistikken over antall dokumenter som er registrert
2253 unntatt offentligheten i OEP. Merk at klassifiseringen i OEP er
2254 foreløpig, slik at en kan få innsyn i dokumenter merket unntatt
2255 offentlighet når en spør, etter nærmere vurdering. Det er dermed ikke
2256 gitt at prosentsatsen representerer hvor mange dokumenter som ville
2257 blitt holdt tilbake på forespørsel.
</p
>
2259 <table border=
"1">
2260 <tr
><th colspan=
"3">2015</th
><th colspan=
"3">2014</th
><th rowspan=
"2">Instans
</th
></tr
>
2261 <tr
><th
>Prosent
</th
><th
>Antall u.off.
</th
><th
>Totalt
</th
>
2262 <th
>Prosent
</th
><th
>Antall u.off.
</th
><th
>Totalt
</th
></tr
>
2264 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Valgdirektoratet
</td
></tr
>
2265 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 30</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Innstillingsrådet for dommere
</td
></tr
>
2266 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 11</td
><td
> 3303</td
><td
> 0.2</td
><td
> 8</td
><td
> 3589</td
><td
>Medietilsynet
</td
></tr
>
2267 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 56</td
><td
> 8013</td
><td
> 0.9</td
><td
> 60</td
><td
> 6146</td
><td
>Utlendingsnemnda
</td
></tr
>
2268 <tr
><td
> 0.9</td
><td
> 2</td
><td
> 206</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Norsk Romsenter
</td
></tr
>
2269 <tr
><td
> 1.0</td
><td
> 182</td
><td
> 17238</td
><td
> 3.7</td
><td
> 764</td
><td
> 20353</td
><td
>Norsk Filminstitutt
</td
></tr
>
2270 <tr
><td
> 1.6</td
><td
> 483</td
><td
> 29920</td
><td
> 2.7</td
><td
> 720</td
><td
> 26364</td
><td
>Direktoratet for byggkvalitet
</td
></tr
>
2271 <tr
><td
> 1.7</td
><td
> 30</td
><td
> 1674</td
><td
> 2.5</td
><td
> 42</td
><td
> 1649</td
><td
>Fredskorpset
</td
></tr
>
2272 <tr
><td
> 2.4</td
><td
>2815</td
><td
>116570</td
><td
> 2.5</td
><td
>2098</td
><td
> 82445</td
><td
>Landbruksdirektoratet Oslo
</td
></tr
>
2273 <tr
><td
> 2.5</td
><td
> 621</td
><td
> 24150</td
><td
> 2.5</td
><td
> 689</td
><td
> 26855</td
><td
>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td
></tr
>
2274 <tr
><td
> 2.6</td
><td
> 62</td
><td
> 2340</td
><td
>13.3</td
><td
> 288</td
><td
> 2164</td
><td
>Kunst i offentlige rom
</td
></tr
>
2275 <tr
><td
> 3.2</td
><td
> 272</td
><td
> 8391</td
><td
> 4.9</td
><td
> 388</td
><td
> 7838</td
><td
>Statens strålevern
</td
></tr
>
2276 <tr
><td
> 3.7</td
><td
> 372</td
><td
> 9970</td
><td
> 4.4</td
><td
> 480</td
><td
> 10808</td
><td
>Petroleumstilsynet
</td
></tr
>
2277 <tr
><td
> 4.4</td
><td
> 456</td
><td
> 10318</td
><td
> 3.7</td
><td
> 408</td
><td
> 10782</td
><td
>Forbrukerombudet
</td
></tr
>
2278 <tr
><td
> 5.0</td
><td
> 14</td
><td
> 278</td
><td
>11.0</td
><td
> 22</td
><td
> 200</td
><td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
></tr
>
2279 <tr
><td
> 6.2</td
><td
> 467</td
><td
> 7486</td
><td
> 4.8</td
><td
> 385</td
><td
> 7973</td
><td
>Sysselmannen på Svalbard
</td
></tr
>
2280 <tr
><td
> 6.3</td
><td
> 294</td
><td
> 4651</td
><td
> 7.4</td
><td
> 304</td
><td
> 4078</td
><td
>Språkrådet
</td
></tr
>
2281 <tr
><td
> 6.5</td
><td
>1241</td
><td
> 18817</td
><td
> 6.5</td
><td
>1352</td
><td
> 20776</td
><td
>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td
></tr
>
2282 <tr
><td
> 6.8</td
><td
>5381</td
><td
> 79048</td
><td
> 7.9</td
><td
>5981</td
><td
> 75393</td
><td
>Fiskeridirektoratet
</td
></tr
>
2283 <tr
><td
> 7.2</td
><td
>4201</td
><td
> 57778</td
><td
> 2.8</td
><td
>1542</td
><td
> 53911</td
><td
>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td
></tr
>
2284 <tr
><td
> 7.4</td
><td
>2028</td
><td
> 27385</td
><td
>10.8</td
><td
>2342</td
><td
> 21539</td
><td
>Kulturdepartementet
</td
></tr
>
2285 <tr
><td
> 7.7</td
><td
>13994</td
><td
>179777</td
><td
> 7.9</td
><td
>13743</td
><td
>171924</td
><td
>Arbeidstilsynet
</td
></tr
>
2286 <tr
><td
> 8.6</td
><td
>3256</td
><td
> 37553</td
><td
> 8.5</td
><td
>3203</td
><td
> 37675</td
><td
>Nærings- og fiskeridepartementet
</td
></tr
>
2287 <tr
><td
> 9.8</td
><td
>7256</td
><td
> 73440</td
><td
> 8.8</td
><td
>6541</td
><td
> 74189</td
><td
>Statens vegvesen Region midt
</td
></tr
>
2288 <tr
><td
>10.7</td
><td
>3802</td
><td
> 35467</td
><td
> 7.5</td
><td
>2780</td
><td
> 36664</td
><td
>Forsvarsbygg
</td
></tr
>
2289 <tr
><td
>11.0</td
><td
>1157</td
><td
> 10448</td
><td
> 9.6</td
><td
>1148</td
><td
> 11935</td
><td
>Landbruks- og matdepartementet
</td
></tr
>
2290 <tr
><td
>11.1</td
><td
>14089</td
><td
>126652</td
><td
>11.7</td
><td
>12439</td
><td
>105491</td
><td
>Statens vegvesen Region vest
</td
></tr
>
2291 <tr
><td
>11.1</td
><td
>1756</td
><td
> 15726</td
><td
> 6.9</td
><td
>1242</td
><td
> 17980</td
><td
>Brønnøysundregistrene
</td
></tr
>
2292 <tr
><td
>11.2</td
><td
>3417</td
><td
> 30277</td
><td
> 9.3</td
><td
>2653</td
><td
> 28291</td
><td
>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td
></tr
>
2293 <tr
><td
>12.2</td
><td
>2012</td
><td
> 16490</td
><td
>13.0</td
><td
>2183</td
><td
> 16736</td
><td
>Fylkesmannen i Hedmark
</td
></tr
>
2294 <tr
><td
>12.6</td
><td
>9751</td
><td
> 77145</td
><td
>15.3</td
><td
>11188</td
><td
> 72933</td
><td
>Sjøfartsdirektoratet
</td
></tr
>
2295 <tr
><td
>12.8</td
><td
>11031</td
><td
> 85996</td
><td
>10.5</td
><td
>7895</td
><td
> 74653</td
><td
>Arkivverket
</td
></tr
>
2296 <tr
><td
>12.8</td
><td
>21126</td
><td
>164906</td
><td
>12.6</td
><td
>19230</td
><td
>151541</td
><td
>Statens vegvesen Region øst
</td
></tr
>
2297 <tr
><td
>12.9</td
><td
> 941</td
><td
> 7247</td
><td
>22.8</td
><td
>1687</td
><td
> 7393</td
><td
>Domstoladministrasjonen
</td
></tr
>
2298 <tr
><td
>13.0</td
><td
>14170</td
><td
>108284</td
><td
>14.0</td
><td
>15650</td
><td
>111147</td
><td
>Statens vegvesen Region sør
</td
></tr
>
2299 <tr
><td
>13.4</td
><td
>1394</td
><td
> 10364</td
><td
>17.5</td
><td
>1484</td
><td
> 8440</td
><td
>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td
></tr
>
2300 <tr
><td
>13.6</td
><td
>5297</td
><td
> 38707</td
><td
>11.5</td
><td
>4366</td
><td
> 37961</td
><td
>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td
></tr
>
2301 <tr
><td
>14.4</td
><td
>3001</td
><td
> 20820</td
><td
>13.0</td
><td
>2943</td
><td
> 22557</td
><td
>Samferdselsdepartementet
</td
></tr
>
2302 <tr
><td
>14.4</td
><td
>9453</td
><td
> 65642</td
><td
>12.7</td
><td
>7841</td
><td
> 61425</td
><td
>Statens vegvesen Region nord
</td
></tr
>
2303 <tr
><td
>14.6</td
><td
>6998</td
><td
> 47670</td
><td
>11.2</td
><td
>5179</td
><td
> 46025</td
><td
>Statsbygg
</td
></tr
>
2304 <tr
><td
>15.4</td
><td
>3984</td
><td
> 25769</td
><td
>14.6</td
><td
>3663</td
><td
> 25010</td
><td
>Kunnskapsdepartementet
</td
></tr
>
2305 <tr
><td
>15.6</td
><td
>6769</td
><td
> 43139</td
><td
> 8.5</td
><td
>3697</td
><td
> 43364</td
><td
>Justervesenet
</td
></tr
>
2306 <tr
><td
>15.8</td
><td
> 178</td
><td
> 1126</td
><td
>16.1</td
><td
> 184</td
><td
> 1140</td
><td
>Landinfo
</td
></tr
>
2307 <tr
><td
>16.2</td
><td
> 516</td
><td
> 3183</td
><td
>24.2</td
><td
> 919</td
><td
> 3790</td
><td
>Landbruksdirektoratet Alta
</td
></tr
>
2308 <tr
><td
>16.2</td
><td
>1859</td
><td
> 11424</td
><td
>12.0</td
><td
>1100</td
><td
> 9120</td
><td
>Havforskningsinstituttet
</td
></tr
>
2309 <tr
><td
>16.3</td
><td
> 142</td
><td
> 869</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Fylkesmannen i Aust-Agder (frem til
31.12.15)
</td
></tr
>
2310 <tr
><td
>16.6</td
><td
>2081</td
><td
> 12522</td
><td
>21.1</td
><td
>2722</td
><td
> 12850</td
><td
>Statens jernbanetilsyn
</td
></tr
>
2311 <tr
><td
>17.2</td
><td
>10669</td
><td
> 62023</td
><td
>20.9</td
><td
>11602</td
><td
> 55388</td
><td
>Utdanningsdirektoratet
</td
></tr
>
2312 <tr
><td
>18.4</td
><td
>11189</td
><td
> 60577</td
><td
>12.9</td
><td
>6743</td
><td
> 51881</td
><td
>Miljødirektoratet
</td
></tr
>
2313 <tr
><td
>18.5</td
><td
>27193</td
><td
>146803</td
><td
>49.9</td
><td
>2549</td
><td
> 5108</td
><td
>Norsk kulturråd
</td
></tr
>
2314 <tr
><td
>18.8</td
><td
>2499</td
><td
> 13281</td
><td
>20.8</td
><td
>2888</td
><td
> 13853</td
><td
>Olje- og energidepartementet
</td
></tr
>
2315 <tr
><td
>18.8</td
><td
>7804</td
><td
> 41362</td
><td
>15.0</td
><td
>5824</td
><td
> 38769</td
><td
>Luftfartstilsynet
</td
></tr
>
2316 <tr
><td
>19.1</td
><td
> 479</td
><td
> 2505</td
><td
>21.1</td
><td
> 563</td
><td
> 2660</td
><td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
></tr
>
2317 <tr
><td
>19.2</td
><td
>13777</td
><td
> 71409</td
><td
>20.4</td
><td
>13318</td
><td
> 65121</td
><td
>Utenriksdepartementet
</td
></tr
>
2318 <tr
><td
>19.8</td
><td
>3605</td
><td
> 18194</td
><td
>22.1</td
><td
>4177</td
><td
> 18833</td
><td
>Klima- og miljødepartementet
</td
></tr
>
2319 <tr
><td
>20.6</td
><td
>1736</td
><td
> 8412</td
><td
>23.1</td
><td
>2018</td
><td
> 8701</td
><td
>Statens lånekasse for utdanning
</td
></tr
>
2320 <tr
><td
>20.6</td
><td
>2930</td
><td
> 14220</td
><td
>18.7</td
><td
>2459</td
><td
> 13138</td
><td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
></tr
>
2321 <tr
><td
>21.0</td
><td
>3786</td
><td
> 17975</td
><td
>18.4</td
><td
>3213</td
><td
> 17452</td
><td
>Fylkesmannen i Telemark
</td
></tr
>
2322 <tr
><td
>21.4</td
><td
>4930</td
><td
> 22971</td
><td
>22.5</td
><td
>4565</td
><td
> 20202</td
><td
>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td
></tr
>
2323 <tr
><td
>22.0</td
><td
>8244</td
><td
> 37385</td
><td
>17.5</td
><td
>6420</td
><td
> 36587</td
><td
>Statens kartverk
</td
></tr
>
2324 <tr
><td
>23.0</td
><td
>2212</td
><td
> 9593</td
><td
>23.0</td
><td
>1797</td
><td
> 7799</td
><td
>Norsk Akkreditering
</td
></tr
>
2325 <tr
><td
>23.0</td
><td
>6622</td
><td
> 28777</td
><td
>21.4</td
><td
>6142</td
><td
> 28622</td
><td
>Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
</td
></tr
>
2326 <tr
><td
>23.4</td
><td
>2672</td
><td
> 11405</td
><td
>25.7</td
><td
>3039</td
><td
> 11812</td
><td
>Oljedirektoratet
</td
></tr
>
2327 <tr
><td
>23.6</td
><td
>5430</td
><td
> 22918</td
><td
>20.2</td
><td
>4847</td
><td
> 23968</td
><td
>Fylkesmannen i Oppland
</td
></tr
>
2328 <tr
><td
>23.8</td
><td
>3657</td
><td
> 15334</td
><td
>22.6</td
><td
>3277</td
><td
> 14499</td
><td
>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td
></tr
>
2329 <tr
><td
>23.8</td
><td
>8182</td
><td
> 34325</td
><td
>23.7</td
><td
>7754</td
><td
> 32598</td
><td
>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td
></tr
>
2330 <tr
><td
>24.0</td
><td
>5806</td
><td
> 24103</td
><td
>27.4</td
><td
>5998</td
><td
> 21864</td
><td
>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td
></tr
>
2331 <tr
><td
>24.2</td
><td
> 197</td
><td
> 814</td
><td
>31.6</td
><td
> 196</td
><td
> 620</td
><td
>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td
></tr
>
2332 <tr
><td
>24.4</td
><td
>3266</td
><td
> 13338</td
><td
>21.6</td
><td
>2600</td
><td
> 11993</td
><td
>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td
></tr
>
2333 <tr
><td
>24.6</td
><td
>4728</td
><td
> 19208</td
><td
>24.4</td
><td
>4584</td
><td
> 18715</td
><td
>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td
></tr
>
2334 <tr
><td
>24.8</td
><td
>3711</td
><td
> 14933</td
><td
> 6.4</td
><td
> 795</td
><td
> 12300</td
><td
>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td
></tr
>
2335 <tr
><td
>24.9</td
><td
>5002</td
><td
> 20033</td
><td
>21.6</td
><td
>3997</td
><td
> 18424</td
><td
>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td
></tr
>
2336 <tr
><td
>25.1</td
><td
>1246</td
><td
> 4954</td
><td
>27.2</td
><td
>1305</td
><td
> 4781</td
><td
>Konkurransetilsynet
</td
></tr
>
2337 <tr
><td
>25.6</td
><td
>5674</td
><td
> 22128</td
><td
>20.4</td
><td
>4936</td
><td
> 24189</td
><td
>Helse- og omsorgsdepartementet
</td
></tr
>
2338 <tr
><td
>26.9</td
><td
>22947</td
><td
> 85293</td
><td
>24.3</td
><td
>21337</td
><td
> 87572</td
><td
>Helsedirektoratet
</td
></tr
>
2339 <tr
><td
>27.2</td
><td
>3648</td
><td
> 13401</td
><td
>18.5</td
><td
>1898</td
><td
> 10234</td
><td
>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td
></tr
>
2340 <tr
><td
>27.6</td
><td
>23161</td
><td
> 83795</td
><td
>29.7</td
><td
>22587</td
><td
> 75973</td
><td
>Statens legemiddelverk
</td
></tr
>
2341 <tr
><td
>27.7</td
><td
>6373</td
><td
> 22941</td
><td
>28.3</td
><td
>6449</td
><td
> 22738</td
><td
>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td
></tr
>
2342 <tr
><td
>27.9</td
><td
> 784</td
><td
> 2807</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Jernbaneverket
</td
></tr
>
2343 <tr
><td
>29.6</td
><td
>1290</td
><td
> 4352</td
><td
>47.0</td
><td
>1401</td
><td
> 2976</td
><td
>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)
</td
></tr
>
2344 <tr
><td
>29.8</td
><td
>6990</td
><td
> 23388</td
><td
>30.2</td
><td
>7263</td
><td
> 23997</td
><td
>Fylkesmannen i Buskerud
</td
></tr
>
2345 <tr
><td
>29.9</td
><td
>2932</td
><td
> 9778</td
><td
>32.3</td
><td
>3439</td
><td
> 10643</td
><td
>Statsministerens kontor
</td
></tr
>
2346 <tr
><td
>30.3</td
><td
> 147</td
><td
> 485</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Fylkesmannen i Vest-Agder (frem til
31.12.115)
</td
></tr
>
2347 <tr
><td
>31.5</td
><td
>9472</td
><td
> 30047</td
><td
>28.9</td
><td
>9498</td
><td
> 32839</td
><td
>Fylkesmannen i Rogaland
</td
></tr
>
2348 <tr
><td
>31.8</td
><td
>1627</td
><td
> 5112</td
><td
>34.2</td
><td
>2082</td
><td
> 6072</td
><td
>Datatilsynet
</td
></tr
>
2349 <tr
><td
>31.9</td
><td
>1128</td
><td
> 3528</td
><td
>32.9</td
><td
>1302</td
><td
> 3950</td
><td
>Statens pensjonskasse
</td
></tr
>
2350 <tr
><td
>31.9</td
><td
>13718</td
><td
> 42918</td
><td
>32.2</td
><td
>12887</td
><td
> 39921</td
><td
>Fylkesmannen i Hordaland
</td
></tr
>
2351 <tr
><td
>32.0</td
><td
>7510</td
><td
> 23464</td
><td
>33.0</td
><td
>7544</td
><td
> 22837</td
><td
>Fylkesmannen i Vestfold
</td
></tr
>
2352 <tr
><td
>32.5</td
><td
>1116</td
><td
> 3427</td
><td
>32.4</td
><td
>1261</td
><td
> 3883</td
><td
>Nasjonalbiblioteket
</td
></tr
>
2353 <tr
><td
>32.8</td
><td
>1662</td
><td
> 5053</td
><td
>48.2</td
><td
>2689</td
><td
> 5578</td
><td
>Direktoratet for økonomistyring
</td
></tr
>
2354 <tr
><td
>33.1</td
><td
>6811</td
><td
> 20567</td
><td
>28.7</td
><td
>5041</td
><td
> 17513</td
><td
>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td
></tr
>
2355 <tr
><td
>33.7</td
><td
>6975</td
><td
> 20666</td
><td
>29.1</td
><td
>6110</td
><td
> 20994</td
><td
>Fylkesmannen i Finnmark
</td
></tr
>
2356 <tr
><td
>33.8</td
><td
>7254</td
><td
> 21402</td
><td
>33.5</td
><td
>7138</td
><td
> 21304</td
><td
>Finansdepartementet
</td
></tr
>
2357 <tr
><td
>34.1</td
><td
> 387</td
><td
> 1133</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Tilsynsutvalget for dommere
</td
></tr
>
2358 <tr
><td
>34.5</td
><td
>10466</td
><td
> 30261</td
><td
>42.7</td
><td
>7416</td
><td
> 17342</td
><td
>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td
></tr
>
2359 <tr
><td
>36.6</td
><td
>16005</td
><td
> 43619</td
><td
>40.7</td
><td
>17996</td
><td
> 44140</td
><td
>Finanstilsynet
</td
></tr
>
2360 <tr
><td
>36.7</td
><td
>7170</td
><td
> 19525</td
><td
>36.6</td
><td
>7481</td
><td
> 20434</td
><td
>Fylkesmannen i Østfold
</td
></tr
>
2361 <tr
><td
>40.2</td
><td
>16584</td
><td
> 41211</td
><td
>32.7</td
><td
>12187</td
><td
> 37237</td
><td
>Kystverket
</td
></tr
>
2362 <tr
><td
>40.9</td
><td
>4942</td
><td
> 12080</td
><td
>46.3</td
><td
>5934</td
><td
> 12802</td
><td
>Forsvarsdepartementet
</td
></tr
>
2363 <tr
><td
>41.4</td
><td
>13295</td
><td
> 32050</td
><td
>41.3</td
><td
>11805</td
><td
> 28568</td
><td
>Fylkesmannen i Troms
</td
></tr
>
2364 <tr
><td
>43.0</td
><td
>9595</td
><td
> 22275</td
><td
>43.9</td
><td
>10288</td
><td
> 23422</td
><td
>Arbeids- og sosialdepartementet
</td
></tr
>
2365 <tr
><td
>44.6</td
><td
>9809</td
><td
> 21967</td
><td
>48.0</td
><td
>9627</td
><td
> 20021</td
><td
>Politidirektoratet
</td
></tr
>
2366 <tr
><td
>45.2</td
><td
>25158</td
><td
> 55611</td
><td
>43.8</td
><td
>22379</td
><td
> 51043</td
><td
>Justis- og beredskapsdepartementet
</td
></tr
>
2367 <tr
><td
>49.5</td
><td
>18312</td
><td
> 36976</td
><td
>49.6</td
><td
>13752</td
><td
> 27719</td
><td
>Fylkesmannen i Nordland
</td
></tr
>
2368 <tr
><td
>49.8</td
><td
>27453</td
><td
> 55028</td
><td
>50.0</td
><td
>24782</td
><td
> 49473</td
><td
>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td
></tr
>
2369 <tr
><td
>50.3</td
><td
>32997</td
><td
> 65513</td
><td
>39.5</td
><td
>24644</td
><td
> 62276</td
><td
>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td
></tr
>
2370 <tr
><td
>54.4</td
><td
>11213</td
><td
> 20606</td
><td
>49.4</td
><td
>7519</td
><td
> 15204</td
><td
>Utlendingsdirektoratet
</td
></tr
>
2371 <tr
><td
>54.5</td
><td
>10338</td
><td
> 18948</td
><td
>39.7</td
><td
>5986</td
><td
> 15043</td
><td
>Statistisk sentralbyrå
</td
></tr
>
2372 <tr
><td
>54.8</td
><td
>5075</td
><td
> 9256</td
><td
>56.0</td
><td
>4781</td
><td
> 8528</td
><td
>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td
></tr
>
2373 <tr
><td
>55.4</td
><td
>7765</td
><td
> 13998</td
><td
>46.7</td
><td
>6278</td
><td
> 13421</td
><td
>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td
></tr
>
2374 <tr
><td
>57.6</td
><td
>1690</td
><td
> 2931</td
><td
>70.2</td
><td
>3401</td
><td
> 4840</td
><td
>Statens innkrevingssentral
</td
></tr
>
2375 <tr
><td
>58.0</td
><td
>7019</td
><td
> 12101</td
><td
>39.2</td
><td
>3671</td
><td
> 9352</td
><td
>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td
></tr
>
2376 <tr
><td
>66.2</td
><td
>17293</td
><td
> 26097</td
><td
>68.1</td
><td
>18027</td
><td
> 26463</td
><td
>Skattedirektoratet
</td
></tr
>
2377 <tr
><td
>69.5</td
><td
>3949</td
><td
> 5676</td
><td
>60.1</td
><td
>2576</td
><td
> 4284</td
><td
>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td
></tr
>
2378 <tr
><td
>70.8</td
><td
>16713</td
><td
> 23581</td
><td
>70.6</td
><td
>12556</td
><td
> 17777</td
><td
>Statens helsetilsyn
</td
></tr
>
2379 <tr
><td
>71.1</td
><td
>1146</td
><td
> 1610</td
><td
>76.5</td
><td
>1160</td
><td
> 1516</td
><td
>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td
></tr
>
2380 <tr
><td
>79.2</td
><td
>9343</td
><td
> 11791</td
><td
>74.7</td
><td
>8328</td
><td
> 11144</td
><td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
></tr
>
2381 <tr
><td
>83.7</td
><td
>122317</td
><td
>145994</td
><td
>82.2</td
><td
>112645</td
><td
>137034</td
><td
>Husbanken
</td
></tr
>
2382 <tr
><td
>85.6</td
><td
>84427</td
><td
> 98626</td
><td
>87.0</td
><td
>82682</td
><td
> 94950</td
><td
>Norges forskningsråd
</td
></tr
>
2383 <tr
><td
>91.1</td
><td
> 609</td
><td
> 668</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Direktoratet for e-helse
</td
></tr
>
2384 <tr
><td
>91.4</td
><td
>10838</td
><td
> 11854</td
><td
>87.1</td
><td
>10278</td
><td
> 11798</td
><td
>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td
></tr
>
2385 <tr
><td
>98.9</td
><td
>17373</td
><td
> 17563</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Forbrukerrådet
</td
></tr
>
2388 <p
>Interessant å se hvordan Utenriksdepartementet tilsynelatende er
2389 blitt ekstremt mer hemmelighetsfull på tre år. I
2015 var
99,
8% av
2390 71409 dokumenter merket som unntatt offentlighet, mens i
2014 var det
2391 44,
3% av
65121 og og i
2013 var det bare
12,
1% av
67828. Lurer på hva
2392 som har skjedd. (
<strong
>Oppdatering
13:
40: Dette er en teknisk feil
2393 i databasen, da UD har begynt å legge inn
'-
' der det ikke er unntak,
2394 mens det tidligere var et tomt felt. Skal lage ny statistikk, men det
2395 tar noen timer å lage ny tabell. Oppdatering
15:
30: Ny tabell på
2396 plass, mer forklaring nederst i teksten.
</strong
>)
</p
>
2398 <p
>Dernest kommer statistikken over hvor mange saksnummer og
2399 dokumenter som ikke finnes i OEP (dvs. hull i saksnummer- og
2400 dokumentnummerserien). Se tidligere omtalte bloggpost for å forstå
2401 hvordan slike hull kan oppstå uten at det er noe galt eller
2402 mistenkelig med det.
</p
>
2404 <table border=
"1">
2405 <tr
><th colspan=
"6">Saksnummer
</th
><th colspan=
"3">Dokumentnummer
</th
><th rowspan=
"3">Instans
</th
></tr
>
2406 <tr
><th colspan=
"3">2015</th
><th colspan=
"3">2014</th
><th colspan=
"3">2015</th
></tr
>
2407 <tr
><th
>%
</th
><th
>Upubl. saksnr.
</th
><th
>Totalt
</th
>
2408 <th
>%
</th
><th
>Upubl. saksnr
</th
><th
>Totalt
</th
>
2409 <th
>%
</th
><th
>Upubl. dok.nr.
</th
><th
>Totalt
</th
>
2412 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2</td
><td
>Valgdirektoratet
</td
></tr
>
2413 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 85</td
><td
> 5.2</td
><td
> 6</td
><td
> 116</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 450</td
><td
>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td
></tr
>
2414 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 100</td
><td
> 21258</td
><td
>42.4</td
><td
>9849</td
><td
> 23215</td
><td
> 0.6</td
><td
> 475</td
><td
> 85333</td
><td
>Norsk kulturråd
</td
></tr
>
2415 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 80</td
><td
> 13924</td
><td
> 1.0</td
><td
> 154</td
><td
> 15663</td
><td
> 0.2</td
><td
> 75</td
><td
> 41603</td
><td
>Justervesenet
</td
></tr
>
2416 <tr
><td
> 1.2</td
><td
> 20</td
><td
> 1622</td
><td
> 0.4</td
><td
> 7</td
><td
> 1568</td
><td
> 0.6</td
><td
> 90</td
><td
> 15028</td
><td
>Statistisk sentralbyrå
</td
></tr
>
2417 <tr
><td
> 1.4</td
><td
> 67</td
><td
> 4623</td
><td
> 1.5</td
><td
> 74</td
><td
> 5066</td
><td
> 1.5</td
><td
> 237</td
><td
> 15762</td
><td
>Arbeids- og sosialdepartementet
</td
></tr
>
2418 <tr
><td
> 1.4</td
><td
> 166</td
><td
> 11932</td
><td
> 0.9</td
><td
> 84</td
><td
> 9863</td
><td
> 1.7</td
><td
> 510</td
><td
> 29452</td
><td
>Direktoratet for byggkvalitet
</td
></tr
>
2419 <tr
><td
> 1.4</td
><td
> 451</td
><td
> 32677</td
><td
> 1.0</td
><td
> 276</td
><td
> 28515</td
><td
> 0.4</td
><td
> 298</td
><td
> 78470</td
><td
>Arkivverket
</td
></tr
>
2420 <tr
><td
> 1.9</td
><td
> 11</td
><td
> 589</td
><td
> 3.0</td
><td
> 27</td
><td
> 891</td
><td
> 0.6</td
><td
> 14</td
><td
> 2211</td
><td
>Statens innkrevingssentral
</td
></tr
>
2421 <tr
><td
> 1.9</td
><td
> 41</td
><td
> 2162</td
><td
> 2.2</td
><td
> 44</td
><td
> 1973</td
><td
> 1.1</td
><td
> 84</td
><td
> 7583</td
><td
>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td
></tr
>
2422 <tr
><td
> 2.5</td
><td
> 68</td
><td
> 2728</td
><td
> 4.0</td
><td
> 99</td
><td
> 2488</td
><td
> 2.1</td
><td
> 197</td
><td
> 9393</td
><td
>Forbrukerombudet
</td
></tr
>
2423 <tr
><td
> 2.7</td
><td
> 47</td
><td
> 1758</td
><td
> 0.6</td
><td
> 8</td
><td
> 1282</td
><td
> 5.1</td
><td
> 445</td
><td
> 8359</td
><td
>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td
></tr
>
2424 <tr
><td
> 2.9</td
><td
> 157</td
><td
> 5351</td
><td
> 3.0</td
><td
> 129</td
><td
> 4326</td
><td
> 0.7</td
><td
> 95</td
><td
> 12763</td
><td
>Brønnøysundregistrene
</td
></tr
>
2425 <tr
><td
> 3.2</td
><td
> 293</td
><td
> 9121</td
><td
> 2.0</td
><td
> 132</td
><td
> 6571</td
><td
> 6.4</td
><td
>1653</td
><td
> 24287</td
><td
>Statens kartverk
</td
></tr
>
2426 <tr
><td
> 3.5</td
><td
> 40</td
><td
> 1151</td
><td
> 3.8</td
><td
> 51</td
><td
> 1326</td
><td
> 6.0</td
><td
> 275</td
><td
> 4271</td
><td
>Sysselmannen på Svalbard
</td
></tr
>
2427 <tr
><td
> 3.6</td
><td
> 53</td
><td
> 1458</td
><td
> 2.0</td
><td
> 30</td
><td
> 1470</td
><td
> 1.6</td
><td
> 155</td
><td
> 9331</td
><td
>Norsk Filminstitutt
</td
></tr
>
2428 <tr
><td
> 3.7</td
><td
> 313</td
><td
> 8449</td
><td
> 3.2</td
><td
> 227</td
><td
> 7092</td
><td
> 1.3</td
><td
> 413</td
><td
> 31241</td
><td
>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td
></tr
>
2429 <tr
><td
> 3.8</td
><td
> 645</td
><td
> 17136</td
><td
> 5.5</td
><td
> 942</td
><td
> 17213</td
><td
> 2.9</td
><td
>1688</td
><td
> 57442</td
><td
>Statens legemiddelverk
</td
></tr
>
2430 <tr
><td
> 4.7</td
><td
> 353</td
><td
> 7482</td
><td
>12.4</td
><td
>1001</td
><td
> 8069</td
><td
> 2.6</td
><td
> 662</td
><td
> 25153</td
><td
>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td
></tr
>
2431 <tr
><td
> 4.9</td
><td
> 940</td
><td
> 19148</td
><td
> 5.0</td
><td
> 896</td
><td
> 17781</td
><td
> 1.6</td
><td
>1031</td
><td
> 63978</td
><td
>Fiskeridirektoratet
</td
></tr
>
2432 <tr
><td
> 5.1</td
><td
> 61</td
><td
> 1206</td
><td
> 4.4</td
><td
> 47</td
><td
> 1060</td
><td
> 3.0</td
><td
> 134</td
><td
> 4317</td
><td
>Statens strålevern
</td
></tr
>
2433 <tr
><td
> 5.5</td
><td
> 95</td
><td
> 1721</td
><td
> 6.9</td
><td
> 126</td
><td
> 1813</td
><td
> 0.1</td
><td
> 8</td
><td
> 8231</td
><td
>Statsministerens kontor
</td
></tr
>
2434 <tr
><td
> 5.5</td
><td
> 720</td
><td
> 12985</td
><td
>14.2</td
><td
>2803</td
><td
> 19734</td
><td
> 1.4</td
><td
> 641</td
><td
> 46830</td
><td
>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td
></tr
>
2435 <tr
><td
> 5.7</td
><td
> 252</td
><td
> 4425</td
><td
> 4.9</td
><td
> 228</td
><td
> 4638</td
><td
> 1.8</td
><td
> 298</td
><td
> 16197</td
><td
>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td
></tr
>
2436 <tr
><td
> 5.9</td
><td
> 207</td
><td
> 3534</td
><td
> 5.2</td
><td
> 207</td
><td
> 3997</td
><td
> 2.3</td
><td
> 230</td
><td
> 9930</td
><td
>Klima- og miljødepartementet
</td
></tr
>
2437 <tr
><td
> 5.9</td
><td
> 731</td
><td
> 12360</td
><td
> 6.6</td
><td
> 976</td
><td
> 14712</td
><td
> 2.9</td
><td
>1174</td
><td
> 39309</td
><td
>Miljødirektoratet
</td
></tr
>
2438 <tr
><td
> 6.2</td
><td
> 472</td
><td
> 7629</td
><td
> 7.5</td
><td
> 496</td
><td
> 6649</td
><td
> 2.2</td
><td
>1011</td
><td
> 44077</td
><td
>Utdanningsdirektoratet
</td
></tr
>
2439 <tr
><td
> 6.5</td
><td
> 434</td
><td
> 6680</td
><td
> 3.2</td
><td
> 202</td
><td
> 6250</td
><td
> 1.5</td
><td
> 364</td
><td
> 23587</td
><td
>Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
</td
></tr
>
2440 <tr
><td
> 6.6</td
><td
> 19</td
><td
> 287</td
><td
> 6.9</td
><td
> 28</td
><td
> 408</td
><td
> 6.5</td
><td
> 122</td
><td
> 1742</td
><td
>Landbruksdirektoratet Alta
</td
></tr
>
2441 <tr
><td
> 6.8</td
><td
> 400</td
><td
> 5867</td
><td
> 9.0</td
><td
> 707</td
><td
> 7835</td
><td
> 3.0</td
><td
> 761</td
><td
> 24952</td
><td
>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td
></tr
>
2442 <tr
><td
> 7.5</td
><td
> 496</td
><td
> 6587</td
><td
>13.5</td
><td
>1324</td
><td
> 9785</td
><td
> 1.8</td
><td
> 509</td
><td
> 27790</td
><td
>Nærings- og fiskeridepartementet
</td
></tr
>
2443 <tr
><td
> 7.6</td
><td
> 938</td
><td
> 12297</td
><td
> 6.6</td
><td
> 741</td
><td
> 11218</td
><td
> 5.6</td
><td
>3412</td
><td
> 57624</td
><td
>Norges forskningsråd
</td
></tr
>
2444 <tr
><td
> 8.2</td
><td
> 122</td
><td
> 1484</td
><td
>10.2</td
><td
> 169</td
><td
> 1664</td
><td
> 6.8</td
><td
> 680</td
><td
> 9291</td
><td
>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td
></tr
>
2445 <tr
><td
> 8.2</td
><td
> 705</td
><td
> 8648</td
><td
> 9.3</td
><td
> 843</td
><td
> 9040</td
><td
> 3.1</td
><td
>1269</td
><td
> 40179</td
><td
>Justis- og beredskapsdepartementet
</td
></tr
>
2446 <tr
><td
> 8.6</td
><td
> 97</td
><td
> 1133</td
><td
> 5.8</td
><td
> 78</td
><td
> 1336</td
><td
> 6.7</td
><td
> 179</td
><td
> 2511</td
><td
>Medietilsynet
</td
></tr
>
2447 <tr
><td
> 8.6</td
><td
> 425</td
><td
> 4941</td
><td
>13.6</td
><td
> 510</td
><td
> 3758</td
><td
>11.4</td
><td
>2721</td
><td
> 21076</td
><td
>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td
></tr
>
2448 <tr
><td
> 8.7</td
><td
> 491</td
><td
> 5662</td
><td
> 6.8</td
><td
> 309</td
><td
> 4514</td
><td
> 7.1</td
><td
>1712</td
><td
> 22269</td
><td
>Luftfartstilsynet
</td
></tr
>
2449 <tr
><td
> 9.0</td
><td
> 193</td
><td
> 2134</td
><td
> 7.6</td
><td
> 125</td
><td
> 1650</td
><td
> 9.4</td
><td
>1442</td
><td
> 13937</td
><td
>Statens helsetilsyn
</td
></tr
>
2450 <tr
><td
> 9.3</td
><td
> 435</td
><td
> 4690</td
><td
> 7.6</td
><td
> 395</td
><td
> 5216</td
><td
> 1.3</td
><td
> 188</td
><td
> 13881</td
><td
>Helse- og omsorgsdepartementet
</td
></tr
>
2451 <tr
><td
> 9.6</td
><td
> 142</td
><td
> 1477</td
><td
> 5.5</td
><td
> 81</td
><td
> 1486</td
><td
> 2.0</td
><td
> 155</td
><td
> 7737</td
><td
>Petroleumstilsynet
</td
></tr
>
2452 <tr
><td
> 9.6</td
><td
> 169</td
><td
> 1760</td
><td
> 6.9</td
><td
> 151</td
><td
> 2181</td
><td
> 1.2</td
><td
> 67</td
><td
> 5418</td
><td
>Landbruks- og matdepartementet
</td
></tr
>
2453 <tr
><td
> 9.7</td
><td
> 473</td
><td
> 4890</td
><td
>11.0</td
><td
> 594</td
><td
> 5398</td
><td
> 2.1</td
><td
> 432</td
><td
> 19704</td
><td
>Kulturdepartementet
</td
></tr
>
2454 <tr
><td
>10.0</td
><td
> 2</td
><td
> 20</td
><td
>17.4</td
><td
> 4</td
><td
> 23</td
><td
>11.2</td
><td
> 14</td
><td
> 111</td
><td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
></tr
>
2455 <tr
><td
>10.1</td
><td
> 49</td
><td
> 485</td
><td
> 6.1</td
><td
> 30</td
><td
> 492</td
><td
>13.2</td
><td
> 486</td
><td
> 3187</td
><td
>Konkurransetilsynet
</td
></tr
>
2456 <tr
><td
>10.2</td
><td
> 133</td
><td
> 1300</td
><td
>11.5</td
><td
> 201</td
><td
> 1745</td
><td
> 5.3</td
><td
> 168</td
><td
> 3012</td
><td
>Språkrådet
</td
></tr
>
2457 <tr
><td
>10.4</td
><td
>1471</td
><td
> 14109</td
><td
> 9.8</td
><td
>1165</td
><td
> 11893</td
><td
> 3.4</td
><td
>1976</td
><td
> 55929</td
><td
>Helsedirektoratet
</td
></tr
>
2458 <tr
><td
>10.5</td
><td
> 267</td
><td
> 2535</td
><td
> 7.3</td
><td
> 203</td
><td
> 2787</td
><td
> 4.1</td
><td
> 344</td
><td
> 8104</td
><td
>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td
></tr
>
2459 <tr
><td
>10.6</td
><td
> 100</td
><td
> 941</td
><td
> 9.8</td
><td
> 95</td
><td
> 973</td
><td
> 5.7</td
><td
> 358</td
><td
> 5875</td
><td
>Utlendingsnemnda
</td
></tr
>
2460 <tr
><td
>10.7</td
><td
> 58</td
><td
> 541</td
><td
> 9.4</td
><td
> 51</td
><td
> 542</td
><td
> 1.6</td
><td
> 22</td
><td
> 1370</td
><td
>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td
></tr
>
2461 <tr
><td
>11.0</td
><td
> 144</td
><td
> 1314</td
><td
> 6.9</td
><td
> 102</td
><td
> 1478</td
><td
> 9.5</td
><td
> 466</td
><td
> 4435</td
><td
>Statens jernbanetilsyn
</td
></tr
>
2462 <tr
><td
>11.4</td
><td
> 487</td
><td
> 4281</td
><td
> 7.0</td
><td
> 189</td
><td
> 2700</td
><td
> 1.1</td
><td
> 253</td
><td
> 22570</td
><td
>Samferdselsdepartementet
</td
></tr
>
2463 <tr
><td
>12.5</td
><td
> 622</td
><td
> 4957</td
><td
>10.1</td
><td
> 497</td
><td
> 4902</td
><td
> 7.9</td
><td
>1407</td
><td
> 16479</td
><td
>Politidirektoratet
</td
></tr
>
2464 <tr
><td
>12.7</td
><td
> 73</td
><td
> 573</td
><td
>21.1</td
><td
> 107</td
><td
> 507</td
><td
>14.8</td
><td
> 327</td
><td
> 1877</td
><td
>Nasjonalbiblioteket
</td
></tr
>
2465 <tr
><td
>12.7</td
><td
> 738</td
><td
> 5829</td
><td
> 8.7</td
><td
> 519</td
><td
> 5949</td
><td
> 2.6</td
><td
> 414</td
><td
> 15481</td
><td
>Finansdepartementet
</td
></tr
>
2466 <tr
><td
>13.0</td
><td
> 176</td
><td
> 1352</td
><td
> 6.7</td
><td
> 81</td
><td
> 1204</td
><td
> 1.6</td
><td
> 120</td
><td
> 7347</td
><td
>Oljedirektoratet
</td
></tr
>
2467 <tr
><td
>13.9</td
><td
> 856</td
><td
> 6145</td
><td
>10.6</td
><td
> 679</td
><td
> 6383</td
><td
> 5.7</td
><td
>1112</td
><td
> 18326</td
><td
>Kunnskapsdepartementet
</td
></tr
>
2468 <tr
><td
>14.1</td
><td
> 715</td
><td
> 5073</td
><td
>10.3</td
><td
> 609</td
><td
> 5933</td
><td
>39.5</td
><td
>15199</td
><td
> 23238</td
><td
>Kystverket
</td
></tr
>
2469 <tr
><td
>14.3</td
><td
> 240</td
><td
> 1676</td
><td
> 2.2</td
><td
> 33</td
><td
> 1478</td
><td
> 1.9</td
><td
> 68</td
><td
> 3459</td
><td
>Datatilsynet
</td
></tr
>
2470 <tr
><td
>14.3</td
><td
> 319</td
><td
> 2223</td
><td
>13.0</td
><td
> 301</td
><td
> 2309</td
><td
> 1.1</td
><td
> 65</td
><td
> 5903</td
><td
>Olje- og energidepartementet
</td
></tr
>
2471 <tr
><td
>14.5</td
><td
> 24</td
><td
> 166</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>17.4</td
><td
> 59</td
><td
> 281</td
><td
>Norsk Romsenter
</td
></tr
>
2472 <tr
><td
>14.5</td
><td
>1945</td
><td
> 13404</td
><td
> 8.7</td
><td
>1096</td
><td
> 12632</td
><td
> 5.0</td
><td
>1962</td
><td
> 37143</td
><td
>Finanstilsynet
</td
></tr
>
2473 <tr
><td
>15.1</td
><td
> 87</td
><td
> 578</td
><td
>21.6</td
><td
> 94</td
><td
> 435</td
><td
> 2.8</td
><td
> 66</td
><td
> 2292</td
><td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
></tr
>
2474 <tr
><td
>15.2</td
><td
> 156</td
><td
> 1028</td
><td
>12.5</td
><td
> 137</td
><td
> 1097</td
><td
> 2.7</td
><td
> 312</td
><td
> 11389</td
><td
>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td
></tr
>
2475 <tr
><td
>15.9</td
><td
> 501</td
><td
> 3157</td
><td
>12.7</td
><td
> 379</td
><td
> 2996</td
><td
> 6.5</td
><td
> 550</td
><td
> 7966</td
><td
>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td
></tr
>
2476 <tr
><td
>16.1</td
><td
> 58</td
><td
> 360</td
><td
>13.8</td
><td
> 48</td
><td
> 348</td
><td
> 8.2</td
><td
> 653</td
><td
> 7294</td
><td
>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td
></tr
>
2477 <tr
><td
>17.1</td
><td
> 692</td
><td
> 4040</td
><td
> 9.2</td
><td
> 285</td
><td
> 3085</td
><td
> 6.1</td
><td
> 484</td
><td
> 7439</td
><td
>Forsvarsdepartementet
</td
></tr
>
2478 <tr
><td
>17.8</td
><td
> 161</td
><td
> 904</td
><td
>24.9</td
><td
> 255</td
><td
> 1023</td
><td
> 9.7</td
><td
> 616</td
><td
> 5752</td
><td
>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td
></tr
>
2479 <tr
><td
>17.8</td
><td
>1278</td
><td
> 7162</td
><td
>18.7</td
><td
>1359</td
><td
> 7269</td
><td
> 2.0</td
><td
> 458</td
><td
> 21904</td
><td
>Fylkesmannen i Troms
</td
></tr
>
2480 <tr
><td
>17.9</td
><td
> 68</td
><td
> 379</td
><td
> 7.6</td
><td
> 27</td
><td
> 355</td
><td
> 1.9</td
><td
> 79</td
><td
> 3981</td
><td
>Norsk Akkreditering
</td
></tr
>
2481 <tr
><td
>19.3</td
><td
> 878</td
><td
> 4557</td
><td
>19.6</td
><td
> 930</td
><td
> 4737</td
><td
> 2.9</td
><td
> 378</td
><td
> 12737</td
><td
>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td
></tr
>
2482 <tr
><td
>19.6</td
><td
>1645</td
><td
> 8394</td
><td
>21.0</td
><td
>1821</td
><td
> 8659</td
><td
> 6.4</td
><td
>1621</td
><td
> 23898</td
><td
>Fylkesmannen i Nordland
</td
></tr
>
2483 <tr
><td
>21.0</td
><td
> 72</td
><td
> 343</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
> 1.0</td
><td
> 10</td
><td
> 950</td
><td
>Direktoratet for e-helse
</td
></tr
>
2484 <tr
><td
>21.0</td
><td
>1102</td
><td
> 5237</td
><td
>39.6</td
><td
>2409</td
><td
> 6079</td
><td
>30.4</td
><td
>8669</td
><td
> 19865</td
><td
>Forsvarsbygg
</td
></tr
>
2485 <tr
><td
>23.0</td
><td
> 384</td
><td
> 1671</td
><td
>27.4</td
><td
> 544</td
><td
> 1986</td
><td
> 3.6</td
><td
> 251</td
><td
> 6633</td
><td
>Statens lånekasse for utdanning
</td
></tr
>
2486 <tr
><td
>23.1</td
><td
> 216</td
><td
> 937</td
><td
>23.5</td
><td
> 195</td
><td
> 829</td
><td
> 2.6</td
><td
> 110</td
><td
> 4116</td
><td
>Direktoratet for økonomistyring
</td
></tr
>
2487 <tr
><td
>23.7</td
><td
> 274</td
><td
> 1154</td
><td
>26.0</td
><td
> 379</td
><td
> 1456</td
><td
> 2.5</td
><td
> 206</td
><td
> 7995</td
><td
>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td
></tr
>
2488 <tr
><td
>24.1</td
><td
> 32</td
><td
> 133</td
><td
>19.8</td
><td
> 24</td
><td
> 121</td
><td
> 4.4</td
><td
> 53</td
><td
> 1149</td
><td
>Kunst i offentlige rom
</td
></tr
>
2489 <tr
><td
>26.0</td
><td
>14552</td
><td
> 56067</td
><td
>63.6</td
><td
>67940</td
><td
>106802</td
><td
> 7.6</td
><td
>12846</td
><td
>155665</td
><td
>Arbeidstilsynet
</td
></tr
>
2490 <tr
><td
>28.1</td
><td
> 460</td
><td
> 1635</td
><td
>27.2</td
><td
> 401</td
><td
> 1475</td
><td
> 8.3</td
><td
> 481</td
><td
> 5348</td
><td
>Domstoladministrasjonen
</td
></tr
>
2491 <tr
><td
>31.2</td
><td
> 815</td
><td
> 2608</td
><td
>34.9</td
><td
>1267</td
><td
> 3627</td
><td
> 4.1</td
><td
> 598</td
><td
> 14039</td
><td
>Statsbygg
</td
></tr
>
2492 <tr
><td
>32.1</td
><td
> 88</td
><td
> 274</td
><td
>21.6</td
><td
> 50</td
><td
> 232</td
><td
> 5.3</td
><td
> 55</td
><td
> 974</td
><td
>Fredskorpset
</td
></tr
>
2493 <tr
><td
>32.9</td
><td
> 267</td
><td
> 812</td
><td
>33.0</td
><td
> 232</td
><td
> 702</td
><td
> 8.1</td
><td
> 239</td
><td
> 2717</td
><td
>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)
</td
></tr
>
2494 <tr
><td
>33.0</td
><td
>1665</td
><td
> 5046</td
><td
>29.0</td
><td
>1520</td
><td
> 5249</td
><td
> 5.9</td
><td
> 968</td
><td
> 15372</td
><td
>Fylkesmannen i Finnmark
</td
></tr
>
2495 <tr
><td
>33.3</td
><td
> 506</td
><td
> 1521</td
><td
>27.4</td
><td
> 421</td
><td
> 1538</td
><td
> 5.7</td
><td
> 406</td
><td
> 6687</td
><td
>Havforskningsinstituttet
</td
></tr
>
2496 <tr
><td
>34.0</td
><td
>24084</td
><td
> 70775</td
><td
>53.8</td
><td
>39567</td
><td
> 73495</td
><td
> 0.5</td
><td
> 515</td
><td
>109638</td
><td
>Landbruksdirektoratet Oslo
</td
></tr
>
2497 <tr
><td
>37.9</td
><td
>6306</td
><td
> 16638</td
><td
>38.4</td
><td
>6123</td
><td
> 15947</td
><td
> 1.3</td
><td
> 443</td
><td
> 34527</td
><td
>Fylkesmannen i Hordaland
</td
></tr
>
2498 <tr
><td
>38.0</td
><td
>3267</td
><td
> 8600</td
><td
>39.8</td
><td
>3060</td
><td
> 7698</td
><td
> 4.3</td
><td
> 738</td
><td
> 16551</td
><td
>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td
></tr
>
2499 <tr
><td
>40.1</td
><td
>3359</td
><td
> 8370</td
><td
>35.9</td
><td
>3135</td
><td
> 8744</td
><td
> 9.5</td
><td
>1603</td
><td
> 15300</td
><td
>Fylkesmannen i Oppland
</td
></tr
>
2500 <tr
><td
>41.8</td
><td
>3052</td
><td
> 7298</td
><td
>43.0</td
><td
>3285</td
><td
> 7645</td
><td
> 0.8</td
><td
> 142</td
><td
> 16847</td
><td
>Fylkesmannen i Vestfold
</td
></tr
>
2501 <tr
><td
>42.0</td
><td
>2260</td
><td
> 5377</td
><td
>39.4</td
><td
>2115</td
><td
> 5365</td
><td
> 2.3</td
><td
> 296</td
><td
> 12662</td
><td
>Fylkesmannen i Telemark
</td
></tr
>
2502 <tr
><td
>42.0</td
><td
>2677</td
><td
> 6373</td
><td
>42.2</td
><td
>2826</td
><td
> 6700</td
><td
> 3.5</td
><td
> 425</td
><td
> 11560</td
><td
>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td
></tr
>
2503 <tr
><td
>42.2</td
><td
>2302</td
><td
> 5460</td
><td
>42.7</td
><td
>2283</td
><td
> 5350</td
><td
> 2.1</td
><td
> 217</td
><td
> 10030</td
><td
>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td
></tr
>
2504 <tr
><td
>42.3</td
><td
>3249</td
><td
> 7688</td
><td
>42.5</td
><td
>3359</td
><td
> 7911</td
><td
> 3.6</td
><td
> 602</td
><td
> 15959</td
><td
>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td
></tr
>
2505 <tr
><td
>43.1</td
><td
>4750</td
><td
> 11013</td
><td
>29.0</td
><td
>1435</td
><td
> 4944</td
><td
> 4.7</td
><td
> 925</td
><td
> 18789</td
><td
>Utlendingsdirektoratet
</td
></tr
>
2506 <tr
><td
>45.3</td
><td
> 511</td
><td
> 1129</td
><td
>34.1</td
><td
> 415</td
><td
> 1217</td
><td
>14.9</td
><td
> 784</td
><td
> 4468</td
><td
>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td
></tr
>
2507 <tr
><td
>48.4</td
><td
>4663</td
><td
> 9627</td
><td
>50.5</td
><td
>5064</td
><td
> 10024</td
><td
> 4.9</td
><td
> 869</td
><td
> 16950</td
><td
>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td
></tr
>
2508 <tr
><td
>49.1</td
><td
>4160</td
><td
> 8480</td
><td
>48.7</td
><td
>4261</td
><td
> 8747</td
><td
> 1.0</td
><td
> 170</td
><td
> 16593</td
><td
>Fylkesmannen i Buskerud
</td
></tr
>
2509 <tr
><td
>49.9</td
><td
>8296</td
><td
> 16617</td
><td
>26.0</td
><td
>3844</td
><td
> 14785</td
><td
> 1.7</td
><td
> 696</td
><td
> 41263</td
><td
>Utenriksdepartementet
</td
></tr
>
2510 <tr
><td
>51.4</td
><td
>7375</td
><td
> 14353</td
><td
>43.0</td
><td
>5492</td
><td
> 12773</td
><td
> 6.0</td
><td
>1457</td
><td
> 22780</td
><td
>Fylkesmannen i Rogaland
</td
></tr
>
2511 <tr
><td
>51.5</td
><td
>4432</td
><td
> 8610</td
><td
>51.4</td
><td
>4472</td
><td
> 8703</td
><td
> 3.8</td
><td
> 494</td
><td
> 12494</td
><td
>Fylkesmannen i Hedmark
</td
></tr
>
2512 <tr
><td
>54.3</td
><td
>4718</td
><td
> 8689</td
><td
>52.5</td
><td
>4648</td
><td
> 8852</td
><td
> 3.9</td
><td
> 567</td
><td
> 13903</td
><td
>Fylkesmannen i Østfold
</td
></tr
>
2513 <tr
><td
>60.2</td
><td
>6147</td
><td
> 10216</td
><td
>99.8</td
><td
>8133</td
><td
> 8153</td
><td
> 4.0</td
><td
>1010</td
><td
> 24464</td
><td
>Forbrukerrådet
</td
></tr
>
2514 <tr
><td
>60.9</td
><td
>45659</td
><td
> 75035</td
><td
> 3.5</td
><td
> 926</td
><td
> 26466</td
><td
> 5.7</td
><td
>5706</td
><td
> 94908</td
><td
>Husbanken
</td
></tr
>
2515 <tr
><td
>62.3</td
><td
>15943</td
><td
> 25595</td
><td
>59.4</td
><td
>14766</td
><td
> 24867</td
><td
> 6.6</td
><td
>2978</td
><td
> 42345</td
><td
>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td
></tr
>
2516 <tr
><td
>76.5</td
><td
>6354</td
><td
> 8309</td
><td
>87.2</td
><td
>13391</td
><td
> 15363</td
><td
>12.3</td
><td
>1011</td
><td
> 7202</td
><td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
></tr
>
2517 <tr
><td
>78.8</td
><td
>204887</td
><td
>259963</td
><td
>69.6</td
><td
>109962</td
><td
>157962</td
><td
> 2.9</td
><td
>3765</td
><td
>128230</td
><td
>Statens vegvesen Region øst
</td
></tr
>
2518 <tr
><td
>82.5</td
><td
>78652</td
><td
> 95340</td
><td
>78.5</td
><td
>54063</td
><td
> 68912</td
><td
> 2.4</td
><td
>1358</td
><td
> 55810</td
><td
>Sjøfartsdirektoratet
</td
></tr
>
2519 <tr
><td
>83.1</td
><td
>8088</td
><td
> 9733</td
><td
>94.6</td
><td
>7535</td
><td
> 7968</td
><td
>11.3</td
><td
> 953</td
><td
> 7468</td
><td
>Jernbaneverket
</td
></tr
>
2520 <tr
><td
>85.1</td
><td
>221265</td
><td
>259972</td
><td
>80.9</td
><td
>127825</td
><td
>157956</td
><td
> 2.2</td
><td
>2345</td
><td
>102032</td
><td
>Statens vegvesen Region vest
</td
></tr
>
2521 <tr
><td
>86.6</td
><td
>225041</td
><td
>259956</td
><td
>78.4</td
><td
>123819</td
><td
>157956</td
><td
> 3.2</td
><td
>2699</td
><td
> 81896</td
><td
>Statens vegvesen Region sør
</td
></tr
>
2522 <tr
><td
>89.9</td
><td
>1466</td
><td
> 1630</td
><td
>96.3</td
><td
>1381</td
><td
> 1434</td
><td
>19.6</td
><td
> 267</td
><td
> 1093</td
><td
>Tilsynsutvalget for dommere
</td
></tr
>
2523 <tr
><td
>89.9</td
><td
>2498</td
><td
> 2780</td
><td
>95.4</td
><td
>4656</td
><td
> 4883</td
><td
> 1.8</td
><td
> 18</td
><td
> 996</td
><td
>Landinfo
</td
></tr
>
2524 <tr
><td
>91.2</td
><td
>237188</td
><td
>259944</td
><td
>87.1</td
><td
>137656</td
><td
>157962</td
><td
> 2.6</td
><td
>1480</td
><td
> 55993</td
><td
>Statens vegvesen Region midt
</td
></tr
>
2525 <tr
><td
>91.7</td
><td
>5198</td
><td
> 5671</td
><td
>99.1</td
><td
>5201</td
><td
> 5247</td
><td
> 3.3</td
><td
> 25</td
><td
> 744</td
><td
>Fylkesmannen i Aust-Agder (frem til
31.12.15)
</td
></tr
>
2526 <tr
><td
>93.4</td
><td
>242735</td
><td
>259930</td
><td
>90.7</td
><td
>143324</td
><td
>157956</td
><td
> 3.8</td
><td
>1949</td
><td
> 48772</td
><td
>Statens vegvesen Region nord
</td
></tr
>
2527 <tr
><td
>96.0</td
><td
>6190</td
><td
> 6446</td
><td
>99.4</td
><td
>6117</td
><td
> 6157</td
><td
> 1.9</td
><td
> 7</td
><td
> 354</td
><td
>Fylkesmannen i Vest-Agder (frem til
31.12.115)
</td
></tr
>
2528 <tr
><td
>97.2</td
><td
>23095</td
><td
> 23766</td
><td
>96.9</td
><td
>23911</td
><td
> 24666</td
><td
>42.0</td
><td
>1746</td
><td
> 2409</td
><td
>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td
></tr
>
2529 <tr
><td
>97.3</td
><td
>38602</td
><td
> 39679</td
><td
>98.2</td
><td
>60831</td
><td
> 61922</td
><td
> 3.1</td
><td
> 83</td
><td
> 2626</td
><td
>Statens pensjonskasse
</td
></tr
>
2530 <tr
><td
>97.4</td
><td
>253080</td
><td
>259768</td
><td
>96.0</td
><td
>151565</td
><td
>157870</td
><td
> 9.0</td
><td
>2294</td
><td
> 23257</td
><td
>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td
></tr
>
2531 <tr
><td
>97.8</td
><td
>84989</td
><td
> 86865</td
><td
>97.2</td
><td
>101452</td
><td
>104332</td
><td
>12.2</td
><td
> 983</td
><td
> 7089</td
><td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
></tr
>
2532 <tr
><td
>98.0</td
><td
>1542</td
><td
> 1573</td
><td
>99.1</td
><td
> 889</td
><td
> 897</td
><td
> 5.7</td
><td
> 4</td
><td
> 66</td
><td
>Innstillingsrådet for dommere
</td
></tr
>
2533 <tr
><td
>99.4</td
><td
>3934</td
><td
> 3957</td
><td
>99.6</td
><td
> 944</td
><td
> 948</td
><td
>52.9</td
><td
> 37</td
><td
> 33</td
><td
>Barne- og likestillingsdepartementet
</td
></tr
>
2534 <tr
><td
>99.6</td
><td
>1199296</td
><td
>1204394</td
><td
>99.4</td
><td
>990362</td
><td
>995873</td
><td
> 3.5</td
><td
> 624</td
><td
> 17298</td
><td
>Skattedirektoratet
</td
></tr
>
2537 <p
>Til sist er statistikken over hvor stor andel av utgående,
2538 inngående, og andre dokumenter som blir journalført mer enn
180 dager
2539 etter dokumentets dato, dvs. hvor stor andel som blir journalført
2540 ekstremt sent for utgående og interne dokumenter, mens det for
2541 innkommende like gjerne kan være at det tok lang tid før de ble
2544 <table border=
"1">
2545 <tr
><th colspan=
"9">2015</th
><th rowspan=
"3">Instans
</th
></tr
>
2546 <tr
><th colspan=
"3">Utgående
</th
><th colspan=
"3">Innkommende
</th
><th colspan=
"3">Annet
</th
></tr
>
2547 <tr
><th
>%
</th
><th
>#
> 180d liggetid
</th
><th
>Totalt
</th
>
2548 <th
>%
</th
><th
>#
> 180d liggetid
</th
><th
>Totalt
</th
>
2549 <th
>%
</th
><th
>#
> 180d liggetid
</th
><th
>Totalt
</th
>
2552 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Valgdirektoratet
</td
></tr
>
2553 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 17</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 13</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Innstillingsrådet for dommere
</td
></tr
>
2554 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 20</td
><td
> 0.7</td
><td
> 2</td
><td
> 258</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
></tr
>
2555 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 50</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 156</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Norsk Romsenter
</td
></tr
>
2556 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14410</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 20625</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1941</td
><td
>Fylkesmannen i Nordland
</td
></tr
>
2557 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 19475</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 33158</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2395</td
><td
>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td
></tr
>
2558 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 6513</td
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 8366</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 2684</td
><td
>Forbrukerrådet
</td
></tr
>
2559 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 14848</td
><td
> 0.0</td
><td
> 12</td
><td
> 13720</td
><td
> 0.1</td
><td
> 2</td
><td
> 1709</td
><td
>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td
></tr
>
2560 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 3</td
><td
> 3242</td
><td
> 0.1</td
><td
> 10</td
><td
> 6728</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Petroleumstilsynet
</td
></tr
>
2561 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 35</td
><td
> 39417</td
><td
> 1.8</td
><td
> 55</td
><td
> 3023</td
><td
> 4.1</td
><td
> 29</td
><td
> 699</td
><td
>Justervesenet
</td
></tr
>
2562 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 1</td
><td
> 563</td
><td
> 0.1</td
><td
> 1</td
><td
> 568</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2</td
><td
>Tilsynsutvalget for dommere
</td
></tr
>
2563 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 2</td
><td
> 1412</td
><td
> 0.1</td
><td
> 2</td
><td
> 1889</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2</td
><td
>Medietilsynet
</td
></tr
>
2564 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 3</td
><td
> 1922</td
><td
> 0.2</td
><td
> 7</td
><td
> 3032</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Konkurransetilsynet
</td
></tr
>
2565 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 3</td
><td
> 2861</td
><td
> 0.2</td
><td
> 11</td
><td
> 4625</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Sysselmannen på Svalbard
</td
></tr
>
2566 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 4</td
><td
> 2019</td
><td
> 0.3</td
><td
> 10</td
><td
> 3086</td
><td
>28.5</td
><td
> 2</td
><td
> 7</td
><td
>Datatilsynet
</td
></tr
>
2567 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 10</td
><td
> 6724</td
><td
> 0.0</td
><td
> 5</td
><td
> 11621</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1180</td
><td
>Fylkesmannen i Østfold
</td
></tr
>
2568 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 15</td
><td
> 7701</td
><td
> 0.2</td
><td
> 19</td
><td
> 7959</td
><td
> 3.0</td
><td
> 2</td
><td
> 66</td
><td
>Brønnøysundregistrene
</td
></tr
>
2569 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 23</td
><td
> 13317</td
><td
> 0.1</td
><td
> 33</td
><td
> 16601</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2</td
><td
>Direktoratet for byggkvalitet
</td
></tr
>
2570 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 207</td
><td
>106179</td
><td
> 0.3</td
><td
> 285</td
><td
> 73027</td
><td
> 1.0</td
><td
> 6</td
><td
> 571</td
><td
>Arbeidstilsynet
</td
></tr
>
2571 <tr
><td
> 0.2</td
><td
> 4</td
><td
> 1958</td
><td
> 1.9</td
><td
> 46</td
><td
> 2394</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)
</td
></tr
>
2572 <tr
><td
> 0.2</td
><td
> 6</td
><td
> 2924</td
><td
> 0.1</td
><td
> 10</td
><td
> 6854</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statsministerens kontor
</td
></tr
>
2573 <tr
><td
> 0.2</td
><td
> 42</td
><td
> 14193</td
><td
> 0.1</td
><td
> 46</td
><td
> 26329</td
><td
> 7.4</td
><td
> 179</td
><td
> 2396</td
><td
>Fylkesmannen i Hordaland
</td
></tr
>
2574 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 11</td
><td
> 3042</td
><td
> 0.1</td
><td
> 8</td
><td
> 6898</td
><td
> 0.2</td
><td
> 1</td
><td
> 378</td
><td
>Forbrukerombudet
</td
></tr
>
2575 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 12</td
><td
> 3792</td
><td
> 0.0</td
><td
> 5</td
><td
> 6364</td
><td
>12.0</td
><td
> 25</td
><td
> 208</td
><td
>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td
></tr
>
2576 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 13</td
><td
> 3468</td
><td
> 0.9</td
><td
> 62</td
><td
> 6883</td
><td
> 1.4</td
><td
> 25</td
><td
> 1729</td
><td
>Forsvarsdepartementet
</td
></tr
>
2577 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 15</td
><td
> 4463</td
><td
> 0.5</td
><td
> 40</td
><td
> 7903</td
><td
> 1.2</td
><td
> 2</td
><td
> 156</td
><td
>Statens jernbanetilsyn
</td
></tr
>
2578 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 19</td
><td
> 5470</td
><td
> 0.7</td
><td
> 104</td
><td
> 13525</td
><td
> 6.5</td
><td
> 68</td
><td
> 1038</td
><td
>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td
></tr
>
2579 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 130</td
><td
> 36848</td
><td
> 0.3</td
><td
> 148</td
><td
> 46603</td
><td
> 7.1</td
><td
> 183</td
><td
> 2545</td
><td
>Arkivverket
</td
></tr
>
2580 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 130</td
><td
> 38432</td
><td
> 1.6</td
><td
> 691</td
><td
> 42125</td
><td
> 1.5</td
><td
> 442</td
><td
> 27727</td
><td
>Statens vegvesen Region sør
</td
></tr
>
2581 <tr
><td
> 0.4</td
><td
> 26</td
><td
> 6320</td
><td
> 0.1</td
><td
> 21</td
><td
> 12884</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 4</td
><td
>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td
></tr
>
2582 <tr
><td
> 0.4</td
><td
> 29</td
><td
> 6530</td
><td
> 2.4</td
><td
> 362</td
><td
> 14872</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Finansdepartementet
</td
></tr
>
2583 <tr
><td
> 0.4</td
><td
> 35</td
><td
> 7248</td
><td
> 0.4</td
><td
> 58</td
><td
> 12097</td
><td
> 2.2</td
><td
> 30</td
><td
> 1321</td
><td
>Fylkesmannen i Finnmark
</td
></tr
>
2584 <tr
><td
> 0.4</td
><td
> 64</td
><td
> 14367</td
><td
> 0.4</td
><td
> 128</td
><td
> 26712</td
><td
> 7.0</td
><td
> 20</td
><td
> 283</td
><td
>Luftfartstilsynet
</td
></tr
>
2585 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 6</td
><td
> 1090</td
><td
> 1.7</td
><td
> 25</td
><td
> 1415</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
></tr
>
2586 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 30</td
><td
> 5810</td
><td
> 1.0</td
><td
> 71</td
><td
> 6812</td
><td
> 1.7</td
><td
> 14</td
><td
> 779</td
><td
>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td
></tr
>
2587 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 38</td
><td
> 7595</td
><td
> 0.6</td
><td
> 93</td
><td
> 15083</td
><td
>17.4</td
><td
> 51</td
><td
> 293</td
><td
>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td
></tr
>
2588 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 321</td
><td
> 63780</td
><td
> 0.2</td
><td
> 135</td
><td
> 51738</td
><td
> 2.0</td
><td
> 22</td
><td
> 1052</td
><td
>Landbruksdirektoratet Oslo
</td
></tr
>
2589 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 21</td
><td
> 3049</td
><td
> 0.8</td
><td
> 71</td
><td
> 8356</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Oljedirektoratet
</td
></tr
>
2590 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 58</td
><td
> 8800</td
><td
> 0.6</td
><td
> 123</td
><td
> 20412</td
><td
> 1.9</td
><td
> 163</td
><td
> 8341</td
><td
>Nærings- og fiskeridepartementet
</td
></tr
>
2591 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 56</td
><td
> 7339</td
><td
> 1.1</td
><td
> 90</td
><td
> 8125</td
><td
>25.8</td
><td
> 458</td
><td
> 1774</td
><td
>Norsk Filminstitutt
</td
></tr
>
2592 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 191</td
><td
> 26033</td
><td
> 0.7</td
><td
> 307</td
><td
> 42834</td
><td
> 2.1</td
><td
> 215</td
><td
> 10181</td
><td
>Fiskeridirektoratet
</td
></tr
>
2593 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 357</td
><td
> 44844</td
><td
> 0.5</td
><td
> 301</td
><td
> 52202</td
><td
> 1.9</td
><td
> 590</td
><td
> 29606</td
><td
>Statens vegvesen Region vest
</td
></tr
>
2594 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 2</td
><td
> 239</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 246</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Fylkesmannen i Vest-Agder (frem til
31.12.115)
</td
></tr
>
2595 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 119</td
><td
> 14631</td
><td
> 0.3</td
><td
> 39</td
><td
> 12465</td
><td
>12.9</td
><td
> 217</td
><td
> 1681</td
><td
>Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
</td
></tr
>
2596 <tr
><td
> 0.9</td
><td
> 36</td
><td
> 3886</td
><td
> 2.0</td
><td
> 94</td
><td
> 4505</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statens strålevern
</td
></tr
>
2597 <tr
><td
> 0.9</td
><td
> 41</td
><td
> 4128</td
><td
> 1.5</td
><td
> 141</td
><td
> 9101</td
><td
> 7.6</td
><td
> 4</td
><td
> 52</td
><td
>Olje- og energidepartementet
</td
></tr
>
2598 <tr
><td
> 0.9</td
><td
> 76</td
><td
> 7829</td
><td
> 0.6</td
><td
> 95</td
><td
> 14804</td
><td
> 4.2</td
><td
> 35</td
><td
> 831</td
><td
>Fylkesmannen i Vestfold
</td
></tr
>
2599 <tr
><td
> 0.9</td
><td
> 385</td
><td
> 41153</td
><td
> 0.5</td
><td
> 330</td
><td
> 62989</td
><td
> 0.9</td
><td
> 404</td
><td
> 42661</td
><td
>Norsk kulturråd
</td
></tr
>
2600 <tr
><td
> 1.0</td
><td
> 37</td
><td
> 3538</td
><td
> 0.2</td
><td
> 19</td
><td
> 6906</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 4</td
><td
>Landbruks- og matdepartementet
</td
></tr
>
2601 <tr
><td
> 1.1</td
><td
> 753</td
><td
> 64926</td
><td
> 0.6</td
><td
> 433</td
><td
> 67975</td
><td
> 2.3</td
><td
> 747</td
><td
> 32005</td
><td
>Statens vegvesen Region øst
</td
></tr
>
2602 <tr
><td
> 1.2</td
><td
> 33</td
><td
> 2558</td
><td
> 2.0</td
><td
> 97</td
><td
> 4643</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 46</td
><td
>Domstoladministrasjonen
</td
></tr
>
2603 <tr
><td
> 1.2</td
><td
> 49</td
><td
> 3849</td
><td
> 0.4</td
><td
> 20</td
><td
> 4078</td
><td
> 6.3</td
><td
> 31</td
><td
> 485</td
><td
>Statens lånekasse for utdanning
</td
></tr
>
2604 <tr
><td
> 1.2</td
><td
> 91</td
><td
> 7120</td
><td
> 0.6</td
><td
> 83</td
><td
> 13700</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Samferdselsdepartementet
</td
></tr
>
2605 <tr
><td
> 1.2</td
><td
> 179</td
><td
> 14775</td
><td
> 0.5</td
><td
> 167</td
><td
> 28844</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Finanstilsynet
</td
></tr
>
2606 <tr
><td
> 1.3</td
><td
> 86</td
><td
> 6175</td
><td
> 0.3</td
><td
> 39</td
><td
> 11738</td
><td
> 1.8</td
><td
> 82</td
><td
> 4362</td
><td
>Arbeids- og sosialdepartementet
</td
></tr
>
2607 <tr
><td
> 1.3</td
><td
> 101</td
><td
> 7741</td
><td
> 0.8</td
><td
> 115</td
><td
> 14226</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Politidirektoratet
</td
></tr
>
2608 <tr
><td
> 1.3</td
><td
> 229</td
><td
> 16626</td
><td
> 0.8</td
><td
> 264</td
><td
> 31782</td
><td
> 3.9</td
><td
> 283</td
><td
> 7203</td
><td
>Justis- og beredskapsdepartementet
</td
></tr
>
2609 <tr
><td
> 1.4</td
><td
> 13</td
><td
> 873</td
><td
> 1.5</td
><td
> 23</td
><td
> 1467</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Kunst i offentlige rom
</td
></tr
>
2610 <tr
><td
> 1.4</td
><td
> 28</td
><td
> 2000</td
><td
> 1.0</td
><td
> 26</td
><td
> 2446</td
><td
> 7.8</td
><td
> 16</td
><td
> 205</td
><td
>Språkrådet
</td
></tr
>
2611 <tr
><td
> 1.4</td
><td
> 146</td
><td
> 10001</td
><td
> 0.6</td
><td
> 132</td
><td
> 19008</td
><td
> 2.9</td
><td
> 31</td
><td
> 1038</td
><td
>Fylkesmannen i Rogaland
</td
></tr
>
2612 <tr
><td
> 1.4</td
><td
> 176</td
><td
> 12255</td
><td
> 0.3</td
><td
> 64</td
><td
> 18762</td
><td
> 9.1</td
><td
> 95</td
><td
> 1033</td
><td
>Fylkesmannen i Troms
</td
></tr
>
2613 <tr
><td
> 1.5</td
><td
> 137</td
><td
> 8801</td
><td
> 2.2</td
><td
> 190</td
><td
> 8578</td
><td
>10.7</td
><td
> 169</td
><td
> 1569</td
><td
>Statistisk sentralbyrå
</td
></tr
>
2614 <tr
><td
> 1.5</td
><td
> 298</td
><td
> 19717</td
><td
> 2.5</td
><td
> 833</td
><td
> 32313</td
><td
>11.0</td
><td
> 637</td
><td
> 5748</td
><td
>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td
></tr
>
2615 <tr
><td
> 1.5</td
><td
> 376</td
><td
> 24323</td
><td
> 0.4</td
><td
> 119</td
><td
> 24404</td
><td
> 3.5</td
><td
> 606</td
><td
> 16915</td
><td
>Statens vegvesen Region nord
</td
></tr
>
2616 <tr
><td
> 1.5</td
><td
> 424</td
><td
> 26628</td
><td
> 0.9</td
><td
> 268</td
><td
> 29189</td
><td
> 3.5</td
><td
> 623</td
><td
> 17623</td
><td
>Statens vegvesen Region midt
</td
></tr
>
2617 <tr
><td
> 1.7</td
><td
> 79</td
><td
> 4582</td
><td
> 8.5</td
><td
> 431</td
><td
> 5070</td
><td
> 6.6</td
><td
> 142</td
><td
> 2139</td
><td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
></tr
>
2618 <tr
><td
> 1.7</td
><td
> 469</td
><td
> 26133</td
><td
> 3.0</td
><td
> 923</td
><td
> 30195</td
><td
>20.5</td
><td
>1891</td
><td
> 9185</td
><td
>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td
></tr
>
2619 <tr
><td
> 1.8</td
><td
> 23</td
><td
> 1272</td
><td
> 2.9</td
><td
> 64</td
><td
> 2155</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Nasjonalbiblioteket
</td
></tr
>
2620 <tr
><td
> 1.9</td
><td
> 150</td
><td
> 7763</td
><td
> 1.3</td
><td
> 202</td
><td
> 14603</td
><td
> 4.8</td
><td
> 50</td
><td
> 1022</td
><td
>Fylkesmannen i Buskerud
</td
></tr
>
2621 <tr
><td
> 2.0</td
><td
> 25</td
><td
> 1217</td
><td
> 1.3</td
><td
> 21</td
><td
> 1556</td
><td
> 3.1</td
><td
> 13</td
><td
> 410</td
><td
>Landbruksdirektoratet Alta
</td
></tr
>
2622 <tr
><td
> 2.0</td
><td
> 136</td
><td
> 6656</td
><td
> 1.7</td
><td
> 97</td
><td
> 5480</td
><td
> 9.3</td
><td
> 261</td
><td
> 2797</td
><td
>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td
></tr
>
2623 <tr
><td
> 2.0</td
><td
> 263</td
><td
> 12584</td
><td
> 0.8</td
><td
> 113</td
><td
> 13273</td
><td
> 3.7</td
><td
> 484</td
><td
> 12850</td
><td
>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td
></tr
>
2624 <tr
><td
> 2.1</td
><td
> 184</td
><td
> 8700</td
><td
> 0.3</td
><td
> 68</td
><td
> 17957</td
><td
> 1.5</td
><td
> 117</td
><td
> 7668</td
><td
>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td
></tr
>
2625 <tr
><td
> 2.3</td
><td
> 65</td
><td
> 2777</td
><td
> 1.6</td
><td
> 71</td
><td
> 4405</td
><td
> 6.9</td
><td
> 58</td
><td
> 831</td
><td
>Utlendingsnemnda
</td
></tr
>
2626 <tr
><td
> 2.3</td
><td
> 118</td
><td
> 4986</td
><td
> 0.2</td
><td
> 30</td
><td
> 10584</td
><td
> 1.1</td
><td
> 11</td
><td
> 920</td
><td
>Fylkesmannen i Hedmark
</td
></tr
>
2627 <tr
><td
> 2.4</td
><td
> 26</td
><td
> 1068</td
><td
> 1.2</td
><td
> 21</td
><td
> 1640</td
><td
> 1.7</td
><td
> 4</td
><td
> 223</td
><td
>Statens innkrevingssentral
</td
></tr
>
2628 <tr
><td
> 2.5</td
><td
> 101</td
><td
> 3979</td
><td
> 6.7</td
><td
> 354</td
><td
> 5219</td
><td
> 8.6</td
><td
> 251</td
><td
> 2903</td
><td
>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td
></tr
>
2629 <tr
><td
> 2.5</td
><td
> 119</td
><td
> 4698</td
><td
> 3.0</td
><td
> 134</td
><td
> 4434</td
><td
>26.6</td
><td
> 123</td
><td
> 461</td
><td
>Norsk Akkreditering
</td
></tr
>
2630 <tr
><td
> 2.6</td
><td
> 45</td
><td
> 1705</td
><td
> 0.6</td
><td
> 15</td
><td
> 2438</td
><td
> 0.4</td
><td
> 7</td
><td
> 1533</td
><td
>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td
></tr
>
2631 <tr
><td
> 2.6</td
><td
> 140</td
><td
> 5260</td
><td
> 1.4</td
><td
> 165</td
><td
> 11499</td
><td
>14.7</td
><td
> 212</td
><td
> 1435</td
><td
>Klima- og miljødepartementet
</td
></tr
>
2632 <tr
><td
> 2.6</td
><td
> 172</td
><td
> 6552</td
><td
> 0.6</td
><td
> 88</td
><td
> 13413</td
><td
> 4.0</td
><td
> 168</td
><td
> 4138</td
><td
>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td
></tr
>
2633 <tr
><td
> 2.7</td
><td
> 63</td
><td
> 2292</td
><td
> 9.3</td
><td
> 259</td
><td
> 2761</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Direktoratet for økonomistyring
</td
></tr
>
2634 <tr
><td
> 2.9</td
><td
> 22</td
><td
> 741</td
><td
> 1.4</td
><td
> 13</td
><td
> 869</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td
></tr
>
2635 <tr
><td
> 2.9</td
><td
>1766</td
><td
> 59502</td
><td
> 3.7</td
><td
>2457</td
><td
> 66026</td
><td
> 3.5</td
><td
> 729</td
><td
> 20466</td
><td
>Husbanken
</td
></tr
>
2636 <tr
><td
> 3.0</td
><td
> 198</td
><td
> 6525</td
><td
> 0.3</td
><td
> 36</td
><td
> 10925</td
><td
> 9.1</td
><td
> 48</td
><td
> 525</td
><td
>Fylkesmannen i Telemark
</td
></tr
>
2637 <tr
><td
> 3.2</td
><td
> 92</td
><td
> 2824</td
><td
> 1.6</td
><td
> 126</td
><td
> 7663</td
><td
> 8.3</td
><td
> 114</td
><td
> 1367</td
><td
>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td
></tr
>
2638 <tr
><td
> 3.2</td
><td
> 113</td
><td
> 3508</td
><td
> 1.2</td
><td
> 98</td
><td
> 7916</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Havforskningsinstituttet
</td
></tr
>
2639 <tr
><td
> 3.2</td
><td
> 178</td
><td
> 5477</td
><td
> 0.5</td
><td
> 48</td
><td
> 9264</td
><td
>13.3</td
><td
> 79</td
><td
> 593</td
><td
>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td
></tr
>
2640 <tr
><td
> 3.2</td
><td
> 211</td
><td
> 6542</td
><td
> 2.3</td
><td
> 178</td
><td
> 7678</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
></tr
>
2641 <tr
><td
> 3.2</td
><td
> 499</td
><td
> 15144</td
><td
> 2.2</td
><td
> 562</td
><td
> 24560</td
><td
> 2.4</td
><td
> 767</td
><td
> 31705</td
><td
>Utenriksdepartementet
</td
></tr
>
2642 <tr
><td
> 3.3</td
><td
> 266</td
><td
> 7831</td
><td
> 0.3</td
><td
> 44</td
><td
> 11717</td
><td
>12.5</td
><td
> 128</td
><td
> 1019</td
><td
>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td
></tr
>
2643 <tr
><td
> 3.3</td
><td
> 275</td
><td
> 8151</td
><td
> 2.7</td
><td
> 323</td
><td
> 11629</td
><td
>16.6</td
><td
>1052</td
><td
> 6317</td
><td
>Skattedirektoratet
</td
></tr
>
2644 <tr
><td
> 3.4</td
><td
> 887</td
><td
> 25797</td
><td
> 1.6</td
><td
> 569</td
><td
> 34780</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Miljødirektoratet
</td
></tr
>
2645 <tr
><td
> 3.4</td
><td
>1378</td
><td
> 39669</td
><td
> 1.6</td
><td
> 847</td
><td
> 49862</td
><td
> 2.9</td
><td
> 267</td
><td
> 9095</td
><td
>Norges forskningsråd
</td
></tr
>
2646 <tr
><td
> 3.6</td
><td
> 277</td
><td
> 7638</td
><td
> 0.3</td
><td
> 26</td
><td
> 8473</td
><td
>11.8</td
><td
> 888</td
><td
> 7470</td
><td
>Statens helsetilsyn
</td
></tr
>
2647 <tr
><td
> 3.6</td
><td
> 291</td
><td
> 8056</td
><td
> 1.1</td
><td
> 110</td
><td
> 9677</td
><td
>13.7</td
><td
> 394</td
><td
> 2873</td
><td
>Utlendingsdirektoratet
</td
></tr
>
2648 <tr
><td
> 3.7</td
><td
> 305</td
><td
> 8158</td
><td
> 2.9</td
><td
> 366</td
><td
> 12300</td
><td
>12.8</td
><td
> 475</td
><td
> 3692</td
><td
>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td
></tr
>
2649 <tr
><td
> 3.7</td
><td
> 730</td
><td
> 19384</td
><td
> 1.1</td
><td
> 242</td
><td
> 20898</td
><td
> 5.5</td
><td
> 52</td
><td
> 929</td
><td
>Kystverket
</td
></tr
>
2650 <tr
><td
> 4.2</td
><td
> 271</td
><td
> 6327</td
><td
> 1.3</td
><td
> 174</td
><td
> 12490</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td
></tr
>
2651 <tr
><td
> 4.3</td
><td
> 19</td
><td
> 432</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 386</td
><td
> 7.8</td
><td
> 4</td
><td
> 51</td
><td
>Fylkesmannen i Aust-Agder (frem til
31.12.15)
</td
></tr
>
2652 <tr
><td
> 4.4</td
><td
> 458</td
><td
> 10325</td
><td
> 3.4</td
><td
> 623</td
><td
> 18141</td
><td
>14.3</td
><td
>1003</td
><td
> 7001</td
><td
>Forsvarsbygg
</td
></tr
>
2653 <tr
><td
> 4.6</td
><td
> 22</td
><td
> 476</td
><td
>11.4</td
><td
> 198</td
><td
> 1722</td
><td
>15.4</td
><td
> 94</td
><td
> 609</td
><td
>Jernbaneverket
</td
></tr
>
2654 <tr
><td
> 4.6</td
><td
> 774</td
><td
> 16824</td
><td
> 8.4</td
><td
>1329</td
><td
> 15723</td
><td
>15.6</td
><td
> 756</td
><td
> 4838</td
><td
>Statens kartverk
</td
></tr
>
2655 <tr
><td
> 5.1</td
><td
> 85</td
><td
> 1635</td
><td
> 1.4</td
><td
> 27</td
><td
> 1892</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1</td
><td
>Statens pensjonskasse
</td
></tr
>
2656 <tr
><td
> 5.1</td
><td
> 339</td
><td
> 6602</td
><td
> 5.1</td
><td
> 381</td
><td
> 7396</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td
></tr
>
2657 <tr
><td
> 5.2</td
><td
> 377</td
><td
> 7225</td
><td
> 0.7</td
><td
> 112</td
><td
> 15036</td
><td
> 9.8</td
><td
> 67</td
><td
> 680</td
><td
>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td
></tr
>
2658 <tr
><td
> 5.7</td
><td
> 376</td
><td
> 6526</td
><td
> 0.3</td
><td
> 59</td
><td
> 15602</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Helse- og omsorgsdepartementet
</td
></tr
>
2659 <tr
><td
> 6.1</td
><td
>1645</td
><td
> 26666</td
><td
> 0.7</td
><td
> 220</td
><td
> 31017</td
><td
>15.3</td
><td
> 665</td
><td
> 4340</td
><td
>Utdanningsdirektoratet
</td
></tr
>
2660 <tr
><td
> 6.2</td
><td
> 470</td
><td
> 7517</td
><td
> 0.2</td
><td
> 51</td
><td
> 19868</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Kulturdepartementet
</td
></tr
>
2661 <tr
><td
> 6.7</td
><td
> 48</td
><td
> 706</td
><td
> 7.6</td
><td
> 74</td
><td
> 968</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Fredskorpset
</td
></tr
>
2662 <tr
><td
> 6.8</td
><td
> 19</td
><td
> 279</td
><td
> 4.6</td
><td
> 20</td
><td
> 429</td
><td
> 4.7</td
><td
> 5</td
><td
> 106</td
><td
>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td
></tr
>
2663 <tr
><td
> 6.9</td
><td
>2173</td
><td
> 31077</td
><td
> 3.1</td
><td
>1342</td
><td
> 43025</td
><td
>32.9</td
><td
>3691</td
><td
> 11191</td
><td
>Helsedirektoratet
</td
></tr
>
2664 <tr
><td
> 7.4</td
><td
>1053</td
><td
> 14189</td
><td
> 6.0</td
><td
> 764</td
><td
> 12638</td
><td
>32.5</td
><td
>1119</td
><td
> 3434</td
><td
>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td
></tr
>
2665 <tr
><td
> 8.1</td
><td
> 322</td
><td
> 3961</td
><td
> 7.3</td
><td
> 271</td
><td
> 3675</td
><td
> 8.7</td
><td
> 141</td
><td
> 1620</td
><td
>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td
></tr
>
2666 <tr
><td
> 8.6</td
><td
> 51</td
><td
> 590</td
><td
> 6.8</td
><td
> 12</td
><td
> 174</td
><td
>23.7</td
><td
> 86</td
><td
> 362</td
><td
>Landinfo
</td
></tr
>
2667 <tr
><td
>10.8</td
><td
>1034</td
><td
> 9557</td
><td
> 1.4</td
><td
> 238</td
><td
> 16191</td
><td
> 9.5</td
><td
> 2</td
><td
> 21</td
><td
>Kunnskapsdepartementet
</td
></tr
>
2668 <tr
><td
>13.0</td
><td
> 764</td
><td
> 5873</td
><td
> 5.5</td
><td
> 417</td
><td
> 7451</td
><td
>42.8</td
><td
> 6</td
><td
> 14</td
><td
>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td
></tr
>
2669 <tr
><td
>14.6</td
><td
>4088</td
><td
> 27956</td
><td
> 0.3</td
><td
> 171</td
><td
> 43364</td
><td
> 6.9</td
><td
> 402</td
><td
> 5825</td
><td
>Sjøfartsdirektoratet
</td
></tr
>
2670 <tr
><td
>20.2</td
><td
>4464</td
><td
> 22016</td
><td
> 6.6</td
><td
>3076</td
><td
> 46377</td
><td
> 2.3</td
><td
> 366</td
><td
> 15402</td
><td
>Statens legemiddelverk
</td
></tr
>
2671 <tr
><td
>24.3</td
><td
>5085</td
><td
> 20862</td
><td
> 9.5</td
><td
>1486</td
><td
> 15545</td
><td
>38.7</td
><td
>4368</td
><td
> 11263</td
><td
>Statsbygg
</td
></tr
>
2672 <tr
><td
>28.0</td
><td
>1859</td
><td
> 6637</td
><td
> 3.2</td
><td
> 488</td
><td
> 15219</td
><td
>21.6</td
><td
> 230</td
><td
> 1062</td
><td
>Fylkesmannen i Oppland
</td
></tr
>
2673 <tr
><td
>32.5</td
><td
> 41</td
><td
> 126</td
><td
>41.7</td
><td
> 172</td
><td
> 412</td
><td
>60.0</td
><td
> 78</td
><td
> 130</td
><td
>Direktoratet for e-helse
</td
></tr
>
2676 <p
>Jeg lurer virkelig på hvordan så mange i det offentlige klarer å
2677 ikke journalføre utgående dokumenter med en gang de gjøres ferdig. Er
2678 det manglende opplæring, vanskelige systemer, vond vilje eller noe
2679 helt annet som er årsaken? Det hadde vært interessant å finne ut om
2680 det var noen fellestrekk for dokumenter som ikke blir journalført før
2681 det er gått et halvt år.
</p
>
2683 <p
><strong
>Oppdatering
2016-
04-
07</strong
>: En nærmere undersøkelse av
2684 OEP-oppføringene til Utenriksdepartementet viste at det var en teknisk
2685 feil i måten jeg laget statistikken, der alle oppføringer med
'-
' i
2686 unntaksgrunnlagsfeltet ble talt opp som unntatt offentlighet. Det
2687 var UD ikke alene om. Det viste seg å gjelde Barne-, likestillings-
2688 og inkluderingsdepartementet (
4), Helse- og omsorgsdepartementet
2689 (
3525), Landbruks- og matdepartementet (
1753), Nærings- og
2690 fiskeridepartementet (
11780), Nærings- og handelsdepartementet (
7),
2691 Nærings- og handelsdepartementet (frem til
31.12.13) (
10417) og
2692 Utenriksdepartementet (
78798) også. Antall påvirkede oppføringer står
2693 i parentes. Jeg har fikset problemet og oppdatert tabellen for
2694 hemmelighold over. Oppføringene for Nærings- og handelsdepartementet,
2695 Landbruks- og matdepartementet, Utenriksdepartementet og Helse- og
2696 omsorgsdepartementet fikk ny plassering i lista.
</p
>
2701 <title>Nedlasting fra NRK, som Matroska med undertekster
</title>
2702 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nedlasting_fra_NRK__som_Matroska_med_undertekster.html
</link>
2703 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nedlasting_fra_NRK__som_Matroska_med_undertekster.html
</guid>
2704 <pubDate>Sat,
2 Jan
2016 13:
50:
00 +
0100</pubDate>
2705 <description><p
>Det kommer stadig nye løsninger for å ta lagre unna innslag fra NRK
2706 for å se på det senere. For en stund tilbake kom jeg over et script
2707 nrkopptak laget av Ingvar Hagelund. Han fjernet riktignok sitt script
2708 etter forespørsel fra Erik Bolstad i NRK, men noen tok heldigvis og
2709 gjorde det
<a href=
"https://github.com/liangqi/nrkopptak
">tilgjengelig
2710 via github
</a
>.
</p
>
2712 <p
>Scriptet kan lagre som MPEG4 eller Matroska, og bake inn
2713 undertekster i fila på et vis som blant annet VLC forstår. For å
2714 bruke scriptet, kopier ned git-arkivet og kjør
</p
>
2716 <p
><pre
>
2717 nrkopptak/bin/nrk-opptak k
<ahref=
"https://tv.nrk.no/serie/bmi-turne/MUHH45000115/sesong-
1/episode-
1">https://tv.nrk.no/serie/bmi-turne/MUHH45000115/sesong-
1/episode-
1</a
>
2718 </pre
></p
>
2720 <p
>URL-eksemplet er dagens toppsak på tv.nrk.no. Argument
'k
' ber
2721 scriptet laste ned og lagre som Matroska. Det finnes en rekke andre
2722 muligheter for valg av kvalitet og format.
</p
>
2724 <p
>Jeg foretrekker dette scriptet fremfor youtube-dl, som
2725 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK_med_den__nye__l_sningen.html
">
2726 nevnt i
2014 støtter NRK
</a
> og en rekke andre videokilder, på grunn
2727 av at nrkopptak samler undertekster og video i en enkelt fil, hvilket
2728 gjør håndtering enklere på disk.
</p
>
2733 <title>Bokhandeldistribusjon av boken Fri kultur av Lawrence Lessig
</title>
2734 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bokhandeldistribusjon_av_boken_Fri_kultur_av_Lawrence_Lessig.html
</link>
2735 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bokhandeldistribusjon_av_boken_Fri_kultur_av_Lawrence_Lessig.html
</guid>
2736 <pubDate>Mon,
14 Dec
2015 12:
10:
00 +
0100</pubDate>
2737 <description><p
><strong
>Besøk
2738 <a href=
"https://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-
22441576.html
">lulu.com
</a
>
2740 <a href=
"https://www.amazon.com/Fri-kultur-Norwegian-Lawrence-Lessig/dp/
8269018236/
">Amazon
</a
>
2741 for å kjøpe boken på papir, eller last ned ebook som
2742 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/archive/freeculture.nb.pdf
">PDF
</a
>,
2743 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/archive/freeculture.nb.epub
">ePub
</a
>
2745 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/raw/master/archive/freeculture.nb.mobi
">MOBI
</a
>
2747 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig/
">github
</a
>.
</strong
></p
>
2749 <p
>Jeg ble gledelig overrasket i dag da jeg oppdaget at boken jeg har
2751 <a href=
"https://www.amazon.com/Fri-kultur-Norwegian-Lawrence-Lessig/dp/
8269018236/
">hadde
2752 dukket opp i Amazon
</a
>. Jeg hadde trodd det skulle ta lenger tid, da
2753 jeg fikk beskjed om at det skulle ta seks til åtte uker.
2754 Amazonoppføringen er et resultat av at jeg for noen uker siden
2755 diskuterte prissetting og håndtering av profitt med forfatteren. Det
2756 måtte avklares da bruksvilkårene til boken har krav om
2757 ikke-kommersiell bruk. Vi ble enige om at overskuddet fra salg av
2758 boken skal sendes til
2759 <a href=
"https://creativecommons.org/
">Creative Commons-stiftelsen
</a
>.
2760 Med det på plass kunne jeg be
2761 <a href=
"https://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-
22441576.html
">lulu.com
</a
>
2762 om å gi boken «utvidet» distribusjon. Årsaken til at
2763 bokhandeldistribusjon var litt utfordrende er at bokhandlere krever
2764 mulighet for profitt på bøkene de selger (selvfølgelig), og dermed
2765 måtte de få lov til å selge til høyere pris enn lulu.com. I tillegg
2766 er det krav om samme pris på lulu.com og i bokhandlene, dermed blir
2767 prisen økt også hos lulu.com. Hva skulle jeg gjøre med den profitten
2768 uten å bryte med klausulen om ikkekommersiell? Løsningen var å gi
2769 bort profitten til CC-stiftelsen. Prisen på boken ble nesten
2770 tredoblet, til $
19.99 (ca.
160,-) pluss frakt, men synligheten øker
2771 betraktelig når den kan finnes i katalogene til store nettbokhandlere.
2772 Det betyr at hvis du allerede har kjøpt boken har du fått den veldig
2773 billig, og kjøper du den nå, får du den fortsatt billig samt donerer i
2774 tillegg noen tiere til fremme av Creative Commons.
</p
>
2776 <p
>Mens jeg var i gang med å titte etter informasjon om boken
2777 oppdaget jeg at den også var dukket opp på
2778 <a href=
"https://books.google.no/books?id=uKUGCwAAQBAJ
">Google
2779 Books
</a
>, der en kan lese den på web. PDF-utgaven har ennå ikke
2780 dukket opp hos
<a href=
"https://www.nb.no/
">Nasjonalbiblioteket
</a
>,
2781 men det regner jeg med kommer på plass i løpet av noen uker. Boken er
2782 heller ikke dukket opp hos
2783 <a href=
"https://www.barnesandnoble.com/
">Barnes
& Noble
</a
> ennå, men
2784 jeg antar det bare er et tidsspørsmål før dette er på plass.
</p
>
2786 <p
>Boken er dessverre ikke tilgjengelig fra norske bokhandlere, og
2787 kommer neppe til å bli det med det første. Årsaken er at for å få det
2788 til måtte jeg personlig håndtere bestilling av bøker, hvilket jeg ikke
2789 er interessert i å bruke tid på. Jeg kunne betalt ca
2000,- til
2790 <a href=
"http://www.bokbasen.no/
">den norske bokbasen
</a
>, en felles
2791 database over bøker tilgjengelig for norske bokhandlere, for å få en
2792 oppføring der, men da måtte jeg tatt imot bestillinger på epost og
2793 sendt ut bøker selv. Det ville krevd at jeg var klar til å
2794 sende ut bøker på kort varsel, dvs. holdt meg med ekstra bøker,
2795 konvolutter og frimerker. Bokbasen har visst ikke opplegg for å be
2796 bokhandlene bestille direkte via web, så jeg droppet oppføring der.
2797 Jeg har spurt Haugen bok og Tronsmo direkte på epost om de er
2798 interessert i å ta inn boken i sin bestillingskatalog, men ikke fått
2799 svar, så jeg antar de ikke er interessert. Derimot har jeg fått en
2800 hyggelig henvendelse fra Biblioteksentralen som fortalte at de har
2801 lagt den inn i sin database slik at deres bibliotekskunder enkelt kan
2802 bestille den via dem.
</p
>
2804 <p
>Boken er i følge
2805 <a href=
"http://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/primo_library/libweb/action/display.do?tabs=detailsTab
&ct=display
&fn=search
&doc=BIBSYS_ILS71518423420002201
&indx=
1&recIds=BIBSYS_ILS71518423420002201
&recIdxs=
0&elementId=
0&renderMode=poppedOut
&displayMode=full
&frbrVersion=
&dscnt=
0&tab=library_catalogue
&dstmp=
1448543801124&vl(freeText0)=fri%
20kultur
&vid=UBO
&mode=Basic
">Bibsys/Oria
</a
>
2807 <a href=
"https://www.deich.folkebibl.no/cgi-bin/websok?tnr=
1819617">Deichmanske
</a
>
2808 tilgjengelig fra flere biblioteker allerede, og alle eksemplarer er
2809 visst allerede utlånt med ventetid. Det synes jeg er veldig gledelig
2810 å se. Jeg håper mange kommer til å lese boken. Jeg tror den er
2811 spesielt egnet for foreldre og bekjente av oss nerder for å forklare
2812 hva slags problemer vi ser med dagens opphavsrettsregime.
</p
>
2817 <title>Redegjørelse holdt i Pentagon om «Internet Governance og påvirkning på nasjonal sikkerhet» - klagesak hos Sivilombudsmannen
</title>
2818 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Redegj_relse_holdt_i_Pentagon_om__Internet_Governance_og_p_virkning_p__nasjonal_sikkerhet____klagesak_hos_Sivilombudsmannen.html
</link>
2819 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Redegj_relse_holdt_i_Pentagon_om__Internet_Governance_og_p_virkning_p__nasjonal_sikkerhet____klagesak_hos_Sivilombudsmannen.html
</guid>
2820 <pubDate>Wed,
11 Nov
2015 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
2821 <description><p
>Jeg
2822 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Is_Pentagon_deciding_the_Norwegian_negotiating_position_on_Internet_governance_.html
">blogget
2823 for noen dager siden
</a
> hva jeg har klart å finne ut så langt om en
2824 redegjørelse med tittelen «Internet Governance og påvirkning på
2825 nasjonal sikkerhet» fra et møte «holdt i Pentagon for et avgrenset
2826 utvalg av NATO-nasjoner, hvor arrangør ikke hadde til hensikt å gjøre
2827 innholdet offentlig kjent». Innsynssaken er påklaget til
2828 Sivilombudsmannen, og her er utvekslingen med Sivilombudsmannen så
2829 langt. Det startet med en innsynshenvendelse til Samferdselsdepartementet
2831 <a href=
"https://oep.no/search/result.html?period=none
&dateType=documentDate
&descType=both
&caseNumber=
2012%
2F914
&senderType=both
&documentType=all
&list2=
89&searchType=advanced
&Search=S%C3%B8k+i+journaler
">2012/
914</a
>
2833 <a href=
"https://www.mimesbronn.no/request/kopi_av_dokumenter_i_sak_2012914
">kopi
2834 av noen av dokumenter på Mimes brønn
</a
>). Deretter gikk det slag i slag.
2835 Se den overnevnte bloggposten for detaljer.
</p
>
2837 <p
>Da det virket rart at Utenriksdepartementet og
2838 Samferdselsdepartementet ikke er enige i hvorfor dokumentet skulle
2839 unndras offentlighet, og at et dokument relevant for en tre år gammel
2840 forhandling fortsatt skulle holdes hemmelig for å ikke avsløre Norges
2841 forhandlingsposisjon, klaget vi saken inn for Sivilombudsmannen.
2842 <a href=
"http://www.nuug.no/
">Foreningen NUUG
</a
> sa seg villig til å
2843 dekke advokatkostnader til å formulere klagen, og advokat Ola Tellesbø
2844 tok på seg oppgaven. Her er klagen vi sendte for noen uker siden:
</
>
2847 <p
><strong
>Klage til Sivilombudsmannen
</strong
></p
>
2849 <p
>Norsk Unix User Group, heretter NUUG, klager på vegne av sitt
2850 medlem Petter Reinholdtsen over manglende innsyn. Det klages også over
2851 manglende journalføring hos den norske FN-delegasjonen i Geneve.
</p
>
2853 <p
><strong
>Om NUUG og offentlighet
</strong
>
2855 <p
>Herværende sak er av stor prinsipiell verdi for NUUG. NUUG er en
2856 ikke-kommersiell forening som arbeider for utbredelse av UNIX-lignende
2857 systemer, fri programvare og åpne standarder i Norge. Foreningen har
2858 306 medlemmer og driver tjenestene FiksGataMi og Mimes Brønn.
</p
>
2860 <p
>Tjenesten Mimes Brønn er en innsynstjeneste hvor NUUGs medlemmer og
2861 allmennheten kan spørre om innsyn i statens og kommunens
2862 dokumenter. Mimes Brønn er basert på programvare fra MySociety i
2863 England og er tilpasset på dugnad av NUUGs medlemmer. Noen av
2864 medlemmene har benyttet tjenesten til selv å be om innsyn i
2865 dokumenter. Vi i NUUG holder på med dette først og fremst fordi vi
2866 syntes det er gøy å benytte fri programvare til samfunnsnyttige
2867 formål. Dessuten ønsker NUUG å støtte opp under allmennhetens
2868 innsynsrett etter Grunnlovens §
100 og formålet til
2869 offentlighetsloven. NUUG ønsker å legge til rette for en mer åpen,
2870 tilgjengelig og vennlig forvaltning.
</p
>
2872 <p
>Innsynshenvendelser flest imøtekommes tilfredsstillende. Enkelte
2873 andre henvendelser har avstedkommet mindre imøtekommende svar og en
2874 mer lukket forvaltning. En av sakene som har vist seg vanskelig og
2875 uoversiktlig, er NUUG-medlem Petter Reinholdtsens langvarige søk etter
2876 opplysninger om dokumenter i en sak som berører
'Interent
2877 Governance
'. Siden NUUG mener behandlingen strider med formålet til
2878 offentlighetsloven, og svekker tilliten til forvaltningen, trer NUUG
2879 inn i sitt medlems krav om rett til innsyn i opplysninger i disse
2880 dokumentene. Saken er av stor prinsipiell verdi for NUUG fordi NUUG
2881 driver Mimes Brønn og medlemmene ønsker informasjon om hvordan Norge
2882 forsøker å påvirke reguleringen av Internettet.
</p
>
2884 <p
>NUUG ønsker at flere borgere engasjerer seg i de tingene våre
2885 utøvende myndigheter foretar seg og er bekymret for at saksbehandling
2886 som dette kan svekke den demokratisk deltakelsen.
</p
>
2888 <p
>Det legges til at NUUG sitter på betydelig kompetanse på
'Internett
2889 Governance
' med gode forutsetninger til å bidra konstruktivt. Det er
2890 viktig at staten ikke begrenser innsyn i Internettets fellesanliggende
2891 utover det loven hjemler samt aktivt praktiserer meroffentlighet på
2894 <p
><strong
>Sakens bakgrunn
</strong
></p
>
2896 <p
>I
2012 ba Petter Reinholdtsen om innsyn i et brev datert
22.5.2012
2897 med tittelen
'Internet Governance og påvirkning på nasjonal
2898 sikkerhet
'. Det ble gitt avslag med begrunnelse i pågående
2899 forhandlinger.
</p
>
2901 <p
>Tre år etterpå begjærte Reinholdtsen på ny innsyn, henholdsvis av
2902 10.6.2015 til Utenriksdepartementet (UD) som avsender av brevet og av
2903 21.6.2015 til Samferdselsdepartementet (SD) som mottaker.
</p
>
2905 <p
>UD avslo innsyn
'med henvisning til offentleglova §
20 1. ledd
2906 litra b
'. Som bevis for det tilbys:
</p
>
2908 <p
>Link
1:
<a href=
"https://www.mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p
">https://www.mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p
</a
></p
>
2910 <p
>SD avslo innsyn
'med begrunnelse i offentleglova §
20, bokstav
2911 c
'. Som bevis for det tilbys:
</p
>
2913 <p
>Link
2:
<a href=
"https://www.mimesbronn.no/request/kopi_av_dokumenter_i_sak_2012914
">https://www.mimesbronn.no/request/kopi_av_dokumenter_i_sak_2012914
</a
></p
>
2915 <p
>Begge departementene vurderte merinnsyn.
</p
>
2917 <p
>Linkene viser at det er klaget. SD opprettholdt den
28.8.2015
2918 avslaget med begrunnelse at dokumentet
'tilkjennegir posisjoner i de
2919 internasjonale forhandlingene om regulering av Internett. Dette er
2920 forhandlinger som pågår fremdeles i ulike internasjonale fora der
2921 Norge deltar.
'</p
>
2923 <p
>UD har ikke besvart klagen. Det ble purret
7.10.2015.
</p
>
2925 <p
>Det klages herved på avslagene. Det klages også over manglende
2926 begrunnelse for hvorfor SD og UD hver for seg har kommet til at
2927 meroffentlighet ikke kommer til anvendelse.
</p
>
2929 <p
>Klagen utvides til å omfatte at Norges FN-delegasjon i Geneve som
2930 stod som avsender til SD, ikke har journalført dokumentet i sin
2931 postjournal. Manglende journalføring forklarte UD
31.6.2015 med at
2932 'siden delegasjonen kun var kopimottaker for dokumentet og
2933 videresending til Samferdselsdepartementet ikke inngikk som en del av
2934 intern saksbehandling er dokumentet ikke blitt journalført ved
2935 delegasjonen
'. Det anføres at dette ikke er et tilstrekkelig grunnlag
2936 for ikke å journalføre dokumentet.
</p
>
2938 <p
>Dersom Sivilombudsmannen kommer fram til at innsyn ikke skal gis,
2939 ber vi om å få vurdert rett til innsyn i metainformasjon om når det
2940 aktuelle møtet i Pentagon var, saksnummer hos avsender, hvilke stater
2941 som deltok og navn på delegatene.
</p
>
2943 <p
><strong
>Rettslige anførsler
</strong
></p
>
2945 <p
>Avslagene er hjemlet i offentlighetslovens §
20 som gjelder
'omsyn
2946 til Norges utanrikspolitiske interesser
'. UD viser til bokstav b om
2947 rett til å avslå innsyn fordi opplysningene er gitt under forutsetning
2948 av hemmelighold. SD viser til bokstav c om rett til å avslå innsyn i
2949 opplysninger som gjelder norske forhandlingsposisjoner,
2950 forhandlingsstrategier eller liknende.
</p
>
2952 <p
>Offentlighetslovens §
1 gir klare føringer for hvordan loven skal praktiseres:
2956 'Formålet med lova er å leggje til rette for at offentleg verksemd er
2957 open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og
2958 ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for
2959 den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå
2960 ålmenta. Lova skal òg leggje til rette for vidarebruk av offentleg
2964 <p
>Lovgiver har lagt til grunn at hensynene som er nevnt §
1 skal
2965 tillegges vekt som tolkningsmoment og ved tolkningstvil,
2966 jf. Innst.O.nr
.41 (
2005-
2006), punkt
2.2:
</p
>
2969 'Komiteen viser til at en formålsbestemmelse først og fremst har
2970 betydning som en programerklæring og målsetning for loven. Men
2971 komiteen vil fremheve at den også har en viktig betydning når det er
2972 tolkningstvil i forhold til andre bestemmelser i loven. Ved tvil om
2973 tolkning skal en prinsipielt sett falle ned på det som er mest i tråd
2974 med formålsparagrafen. Komiteen vil påpeke at man i forslaget til
2975 formålsbestemmelse mangler det viktigste og mest åpenbare formålet med
2976 loven, nemlig å skape tillit til forvaltningen.
'
2979 <p
>Unntaket i både bokstav b og c i §
20 gjelder opplysninger, ikke for
2980 hele dokumenter. Med andre ord skal opplysningene det er grunnlag for
2981 å unnta, tas ut av dokumentet, mens resten av dokumentet skal
2982 frigis. Dette følger direkte av ordlyden, og er framhevet både i
2983 forarbeider og i Justis- og politidepartementets
'Rettleiar til
2984 offentleglova
' (G-
2009-
419). Av veilederen framgår at unntak for
2985 opplysninger av hensyn til Norges utenrikspolitiske interesser, er
2986 'presisert og snevra inn i den nye lova
' sammenlignet med
2987 offentlighetsloven av
1970 (s
.126).
</p
>
2989 <p
>Dette framgår også klart av Stortingets behandling av loven i
2990 Innst.O.nr
.41 (
2005-
2006), jf. punkt
2.7 Unntak for å ivareta
2991 utanrikspolitiske interesser mv.:
</p
>
2995 <p
>'Komiteen er klar over at det på områder som har med utenrikspolitikk
2996 og andre avtaler av særlig nasjonal betydning, eksempelvis avtaler med
2997 andre land om utveksling av etterretningsinformasjon, er nødvendig med
2998 unntak av innsyn. Komiteen vil likevel påpeke at det samtidig skal
2999 vurderes om deler av informasjonen skal kunne gjøres tilgjengelig
3000 dersom dette ikke skader forholdet til andre land eller bryter avtaler
3001 om gjensidig fortrolighet. Komiteen vil begrunne dette med at åpenhet
3002 ofte er en forutsetning for befolkningens aksept og at det således er
3003 grunnlaget for tiltaket.
3005 <p
>Komiteen vil derfor presisere at de nødvendige unntaksbestemmelser
3006 skal nyttes med varsomhet.
'</p
>
3009 <p
>UD viser til at brevet omhandler et møte i Pentagon med et
3010 avgrenset utvalg NATO-nasjoner der arrangør ikke hadde til hensikt å
3011 gjøre innholdet offentlig kjent, samt at innsyn kan gi redusert
3012 tilgang til lignende informasjon og slik ha skadevirkninger for norske
3013 utenrikspolitiske interesser. Den nevnte veilederen uttrykker
3014 imidlertid:
</p
>
3017 'Kravet om at unntak må vere påkravd, vil likevel i praksis føre til
3018 at det oftare ikkje vil vere høve til å gjere unntak der det ligg føre
3019 ein fast praksis enn der det gjeld ei folkerettsleg plikt til
3020 hemmeleghald (fyrste ledd bokstav a). Ei rekkje statar fører no ein
3021 meir open utanrikspolitikk. Dette påverkar internasjonal
3022 praksis. Jamvel om det framleis ligg føre ein internasjonal praksis på
3023 eit område, vil det dermed ikkje i alle tilfelle vere fare for
3024 skadeverknader dersom det blir gitt innsyn i opplysningar som er
3025 omfatta av ein slik praksis.
' (s
.132-
133)
3028 <p
>At unntaket må være påkrevd av hensyn til Norges utenrikspolitiske
3029 interesser setter et strengt vilkår for å unnta opplysninger
3030 innsyn. Ut fra ordlyden er det altså ikke nok at det er ønskelig eller
3031 mest hensiktsmessig. Justis- og politidepartementet forklarer det slik
3032 i veilederen:
</p
>
3035 'At unntak må vere «påkravd» inneber at det må eksistere ei verkeleg
3036 fare for at innsyn kan gje skadeverknader av eit visst omfang for
3037 norske utanrikspolitiske interesser. Fjerntliggjande og små farar for
3038 skadeverknader er ikkje tilstrekkeleg.
' (s
.128)
3041 <p
>Det anføres at det ikke eksisterer en fare for skade dersom det gis
3044 <p
>Avslag begrunnet i bokstav c forutsetter at opplysningene gjelder norske forhandlinger, forhandlingsstrategier og lignende der innsyn vil kunne svekke Norges forhandlingsposisjon. Det følger av veilederen at unntaket som hovedregel kun gjelder fram til forhandlingene er avsluttet:
</p
>
3047 'Etter at forhandlingane er avslutta vil det vanlegvis ikkje lenger vere behov for å gjere unntak for opplysningar om forhandlingsposisjonar og liknande. Høvet til å gjere unntak etter fyrste ledd bokstav c gjeld difor i utgangspunktet berre inntil dei aktuelle forhandlingane er avslutta.
' (s
.133)
3050 <p
>De aktuelle forhandlingene er avsluttet for tre år siden. Følgelig
3051 kan ikke dokumentet som det begjæres innsyn i, unntas offentlighet. SD
3052 viser imidlertid til at dokumentet
'tilkjennegir posisjoner
' og til at
3053 forhandlinger om regulering av Internett fremdeles pågår
'i ulike
3054 internasjonale fora der Norge deltar
'. Mot dette anføres at Norges
3055 posisjon ikke kan være ukjent for andre forhandlingspartnere og at den
3056 norske offentligheten har rett på å kjenne Norges posisjon. Dette får
3057 ekstra vekt ved at spesifikke posisjoner inntatt for tre år siden, vil
3058 være utdaterte og irrelevante for de forhandlingene som fortsatt
3059 pågår, mens de store linjene som fortsatt er relevante, er kjente
3060 posisjoner hos forhandlingspartnerne. Disse sistnevnte posisjonene er
3061 igjen av stor offentlig interesse. Dermed må SD falle tilbake på
3062 utgangspunktet om at unntaket ikke kommer til anvendelse fordi det er
3063 tre år siden de aktuelle forhandlingene ble avsluttet.
</p
>
3065 <p
>Subsidiært anføres at sistnevnte uansett må tillegges avgjørende
3066 vekt i vurderingen av meroffentlighet. Dette gjelder både i
3067 vurderingen opp mot bokstav b og c i §
20. Uten å praktisere
3068 meroffentlighet kan ikke det offentlige rommet bidra med viktige
3069 innsikter vedrørende regulering av Internettet. Det vitenskapelige
3070 miljøet og andre fagfolk avspises i stedet med å ta nye reguleringer
3071 til etterretning. Internettet angår oss alle, og ikke bare statens
3072 sikkerhet, men alles sikkerhet mot å bli overvåket og mot at
3073 personopplysninger kommer på avveie. Den enkelte borger trenger i et
3074 velfungerende demokrati å kunne gjøre seg kjent med hva som er Norges
3075 posisjoner i reguleringen av Internettet. Offentligheten har således
3076 en særskilt interesse i at det praktiseres meroffentlighet i saker som
3077 vedgår
'Internet Governance
' og sikkerhet.
</p
>
3079 <p
>Det er for øvrig påtakelig at UD og SD begrunner avslaget
3080 ulikt. Begrunnelsene framstår dermed som tilfeldige og
3081 vikarierende. Hvorfor vektlegger ikke SD at det er forutsatt at møtet
3082 ikke skulle være offentlig? Er det slik å forstå at SD mener at dette
3083 ikke er tilfellet? Hvorfor vektlegger ikke UD at Norges posisjoner med
3084 tanke på framtidige forhandlinger vil bli avdekket? Mener UD at dette
3085 ikke er tilfellet?
</p
>
3087 <p
>Det anføres at de ulike begrunnelsene viser at begjæringen om
3088 innsyn ikke har vært grundig vurdert, og dermed enda mindre hvilke
3089 opplysninger som i tilfellet må unntas offentlighet. I stedet antyder
3090 de ulike begrunnelsene at UD eller SD, eller begge, summarisk avslår
3091 innsyn basert på overflatiske kriterier uten en konkret rettslig
3092 vurdering av hvilke opplysninger som det kan gjøres unntak for. Dette
3093 blir særlig framtredende tatt i betraktning at dokumentet er tre år
3094 gammelt og spesifikke posisjoner i det aktuelle møtet vil være
3095 utdaterte mens generelle posisjoner vil være av største allmenne
3096 interesse. SD kan ikke bli hørt med, jf. det endelige avslaget av
3097 28.8.2105, at i
'denne saken unntas hele dokumentet, fordi hele
3098 dokumentet inneholder informasjon som oppfyller unntaksvilkårene
' i
3101 <p
>Likeledes for unntak etter bokstav b, selv om arrangøren vil at
3102 møtet skulle unntas offentlighet, må UD vurdere hvilke opplysninger
3103 som er påkrevd unntatt ut fra om innsyn vil utgjøre en fare for
3104 skadevirkninger av et visst omfang for norske utenrikspolitiske
3105 interesser. Dersom UD ikke gjør det, vil enhver forutsetning om
3106 ikke-offentlighet innebære at alle dokumenter i sin helhet alltid
3107 unntas offentlighet. Dette vil være i direkte strid med bokstav b i
3108 §
20 som ikke gir en generell adgang til å holde dokumenter unna
3109 offentligheten. Dette har lovgiver allerede vurdert og konkret tatt
3110 stilling til og, som påpekt, gir bokstav b kun unntak for
3111 opplysninger, ikke for dokumenter. Til dette anfører vi at det er
3112 direkte feil når det i den omtalte veilederen står at delvis
'innsyn
3113 vil truleg i praksis oftast vere aktuelt når det blir gjort unntak
3114 etter §
20 fyrste ledd bokstav c
' (s.
134). Det er ikke holdepunkter
3115 for en slik tolkning i forarbeidene. Videre bemerker denne siden at
3116 verken UD eller SD har påberopt seg at
'det vil vere urimeleg
3117 arbeidskrevjande [...] å skilje
' ut deler av dokumentet.
</p
>
3119 <p
>Det anføres avslutningsvis at en lettvin vurdering og avslag av
3120 innsynsbegjæringen understreker at departementene ikke kan ha vurdert
3121 meroffentlighet slik §
11 forutsetter.
</p
>
3125 <p
>Klagesaken fikk saksnummer
2015/
2866 hos Sivilombudsmannen, og
3126 foreløpig svar fulgte noen dager etter at vi sendte inn klagen:
3129 <p
>FORELØPIG SVAR - SAK OM INNSYN I BREV OM «INTERNET GOVERNANCE»
</p
>
3131 <p
>Ombudsmannen har mottatt ditt brev
17. september
2015 med vedlegg på
3132 vegne av Norsk Unix User Group, som igjen representerer sitt medlem
3133 Petter Reinholdtsen. Brevet ble mottatt her
14. oktober
2015.
</p
>
3135 <p
>Saken gjelder for det første spørsmål om rett til innsyn hos
3136 Utenriksdepartementet og Samferdselsdepartementet i et dokument med
3137 tittelen «Internet Governance og påvirkning på nasjonal sikkerhet».
3138 Det klages på Utenriksdepartementets avslag på innsyn i dokumentet
3139 23. juli
2015 og Samferdselsdepartementets avslag på innsyn, som etter
3140 klage ble opprettholdt
28. august
2015. Klagen gjelder også manglende
3141 journalføring hos FN-delegasjonen i Genève.
</p
>
3143 <p
>Samferdselsdepartementet er i brev herfra i dag bedt om å oversendte
3144 sakens dokumenter, se vedlagte kopi. Når dokumentene er mottatt, vil
3145 ombudsmannen vurdere om den delen av klagen som gjelder
3146 Samferdselsdepartementets behandling av innsynsbegjæringen gir grunn
3147 til videre behandling.
</p
>
3149 <p
>Det fremgår av klagen at Reinholdtsen klaget til Utenriksdepartementet
3150 på departementets avslag, men at han ikke har fått svar, og at han
3151 purret departementet
7. oktober
2015. Det er herfra tatt kontakt med
3152 Utenriksdepartementet Birger Veum opplyste til seniorrådgiver
3153 Elisabeth Fougner, at svaret på grunn av en intern misforståelse ikke
3154 er blitt sendt ut, men at Reinholdtsen nå vil få svar i løpet av få
3157 <p
>Ombudsmannens kontroll med forvaltningen skal være etterfølgende. Det
3158 vil si at en sak ikke kan behandles før den er endelig avgjort i
3159 forvaltningen. I første omgang må Norsk Unix User Group derfor
3160 avvente Utenriksdepartementet behandling av klagen. Når departementet
3161 har gitt et svar, kan det eventuelt rettes en ny klage hit om saken.
3162 Dersom Reinholdtsen ikke snarlig mottar svar fra departementet kan det
3163 også sendes en ny klage hit om dette.
</p
>
3165 <p
>Prinsippet om at ombudsmannens kontroll skal være etterfølgende
3166 tilsier også at Riksarkivet, som har tilsynssvar for arkivarbeid i
3167 offentlige organer, bør ta stilling til klagen på manglende
3168 journalføring hos den norske FN-delegasjonen i Genève før spørsmålet
3169 behandles her. Norsk Unix User Group må derfor i første omgang ta
3170 denne delen av klagen opp med Riksarkivet. Når Riksarkivet har tatt
3171 endelig stilling til Journalføringsspørsmålet, kan det eventuelt
3172 rettes en ny klage hit om dette spørsmålet.
</p
>
3174 <p
>Det vil bli gikk tilbakemelding i saken om Samferdselsdepartementets
3175 avslag på innsyn innen
2 -
4 uker.
</p
>
3178 <p
>Henvendelsen fra Sivilombudsmannen til Samferdselsdepartementet ble
3179 gitt samme saksnummer som opprinnelig avslag (sak
3180 <a href=
"https://oep.no/search/result.html?period=none
&dateType=documentDate
&descType=both
&caseNumber=
2015%
2F3192
&senderType=both
&documentType=all
&list2=
89&searchType=advanced
&Search=S%C3%B8k+i+journaler
">2015/
3192</a
>),
3181 og jeg ser fra Offentlig Elektronisk Postjournal (OEP) at
3182 Samferdselsdepartementet har svart Sivilombudsmannen
2015-
10-
29.
3183 Venter spent på hva de kommer frem til der.
</p
>
3185 <p
>Vi ble bedt om å ta opp manglende journalføring først med
3186 Riksarkivet, så der sendte jeg inn et
3187 <a href=
"https://www.mimesbronn.no/request/journalforing_av_brevepost_for_k
">spørsmål
3188 om innsyn i praksis og klage på manglende journalføring via Mimes
3189 brønn
</a
>, og har fått beskjed om at denne har fått
3190 <a href=
"https://oep.no/search/result.html?period=none
&fromDate=
&toDate=
&dateType=documentDate
&caseDescription=
&descType=both
&caseNumber=
2015%
2F29039
&documentNumber=
&sender=
&senderType=both
&documentType=all
&legalAuthority=
&archiveCode=
&list2=
159&searchType=advanced
&Search=S%C3%B8k+i+journaler
">saksnummer
3191 2015/
29039</a
>. Den saken har ikke dukket opp på OEP i skrivende
3192 stund, men jeg antar den kommer inn om noen dager.
</p
>
3194 <p
>Samtidig som Sivilombudsmannen sendte oss det foreløpige svaret om
3195 avslaget fra Samferdselsdepartementet kom Utenriksdepartementets svar
3196 der de opprettholdt avslaget på innsyn. Dette sendte vi beskjed om
3197 til Sivilombudsmannen like etter:
3200 <p
>Vi viser til Sivilombudsmannens foreløpige svar av
22.10.2015.
</p
>
3202 <p
>Utenriksdepartementet opprettholdt den
22.10.2015 sitt avslag, se
3203 siste postering i linken:
</p
>
3205 <p
>&lt;
<a href=
"https://www.mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p
">https://www.mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p
</a
>&gt;
</p
>
3207 <p
>Originaldokumentet fra Utenriksdepartementet kan lastes ned fra den
3208 samme posteringen.
</p
>
3210 <p
>Saken er dermed endelig avgjort i forvaltningen. Vi ber
3211 Sivilombudsmannen om å ta opp igjen vår klage til fortsatt
3212 behandling.
</p
>
3215 <p
>Dette brevet ble tilordnet ny sak
2015/
3077 hos Sivilombudsmannen,
3216 som så vidt jeg kan forstå gjelder klagen mot Utenriksdepartementet.
3217 Postjournalen hos Sivilombudsmannen har kun det ene dokumentet så
3218 langt, og jeg fant ingenting hos Utenriksdepartementet fra
3219 Sivilombudsmannen i OEP. Regner med at det dukker opp mer om noen
3220 dager, når Sivilombudsmannen har bedt om mer informasjon.
</p
>
3222 <p
>Jeg venter spent på fortsettelsen.
</p
>
3224 <p
>Oppdatering
2015-
11-
17: Innsynshenvendelsen og klagen har fått
<a href=
"https://oep.no/search/result.html?period=none
&dateType=documentDate
&descType=both
&caseNumber=
2015%
2F9816
&senderType=both
&documentType=all
&list2=
93&searchType=advanced
&Search=S%C3%B8k+i+journaler
">saksnummer
2015/
9816</a
> hos Utenriksdepartementet.
</p
>
3229 <title>Snurpenot-overvåkning av sensitiv personinformasjon
</title>
3230 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Snurpenot_overv_kning_av_sensitiv_personinformasjon.html
</link>
3231 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Snurpenot_overv_kning_av_sensitiv_personinformasjon.html
</guid>
3232 <pubDate>Mon,
9 Nov
2015 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
3233 <description><p
>Tenk om et norsk sykehus delte informasjon om hva som blir lest og
3234 hvem som leser på sykehusets nettsted, med noen som samarbeider med et
3235 fremmed lands etterretningsvesen, og at flere andre fremmede lands
3236 etterretningstjenester kan snappe opp informasjonen.
</p
>
3238 <p
>Tenk om flere sykehus, kommuner, helsestasjoner, universitet,
3239 høyskoler, grunnskoler, Stortinget, det meste av offentlig
3240 forvaltning, medier, adopsjonstjenester og krisesenter gjør det
3243 <p
>Tenk om de som lytter kan holde oversikt over norske borgeres
3244 interesser, sykdommer, rusmisbruk, adopsjon, abort, barnehager,
3245 politiske interesser og sympatier samt hvilke argumenter som har best
3246 effekt på beslutningstagere og måter de kan påvirkes. Ville det gitt
3247 grunn til bekymring?
</p
>
3249 <p
>Høres det ut som noe tatt ut fra fantasien til George Orwell,
3250 forfatteren av dystopien
1984? Det er virkeligheten i Norge i dag,
3251 takket være bruken av statistikktjenester som Google Analytics.
</p
>
3253 <p
><strong
>Du kan beskytte deg
</strong
></p
>
3255 <p
>Men borgerne har et forsvar mot dette angrepet på privatsfæren.
3256 Dagens nettlesere har utvidelser som støtter å blokkere slik
3257 utlevering av informasjon. Personlig bruker jeg Privacy Badger,
3258 Ghostery, NoScript og AdBlock, og anbefaler alle å gjøre noe
3259 tilsvarende. Merk at noen av verktøyene lekker informasjon, i tillegg
3260 til å gjøre en nyttig jobb, så det er lurt å bruke flere sammen. I
3261 tillegg bør hver og en av oss sende inn protest til organisasjonene
3262 bak nettsteder som bidrar til dette inngrepet i privatsfæren.
</p
>
3264 <p
><strong
>Hvem bidrar til overvåkningen?
</strong
></p
>
3266 <p
>Takket være Ghostery la jeg merke til at flere og flere norske
3267 nettsteder begynte å la Google Analytics overvåke brukerne. Jeg ble
3268 nysgjerrig på hvor mange det gjaldt, og gikk igjennom ca.
2700 norske
3269 nettsteder, hovedsakelig offentlig forvaltning. Jeg laget et system
3270 for å koble seg opp automatisk og sjekke hvor nettstedene spredte
3271 informasjon om besøket. Jeg ble overrasket både over omfanget og hva
3272 slags nettsteder som rapporterer besøksinformasjon ut av landet.
3273 Omtrent
70 prosent av de
2700 sender informasjon til Google Analytics.
3274 Noen tilfeldige eksempler er Akershus Universitetssykehus, Sykehuset
3275 Østfold, Lommelegen, Oslo krisesenter, Stortinget, den norske
3276 regjering, de fleste politiske partier på Stortinget, NAV, Altinn,
3277 NRK, TV2, Helse Førde, Helse Stavanger, Oslo kommune,
3278 Nasjonalbiblioteket, Pasientombudet, Kongehuset, Politiet,
3279 Teknologirådet, Tollvesenet, Norsk romsenter, Forsvarsbygg og
3280 Sivilforsvaret. Og det er mange flere.
</p
>
3282 <p
>Hvordan kan det offentlige Norge omfavne en slik praksis? Det er
3283 gode hensikter bak. Google har laget en god tjeneste for
3284 nettstedseiere, der de uten å betale med noe annet enn en bit av de
3285 besøkenes privatsfære får tilgang til nyttig og presis statistikk over
3286 nettstedets bruk ved å besøke netttjenesten hos Google. De færreste
3287 merker ulempene angrepet på privatsfæren som nettstedene og Google
3290 <p
><strong
>Hvordan foregår det?
</strong
></p
>
3292 <p
>I nettsider kan nettsteder legge inn lenker til programkode som
3293 skal kjøres av brukerens nettleser. De som tar i bruk Google
3294 Analytics legger typisk inn lenke til et javascript-program hos Google
3295 som ber nettleseren ta kontakt med Google og dele IP-adresse, side
3296 besøkt, aktuelle cookies og endel informasjon om nettleseren med
3297 Google Analytics. Programmet trenger ikke være det samme for alle som
3298 henter det fra Google. Det finnes et Google Analytics-tilvalg kalt
3299 «anonymisering» som nettstedeier kan ta i bruk. Dette instruerer det
3300 omtalte programmet om å be Google slette deler av den oversendte
3301 IP-adressen. Full IP-adresse sendes likevel over og er tilgjengelig
3302 for alle som snapper opp informasjonen underveis.
</p
>
3304 <p
>Takket være varsleren Edward Snowden, som bidro til uvurderlig
3305 dokumentasjon på snurpenot-overvåkningen som nordmenn blir utsatt for,
3306 vet vi at Google samarbeider med USAs etteretning som avlytter trafikk
3307 sendt til Google Analytics.
</p
>
3309 <p
>Men allerede før Snowden var det bekreftet at både britiske GCHQ og
3310 USAs NSA avlytter og lagrer blant annet Internett-trafikk som er innom
3311 et av landene, i tillegg til at FRA i Sverige avlytter og lagrer
3312 trafikk som passerte grensa til Sverige.
</p
>
3315 <a href=
"http://www.dn.no/tekno/
2013/
02/
03/amerikanerne-kan-se-hvert-ord-du-skriver
">Datatilsynet
3316 sa til Dagens Næringsliv i
2013</a
> kunne de vanskelig nekte bruk av
3317 skytjenester som Google Analytics når Norge var bundet av EUs «Safe
3318 Harbour»-avtale med USA. De måtte derfor se bort fra
3319 f.eks. FISAAA-loven (som lar NSA avlytte Internett-trafikk) i sine
3320 vurderinger. Når nå EUs «Safe Harbour»-avtale er underkjent, og det
3321 foreslås å bruke individuell avtalerett mellom selskaper som juridisk
3322 grunnlag for å sende personopplysninger til USA, er det greit å huske
3323 på at FISAA-loven og andre som brukes av USA som grunnlag for
3324 masseovervåkning overstyrer slike avtaler.
</p
>
3326 <p
>For øvrig burde varsleren Edward Snowden få politisk asyl i
3332 <title>TISA - nok en problematisk og hemmelig handelsavtale
</title>
3333 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TISA___nok_en_problematisk_og_hemmelig_handelsavtale.html
</link>
3334 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TISA___nok_en_problematisk_og_hemmelig_handelsavtale.html
</guid>
3335 <pubDate>Thu,
5 Nov
2015 09:
20:
00 +
0100</pubDate>
3336 <description><p
>Norge er aktiv i Trade in Services Agreement-forhandlingene, og
3337 regjeringen forteller at
3338 «
<a href=
"https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/handelspolitikk/tisa/id2403335/
">TISA
3339 vil sikre norske tjenesteeksportører forutsigbar og
3340 ikke-diskriminerende adgang til utenlandske tjenestemarkeder
</a
>».
3341 Det er mulig at det stemmer. Men den gjør mye mer enn det. Avtalen
3342 forhandles i hemmelighet, og kun takket være
3343 <a href=
"https://wikileaks.org/tisa/
">Wikileaks
</a
> er
3344 utkast og biter kjent i offentligheten. Det som er blitt kjent er
3345 for eksempel at TISA kan
3346 <a href=
"https://www.techdirt.com/articles/
20150604/
06324931218/tisa-agreement-might-outlaw-governments-mandating-open-source-software-many-situations.shtml
">blokkere
3347 myndigheter fra å kreve bruk av fri programvare i mange
3348 situasjoner
</a
>, hvilket vil fjerne muligheten vår til å ha kontroll
3349 over egne datasystemer i slike tilfeller. Den kan også
3350 <a href=
"https://www.eff.org/deeplinks/
2015/
05/tisa-yet-another-leaked-treaty-youve-never-heard-makes-secret-rules-internet
">blokkere
3351 Norges mulighet til å holde kontroll med overføring av
3352 personinformasjon ut av landet
</a
>, hvilket Snowden-bekreftelsene har
3353 dokumentert er svært problematisk.
3355 <p
>Jeg ble derfor veldig glad da jeg i dag ble tipset i dag om at det
3356 allerede finnes en aktiv organisasjon,
3357 <a href=
"http://www.folkeaksjonenmottisa.no/
">Folkeaksjonen mot
3358 TISA
</a
>, som jobber for å hindre at Norge signerer på TISA-avtalen.
3359 Her må alle gode krefter jobbe sammen. Jeg skal sende dem litt
3360 penger, og se om jeg har kapasitet til å bidra med mer.
</p
>
3365 <title>Gavebok overlevert Stortinget i dag
</title>
3366 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gavebok_overlevert_Stortinget_i_dag.html
</link>
3367 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gavebok_overlevert_Stortinget_i_dag.html
</guid>
3368 <pubDate>Thu,
29 Oct
2015 11:
50:
00 +
0100</pubDate>
3369 <description><p
>Like før kl.
11 i dag leverte jeg fem esker med gaveinnpakkede
3370 bøker til Stortinget, for utdeling til alle stortingsrepresentanter.
3371 Det ble etterfulgt av følgende pressemelding. Stor takk til NUUG for
3372 lån av epostliste for å sende ut pressemeldingen.
</p
>
3376 <p
><strong
>Er opphavsretten for streng, spør ny bok
</strong
></p
>
3378 <p
>I dag kommer boken «
<a href=
"http://free-culture.cc/
">Fri
3379 kultur
</a
>» av Lawrence Lessig ut på norsk. Boken handler om
3380 utviklingen og utvidelsene opphavsretten har hatt de siste
40 årene.
3381 Boken er i dag gitt i gave til alle stortingsrepresentantene.
3382 Oversetter og utgiver Petter Reinholdtsen håper Stortinget vil tenke
3383 seg om to ganger neste gang det er snakk om utvidelse av
3384 opphavsretten.
</p
>
3386 <p
>Boken forteller om hvordan store medieaktører ved hjelp av
3387 opphavsretten bruker teknologi til å begrense kulturen og kontrollere
3388 kreativiteten. Den er skrevet av stifteren av
3389 <a href=
"https://creativecommons.org/
">Creative Commons
</a
>, professor
3390 Lawrence Lessig, som for tiden er med i kampen om å bli Demokratenes
3391 <a href=
"https://lessig2016.us/
">presidentkandidat i USA sitt
3392 presidentvalg i
2016</a
>. Lessig ble sist omtalt i norske medier da
3393 NRK i høst viste dokumentaren «Kampen for et demokratisk internett»
3395 <a href=
"https://archive.org/details/TheInternetsOwnBoyTheStoryOfAaronSwartz
">tilgjengelig
3396 fra The Internet Archive
</a
>.
</p
>
3398 <p
>Boken beskriver hvordan opphavsrettens makt i USA har blitt
3399 betydelig utvidet etter
1974 langs fem kritiske akser: varighet (fra
3400 32 til
95 år), omfang (fra utgivere til alle), rekkevidde (gjelder nå
3401 enhver fremvisning via datamaskin), kontroll (avledede verk er
3402 definert så bredt at i praksis alle nye åndsverk risikerer søksmål fra
3403 en opphavsrettsinnehaver) og til sist maktkonsentrasjon og integrering
3404 av mediebransjen. Den dokumenterer også hvordan medieindustrien har
3405 lyktes med å bruke rettsvesenet til å begrense konkurranse, og i
3406 praksis har skaffet seg vetorett over teknologiske nyvinninger.
3407 Nedlasting av fritt, lovlig og i utgangspunktet gratis materiale
3408 stoppes med tekniske sperrer og lobbyert lovvern av sperrene.
</p
>
3410 <p
>Utvidelsene illustreres i boken med ulike eksempler. For eksempel
3411 en demonstrasjon av at Walt Disney ville ha blitt ansett som en
3412 opphavsrettspirat dersom han gjorde i dag det han gjorde på
3413 1930-tallet. Boken beskriver hvordan vern av åndsverk er bra, men at
3414 mer vern ikke nødvendigvis er bedre.
<?p
>
3416 <p
>Petter Reinholdtsen, som sammen med flere frivillige har oversatt
3417 boken på fritiden de siste
3 årene, håper at boken vil gjøre en
3418 forskjell. «Når en vet hvordan opphavsrettens varighet i Norge, uten
3419 opposisjon på Stortinget, ble utvidet nok en gang i mai i fjor, og
3420 hvordan Norges handelspartner USA gjennom de nye handelsavtalene
3421 Trans-Pacific Partnership og Transatlantic Trade and Investment
3423 <a href=
"https://www.eff.org/deeplinks/
2015/
10/final-leaked-tpp-text-all-we-feared
">ønsker
3424 å utvide opphavsrettens makt også i andre land
</a
>, håper jeg at flere
3425 vil spørre: Er det virkelig fornuftig å gjøre de samme utvidelsene i
3426 Norge?», spør han. «Jeg håper boken kan bidra til kunnskap og
3427 forståelse, og kan gi Stortinget et bedre grunnlag til å ta riktige
3428 beslutninger som ivaretar befolkningens og samfunnets interesser i
3431 <p
>Petter Reinholdtsen er en mangeårig fri programvareutvikler som har
3432 vært med på å lage systemer som operativsystemet Debian, IT-løsningen
3433 Skolelinux, borgerportalen FiksGataMi og innsynstjenesten Mimes brønn.
3434 Han forteller han selv har opplevd problemene utvidet varighet,
3435 omfang, rekkevidde og kontroll i opphavsretten medfører og at boken
3436 var en oppvekker. «Jeg håper andre finner boken like interessant som
3437 jeg gjorde. Boken kan
3438 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">lastes
3439 gratis ned fra github
</a
> eller
3440 <a href=
"http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-
22406445.html
">kjøpes
3441 på papir fra lulu.com
</a
>,» avslutter Reinholdtsen.
</p
>
3445 <p
>Så får vi se om det har noen positiv effekt. :)
</p
>
3450 <title>"Fri kultur
" av @lessig - norsk utgave av
"Free Culture
" tilgjengelig på papir, PDF og ePub
</title>
3451 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Fri_kultur__av__lessig___norsk_utgave_av__Free_Culture__tilgjengelig_p__papir__PDF_og_ePub.html
</link>
3452 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_Fri_kultur__av__lessig___norsk_utgave_av__Free_Culture__tilgjengelig_p__papir__PDF_og_ePub.html
</guid>
3453 <pubDate>Wed,
28 Oct
2015 09:
30:
00 +
0100</pubDate>
3454 <description><p
><a href=
"http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-
22406445.html
">Klikk her for å kjøpe boken
</a
>.
</p
>
3456 <p
>I
2004, mens
<a href=
"https://creativecommons.org/
">Creative
3457 Commons-bevegelsen
</a
> vokste frem, skrev bevegelsens stifter Lawrence
3459 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Free_Culture_(book)
">Free
3460 Culture
</a
> for å forklare problemene med økene åndsverksregulering og
3461 for å foreslå noen løsninger. Jeg leste boken den gangen, og den både
3462 inspirerte meg og endret på hvordan jeg så på opphavsrettslovigving.
3463 Jeg skulle ønske flere folk leste denne boken. Den gir en god
3464 gjennomgang av hvordan økende åndsverksregulering skader både
3465 nyskapning og kulturlivet, og skisserer hvordan både lovgivere og oss
3466 vanlige borgere kan bidra for å få slutt på dette.
</p
>
3468 <p
>Derfor bestemte jeg meg sommeren
2012 for å oversette den til norsk
3469 bokmål og gjøre den tilgjengelig for de blant mine venner og familie
3470 som foretrekker å lese bøker på norsk. Jeg oversatte boken ved hjelp
3471 av docbook og en gettext PO-fil, og endte opp med to utgaver, en på
3472 norsk og en på engelsk. Den engelske publiserte jeg i forrige uke, og
3473 den norske utgaven på papir
3474 <a href=
"http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-
22406445.html
">er
3475 nå klar for salg
</a
>. Jeg fikk heldigvis hjelp med oversetting og
3476 korrekturlesing av den norske utgaven fra en rekke frivillige. Se
3477 side
245 for en komplett liste. Slik ser omslaget ut:
3479 <p align=
"center
"><a href=
"http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-
22406445.html
"><img align=
"center
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
10-
28-free-culture-norwegian-published-cover.png
"/
></a
></p
>
3481 <p
>I tillegg til den norske og engelske utgaven holder vi på med en
3482 fransk utgave. Den koordineres av dblatex-utvikleren Benoît Guillon,
3483 og oversettelsen var komplett denne uka men må korrekturleses før den
3484 kan gis ut. Flere frivillige trengs her, så ta kontakt med Benoît
3485 hvis du vil bidra.
</p
>
3487 <p
>Boken er også tilgjengelig i PDF, ePub og MOBI-format fra
3488 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">min
3489 github-prosjektside
</a
>. Merk at ePub og MOBI-utgavene har noen
3490 formatteringsproblemer som jeg tror kommer av feil i docbook-verktøyet
3491 dbtoepub (Debian BTS-rapporter
3492 <a href=
"https://bugs.debian.org/cgi-bin/bugreport.cgi?bug=
795842">#
795842</a
>
3494 <a href=
"https://bugs.debian.org/cgi-bin/bugreport.cgi?bug=
796871">#
796871</a
>),
3495 men jeg har ikke tatt meg tid til å undersøke problemene. For de som
3496 vil ha elektronisk kopi anbefaler jeg å bruke PDF- og ePub-utgaven i
3497 denne omgang, da de ser ut til å hånderes bra av de fremviserne jeg
3498 har tilgjengelig.
</p
>
3500 <p
>Etter at oversettelsen til bokmål var ferdig klarte jeg å overtale
3501 <a href=
"http://www.nuugfoundation.no/
">NUUG Foundation
</a
> til å
3502 sponse trykking av boken. Det er årsaken til at stiftelsens logo er
3503 på baksiden av omslaget. Jeg er svært takknemlig for dette, og bruker
3504 bidraget til å gi en kopi av den norske utgaven til alle
3505 Stortingsrepresentanter og andre beslutningstakere her i Norge.
</p
>
3510 <title>EU-domstolen konkluderer motsatt av Skatteetaten når det gjelder Bitcoin
</title>
3511 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_konkluderer_motsatt_av_Skatteetaten_n_r_det_gjelder_Bitcoin.html
</link>
3512 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_konkluderer_motsatt_av_Skatteetaten_n_r_det_gjelder_Bitcoin.html
</guid>
3513 <pubDate>Thu,
22 Oct
2015 13:
20:
00 +
0200</pubDate>
3514 <description><p
>Bitcoin er i litt vinden i Norge for tiden, med
3515 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/en-digital-robin-hood-
1.12604681">kronikk
3516 om bitcoin-overføringer på tvers av landegrensene
</A
> hos NRK Ytring
3517 for to dager siden og
3518 <a href=
"https://tv.nrk.no/program/KOID25009815/kapital-bitcoin-en-digital-pengebinge
">dokumentar
3519 om bitcoin
</a
> på NRK
2 i forgårs og i går. I den sammenhengen er det
3520 spesielt hyggelig med en gladnyhet fra EU om Bitcoin.
</p
>
3522 <p
>I dag konkluderte EU-domstolen at
3523 <a href=
"http://curia.europa.eu/juris/document/document.jsf?text=
&docid=
170305&pageIndex=
0&doclang=en
&mode=req
&dir=
&occ=first
&part=
1&cid=
604079">Bitcoin-kjøp
3524 fra Bitcoin-børser ikke er MVA-pliktig
</a
> (sak C‑
264/
14). Fant
3525 <a href=
"http://www.reuters.com/article/
2015/
10/
22/us-bitcoin-tax-eu-idUSKCN0SG0X920151022
">nyheten
3526 først hos Reuters
</a
>, etter tips fra innehaveren av
3527 <a href=
"http://www.bitmynt.no/
">Bitmynt
</a
>. EU-domstolens avgjørelse
3528 er stikk i strid med
3529 <a href=
"http://www.skatteetaten.no/no/Radgiver/Rettskilder/Uttalelser/Prinsipputtalelser/Bruk-av-bitcoins--skatte--og-avgiftsmessige-konsekvenser/
">annonseringen
3530 fra Skatteetaten i
2013</a
>, der de konkluderte med at bitcoin er et
3531 «formuesobjekter» som det skulle betales mva på ved kjøp og salg.
3532 Dermed la Skatteetaten opp til dobbel MVA-betaling hvis en kjøpte noe
3533 med Bitcoin fra Norge (først mva på kjøp av Bitcoin, deretter mva på
3534 det en kjøper med Bitcoin). Jeg lurer på om denne avgjørelsen får
3535 Skatteetaten til å bytte mening. Gleder meg til fortsettelsen.
</p
>
3540 <title>Alle Stortingets mobiltelefoner kontrolleres fra USA...
</title>
3541 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alle_Stortingets_mobiltelefoner_kontrolleres_fra_USA___.html
</link>
3542 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alle_Stortingets_mobiltelefoner_kontrolleres_fra_USA___.html
</guid>
3543 <pubDate>Wed,
7 Oct
2015 09:
55:
00 +
0200</pubDate>
3544 <description><p
>Jeg lot meg fascinere av
3545 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Stortinget-har-tilgang-til-a-fjernstyre-
600-mobiler-
8192692.html
">en
3546 artikkel i Aftenposten
</a
> der det fortelles at «over
600 telefoner som
3547 benyttes av stortingsrepresentanter, rådgivere og ansatte på
3548 Stortinget, kan «fjernstyres» ved hjelp av
3549 <a href=
"https://play.google.com/store/apps/details?id=com.airwatch.androidagent
">programvaren
3550 Airwatch
</a
>, et såkalte MDM-program (Mobile Device Managment)». Det
3551 hele bagatelliseres av Stortingets IT-stab, men det er i hovedsak på
3552 grunn av at journalisten ikke stiller de relevante spørsmålene. For
3553 meg er det relevante spørsmålet hvem som har lovlig tilgang (i henhold
3554 til lokal lovgiving, dvs. i hvert fall i Norge, Sverige, UK og USA)
3555 til informasjon om og på telefonene, og hvor enkelt det er å skaffe
3556 seg tilgang til hvor mobilene befinner seg og informasjon som befinner
3557 seg på telefonene ved hjelp av utro tjenere, trusler, innbrudd og
3558 andre ulovlige metoder.
</p
>
3560 <p
>Bruken av AirWatch betyr i realiteten at USAs etteretning og
3561 politimyndigheter har full tilgang til stortingets mobiltelefoner,
3562 inkludert posisjon og innhold, takket være
3563 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Foreign_Intelligence_Surveillance_Act_of_1978_Amendments_Act_of_2008
">FISAAA-loven
</a
>
3565 "<a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/National_security_letter
">National
3566 Security Letters
</a
>" og det enkle faktum at selskapet
3567 <a href=
"http://www.airwatch.com/
">AirWatch
</a
> er kontrollert av et
3568 selskap i USA. I tillegg er det kjent at flere lands
3569 etterretningstjenester kan lytte på trafikken når den passerer
3570 landegrensene.
</p
>
3572 <p
>Jeg har bedt om mer informasjon
3573 <a href=
"https://www.mimesbronn.no/request/saksnummer_for_saker_anganede_br
">fra
3574 Stortinget om bruken av AirWatch
</a
> via Mimes brønn så får vi se hva
3575 de har å fortelle om saken. Fant ingenting om
'airwatch
' i
3576 postjournalen til Stortinget, så jeg trenger hjelp før jeg kan be om
3577 innsyn i konkrete dokumenter.
</p
>
3579 <p
>Oppdatering
2015-
10-
07: Jeg er blitt spurt hvorfor jeg antar at
3580 AirWatch-agenten rapporterer til USA og ikke direkte til Stortingets
3581 egen infrastruktur. Det stemmer at det er teknisk mulig å sette
3582 opp mobiltelefonene til å rapportere til datamaskiner som eies av
3583 Stortinget. Jeg antar det rapporteres til AirWatch sine sentrale
3584 tjenester basert på det jeg leste fra beskrivelsen av
3585 <a href=
"http://www.airwatch.com/solutions/mobile-device-management/
">Mobile
3586 Device Management
</A
> på AirWatch sine egne nettsider, koblet med at
3587 det brukes en standard app som kan hentes fra
"app-butikkene
" for å få
3588 tilgang. Enten må app-en settes opp individuelt hos Stortinget, eller
3589 så får den beskjed fra AirWatch i USA om hvor den skal koble seg opp.
3590 I det første tilfellet vil den ikke rapportere direkte til USA, men
3591 til programvare utviklet av AirWatch som kjører på en maskin under
3592 Stortingets kontroll. Det er litt bedre, men fortsatt vil det være
3593 umulig for Stortinget å være sikker på hva programvaren som tar imot
3594 forbindelser gjør. Jeg ser fra beskrivelsen av
3595 <a href=
"http://www.airwatch.com/differentiators/enterprise-integration/
">Enterprice
3596 Integration
</a
> hos AirWatch at det er mulig å ha lokal installasjon,
3597 og håper innsynsforespørsler mot Stortinget kan fortelle mer om
3598 hvordan ting konkret fungerer der.
</p
>
3603 <title>Mimes brønn, norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow, endelig lansert
</title>
3604 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mimes_br_nn__norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow__endelig_lansert.html
</link>
3605 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mimes_br_nn__norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow__endelig_lansert.html
</guid>
3606 <pubDate>Thu,
9 Jul
2015 11:
40:
00 +
0200</pubDate>
3607 <description><p
>I går fikk vi endelig lansert en norsk version av mySocietys
3608 <a href=
"https://www.whatdotheyknow.com/
">WhatDoTheyKnow
</a
>.
3609 Tjenesten heter Mimes brønn, og ble
3610 <a href=
"http://www.nuug.no/news/NUUG_lanserer_innsynstjenesten_Mimes_Br_nn.shtml
">annonsert
3611 av NUUG
</a
> via blogg, epost og twitter til NUUG-assosierte personer.
3612 Det har tatt noen år, men de siste dagene fikk vi endelig tid til å få
3613 på plass de siste bitene. Vi er to, Gorm og meg selv, som har vært
3614 primus motor for det hele, men vi har fått hjelp med oversettelser og
3615 oppsett fra mange flere. Jeg vil si tusen takk til hver og en av dem,
3616 og er veldig fornøyd med at vi klarte å få tjenesten opp å kjøre før
3617 ferietiden slo inn for fullt.
</p
>
3619 <p
>Vi er usikker på hvor mye belastning den virtuelle maskinen der
3620 tjenesten kjører klarer, så vi har lansert litt i det stille og ikke
3621 til for mange folk for å se hvordan maskinen klarer seg over sommeren,
3622 før vi går mer aktivt ut og annonserer til høsten. Ta en titt, og se
3623 om du kanskje har et spørsmål til det offentlige som er egnet å sende
3624 inn via Mimes brønn.
</p
>
3626 <p
>Hvis du lurer på hva i alle dager en slik tjenestes kan brukes til,
3627 anbefaler jeg deg å se
3628 <a href=
"http://beta.frikanalen.no/video/
625321">TED-foredraget til
3629 Heather Brook
</a
> om hvordan hun brukte WhatDoTheyKnow til å lære
3630 hvordan offentlige midler ble misbrukt. Det er en inspirerende
3636 <title>Hvem fører Medietilsynet tilsyn med?
</title>
3637 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_f_rer_Medietilsynet_tilsyn_med_.html
</link>
3638 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_f_rer_Medietilsynet_tilsyn_med_.html
</guid>
3639 <pubDate>Sun,
28 Jun
2015 23:
20:
00 +
0200</pubDate>
3640 <description><p
>I en global verden med eierskap på tvers, trengs det informasjon om
3641 hvem som har kontrollen i selskaper og bedrifter. Og for å få tilgang
3642 til slik informasjon for alle som ønsker å analysere eierskap, holder
3643 med ikke med nasjonale databaser over eierskap, det må globale
3644 samledatabaser med åpne data til. Heldigvis finnes det en
3645 internasjonal bevegelse for å gjøre selskapsinformasjon for alle land
3646 offentlig tilgjengelig. En slik database heter
3647 <a href=
"http://opencorporates.com
">OpenCorporates
</a
>, der
3648 informasjonen er gratis tilgjengelig med en
"del på samme
3649 vilkår
"-lisens. De samler inn selskapsinformasjon, eierskap,
3650 konsesjonstildelinger og lignende. De manglet ganske mye for Norge,
3651 da bruksvilkårene til Norsk offentlig informasjon i stor grad
3652 blokkerer OpenCorporates fra å samle den inn.
</p
>
3654 <p
>Men jeg er jo involvert i
3655 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, som har
3656 TV-konsesjon, og tenkte det kunne være fint om informasjon om alle
3657 mediakonsesjoner var tilgjengelig i OpenCorporates, så jeg sendte
3658 avgårde følgende spørsmål til Medietilsynet
2015-
06-
22:
</p
>
3661 <p
>Hei. Finnes det en oversikt over enhetene som Mediatilsynet fører
3662 tilsyn med som åpne data? Jeg lette etter den på
3663 &lt;URL:
<a href=
"http://data.norge.no/
">http://data.norge.no/
</a
>&gt; og
3664 &lt;URL:
<a href=
"http://hotell.difi.no/
">http://hotell.difi.no/
</a
>&gt; uten å
3665 finne noe der, og fant heller ikke noe under
3666 &lt;URL:
<a href=
"http://www.medietilsynet.no/
">http://www.medietilsynet.no/
</a
>&gt;.
</p
>
3668 <p
>Jeg tenker på alle som har fått kringkastingskonsesjon og alle som
3670 &lt;URL:
<a href=
"http://www.medietilsynet.no/mediebildet/
">http://www.medietilsynet.no/mediebildet/
</a
>&gt;.
</p
>
3672 <p
>Jeg skulle gjerne hatt dette maskinlesbart, og inkludert
3673 organisasjonsnummer og hva slags forhold mediatilsynet har til
3674 organisasjonene. Tanken er å importere det i
3675 &lt;URL:
<a href=
"https://opencorporates.com/
">https://opencorporates.com/
</a
>&gt; for analyse, så det bør ikke ha
3676 bruksbegresninger som gjør dette umulig.
</p
>
3679 <p
>To dager senere fikk jeg svar, med de datasettene de hadde
3680 tilgjengelig. Svaret fra Hanne Sekkelsten hos Medietilsynet var
3681 informativt og imøtekommende.
</p
>
3684 <p
>Vi viser til din e-post av
22. juni, der du ber om å få tilsendt oversikter
3685 over aktører Medietilsynet fører tilsyn med.
</p
>
3687 <p
>Medietilsynet fører tilsyn med kringkastere og audiovisuelle
3688 bestillingstjenester som omfattes av kringkastingsloven, og med
3689 eierskap i aviser, fjernsyn radio og elektroniske medier etter
3690 medieeierskapsloven. I tillegg vil Medietilsynet etter at
3691 beskyttelsesloven trer i kraft fra
1. juli ha tilsyn med en rekke nye
3692 aktører. Nærmere informasjon om den nye loven finnes på Medietilsynets
3694 <a href=
"http://www.medietilsynet.no/mediebransjen/bildeprogramloven/
">http://www.medietilsynet.no/mediebransjen/bildeprogramloven/
</a
>
3695 . Vi har ikke utarbeidet oversikter over alle aktørene, men vi sender
3696 deg her de listene vi har utarbeidet, hentet fra våre databaser. Vi
3697 har dessverre ikke ferdige rapporter som inneholder
3698 organisasjonsnummer. Dersom du ønsker flere opplysninger ber vi om at
3699 du tar kontakt med oss slik at vi kan finne ut av hvilke opplysninger
3700 du trenger, og hvilke vi kan fremskaffe.
</p
>
3702 <p
>Vedlagt følger:
3706 <li
>Konsesjoner - lokalradio FM pr.
31.12.2014 [
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
06-
28-medietilsynsdata/Konsesjoner_lokalradio_fm_felles_31.12
.2014.pdf
">PDF (original)
</a
>]
</li
>
3708 <li
>Konsesjoner - lokalfjernsyn i det digitale bakkenettet for fjernsyn, pr. mars
2015 [
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
06-
28-medietilsynsdata/Lokalfjernsyn_DTT_konsesjoner_mars_2015.docx
">DOCX (original)
</a
>,
3709 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
06-
28-medietilsynsdata/Lokalfjernsyn_DTT_konsesjoner_mars_2015.pdf
">PDF
</a
>]
</li
>
3711 <li
>Konsesjoner - DAB-radio, status mars
2015 [
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
06-
28-medietilsynsdata/Konsesjonaernummer_DAB.xps
">XPS (original)
</a
>,
3712 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
06-
28-medietilsynsdata/Konsesjonaernummer_DAB.pdf
">PDF
</a
>]
</li
>
3714 <li
>Registreringspliktige kringkastere - status mars
2015: [
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
06-
28-medietilsynsdata/Registreringspliktige_kringkastere_register_-_aktive.xps
">XPS (original)
</a
>,
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
06-
28-medietilsynsdata/Registreringspliktige_kringkastere_register_-_aktive.pdf
">PDF
</a
>]
3717 <li
>Kabelsendt fjernsyn
3718 <li
>Satellittsendt fjernsyn
3720 <li
>Kabelsendt radio
3721 <li
>Satellittsendt radio
3722 <li
>Nett-radio
3723 </ul
></li
>
3726 <p
>Vi må ta forbehold om at det kan være enkelte feil i oversiktene
3727 siden disse ikke er oppdaterte pr. dags dato. Vi vil foreta nye
3728 oppdateringer i august.
</p
>
3730 <p
>Med hilsen
</p
>
3732 <p
>Hanne Nistad Sekkelsten
3733 <br
>Seniorrådgiver | Senior Legal Adviser
3734 <br
>Medietilsynet | Norwegian Media Authority
3735 <br
>A: Nygata
4, NO-
1607 Fredrikstad
3736 <br
>T: [telefonnummer fjernet]
3737 <br
>E: [adresse fjernet] | W: www.medietilsynet.no
3741 <p
>Desverre er formatene for ustrukturerte til maskinell behandling og
3742 mangler endel informasjon, men det er gode oversikter over hvem
3743 Medietilsynet fører tilsyn med. Filene er på formatene PDF, XPS
3744 (XML-basert PDF-lignende format fra Microsoft) og DOCX, så det vil
3745 være en stor jobb å strukturere informasjonen på en måte som kan
3746 importeres i OpenCorporates. Svaret er ikke i tråd med
3747 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/
2013-
04-
05-
959">Forskrift
3748 om IT-standarder i offentlig forvaltning
</a
> som sier epostvedlegg
3749 skal sendes som PDF, så jeg har gjorde PDF-utgaver av XPS og
3750 DOCX-utgavene tilgjengelig for å gjøre det enklere for alle å se
3751 innholdet.
</p
>
3756 <title>Hva gjør at NRK kan distribuere H
.264-video uten patentavtale med MPEG LA?
</title>
3757 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html
</link>
3758 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_gj_r_at_NRK_kan_distribuere_H_264_video_uten_patentavtale_med_MPEG_LA_.html
</guid>
3759 <pubDate>Wed,
10 Jun
2015 15:
20:
00 +
0200</pubDate>
3760 <description><p
>Helt siden jeg i
2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at
3761 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
">NRK
3762 trengte patentavtale med dem
</a
> hvis de distribuerte H
.264-video til
3763 sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik
3764 avtale. For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min
3765 undring, og sendte
2015-
05-
28 følgende epost til info (at) nrk.no med
3766 tittel
"Hva gjør at NRK kan distribuere H
.264-video uten patentavtale
3767 med MPEG LA?
":
</p
>
3769 <p
><blockquote
>
3770 <p
>Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H
.264-video på sine
3771 websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV. Har NRK vurdert om
3772 det er behov for en patentavtale med
3773 <a href=
"http://www.mpegla.com/
">MPEG LA
</a
> slik det står i
3774 programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe
3775 Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?
</p
>
3777 <p
>Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?
</p
>
3779 <p
>Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
3780 for patentavtale?
</p
>
3782 <p
>I følge en artikkel på
3783 <a href=
"https://nrkbeta.no/
2012/
02/
01/siste-kutt-for-final-cut/
">NRK
3784 Beta i
2012</a
> har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut
3785 Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk
3786 for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår
3787 understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage
3788 filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en
3789 lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H
.264.
3790 Se f.eks.
<a href=
"http://www.avid.com/static/resources/common/documents/corporate/LICENSE.pdf
">bruksvilkårene for Avid
</a
>,
<a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
">Adobe Premiere
</a
> og
<a href=
"http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
">Apple Final
3791 Cut Studio
</a
> og søk etter
"MPEG LA
".
</p
>
3793 <p
>Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke
3794 disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG
3795 LA. Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale
3796 med MPEG LA.
</p
>
3798 <p
>I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer
3799 H
.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage
3800 programvare og utstyr som produserer H
.264-video, og en annen for å
3801 kringkaste video som bruker H
.264. Dette forteller meg at selv om
3802 produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale
3803 med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det
3806 <p
>I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i
3807 juni
2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at
3808 NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H
.264-kodet video til
3809 sluttbrukere. Jeg sjekket listen med
3810 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">organisasjoner
3811 med avtale med MPEG LA
</a
> og NRK står fortsatt ikke der.
</p
>
3813 <p
>Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte
3814 videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med
3815 MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler
3816 for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av
3817 H
.264-video? Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som
3818 også vurderer å spre H
.264-video etter å ha redigert dem med disse mye
3819 brukte videoredigeringsverktøyene.
</p
>
3820 </blockquote
></p
>
3822 <p
>Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått
3823 saksid
1294699. Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK
3824 2015-
06-
09:
</p
>
3826 <p
><blockquote
>
3827 <p
>Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne
3828 svare på dette.
</p
>
3830 <p
>For selskaper som leverer h
.264 til sluttbrukere på nett (f.eks
3831 NRKs nett- tv utgaver som bruker h
.264) - og som leverer slike
3832 tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd
3833 noen patentavtale.
</p
>
3835 <p
><a href=
"http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
">http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
</a
></p
>
3837 <p
>Med vennlig hilsen
3838 <br
>Gunn Helen Berg
3839 <br
>Informasjonskonsulent, Publikumsservice
</p
>
3842 <br
>Strategidivisjonen
3843 <Br
>Sentralbord: +
47 23 04 70 00
3844 <br
>Post: NRK Publikumsservice,
8608 Mo i Rana
3845 <br
>nrk.no / info (at) nrk.no
</p
>
3846 </blockquote
></p
>
3848 Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag
3849 oppfølgerepost tilbake:
3851 <p
><blockquote
>
3852 <p
>[Gunn Helen Berg]
3853 <br
>> Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som
3854 <br
>> kunne svare på dette.
</p
>
3856 <p
>Takk for svar. Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.
</p
>
3858 <p
>> For selskaper som leverer h
.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs
3859 <br
>> nett- tv utgaver som bruker h
.264) - og som leverer slike tjenester
3860 <br
>> uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen
3861 <br
>> patentavtale.
3863 <br
>> http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
</p
>
3865 <p
>Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke
3866 (hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at
3867 pressemeldingen kom i
2010, to år før MPEG LA ansvarlige for
3868 internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost
3869 at NRK trenger en lisens.
</p
>
3871 <p
>Det er uklart fra pressemeldingen hva
"Internet Broadcast AVC
3872 Video
" konkret betyr, men i følge en
3873 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf
">presentasjon
3874 fra MPEG LA med tema
"AVC PAtent Portfoli License Briefing
" datert
3875 2015-
05-
15</a
> gjelder
"Internet Broadcast AVC Video
" kun kringkasting
3876 på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag (
"not
3877 title-by-title
"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider. I tillegg
3878 kringkaster jo NRK H
.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel,
3879 satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i
3880 pressemeldingen.
</p
>
3882 <p
>Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår
3883 som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke
3884 har avtale med MPEG LA. Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener
3885 NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan
3886 dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere
3887 Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før
3890 <p
>Mine konkrete spørsmål var altså:
</p
>
3894 <li
>Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA
3895 slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple
3896 Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X,
3897 hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen
3898 hvis den er gjort skriftlig?
</li
>
3900 <li
>Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet
3901 for patentavtale?
</li
>
3903 <li
>Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige
3904 postjournal? Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den
3905 aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.
</li
>
3908 </blockquote
></p
>
3910 <p
>Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen
3911 fikk jeg svar tilbake dagen etter (
2015-
06-
10), fra Geir Børdalen i
3914 <p
><blockquote
>
3915 <p
>Hei Petter Reinholdtsen
</p
>
3917 <p
>Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren
3918 (som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/
3919 Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske
3920 kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp
3921 (igangsatt høsten
2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke
3922 trengte noen patentavtale for h
.264 i forbindelse med oppsett av
3923 bakkenettet eller bruk av MPEG4 h
.264 som kompresjonsalgoritme fordi
3924 tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og
3925 ikke av forbrukerne.
</p
>
3927 <p
><a href=
"http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-
1.3214555">http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-
1.3214555</a
></p
>
3929 <p
>Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert
3930 på MPEG4 h
.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen
3931 patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra
3932 sluttbrukere.
</p
>
3934 <a href=
"http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
">http://www.businesswire.com/news/home/
20100825006629/en/MPEG-LA%E2%
80%
99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y
</a
>
3936 <p
>“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will
3937 continue not to charge royalties for Internet Video that is free to
3938 end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire
3939 life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge
3940 royalties for such video through December
31,
2015 (see
3941 <a href=
"http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%
20LA%
20News%
20List/Attachments/
226/n-
10-
02-
02.pdf
">http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%
20LA%
20News%
20List/Attachments/
226/n-
10-
02-
02.pdf
</a
>),
3942 and today’s announcement makes clear that royalties will continue not
3943 to be charged for such video beyond that time. Products and services
3944 other than Internet Broadcast AVC Video continue to be
3945 royalty-bearing.”
</p
>
3947 <p
>Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med
3950 <p
>Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h
.264 som
3951 utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre
3952 alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for
3953 forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig
3954 kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av
3955 plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke
3956 forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper
3957 teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av
3958 anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte
3959 enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).
</p
>
3961 <p
>Vennlig hilsen
3962 <br
>Geir Børdalen
</p
>
3964 <p
>________________________________________
3965 <br
>Geir Børdalen
3966 <br
>Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo
3967 <br
>Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom
3968 <br
>NRK medietjenester
3969 <br
>Sentralbord: +
47 23 04 70 00
3970 <br
>Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb.
8500 Majorstuen,
0340 Oslo
3972 </blockquote
></p
>
3974 <p
>Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker
3975 rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg
3976 lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.
</p
>
3978 <p
><blockquote
>
3979 <p
>[Geir Børdalen]
3980 <br
>> Hei Petter Reinholdtsen
</p
>
3982 <p
>Hei, og takk for raskt svar. Er min henvendelse journalført slik
3983 at den dukker opp i NRKs postjournal?
</p
>
3985 <p
>Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver
3986 at avklaringen med MPEG LA rundt H
.264-distribusjon via bakkenettet
3987 gjelder alle TV-kanaler i Norge. Hvilke saksnummer fikk dokumenter
3988 som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren
3989 og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc),
3990 f.eks. dokumentet der formuleringen
"in full
" som du omtaler
3993 <p
>Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. Det ene er
3994 hvorfor NRKs forståelse av hva
"Internet Broadcast AVC Video
" dekker
3995 ser ut til å avvike fra det som presenteres i
3996 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/avc/Documents/avcweb.pdf
">lysark
3997 fra MPEG LA
</a
> i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften
3998 "AVC/H
.264 License Terms Participation Fees
" og undertittel
"Where
3999 remuneration is from other sources
" skriver
"Internet Broadcast AVC
4000 Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of
4001 the AVC Patent Portfolio License
".
</p
>
4003 <p
>Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten
4004 abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i
4005 pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs
4006 nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket
4007 av formuleringen
"title-by-title
") dekkes av
"Internet Broadcast AVC
4008 Video
" fra MPEG LA. Hva baserer dere denne tolkningen på? Jeg har
4009 ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og
4010 lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra
5 år
4011 tilbake, der NRKS forståelse av hva
"Internet Broadcast AVC Video
"
4012 dekker er beskrevet?
</p
>
4014 <p
>Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om
4015 bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker. Disse
4016 har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og
4017 ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten
4018 avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i
4019 strid med bruksvilkårene. Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke
4020 gjelder for NRK?
</p
>
4021 </blockquote
></p
>
4023 <p
>Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i
4024 føljetongen:
</p
>
4026 <p
><blockquote
>
4027 <p
>Hei igjen
</p
>
4029 <p
>Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg
4030 dessverre ikke gi deg).
<p
>
4032 <p
>> Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
4033 <br
>> skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H
.264-distribusjon via
4034 <br
>> bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.
</p
>
4036 <p
>Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet
4037 i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe
4038 svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv
4039 ikke var del i dette.
</p
>
4041 <p
>> Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. ...
</p
>
4043 <p
>Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt
4044 fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak
4045 disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger
4046 for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i
4047 produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke
4048 trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har
4049 kommunisert i forrige epost.
</p
>
4052 <br
>Geir Børdalen
</p
>
4053 </blockquote
></p
>
4055 <p
>Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i
4056 problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene
4057 NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen
4060 <p
><blockquote
>
4061 <p
>Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan
4062 NRK tenker rundt MPEG LA.
</p
>
4064 <p
>Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de
4065 omtalte dokumentene. Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato
4066 eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne
4069 <p
>Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til
4070 videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA
4071 og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de
4072 mener er rikgig rettstilstand.
</p
>
4073 </blockquote
></p
>
4075 <p
>Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er
4076 grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i
4077 videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet
4078 enn privat og ikke-kommersiell bruk.
</p
>
4083 <title>Blir det virkelig krav om fingeravtrykk i nasjonale ID-kort?
</title>
4084 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Blir_det_virkelig_krav_om_fingeravtrykk_i_nasjonale_ID_kort_.html
</link>
4085 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Blir_det_virkelig_krav_om_fingeravtrykk_i_nasjonale_ID_kort_.html
</guid>
4086 <pubDate>Tue,
12 May
2015 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
4087 <description><p
>Noen finner det vanskelig å tro at Stortinget faktisk har vedtatt å
4088 kreve at alle norske borgerne må avgi fingeravtrykk til politiet for å
4089 fungere i samfunnet. Jeg er blitt spurt hva som er grunnlaget for
4090 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norwegian_citizens_now_required_by_law_to_give_their_fingerprint_to_the_police.html
">min
4091 påstand i forrige bloggpost
</a
> om at det nå blir krav om å avgi
4092 fingeravtrykk til politiet for å fungere som borger i Norge. De som
4093 spør klarer ikke lese det ut fra det som er vedtatt. Her er en liten
4094 oppsummering om hva jeg baserer det på. Det sies ikke direkte i
4095 hverken proposisjon, innstilling eller vedtak, men fremgår når en ser
4096 på indirekte formuleringer.
</p
>
4099 <a href=
"https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/prop.-
66-l-
2014-
2015/id2399703/
">stortingsproposisjon
4100 66</a
>, avsnitt
6.3.5 (Avgivelse av biometriske personopplysninger)
4103 <p
><blockquote
>
4105 <p
>Departementet foreslår at både ansiktsfoto og fingeravtrykk skal
4106 kunne opptas og lagres som identifikasjonsdata i de nasjonale
4107 ID-kortene, på samme måte som i passene. Lovforslaget er derfor
4108 utformet i tråd med passloven §
6 annet ledd, som fastslår at det
4109 til bruk for senere verifisering eller kontroll av passinnehaverens
4110 identitet kan innhentes og lagres i passet biometrisk
4111 personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk (to
4112 fingre). Dagens ordning med lagring av ansiktsfoto og fingeravtrykk
4113 i et kontaktløst smartkort i passet er basert på internasjonale
4114 standarder. Fingeravtrykkene i nasjonalt ID-kort vil bli beskyttet
4115 på samme måte som fingeravtrykkene i passene.
</p
>
4117 <p
>[...]
</p
>
4119 <p
>For norske forhold understreker departementet at innføring av
4120 nasjonale ID-kort sammen med innføring av nye systemer for sikrere
4121 utstedelse og kontroll av pass og relaterte dokumenter gir mulighet
4122 til å utforme ordningen slik at den best mulig møter utfordringene
4123 forbundet med identitetskriminalitet. Det tilsier at fingeravtrykk
4124 opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort.
</p
>
4125 </blockquote
></p
>
4127 <p
>Departementet sier altså at sin anbefaling er at fingeravtrykk skal
4128 opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort. Det skrives som om det
4129 blir valgfritt, på samme måten som det skrives passloven, der det i
4130 loven sier at det kan
4131 «
<a href=
"https://lovdata.no/dokument/NL/lov/
1997-
06-
19-
82#§
6">innhentes
4132 og lagres i passet biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto
4133 og fingeravtrykk (to fingre)
</a
>». Men på tross av bruken av «kan» i
4134 passloven er det innført krav om å avgi fingeravtrykk for å få et pass
4135 i Norge. Proposisjonen sier i tillegg i del
1 (Proposisjonens
4136 hovedinnhold) at ID-kortene skal være like pålitelig som pass og ha
4137 samme sikkerhetsnivå som pass. Departementet foreslår altså at
4138 ID-kortene skal gis etter samme regler som for pass.
</p
>
4140 <p
>Formuleringene fra hovedinnholdet i proposisjonen er videreført i
4141 <a href=
"https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/
2014-
2015/inns-
201415-
243/?lvl=
0">innstillingen
4142 fra stortingskomiteen
</a
>, der det konkret står «De foreslåtte reglene
4143 vil gi befolkningen tilbud om et offentlig utstedt identitetsbevis som
4144 vil være like pålitelig som passet, og mer praktisk å bruke som
4145 legitimasjon» og «Det nasjonale ID-kortet skal også holde samme
4146 sikkerhetsnivå som passet». Komiteen har altså ingen kommentarer
4147 eller innsigelser til dette forslaget, og gjorde i debatten da saken
4148 ble vedtatt det klart at dette var en god sak og at en enstemmig
4149 komité var glad for resultatet. Stortinget har dermed stilt seg helt
4150 og fullt bak departementets forslag.
</p
>
4152 <p
>For meg er det åpenbart når en leser proposisjonen at «like
4153 pålitelig» og «samme sikkerhetsnivå» vil bli tolket av departementet
4154 som «med samme biometrisk informasjon som i passene», og departementet
4155 forklarer i tillegg i proposisjonen at de har tenkt at
4156 fingeravtrykkene «vil bli beskyttet på samme måte som fingeravtrykkene
4157 i passene». Jeg ser det dermed som åpenbart at den samme
4158 tvangsinnhentingen av fingeravtrykk som gjelder for pass vil bli
4159 viderført til de nasjonale ID-kortene.
</p
>
4161 <p
>Det eneste som kan endre dette er massive protester fra
4162 befolkningen på at folk som ikke er mistenkt for noe kriminelt skal
4163 tvinges til å gi fingeravtrykket til politiet for å f.eks. kunne få
4164 bankkonto eller stemme ved valg. Det kunne få departementet til å
4165 snu. Det tror jeg ikke vil skje.
</p
>
4170 <title>En enklere Osloskolehverdag med automatisk sjekk av Fronter
</title>
4171 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_enklere_Osloskolehverdag_med_automatisk_sjekk_av_Fronter.html
</link>
4172 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_enklere_Osloskolehverdag_med_automatisk_sjekk_av_Fronter.html
</guid>
4173 <pubDate>Thu,
12 Feb
2015 10:
30:
00 +
0100</pubDate>
4174 <description><p
>En stund nå har jeg vært nødt til å forholde meg til
4175 <a href=
"https://fronter.com/osloskoler/
">Fronter
</a
>, en nettløsning
4176 Osloskolen bruker for kontakt mellom hjem og skole. Løsningen
4177 imponerer ikke, og det er lagt opp til at vi foreldre skal logge inn
4178 regelmessig for å se om noe har endret seg. Idéen om å la folk stikke
4179 innom nettsider for å se om det har skjedd endringer er så idiotisk at
4180 jeg har lett etter et alternativ. Fronterløsningen har en innebygget
4181 løsning der en kan abonnere på forsiden (som viser en oppsummering av
4182 det en har tilgang til), og få tilsendt en kopi hver natt, men det
4183 fjerner jo bare behovet for å stikke innom, ikke den idiotiske ideen
4184 om at folk skal huske hvordan nettsiden så ut sist og oppdage hva som
4185 er endret.
</p
>
4187 <p
>For å gjøre livet enklere har jeg derfor brukt litt tid på å lage
4188 et program som kobler seg opp og sjekker etter endringer automatisk,
4189 slik at jeg kan få beskjed fra datamaskinen når noe endrer seg i
4190 stedet for å forsøke å finne ut av det selv. I går ble scriptet
4191 brukbart, og jeg er dermed klar til å dele det med deg.
</p
>
4193 <p
>Jeg startet med å skrive programmet i Python, og hadde en versjon
4194 som logget inn og hentet ned enkeltsider fra Fronter. Men
4195 Fronter-websidene suger golfballer gjennom en hageslange, med
4196 uleselig HTML, flere nivåer av iframes og en struktur på innholdet som
4197 er svært vanskelig å finne ut av, så jeg ga til slutt opp lxml-parsing
4198 med Python og forsøkte meg med WWW::Mechanize for Perl som jeg kjente
4199 fra før. I ettertid har jeg oppdaget at WWW:Mechanize også finnes for
4200 Python, så jeg kunne antagelig droppet språkbyttet. Men da jeg
4201 oppdaget det hadde jeg kommet så langt med Perl-utgaven, så jeg hoppet
4202 ikke tilbake.
</p
>
4204 <p
>For å logge inn i Fronter besøker en enten skolens websider eller
4205 den sentrale innloggingsiden
<tt
>https://fronter.com/osloskoler/
</tt
>.
4206 Perl-koden for å logge inn ser slik ut:
</p
>
4209 my $mech = WWW::Mechanize-
>new();
4210 $mech-
>get(
'https://fronter.com/osloskoler/
');
4211 $mech-
>submit_form(fields =
> {
4212 username =
> $username,
4213 password =
> $password,
4217 <p
>Neste steg er å få oversikt over hvilke «rom» en har tilgang til.
4218 På vår skole er det rom for skolen, biblioteket, elevrådet,
4219 aktivitetsskolen og klasser der en har unger, og dette vil være
4220 forskjellig fra person til person. Etter å ha romstert rundt i
4221 Fronter-grensesnittet endel kom jeg over en grei HTML-side med
4222 oversikt over rommene,
4223 <tt
>https://fronter.com/osloskoler/adm/projects.phtml?mode=displayRoomchooser
</tt
>,
4224 så jeg bruker denne til å hente ut romoversikt med rom-ID.
</p
>
4228 $mech-
>get(
'https://fronter.com/osloskoler/adm/projects.phtml?mode=displayRoomchooser
');
4229 for my $link ($mech-
>links()) {
4230 my $url = $link-
>url();
4231 if ($url =~ m%/links/list_files.phtml\?edit=(\d+)$%) {
4232 $room{$link-
>text()} = $
1;
4237 <p
>Når en har rom-ID kan en slå opp websiden for rommet, som starter
4239 <tt
>https://fronter.com/osloskoler/contentframeset.phtml?goto_prjid=$ROMID
</tt
>
4240 (der $ROMID byttes ut med rom-ID-tallet). Det gir en side med
4241 iframes, og en må tre nivåer ned i iframes før en får tak i
4242 HTML-informasjonen som vises frem når en ser på det aktuelle rommet.
4243 Her ga jeg opp den robuste parsingen og hardkodet endel URL-er som i
4244 stedet bør spores opp maskinelt. HTML-informasjonen som vises lagres
4245 i en fil etter at økt- og innloggings-nøkkel er fjernet og deretter
4246 bruker jeg
<tt
>lynx --dump --nolist
</tt
> for å hente ut en tekstlig
4247 utgave av websiden. Denne tekstlige utgaven sammenlignes med forrige
4248 versjon og oversikt over endringer kan så sendes ut på egnet vis.
</p
>
4250 <p
>Jeg valgte å bruke git til å holde rede på endringer, så jeg
4251 sjekker inn HTML og tekst-utgaver i git og bruker git til å vise frem
4252 endringene i tekstutgavene. Programvaren for å gjøre dette er testet
4253 på Debian GNU/Linux og kan
4254 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/fronter-scraper-oslo
">lastes
4255 ned fra github
</a
>.
</p
>
4257 <p
>For å bruke dette selv, kjør følgende kommandoer på din
4258 Debian-maskin (forutsetter sudo-tilgang for installasjon av
4259 programvare):
</p
>
4262 sudo apt-get install git lynx-cur libio-prompter-perl libwww-mechanize-perl \
4263 libconfig-inifiles-perl
4264 git clone https://github.com/petterreinholdtsen/fronter-scraper-oslo
4265 cd fronter-scraper-oslo
4269 <p
>Det gjenstår endel, men systemet er allerede nyttig for meg. Jeg
4270 ønsker at systemet også skal laste ned PDF-er og slikt som er lagt ut
4271 for nedlasting på sidene, slik at f.eks. ukeplaner kommer inn i
4272 git-arkivet mitt automatisk og jeg får automatisk beskjed når ny
4273 ukeplan er lagt ut. Kanskje du kan bidra med å få det på plass, eller
4274 kanskje du har andre ting du vil fikse? Jeg tar gjerne imot endringer
4275 og forbedringer. Det er mye som kan gjøres bedre, og scriptet er ikke
4276 veldig robust mot endringer hos nettsidene til Fronter. Jeg regner
4277 dermed med at det vil trengs oppdateringer jevnlig etter hvert som
4278 Fronter-løsningen endrer seg.
</p
>
4283 <title>Mer allemannseie til inspirasjon og glede
</title>
4284 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_allemannseie_til_inspirasjon_og_glede.html
</link>
4285 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_allemannseie_til_inspirasjon_og_glede.html
</guid>
4286 <pubDate>Fri,
6 Feb
2015 23:
30:
00 +
0100</pubDate>
4287 <description><p
>Kultur bygger på kultur. Det betyr blant annet at enhver kunstner
4288 og ethvert kulturuttrykk er påvirket av de kulturuttrykk som
4289 eksisterer i sin omverdenen. Men for at kunstnere skal kunne uttrykke
4290 seg fritt, må de slippe å be om tillatelse når de vil uttrykke seg.
4291 Det er vanskelig med dagens opphavsrett, der det meste av
4292 populærkulturen (og det meste av mindre populær kultur) er vernet av
4293 åndsverksloven og opphavspersonen har enerett (monopol) på enhver bruk
4294 av kulturuttrykket. En risikerer å måtte spørre mange om lov hvis en
4295 lar seg inspirere. Men det finnes en sikkerhetsventil som sikrer at
4296 slike statsstøttede monopoler ikke varer evig, nemlig opphavsrettens
4297 utløpstid. I Norge er den på det meste ved utløpet av året,
70 år
4298 etter lengstlevendes opphavspersons død. Det betyr f.eks. at et
4299 opphavsrettsbeskyttet verk av en
10-åring som lever til vedkommende er
4300 100 vil bli allemannseie
160 år etter at det er skapt. Men det betyr
4301 også at det er mulig å finne ut hvilke verk som faller i det fri hvert
4302 år, og denne bloggposten handler om det siste.
</p
>
4304 <p
>Like over nyttår hadde pressen noen
4305 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kultur/Na-kan-du-kopiere-Munch-sa-mye-du-vil--
7846481.html
">artikler
</a
>
4306 om at nå var verkene (merk, ikke eksemplarene, de som eier bildene har
4307 fortsatt råderett over dem, men enhver kan kopiere dem uten å be om
4308 tillatelse fra opphavsrettsinnehaver) til Edvard Munch falt i det fri,
4309 dvs allemannseie. Året før var det skriverier om hvordan verkene til
4310 Gustav Vigeland nå var allemannseie. Oslo kommune forsøkte til og med
4311 å få forlenget sitt monopol over skulpturene ennå noen år, men ble
4313 <a href=
"http://www.nrk.no/kultur/sinnataggen-er-fritt-vilt-
1.11867332">stoppet
4314 av Patentstyret
</a
>. Det er nemlig veldig gledelig at vi borgere i
4315 Norge får flere verk vi kan la oss glede og inspirere av uten å måtte
4316 be om tillatelse fra noen. Men det slo meg at i tillegg til disse
4317 veldig kjente kunstnernes verker måtte de være mange andre verk som
4318 også var blitt allemannseie, og disse verkene burde gjøres så enkelt
4319 tilgjengelig som mulig slik at alle kan få glede av dem. Tekster og
4320 bilder burde digitaliseres og legges på nett og gjøres tilgjengelig
4321 for landets biblioteker. Musikkstykker burde spilles inn og
4322 kringkastes over det ganske land.
</p
>
4324 <p
>For noen uker siden spurte jeg folkene bak
4325 <a href=
"https://www.snl.no/
">Store Norske Leksikon
</a
> om de kunne gi
4326 meg en liste over kunstnere som døde i
1944 (og gjerne de
4327 omkringliggende årene), slik at det var mulig å finne ut hvilke verk
4328 som var falt i det fri og blitt allemannseie. Det var ikke mulig å
4329 hente ut via websidene, men takket være ekstraordinært god innsats fra
4330 Georg Kjøll fikk jeg en fil med
4331 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2015-
02-
06-verk-i-det-fri-doede-kunstnere.csv
">listen
4332 over kunstnere som døde i perioden
1943 til
1947</a
>. Dette gjør det
4333 mulig å lage en liste kunstnere hvis verk faller i det fri i
2014 -
4334 2018. (Jeg forsøkte å høre med Wikipedia Norge (via IRC) om det var
4335 mulig å få en tilsvarende liste derifra, men fikk ingen respons så jeg
4336 lot det ligge da jeg jo hadde en god liste allerede.) Her er
4337 resultatet, sortert på dødsårtall og fornavn, og med informasjon om
4338 fra hvilken database hos Store Norske navnet ble funnet.
</p
>
4340 <p
>Neste steg kan være å slå opp navnene i
4341 <a href=
"http://www.nb.no/
">Nasjonalbibliotekets katalog
</a
> eller NRKs
4342 musikkatalog og få opp hvilke verk disse kunstnerne har laget, og så
4343 forsøke å få dem digitalisert og gjort tilgjengelig for alle uten
4344 bruksbegrensninger. Det bør antagelig lages en felles database med
4345 referanser til hvilke verk som er falt i det fri, slik at en har et
4346 felles sted å slå opp slikt. Kanskje jeg får tid til å lage det en
4347 dag. Noen av navnene er korrigert for å unngå duplikatoppføringer.
4348 Det kan ha introdusert feil i lista hvis to kunstnere med nesten samme
4349 navn døde samme år. Uansett, her er listen slik jeg kjenner den pr
4350 2015-
02-
06.
</p
>
4352 <p
>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2014 (totalt
4356 <li
><strong
>Adrianus Michael de Jong
</strong
> (død
1943)
4357 <br
>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
4359 <li
><strong
>Alice Tegnér
</strong
> (død
1943)
4360 <br
>Store norske leksikon/Barnemusikk
4362 <li
><strong
>Anders Castus Svarstad
</strong
> (død
1943)
4363 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
4365 <li
><strong
>Anders Hovden
</strong
> (død
1943)
4366 <br
>Norsk biografisk leksikon/Prest Dikter
4367 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
4369 <li
><strong
>Anders Svarstad
</strong
> (død
1943)
4370 <br
>Norsk biografisk leksikon/Grafiker Maler
4371 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4373 <li
><strong
>André Léonard Antoine
</strong
> (død
1943)
4374 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
4376 <li
><strong
>Antti Norrgrén
</strong
> (død
1943)
4377 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4379 <li
><strong
>Arne Randers Thorstenson
</strong
> (død
1943)
4380 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
4382 <li
><strong
>Aspazija
</strong
> (død
1943)
4383 <br
>Store norske leksikon/Latvias litteratur
4385 <li
><strong
>Beatrix Potter
</strong
> (død
1943)
4386 <br
>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
4388 <li
><strong
>Bernhard Pankok
</strong
> (død
1943)
4389 <br
>Store norske leksikon/Treskurd
4391 <li
><strong
>Betty Nansen
</strong
> (død
1943)
4392 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
4394 <li
><strong
>Camille Claudel
</strong
> (død
1943)
4395 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
4397 <li
><strong
>Carl Berner
</strong
> (død
1943)
4398 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
4399 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4400 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
4402 <li
><strong
>Cecilie Dahl
</strong
> (død
1943)
4403 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4404 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
4406 <li
><strong
>Chaïm Soutine
</strong
> (død
1943)
4407 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
4409 <li
><strong
>Conrad Veidt
</strong
> (død
1943)
4410 <br
>Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere
4412 <li
><strong
>Edvard Bertram Røhmen
</strong
> (død
1943)
4413 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4415 <li
><strong
>Edvard Weie
</strong
> (død
1943)
4416 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
4418 <li
><strong
>Elinor Clayton Glyn
</strong
> (død
1943)
4419 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
4421 <li
><strong
>Eric Knight
</strong
> (død
1943)
4422 <br
>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
4424 <li
><strong
>Erik Møinichen Lie
</strong
> (død
1943)
4425 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
4427 <li
><strong
>Erling Nielsen
</strong
> (død
1943)
4428 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4430 <li
><strong
>Etty Hillesum
</strong
> (død
1943)
4431 <br
>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
4433 <li
><strong
>Eugen Lovinescu
</strong
> (død
1943)
4434 <br
>Store norske leksikon/Rumensk litteratur
4436 <li
><strong
>Fats Waller
</strong
> (død
1943)
4437 <br
>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler,
1920 –
1960
4439 <li
><strong
>Gertrud Kolmar
</strong
> (død
1943)
4440 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
4442 <li
><strong
>Giuseppe Terragni
</strong
> (død
1943)
4443 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
4445 <li
><strong
>Gottfrid Kallstenius
</strong
> (død
1943)
4446 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
4448 <li
><strong
>Gustav Vigeland
</strong
> (død
1943)
4449 <br
>Norsk biografisk leksikon/Billedhugger
4450 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4451 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
4453 <li
><strong
>Gustave de Smet
</strong
> (død
1943)
4454 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
4456 <li
><strong
>Hallvard Ørsal
</strong
> (død
1943)
4457 <br
>Store norske leksikon/Folkemusikk
4459 <li
><strong
>Hans Ødegaard
</strong
> (død
1943)
4460 <br
>Norsk biografisk leksikon/Grafiker Maler
4461 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
4463 <li
><strong
>Hector de Saint-Denys-Garneau
</strong
> (død
1943)
4464 <br
>Store norske leksikon/Canadas franskspråklige litteratur
4466 <li
><strong
>Henrik Pontoppidan
</strong
> (død
1943)
4467 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
4469 <li
><strong
>Jean-Émile Laboureur
</strong
> (død
1943)
4470 <br
>Store norske leksikon/Grafikk
4472 <li
><strong
>Joan Dugdale
</strong
> (død
1943)
4473 <br
>Store norske leksikon/Australias litteratur
4475 <li
><strong
>Johan Fredrik Paasche
</strong
> (død
1943)
4476 <br
>Store norske leksikon/Sakprosaforfattere
4478 <li
><strong
>Johannes Johannesson Lofthus
</strong
> (død
1943)
4479 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4481 <li
><strong
>Jon Knudsen
</strong
> (død
1943)
4482 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4484 <li
><strong
>Jovan Dučić
</strong
> (død
1943)
4485 <br
>Store norske leksikon/Serbia og det gamle Jugoslavias litteratur
4487 <li
><strong
>Julius Fučík
</strong
> (død
1943)
4488 <br
>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
4490 <li
><strong
>Karl Johan Løkke
</strong
> (død
1943)
4491 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4493 <li
><strong
>Karl Ouren
</strong
> (død
1943)
4494 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4496 <li
><strong
>Kerstin Söderholm
</strong
> (død
1943)
4497 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
4499 <li
><strong
>Kostis Palamas
</strong
> (død
1943)
4500 <br
>Store norske leksikon/Hellas
' litteratur
4502 <li
><strong
>Kočo Racin
</strong
> (død
1943)
4503 <br
>Store norske leksikon/Makedonias litteratur
4505 <li
><strong
>Kristian Matre
</strong
> (død
1943)
4506 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
4508 <li
><strong
>Larry Hart
</strong
> (død
1943)
4509 <br
>Store norske leksikon/Musikaler
4511 <li
><strong
>Leslie Howard
</strong
> (død
1943)
4512 <br
>Store norske leksikon/Europeiske filmskapere
4514 <li
><strong
>Ludvig Detlef Holstein
</strong
> (død
1943)
4515 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
4517 <li
><strong
>Marsden Hartley
</strong
> (død
1943)
4518 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
4520 <li
><strong
>Maurice Denis
</strong
> (død
1943)
4521 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
4523 <li
><strong
>Max Reinhardt
</strong
> (død
1943)
4524 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
4526 <li
><strong
>Nils Elias Christoffer von Dardel
</strong
> (død
1943)
4527 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
4529 <li
><strong
>Nis Petersen
</strong
> (død
1943)
4530 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
4532 <li
><strong
>Nordahl Grieg
</strong
> (død
1943)
4533 <br
>Norsk biografisk leksikon/Dikter
4534 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
4536 <li
><strong
>Norvald Valand
</strong
> (død
1943)
4537 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4539 <li
><strong
>Odd Ottosøn Nyquist
</strong
> (død
1943)
4540 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4542 <li
><strong
>Olaf Lilloe
</strong
> (død
1943)
4543 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4545 <li
><strong
>Ole Olsen
</strong
> (død
1943)
4546 <br
>Store norske leksikon/Europeiske filmskapere
4548 <li
><strong
>Olga Seeberg
</strong
> (død
1943)
4549 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4551 <li
><strong
>Oskar Schlemmer
</strong
> (død
1943)
4552 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
4554 <li
><strong
>Otto Ludvig Hjort
</strong
> (død
1943)
4555 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4557 <li
><strong
>Pieter Cornelis Boutens
</strong
> (død
1943)
4558 <br
>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
4560 <li
><strong
>Ragnhild Keyser
</strong
> (død
1943)
4561 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
4562 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4563 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
4565 <li
><strong
>Ragnvald Einbu
</strong
> (død
1943)
4566 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4568 <li
><strong
>Richard Hillary
</strong
> (død
1943)
4569 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
4571 <li
><strong
>Rikard Lindström
</strong
> (død
1943)
4572 <br
>Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme
4574 <li
><strong
>Robert Laurence Binyon
</strong
> (død
1943)
4575 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
4577 <li
><strong
>Roberto Bracco
</strong
> (død
1943)
4578 <br
>Store norske leksikon/Italias litteratur på
1900-tallet
4580 <li
><strong
>Saul Tsjernikovskij
</strong
> (død
1943)
4581 <br
>Store norske leksikon/Israels litteratur
4583 <li
><strong
>Sergej Rachmaninov
</strong
> (død
1943)
4584 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
4586 <li
><strong
>Sigrid Arnoldson
</strong
> (død
1943)
4587 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
4589 <li
><strong
>Sigurd Fosnes
</strong
> (død
1943)
4590 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4592 <li
><strong
>Simone Weil
</strong
> (død
1943)
4593 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
4595 <li
><strong
>Sophie Taeuber-Arp
</strong
> (død
1943)
4596 <br
>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
4598 <li
><strong
>Stephen Vincent Benét
</strong
> (død
1943)
4599 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
4601 <li
><strong
>Thorvald Hagbart Torgersen
</strong
> (død
1943)
4602 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4604 <li
><strong
>Torolf Voss
</strong
> (død
1943)
4605 <br
>Store norske leksikon/Norske klassiske komponister og verker fram til
1960
4607 <li
><strong
>Valery Carrick
</strong
> (død
1943)
4608 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4610 <li
><strong
>William Henry Singer Jr.
</strong
> (død
1943)
4611 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4612 <br
>Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme
4613 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
4615 <li
><strong
>William Satchell
</strong
> (død
1943)
4616 <br
>Store norske leksikon/New Zealands litteratur
4618 <li
><strong
>William Wymark Jacobs
</strong
> (død
1943)
4619 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
4621 <li
><strong
>Zsolt Harsányi
</strong
> (død
1943)
4622 <br
>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
4626 <p
>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2015 (totalt
86).
</p
>
4629 <li
><strong
>Anders Vassbotn
</strong
> (død
1944)
4630 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1800-tallet
4632 <li
><strong
>Antanas Smetona
</strong
> (død
1944)
4633 <br
>Store norske leksikon/Litauens historie
4635 <li
><strong
>Antoine de Saint-Exupéry
</strong
> (død
1944)
4636 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
4638 <li
><strong
>Aristide Maillol
</strong
> (død
1944)
4639 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
4641 <li
><strong
>Arthur Thomas Quiller-Couch
</strong
> (død
1944)
4642 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
4644 <li
><strong
>August Johannessen
</strong
> (død
1944)
4645 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4647 <li
><strong
>Aïno Ackté
</strong
> (død
1944)
4648 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
4650 <li
><strong
>Billy Bitzer
</strong
> (død
1944)
4651 <br
>Store norske leksikon/Nord-amerikanske filmskapere
4653 <li
><strong
>Carl Flesch
</strong
> (død
1944)
4654 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske instrumentalister
4656 <li
><strong
>Charles Dana Gibson
</strong
> (død
1944)
4657 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale tegnekunstnere
4659 <li
><strong
>Conrad Selmyhr
</strong
> (død
1944)
4660 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4662 <li
><strong
>Cyrus Edwin Dallin
</strong
> (død
1944)
4663 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
4665 <li
><strong
>Edvard Munch
</strong
> (død
1944)
4666 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4667 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
4669 <li
><strong
>Edward Johnston
</strong
> (død
1944)
4670 <br
>Store norske leksikon/Kalligrafi
4672 <li
><strong
>Edwin Lutyens
</strong
> (død
1944)
4673 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
4675 <li
><strong
>Einar Halleland
</strong
> (død
1944)
4676 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4677 <br
>Store norske leksikon/Arkitektur
4679 <li
><strong
>Eric Hermelin
</strong
> (død
1944)
4680 <br
>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
4682 <li
><strong
>Erich Salomon
</strong
> (død
1944)
4683 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere
4685 <li
><strong
>Eugénio de Castro
</strong
> (død
1944)
4686 <br
>Store norske leksikon/Portugals litteratur
4688 <li
><strong
>Filippo Tommaso Marinetti
</strong
> (død
1944)
4689 <br
>Store norske leksikon/Italias litteratur på
1900-tallet
4691 <li
><strong
>Fremming Heyerdahl
</strong
> (død
1944)
4692 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4694 <li
><strong
>George Herriman
</strong
> (død
1944)
4695 <br
>Store norske leksikon/Tegneserier
4697 <li
><strong
>Giovanni Gentile
</strong
> (død
1944)
4698 <br
>Store norske leksikon/Politiske og økonomiske filosofer
4700 <li
><strong
>Glenn Miller
</strong
> (død
1944)
4701 <br
>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler,
1920 –
1960
4703 <li
><strong
>Guðmundur Friðjónsson
</strong
> (død
1944)
4704 <br
>Store norske leksikon/Islands litteratur
4706 <li
><strong
>Hagbarth Martin Schytte-Berg
</strong
> (død
1944)
4707 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
4708 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
4709 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4711 <li
><strong
>Harry Langdon
</strong
> (død
1944)
4712 <br
>Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere
4714 <li
><strong
>Helga Reusch
</strong
> (død
1944)
4715 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4717 <li
><strong
>Henri Ghéon
</strong
> (død
1944)
4718 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
4720 <li
><strong
>Henri Nathansen
</strong
> (død
1944)
4721 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
4723 <li
><strong
>Henry Bucher
</strong
> (død
1944)
4724 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4726 <li
><strong
>Henry Wood
</strong
> (død
1944)
4727 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter
4729 <li
><strong
>Immanuel Ibsen
</strong
> (død
1944)
4730 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
4732 <li
><strong
>Ingrid Dahl
</strong
> (død
1944)
4733 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4735 <li
><strong
>Ion Minulescu
</strong
> (død
1944)
4736 <br
>Store norske leksikon/Rumensk litteratur
4738 <li
><strong
>Isak Kaarby
</strong
> (død
1944)
4739 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4741 <li
><strong
>Isak Kimoe
</strong
> (død
1944)
4742 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4744 <li
><strong
>Israel Joshua Singer
</strong
> (død
1944)
4745 <br
>Store norske leksikon/Polens litteratur på
1900-tallet
4747 <li
><strong
>Jacques Roumain
</strong
> (død
1944)
4748 <br
>Store norske leksikon/Haitis litteratur
4750 <li
><strong
>Jarl Hemmer
</strong
> (død
1944)
4751 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
4753 <li
><strong
>Jean Giraudoux
</strong
> (død
1944)
4754 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
4756 <li
><strong
>Jimmie Noone
</strong
> (død
1944)
4757 <br
>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler,
1920 –
1960
4759 <li
><strong
>Johan d.y. Meyer
</strong
> (død
1944)
4760 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4762 <li
><strong
>Johannes Tvedt
</strong
> (død
1944)
4763 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4765 <li
><strong
>John Peale Bishop
</strong
> (død
1944)
4766 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
4768 <li
><strong
>Juliusz Kaden-Bandrowski
</strong
> (død
1944)
4769 <br
>Store norske leksikon/Polens litteratur på
1900-tallet
4771 <li
><strong
>Jurgis Baltrušaitis
</strong
> (død
1944)
4772 <br
>Store norske leksikon/Litauens litteratur
4774 <li
><strong
>Jón Sveinsson
</strong
> (død
1944)
4775 <br
>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
4777 <li
><strong
>Kaj Munk
</strong
> (død
1944)
4778 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
4780 <li
><strong
>Katri Vala
</strong
> (død
1944)
4781 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
4783 <li
><strong
>Ker Xavier Roussel
</strong
> (død
1944)
4784 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
4786 <li
><strong
>Lars Georg Hansen
</strong
> (død
1944)
4787 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
4789 <li
><strong
>Lars Hansen
</strong
> (død
1944)
4790 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter
4792 <li
><strong
>Liviu Rebreanu
</strong
> (død
1944)
4793 <br
>Store norske leksikon/Rumensk litteratur
4795 <li
><strong
>Lucien Pissarro
</strong
> (død
1944)
4796 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
4798 <li
><strong
>Max Brand
</strong
> (død
1944)
4799 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
4801 <li
><strong
>Max Jacob
</strong
> (død
1944)
4802 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
4804 <li
><strong
>Max Kommerell
</strong
> (død
1944)
4805 <br
>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
4807 <li
><strong
>Miklós Radnóti
</strong
> (død
1944)
4808 <br
>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
4810 <li
><strong
>Milena Jesenská
</strong
> (død
1944)
4811 <br
>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
4813 <li
><strong
>Morten Nielsen
</strong
> (død
1944)
4814 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
4816 <li
><strong
>Odin Higraff
</strong
> (død
1944)
4817 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4819 <li
><strong
>Ola Andreas Stang Geelmuyden
</strong
> (død
1944)
4820 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4822 <li
><strong
>Oleg Krohn
</strong
> (død
1944)
4823 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4825 <li
><strong
>Per Lindberg
</strong
> (død
1944)
4826 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
4828 <li
><strong
>Philip Guedalla
</strong
> (død
1944)
4829 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
4831 <li
><strong
>Piet Mondrian
</strong
> (død
1944)
4832 <br
>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
4834 <li
><strong
>Ragnhild Blytt Birch
</strong
> (død
1944)
4835 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4837 <li
><strong
>Ragnvald M. Hansen
</strong
> (død
1944)
4838 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4840 <li
><strong
>René Daumal
</strong
> (død
1944)
4841 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
4843 <li
><strong
>Riccardo Zandonai
</strong
> (død
1944)
4844 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
4846 <li
><strong
>Romain Rolland
</strong
> (død
1944)
4847 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
4849 <li
><strong
>Stephen Butler Leacock
</strong
> (død
1944)
4850 <br
>Store norske leksikon/Canadas engelskspråklige litteratur
4852 <li
><strong
>Thomas Sturge Moore
</strong
> (død
1944)
4853 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
4855 <li
><strong
>Trygve Thorberg
</strong
> (død
1944)
4856 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4858 <li
><strong
>Valentin Kielland
</strong
> (død
1944)
4859 <br
>Norsk biografisk leksikon/Billedhugger Maler
4860 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4861 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
4863 <li
><strong
>Vasilij Vasiljevitsj Kandinskij
</strong
> (død
1944)
4864 <br
>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
4866 <li
><strong
>Vilhelm Norsted
</strong
> (død
1944)
4867 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4869 <li
><strong
>Vytautas Mačernis
</strong
> (død
1944)
4870 <br
>Store norske leksikon/Litauens litteratur
4872 <li
><strong
>Will Marion Cook
</strong
> (død
1944)
4873 <br
>Store norske leksikon/Underholdningsmusikk
4877 <p
>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2016 (totalt
120).
</p
>
4880 <li
><strong
>Ada Negri
</strong
> (død
1945)
4881 <br
>Store norske leksikon/Italias litteratur på
1900-tallet
4883 <li
><strong
>Albrecht Haushofer
</strong
> (død
1945)
4884 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
4886 <li
><strong
>Aleksej Nikolajevitsj Tolstoj
</strong
> (død
1945)
4887 <br
>Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur
1900-
1990
4889 <li
><strong
>Alfred Douglas
</strong
> (død
1945)
4890 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
4892 <li
><strong
>Andor Endre Gelléri
</strong
> (død
1945)
4893 <br
>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
4895 <li
><strong
>Andreas Fredrik Bugge
</strong
> (død
1945)
4896 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4897 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
4899 <li
><strong
>Anna Marie Riis
</strong
> (død
1945)
4900 <br
>Store norske leksikon/Industridesign
4902 <li
><strong
>Anne Frank
</strong
> (død
1945)
4903 <br
>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
4905 <li
><strong
>Anne-Marie Carl-Nielsen
</strong
> (død
1945)
4906 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
4908 <li
><strong
>Anton Webern
</strong
> (død
1945)
4909 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
4911 <li
><strong
>Arthur Symons
</strong
> (død
1945)
4912 <br
>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
4914 <li
><strong
>August Vermeylen
</strong
> (død
1945)
4915 <br
>Store norske leksikon/Belgias nederlandskspråklige litteratur
4917 <li
><strong
>Baillie Scott
</strong
> (død
1945)
4918 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter
1600 -
1900
4920 <li
><strong
>Bertil Lybeck
</strong
> (død
1945)
4921 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale tegnekunstnere
4923 <li
><strong
>Bjørn Talén
</strong
> (død
1945)
4924 <br
>Norsk biografisk leksikon/Sanger
4925 <br
>Store norske leksikon/Norske klassiske sangere
4927 <li
><strong
>Béla Bartók
</strong
> (død
1945)
4928 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
4930 <li
><strong
>Börries, Freiherr von Münchhausen
</strong
> (død
1945)
4931 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
4933 <li
><strong
>Caradoc Evans
</strong
> (død
1945)
4934 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands gæliskspråklige litteratur
4936 <li
><strong
>Charles Williams
</strong
> (død
1945)
4937 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
4939 <li
><strong
>Christian Koren Wiberg
</strong
> (død
1945)
4940 <br
>Norsk biografisk leksikon/Billedkunstner Forfatter Arkeolog
4941 <br
>Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere
4943 <li
><strong
>Christian Wiberg
</strong
> (død
1945)
4944 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4946 <li
><strong
>Clara Tschudi
</strong
> (død
1945)
4947 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
4949 <li
><strong
>David Young Cameron
</strong
> (død
1945)
4950 <br
>Store norske leksikon/Grafikk
4952 <li
><strong
>Demjan Bednyj
</strong
> (død
1945)
4953 <br
>Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur
1900-
1990
4955 <li
><strong
>Dezsö Szabó
</strong
> (død
1945)
4956 <br
>Store norske leksikon/Ungarns litteratur
4958 <li
><strong
>Ellen Glasgow
</strong
> (død
1945)
4959 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
4961 <li
><strong
>Else Lasker-Schüler
</strong
> (død
1945)
4962 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
4964 <li
><strong
>Emil L Mengshoel
</strong
> (død
1945)
4965 <br
>Norsk biografisk leksikon/Journalist Forfatter
4967 <li
><strong
>Franz Werfel
</strong
> (død
1945)
4968 <br
>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på
1900-tallet
4970 <li
><strong
>Fredrik Kolstø
</strong
> (død
1945)
4971 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
4972 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4973 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
4975 <li
><strong
>Fridtjov Wollenhaupt
</strong
> (død
1945)
4976 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4978 <li
><strong
>Frithjof Hjalmar Reppen
</strong
> (død
1945)
4979 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
4980 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4982 <li
><strong
>Georg Kaiser
</strong
> (død
1945)
4983 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
4985 <li
><strong
>Gerda Knudsen
</strong
> (død
1945)
4986 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4987 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
4989 <li
><strong
>Gunnar Wareberg
</strong
> (død
1945)
4990 <br
>Norsk kunstnerleksikon
4992 <li
><strong
>Guðmundur Kamban
</strong
> (død
1945)
4993 <br
>Store norske leksikon/Islands litteratur
4995 <li
><strong
>Gyrithe Lemche
</strong
> (død
1945)
4996 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
4998 <li
><strong
>Hans Backer Fürst
</strong
> (død
1945)
4999 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt Forfatter
5001 <li
><strong
>Hans Siegwardt Backer Fürst
</strong
> (død
1945)
5002 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
5004 <li
><strong
>Harald Aars
</strong
> (død
1945)
5005 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
5006 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5007 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
5009 <li
><strong
>Ignacio Zuloaga
</strong
> (død
1945)
5010 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
5012 <li
><strong
>Irma Ingertha Gram
</strong
> (død
1945)
5013 <br
>Store norske leksikon/Sakprosaforfattere
5015 <li
><strong
>Janko Jesenský
</strong
> (død
1945)
5016 <br
>Store norske leksikon/Slovakias litteratur
5018 <li
><strong
>Jaromír Funke
</strong
> (død
1945)
5019 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere
5021 <li
><strong
>Jerome Kern
</strong
> (død
1945)
5022 <br
>Store norske leksikon/Musikaler
5024 <li
><strong
>Johan Bull
</strong
> (død
1945)
5025 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5026 <br
>Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere
5028 <li
><strong
>Johan Chr. Johannessen
</strong
> (død
1945)
5029 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5031 <li
><strong
>Johan Marinius Lund
</strong
> (død
1945)
5032 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5034 <li
><strong
>Johannes Müller
</strong
> (død
1945)
5035 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5036 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
5038 <li
><strong
>John McCormack
</strong
> (død
1945)
5039 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
5041 <li
><strong
>John Mulgan
</strong
> (død
1945)
5042 <br
>Store norske leksikon/New Zealands litteratur
5044 <li
><strong
>Josef Gočár
</strong
> (død
1945)
5045 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
5047 <li
><strong
>Josef Hora
</strong
> (død
1945)
5048 <br
>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
5050 <li
><strong
>Josef Weinheber
</strong
> (død
1945)
5051 <br
>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på
1900-tallet
5053 <li
><strong
>Josef Čapek
</strong
> (død
1945)
5054 <br
>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
5056 <li
><strong
>José Gutiérrez Solana
</strong
> (død
1945)
5057 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
5059 <li
><strong
>Jørgen Nielsen
</strong
> (død
1945)
5060 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
5062 <li
><strong
>Kaarlo Sarkia
</strong
> (død
1945)
5063 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
5065 <li
><strong
>Karl Braset
</strong
> (død
1945)
5066 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
5068 <li
><strong
>Kiril Khristov
</strong
> (død
1945)
5069 <br
>Store norske leksikon/Bulgarias litteratur
5071 <li
><strong
>Käthe Kollwitz
</strong
> (død
1945)
5072 <br
>Store norske leksikon/Grafikk
5074 <li
><strong
>Kārlis Skalbe
</strong
> (død
1945)
5075 <br
>Store norske leksikon/Latvias litteratur
5077 <li
><strong
>Leif Grung
</strong
> (død
1945)
5078 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
5080 <li
><strong
>Leif Kuhnle Grung
</strong
> (død
1945)
5081 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5082 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
5084 <li
><strong
>Leif Wiersholm
</strong
> (død
1945)
5085 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5087 <li
><strong
>Leopold Jessner
</strong
> (død
1945)
5088 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
5090 <li
><strong
>Louis Dantin
</strong
> (død
1945)
5091 <br
>Store norske leksikon/Canadas franskspråklige litteratur
5093 <li
><strong
>Louis Moe
</strong
> (død
1945)
5094 <br
>Norsk biografisk leksikon/Tegner Grafiker Maler
5095 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5096 <br
>Store norske leksikon/Norske tegnekunstnere
5098 <li
><strong
>Ludvig Find
</strong
> (død
1945)
5099 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
5101 <li
><strong
>Mackay Hugh Baillie-Scott
</strong
> (død
1945)
5102 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
5104 <li
><strong
>Margot Oxford and Asquith
</strong
> (død
1945)
5105 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
5107 <li
><strong
>Margrethe Kahrs
</strong
> (død
1945)
5108 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5110 <li
><strong
>Mary Ursula Bethell
</strong
> (død
1945)
5111 <br
>Store norske leksikon/New Zealands litteratur
5113 <li
><strong
>Menga Schjelderup-Ebbe
</strong
> (død
1945)
5114 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5116 <li
><strong
>Mogens Klitgaard
</strong
> (død
1945)
5117 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
5119 <li
><strong
>Mário Raul de Morais Andrade
</strong
> (død
1945)
5120 <br
>Store norske leksikon/Brasils litteratur
5122 <li
><strong
>Nainy Wiesener
</strong
> (død
1945)
5123 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5125 <li
><strong
>Nikolaj Tsjerepnin
</strong
> (død
1945)
5126 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
5128 <li
><strong
>Olav Olson
</strong
> (død
1945)
5129 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5130 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
5132 <li
><strong
>Oscar Jacobsson
</strong
> (død
1945)
5133 <br
>Store norske leksikon/Tegneserier
5135 <li
><strong
>Otto Rung
</strong
> (død
1945)
5136 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
5138 <li
><strong
>Paul Valéry
</strong
> (død
1945)
5139 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
5141 <li
><strong
>Per Deberitz
</strong
> (død
1945)
5142 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
5143 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5144 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
5146 <li
><strong
>Peter Hjalmar Rokseth
</strong
> (død
1945)
5147 <br
>Store norske leksikon/Sakprosaforfattere
5149 <li
><strong
>Petrea Bødtker
</strong
> (død
1945)
5150 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5152 <li
><strong
>Pierre Drieu la Rochelle
</strong
> (død
1945)
5153 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
5155 <li
><strong
>Pietro Mascagni
</strong
> (død
1945)
5156 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
5158 <li
><strong
>Ragnar Östberg
</strong
> (død
1945)
5159 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
5161 <li
><strong
>René Lalique
</strong
> (død
1945)
5162 <br
>Store norske leksikon/Glass- og keramikk-kunst
5164 <li
><strong
>Richard Beer-Hofmann
</strong
> (død
1945)
5165 <br
>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på
1900-tallet
5167 <li
><strong
>Robert Brasillach
</strong
> (død
1945)
5168 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
5170 <li
><strong
>Robert Desnos
</strong
> (død
1945)
5171 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
5173 <li
><strong
>Rudolf Borchardt
</strong
> (død
1945)
5174 <br
>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
5176 <li
><strong
>Rudolf Värnlund
</strong
> (død
1945)
5177 <br
>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
5179 <li
><strong
>Salomėja Nėris
</strong
> (død
1945)
5180 <br
>Store norske leksikon/Litauens litteratur
5182 <li
><strong
>Signe Munch Siebke
</strong
> (død
1945)
5183 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5185 <li
><strong
>Stirling Calder
</strong
> (død
1945)
5186 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
5188 <li
><strong
>Theodore Dreiser
</strong
> (død
1945)
5189 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
5191 <li
><strong
>Veresajev
</strong
> (død
1945)
5192 <br
>Store norske leksikon/Russland og Sovjetunionens litteratur
1900-
1990
5194 <li
><strong
>Väinö Raitio
</strong
> (død
1945)
5195 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
5197 <li
><strong
>Wacław Sieroszewski
</strong
> (død
1945)
5198 <br
>Store norske leksikon/Polens litteratur på
1900-tallet
5200 <li
><strong
>Édouard Bourdet
</strong
> (død
1945)
5201 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
5203 <li
><strong
>Øvre Richter Frich
</strong
> (død
1945)
5204 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter
5208 <p
>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2017 (totalt
99).
</p
>
5211 <li
><strong
>Alejandro Christophersen
</strong
> (død
1946)
5212 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
5214 <li
><strong
>Aleksandr Aleksandrov
</strong
> (død
1946)
5215 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
5217 <li
><strong
>Alexander Christophersen
</strong
> (død
1946)
5218 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5220 <li
><strong
>Alfred Stieglitz
</strong
> (død
1946)
5221 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale fotografer og fotokunstnere
5223 <li
><strong
>Alma Isabella Fahlstrøm
</strong
> (død
1946)
5224 <br
>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Instruktør
5225 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
5227 <li
><strong
>Arthur Garfield Dove
</strong
> (død
1946)
5228 <br
>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
5230 <li
><strong
>Arthur van Schendel
</strong
> (død
1946)
5231 <br
>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
5233 <li
><strong
>Arvid Mörne
</strong
> (død
1946)
5234 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
5236 <li
><strong
>Asta Graah Bolander
</strong
> (død
1946)
5237 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
5239 <li
><strong
>August Munthe Berg
</strong
> (død
1946)
5240 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5242 <li
><strong
>Augustinas Voldemaras
</strong
> (død
1946)
5243 <br
>Store norske leksikon/Litauens historie
5245 <li
><strong
>Bernt Tunold
</strong
> (død
1946)
5246 <br
>Norsk biografisk leksikon/Tegner Maler
5247 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5248 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
5250 <li
><strong
>Booth Tarkington
</strong
> (død
1946)
5251 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
5253 <li
><strong
>Charles Despiau
</strong
> (død
1946)
5254 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
5256 <li
><strong
>Charles Wakefield Cadman
</strong
> (død
1946)
5257 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
5259 <li
><strong
>Countee Cullen
</strong
> (død
1946)
5260 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
5262 <li
><strong
>Damon Runyon
</strong
> (død
1946)
5263 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
5265 <li
><strong
>Edle Hartmann
</strong
> (død
1946)
5266 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1800-tallet
5268 <li
><strong
>Eduard Bass
</strong
> (død
1946)
5269 <br
>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
5271 <li
><strong
>Egil Eide
</strong
> (død
1946)
5272 <br
>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller
5274 <li
><strong
>Egil Næss Eide
</strong
> (død
1946)
5275 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
5277 <li
><strong
>Egill Reimers
</strong
> (død
1946)
5278 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
5279 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5280 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
5282 <li
><strong
>Einar Oscar Kullander
</strong
> (død
1946)
5283 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5285 <li
><strong
>Elie Nadelman
</strong
> (død
1946)
5286 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
5288 <li
><strong
>Ella Døsen
</strong
> (død
1946)
5289 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5291 <li
><strong
>Eric Hallström
</strong
> (død
1946)
5292 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
5294 <li
><strong
>Gabriela Preissová
</strong
> (død
1946)
5295 <br
>Store norske leksikon/Tsjekkias og Tsjekkoslovakias litteratur
5297 <li
><strong
>Gerhart Hauptmann
</strong
> (død
1946)
5298 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
5300 <li
><strong
>Gertrude Stein
</strong
> (død
1946)
5301 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
5303 <li
><strong
>Granville Bantock
</strong
> (død
1946)
5304 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
5306 <li
><strong
>Gudrun Løchen Drewsen
</strong
> (død
1946)
5307 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5309 <li
><strong
>Gustav Ferdinand Boberg
</strong
> (død
1946)
5310 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
5312 <li
><strong
>Guðfinna Jónsdóttir frá Hömrum
</strong
> (død
1946)
5313 <br
>Store norske leksikon/Islands litteratur
5314 <br
>Store norske leksikon/Islands litteratur
5316 <li
><strong
>H. G. Wells
</strong
> (død
1946)
5317 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
5319 <li
><strong
>Hans Backer Fürst
</strong
> (død
1946)
5320 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5322 <li
><strong
>Hans Holm
</strong
> (død
1946)
5323 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5324 <br
>Store norske leksikon/Grafikk
5326 <li
><strong
>Hans Zetterström
</strong
> (død
1946)
5327 <br
>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
5329 <li
><strong
>Harley Granville-Barker
</strong
> (død
1946)
5330 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
5332 <li
><strong
>Heinrich George
</strong
> (død
1946)
5333 <br
>Store norske leksikon/Internasjonal scene- og teaterhistorie
5335 <li
><strong
>Heinrich Kaminski
</strong
> (død
1946)
5336 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
5338 <li
><strong
>Helene Schjerfbeck
</strong
> (død
1946)
5339 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
5341 <li
><strong
>Henri Le Fauconnier
</strong
> (død
1946)
5342 <br
>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
5344 <li
><strong
>Henry Handel Richardson
</strong
> (død
1946)
5345 <br
>Store norske leksikon/Australias litteratur
5347 <li
><strong
>Herman de Man
</strong
> (død
1946)
5348 <br
>Store norske leksikon/Nederlands litteratur
5350 <li
><strong
>Hulda
</strong
> (død
1946)
5351 <br
>Store norske leksikon/Islands litteratur
5353 <li
><strong
>Hulda Lütken
</strong
> (død
1946)
5354 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
5356 <li
><strong
>Ingeborg Jensen
</strong
> (død
1946)
5357 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5358 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
5360 <li
><strong
>Isaac Grünewald
</strong
> (død
1946)
5361 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
5363 <li
><strong
>Johanne Voss
</strong
> (død
1946)
5364 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
5366 <li
><strong
>John Steuart Curry
</strong
> (død
1946)
5367 <br
>Store norske leksikon/Nyrealisme, nysaklighet og tendenskunst
5369 <li
><strong
>Joseph Stella
</strong
> (død
1946)
5370 <br
>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
5372 <li
><strong
>Ján Maliarik
</strong
> (død
1946)
5373 <br
>Store norske leksikon/Slovakias litteratur
5375 <li
><strong
>Karl Haushofer
</strong
> (død
1946)
5376 <br
>Store norske leksikon/Politiske og økonomiske filosofer
5378 <li
><strong
>Kris Torne
</strong
> (død
1946)
5379 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5381 <li
><strong
>Kristian Prestgard
</strong
> (død
1946)
5382 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Journalist
5384 <li
><strong
>Leo Slezak
</strong
> (død
1946)
5385 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
5387 <li
><strong
>László Moholy-Nagy
</strong
> (død
1946)
5388 <br
>Store norske leksikon/Tidlig abstrakt billedkunst
5390 <li
><strong
>Manuel de Falla
</strong
> (død
1946)
5391 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
5393 <li
><strong
>Maria Falconetti
</strong
> (død
1946)
5394 <br
>Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere
5396 <li
><strong
>Martin Oscar Enger
</strong
> (død
1946)
5397 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5399 <li
><strong
>May Sinclair
</strong
> (død
1946)
5400 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
5402 <li
><strong
>Moisei Jakovlevitsj Ginsburg
</strong
> (død
1946)
5403 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
5405 <li
><strong
>Morris Hirshfield
</strong
> (død
1946)
5406 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
5408 <li
><strong
>Nils Tandberg
</strong
> (død
1946)
5409 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5411 <li
><strong
>Ola Setrom
</strong
> (død
1946)
5412 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
5414 <li
><strong
>Olaf Berg
</strong
> (død
1946)
5415 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
5417 <li
><strong
>Ole Michael Andersen Brønnø
</strong
> (død
1946)
5418 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5420 <li
><strong
>Paul Lincke
</strong
> (død
1946)
5421 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
5423 <li
><strong
>Paul Nash
</strong
> (død
1946)
5424 <br
>Store norske leksikon/Surrealisme i bildende kunst
5426 <li
><strong
>Paul von Klenau
</strong
> (død
1946)
5427 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
5429 <li
><strong
>Ragnar Rudolf Eklund
</strong
> (død
1946)
5430 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
5432 <li
><strong
>Raimu
</strong
> (død
1946)
5433 <br
>Store norske leksikon/Europeiske filmskuespillere
5435 <li
><strong
>Ronald Fangen
</strong
> (død
1946)
5436 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Kritiker Journalist
5437 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
5439 <li
><strong
>Sidney Jones
</strong
> (død
1946)
5440 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter
5442 <li
><strong
>Steinar Jøraandstad
</strong
> (død
1946)
5443 <br
>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Sanger
5444 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
5446 <li
><strong
>Søren Onsager
</strong
> (død
1946)
5447 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
5448 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5449 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
5451 <li
><strong
>Theodor Dahl
</strong
> (død
1946)
5452 <br
>Norsk biografisk leksikon/Journalist Forfatter
5453 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
5455 <li
><strong
>Thomas Dixon
</strong
> (død
1946)
5456 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
5458 <li
><strong
>Torleiv Jørgensen Stadskleiv
</strong
> (død
1946)
5459 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5460 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
5461 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
5463 <li
><strong
>Valdemar Rørdam
</strong
> (død
1946)
5464 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
5466 <li
><strong
>Vincent Youmans
</strong
> (død
1946)
5467 <br
>Store norske leksikon/Musikaler
5469 <li
><strong
>W. C. Fields
</strong
> (død
1946)
5470 <br
>Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere
5472 <li
><strong
>Wen Yiduo
</strong
> (død
1946)
5473 <br
>Store norske leksikon/Kinas litteratur
5475 <li
><strong
>William S. Hart
</strong
> (død
1946)
5476 <br
>Store norske leksikon/Nord-amerikanske skuespillere
5480 <p
>Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår
2018 (totalt
87).
</p
>
5483 <li
><strong
>Albert Marquet
</strong
> (død
1947)
5484 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
5486 <li
><strong
>Albert Næss
</strong
> (død
1947)
5487 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5489 <li
><strong
>Alfredo Casella
</strong
> (død
1947)
5490 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
5492 <li
><strong
>Andreas Singdahlsen
</strong
> (død
1947)
5493 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5494 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
5496 <li
><strong
>Antonio Augusto Giacometti
</strong
> (død
1947)
5497 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
5499 <li
><strong
>Arturo Martini
</strong
> (død
1947)
5500 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
5502 <li
><strong
>August Blom
</strong
> (død
1947)
5503 <br
>Store norske leksikon/Europeiske filmskapere
5505 <li
><strong
>August Hahr
</strong
> (død
1947)
5506 <br
>Store norske leksikon/Arkitekturens faghistorie
5508 <li
><strong
>Augusto Giacometti
</strong
> (død
1947)
5509 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
5511 <li
><strong
>Balys Sruoga
</strong
> (død
1947)
5512 <br
>Store norske leksikon/Litauens litteratur
5514 <li
><strong
>Bertel Gripenberg
</strong
> (død
1947)
5515 <br
>Store norske leksikon/Finlands litteratur
5517 <li
><strong
>Charles Bernard Nordhoff
</strong
> (død
1947)
5518 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
5520 <li
><strong
>Charles Ferdinand Ramuz
</strong
> (død
1947)
5521 <br
>Store norske leksikon/Sveits franskspråklige litteratur
5523 <li
><strong
>Curt Clemens
</strong
> (død
1947)
5524 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
5526 <li
><strong
>Duncan Campbell Scott
</strong
> (død
1947)
5527 <br
>Store norske leksikon/Canadas engelskspråklige litteratur
5529 <li
><strong
>Einar Sandberg
</strong
> (død
1947)
5530 <br
>Norsk biografisk leksikon/Maler
5531 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
5533 <li
><strong
>Ellen Gulbranson
</strong
> (død
1947)
5534 <br
>Norsk biografisk leksikon/Sanger Mezzosopran
5535 <br
>Store norske leksikon/Norske klassiske sangere
5537 <li
><strong
>Emmuska Orczy
</strong
> (død
1947)
5538 <br
>Store norske leksikon/Storbritannia og Nord-Irlands litteratur på
1900-tallet
5540 <li
><strong
>Erik Brandt
</strong
> (død
1947)
5541 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5542 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
5544 <li
><strong
>Ernst Lubitsch
</strong
> (død
1947)
5545 <br
>Store norske leksikon/Nord-amerikanske filmskapere
5547 <li
><strong
>Eugen Napoleon Nicolaus
</strong
> (død
1947)
5548 <br
>Store norske leksikon/Realisme og impresjonisme
5550 <li
><strong
>Felix Salten
</strong
> (død
1947)
5551 <br
>Store norske leksikon/Østerrikes litteratur på
1900-tallet
5553 <li
><strong
>Felix Timmermans
</strong
> (død
1947)
5554 <br
>Store norske leksikon/Belgias nederlandskspråklige litteratur
5556 <li
><strong
>Fin Haakon Frølich
</strong
> (død
1947)
5557 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
5559 <li
><strong
>Finn Prosper Nørbech Berner
</strong
> (død
1947)
5560 <br
>Norsk biografisk leksikon/Arkitekt
5561 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5562 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
5564 <li
><strong
>Finn Vard
</strong
> (død
1947)
5565 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5567 <li
><strong
>Frances Mary Hodgkins
</strong
> (død
1947)
5568 <br
>Store norske leksikon/Ekspresjonisme og fauvisme
5570 <li
><strong
>Frank Heller
</strong
> (død
1947)
5571 <br
>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
5573 <li
><strong
>Fritz Schumacher
</strong
> (død
1947)
5574 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
5576 <li
><strong
>Georg Kolbe
</strong
> (død
1947)
5577 <br
>Store norske leksikon/Skulptur og mosaikk i nyere tid
5579 <li
><strong
>Georg Lennart Schnéevoigt
</strong
> (død
1947)
5580 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale dirigenter
5582 <li
><strong
>Grace Moore
</strong
> (død
1947)
5583 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske sangere
5585 <li
><strong
>Géorges de Bouhélier
</strong
> (død
1947)
5586 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
5588 <li
><strong
>Han van Meegeren
</strong
> (død
1947)
5589 <br
>Store norske leksikon/Øvrig internasjonal modernisme
1900-
1990
5591 <li
><strong
>Hans Fallada
</strong
> (død
1947)
5592 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
5594 <li
><strong
>Hans Fredrik Crawfurd-Jensen
</strong
> (død
1947)
5595 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5597 <li
><strong
>Heinrich Joachim Sebastian Karsten
</strong
> (død
1947)
5598 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
5599 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5601 <li
><strong
>Henrik Schück
</strong
> (død
1947)
5602 <br
>Store norske leksikon/Sveriges litteratur
5604 <li
><strong
>Hugh Lofting
</strong
> (død
1947)
5605 <br
>Store norske leksikon/Barne- og ungdomslitteratur
5607 <li
><strong
>Jean Lescoffier
</strong
> (død
1947)
5608 <br
>Store norske leksikon/Europas øvrige litteratur
5610 <li
><strong
>Jean-Richard Bloch
</strong
> (død
1947)
5611 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
5613 <li
><strong
>Jimmie Lunceford
</strong
> (død
1947)
5614 <br
>Store norske leksikon/Nord-Amerikanske jazzutøvere og -ensembler,
1920 –
1960
5616 <li
><strong
>Johan Storm Munch
</strong
> (død
1947)
5617 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5619 <li
><strong
>Karl Ekman
</strong
> (død
1947)
5620 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske instrumentalister
5622 <li
><strong
>Kristian Elster
</strong
> (død
1947)
5623 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
5625 <li
><strong
>Kristian d.y. Elster
</strong
> (død
1947)
5626 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Kritiker
5628 <li
><strong
>Leevi Madetoja
</strong
> (død
1947)
5629 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
5631 <li
><strong
>Lincoln Colcord
</strong
> (død
1947)
5632 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
5634 <li
><strong
>Lorentz N Kvam
</strong
> (død
1947)
5635 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter Jurist
5637 <li
><strong
>Luigi Russolo
</strong
> (død
1947)
5638 <br
>Store norske leksikon/Kubisme og futurisme
5640 <li
><strong
>Lully Krohn
</strong
> (død
1947)
5641 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
5643 <li
><strong
>Léon-Paul Fargue
</strong
> (død
1947)
5644 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
5646 <li
><strong
>Manuel Machado
</strong
> (død
1947)
5647 <br
>Store norske leksikon/Spanias litteratur
5649 <li
><strong
>Moritz Kaland
</strong
> (død
1947)
5650 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5651 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
5653 <li
><strong
>Olaf Due
</strong
> (død
1947)
5654 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5656 <li
><strong
>Olaf Jahnsen
</strong
> (død
1947)
5657 <br
>Store norske leksikon/Norske arkitekter og arkitektkontorer fra
1900 til i dag
5659 <li
><strong
>Ole Engh
</strong
> (død
1947)
5660 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5662 <li
><strong
>Ole Kandelin
</strong
> (død
1947)
5663 <br
>Store norske leksikon/Surrealisme i bildende kunst
5665 <li
><strong
>Per Kvist
</strong
> (død
1947)
5666 <br
>Norsk biografisk leksikon/Skuespiller Forfatter
5667 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
5669 <li
><strong
>Per Steenberg
</strong
> (død
1947)
5670 <br
>Norsk biografisk leksikon/Kordirigent Organist Komponist
5671 <br
>Store norske leksikon/Kirkemusikk
5673 <li
><strong
>Petras Cvirka
</strong
> (død
1947)
5674 <br
>Store norske leksikon/Litauens litteratur
5676 <li
><strong
>Pierre Bonnard
</strong
> (død
1947)
5677 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
5679 <li
><strong
>Ragnvald Hjerlow
</strong
> (død
1947)
5680 <br
>Norsk kunstnerleksikon
5681 <br
>Store norske leksikon/Norsk bildende kunst fra
1800-
1945
5683 <li
><strong
>Ricarda Huch
</strong
> (død
1947)
5684 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
5686 <li
><strong
>Rudolph Simonsen
</strong
> (død
1947)
5687 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
5689 <li
><strong
>Sigurd Christiansen
</strong
> (død
1947)
5690 <br
>Norsk biografisk leksikon/Forfatter
5691 <br
>Store norske leksikon/Norges litteratur
1900-
1960
5693 <li
><strong
>Svend Borberg
</strong
> (død
1947)
5694 <br
>Store norske leksikon/Danmarks litteratur
5696 <li
><strong
>Tristan Bernard
</strong
> (død
1947)
5697 <br
>Store norske leksikon/Frankrikes litteratur på
1900-tallet
5699 <li
><strong
>Ture Rangström
</strong
> (død
1947)
5700 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i romantikken
5702 <li
><strong
>Victor Horta
</strong
> (død
1947)
5703 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale arkitekter
1600 -
1900
5705 <li
><strong
>Vidar Wexelsen
</strong
> (død
1947)
5706 <br
>Store norske leksikon/Skuespillere i norsk film- og teaterhistorie
5708 <li
><strong
>Väinö Blomstedt
</strong
> (død
1947)
5709 <br
>Store norske leksikon/Postimpresjonisme, symbolisme og art nouveau
5711 <li
><strong
>Willa Sibert Cather
</strong
> (død
1947)
5712 <br
>Store norske leksikon/USAs litteratur
5714 <li
><strong
>Willem Pijper
</strong
> (død
1947)
5715 <br
>Store norske leksikon/Internasjonale klassiske komponister og verker i modernismen
5717 <li
><strong
>Wolfgang Borchert
</strong
> (død
1947)
5718 <br
>Store norske leksikon/Tysklands litteratur
5722 <p
>Til slutt faller et verk i det fri og blir allemannseie
&mdash;
5723 heldigvis. Opphavsrettens statstøttede monopoler varer ikke evig
5724 &mdash; ennå. Men det er sterke krefter i sving for å utvide
5725 verneperioden inn i evigheten, et steg av gangen. Det trengs sterke
5726 motkrefter for å verne allemannseiet mot slike angrep.
<p
>
5728 <p
>Oppdatering
2016-
02-
07: Ble tipset av Kjetil Kjernsmo om at en kan
5729 bruke
<a href=
"http://dbpedia.org/sparql
">dbpedia.org sitt Virtuoso
5730 SPARQL-grensesnitt
</a
> til å hente ut fra Wikipedia alle kunstnere som
5731 døde før
1. januar
1945 og som er klassifisert i en underkategori av
5732 Norwegian Artists ved å bruke
5733 <a href=
"http://dbpedia.org/sparql?default-graph-uri=http%
3A%
2F%
2Fdbpedia.org
&query=PREFIX+dbo%
3A++%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fdbpedia.org%
2Fontology%
2F%
3E%
0D%
0APREFIX+foaf%
3A+%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fxmlns.com%
2Ffoaf%
2F0.1%
2F%
3E%
0D%
0APREFIX+skos%
3A+%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fwww.w3.org%
2F2004%
2F02%
2Fskos%
2Fcore%
23%
3E%
0D%
0APREFIX+dct%
3A++%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fpurl.org%
2Fdc%
2Fterms%
2F%
3E%
0D%
0APREFIX+dbpprop%
3A+%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fdbpedia.org%
2Fproperty%
2F%
3E%
0D%
0A%
0D%
0ASELECT+%
3Fname+%
3Fpage+%
3FYEAR+WHERE+%
7B%
0D%
0A++%
3Fperson+a+foaf%
3APerson+%
3B%
0D%
0A++++++++++foaf%
3AisPrimaryTopicOf+%
3Fpage+%
3B%
0D%
0A++++++++++dbpprop%
3Aname+%
3Fname+%
3B%
0D%
0A++++++++++dbo%
3AdeathYear+%
3FYEAR+%
3B%
0D%
0A++++++++++dct%
3Asubject%
2Fskos%
3Abroader%
3F++%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fdbpedia.org%
2Fresource%
2FCategory%
3ANorwegian_artists%
3E%
0D%
0A++FILTER+%
28%
3FYEAR+%
3C+xsd%
3Adate%
28%
221945-
01-
01%
22%
29%
29%
0D%
0A%
7D%
0D%
0A
&format=text%
2Fhtml
&timeout=
30000&debug=on
">følgende
5734 søkeuttrykk
</a
>:
</p
>
5737 PREFIX dbo:
&lt;http://dbpedia.org/ontology/
&gt;
5738 PREFIX foaf:
&lt;http://xmlns.com/foaf/
0.1/
&gt;
5739 PREFIX skos:
&lt;http://www.w3.org/
2004/
02/skos/core#
&gt;
5740 PREFIX dct:
&lt;http://purl.org/dc/terms/
&gt;
5741 PREFIX dbpprop:
&lt;http://dbpedia.org/property/
&gt;
5743 SELECT ?name ?page ?YEAR WHERE {
5744 ?person a foaf:Person ;
5745 foaf:isPrimaryTopicOf ?page ;
5746 dbpprop:name ?name ;
5747 dbo:deathYear ?YEAR ;
5748 dct:subject/skos:broader?
&lt;http://dbpedia.org/resource/Category:Norwegian_artists
&gt;
5749 FILTER (?YEAR
&lt; xsd:date(
"1945-
01-
01"))
5753 <p
>Det kan jo være en ide for å skripte uthenting i fremtiden, hvis en
5754 vil vedlikeholde listen over kunstnere i Wikipedia.
</p
>
5756 <p
>Oppdatering
2015-
02-
08: Ble tipset om at Wikipedia vedlikeholder en
5757 liste over kunstnere som har laget verk som faller i det fri i mange
5758 land, en for hvert år. Sjekk de som er i listene for
5759 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/
2014_in_public_domain
">2014</a
>
5760 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/
2015_in_public_domain
">2015</a
>
5762 <a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/
2016_in_public_domain
">2016</a
>.
5763 Det er et visst overlapp, men det mangler noen i listen fra SNL i
5764 lista til Wikipedia. Men jeg synes det er veldig nyttig å se at det
5765 er flere som er interessert i å bidra med å spore opp allemanseide
5766 verk. Litt underlig at listen ikke vedlikeholdes automatisk, når en
5767 ser hva dbpedia kan gjøre med innholdet i Wikipedia.
</p
>
5769 <p
>Oppdatering
2015-
05-
11: Ble kjent med
5770 <a href=
"http://www.pdinfo.com/
">Public Domain Information Project
</a
>
5771 som gjør allemanseid musikk tilgjengelig, og prosjektet
5772 <a href=
"http://outofcopyright.eu/
">Out Of Copyright
</a
>, som lager
5773 opplegg for å kunne identifisere verk som er falt i det fri. Kom også
5774 over
<a href=
"http://publicdomainreview.org/
">The Public Domain
5775 Review
</a
> som både er en samling over verk i det fri, men også et
5776 tidsskrift om verdien av allemannseiet.
</p
>
5778 <p
>Oppdatering
2015-
12-
26: Jonas Smedegaard send me an updated search
5779 expression as the original one no longer work with
<a
5780 href=
"http://dbpedia.org/sparql
">dbpedia.org
</a
>. The
5781 <a href=
"http://dbpedia.org/sparql?default-graph-uri=http%
3A%
2F%
2Fdbpedia.org
&query=PREFIX+foaf%
3A+%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fxmlns.com%
2Ffoaf%
2F0.1%
2F%
3E%
0D%
0APREFIX+skos%
3A+%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fwww.w3.org%
2F2004%
2F02%
2Fskos%
2Fcore%
23%
3E%
0D%
0APREFIX+dct%
3A++%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fpurl.org%
2Fdc%
2Fterms%
2F%
3E%
0D%
0APREFIX+dbpprop%
3A+%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fdbpedia.org%
2Fproperty%
2F%
3E%
0D%
0APREFIX+xsd%
3A+%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fwww.w3.org%
2F2001%
2FXMLSchema%
23%
3E%
0D%
0A%
0D%
0ASELECT+%
3Fname+%
3Fpage+%
3FYEAR+WHERE+%
7B%
0D%
0A++%
3Fperson+a+foaf%
3APerson+%
3B%
0D%
0A++++++++++foaf%
3AisPrimaryTopicOf+%
3Fpage+%
3B%
0D%
0A++++++++++dbpprop%
3Aname+%
3Fname+%
3B%
0D%
0A++++++++++dbo%
3AdeathYear+%
3FYEAR+%
3B%
0D%
0A++++++++++dct%
3Asubject%
2Fskos%
3Abroader%
3F++%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fdbpedia.org%
2Fresource%
2FCategory%
3ANorwegian_artists%
3E%
0D%
0A++FILTER+%
28%
3FYEAR+%
3C+xsd%
3Adate%
28%
221945-
01-
01%
22%
29%
29%
0D%
0A%
7D
&format=text%
2Fhtml
&CXML_redir_for_subjs=
121&CXML_redir_for_hrefs=
&timeout=
30000&debug=on
">updated
5782 search
</a
> look like this:
</p
>
5785 PREFIX foaf:
&lt;http://xmlns.com/foaf/
0.1/
&gt;
5786 PREFIX skos:
&lt;http://www.w3.org/
2004/
02/skos/core#
&gt;
5787 PREFIX dct:
&lt;http://purl.org/dc/terms/
&gt;
5788 PREFIX dbpprop:
&lt;http://dbpedia.org/property/
&gt;
5789 PREFIX xsd:
&lt;http://www.w3.org/
2001/XMLSchema#
&gt;
5791 SELECT ?name ?page ?YEAR WHERE {
5792 ?person a foaf:Person ;
5793 foaf:isPrimaryTopicOf ?page ;
5794 dbpprop:name ?name ;
5795 dbo:deathYear ?YEAR ;
5796 dct:subject/skos:broader?
&lt;http://dbpedia.org/resource/Category:Norwegian_artists
&gt;
5797 FILTER (?YEAR
&lt; xsd:date(
"1945-
01-
01"))
5801 <p
>He also provided
5802 <a href=
"http://data.deichman.no/sparql?default-graph-uri=
&query=PREFIX+dct%
3A+%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fpurl.org%
2Fdc%
2Fterms%
2F%
3E%
0D%
0APREFIX+foaf%
3A+%
3Chttp%
3A%
2F%
2Fxmlns.com%
2Ffoaf%
2F0.1%
2F%
3E%
0D%
0ASELECT+%
3Fressource+WHERE+%
7B%
0D%
0A++%
3Fressource+dct%
3Acreator+%
3Fcreator+.%
0D%
0A++%
3Fcreator+foaf%
3Aname+%
22Lawrence+Lessig%
22+.%
0D%
0A%
7D
&format=text%
2Fhtml
&timeout=
0&debug=on
">a
5803 search
</a
> on
<a href=
"http://data.deichman.no/sparql
">the SPARQL
5804 interface of data.deichman.no
</a
> to look up a single author
5808 PREFIX dct:
&lt;http://purl.org/dc/terms/
>
5809 PREFIX foaf:
&lt;http://xmlns.com/foaf/
0.1/
>
5810 SELECT ?ressource WHERE {
5811 ?ressource dct:creator ?creator .
5812 ?creator foaf:name
"Lawrence Lessig
" .
5816 <p
>I hope this can provide me with enough starting points to be able
5817 to map books to long dead authors.
</p
>
5822 <title>Hva «mangler» i OEP - litt statistikk utledet fra saksnummer og dokumentnummer
</title>
5823 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva__mangler__i_OEP___litt_statistikk_utledet_fra_saksnummer_og_dokumentnummer.html
</link>
5824 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva__mangler__i_OEP___litt_statistikk_utledet_fra_saksnummer_og_dokumentnummer.html
</guid>
5825 <pubDate>Thu,
29 Jan
2015 20:
30:
00 +
0100</pubDate>
5826 <description><p
>En ting jeg har lurt på når det gjelder offentlige postjournaler,
5827 er hvor stor andel av det som ligger i de interne databasene kommer
5828 ikke med i postjournalen. Dette er det mulig å finne ut basert på det
5829 som ligger i postjournalen. For å forstå hva jeg mener, trengs det
5830 litt bakgrunnsinformasjon. I henhold til
5831 <a href=
"http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentleg-forvalting/Noark
">NOARK-standarden
</a
>
5832 for norske offentlige arkiv skal enhver sak ha et årstall og et
5833 løpenummer, og ethvert dokument i saken skal gis et
5834 dokument-løpenummer. Det vil si at en ender opp med dokument-ID som
5835 ser ut som ÅÅÅÅ/SAKNR-DOKNR, f.eks.
2014/
2-
1 eller
2014/
12312-
14.
5836 Mange oppgir kun tosifret årstall, men prinsippet er det samme. Så
5837 vidt jeg vet skal saksnummer og dokumentnummer tildeles løpende og i
5838 stigende rekkefølge. Gitt en instans med følgende dokument-ID i
5839 postjournalen, så kan en regne ut hvor mye som ikke finnes i
5843 <li
>2014/
2-
1</li
>
5844 <li
>2014/
5-
1</li
>
5845 <li
>2014/
5-
3</li
>
5848 <p
>Her ser en at saksnummer
2 og
5 finnes i postjournalen, mens
5849 nummerene
1,
3 og
4 mangler. En ser også at i sak
2014/
5 mangler
5850 dokument
2. Ved hjelp av denne informasjonen har jeg regnet ut hvor
5851 stor andel av saksnummer og dokumentløpenummer som ikke har dukket opp
5852 i
<a href=
"https://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk Postjournal
</a
>
5853 (OEP). For saksnummer har jeg tatt utgangspunkt i at en ikke trenger
5854 å starte på
1, og dermed regnet med området fra laveste til høyeste
5855 saksnummer og talt antall unike saksnummer som forekommer i OEP. I
5856 dette tilfellet betyr de at
2 av
4 saksnummer er ubrukte (
50%). For
5857 dokumentløpenummer har jeg tilsvarende tatt utgangspunkt i laveste og
5858 høyeste kjente dokumentløpenummer, for å handtere databaser der jeg
5859 mangler komplett postjournal. For sak
2014/
5 her betyr det at
1 av
3
5860 dokumenter mangler (
33%).
</p
>
5862 <p
>Det er flere årsaker til at det kan bli hull i nummerseriene.
5863 Feilføring der et dokument tildeles et nytt saksnummer ved en feil, og
5864 deretter flyttes inn i riktig sak vil gi et ubrukt saksnummer, da
5865 saksnummer skal tildeles i stigende rekkefølge og en ikke får opprette
5866 nye saker innimellom gamle saker. Tilsvarende kan skje med
5867 dokument-løpenummer. Det er jo heller ikke sikkert at et saksnummer i
5868 OEP er det samme som løpenummeret som brukes som saksnummeret i
5869 instansens interne datasystem. Kanskje snakker vi om ulike ontologier
5870 der en delmengde av interne saksnummer tilsvarer saksnummer i OEP.
5871 Hvis like nummer også tildeles andre ting enn saker som skal til OEP
5872 vil en tilsvarende få «hull» i saksnumrene i postjournalen.
</p
>
5874 <p
>Jeg er litt usikker på hva denne statistikken egentlig viser, og
5875 heller ikke sikker på om det er reelt sett mangler i OEP (som kanskje
5876 kunne anses å være kritikkverdig), bare er resultatet av hendelige
5877 uhell i nummertildelingen eller resultat av ulik ontologi i OEP og
5878 instansens datasystem. Men jeg syntes tallene og variasjonen var så
5879 interessant at jeg hadde lyst til å dele dem med mine lesere. Jeg har
5880 sortert listen på prosent upubliserte saksnummer for
2014.
</p
>
5882 <table border=
"1">
5883 <tr
><th colspan=
"6">Saksnummer
</th
><th colspan=
"3">Dokumentnummer
</th
><th rowspan=
"3">Instans
</th
></tr
>
5884 <tr
><th colspan=
"3">2014</th
><th colspan=
"3">2013</th
><th colspan=
"3">2014</th
></tr
>
5885 <tr
><th
>%
</th
><th
>Upubl. saksnr.
</th
><th
>Totalt
</th
>
5886 <th
>%
</th
><th
>Upubl. saksnr
</th
><th
>Totalt
</th
>
5887 <th
>%
</th
><th
>Upubl. dok.nr.
</th
><th
>Totalt
</th
>
5890 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 8</td
><td
> 1282</td
><td
> 0.2</td
><td
> 2</td
><td
> 861</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 6105</td
><td
>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td
></tr
>
5891 <tr
><td
> 0.9</td
><td
> 91</td
><td
> 9863</td
><td
> 2.7</td
><td
> 313</td
><td
> 11703</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 24029</td
><td
>Direktoratet for byggkvalitet
</td
></tr
>
5892 <tr
><td
> 1.0</td
><td
> 161</td
><td
> 15663</td
><td
> 3.3</td
><td
> 558</td
><td
> 17045</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 41954</td
><td
>Justervesenet
</td
></tr
>
5893 <tr
><td
> 1.1</td
><td
> 325</td
><td
> 28515</td
><td
> 1.2</td
><td
> 357</td
><td
> 29621</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 66871</td
><td
>Arkivverket
</td
></tr
>
5894 <tr
><td
> 1.8</td
><td
> 28</td
><td
> 1568</td
><td
> 1.0</td
><td
> 17</td
><td
> 1722</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9259</td
><td
>Statistisk sentralbyrå
</td
></tr
>
5895 <tr
><td
> 1.8</td
><td
> 92</td
><td
> 5066</td
><td
>75.4</td
><td
>3144</td
><td
> 4169</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 17056</td
><td
>Arbeids- og sosialdepartementet
</td
></tr
>
5896 <tr
><td
> 2.2</td
><td
> 32</td
><td
> 1470</td
><td
> 2.4</td
><td
> 36</td
><td
> 1471</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9757</td
><td
>Norsk Filminstitutt
</td
></tr
>
5897 <tr
><td
> 2.3</td
><td
> 34</td
><td
> 1478</td
><td
> 2.9</td
><td
> 41</td
><td
> 1425</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 4522</td
><td
>Datatilsynet
</td
></tr
>
5898 <tr
><td
> 2.7</td
><td
> 49</td
><td
> 1795</td
><td
> 2.8</td
><td
> 34</td
><td
> 1199</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 5824</td
><td
>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td
></tr
>
5899 <tr
><td
> 3.1</td
><td
> 134</td
><td
> 4326</td
><td
> 2.8</td
><td
> 144</td
><td
> 5119</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 12223</td
><td
>Brønnøysundregistrene
</td
></tr
>
5900 <tr
><td
> 3.1</td
><td
> 201</td
><td
> 6571</td
><td
> 6.1</td
><td
> 603</td
><td
> 9870</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 22390</td
><td
>Statens kartverk
</td
></tr
>
5901 <tr
><td
> 3.2</td
><td
> 228</td
><td
> 7092</td
><td
> 2.0</td
><td
> 143</td
><td
> 7032</td
><td
> 0.1</td
><td
> 14</td
><td
> 24491</td
><td
>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td
></tr
>
5902 <tr
><td
> 3.6</td
><td
> 32</td
><td
> 891</td
><td
> 4.9</td
><td
> 37</td
><td
> 753</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 3055</td
><td
>Statens innkrevingssentral
</td
></tr
>
5903 <tr
><td
> 3.8</td
><td
>1016</td
><td
> 26466</td
><td
> 2.5</td
><td
> 716</td
><td
> 28727</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 86951</td
><td
>Husbanken
</td
></tr
>
5904 <tr
><td
> 3.9</td
><td
> 52</td
><td
> 1326</td
><td
>14.4</td
><td
> 180</td
><td
> 1247</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 4922</td
><td
>Sysselmannen på Svalbard
</td
></tr
>
5905 <tr
><td
> 4.0</td
><td
> 248</td
><td
> 6250</td
><td
> 4.6</td
><td
> 332</td
><td
> 7159</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 22063</td
><td
>Post- og teletilsynet
</td
></tr
>
5906 <tr
><td
> 4.1</td
><td
> 102</td
><td
> 2488</td
><td
> 2.7</td
><td
> 62</td
><td
> 2291</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9707</td
><td
>Forbrukerombudet
</td
></tr
>
5907 <tr
><td
> 4.8</td
><td
> 51</td
><td
> 1060</td
><td
>12.6</td
><td
> 132</td
><td
> 1046</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 3616</td
><td
>Statens strålevern
</td
></tr
>
5908 <tr
><td
> 5.2</td
><td
> 924</td
><td
> 17781</td
><td
> 6.3</td
><td
>1184</td
><td
> 18665</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 59772</td
><td
>Fiskeridirektoratet
</td
></tr
>
5909 <tr
><td
> 5.5</td
><td
> 254</td
><td
> 4638</td
><td
> 6.1</td
><td
> 315</td
><td
> 5168</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 15470</td
><td
>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td
></tr
>
5910 <tr
><td
> 6.0</td
><td
> 80</td
><td
> 1336</td
><td
> 3.7</td
><td
> 48</td
><td
> 1314</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2691</td
><td
>Medietilsynet
</td
></tr
>
5911 <tr
><td
> 6.1</td
><td
> 91</td
><td
> 1486</td
><td
> 5.0</td
><td
> 83</td
><td
> 1651</td
><td
> 0.2</td
><td
> 17</td
><td
> 7473</td
><td
>Petroleumstilsynet
</td
></tr
>
5912 <tr
><td
> 6.2</td
><td
> 248</td
><td
> 3997</td
><td
>73.7</td
><td
>3459</td
><td
> 4693</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 10963</td
><td
>Klima- og miljødepartementet
</td
></tr
>
5913 <tr
><td
> 7.0</td
><td
> 190</td
><td
> 2700</td
><td
>10.2</td
><td
> 207</td
><td
> 2033</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 14299</td
><td
>Samferdselsdepartementet
</td
></tr
>
5914 <tr
><td
> 7.1</td
><td
> 35</td
><td
> 492</td
><td
> 4.5</td
><td
> 41</td
><td
> 909</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2960</td
><td
>Konkurransetilsynet
</td
></tr
>
5915 <tr
><td
> 7.1</td
><td
> 482</td
><td
> 6800</td
><td
> 6.4</td
><td
> 532</td
><td
> 8259</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 28684</td
><td
>Justis- og beredskapsdepartementet
</td
></tr
>
5916 <tr
><td
> 7.2</td
><td
> 87</td
><td
> 1204</td
><td
> 4.2</td
><td
> 50</td
><td
> 1199</td
><td
> 0.0</td
><td
> 3</td
><td
> 7428</td
><td
>Oljedirektoratet
</td
></tr
>
5917 <tr
><td
> 7.2</td
><td
> 106</td
><td
> 1478</td
><td
> 6.3</td
><td
> 129</td
><td
> 2045</td
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 4987</td
><td
>Statens jernbanetilsyn
</td
></tr
>
5918 <tr
><td
> 7.2</td
><td
> 131</td
><td
> 1813</td
><td
> 8.5</td
><td
> 124</td
><td
> 1452</td
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 8758</td
><td
>Statsministerens kontor
</td
></tr
>
5919 <tr
><td
> 7.3</td
><td
> 816</td
><td
> 11218</td
><td
> 6.1</td
><td
> 655</td
><td
> 10665</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 47160</td
><td
>Norges forskningsråd
</td
></tr
>
5920 <tr
><td
> 7.8</td
><td
>1150</td
><td
> 14712</td
><td
> 6.7</td
><td
> 746</td
><td
> 11202</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 33794</td
><td
>Miljødirektoratet
</td
></tr
>
5921 <tr
><td
> 7.9</td
><td
> 411</td
><td
> 5216</td
><td
> 8.3</td
><td
> 446</td
><td
> 5365</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 16441</td
><td
>Helse- og omsorgsdepartementet
</td
></tr
>
5922 <tr
><td
> 8.3</td
><td
> 376</td
><td
> 4514</td
><td
> 8.2</td
><td
> 457</td
><td
> 5548</td
><td
> 0.0</td
><td
> 3</td
><td
> 20840</td
><td
>Luftfartstilsynet
</td
></tr
>
5923 <tr
><td
> 8.5</td
><td
> 185</td
><td
> 2181</td
><td
> 9.8</td
><td
> 175</td
><td
> 1780</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 7669</td
><td
>Landbruks- og matdepartementet
</td
></tr
>
5924 <tr
><td
> 8.6</td
><td
> 10</td
><td
> 116</td
><td
> 0.8</td
><td
> 1</td
><td
> 127</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 318</td
><td
>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td
></tr
>
5925 <tr
><td
> 9.0</td
><td
> 597</td
><td
> 6648</td
><td
> 9.7</td
><td
> 705</td
><td
> 7236</td
><td
> 0.0</td
><td
> 3</td
><td
> 35663</td
><td
>Utdanningsdirektoratet
</td
></tr
>
5926 <tr
><td
> 9.0</td
><td
>1139</td
><td
> 12632</td
><td
> 8.2</td
><td
>1100</td
><td
> 13344</td
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 36987</td
><td
>Finanstilsynet
</td
></tr
>
5927 <tr
><td
> 9.1</td
><td
> 540</td
><td
> 5949</td
><td
>13.4</td
><td
> 769</td
><td
> 5743</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 13908</td
><td
>Finansdepartementet
</td
></tr
>
5928 <tr
><td
> 9.2</td
><td
> 256</td
><td
> 2787</td
><td
> 6.5</td
><td
> 203</td
><td
> 3147</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9487</td
><td
>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td
></tr
>
5929 <tr
><td
> 9.3</td
><td
>1596</td
><td
> 17209</td
><td
> 2.5</td
><td
> 463</td
><td
> 18438</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 53119</td
><td
>Statens legemiddelverk
</td
></tr
>
5930 <tr
><td
> 9.7</td
><td
> 299</td
><td
> 3085</td
><td
>10.7</td
><td
> 329</td
><td
> 3072</td
><td
> 0.1</td
><td
> 6</td
><td
> 7579</td
><td
>Forsvarsdepartementet
</td
></tr
>
5931 <tr
><td
>10.1</td
><td
> 167</td
><td
> 1650</td
><td
> 4.5</td
><td
> 65</td
><td
> 1445</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 11157</td
><td
>Statens helsetilsyn
</td
></tr
>
5932 <tr
><td
>10.9</td
><td
> 59</td
><td
> 542</td
><td
> 7.7</td
><td
> 44</td
><td
> 569</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1283</td
><td
>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td
></tr
>
5933 <tr
><td
>11.3</td
><td
> 46</td
><td
> 407</td
><td
>96.1</td
><td
>2591</td
><td
> 2695</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1489</td
><td
>Landbruksdirektoratet Alta
</td
></tr
>
5934 <tr
><td
>11.4</td
><td
> 675</td
><td
> 5933</td
><td
>13.6</td
><td
> 613</td
><td
> 4492</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 24598</td
><td
>Kystverket
</td
></tr
>
5935 <tr
><td
>11.6</td
><td
> 739</td
><td
> 6383</td
><td
>12.2</td
><td
> 748</td
><td
> 6121</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 18605</td
><td
>Kunnskapsdepartementet
</td
></tr
>
5936 <tr
><td
>11.9</td
><td
> 641</td
><td
> 5398</td
><td
> 9.3</td
><td
> 432</td
><td
> 4655</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14438</td
><td
>Kulturdepartementet
</td
></tr
>
5937 <tr
><td
>11.9</td
><td
> 934</td
><td
> 7835</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 33448</td
><td
>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td
></tr
>
5938 <tr
><td
>12.1</td
><td
> 588</td
><td
> 4860</td
><td
>12.2</td
><td
> 522</td
><td
> 4294</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14173</td
><td
>Politidirektoratet
</td
></tr
>
5939 <tr
><td
>12.1</td
><td
>1444</td
><td
> 11893</td
><td
>46.0</td
><td
>5212</td
><td
> 11331</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 51438</td
><td
>Helsedirektoratet
</td
></tr
>
5940 <tr
><td
>12.6</td
><td
> 220</td
><td
> 1745</td
><td
>17.5</td
><td
> 112</td
><td
> 640</td
><td
> 0.1</td
><td
> 3</td
><td
> 4184</td
><td
>Språkrådet
</td
></tr
>
5941 <tr
><td
>12.7</td
><td
> 211</td
><td
> 1664</td
><td
> 9.7</td
><td
> 226</td
><td
> 2318</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9151</td
><td
>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td
></tr
>
5942 <tr
><td
>13.9</td
><td
> 321</td
><td
> 2309</td
><td
>15.1</td
><td
> 329</td
><td
> 2185</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 6307</td
><td
>Olje- og energidepartementet
</td
></tr
>
5943 <tr
><td
>14.3</td
><td
> 429</td
><td
> 2996</td
><td
>12.5</td
><td
> 303</td
><td
> 2432</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 7560</td
><td
>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td
></tr
>
5944 <tr
><td
>14.4</td
><td
>1408</td
><td
> 9785</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 38923</td
><td
>Nærings- og fiskeridepartementet
</td
></tr
>
5945 <tr
><td
>14.7</td
><td
> 143</td
><td
> 973</td
><td
> 7.7</td
><td
> 83</td
><td
> 1084</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 4130</td
><td
>Utlendingsnemnda
</td
></tr
>
5946 <tr
><td
>15.8</td
><td
> 173</td
><td
> 1097</td
><td
>38.8</td
><td
> 621</td
><td
> 1602</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 7557</td
><td
>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td
></tr
>
5947 <tr
><td
>16.7</td
><td
>1345</td
><td
> 8069</td
><td
> 8.6</td
><td
> 703</td
><td
> 8219</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 20834</td
><td
>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td
></tr
>
5948 <tr
><td
>17.5</td
><td
> 61</td
><td
> 348</td
><td
>17.2</td
><td
> 67</td
><td
> 389</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 7732</td
><td
>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td
></tr
>
5949 <tr
><td
>18.9</td
><td
>3737</td
><td
> 19734</td
><td
> 4.4</td
><td
> 606</td
><td
> 13752</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 49938</td
><td
>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td
></tr
>
5950 <tr
><td
>19.1</td
><td
>1392</td
><td
> 7269</td
><td
>19.1</td
><td
>1263</td
><td
> 6601</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 19869</td
><td
>Fylkesmannen i Troms
</td
></tr
>
5951 <tr
><td
>20.4</td
><td
> 768</td
><td
> 3758</td
><td
>15.7</td
><td
> 471</td
><td
> 3008</td
><td
> 0.1</td
><td
> 9</td
><td
> 11280</td
><td
>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td
></tr
>
5952 <tr
><td
>21.0</td
><td
> 995</td
><td
> 4737</td
><td
>17.8</td
><td
> 978</td
><td
> 5508</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 11260</td
><td
>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td
></tr
>
5953 <tr
><td
>21.6</td
><td
> 16</td
><td
> 74</td
><td
>97.3</td
><td
>2626</td
><td
> 2698</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 155</td
><td
>Statens reindriftsforvaltning
</td
></tr
>
5954 <tr
><td
>22.1</td
><td
> 96</td
><td
> 435</td
><td
>17.6</td
><td
> 81</td
><td
> 459</td
><td
> 0.2</td
><td
> 3</td
><td
> 1943</td
><td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
></tr
>
5955 <tr
><td
>22.3</td
><td
> 27</td
><td
> 121</td
><td
>10.6</td
><td
> 15</td
><td
> 141</td
><td
> 0.1</td
><td
> 1</td
><td
> 779</td
><td
>Kunst i offentlige rom
</td
></tr
>
5956 <tr
><td
>22.4</td
><td
>1939</td
><td
> 8659</td
><td
>21.8</td
><td
>1992</td
><td
> 9120</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 17738</td
><td
>Fylkesmannen i Nordland
</td
></tr
>
5957 <tr
><td
>22.5</td
><td
> 52</td
><td
> 231</td
><td
>14.7</td
><td
> 32</td
><td
> 217</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 896</td
><td
>Fredskorpset
</td
></tr
>
5958 <tr
><td
>22.5</td
><td
>2017</td
><td
> 8957</td
><td
>95.5</td
><td
>40498</td
><td
> 42425</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14223</td
><td
>Statens landbruksforvaltning
</td
></tr
>
5959 <tr
><td
>22.9</td
><td
> 116</td
><td
> 507</td
><td
>15.2</td
><td
> 81</td
><td
> 532</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2069</td
><td
>Nasjonalbiblioteket
</td
></tr
>
5960 <tr
><td
>25.5</td
><td
> 211</td
><td
> 829</td
><td
>20.8</td
><td
> 205</td
><td
> 987</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 3867</td
><td
>Direktoratet for økonomistyring
</td
></tr
>
5961 <tr
><td
>26.1</td
><td
> 6</td
><td
> 23</td
><td
> 9.7</td
><td
> 3</td
><td
> 31</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 106</td
><td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
></tr
>
5962 <tr
><td
>26.6</td
><td
> 187</td
><td
> 702</td
><td
>28.5</td
><td
> 248</td
><td
> 871</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 3154</td
><td
>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td
></tr
>
5963 <tr
><td
>27.1</td
><td
> 90</td
><td
> 332</td
><td
>13.2</td
><td
> 41</td
><td
> 311</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2400</td
><td
>Norsk Akkreditering
</td
></tr
>
5964 <tr
><td
>28.3</td
><td
> 562</td
><td
> 1986</td
><td
>20.0</td
><td
> 518</td
><td
> 2586</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 6267</td
><td
>Statens lånekasse for utdanning
</td
></tr
>
5965 <tr
><td
>28.8</td
><td
> 443</td
><td
> 1538</td
><td
>41.0</td
><td
> 688</td
><td
> 1679</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 5556</td
><td
>Havforskningsinstituttet
</td
></tr
>
5966 <tr
><td
>29.8</td
><td
>1473</td
><td
> 4944</td
><td
>24.8</td
><td
>1047</td
><td
> 4230</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9850</td
><td
>Utlendingsdirektoratet
</td
></tr
>
5967 <tr
><td
>29.8</td
><td
>1563</td
><td
> 5249</td
><td
>31.0</td
><td
>1421</td
><td
> 4588</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 15660</td
><td
>Fylkesmannen i Finnmark
</td
></tr
>
5968 <tr
><td
>30.8</td
><td
> 314</td
><td
> 1021</td
><td
>58.4</td
><td
> 941</td
><td
> 1610</td
><td
> 0.3</td
><td
> 13</td
><td
> 3979</td
><td
>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td
></tr
>
5969 <tr
><td
>31.4</td
><td
> 463</td
><td
> 1475</td
><td
>37.0</td
><td
> 280</td
><td
> 757</td
><td
> 0.1</td
><td
> 7</td
><td
> 4797</td
><td
>Domstoladministrasjonen
</td
></tr
>
5970 <tr
><td
>31.8</td
><td
>4708</td
><td
> 14785</td
><td
>25.2</td
><td
>2236</td
><td
> 8879</td
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 39313</td
><td
>Utenriksdepartementet
</td
></tr
>
5971 <tr
><td
>36.1</td
><td
> 526</td
><td
> 1456</td
><td
>76.6</td
><td
>1364</td
><td
> 1781</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 4472</td
><td
>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td
></tr
>
5972 <tr
><td
>36.7</td
><td
> 447</td
><td
> 1217</td
><td
>63.8</td
><td
>1503</td
><td
> 2355</td
><td
> 1.8</td
><td
> 92</td
><td
> 5121</td
><td
>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td
></tr
>
5973 <tr
><td
>38.2</td
><td
>3341</td
><td
> 8744</td
><td
>34.7</td
><td
>3096</td
><td
> 8927</td
><td
> 0.0</td
><td
> 3</td
><td
> 15180</td
><td
>Fylkesmannen i Oppland
</td
></tr
>
5974 <tr
><td
>39.3</td
><td
>6267</td
><td
> 15947</td
><td
>37.7</td
><td
>6262</td
><td
> 16606</td
><td
> 0.1</td
><td
> 15</td
><td
> 29707</td
><td
>Fylkesmannen i Hordaland
</td
></tr
>
5975 <tr
><td
>39.6</td
><td
>2122</td
><td
> 5365</td
><td
>41.3</td
><td
>2242</td
><td
> 5428</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 12680</td
><td
>Fylkesmannen i Telemark
</td
></tr
>
5976 <tr
><td
>40.8</td
><td
>3137</td
><td
> 7698</td
><td
>37.0</td
><td
>3059</td
><td
> 8272</td
><td
> 0.0</td
><td
> 5</td
><td
> 13848</td
><td
>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td
></tr
>
5977 <tr
><td
>42.1</td
><td
>1528</td
><td
> 3627</td
><td
>19.2</td
><td
> 529</td
><td
> 2750</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 13524</td
><td
>Statsbygg
</td
></tr
>
5978 <tr
><td
>42.4</td
><td
>2844</td
><td
> 6700</td
><td
>42.4</td
><td
>2913</td
><td
> 6863</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 12090</td
><td
>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td
></tr
>
5979 <tr
><td
>42.9</td
><td
> 6</td
><td
> 14</td
><td
>88.9</td
><td
>2398</td
><td
> 2698</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 23</td
><td
>Reindriftsforvaltningen
</td
></tr
>
5980 <tr
><td
>43.3</td
><td
>3310</td
><td
> 7645</td
><td
>42.6</td
><td
>3369</td
><td
> 7908</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 15739</td
><td
>Fylkesmannen i Vestfold
</td
></tr
>
5981 <tr
><td
>43.4</td
><td
>3433</td
><td
> 7905</td
><td
>40.8</td
><td
>3508</td
><td
> 8594</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 12921</td
><td
>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td
></tr
>
5982 <tr
><td
>43.4</td
><td
>5540</td
><td
> 12773</td
><td
>40.1</td
><td
>5429</td
><td
> 13534</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 22389</td
><td
>Fylkesmannen i Rogaland
</td
></tr
>
5983 <tr
><td
>43.6</td
><td
>2334</td
><td
> 5350</td
><td
>39.5</td
><td
>2314</td
><td
> 5861</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 9997</td
><td
>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td
></tr
>
5984 <tr
><td
>43.7</td
><td
>2656</td
><td
> 6079</td
><td
>23.1</td
><td
> 890</td
><td
> 3853</td
><td
> 0.1</td
><td
> 21</td
><td
> 18064</td
><td
>Forsvarsbygg
</td
></tr
>
5985 <tr
><td
>48.9</td
><td
>4276</td
><td
> 8747</td
><td
>48.0</td
><td
>4189</td
><td
> 8734</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 16281</td
><td
>Fylkesmannen i Buskerud
</td
></tr
>
5986 <tr
><td
>50.9</td
><td
>5106</td
><td
> 10024</td
><td
>45.7</td
><td
>4584</td
><td
> 10022</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 15340</td
><td
>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td
></tr
>
5987 <tr
><td
>51.4</td
><td
>4477</td
><td
> 8703</td
><td
>45.8</td
><td
>4240</td
><td
> 9253</td
><td
> 0.0</td
><td
> 5</td
><td
> 12067</td
><td
>Fylkesmannen i Hedmark
</td
></tr
>
5988 <tr
><td
>51.5</td
><td
> 210</td
><td
> 408</td
><td
>36.8</td
><td
> 656</td
><td
> 1785</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 658</td
><td
>Departementenes servicesenter
</td
></tr
>
5989 <tr
><td
>52.7</td
><td
>4663</td
><td
> 8852</td
><td
>46.6</td
><td
>4110</td
><td
> 8824</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 13869</td
><td
>Fylkesmannen i Østfold
</td
></tr
>
5990 <tr
><td
>59.7</td
><td
>14852</td
><td
> 24867</td
><td
>56.6</td
><td
>14366</td
><td
> 25404</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 38706</td
><td
>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td
></tr
>
5991 <tr
><td
>61.1</td
><td
>44900</td
><td
> 73495</td
><td
>95.1</td
><td
>40365</td
><td
> 42462</td
><td
> 0.0</td
><td
> 11</td
><td
> 63747</td
><td
>Landbruksdirektoratet Oslo
</td
></tr
>
5992 <tr
><td
>63.8</td
><td
>68121</td
><td
>106802</td
><td
>18.5</td
><td
>7592</td
><td
> 41093</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
>144950</td
><td
>Arbeidstilsynet
</td
></tr
>
5993 <tr
><td
>69.8</td
><td
>110225</td
><td
>157962</td
><td
>70.8</td
><td
>105811</td
><td
>149449</td
><td
> 0.0</td
><td
> 14</td
><td
>106772</td
><td
>Statens vegvesen Region øst
</td
></tr
>
5994 <tr
><td
>72.2</td
><td
>16772</td
><td
> 23215</td
><td
>95.2</td
><td
>16409</td
><td
> 17238</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 16705</td
><td
>Norsk kulturråd
</td
></tr
>
5995 <tr
><td
>78.6</td
><td
>124131</td
><td
>157956</td
><td
>77.6</td
><td
>115949</td
><td
>149462</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 77689</td
><td
>Statens vegvesen Region sør
</td
></tr
>
5996 <tr
><td
>80.7</td
><td
>55587</td
><td
> 68896</td
><td
>71.9</td
><td
>36121</td
><td
> 50269</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 42152</td
><td
>Sjøfartsdirektoratet
</td
></tr
>
5997 <tr
><td
>81.0</td
><td
>128006</td
><td
>157956</td
><td
>80.1</td
><td
>119743</td
><td
>149456</td
><td
> 0.0</td
><td
> 8</td
><td
> 74195</td
><td
>Statens vegvesen Region vest
</td
></tr
>
5998 <tr
><td
>87.2</td
><td
>137798</td
><td
>157962</td
><td
>87.6</td
><td
>130971</td
><td
>149449</td
><td
> 0.0</td
><td
> 9</td
><td
> 50814</td
><td
>Statens vegvesen Region midt
</td
></tr
>
5999 <tr
><td
>88.0</td
><td
>12239</td
><td
> 13902</td
><td
>86.1</td
><td
>19158</td
><td
> 22244</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 5492</td
><td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
></tr
>
6000 <tr
><td
>90.8</td
><td
>143453</td
><td
>157956</td
><td
>90.6</td
><td
>135441</td
><td
>149453</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 39961</td
><td
>Statens vegvesen Region nord
</td
></tr
>
6001 <tr
><td
>93.8</td
><td
>5865</td
><td
> 6250</td
><td
>99.3</td
><td
>7093</td
><td
> 7140</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 984</td
><td
>Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
</td
></tr
>
6002 <tr
><td
>95.3</td
><td
>4655</td
><td
> 4883</td
><td
>94.3</td
><td
>3819</td
><td
> 4049</td
><td
> 0.1</td
><td
> 1</td
><td
> 967</td
><td
>Landinfo
</td
></tr
>
6003 <tr
><td
>96.2</td
><td
>151935</td
><td
>157870</td
><td
>96.0</td
><td
>143497</td
><td
>149452</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 19555</td
><td
>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td
></tr
>
6004 <tr
><td
>97.5</td
><td
>100799</td
><td
>103373</td
><td
>96.9</td
><td
>119802</td
><td
>123636</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 7605</td
><td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
></tr
>
6005 <tr
><td
>97.7</td
><td
>24104</td
><td
> 24666</td
><td
>98.2</td
><td
>23640</td
><td
> 24062</td
><td
> 0.2</td
><td
> 5</td
><td
> 2108</td
><td
>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td
></tr
>
6006 <tr
><td
>98.3</td
><td
>60845</td
><td
> 61922</td
><td
>98.3</td
><td
>58575</td
><td
> 59605</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2837</td
><td
>Statens pensjonskasse
</td
></tr
>
6007 <tr
><td
>99.5</td
><td
>990661</td
><td
>995873</td
><td
>99.4</td
><td
>953094</td
><td
>958529</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 18246</td
><td
>Skattedirektoratet
</td
></tr
>
6011 <p
>Det kunne vært interessant å se hva som skjedde hvis en ba om
6012 innsyn i en dokument-ID som ikke finnes i OEP... :) Det hadde også
6013 vært interessant å få vite hva årsaken til at noen saksnummer ikke
6014 dukker opp i OEP der det er få og mange. Jeg mistenker jo at årsaken
6015 ikke er den samme hos Skattedirektoratet og hos Landinfo, selv om
6016 andelen upubliserte nummer er ganske lik.
</p
>
6021 <title>Hvem er mest hemmelighetsfulle i Staten? OEP-statistikk for
2013 og
2014.
</title>
6022 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_er_mest_hemmelighetsfulle_i_Staten___OEP_statistikk_for_2013_og_2014_.html
</link>
6023 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_er_mest_hemmelighetsfulle_i_Staten___OEP_statistikk_for_2013_og_2014_.html
</guid>
6024 <pubDate>Wed,
21 Jan
2015 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
6025 <description><p
>Ethvert dokument som føres i postlisten til en offentlig instans
6026 skal vurderes etter offentlighetsloven, for å se om det skal gjøres
6027 offentlig tilgjengelige eller ikke. Det noteres så i postlisten om
6028 dokumentet er undratt offentlighet eller ikke. For moro skyld laget
6029 jeg en oversikt over hvor hemmelighetsfull de ulike som rapporterer
6030 til
<a href=
"https://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk
6031 Postjournal
</a
> (OEP) er, basert på hvor stor andel av dokumentene som
6032 er undratt offentlighet i postlisten. Jeg hentet ut for de siste to
6033 årene, og sorterte på andelen undratt offentlighet i
2014. De minst
6034 hemmelighetsfulle instansene i
2014 er på dermed på toppen av denne
6035 lista, og en kan se om de er blitt mer eller mindre hemmelighetsfull
6036 siden året før. Noen instanser, som Statens landbruksforvaltning,
6037 begynte rapporteringen til OEP i
2014 og har dermed ufullstendig
6038 statistikk for
2014 og ingen tall fra
2013. Andre begynte i
2013 og
6039 har mangelfull statistikk bare for
2013. Instanser som kun
6040 rapporterte til OEP i
2013 er ikke med i listen.
</p
>
6042 <table border=
"1">
6043 <tr
><th colspan=
"3">2014</th
><th colspan=
"3">2013</th
><th rowspan=
"2">Instans
</th
></tr
>
6044 <tr
><th
>Prosent
</th
><th
>Antall u.off.
</th
><th
>Totalt
</th
>
6045 <th
>Prosent
</th
><th
>Antall u.off.
</th
><th
>Totalt
</th
></tr
>
6047 <tr
><td
> 0,
2</td
><td
> 8</td
><td
> 3589</td
><td
> 0,
9</td
><td
> 36</td
><td
> 3886</td
><td
>Medietilsynet
</td
></tr
>
6048 <tr
><td
> 0,
9</td
><td
> 60</td
><td
> 6146</td
><td
> 4,
6</td
><td
> 386</td
><td
> 8274</td
><td
>Utlendingsnemnda
</td
></tr
>
6049 <tr
><td
> 1,
6</td
><td
> 277</td
><td
> 17289</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statens landbruksforvaltning
</td
></tr
>
6050 <tr
><td
> 2,
5</td
><td
> 42</td
><td
> 1648</td
><td
> 0,
5</td
><td
> 11</td
><td
> 1844</td
><td
>Fredskorpset
</td
></tr
>
6051 <tr
><td
> 2,
5</td
><td
> 689</td
><td
> 26854</td
><td
> 3,
9</td
><td
>1181</td
><td
> 30043</td
><td
>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td
></tr
>
6052 <tr
><td
> 2,
6</td
><td
>1817</td
><td
> 67600</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Landbruksdirektoratet Oslo
</td
></tr
>
6053 <tr
><td
> 2,
7</td
><td
> 719</td
><td
> 26367</td
><td
> 2,
0</td
><td
> 556</td
><td
> 27226</td
><td
>Direktoratet for byggkvalitet
</td
></tr
>
6054 <tr
><td
> 2,
8</td
><td
>1472</td
><td
> 51147</td
><td
> 2,
7</td
><td
>1599</td
><td
> 58846</td
><td
>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td
></tr
>
6055 <tr
><td
> 3,
7</td
><td
> 402</td
><td
> 10778</td
><td
> 4,
8</td
><td
> 455</td
><td
> 9324</td
><td
>Forbrukerombudet
</td
></tr
>
6056 <tr
><td
> 3,
7</td
><td
> 762</td
><td
> 20151</td
><td
> 4,
1</td
><td
> 745</td
><td
> 18004</td
><td
>Norsk Filminstitutt
</td
></tr
>
6057 <tr
><td
> 4,
4</td
><td
> 465</td
><td
> 10493</td
><td
> 4,
4</td
><td
> 477</td
><td
> 10831</td
><td
>Petroleumstilsynet
</td
></tr
>
6058 <tr
><td
> 4,
8</td
><td
> 385</td
><td
> 7971</td
><td
> 9,
7</td
><td
> 586</td
><td
> 6018</td
><td
>Sysselmannen på Svalbard
</td
></tr
>
6059 <tr
><td
> 4,
9</td
><td
> 387</td
><td
> 7809</td
><td
> 3,
1</td
><td
> 200</td
><td
> 6276</td
><td
>Statens strålevern
</td
></tr
>
6060 <tr
><td
> 6,
4</td
><td
> 795</td
><td
> 12300</td
><td
> 6,
3</td
><td
> 204</td
><td
> 3238</td
><td
>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td
></tr
>
6061 <tr
><td
> 6,
5</td
><td
>1349</td
><td
> 20712</td
><td
> 3,
7</td
><td
> 883</td
><td
> 23398</td
><td
>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td
></tr
>
6062 <tr
><td
> 6,
9</td
><td
>1241</td
><td
> 17972</td
><td
> 6,
7</td
><td
>1346</td
><td
> 20067</td
><td
>Brønnøysundregistrene
</td
></tr
>
6063 <tr
><td
> 7,
4</td
><td
> 306</td
><td
> 4082</td
><td
>13,
9</td
><td
> 255</td
><td
> 1829</td
><td
>Språkrådet
</td
></tr
>
6064 <tr
><td
> 7,
5</td
><td
>2775</td
><td
> 36626</td
><td
> 5,
6</td
><td
>2243</td
><td
> 39431</td
><td
>Forsvarsbygg
</td
></tr
>
6065 <tr
><td
> 7,
9</td
><td
>5983</td
><td
> 75543</td
><td
> 9,
5</td
><td
>7414</td
><td
> 77455</td
><td
>Fiskeridirektoratet
</td
></tr
>
6066 <tr
><td
> 8,
0</td
><td
>13686</td
><td
>170980</td
><td
>10,
0</td
><td
>15106</td
><td
>150603</td
><td
>Arbeidstilsynet
</td
></tr
>
6067 <tr
><td
> 8,
4</td
><td
>3666</td
><td
> 43323</td
><td
> 8,
2</td
><td
>3566</td
><td
> 43303</td
><td
>Justervesenet
</td
></tr
>
6068 <tr
><td
> 8,
8</td
><td
>6531</td
><td
> 74182</td
><td
> 7,
6</td
><td
>5635</td
><td
> 73902</td
><td
>Statens vegvesen Region midt
</td
></tr
>
6069 <tr
><td
> 9,
8</td
><td
>2392</td
><td
> 24380</td
><td
> 7,
6</td
><td
>2231</td
><td
> 29174</td
><td
>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td
></tr
>
6070 <tr
><td
>10,
5</td
><td
>7873</td
><td
> 74398</td
><td
>10,
8</td
><td
>8313</td
><td
> 76452</td
><td
>Arkivverket
</td
></tr
>
6071 <tr
><td
>10,
8</td
><td
>2336</td
><td
> 21506</td
><td
> 9,
6</td
><td
>1829</td
><td
> 18877</td
><td
>Kulturdepartementet
</td
></tr
>
6072 <tr
><td
>11,
0</td
><td
> 22</td
><td
> 200</td
><td
>17,
8</td
><td
> 68</td
><td
> 382</td
><td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
></tr
>
6073 <tr
><td
>11,
2</td
><td
>5174</td
><td
> 45965</td
><td
> 6,
2</td
><td
>2824</td
><td
> 45527</td
><td
>Statsbygg
</td
></tr
>
6074 <tr
><td
>11,
5</td
><td
>4356</td
><td
> 37790</td
><td
>10,
7</td
><td
>3700</td
><td
> 34504</td
><td
>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td
></tr
>
6075 <tr
><td
>11,
7</td
><td
>12431</td
><td
>105374</td
><td
>10,
5</td
><td
>11273</td
><td
>107145</td
><td
>Statens vegvesen Region vest
</td
></tr
>
6076 <tr
><td
>11,
8</td
><td
>1077</td
><td
> 9097</td
><td
>20,
2</td
><td
>1661</td
><td
> 8196</td
><td
>Havforskningsinstituttet
</td
></tr
>
6077 <tr
><td
>12,
5</td
><td
>6395</td
><td
> 50976</td
><td
> 9,
9</td
><td
>2095</td
><td
> 20957</td
><td
>Miljødirektoratet
</td
></tr
>
6078 <tr
><td
>12,
6</td
><td
>19224</td
><td
>151481</td
><td
>12,
6</td
><td
>18766</td
><td
>148032</td
><td
>Statens vegvesen Region øst
</td
></tr
>
6079 <tr
><td
>12,
7</td
><td
>1490</td
><td
> 11717</td
><td
>10,
5</td
><td
>1223</td
><td
> 11616</td
><td
>Landbruks- og matdepartementet
</td
></tr
>
6080 <tr
><td
>12,
7</td
><td
>7831</td
><td
> 61404</td
><td
>12,
6</td
><td
>7609</td
><td
> 60384</td
><td
>Statens vegvesen Region nord
</td
></tr
>
6081 <tr
><td
>13,
0</td
><td
>2183</td
><td
> 16735</td
><td
>16,
7</td
><td
>3038</td
><td
> 18163</td
><td
>Fylkesmannen i Hedmark
</td
></tr
>
6082 <tr
><td
>13,
0</td
><td
>2941</td
><td
> 22554</td
><td
>11,
8</td
><td
>1929</td
><td
> 16312</td
><td
>Samferdselsdepartementet
</td
></tr
>
6083 <tr
><td
>13,
3</td
><td
> 288</td
><td
> 2164</td
><td
>16,
2</td
><td
> 485</td
><td
> 2989</td
><td
>Kunst i offentlige rom
</td
></tr
>
6084 <tr
><td
>14,
0</td
><td
>15523</td
><td
>110353</td
><td
>12,
1</td
><td
>13170</td
><td
>107995</td
><td
>Statens vegvesen Region sør
</td
></tr
>
6085 <tr
><td
>14,
6</td
><td
>3661</td
><td
> 25006</td
><td
>14,
1</td
><td
>3233</td
><td
> 22814</td
><td
>Kunnskapsdepartementet
</td
></tr
>
6086 <tr
><td
>15,
0</td
><td
>5820</td
><td
> 38701</td
><td
>20,
8</td
><td
>8640</td
><td
> 41441</td
><td
>Luftfartstilsynet
</td
></tr
>
6087 <tr
><td
>16,
1</td
><td
> 184</td
><td
> 1140</td
><td
>10,
5</td
><td
> 95</td
><td
> 903</td
><td
>Landinfo
</td
></tr
>
6088 <tr
><td
>17,
1</td
><td
>11103</td
><td
> 64829</td
><td
>14,
2</td
><td
>8005</td
><td
> 56273</td
><td
>Sjøfartsdirektoratet
</td
></tr
>
6089 <tr
><td
>17,
5</td
><td
>6420</td
><td
> 36585</td
><td
>19,
6</td
><td
>7645</td
><td
> 38859</td
><td
>Statens kartverk
</td
></tr
>
6090 <tr
><td
>18,
0</td
><td
>1850</td
><td
> 10223</td
><td
>12,
4</td
><td
> 980</td
><td
> 7861</td
><td
>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td
></tr
>
6091 <tr
><td
>18,
3</td
><td
>2083</td
><td
> 11367</td
><td
>21,
3</td
><td
>2515</td
><td
> 11796</td
><td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
></tr
>
6092 <tr
><td
>18,
4</td
><td
>3211</td
><td
> 17444</td
><td
>23,
2</td
><td
>4056</td
><td
> 17444</td
><td
>Fylkesmannen i Telemark
</td
></tr
>
6093 <tr
><td
>19,
1</td
><td
>1475</td
><td
> 7703</td
><td
>26,
1</td
><td
>1566</td
><td
> 5997</td
><td
>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td
></tr
>
6094 <tr
><td
>20,
2</td
><td
>4845</td
><td
> 23941</td
><td
>23,
0</td
><td
>5049</td
><td
> 21949</td
><td
>Fylkesmannen i Oppland
</td
></tr
>
6095 <tr
><td
>20,
3</td
><td
> 66</td
><td
> 324</td
><td
>32,
8</td
><td
>1411</td
><td
> 4291</td
><td
>Reindriftsforvaltningen
</td
></tr
>
6096 <tr
><td
>20,
8</td
><td
>2887</td
><td
> 13851</td
><td
>19,
3</td
><td
>2657</td
><td
> 13748</td
><td
>Olje- og energidepartementet
</td
></tr
>
6097 <tr
><td
>20,
9</td
><td
> 128</td
><td
> 610</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statens reindriftsforvaltning
</td
></tr
>
6098 <tr
><td
>20,
9</td
><td
>11601</td
><td
> 55388</td
><td
>20,
3</td
><td
>10739</td
><td
> 52741</td
><td
>Utdanningsdirektoratet
</td
></tr
>
6099 <tr
><td
>21,
1</td
><td
>2721</td
><td
> 12848</td
><td
>25,
8</td
><td
>3424</td
><td
> 13251</td
><td
>Statens jernbanetilsyn
</td
></tr
>
6100 <tr
><td
>21,
2</td
><td
> 563</td
><td
> 2653</td
><td
>28,
8</td
><td
> 913</td
><td
> 3164</td
><td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
></tr
>
6101 <tr
><td
>21,
4</td
><td
>6142</td
><td
> 28625</td
><td
>19,
1</td
><td
>5079</td
><td
> 26526</td
><td
>Post- og teletilsynet
</td
></tr
>
6102 <tr
><td
>21,
6</td
><td
>2600</td
><td
> 11993</td
><td
> 9,
5</td
><td
>1421</td
><td
> 14891</td
><td
>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td
></tr
>
6103 <tr
><td
>21,
6</td
><td
>3992</td
><td
> 18413</td
><td
>21,
9</td
><td
>4228</td
><td
> 19296</td
><td
>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td
></tr
>
6104 <tr
><td
>22,
0</td
><td
>4128</td
><td
> 18754</td
><td
>18,
8</td
><td
> 67</td
><td
> 355</td
><td
>Klima- og miljødepartementet
</td
></tr
>
6105 <tr
><td
>22,
5</td
><td
>3271</td
><td
> 14483</td
><td
>24,
0</td
><td
>3851</td
><td
> 16006</td
><td
>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td
></tr
>
6106 <tr
><td
>22,
6</td
><td
>1597</td
><td
> 7058</td
><td
>39,
4</td
><td
>2358</td
><td
> 5984</td
><td
>Norsk Akkreditering
</td
></tr
>
6107 <tr
><td
>22,
6</td
><td
>4437</td
><td
> 19580</td
><td
>24,
0</td
><td
>5403</td
><td
> 22475</td
><td
>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td
></tr
>
6108 <tr
><td
>22,
8</td
><td
>1687</td
><td
> 7395</td
><td
>35,
1</td
><td
>2839</td
><td
> 8073</td
><td
>Domstoladministrasjonen
</td
></tr
>
6109 <tr
><td
>23,
2</td
><td
>2019</td
><td
> 8695</td
><td
> 5,
2</td
><td
> 670</td
><td
> 12847</td
><td
>Statens lånekasse for utdanning
</td
></tr
>
6110 <tr
><td
>23,
7</td
><td
>7712</td
><td
> 32425</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td
></tr
>
6111 <tr
><td
>24,
3</td
><td
>21335</td
><td
> 87574</td
><td
>12,
6</td
><td
>9324</td
><td
> 73780</td
><td
>Helsedirektoratet
</td
></tr
>
6112 <tr
><td
>24,
3</td
><td
>9155</td
><td
> 37674</td
><td
>100,
0</td
><td
> 1</td
><td
> 1</td
><td
>Nærings- og fiskeridepartementet
</td
></tr
>
6113 <tr
><td
>24,
4</td
><td
>4584</td
><td
> 18714</td
><td
>25,
6</td
><td
>5046</td
><td
> 19690</td
><td
>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td
></tr
>
6114 <tr
><td
>25,
3</td
><td
> 723</td
><td
> 2854</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Landbruksdirektoratet Alta
</td
></tr
>
6115 <tr
><td
>25,
7</td
><td
>3039</td
><td
> 11812</td
><td
>20,
8</td
><td
>2316</td
><td
> 11099</td
><td
>Oljedirektoratet
</td
></tr
>
6116 <tr
><td
>27,
0</td
><td
>6532</td
><td
> 24176</td
><td
>35,
1</td
><td
>7221</td
><td
> 20556</td
><td
>Helse- og omsorgsdepartementet
</td
></tr
>
6117 <tr
><td
>27,
2</td
><td
>1305</td
><td
> 4781</td
><td
>29,
6</td
><td
>1582</td
><td
> 5343</td
><td
>Konkurransetilsynet
</td
></tr
>
6118 <tr
><td
>27,
4</td
><td
>5879</td
><td
> 21426</td
><td
>20,
9</td
><td
>4857</td
><td
> 23184</td
><td
>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td
></tr
>
6119 <tr
><td
>28,
3</td
><td
>6420</td
><td
> 22606</td
><td
>31,
1</td
><td
>6842</td
><td
> 21963</td
><td
>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td
></tr
>
6120 <tr
><td
>28,
7</td
><td
>5041</td
><td
> 17513</td
><td
>29,
7</td
><td
>5547</td
><td
> 18625</td
><td
>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td
></tr
>
6121 <tr
><td
>29,
0</td
><td
>6074</td
><td
> 20910</td
><td
>27,
1</td
><td
>4543</td
><td
> 16760</td
><td
>Fylkesmannen i Finnmark
</td
></tr
>
6122 <tr
><td
>29,
0</td
><td
>9437</td
><td
> 32529</td
><td
>33,
7</td
><td
>10389</td
><td
> 30826</td
><td
>Fylkesmannen i Rogaland
</td
></tr
>
6123 <tr
><td
>29,
7</td
><td
>22583</td
><td
> 75955</td
><td
>29,
2</td
><td
>19174</td
><td
> 65534</td
><td
>Statens legemiddelverk
</td
></tr
>
6124 <tr
><td
>30,
2</td
><td
>7225</td
><td
> 23881</td
><td
>34,
7</td
><td
>8433</td
><td
> 24247</td
><td
>Fylkesmannen i Buskerud
</td
></tr
>
6125 <tr
><td
>31,
6</td
><td
> 196</td
><td
> 620</td
><td
>19,
7</td
><td
> 69</td
><td
> 350</td
><td
>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td
></tr
>
6126 <tr
><td
>31,
8</td
><td
>11830</td
><td
> 37188</td
><td
>33,
4</td
><td
>9805</td
><td
> 29344</td
><td
>Kystverket
</td
></tr
>
6127 <tr
><td
>32,
3</td
><td
>12833</td
><td
> 39687</td
><td
>31,
9</td
><td
>13194</td
><td
> 41290</td
><td
>Fylkesmannen i Hordaland
</td
></tr
>
6128 <tr
><td
>32,
3</td
><td
>3439</td
><td
> 10643</td
><td
>36,
1</td
><td
>3178</td
><td
> 8786</td
><td
>Statsministerens kontor
</td
></tr
>
6129 <tr
><td
>32,
4</td
><td
>1261</td
><td
> 3883</td
><td
>44,
5</td
><td
>2477</td
><td
> 5566</td
><td
>Nasjonalbiblioteket
</td
></tr
>
6130 <tr
><td
>32,
8</td
><td
>7466</td
><td
> 22731</td
><td
>30,
9</td
><td
>6799</td
><td
> 21948</td
><td
>Fylkesmannen i Vestfold
</td
></tr
>
6131 <tr
><td
>32,
9</td
><td
>1301</td
><td
> 3949</td
><td
>40,
6</td
><td
>1462</td
><td
> 3594</td
><td
>Statens pensjonskasse
</td
></tr
>
6132 <tr
><td
>33,
6</td
><td
>7060</td
><td
> 20950</td
><td
>28,
8</td
><td
>6075</td
><td
> 21080</td
><td
>Finansdepartementet
</td
></tr
>
6133 <tr
><td
>34,
2</td
><td
>2082</td
><td
> 6072</td
><td
>24,
9</td
><td
>1253</td
><td
> 5021</td
><td
>Datatilsynet
</td
></tr
>
6134 <tr
><td
>35,
9</td
><td
> 647</td
><td
> 1798</td
><td
>35,
9</td
><td
>2777</td
><td
> 7714</td
><td
>Departementenes servicesenter
</td
></tr
>
6135 <tr
><td
>36,
6</td
><td
>7480</td
><td
> 20433</td
><td
>39,
0</td
><td
>8218</td
><td
> 21053</td
><td
>Fylkesmannen i Østfold
</td
></tr
>
6136 <tr
><td
>39,
3</td
><td
>23978</td
><td
> 60897</td
><td
>18,
8</td
><td
>9950</td
><td
> 52772</td
><td
>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td
></tr
>
6137 <tr
><td
>39,
8</td
><td
>5953</td
><td
> 14949</td
><td
>41,
5</td
><td
>5594</td
><td
> 13453</td
><td
>Statistisk sentralbyrå
</td
></tr
>
6138 <tr
><td
>40,
0</td
><td
>3023</td
><td
> 7553</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td
></tr
>
6139 <tr
><td
>40,
2</td
><td
>1816</td
><td
> 4515</td
><td
>32,
6</td
><td
>1386</td
><td
> 4246</td
><td
>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td
></tr
>
6140 <tr
><td
>40,
5</td
><td
>17858</td
><td
> 43992</td
><td
>35,
9</td
><td
>16457</td
><td
> 45831</td
><td
>Finanstilsynet
</td
></tr
>
6141 <tr
><td
>41,
3</td
><td
>11805</td
><td
> 28564</td
><td
>41,
4</td
><td
>10882</td
><td
> 26247</td
><td
>Fylkesmannen i Troms
</td
></tr
>
6142 <tr
><td
>42,
6</td
><td
>20313</td
><td
> 47640</td
><td
>43,
8</td
><td
>21407</td
><td
> 48837</td
><td
>Justis- og beredskapsdepartementet
</td
></tr
>
6143 <tr
><td
>42,
7</td
><td
>7416</td
><td
> 17343</td
><td
>42,
2</td
><td
>6995</td
><td
> 16553</td
><td
>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td
></tr
>
6144 <tr
><td
>43,
9</td
><td
>10278</td
><td
> 23402</td
><td
>39,
2</td
><td
> 152</td
><td
> 387</td
><td
>Arbeids- og sosialdepartementet
</td
></tr
>
6145 <tr
><td
>44,
1</td
><td
>28731</td
><td
> 65102</td
><td
>12,
1</td
><td
>8253</td
><td
> 67828</td
><td
>Utenriksdepartementet
</td
></tr
>
6146 <tr
><td
>46,
3</td
><td
>5933</td
><td
> 12800</td
><td
>47,
6</td
><td
>5702</td
><td
> 11955</td
><td
>Forsvarsdepartementet
</td
></tr
>
6147 <tr
><td
>46,
7</td
><td
>6270</td
><td
> 13414</td
><td
>41,
9</td
><td
>4651</td
><td
> 11095</td
><td
>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td
></tr
>
6148 <tr
><td
>48,
2</td
><td
>2690</td
><td
> 5579</td
><td
>36,
1</td
><td
>1655</td
><td
> 4572</td
><td
>Direktoratet for økonomistyring
</td
></tr
>
6149 <tr
><td
>48,
2</td
><td
>9352</td
><td
> 19398</td
><td
>42,
9</td
><td
>6769</td
><td
> 15766</td
><td
>Politidirektoratet
</td
></tr
>
6150 <tr
><td
>49,
4</td
><td
>7472</td
><td
> 15122</td
><td
>52,
1</td
><td
>5979</td
><td
> 11471</td
><td
>Utlendingsdirektoratet
</td
></tr
>
6151 <tr
><td
>49,
6</td
><td
>13751</td
><td
> 27719</td
><td
>52,
0</td
><td
>15890</td
><td
> 30552</td
><td
>Fylkesmannen i Nordland
</td
></tr
>
6152 <tr
><td
>50,
0</td
><td
>24782</td
><td
> 49479</td
><td
>51,
0</td
><td
>26239</td
><td
> 51366</td
><td
>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td
></tr
>
6153 <tr
><td
>50,
3</td
><td
>2528</td
><td
> 5019</td
><td
> 0,
0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Norsk kulturråd
</td
></tr
>
6154 <tr
><td
>56,
0</td
><td
>4779</td
><td
> 8520</td
><td
>54,
5</td
><td
>3234</td
><td
> 5931</td
><td
>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td
></tr
>
6155 <tr
><td
>60,
1</td
><td
>2575</td
><td
> 4283</td
><td
>35,
9</td
><td
> 476</td
><td
> 1324</td
><td
>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td
></tr
>
6156 <tr
><td
>68,
1</td
><td
>18020</td
><td
> 26457</td
><td
>72,
2</td
><td
>17108</td
><td
> 23665</td
><td
>Skattedirektoratet
</td
></tr
>
6157 <tr
><td
>70,
2</td
><td
>3401</td
><td
> 4840</td
><td
>73,
3</td
><td
>2773</td
><td
> 3779</td
><td
>Statens innkrevingssentral
</td
></tr
>
6158 <tr
><td
>70,
6</td
><td
>12556</td
><td
> 17777</td
><td
>60,
8</td
><td
>11650</td
><td
> 19151</td
><td
>Statens helsetilsyn
</td
></tr
>
6159 <tr
><td
>75,
3</td
><td
>7878</td
><td
> 10451</td
><td
>69,
3</td
><td
>7756</td
><td
> 11182</td
><td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
></tr
>
6160 <tr
><td
>76,
5</td
><td
>1160</td
><td
> 1516</td
><td
>78,
7</td
><td
>1176</td
><td
> 1493</td
><td
>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td
></tr
>
6161 <tr
><td
>82,
2</td
><td
>112634</td
><td
>137014</td
><td
>81,
2</td
><td
>85210</td
><td
>104865</td
><td
>Husbanken
</td
></tr
>
6162 <tr
><td
>87,
0</td
><td
>82220</td
><td
> 94471</td
><td
>88,
8</td
><td
>84903</td
><td
> 95532</td
><td
>Norges forskningsråd
</td
></tr
>
6163 <tr
><td
>87,
1</td
><td
>10266</td
><td
> 11783</td
><td
>87,
2</td
><td
>1389</td
><td
> 1592</td
><td
>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td
></tr
>
6166 <p
>Jeg synes det er interessant hvordan instanser som tilsynelatende
6167 driver med det samme (som vegvesenet og fylkesmennene) har så stor
6168 spredning i hemmeligholdet. Vegvesenet spenner fra
8,
8 til
14,
0
6169 prosent, mens fylkesmennene spenner fra
13,
0 til
50,
0 prosent! Mon
6170 tro om det er regionale forskjeller som ligger bak, eller om det er
6171 kulturforskjeller internt i organisasjonene som er årsaken.
</p
>
6173 <p
>Det er interessant å sammenligne hvor hemmelighetsfulle instansene
6175 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html
">oversikten
6176 over hvor mange gamle dokumenter de journalfører
</a
> som jeg
6177 publiserte for tre dager siden.
</p
>
6182 <title>Mer detaljert OEP-statisikk for
2014 over journalførte
"gamle
" dokumenter
</title>
6183 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html
</link>
6184 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html
</guid>
6185 <pubDate>Sun,
18 Jan
2015 09:
00:
00 +
0100</pubDate>
6186 <description><p
>For to dager siden la jeg ut
6187 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html
">litt
6188 statistikk
</a
> for
<a href=
"https://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk
6189 Postjournal
</a
> som viste hvor stor andel av postjournalen til ulike
6190 instanser som hadde mer enn
180 dager mellom oppført dokumentdato og
6191 journalføringsdato (liggetid). Det var stor variasjon, men det er
6192 uklart for meg hva det kommer av. Noe er åpenbart feilført, som
6193 <a href=
"https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=
10864390">sykepleiertilbakekallingen
6194 skrevet i år
7</a
>, mens andre ser ut til å være reelt gamle som
6195 <a href=
"https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=
11221422">avleveringslista
6196 fra
2001</a
> som ser ut til å være fra et skippertak for å få arkivert
6197 gamle dokumenter. Men etter kommentarer fra leserne innså jeg at det
6198 vil være nyttig å dele statistikken i inngående og utgående dokumenter,
6199 samt interne notater.
</p
>
6201 <p
>Her er samme statistikk for
2014 som for to dager siden, men delt
6202 opp i tre ulike kategorier. Her kan en både se hvem som er flinke til
6203 å journalføre egenproduserte dokumenter slik at liggetiden er mindre
6204 enn
180 dager, men også hvem som ikke lager interne notater eller i
6205 hvert fall ikke publiserer informasjon om dem på Offentlig Elektronisk
6206 Postjournal. Jeg må si at jeg er veldig imponert over Fylkesmannen i
6207 Oslo og Akershus, som ser ut til å ha kontroll over arkiveringen
6210 <table border=
"1">
6211 <tr
><th colspan=
"3">Utgående
</th
><th colspan=
"3">Innkommende
</th
><th colspan=
"3">Annet
</th
><th rowspan=
"2">Instans
</th
></tr
>
6212 <tr
><th
>%
</th
><th
>#
> 180d liggetid
</th
><th
>Totalt
</th
>
6213 <th
>%
</th
><th
>#
> 180d liggetid
</th
><th
>Totalt
</th
>
6214 <th
>%
</th
><th
>#
> 180d liggetid
</th
><th
>Totalt
</th
>
6216 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 16692</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 31778</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1009</td
><td
>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td
></tr
>
6217 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1140</td
><td
> 0.2</td
><td
> 5</td
><td
> 2343</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1</td
><td
>Medietilsynet
</td
></tr
>
6218 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14</td
><td
> 1.6</td
><td
> 3</td
><td
> 186</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
></tr
>
6219 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 1204</td
><td
> 0.5</td
><td
> 6</td
><td
> 1165</td
><td
> 3.2</td
><td
> 16</td
><td
> 485</td
><td
>Landbruksdirektoratet Alta
</td
></tr
>
6220 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 2</td
><td
> 10618</td
><td
> 0.3</td
><td
> 35</td
><td
> 11608</td
><td
> 0.2</td
><td
> 4</td
><td
> 1412</td
><td
>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td
></tr
>
6221 <tr
><td
> 0.0</td
><td
> 7</td
><td
> 9156</td
><td
> 0.2</td
><td
> 16</td
><td
> 7997</td
><td
> 1.4</td
><td
> 2</td
><td
> 136</td
><td
>Statens landbruksforvaltning
</td
></tr
>
6222 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 2</td
><td
> 1141</td
><td
> 0.0</td
><td
> 1</td
><td
> 3758</td
><td
> 0.8</td
><td
> 1</td
><td
> 120</td
><td
>Norsk kulturråd
</td
></tr
>
6223 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 2</td
><td
> 1709</td
><td
> 0.4</td
><td
> 14</td
><td
> 3072</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Konkurransetilsynet
</td
></tr
>
6224 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 3</td
><td
> 1814</td
><td
> 0.3</td
><td
> 9</td
><td
> 2701</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td
></tr
>
6225 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 3</td
><td
> 2491</td
><td
> 0.4</td
><td
> 25</td
><td
> 5010</td
><td
> 7.4</td
><td
> 15</td
><td
> 202</td
><td
>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td
></tr
>
6226 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 5</td
><td
> 3773</td
><td
> 1.2</td
><td
> 85</td
><td
> 6749</td
><td
> 0.3</td
><td
> 7</td
><td
> 2278</td
><td
>Forsvarsdepartementet
</td
></tr
>
6227 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 8</td
><td
> 6799</td
><td
> 0.2</td
><td
> 31</td
><td
> 14139</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 12</td
><td
>Finansdepartementet
</td
></tr
>
6228 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 10</td
><td
> 5143</td
><td
> 0.1</td
><td
> 14</td
><td
> 7507</td
><td
> 2.0</td
><td
> 4</td
><td
> 198</td
><td
>Statens jernbanetilsyn
</td
></tr
>
6229 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 13</td
><td
> 7057</td
><td
> 0.0</td
><td
> 3</td
><td
> 12154</td
><td
> 0.2</td
><td
> 3</td
><td
> 1222</td
><td
>Fylkesmannen i Østfold
</td
></tr
>
6230 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 16</td
><td
> 12382</td
><td
> 0.1</td
><td
> 20</td
><td
> 13510</td
><td
> 2.7</td
><td
> 13</td
><td
> 475</td
><td
>Direktoratet for byggkvalitet
</td
></tr
>
6231 <tr
><td
> 0.1</td
><td
> 62</td
><td
> 39959</td
><td
> 3.5</td
><td
> 96</td
><td
> 2721</td
><td
> 6.2</td
><td
> 40</td
><td
> 643</td
><td
>Justervesenet
</td
></tr
>
6232 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 1</td
><td
> 255</td
><td
> 2.0</td
><td
> 5</td
><td
> 242</td
><td
> 6.1</td
><td
> 7</td
><td
> 113</td
><td
>Statens reindriftsforvaltning
</td
></tr
>
6233 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 9</td
><td
> 2605</td
><td
> 0.3</td
><td
> 12</td
><td
> 3464</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 3</td
><td
>Datatilsynet
</td
></tr
>
6234 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 10</td
><td
> 2873</td
><td
> 0.1</td
><td
> 15</td
><td
> 7770</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statsministerens kontor
</td
></tr
>
6235 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 11</td
><td
> 3415</td
><td
> 0.4</td
><td
> 29</td
><td
> 6875</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Petroleumstilsynet
</td
></tr
>
6236 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 24</td
><td
> 7058</td
><td
> 0.8</td
><td
> 105</td
><td
> 12406</td
><td
> 0.8</td
><td
> 13</td
><td
> 1446</td
><td
>Fylkesmannen i Finnmark
</td
></tr
>
6237 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 112</td
><td
> 34376</td
><td
> 0.1</td
><td
> 63</td
><td
> 32452</td
><td
> 3.7</td
><td
> 29</td
><td
> 772</td
><td
>Landbruksdirektoratet Oslo
</td
></tr
>
6238 <tr
><td
> 0.3</td
><td
> 378</td
><td
> 97805</td
><td
> 0.4</td
><td
> 337</td
><td
> 72449</td
><td
> 5.9</td
><td
> 43</td
><td
> 726</td
><td
>Arbeidstilsynet
</td
></tr
>
6239 <tr
><td
> 0.4</td
><td
> 26</td
><td
> 6161</td
><td
> 0.6</td
><td
> 73</td
><td
> 11750</td
><td
> 5.9</td
><td
> 30</td
><td
> 502</td
><td
>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td
></tr
>
6240 <tr
><td
> 0.4</td
><td
> 26</td
><td
> 6315</td
><td
> 0.4</td
><td
> 50</td
><td
> 12399</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td
></tr
>
6241 <tr
><td
> 0.4</td
><td
> 30</td
><td
> 6147</td
><td
> 0.3</td
><td
> 44</td
><td
> 11971</td
><td
> 2.0</td
><td
> 68</td
><td
> 3308</td
><td
>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td
></tr
>
6242 <tr
><td
> 0.4</td
><td
> 58</td
><td
> 13614</td
><td
> 0.5</td
><td
> 135</td
><td
> 24906</td
><td
> 1.1</td
><td
> 2</td
><td
> 181</td
><td
>Luftfartstilsynet
</td
></tr
>
6243 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 18</td
><td
> 3582</td
><td
> 0.6</td
><td
> 28</td
><td
> 4227</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statens strålevern
</td
></tr
>
6244 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 32</td
><td
> 5617</td
><td
> 0.1</td
><td
> 22</td
><td
> 11219</td
><td
> 1.4</td
><td
> 10</td
><td
> 677</td
><td
>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td
></tr
>
6245 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 42</td
><td
> 8092</td
><td
> 0.5</td
><td
> 71</td
><td
> 13955</td
><td
> 2.9</td
><td
> 20</td
><td
> 683</td
><td
>Fylkesmannen i Vestfold
</td
></tr
>
6246 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 51</td
><td
> 9369</td
><td
> 1.8</td
><td
> 379</td
><td
> 20097</td
><td
> 1.5</td
><td
> 127</td
><td
> 8208</td
><td
>Nærings- og fiskeridepartementet
</td
></tr
>
6247 <tr
><td
> 0.5</td
><td
> 131</td
><td
> 26078</td
><td
> 0.7</td
><td
> 288</td
><td
> 40744</td
><td
> 1.9</td
><td
> 169</td
><td
> 8720</td
><td
>Fiskeridirektoratet
</td
></tr
>
6248 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 8</td
><td
> 1196</td
><td
> 2.8</td
><td
> 63</td
><td
> 2218</td
><td
> 0.4</td
><td
> 4</td
><td
> 869</td
><td
>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td
></tr
>
6249 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 21</td
><td
> 3346</td
><td
> 0.6</td
><td
> 52</td
><td
> 8466</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Oljedirektoratet
</td
></tr
>
6250 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 46</td
><td
> 6829</td
><td
> 0.2</td
><td
> 31</td
><td
> 12569</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Politidirektoratet
</td
></tr
>
6251 <tr
><td
> 0.6</td
><td
> 212</td
><td
> 31652</td
><td
> 0.2</td
><td
> 91</td
><td
> 40008</td
><td
> 4.8</td
><td
> 134</td
><td
> 2737</td
><td
>Arkivverket
</td
></tr
>
6252 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 55</td
><td
> 7146</td
><td
> 1.0</td
><td
> 190</td
><td
> 18453</td
><td
> 0.2</td
><td
> 17</td
><td
> 6826</td
><td
>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td
></tr
>
6253 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 65</td
><td
> 8775</td
><td
> 0.3</td
><td
> 28</td
><td
> 9163</td
><td
> 8.8</td
><td
> 3</td
><td
> 34</td
><td
>Brønnøysundregistrene
</td
></tr
>
6254 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 76</td
><td
> 10608</td
><td
> 0.8</td
><td
> 155</td
><td
> 17370</td
><td
> 3.4</td
><td
> 20</td
><td
> 586</td
><td
>Fylkesmannen i Troms
</td
></tr
>
6255 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 133</td
><td
> 16654</td
><td
> 1.2</td
><td
> 361</td
><td
> 28621</td
><td
> 6.5</td
><td
> 343</td
><td
> 5260</td
><td
>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td
></tr
>
6256 <tr
><td
> 0.7</td
><td
> 259</td
><td
> 35560</td
><td
> 0.7</td
><td
> 314</td
><td
> 42109</td
><td
> 1.2</td
><td
> 359</td
><td
> 27705</td
><td
>Statens vegvesen Region vest
</td
></tr
>
6257 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 6</td
><td
> 737</td
><td
> 1.2</td
><td
> 10</td
><td
> 779</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td
></tr
>
6258 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 22</td
><td
> 2712</td
><td
> 0.3</td
><td
> 29</td
><td
> 7795</td
><td
> 0.7</td
><td
> 2</td
><td
> 270</td
><td
>Forbrukerombudet
</td
></tr
>
6259 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 26</td
><td
> 2991</td
><td
> 0.8</td
><td
> 40</td
><td
> 4980</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Sysselmannen på Svalbard
</td
></tr
>
6260 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 36</td
><td
> 4024</td
><td
> 0.3</td
><td
> 27</td
><td
> 7660</td
><td
>50.0</td
><td
> 1</td
><td
> 2</td
><td
>Landbruks- og matdepartementet
</td
></tr
>
6261 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 75</td
><td
> 8834</td
><td
> 0.7</td
><td
> 77</td
><td
> 10190</td
><td
>16.2</td
><td
> 183</td
><td
> 1127</td
><td
>Norsk Filminstitutt
</td
></tr
>
6262 <tr
><td
> 0.8</td
><td
> 499</td
><td
> 57720</td
><td
> 0.5</td
><td
> 311</td
><td
> 61184</td
><td
> 1.5</td
><td
> 514</td
><td
> 32577</td
><td
>Statens vegvesen Region øst
</td
></tr
>
6263 <tr
><td
> 0.9</td
><td
> 45</td
><td
> 4578</td
><td
> 0.3</td
><td
> 35</td
><td
> 9186</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 60</td
><td
>Olje- og energidepartementet
</td
></tr
>
6264 <tr
><td
> 1.0</td
><td
> 56</td
><td
> 5121</td
><td
> 1.0</td
><td
> 54</td
><td
> 5316</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14</td
><td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
></tr
>
6265 <tr
><td
> 1.0</td
><td
> 71</td
><td
> 6736</td
><td
> 0.1</td
><td
> 29</td
><td
> 17332</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Helse- og omsorgsdepartementet
</td
></tr
>
6266 <tr
><td
> 1.0</td
><td
> 71</td
><td
> 6738</td
><td
> 0.2</td
><td
> 32</td
><td
> 12467</td
><td
>10.6</td
><td
> 40</td
><td
> 374</td
><td
>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td
></tr
>
6267 <tr
><td
> 1.1</td
><td
> 143</td
><td
> 12363</td
><td
> 0.2</td
><td
> 54</td
><td
> 24540</td
><td
> 6.4</td
><td
> 159</td
><td
> 2455</td
><td
>Fylkesmannen i Hordaland
</td
></tr
>
6268 <tr
><td
> 1.1</td
><td
> 298</td
><td
> 25798</td
><td
> 0.8</td
><td
> 261</td
><td
> 29618</td
><td
> 2.1</td
><td
> 407</td
><td
> 18761</td
><td
>Statens vegvesen Region midt
</td
></tr
>
6269 <tr
><td
> 1.2</td
><td
> 37</td
><td
> 2870</td
><td
> 1.0</td
><td
> 63</td
><td
> 6227</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Havforskningsinstituttet
</td
></tr
>
6270 <tr
><td
> 1.2</td
><td
> 99</td
><td
> 7791</td
><td
> 0.4</td
><td
> 65</td
><td
> 14762</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 1</td
><td
>Samferdselsdepartementet
</td
></tr
>
6271 <tr
><td
> 1.2</td
><td
> 157</td
><td
> 12292</td
><td
> 4.6</td
><td
> 701</td
><td
> 15117</td
><td
> 2.5</td
><td
> 265</td
><td
> 10381</td
><td
>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td
></tr
>
6272 <tr
><td
> 1.3</td
><td
> 12</td
><td
> 920</td
><td
> 0.8</td
><td
> 11</td
><td
> 1244</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Kunst i offentlige rom
</td
></tr
>
6273 <tr
><td
> 1.3</td
><td
> 215</td
><td
> 15828</td
><td
> 0.6</td
><td
> 186</td
><td
> 28164</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Finanstilsynet
</td
></tr
>
6274 <tr
><td
> 1.3</td
><td
> 302</td
><td
> 22933</td
><td
> 0.3</td
><td
> 90</td
><td
> 23240</td
><td
> 2.6</td
><td
> 398</td
><td
> 15231</td
><td
>Statens vegvesen Region nord
</td
></tr
>
6275 <tr
><td
> 1.4</td
><td
> 25</td
><td
> 1715</td
><td
> 6.1</td
><td
> 133</td
><td
> 2168</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Nasjonalbiblioteket
</td
></tr
>
6276 <tr
><td
> 1.5</td
><td
> 98</td
><td
> 6156</td
><td
> 0.0</td
><td
> 20</td
><td
> 20593</td
><td
> 4.1</td
><td
> 40</td
><td
> 970</td
><td
>Fylkesmannen i Nordland
</td
></tr
>
6277 <tr
><td
> 1.6</td
><td
> 18</td
><td
> 1125</td
><td
> 3.2</td
><td
> 49</td
><td
> 1528</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
></tr
>
6278 <tr
><td
> 1.6</td
><td
> 60</td
><td
> 3554</td
><td
> 1.4</td
><td
> 68</td
><td
> 4737</td
><td
> 7.9</td
><td
> 32</td
><td
> 404</td
><td
>Statens lånekasse for utdanning
</td
></tr
>
6279 <tr
><td
> 1.6</td
><td
> 134</td
><td
> 8362</td
><td
> 0.4</td
><td
> 60</td
><td
> 14685</td
><td
> 1.9</td
><td
> 16</td
><td
> 834</td
><td
>Fylkesmannen i Buskerud
</td
></tr
>
6280 <tr
><td
> 1.7</td
><td
> 91</td
><td
> 5179</td
><td
> 0.4</td
><td
> 43</td
><td
> 10584</td
><td
> 2.0</td
><td
> 20</td
><td
> 972</td
><td
>Fylkesmannen i Hedmark
</td
></tr
>
6281 <tr
><td
> 1.8</td
><td
> 80</td
><td
> 4247</td
><td
> 0.9</td
><td
> 51</td
><td
> 5598</td
><td
> 3.4</td
><td
> 13</td
><td
> 378</td
><td
>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td
></tr
>
6282 <tr
><td
> 1.9</td
><td
> 724</td
><td
> 37954</td
><td
> 0.7</td
><td
> 295</td
><td
> 40382</td
><td
> 2.7</td
><td
> 875</td
><td
> 32017</td
><td
>Statens vegvesen Region sør
</td
></tr
>
6283 <tr
><td
> 2.1</td
><td
> 5</td
><td
> 230</td
><td
> 3.9</td
><td
> 11</td
><td
> 279</td
><td
> 5.4</td
><td
> 6</td
><td
> 111</td
><td
>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td
></tr
>
6284 <tr
><td
> 2.1</td
><td
> 197</td
><td
> 9135</td
><td
> 3.4</td
><td
> 648</td
><td
> 19009</td
><td
>10.3</td
><td
> 880</td
><td
> 8482</td
><td
>Forsvarsbygg
</td
></tr
>
6285 <tr
><td
> 2.2</td
><td
> 146</td
><td
> 6439</td
><td
> 2.9</td
><td
> 201</td
><td
> 6800</td
><td
> 7.0</td
><td
> 121</td
><td
> 1710</td
><td
>Statistisk sentralbyrå
</td
></tr
>
6286 <tr
><td
> 2.2</td
><td
> 600</td
><td
> 26724</td
><td
> 1.8</td
><td
> 493</td
><td
> 26246</td
><td
>12.8</td
><td
>1022</td
><td
> 7925</td
><td
>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td
></tr
>
6287 <tr
><td
> 2.3</td
><td
> 61</td
><td
> 2648</td
><td
> 3.7</td
><td
> 104</td
><td
> 2758</td
><td
>14.4</td
><td
> 310</td
><td
> 2147</td
><td
>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td
></tr
>
6288 <tr
><td
> 2.3</td
><td
> 166</td
><td
> 7039</td
><td
> 0.4</td
><td
> 61</td
><td
> 14467</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Kulturdepartementet
</td
></tr
>
6289 <tr
><td
> 2.4</td
><td
> 159</td
><td
> 6438</td
><td
> 0.4</td
><td
> 57</td
><td
> 12599</td
><td
> 2.0</td
><td
> 88</td
><td
> 4365</td
><td
>Arbeids- og sosialdepartementet
</td
></tr
>
6290 <tr
><td
> 2.6</td
><td
> 122</td
><td
> 4630</td
><td
> 0.7</td
><td
> 66</td
><td
> 9346</td
><td
> 1.1</td
><td
> 6</td
><td
> 507</td
><td
>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td
></tr
>
6291 <tr
><td
> 2.6</td
><td
> 238</td
><td
> 9078</td
><td
> 0.5</td
><td
> 85</td
><td
> 15926</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2</td
><td
>Kunnskapsdepartementet
</td
></tr
>
6292 <tr
><td
> 2.7</td
><td
> 53</td
><td
> 1924</td
><td
> 4.8</td
><td
> 98</td
><td
> 2025</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Statens pensjonskasse
</td
></tr
>
6293 <tr
><td
> 2.7</td
><td
> 385</td
><td
> 14079</td
><td
> 1.6</td
><td
> 225</td
><td
> 13259</td
><td
> 7.6</td
><td
> 99</td
><td
> 1287</td
><td
>Post- og teletilsynet
</td
></tr
>
6294 <tr
><td
> 2.8</td
><td
> 57</td
><td
> 2022</td
><td
> 3.5</td
><td
> 125</td
><td
> 3557</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Direktoratet for økonomistyring
</td
></tr
>
6295 <tr
><td
> 2.9</td
><td
> 92</td
><td
> 3087</td
><td
> 0.7</td
><td
> 31</td
><td
> 4294</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 14</td
><td
>Domstoladministrasjonen
</td
></tr
>
6296 <tr
><td
> 3.0</td
><td
> 53</td
><td
> 1745</td
><td
> 4.0</td
><td
> 87</td
><td
> 2147</td
><td
> 4.7</td
><td
> 9</td
><td
> 190</td
><td
>Språkrådet
</td
></tr
>
6297 <tr
><td
> 3.0</td
><td
> 163</td
><td
> 5292</td
><td
> 1.3</td
><td
> 79</td
><td
> 6075</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
></tr
>
6298 <tr
><td
> 3.1</td
><td
> 451</td
><td
> 14408</td
><td
> 1.9</td
><td
> 524</td
><td
> 26513</td
><td
> 7.0</td
><td
> 474</td
><td
> 6719</td
><td
>Justis- og beredskapsdepartementet
</td
></tr
>
6299 <tr
><td
> 3.3</td
><td
> 719</td
><td
> 21150</td
><td
> 2.1</td
><td
> 641</td
><td
> 29824</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Miljødirektoratet
</td
></tr
>
6300 <tr
><td
> 3.4</td
><td
> 110</td
><td
> 3232</td
><td
> 3.6</td
><td
> 128</td
><td
> 3536</td
><td
>21.3</td
><td
> 62</td
><td
> 290</td
><td
>Norsk Akkreditering
</td
></tr
>
6301 <tr
><td
> 3.4</td
><td
> 227</td
><td
> 6535</td
><td
> 2.8</td
><td
> 401</td
><td
> 14175</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 2</td
><td
>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td
></tr
>
6302 <tr
><td
> 3.7</td
><td
> 309</td
><td
> 8202</td
><td
> 2.2</td
><td
> 250</td
><td
> 10976</td
><td
>17.0</td
><td
>1243</td
><td
> 7279</td
><td
>Skattedirektoratet
</td
></tr
>
6303 <tr
><td
> 3.8</td
><td
> 19</td
><td
> 499</td
><td
> 8.6</td
><td
> 67</td
><td
> 775</td
><td
> 5.3</td
><td
> 28</td
><td
> 524</td
><td
>Departementenes servicesenter
</td
></tr
>
6304 <tr
><td
> 3.8</td
><td
> 617</td
><td
> 15934</td
><td
> 4.3</td
><td
> 715</td
><td
> 16533</td
><td
> 9.8</td
><td
> 407</td
><td
> 4118</td
><td
>Statens kartverk
</td
></tr
>
6305 <tr
><td
> 4.0</td
><td
> 274</td
><td
> 6776</td
><td
> 0.3</td
><td
> 38</td
><td
> 9907</td
><td
> 2.4</td
><td
> 17</td
><td
> 687</td
><td
>Fylkesmannen i Telemark
</td
></tr
>
6306 <tr
><td
> 4.1</td
><td
>2326</td
><td
> 56219</td
><td
> 8.5</td
><td
>5657</td
><td
> 66171</td
><td
> 5.8</td
><td
> 861</td
><td
> 14624</td
><td
>Husbanken
</td
></tr
>
6307 <tr
><td
> 4.2</td
><td
> 223</td
><td
> 5190</td
><td
> 0.8</td
><td
> 60</td
><td
> 7456</td
><td
> 7.6</td
><td
> 392</td
><td
> 5131</td
><td
>Statens helsetilsyn
</td
></tr
>
6308 <tr
><td
> 4.3</td
><td
> 273</td
><td
> 6232</td
><td
> 3.3</td
><td
> 238</td
><td
> 7050</td
><td
> 1.5</td
><td
> 2</td
><td
> 132</td
><td
>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td
></tr
>
6309 <tr
><td
> 4.4</td
><td
> 151</td
><td
> 3381</td
><td
>12.6</td
><td
> 429</td
><td
> 3392</td
><td
>10.5</td
><td
> 185</td
><td
> 1747</td
><td
>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td
></tr
>
6310 <tr
><td
> 4.5</td
><td
> 27</td
><td
> 594</td
><td
> 5.9</td
><td
> 63</td
><td
> 1054</td
><td
> 0.0</td
><td
> 0</td
><td
> 0</td
><td
>Fredskorpset
</td
></tr
>
6311 <tr
><td
> 4.5</td
><td
> 157</td
><td
> 3471</td
><td
> 2.8</td
><td
> 209</td
><td
> 7407</td
><td
> 8.3</td
><td
> 76</td
><td
> 905</td
><td
>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td
></tr
>
6312 <tr
><td
> 4.6</td
><td
> 86</td
><td
> 1841</td
><td
> 0.8</td
><td
> 31</td
><td
> 3543</td
><td
>18.6</td
><td
> 142</td
><td
> 762</td
><td
>Utlendingsnemnda
</td
></tr
>
6313 <tr
><td
> 4.7</td
><td
> 198</td
><td
> 4203</td
><td
>17.9</td
><td
>1015</td
><td
> 5640</td
><td
>11.1</td
><td
> 273</td
><td
> 2457</td
><td
>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td
></tr
>
6314 <tr
><td
> 5.0</td
><td
> 455</td
><td
> 9044</td
><td
> 5.6</td
><td
> 771</td
><td
> 13717</td
><td
> 8.4</td
><td
> 346</td
><td
> 4093</td
><td
>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td
></tr
>
6315 <tr
><td
> 5.0</td
><td
> 639</td
><td
> 12780</td
><td
> 6.8</td
><td
>1629</td
><td
> 23811</td
><td
> 5.4</td
><td
>1559</td
><td
> 28511</td
><td
>Utenriksdepartementet
</td
></tr
>
6316 <tr
><td
> 5.7</td
><td
> 7</td
><td
> 122</td
><td
> 2.6</td
><td
> 3</td
><td
> 115</td
><td
>58.6</td
><td
> 51</td
><td
> 87</td
><td
>Reindriftsforvaltningen
</td
></tr
>
6317 <tr
><td
> 5.7</td
><td
>1002</td
><td
> 17507</td
><td
> 0.9</td
><td
> 172</td
><td
> 18776</td
><td
> 6.5</td
><td
> 59</td
><td
> 905</td
><td
>Kystverket
</td
></tr
>
6318 <tr
><td
> 6.1</td
><td
> 360</td
><td
> 5849</td
><td
> 3.2</td
><td
> 216</td
><td
> 6747</td
><td
>43.9</td
><td
>1110</td
><td
> 2526</td
><td
>Utlendingsdirektoratet
</td
></tr
>
6319 <tr
><td
> 6.4</td
><td
> 140</td
><td
> 2161</td
><td
> 2.5</td
><td
> 61</td
><td
> 2407</td
><td
> 5.1</td
><td
> 14</td
><td
> 272</td
><td
>Statens innkrevingssentral
</td
></tr
>
6320 <tr
><td
> 7.0</td
><td
> 329</td
><td
> 4658</td
><td
> 5.9</td
><td
> 432</td
><td
> 7313</td
><td
>36.3</td
><td
> 8</td
><td
> 22</td
><td
>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td
></tr
>
6321 <tr
><td
> 8.3</td
><td
>2038</td
><td
> 24504</td
><td
> 0.7</td
><td
> 194</td
><td
> 26862</td
><td
>11.2</td
><td
> 453</td
><td
> 4022</td
><td
>Utdanningsdirektoratet
</td
></tr
>
6322 <tr
><td
> 8.8</td
><td
> 482</td
><td
> 5474</td
><td
> 0.8</td
><td
> 94</td
><td
> 11724</td
><td
>10.9</td
><td
> 170</td
><td
> 1556</td
><td
>Klima- og miljødepartementet
</td
></tr
>
6323 <tr
><td
> 8.8</td
><td
>3400</td
><td
> 38523</td
><td
> 2.6</td
><td
>1237</td
><td
> 46100</td
><td
> 9.9</td
><td
> 979</td
><td
> 9848</td
><td
>Norges forskningsråd
</td
></tr
>
6324 <tr
><td
> 9.5</td
><td
> 35</td
><td
> 365</td
><td
>17.2</td
><td
> 20</td
><td
> 116</td
><td
>27.4</td
><td
> 181</td
><td
> 659</td
><td
>Landinfo
</td
></tr
>
6325 <tr
><td
> 9.7</td
><td
> 848</td
><td
> 8722</td
><td
> 1.7</td
><td
> 228</td
><td
> 13240</td
><td
>22.2</td
><td
> 143</td
><td
> 644</td
><td
>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td
></tr
>
6326 <tr
><td
>10.1</td
><td
>1222</td
><td
> 12077</td
><td
> 0.7</td
><td
> 138</td
><td
> 18896</td
><td
>10.0</td
><td
> 157</td
><td
> 1556</td
><td
>Fylkesmannen i Rogaland
</td
></tr
>
6327 <tr
><td
>12.8</td
><td
>2078</td
><td
> 16221</td
><td
> 1.0</td
><td
> 431</td
><td
> 40447</td
><td
> 1.8</td
><td
> 363</td
><td
> 19287</td
><td
>Statens legemiddelverk
</td
></tr
>
6328 <tr
><td
>12.8</td
><td
>2683</td
><td
> 20887</td
><td
>14.1</td
><td
>2045</td
><td
> 14445</td
><td
>21.4</td
><td
>2283</td
><td
> 10633</td
><td
>Statsbygg
</td
></tr
>
6329 <tr
><td
>13.0</td
><td
> 789</td
><td
> 6042</td
><td
> 1.5</td
><td
> 135</td
><td
> 8745</td
><td
>28.1</td
><td
> 719</td
><td
> 2556</td
><td
>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td
></tr
>
6330 <tr
><td
>13.1</td
><td
>4057</td
><td
> 30897</td
><td
>11.8</td
><td
>5606</td
><td
> 47404</td
><td
>32.1</td
><td
>2977</td
><td
> 9273</td
><td
>Helsedirektoratet
</td
></tr
>
6331 <tr
><td
>24.2</td
><td
>1878</td
><td
> 7744</td
><td
> 4.6</td
><td
> 685</td
><td
> 14843</td
><td
>19.2</td
><td
> 261</td
><td
> 1354</td
><td
>Fylkesmannen i Oppland
</td
></tr
>
6332 <tr
><td
>28.8</td
><td
>6710</td
><td
> 23254</td
><td
> 0.6</td
><td
> 229</td
><td
> 35654</td
><td
>19.3</td
><td
>1060</td
><td
> 5491</td
><td
>Sjøfartsdirektoratet
</td
></tr
>
6335 <p
>Jeg lurer virkelig på hva som gjør at det blir så langt tid mellom
6336 dokumentdato og journalføringsdato for så stor andel av postjournalen
6337 for endel offentlige kontorer, spesielt for utgående dokumenter og
6338 interne notater. Gjør saksbehandlere eller arkivarer mye feil med
6339 datoføringen, eller har de gjort en innsats for å få ryddet opp i
6340 bakloggen av dokumenter som skulle vært journalført for lenge siden?
6341 Eller finnes det andre forklaringer?
</p
>
6346 <title>Over et halvt år før offentlig korrespondanse journalføres - statistikk for
2014</title>
6347 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html
</link>
6348 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html
</guid>
6349 <pubDate>Fri,
16 Jan
2015 13:
10:
00 +
0100</pubDate>
6350 <description><p
>Den norske tjenesten
<a href=
"https://www.oep.no/
">Offentlig
6351 Elektronisk Postjournal
</a
> er en samlet webtjeneste som gir borgerne
6352 innsyn i hva de ulike statlige aktørene har av post inn og ut. Jeg
6353 har fulgt med på den en stund, og ville dele litt statistikk med mine
6354 lesere om hvor flinke ulike instanser er til å holde postjournalen
6355 oppdatert.
</p
>
6357 <p
>Denne oversikt viser hvor stor andel av dokumentene journalført i
6358 2014 som har mer enn
180 dagers differanse mellom dokumentdato og
6359 journalføringsdato (liggetid). Dvs. hvor stor andel dokumenter som
6360 blir journalført veldig sent. Et eksempel på en slik journalføring er
6361 et
<a href=
"https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=
10232315">261
6362 år gammelt hemmeligstemplet dokument
</a
> ført i postjournalen til
6363 Forsvarsdepartementet
2014-
04-
23.
</p
>
6365 <table border=
"1">
6366 <tr
> <th
>Prosent
</th
> <th
>#
> 180d liggetid
</th
> <th
>Totalt
</th
> <th
>Instans
</th
> </tr
>
6367 <tr
><td
>0.0</td
> <td
>0</td
> <td
>49478</td
> <td
>Fylkesmannen i Oslo og Akershus
</td
></tr
>
6368 <tr
><td
>0.1</td
> <td
>4</td
> <td
>5019</td
> <td
>Norsk kulturråd
</td
></tr
>
6369 <tr
><td
>0.1</td
> <td
>19</td
> <td
>20433</td
> <td
>Fylkesmannen i Østfold
</td
></tr
>
6370 <tr
><td
>0.1</td
> <td
>5</td
> <td
>3484</td
> <td
>Medietilsynet
</td
></tr
>
6371 <tr
><td
>0.1</td
> <td
>25</td
> <td
>17289</td
> <td
>Statens landbruksforvaltning
</td
></tr
>
6372 <tr
><td
>0.2</td
> <td
>41</td
> <td
>23638</td
> <td
>Lotteri- og stiftelsestilsynet
</td
></tr
>
6373 <tr
><td
>0.2</td
> <td
>49</td
> <td
>26367</td
> <td
>Direktoratet for byggkvalitet
</td
></tr
>
6374 <tr
><td
>0.2</td
> <td
>39</td
> <td
>20950</td
> <td
>Finansdepartementet
</td
></tr
>
6375 <tr
><td
>0.2</td
> <td
>28</td
> <td
>12848</td
> <td
>Statens jernbanetilsyn
</td
></tr
>
6376 <tr
><td
>0.2</td
> <td
>25</td
> <td
>10643</td
> <td
>Statsministerens kontor
</td
></tr
>
6377 <tr
><td
>0.3</td
> <td
>12</td
> <td
>4515</td
> <td
>Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
</td
></tr
>
6378 <tr
><td
>0.3</td
> <td
>204</td
> <td
>67600</td
> <td
>Landbruksdirektoratet Oslo
</td
></tr
>
6379 <tr
><td
>0.3</td
> <td
>16</td
> <td
>4645</td
> <td
>Konkurransetilsynet
</td
></tr
>
6380 <tr
><td
>0.3</td
> <td
>21</td
> <td
>6072</td
> <td
>Datatilsynet
</td
></tr
>
6381 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>64</td
> <td
>17513</td
> <td
>Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
</td
></tr
>
6382 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>40</td
> <td
>10290</td
> <td
>Petroleumstilsynet
</td
></tr
>
6383 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>77</td
> <td
>19398</td
> <td
>Politidirektoratet
</td
></tr
>
6384 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>76</td
> <td
>18714</td
> <td
>Fylkesmannen i Vest-Agder
</td
></tr
>
6385 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>100</td
> <td
>24068</td
> <td
>Helse- og omsorgsdepartementet
</td
></tr
>
6386 <tr
><td
>0.4</td
> <td
>758</td
> <td
>170980</td
> <td
>Arbeidstilsynet
</td
></tr
>
6387 <tr
><td
>0.5</td
> <td
>198</td
> <td
>43323</td
> <td
>Justervesenet
</td
></tr
>
6388 <tr
><td
>0.5</td
> <td
>53</td
> <td
>10777</td
> <td
>Forbrukerombudet
</td
></tr
>
6389 <tr
><td
>0.5</td
> <td
>195</td
> <td
>38701</td
> <td
>Luftfartstilsynet
</td
></tr
>
6390 <tr
><td
>0.5</td
> <td
>96</td
> <td
>17972</td
> <td
>Brønnøysundregistrene
</td
></tr
>
6391 <tr
><td
>0.5</td
> <td
>64</td
> <td
>11686</td
> <td
>Landbruks- og matdepartementet
</td
></tr
>
6392 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>43</td
> <td
>7703</td
> <td
>Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
</td
></tr
>
6393 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>158</td
> <td
>27719</td
> <td
>Fylkesmannen i Nordland
</td
></tr
>
6394 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>80</td
> <td
>13824</td
> <td
>Olje- og energidepartementet
</td
></tr
>
6395 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>133</td
> <td
>22730</td
> <td
>Fylkesmannen i Vestfold
</td
></tr
>
6396 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>437</td
> <td
>74397</td
> <td
>Arkivverket
</td
></tr
>
6397 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>46</td
> <td
>7809</td
> <td
>Statens strålevern
</td
></tr
>
6398 <tr
><td
>0.6</td
> <td
>73</td
> <td
>11812</td
> <td
>Oljedirektoratet
</td
></tr
>
6399 <tr
><td
>0.7</td
> <td
>142</td
> <td
>21423</td
> <td
>Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
</td
></tr
>
6400 <tr
><td
>0.7</td
> <td
>142</td
> <td
>20910</td
> <td
>Fylkesmannen i Finnmark
</td
></tr
>
6401 <tr
><td
>0.7</td
> <td
>129</td
> <td
>18413</td
> <td
>Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
</td
></tr
>
6402 <tr
><td
>0.7</td
> <td
>164</td
> <td
>22554</td
> <td
>Samferdselsdepartementet
</td
></tr
>
6403 <tr
><td
>0.7</td
> <td
>143</td
> <td
>19579</td
> <td
>Fylkesmannen i Møre og Romsdal
</td
></tr
>
6404 <tr
><td
>0.8</td
> <td
>97</td
> <td
>12800</td
> <td
>Forsvarsdepartementet
</td
></tr
>
6405 <tr
><td
>0.8</td
> <td
>588</td
> <td
>75542</td
> <td
>Fiskeridirektoratet
</td
></tr
>
6406 <tr
><td
>0.8</td
> <td
>23</td
> <td
>2854</td
> <td
>Landbruksdirektoratet Alta
</td
></tr
>
6407 <tr
><td
>0.8</td
> <td
>262</td
> <td
>32425</td
> <td
>Kommunal- og moderniseringsdepartementet
</td
></tr
>
6408 <tr
><td
>0.8</td
> <td
>66</td
> <td
>7971</td
> <td
>Sysselmannen på Svalbard
</td
></tr
>
6409 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>1324</td
> <td
>151481</td
> <td
>Statens vegvesen Region øst
</td
></tr
>
6410 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>251</td
> <td
>28564</td
> <td
>Fylkesmannen i Troms
</td
></tr
>
6411 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>210</td
> <td
>23881</td
> <td
>Fylkesmannen i Buskerud
</td
></tr
>
6412 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>932</td
> <td
>105374</td
> <td
>Statens vegvesen Region vest
</td
></tr
>
6413 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>356</td
> <td
>39358</td
> <td
>Fylkesmannen i Hordaland
</td
></tr
>
6414 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>401</td
> <td
>43992</td
> <td
>Finanstilsynet
</td
></tr
>
6415 <tr
><td
>0.9</td
> <td
>154</td
> <td
>16735</td
> <td
>Fylkesmannen i Hedmark
</td
></tr
>
6416 <tr
><td
>1.1</td
> <td
>16</td
> <td
>1516</td
> <td
>Statens arbeidsmiljøinstitutt
</td
></tr
>
6417 <tr
><td
>1.1</td
> <td
>227</td
> <td
>21506</td
> <td
>Kulturdepartementet
</td
></tr
>
6418 <tr
><td
>1.1</td
> <td
>110</td
> <td
>10397</td
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
></tr
>
6419 <tr
><td
>1.1</td
> <td
>23</td
> <td
>2164</td
> <td
>Kunst i offentlige rom
</td
></tr
>
6420 <tr
><td
>1.1</td
> <td
>100</td
> <td
>9097</td
> <td
>Havforskningsinstituttet
</td
></tr
>
6421 <tr
><td
>1.3</td
> <td
>790</td
> <td
>61404</td
> <td
>Statens vegvesen Region nord
</td
></tr
>
6422 <tr
><td
>1.3</td
> <td
>323</td
> <td
>25006</td
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
></tr
>
6423 <tr
><td
>1.3</td
> <td
>304</td
> <td
>23402</td
> <td
>Arbeids- og sosialdepartementet
</td
></tr
>
6424 <tr
><td
>1.3</td
> <td
>966</td
> <td
>74177</td
> <td
>Statens vegvesen Region midt
</td
></tr
>
6425 <tr
><td
>1.3</td
> <td
>194</td
> <td
>14483</td
> <td
>Fylkesmannen i Aust-Agder
</td
></tr
>
6426 <tr
><td
>1.4</td
> <td
>144</td
> <td
>10223</td
> <td
>Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
</td
></tr
>
6427 <tr
><td
>1.5</td
> <td
>557</td
> <td
>37674</td
> <td
>Nærings- og fiskeridepartementet
</td
></tr
>
6428 <tr
><td
>1.5</td
> <td
>3</td
> <td
>200</td
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
></tr
>
6429 <tr
><td
>1.7</td
> <td
>837</td
> <td
>50535</td
> <td
>Norges vassdrags- og energidirektorat
</td
></tr
>
6430 <tr
><td
>1.7</td
> <td
>335</td
> <td
>20151</td
> <td
>Norsk Filminstitutt
</td
></tr
>
6431 <tr
><td
>1.7</td
> <td
>123</td
> <td
>7395</td
> <td
>Domstoladministrasjonen
</td
></tr
>
6432 <tr
><td
>1.7</td
> <td
>1894</td
> <td
>110353</td
> <td
>Statens vegvesen Region sør
</td
></tr
>
6433 <tr
><td
>1.8</td
> <td
>75</td
> <td
>4283</td
> <td
>Kriminalomsorgsdirektoratet
</td
></tr
>
6434 <tr
><td
>1.8</td
> <td
>160</td
> <td
>8695</td
> <td
>Statens lånekasse for utdanning
</td
></tr
>
6435 <tr
><td
>1.9</td
> <td
>329</td
> <td
>17370</td
> <td
>Fylkesmannen i Telemark
</td
></tr
>
6436 <tr
><td
>2.1</td
> <td
>242</td
> <td
>11367</td
> <td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
></tr
>
6437 <tr
><td
>2.1</td
> <td
>13</td
> <td
>610</td
> <td
>Statens reindriftsforvaltning
</td
></tr
>
6438 <tr
><td
>2.5</td
> <td
>709</td
> <td
>28625</td
> <td
>Post- og teletilsynet
</td
></tr
>
6439 <tr
><td
>2.5</td
> <td
>67</td
> <td
>2653</td
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
></tr
>
6440 <tr
><td
>2.7</td
> <td
>1360</td
> <td
>50974</td
> <td
>Miljødirektoratet
</td
></tr
>
6441 <tr
><td
>3.0</td
> <td
>1123</td
> <td
>37790</td
> <td
>Statens vegvesen Vegdirektoratet
</td
></tr
>
6442 <tr
><td
>3.0</td
> <td
>628</td
> <td
>20712</td
> <td
>Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
</td
></tr
>
6443 <tr
><td
>3.0</td
> <td
>1449</td
> <td
>47640</td
> <td
>Justis- og beredskapsdepartementet
</td
></tr
>
6444 <tr
><td
>3.1</td
> <td
>468</td
> <td
>14949</td
> <td
>Statistisk sentralbyrå
</td
></tr
>
6445 <tr
><td
>3.3</td
> <td
>182</td
> <td
>5579</td
> <td
>Direktoratet for økonomistyring
</td
></tr
>
6446 <tr
><td
>3.3</td
> <td
>1233</td
> <td
>37188</td
> <td
>Kystverket
</td
></tr
>
6447 <tr
><td
>3.5</td
> <td
>2115</td
> <td
>60895</td
> <td
>Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
</td
></tr
>
6448 <tr
><td
>3.5</td
> <td
>22</td
> <td
>620</td
> <td
>Statens institutt for rusmiddelforskning
</td
></tr
>
6449 <tr
><td
>3.7</td
> <td
>149</td
> <td
>4082</td
> <td
>Språkrådet
</td
></tr
>
6450 <tr
><td
>3.6</td
> <td
>442</td
> <td
>11783</td
> <td
>Garantiinstituttet for eksportkreditt
</td
></tr
>
6451 <tr
><td
>3.8</td
> <td
>2872</td
> <td
>75955</td
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
></tr
>
6452 <tr
><td
>3.8</td
> <td
>675</td
> <td
>17777</td
> <td
>Statens helsetilsyn
</td
></tr
>
6453 <tr
><td
>3.8</td
> <td
>151</td
> <td
>3949</td
> <td
>Statens pensjonskasse
</td
></tr
>
6454 <tr
><td
>3.8</td
> <td
>513</td
> <td
>13414</td
> <td
>Nasjonalt folkehelseinstitutt
</td
></tr
>
6455 <tr
><td
>4.0</td
> <td
>746</td
> <td
>18754</td
> <td
>Klima- og miljødepartementet
</td
></tr
>
6456 <tr
><td
>4.1</td
> <td
>158</td
> <td
>3883</td
> <td
>Nasjonalbiblioteket
</td
></tr
>
6457 <tr
><td
>4.2</td
> <td
>259</td
> <td
>6146</td
> <td
>Utlendingsnemnda
</td
></tr
>
6458 <tr
><td
>4.3</td
> <td
>300</td
> <td
>7058</td
> <td
>Norsk Akkreditering
</td
></tr
>
6459 <tr
><td
>4.4</td
> <td
>215</td
> <td
>4840</td
> <td
>Statens innkrevingssentral
</td
></tr
>
6460 <tr
><td
>4.7</td
> <td
>1517</td
> <td
>32464</td
> <td
>Fylkesmannen i Rogaland
</td
></tr
>
6461 <tr
><td
>4.7</td
> <td
>1725</td
> <td
>36626</td
> <td
>Forsvarsbygg
</td
></tr
>
6462 <tr
><td
>4.8</td
> <td
>1739</td
> <td
>36585</td
> <td
>Statens kartverk
</td
></tr
>
6463 <tr
><td
>4.8</td
> <td
>2685</td
> <td
>55388</td
> <td
>Utdanningsdirektoratet
</td
></tr
>
6464 <tr
><td
>5.4</td
> <td
>1219</td
> <td
>22606</td
> <td
>Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
</td
></tr
>
6465 <tr
><td
>5.5</td
> <td
>90</td
> <td
>1648</td
> <td
>Fredskorpset
</td
></tr
>
6466 <tr
><td
>5.9</td
> <td
>1572</td
> <td
>26854</td
> <td
>Direktoratet for utviklingssamarbeid
</td
></tr
>
6467 <tr
><td
>5.9</td
> <td
>3827</td
> <td
>65102</td
> <td
>Utenriksdepartementet
</td
></tr
>
6468 <tr
><td
>5.9</td
> <td
>5616</td
> <td
>94471</td
> <td
>Norges forskningsråd
</td
></tr
>
6469 <tr
><td
>6.3</td
> <td
>475</td
> <td
>7553</td
> <td
>Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
</td
></tr
>
6470 <tr
><td
>6.3</td
> <td
>114</td
> <td
>1798</td
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
></tr
>
6471 <tr
><td
>6.4</td
> <td
>769</td
> <td
>11993</td
> <td
>Senter for internasjonalisering av utdanning
</td
></tr
>
6472 <tr
><td
>6.5</td
> <td
>8844</td
> <td
>137014</td
> <td
>Husbanken
</td
></tr
>
6473 <tr
><td
>6.8</td
> <td
>1802</td
> <td
>26457</td
> <td
>Skattedirektoratet
</td
></tr
>
6474 <tr
><td
>9.0</td
> <td
>765</td
> <td
>8520</td
> <td
>Direktoratet for nødkommunikasjon
</td
></tr
>
6475 <tr
><td
>9.5</td
> <td
>1643</td
> <td
>17343</td
> <td
>Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
</td
></tr
>
6476 <tr
><td
>11.1</td
> <td
>1686</td
> <td
>15122</td
> <td
>Utlendingsdirektoratet
</td
></tr
>
6477 <tr
><td
>11.8</td
> <td
>2824</td
> <td
>23941</td
> <td
>Fylkesmannen i Oppland
</td
></tr
>
6478 <tr
><td
>12.1</td
> <td
>1486</td
> <td
>12300</td
> <td
>Direktoratet for forvaltning og IKT
</td
></tr
>
6479 <tr
><td
>12.5</td
> <td
>7998</td
> <td
>64163</td
> <td
>Sjøfartsdirektoratet
</td
></tr
>
6480 <tr
><td
>14.4</td
> <td
>12640</td
> <td
>87574</td
> <td
>Helsedirektoratet
</td
></tr
>
6481 <tr
><td
>15.2</td
> <td
>7002</td
> <td
>45956</td
> <td
>Statsbygg
</td
></tr
>
6482 <tr
><td
>18.8</td
> <td
>61</td
> <td
>324</td
> <td
>Reindriftsforvaltningen
</td
></tr
>
6483 <tr
><td
>20.7</td
> <td
>236</td
> <td
>1140</td
> <td
>Landinfo
6486 <p
>Som en ser fra tabellen, så ser de fleste ut til å journalføre det
6487 meste ganske raskt, men noen har et betydelig antall dokumenter som
6488 journalføres lenge etter at de er laget/sendt/mottatt. Jeg vet ikke
6489 hva det kommer av, men antar at det finnes gode rasjonelle grunner for
6490 å journalføre gamle dokumenter. Jeg er dog er overrasket over at
6491 andelen er så stor i enkelte virksomheter. Kanskje noen burde se
6492 nærmere på om det kan bli bedre?
</p
>
6494 <p
>Oppdatering
2015-
01-
18: La ut
6495 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html
">mer
6496 detaljert statistikk
</a
>, fordelt på inngående, utgående og interne
6502 <title>Microsofts filming under Lær kidsa koding-arrangement, samtykke før og nå
</title>
6503 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_filming_under_L_r_kidsa_koding_arrangement__samtykke_f_r_og_n_.html
</link>
6504 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_filming_under_L_r_kidsa_koding_arrangement__samtykke_f_r_og_n_.html
</guid>
6505 <pubDate>Wed,
7 Jan
2015 22:
25:
00 +
0100</pubDate>
6506 <description><p
>Før jul lot jeg meg fascinere over
6507 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html
">Microsoft
6508 og Ruseløkka skole sitt frisinnede forhold til samtykkerklæringer
</a
>,
6509 og ba skolen og Microsoft om
6510 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html
">innsyn
6511 i ny og gammel erklæring
</a
> sendt til foreldrene slik at jeg kunne
6512 bli klok på om det var noen flere problematiske klausuler i den første
6513 avtalen, og om det var noen problematiske klausuler i den nye. Nå har
6514 jeg fått svar fra skolen og kopi av avtalene, som jeg har glede av å
6515 presentere her.
</p
>
6517 <p
>Her er det opprinnelige skrivet som ble sendt ut til foreldrene i
6518 forkant av lær kidsa koding-arrangementet:
</p
>
6520 <p
><blockquote
>
6521 <p
>Oslo kommune
6522 <br
>Utdanningsetaten
6523 <br
>Ruseløkka skole
</p
>
6525 <p
>Til elever og foresatte i
5. klasse
</p
>
6527 <p
><strong
>Lær kidsa koding
</strong
></p
>
6529 <p
>Fredag
5.desember skal skolen arrangere en time med
"koding
" for
6530 elevene på skolen. Dere har kanskje allerede hørt om
"Lær kidsa
6531 koding
" i mediene? Dersom dere er nysgjerrige på hva dette er kan dere
6533 <a href=
"http://www.kidsakoder.no/
">http://www.kidsakoder.no/
</a
></p
>
6535 <p
>"Kodetimen
" skal gjennomføres sammen med folk fra Microsoft Norge,
6536 som kommer og hjelper oss. I den forbindelse så ønsker Microsoft å
6537 filme deler av økten, og skolen vil med dette innhente et samtykke til
6538 at ditt barn blir filmet.
</p
>
6540 <p
>Dersom du/dere ikke ønsker at ditt/deres barn skal filmes så vil
6541 eleven likevel kunne delta i
"kodetimen
"</p
>
6543 <p
>Ta kontakt dersom noe er uklart!
</p
>
6545 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
6547 <p
>Merete Hansen
6548 <br
>Rektor
</p
>
6551 <br
>undervisningsinspektør
</p
>
6554 <p valign=
"center
"><strong
>Samtykke til bruk av video og bilder
6555 fra ”Hour of Code”
</strong
></p
>
6557 <p
>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
6558 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
6559 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
6560 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.
</p
>
6564 <li
>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
6565 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
6566 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som arrangeres den
6567 5.12.2014 på Ruseløkka skole.
</li
>
6569 <li
>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
6570 forbindelse med annonsering, salgsfremmende eller andre kommersielle
6571 formål
"Lær kidsa koding
"], herunder ved publisering på internett, i
6572 Europa eller ethvert annet sted, til enhver tid. Du har ikke krav på
6573 vederlag for slik bruk.
</li
>
6575 <li
>Du aksepterere ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
6576 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
6577 løpet av elevens deltagelse.
</li
>
6579 <li
>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
6580 Norge AS, dets datterselskaper, assosierte selskaper og
6581 moderselskaber. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til
6582 dette dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser du kontakte:
6583 Christine Korme, kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge;
6584 [epostadresse fjernet fra bloggen]
</li
>
6586 <li
>Du bekrefter at du er
18 år eller eldre. Dersom du er under
18 år
6587 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
6588 foresatt.
</li
>
6592 <p
>Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
6593 <br
>Dato: ________________________
</p
>
6595 <p
>Signatur (dersom du er over
18 år): _______________________
</p
>
6597 <p
><strong
>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under
18
6598 år)
</strong
></p
>
6600 <p
>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
6601 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
6602 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.
</p
>
6604 <p
>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
6605 <br
>Forelder/foresattes signatur: ___________________
</p
>
6606 </blockquote
></p
>
6610 <p
>Og her er den oppdaterte erklæringen:
</p
>
6614 <p
><blockquote
>
6615 <p valign=
"center
"><strong
>Samtykke til bruk av video og bilder
6616 <br
>fra ”Hour of Code”
</strong
></p
>
6618 <p
>Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
6619 («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
6620 arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
6621 og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.
</p
>
6625 <li
>Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
6626 ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
6627 ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som ble arrangert den
6628 12. desember fra kl
10 til
11 på Ruseløkka skole i Oslo.
</li
>
6630 <li
>Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
6631 forbindelse med en
2-
3 minutters film om hvordan Microsoft jobber med
6632 koding for elever i Norden. Filmen vil bli vist internt i Microsoft
6633 og eksternt i forbindelse med arrangementer og diskusjoner som handler
6634 om undervisning i koding og informatikk. Filmen vil også være
6635 tilgjengelig på en Microsoft nettside som handler om koding og
6636 undervisning av elever.
</li
>
6638 <li
>Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
6639 Norge. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til dette
6640 dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser kan
6641 Kommunikasjonsdirektør Christine Korme kontaktes på mobil
6642 [telefonnummer fjernet fra bloggen], [epostadresse fjernet fra
6643 bloggen].
</li
>
6645 <li
>Du bekrefter at du er
18 år eller eldre. Dersom du er under
18 år
6646 må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
6647 foresatt.
</li
>
6651 <p
>Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
6652 <br
>Dato: ________________________
</p
>
6654 <p
>Signatur (dersom du er over
18 år): _______________________
</p
>
6656 <p
><strong
>Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under
18
6657 år)
</strong
></p
>
6659 <p
>Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
6660 Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
6661 samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.
</p
>
6663 <p
>Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
6664 <br
>Forelder/foresattes signatur: ___________________
</p
>
6665 </blockquote
></p
>
6667 <p
>Den nye er definitivt mye bedre enn den opprinnelige, og både
6668 kravet om hemmelighold og rett til kommersielt bruk er fjernet.
6669 Heldigvis!
</p
>
6674 <title>Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning
</title>
6675 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html
</link>
6676 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html
</guid>
6677 <pubDate>Sat,
3 Jan
2015 10:
00:
00 +
0100</pubDate>
6678 <description><p
>Jeg sendte inn følgende leserinnlegg
2014-
12-
26, og etter en uke
6679 synes jeg det er på tide å publisere teksten på bloggen min.
</p
>
6681 <p
><strong
>Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning
</strong
></p
>
6683 <p
>Det er fascinerende å lese hvordan
6684 <a href=
"http://mm.aftenposten.no/stortinget-og-statsministeren-overvakes/
">overvåkningen
6685 av mobiltelefoner med IMSI-fangere som Aftenposten avslørte
</a
> har
6686 blitt mottatt. Men det er spesielt to poeng som jeg synes har fått
6687 for liten oppmerksomhet.
</p
>
6689 <p
>Det ene er at innbyggerne nå selv kan avsløre når noen forsøker å
6690 overvåke oss. Det hele lar seg gjøre takket være en fribruksdatabase
6691 over plasseringen til kjente mobilbasestasjoner som heter
6692 OpenCellID. Enhver med en Android-basert mobiltelefon kan ta i bruk
6693 «
<a href=
"https://github.com/SecUpwN/Android-IMSI-Catcher-Detector
">Android
6694 IMSI Catcher Detector
</a
>» ved å laste den ned fra Internett og slik
6695 få tak i verktøyet som Aftenposten brukte for å oppdage de uoffisielle
6696 mobilbasestasjonene. Ved hjelp av dette verktøyet kan Android-brukere
6697 få varsel i smarttelefonen når slike oppdages, uansett om det er
6698 kriminelle, offisielle myndigheter eller utenlandske
6699 etterretningsorganisasjoner som står bak. Vi har dermed alle mulighet
6700 til å oppdage avlytting, og trenger ikke håpe på at PST, Post og
6701 Teletilsynet eller mobilselskapene gjør jobben for oss. De vil
6702 uansett måtte holde overvåkning fra offisielle myndigheter skjult for
6703 befolkningen.
</p
>
6705 <p
>Det andre er at den viktigste informasjonen IMSI-fangere samler inn
6706 er hvem som er i kontakt med hvem og hvor de befinner seg (også kalt
6707 metadata), ikke hva som blir sagt og skrevet når folk er i kontakt med
6708 hverandre. Den som f.eks. vet hvilke politikere som snakker med hvem
6709 kan få innsikt i hvordan politikere påvirkes og hvilke sårbare punkter
6710 de har. Forskerne ved senter for Internet og samfunn ved Stanford Law
6711 School har dokumenterte i sitt metadata-prosjekt
6712 <a href=
"https://cyberlaw.stanford.edu/blog/
2013/
12/spy-your-metadata
">at
6713 slik innsamlet informasjon blant annet kan avsløre medisinske
6714 tilstander, politiske sympatier, religiøse overbevisninger
</a
>. I
6715 tillegg har den pensjonerte generalen Michael Hayden i USA, som har
6716 ledet både CIA og NSA,
6717 <a href=
"http://www.thenewamerican.com/usnews/crime/item/
18244-we-kill-people-based-on-metadata-admits-former-cia-nsa-boss
">innrømmet
6718 at USA dreper folk basert på innsamlede metadata
</a
>. Begge deler
6720 <a href=
"http://kieranhealy.org/blog/archives/
2013/
06/
09/using-metadata-to-find-paul-revere/
">hvor
6721 verdifullt metadata er
</a
>, og gir grunn til å være mer bekymret for
6722 innsamling av metadata enn avlytting.
</p
>
6724 <p
>Seniorrådgiver Roar Thon i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sier ofte
6725 at hver og en av oss er ansvarlig for vår egen sikkerhet, og
6726 Aftenpostens avsløring har gjort flere kjent med verktøy vi har
6727 tilgjengelig for å ta dette ansvaret. Men det reelle problemet er jo
6728 ikke at det settes opp utstyr vi ikke kan stole på, men at
6729 telefonsystemet er laget slik at det er mulig å sette opp slik
6732 <p
>Vennlig hilsen
6733 <br
>Petter Reinholdtsen
6734 <br
>Medlem i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">foreningen NUUG
</a
></p
>
6736 <p
>Etter at jeg skrev dette innlegget ble en ny Android-app,
6737 <a href=
"https://opensource.srlabs.de/projects/snoopsnitch
">SnoopSnitch
</a
>,
6738 som gjør tilsvarende sniffing etter uoffisielle mobilbasestasjoner
6739 lansert. Jeg vet ikke hvilke av dem som er best.
</p
>
6744 http://h-debatt.no/innlegg/vi-kan-selv-avslore-overvakning/
6745 Klassekampen
2014-
12-
31 side
39
6752 <title>Lær kidsa koding har vanligvis ikke samtykkeerklæringer
</title>
6753 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html
</link>
6754 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html
</guid>
6755 <pubDate>Sun,
21 Dec
2014 21:
30:
00 +
0100</pubDate>
6756 <description><p
>Bruken av samtykkeerklæring i forbindelse med Lær kidsa koding
6758 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html
">som
6759 jeg omtalte for noen dager siden
</a
>, var så overraskende at jeg tok
6760 kontakt med de som koordinerer LKK koding sentralt for å høre hvor
6761 ofte foreldre har blitt bedt om a signere på samtykkeerklæringer i
6762 forbindelse med LKK, og om jeg kunne få kopi av de som var brukt i
6763 fjor og i år.
</p
>
6765 <p
>Simen Sommerfeldt svarte og fortalte at LKK koding sentralt ikke
6766 hadde hørt om bruk av samtykkeerklæringer i sammenheng med LKK før
6767 saken kom opp i Aftenposten, og at dette dermed var en helt ny
6768 problemstilling som de ikke hadde noen rutiner og regler for. Slike
6769 oppslag og protester var ikke en situasjon de ønsket å komme opp i
6770 igjen, så de planlegger å lage en policy rundt dette som gjør at det
6771 ikke gjentar seg. Han fortalte videre at de har bedt
6772 Microsoft-folkene formulere et forslag til policy-tekst som ikke kan
6773 misforstås nå som Microsoft har erfart hvor galt det kan gå.
</p
>
6775 <p
>Han fortalte også at Christine Korme hos Microsoft hadde
6776 forfattet følgende tekst som hun ba om ble sendt til alle som spør:
</p
>
6778 <p
><blockquote
>
6779 <p
>«Først og fremst; vi beklager på det sterkeste at en feil hos oss
6780 har ført til et slikt oppslag. I Microsoft Norge støtter vi LKK med
6781 hjerte og sjel og ønsker på ingen må at det skal stilles spørsmål
6782 ved det fantastiske arbeidet som gjøres av LKK! Jeg beklager dette
6783 på det sterkeste og ber om å få lov til å forklare.
</p
>
6785 <p
>Microsoft var til stede i
5. klasse på Ruseløkka skole for å kjøre
6786 en kodetime. Vi hadde med et TV-team fra TV2 God Morgen Norge og et
6787 TV-team fra Microsoft. Foresatte ble bedt om å gi et skriftlig
6788 samtykke for at opptak og bilder av barna kunne brukes. Microsoft
6789 bruker ikke bilder eller opptak av barn uten at et skriftlig
6790 samtykke gis av foresatte. Alle barna i klassen skulle delta i
6791 kodetimen helt uavhengig av om det var gitt samtykke for filming
6792 eller ikke. Barn som ikke skulle filmes ble plassert bakerst i
6793 klassen slik at de ikke kom med på bilder. Men alle elever var med
6794 og alle fikk hjelp av oss - selvfølgelig. Jeg var selv til stede og
6795 tror jeg på vegne av alle kan si; dette var gøy! Det medfører altså
6796 ikke på noen som helst måte riktighet at noen elever ble ekskludert
6797 dersom deres foresatte ikke hadde skrevet under en
6798 samtykkeerklæring. Klassen på Ruseløkka var det eneste stedet det
6799 var med et Microsoft TV-team i løpet av kodeuken.
</p
>
6801 <p
>I går ettermiddag ble jeg ringt opp av en journalist fra
6802 Aftenposten om saken. Foreldre hadde reagert på
6803 samtykkeerklæringen. Hverken lærer for femteklassen, rektor eller
6804 jeg hadde hørt fra noen foreldre før Aftenposten ringte onsdag
6805 ettermiddag.
</p
>
6807 <p
>I Microsoft har vi kommet i skade for å bruke et standard formular
6808 som samtykkeerklæring. Dette er ikke dekkende for Microsofts bruk av
6809 denne filmen. Det beklager jeg sterkt. En ny samtykkeerklæring er i
6810 dag sendt til skolen. Denne samtykkeerklæringen mener vi klargjør
6811 bruken av opptakene.
</p
>
6813 <p
>Det har aldri vært vår hensikt å bruke opptakene i kommersiell
6814 sammenheng. Filmen på
2-
3 minutter lages for å vise hva Microsoft i
6815 de nordiske landene bidro med under kodeuken. Filmen vil bli vist
6816 internt i Microsoft og eksternt i forbindelse med arrangementer og
6817 diskusjoner som handler om undervisning i koding og informatikk.
6818 Filmen vil også være tilgjengelig på en Microsoft nettside som
6819 handler om koding og undervisning av elever. I skrivende stund er
6820 ingen bilder eller opptak brukt eller lagt ut noe sted. Disse vil
6821 heller ikke bli brukt uten at foresatte til barn som medvirker har
6822 skrevet under en ny samtykkeerklæring som understreker at bruken
6823 ikke er kommersiell.
</p
>
6825 <p
>Jeg håper dette oppklarende og igjen beklager jeg på det sterkeste
6826 at dette har inntruffet.
</p
>
6828 <p
>Microsoft Norge hjalp om lag
600 elever med å kode i kodeuken og
6829 dette var en dugnad våre ansatte satte svært stor pris på å få
6830 anledning til å støtte! Jeg håper ikke den uheldige delen av saken
6831 overskygger det som hele tiden har vært det aller, aller viktigste
6832 for oss: å lære kidsa å kode.»
</p
>
6834 </blockquote
></p
>
6836 <p
>Det betyr altså at vanligvis pleier Microsoft å be folk som sier ja
6837 til å bli filmet om å holde på hemmelighetene til Microsoft, samt be
6838 om lov til å bruke filmene kommersielt over hele verden i all fremtid,
6839 men at de egentlig ikke hadde tenkt på om det var så lurt å gjøre det
6840 samme med skoleelever i offentlig norsk skole. Og skolen tenkte
6841 tydeligvis heller ikke så mye på problemstillingen da de lot Microsoft
6842 dele ut forslaget til samtykkeerklæring til foreldrene. Altså svikt i
6843 flere ledd, men alle hadde gode intensjoner og ønsker å støtte et godt
6846 <p
>Jeg lurer på hvilke konsekvensen denne svikten får i skolenorge.
6847 Blir det gjort bedre vurderinger i neste skole når noen vil filme?
6848 Det høres i hvert fall ut som om Lær kidsa kode skal gjøre sitt, og
6849 fortsatt sørge for at alle som ønsker det får lære å programmere, uten
6850 å måtte akseptere urimelige vilkår.
</p
>
6852 <p
>Jeg har spurt Microsoft og skolen om kopi av opprinnelig og ny
6853 samtykkeerklæring, men ikke fått svar ennå. Er spent på om det var
6854 mer interessant i det opprinnelige, og hva som er endret i den nye.
</p
>
6859 <title>Klarer ikke Microsoft å holde på hemmeligheter?
</title>
6860 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html
</link>
6861 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html
</guid>
6862 <pubDate>Thu,
18 Dec
2014 10:
10:
00 +
0100</pubDate>
6863 <description><p
>Må Microsoft virkelig ha hjelp av unger for å holde på
6864 hemmelighetene sine?
</p
>
6866 <p
>I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om
6867 <a href=
"http://www.osloby.no/nyheter/Microsoft-ba-om-a-fa-bruke-bilder-og-video-av-barna-dine-
7831036.html
">hva
6868 Microsoft har foreslått at foreldre går med på
</a
> for å la ungene
6869 delta på
<a href=
"http://www.kidsakoder.no/
">Lær kidsa koding
</a
> på
6870 skolen. De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene
6871 kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at
6872 Arbeiderpartiets bystyrerepresentant
6873 <a href=
"https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Anders_Langerød
">Per Anders
6874 Torvik Langerød
</a
> tok opp saken opp under bystyrets muntlige
6875 spørretime onsdag. Resultatet av dette er at Microsoft har trukket
6876 tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør
6877 Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en
6878 ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet
6879 skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint. Jeg lurer
6880 virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første
6881 omgang. Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler
6882 grunnleggende personverntrening.
</p
>
6884 <p
>Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen
6885 problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i
6886 Aftenposten-artikkelen. Neste punkt i erklæringen lyder:
</p
>
6888 <p
><blockquote
>
6889 «Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
6890 noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
6891 løpet av elevens deltagelse.»
6892 </blockquote
></p
>
6894 <p
>Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at
6895 Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for
6896 seg selv når de besøker en offentlig norsk skole? Jeg ville nektet
6897 plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts
6898 ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min
6899 familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.
</p
>
6901 <p
>Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen?
6902 Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold? Hvor mange er det
6903 som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen? Hvor har den
6904 vært brukt? Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som
6905 har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen
6906 flere signerer på den.
</p
>
6908 <p
>Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske
6909 noen av
<a href=
"http://www.nuug.no/
">foreningen NUUGs
</a
> medlemmer
6910 hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne. Selv tar
6911 jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid. Slik
6912 Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn
6913 på livet som bidragsyter her.
</p
>
6918 <title>Opphavsretts-status for «Empty Socks» fra
1927?
</title>
6919 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavsretts_status_for__Empty_Socks__fra_1927_.html
</link>
6920 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavsretts_status_for__Empty_Socks__fra_1927_.html
</guid>
6921 <pubDate>Fri,
12 Dec
2014 14:
30:
00 +
0100</pubDate>
6922 <description><p
>For noen dager siden
6923 <a href=
"http://www.nb.no/Hva-skjer/Aktuelt/Nyheter/Tapt-filmskatt-fra-Disney-funnet-i-Nasjonalbiblioteket
">annonserte
6924 Nasjonalbiblioteket gladnyheten
</a
> om at de i sine arkiver hadde
6925 funnet et nitratfilm-eksemplar av en
87 år gammel Disney-film ved navn
6926 Empty Socks, en film som tidligere var antatt tapt og der det i følge
6927 nyhetsmeldinger var kun ca.
25 sekunder bevart for ettertiden.
6928 Nasjonalbiblioteket hadde
5 minutter og
30 sekunder av filmen i sitt
6929 magasin. Dette er flott for bevaringen av verdens kulturarv.
5,
5
6930 minutter mindre tapt enn vi trodde av vår felles historie.
</p
>
6932 <p
>Men hvordan kunne filmen gå tapt, når arkivlovene i USA krevde at
6933 publiserte filmer på den tiden ble deponert i bibliotek? Forklaringen
6934 har jeg fra Lawrence Lessig og boken
6935 <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
>, som jeg holder på
6936 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">å
6937 oversette til norsk
</a
>:
</p
>
6939 <p
><blockquote
>
6940 <p
>Dette er delvis på grunn av loven. Opphavsrettseiere var tidlig i
6941 amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i
6942 biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap,
6943 og sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden
6944 utløp, slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.
</p
>
6946 <p
>Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i
1915 gjorde
6947 kongressbiblioteket et unntak for film. Filmer kunne bli
6948 opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble gjort slik deponering. Men
6949 filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de deponerte filmene -
6950 så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i
1915 var det mer enn
5475
6951 filmer deponert og “lånt tilbake”. Dermed var det ikke noe eksemplar
6952 i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp. Eksemplaret
6953 eksisterer - hvis den finnes i det hele tatt - i arkivbiblioteket
6954 til filmselskapet.
</p
>
6955 </blockquote
></p
>
6957 <p
>Nyheten gjorde meg nysgjerrig på om filmen kunne være falt i det
6958 fri. En
87 år gammel film kunne jo tenkes å ha blitt en del av
6959 allemannseiet, slik at vi alle kan bruke den til å bygge videre på vår
6960 felles kultur uten å måtte be om tillatelse - slik Walt Disney gjorde
6961 det i starten av sin karriere. Jeg spurte nasjonalbiblioteket, og de
6962 sa nei. Hvordan kan det ha seg med en så gammel film? Jeg bestemte
6963 meg for å undersøke nærmere. En kan finne informasjon om den norske
6965 <a href=
"https://lovdata.no/dokument/NL/lov/
1961-
05-
12-
2">Lovdata
</a
>
6966 og
</a
>Wikipedia
</A
>. Her er et relevant
<a
6967 href=
"https://no.wikipedia.org/wiki/Opphavsrett#Vernetid
">utsnitt fra
6968 siden om opphavsrett i den norske Wikipedia
</a
>:
</p
>
6970 <p
><blockquote
>
6971 Ifølge åndsverkloven §§
40-
41 utløper vernetiden for et åndsverk
70
6972 år etter utløpet av opphavspersonens dødsår. [...] For filmverk
6973 gjelder særlige regler: Her kommer ikke alle mulige opphavspersoner
6974 i betraktning, men kun hovedregissøren, manusforfatteren,
6975 dialogforfatteren og komponisten av filmmusikken. Vernetiden
6976 begynner å løpe etter utgangen av dødsåret til den lengstlevende av
6977 disse. [...] Der opphavspersonen er ukjent, utløper opphavsretten
70
6978 år etter første kjente offentliggjørelse av verket. Det er kun de
6979 økonomiske rettighetene som faller bort i det vernetiden er
6980 utløpt. De ideelle rettighetene må fortsatt respekteres, noe som
6981 blant annet innebærer at man plikter å navngi opphavspersonen ved
6982 tilgjengeliggjøring.
6983 </blockquote
></p
>
6985 <p
>I følge nettstedet
6986 <a href=
"http://www.disneyshorts.org/shorts.aspx?shortID=
75">The
6987 Encyclopedia of Disney Animated Shorts
</a
> er følgende personer gitt
6988 æren for denne kortfilmen:
</p
>
6992 <dt
>Regissør
</dt
>
6993 <dd
><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Walt_Disney
">Walt Disney
</a
> (
1901-
12-
05 –
1966-
12-
15) +
70 år =
2037</dd
>
6996 <dd
><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Ub_Iwerks
">Ub Iwerks
</a
> (
1901-
03-
24 –
1971-
07-
07) +
70 år =
2042
6997 <br
><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Rollin_Hamilton
">Rollin
"Ham
" Hamilton
</a
> (
1898-
10-
28 -
1951-
06-
03) +
70 år =
2022
6998 <br
><a href=
"https://en.wikipedia.org/wiki/Harman_and_Ising
">Hugh Harman
</a
> (
1903-
08-
31 –
1982-
11-
25) +
70 år =
2053</dd
>
7001 <dd
>Mike Marcus (?-?)
</dd
>
7005 <p
>Alle fødsels- og dødsdatoene er fra engelske Wikipedia. Det er
7006 ikke oppgitt navn på manusforfatter, dialogforfatter og komponist, men
7007 jeg mistenker at tegnerne vil få opphavsrettigheter på tegnefilmer her
7008 i Norge, og tar derfor med disse. Kameramannen vil ikke få noen
7009 rettigheter så vidt jeg forstår, og er derfor ignorert her.
</p
>
7011 <p
>Slik jeg forstår den norske opphavsretten vil dermed dette
7012 filmverket bli allemannseie (også kalt å falle i det fri) i
2053,
126
7013 år etter at det ble utgitt. Hvis kun regissørens rettigheter er
7014 relevante, vil det skje i
2037,
110 år etter at det ble utgitt. Etter
7015 det vil enhver kunne dele det med alle de har lyst til, fremføre det
7016 offentlig eller klippe og lime i det for å lage sin egen film basert
7017 på det - helt uten å måtte spørre noen om lov.
</p
>
7019 <p
>Måtte så Nasjonalbiblioteket spørre om lov før de kunne kopiere
7020 sitt nitrat-eksemplar over på mer varig format? Nei, heldigvis.
7021 Åndsverklovens §
16 sier at arkiv, bibliotek, museer og undervisnings-
7022 og forskningsinstitusjoner har rett til å fremstille eksemplar av verk
7023 for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål.
</p
>
7025 <p
>Oppdatering
2017-
11-
24: I følge
7026 <a href=
"http://www.toonzone.net/forums/threads/exposed-disneys-repurchase-of-oswald-the-rabbit-a-sham
.4792291/
">en
7027 lengre post på toonzone.net
</a
>, så er denne filmen i det fri i USA på
7028 grunn av at åndsverksbeskyttelsen ikke ble fornyet i
1955 (se selv i
7029 <a href=
"http://onlinebooks.library.upenn.edu/cce/
">Copyright
7030 Registration And Renewal Records
</a
>).
</p
>
7032 <p
>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
7033 det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner
7035 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
7040 <title>Hvordan vurderer regjeringen H
.264-patentutfordringen?
</title>
7041 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html
</link>
7042 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_vurderer_regjeringen_H_264_patentutfordringen_.html
</guid>
7043 <pubDate>Sun,
16 Nov
2014 10:
30:
00 +
0100</pubDate>
7044 <description><p
>For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke
7045 juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da
7046 H
.264 ble tatt inn i
<a href=
"http://standard.difi.no/
">statens
7047 referansekatalog over standarder
</a
>. Stig Hornnes i FAD tipset meg
7048 om følgende som står i oppsumeringen til høringen om
7049 referansekatalogen versjon
2.0, som jeg siden ved hjelp av en
7050 innsynsforespørsel fikk tak i
7051 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon.pdf
">PDF-utgaven av
</a
>
7052 datert
2009-
06-
03 (saksnummer
200803291, saksbehandler Henrik
7053 Linnestad).
</p
>
7055 <p
>Der står det følgende om problemstillingen:
</p
>
7057 <p
><blockquote
>
7058 <strong
>4.4 Patentproblematikk
</strong
>
7060 <p
>NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til
7061 lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora
7064 <p
>Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men
7065 inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som
7066 Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette
7067 spesielt standardene Mp3 og H
.264, selv om Politidirektoratet peker på
7068 at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og
7069 Vorbis. Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av
7070 tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også
7071 håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor
7072 patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder
7075 <p
>Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter
7076 problematisk. GPL, en
"grunnleggende
" lisens for distribusjon av fri
7077 programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne
7078 lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som
7079 utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å
7080 distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de
7081 aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner
7082 patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og
7083 H
.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.
</p
>
7085 <p
>I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA,
7086 men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et
7087 problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke
7088 relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H
.264 og Mp3, men
7089 muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om
7090 royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt
7093 <p
>AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet
7094 til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig
7095 alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.
</p
>
7097 </blockquote
></p
>
7099 <p
>Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i
7100 sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks.
7101 Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene,
7102 der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i
7103 Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke
7104 kommersiell aktivitet når det gjelder H
.264-video. Jeg må nok lete
7105 videre etter svar på det spørsmålet.
</p
>
7110 <title>Hva henger under skibrua over E16 på Sollihøgda?
</title>
7111 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_henger_under_skibrua_over_E16_p__Sollih_gda_.html
</link>
7112 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_henger_under_skibrua_over_E16_p__Sollih_gda_.html
</guid>
7113 <pubDate>Sun,
21 Sep
2014 09:
50:
00 +
0200</pubDate>
7114 <description><p
>Rundt omkring i Oslo og Østlandsområdet henger det bokser over
7115 veiene som jeg har lurt på hva gjør. De har ut fra plassering og
7116 vinkling sett ut som bokser som sniffer ut et eller annet fra
7117 forbipasserende trafikk, men det har vært uklart for meg hva det er de
7118 leser av. Her om dagen tok jeg bilde av en slik boks som henger under
7119 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/?zoom=
19&mlat=
59.96396&mlon=
10.34443&layers=B00000
">ei
7120 skibru på Sollihøgda
</a
>:
</p
>
7122 <p align=
"center
"><img width=
"60%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2014-
09-
13-kapsch-sollihogda-crop.jpeg
"></p
>
7124 <p
>Boksen er tydelig merket «Kapsch
>>>», logoen til
7125 <a href=
"http://www.kapsch.net/
">det sveitsiske selskapet Kapsch
</a
> som
7126 blant annet lager sensorsystemer for veitrafikk. Men de lager mye
7127 forskjellig, og jeg kjente ikke igjen boksen på utseendet etter en
7128 kjapp titt på produktlista til selskapet.
</p
>
7130 <p
>I og med at boksen henger over veien E16, en riksvei vedlikeholdt
7131 av Statens Vegvesen, så antok jeg at det burde være mulig å bruke
7132 REST-API-et som gir tilgang til vegvesenets database over veier,
7133 skilter og annet veirelatert til å finne ut hva i alle dager dette
7134 kunne være. De har både
7135 <a href=
"https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/datakatalog
">en
7136 datakatalog
</a
> og
7137 <a href=
"https://www.vegvesen.no/nvdb/api/dokumentasjon/sok
">et
7138 søk
</a
>, der en kan søke etter ulike typer oppføringer innen for et
7139 gitt geografisk område. Jeg laget et enkelt shell-script for å hente
7140 ut antall av en gitt type innenfor området skibrua dekker, og listet
7141 opp navnet på typene som ble funnet. Orket ikke slå opp hvordan
7142 URL-koding av aktuelle strenger kunne gjøres mer generisk, og brukte
7143 en stygg sed-linje i stedet.
</p
>
7145 <blockquote
><pre
>
7149 -e
's/ / /g
' -e
's/{/%
7B/g
' \
7150 -e
's/}/%
7D/g
' -e
's/\[/%
5B/g
' \
7151 -e
's/\]/%
5D/g
' -e
's/ /%
20/g
' \
7152 -e
's/,/%
2C/g
' -e
's/\
"/%
22/g
' \
7153 -e
's/:/%
3A/g
'
7158 curl -s -H
'Accept: application/vnd.vegvesen.nvdb-v1+xml
' \
7159 "https://www.vegvesen.no/nvdb/api$url
" | xmllint --format -
7162 for id in $(seq
1 874) ; do
7165 bbox: \
"10.34425,
59.96386,
10.34458,
59.96409\
",
7166 srid: \
"WGS84\
"
7173 query=/sok?kriterie=$(echo $search | urlmap)
7174 if lookup
"$query
" |
7175 grep -q
'&lt;totaltAntallReturnert
>0&lt;
'
7180 lookup
"/datakatalog/objekttyper/$id
" |grep
'^
&lt;navn
>'
7185 </pre
></blockquote
>
7187 Aktuelt ID-område
1-
874 var riktig i datakatalogen da jeg laget
7188 scriptet. Det vil endre seg over tid. Skriptet listet så opp
7189 aktuelle typer i og rundt skibrua:
7191 <blockquote
><pre
>
7193 &lt;navn
>Rekkverk
&lt;/navn
>
7195 &lt;navn
>Rekkverksende
&lt;/navn
>
7197 &lt;navn
>Trafikklomme
&lt;/navn
>
7199 &lt;navn
>Trafikkøy
&lt;/navn
>
7201 &lt;navn
>Bru
&lt;/navn
>
7203 &lt;navn
>Stikkrenne/Kulvert
&lt;/navn
>
7205 &lt;navn
>Grøft, åpen
&lt;/navn
>
7207 &lt;navn
>Belysningsstrekning
&lt;/navn
>
7209 &lt;navn
>Skiltpunkt
&lt;/navn
>
7211 &lt;navn
>Skiltplate
&lt;/navn
>
7213 &lt;navn
>Referansestolpe
&lt;/navn
>
7215 &lt;navn
>Vegoppmerking, langsgående
&lt;/navn
>
7217 &lt;navn
>Fartsgrense
&lt;/navn
>
7219 &lt;navn
>Vinterdriftsstrategi
&lt;/navn
>
7221 &lt;navn
>Trafikkdeler
&lt;/navn
>
7223 &lt;navn
>Vegdekke
&lt;/navn
>
7225 &lt;navn
>Breddemåling
&lt;/navn
>
7227 &lt;navn
>Kantklippareal
&lt;/navn
>
7229 &lt;navn
>Snø-/isrydding
&lt;/navn
>
7231 &lt;navn
>Skred
&lt;/navn
>
7233 &lt;navn
>Dokumentasjon
&lt;/navn
>
7235 &lt;navn
>Undergang
&lt;/navn
>
7237 &lt;navn
>Tverrprofil
&lt;/navn
>
7239 &lt;navn
>Vegreferanse
&lt;/navn
>
7241 &lt;navn
>Region
&lt;/navn
>
7243 &lt;navn
>Fylke
&lt;/navn
>
7245 &lt;navn
>Kommune
&lt;/navn
>
7247 &lt;navn
>Gate
&lt;/navn
>
7249 &lt;navn
>Transportlenke
&lt;/navn
>
7251 &lt;navn
>Trafikkmengde
&lt;/navn
>
7253 &lt;navn
>Trafikkulykke
&lt;/navn
>
7255 &lt;navn
>Ulykkesinvolvert enhet
&lt;/navn
>
7257 &lt;navn
>Ulykkesinvolvert person
&lt;/navn
>
7259 &lt;navn
>Politidistrikt
&lt;/navn
>
7261 &lt;navn
>Vegbredde
&lt;/navn
>
7263 &lt;navn
>Høydebegrensning
&lt;/navn
>
7265 &lt;navn
>Nedbøyningsmåling
&lt;/navn
>
7267 &lt;navn
>Støy-luft, Strekningsdata
&lt;/navn
>
7269 &lt;navn
>Oppgravingsdata
&lt;/navn
>
7271 &lt;navn
>Oppgravingslag
&lt;/navn
>
7273 &lt;navn
>PMS-parsell
&lt;/navn
>
7275 &lt;navn
>Vegnormalstrekning
&lt;/navn
>
7277 &lt;navn
>Værrelatert strekning
&lt;/navn
>
7279 &lt;navn
>Feltstrekning
&lt;/navn
>
7281 &lt;navn
>Adressepunkt
&lt;/navn
>
7283 &lt;navn
>Friksjonsmåleserie
&lt;/navn
>
7285 &lt;navn
>Vegdekke, flatelapping
&lt;/navn
>
7287 &lt;navn
>Kurvatur, horisontalelement
&lt;/navn
>
7289 &lt;navn
>Kurvatur, vertikalelement
&lt;/navn
>
7291 &lt;navn
>Kurvatur, vertikalpunkt
&lt;/navn
>
7293 &lt;navn
>Statistikk, trafikkmengde
&lt;/navn
>
7295 &lt;navn
>Statistikk, vegbredde
&lt;/navn
>
7297 &lt;navn
>Nedbøyningsmåleserie
&lt;/navn
>
7299 &lt;navn
>ATK, influensstrekning
&lt;/navn
>
7301 &lt;navn
>Systemobjekt
&lt;/navn
>
7303 &lt;navn
>Vinterdriftsklasse
&lt;/navn
>
7305 &lt;navn
>Funksjonell vegklasse
&lt;/navn
>
7307 &lt;navn
>Kurvatur, stigning
&lt;/navn
>
7309 &lt;navn
>Vegbredde, beregnet
&lt;/navn
>
7311 &lt;navn
>Reisetidsregistreringspunkt
&lt;/navn
>
7313 &lt;navn
>Bruksklasse
&lt;/navn
>
7314 </pre
></blockquote
>
7316 <p
>Av disse ser ID
775 og
862 mest relevant ut. ID
775 antar jeg
7317 refererer til fotoboksen som står like ved brua, mens
7318 «Reisetidsregistreringspunkt» kanskje kan være boksen som henger der.
7319 Hvordan finner jeg så ut hva dette kan være for noe. En titt på
7320 <a href=
"http://labs.vegdata.no/nvdb-datakatalog/
862-Reisetidsregistreringspunkt/
">datakatalogsiden
7321 for ID
862/Reisetidsregistreringspunkt
</a
> viser at det er finnes
53
7322 slike målere i Norge, og hvor de er plassert, men gir ellers få
7323 detaljer. Det er plassert
40 på østlandet og
13 i Trondheimsregionen.
7324 Men siden nevner «AutoPASS», og hvis en slår opp oppføringen på
7325 Sollihøgda nevner den «Ciber AS» som ID for eksternt system. (Kan det
7327 <a href=
"http://www.proff.no/selskap/ciber-norge-as/oslo/internettdesign-og-programmering/Z0I3KMF4/
">Ciber
7328 Norge AS
</a
>, et selskap eid av Ciber Europe Bv?) Et nettsøk på
7329 «Ciber AS autopass» fører meg til en artikkel fra NRK Trøndelag i
7331 «
<a href=
"http://www.nrk.no/trondelag/sjekk-dette-hvis-du-vil-unnga-ko-
1.11327947">Sjekk
7332 dette hvis du vil unngå kø
</a
>». Artikkelen henviser til vegvesenets
7334 <a href=
"http://www.reisetider.no/reisetid/forside.html
">reisetider.no
</a
>
7336 <a href=
"http://www.reisetider.no/reisetid/omrade.html?omrade=
5">kartside
7337 for Østlandet
</a
> som viser at det måles mellom Sandvika og Sollihøgda.
7338 Det kan dermed se ut til at jeg har funnet ut hva boksene gjør.
</p
>
7340 <p
>Hvis det stemmer, så er dette bokser som leser av AutoPASS-ID-en
7341 til alle passerende biler med AutoPASS-brikke, og dermed gjør det mulig
7342 for de som kontrollerer boksene å holde rede på hvor en gitt bil er
7343 når den passerte et slikt målepunkt. NRK-artikkelen forteller at
7344 denne informasjonen i dag kun brukes til å koble to
7345 AutoPASS-brikkepasseringer passeringer sammen for å beregne
7346 reisetiden, og at bruken er godkjent av Datatilsynet. Det er desverre
7347 ikke mulig for en sjåfør som passerer under en slik boks å kontrollere
7348 at AutoPASS-ID-en kun brukes til dette i dag og i fremtiden.
</p
>
7350 <p
>I tillegg til denne type AutoPASS-sniffere vet jeg at det også
7351 finnes mange automatiske stasjoner som tar betalt pr. passering (aka
7352 bomstasjoner), og der lagres informasjon om tid, sted og bilnummer i
7353 10 år. Finnes det andre slike sniffere plassert ut på veiene?
</p
>
7355 <p
>Personlig har jeg valgt å ikke bruke AutoPASS-brikke, for å gjøre
7356 det vanskeligere og mer kostbart for de som vil invadere privatsfæren
7357 og holde rede på hvor bilen min beveger seg til enhver tid. Jeg håper
7358 flere vil gjøre det samme, selv om det gir litt høyere private
7359 utgifter (dyrere bompassering). Vern om privatsfæren koster i disse
7362 <p
>Takk til Jan Kristian Jensen i Statens Vegvesen for tips om
7363 dokumentasjon på vegvesenets REST-API.
</p
>
7365 <p
>Bruksvilkår på bildet er
7366 <a href=
"https://creativecommons.org/publicdomain/
">public domain eller
7367 CC0
</a
> alt etter hva som fungerer best for mottaker.
</p
>
7369 <p
>Oppdatering
2014-
12-
17: Veldig hyggelig å se at mine notater
7370 <a href=
"http://www.vegdata.no/
2014/
11/
04/hva-henger-under-brua-over-e16-pa-sollihogda/
">fikk
7371 omtale på vegdata-bloggen
</a
>.
</p
>
7376 <title>Lenker for
2014-
08-
03</title>
7377 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_08_03.html
</link>
7378 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_08_03.html
</guid>
7379 <pubDate>Sun,
3 Aug
2014 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
7380 <description><p
>Lenge siden jeg har hatt tid til å publisere lenker til skriverier
7381 jeg har hatt glede og nytte av av å lese. Her er en liten norsk
7382 lenkesamling.
</p
>
7386 <li
><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/sjoslag-om-fiskemilliardene-
1.11576109">Sjøslag
7387 om fiskemilliardene
</a
> (NRK Ytring
2014-
03-
03) - litt om hvordan de
7388 norske felles matressurser røves fra felleskapet.
</li
>
7390 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/Matkrisen-kan-komme-til-Norge-
7522341.html
">Matkrisen
7391 kan komme til Norge
</a
> (Aftenposten
2014-
4-
01) - hvordan miljøendringene vil gjøre matproduksjonen i Norge mer sårbar.
</li
>
7393 <li
><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/norge-trenger-kornlager-
1.11726744">Norge
7394 trenger kornlager
</a
> (NRK Ytring
2014-
06-
07) Chr. Anton Smedshaug
7395 forteller litt om Norges sårbare matsituasjon etter at Staten solgte
7396 Norges kornlager.
</li
>
7398 <li
><a href=
"http://www.nrk.no/norge/pst-vil-overvake-datatastaturer-
1.11583286">PST
7399 vil overvåke datatastaturer
</a
> (NRK
2014-
03-
04) - PST ønsker retten
7400 til å bryte seg inn på private PC-er og legge inn spionprogrammer.
7401 Hvilket nok vil gjøre Linux mer populært, men gjør at en i enda mindre
7402 grad enn i dag kan stole på datamaskiner - neppe en god ide for
7403 samfunnet totalt sett.
</li
>
7405 <li
><a href=
"http://www.osloby.no/nyheter/Ruter-fremstar-som-et-pobelvelde-
7490624.html
">«Ruter
7406 fremstår som et pøbelvelde»
</a
> (OsloBy
2014-
03-
05) - et eksempel på
7407 hvordan kollektivtransportselskapet i Oslo håndterer sine kunder.
</li
>
7409 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
03/
05/nyheter/dbtv/reklame/clear_channel/
32123808/
">Clear
7410 Channel nektet å vise Greenpeace-reklame i Oslo
</a
> (Dagbladet
7411 2014-
03-
05) - forteller litt om hvordan hvilke budskap som når ut i
7412 det offentlige rom kontrolleres i Norge.
</li
>
7414 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
03/
06/kultur/meninger/debattinnlegg/kronikk/
22_juli/
32175854/
">Svarte
7415 ikke på kritikken
</a
> (Dagbladet
2014-
03-
06) - innlegg fra Norsk
7416 presseforbund der de nok en gang tar opp det forkastelige i at
7417 politiet nå har full tilgang til å bedrive telefonkontroll av
7418 advokater.
</li
>
7420 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Putin-spiller-poker_-ikke-sjakk-I-sjakk-har-man-regler-
7495368.html
">«Putin
7421 spiller poker, ikke sjakk. I sjakk har man regler.»
</a
> (Aftenposten
7422 2014-
03-
08) - sjakklegenden Kasparov forklarer litt om hvordan han ser
7423 at Russlands politikk fungerer, blant annet i lys av started av
7424 Ukraina-krisen.
</li
>
7426 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/I-seng-med-fienden-
7492605.html
">I
7427 seng med fienden
</a
> (Aftenposten
2014-
03-
10) - kronikk fra Eirik
7428 H. Vinje om hvordan menn og kvinner settes opp mot hverandre i det
7429 offentlige ordskiftet, kanskje på sviktende grunnlag.
</li
>
7431 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/amagasinet/Hvor-er-elevene-
7501690.html
">Fritt
7432 frem for skulk
</a
> (Aftenposten
2014-
03-
14) - skildring av hvordan
7433 norske elever i dag ikke lenger har rimelig krav om oppmøte på
7436 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/digital/Datalagringsdirektiv-avslorte-abort_-sykdom-og-vapenkjop--
7503014.html
">«Datalagringsdirektiv»
7437 avslørte abort, sykdom og våpenkjøp
</a
> (Aftenposten
2014-
03-
14) - om
7438 hvordan forskere har dokumentert hvordan innsamling av metadata om
7439 telefoni og Internett-bruk kan være svært avslørende.
</li
>
7441 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
03/
14/kultur/meninger/ideer/lordagskommentaren/agnes_ravatn/
32302856/
">Konsentrasjonssvikt
7442 på pensum
</a
> (Dagbladet
2014-
03-
14) - Kommentar om hvordan (feil)
7443 bruk IKT i skolen kan ødelegge mer enn det bidrar til læring.
</li
>
7445 <li
><a href=
"http://doremusnor.wordpress.com/
2014/
02/
09/reservasjonsrettsstaten/
">Reservasjonsrettsstaten
</a
>
7446 (blogg fra Doremus
2014-
02-
09) - morsom beskrivelse om hvordan
7447 regjeringens forslag til reservasjonsrett for leger kan utvides til å
7448 gjelde alles samvittighet.
</li
>
7450 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-
7514915.html
">Autoritær
7451 gjøkunge
</a
> (Aftenposten
2014-
03-
25) - Kronikk av Bjørn Stærk om
7452 snurpenots-overvåkningen som varsleren Snowden dokumenterte.
</li
>
7454 <li
><a href=
"http://blogg.friprog.no/
2014/
03/leveransekrise-i-offentlig-sektor-mener-mike-bracken-executive-director-of-digital-in-the-cabinet-office/
">Leveransekrise
7455 i Offentlig sektor – mener Mike Bracken, Executive Director of Digital
7456 in the Cabinet Office
</a
> (blogg fra Friprog-senteret
2014-
03-
26).
</li
>
7458 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
03/
26/kultur/meninger/kronikk/etiopia/avlytting/
32499687/
">Norge
7459 må stanse avlyttingen
</a
> (Dagbladet
2014-
03-
26) - leserinnlegg fra
7460 Felix Horne der han ber om at Norge gjør en innsats for å få slutt på
7461 overvåkning av innbyggerne som gjøres i Norge av Etiopiske
7462 myndigheter.
</li
>
7464 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Demokrati-er-ingen-naturlig-styreform-
7521957.html
">Demokrati
7465 er ingen naturlig styreform
</a
> (Aftenposten
2014-
04-
01) - kronikk av
7466 Stein Ringen om hvordan demokrati som styreform går tapt når
7467 innbyggerne tar det for gitt.
</li
>
7469 <li
><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/ytringsansvar-ere-enhver-tilladte_-
1.11618934">Ytringsansvar
7470 ere Enhver tilladte!
</a
> (NRK Ytring
2014-
04-
01) - innspill fra Trygve
7471 Svensson og Helge Svare om at hver enkelt av oss har et ansvar for å
7472 ytre oss i den offentlige debatten.
</li
>
7474 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Jeg-er-ingen-god-samfunnsborger-
7527128.html
">Jeg
7475 er ingen god samfunnsborger
</a
> (Aftenposten
2014-
04-
16), kronikk av
7476 Simen Tveitereid om alternative måter å motiveres i samfunnet, uten å
7477 hige etter mer penger og flere ting.
</li
>
7479 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Avgjorelsen-far-umiddelbar-virkning-
7531811.html
">DLD-dommen:
7480 Avgjørelsen får umiddelbar virkning
</a
> (Aftenposten
2014-
04-
10) -
7481 kronikk av Høyres Michael Tetzschner, en partiutbryter i DLD-saken som
7482 stemte nei til DLD i Stortinget i
2011.
</li
>
7484 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
1466">Datalagringsdirektivets
7485 endelikt
</a
> (blogg fra John Wessel-Aas
2014-
04-
11) - oppsummering
7486 av hvordan direktivet ble funnet ugyldig i EU-domstolen.
</li
>
7488 <li
><a href=
"http://www.vg.no/nyheter/meninger/kronikk-kapitulasjonspresidenten/a/
10147713/
">Kronikk:
7489 Kapitulasjonspresidenten
</a
> (VG
2014-
04-
22) - kronikk av Einar
7490 Kr. Steffenak om hvordan Stortingspresidenten og regjeringen viser sin
7491 prinsippløshet i møte med Kina.
</li
>
7493 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Innerst-inne-er-alle-nordmenn-
7542617.html
">Innerst
7494 inne er alle nordmenn
</a
> (Aftenposten
2014-
04-
27) - kronikk fra Bjørn
7495 Stærk om hvordan vi i Vesten i stor grad baserer oss på en fantasi om
7496 at alle i verden bærer på en drøm om å bli som oss.
</li
>
7498 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/uviten/Det-italienske-senatet-gav-seg-selv-
134-milliarder-euro-i-sluttpakke--
7575312.html
">Det
7499 italienske senatet gav seg selv
134 milliarder euro i sluttpakke
</a
>
7500 (Aftenposten
2014-
06-
19) - forsker Simen Gaure forteller hvordan
7501 løgner og fantasi fra nettkilder i stor grad blir akseptert som
7502 sannhet - antagelig også av deg og meg.
</li
>
7504 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
05/
30/kultur/meninger/kronikk/skole/
33576392/
">Et
7505 forsvar for bråkmakerne
</a
> (Dagbladet
2014-
05-
30) - kronikk av Dag
7506 Øystein Nome som beskriver hvordan dagens skole ikke fungerer så godt
7507 for mange elever.
</li
>
7509 <li
><a href=
"http://www.osloby.no/nyheter/Betalte-med-slitt-seddel---havnet-i-arresten-
7617208.html
">Betalte
7510 med slitt seddel - havnet i arresten
</a
> (Osloby
2014-
06-
25)) -
7511 dokumentasjon av Oslopolitiets angrep på vår alles rett til å ferdes
7512 uten elektronisk sporing. Jeg bruker kontanter i så stor grad som
7513 mulig da banken ikke har noe med hvor jeg er og hva jeg kjøper. Vi
7514 som gjør dette risikerer som beskrevet overgrep som frihetsberøvelse
7515 og registrering og lagring av fingeravtrykk og bilde i politiets
7516 database over mistenkte.
</li
>
7518 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/leder/Fredsprisen-til-Snowden-
7620422.html
">Fredsprisen
7519 til Snowden
</a
> (Aftenposten
2014-
06-
28) - leder som forklarer hvorfor
7520 varsleren Snowden bør få fredsprisen.
</li
>
7522 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
08/
01/kultur/meninger/dbmener/leder1/
34598010/
">Strategi
7523 for politistaten
</a
> (Dagbladet
2014-
08-
01) - leder som advarer om
7524 sterke krefter som bruker terrortrusselen til å lirke Norge nærmere å
7525 bli en politistat.
</li
>
7527 <li
><a href=
"http://www.nrk.no/ytring/vi-ma-tenke-nytt-om-narkotika-
1.11859322">Vi
7528 må tenke nytt om narkotika
</a
> (NRK Ytring
2014-
08-
03) - Mark Lewis
7529 forklarer hvorfor legalisering og offentlig kontroll av
7530 narkotikamarkedet er mye bedre enn å overlate det til kriminelle.
</li
>
7533 </ul
></p
>
7538 <title>Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK med den
"nye
" løsningen
</title>
7539 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK_med_den__nye__l_sningen.html
</link>
7540 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK_med_den__nye__l_sningen.html
</guid>
7541 <pubDate>Mon,
16 Jun
2014 19:
20:
00 +
0200</pubDate>
7542 <description><p
>Jeg har fortsatt behov for å kunne laste ned innslag fra NRKs
7543 nettsted av og til for å se senere når jeg ikke er på nett, men
7544 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html
">min
7545 oppskrift fra
2011</a
> sluttet å fungere da NRK byttet
7546 avspillermetode. I dag fikk jeg endelig lett etter oppdatert løsning,
7547 og jeg er veldig glad for å fortelle at den enkleste måten å laste ned
7548 innslag er å bruke siste versjon
2014.06.07 av
7549 <a href=
"http://rg3.github.io/youtube-dl/
">youtube-dl
</a
>. Støtten i
7550 youtube-dl
<a href=
"https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/
2980">kom
7551 inn for
23 dager siden
</a
> og
7552 <a href=
"http://packages.qa.debian.org/y/youtube-dl.html
">versjonen i
7553 Debian
</a
> fungerer fint også som backport til Debian Wheezy. Det er
7554 et lite problem, det håndterer kun URLer med små bokstaver, men hvis
7555 en har en URL med store bokstaver kan en bare gjøre alle store om til
7556 små bokstaver for å få youtube-dl til å laste ned. Rapporterte
7558 <a href=
"https://github.com/rg3/youtube-dl/issues/
2980">problemet til
7559 utviklerne
</a
>, og antar de får fikset det snart.
</p
>
7561 <p
>Dermed er alt klart til å laste ned dokumentarene om
7562 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/KOID23005014/usas-hemmelige-avlytting
">USAs
7563 hemmelige avlytting
</a
> og
7564 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/KOID23005114/selskapene-bak-usas-avlytting
">Selskapene
7565 bak USAs avlytting
</a
>, i tillegg til
7566 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/KOID20005814/et-moete-med-edward-snowden
">intervjuet
7567 med Edward Snowden gjort av den tyske tv-kanalen ARD
</a
>. Anbefaler
7568 alle å se disse, sammen med
7569 <a href=
"http://media.ccc.de/browse/congress/
2013/
30C3_-_5713_-_en_-_saal_2_-_201312301130_-_to_protect_and_infect_part_2_-_jacob.html
">foredraget
7570 til Jacob Appelbaum på siste CCC-konferanse
</a
>, for å forstå mer om
7571 hvordan overvåkningen av borgerne brer om seg.
</p
>
7573 <p
>Takk til gode venner på foreningen NUUGs IRC-kanal
7574 <a href=
"irc://irc.freenode.net/%
23nuug
">#nuug på irc.freenode.net
</a
>
7575 for tipsene som fikk meg i mål
</a
>.
</p
>
7577 <p
><strong
>Oppdatering
2014-
06-
17</strong
>: Etter at jeg publiserte
7578 denne, ble jeg tipset om bloggposten
7579 "<a href=
"http://ingvar.blog.redpill-linpro.com/
2012/
05/
31/downloading-hd-content-from-tv-nrk-no/
">Downloading
7580 HD content from tv.nrk.no
</a
>" av Ingvar Hagelund, som har alternativ
7581 implementasjon og tips for å lage mkv-fil med undertekstene inkludert.
7582 Kanskje den passer bedre for deg? I tillegg ble feilen i youtube-dl
7583 ble fikset litt senere ut på dagen i går, samt at youtube-dl fikk
7584 støtte for å laste ned undertitler. Takk til Anders Einar Hilden for
7585 god innsats og youtube-dl-utviklerne for rask respons.
</p
>
7590 <title>Språkkoder for POSIX locale i Norge
</title>
7591 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Spr_kkoder_for_POSIX_locale_i_Norge.html
</link>
7592 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Spr_kkoder_for_POSIX_locale_i_Norge.html
</guid>
7593 <pubDate>Fri,
11 Apr
2014 21:
30:
00 +
0200</pubDate>
7594 <description><p
>For
12 år siden, skrev jeg et lite notat om
7595 <a href=
"http://i18n.skolelinux.no/localekoder.txt
">bruk av språkkoder
7596 i Norge
</a
>. Jeg ble nettopp minnet på dette da jeg fikk spørsmål om
7597 notatet fortsatt var aktuelt, og tenkte det var greit å repetere hva
7598 som fortsatt gjelder. Det jeg skrev da er fortsatt like aktuelt.
</p
>
7600 <p
>Når en velger språk i programmer på unix, så velger en blant mange
7601 språkkoder. For språk i Norge anbefales følgende språkkoder (anbefalt
7602 locale i parantes):
</p
>
7605 <dt
>nb (nb_NO)
</dt
><dd
>Bokmål i Norge
</dd
>
7606 <dt
>nn (nn_NO)
</dt
><dd
>Nynorsk i Norge
</dd
>
7607 <dt
>se (se_NO)
</dt
><dd
>Nordsamisk i Norge
</dd
>
7608 </dl
></p
>
7610 <p
>Alle programmer som bruker andre koder bør endres.
</p
>
7612 <p
>Språkkoden bør brukes når .po-filer navngis og installeres. Dette
7613 er ikke det samme som locale-koden. For Norsk Bokmål, så bør filene
7614 være navngitt nb.po, mens locale (LANG) bør være nb_NO.
</p
>
7616 <p
>Hvis vi ikke får standardisert de kodene i alle programmene med
7617 norske oversettelser, så er det umulig å gi LANG-variablen ett innhold
7618 som fungerer for alle programmer.
</p
>
7620 <p
>Språkkodene er de offisielle kodene fra ISO
639, og bruken av dem i
7621 forbindelse med POSIX localer er standardisert i RFC
3066 og ISO
7622 15897. Denne anbefalingen er i tråd med de angitte standardene.
</p
>
7624 <p
>Følgende koder er eller har vært i bruk som locale-verdier for
7625 "norske
" språk. Disse bør unngås, og erstattes når de oppdages:
</p
>
7627 <p
><table
>
7628 <tr
><td
>norwegian
</td
><td
>-
> nb_NO
</td
></tr
>
7629 <tr
><td
>bokmål
</td
><td
>-
> nb_NO
</td
></tr
>
7630 <tr
><td
>bokmal
</td
><td
>-
> nb_NO
</td
></tr
>
7631 <tr
><td
>nynorsk
</td
><td
>-
> nn_NO
</td
></tr
>
7632 <tr
><td
>no
</td
><td
>-
> nb_NO
</td
></tr
>
7633 <tr
><td
>no_NO
</td
><td
>-
> nb_NO
</td
></tr
>
7634 <tr
><td
>no_NY
</td
><td
>-
> nn_NO
</td
></tr
>
7635 <tr
><td
>sme_NO
</td
><td
>-
> se_NO
</td
></tr
>
7636 </table
></p
>
7638 <p
>Merk at når det gjelder de samiske språkene, at se_NO i praksis
7639 henviser til nordsamisk i Norge, mens f.eks. smj_NO henviser til
7640 lulesamisk. Dette notatet er dog ikke ment å gi råd rundt samiske
7641 språkkoder, der gjør
7642 <a href=
"http://www.divvun.no/
">Divvun-prosjektet
</a
> en bedre
7645 <p
><strong
>Referanser:
</strong
></p
>
7649 <li
><a href=
"http://www.rfc-base.org/rfc-
3066.html
">RFC
3066 - Tags
7650 for the Identification of Languages
</a
> (Erstatter RFC
1766)
</li
>
7652 <li
><a href=
"http://www.loc.gov/standards/iso639-
2/langcodes.html
">ISO
7653 639</a
> - Codes for the Representation of Names of Languages
</li
>
7655 <li
><a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n897-
14652w25.pdf
">ISO
7656 DTR
14652</a
> - locale-standard Specification method for cultural
7657 conventions
</li
>
7659 <li
><a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n610.pdf
">ISO
7660 15897: Registration procedures for cultural elements (cultural
7661 registry)
</a
>,
7662 <a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/docs/n849-
15897wd6.pdf
">(nytt
7663 draft)
</a
></li
>
7665 <li
><a href=
"http://std.dkuug.dk/jtc1/sc22/wg20/
">ISO/IEC
7666 JTC1/SC22/WG20
</a
> - Gruppen for i18n-standardisering i ISO
</li
>
7673 <title>EU-domstolen bekreftet i dag at datalagringsdirektivet er ulovlig
</title>
7674 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_bekreftet_i_dag_at_datalagringsdirektivet_er_ulovlig.html
</link>
7675 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_domstolen_bekreftet_i_dag_at_datalagringsdirektivet_er_ulovlig.html
</guid>
7676 <pubDate>Tue,
8 Apr
2014 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
7677 <description><p
>I dag kom endelig avgjørelsen fra EU-domstolen om
7678 datalagringsdirektivet, som ikke overraskende ble dømt ulovlig og i
7679 strid med borgernes grunnleggende rettigheter. Hvis du lurer på hva
7680 datalagringsdirektivet er for noe, så er det
7681 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet
">en
7682 flott dokumentar tilgjengelig hos NRK
</a
> som jeg tidligere
7683 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html
">har
7684 anbefalt
</a
> alle å se.
</p
>
7686 <p
>Her er et liten knippe nyhetsoppslag om saken, og jeg regner med at
7687 det kommer flere ut over dagen. Flere kan finnes
7688 <a href=
"http://www.mylder.no/?drill=datalagringsdirektivet
&intern=
1">via
7689 mylder
</a
>.
</p
>
7693 <li
><a href=
"http://e24.no/digital/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/
22879592">EU-domstolen:
7694 Datalagringsdirektivet er ugyldig
</a
> - e24.no
2014-
04-
08
7696 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/EU-domstolen-Datalagringsdirektivet-er-ulovlig-
7529032.html
">EU-domstolen:
7697 Datalagringsdirektivet er ulovlig
</a
> - aftenposten.no
2014-
04-
08
7699 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/Krever-DLD-stopp-i-Norge-
7530086.html
">Krever
7700 DLD-stopp i Norge
</a
> - aftenposten.no
2014-
04-
08
7702 <li
><a href=
"http://www.p4.no/story.aspx?id=
566431">Apenes: - En
7703 gledens dag
</a
> - p4.no
2014-
04-
08
7705 <li
><a href=
"http://www.nrk.no/norge/_-datalagringsdirektivet-er-ugyldig-
1.11655929">EU-domstolen:
7706 – Datalagringsdirektivet er ugyldig
</a
> - nrk.no
2014-
04-
08</li
>
7708 <li
><a href=
"http://www.vg.no/nyheter/utenriks/data-og-nett/eu-domstolen-datalagringsdirektivet-er-ugyldig/a/
10130280/
">EU-domstolen:
7709 Datalagringsdirektivet er ugyldig
</a
> - vg.no
2014-
04-
08</li
>
7711 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2014/
04/
08/nyheter/innenriks/datalagringsdirektivet/personvern/
32711646/
">-
7712 Vi bør skrote hele datalagringsdirektivet
</a
> - dagbladet.no
7713 2014-
04-
08</li
>
7715 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
928137/eu-domstolen-dld-er-ugyldig
">EU-domstolen:
7716 DLD er ugyldig
</a
> - digi.no
2014-
04-
08</li
>
7718 <li
><a href=
"http://www.irishtimes.com/business/sectors/technology/european-court-declares-data-retention-directive-invalid-
1.1754150">European
7719 court declares data retention directive invalid
</a
> - irishtimes.com
7720 2014-
04-
08</li
>
7722 <li
><a href=
"http://www.reuters.com/article/
2014/
04/
08/us-eu-data-ruling-idUSBREA370F020140408?feedType=RSS
">EU
7723 court rules against requirement to keep data of telecom users
</a
> -
7724 reuters.com
2014-
04-
08</li
>
7729 <p
>Jeg synes det er veldig fint at nok en stemme slår fast at
7730 totalitær overvåkning av befolkningen er uakseptabelt, men det er
7731 fortsatt like viktig å beskytte privatsfæren som før, da de
7732 teknologiske mulighetene fortsatt finnes og utnyttes, og jeg tror
7733 innsats i prosjekter som
7734 <a href=
"https://wiki.debian.org/FreedomBox
">Freedombox
</a
> og
7735 <a href=
"http://www.dugnadsnett.no/
">Dugnadsnett
</a
> er viktigere enn
7736 noen gang.
</p
>
7738 <p
><strong
>Update
2014-
04-
08 12:
10</strong
>: Kronerullingen for å
7739 stoppe datalagringsdirektivet i Norge gjøres hos foreningen
7740 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/
">Digitalt Personvern
</a
>,
7741 som har samlet inn
843 215,- så langt men trenger nok mye mer hvis
7743 ikke Høyre og Arbeiderpartiet bytter mening i saken. Det var
7744 <a href=
"http://www.holderdeord.no/parliament-issues/
48650">kun
7745 partinene Høyre og Arbeiderpartiet
</a
> som stemte for
7746 Datalagringsdirektivet, og en av dem må bytte mening for at det skal
7747 bli flertall mot i Stortinget. Se mer om saken
7748 <a href=
"http://www.holderdeord.no/issues/
69-innfore-datalagringsdirektivet
">Holder
7749 de ord
</a
>.
</p
>
7754 <title>Dokumentaren om Datalagringsdirektivet sendes endelig på NRK
</title>
7755 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html
</link>
7756 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dokumentaren_om_Datalagringsdirektivet_sendes_endelig_p__NRK.html
</guid>
7757 <pubDate>Wed,
26 Mar
2014 09:
50:
00 +
0100</pubDate>
7758 <description><p
><a href=
"http://www.nuug.no/
">Foreningen NUUG
</a
> melder i natt at
7759 NRK nå har bestemt seg for
7760 <a href=
"http://www.nuug.no/news/NRK_viser_filmen_om_Datalagringsdirektivet_f_rste_gang_2014_03_31.shtml
">når
7761 den norske dokumentarfilmen om datalagringsdirektivet skal
7762 sendes
</a
> (se
<a href=
"http://www.imdb.com/title/tt2832844/
">IMDB
</a
>
7763 for detaljer om filmen) . Første visning blir på NRK2 mandag
7764 2014-
03-
31 kl.
19:
50, og deretter visninger onsdag
2014-
04-
02
7765 kl.
12:
30, fredag
2014-
04-
04 kl.
19:
40 og søndag
2014-
04-
06 kl.
15:
10.
7766 Jeg har sett dokumentaren, og jeg anbefaler enhver å se den selv. Som
7767 oppvarming mens vi venter anbefaler jeg Bjørn Stærks kronikk i
7768 Aftenposten fra i går,
7769 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Autoritar-gjokunge-
7514915.html
">Autoritær
7770 gjøkunge
</a
>, der han gir en grei skisse av hvor ille det står til med
7771 retten til privatliv og beskyttelsen av demokrati i Norge og resten
7772 verden, og helt riktig slår fast at det er vi i databransjen som
7773 sitter med nøkkelen til å gjøre noe med dette. Jeg har involvert meg
7774 i prosjektene
<a href=
"http://www.dugnadsnett.no/
">dugnadsnett.no
</a
>
7775 og
<a href=
"https://wiki.debian.org/FreedomBox
">FreedomBox
</a
> for å
7776 forsøke å gjøre litt selv for å bedre situasjonen, men det er mye
7777 hardt arbeid fra mange flere enn meg som gjenstår før vi kan sies å ha
7778 gjenopprettet balansen.
</p
>
7780 <p
>Jeg regner med at nettutgaven dukker opp på
7781 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/koid75005313/tema-dine-digitale-spor-datalagringsdirektivet
">NRKs
7782 side om filmen om datalagringsdirektivet
</a
> om fem dager. Hold et
7783 øye med siden, og tips venner og slekt om at de også bør se den.
</p
>
7788 <title>Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene
</title>
7789 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html
</link>
7790 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html
</guid>
7791 <pubDate>Sun,
16 Mar
2014 09:
30:
00 +
0100</pubDate>
7792 <description><p
>Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon. Men hvordan
7793 kan en få tilgang til den på en enkel måte? Takket være et lite
7794 knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
7795 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/
2006-
05-
19-
16">offentlighetsloven
</a
>,
7796 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/
2003-
05-
09-
31">miljøinformasjonsloven
</a
>
7798 <a href=
"http://lovdata.no/dokument/NL/lov/
1967-
02-
10/
">forvaltningsloven
</a
>
7799 har en rett til å spørre det offentlige og få svar. Men det finnes
7800 intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
7801 å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
7802 informasjonen på nytt.
<a href=
"http://www.mysociety.org/
">Britiske
7803 mySociety
</a
> har laget tjenesten
7804 <a href=
"http://www.whatdotheyknow.com/
">WhatDoTheyKnow
</a
> som gjør
7805 noe med dette. I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
7806 <a href=
"http://www.mysociety.org/
2011/
07/
01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-
2011/
">ca
7807 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen
</a
>.
7808 Prosjektet heter
<a href=
"http://www.alaveteli.org/
">Alaveteli
</A
>, og
7809 er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
7810 gjort mulig å oversette. Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
7811 rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
7812 er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
7813 søkpart arkiv. Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
7814 norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
7815 oversettelsen.
</p
>
7817 <p
>Så langt er
76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
7818 skulle gjerne vært oppe i
100 % før lansering. Oversettelsen gjøres
7819 på
<a href=
"https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/
">Transifex,
7820 der enhver som registrerer seg
</a
> og ber om tilgang til
7821 bokmålsoversettelsen får bidra. Vi har satt opp en test av tjenesten
7822 (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
7823 sette opp tjenesten) på maskinen
7824 <a href=
"http://alaveteli-dev.nuug.no/
">alaveteli-dev.nuug.no
</a
>, der
7825 en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
7826 Når tjenesten lanseres vil den hete
7827 <a href=
"https://www.mimesbrønn.no/
">Mimes brønn
</a
>, etter
7828 visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i. Den
7829 nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.
</p
>
7831 <p
>Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
7832 hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste. Men i første omgang er
7833 fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
7834 fått oversatt
76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)
</p
>
7839 <title>Hvordan bør RFC
822-formattert epost lagres i en NOARK5-database?
</title>
7840 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_b_r_RFC_822_formattert_epost_lagres_i_en_NOARK5_database_.html
</link>
7841 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_b_r_RFC_822_formattert_epost_lagres_i_en_NOARK5_database_.html
</guid>
7842 <pubDate>Fri,
7 Mar
2014 15:
20:
00 +
0100</pubDate>
7843 <description><p
>For noen uker siden ble NXCs fri programvarelisenserte
7845 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20140211-noark/
">presentert hos
7846 NUUG
</a
> (video
7847 <a href=
"https://www.youtube.com/watch?v=JCb_dNS3MHQ
">på youtube
7848 foreløbig
</a
>), og det fikk meg til å titte litt mer på NOARK5,
7849 standarden for arkivhåndtering i det offentlige Norge. Jeg lurer på
7850 om denne kjernen kan være nyttig i et par av mine prosjekter, og for ett
7851 av dem er det mest aktuelt å lagre epost. Jeg klarte ikke finne noen
7852 anbefaling om hvordan RFC
822-formattert epost (aka Internett-epost)
7853 burde lagres i NOARK5, selv om jeg vet at noen arkiver tar
7854 PDF-utskrift av eposten med sitt epostprogram og så arkiverer PDF-en
7855 (eller enda værre, tar papirutskrift og lagrer bildet av eposten som
7856 PDF i arkivet).
</p
>
7858 <p
>Det er ikke så mange formater som er akseptert av riksarkivet til
7859 langtidsoppbevaring av offentlige arkiver, og PDF og XML er de mest
7860 aktuelle i så måte. Det slo meg at det måtte da finnes en eller annen
7861 egnet XML-representasjon og at det kanskje var enighet om hvilken som
7862 burde brukes, så jeg tok mot til meg og spurte
7863 <a href=
"http://samdok.com/
">SAMDOK
</a
>, en gruppe tilknyttet
7864 arkivverket som ser ut til å jobbe med NOARK-samhandling, om de hadde
7867 <p
><blockquote
>
7868 <p
>Hei.
</p
>
7870 <p
>Usikker på om dette er riktig forum å ta opp mitt spørsmål, men jeg
7871 lurer på om det er definert en anbefaling om hvordan RFC
7872 822-formatterte epost (aka vanlig Internet-epost) bør lages håndteres
7873 i NOARK5, slik at en bevarer all informasjon i eposten
7874 (f.eks. Received-linjer). Finnes det en anbefalt XML-mapping ala den
7876 &lt;URL:
<a href=
"https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=
32074">https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=
32074</a
> &gt;? Mitt
7877 mål er at det skal være mulig å lagre eposten i en NOARK5-kjerne og
7878 kunne få ut en identisk formattert kopi av opprinnelig epost ved
7880 </blockquote
></p
>
7882 <p
>Postmottaker hos SAMDOK mente spørsmålet heller burde stilles
7883 direkte til riksarkivet, og jeg fikk i dag svar derfra formulert av
7884 seniorrådgiver Geir Ivar Tungesvik:
</p
>
7886 <p
><blockquote
>
7887 <p
>Riksarkivet har ingen anbefalinger når det gjelder konvertering fra
7888 e-post til XML. Det står arkivskaper fritt å eventuelt definere/bruke
7889 eget format. Inklusive da - som det spørres om - et format der det er
7890 mulig å re-etablere e-post format ut fra XML-en. XML (e-post)
7891 dokumenter må være referert i arkivstrukturen, og det må vedlegges et
7892 gyldig XML skjema (.xsd) for XML-filene. Arkivskaper står altså fritt
7893 til å gjøre hva de vil, bare det dokumenteres og det kan dannes et
7894 utrekk ved avlevering til depot.
</p
>
7896 <p
>De obligatoriske kravene i Noark
5 standarden må altså oppfylles -
7897 etter dialog med Riksarkivet i forbindelse med godkjenning. For
7898 offentlige arkiv er det særlig viktig med filene loependeJournal.xml
7899 og offentligJournal.xml. Private arkiv som vil forholde seg til Noark
7900 5 standarden er selvsagt frie til å bruke det som er relevant for dem
7901 av obligatoriske krav.
</p
>
7902 </blockquote
></p
>
7904 <p
>Det ser dermed ut for meg som om det er et lite behov for å
7905 standardisere XML-lagring av RFC-
822-formatterte meldinger. Noen som
7906 vet om god spesifikasjon i så måte? I tillegg til den omtalt over,
7907 har jeg kommet over flere aktuelle beskrivelser (søk på
"rfc
822
7908 xml
", så finner du aktuelle alternativer).
</p
>
7912 <li
><a href=
"http://www.openhealth.org/xmtp/
">XML MIME Transformation
7913 protocol (XMTP)
</a
> fra OpenHealth, sist oppdatert
2001.
</li
>
7915 <li
><a href=
"https://tools.ietf.org/html/draft-klyne-message-rfc822-xml-
03">An
7916 XML format for mail and other messages
</a
> utkast fra IETF datert
7919 <li
><a href=
"http://www.informit.com/articles/article.aspx?p=
32074">xMail:
7920 E-mail as XML
</a
> en artikkel fra
2003 som beskriver python-modulen
7921 rfc822 som gir ut XML-representasjon av en RFC
822-formattert epost.
</li
>
7925 <p
>Finnes det andre og bedre spesifikasjoner for slik lagring? Send
7926 meg en epost hvis du har innspill.
</p
>
7931 <title>Lenker for
2014-
02-
28</title>
7932 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_02_28.html
</link>
7933 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2014_02_28.html
</guid>
7934 <pubDate>Fri,
28 Feb
2014 13:
30:
00 +
0100</pubDate>
7935 <description><p
>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese de siste
7936 månedene. Det er mye om varsleren Edward Snowden, som burde få all
7937 hjelp, støtte og beskyttelse Norge kan stille opp med for å ha satt
7938 totalitær overvåkning på sakskartet, men også endel annet
7939 tankevekkende og interessant.
</p
>
7943 <li
>2013-
12-
21
7944 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2013/
12/
21/nyheter/thomas_drake/nsa/overvakning/snowden/
30925886/
">-
7945 NSA tenker som Stasi
</a
> - Dagbladet.no
</li
>
7947 <li
>2013-
12-
19 <a href=
"http://www.dagensit.no/article2732734.ece
">-
7948 Staten har ikke rett til å vite alt om deg
</a
> - DN.no
</li
>
7950 <li
>2013-
12-
21
7951 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2013/
12/
21/nyheter/krig_og_konflikter/politikk/utenriks/
30961126/
">Nye
7952 mål for NSAs spionasje avslørt
</a
> - Dagbladet.no
</li
>
7954 <li
>2013-
12-
19
7955 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2013/
12/
19/nyheter/nsa/usa/politikk/barack_obama/
30918684/
">«NSA
7956 bør fjernes fra sin makt til å samle inn metadata fra amerikanske
7957 telefonsamtaler»
</a
> - Dagbladet.no
</li
>
7959 <li
>2013-
12-
18
7960 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2013/
12/
18/kultur/meninger/hovedkronikk/debatt/snowden/
30901089/
">Etterretning,
7961 overvåking, frihet og sikkerhet
</a
> - Dagbladet.no
</li
>
7963 <li
>2013-
12-
17
7964 <a href=
"http://www.nrk.no/verden/snowden-vil-ha-asyl-i-brasil-
1.11423444">Snowden
7965 angriper USA i åpent brev
</a
> - nrk.no
</li
>
7967 <li
>2013-
12-
17
7968 <a href=
"http://www.digi.no/
925820/rettslig-nederlag-for-etterretning
">Rettslig
7969 nederlag for etterretning
</a
> - digi.no
</li
>
7971 <li
>2013-
12-
21
7972 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2013/
12/
21/kultur/meninger/hovedkommentar/kommentar/etterretning/
30963284/
">Truende
7973 nedkjøling
</a
> - dagbladet.no
</li
>
7975 <li
>2013-
12-
20
7976 <a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/Matematikk-og-forstaelse-
7411849.html
">Matematikk
7977 og forståelse
</a
> - aftenposten.no
</li
>
7979 <li
>2013-
10-
20
7980 <a href=
"http://www.nrk.no/viten/ny-studie_sovn-reinser-hjernen-var-
1.11306106">Vi
7981 søv for å reinse hjernen vår, ifølgje ny studie
</a
> - nrk.no
</li
>
7983 <li
>2013-
12-
11
7984 <a href=
"http://www.nrk.no/buskerud/julebaksten-i-vasken-
1.11410033">Rotterace
7985 i kloakken
</a
> - nrk.no
</li
>
7987 <li
>2013-
12-
30
7988 <a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/Apne-brev-og-frie-tanker-
7413734.html
">Åpne
7989 brev og frie tanker
</a
> - aftenposten.no
</li
>
7991 <li
>2014-
01-
12
7992 <a href=
"http://www.aftenposten.no/viten/Stopp-kunnskapsapartheidet-
7428229.html
">Stopp dagens kunnskapsapartheid!
</a
> - aftenposten.no
</li
>
7994 <li
>2014-
01-
09
7995 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/EU-rapport-Britisk-og-amerikansk-overvaking-ser-ut-til-a-vare-ulovlig-
7428933.html
">EU-rapport:
7996 Britisk og amerikansk overvåking ser ut til å være ulovlig
</a
> -
7997 aftenposten.no
</li
>
7999 <li
>2013-
10-
23 Professor Jan Arild Audestad
8000 <a href=
"http://www.digi.no/
924008/advarer-mot-konspirasjonsteori
">Advarer
8001 mot konspirasjonsteori
</a
> i digi.no og sier han ikke tror NSA kan
8002 avlytte mobiltelefoner, mens han noen måneder senere forteller:
</li
>
8004 <li
>2014-
01-
09
8005 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/--Vi-ble-presset-til-a-svekke-mobilsikkerheten-pa-
80-tallet-
7410467.html
">-
8006 Vi ble presset til å svekke mobilsikkerheten på
80-tallet
</a
> -
8007 aftenposten.no
</li
>
8009 <li
>2014-
02-
12
8010 <a href=
"http://tv.nrk.no/program/koid20005814/et-moete-med-edward-snowden
">Et
8011 møte med Edward Snowden
</a
> - intervju sendt av nrk, tilgjengelig til
8012 2015-
01-
31</li
>
8014 <li
>2014-
02-
17
8015 <a href=
"http://politiken.dk/debat/profiler/jessteinpedersen/ECE2210356/litteraturredaktoeren-helle-thornings-tavshed-om-snowden-er-en-skandale/
">Litteraturredaktøren:
8016 Helle Thornings tavshed om Snowden er en skandale
</a
> -
8017 politiken.dk
</li
>
8019 <li
>2014-
02-
21
8020 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Bra-a-ha-en-Storebror-
7476734.html
">Bra å ha en «Storebror»
</a
> - aftenposten.no
</li
>
8022 <li
>2014-
02-
28
8023 <a href=
"http://johnchristianelden.blogg.no/
1393536806_narkotikasiktet_stort.html
">"Narkotikasiktet
8024 Stortingsmann
" - Spillet bak kulissene
</a
> - John Christian Eldens
8027 <li
>2014-
02-
28
8028 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Heksejakt-pa-hasjbrukere-
7486283.html
">Heksejakt
8029 på hasjbrukere
</a
> - aftenposten.no
</li
>
8036 <title>Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar
2014</title>
8037 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html
</link>
8038 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html
</guid>
8039 <pubDate>Tue,
10 Dec
2013 19:
20:
00 +
0100</pubDate>
8040 <description><p
>Helga
18. og
19. januar
2014 arrangeres
8041 <a href=
"http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett
">Oslo Maker
8042 Faire
</a
>, og
<a href=
"http://www.dugnadsnett.no/
">Dugnadsnett for
8043 alle
</a
> har fått plass! Planen er å ha et bord med en plakat der vi
8044 forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
8045 der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
8046 Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.
</p
>
8048 <p
>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
8049 for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
8050 mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
8051 og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
8052 det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet. Første delmål er å
8053 kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
8054 <a href=
"http://www.servalproject.org/
">Serval project
</a
> mellom
8055 deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo. Formålet er å ta tilbake
8056 kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
8057 massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.
</p
>
8059 <p
>Høres dette interessant ut? Bli med på prosjektet, fortell oss
8060 hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
8061 nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
8062 <a href=
"http://flynor.net/mesh/mesh.php
">kartet over planlagte og
8063 eksisterende radio-repeatere
</A
>), bli med på epostlisten
8064 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett
">dugnadsnett
8065 (at) nuug.no
</a
> og stikk innom
8066 <a href=
"irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no
">IRC-kanalen
8067 #dugnadsnett.no
</a
>. Så langt er det planlagt over
40
8068 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
8069 av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
8075 <title>Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?
</title>
8076 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html
</link>
8077 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html
</guid>
8078 <pubDate>Tue,
26 Nov
2013 18:
50:
00 +
0100</pubDate>
8079 <description><p
>Jeg
8080 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html
">skrev
8081 i juni om protestene
</a
> på planene til min arbeidsplass,
8082 <a href=
"http://www.uio.no/
">Universitetet i Oslo
</a
>, om å gå bort fra
8083 fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost,
8084 vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til
8085 godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange.
8086 Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg
8087 til de oppslagene som kom i mai.
</p
>
8091 <li
>2013-
11-
26 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-
55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet
</a
> - versjon2.dk
</li
>
8093 <li
>2013-
11-
25
8094 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece
">Microsoft-protest
8095 på Universitetet
</a
> - Computerworld
</li
>
8097 <li
>2013-
11-
25
8098 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html
">Kjemper
8099 mot innføring av Microsoft Exchange på UiO
</a
> - Uniforum
</li
>
8101 <li
>2013-
11-
25
8102 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html
">Utsetter
8103 innføring av nytt e-postsystem
</a
> - Uniforum
</li
>
8105 <li
>2013-
05-
29
8106 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58462/forsvarer-nytt-it-system
">Forsvarer
8107 nytt IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
8109 <li
>2013-
05-
23
8110 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html
">UiO
8111 innfører nytt epost- og kalenderverktøy
</a
> - Uniforum
</li
>
8113 <li
>2013-
05-
22
8114 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system
">Protestgruppe
8115 vil stanse IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
8117 <li
>2013-
05-
15
8118 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/
2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html
">UiO
8119 må ha kontroll over sitt eget epostsystem
</a
> - Uniforum
</li
>
8123 <p
>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for
8124 Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX,
8125 men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende
8126 miljøer som bruker MS Exchange har gjort. Hvis du har slik erfaring
8127 hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til
8128 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/
">Uniforum
</a
> og fortelle om hvor
8129 greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer? De jeg har
8130 snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har
8131 slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke
8132 fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å
8133 komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer
8134 med universitetet.
</p
>
8136 <p
>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt
8137 med godseid programvare er at en mister kontroll over egen
8138 infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut
8139 av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri
8140 programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på
8141 overgangen til MS Exchange. Personlig planlegger jeg å fortsette å
8142 laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing
8143 med
<a href==
"http://notmuchmail.org
">notmuch
</a
>, så jeg håper jeg
8144 ikke blir veldig skadelidende av overgangen.
</p
>
8146 <p
><a href=
"http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html
">Underskriftslista
8147 for oss som er mot endringen
</a
>, som omtales i artiklene, er fortsatt
8148 åpen for de som vil signere på oppropet. Akkurat nå er det
298
8149 personer som har signert.
</p
>
8154 <title>RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin
</title>
8155 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html
</link>
8156 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html
</guid>
8157 <pubDate>Fri,
22 Nov
2013 13:
40:
00 +
0100</pubDate>
8158 <description><p
>I fjor sommer lagde jeg en
8159 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
">offentlig
8160 tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud
</a
> basert på skraping
8161 av HTML-data fra Doffin. Den har stått og gått siden da, og har nå
8162 ca.
28000 oppføringer. Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
8163 oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
8164 tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
8165 slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
8166 sist ikke fikk dem med seg. Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
8167 ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
8168 oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september
2013 og
8169 fremover. Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
8170 måneder. Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape
"glemte
" data fra
8171 før midten av september
2013, men tør ikke garantere at det blir
8172 prioritert med det første.
</p
>
8174 <p
>Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
8175 Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
8176 kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
8177 nøkkelord. En kan lage sitt eget søk ved å besøke
8178 <ahref=
"https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite
">API-et
8179 hos Scraperwiki
</a
>, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
8180 "query in SQL
":
</p
>
8182 <p
><pre
>
8183 select title, scrapedurl as link, abstract as description,
8184 publishdate as pubDate from
'swdata
'
8185 where abstract like
'%linux%
' or title like
'%linux%
'
8186 order by seq desc limit
20
8187 </pre
></p
>
8189 <p
>Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
8190 tittel. En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det. URL-en som
8191 dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
8192 akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
8193 med det aktuelle nøkkelordet i teksten. Merk at kapasiteten og
8194 ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
8195 oftere enn en gang hver dag.
</p
>
8197 <p
>Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
8198 databasen. Her er to RSS-kilder, med søkeordet
8199 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=rss2
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20title%
2C%
20scrapedurl%
20as%
20link%
2C%
20abstract%
20as%
20description%
2C%
0A%
20%
20%
20%
20%
20%
20%
20publishdate%
20as%
20pubDate%
20from%
20'swdata
'%
0A%
20%
20%
20where%
20abstract%
20like%
20'%
25linux%
25'%
20or%
20title%
20like%
20'%
25linux%
25'%
0A%
20%
20%
20order%
20by%
20seq%
20desc%
20limit%
2020">linux
</a
>",
8201 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=rss2
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20title%
2C%
20scrapedurl%
20as%
20link%
2C%
20abstract%
20as%
20description%
2C%
0A%
20%
20%
20%
20%
20%
20%
20publishdate%
20as%
20pubDate%
20from%
20'swdata
'%
0A%
20%
20%
20where%
20abstract%
20like%
20'%
25fri%
20programvare%
25'%
20or%
20title%
20like%
20'%
25fri%
20programvare%
25'%
0A%
20%
20%
20order%
20by%
20seq%
20desc%
20limit%
2020">fri
8202 programvare
</a
>"
8204 "<a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=rss2
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20title%
2C%
20scrapedurl%
20as%
20link%
2C%
20abstract%
20as%
20description%
2C%
0A%
20%
20%
20%
20%
20%
20%
20publishdate%
20as%
20pubDate%
20from%
20'swdata
'%
0A%
20%
20%
20where%
20abstract%
20like%
20'%
25odf%
25'%
20or%
20title%
20like%
20'%
25odf%
25'%
0A%
20%
20%
20order%
20by%
20seq%
20desc%
20limit%
2020">odf
</a
>".
8205 Det er bare å søke på det en er interessert i. Kopier gjerne
8206 datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
8207 avanserte søk. SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
8208 Scraperwiki for de som vil grave dypere.
</p
>
8213 <title>Det er jo makta som er mest sårbar ved massiv overvåkning av Internett
</title>
8214 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_er_jo_makta_som_er_mest_s_rbar_ved_massiv_overv_kning_av_Internett.html
</link>
8215 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_er_jo_makta_som_er_mest_s_rbar_ved_massiv_overv_kning_av_Internett.html
</guid>
8216 <pubDate>Sat,
26 Oct
2013 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
8217 <description><p
>De siste måneders eksponering av
8218 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Her-er-Edvard-Snowdens-mest-omtalte-avsloringer-
7351734.html
">den
8219 totale overvåkningen som foregår i den vestlige verden dokumenterer
8220 hvor sårbare vi er
</a
>. Men det slår meg at de som er mest sårbare
8221 for dette, myndighetspersoner på alle nivåer, neppe har innsett at de
8222 selv er de mest interessante personene å lage profiler på, for å kunne
8223 påvirke dem.
</p
>
8225 <p
>For å ta et lite eksempel: Stortingets nettsted,
8226 <a href=
"http://www.stortinget.no/
">www.stortinget.no
</a
> (og
8228 <a href=
"http://data.stortinget.no/
">data.stortinget.no
</a
>),
8229 inneholder informasjon om det som foregår på Stortinget, og jeg antar
8230 de største brukerne av informasjonen der er representanter og
8231 rådgivere på Stortinget. Intet overraskende med det. Det som derimot
8232 er mer skjult er at Stortingets nettsted bruker
8233 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Google_Analytics
">Google
8234 Analytics
</a
>, hvilket gjør at enhver som besøker nettsidene der også
8235 rapporterer om besøket via Internett-linjer som passerer Sverige,
8236 England og videre til USA. Det betyr at informasjon om ethvert besøk
8237 på stortingets nettsider kan snappes opp av svensk, britisk og USAs
8238 etterretningsvesen. De kan dermed holde et øye med hvilke
8239 Stortingssaker stortingsrepresentantene synes er interessante å sjekke
8240 ut, og hvilke sider rådgivere og andre på stortinget synes er
8241 interessant å besøke, når de gjør det og hvilke andre representanter
8242 som sjekker de samme sidene omtrent samtidig. Stortingets bruk av
8243 Google Analytics gjør det dermed enkelt for utenlands etteretning å
8244 spore representantenes aktivitet og interesse. Hvis noen av
8245 representantene bruker Google Mail eller noen andre tjenestene som
8246 krever innlogging, så vil det være enda enklere å finne ut nøyaktig
8247 hvilke personer som bruker hvilke nettlesere og dermed knytte
8248 informasjonen opp til enkeltpersoner på Stortinget.
</p
>
8250 <p
>Og jo flere nettsteder som bruker Google Analytics, jo bedre
8251 oversikt over stortingsrepresentantenes lesevaner og interesse blir
8252 tilgjengelig for svensk, britisk og USAs etterretning. Hva de kan
8253 bruke den informasjonen til overlater jeg til leseren å undres
8259 <title>Datalagringsdirektivet gjør at Oslo Høyre og Arbeiderparti ikke får min stemme i år
</title>
8260 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html
</link>
8261 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet_gj_r_at_Oslo_H_yre_og_Arbeiderparti_ikke_f_r_min_stemme_i__r.html
</guid>
8262 <pubDate>Sun,
8 Sep
2013 20:
40:
00 +
0200</pubDate>
8263 <description><p
>I
2011 raderte et stortingsflertall bestående av Høyre og
8264 Arbeiderpartiet vekk en betydelig del av privatsfæren til det norske
8265 folk. Det ble vedtatt at det skulle registreres og lagres i et halvt
8266 år hvor alle som bærer på en mobiltelefon befinner seg, hvem de
8267 snakker med og hvor lenge de snakket sammen. Det skal også
8268 registreres hvem de sendte SMS-meldinger til, hvem en har sendt epost
8269 til, og hvilke nett-tjenere en besøkte. Saken er kjent som
8270 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet
">Datalagringsdirektivet
8271 (DLD)
</a
>, og innebærer at alle innbyggerne og andre innenfor Norges
8272 grenser overvåkes døgnet rundt. Det ble i praksis innført brev og
8273 besøkskontroll av hele befolkningen. Rapporter fra de landene som
8274 allerede har innført slik total lagring av borgernes
8275 kommunikasjonsmønstre forteller at det ikke hjelper i
8276 kriminalitetsbekjempelsen. Den norske prislappen blir mange hundre
8277 millioner, uten at det ser ut til å bidra positivt til politiets
8278 arbeide. Jeg synes flere hundre millioner i stedet burde vært brukt
8279 på noe som kan dokumenteres å ha effekt i kriminalitetsbekjempelsen.
8281 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Datalagringsdirektivet
">Wikipedia
</a
>
8282 og
<a href=
"http://www.uhuru.biz/?cat=
84">Jon Wessel-Aas
</a
>.
</p
>
8284 <p
>Hva er problemet, tenkter du kanskje? Et åpenbart problem er at
8285 medienes kildevern i praksis blir radert ut. Den innsamlede
8286 informasjonen gjør det mulig å finne ut hvem som har snakket med
8287 journalister på telefon, SMS og epost, og hvem som har vært i nærheten
8288 av journalister så sant begge bar med seg en telefon. Et annet er at
8289 advokatvernet blir sterkt redusert, der politiet kan finne ut hvem
8290 som har snakket med en advokat når, eller vært i møter en med advokat.
8291 Et tredje er at svært personlig informasjon kan avledes fra hvilke
8292 nettsteder en har besøkt. Har en besøkt hivnorge.no,
8293 swingersnorge.com eller andre sider som kan brukes til avlede
8294 interesser som hører til privatsfæren, vil denne informasjonen være
8295 tilgjengelig takket være datalagringsdirektivet.
</p
>
8297 <p
>De fleste partiene var mot, kun to partier stemte for. Høyre og
8298 Arbeiderpartiet. Og både Høyre og Arbeiderpartiet i Oslo har
8299 DLD-forkjempere på toppen av sine lister (har ikke sjekket de andre
8300 fylkene). Det er dermed helt uaktuelt for meg å stemme på disse
8301 partiene. Her er oversikten over partienes valglister i Oslo, med
8302 informasjon om hvem som stemte hva i første DLD-votering i Stortinget,
8303 basert på informasjon fra mine venner i
8304 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/votes/
1301946411e
">Holder de
8305 Ord
</a
> samt
<a href=
"http://data.stortinget.no/
">data.stortinget.no
</a
>.
8306 Først ut er stortingslista fra Høyre for Oslo:
</p
>
8308 <style type=
"text/css
">
8309 .for {background-color:#F5A9A9;}
8310 .mot {background-color:#A9F5BC;}
8315 <tr
><th
>#
</th
><th
>Navn, fødselsår og valgkrets
</th
><th
>Stemme/kommentar
</th
></tr
>
8317 <tr class=
"for
"><td
>1.
</td
>
8318 <td
>Ine Marie Eriksen Søreide (
1976), Gamle Oslo
</td
>
8319 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
8321 <tr class=
"mot
"><td
>2.
</td
>
8322 <td
>Nikolai Astrup (
1978), Frogner
</td
>
8323 <td
>Stemte mot DLD
</td
></tr
>
8325 <tr class=
"mot
"><td
>3.
</td
>
8326 <td
>Michael Tetzschner (
1954), Vestre Aker
</td
>
8327 <td
>Stemte mot DLD
</td
>
8329 <tr class=
"ukjent
"><td
>4.
</td
>
8330 <td
>Kristin Vinje (
1963), Nordre Aker
</td
>
8331 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8333 <tr class=
"ukjent
"><td
>5.
</td
>
8334 <td
>Mudassar Hussain Kapur (
1976), Nordstrand
</td
>
8335 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8337 <tr class=
"ukjent
"><td
>6.
</td
>
8338 <td
>Stefan Magnus B. Heggelund (
1984), Grünerløkka
</td
>
8339 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8341 <tr class=
"ukjent
"><td
>7.
</td
>
8342 <td
>Heidi Nordby Lunde (
1973), Grünerløkka
</td
>
8343 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8345 <tr class=
"ukjent
"><td
>8.
</td
>
8346 <td
>Frode Helgerud (
1950), Frogner
</td
>
8347 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8349 <tr class=
"ukjent
"><td
>9.
</td
>
8350 <td
>Afshan Rafiq (
1975), Stovner
</td
>
8351 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8353 <tr class=
"ukjent
"><td
>10.
</td
>
8354 <td
>Astrid Nøklebye Heiberg (
1936), Frogner
</td
>
8355 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8357 <tr class=
"ukjent
"><td
>11.
</td
>
8358 <td
>Camilla Strandskog (
1984) St.Hanshaugen
</td
>
8359 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8361 <tr class=
"ukjent
"><td
>12.
</td
>
8362 <td
>John Christian Elden (
1967), Ullern
</td
>
8363 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8365 <tr class=
"ukjent
"><td
>13.
</td
>
8366 <td
>Berit Solli (
1972), Alna
</td
>
8367 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8369 <tr class=
"ukjent
"><td
>14.
</td
>
8370 <td
>Ola Kvisgaard (
1963), Frogner
</td
>
8371 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8373 <tr class=
"ukjent
"><td
>15.
</td
>
8374 <td
>James Stove Lorentzen (
1957), Vestre Aker
</td
>
8375 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8377 <tr class=
"ukjent
"><td
>16.
</td
>
8378 <td
>Gülsüm Koc (
1987), Stovner
</td
>
8379 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8381 <tr class=
"ukjent
"><td
>17.
</td
>
8382 <td
>Jon Ole Whist (
1976), Grünerløkka
</td
>
8383 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8385 <tr class=
"ukjent
"><td
>18.
</td
>
8386 <td
>Maren Eline Malthe-Sørenssen (
1971), Vestre Aker
</td
>
8387 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8389 <tr class=
"ukjent
"><td
>19.
</td
>
8390 <td
>Ståle Hagen (
1968), Søndre Nordstrand
</td
>
8391 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8393 <tr class=
"ukjent
"><td
>20.
</td
>
8394 <td
>Kjell Omdal Erichsen (
1978), Sagene
</td
>
8395 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8397 <tr class=
"ukjent
"><td
>21.
</td
>
8398 <td
>Saida R. Begum (
1987), Grünerløkka
</td
>
8399 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8401 <tr class=
"ukjent
"><td
>22.
</td
>
8402 <td
>Torkel Brekke (
1970), Nordre Aker
</td
>
8403 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8405 <tr class=
"ukjent
"><td
>23.
</td
>
8406 <td
>Sverre K. Seeberg (
1950), Vestre Aker
</td
>
8407 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8409 <tr class=
"ukjent
"><td
>24.
</td
>
8410 <td
>Julie Margrethe Brodtkorb (
1974), Ullern
</td
>
8411 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8413 <tr class=
"ukjent
"><td
>25.
</td
>
8414 <td
>Fabian Stang (
1955), Frogner
</td
>
8415 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8419 <p
>Deretter har vi stortingslista fra Arbeiderpartiet for Oslo:
</p
>
8423 <tr
><th
>#
</th
><th
>Navn, fødselsår og valgkrets
</th
><th
>Stemme/kommentar
</th
></tr
>
8425 <tr class=
"for
"><td
>1.
</td
>
8426 <td
>Jens Stoltenberg (
1959), Frogner
</td
>
8427 <td
>Ikke til stede i Stortinget, leder av regjeringen som fremmet forslaget
</td
></tr
>
8429 <tr class=
"for
"><td
>2.
</td
>
8430 <td
>Hadia Tajik (
1983), Grünerløkka
</td
>
8431 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
8433 <tr class=
"for
"><td
> 3.
</td
>
8434 <td
>Jonas Gahr Støre (
1960), Vestre Aker
</td
>
8435 <td
>Ikke til stede i Stortinget, medlem av regjeringen som fremmet forslaget
</td
></tr
>
8437 <tr class=
"for
"><td
> 4.
</td
>
8438 <td
>Marianne Marthinsen (
1980), Grünerløkka
</td
>
8439 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
8441 <tr class=
"for
"><td
> 5.
</td
>
8442 <td
>Jan Bøhler (
1952), Alna
</td
>
8443 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
8445 <tr class=
"for
"><td
> 6.
</td
>
8446 <td
>Marit Nybakk (
1947), Frogner
</td
>
8447 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
8449 <tr class=
"for
"><td
> 7.
</td
>
8450 <td
>Truls Wickholm (
1978), Sagene
</td
>
8451 <td
>Stemte for DLD
</td
></tr
>
8453 <tr class=
"ukjent
"><td
> 8.
</td
>
8454 <td
>Prableen Kaur (
1993), Grorud
</td
>
8455 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8457 <tr class=
"ukjent
"><td
> 9.
</td
>
8458 <td
>Vegard Grøslie Wennesland (
1983), St.Hanshaugen
</td
>
8459 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8461 <tr class=
"ukjent
"><td
> 10.
</td
>
8462 <td
>Inger Helene Vaaten (
1975), Grorud
</td
>
8463 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8465 <tr class=
"ukjent
"><td
> 11.
</td
>
8466 <td
>Ivar Leveraas (
1939), Alna
</td
>
8467 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8469 <tr class=
"ukjent
"><td
> 12.
</td
>
8470 <td
>Grete Haugdal (
1971), Gamle Oslo
</td
>
8471 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8473 <tr class=
"ukjent
"><td
> 13.
</td
>
8474 <td
>Olav Tønsberg (
1948), Alna
</td
>
8475 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8477 <tr class=
"ukjent
"><td
> 14.
</td
>
8478 <td
>Khamshajiny Gunaratnam (
1988), Grorud
</td
>
8479 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8481 <tr class=
"ukjent
"><td
> 15.
</td
>
8482 <td
>Fredrik Mellem (
1969), Sagene
</td
>
8483 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8485 <tr class=
"ukjent
"><td
> 16.
</td
>
8486 <td
>Brit Axelsen (
1945), Stovner
</td
>
8487 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8489 <tr class=
"ukjent
"><td
> 17.
</td
>
8490 <td
>Dag Bayegan-Harlem (
1977), Ullern
</td
>
8491 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8493 <tr class=
"ukjent
"><td
> 18.
</td
>
8494 <td
>Kristin Sandaker (
1963), Østeinsjø
</td
>
8495 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8497 <tr class=
"ukjent
"><td
> 19.
</td
>
8498 <td
>Bashe Musse (
1965), Grünerløkka
</td
>
8499 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8501 <tr class=
"ukjent
"><td
> 20.
</td
>
8502 <td
>Torunn Kanutte Husvik (
1983), St. Hanshaugen
</td
>
8503 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8505 <tr class=
"ukjent
"><td
> 21.
</td
>
8506 <td
>Steinar Andersen (
1947), Nordstrand
</td
>
8507 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8509 <tr class=
"ukjent
"><td
> 22.
</td
>
8510 <td
>Anne Cathrine Berger (
1972), Sagene
</td
>
8511 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8513 <tr class=
"ukjent
"><td
> 23.
</td
>
8514 <td
>Khalid Mahmood (
1959), Østensjø
</td
>
8515 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8517 <tr class=
"ukjent
"><td
> 24.
</td
>
8518 <td
>Munir Jaber (
1990), Alna
</td
>
8519 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8521 <tr class=
"ukjent
"><td
> 25.
</td
>
8522 <td
>Libe Solberg Rieber-Mohn (
1965), Frogner
</td
>
8523 <td
>Ikke til stede
</td
></tr
>
8527 <p
>Hvilket parti får så min stemme i år. Jeg tror det blir
8528 <a href=
"http://piratpartiet.no/
">Piratpartiet
</a
>. Hvis de kan bidra
8529 til at det kommer noen inn på Stortinget med teknisk peiling, så får
8530 kanskje ikke overvåkningsgalskapen like fritt spillerom som det har
8531 hatt så langt.
</p
>
8537 <title>Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo
</title>
8538 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html
</link>
8539 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html
</guid>
8540 <pubDate>Mon,
3 Jun
2013 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
8541 <description><p
>Jeg jobber til daglig ved
<a href=
"http://www.uio.no/
">Universitetet
8542 i Oslo
</a
>, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
8543 standarder og fri programvare. Men noe har endret seg, og for en
8544 liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
8545 basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
8546 at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
8547 eneste støttede e-postklienten. Annonseringen har ført til flere
8548 protester og
<a href=
"http://folk.uio.no/dssantos/nooutlookatuio/
">en
8549 underskriftskampanje
</a
>, initiert av Diana Santos, der så langt
253
8550 personer har signert. Prosjektet
8551 <a href=
"http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike/
">NIKE (Ny integrert
8552 kalender/e-post)
</a
> ble initiert for å se på mulige løsninger med
8553 utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
8555 <a href=
"http://www.usit.uio.no/prosjekter/nike-implementasjon/
">NIKE-implementasjon
</a
>
8556 er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.
</p
>
8558 <p
>For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
8559 med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:
</p
>
8561 <p
>Tid:
<strong
>Onsdag
2013-
06-
05 kl.
10:
00</strong
>
8562 <br
>Sted:
<strong
>9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)
</strong
></p
>
8564 <p
> Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
8565 valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
8566 heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
8568 <a href=
"http://nuug.no/dokumenter/kronikk-friprog-itsikkerhet.shtml
">beholde
8569 kontrollen over egen infrastruktur
</a
>.
</p
>
8571 <p
>Saken har ført til endel presseoppslag så langt. Her er de jeg har
8572 fått med meg:
</p
>
8576 <li
>2013-
05-
29
8577 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58462/forsvarer-nytt-it-system
">Forsvarer
8578 nytt IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
8580 <li
>2013-
05-
23
8581 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/nyheter/
2013/
05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html
">UiO
8582 innfører nytt epost- og kalenderverktøy
</a
> - Uniforum
</li
>
8585 <li
>2013-
05-
22
8586 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system
">Protestgruppe
8587 vil stanse IT-system
</a
> - Universitas
</li
>
8590 <li
>2013-
05-
15
8591 <a href=
"http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/
2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html
">UiO
8592 må ha kontroll over sitt eget epostsystem
</a
> - Uniforum
</li
>
8601 <title>Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam
</title>
8602 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html
</link>
8603 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Nirosan_Thiyagalingam.html
</guid>
8604 <pubDate>Fri,
24 May
2013 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
8605 <description><p
>En ting
8606 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektet
</a
> har
8607 hatt mye glede av er studentprosjekter. F.eks. er
8608 <a href=
"http://linuxstopmotion.org/
">stillbildeanimasjonssystemet
8609 Stopmotion
</a
> resultat av et studentprosjekt i Skolelinux. De siste
8610 månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
8611 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRiSK
</a
> testet hva en
8612 kan få til med en datamaskin til NOK
400,- (antagelig
1700,- med
8613 skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux. Jeg spurte han
8614 om et intervju.
</p
>
8616 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
8618 <p
>Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er
24 år og studerer
8619 dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
8620 data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
8621 vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
8622 det alltid noe nytt å lære. Noe som igjen har gjort det svært
8623 interessant å følge med på utviklingen. Jeg valgte dataingeniør
8624 studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
8625 av store systemer.
</p
>
8627 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
8629 <p
>Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
8630 når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
8631 prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
8632 hjemmesider. Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
8633 jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
8634 <a href=
"http://www.raspberrypi.org
">Raspberry PI
</a
>. Altså en
8635 ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
8636 vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
8637 forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
8638 operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
8639 problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
8640 vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
8641 altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
8642 videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
8643 diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
8644 løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
8645 <a href=
"http://www.raspbian.org/
">Raspian
</a
>. Dette er et
8646 operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
8647 maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
8648 å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
8649 fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
8650 omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
8651 Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
8652 gang med installasjonen i løpet av bare
5 minutter. Ikke nok med det,
8653 alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
8654 resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
8655 maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
8656 den. Video og
3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
8657 kontorprogrammer fungerer godt. Det kan derfor konkluderes med at
8658 datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
8660 <p
>Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
8661 løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
8662 Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
8663 installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
8664 sannsynlig ytelsesproblemene med Video og
3D rendering også.
</p
>
8666 <p
>Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
8667 fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
8668 med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
8669 3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
8670 <a href=
"http://www.berryterminal.com/
">BerryTerminal
</a
> for å få til
8673 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8675 <p
>Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
8676 fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
8677 vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
8678 med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
8679 så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
8680 hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
8681 nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
8682 tillegg til organisasjoner kan klare seg med. At prosjektet tilbyr en
8683 så komplett løsning er en kjempefordel. Installasjonen er knirkefri
8684 og det er svært enkelt å installere og komme i gang.
</p
>
8686 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
8688 <p
>Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
8689 om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
8690 like stor grad som for eksempel
8691 <a href=
"http://www.ubuntu.com
">Ubuntu
</a
> sine sider. Deres side
8692 tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
8693 emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
8694 det. Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
8695 Skolelinux-prosjektet.
</p
>
8697 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
8699 <p
>Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
8700 sentersystemet
<a href=
"http://xbmc.org/
">XBMC
</a
>. Det enorme
8701 samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
8702 dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
8703 tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
8706 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
8707 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
8709 <p
>Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
8710 markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
8711 i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
8712 annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
8713 en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
8714 eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
8715 ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
8716 i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
8717 prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
8718 betraktelig.
</p
>
8723 <title>Narvik sparer minst
9 millioner på å bruke Skolelinux
</title>
8724 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html
</link>
8725 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Narvik_sparer_minst_9_millioner_p____bruke_Skolelinux.html
</guid>
8726 <pubDate>Fri,
10 May
2013 18:
30:
00 +
0200</pubDate>
8727 <description><p
>I fjor sommer ble jeg
8728 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
">gledelig
8729 overrasket
</a
> over et oppslag i avisen Fremover om Narvik kommunes
8730 bruk av
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>. Oppslaget
8731 var basert på et notat som besvarte spørsmål fra ordfører Tor Nysæter
8732 og rådgiver for skolesektoren, Petter Falkbu, om bruken av Skolelinux
8733 i Narvikskolene og konstnaden ved å gå over til Windows. For litt
8734 over en uke siden siden fikk jeg endelig bedt kommunen om å få innsyn
8735 i dette notatet, og det ble oversendt på epost tirsdag. Jeg fikk
8736 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Narvik-kommune/
2013-
04-
29-
09:
12-skolelinux-notat/PetterFalkbuogwindowsfornarvikskolen%
20(L)
351310.pdf
">lagt
8737 ut notatet
</a
> samme dag, og fikk i dag sjekket postlista til Narvik,
8738 der jeg fant notatet som
8739 <a href=
"https://www.narvik.kommune.no/innsyn.aspx?response=arkivsak_detaljer
&arkivsakid=
2013001023&scripturi=/innsyn.aspx
&skin=infolink
&Mid1=
301&">sak
8740 2013/
1023</a
>.
</p
>
8742 <p
>Notatet forteller at Narvik ville måtte betalt minst
9 millioner
8743 for å gå over til Windows på skolene. I tillegg dokumenterer notatet
8744 at læreplanens krav oppfylles uten problemer ved bruk av Skolelinux.
8745 Jeg anbefaler alle å lese de
10 sidene med gode argumenter for å kutte
8746 unødige utgifter på IT i skoleverket. :)
</p
>
8751 <title>Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata
</title>
8752 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html
</link>
8753 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html
</guid>
8754 <pubDate>Wed,
1 May
2013 23:
45:
00 +
0200</pubDate>
8755 <description><p
>For noen uker siden, innen fristen
2013-
04-
15, leverte jeg og
8756 Morten Kjelkenes vårt bidrag til
8757 <a href=
"http://www.apps4norge.no/
">DIFIs apps4norge-konkurranse
</a
>
8758 under lagnavnet
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s tannlegeteam.
8759 Vi leverte følgende i idé-kategorien:
</p
>
8763 <p
><strong
>Tittel: Stikk innom tannlegen
</strong
><p
>
8765 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2013-
05-
01-tannlegeportal.jpeg
"><img width=
"70%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2013-
05-
01-tannlegeportal.jpeg
"></a
></p
>
8767 <p
><strong
>Beskrivelse:
</strong
><p
>
8769 <p
><em
>Idéen
</em
>
8771 <p
>Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
8772 pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
8773 beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
8774 tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.
</p
>
8776 <p
>Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
8777 barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
8778 arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
8779 kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
8780 tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
8781 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
8782 reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
8783 reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
8784 trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
8785 reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
8786 i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
8787 tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
8788 tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
8789 og lenke til mer informasjon om tannlegen.
</p
>
8791 <p
>For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
8792 informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
8793 side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.
</p
>
8795 <p
><em
>Nytteverdi for brukeren
</em
></p
>
8798 <li
>sparer tid på tannlegebesøk
</li
>
8799 <li
>kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage
</li
>
8800 <li
>kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier
</li
>
8801 <li
>sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder
</li
>
8802 <li
>får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser
</li
>
8805 <p
><em
>Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet
</em
></p
>
8807 <p
>Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
8808 av tannlege.
</p
>
8810 <p
>Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
8811 butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.
</p
>
8813 <p
>Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
8814 at en kunne finne
"flinke
" tannleger basert på et eller annet
8815 kriterium.
</p
>
8817 <p
><em
>Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
8818 brukere
</em
></p
>
8821 <li
>Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter
</li
>
8822 <li
>Familier med en travel hverdag
</li
>
8825 <p
>Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.
</p
>
8827 <p
><em
>Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
8828 samfunnsutfordringer
</em
></p
>
8830 <p
>Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.
</p
>
8832 <p
><em
>X-faktor - “Det lille ekstra...”
</em
></p
>
8834 <p
>Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
8835 avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
8836 slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
8837 enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
8838 hjemme eller jobb.
</p
>
8840 <p
>Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.
</p
>
8842 <p
><em
>Datasett brukt
</em
></p
>
8846 <li
><a href=
"http://www.hvakostertannlegen.no/
">http://www.hvakostertannlegen.no/
</a
>
8847 (Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
8848 <a href=
"http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-
2-rontgenbilder
">http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-
2-rontgenbilder
</a
></li
>
8851 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">http://www.openstreetmap.org/
</a
>
8852 <a href=
"http://mapit.nuug.no/
">http://mapit.nuug.no/
</a
> (nabokommuner, postnummer)
</li
>
8854 <li
><a href=
"http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx
">http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx
</a
>
8855 (reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
8856 <a href=
"http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata
">http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata
</a
></li
>
8858 <li
><a href=
"http://reiseregningen.no
">http://reiseregningen.no
</a
>
8859 (data om statens satser for biltransport)
</li
>
8861 <li
>Kollektivtrafikkkart,
8862 <a href=
"http://öpnvkarte.de/?zoom=
17&lat=
59.91056&lon=
10.75641&layers=BT
">http://öpnvkarte.de/?zoom=
17&lat=
59.91056&lon=
10.75641&layers=BT
</a
></li
>
8864 <li
>Routing med OpenStreetmap-data,
8865 <a href=
"http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters
">http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters
</a
></li
>
8867 <li
>Bilveiruting med OpenStreetmap-data,
<a href=
"http://map.project-osrm.org/
">http://map.project-osrm.org/
</a
></li
>
8868 <li
>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde,
<a href=
"http://dit.no/
">http://dit.no/
</a
></li
>
8871 <p
><strong
>Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:
</strong
></p
>
8874 <li
>Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet
</li
>
8877 <p
><strong
>Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:
</strong
></p
>
8879 <li
>Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)
</li
>
8880 <li
>Data om statens satser for biltransport
</li
>
8881 <li
>Kartbilder, kartdata
</li
>
8882 <li
>Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer
</li
>
8883 <li
>Bilveiruting med OpenStreetmap-data
</li
>
8884 <li
>Kollektivtrafikkkart
</li
>
8885 <li
>Routing med OpenStreetmap-data
</li
>
8886 <li
>Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav
</li
>
8889 <p
><strong
>Kategori:
</strong
></p
>
8891 <li
>Arbeid og velferd
</li
>
8892 <li
>Forbruker
</li
>
8893 <li
>Økonomi
</li
>
8896 <p
><strong
>Geografi (dekningsområde for app):
</strong
></p
>
8898 <p
>Hele landet
</p
>
8902 <p
>Vinneren annonseres
2013-
05-
08 ved
8903 <a href=
"http://www.apps4norge.no/arrangement/
2013-
05-
08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-
8mai-
2013">prisutdelingen
8904 hos DIFI
09:
00 til
12:
00</a
>. Konkurransen blir hard. Det meldes at
8905 38 apper og
50 ideer er registrert som kandidater. Jeg frykter at jeg
8906 ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
8907 hjemmebanen.
</p
>
8912 <title>Bitcoin er ikke anonymt - føres Stortinget bak lyset av finansministeren?
</title>
8913 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html
</link>
8914 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bitcoin_er_ikke_anonymt___f_res_Stortinget_bak_lyset_av_finansministeren_.html
</guid>
8915 <pubDate>Mon,
22 Apr
2013 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
8916 <description><p
><a href=
"http://bitcoin.org/
">Bitcoin
</a
> er mye i mediene for
8917 tiden. Jeg følger med via Mylder for å finne
8918 <a href=
"http://mylder.no/?drill=bitcoin
">artikler som omtaler
8919 temaet
</a
>, og takket være dette oppdaget jeg at stortingsrepresentant
8920 Ketil Solvik-Olsen fra FrP nylig har spurt finansminister Sigbjørn
8921 Johnsen om hans syn på Bitcoin, og
8922 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=
57052">fått
8923 svar for noen dager siden
</a
>. Jeg bet meg spesielt merke til
8924 følgende formulering fra finansministeren:
</p
>
8926 <p
><blockquote
>
8927 «Det er også utfordringer ved at handel med Bitcoins er uregulert og
8928 at transaksjonene er anonyme.»
8929 </blockquote
></p
>
8931 <p
>At Bitcoin er anonymt er en myte som spres av både journalister og
8932 andre, så det er ikke veldig overraskende at også finansministeren har
8933 gått på limpinnen. Det er dog litt rart, da jeg håper at
8934 finansdepartementet ikke baserer seg på rykter og myter når de
8935 besvarer Stortinget. Men du trenger ikke bare tro på meg som kilde
8936 til påstanden om at Bitcoin ikke er anonymt. Sondre Rønjom har
8937 <a href=
"http://blogg.nsm.stat.no/archives/
3241">via Sikkerhetsbloggen
8938 hos Nasjonal Sikkerhetsmyndighet
</a
> uttalt følgende:
</p
>
8940 <p
><blockquote
>
8941 «At [bitcoin] i utgangspunktet
8942 <a href=
"http://arxiv.org/abs/
1107.4524"><em
>ikke
</em
> er anonymt
</a
>,
8943 kommer kanskje som en overraskelse på mange.»
8944 </blockquote
></p
>
8946 <p
>Enhver bevegelse av Bitcoin er offentlig tilgjengelig for alle på
8947 Internet, og en må legge svært mye innsats inn hvis en skal hindre at
8948 nettverksanalyse av transaksjonsloggene kan brukes til å identifisere
8949 brukerne. F.eks. kan en enkelt se hva jeg har mottatt til min
8950 offentliggjorte mottaksadresse ved å besøke blockexplorer og slå opp
8952 <a href=
"http://blockexplorer.com/address/
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
>.
8953 Det virker dermed på meg ganske klart at å påstå at
8954 Bitcoin-transaksjoner er anonyme strengt tatt er å føre Stortinget bak
8957 <p
>Finansministeren er ikke den eneste som har latt seg forlede av
8958 medieomtalen. I spørsmålet fra Hr. Solvik-Olsen skriver han at «For
8959 noen dager siden kom den første bitcoin-minibanken på Kypros», hvilket
8960 så vidt jeg har klart å finne ut ikke er riktig. Det er annonsert
8961 planer om en slik minibank (fra
8962 <a href=
"http://www.bitcoinatm.com/
">BitcoinATM
</a
>), men jeg finner
8963 intet tegn til at en slik minibank er utplassert noe sted.
</p
>
8965 <p
>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til
8966 mine aktiviteter, så setter jeg pris på Bitcoin-donasjoner til min
8968 <b
><a href=
"bitcoin:
15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b
</a
></b
>.
</p
>
8973 <title>Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog
</title>
8974 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
8975 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_innsyn_i_bakgrunnen_for_fjerning_av_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
8976 <pubDate>Tue,
9 Apr
2013 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
8977 <description><p
>For cirka en måned siden
8978 <ahref=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__Fornyingsdepartementet_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html
">ba
8979 jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter
</a
> om
8980 standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet. I dag fikk jeg svar fra
8981 Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene. Jeg fikk både
8982 innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt
8983 internt i Fornyingsdepartementet:
</p
>
8987 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-
2012-
2168/Oppsummering%
20av%
20h%f8ringen%
20om%
20endringer%
20i%
20forskrift%
20om%
20IT-standarder.pdf
">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
8989 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-
2012-
2168/Oppsummering%
20og%
20anbefaling%
20etter%
20h%f8ring.pdf
">vedlegg
1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
8991 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-Fornyingsdepartementet/sak-
2012-
2168/Vedlegg%
20Om%
20h%f8ringe.docx%
20(L)(
898066).pdf
">Notat fra avdeling for IKT og fornying til statsråd i Fornyingsdepartementet om høringen, datert
2013-
01-
03</a
></li
>
8995 <p
>Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker
8996 Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt
8997 ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet. Det fikk jeg i løpet av et
8998 par dager. Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør
8999 avsender i stedet. Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som
9000 bør holdes skjult for folket. Her er de tilsvarende dokumentene jeg
9001 fikk innsyn i fra DIFI:
</p
>
9005 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Epostforsendelse.pdf
">Epost fra DIFI til Fornyingsdepartementet, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
9007 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%
201,%
20Oppsummering%
20av%
20h%f8ring%
20om%
20endringer%
20i%
20forskrift%
20om%
20IT-standarder.pdf
">vedlegg
1, Oppsummering og anbefalinger etter høring av endringer i forskrift om IT-standarer i offentlig forvaltning, datert
2012-
11-
23</a
></li
>
9009 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%
202,%
20Forslag%
20til%
20endringsforskrift.pdf
">Vedlegg
2, Forslag til endringsforskrift, udatert
</a
></li
>
9011 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-DIFI/Vedlegg%
203%
20Forskrift%
20om%
20IT-standarder%
20i%
20offentlig%
20forvaltning.pdf
">Vedlegg
3, Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning, udatert
</a
></li
>
9015 <p
>Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som
9016 protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan
9017 høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF
9018 fra katalogen.
</p
>
9023 <title>Sandy Island - øya som er synlig hver tirsdag og fredag?
</title>
9024 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html
</link>
9025 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sandy_Island____ya_som_er_synlig_hver_tirsdag_og_fredag_.html
</guid>
9026 <pubDate>Sun,
7 Apr
2013 08:
50:
00 +
0200</pubDate>
9027 <description><p
>For en stund tilbake gikk nyheten om
9028 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Sandy_Island,_New_Caledonia
">Sandy
9029 Island
</a
>, en øy som var dukket opp på noen kart, men som ikke var
9030 synlig når en sjekket den på satellittbilder. Dagbladet meldte for
9032 «
<a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
11/
22/nyheter/google_maps/google/utenriks/internett/
24496816/
">denne
9033 øya finnes på kart, men ikke i virkeligheten
</a
>». Noe senere begynte
9035 <a href=
"http://www.gyldendal.no/Barn-og-ungdom/
3-
6-aar/Den-store-Ruffen-boken
">historier
9036 om Ruffen
</a
> til mine barn. Dette er historier om sjøormen Ruffen
9037 skapt av Tor Åge Bringsværd, som starter med følgende beskrivelse:
</p
>
9039 <p
><blockquote
>
9040 «Langt ute i havet ligger en mystisk øy. Den er bare synlig hver
9041 tirsdag og fredag. Derfor står den ikke på noe kart. På denne øya
9042 ligger et slott, og i slottet bor en gammel, fin sjøormfamilie.»
9043 </blockquote
></p
>
9045 <p
>Det virker åpenbart at Hr. Bringsværd tok feil når han trodde den
9046 ikke var på noe kart, og at noen tydeligvis har vært i nærheten en
9047 tirsdag eller en fredag og fått den med på et kart, mens
9048 satellittbildene er tatt på noen av de fem andre dagene i uka og
9049 dermed ikke ser øya. :)
</p
>
9052 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
12/
03/nyheter/sandy_island/forskning/utenriks/
24662158/
">en
9053 senere artikkel i Dagbladet
</a
> hevder Shaun Higgins, en forsker fra
9054 New Zealand, at et hvalfangstskip fra
1876 er opprinnelsen til at
9055 spøkelsesøya i det hele tatt havnet på kartet. Det fremgår ikke fra
9056 historien hvilken ukedag de var innom.
</p
>
9058 <p
>Jeg har stor sans for Tor Åge Bringsværd. Og han viste nylig en
9059 svært fin side av seg selv da han sa ja til EFNs forespørsel om å gi
9060 ut novellen
<a href=
"http://www.efn.no/kodemus/
">Kodémus
</a
> med
9061 Creative Commons-lisens.
</p
>
9066 <title>EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd
</title>
9067 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html
</link>
9068 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EFN_nyutgir_novellen_Kod_mus_av_Tor__ge_Bringsv_rd.html
</guid>
9069 <pubDate>Wed,
27 Mar
2013 09:
50:
00 +
0100</pubDate>
9070 <description><p
>For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en
9071 novelle med
<a href=
"http://www.docbook.org/
">DocBook
</a
>. I dag ble
9072 utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk
9073 Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:
</p
>
9075 <p
><blockquote
>
9077 <p
><strong
>EFN nyutgir Kodémus:
</strong
></p
>
9079 <p
><strong
>Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra
9080 informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv
</strong
></p
>
9082 <p
>Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til
9083 å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye
9084 (og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren
9085 1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal
9088 <p
>Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er
9089 spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra
1968 med dagens IT i
9090 2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke
9091 minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!
</p
>
9093 <p
>"Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil,
" sier Thomas Gramstad,
9094 leder i EFN.
"Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så
9095 upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper
9096 unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til
9097 mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi
9098 liker...
"</p
>
9100 <p
>Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type
9101 IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående
9102 tankekors.
</p
>
9104 <p
>Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og
9105 frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest
9106 novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.
</p
>
9108 <p
>Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny
9109 lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC)
9110 fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne
9111 eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert
9112 beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med
9113 andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og
9114 tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da
9115 søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og
9116 mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på
9117 lovlig vis.
</p
>
9119 <p
>EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med
9120 en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere
9121 lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering
9122 og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs
9123 medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie
9124 lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra
9125 til dette.
</p
>
9127 <p
>EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale
9128 informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er
9129 full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi
9130 ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og
9131 individets frihet og integritet.
</p
>
9133 <p
>Du finner novellen her:
9134 <br
><a href=
"http://efn.no/kodemus/
">http://efn.no/kodemus/
</a
></p
>
9136 <p
>i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag
9137 finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og
9138 txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige
9139 bidragsytere til dette er velkommen.
</p
>
9141 <p
>Kontaktperson for denne pressemeldingen,
</p
>
9143 <p
>Thomas Gramstad
9144 <br
>thomas@efn.no
9145 <br
>4817 6875</p
>
9149 <p
>EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for
9150 nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning,
9151 åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og
9152 styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m.
9153 <br
><a href=
"http://efn.no/
">www.efn.no
</a
></p
>
9155 </blockquote
></p
>
9157 <p
>Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen
9158 tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut
9159 sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn
9160 opphavsretten legger opp til. Selv om jeg gjerne skulle sett at han
9161 hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og
9162 kommersiell bruk.
</p
>
9167 <title>Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige
</title>
9168 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html
</link>
9169 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen__FAD_og_DIFI_g_r_inn_for___fjerne_ODF_som_obligatorisk_standard_i_det_offentlige.html
</guid>
9170 <pubDate>Mon,
18 Mar
2013 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
9171 <description><p
>I
9172 <a href=
"http://standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning
">siste
9174 <a href=
"http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">referansekatalogen
9175 for IT-standarder i offentlig sektor
</a
>, med høringsfrist
2012-
09-
30
9176 (DIFI-sak
2012/
498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk
9177 standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres
9178 videre av mottaker. NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et
9179 langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle
9180 når en kommuniserer med det offentlige. For noen dager siden ble jeg
9181 oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og
9182 Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har
9183 konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs
9185 <a href=
"http://www.oep.no/search/result.html?period=none
&descType=both
&caseNumber=
2012%
2F2168
&senderType=both
&documentType=all
&list2=
94&searchType=advanced
&Search=S%C3%B8k+i+journaler
">2012/
2168</a
>-
8,
9186 «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert
2013-
02-
06
9187 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:
</p
>
9189 <p
><blockquote
>
9190 Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som
9191 obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har
9192 ikke blitt ilagt avgjørende vekt.
9193 </blockquote
></p
>
9195 <p
>Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av
9196 redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake. Det som vil skje
9197 er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på
9198 et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke
9199 aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke
9200 penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på
9201 verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse
9202 formatene. I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og
9203 korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i
9204 når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har
9205 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">en
9206 fri og åpen standard
</a
> å forholde seg til, men i stedet må springe
9207 etter Microsoft. Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha
9208 en seriøs ulempe. Det er som å fjerne krav om bruk av meter som
9209 måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige,
9210 når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve
9211 Ballmer slik Microsoft måler den.
</p
>
9213 <p
>Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå.
9214 Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han
9215 trodde det var vedtatt i statsråd
8. mars, men jeg har ikke klart å
9216 finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette.
9217 Kanskje det ennå ikke er for sent...
</p
>
9219 <p
>Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument
6,
7 og
8 i FAD-saken, og
9220 har i dag fått innsyn i dokument
7 og
8. Ble nektet innsyn i
9221 dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i
9222 forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i
9223 off. lovens §
15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra
9224 høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI. Lurer
9225 på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen. Fikk
9226 tre PDFer tilsendt fra FAD,
9227 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-
2012-
2168/
20130115%
20Notat%
20FAD%
20-%
20EHF.pdf%
20(L)(
889185).pdf
">Endring av underversjon i EHF
</a
>,
9228 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-
2012-
2168/Bakgrunnsnotat%
20knyttet%
20til%
20versjon%
20av%
20EHF%
20standarden%
20i%
20Forskrift%
20om%
20IT-standarder%
20i%
20offentlig%
20sektor.pdf
">Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor
</a
> og
9229 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/offentliginnsyn/from-FAD/sak-
2012-
2168/Utkast%
20Kongelig%
20resolusjon.docx%
20(L)(
898064).pdf
">Utkast til endring av standardiseringsforskriften
</a
>, hvis du vil ta en titt.
</p
>
9234 <title>Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen
</title>
9235 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html
</link>
9236 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html
</guid>
9237 <pubDate>Wed,
13 Mar
2013 11:
15:
00 +
0100</pubDate>
9238 <description><p
>Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
9239 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> sendt ut
9240 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/
2013-March/
000054.html
">følgende
9241 epost
</a
> til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
9242 på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
9243 finansiering i fjor høst. Jeg fikk meldingen som
9244 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>-styremedlem, og mener den
9245 trenger et større publikum. Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
9246 inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
9247 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/
2013-March/
000061.html
">avtale
9248 med Erik
</a
>.
</p
>
9250 <p
><blockquote
>
9251 <p
>Til Frikanalens støttespillere
</p
>
9253 <p
>Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
9254 sendinger siden
2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
9255 vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
9256 vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
9257 berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
9258 finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
9259 på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
9260 muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
9261 TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.
</p
>
9263 <p
>Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
9264 programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
9265 man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
9266 samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
9267 France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
9268 support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
9269 ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
9270 nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
9271 allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
9272 samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi
& NRK sikret
9273 en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
9274 direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV
'er) i HD samt at
9275 TV
'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
9276 oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
9277 avviklingen av deres innslag.
</p
>
9279 <p
>Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
9280 på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
9281 nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
9282 etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
9283 i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
9284 for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
9285 på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
9286 at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
9287 har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
9288 HbbTV. Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
9289 enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
9290 nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
9291 HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
9292 Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
9293 fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
9294 utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
9295 workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
9296 tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
9297 mobile enheter og hybrid TV.
</p
>
9299 <p
>Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
9300 Chateau Neuf. Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
9301 flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
9302 events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV
'ene.
</p
>
9304 <p
>Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
9305 Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
9306 internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
9307 medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.
</p
>
9309 <p
>Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
9310 kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
9311 byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
9312 for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
9313 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/guide/
">http://beta.frikanalen.tv/guide/
</a
>
9315 <a href=
"http://beta.frikanalen.tv/video/
">http://beta.frikanalen.tv/video/
</a
>. Kom
9316 gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
9317 Bruheim: grolgh (at) gmail.com
</p
>
9319 <p
>Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
9320 tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
9321 dagsaktuelt innhold.
</p
>
9323 <p
>Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
9324 viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
9325 dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
9326 tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
9327 juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
9328 også her. Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
9329 Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.
</p
>
9331 <p
>Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
9332 grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
9333 bidrag som vi er veldig takknemlige for. Vi ser oss likevel nødt til
9334 å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
9335 driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
9336 etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
9337 allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
9338 generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
9339 deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen). Håper alle
9340 medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
9341 eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
9342 mye som skal til for å klare videre drift, kun
0,
5 mill. pr år.
</p
>
9344 <p
>Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
9345 sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
9346 gjennom
5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
9347 leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).
</p
>
9349 <p
>Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
9350 formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca.
5 millioner
9351 kroner (når over
2/
3 av Norges befolkning).
</p
>
9353 <p
>Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
9354 fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
9355 går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
9356 kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
9357 långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
9358 opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
9359 jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.
</p
>
9361 <p
>Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
9362 tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
9363 utviklere er i kopifeltet).
</p
>
9365 <p
>Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
9366 er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
9367 styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
9368 stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
9369 om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
9370 søknad/spons innen det.
</p
>
9372 <p
>Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på
1 mill. pr år. Med det
9373 kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
9374 tilgjengelighet, samt raskere utvikling:
</p
>
9376 <p
><a href=
"https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=
0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc
&usp=sharing#gid=
0">https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=
0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc
&usp=sharing#gid=
0</a
></p
>
9378 <p
>Med vennlig hilsen
9379 <br
>Styret i Frikanalen
</p
>
9380 </blockquote
></p
>
9382 <p
>Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
9383 og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
9384 Altibox-seerne. Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
9385 straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
9386 NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
9387 finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
9388 dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen. Det er ikke nok
9389 til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.
</p
>
9391 <p
><strong
>Update
2013-
03-
13 13:
00</strong
>: Epostlistelenkene
9392 fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
9393 for ikke-abonnenter. Korrigerte teksten fra styret litt etter
9394 oppfordring fra Frikanalen-styret.
</p
>
9399 <title>Osloskolen bryter loven når de sender politihunder inn i klasserom med elever
</title>
9400 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html
</link>
9401 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Osloskolen_bryter_loven_n_r_de_sender_politihunder_inn_i_klasserom_med_elever.html
</guid>
9402 <pubDate>Sun,
10 Mar
2013 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
9403 <description><p
>Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo. Der
9404 skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser
9405 og beskytte sin personlige integritet og privatsfære. Det blir ikke
9406 enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å
9407 krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med
9408 narkohund i klasserommet. Jon Wessel-Aas har publisert noen
9409 interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig.
9413 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
1293">Bruk av narkohund i
9414 klasserom – fra vondt til verre
</a
> (
2013-
03-
09)
</li
>
9416 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
1018">Ulovlig og
9417 menneskerettsstridig bruk av narkohund i klasserom
</a
>
9418 (
2012-
03-
12)
</li
>
9422 <p
>Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer
9423 vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på
9424 denne forkastelige praksisen. Narkotikaproblemet må adresseres på
9425 andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet. Jeg ønsker
9426 ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av
9427 privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot
9428 den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått
9429 over mange år i Norge.
</p
>
9434 <title>Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland
</title>
9435 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html
</link>
9436 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Helge_Tore_H_yland.html
</guid>
9437 <pubDate>Fri,
22 Feb
2013 08:
10:
00 +
0100</pubDate>
9438 <description><p
>Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få
9439 samlet et nytt intervju med en av folkene i
9440 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet.
9441 Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på
9442 epostlistene og ellers i prosjektet.
</p
>
9444 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
9446 <p
>Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn
9447 <a href=
"http://unoit.no/
">Uno IT
</a
>. Uno IT er eit lite firma som
9448 drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma
9449 Steinkjer-området. Per dags dato er me
2 ansatte. Min faglege bakgrunn
9450 er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og
9451 server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye
9452 maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit
9453 vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux
9454 har eg hatt i forbindelse med drifting av
9455 <a href=
"http://www.bjorkly.no/
">Bjørkly skule
</a
>, ein privat
9456 grunnskule i Namsos-området. I dag har skulen
65 elever,
15 lærere,
1
9457 hovedserver og ca
60 klienter som kjører halvtjukt. Eg har bygd og
9458 driftet systemet sidan summaren
2006.
</p
>
9460 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
9462 <p
>Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit
9463 fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på. I og med at eg allereie
9464 hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks
9465 interesse for prosjektet.
</p
>
9467 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
9469 <p
>Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært
9470 mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte
60
9471 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets
9472 hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt
9473 sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og
9474 mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande
9475 system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at
9476 Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.
</p
>
9478 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
9480 <p
>Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet,
9481 som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og
9482 Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å
9483 ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti
9484 at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er
9485 utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg,
9486 for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.
</p
>
9488 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
9490 <p
>Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare»
9491 program. Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla,
9492 OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.
</p
>
9494 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
9495 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
9497 <p
>Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så
9498 fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere».
9499 Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux
9500 sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere
9501 må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase
9502 med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli
9503 mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette
9504 opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste
9505 versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular
9506 må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte
9507 dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir. Etter
9508 kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og
9509 viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i
9510 bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast
9511 mot desse fagsystema.
</p
>
9513 <p
>For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og
9514 lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok,
9515 men det er svært hjelpevillig og engasjert.
</p
>
9520 <title>Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden
2008</title>
9521 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html
</link>
9522 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html
</guid>
9523 <pubDate>Mon,
11 Feb
2013 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
9524 <description><p
>For et halvt år siden
9525 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
">satte
9526 jeg opp et system for å lage en database
</a
> med informasjon om
9527 offentlige anbud fra
<a href=
"http://www.doffin.no/
">Doffin
</a
> ved
9528 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/
">hjelp av
9529 Scraperwiki
</a
>. Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
9530 data helt tilbake til
2008. Her er litt statistikk over
9531 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y-%
25m%
22%
2C%
20publishdate)%
20as%
20publishmonth%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20publishmonth%
20order%
20by%
20publishmonth%
20desc
">antall
9532 anbud publisert hver måned
</a
>:
</p
>
9534 <p
><table border=
"1">
9535 <tr
> <th
>Publiseringsmåned
</th
> <th
>Antall
</th
> </tr
>
9536 <tr
> <td
>2013-
01</td
> <td
>1015</td
> </tr
>
9537 <tr
> <td
>2012-
12</td
> <td
>756</td
> </tr
>
9538 <tr
> <td
>2012-
11</td
> <td
>979</td
> </tr
>
9539 <tr
> <td
>2012-
10</td
> <td
>1093</td
> </tr
>
9540 <tr
> <td
>2012-
09</td
> <td
>1023</td
> </tr
>
9541 <tr
> <td
>2012-
08</td
> <td
>951</td
> </tr
>
9542 <tr
> <td
>2012-
07</td
> <td
>1103</td
> </tr
>
9543 <tr
> <td
>2012-
06</td
> <td
>1334</td
> </tr
>
9544 <tr
> <td
>2012-
05</td
> <td
>1435</td
> </tr
>
9545 <tr
> <td
>2012-
04</td
> <td
>1169</td
> </tr
>
9546 <tr
> <td
>2012-
03</td
> <td
>1573</td
> </tr
>
9547 <tr
> <td
>2012-
02</td
> <td
>1335</td
> </tr
>
9548 <tr
> <td
>2012-
01</td
> <td
>1147</td
> </tr
>
9549 <tr
> <td
>2011-
12</td
> <td
>1045</td
> </tr
>
9550 <tr
> <td
>2011-
11</td
> <td
>1114</td
> </tr
>
9551 <tr
> <td
>2011-
10</td
> <td
>1230</td
> </tr
>
9552 <tr
> <td
>2011-
09</td
> <td
>1165</td
> </tr
>
9553 <tr
> <td
>2011-
08</td
> <td
>966</td
> </tr
>
9554 <tr
> <td
>2011-
07</td
> <td
>1148</td
> </tr
>
9555 <tr
> <td
>2011-
06</td
> <td
>1410</td
> </tr
>
9556 <tr
> <td
>2011-
05</td
> <td
>1536</td
> </tr
>
9557 <tr
> <td
>2011-
04</td
> <td
>1350</td
> </tr
>
9558 <tr
> <td
>2011-
03</td
> <td
>1574</td
> </tr
>
9559 <tr
> <td
>2011-
02</td
> <td
>1370</td
> </tr
>
9560 <tr
> <td
>2011-
01</td
> <td
>1049</td
> </tr
>
9561 <tr
> <td
>2010-
12</td
> <td
>992</td
> </tr
>
9562 <tr
> <td
>2010-
11</td
> <td
>1089</td
> </tr
>
9563 <tr
> <td
>2010-
10</td
> <td
>1110</td
> </tr
>
9564 <tr
> <td
>2010-
09</td
> <td
>1132</td
> </tr
>
9565 <tr
> <td
>2010-
08</td
> <td
>883</td
> </tr
>
9566 <tr
> <td
>2010-
07</td
> <td
>1126</td
> </tr
>
9567 <tr
> <td
>2010-
06</td
> <td
>1440</td
> </tr
>
9568 <tr
> <td
>2010-
05</td
> <td
>1236</td
> </tr
>
9569 <tr
> <td
>2010-
04</td
> <td
>1249</td
> </tr
>
9570 <tr
> <td
>2010-
03</td
> <td
>1556</td
> </tr
>
9571 <tr
> <td
>2010-
02</td
> <td
>1256</td
> </tr
>
9572 <tr
> <td
>2010-
01</td
> <td
>1140</td
> </tr
>
9573 <tr
> <td
>2009-
12</td
> <td
>1013</td
> </tr
>
9574 <tr
> <td
>2009-
11</td
> <td
>1220</td
> </tr
>
9575 <tr
> <td
>2009-
10</td
> <td
>1320</td
> </tr
>
9576 <tr
> <td
>2009-
09</td
> <td
>1294</td
> </tr
>
9577 <tr
> <td
>2009-
08</td
> <td
>953</td
> </tr
>
9578 <tr
> <td
>2009-
07</td
> <td
>1162</td
> </tr
>
9579 <tr
> <td
>2009-
06</td
> <td
>1605</td
> </tr
>
9580 <tr
> <td
>2009-
05</td
> <td
>1568</td
> </tr
>
9581 <tr
> <td
>2009-
04</td
> <td
>1522</td
> </tr
>
9582 <tr
> <td
>2009-
03</td
> <td
>1599</td
> </tr
>
9583 <tr
> <td
>2009-
02</td
> <td
>1376</td
> </tr
>
9584 <tr
> <td
>2009-
01</td
> <td
>1080</td
> </tr
>
9585 <tr
> <td
>2008-
12</td
> <td
>1028</td
> </tr
>
9586 <tr
> <td
>2008-
11</td
> <td
>949</td
> </tr
>
9587 <tr
> <td
>2008-
10</td
> <td
>1047</td
> </tr
>
9588 <tr
> <td
>2008-
09</td
> <td
>965</td
> </tr
>
9589 <tr
> <td
>2008-
08</td
> <td
>725</td
> </tr
>
9590 <tr
> <td
>2008-
07</td
> <td
>1015</td
> </tr
>
9591 <tr
> <td
>2008-
06</td
> <td
>1304</td
> </tr
>
9592 <tr
> <td
>2008-
05</td
> <td
>323</td
> </tr
>
9593 </table
></p
>
9595 <p
>Her er tilsvarende
9596 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=norwegian-doffin
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y%
22%
2C%
20publishdate)%
20as%
20publishyear%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20publishyear%
20order%
20by%
20publishyear%
20desc
">tall
9597 per år
</a
>, som viser en liten nedgang i antall anbud:
</p
>
9599 <table border=
"1">
9600 <tr
> <th
>Publiseringsår
</th
> <th
>Antall
</th
> </tr
>
9601 <tr
> <td
>2012</td
> <td
>13898</td
> </tr
>
9602 <tr
> <td
>2011</td
> <td
>14957</td
> </tr
>
9603 <tr
> <td
>2010</td
> <td
>14209</td
> </tr
>
9604 <tr
> <td
>2009</td
> <td
>15712</td
> </tr
>
9605 <tr
> <td
>2008</td
> <td
>7356</td
> </tr
>
9606 </table
></p
>
9608 <p
>Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen. Se
9609 lenken for oppdaterte tall.
</p
>
9614 <title>Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet?
</title>
9615 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html
</link>
9616 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_stemte_hver_stortingsrepresentant_i_voteringene_om_datalagringsdirektivet_.html
</guid>
9617 <pubDate>Sat,
9 Feb
2013 18:
10:
00 +
0100</pubDate>
9618 <description><p
>Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til
9619 å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling. Da er det
9620 relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet
9621 innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske
9622 befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.
</p
>
9624 <p
>Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i
9625 stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til
9626 <a href=
"http://www.holderdeord.no/
">Holder De Ord
</a
> den (så vidt jeg
9627 vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om
9628 <a href=
"https://data.holderdeord.no/issues/
69-innfore-datalagringsdirektivet
">innføringen
9629 av datalagringsdirektivet
</a
>. Den har detaljene fra de
11 relevante
9630 forslagene som har vært fremmet så lagt. De har vært votert over
9631 2011-
04-
04,
2011-
04-
11,
2012-
06-
11,
2012-
10-
05 og
2012-
12-
06.
</p
>
9633 <p
>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
9634 anbefaler jeg å lese
<a href=
"http://www.uhuru.biz/?cat=
84">artiklene
9635 fra Jon Wessel-Aas
</a
> om temaet, samt informasjon fra foreningen
9636 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/
">Digitalt
9637 Personvern
</a
>.
</p
>
9639 <p
>Oppdatering
2017-
04-
30: Endret lenke til temaside hos HDO etter at
9640 den gamle URL-en sluttet å fungere.
</p
>
9645 <title>Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
</title>
9646 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html
</link>
9647 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_kt_overv_kning_applauderes_igjen_av_Arbeiderpartiet__H_yre_og_Fremskrittspartiet.html
</guid>
9648 <pubDate>Mon,
4 Feb
2013 00:
30:
00 +
0100</pubDate>
9649 <description><p
>Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
9650 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Positive-til-mer-smuglerovervaking-
7110348.html
">applauderer
9651 tollvesenets forslag
</a
> om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk.
9652 Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet
9653 innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig
9654 aktivt har motarbeidet det. Innføringen av datalagringsdirektivet er
9655 en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele
9656 befolkningen.
</p
>
9658 <p
><a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=
48717">Datalagringsdirektivet
</a
>
9659 har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt. Det ble
9660 <a href=
"http://svartelisten.org/
">vedtatt første gang
2011-
04-
04</a
>
9662 <a href=
"https://github.com/holderdeord/hdo-folketingparser/blob/master/data/votering-
2011-
04-
11.xml
">andre
9663 gang
2011-
04-
11</a
> (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å
9665 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=
53844&dnid=
1">nedstemt
9666 2012-
12-
06</a
> (se også
9667 <a href=
"http://beta.holderdeord.no/issues/innfore-datalagringsdirektivet
">oversikt fra Holder De
9668 Ord
</a
>).
</p
>
9670 <p
>Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre
9671 datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke
9672 tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering. André
9673 Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men
9674 støttet loven i tredje votering. Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet
9675 stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og
9676 tredje votering.
</p
>
9678 <p
>Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet,
9679 anbefaler jeg å lese
<a href=
"http://www.uhuru.biz/?cat=
84">artiklene
9680 fra Jon Wessel-Aas
</a
> om temaet, samt informasjon fra foreningen
9681 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/
">Digitalt
9682 Personvern
</a
>.
</p
>
9684 <p
><strong
>Oppdatering
2013-
03-
09</strong
>: Endret lenke til Holder De
9685 Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av
9686 voteringsdata for
2010-
2011.
</p
>
9691 <title>Lenker for
2013-
01-
01</title>
9692 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html
</link>
9693 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2013_01_01.html
</guid>
9694 <pubDate>Tue,
1 Jan
2013 09:
20:
00 +
0100</pubDate>
9695 <description><p
>Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den
9696 siste måneden.
</p
>
9700 <li
>2012-
12-
07
9701 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article262047.ece
">Myter og
9702 FUD om fri programvare
</a
> av min venn Christer Gundersen som
9703 kommenterer noen av de påstandene som er spredt via Computerworld
9704 Norge de siste månedene.
</li
>
9706 <li
>BankID er et opplegg der utsteder (dvs. banken eller dens
9707 leverandør) sitter på alt som trengs for å bruke BankID, men har
9708 lovet å ikke bruke den unntatt på oppdrag fra deg. Det er greit nok
9709 for banktjenester, der banken allerede har full kontroll over
9710 resultatet, men problematisk når det gjelder tilgang til
9711 helseopplysninger og avtaleinngåelse med andre enn banken. Jeg
9712 håper protestene brer om seg.
9716 <li
>2012-
12-
11 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/BankID-blottlegger-helseopplysninger-
7067148.html
">BankID
9717 blottlegger helseopplysninger
</a
></li
>
9719 <li
>2012-
12-
07 <a href=
"http://www.nrk.no/nyheter/norge/
1.9695027">-
9720 Helseopplysningene ikke sikre med Bank-ID
</a
></li
>
9722 <li
>2012-
12-
07
9723 <a href=
"https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/
2012/Papeker-alvorlige-men-kjente-utfordringer/
">Påpeker
9724 alvorlige, men kjente utfordringer
</a
> er den offisielle
9725 holdningen til de som lager BankID.
</li
>
9727 <li
>2012-
12-
08
9728 <a href=
"http://www.tnp.no/norway/panorama/
3419-ntnu-researcher-warns-against-security-of-bank-id-password
">NTNU
9729 Researcher Warns against Security of Bank ID Password
</a
>
9733 <li
>2012-
12-
11 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norske-elever-er-darligst-i-Europa-pa-algebra-
7066752.html
">Norske elever er dårligst i Europa på algebra
</a
>
9735 <li
>2012-
12-
11
9736 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Realfagsdodaren-
7067173.html
">Realfagsdødaren
</a
>
9738 <li
>2012-
12-
21
9739 <a href=
"http://www.bt.no/nyheter/innenriks/
112/--Forventningene-er-for-hoye-
2816450.html
">-
9740 Noen må bli skuffet
</a
> - Politiet i Bergen forteller hvor lavt de
9741 prioriterer hverdagskriminalitet.
</li
>
9743 <li
>2012-
05-
03
9744 <a href=
"http://e24.no/jobb/kripos-ansatt-doemt-for-snoking-for-venn/
20208585">
9745 Kripos-ansatt dømt for snoking for venn
</A
> - viser hvor svak
9746 reaksjonen blir når politiet misbruker innsamlet informasjon. En
9747 forvarsel på konsekvensene av nasjonal brev- og besøkskontroll -
9748 ofte kalt Datalagringsdirektivet.
</li
>
9750 <li
>2012-
12-
14
9751 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
12/
14/kultur/debatt/kronikk/jul/ensomhet/
24838541/
">Å
9752 smøre en forskjell
</a
> - om ensomhet og jul.
</li
>
9754 <li
>2012-
12-
18
9755 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/n-krise-av-gangen_-takk-
7072452.html
">Én
9756 krise av gangen, takk!
</a
>
9759 <li
>2012-
12-
17
9760 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/NAV-Et-mangehodet-monster--
7072165.html
">NAV:
9761 Et mangehodet monster
</a
></li
>
9763 <li
>2011-
01-
12
9764 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2011/
01/
12/kultur/debatt/kronikk/personvern/
15027203/
">Pasienter
9765 uten vern
</a
> - forteller litt om hvordan Norsk Pasientregister og
9766 andre helseregister raderer bort pasienters privatsfære.
</li
>
9769 <li
>2012-
12-
19
9770 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Hvorfor-er-barnefamilier-fattige-
7073951.html
">Hvorfor
9771 er barnefamilier fattige?
</a
></li
>
9773 <li
>2012-
12-
25
9774 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/spaltister/Den-skjulte-minoriteten--konservative-kristne-i-Norge-
7075518.html
">Den
9775 skjulte minoriteten – konservative kristne i Norge
</a
> - kronikk av
9776 Bjørn Stærk fra aftenposten
</li
>
9778 <li
>2009-
05-
04
9779 <a href=
"http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/
303429_folkebiblioteket-
2-
0?ref=checkpoint
">Folkebiblioteket
9780 2.0</a
> - Min venn Sturle om opphavsrett og Internett, i debatt med
9781 Olav Torvund.
</li
>
9785 <p
>Og et godt nytt år til dere alle!
</p
>
9790 <title>Piratpartiet på opphavs-retrett?
</title>
9791 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html
</link>
9792 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Piratpartiet_p__opphavs_retrett_.html
</guid>
9793 <pubDate>Wed,
19 Dec
2012 13:
10:
00 +
0100</pubDate>
9794 <description><p
>Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i
9795 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kultur/Piratpartiet-stiller-til-Stortingsvalget-
7073298.html
">Aftenposten
</a
>
9796 er referert på følgende:
</p
>
9799 Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener
9800 Piratpartiet av levetid +
14 år er tilfredsstillende.
9803 <p
>Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de
9804 aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i
9805 hvert fall jeg har tolket punkt
5 i
9806 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/kjerneprogram.html
">kjerneprogrammet
9807 til Piratpartiet
</a
>:
</p
>
9810 <p
><strong
>5: Åndsverk og patenter: tilbake til start
</strong
></p
>
9812 <table border=
"1">
9813 <tr
><th
>forslag:
</th
><td
>14 års opphavsrett og ingen
9814 programvarepatenter
</td
></tr
>
9816 <tr
><th
>grunn:
</th
><td
>Den første loven om opphavsrett spesifiserte
14
9817 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset
9818 loven mot lengre vern, nå er det
70 år etter forfatters død. Dette
9819 gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk
9820 språk og kultur. Vi til tilbake til start:
14 års
9821 vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan
9822 patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom
9823 programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i
9824 enkelte tilfelle stoppe dem helt.
</th
></tr
>
9828 <p
>Den opprinnelige opphavsretten var på
14 år totalt, ikke
14 år
9829 etter opphavspersonens død. Jeg tenkte først dette kanskje var
9830 feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en
<a
9831 href=
"http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/
">bloggpost
9832 fra Geir Aaslid
</a
> på Piratpartietes offisielle nettsider. Der
9833 skriver han følgende:
</p
>
9836 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
9837 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
9838 det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid +
14 år er
9839 fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.
9842 <p
>Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort
9843 retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med
14 års
9844 total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til
9845 opphavspersonen. Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos
9846 piratlederen som blir korrigert tilbake til
14 års total vernetid før
9847 partiet stiller til valg.
</p
>
9849 <p
>Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg,
9850 anbefaler jeg å lese boken
<a href=
"http://free-culture.cc/
">Free
9851 Culture
</a
> av Lawrence Lessig. Jeg og en liten gruppe andre er igang
9853 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">oversette
9854 boken til bokmål
</a
> og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og
9855 korrekturlesing.
</p
>
9857 <p
><strong
>Oppdatering
2012-
12-
20</strong
>: Oppdaget at
9858 <a href=
"http://piratpartietnorge.org/om-gramo-og-piratpolitikken/
">bloggposten
9859 til Geir Aaslid
</a
> er endret siden i går, og nå inneholder følgende
9860 avsnitt i stedet for det jeg siterte over:
</p
>
9863 Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så
9864 mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men
9865 det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt +
14 år
9866 er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film,
9867 litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er
9871 <p
>I tillegg har det dukket opp en setning nederst
"Dette dokumentet
9872 er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det
9873 endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir
9874 publisert på Hardware.no
", som tyder på at originalformuleringen ikke
9875 var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en
9876 misforståelse.
</p
>
9881 <title>61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider
</title>
9882 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html
</link>
9883 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
61_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider.html
</guid>
9884 <pubDate>Tue,
11 Dec
2012 23:
55:
00 +
0100</pubDate>
9885 <description><p
>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
9886 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
61 kommuner
9887 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen»
14%
9888 (av
429 kommuner). Siden
9889 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
">siste
9890 oppdatering i november
</a
> har kommunene Re og Vågsøy kommet til og
9891 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
9892 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
9893 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
9894 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
9895 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
9896 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
9897 Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil,
9898 Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan,
9899 Vågå, Våler og Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
9900 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
9901 wiki
</a
>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
</p
>
9903 <p
>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
9904 brukere av FiksGataMi? Se
9905 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
">en
9906 tidligere bloggpost
</a
> med tips om hvordan det kan gjøres.
</p
>
9908 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
60 meldinger fra
9909 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
9914 <title>Lenker for
2012-
11-
28</title>
9915 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html
</link>
9916 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_for_2012_11_28.html
</guid>
9917 <pubDate>Wed,
28 Nov
2012 21:
00:
00 +
0100</pubDate>
9918 <description><p
>Mye interessant har skjedd de siste ukene. Her er noen dokumenter
9919 jeg har hatt glede av å lese.
</p
>
9923 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
906843/kan-du-hjelpe-piratpartiet
">-
9924 Kan du hjelpe Piratpartiet?
</a
> - Piratpartiet mangler
600
9925 borgersignaturer for å kunne stille til stortingsvalg neste år. Jeg
9926 har samlet
20 signaturer. Har du gjort ditt?
</li
>
9928 <li
><a href=
"http://geekfeminism.wikia.com/wiki/Who_is_harmed_by_a_%
22Real_Names%
22_policy%
3F
">Who
9929 is harmed by a
"Real Names
" policy?
</a
> - en fin oversikt over hvem
9930 som blir skadelidende når nett-tjenester og aviser innfører krav om
9931 "ekte navn
" for å delta.
</li
>
9933 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kan-vi-stole-pa-alle-i-politiet-
7056453.html
">Kan
9934 vi stole på alle i politiet?
</a
> - Advokat Sigurd J. Klomsæt skriver
9935 litt om hvor merkelig det er å bli anklaget for å ha lekket
9936 informasjon fra et politi som åpenbart lekker selv.
</li
>
9938 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
906576/opphavsretten-maa-vekk
">-
9939 Opphavsretten må vekk
</a
> - En av stifterne til
9940 <a href=
"http://www.eff.org/
">EFF
</a
> besøkte Oslo i forrige uke, og
9941 ble i den forbindelsen intervjuet av Digi.
9943 <li
><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article261391.ece
">Sparer
9944 100 millioner kroner med Linux
</a
> - München har beregnet hvor mye de
9945 har spart på sin overgang til Linux.
</li
>
9947 <li
><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article259803.ece
">Oslo
9948 Børs kjøres nå på Linux
</a
> - Børsen gikk nylig over fra .NET-basert
9949 løsning til Linux-basert løsning, for å få et system med akseptabel
9950 kvalitet.
</li
>
9952 <li
><a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article261219.ece
">It-milliardær
9953 vil bygge Mars-koloni
</a
> - inspirerende for oss som savner en
9954 selvforsynt koloni på Mars.
</li
>
9956 </ul
></p
>
9961 <title>1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender
</title>
9962 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html
</link>
9963 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1_4_millioner_potensielle_journalistsamtaler_i_politiets_hender.html
</guid>
9964 <pubDate>Tue,
27 Nov
2012 15:
20:
00 +
0100</pubDate>
9965 <description><p
>I fjor meldte Dagbladet og andre medier at
9966 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2011/
09/
27/nyheter/innenriks/terror/anders_behring_breivik/
18323147/
">politiet
9967 hadde samlet inn informasjon om
1.4 millioner telefonsamtaler
</a
> i
9968 området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse
9969 med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet
22. juli
9970 2011. Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge
9971 artikkelen at
</p
>
9974 - «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle
9975 samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både
9976 bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid,
9977 lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å
9978 finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»
9981 <p
>Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette
9982 egentlig betød for kildevernet. Et stenkast fra regjeringskvartalet
9983 befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten
9984 seg. Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var
9985 og er tilgjengelig for politiet. Og dette var ikke en unik hendelse.
9986 Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i
9987 kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være
9988 noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i
9989 sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område
9990 også foregår. F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo
9991 Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker
9992 politiet ofte hente ut samtaleinformasjon. Og avisen Aftenposten
9993 annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon
9994 (noe de kanskje angret på
9995 <a href=
"http://www.digi.no/
216833/raadlose-bedrifter-uten-sikkerhetsnett
">da
9996 mobilnettet brøt sammen
</a
>), hvilket betyr at alle samtaler
9997 journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og
9998 dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om
9999 mobilsamtaler i området. Det samme gjelder antagelig de fleste
10000 mediehus nå for tiden.
</p
>
10002 <p
>Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til
10003 informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere
10004 og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de
10005 ringer en journalist. Det er for meg en svært uheldig situasjon.
</p
>
10007 <p
>Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om
10008 problemstillingen i sin bok
10009 <a href=
"http://www.hoyskoleforlaget.no/index.asp?template=
40&bokId=
978-
82-
7147-
358-
7">Digitalt
10010 kildevern
</a
> som ble lansert i år og
10011 <a href=
"http://www.netthoder.no/
2012/
04/dette-ma-du-vite-om-du-vil-sikre-kildevernet-referat/
">presentert
10012 på et NONA-møte i april
</a
>. Oppsummeringen fra møtet inneholder
10013 flere detaljer og bakgrunnsinformasjon. Jeg synes det er besynderlig
10014 at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller
10015 flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og
10016 den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av
10017 mange år nå.
</p
>
10022 <title>FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg
</title>
10023 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html
</link>
10024 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_tvinger_igjennom_BankID_tilgang_til_personsensitiv_informasjon_om_meg.html
</guid>
10025 <pubDate>Wed,
21 Nov
2012 17:
10:
00 +
0100</pubDate>
10026 <description><p
>I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min
10027 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html
">forespørsel
10028 om å reservere meg mot at BankID
</a
> brukes til å få tilgang til
10029 informasjon om meg via ID-porten. Like etter at svaret kom fikk jeg
10030 beskjed om at min henvendelse har fått
10031 <a href=
"http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=
2012/
3446&searchType=advanced
&list2=
94&caseSearch=true
&sortField=doknr
">saksnummer
10032 12/
3446 hos FAD
</a
>, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig
10033 Elektronisk Postjournal ennå. Her er svaret jeg fikk:
</p
>
10036 <p
>Date: Wed,
21 Nov
2012 11:
18:
52 +
0000
10037 <br
>From: Hornnes Stig
&lt;Stig.Hornnes (at) fad.dep.no
&gt;
10038 <br
>To: Petter Reinholdtsen
10039 <br
>Subject: Reservasjon mot BankID
</p
>
10041 <p
>Hei Petter,
</p
>
10043 <p
>Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk
10044 av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan
10045 reservere seg på denne måten.
</p
>
10047 <p
>Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de
10048 ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre
10049 valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og
10050 Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse
10051 skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er
10052 egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.
</p
>
10054 <p
>Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i
10055 ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av
10056 Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er
10057 selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for
10058 denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført
10059 revisjon av løsningen i
2009, på bestilling fra PT etter en del
10060 negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det
10061 fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.
</p
>
10063 <p
>Når dette er sagt; Ingen løsninger er
100 prosent sikre, verken
10064 papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av
10065 identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en
10066 risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå
4-e-id-er vi har i
10067 Norge per i dag. Det er kriminelt, men det er umulig å være ett
10068 hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus
10069 på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen
10070 med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til
10071 bedre grunnidentifisering av innbyggere.
</p
>
10074 <br
>Stig Hornnes
10075 <br
>Rådgiver - FAD
</p
>
10076 </blockquote
>
10078 <p
>Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan
10079 reservere seg på denne måten. FAD burde være klar over
10080 problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de
10081 presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen
10082 år siden. Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for
10083 slikt i en ID-portal. Her må det visst tyngre virkemidler til enn en
10084 vennlig forespørsel om å reservere seg. Får tenke igjennom neste
10087 <p
>Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID? For å
10088 forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig
10089 nøkkel-kryptering, eller
10090 <a href=
"http://snl.no/asymmetrisk_kryptografi
">asymmetrisk
10091 kryptografi
</a
> som det også kalles. En fin beskrivelse
10092 <a href=
"http://www.matematikk.org/artikkel.html?tid=
63068">finnes på
10093 matematikk.org
</a
>:
</p
>
10096 Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i
10097 åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en
10098 hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan
10099 låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.
10100 </blockquote
>
10102 <p
>Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de
10103 som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument. Mitt
10104 problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen
10105 til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg
10106 ber om det. Det er ikke godt nok for meg. Jeg forventer et system
10107 der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå
10108 avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive
10109 informasjon. Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det
10110 er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe
10111 på mine vegne. BankID er ikke en slik.
</p
>
10116 <title>BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon
</title>
10117 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html
</link>
10118 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BankID_skal_ikke_gi_tilgang_til_min_personsensitive_informasjon.html
</guid>
10119 <pubDate>Fri,
16 Nov
2012 12:
30:
00 +
0100</pubDate>
10120 <description><p
>Onsdag i denne uka annonserte
10121 <a href=
"http://www.fad.dep.no/
">Fornyingsdepartementet
</a
> at de har
10122 inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne
10123 logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til
10124 personsensitiv informasjon. Jeg skrev i
2009 litt om
10125 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
">hvorfor
10126 jeg ikke vil ha BankID
</a
> &mdash; jeg stoler ikke nok på en bank til
10127 å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne. Jeg forlanger at
10128 jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.
</p
>
10130 <p
>Jeg har derfor valgt å bruke
10131 <a href=
"http://www.skandibanken.no/
">Skandiabanken
</a
> (det er flere
10132 banker som ikke krever BankID, se
10133 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/BankID
">Wikipedia for en
10134 liste
</a
>) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke
10135 BankID. I motsetning til Postbanken, som løy til meg i
2009 da
10136 kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og
10137 BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken
10138 forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID. Jeg fikk nylig endelig
10139 spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden
2009), og fikk beskjed
10140 fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost
2012-
09-
17 at
10141 Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav. Med andre ord snakket
10142 ikke Postbankens kundestøtte sant i
2009.
</p
>
10144 <p
>Når en i tillegg fra
10145 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">oppslag
10146 i Aftenposten
</a
> vet at de som jobber i alle bankene som bruker
10147 BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av
10148 falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til
10149 mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det
10150 viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID. Det holder
10151 ikke å la være å bruke det selv. Jeg sendte derfor følgende
10152 epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:
</p
>
10154 <p
><blockquote
>
10155 <p
>Date: Thu,
15 Nov
2012 11:
08:
31 +
0100
10156 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
10157 <br
>To: postmottak (at) fad.dep.no
10158 <br
>Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten
</p
>
10160 <p
>Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å
10161 levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID
10162 Norge, referert til blant annet i Digi[
1] og i FADs
10163 pressemelding[
2].
</p
>
10165 <p
>1)
&lt;URL:
<a href=
"http://www.digi.no/
906093/staten-gaar-for-bankid
">http://www.digi.no/
906093/staten-gaar-for-bankid
</a
> &gt;
10166 <br
>2)
&lt;URL:
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/
2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html
">http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/
2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html
</a
> &gt;
</p
>
10168 <p
>Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og
10169 offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi
10170 tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av
10171 innlogging med BankID.
</p
>
10173 <p
>Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan
10174 logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av
10175 BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for
10176 å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv
10177 informasjon om meg.
</p
>
10179 <p
>Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten
10180 2012-
09-
13[
3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på
10181 mine vegne for å få tilgang. Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg
10182 til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at
10183 BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en
10184 nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.
</p
>
10186 <p
>3)
&lt;URL:
<a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
</a
> &gt;
</p
>
10188 <p
>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse.
10189 Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når
10190 det gjelder tilgang til
"min
" informasjon hos det offentlige, i
10191 forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge
10192 pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.
</p
>
10195 <br
>Vennlig hilsen
10196 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
10197 </blockquote
>
10199 <p
>Jeg venter spent på svaret. Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende
10200 beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.
</p
>
10202 <p
>Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler
10203 på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er
10204 mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel.
10205 Alt annet blir å gi for mye tillit til andre. Med BankID sitter andre
10206 på både
"min
" offentlige og private nøkkel.
</p
>
10211 <title>RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering
</title>
10212 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html
</link>
10213 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RFID_pass_deler_bilder_av_fingeravtrykkene_dine_ved_enhver_grensepassering.html
</guid>
10214 <pubDate>Sun,
11 Nov
2012 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
10215 <description><p
>Leste nettopp
10216 <a href=
"http://www.digi.no/
905822/fikk-koffert-avtale
">Digiartikkel om
10217 Idex
</a
>, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av
10218 fingeravtrykksløsningen de lager:
10221 Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal
10222 produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og
10223 tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som
10224 erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk
10225 direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren
10226 sveiper en innrullert finger over sensoren.
10227 </blockquote
>
10229 <p
>Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes
10230 til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av
10231 fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene
10232 blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg. I
10233 tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (
10-
20 meter sier de
10234 som har testet, f.eks.
10235 <a href=
"http://www.papersplease.org/wp/
2009/
02/
03/drive-by-reader-for-rfid-drivers-licenses-and-passport-cards/
">Chris
10236 Paget
</a
>), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass
10237 eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk. Det
10238 holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende
10239 eller kontrollere en passkontroll. F.eks. skryter
10240 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/United_Arab_Emirates
">De forente
10241 Arabiske Emirater
</a
> av at
10242 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/
12/
10/
15/
1651216/the-uae-claims-to-hold-the-worlds-largest-biometric-database
">de
10243 har verdens største biometriske database
</a
>, der databasen inneholder
10244 103 millioner digitale fingeravtrykk. Med en befolkning i følge
10245 Wikipedia estimert i
2010 til
8.3 millioner har jeg vanskelig for å
10246 tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til.
10247 Innbyggerne har neppe mer enn
10 fingre hver...
</p
>
10249 <p
>RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er
10250 på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun
10251 befinner seg hos fingerens eier. Jeg vil ikke ha et slikt pass.
</p
>
10256 <title>59 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</title>
10257 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</link>
10258 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</guid>
10259 <pubDate>Mon,
5 Nov
2012 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
10260 <description><p
><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-
201210.kml
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
10-
17-fiksgatami.png
"></a
></p
>
10262 <p
>For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
10263 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
59 kommuner
10264 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
10265 13,
8 % (av
429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
10266 slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
10267 Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
10268 Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
10269 Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
10270 Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
10271 Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
10272 Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
10273 Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
10274 Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra
10275 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
10276 wiki
</a
>. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.
</p
>
10278 <p
>Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
10279 brukere av FiksGataMi? Se
10280 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
">en
10281 tidligere bloggpost
</a
> med tips om hvordan det kan gjøres.
</p
>
10283 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
100 meldinger i uka fra
10284 innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
10289 <title>Ode til Frikanalen...
</title>
10290 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html
</link>
10291 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html
</guid>
10292 <pubDate>Fri,
2 Nov
2012 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
10293 <description><p
>I
2009 bidro vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> til at
10294 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> ble
10295 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
">tilgjengelig
10296 i et fritt og åpent standardisert videoformat
</a
>. Bakgrunnen var at
10297 vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
10298 mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
10299 Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der
10300 alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
10301 muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
10302 annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
10303 programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår
10304 fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
10305 webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
10306 Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
10307 programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
10308 Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
10309 Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens
10310 produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
10311 kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
10312 sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
10313 kanalens begrensede midler.
</p
>
10315 <p
>Nytt for
2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
10316 til Frikanalen. Mens det i
10317 <a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf
">statsbudsjettet
10318 for
2012</a
> sto følgende (side
55):
</p
>
10322 Det foreslås et driftstilskudd på
1 mill. kroner i
2012 til
10323 Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
10324 driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
10325 i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
10326 tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
10327 i forbindelse med valg.
10329 </blockquote
>
10331 <p
>Så har kulturdepartementet
10332 <a href=
"http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-
2012/Frikanalen
">kuttet
10333 all støtte for
2013</a
>:
</p
>
10337 <p
>Statsbudsjettet
2013: Frikanalen
</p
>
10338 <p
>Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for
2013 til Frikanalen.
</p
>
10340 <p
>Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
10341 2007. Kanalen har fått
1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
10342 skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
10343 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.
</p
>
10345 <p
>TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
10346 betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
10347 erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
10348 ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.
</p
>
10350 </blockquote
>
10352 <p
>Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
10353 vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
10354 frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
10355 det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.
</p
>
10357 <p
>Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
10358 innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over
10359 <a href=
"http://www.openchannel.no/stortinget.html
">det Stortinget
10360 skrev
</a
> da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant
10361 annet om «åpne kanaler»:
</p
>
10365 Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
10366 også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
10367 må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
10368 TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
10369 egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
10370 å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
10371 organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
10372 kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
10373 et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
10374 bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
10375 distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
10376 </blockquote
>
10378 <p
>Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
10379 av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
10380 «
<a href=
"http://voxpublica.no/
2007/
03/hvor-apen-blir-frikanalen/
">Hvor
10381 åpen blir “Frikanalen”?
</a
>». Begge tekstene er nyttig lesning for å
10382 forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
10383 Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.
</p
>
10388 <title>57 kommuner omfavner nå FiksGataMi
</title>
10389 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</link>
10390 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
57_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html
</guid>
10391 <pubDate>Wed,
17 Oct
2012 23:
40:
00 +
0200</pubDate>
10392 <description><p
><a href=
"http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-
201210.kml
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
10-
17-fiksgatami.png
"></a
></p
>
10394 <p
>For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs
10395 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
57 kommuner
10396 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
10397 13% (av
429 kommuner). Sist ut er Våler kommune, som slår
10398 følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum,
10399 Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden,
10400 Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg,
10401 Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster,
10402 Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa,
10403 Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg,
10404 Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær,
10405 Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral. Oppdatert
10406 liste og kart er tilgjengelig fra
10407 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere
">NUUGs
10410 <p
>I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca.
110 meldinger fra
10411 innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.
</p
>
10416 <title>Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...
</title>
10417 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html
</link>
10418 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Netflix_krever_at_du_frasier_deg_dine_forbrukerrettigheter___.html
</guid>
10419 <pubDate>Wed,
17 Oct
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
10420 <description><p
>Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på
10421 sidelinjen. Men har journalistene lest bruksvilkårene? Synes de
10422 avsnitt nummer to i
10423 «
<a href=
"https://signup.netflix.com/TermsOfUse?locale=nb-NO
">Vilkår
10424 for bruk
</a
>» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge?
10425 Avsnittet lyder slik:
10429 «Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og
10430 Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU
10431 FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller
10432 forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for
10433 mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil
10434 bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller
10435 jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les
10436 gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende
10437 avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix
10438 skal håndteres og vil avgjøres.»
10440 </blockquote
>
10442 <p
>Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal
10443 regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og
10444 personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i
10448 «Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og
10449 håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale
10450 voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og
10451 Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i
10452 gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne
10453 avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»
10454 </blockquote
>
10456 <p
>En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene
10457 i Norge for å bruke Netflix. Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg
10458 i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de
10459 aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de
10460 er svært godt kjent med norsk forbrukerrett. Skal en frasi seg
10461 muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger
10462 (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske
10463 personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål?
10464 Nei takk. Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet,
10465 og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot
10466 sine kunder.
</p
>
10468 <p
>Oppdatering
2012-
10-
18: Både
10469 <a href=
"http://www.aftenposten.no/digital/Netflix-krever-at-du-sier-fra-deg-norske-forbrukerrettigheter-
7021182.html
">Aftenposten
</a
>,
10470 <a href=
"http://nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/
1.8362951">NRK
</a
> og
10471 <a href=
"http://www.teknofil.no/artikler/forbrukerradet-slakter-netflix/
113679">Teknofil
</a
>
10472 har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha
10473 oppdaget det selv). Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike
10474 ting. «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix
'
10475 brukervilkår», siterer Aftenposten. Og
10476 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/Forbrukerombudet-vil-granske-TV-markedet-
7021465.html
">Aftenposten
</a
>
10477 melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i
10483 <title>Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt
</title>
10484 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html
</link>
10485 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Alternativindustrien_og_NRKs_Folkeopplysningen___debatten_s__langt.html
</guid>
10486 <pubDate>Tue,
16 Oct
2012 19:
40:
00 +
0200</pubDate>
10487 <description><p
>NRKs program
10488 <a href=
"http://www.nrk.no/programmer/sider/folkeopplysningen/
">Folkeopplysningen
</a
>
10489 har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har
10490 skapt debatt. Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren
10491 driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er
10492 det vel i et land som flyter av melk og honning. Jeg har lest
10493 artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har
10494 forsøkt å samle alle debattinnleggene her.
</p
>
10500 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/hvem_bor_i_tomannsboliger
">Hvem bor i tomannsboliger?
</a
> - morgenbladet.no
10502 <li
>2012-
10-
18
10503 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/postmodernisme
">Postmodernisme?
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
10505 <li
>2012-
10-
16
10506 <a href=
"http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet
&NyhetID=
8936">Sukkerpiller
10507 og silkehansker
</a
> - fritanke.no
</li
>
10509 <li
>2012-
10-
15
10510 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/meninger/Vitenskapelig-mobbing-
3049983.html
">«Vitenskapelig»
10511 mobbing
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
10513 <li
>2012-
10-
14
10514 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Alternativt-pa-alvor-
7016267.html
">Alternativt på alvor
</a
> - aftenposten.no
</li
>
10516 <li
>2012-
10-
12
10517 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
12/kultur/debatt/debattinnlegg/vitenskap/folkeopplysningen/
23839180/
">Folkeopplysningen
10518 gjør ting de bør
</a
> - dagbladet.no
</li
>
10520 <li
>2012-
10-
12
10521 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/resirkulert_vitenskapsrelativisme
">Resirkulert
10522 vitenskapsrelativisme
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
10524 <li
>2012-
10-
12
10525 <a href=
"http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread321612/
">«Vitenskaplig»
10526 mobbing av alternativ medisin
</a
> - verdidebatt.no
</li
>
10528 <li
>2012-
10-
12
10529 <a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
8178">«One may throw sand in the
10530 bull’s eyes». Retoriske strategier og «Folkeopplysningen»
</a
> -
10531 skepsis.no blogg
</li
>
10533 <li
>2012-
10-
12
10534 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/kvakksalveriets_apologet
">Kvakksalveriets apologet
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
10536 <li
>2012-
10-
09
10537 <a href=
"http://www.nordlys.no/kultur/article6277180.ece
">- Vår bransje
10538 trenger å kvalitetssikres
</a
> - nordlys.no
</li
>
10540 <li
>2012-
10-
09
10541 <a href=
"http://www.oa.no/lesernes_oa/leserbrev/article6276725.ece
">Rett
10542 og slett et pinlig program
</a
> - oa.no
</li
>
10544 <li
>2012-
10-
06
10545 <a href=
"http://www.rb.no/lokale_nyheter/article6271250.ece
">Raser mot
10546 NRK-program
</a
> - rb.no
</li
>
10548 <li
>2012-
10-
05
10549 <a href=
"http://morgenbladet.no/debatt/
2012/den_nye_entydigheten
">Den
10550 nye entydigheten
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
10552 <li
>2012-
10-
05
10553 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
05/kultur/debatt/debattinnlegg/tv/folkeopplysningen/
23731242/
">Folkeopplysning
10554 eller heksejakt?
</a
> - dagbladet.no
</li
>
10556 <li
>2012-
10-
04
10557 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/NRK-programleder---Vi-har-ikke-provd-a-drite-ut-noen-
7008656.html
">NRK-programleder:
10558 - Vi har ikke prøvd å drite ut noen
</a
> - aftenposten.no
</li
>
10560 <li
>2012-
10-
04
10561 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/Ondskapsfull-harselas-
7008319.html
">Ondskapsfull
10562 harselas
</a
> - aftenposten.no
</li
>
10564 <li
>2012-
10-
03
10565 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
10/
03/kultur/debatt/kronikk/tv/folkeopplysning/
23702976/
">Andreas
10566 Wahl gjør ting han ikke kan
</a
> - dagbladet.no
</li
>
10568 <li
>2012-
10-
01
10569 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/unnga-skyttergravskrig-
1.8338317">Unngå
10570 skyttergravskrig
</a
> - nrk.no
</li
>
10572 <li
>2012-
09-
29
10573 <a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Et-skeptisk-forsvar-for-det-alternative-
7004309.html
">Et
10574 skeptisk forsvar for det alternative
</a
> - aftenposten.no
</li
>
10576 <li
>2012-
09-
27
10577 <a href=
"http://morgenbladet.no/ideer/
2012/ekte_placebo
">Ekte placebo
</a
> - morgenbladet.no
</li
>
10579 <li
>2012-
09-
27
10580 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysningens-feilgrep-
1.8337842">Folkeopplysning
10581 med galt utgangspunkt
</a
> - nrk.no
</li
>
10583 <li
>2012-
09-
27
10584 <a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
27/folkeopplysningen-akupunkturforeningen-pynter-pa-sannheten/
">Folkeopplysningen:
10585 Akupunkturforeningen pynter på sannheten
</a
> - tjomlid.com blogg
</li
>
10587 <li
>2012-
09-
26
10588 <a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
8168">Avklaring om Skepsis og
10589 «Folkeopplysningen»
</a
> - skepsis.no blogg
</li
>
10591 <li
>2012-
09-
24
10592 <a href=
"http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet
&NyhetID=
8919">Klager
10593 Folkeopplysningen inn for PFU
</a
> - fritanke.no
</li
>
10595 <li
>2012-
09-
24
10596 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/homeopati-er-kommet-for-a-bli-
1.8333981">Homeopati
10597 er kommet for å bli
</a
> - nrk.no
</li
>
10599 <li
>2012-
09-
24
10600 <a href=
"http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/
1.8330793">Homeopater
10601 ble advart mot Folkeopplysningen
</a
> - nrk.no
</li
>
10603 <li
>2012-
09-
22
10604 <a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/
">Folkeopplysningen:
10605 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a
> - tjomlid.com blogg
</li
>
10607 <li
>2012-
09-
22
10608 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/Om-tolkning-og-tullball-
3034026.html
">Alternativbransjen:
10609 Om tolkning og tullball
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
10611 <li
>2012-
09-
21
10612 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/nyheter/lokalt/stavanger/Mange-liker-a-bli-lurt-
3034048.html
">Mange liker å bli lurt?
</a
> - aftenbladet.no
</li
>
10614 <li
>2012-
09-
17
10615 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/folkeopplysning-som-ironi-
1.8324854">Folkeopplysning
10616 som ironi
</a
> - nrk.no
</li
>
10618 <li
>2012-
09-
11
10619 <a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
09/
11/kultur/helse/debatt/alternativ_medisin/alternativ_behandling/
23352599/
">Bortskjemt
10620 på helse
</a
> - dagbladet.no
</li
>
10622 <li
>2012-
09-
06
10623 <a href=
"http://www.fysio.no/AKTUELT/Nyheter/Fysioterapi-omfatter-ikke-alternativ-behandling
">Fysioterapi omfatter ikke alternativ behandling
</a
> - fysio.no
</li
>
10625 <li
>2012-
09-
03
10626 <a href=
"http://www.nrk.no/ytring/_det-blir-verre-for-det-blir-bedre_-
1.8303843">«Det
10627 blir verre før det blir bedre»
</a
> - nrk.no
</li
>
10631 <p
>Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men
10632 endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med. Vet
10633 du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.
</p
>
10635 <p
>Jeg er en stor takk skylding til
10636 <a href=
"http://mylder.no/?drill=folkeopplysningen
">Mylder
</a
> og
10637 <a href=
"https://twitter.com/i/#!/search/realtime/folkeopplysningen
">Twitter
</a
>
10638 for å ha hjulpet meg å følge debatten.
</p
>
10640 <p
>Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ
10641 behandling. Sjekk «
<a href=
"http://whatstheharm.net/
">What
's the
10642 harm
</a
>» for informasjon om hva som kan gå galt.
</a
>
10644 <p
>Oppdatering
2012-
10-
30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert
10645 etter
2012-
10-
16.
</p
>
10650 <title>Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti
</title>
10651 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html
</link>
10652 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Version2__Danske_kommuner_leie_av_Microsofts_lisenspoliti.html
</guid>
10653 <pubDate>Mon,
15 Oct
2012 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
10654 <description><p
>Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen
10655 "<a href=
"http://www.version2.dk/artikel/kommuner-traette-af-microsofts-licens-politi-koster-skatteborgerne-millioner-til-advokater
">Kommuner
10656 trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner
10657 til advokater
</a
>" forteller at
</p
>
10659 <p
><blockquote
>
10660 Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts
10661 licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og
10662 mange skattepenge på de juridiske slagsmål.
10663 </blockquote
></p
>
10665 <p
>Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater
10666 opplever dette? I følge NRK måtte
10667 <a href=
"http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/
1.6356880">Helse Nord
10668 i
2008 betale
40 millioner ekstra etter lisensrevisjon
</a
>. Det har
10669 også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i
10670 kveld. Her tror jeg det er mang en interessant historie å
10671 fortelle.
</p
>
10676 <title>Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...
</title>
10677 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html
</link>
10678 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Venstre_m_tte_ikke_opp_mannsterke_for___stoppe_datalagringsdirektivet_sist_fredag___.html
</guid>
10679 <pubDate>Sun,
14 Oct
2012 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
10680 <description><p
>Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med
10681 trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag
10682 om at
"Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av
10683 datalagringsdirektivet
" som ble votert over
2012-
10-
05. Saken ble
10684 referert i blant annet
10685 <a href=
"http://www.digi.no/
903550/ber-regjeringen-stanse-dld
">Digi
</a
>.
10686 Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til
10687 valgkampstøtte.
</p
>
10689 <p
>I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget. Våre venner
10690 i
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/votes/
2715">Holder De Ord
</a
> og
10692 <a href=
"http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=
54624&dnid=
1">Stortinget
</a
> (votering
6)
10693 viser hvem som stemte for og mot forslaget. Ingen i Høyre stemte for
10694 mens
18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg
10695 mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte
10696 over saken. Venstre har fire representanter (to faste, to vara).
10697 Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen. Dette på
10698 tross av at hun til Digi uttalte
"Vi får håpe vi får med oss noen. Frp
10699 har i hvert fall signalisert støtte.
" Hun kunne stilt opp og støttet
10700 forslaget selv...
</p
>
10702 <p
><strong
>Oppdatering
2012-
10-
15</strong
>: Via
10703 <a href=
"https://twitter.com/Trinesg/status/
257721256030396416">Twitter
</a
>
10704 har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande
10705 forteller at
"selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en
10706 representant
", og at dette gjelder
"i alle saker. Det er fordi
2/
3
10707 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor
10708 huset
", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg
10709 burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet
10710 før jeg skriver slikt tull. Hun henviser videre til
10711 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stottemeny/Ordbok/?diid=STU
">stortingets
10712 ordbok
</a
>. Hun burde kanskje heller henvist til
10713 <a href=
"http://stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Arbeidet/Voteringer/#utbyttingssystemet
">stortingets
10714 informasjon om voteringer
</a
> som forteller mer i detalj om
10715 systemet.
</p
>
10717 <p
>For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system
10718 som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn. Det var
10719 derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av
10720 alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved
10721 voteringer i stortinget. Jeg trodde ikke tallet var så høyt. For
10722 selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer. Venstre
10723 valgte å ikke stille med alle sine representanter av
10724 behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene
10725 representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget. Da
10726 DLD ble votert over første gang (
2011-
04-
04) valgte venstre å avlegge
10727 begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering
10728 (
2011-
04-
11) kun stilte med én representant. Det er dermed
10729 dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine
10730 representanter i en votering. Fremover tror jeg alle
10731 stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes
10732 ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet
10733 dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.
</p
>
10735 <p
>Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og
10736 besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde
10737 deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD
10738 som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet
10739 for at de nå kunne slippe å stemme.
</p
>
10741 <p
>Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for
10742 votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)
</p
>
10747 <title>Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)
</title>
10748 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html
</link>
10749 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_noe_for_Ballangen___Leserinnlegg_til_avisen_Fremover_.html
</guid>
10750 <pubDate>Sun,
14 Oct
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
10751 <description><p
>Tirsdag
2012-
10-
09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen
10752 <a href=
"http://www.fremover.no/
">Fremover
</a
>, etter å ha vært nordpå
10753 noen dager og lest noen gamle aviser. Publiserer den her i sin helhet
10754 for fremtidig referanse. Fremover publiserer dessverre ikke
10755 leserinnlegg på nett.
</p
>
10758 <p
>To: redaksjon (at) fremover.no
10759 <br
>Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?
</p
>
10761 <p
>Ærede redaktør
</p
>
10763 <p
>I sommer (
2012-
07-
23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik
10764 kommune hadde spart mellom
10 og
20 millioner kroner de siste årene på
10765 å bruke Skolelinux på sine skoler. Harstad har også tatt i bruk
10766 Skolelinux på alle sine skoler. Som tidligere Ballangsværing gledet
10767 det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden
2001 tas i
10768 bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og
10769 billigere skolehverdag.
</p
>
10771 <p
>Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en
10772 skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med
10773 pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en
10774 datamaskin i skolen med mange år. En undersøkelse publisert i mars
10775 2012 viste at de
56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker
10776 Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde
36% større PC-tetthet enn
10777 landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens
10778 Informasjonssystem. I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i
10779 Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er
8 til
10 år gamle.
</p
>
10781 <p
>I høst (
2012-
09-
29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har
10782 opparbeidet seg
20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista
10783 fra nyttår. Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å
10784 spare penger? Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes
10785 det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt
10786 Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av
10787 dem, Skolelinux Drift AS. Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke
10788 ønsker å bygge opp egen kompetanse.
</p
>
10790 <p
>Vennlig hilsen
10791 <br
>Petter Reinholdtsen
10792 <br
>Fri programvareutvikler
</p
>
10794 <p
>Referanser:
</p
>
10798 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</a
></li
>
10799 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</a
></li
>
10803 </blockquote
>
10805 <p
>Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager
10806 senere, men jeg har ikke sett det selv.
</p
>
10811 <title>Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen
</title>
10812 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html
</link>
10813 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trengs_flere_frivillige_til_korrektur_av_den_frie_norske_stavekontrollen.html
</guid>
10814 <pubDate>Sat,
13 Oct
2012 12:
10:
00 +
0200</pubDate>
10815 <description><p
><a href=
"http://no.speling.org/
">Den frie norske stavekontrollen
</a
>
10816 består av ca.
1,
3 millioner bokmåls- og nynorskord. Det er mange
10817 kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser,
10818 stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg
10819 inn i databasen over ord. For å finne og fikse feilene trengs det
10820 korrekturlesing. Her kommer frivillige inn.
</p
>
10822 <p
>Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg
10823 frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en
10824 liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost
10825 tilbake til korrekturlesing-systemet. Jo flere som sjekker, jo
10826 raskere kommer vi igjennom hele databasen. Så langt har vi oppdaget
10827 341 bokmålsord og
50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen.
10828 Det er nok noen flere. I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere
10829 ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.
</p
>
10831 <p
>Hvis du vil bidra, følg instruksene på
10832 <a href=
"http://no.speling.org/dokumentasjon.html
">prosjektsidene
</a
>
10834 for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten
10835 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-no
">i18n-no
</a
>.
10836 Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke
10837 <a href=
"http://www.nob-ordbok.uio.no/perl/ordbok.cgi
">ordboka
</a
> et
10843 <title>Kontant betaling, takk!
</title>
10844 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html
</link>
10845 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kontant_betaling__takk_.html
</guid>
10846 <pubDate>Thu,
11 Oct
2012 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
10847 <description><p
>Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter,
10848 da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det
10849 blir registrert noe sted. Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og
10850 ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre. For meg er det et
10851 angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter. Det er
10852 litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og
10853 Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at
10854 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14">sentralbanklovens
10855 paragraf
14</a
> overholdes. Dette er en historie om forvirring,
10856 bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven. Jeg
10857 er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på
10858 sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre
10859 til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.
</p
>
10861 <p
>Det hele startet i romjula
2011, da vi tok en tur innom legen med
10862 ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra
10863 Ofoten. Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken
10864 nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg
10865 mente dette var i strid med sentralbankloven. Sendte derfor en epost
10866 til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner
10867 såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.
</p
>
10869 <p
><blockquote
>
10870 <p
>Date: Tue,
27 Dec
2011 16:
10:
57 +
0100
10871 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
10872 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
10873 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;
10874 <br
>Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p
>
10876 <p
>I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for
10877 oss virker å være et brudd på sentralbankloven. Etter undersøkelsen
10878 skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å
10879 betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var
10880 mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt. Da jeg
10881 spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot
10882 kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om
10883 at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at
10884 kontanter måtte godtas.
</p
>
10886 <p
>Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf
14 er kontanter
10887 tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i
10889 &lt;URL:
&nbsp;
<a href=
"http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14">http://www.lovdata.no/all/hl-
19850524-
028.html#
14</a
>&nbsp;
&gt;
10890 for å se hva jeg baserer dette på.
</p
>
10892 <p
>Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til
10893 legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter. Hvilken hjemmel har
10894 legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
10895 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p
>
10897 <p
>Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse
10898 har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen,
10899 for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt. Jeg ber
10900 videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag
11. januar slik at
10901 jeg slipper å ta saken videre.
</p
>
10903 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
10906 <br
>Vennlig hilsen
10907 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
10908 </blockquote
></p
>
10910 <p
>I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre
10911 praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig
10912 og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet
10913 på området. I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de
10914 hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker
10915 fra sentralbanklovens bokstav. Slike dokumenter har en i følge
10916 offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av. Svaret fulgte
10917 raskt første dag etter ferien.
</p
>
10919 <p
><blockquote
>
10920 <p
>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
12:
50 +
0100
10921 <br
>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
10922 <br
>To: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
10923 <br
> Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
10924 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
10925 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
10926 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
10927 <br
>Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?
</p
>
10929 <p
>Hei og GODT NYTTÅR!
</p
>
10931 <p
>Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
10932 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
10933 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
10934 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
10935 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
10936 z-strimler og lignende.
</p
>
10938 <p
>Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p
>
10940 <p
>Med vennlig hilsen,
</p
>
10942 <p
>Svenn Ole Wiik
10943 <br
>rådmann
</p
>
10944 </blockquote
></p
>
10946 <p
>I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg
10947 raskt opp med en klargjøring.
</p
>
10949 <p
><blockquote
>
10950 <p
>Date: Mon,
2 Jan
2012 11:
27:
19 +
0100
10951 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
10952 <br
>To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
10953 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
10954 <br
> post (at) ballangen.kommune.no,
10955 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
10956 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
10957 <br
>Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
10958 <br
> Ballangen?
</p
>
10960 <p
>[Svenn Ole Wiik]
10961 <br
>&gt; Hei og GODT NYTTÅR!
</p
>
10963 <p
>Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende
10964 ferie. :)
</p
>
10966 <p
>&gt; Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
10967 <br
>&gt; kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
10968 <br
>&gt; bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
10969 <br
>&gt; regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
10970 <br
>&gt; godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
10971 <br
>&gt; z-strimler og lignende.
10973 <br
>&gt; Kontantbetaling kan skje til servicetorget.
</p
>
10975 <p
>Takk for raskt respons. Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført
10976 med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg
10977 spurte om.
</p
>
10979 <p
>Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg
10980 spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er
10981 gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken
10982 hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid
10983 med sentralbanklovens paragraf
14?
</p
>
10986 <br
>Vennlig hilsen
10987 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
10988 </blockquote
></p
>
10990 <p
>Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre
10991 etter at min originale frist var overskredet.
</p
>
10993 <p
><blockquote
>
10994 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
02:
22 +
0100
10995 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
10996 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
10997 <br
>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
10998 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;, anne.lundberg (at)
10999 <br
> ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
11000 <br
> ballangen-helseetat.no
11001 <br
>Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
11002 <br
> legevakten i Ballangen
</p
>
11004 <p
>Til Ballangen kommune.
</p
>
11006 <p
>Den
27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg
11007 spurte om følgende og ba om svar innen onsdag
11. januar:
</p
>
11011 <li
>Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt
11012 og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan
11013 henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.
</p
>
11015 <li
>Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å
11016 ta imot kontant betaling. Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt
11017 skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.
</li
>
11019 <li
>Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot
11020 kontant betalig, som for meg virker å være i strid med
11021 sentralbanklovens paragraf
14.
</li
>
11024 <p
>Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne
11025 purringen.
</p
>
11027 <p
>Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt
11028 informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot
11029 kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet
11032 <p
>Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg
11033 mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med
11034 kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om
11035 dette. Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig
11038 <p
>Jeg ber om svar innen onsdag
18. januar.
</p
>
11040 <p
>CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han
11041 mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.
</p
>
11043 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
11046 <br
>Vennlig hilsen
11047 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
11048 </blockquote
></p
>
11050 <p
>Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde
11051 spurt om.
</p
>
11053 <p
><blockquote
>
11054 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 11:
27:
52 +
0100
11055 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
11056 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
11057 <br
>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
11058 hos legevakten i Ballangen
</p
>
11060 <p
>Hei!
</p
>
11062 <p
>Eposten er mottatt.
</p
>
11065 <br
>Ballangen kommune
11066 <br
>H. Pedersen
</p
>
11067 </blockquote
></p
>
11069 <p
><blockquote
>
11070 <p
>Date: Thu,
12 Jan
2012 02:
31:
48 -
0800 (PST)
11071 <br
>From: Svenn Ole Wiik
&lt;svennole2000 (at) yahoo.com
&gt;
11072 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
11073 <br
>Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
11075 <p
>Hei
</p
>
11077 <p
>Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den
29.01.2012 og kan
11078 ikke besvare deg foer jeg er tilbake.
</p
>
11080 <p
>Med vennlig hilsen
11081 <br
>Svenn Ole Wiik
11082 </blockquote
></p
>
11084 <p
>Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar
11085 på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være
11086 litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som
11087 gjorde at jeg ikke fikk svar. Fikk jo heller ikke svar innen
11088 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift. Men det var
11089 travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt. Så kommer
11090 endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.
11092 <p
><blockquote
>
11093 <p
>Date: Mon,
6 Feb
2012 11:
45:
30 +
0100
11094 <br
>From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
11095 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
11096 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
11097 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
11098 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
11099 <br
> post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
11100 <br
>Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven
11101 hos legevakten i Ballangen
</p
>
11103 <p
>Hei
</p
>
11105 <p
>Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra
11108 <p
>Så til dine spørsmål:
</p
>
11112 <li
>Saksreferansen er
11/
71.
11113 <li
>Det er ikke sendt noen slik beskjed.
11114 <li
>Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant
11115 betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer
11116 imidlertid meget bra.
11117 <li
>For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale
11118 ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det
11119 skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av
11120 eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden
11121 forlanger å betale kontant).
11125 <p
>Med vennlig hilsen,
</p
>
11127 <p
>Svenn Ole Wiik
11128 <br
>rådmann
</p
>
11129 </blockquote
></p
>
11131 <p
>Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden
11132 på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.
</p
>
11134 <p
><blockquote
>
11135 Date: Mon,
06 Feb
2012 14:
12:
15 +
0100
11136 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
11137 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
11138 <br
>Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
11139 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;an-ritn (at) online.no
&gt;,
11140 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
11141 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
11142 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
11143 <br
>Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen
11145 <p
>[Svenn Ole Wiik]
11146 <br
>&gt; Hei
11148 <br
>&gt; Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av
12.01.2012 fra Madeira.
11150 <br
>&gt; Så til dine spørsmål:
11152 <br
>&gt;
1: Saksreferansen er
11/
71.
11153 <br
>&gt;
2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
11154 <br
>&gt;
3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
11155 <br
>&gt; Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
11156 <br
>&gt; meget bra.
11158 <p
>Takk for nyttig svar. Da har jeg svar på det jeg lurte på i min
11159 opprinnelige henvendelse.
</p
>
11161 <p
>&gt;
4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
11162 <br
>&gt; betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
11163 <br
>&gt; arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
11164 <br
>&gt; skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
11165 <br
>&gt; skal skje når kunden forlanger å betale kontant).
</p
>
11167 <p
>Det høres veldig bra ut. Kan jeg få tilsendt kopi av disse
11168 skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?
</p
>
11171 <br
>Vennlig hilsen
11172 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
11173 </blockquote
></p
>
11175 <p
>Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres. Det
11176 første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot
11177 kontanter var godkjent av revisjonen. Hvordan kunne det ha seg, når
11178 det ikke fantes en ny instruks. Jeg sendte derfor en ny forespørsel
11179 om innsyn. Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to
11180 dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun
11181 sende til postmottaket i kommunen.
</p
>
11183 <p
><blockquote
>
11184 Date: Wed,
8 Feb
2012 11:
02:
23 +
0100
11185 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
11186 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
11187 <br
>Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
11189 <p
>Hei. I sak
11/
71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver
11190 rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
2011-
01-
02 følgende:
</p
>
11193 Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
11194 kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
11195 bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
11196 regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
11197 godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
11198 z-strimler og lignende.
11199 </blockquote
>
11201 <p
>Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de
11202 godkjenner denne ordningen? Kan jeg også få kopi av forespørselen til
11203 revisjonen om å godkjenne denne ordningen?
</p
>
11205 <p
>Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.
</p
>
11208 <br
>Vennlig hilsen
11209 <br
>Petter Reinholdtsen
11210 </blockquote
></p
>
11212 <p
>Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en
11215 <p
><blockquote
>
11217 Date: Wed,
22 Feb
2012 12:
21:
13 +
0100
11218 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
11219 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
11220 <br
>Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
11222 <p
>Hei. Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av
11223 dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for
2 uker siden.
11224 Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse
11225 dokumentene?
</p
>
11227 <p
>Her er kopi av eposten jeg sendte:
</p
>
11229 <p
>[Petter Reinholdtsen
2012-
02-
08]
11230 <br
>[... kopi av forrige epost... ]
</p
>
11233 <br
>Vennlig hilsen
11234 <br
>Petter Reinholdtsen
11235 </blockquote
></p
>
11237 <p
>Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som
11238 håndterer postmottaket i kommunen.
</p
>
11240 <p
><blockquote
>
11241 Date: Wed,
22 Feb
2012 13:
51:
25 +
0100
11242 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
11243 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
11244 <br
>Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
11246 <p
>Hei!
</p
>
11248 <p
>Til orientering:
</p
>
11250 <p
>Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p
>
11253 <br
>Ballangen kommune
11254 <br
>H. Pedersen
</p
>
11255 </blockquote
></p
>
11257 <p
>Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av
11258 dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.
</p
>
11260 <p
><blockquote
>
11261 Date: Tue,
28 Feb
2012 12:
11:
00 +
0100
11262 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
11263 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
11264 <br
>Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
11266 <p
>[H. Pedersen]
11267 <br
>&gt; Hei!
11269 <br
>&gt; Til orientering:
11270 <br
>&gt; Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.
</p
>
11272 <p
>Takk for beskjed. Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen
11273 fått? Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.
</p
>
11275 <p
>Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i
11276 forvaltningslovens §
11 a og tilhørende forskrift. I min siste
11277 henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned. Hvis
11278 det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.
</p
>
11281 <br
>Vennlig hilsen
11282 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
11283 </blockquote
></p
>
11285 <p
>Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på
11286 henvendelsen lot vente på seg.
</p
>
11288 <p
><blockquote
>
11289 <p
>Date: Wed,
29 Feb
2012 09:
14:
59 +
0100
11290 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
11291 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
11292 <br
>Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
11293 <br
>Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra
11294 kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten
</p
>
11296 <p
>Hei!
</p
>
11298 <p
>Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr.
11/
71.
</p
>
11301 <br
>H. Pedersen
11302 <br
>Ballangen kommune
</p
>
11303 </blockquote
></p
>
11305 <p
>Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i
11306 Ballangen Kommune. Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en
11307 sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp
11308 med kommunen sto uten rådman. Det gjorde at fremgangen stoppet litt
11309 opp. Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:
</p
>
11311 <p
><blockquote
>
11312 Date: Mon,
12 Mar
2012 13:
00:
39 +
0100
11313 <br
>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
11314 <br
>To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
11315 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
11316 <br
>Subject: Svar: Sak
11/
71-
14
11318 <p
>Hei.
</p
>
11320 <p
>Viser til ditt brev av
22.02.2012.
</p
>
11322 <p
>Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell-
11323 Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.
</p
>
11325 <p
>En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
11326 legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men
11327 da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen,
11328 og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til
11329 videre nedprioritert.
</p
>
11331 <p
>Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
11332 legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset.
11333 Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig
11334 rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p
>
11336 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
11338 <p
>Lillian Sletteng
11339 <br
>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p
>
11340 </blockquote
></p
>
11342 <p
>Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om,
11343 så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.
</p
>
11345 <p
><blockquote
>
11346 Date: Wed,
14 Mar
2012 04:
12:
55 +
0100
11347 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
11348 <br
>To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
11349 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
11350 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no
11351 <br
>Subject: Re: Svar: Sak
11/
71-
14
11353 <p
>[Lillian Sletteng]
11354 <br
>&gt; Hei.
11356 <br
>&gt; Viser til ditt brev av
22.02.2012. Da rådmann Svenn Ole Wiik er
11357 <br
>&gt; sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
11358 <br
>&gt; oversende et svar på vegne av han.
11360 <br
>&gt; En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
11361 <br
>&gt; legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
11362 <br
>&gt; men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
11363 <br
>&gt; kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
11364 <br
>&gt; inn til videre nedprioritert.
11366 <br
>&gt; Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
11367 <br
>&gt; legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
11368 <br
>&gt; rådhuset. Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
11369 <br
>&gt; en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.
</p
>
11371 <p
>Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted. Det
11372 jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke
11373 utarbeidelsen av nye. Jeg har bedt om kopi av følgende:
</p
>
11377 <li
>Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret
11378 i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling. Slik
11379 godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert
11380 2011-
01-
02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i
11381 skriftlig form.
</p
>
11383 <li
>Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens
11384 rutiner.
</li
>
11388 <p
>Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi
11389 av i epost sendt
2012-
02-
08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes
11390 innsyn i disse dokumentene. Eksister disse dokumentene? Hvis de ikke
11391 eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for
11392 legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling? Hvis det
11393 er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av
11396 <p
>Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:
</p
>
11400 <li
>Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av
11401 betaling når den er utarbeidet.
</p
>
11405 <p
>Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke
9
11406 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling. I følge
11407 rådmannen i epost til meg
2012-
02-
06 skriver han at en ved fremtidige
11408 besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å
11409 nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om
11410 legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å
11411 følge sentralbanklovens paragraf
14.
</p
>
11414 <br
>Vennlig hilsen
11415 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
11416 </blockquote
></p
>
11418 <p
>Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har
11419 spurt om.
</p
>
11421 <p
><blockquote
>
11422 <p
>Date: Mon,
19 Mar
2012 13:
29:
22 +
0100
11423 <br
>From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
11424 <br
>To: pere (at) hungry.com
11425 <br
>Subject: sak
11/
71</p
>
11427 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
19-ballangen-sak-
2011-
71.pdf
">Vedlagt følger
11428 svar på din henvendelse
</a
></p
>
11430 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
11432 <p
>Lillian Sletteng
</p
>
11434 <p
>Kontor- og administrasjonsfaglærling.
</p
>
11435 </blockquote
></p
>
11437 <p
>Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så
11438 skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket
"Unntatt
11439 offentlig ofl paragraf
13", som jo er en paragraf som krever at det
11440 henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe
11441 offentlighet. Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans,
11442 og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å
11443 gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.
</p
>
11445 <p
><blockquote
>
11446 <p
>Hei
</p
>
11448 <p
>Viser til din epost av
14.03.2012 ang. sak
11/
71.
</p
>
11450 <p
>Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært
11451 tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.
</p
>
11453 <p
>Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens
11454 rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant
11455 betaling.
</p
>
11457 <p
>Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å
11458 godkjenne dagens rutiner.
</p
>
11460 <p
>Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for
11461 praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.
</p
>
11463 <p
>Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har
11464 vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se
11467 <p
>I og med rådmannens epost til deg av
6.2.2012 punkt
4 som du henviser
11468 til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved
11469 legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.
</p
>
11471 <p
>Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.
</p
>
11473 <p
>Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse
</p
>
11475 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
11477 <p
>Lillian Sletteng
11478 <br
>lærling kontorfag
</p
>
11480 <p
><strong
>Ballangen Legekontor
</strong
></p
>
11482 <p
><strong
>Rutine for kasse
</strong
>
11484 <p
>Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal
11485 eller tilsvarende system. Betaler skal alltid gis kvittering.
11486 Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger.
11487 Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning
11488 (dagsoppgjør). Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og
11489 dagsoppgjøret legges i safe. Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti
11490 4607.05.00310. Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det
11491 kun inneholde vekslepenger. Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise
11492 antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen
11493 pr. telledato. Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser
11494 skal ikke slås sammen.
</p
>
11496 <p
><strong
>Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer
11497 og tjenester. Lån fra kasse skal aldri forekomme.
</strong
></p
>
11499 <p
><strong
>Oppbevaring av kontanter:
</strong
></p
>
11501 <p
>Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte. Miste krav til
11502 oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og
11503 nummererte nøkler. Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger
11504 skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å
11505 disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til
11506 enhver tid innehar hvilke nøkler.
11508 <p
><strong
>Ved mistanke om misligheter:
</strong
></p
>
11510 <p
>Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og
11511 Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart. Nærmeste overordnet
11512 ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen
11513 ivaretar de økonomiske.
</p
>
11514 </blockquote
></p
>
11516 <p
>Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell. Men i
11517 forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere
11518 tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg
11519 samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke
11520 denne til å spore opp alle dokumenter i sak
2011/
71, og oppdaget da at
11521 denne saken hadde startet allerede
2011-
02-
07, da en brev unndratt
11522 offentligheten ble mottatt av kommunen. Dokumentoversikten i saken
11523 gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for
11524 å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.
</p
>
11526 <p
><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
" width=
"70%
"></p
>
11528 <p
>I tillegg fikk jeg
1. mai
2012 vite at legekontoret fortsatt nektet
11529 å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg. Det
11530 var fortsatt oppslått samme
11531 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
">plakat
</a
>
11532 som tidligere.
</p
>
11534 <p
><blockquote
>
11535 <p
>Date: Wed,
02 May
2012 23:
44:
07 +
0200
11536 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
11537 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
11538 <br
>Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p
>
11540 <p
>Hei. Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter.
11541 Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak
11542 11/
00071. Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:
</p
>
11545 <li
>Løpenummer
000710/
11 tittel
"Kontantomsetning
"
11546 <li
>Løpenummer
005237/
11 tittel
"Kontantomsetning - Ballangen
11548 <li
>Løpenummer
005323/
11 tittel
"Kontantomsetning
"</li
>
11551 <p
>Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet,
11552 ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig
11553 tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet).
11554 Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt
11555 offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er
11556 unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.
</p
>
11559 <br
>Vennlig hilsen
11560 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
11561 </blockquote
></p
>
11563 <p
>Svaret kom denne gangen raskt.
</p
>
11565 <p
><blockquote
>
11566 <p
>Date: Fri,
4 May
2012 15:
00:
12 +
0200
11567 <br
>From: post (at) ballangen.kommune.no
11568 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
11569 <br
>Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak
11/
00071</p
>
11571 <p
>Hei!
</p
>
11573 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
04-ballangen-sak-
2011-
71-kopier.pdf
">Vedlagt
11574 sendes bestilte dokumenter
</a
> fra postjournalen.
</p
>
11579 </blockquote
></p
>
11581 <p
>Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at
11582 legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant
11583 annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat. Det var interessant
11584 som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse
11585 om brudd på sentralbankloven. Så ble det hektisk igjen på hjemmebane,
11586 og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere.
11587 Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg
11588 brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.
</p
>
11590 <p
><blockquote
>
11591 <p
>Date: Sat,
23 Jun
2012 14:
51:
52 +
0200
11592 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
11593 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
11594 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
11595 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
11596 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
11597 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
11598 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
11599 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
11600 <br
>Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
11602 <p
>Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i
11603 kommunens sak
11/
71.
</p
>
11605 <p
>Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant
11606 betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder
11607 alle innbyggere.
</p
>
11609 <p
>I rådmannens svar til meg i sak
11/
71 datert
2012-
02-
06
11610 (journalnr.
974/
12) slås det fast at kommunen
"har ingen hjemmel for å
11611 nekte å ta imot kontant betaling
", i strid med samme rådmanns svar
11612 datert
2012-
01-
02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var
11613 godkjent av revisjonen (muligens journalnr.
30/
12). At kommunen ikke
11614 har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens
11615 svar datert
2012-
03-
19 (journalnr.
1911/
12) der jeg blir fortalt at
11616 legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd
11617 med dokumenterte og vedtatte rutiner.
</p
>
11619 <p
>Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som
11620 sier følgende:
</p
>
11621 <p
><blockquote
>
11622 <p
>"Fra
1. mai
2011 oppbevares ingen kontanter her.
</p
>
11624 <p
>Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra
11625 kommunen.
</p
>
11627 <p
>OBS! Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen. Da kan bare
11628 kontanter brukes.
</p
>
11630 <p
>Vennlig hilsen ekspedisjonen
"</p
>
11631 </blockquote
></p
>
11633 <p
>Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget
11634 ikke gjelder for alle. I hvert fall har mine foreldre fått lov å
11635 gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt
11636 besøk med kontant betaling. Denne praksis virker å være et avvik fra
11637 den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet,
11638 &lt;URL: http://snl.no/likhetsprinsippet
&gt;.
</p
>
11640 <p
>På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra
11641 kommunen:
</p
>
11645 <li
>Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å
11646 kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?
</li
>
11648 <li
>Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på
11649 legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant
11650 både er i strid med sentralbanklovens paragraf
14 og
11651 likhetsprinsippet?
</li
>
11653 <li
>Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har
11654 ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier
11655 oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på
11656 ettermiddagen?
</li
>
11658 <li
>Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat
11661 <li
>Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat
11662 enkeltmannsforetak (org. nr.
883 454 162) med besøksadresse
11663 "Legekontoret I Ballangen,
8540 Ballangen
". Har kommunen avtale
11664 med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?
</li
>
11668 <p
>Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p
>
11670 <p
>Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt
11671 alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da
11672 jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra
11673 til gi svar på mine spørsmål.
</p
>
11676 <br
>Vennlig hilsen
11677 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
11678 </blockquote
></p
>
11680 <p
>I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte
11681 følge opp med en ny epost.
</p
>
11683 <p
><blockquote
>
11684 <p
>Date: Sat,
23 Jun
2012 15:
07:
21 +
0200
11685 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
11686 <br
>To: post (at) ballangen.kommune.no
11687 <br
>Cc: Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
11688 <br
> anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
11689 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
11690 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
11691 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
11692 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
11693 <br
>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
11695 <p
>[Petter Reinholdtsen]
11696 <br
>&gt; Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.
</p
>
11698 <p
>Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet. Følger her
11699 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
05-
02-ballangen-kontant-plakat.jpeg
">vedlagt
</a
>.
</p
>
11702 <br
>Vennlig hilsen
11703 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
11704 </blockquote
></p
>
11706 <p
>Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar
11707 på mine spørsmål.
</p
>
11709 <p
><blockquote
>
11710 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
00:
30 +
0200
11711 <br
>From: Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;
11712 <br
>To:
'Petter Reinholdtsen
' &lt;pere (at) hungry.com
&gt;
11713 <br
>Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
11714 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
11716 <p
>Hei
</p
>
11718 <p
>Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
11719 det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
11722 <p
>Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
11725 <p
>Med vennlig hilsen
11726 <br
>Anne Lundberg
</p
>
11727 </blockquote
></p
>
11729 <p
>Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på
11730 det jeg lurte på, ikke noe annet.
</p
>
11732 <p
><blockquote
>
11733 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 11:
15:
59 +
0200
11734 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
11735 <br
>To: Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;
11736 <br
>Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
11737 <br
> Anne-Rita Nicklasson
&lt;anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
&gt;,
11738 <br
> anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
11739 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
11740 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
11741 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
11742 <br
>Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
11743 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
11745 <p
>[Anne Lundberg]
11746 <br
>&gt; Hei
11748 <br
>&gt; Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
11749 <br
>&gt; det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
11750 <br
>&gt; kan.
11752 <br
>&gt; Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
11753 <br
>&gt; fra oss.
11755 <br
>&gt; Med vennlig hilsen
11756 <br
>&gt; Anne Lundberg
</p
>
11758 <p
>Det var hyggelig å høre. Gledelig å høre at praksis fremover er i
11759 tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra
2012-
02-
06.
</p
>
11761 <p
>Litt usikker på hvem
"oss
" er i kommentaren om at asken er
"avsluttet
11762 fra oss
", men antar det menes legekontoret.
</p
>
11764 <p
>Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på
11765 mine spørsmål i henvendelsen datert
2012-
06-
23.
</p
>
11767 <p
>Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik
11768 at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet
11769 kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige
11770 postjournal.
</p
>
11773 <br
>Vennlig hilsen
11774 <br
<Petter Reinholdtsen
</p
>
11775 </blockquote
></p
>
11778 <p
>Dette førte til oppfølging fra ordføreren.
</p
>
11780 <p
><blockquote
>
11781 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 13:
55:
57 +
0200
11782 <br
>From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
11783 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
11784 <br
>Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
11785 <br
> Anne Lundberg
&lt;anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no
&gt;,
11786 <br
> kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
11787 <br
> lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
11788 <br
> per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
11789 <br
> Petter Reinholdtsen
&lt;petter.reinholdtsen (at) ...
&gt;,
11790 <br
> post (at) ballangen.kommune.no
11791 <br
>Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra
11792 likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?
</p
>
11794 <p
>Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet
11795 oss om en åpenbar feil vi har gjort.
</p
>
11796 <p
>Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.
</p
>
11797 <p
>Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet
11799 <p
>Jeg ønsker samtlige en fin sommer!
</p
>
11801 <p
>Vennlig hilsen fra Anne-Rita
</p
>
11803 <p
>Anne-Rita Nicklasson
11804 <br
>Ordfører
</p
>
11805 </blockquote
></p
>
11807 <p
>Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste
11808 henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.
</p
>
11813 <title>NUUGs spørreundersøkelse for
2012 endelig åpnet
</title>
11814 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html
</link>
11815 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html
</guid>
11816 <pubDate>Wed,
10 Oct
2012 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
11817 <description><p
>Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
11818 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2012-October/
000505.html
">annonsert
11819 spørreundersøkelse
</a
> for medlemmer og likesinnede personer. Siste
11820 undersøkelse var i
2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
11821 har endret seg siden da.
</p
>
11823 <p
>Alle kan delta.
11824 <a href=
"https://nettskjema.uio.no/answer/
45826.html
">Skjemaet
</a
> har
11825 har
27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.
</p
>
11830 <title>Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?
</title>
11831 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html
</link>
11832 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/M__kommuner_journalf_re_og_svare_p__henvendelser_fra_innbyggerne_.html
</guid>
11833 <pubDate>Mon,
8 Oct
2012 20:
20:
00 +
0200</pubDate>
11834 <description><p
>Et av grunnlagene for
11835 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> er at det offentlige
11836 er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk,
11837 hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra
11838 innbyggerne og svare på dem innen
30 dager eller sende den videre og
11839 orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er
11840 feilsendt. Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige
11841 etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet
11843 <a href=
"http://www.blv.no/lokalsider/lodingen/article6165681.ece
">Lødingen
11844 kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha
11845 nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en
11846 innbygger
</a
>. Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre
11847 henvendelsen.
</p
>
11849 <p
>Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har
11850 fått saksnummer
2012/
1638 der. Så langt er det journalført fem brev i
11851 saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og
11855 <tr
><td
>2012-
07-
05</td
><td
>Inn
</td
><td
>Sak om manglende svar fra Lødingen kmmune (
2012/
13059)
</td
></tr
>
11856 <tr
><td
>2012-
07-
25</td
><td
>Ut
</td
><td
>Foreleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
13052)
</td
></tr
>
11857 <tr
><td
>2012-
07-
27</td
><td
>Inn
</td
><td
>Foreleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (
2012/
14432)
</td
></tr
>
11858 <tr
><td
>2012-
07-
30</td
><td
>Ut
</td
><td
>Vedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
14445)
</td
></tr
>
11859 <tr
><td
>2012-
09-
24</td
><td
>Ut
</td
><td
>Påminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (
2012/
17986)
</td
></tr
>
11862 <p
>Det blir interessant å følge denne saken videre. Jeg har ikke
11863 rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den
11864 nærmer seg en konklusjon. Jeg håper konklusjonen blir at kommunen
11865 også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt
11871 <title>Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut
</title>
11872 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html
</link>
11873 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ny_utgave__v2_1__av_den_frie_norske_stavekontrollen_gitt_ut.html
</guid>
11874 <pubDate>Tue,
2 Oct
2012 09:
20:
00 +
0200</pubDate>
11875 <description><p
>I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske
11876 stavekontrollen, og gikk ut versjon
2.1 etter at det var gått fire og
11877 et halvt år siden sist. I dag fikk vi sendt ut annonseringen. Her er
11878 det vi sendte ut:
</p
>
11880 <p
>Oslo,
2012-
10-
02</p
>
11882 <p
><strong
>Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med
11883 synonymordliste
</strong
></p
>
11885 <p
>Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske
11886 stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er
11887 noe utviklerne er veldig glade for.
</p
>
11889 <p
>Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er
11890 skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt
11891 over
10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er
11892 det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige
11893 som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få
11894 fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige
11895 som kan bidra i prosjektet.
</p
>
11897 <p
><blockquote
>
11898 - En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein
11899 for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager
11900 Petter Reinholdtsen.
11901 </blockquote
></p
>
11903 <p
>Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er
11904 synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål
11905 og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på
11906 prøvestadiet og meget liten.
</p
>
11908 <p
>Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i
11909 LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og
11910 en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og
11913 <p
>Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned
11914 fra prosjektsidene på
11915 <a href=
"http://no.speling.org
">no.speling.org
</a
>. Ferdige pakker for
11916 LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.
</p
>
11918 <p
>Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende
11919 prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å
11920 utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til
11921 relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved
11922 Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant
11923 annet Microsoft Word og OpenOffice.org.
</p
>
11925 <p
>Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for
11926 LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet
11927 langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er
11928 også svært velkomne.
</p
>
11930 <p
><strong
>Kontaktperson
</strong
></p
>
11932 <p
><blockquote
>
11933 Axel Bojer, prosjektdeltager
11934 <br
>E-post: fri_programvare (at) bojer.no
11935 <br
>Tlf: +
47 954 32 417
11936 </blockquote
></p
>
11938 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
11942 <li
>Det frie norske stavekontrollprosjektet for bokmål og nynorsk:
11943 <a href=
"http://no.speling.org
">http://no.speling.org
</a
></li
>
11944 <li
>Samiske korrekturverktøy:
11945 <a href=
"http://divvun.no/
">http://divvun.no/
</a
></li
>
11946 <li
>Ordlistene fra Norsk ordbank:
11947 <a href=
"http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/
">http://www.edd.uio.no/prosjekt/ordbanken/
</a
></li
>
11948 <li
>Last ned ordlistene:
11949 <a href=
"http://alioth.debian.org/frs/?group_id=
30577">http://alioth.debian.org/frs/?group_id=
30577</a
>
11950 (PS: no_NO-pack2 for OOo
2.x))
</li
>
11953 <p
><strong
>Fra NEWS-fila i kildekodepakken
</strong
></p
>
11955 <p
>Release
2.1 (
2012-
09-
30)
</p
>
11959 <li
>Switch to new version scheme. Make new version
2.1, not
2.0.11. We do not
11960 release often enough to justify three digits.
</li
>
11961 <li
>Switch build rules to build OOo v2 thesaurus files, as the v1 build rules
11962 no longer work. This require the libmythes-dev package on Debian.
</li
>
11963 <li
>Introduce new Makefile variables hyphendir and thesdir to make it easier to
11964 control where to install these.
</li
>
11965 <li
>Change script used to import from no.speling.org, to load new word
11966 boundaries if at least two people believed the boundaries was correct.
</li
>
11967 <li
>Added word boundaries for several words (around
500 words) using the
11968 updated script.
</li
>
11969 <li
>Imported thesarus for bokmål from synonymer.merg.net.
</li
>
11970 <li
>Rewrote build rules to use = instead of - as combined word marker, thus
11971 allowing words like e-post.
</li
>
11972 <li
>Imported a lot (around
10k words) of new words with dash (-) in them from
11973 no.speling.org now that it is handled by the build system.
</li
>
11979 <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog
</title>
11980 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
11981 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
11982 <pubDate>Mon,
1 Oct
2012 08:
20:
00 +
0200</pubDate>
11983 <description><p
>Som jeg
11984 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">skrev
11985 i juni
</a
> har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
11986 utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
11987 derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
11988 Office når en kommuniserer med det offentlige.
</p
>
11990 <p
>I går kveld fikk vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>
11991 fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner
11992 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201209-forskrift-standardkatalog
">uttalelsen
11993 på wikien
</a
>. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i
11994 går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
12000 <title>Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!
</title>
12001 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html
</link>
12002 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Etterpr_vbar_kunnskap_under_press__alle_mann_til_pumpene_.html
</guid>
12003 <pubDate>Mon,
24 Sep
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
12004 <description><p
>Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på
12005 etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende
12006 samfunn. Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte
12007 det,
<a href=
"http://old.richarddawkins.net/articles/
3567">vitenskap
12008 flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger
</a
>. Men den
12009 vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å
12010 gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat
12011 belønner slike egenskaper. Her er noen skremmende og oppmuntrende
12012 lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:
</p
>
12016 <li
><a href=
"http://www.guardian.co.uk/business/
2012/sep/
21/drugs-industry-scandal-ben-goldacre
">The
12017 drugs don
't work: a modern medical scandal
</a
> - Ben Goldacre i The Guardian
12018 2012-
09-
21</li
>
12020 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2012/
09/
22/kultur/debatt/debattinnlegg/utdanning/realfag/
23535203/
">Norsk
12021 skole har ikke realfag
</a
> - kronikk av Hege Tunstad i Dagbladet
12022 2012-
09-
22, basert på
12023 <a href=
"http://hegetunstad.wordpress.com/
2012/
09/
19/norsk-skole-har-ikke-realfag/
">en bloggpost
2012-
09-
19</a
>.
</li
>
12025 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
09/
22/folkeopplysningen-alt-du-trenger-a-vite-om-homeopati/
">Folkeopplysningen:
12026 Alt du trenger å vite om homeopati!
</a
> - bloggpost av Gunnar R. Tjomlid
12027 2012-
09-
22.
</li
>
12031 <p
>Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at
12032 vi vet hvor vi skal fly.
</p
>
12037 <title>Vitenskaplig metode i politikken?
</title>
12038 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html
</link>
12039 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html
</guid>
12040 <pubDate>Thu,
20 Sep
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
12041 <description><p
>Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
12042 Cabinet Office i England ved navn
12043 <a href=
"http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials
">Test,
12044 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
12045 Trials
</a
>, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
12046 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
12047 <a href=
"http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G
">Battling bad
12048 science
</a
>). Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
12049 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
12050 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet. Her er et sitat
12051 fra starten av rapporten:
</p
>
12054 <p
>Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
12055 wheather a policy is working. They are now used extensively in
12056 international development, medicine, and business to identify which
12057 policy, drug or sales method is most effective. They are also at
12058 the heart of the Behavioural Insights Team
's methodology.
</p
>
12060 <p
>However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
12061 public policy interventions in the UK. We think they should be.
</p
>
12062 </blockquote
>
12064 <p
>Her tror jeg også Norge har noe å lære. Det offentlige bruker mye
12065 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
12066 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå. Ruters
12067 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
12068 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.
</p
>
12073 <title>Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender
</title>
12074 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html
</link>
12075 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html
</guid>
12076 <pubDate>Sun,
16 Sep
2012 12:
00:
00 +
0200</pubDate>
12077 <description><p
>Veldig morsomt å se at
12078 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/
">Naturvernforbundet Oslo og
12079 Akershus
</a
> bruker kart fra
12080 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/
">OpenStreetmap.org
<a/
> i
12081 <a href=
"http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-
2013-article24039-
1939.html
">sine
12082 kalendere
</a
>. Vidar Gundersen i kartgruppa
12083 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2012-September/
003696.html
">forteller
12084 på den norske epostlisten
</a
> til prosjektet at hvert blad i
12085 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
12086 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
12089 <p
>Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
12090 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
12091 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
12092 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.
</p
>
12097 <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)
</title>
12098 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</link>
12099 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html
</guid>
12100 <pubDate>Tue,
11 Sep
2012 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
12101 <description><p
>I
2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
12103 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">NUUG
12104 skrev en høringsuttalelse
</a
> (som EFN endte opp med å støtte), som
12105 fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
12106 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
12107 <a href=
"http://blogg.bt.no/preik/
2012/
09/
11/e-valg/
">En dårlig idé
</a
>
12108 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
12109 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
12110 kan ha valg over Internet.
</p
>
12112 <p
>Innlegget i BT forteller at det skal være et
12113 <a href=
"http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv
">seminar
12114 om evalueringen av e-valgforsøket
</a
> på Litteraturhuset i morgen
12115 2012-
09-
12 9-
11:
45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
12116 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
12117 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.
</p
>
12119 <p
>Det er lenge siden
2006, og jeg regner med at de fleste av mine
12120 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg
12121 gjengir den derfor her i sin helhet.
</p
>
12124 <p
><strong
>Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
12125 stemmegivning
</strong
></p
>
12127 <p
>Petter Reinholdtsen
12128 <br
>Leder i foreningen NUUG
12129 <br
>2006-
09-
30</p
>
12131 <p
>Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
12132 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
12133 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
12134 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
12135 Naggum og Håvard Fosseng.
</p
>
12137 <p
>Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
12138 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
12139 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i
"Design and Implementation
12140 of a Security-Conscious Electronic Polling System
", som oppsummerer
12141 hvilke egenskaper som er viktige:
</p
>
12145 <li
>Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
12146 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
12147 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
12148 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
12149 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
12150 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
12151 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
12152 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.
</li
>
12154 <li
>Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
12155 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
12158 <li
>Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
12159 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
12160 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
12161 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
12162 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
12165 <li
>Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
12166 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.
</li
>
12170 <p
>Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
12171 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.
</p
>
12173 <p
>Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
12174 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
12175 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
12176 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
12177 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
12178 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
12179 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
12180 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
12181 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
12182 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
12183 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
12184 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
12185 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
12186 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
12187 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
12188 kontrolleres på nytt.
</p
>
12190 <p
>Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
12191 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
12192 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
12193 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
12194 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
12195 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
12196 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
12197 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
12198 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
12199 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
12200 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
12201 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
12202 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
12203 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
12204 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
12205 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
12206 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
12207 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
12208 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget
2001 og
12209 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
12210 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
12211 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
12213 <p
><strong
>Vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
12215 <p
>I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
12216 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
12217 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
12218 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
12219 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
12220 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
12221 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
12222 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
12223 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
12224 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
12225 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
12226 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.
</p
>
12228 <p
>India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
12229 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
12230 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
12231 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
12232 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.
</p
>
12234 <p
><strong
>Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer
</strong
></p
>
12236 <p
>I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
12237 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
12238 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
12239 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
12240 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
12241 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
12242 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
12243 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i
2004. Norge
12244 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
12247 <p
>Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
12248 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
12249 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
12250 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
12251 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
12252 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
12253 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
12254 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
12255 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
12256 problemene.
</p
>
12258 <p
><strong
>Konkrete kommentarer til rapporten
</strong
></p
>
12260 <p
>Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
12261 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
12262 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
12263 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
12264 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
12265 fri programvare.
</p
>
12267 <p
>Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
12268 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
12269 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
12270 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
12271 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
12272 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
12273 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
12274 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
12275 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
12276 et fri programvaresystem.
</p
>
12278 <p
>Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
12279 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
12280 bør vurderes nøye.
</p
>
12282 <p
>Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
12283 "brannmuren er selv immun mot inntrengning
". Dette er ikke riktig. Det
12284 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
12285 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
12286 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
12287 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
12288 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
12289 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
12290 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
12291 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
12292 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
12293 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
12294 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
12295 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
12296 trafikk som den første ikke tar høyde for.
12298 <p
>Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
12299 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
12300 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
12301 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
12302 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
12303 konfigurert eller ikke oppdatert?
</p
>
12305 <p
>Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
12306 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
12307 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
12308 ledd i sikkerhetsarkitekturen.
</p
>
12310 <p
>Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
12311 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
12312 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
12313 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
12314 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
12315 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
12316 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
12317 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
12318 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
12319 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
12320 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
12321 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
12322 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
12323 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.
</p
>
12325 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
12329 <li
>Cranor, L.F. og Cytron, R.K.,
"Design and Implementation of a
12330 Security-Conscious Electronic Polling System
" Washington University
12331 Computer Science Technical Report WUCS-
96-
02. February
1996
12332 <a href=
"http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
">http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/
1996/wucs-
96-
02.ps.Z
</a
></li
>
12334 <li
>Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
12336 <a href=
"http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
">http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
</a
></li
>
12338 <li
>Smartmatics SAES voting system used in venesuela
2004
12339 <a href=
"http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
">http://www.smartmatic.com/solutions_03-
1.htm
</a
></li
>
12341 <li
>Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
12342 vha. elektroniske valgsystemer
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/
">http://www.blackboxvoting.org/
</a
></li
>
12344 <li
>VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
12345 elektroniske valgsystemer må være
12346 etterprøvbare.
<a href=
"http://www.verifiedvoting.org/
">http://www.verifiedvoting.org/
</a
></li
>
12348 <li
>Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
12349 elektronisk stemmegivingssystem
12350 <a href=
"http://bluescreen.sourceforge.net/
">http://bluescreen.sourceforge.net/
</a
></li
>
12352 <li
>Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
12353 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
">http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines
</a
></li
>
12355 <li
>Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
12356 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
12357 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
12358 <a href=
"http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
">http://coblitz.codeen.org:
3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv
</a
></li
>
12360 <li
>Was the
2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
12361 <a href=
"http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
">http://www.rollingstone.com/news/story/
10432334/was_the_2004_election_stolen
</a
></li
>
12363 <li
>Styreframlegg om elektronisk votering ved
12364 UiO.
<a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/protokoll.xml
</a
>
12365 <a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14.pdf
</a
>
12366 <a href=
"http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
">http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/
5/vsak-
14-vedlegg.pdf
</a
></li
>
12368 <li
>Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
12369 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
12370 <a href=
"http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
">http://www.afin.uio.no/forskning/notater/
4_01.html
</a
></li
>
12372 <li
>NUUG - Norwegian Unix User Group
12373 <a href=
"http://www.nuug.no/
">http://www.nuug.no/
</a
></li
>
12375 <li
>EFN - Elektronisk forpost Norge
12376 <a href=
"http://www.efn.no/
">http://www.efn.no/
</a
></li
>
12379 </blockquote
>
12381 <p
>Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
12382 hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet
12383 e-valg, så har NUUG siden
2006 oppdatert
12384 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">NUUGs
12385 wikiside om høringen
</a
> med aktuelle og interessante referanser og
12386 artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)
</p
>
12391 <title>Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter
</title>
12392 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html
</link>
12393 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html
</guid>
12394 <pubDate>Fri,
24 Aug
2012 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
12395 <description><p
>I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
12397 <a href=
"http://www.digi.no/
900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat
">i
12398 gang med å samle inn sine
5000 underskrifter
</a
> for å få registrert
12399 seg som parti til neste års stortingsvalg. Initiativet ble
12400 <a href=
"http://www.digi.no/
897296/piratene-vil-innta-stortinget
">annonsert
12401 i sommer
</a
>, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
12402 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).
</p
>
12404 <p
>Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
12405 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
12406 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
12407 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker. Piratpartiet
12408 har laget og publisert
12409 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/kjerneprogram.html
">et
12410 kjerneprogram
</a
> som inneholder mange punkter en kan si seg enig
12413 <p
>Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
12414 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
12415 har selv begynt å samle inn underskrifter. Jeg oppfordrer herved alle
12416 mine lesere til å gjøre det samme. Det trengs
5000 underskrifter før
12417 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst
40 underskrifter hver
12418 eneste dag frem til
31. desember. Her er det mye arbeide som det
12419 haster med å få gjort.
</p
>
12421 <p
>Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
12422 <a href=
"http://www.princexml.com/howcome/
2012/pp/
">skjema for
12423 individuell signering
</a
> finnes på hans websider. Hvis en vil få
12424 andre til å signere er det
12425 <a href=
"http://people.opera.com/howcome/
2012/piratpartiet/skjema.pdf
">et
12426 egen skjema i PDF-format
</a
> en kan skrive ut og sende inn. Her er det
12427 bare å sette igang!
</p
>
12432 <title>Gratulerer med
19-årsdagen, Debian!
</title>
12433 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html
</link>
12434 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html
</guid>
12435 <pubDate>Thu,
16 Aug
2012 11:
20:
00 +
0200</pubDate>
12436 <description><p
>I dag fyller
12437 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2012/
20120813">Debian-prosjektet
19
12438 år
</a
>. Jeg har fulgt det de siste
12 årene, og er veldig glad for å kunne
12439 si gratulerer med dagen, Debian!
</p
>
12444 <title>Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover
</title>
12445 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</link>
12446 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html
</guid>
12447 <pubDate>Wed,
15 Aug
2012 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
12448 <description><p
>I sommer hadde avisen
<a href=
"http://www.fremover.no/
">Fremover
</a
>
12449 et flott oppslag om bruken av
12450 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> på alle skolene
12451 der. Artikkelen var på trykk på side
4 og
5 i papirutgaven
12452 2012-
07-
23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen. Mine
12453 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
12454 vært vellykket.
</p
>
12456 <p
>Artikkelen med tittelen
"Narvik kommune bruker gratisprogram i
12457 skolen - Har spart millioner
", forteller om hvordan bruken av
12458 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
12459 2004. Her er noen fine sitater:
</p
>
12462 "- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
12463 som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
12465 </blockquote
>
12467 <p
>Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
12468 at Narvik kommune har spart noe mellom
10 og
20 millioner kroner de
12469 siste
8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:
</p
>
12473 "Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
12474 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
12475 levetid på datautstyret. Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
12476 1600 maskiner fordelt på de
11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
12479 </blockquote
>
12481 <p
>Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:
</p
>
12484 "- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
12485 steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux. Levetiden på en
12486 datamaskin blir
3-
5 år lenger med Skolelinux. Vi kaller det for
12487 grønn IT, miljøvennlig IT.
"
12488 </blockquote
>
12490 <p
>Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
12491 skolene, hvis de er villige til å forsøke. De som ikke har kompetanse
12492 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
12493 Skolelinux-tjenester, som
<a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux
12494 Drift AS
</a
> (der jeg er styremedlem). Komplett liste er tilgjengelig
12496 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp
">wikien
</a
>.
</p
>
12498 <p
>Update
2012-
08-
16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
12499 received from them with a copy of the article on the Internet. It is
12500 <a href=
"http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/
2012-
07-
23-fremover-narvik.pdf
">now
12501 available
</a
> in the Skolelinux press archive.
</p
>
12506 <title>OOXML og standardisering
</title>
12507 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</link>
12508 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html
</guid>
12509 <pubDate>Wed,
25 Jul
2012 21:
10:
00 +
0200</pubDate>
12510 <description><p
>DIFI har
12511 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
">en
12512 høring gående
</a
> om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
12513 2012-
09-
30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
12514 OOXML. I den anledning minnes jeg
12515 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">notatet
12516 FAD skrev
</a
> da versjon
2 av standardkatalogen var under
12517 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
12518 frie og åpne standarder.
</p
>
12520 <p
>Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
12521 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
12522 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
12523 dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte
12524 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
12525 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
12526 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
12527 henhold til ISO-spesifikasjonen.
</p
>
12529 <p
>ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
12530 kommentaren er oppdatert) i følge
12531 <a href=
"http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml
">Inigo
12532 Surguy
</a
> feil i mer enn
10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
12533 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
12534 ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
12536 <a href=
"http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=
5124">Microsoft
12537 har laget en validator
</a
> som jeg ikke kan teste da den kun er
12538 tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt
12539 <a href=
"http://code.google.com/p/officeotron/
">Office-O-Tron
</A
> som
12540 er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i
12541 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
12542 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
12543 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
12544 gyldige ISO OOXML-dokumenter.
</p
>
12549 <title>Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)
</title>
12550 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html
</link>
12551 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html
</guid>
12552 <pubDate>Thu,
19 Jul
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
12553 <description><p
>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
12554 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
12555 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
12556 sin aktivitet. Her er det jeg svarte:
</p
>
12558 <p
><blockquote
>
12559 <p
>Jada,
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektet
</a
>
12560 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
12561 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/
">Debian Edu
</a
> som er det
12562 internasjonale navnet på prosjektet. Dugnaden i Norge organiseres av
12564 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
12565 Skolen
</a
>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
12566 support på løsningen (
<a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux
12567 Drift AS
</a
>, der jeg er styremedlem). Anbefaler at du melder deg på
12569 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu/
">debian-edu@lists.debian.org
</a
>
12570 (og debian-edu-announce) og
12571 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/
">melder deg inn i
12572 foreningen
</a
> for å få beskjed om aktivitet som planlegges. Det
12574 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering
">utviklersamlinger
12575 i august
</a
> og utover høsten.
</p
>
12577 <p
>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux. Det er alt for få som
12578 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)
</p
>
12580 <p
>Jeg antar du har funnet
12581 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/
">bloggserien
12582 min med intervjuer
</a
>. Det er antagelig også interessant for deg å
12583 følge med på
<a href=
"http://planet.skolelinux.org/
">Planet
12584 Skolelinux
</a
>.
</p
>
12586 <p
>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
12587 å finne...
</p
>
12588 </blockquote
></p
>
12589 <p
>Herved gjort. :)
</p
>
12594 <title>Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
"fri bar
"</title>
12595 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</link>
12596 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html
</guid>
12597 <pubDate>Sun,
15 Jul
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
12598 <description><p
>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
12599 «
<a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en
">Free Software,
12600 "free
" as in
"free speech
", not as in
"free beer
"</a
>». Men det er
12601 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
12602 gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri
12603 programvare,
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som
"gratis øl
"», og det
12604 går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er
12605 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
">igang
12606 med å oversette
</a
> <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
>
12607 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
12608 oversettelse.
</p
>
12610 <p
>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
12611 fokusere på det kjente norske uttrykket
"fri bar
". Dermed blir
12612 oversettelsen «Fri programvare -
"fri
" som i
"talefrihet
", ikke som i
12613 "fri bar
"».
</p
>
12615 <p
>Noen som har bedre forslag?
</p
>
12617 <p
>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
12618 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
12619 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
12620 lille folder om temaet
</a
>.
</p
>
12625 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!
</title>
12626 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</link>
12627 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html
</guid>
12628 <pubDate>Wed,
11 Jul
2012 09:
00:
00 +
0200</pubDate>
12629 <description><p
>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt
2005, var
12630 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
12631 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
12632 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
12633 representanter fikk en norsk utgave av boken
12634 <a href=
"http://free-culture.cc/
">Free Culture
</a
> av Lawrence Lessig
12635 som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å
12636 prioritere utvikling i
12637 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet i
12638 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke
12639 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
12640 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
12641 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
12642 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
12643 i debatten.
</p
>
12645 <p
>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
12646 trykking med en av de mange
12647 <a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel
">trykk på
12648 forespørsel
</a
>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
12649 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
12650 oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
12651 publisering når boka er ferdig? Kommentarene til
12652 <a href=
"http://newth.net/eirik/
2011/
04/
01/e-selvpublisering/
">Eirik
12654 <a href=
"http://www.espen.com/norskblogg/archives/
2008/
09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html
">Espen
12655 Andersen
</a
> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
12656 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
12657 <a href=
"http://www.lulu.com/
">Lulu
</a
> er en grei leverandør av
12658 trykketjenester til prosjektet.
</p
>
12660 <p
>Jeg har satt opp
12661 <a href=
"https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig
">et
12662 Github-prosjekt
</a
> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
12663 fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
12664 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
12665 kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og
12666 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
12667 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar
12668 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
12669 teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt
12670 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
12671 til norsk, noe som grovoversatte ca.
1300 av de ca.
1700 tekstbitene
12672 boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
12673 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
12674 høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
12675 konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å
12676 gjennomføre oversettelsen.
</p
>
12678 <p
>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.
169
12679 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
12680 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt
6 EURO i
12681 følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
12682 det blir i størrelsen
5,
5" x
8.5" (det er ca.
140 sider i A4-format),
12683 så jeg gjettet på
400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten
400
12684 sider. For
169*
2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
12685 ca.
2000 EURO, dvs. ca
15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en
12686 sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og
12687 porto, som antagelig kommer på like mye.
</p
>
12689 <p
>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt
12690 og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
12691 slik at du kan oppdatere direkte.
</p
>
12696 <title>Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</title>
12697 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</link>
12698 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</guid>
12699 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
12700 <description><p
>I føljetongen om H
.264
12701 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
">forlot
12702 jeg leserne i undring
</a
> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
12703 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos
12704 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
12705 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:
</p
>
12707 <p
><blockquote
>
12708 <p
>Date: Fri,
29 Jun
2012 18:
32:
34 +
0000
12709 <br
>From: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
12710 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
12711 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
12712 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
12714 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
12716 <p
>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
12717 office, so it will be my pleasure to assist you.
</p
>
12719 <p
>Per your request, attached please find an electronic copy of the
12720 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
12721 the License is provided as a convenience and for informational
12722 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
12723 provided by MPEG LA may be used.
</p
>
12725 <p
>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
12726 according to each program. The lists are in alphabetical order, so it
12727 is very easy to search.
</p
>
12729 <p
>I hope that this was helpful. If we can be of additional
12730 assistance, please let me know.
</p
>
12732 <p
>Kind regards,
</p
>
12734 <p
>Sidney A. Wolf
12735 <br
>Manager, Global Licensing
12736 <br
>MPEG LA
</p
>
12737 </blockquote
></p
>
12739 <p
>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
12740 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
12741 som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning
12742 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
12743 opp med et spørsmål om dette var greit.
</p
>
12745 <p
><blockquote
>
12746 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 20:
25:
06 +
0200
12747 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
12748 <br
>To: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
12749 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
12750 <br
>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
12752 <p
>Thank you for your reply.
</p
>
12754 <p
>[Sidney Wolf]
12755 <br
>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
12756 <br
>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
12757 <br
>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
12758 <br
>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
12759 <br
>&gt; provided by MPEG LA may be used.
</p
>
12761 <p
>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
12762 Internet address of the licensing document was to ensure I could
12763 publish a link to it when I discuss the topic of H
.264 licensing here
12764 in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do
12765 the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it
12766 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
12767 others to read?
</p
>
12769 <p
>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
12770 <br
>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
12771 <br
>&gt; it is very easy to search.
</p
>
12773 <p
>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
12774 list of Licensees. I do not know the name of all companies and
12775 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
12776 Norwegian ones on that list.
</p
>
12778 <p
>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
12779 <br
>&gt; please let me know.
</p
>
12781 <p
>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.
</p
>
12784 <br
>Happy hacking
12785 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
12786 </blockquote
></p
>
12788 <p
>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
12789 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H
.264 som holdt til
12790 i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
12792 <p
><blockquote
>
12793 <p
>Date: Thu,
5 Jul
2012 17:
42:
39 +
0000
12794 <br
>From: Sidney Wolf
&lt;SWolf (at) mpegla.com
&gt;
12795 <br
>To:
'Petter Reinholdtsen
' &lt;pere (at) hungry.com
&gt;
12796 <br
>Cc: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
12797 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
12799 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
12801 <p
>Thank you for your reply.
</p
>
12803 <p
>We appreciate the additional explanation you have provided and for
12804 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
12805 advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the
12806 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
12807 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
12808 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
12809 their further reference.
</p
>
12811 <p
>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
12812 standing on our website according to each program. Due to the large
12813 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
12814 provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am
12815 afraid we are not in a position to assist you with your request.
</p
>
12817 <p
>Kind regards,
</p
>
12819 <p
>Sidney A. Wolf
12820 <br
>Manager, Global Licensing
12821 <br
>MPEG LA
</p
>
12822 </blockquote
></p
>
12824 <p
>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
12825 setningen
"WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
12826 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
12827 Standard” (as more fully defined herein below)
" som finnes i avtalen,
12828 og lokalisere en kopi fra
2007 av
12829 <a href=
"http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/
1342960/
000119312509050004/dex1024.htm
">lisensavtalen
12830 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.
</a
>, slik at mine lesere kan se hvordan
12831 avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
12832 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.
</p
>
12834 <p
>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
12837 <p
>Update
2012-
07-
06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
12838 klarhet i problemstillinger rundt H
.264, og kom nettopp over en veldig
12839 interessant bloggpost fra
2010 hos LibreVideo med tittelen
12840 "<a href=
"http://www.librevideo.org/blog/
2010/
06/
14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-
264-licensing/
">MPEG-LA
12841 answers some questions about AVC/H
.264 licensing
</a
>. Anbefales!
</p
>
12846 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?
</title>
12847 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</link>
12848 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html
</guid>
12849 <pubDate>Thu,
5 Jul
2012 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
12850 <description><p
>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
12851 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
">lage
12852 en samlet postjournal
</a
>, har jeg som tidligere nevnt
12853 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">samlet
12854 inn leveringstidspunkt
</a
> for de ulike leverandørene av postjournaler
12855 til DIFIs
<a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk
12856 Postjournal
</a
>.
12857 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*),max(deliverydate)%
20as%
20lastdelivery%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">Leveringsfrekvensen
</a
>
12858 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn
10 dager i snitt siden
12859 jeg startet innsamling av leveringsdato
2012-
05-
14</p
>
12861 <table border=
"1">
12862 <tr
> <th
>agency
</th
> <th
>dayfreq
</th
> <th
>count(*)
</th
> <th
>lastdelivery
</th
> </tr
>
12863 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>27.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
12864 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
12865 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>18.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
12866 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>18.0866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
12867 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>14.5866579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
07-
04T00:
00:
00</td
> </tr
>
12868 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>14.3366579862</td
> <td
>4</td
> <td
>2012-
06-
20T00:
00:
00</td
> </tr
>
12869 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.4693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
06-
22T00:
00:
00</td
> </tr
>
12870 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>11.2693263889</td
> <td
>5</td
> <td
>2012-
07-
05T00:
00:
00</td
> </tr
>
12871 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>10.4780902778</td
> <td
>7</td
> <td
>2012-
06-
29T00:
00:
00</td
> </tr
>
12872 <tr
> <td
>Norsk Akkreditering
</td
> <td
>10.4488773149</td
> <td
>3</td
> <td
>2012-
07-
02T00:
00:
00</td
> </tr
>
12875 <p
>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
12876 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
12877 og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som
12878 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
12879 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.
</p
>
12881 <p
><strong
>Norges geologiske undersøkelse
</strong
></p
>
12883 <p
><blockquote
>
12884 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
12885 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 09:
20:
57 +
0200</p
>
12887 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
12888 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
12889 postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
12890 Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
12894 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
12895 <br
>Date: Fri,
8 Jun
2012 12:
49:
35 +
0200</p
>
12897 <p
>Hei
</p
>
12899 <p
>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
12900 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
12901 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
12902 vi til OEP
1 gang i uken.
</p
>
12903 </blockquote
></p
>
12905 <p
><strong
>Medietilsynet
</strong
></p
>
12906 <p
><blockquote
>
12907 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
12908 <br
>Date: Mon,
11 Jun
2012 13:
29:
23 +
0200</p
>
12910 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
12911 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
12912 leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
12913 til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens
12914 leveringfrekvens?
</p
>
12917 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
12918 <br
>Date: Tue,
12 Jun
2012 04:
55:
42 +
0000</p
>
12920 <p
>Hei!
</p
>
12922 <p
>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi
12923 tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i
12924 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
12925 leveringsfrekvens.
</p
>
12926 </blockquote
></p
>
12928 <p
><strong
>Kunnskapsdepartementet
</strong
></p
>
12929 <p
><blockquote
>
12930 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
12931 <br
>Date: Fri,
22 Jun
2012 21:
03:
01 +
0200</p
>
12933 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig
12934 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
12935 postjournalen sin to ganger siden
2012-
05-
10, og sist
2012-
05-
16. Hvor
12936 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
12937 Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
12941 <p
>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
12942 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
42:
23 +
0200</p
>
12944 <p
>Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre
12945 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
12946 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
12947 gikk tapt.
</p
>
12949 <p
>[... kopi av opprinnelig epost ...]
</p
>
12952 <p
>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
12953 <br
>Date: Wed,
27 Jun
2012 14:
33:
20 +
0000</p
>
12955 <p
>Hei!
</p
>
12957 <p
>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
12958 forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
12959 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem
7. Mai. Den
12960 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
12961 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
12962 offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
12963 tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
12964 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi
12965 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
12966 plass de manglende journalene.
</p
>
12968 </blockquote
></p
>
12971 <p
><strong
>Norsk Akkreditering
</strong
></p
>
12972 <p
><blockquote
>
12973 <p
>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
12974 <br
>Date: Thu,
28 Jun
2012 07:
35:
43 +
0200</p
>
12976 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
12977 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
12978 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk
12979 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere
12980 fornøyd med dagens leveringfrekvens?
</p
>
12984 <p
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
12985 <br
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
32:
06 +
0200</p
>
12987 <p
>Hei,
</p
>
12989 <p
>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP
2 ganger i
12990 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.
</p
>
12991 </blockquote
></p
>
12993 <p
><strong
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</strong
></p
>
12994 <p
><blockquote
>
12995 <p
>Date: Tue,
03 Jul
2012 11:
55:
07 +
0200
12996 <br
>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
12999 <p
>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til
13000 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
13001 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
13002 siste levering var
2012-
06-
06. Hvor ofte pleier Toll- og
13003 avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens
13004 leveringfrekvens?
</p
>
13008 <p
>Date: Wed,
4 Jul
2012 09:
33:
18 +
0000
13009 <br
>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?
</p
>
13011 <p
>Til: Petter Reinholdtsen
</p
>
13013 <p
>Det vises til din e-post av
3. juli
2012.
</p
>
13015 <p
>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
13016 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
13017 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.
</p
>
13019 <p
>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
13020 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
13021 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
13022 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
13023 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.
</p
>
13025 <p
>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.
</p
>
13026 </blockquote
></p
>
13028 <p
>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
13029 alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
13030 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
13031 at det er interesse for leveringen til OEP.
</p
>
13036 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
13037 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
13038 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
13039 <pubDate>Wed,
4 Jul
2012 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
13040 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
13041 spørmål om hvorfor
<a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>
13042 er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:
13044 <p
><blockquote
>
13045 <p
>Date: Mon,
2 Jul
2012 08:
15:
38 +
0000
13046 <br
>From: Arve Lindboe
&lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no
&gt;
13047 <br
>To: Petter Reinholdtsen
13048 <br
>CC: Arthur Garnes
&lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no
&gt;,
13049 postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
13050 <br
>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn
</p
>
13052 <p
>Vi viser til Deres spørsmål av
27. mai i år til RiksTV,
13053 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
13054 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.
</p
>
13056 <p
>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
13057 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel
3 i NTVs konsesjon for
13058 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
13059 pkt.
3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
13060 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
13061 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
13062 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
13063 konsesjonen.
</p
>
13065 <p
>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
13066 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
13067 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
13068 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.
</p
>
13070 <p
>Mvh
</p
>
13072 <p
>Arve Lindboe
</p
>
13075 <br
>Medietilsynet
</p
>
13076 </blockquote
></p
>
13078 <p
>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
13079 krypteringen av Frikanalen.
</p
>
13084 <title>Xocai - sjokolade uten helse i hver bit
</title>
13085 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html
</link>
13086 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html
</guid>
13087 <pubDate>Tue,
3 Jul
2012 20:
40:
00 +
0200</pubDate>
13088 <description><p
>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
13089 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
13090 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
13091 trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som
13092 forteller historien:
</p
>
13094 <p
><ul
>
13096 <li
><a href=
"http://skepsis.no/blog/?p=
6522">Ulovlige
13097 sjokoladepåstander
</a
></li
>
13099 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/
2012/
06/
26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/
">Xocai
13100 – en stygg historie om norsk sjokolademafia
</a
></li
>
13102 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/?p=
6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
13103 det helse i hver bit?
</a
></li
>
13105 <li
><a href=
"http://tjomlid.com/?p=
6654">30 punkter du bør undersøke
13106 før du starter som Xocai distributør
</a
></li
>
13108 </ul
></p
>
13110 <p
>Historien er så interessant at selgerne fortjener
13111 Streisand-effekten
</p
>
13116 <title>Hvem samler inn flest bensinpriser?
</title>
13117 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html
</link>
13118 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html
</guid>
13119 <pubDate>Mon,
2 Jul
2012 14:
30:
00 +
0200</pubDate>
13120 <description><p
>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
13121 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
13122 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive
13123 tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens
13124 <a href=
"http://www.drivstoffpriser.no/
">Drivstoffpriser.no
</a
>,
13126 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">Bensinpris-app
</a
>,
13128 <a href=
"http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php
">prisliste
</a
>.
13129 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
13130 hvor mange priser for
95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
13133 <table border=
"1">
13134 <tr
><th
>Tjeneste
</th
><th
>Antall målinger i juni
2012</th
></tr
>
13135 <tr
><td
>Bitfactorys bensinpris-app
</td
><td
>7687</td
></tr
>
13136 <tr
><td
>Drivstoffpriser.no
</td
><td
>1788</td
></tr
>
13137 <tr
><td
>Dinsides prisliste
</td
><td
>322</td
></tr
>
13140 <p
>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
13141 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
13142 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca.
1600
13143 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn
30
13144 *
1600 =
48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
13145 bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
13146 komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
13147 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.
</p
>
13149 <p
>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
13150 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
13151 å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget
13152 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/
">en
13153 SQLite-database
</a
> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
13154 jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
13155 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
13156 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
13157 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
13158 drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
13159 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.
</p
>
13164 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
</title>
13165 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</link>
13166 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html
</guid>
13167 <pubDate>Sun,
1 Jul
2012 15:
20:
00 +
0200</pubDate>
13168 <description><p
><a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> er Norges
13169 landsdekkende
<a href=
"http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal
">åpne
13170 kanal
</a
>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
13171 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk
13172 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
13173 TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
13175 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">løsning
13176 basert på åpne standarder
</a
> i tillegg til den originale løsningen
13177 som er basert på Silverlight.
</p
>
13179 <p
>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
13180 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
13181 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
13182 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
13183 RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
13184 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
13185 en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost
13186 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
13187 problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så
13190 <p
><blockquote
>
13192 <p
>From: Petter Reinholdtsen
13193 <br
>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
13194 <br
>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
13195 <br
>Cc: post (at) frikanalen.no
13196 <br
>Date: Sun,
27 May
2012 00:
28:
10 +
0200</p
>
13198 <p
>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
13199 bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
13200 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
13201 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
13202 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra
13205 <p
>I Stortingsmelding
39 2007 står det:
</p
>
13207 <p
><blockquote
>
13208 NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
13209 plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
13210 tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
13211 selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til
13212 seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
13213 de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
13214 perioden kl.
12 til kl.
17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
13215 RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
13216 dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
13217 sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
13218 distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
13219 vil gjelde fram til midten av
2010.
13220 </blockquote
></p
>
13222 <p
>Hva gjelder så etter midten av
2010? Betyr det som står i
13223 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av
2010 kan kreve hvilken som
13224 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
13225 velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å
13226 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i
2010?
</p
>
13229 <br
>Vennlig hilsen
13230 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
13231 </blockquote
></p
>
13233 <p
>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
13234 men har fått to svar fra RiksTV.
</p
>
13236 <p
><blockquote
>
13237 <p
>From: post (at) rikstv.no
13238 <br
>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
13239 <br
>To: Petter Reinholdtsen
13240 <br
>Date: Mon,
28 May
2012 14:
30:
27 +
0200</p
>
13242 <p
>Takk for din henvendelse
</p
>
13244 <p
>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
13245 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er
13246 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
13247 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld-nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</a
>
13249 <p
>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
13250 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
13251 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
13252 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
</p
>
13254 <p
>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
13255 <a href=
"https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</a
></p
>
13257 <p
>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no
</p
>
13259 <p
>Ha en fin dag.
</p
>
13261 <p
>Med vennlig hilsen
13262 <br
>Thomas Eikeland
13263 <br
>RiksTV AS
13264 <br
>Kundeservice
13265 <br
>Telefonnummer:
09595
13266 <br
>www.rikstv.no
</p
>
13267 </blockquote
></p
>
13269 <p
>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
13270 fulgte opp med en ny epost:
</p
>
13272 <p
><blockquote
>
13273 <p
>From: Petter Reinholdtsen
13274 <br
>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[
92641] Hvis
<br
> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
13275 <br
>To: post (at) rikstv.no
13276 <br
>Date: Fri,
08 Jun
2012 10:
14:
49 +
0200</p
>
13278 <p
>[Thomas Eikeland]
13279 <br
>&gt; Takk for din henvendelse
</p
>
13281 <p
>Takk for svaret.
</p
>
13283 <p
>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
13284 <br
>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av
2010. Avtalen er gjengitt
13285 <br
>&gt; i sin helhet på denne lenken:
13286 <br
>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/
2006-
2007/Stmeld
13287 <br
>&gt; -nr-
39-
2007-/
28/
4.html?id=
478517</p
>
13289 <p
>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
13290 over. Er den erstattet med en ny avtale?
</p
>
13294 <li
>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
13295 på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
13296 kryptert som gikk ut i
2010?
</li
>
13300 <p
>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
13301 <br
>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
13302 <br
>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr
225,- og er å regne
13303 <br
>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
13305 <br
>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
13306 <br
>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/
</p
>
13308 <p
>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
13309 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
13310 etter
2010.
</p
>
13313 <br
>Vennlig hilsen
13314 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
13315 </blockquote
></p
>
13317 <p
>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.
</p
>
13319 <p
><blockquote
>
13320 <p
>From: Arthur Garnes
13321 <br
>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
13322 <br
>To: Petter Reinholdtsen
13323 <br
>Date: Fri,
29 Jun
2012 13:
02:
38 +
0200</p
>
13325 <p
>Hei,
</p
>
13327 <p
>Det vises til din henvendelse av
27.5.2012. Vi beklager at din
13328 henvendelse har tatt noe tid å besvare.
</p
>
13330 <p
>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
13331 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
13332 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
13333 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
13334 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
13335 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
13336 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
13337 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
13338 kostnadene.
</p
>
13340 <p
>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
13343 <p
>Med vennlig hilsen
13344 <br
>Arthur Garnes
13345 <br
>Product Manager
</p
>
13347 <p
>Mobil: +
47 98234224
13348 <p
>E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
13349 <br
>RiksTV AS
13350 <br
>Besøk: Økernveien
145,
17. etg, Oslo
13351 <br
>Post: Postboks
393 Økern,
0513 Oslo
</p
>
13353 <p
>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv
</p
>
13355 <p
>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
13356 ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information
13357 it contains is confidential and intended only for the right
13358 addressee.
</p
>
13359 </blockquote
></p
>
13361 <p
>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
13367 <title>Skolelinux-intervju: Markus Gamenius
</title>
13368 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html
</link>
13369 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html
</guid>
13370 <pubDate>Sat,
30 Jun
2012 12:
50:
00 +
0200</pubDate>
13371 <description><p
>Tidligere leder av
13372 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no
">foreningen som
13373 organiserer Skolelinux-dugnaden
</a
>, Markus Gamenius , har i vår vært
13375 <a href=
"http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece
">debattert
13376 skattepolitikk
</a
>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
13377 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
13378 Linux- og
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-verden
13379 for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag,
13380 noen måneder etter at
13381 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2012/
20120311.html
">Skolelinux
13382 Squeeze
</a
>-utgaven ble gitt ut.
</p
>
13384 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
13386 <p
>Jeg heter Markus Gamenius og er
40 år. Utdannet biolog med ymse
13387 fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
13388 Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
13389 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag
13390 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
13391 en del ulike IT-relaterte bedrifter.
</p
>
13393 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
13395 <p
>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i
2000, der jeg måtte ha
"noe
13396 å gjøre
" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om
13397 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter
13398 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
13399 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
13400 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske
13401 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
13402 Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe
13403 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over
"Linux i Skolen
"
13404 og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
13405 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var
13406 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
13407 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
13408 stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
13409 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
13412 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
13414 <p
>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
13415 økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
13416 vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte
13417 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
13418 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
13419 våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som
13420 gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så
13421 dumt at vi kunne
"låse
" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
13422 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
13423 forårsaket av
"kreative
" elever.
</p
>
13425 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
13427 <p
>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
13428 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
13429 ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
13430 av disse kjøres gjennom nettleseren.
</p
>
13432 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
13434 <p
>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
13435 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
13436 Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg
13437 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
13438 basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i
13439 flere år finansiert et prosjekt som heter
13440 <a href=
"http://www.found.no/
">Found IT
</a
>. Dette er et prosjekt der
13441 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det
13442 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.
</p
>
13444 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
13445 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
13447 <p
>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så
13448 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
13449 seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på
13450 lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv
13451 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
13452 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
13453 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
13454 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.
</p
>
13459 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog
</title>
13460 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</link>
13461 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html
</guid>
13462 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 18:
00:
00 +
0200</pubDate>
13463 <description><p
>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
13464 <a href=
"http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder
">standardkatalogen
</a
>,
13465 og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se
13466 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning
">høringssiden
</a
>
13467 for hele teksten.
</p
>
13469 <p
>Her er forslaget i sin helhet:
</p
>
13471 <p
><blockquote
>
13472 <p
>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter
</p
>
13474 <p
>I første versjon av referansekatalogen i
2007 ble det satt krav om
13475 Open Document Format (ODF), versjon
1.1 (OASIS,
1.2.2007) for
13476 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
13477 anbefalt for kommunal sektor. I
2009 ble kravet gjort obligatorisk for
13478 hele offentlig sektor i
13479 <a href=
"http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-
20090925-
1222.html
">forskrift
13480 om IT-standarder i forvaltningen
</a
>. Anvendelsesområdet for kravet
13481 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
13482 videre (§
4 nr.
1 andre ledd). I
2011 ble anvendelsesområdet utvidet
13483 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
13484 vedlegg til e-post (§
4 nr.
2).
</p
>
13486 <p
>Office Open XML ISO/IEC
29500:
2011 (OOXML) er et dokumentformat
13487 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
13488 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
13489 kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en
13490 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-
0.pdf
">revisjonsvurdering
</a
>
13491 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
13492 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
13493 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
13494 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
13495 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
13496 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
13497 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
13498 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
13501 <p
>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår §
4 nr.
1 tredje ledd og
13502 §
4 nr.
2 første ledd
</p
>
13504 <P
>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
13505 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
13506 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
13507 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
13508 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
13509 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
13510 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
13511 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
13512 foreslått som ny §
4 nr
.2 andre ledd
</p
>
13513 </blockquote
></p
>
13515 <P
>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
13516 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
13517 jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn
13518 høringsuttalelser til høringen.
</p
>
13520 <p
>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
13521 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html
">svaret
13522 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru
</a
>. Det er en
13523 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.
</p
>
13529 <title>Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H
.264 med MPEG-LA
</title>
13530 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html
</link>
13531 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html
</guid>
13532 <pubDate>Fri,
29 Jun
2012 09:
40:
00 +
0200</pubDate>
13533 <description><p
>Da fikk jeg nettopp svar fra
13534 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes servicesenter
</a
>
13536 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">mitt
13537 spørsmål om avtale rundt bruk av H
.264</a
>. De har ingen avtale med
13538 MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret.
13540 <p
><blockquote
>
13542 <p
>Date: Fri,
29 Jun
2012 07:
04:
42 +
0000
13543 <br
>From: Nielsen Mette Haga
&lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no
&gt;
13544 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;petter.reinholdtsen (at) ...
&gt;
13545 <br
>CC: Postmottak
&lt;Postmottak (at) dss.dep.no
&gt;
13546 <br
>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
</p
>
13548 <p
>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
13549 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
13550 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H
.264 er ikke omtalt i
13551 vår avtale med Smartcom.
</p
>
13553 <p
>Vennlig hilsen
</p
>
13555 <p
>Mette Haga Nielsen
13556 <br
>Fung. seksjonssjef
</p
>
13558 <p
>Departementenes servicesenter
</p
>
13560 <p
>Informasjonsforvaltning
13562 <p
>Mobil
93 09 83 51
13563 <br
>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no
</p
>
13564 </blockquote
></p
>
13566 <p
>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
13567 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er
13568 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
13569 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
13570 nødvendig å ha avtale om bruk av H
.264.
</p
>
13572 <p
>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
13573 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
13574 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
13575 privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
13576 de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.
</p
>
13581 <title>MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H
.264-video
</title>
13582 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</link>
13583 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html
</guid>
13584 <pubDate>Thu,
28 Jun
2012 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
13585 <description><p
>Etter at NRK
13586 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
">nektet
13587 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA
</a
> eller andre om bruk av
13588 MPEG/H
.264-video etter at jeg
<a
13589 href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">ba
13590 om innsyn i slike avtaler
</a
>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
13591 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
13592 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før
13593 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
13594 "in Good Standing
" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
13595 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
13596 slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
13597 med MPEG-LA for å streame H
.264, men deres rammer er jo
13598 rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av
13599 svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
13600 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
13601 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
13602 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs
13603 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
13604 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.
</p
>
13606 <p
>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke
13607 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
13610 <p
><blockquote
>
13611 <p
>Date: Mon,
25 Jun
2012 15:
29:
37 +
0200
13612 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
13613 <br
>To: licensing-web (at) mpegla.com
13614 <br
>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
13616 <p
>Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I
13619 <p
>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK,
&lt;URL:
13620 <a href=
"http://www.nrk.no/
">http://www.nrk.no/
</a
> &gt;, the
13621 Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they
13622 need one, and am just curious if such agreeement exist.
</p
>
13624 <p
>The postal address is
</p
>
13626 <p
><blockquote
>
13628 <br
>Postbox
8500, Majorstuen
13629 <br
>0340 Oslo
13631 </blockquote
></p
>
13633 <p
>if it make it easier for you to locate such agreement.
</p
>
13635 <p
>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
13636 MPEG-LA, and the name of these entities?
</p
>
13639 <br
>Happy hacking
13640 <br
>Petter Reinholdtsen
13641 </blockquote
></p
>
13643 <p
>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:
</p
>
13645 <p
><blockquote
>
13646 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
11:
17 +
0000
13647 <br
>From: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
>
13648 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
>
13649 <br
>CC: MD Administration
&lt;MDAdministration (at) mpegla.com
>
13650 <br
>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
13652 <p
>Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
13654 <p
>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
13655 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.
</p
>
13657 <p
>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H
.264
13658 technology in your message below, as this technology is commonly used
13659 in the transmission of video content. In that case, please allow me
13660 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
13663 <P
>Our AVC License provides coverage for end products and video
13664 services that make use of AVC/H
.264 technology. Accordingly, the
13665 party offering such end products and video to End Users concludes the
13666 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
13667 associated with the end products/video they offer.
</p
>
13669 <p
>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
13670 Licensee to MPEG LA
's AVC License (or any other Portfolio License
13671 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
13672 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
13673 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
13674 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
13675 royalties associated with the AVC Video it distributes.
</p
>
13677 <p
>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
13678 License for your review. You should receive the License document
13679 within the next few days.
</p
>
13681 <p
>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
13682 can be found under the
"Licensees
" header within the respective
13683 portion of our website. For example, you may find our list of
13684 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
13686 <a href=
"http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</a
></p
>
13688 <p
>I hope the above information is helpful. If you have additional
13689 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
13690 free to contact me directly. I look forward to hearing from you again
13693 <p
>Best regards,
</p
>
13695 <p
>Ryan
</p
>
13697 <p
>Ryan M. Rodriguez
13698 <br
>Licensing Associate
13700 <br
>5425 Wisconsin Avenue
13701 <br
>Suite
801
13702 <br
>Chevy Chase, MD
20815
13704 <br
>Phone: +
1 (
301)
986-
6660 x211
13705 <br
>Fax: +
1 (
301)
986-
8575
13706 <br
>Email: rrodriguez (at) mpegla.com
</p
>
13708 </blockquote
></p
>
13710 <p
>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
13711 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
13712 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.
</p
>
13714 <p
><blockquote
>
13716 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 16:
36:
15 +
0200
13717 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
13718 <br
>To: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
13719 <br
>Cc: MD Administration
&lt;MDAdministration (at) mpegla.com
&gt;
13720 <br
>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
13722 <p
>[Ryan Rodriguez]
13723 <br
>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,
</p
>
13725 <p
>Thank you for your quick reply.
</p
>
13727 <p
>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
13728 <br
>&gt; License for your review. You should receive the License document
13729 <br
>&gt; within the next few days.
</p
>
13731 <p
>The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not
13732 <br
>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
13733 <br
>you did not try to send me a package using the address of NRK. If you
13734 <br
>would send me the Internet address of to the document, it would be more
13735 <br
>useful to me to be able to download it as an electronic document.
</p
>
13737 <p
>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
13738 <br
>&gt; be found under the
"Licensees
" header within the respective portion
13739 <br
>&gt; of our website. For example, you may find our list of Licensees in
13740 <br
>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
13741 <br
>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
</p
>
13743 <p
>How can I recognize the Norwegian licensees?
</p
>
13746 <br
>Happy hacking
13747 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
13748 </blockquote
></p
>
13750 <p
>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
13751 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
13752 siste epost. Får håpe noen likevel følger opp
"FedEx-pakken
". For å
13753 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
13754 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
13755 Har ikke hørt noe mer
3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
13756 min epost tidsnok.
</p
>
13758 <p
><blockquote
>
13760 <p
>Date: Thu,
28 Jun
2012 14:
36:
20 +
0000
13761 <br
>From: Ryan Rodriguez
&lt;RRodriguez (at) mpegla.com
&gt;
13762 <br
>To: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
13763 <br
>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?
</p
>
13765 <p
>Thank you for your message.
</p
>
13767 <p
>I will be out of the office until Thursday, July
5 and will respond
13768 to all messages upon my return. If this is a matter that requires
13769 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
13770 mpegla.com)
</p
>
13772 <p
>Best regards,
</p
>
13774 <p
>Ryan
</p
>
13776 <p
>Ryan M. Rodriguez
13777 <br
>Licensing Associate
13778 <br
>MPEG LA
</p
>
13780 </blockquote
></p
>
13782 <p
>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
13783 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
13784 kringkaste H
.264-video i Norge.
</p
>
13789 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?
</title>
13790 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</link>
13791 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html
</guid>
13792 <pubDate>Wed,
27 Jun
2012 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
13793 <description><p
>Den norske
13794 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-
20060519-
016.html
">offentlighetsloven
</a
>
13795 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
13796 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
13797 representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av
13798 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
13799 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
13800 levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
13801 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
13802 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
13803 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
13804 postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller
13805 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
13806 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
13807 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
13808 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
13809 representanter. Men de må føre journal og utlevere den på
13810 forespørsel.
</p
>
13812 <p
>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
13813 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
13814 bedre. Det finnes en
<a href=
"http://www.oep.no/
">felles portal for
13815 postjournaler
</a
> til alle departementer, nasjonale direktorater,
13816 fylkesmenn etc (ca.
100 kilder), men for alle kommuner,
13817 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
13818 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
13819 nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine
13820 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har
13821 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
13822 HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av
13823 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig
13824 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er
13825 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
13826 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
13827 stor grad ikke skjer.
</p
>
13829 <p
>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig
13830 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
13831 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
13832 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
13833 innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne
13834 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
13835 det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan
13836 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
13837 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også
13838 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
13839 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
13840 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært
13841 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
13842 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
13843 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En
13844 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
13845 velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen
13846 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
13847 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.
</p
>
13849 <p
>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
13850 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
13851 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
13852 kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes,
13853 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
13854 kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp
13855 mot behovet til å holde
"makta
" i Norge under oppsikt, og der må jeg
13856 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.
</p
>
13858 <p
>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
13859 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
13860 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
13861 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
13862 gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
13863 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
13864 flere hundre kilder. Noen er enkle og tar
10-
20 minutter (hvis de
13865 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her
13866 trengs det programører. :)
</p
>
13868 <p
>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
13869 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
13870 <a href=
"http://www.offentlighet.no/
">offentlighet.no
</a
>, et
13871 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
13872 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.
</p
>
13877 <title>NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA
</title>
13878 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
</link>
13879 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html
</guid>
13880 <pubDate>Mon,
25 Jun
2012 15:
10:
00 +
0200</pubDate>
13881 <description><p
>Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
13882 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
">min
13883 forespørsel om kopi av avtale
</a
> med MPEG-LA eller andre om bruk av
13884 MPEG og/eller H
.264. Svaret har fått saksreferanse
2011/
371 (mon tro
13885 hva slags sak fra
2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:
</p
>
13887 <p
><blockquote
>
13889 <p
><strong
>Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H
.264-relaterte
13890 avtaler
</strong
></p
>
13892 <p
>Viser til innsynsbegjæring av
19. juni
2012. Kravet om innsyn
13893 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
13894 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
13897 <p
>I henhold til offentleglova §
28 annet ledd må innsynskravet gjelde
13898 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
13899 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
13900 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
13901 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
13902 står følgende:
</p
>
13904 <p
>«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
13905 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
13906 at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i
13907 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
13908 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
13909 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
13910 til dato, partar eller liknande.»
</p
>
13912 <p
>Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
13913 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-
2010-
3295):
</p
>
13915 <p
><em
>«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
13916 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
13917 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
13918 vanskelege å handsame for forvaltninga.»
</em
></p
>
13920 <p
>I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:
</p
>
13922 <p
><em
>«Det følgjer vidare av offentleglova §
28 andre ledd at det `i
13923 rimeleg utstrekning
' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
13924 art
'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning
' kan
13925 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
13926 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
13927 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
13928 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
13929 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
13930 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning
' kan krevje (sjølv
13931 om det nok skal mykje til).»
</em
></p
>
13933 <p
>NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
13934 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
13935 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
13936 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
13937 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264». En slik
13938 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
13939 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
13940 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
13941 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.
</p
>
13943 <p
>På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
13944 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
13945 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
13946 henhold til offentleglova §
28 annet ledd.
</p
>
13948 <p
>Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
13949 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
13950 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova §
32,
13951 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
13952 kirkedepartementet, og sendes til NRK.
</p
>
13954 <p
>NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
13955 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
13956 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
13957 for inneværende og forrige måned ligger ute på
13958 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
13959 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.
</p
>
13961 <p
>Med hilsen
13962 <br
>Dokumentarkivet i NRK
13963 <br
>v/ Elin Brandsrud
13964 <br
>Tel. direkte:
23 04 29 29
13965 <br
>Post: RBM3, Postboks
8500 Majorstuen,
0340 Oslo
13966 <br
>innsyn (at) nrk.no
</p
>
13968 </blockquote
></p
>
13970 <p
>Svaret kom
13971 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
06-
25-video-mpegla-nrk.pdf
">i
13972 PDF-form som vedlegg på epost
</a
>. Jeg er litt usikker på hvordan jeg
13973 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
13974 på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen
13975 reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at
13976 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det
13977 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
13978 MPEG-LA eller ikke...
</p
>
13980 <p
>Oppdatering
2012-
06-
25 20:
20: Et google-søk på
"2011/
371 nrk
"
13981 sendte meg til postjournalen for
13982 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/
1.8212365!offentligjournal19062012.pdf
">2012-
06-
19</a
>
13984 <a href=
"http://nrk.no/contentfile/file/
1.8214156!offentligjournal20062012.pdf
">2012-
06-
20</a
>
13985 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
13986 er
"Graphic Systems Regions MA
2378/
10E
". Videre søk etter
"Graphic
13987 Systems Regions
" viser at dette er saken til et anbud om
13988 "<a href=
"http://no.mercell.com/m/mts/Tender/
27179412.aspx
">a graphics
13989 system for
12 or
13 sites broadcasting regional news
</a
>" hos Mercell
13990 Sourcing Service, også omtalt på
13991 <a href=
"http://www.publictenders.net/tender/
595705">Public
13992 Tenders
</a
> og
13993 <a href=
"http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521
">Doffin
</a
>.
13994 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
13995 forespørsel.
</p
>
13997 <p
>Oppdatering
2012-
06-
25 22:
40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
13999 <a href=
"http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/
">Open
14000 Broadcast Encoder
</a
>, at listen over de som har lisensavtale med
14002 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx
">tilgjengelig
14003 på web
</a
>. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
14004 etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men
14005 flere andre
"Broadcasting Company
"-oppføringer. Lurer på om det betyr
14006 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?
</p
>
14011 <title>Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt
</title>
14012 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html
</link>
14013 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html
</guid>
14014 <pubDate>Sat,
23 Jun
2012 12:
20:
00 +
0200</pubDate>
14015 <description><p
>Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
14016 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
14017 uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
14018 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
14019 De siste dagene har
14020 <a href=
"http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=
10050744">VG
</a
>
14022 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-
6847771.html#xtor=RSS-
3">Aftenposten
14023 Utenriks
</a
> (
11. juni),
14024 <a href=
"http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece
">Aftenposten
14025 Reise
</a
> (
22. juni),
14026 <a href=
"http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece
">Adressseavisa
</a
>
14028 <a href=
"http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece
">Bergens
14029 Tidene
</a
> (
22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
14030 en kopi av den Østeriske
14031 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt
">landsbyen
14032 Hallstatt
</a
> i Guangdong-provinsen rundt
60 kilometer nordøst for
14033 Hong Kong (i følge VG). Til og med
14034 <a href=
"http://idle.slashdot.org/story/
12/
06/
22/
0022251/china-pirates-austrian-village
">Slashdot
</a
>
14035 har hatt en sak i dag i tillegg til en
14036 <a href=
"http://news.slashdot.org/story/
12/
06/
05/
2332224/china-secretly-clones-austrian-village
">for
14037 to uker siden
</a
> der de ikke brukte ordet piratkopiering.
</p
>
14039 <p
>Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
14040 Norges del er hus i en by beskyttet i
14041 <a href=
"http://www.lovdata.no/all/nl-
19610512-
002.html
">åndsverkloven
</a
>
14042 som
"bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket
"
14043 (§
1 punkt
9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
14044 levetid og
70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus
14045 tegnet av arkitekter som døde etter
1942 er vernet av
14046 åndsverkloven.
</p
>
14048 <p
>Hallstatt står på
14049 <a href=
"http://whc.unesco.org/en/list/
806/
">UNESCOs
14050 verdensarvliste
</a
> pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke
14051 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
14052 bygget før midten av
1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
14053 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
14059 <title>Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H
.264-video?
</title>
14060 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</link>
14061 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html
</guid>
14062 <pubDate>Thu,
21 Jun
2012 13:
40:
00 +
0200</pubDate>
14063 <description><p
>Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
14064 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H
.264?
14065 <a href=
"http://webmink.com/essays/h-
264/
">H
.264 og MPEG4 er jo ikke en
14066 fri og åpen standard
</a
> i henhold til
14067 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
">definisjonen
14068 til Digistan
</a
>, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
14069 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
14070 gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
14071 problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
14072 nødvendig, så har store aktører som
14073 <a href=
"http://www.nrk.no/
">NRK
</a
> og
14074 <a href=
"http://www.regjeringen.no/
">regjeringen
</a
> skaffet seg en
14075 slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
14076 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
14077 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
14078 og/eller H
.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
14079 av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til
14080 <a href=
"http://www.dss.dep.no/
">Departementenes Servicesenter
</a
>.
14081 Forespørselen til NRK er veldig lik.
</p
>
14083 <p
><blockquote
>
14085 <p
>Date: Tue,
19 Jun
2012 15:
18:
33 +
0200
14086 <br
>From: Petter Reinholdtsen
14087 <br
>To: postmottak@dss.dep.no
14088 <br
>Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H
.264-relaterte avtaler
14090 <p
>Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
14091 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H
.264. Jeg er
14092 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
14093 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.
</p
>
14095 <p
>MPEG og H
.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
14096 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
14097 via Adobe Flash. MPEG-LA,
&lt;URL:
14098 <a href=
"http://www.mpeg-la.com/
">http://www.mpeg-la.com/
</a
> &gt;, er
14099 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
14100 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H
.264, å selge
14101 bruksrett for MPEG og H
.264.
</p
>
14103 <p
>Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H
.264-baserte
14104 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg
14105 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.
</p
>
14107 <p
>F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge
&lt;URL:
14108 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
">http://news.cnet.com/
8301-
30685_3-
20000101-
264.html
</a
>
14109 &gt;:
</p
>
14111 <p
><blockquote
>
14113 <p
>6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
14114 containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
14115 LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
14116 NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
14117 WITH THE AVC STANDARD (
"AVC VIDEO
") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
14118 WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
14119 ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
14120 LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
14121 IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
14122 FROM MPEG LA L.L.C. SEE
14123 <a href=
"http://www.mpegla.com
">http://www.mpegla.com
</a
>.
</p
>
14125 </blockquote
></p
>
14127 <p
>Her er det kun
"non-commercial
" og
"personal and non-commercial
"
14128 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.
</p
>
14130 <p
>Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
14131 følgende klausul i følge
&lt;URL:
14132 <a href=
"http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
">http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf
</a
>
14133 &gt;:
</p
>
14135 <p
><blockquote
>
14137 <p
>15. Merknad om H
.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
14138 funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
14139 kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
14140 AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
14141 FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
14142 KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (
"AVC-VIDEO
")
14143 OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
14144 PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
14145 FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
14146 AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
14147 FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.
</p
>
14148 </blockquote
></p
>
14150 <p
>Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
14151 bruker MPEG og H
.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
14152 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
14153 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.
</p
>
14155 <p
>Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
14156 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
14157 utstyr som bruker MPEG og/eller H
.264.
</p
>
14158 </blockquote
></p
>
14160 <p
>Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret
14166 <title>Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk
</title>
14167 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html
</link>
14168 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html
</guid>
14169 <pubDate>Tue,
19 Jun
2012 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
14170 <description><p
>Aftenposten melder i dag at selgerne av
14171 <a href=
"http://www.erlikoslo.no/
">gatemagasinet =Oslo
</a
> er
14172 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-
6850970.html
">irritert
14173 på at det er kommet en konkurrent på banen
</a
> fra organisasjonen
14174 <a href=
"http://oslo.folkerfolk.no/
">Folk er Folk
</a
>,
14175 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min
14176 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
14177 når de nekter
"rumenerne
" og andre utenlandske tiggere å selge
14178 gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at
14179 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-
6677803.html
">utenlandske
14180 tiggere ikke var velkomne som selgere
</a
>, og å opprette en konkurrent
14181 virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at
"rumerene
"
14182 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en
14183 artikkel om at selgerne av
14184 <a href=
"http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/
">gateavisen
14185 Sorgenfri
</a
> i Trondheim også
14186 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=
20">utelukker
14187 utenlandske selgere
</a
>.
</p
>
14189 <p
>Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
14190 artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og
14191 referanser om temaet, fant jeg et
14192 <a href=
"http://www.dagbladet.no/kultur/
2008/
07/
29/
542041.html
">leserbrev
14193 fra en av stifterne av =Oslo
</a
>, som protesterte på
14194 <a href=
"http://www.dagbladet.no/nyheter/
2008/
07/
23/
541530.html
">påstander
14195 fra likestillingsombudet om diskriminering
</a
> og forteller at =Oslo
14196 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
14197 for å kunne representere magasinet utad, og at
"rumererne
" ikke
14198 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
14199 norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
14200 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
14201 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
14202 ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
14203 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
14204 Norge ekskluderes.
</p
>
14206 <p
>Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
14207 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
14208 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk
14209 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
14210 spise av markedsandelene til =Oslo.
</p
>
14215 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin
</title>
14216 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</link>
14217 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html
</guid>
14218 <pubDate>Fri,
15 Jun
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
14219 <description><p
><a href=
"http://www.doffin.no/
">Doffin
</a
> er det offentlige Norges
14220 portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt,
14221 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte
14222 på det har jeg som et
<a href=
"htt://www.nuug.no/
">NUUG-prosjekt
</a
>
14223 laget en
<a href=
"http://scraperwiki.com/
">Scraperwiki
</a
>-skraper som
14225 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/
">SQL-database
14226 med nøkkelinformasjonen fra Doffin
</a
>, slik at det er mulig å søke og
14227 analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom
900-
1500 anbud
14228 hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
14229 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt
14230 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
14231 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
14232 må bestilles fra hver enkelt utlyser.
</p
>
14234 <p
>Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
14235 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
14236 <a href=
"http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx
">vilkårene til
14237 Doffin
</a
> følgende:
</p
>
14239 <p
><blockquote
>
14241 <p
>Opphavsrett mv
</p
>
14243 <p
>Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
14244 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
14245 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
14246 utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
14247 kan benytte det til de formål de måtte ønske.
</p
>
14249 </blockquote
></p
>
14251 <p
>Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
14252 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
14253 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD
14254 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
14255 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av
14256 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
14257 informasjonen allerede er publisert.
</p
>
14262 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal
</title>
14263 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</link>
14264 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html
</guid>
14265 <pubDate>Sun,
10 Jun
2012 20:
30:
00 +
0200</pubDate>
14266 <description><p
>De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
14267 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
14268 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
14269 analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
14270 <a href=
"http://www.oep.no/
">Offentlig Elektronisk Postjournal
14271 (OEP)
</a
>, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
14274 <p
>Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
14275 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep
&query=select%
20strftime(%
22%
25Y-%
25m%
22%
2C%
20%
60recordpublishdate%
60)%
20as%
20oeppubmonth%
2C%
20count(*)%
20from%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20oeppubmonth%
20order%
20by%
20oeppubmonth
">summert
14276 opp
</a
> ved hjelp av
14277 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/
">en
14278 Scraperwiki-database
</a
>. Merk at denne Scraperwikien har
14279 ytelsesproblemer pga. mengden data.
</p
>
14281 <p
><table border=
"1">
14282 <tr
><th
>Måned
</th
><th
>Antall
</th
></tr
>
14283 <tr
><td
>2011-
07</td
><td
>164355</td
></tr
>
14284 <tr
><td
>2011-
08</td
><td
>153662</td
></tr
>
14285 <tr
><td
>2011-
09</td
><td
>173134</td
></tr
>
14286 <tr
><td
>2011-
10</td
><td
>170665</td
></tr
>
14287 <tr
><td
>2011-
11</td
><td
>198409</td
></tr
>
14288 <tr
><td
>2011-
12</td
><td
>175908</td
></tr
>
14289 <tr
><td
>2012-
01</td
><td
>206875</td
></tr
>
14290 <tr
><td
>2012-
02</td
><td
>202862</td
></tr
>
14291 <tr
><td
>2012-
03</td
><td
>204225</td
></tr
>
14292 <tr
><td
>2012-
04</td
><td
>207931</td
></tr
>
14293 <tr
><td
>2012-
05</td
><td
>223754</td
></tr
>
14294 </table
></p
>
14296 <p
>Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
14297 journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist
14298 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
14299 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
14300 <a href=
"https://api.scraperwiki.com/api/
1.0/datastore/sqlite?format=htmltable
&name=postliste-oep-deliverydates
&query=select%
20agency%
2C%
0A(julianday(datetime(
'now
'))%
20-%
20%
0A%
20julianday(min(%
60deliverydate%
60)))%
2Fcount(*)%
20as%
20dayfreq%
2C%
0A%
20count(*)%
0Afrom%
20%
60swdata%
60%
20group%
20by%
20agency%
20order%
20by%
20dayfreq%
20desc
">frekvensen
14301 beregnes
</a
>. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver
10.
14303 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/
">en
14304 Scraperwiki-database
</a
>:
</p
>
14306 <p
><table border=
"1">
14308 <tr
> <th
>Etat
</th
> <th
>Frekvens
</th
> <th
>Leveringer
</th
> </tr
>
14309 <tr
> <td
>Norges geologiske undersøkelse
</td
> <td
>83.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
14310 <tr
> <td
>Medietilsynet
</td
> <td
>33.7527546296</td
> <td
>1</td
> </tr
>
14311 <tr
> <td
>Departementenes servicesenter
</td
> <td
>23.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
14312 <tr
> <td
>Kunnskapsdepartementet
</td
> <td
>15.8763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
14313 <tr
> <td
>Kompetansesenter for distriktsutvikling
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
14314 <tr
> <td
>Toll- og avgiftsdirektoratet
</td
> <td
>15.3763773148</td
> <td
>2</td
> </tr
>
14315 <tr
> <td
>Fredskorpset
</td
> <td
>12.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
14316 <tr
> <td
>Statens legemiddelverk
</td
> <td
>12.1881886574</td
> <td
>4</td
> </tr
>
14317 <tr
> <td
>Utlendingsnemnda
</td
> <td
>11.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
14318 <tr
> <td
>Politidirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
14319 <tr
> <td
>Skattedirektoratet
</td
> <td
>10.9175848765</td
> <td
>3</td
> </tr
>
14320 <tr
> <td
>Statens innkrevingssentral
</td
> <td
>10.5842515432</td
> <td
>3</td
> </tr
>
14321 <tr
> <td
>Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
14322 <tr
> <td
>Kunst i offentlige rom
</td
> <td
>10.2509182099</td
> <td
>3</td
> </tr
>
14324 </table
></p
>
14326 <p
>En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
14327 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
14328 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
14329 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.
</p
>
14331 <p
>Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
14332 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
14333 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
14334 til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.
</p
>
14339 <title>Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi
</title>
14340 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html
</link>
14341 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html
</guid>
14342 <pubDate>Sat,
2 Jun
2012 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
14343 <description><p
>Jeg oppdaget nylig en
14344 <a href=
"http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece
">artikkel
14345 i Adresseavisa
</a
> i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
14346 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
14347 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor
14348 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:
<p
>
14350 <p
><blockquote
>
14352 <p
>Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
14353 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.
</p
>
14355 <p
>FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
14356 medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
14357 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
14358 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
14359 fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra
14360 geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige
14361 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
14362 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
14363 kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed
14364 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
14365 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
14366 gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
14367 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
14368 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
14369 epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
14370 opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er
14371 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
14372 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
14373 forvaltningslovens krav.
</p
>
14375 <p
>Kan ellers fortelle at
57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
14376 nettsider, og at
37 % (
4182 av
11266 ) av problemrapportene sendt inn
14377 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har
14378 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
14379 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.
</p
>
14381 <p
>Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no
</p
>
14383 </blockquote
></p
>
14385 <p
>Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
14386 kommunens potensielle lovbrudd.
</p
>
14391 <title>Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data
</title>
14392 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html
</link>
14393 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html
</guid>
14394 <pubDate>Fri,
1 Jun
2012 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
14395 <description><p
>På onsdag rakk jeg såvidt innom
14396 <a href=
"http://www.meetup.com/osloopendata/
">Oslo Open Data Forums
</a
>
14397 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
14398 "<a href=
"http://veileder.data.norge.no/
">Åpne data. Del og skap
14399 verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data
</a
>" (også
14400 <a href=
"http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf
">tilgjengelig
14401 som PDF
</a
> fra DIFI).
</p
>
14403 <p
>Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
14404 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
14405 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
14406 maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er
14407 <a href=
"https://github.com/difi/veileder-opnedata
">tilgjengelig via
14408 github
</a
>, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
14409 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
14412 <p
>Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
14413 <a href=
"http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html
">w3cs
14414 stjerneklassifisering
</a
> av åpne datakilder, som jeg tror ville være
14415 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
14416 informasjon på som åpne data. Jeg har
14417 <a href=
"https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/
1">rapportert
14418 en github-bug
</a
> om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.
</p
>
14420 <p
>Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
14421 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
14422 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
14423 hører hjemme i sin egen veileder. Uansett, anbefaler alle å ta en
14424 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
14425 med får en kopi.
</p
>
14430 <title>Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?
</title>
14431 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html
</link>
14432 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html
</guid>
14433 <pubDate>Thu,
31 May
2012 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
14434 <description><p
>Det finnes i følge de som har talt ca.
1600 bensinstasjoner i
14435 Norge. Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
14436 kreve noen tusen frivillige. Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
14437 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
14438 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
14439 siste årene. Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
14444 <dt
>Dinside.no nettside
</dt
>
14446 <dd
>Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
14447 <a href=
"http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">samle
14448 inn drivstoffpriser
</a
>. Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
14449 der en må registrere seg for å delta. En SMS-tjeneste har visst
14450 eksistert tidligere, men er ute av drift
2012-
05-
31. Listen over
14451 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
14452 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart. Listen over
14453 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over
24
14454 timer etter registrering. Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
14455 området
10-
35, og jeg har startet på
14456 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">en
14457 database over de publiserte prisene
</a
> hos Scraperwiki.
</dd
>
14459 <dt
>Bitfactorys mobilapp
</dt
>
14461 <dd
>I fjor lanserte
14462 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">selskapet Bitfactory
14463 sin landsdekkende mobilapp
</a
> (først for iphone, siden også for
14464 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
14465 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon. Den
14466 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
14467 kan hentes ut ved hjelp av et
14468 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
">web-API
14469 som jeg har dokumentert med reversutvikling
</a
>. Stasjonslisten
14470 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart. Antall
14471 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt
200.
</dd
>
14475 <dt
>NAF Bergens nettside og iphone-app
</dt
>
14477 <dd
>I år lanserte NAF Bergen
<a href=
"http://www.drivstoffpriser.no/
">en
14478 landsdekkende iphone-app
</a
> koblet til NAF Bergens tjeneste for å
14479 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser. Nettstedet har
14480 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
14481 over innsamlede priser. De har interessant statistikk over
14482 prisutviklingen som går tilbake til
2009.
</dd
>
14484 <dt
>bensinpris.net
</dt
>
14486 <dd
>Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet. Informasjonen
14487 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering. Nettsiden
14488 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel. Har liste
14489 over kjente stasjoner tilgjengelig. Svært lite oppdatert for
14494 <p
>I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
14495 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
14496 inn driftstoffpriser hver måned og
14497 <a href=
"http://www.ssb.no/petroleumsalg/
">legger dem ut i
14498 PDF-format
</a
>.
</p
>
14500 <p
>Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
14501 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
14502 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
14503 bruksområder. Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
14504 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
14505 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
14506 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder. Jeg mistenker
14507 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
14508 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
14509 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
14510 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
14511 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.
</p
>
14516 <th
>Tjeneste
</th
>
14517 <th
>Offentlig stasjons-liste
</th
>
14518 <th
>Publisert stasjons-geopunkt
</th
>
14519 <th
>Publisert API for inn-legging
</th
>
14520 <th
>Publisert API for ut-henting
</th
>
14521 <th
>Publisert alle priser
</th
>
14522 <th
>Publisert database
</th
>
14523 <th
>Lands-dekkende
</th
>
14527 <td
>Dinside
</td
>
14528 <td
>(ja)
</td
>
14529 <td
>nei
</td
>
14530 <td
>nei
</td
>
14531 <td
>nei
</td
>
14532 <td
>ja
</td
>
14533 <td
>(ja)
</td
>
14534 <td
>ja
</td
>
14538 <td
>Bitfactorys mobilapp
</td
>
14539 <td
>nei
</td
>
14540 <td
>ja
</td
>
14541 <td
>(ja)
</td
>
14542 <td
>(ja)
</td
>
14543 <td
>nei
</td
>
14544 <td
>nei
</td
>
14545 <td
>ja
</td
>
14549 <td
>drivstoffpriser.no
</td
>
14550 <td
>ja
</td
>
14551 <td
>ja
</td
>
14552 <td
>nei
</td
>
14553 <td
>nei
</td
>
14554 <td
>nei
</td
>
14555 <td
>nei
</td
>
14556 <td
>ja
</td
>
14560 <td
>bensinpris.net
</td
>
14561 <td
>ja
</td
>
14562 <td
>nei
</td
>
14563 <td
>nei
</td
>
14564 <td
>nei
</td
>
14565 <td
>nei
</td
>
14566 <td
>nei
</td
>
14567 <td
>nei
</td
>
14572 <p
>Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
14573 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
14574 informasjon. Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
14575 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
14576 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon. NAFs
14577 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
14578 innlegging og uthenting av informasjon.
</p
>
14580 <p
>Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
14581 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
14582 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
14583 legge inn og hente ut informasjon. Så får vi se hva de sier.
</p
>
14588 <title>Database over bensinpriser fra dinside.no
</title>
14589 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html
</link>
14590 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html
</guid>
14591 <pubDate>Wed,
30 May
2012 14:
30:
00 +
0200</pubDate>
14592 <description><p
>En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
14593 <a href=
"http://www.dinside.no/
1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel
">dinside.no
14594 sin prisoversikt
</a
> samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
14595 landet. Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
14596 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
14597 tilgjengelig på web. Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
14598 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
14599 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
14600 en lengre periode. Jeg startet for litt over en uke siden en
14601 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette. Jeg har de siste ukene
14602 lært meg å bruke
<a href=
"http://www.scraperwiki.com/
">Scraperwiki
</a
>,
14603 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
14604 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
14605 strukturering. Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
14607 <a href=
"https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/
">scraperwiki-siden
14608 med databasen
</a
> over bensinpriser. Den henter ned priser fra
14609 dinside.no hver time. Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
14610 bensinprisene i Norge
14611 <a href=
"http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=
1">registrer
14612 deg
</a
> hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
14613 bensinstasjoner.
</p
>
14615 <p
>Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
14616 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
14617 problemstillinger. Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
14618 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
14619 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
14620 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp. Derfor
14621 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
14622 gjøre det samme. Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
14623 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.
</p
>
14628 <title>Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API
</title>
14629 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
</link>
14630 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html
</guid>
14631 <pubDate>Mon,
28 May
2012 23:
55:
00 +
0200</pubDate>
14632 <description><p
>I fjor lanserte Bitfactory en
14633 <a href=
"http://www.bitfactory.no/bensinpris.html
">mobilapp for å få
14634 tilgang til bensinpriser
</a
> på landets bensinstasjoner ved å samle
14635 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
14636 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
14637 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
14638 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da
14639 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
14640 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
14641 langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
14642 API-dokumentasjon.
</p
>
14644 <p
>Utrolig nok er det i følge
14645 <a href=
"http://www.dn.no/energi/article2194526.ece
">Dagens
14646 Næringsliv
</a
> og
14647 <a href=
"http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece
">Finnmark
14648 Dagblad
</a
> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
14649 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
14650 på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å
14651 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
14652 <a href=
"http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php
">dinside.no
</a
>
14653 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides
14654 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
14655 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.
<p
>
14657 <p
>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
14658 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
14659 tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal
14660 forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt
14661 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
14662 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
14663 av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.
</p
>
14665 <p
><b
>stasjonsDatabaseUpdateStamp
</b
></p
>
14667 <p
><tt
>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp
</tt
></p
>
14669 <p
>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
14670 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
14671 Returverdien er et tall som pr.
2011-
12-
09 er
1319145491 og
14672 pr.
2012-
05-
28 er
1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder
14673 siden
1. januar
1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
14674 til en leselig dato med
<tt
>perl -e
'print
14675 scalar(localtime(
1319145491)),
"\n
"'</tt
>. Den første verdien
14676 konverterer da til
"Thu Oct
20 23:
18:
11 2011", mens den andre
14677 konverteres til
"Mon May
7 21:
58:
13 2012".
</p
>
14679 <p
><b
>GetXMLDatabase
</b
></p
>
14681 <p
><tt
>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php
</tt
></p
>
14683 <p
>Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er
14684 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
14685 genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser
14686 ikke ut til å fungere. Innholdet er ca.
1600 stasjoner, men manglet
14687 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
14688 ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):
</p
>
14690 <p
><pre
>
14691 &lt;?xml version=
"1.0" encoding=
"UTF-
8"?
&gt;
14692 &lt;STASJONSDATABASE
&gt;
14693 &lt;STASJON
&gt;
14694 &lt;NAME
&gt;
&lt;/NAME
&gt;
14695 &lt;ADDRESS
&gt;
&lt;/ADDRESS
&gt;
14696 &lt;ID
&gt;
0&lt;/ID
&gt;
14697 &lt;LATITUDE
&gt;
0.000000&lt;/LATITUDE
&gt;
14698 &lt;LONGITUDE
&gt;
0.000000&lt;/LONGITUDE
&gt;
14699 &lt;COMPANY
&gt;
&lt;/COMPANY
&gt;
14700 &lt;/STASJON
&gt;
14701 &lt;STASJON
&gt;
14702 &lt;NAME
&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk
&lt;/NAME
&gt;
14703 &lt;ADDRESS
&gt;Gamle Trondheimsvei
339 2074 Eidsvoll Verk
&lt;/ADDRESS
&gt;
14704 &lt;ID
&gt;
1&lt;/ID
&gt;
14705 &lt;LATITUDE
&gt;
60.303902&lt;/LATITUDE
&gt;
14706 &lt;LONGITUDE
&gt;
11.168100&lt;/LONGITUDE
&gt;
14707 &lt;COMPANY
&gt;Best
&lt;/COMPANY
&gt;
14708 &lt;/STASJON
&gt;
14710 &lt;STASJON
&gt;
14711 &lt;NAME
&gt;Esso Andenes
&lt;/NAME
&gt;
14712 &lt;ADDRESS
&gt;Falcksgate
9,
8480 Andenes
&lt;/ADDRESS
&gt;
14713 &lt;ID
&gt;
1822&lt;/ID
&gt;
14714 &lt;LATITUDE
&gt;
69.320999&lt;/LATITUDE
&gt;
14715 &lt;LONGITUDE
&gt;
16.118700&lt;/LONGITUDE
&gt;
14716 &lt;COMPANY
&gt;Esso
&lt;/COMPANY
&gt;
14717 &lt;/STASJON
&gt;
14718 &lt;/STASJONSDATABASE
&gt;
14719 </pre
></p
>
14721 <p
><b
>GetBanStatus
</b
></p
>
14723 <p
><tt
>echo UDID=Android-
123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php
</tt
></p
>
14725 <p
>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg
14726 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
14727 bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
14728 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
14729 blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser
14730 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er
'NO
'
14731 for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ
14732 returverdi er
'YES
', men har ikke sett en slik verdi så langt.
</p
>
14734 <p
><b
>PriserVedStasjoner
</b
></p
>
14736 <p
><tt
>echo
'stasjoner=
810,
364&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php
</tt
></p
>
14738 <p
>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
14739 bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter,
"stasjoner
" som er
14740 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og
"day
" som bør
14741 settes til
"0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva
14742 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
14743 det skal hentes ut informasjon.
</p
>
14745 <p
>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
14746 enkelt stasjon, med
&lt;br
&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
14747 Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:
</p
>
14749 <p
><table
>
14750 <tr
><ht
>Felt
</ht
><ht
>Beskrivelse
</ht
></tr
>
14751 <tr
><td
>1</td
><td
>Bensinstasjons-ID
</td
></tr
>
14752 <tr
><td
>2</td
><td
>Pris for blyfri
95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.
</td
></tr
>
14753 <tr
><td
>3</td
><td
>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.
</td
></tr
>
14754 <tr
><td
>4</td
><td
>Telefon-ID på formen Android-
123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum
</td
></tr
>
14755 <tr
><td
>5</td
><td
>tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien.
<b
>Oppdatering
2012-
06-
02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.
</td
></tr
>
14756 <tr
><td
>6</td
><td
>Pris for blyfri
98-oktan?
</td
></tr
>
14757 <tr
><td
>7</td
><td
>samme som felt
3</td
></tr
>
14758 <tr
><td
>8</td
><td
>samme som felt
4</td
></tr
>
14759 <tr
><td
>9</td
><td
>samme som felt
5</td
></tr
>
14760 <tr
><td
>10</td
><td
>Pris for disel
</td
></tr
>
14761 <tr
><td
>11</td
><td
>Samme som felt
3</td
></tr
>
14762 <tr
><td
>12</td
><td
>Samme som felt
4</td
></tr
>
14763 <tr
><td
>13</td
><td
>Samme som felt
5</td
></tr
>
14764 </table
></p
>
14766 <p
>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
14767 deretter tre blokker for
95-oktan bensin,
98-oktan bensin og
14770 <p
><b
>PriserVedStasjon
</b
></p
>
14772 <p
><tt
>echo
'id=
736&day=
0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php
</tt
></p
>
14774 <p
>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
14775 Formatet er dato på formen
"08_12_2011
" for
2011-
12-
08, og noe som ser
14776 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der
14777 intet er registrert returnerer den
"NO RESULTS
".
</p
>
14779 <p
><b
>AllePriser
</b
></p
>
14781 <p
><tt
>echo day=
0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php
</tt
></p
>
14783 <p
>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
14784 priser på siste
24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
14785 Returnerer
"NO RESULTS
" når listen er tom. Ellers returnerer den en
14786 dato på formen
"Thursday_09_12_2011
" fulgt av
&lt;br
&gt; og deretter
14787 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.
</p
>
14792 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?
</title>
14793 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</link>
14794 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html
</guid>
14795 <pubDate>Mon,
21 May
2012 23:
20:
00 +
0200</pubDate>
14796 <description><p
>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
14797 standardkatalog v3.1 blitt
14798 <a href=
"http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments
">publisert
14799 på DIFIs nettside
</a
>, og jeg kunne der glede meg over at
14800 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">NUUGs
</a
>
14801 uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
14803 <a href=
"http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf
">den
14804 fra Norges Blindeforbund
</a
>, som
5 år etter at Klaus Knopper sammen
14805 med sin blinde kone blant annet
14806 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20071211-accessibility/
">demonstrerte
14807 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde
</a
> på et NUUG-møte.
</p
>
14809 <p
><a href=
"https://www.blindeforbundet.no/
">Norges Blindeforbund
</a
>
14810 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
14811 grunnlag:
</p
>
14813 <p
><blockquote
>
14814 <p
>Bruk av fri programvare
14816 <p
>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT
2009-
02: Universell utforming
14817 <a href=
"http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf
</a
>
14818 sies det
"Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
14819 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
14820 universelt utformet.
"</p
>
14822 <p
>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
14823 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
14824 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
14825 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
14826 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
14827 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.
</p
>
14829 <p
>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
14830 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
14831 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
14832 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
14833 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
14834 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
14835 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
14836 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
14837 programvareleverandør/produsent.
</p
>
14839 <p
>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
14840 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
14841 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.
</p
>
14843 <p
>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
14844 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
14845 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
14846 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
14847 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
14848 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
14849 hjelpemiddelprogramvare.
</p
>
14851 </blockquote
></p
>
14853 <p
>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
14854 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
14855 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
14856 fungerer fint også for blinde.
</p
>
14858 <p
>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
14859 "<a href=
"http://linux.slashdot.org/story/
12/
05/
21/
1417221/the-state-of-linux-accessibility
">The
14860 State of Linux Accessibility
</a
>", som også hevder at Linux fungerer
14861 utmerket for blinde.
</p
>
14866 <title>Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz
</title>
14867 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
</link>
14868 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html
</guid>
14869 <pubDate>Sun,
20 May
2012 11:
50:
00 +
0200</pubDate>
14870 <description><p
><a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux-prosjektets
</a
>
14871 musiker og mannen bak
14872 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/
">opplæringsdokumentene
14873 i Rosegarden
</a
>
14874 (
<a href=
"http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html
">norsk
14875 utgave
</a
>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
14876 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf
14877 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
14878 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
14879 ikke ha sett noe til ham på mange år.
</p
>
14881 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
14883 <p
>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i
12 år. Men
14884 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
14885 ved Næringsakademiet i Bergen årene
2008-
2009 slik at jeg kunne
14886 forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg
14887 ved
<a href=
"http://www.narvikskolen.no/parken/
">Parken
14888 ungdomsskole
</a
> med å drifte skolens PC-er. Har også litt
14889 musikkundervisning.
</p
>
14891 <p
>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
14892 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.
</p
>
14894 <p
>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
14895 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
14896 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
14897 dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis
14898 av meg for omtrent
14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
14899 dette operativsystemet.
</p
>
14901 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
14903 <p
>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
14904 havnet jeg i
2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
14905 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
14906 Skolelinuxprosjektet.
</p
>
14908 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14910 <p
>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
14911 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk
14912 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
14913 PC-park. PC-er som er ca
6-
9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
14914 de har
512 MB RAM eller mer.
</p
>
14916 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
14918 <p
>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
14919 å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene
14920 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.
</p
>
14922 <p
>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
14923 programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet
14924 <a href=
"http://www.kdenlive.org/
">kdenlive
</a
> og
14925 <a href=
"http://www.openshotvideo.com/
">openshot
</a
>, for å nevne
14926 noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de
14927 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
14928 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er
14929 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
14930 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
14931 ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke
14932 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
14933 opplevelse av bruk av fri programvare.
</p
>
14935 <p
>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
14936 fullført en ønsket oppgave.
</p
>
14938 <p
>Eksempel:
</p
>
14940 <p
>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
14941 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
14942 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
14943 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
14944 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
14945 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.
</p
>
14947 <p
>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
14948 innom
3-
4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags
14949 dato sett at et program fungere
100% til alt.
</p
>
14951 <p
>Det programmet jeg har best erfaring til er
14952 <a href=
"http://cinelerra.org/
">cinelerra
</a
>, men dessverre har det
14953 også tendenser og krasje av og til uten grunn.
</p
>
14955 Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du
14956 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
14957 disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
14958 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
14959 til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for
14960 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
14961 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
14962 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
14964 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
14966 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
14967 k3b, openttd og libreoffice.
14969 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
14970 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
14972 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
14973 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
14974 fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
14980 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?
</title>
14981 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</link>
14982 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html
</guid>
14983 <pubDate>Tue,
15 May
2012 10:
20:
00 +
0200</pubDate>
14984 <description><p
>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
14985 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece
">Unix
14986 nedkjempes av Linux og Windows
</a
>. For meg er påstanden meningsløs,
14987 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
14988 eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik
14989 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
14990 "<a href=
"http://www.mymayday.com/blogs/
2012/unix-linux
">Unix vs. Linux
14991 = uinteressant
"</a
>.
</p
>
14993 <p
>I
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>-sammenheng møter jeg av og
14994 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
14995 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
14996 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
14997 teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.
</p
>
14999 <p
>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
15000 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
15001 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
15002 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på
15003 IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er
15004 interessert i de
"gamle
" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
15005 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene
15006 har i dag fokus på Linux.
</p
>
15011 <title>Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap
</title>
15012 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html
</link>
15013 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html
</guid>
15014 <pubDate>Fri,
11 May
2012 23:
40:
00 +
0200</pubDate>
15015 <description><p
>I går ble jeg kontaktet på epost av
15016 <a href=
"http://www.digi.no
">digi.no
</a
>s Eirik Rossen som lurte på om
15017 jeg hadde noen kommentarer til
15018 <a href=
"http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips
">kartverkets
15019 pressemelding
</a
> om Norges tetplassering når det gjelder
15020 kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
15022 <a href=
"http://www.digi.no/
895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt
">Digis
15023 dekning
</a
> av kartverkets pressemelding.
</p
>
15025 <p
><blockquote
>
15026 <p
>Takk for muligheten til å kommentere.
</p
>
15028 <p
>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
15029 medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg
15030 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for
15031 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
15032 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.
</p
>
15034 <p
>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
15035 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
15036 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
15037 bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
15038 fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene
15039 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
15040 tillatelse fra det offentlige.
</p
>
15042 <p
>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
15043 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
15044 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
15045 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
15046 mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater
15047 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
15048 båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
15049 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
15050 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.
</p
>
15051 </blockquote
></p
>
15056 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog
</title>
15057 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</link>
15058 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html
</guid>
15059 <pubDate>Fri,
27 Apr
2012 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
15060 <description><p
>NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
15061 <a href=
"https://plus.google.com/u/
0/
110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1
">meldte
15062 nettopp
</a
> at han har sendt inn
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
15063 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig
15064 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
15065 høringen. Anbefaler alle å lese våre
15066 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
201204-standardkatalog-v3.1
">to
15067 sider med innspill
</a
>.
</p
>
15072 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon
</title>
15073 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</link>
15074 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html
</guid>
15075 <pubDate>Sun,
22 Apr
2012 15:
45:
00 +
0200</pubDate>
15076 <description><p
>I
15077 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
">januar
15078 i fjor
</a
> startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
15079 som har stemt hva på
<a href=
"http://www.stortinget.no/
">Stortinget
</a
>
15080 enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med
15081 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no/
">Holder de ord
</a
>
15082 som arbeidet mot et lignende mål.
</p
>
15084 <p
>Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
15085 hvem som stemte hva mellom
1990 og våren
2010, og tilgang til
15086 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten
2011 til i
15087 dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
15088 datasettet fra høsten
2011 er klart til bruk. Begge datasettene er
15089 tilgjengelig
<a href=
"https://gitorious.org/nuug/folketingparser
">via
15090 git
</a
>.
</p
>
15093 <a href=
"http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/
">Go Open
</a
> i morgen lanserer
15094 NUUG sammen med Holder de ord
<a href=
"http://beta.holderdeord.no/
">en
15095 test-tjeneste
</a
> som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
15096 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet
15097 til å ta en sniktitt.
</p
>
15102 <title>Forskning:
"GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker
"</title>
15103 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html
</link>
15104 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html
</guid>
15105 <pubDate>Sun,
15 Apr
2012 13:
00:
00 +
0200</pubDate>
15106 <description><p
>Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
15107 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=
58309">en
15108 hovedfagsoppgave
</a
> ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
15109 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert
15110 over det som presenteres der. Her er sammendraget:
</p
>
15112 <p
><blockquote
>
15114 <p
>Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
15115 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
15116 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
15117 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
15118 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
15119 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
15120 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.
</p
>
15122 <p
>Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
15123 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
15124 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
15125 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
15126 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
15130 <li
>Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?
</li
>
15131 <li
>Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere?
</li
>
15134 <p
>Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
15135 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
15136 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
15137 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
15138 dialog med informantene.
</p
>
15140 <p
>Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
15141 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
15142 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
15143 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
15144 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
15145 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
15146 OpenOffice.org.
</p
>
15148 <p
>Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
15149 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
15150 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
15151 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
15152 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
15153 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
15154 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
15155 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
15156 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
15157 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
15158 formater.
</p
>
15160 <p
>Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
15161 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
15162 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
15163 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
15164 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
15165 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
15166 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
15167 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
15168 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».
</p
>
15169 </blockquote
></p
>
15171 <p
>Jeg fant også en masteroppgave fra
2006, men der ligger ikke
15172 komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med
15173 <a href=
"http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux
">Skolelinux-søket
</a
>
15174 til DUO...
</p
>
15180 <title>Jeg skal på konferansen Go Open
2012</title>
15181 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</link>
15182 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html
</guid>
15183 <pubDate>Fri,
13 Apr
2012 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
15184 <description><p
>Jeg har tenkt meg på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go
15185 Open
2012</a
> i Oslo
23. april.
15186 <a href=
"http://www.nuug.no/
">Medlemsforeningen NUUG
</a
> deler ut
15187 <a href=
"http://www.nuug.no/prisen/
">prisen for fremme av fri
15188 programvare i Norge
</a
> der i år. Kommer du?
</p
>
15193 <title>56 kommuner omfavner FiksGataMi
</title>
15194 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html
</link>
15195 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html
</guid>
15196 <pubDate>Fri,
30 Mar
2012 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
15197 <description><p
>I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
15198 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>. Med
56 kommuner
15199 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er
"markedsandelen
"
15200 oppe i
13% (av
429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge
15201 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
15202 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
15203 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
15204 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
15205 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
15206 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
15207 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
15208 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.
</p
>
15210 <p
>I snitt rapporteres det nå
150 meldinger fra innbyggerne i uka via
15211 FiksGataMi.
</p
>
15216 <title>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK
</title>
15217 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</link>
15218 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html
</guid>
15219 <pubDate>Fri,
30 Mar
2012 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
15220 <description><p
>I dag har
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no
">FRiSK
</a
>
15221 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
15222 PC-tetthet på Linux-skoler:
</p
>
15224 <p
><strong
>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
15225 landsgjennomsnittet
</strong
></p
>
15227 <p
>Oslo,
30 Mars
2012</p
>
15229 <p
>Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
15230 undersøkelsen Monitor
2011 som er laget på oppdrag fra
15231 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
15232 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
15233 dårligere enn snittet i landet.
</p
>
15235 <p
>Nå har vi tallene. Skoler med Linux har
36% større PC-tetthet en
15236 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
15237 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
15238 Nord-Odal:
</p
>
15240 <p
><blockquote
>"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
15241 til de er
8 til
10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
15242 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
15243 pengene.
"</blockquote
></p
>
15245 <p
>Undersøkelsen baserer seg på
56 skoler som har gjort det offentlig
15246 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
15247 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
15248 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
15249 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt
2,
28 elev pr. PC på skolene med
15250 Linux. På landsbasis er det
3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
15251 side
95 i Monitor-rapporten for
2011. Målingen viser dermed
36% større
15252 PC-tetthet i skoler med Linux.
</p
>
15254 <p
><strong
>Om Skolelinux/Debian Edu
</strong
></p
>
15256 <p
>Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
15257 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
15258 godt over
100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
15259 programmene er oversatt til over
50 språk. Elevene skal også kunne
15260 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
15261 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
15262 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
15263 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.
</p
>
15265 <p
>Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
15266 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
15267 eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer
70.000
15268 skoledatamaskiner på
200 skoler i delstaten Extremadura i
15269 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
15270 over til Debian på
40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
15271 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
15272 Norge og verden.
</p
>
15274 <p
><strong
>Om FRiSK
</strong
></p
>
15276 <p
>Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
15277 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.
</p
>
15279 <p
><strong
>Kontaktperson
</strong
></p
>
15281 <p
>Knut Yrvin
</p
>
15283 <p
>Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)
</p
>
15285 <p
>Epost: knuty at skolelinux.no
15286 <br
>Mobil: +
47 93 479 561</p
>
15288 <p
><strong
>Referanser
</strong
></p
>
15290 <p
><ul
>
15292 <li
><a href=
"http://www.skolelinux.org/
">http://www.skolelinux.org/
</a
></li
>
15293 <li
><a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">http://www.friprogramvareiskolen.no/
</a
></li
>
15294 <li
><a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
">http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download
</a
></li
>
15295 <li
><a href=
"https://www.wis.no/gsi
">https://www.wis.no/gsi
</a
></li
>
15296 <li
><a href=
"http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
">http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf
</a
></li
>
15297 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</a
></li
>
15298 <li
><a href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/
2012-March/
018500.html
">https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/
2012-March/
018500.html
</a
></li
>
15300 </ul
></p
>
15305 <title>Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre
</title>
15306 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html
</link>
15307 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html
</guid>
15308 <pubDate>Wed,
28 Mar
2012 15:
15:
00 +
0200</pubDate>
15309 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
15310 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi
15311 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
15312 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.
</p
>
15314 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
15316 <p
>Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er
42 år. Jeg er ansatt hos
15317 <a href=
"http://www.sandskole.no/
">Sand skole
</a
> (Balsfjord kommune)
15318 og har stort sett vært det siden
1990. Jeg er IKT ansvarlig ved
15319 skolen i
40% stilling –
10% undervisning – musikk.
</p
>
15321 <p
>Ved skolen er det ca
100 elever og ca
18 lærere +
4 assistenter i
15322 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
15323 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
15324 det daglige arbeidet. Vi har ca
90 elevmaskiner som fungerer til
15325 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
15326 <a href=
"http://www.bzz.no/
">BzzWare AS
</a
> via nett. Maskinparken
15327 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
15328 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.
</p
>
15330 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med
15331 Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
15333 <p
>Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt
1997. Den gang
15334 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
15335 video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga
15336 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
15337 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
15338 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
15339 var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis
15340 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
15341 <a href=
"http://www.greentech.no/
">Greentech
</a
> og utrangert utstyr
15342 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
15343 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
15344 vårt. Dette betyr at vi i dag har
1:
1 dekning av maskiner på
15345 ungdomstrinnet og bedre enn
1:
2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
15346 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
15347 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
15348 Da ville vi nok vært tilbake til
1-
2 maskiner pr klasserom med de
15349 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
15350 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
15351 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
15352 logistikkproblemer.
</p
>
15354 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
15356 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
15357 virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
15358 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man
15359 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
15360 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
15361 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
15362 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
15363 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
15364 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
15365 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
15366 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
15367 samarbeid med andre.
15369 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
15370 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
15371 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
15373 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
15375 <p
>Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
15376 til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
15377 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
15378 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
15379 dette for enhver pris.
</p
>
15381 <p
>I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
15382 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
15383 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
15384 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
15385 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
15386 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
15387 sliter med uansett OS.
</p
>
15389 <p
>Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
15390 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
15391 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
15392 skrivere og annen daglig drift.
</p
>
15394 <p
>Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett
15395 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er
90% av
15396 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
15397 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
15398 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
15399 mer som krydder å regne.
</p
>
15401 <p
>Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
15402 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
15403 fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
15404 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
15405 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
15406 en jungel å bevege seg i.
</p
>
15408 <p
>Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
15409 <a href=
"http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi
">Lwat
</a
> hvor man kan krysse
15410 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
15411 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
15412 stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt
15413 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
15414 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
15415 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
15416 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
15417 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.
</p
>
15419 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
15421 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
15422 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
15423 bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
15424 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
15425 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
15426 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
15427 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
15428 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
15429 diskutere og
"åpne sinn
" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange
15430 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
15431 Bill G sine produkter.
15433 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
15434 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
15436 <p
>For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
15437 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
15438 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
15439 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
15440 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
15441 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
15442 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
15443 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
15444 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.
</p
>
15449 <title>Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”
</title>
15450 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html
</link>
15451 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html
</guid>
15452 <pubDate>Tue,
27 Mar
2012 22:
12:
54 GMT
</pubDate>
15453 <description><p
>Næringsminister Trond Giske er av
15454 <a href=
"http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece
">Dagens
15455 Næringsliv
</a
> i dag sitert på å ha sagt følgende:
</p
>
15457 <p
><blockquote
>
15458 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
15460 </blockquote
></p
>
15462 <p
>Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
15463 sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
15464 sitat kreditert Henry Ford som lyder
"If I had asked people what they
15465 wanted, they would have said faster horses
". Altså ikke større hest,
15466 men raskere hester.
</p
>
15469 <a href=
"http://blogs.hbr.org/cs/
2011/
08/henry_ford_never_said_the_fast.html
">Patrick
15470 Vlaskovits i en blogg
</a
> i Stanford Business Review, har Henry Ford
15471 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
15472 sitatet er en bok fra
2002. Jeg finner
15473 <a href=
"http://
280group.com/blog/?p=
1443">andre kilder
</a
> som også
15474 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
15475 kundene ville bedt om raskere hester .
</p
>
15477 <p
>Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
15478 det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens
15479 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.
</p
>
15484 <title>Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?
</title>
15485 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</link>
15486 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html
</guid>
15487 <pubDate>Mon,
19 Mar
2012 23:
25:
00 +
0100</pubDate>
15488 <description><p
>Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
15489 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
15491 <a href=
"http://www.digi.no/
891660/bekymret-for-it-i-skolen
">oppslaget
15492 i Digi
</a
>. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
15493 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget
15494 for diskusjonen har vært undersøkelsen
15495 <a href=
"https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-
2011-skolens-digitale-tilstand
">Monitor
15496 2011</a
>, som bruker informasjon fra
15497 <a href=
"https://www.wis.no/gsi
">Grunnskolens Informasjonssystem
</a
>
15498 (GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
15499 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
15500 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
15501 har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
15502 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
15503 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.
</p
>
15505 <p
>Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
15506 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
15507 andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de
56 skolene jeg
15508 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
15509 bekreftet med offentlige kilder.
</p
>
15511 <p
>Monitor
2011-rapporteres side
95 forteller at det
"ifølge GSI
15512 (
20120-
2011) er det
3,
11 elever per datamaskin når vi tar med alle
15513 grunnskoler (
1.-
10.trinn)
". For de
56 Linux-skolene jeg har klart å
15514 koble mot informasjon i GSI er det
2,
28 elever per elevdatamaskin,
15515 hvilket betyr at det er
36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
15516 landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
15517 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med
0.82 elev
15518 pr. PC (
482 elever,
588 elevdatamaskiner).
</p
>
15520 <p
>Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
15521 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
15522 rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?
</p
>
15524 <p
>Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
15525 feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med
423 elever og
9
15526 elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med
346 elever,
0
15527 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.
</p
>
15529 <p
>Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
15530 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.
</p
>
15535 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning
</title>
15536 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</link>
15537 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html
</guid>
15538 <pubDate>Tue,
13 Mar
2012 23:
55:
00 +
0100</pubDate>
15539 <description><p
>I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
15540 <a href=
"http://www.hungry.com/~pere/mypapers/
20120313-skolelinux-squeeze.html
">Lysark
</a
>
15541 er tilgjengelige allerede og
15542 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20120313-skolelinux/
">video-opptak
</a
>
15543 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på
15544 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
15545 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
15546 ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
15547 tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik
15553 <title>Skolelinux-intervju: Kåre Nordby
</title>
15554 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html
</link>
15555 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html
</guid>
15556 <pubDate>Mon,
12 Mar
2012 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
15557 <description><p
>Første ut i serien med intervjuer av folk i
15558 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet etter at
15559 <a href=
"http://lists.debian.org/debian-edu-announce/
2012/
03/msg00001.html
">ny
15560 versjon av Skolelinux
</a
> ble lansert i helga, er nylig valgte
15561 styremedlem i foreningen
15562 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
15563 Skolen
</a
> (FRiSK) som organiserer
15564 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
15565 <a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux Drift AS
</a
>, selskapet
15566 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
15567 kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
15568 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
15569 <a href=
"http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/
">SLX Debian Labs
</a
>
15570 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
15573 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
15575 <p
>Jeg har siden januar
2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
15576 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
15577 Debian Edu / Skolelinux. Fra
2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
15578 FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
15579 eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget
7
15580 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
15583 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
15585 <p
>Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg
15586 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
15587 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
15588 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
15589 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
15590 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
15591 admin-siden).
</p
>
15593 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
15595 <p
>Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
15596 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
15597 Lengre levetid på PC
'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og
15598 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
15599 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
15600 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.
</p
>
15602 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
15604 <p
>For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig
15605 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
15606 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
15607 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
15608 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
15609 tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv
15610 sette slike krav til leverandørene.
</p
>
15612 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
15614 <p
>Har brukt OpenOffice.org siden starten (
2001 ?), Kun Linux på
15615 desktop siden
2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
15616 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
15617 alle programarkivene som finnes.
</p
>
15619 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
15620 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
15622 <p
>Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
15623 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem
15624 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
15625 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres
15626 mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
15627 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
15628 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
15629 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
15630 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
15631 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
15632 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
15633 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
15634 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
15635 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
15636 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
15637 <a href=
"http://makeplaylive.com/
">Spark
</a
> med
15638 <a href=
"http://www.merproject.org/
">Mer OS
</a
> og
15639 <a href=
"http://plasma-active.org/
">KDE Active Plasma
</a
>).
</p
>
15644 <title>Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag
</title>
15645 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html
</link>
15646 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html
</guid>
15647 <pubDate>Mon,
5 Mar
2012 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
15648 <description><p
>Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
15649 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> (hentet via
15650 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/open311
">Open311-søkegrensesnittet
</a
>),
15651 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons. Sjekk
15652 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
10791">rapport #
10791</a
>, der
15653 Hamar kommune kl.
10:
19 i dag får beskjed om at det er dårlig
15654 brøyting, allerede
10:
50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
15655 18:
26 samme dag melder så innsender at problemet er løst. Hatten av
15656 for folkene i Hamar kommune!
</p
>
15658 <p
>Apropos bra respons. En bruker sendte for noen dager inn følgende
15659 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.
</p
>
15661 <p
><blockquote
>Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
15662 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!
</blockquote
></p
>
15664 <p
>Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
15665 innbyggerne. Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
15666 FiksGataMi og det offentlige. I dag er det
52 kommuner som har lenke
15667 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
15668 tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)
</p
>
15673 <title>Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?
</title>
15674 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html
</link>
15675 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html
</guid>
15676 <pubDate>Fri,
2 Mar
2012 10:
00:
00 +
0100</pubDate>
15677 <description><p
>På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
15678 Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg
15679 overraske over at den så ut til å kjøre
15680 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000
">Windows
2000
15681 Professional
</a
>.
</p
>
15683 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
02-ruter-win2000pro.jpeg
"><img width=
"40%
" src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
03-
02-ruter-win2000pro.jpeg
" alt=
"[foto av billettautomat]
"></a
></p
>
15685 <p
>Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
15686 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
15687 I følge Wikipedia og
15688 <a href=
"http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN
&alpha=Windows+
2000&Filter=FilterNO
">Microsoft
</a
>
15689 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden
2010-
07-
13. Det er en
15690 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
15691 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.
</p
>
15693 <p
>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
15694 <a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by/
3.0/no/
">Creative
15695 Commons Navngivelse
3.0 Norge (CC BY
3.0)
</a
>.
</p
>
15700 <title>Skolelinux-intervju: Frode Danielsen
</title>
15701 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html
</link>
15702 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html
</guid>
15703 <pubDate>Mon,
27 Feb
2012 14:
35:
00 +
0100</pubDate>
15704 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
15705 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet møter vi
15706 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
15707 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
15708 av dem bruker Skolelinux i dag.
</p
>
15710 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
15712 <p
>Daglig leder i
<a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/
">Hedmark
15713 IKT
</a
>. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
15714 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er
32 ansatte
</p
>
15716 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
15718 <p
>Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
15719 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
15720 noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
15721 Kongsvinger og Nord-Odal.
</p
>
15723 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
>
15724 <br
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
15726 <p
>Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
15727 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.
</p
>
15729 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
15731 <p
>Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
15732 løsninger.
</p
>
15734 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
15735 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
15737 <p
>Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi
15738 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
15739 under dette.
</p
>
15744 <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin
</title>
15745 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
</link>
15746 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
</guid>
15747 <pubDate>Tue,
21 Feb
2012 07:
40:
00 +
0100</pubDate>
15748 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
15749 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi nå
15750 høre fra nyvalgt leder i foreningen
15751 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
15752 Skolen
</a
> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.
</p
>
15754 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
15756 <p
>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
15757 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
15758 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
15759 åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
15760 på like vilkår. Nå er det
15761 <a href=
"http://labs.qt.nokia.com/
2011/
12/
22/qt-
5-%E2%
80%
93-a-look-back-at-the-numbers/
">over
15762 1000 utviklere
</a
> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
15763 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.
</p
>
15765 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
15767 <p
>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i
2001. Skolene slet
15768 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
15769 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
15770 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
15771 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
15772 vedlikeholde
30-
40 datamaskiner på hver sin skole. Med
300 elever og
15773 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de
4-
8 timene de
15774 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
15775 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.
</p
>
15777 <p
>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
15778 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
15779 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
15780 en periode på
5-
6 år.
</p
>
15782 <p
>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
15783 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
15784 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
15785 oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
15786 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
15787 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
15788 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
15789 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
15790 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
15791 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.
</p
>
15793 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
15795 <p
>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over
100 skoleaktuelle programmer
15796 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
15797 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
15798 med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.
</p
>
15800 <p
>Man kan fint kjøre systemet med
512 MB RAM på en bærbar PC sammen
15801 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
15802 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort
2 GB RAM for å få til
15803 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
15804 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
15805 rapportert at de fort har fått
50% flere nye maskiner om de velger
15806 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
15807 lisensbetaling til godseid programvare.
</p
>
15809 <p
>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
15810 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
15811 personer som drifter
70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
15812 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har
1500-
2000
15813 datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
15814 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
15815 som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
15816 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
15819 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
15821 <p
>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
15822 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
15823 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
15824 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
15825 privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
15826 siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i
2012,
15827 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
15828 Foundation.
</p
>
15830 <p
>Det mangler
16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
15831 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
15832 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
15833 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
15834 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
15835 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
15836 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
15837 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.
</p
>
15839 <p
>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
15840 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
15841 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
15842 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
15843 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
15844 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
15845 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av
2000- tallet. Dette
15846 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.
</p
>
15848 <p
>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
15849 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
15850 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
15851 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
15852 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
15853 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
15854 Skolelinux. Det kan fort være snakk om
1000-
3000 datamaskiner på
10-
15
15855 skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
15856 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
15857 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.
</p
>
15859 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
15861 <p
>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
15862 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
15863 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over
30.000 Linux-programmer. Det
15864 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
15865 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
15866 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.
</p
>
15868 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
15869 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
15871 <p
>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
15872 pakker med
50-
100-
1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
15873 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
15874 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
15875 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
15876 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
15877 støttetjenester.
</p
>
15879 <p
>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
15880 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
15881 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
15882 selges til kommuner.
</p
>
15887 <title>Skolelinux-intervju: Olav Dahlum
</title>
15888 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html
</link>
15889 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html
</guid>
15890 <pubDate>Sat,
18 Feb
2012 10:
40:
00 +
0100</pubDate>
15891 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
15892 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, får vi nå
15893 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
15894 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">Fri programvare i
15895 Skolen
</a
>.
</p
>
15897 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
15899 <p
>Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
15900 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
15901 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.
</p
>
15903 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
15905 <p
>Jeg kom i kontakt med prosjektet i
2009, da jeg ble ansatt i
15906 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
15907 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
15908 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
15909 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
15910 familien.
</p
>
15912 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
15914 <p
>Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
15915 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
15916 prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
15917 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
15918 av bakgrunn og ferdigheter.
</p
>
15920 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
15922 <p
>Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
15923 pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere
15924 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
15925 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.
</p
>
15927 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
15929 <p
>Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
15930 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
15931 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE
12,
1 med KDE4. Men
15932 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
15933 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
15934 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
15935 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
15936 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).
</p
>
15938 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
15939 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
15941 <p
>Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
15942 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også
15943 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
15944 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
15945 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør
15946 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
15947 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
15948 framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen
15949 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
15950 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.
</p
>
15955 <title>Skolelinux-intervju: Axel Bojer
</title>
15956 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html
</link>
15957 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html
</guid>
15958 <pubDate>Tue,
7 Feb
2012 14:
50:
00 +
0100</pubDate>
15959 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
15960 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet har jeg
15961 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.
</p
>
15963 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
15965 <p
>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
15968 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
15970 <p
>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av
2001 og ville
15971 være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og
15972 prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens
15973 prosjektet vokste til og utviklet seg.
</p
>
15975 <p
>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
15976 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få
15977 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne
15978 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
15979 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
15980 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu
</p
>
15982 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
15984 <p
>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
15985 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er
15986 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
15987 også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
15988 delta og forme sin egen datahverdag.
</p
>
15990 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
15992 <p
>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
15993 versjoner.
</p
>
15995 <p
>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
15996 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at
15997 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
15998 var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
15999 fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
16000 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
16001 KDE
2) var dårligere i mine øyne enn versjon
3.
</p
>
16003 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
16005 <p
>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
16006 Kate,
<a href=
"http://comix.sourceforge.net/
">Comix
</a
> og Konsole. Og
16007 en hel haug andre ved behov :-)
</p
>
16009 <p
>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
16010 siden
2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den
16011 gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på
16012 <a href=
"http://mcomix.sourceforge.net/
">MComix
</a
> siden jeg så på så
16013 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
16016 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
16017 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
16019 <p
>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
16020 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig
16021 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
16022 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
16023 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
16024 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
16027 <p
>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
16028 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
16029 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
16030 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
16031 vil ha det.
</p
>
16036 <title>Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze
</title>
16037 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html
</link>
16038 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html
</guid>
16039 <pubDate>Thu,
26 Jan
2012 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
16040 <description><p
>For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
16041 neste utgave av
<a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>
16042 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.
</p
>
16044 <p
>Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler. Det hadde
16045 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
16046 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
16047 språket melde seg til dyst. Det er mangel på nordsamiske oversettere
16048 av fri programvare. Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
16049 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)
</p
>
16051 <p
>Se
<a href=
"http://d-i.debian.org/l10n-stats/
">oversetterstatistikk for
16052 debian installer
</a
> for detaljert status. Jeg har tipset
16053 <a href=
"https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme
">epostlisten for samiskoversettelser
</a
>,
16054 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.
</p
>
16056 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
01-isomenu.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
01-isomenu.png
" width=
"40%
"></a
>
16057 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
02-sme-lang.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
02-sme-lang.png
" width=
"40%
"></a
>
16058 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
03-sme-place.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
03-sme-place.png
" width=
"40%
"></a
>
16059 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
04-sme-keymap.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
04-sme-keymap.png
" width=
"40%
"></a
>
16060 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
05-sme-profile.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
05-sme-profile.png
" width=
"40%
"></a
>
16061 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
06-sme-autopart.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
06-sme-autopart.png
" width=
"40%
"></a
>
16062 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
07-sme-popcon.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
07-sme-popcon.png
" width=
"40%
"></a
>
16063 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
08-sme-rootpw1.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
08-sme-rootpw1.png
" width=
"40%
"></a
>
16064 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
09-sme-rootpw2.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
09-sme-rootpw2.png
" width=
"40%
"></a
>
16065 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
10-sme-firstuser.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
10-sme-firstuser.png
" width=
"40%
"></a
>
16066 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
11-sme-firstusername.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
11-sme-firstusername.png
" width=
"40%
"></a
>
16067 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
12-sme-firstuserpw1.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
12-sme-firstuserpw1.png
" width=
"40%
"></a
>
16068 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
13-sme-firstuserpw2.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
13-sme-firstuserpw2.png
" width=
"40%
"></a
>
16069 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
14-sme-part.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
14-sme-part.png
" width=
"40%
"></a
>
16070 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
15-sme-debootstrap.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
15-sme-debootstrap.png
" width=
"40%
"></a
>
16071 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
16-sme-tasksel.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
16-sme-tasksel.png
" width=
"40%
"></a
>
16072 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
17-sme-wordlist.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
17-sme-wordlist.png
" width=
"40%
"></a
>
16073 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
18-sme-tasksel.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
18-sme-tasksel.png
" width=
"40%
"></a
>
16074 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
19-sme-ltsp.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
19-sme-ltsp.png
" width=
"40%
"></a
>
16075 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
20-sme-grub.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
20-sme-grub.png
" width=
"40%
"></a
>
16076 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
21-sme-finish-install.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
21-sme-finish-install.png
" width=
"40%
"></a
>
16077 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
22-sme-finish-message.png
"><img src=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/
2012-
01-
26-skolelinux-sme/
22-sme-finish-message.png
" width=
"40%
"></a
></p
>
16082 <title>Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken
</title>
16083 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html
</link>
16084 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html
</guid>
16085 <pubDate>Wed,
18 Jan
2012 14:
30:
00 +
0100</pubDate>
16086 <description><p
>I serien med intervjuer av folk i
16087 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-miljøet, har jeg nå
16088 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
16089 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg
16090 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
16091 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.
</p
>
16093 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
16095 <p
>Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
16096 <a href=
"http://www.nord-odal.kommune.no/
">Nord-Odal
</a
>. I dag er jeg
16097 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
16098 <a href=
"http://www.hedmarken-ikt.no/
">Hedmark-IKT
</a
> for best mulig
16099 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
16100 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
16101 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
16102 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
16103 Nord-Odal. Jeg er fortsatt
"IKT-personen
" på skolene i kommunen og
16104 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.
</p
>
16106 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
16108 <p
>Kommunen satset på Skolelinux i
2004. Jeg var ikke med i
16109 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
16110 dette ble levert.
</p
>
16112 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
16114 <p
>Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
16115 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
16116 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
16117 programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at
16118 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.
</p
>
16120 <p
>Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
16121 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med
16122 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca
60
16123 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
16124 2004. Noe var rundt
15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
16125 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
16126 med flash o.l. Det er fullt forståelig.
</p
>
16128 <p
>Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
16129 legge inn
<a href=
"http://freemind.sourceforge.net/
">FreeMind
</a
>, et
16130 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
16131 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
16132 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
16133 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
16134 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.
</p
>
16136 <p
>Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
16137 Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
16138 midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes
16139 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
16140 starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
16141 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
16142 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
16143 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
16144 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
16145 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
16148 <p
>Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
16149 og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli
16150 en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for
16153 <p
>Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
16154 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
16155 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
16156 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.
</p
>
16158 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
16160 <p
>Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
16161 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
16162 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
16163 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
16164 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
16165 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.
</p
>
16167 <p
>Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest
16168 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
16169 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette
16170 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt
16171 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
16172 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
16173 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
16174 på hvilket OS man bruker.
</p
>
16176 <p
>For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
16177 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.
</p
>
16179 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
16181 <p
>Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en
16182 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
16183 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
16184 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
16185 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.
</p
>
16187 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
16188 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
16190 <p
>Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
16191 bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
16192 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles
"fri
16193 programvare
". For skolene tror jeg
"gratis
" og
"funksjonelt
" er bedre
16194 begreper enn
"fri
" i forhold til programmer. De fleste skiller nok
16195 ikke mellom
"fri
" og
"gratis
". Det er nå svært mange elever som
16196 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
16202 <title>Skolelinux-intervju: Peter Hansteen
</title>
16203 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html
</link>
16204 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html
</guid>
16205 <pubDate>Sun,
11 Dec
2011 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
16206 <description><p
>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
16208 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-relaterte personer.
16210 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
16211 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, og en mann
16212 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden
90-tallet.
</p
>
16214 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
16216 <p
>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
16217 i EDB ErgoGroup i Bergen. I praksis betyr det systemadministrasjon på
16218 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux). Men Solaris
16219 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
16220 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.
</p
>
16222 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
16224 <p
>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
16225 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
16226 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen. Vi hadde et par
16227 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
16228 par Skolelinux-utviklersamlinger her.
</p
>
16230 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
16232 <p
>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
16233 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
16234 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
16235 ut som en svært behagelig sak. For brukerne er det vel både en fordel
16236 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
16237 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
16238 og foreldre.
</p
>
16240 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
16242 <p
>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
16243 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
16244 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
16245 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.
</p
>
16247 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
16249 <p
>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
16250 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD. Hjemme er det
16251 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker. På skrivebordet er det en
16252 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
16253 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
16254 LibreOffice, Emacs, mplayer. På server er det selvfølgelig Apache,
16255 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
16256 forskjellige siter). Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
16258 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com
">http://bsdly.blogspot.com
</a
>.
</p
>
16260 <p
>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
16261 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
16262 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
16263 via en slik for å få oppdateringene sine.
</p
>
16265 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
16266 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
16268 <p
>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
16269 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)
</p
>
16271 <p
>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting. En helt
16272 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
16273 demokratiske verdiene de faktisk er. Det har kanskje kommet litt for
16274 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
16275 'brukervennlige
' systemet. Det er en tung vei å gå, så det er
16276 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
16277 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
16278 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
16279 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
16280 holde systemene i daglig drift, og for det andre
2) spore opp mulige
16281 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
16282 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive. Mer og
16283 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
16284 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.
</p
>
16289 <title>Støtt Digitalt Personvern!
</title>
16290 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html
</link>
16291 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html
</guid>
16292 <pubDate>Wed,
9 Nov
2011 22:
10:
00 +
0100</pubDate>
16293 <description><p
>Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
16294 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
16295 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
16296 de totalitære strømninger i landet. Jeg ble derfor glad over å se at
16297 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
16298 2011-
10-
18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
16299 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
16300 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
16301 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
16302 landene. Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.
</p
>
16304 <p
>Men for å finne ut av det må det finansiering til. Foreningen
16305 Digitalt Personvern tror det trengs minst
2 millioner kroner for å gå
16306 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
16307 til å overføre min skjerv. Jeg har overført
3000,- til kampanjen, og
16308 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.
</p
>
16311 <a href=
"http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/
">donasjonssiden
</a
>
16312 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
16315 <p
>Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
16316 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
16317 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.
</p
>
16321 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
662">Skal Telenor forsvare statens
16322 bevisregister i retten?
</a
> - bloggen til Jon Wessel-Aas,
16323 bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern
</li
>
16325 <li
><a href=
"http://voxpublica.no/
2011/
10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/
">Varslere
16326 bør støtte kampanjen Digitalt Personvern
</a
> - Vox Publica
</li
>
16328 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB
">Georg
16329 Apenes starter «Digitalt personvern»
</a
> - Digi.no
</li
>
16331 <li
><a href=
"http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/
">Foredrag
16332 om Digitalt Personvern
</a
> - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
16333 i foreningen Digitalt Personvern
</li
>
16335 <li
><a href=
"http://www.nationen.no/
2011/
10/
17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/
6990171/
">Organisasjon
16336 vil prøve datalagringsdirektivet for retten
</a
> - artikkel i Nationen
</li
>
16338 <li
><a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
">Martin
16339 Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet
</a
> - min
16342 <li
><a href=
"http://tversover.wordpress.com/
2011/
10/
21/digitalt-personvern-i-praksis/
">Digitalt
16343 personvern i praksis
</a
> - bloggen til Espen Andersen
</li
>
16345 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2011/
10/
22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/
18692696/
">Tar
16346 kampen for personvernet til rettsalen
</a
> - Dagbladet
</li
>
16353 <title>Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK
</title>
16354 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html
</link>
16355 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html
</guid>
16356 <pubDate>Sat,
5 Nov
2011 15:
20:
00 +
0100</pubDate>
16357 <description><p
>Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
16358 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
16359 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
16360 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider. I dag fant
16361 jeg et lite script som fikser jobben.
</p
>
16363 <p
>Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
16364 <a href=
"http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/
">github
</a
>,
16365 og gjør det veldig enkelt å laste ned. Kjør
<tt
>nrk-downloader.sh
16366 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/
582810</tt
> for å hente ned et enkelt
16367 innslag eller
<tt
>nrk-downloader.sh
16368 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/
3521</tt
> for å laste ned alle
16369 episodene i en serie.
</p
>
16371 <p
>Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-
"strømmer
", og
16372 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer. Scriptet til
16373 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
16374 at det er en revolusjonerende løsning. Jeg mener jo fortsatt at
16375 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
16376 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
">vesensforskjellig
16377 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming
</a
> er
16378 meningsløs.
</p
>
16383 <title>40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?
</title>
16384 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
</link>
16385 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html
</guid>
16386 <pubDate>Fri,
28 Oct
2011 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
16387 <description><p
>Siden lansering av NUUGs tjeneste
16388 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>, en tjeneste for å
16389 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
16390 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
16391 av innbyggere bidratt med meldinger. Og spesielt gledelig er det at
16392 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten. For noen
16393 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
16394 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
16395 sin egen. Det er dermed
40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
16396 utgjør nesten
10 prosent av kommunene i Norge. :)
</p
>
16398 <p
>Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
16399 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
16400 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
16401 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
16402 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
16403 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
16404 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
16405 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
16406 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
16407 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
16408 og Åseral kommune. Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
16409 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?
</p
>
16411 <p
>Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
16412 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
16413 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:
</p
>
16415 <p
><blockquote
>
16417 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
16418 To: kontakt@min.kommune.no
16422 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
16423 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
16424 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
16425 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
16428 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
16429 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
16430 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
16432 Se
<a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips
">http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips
</a
> for spørsmål og svar mellom
16433 andre kommuner og fiksgatami.
16434 Se hovedsiden for tjenesten,
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">http://www.fiksgatami.no/
</a
>
16435 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
16436 <a href=
"https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
">https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami
</a
>
16438 F.eks.
<a href=
"http://www.mandal.kommune.no/
">Mandal
</a
> har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
16439 overskriften
"Min side / Selvbetjening
".
16441 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
16442 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
16444 1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
16445 2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
16446 3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
16447 4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
16448 5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
16449 6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
16450 7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
16451 8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
16452 9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
16453 10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=
1198
16454 11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
16455 12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
16456 13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
16457 14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
16458 15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
16459 16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
16460 17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
16461 18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
16462 19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
16463 20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
16464 21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
16465 22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
16466 23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
16467 24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
16468 25. Nissedal kommune,
16469 http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%
20Nissedal.aspx
16470 26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
16471 27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
16472 28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
16473 29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
16474 30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
16475 31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
16476 32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
16477 33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
16478 34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
16479 35. Ullensvang Herad,
16480 http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content
&view=article
&id=
184:fiksgatami
&catid=
1:naering-og-utvikling
&Itemid=
174
16481 36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
16482 37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
16483 38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
16484 39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
16485 40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
16487 </blockquote
></p
>
16489 <p
>Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
16490 inn via
<a href=
"http://www.open311.org/
">Open311
</a
>-grensesnittet i
16491 tillegg til å bruke epost. Det betyr at hvis det offentlige
16492 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
16493 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
16494 dit uten å gå via epost. Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
16495 fylker og vegvesen. Støtten er utviklet av
16496 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
> i England og allerede
16497 i bruk der. Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
16498 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.
</p
>
16503 <title>Kommunevalget må visst kontrollregnes på
</title>
16504 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html
</link>
16505 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html
</guid>
16506 <pubDate>Wed,
14 Sep
2011 10:
35:
00 +
0200</pubDate>
16507 <description><p
>En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
16508 <a href=
"http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-
2864487.html
">ikke
16509 regner riktig mandatfordeling
</a
> i Stavanger. Det høres for meg ut
16510 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
16511 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg. Det tar
16512 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
16513 valgsystemet.
</p
>
16518 <title>Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg
</title>
16519 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html
</link>
16520 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html
</guid>
16521 <pubDate>Tue,
13 Sep
2011 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
16522 <description><p
>I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
16523 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
16524 <a href=
"http://www.digi.no/
877938/ikke-programmeringsshy%
3Bfeil-i-valgshy%
3Bsystemet
">noen
16525 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer
</a
>, og at programvaren som
16526 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette. Jeg ble
16527 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
16528 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
16529 hemmelige valg.
</p
>
16531 <p
>Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
16532 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
16535 <p
>(
1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
16536 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
16537 dette. Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
16538 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
16539 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
16540 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
16543 <p
>(
2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
16544 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
16545 avlukkene. Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
16546 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
16547 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
16548 løpenumrene). Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
16549 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
16550 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
16551 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
16552 opptellingen. Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
16553 person stemte. Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
16554 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
16555 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.
</p
>
16557 <p
>Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
16558 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
16559 hindre dette.
</p
>
16561 <p
>Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
16562 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
16563 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
16564 innbyggerne avgir sin stemme.
</p
>
16566 <p
>Under Go Open
2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
16567 County, California hvordan
16568 <a href=
"http://goopen2009.friprog.no/program/
48-freevalg
">de laget et
16569 system som kontrolltalte stemmene
</a
> der ved hjelp av en scanner med
16570 arkmater og fri programvare. Der ble stemmesedlene unikt nummerert
16571 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
16572 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
16573 Kanskje en ide også for Norge? Programvaren er så vidt jeg vet fri
16574 programvare, og tilgjengelig fra
16575 <a href=
"http://www.tevsystems.com/
">hans nettsted
</a
></p
>
16580 <title>Mer løgnpropaganda fra BSA
</title>
16581 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html
</link>
16582 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html
</guid>
16583 <pubDate>Fri,
9 Sep
2011 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
16584 <description><p
>I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
16585 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
16586 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
16587 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
16588 ulike land rundt om i verden. Resultatene er alltid tendensiøse.
16589 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
16590 <a href=
"http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf
">deres
16591 nettsted
</a
>.
</p
>
16593 <p
>Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
16594 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene. Se f.eks.
16595 <a href=
"http://www.digi.no/
877642/halvparten-bruker-pirat-program
">digi.no
</a
>,
16596 <a href=
"http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/
101791">hardware.no
</a
>
16598 <a href=
"http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece
">aftenposten.no
</a
>.
</p
>
16600 <p
>BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
16601 har gjentatte ganger blitt tatt for dette. Her er noen interessante
16602 referanser med bakgrunnsinformasjon.
</p
>
16604 <p
><ul
>
16606 <li
><a href=
"http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece
">Fnyser av
16607 nye pirattall fra BSA
</a
> Computerworld Norge
2011.
</li
>
16609 <li
><a href=
"http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
16610 höftade Sverigesiffror
</a
> Computerworld Sverige
2009.
</li
>
16612 <li
><a href=
"http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/
1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality
">BSA
16613 piracy figures need a shot of reality
</a
> v3.co.uk
2009</li
>
16615 <li
><a href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/
3958/
125/
">Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data
</a
> Michael Geist blogg
2009</li
>
16617 <li
><a href=
"http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/
">Australian
16618 govt draft says piracy stats are made up
</a
> Torrentfreak
2006.
</li
>
16620 <li
><a href=
"http://www.boingboing.net/
2006/
05/
19/is_one_months_piracy.html
">Is
16621 one month
's piracy worth more than France
's GDP?
</a
> Boing Boing
16624 <li
><a href=
"http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece
">Sviende
16625 kritikk mot pirat-tall
</a
> Computerworld Norge
2005.
</li
>
16627 </ul
></p
>
16629 <p
>Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
16630 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
16631 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre. Jeg tror
16632 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
16633 føre til at flere tar i bruk fri programvare.
</p
>
16638 <title>Flytting er et tidssluk
</title>
16639 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html
</link>
16640 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html
</guid>
16641 <pubDate>Tue,
23 Aug
2011 10:
30:
00 +
0200</pubDate>
16642 <description><p
>I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
16643 vi ble brått eier av et hus og skal
16644 <a href=
"http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=
30237179">selge
16645 vår leilighet i Nydalen Allé
</a
> (visning
2011-
08-
28), pakke for
16646 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
16647 holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er
16648 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
16649 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
16650 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.
</p
>
16655 <title>Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet
</title>
16656 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html
</link>
16657 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html
</guid>
16658 <pubDate>Sun,
7 Aug
2011 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
16659 <description><p
>I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
16660 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
16661 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.
</p
>
16663 <p
>Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før
2006 har
16664 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-
2011-prosjektet.html
">staten
16665 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving
</a
> i Norge, der
16666 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
16667 nettleser over Internet. Slike valg
16668 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">er
16669 mindre demokratiske
</a
> enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
16670 årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
16671 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.
</p
>
16673 <p
>I mars i år vedtok stortinget å innføre
16674 <a href=
"http://bsdly.blogspot.com/
2010/
12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html
">elektronisk
16675 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning
</a
>, da en vedtok at
16676 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
16677 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
16678 med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer
16679 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
16680 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
16681 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110809-forgerock/
16682 fra sin maskin med adressen cm-
84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
16683 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
16684 www.nuug.no og cm-
84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan
16685 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
16686 kunde/husstand.
</p
>
16688 <p
>Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
16689 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
16690 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
16691 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
16692 datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved
16693 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
16694 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
16695 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være
16696 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
16697 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
16698 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
16699 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.
</p
>
16701 <p
>Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være
16702 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
16703 samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske
16704 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
16705 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
16706 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
16707 til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for
16708 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
16709 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
16710 kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
16711 elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at
16712 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
16713 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
16714 egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
16715 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
16716 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.
</p
>
16721 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter
</title>
16722 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</link>
16723 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html
</guid>
16724 <pubDate>Sat,
6 Aug
2011 21:
45:
00 +
0200</pubDate>
16725 <description><p
>Via
16726 <a href=
"http://www.huffingtonpost.com/
2011/
08/
04/patent-reform-congress_n_906278.html
">en
16727 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA
</a
> fikk jeg et
16728 interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er
16729 at staten deler ut usynlige
"eiendommer
" med uklare eiendomsgrenser,
16730 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
16731 har kjennskap til at
"eiendommen
" finnes, og selv når en vet om den
16732 usynlige
"eiendommen
" er det umulig å vite på hvilken side av grensen
16733 en befinner seg.
</p
>
16735 <p
>Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
16737 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent
">epostliste om
16738 temaet
</a
>. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.
</p
>
16743 <title>Fint at militæret ikke ble aktivisert
22. juli
</title>
16744 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html
</link>
16745 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html
</guid>
16746 <pubDate>Tue,
2 Aug
2011 09:
35:
00 +
0200</pubDate>
16747 <description><p
>I
<a href=
"http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece
">gårdagens
16748 dagsavis
</a
> gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
16749 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene
22. juli. Personlig
16750 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
16751 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
16752 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
16753 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å
16754 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
16755 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun
16756 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.
</p
>
16758 <p
>Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
16759 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
16760 mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen
16761 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
16762 tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.
</p
>
16767 <title>Fin minnemarkering på Stortinget i dag
</title>
16768 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html
</link>
16769 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html
</guid>
16770 <pubDate>Mon,
1 Aug
2011 16:
40:
00 +
0200</pubDate>
16771 <description><p
>Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
16772 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/
2010-
2011/Minnemote-mandag-
1-august-kl-
12/
">minnemarkeringen
16773 på Stortinget
</a
> i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene.
16774 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
16775 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg
16776 registrerer at det i Danmark
16777 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece
">diskuteres
16778 å redusere friheten
</a
>. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg
16779 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
16780 å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
16781 er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll
16782 innføres.
</p
>
16784 <p
>Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
16785 uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at
16786 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
16787 ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
16788 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i
16789 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
16790 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at
16791 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi
16792 mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om,
16793 og bør aldri glemmes.
</p
>
16798 <title>Skolelinux-intervju: Frode Jemtland
</title>
16799 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
</link>
16800 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
</guid>
16801 <pubDate>Wed,
27 Jul
2011 08:
50:
00 +
0200</pubDate>
16802 <description><p
>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
16803 personer er en tidligere styreleder i
16804 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
> som var med
16806 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet.
</p
>
16808 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
16810 <p
>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
16811 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
16812 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
16813 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
16816 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
16818 <p
>Jobbet i IBM fra
2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
16819 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
16820 bidra. Var aktivt med i prosjektet i
4-
5 år.
</p
>
16822 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
16824 <p
>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
16825 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
16826 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
16827 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
16828 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
16829 kan mye om den grunnleggende plattformen.
</p
>
16831 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
16833 <p
>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
16834 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
16835 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
16836 utfordringer.
</p
>
16838 <p
>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
16839 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
16840 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
16841 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
16842 løsningen.
</p
>
16844 <p
>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
16845 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
16846 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
16847 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
16848 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
16849 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
16850 utfordringen. Problemet overlates til oss.
</p
>
16852 <p
>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
16853 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
16854 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
16855 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
16856 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
16857 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
16858 utfordring også for andre plattformer.
</p
>
16860 <p
>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
16861 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
16862 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
16863 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
16864 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
16865 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
16866 og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
16867 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
16868 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
16869 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
16870 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
16871 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
16872 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
16873 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
16874 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
16875 myndigheter så mye de skulle ha sagt....
</p
>
16877 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
16879 <p
>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
16880 også på min jobbmaskin. Vi har også
15-
20 linux servere av typene
16881 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
16882 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
16883 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
16884 Kontact, Kopete, Amarok,
16885 <a href=
"http://gramps-project.org/
">Gramps
</a
>, Kate, ssh, bash,
16886 rsync, backuppc m.m.
</p
>
16888 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
16889 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
16891 <p
>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.
</p
>
16893 <p
>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
16894 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
16895 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
16896 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
16897 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
16898 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.
</p
>
16900 <p
>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
16901 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
16902 forståelse blant de ansatte i skolen.
</p
>
16904 <p
>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
16905 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
16906 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
16907 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
16908 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
16909 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
16910 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
16911 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
16912 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
16913 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
16914 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
16915 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
16916 sidelinjen.
</p
>
16921 <title>Overvåkningslogikkens fallitt
</title>
16922 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html
</link>
16923 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html
</guid>
16924 <pubDate>Sat,
23 Jul
2011 10:
45:
00 +
0200</pubDate>
16925 <description><p
>Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
16926 tragiske hendelse. Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
16927 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
16928 jeg kjenner har klart seg.
</p
>
16930 <p
>Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være? Jeg
16931 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
16932 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert. Mon tro om
16933 Stortingets totalitære vedtak
4. april i år om å lovfeste massiv
16934 overvåkning av hele befolkningen bidro? Jeg undres også på om at
16935 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
16936 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
16937 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
16938 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
16939 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
16940 kriminelt).
</p
>
16942 <p
>En ting er ganske klart, dog. Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
16943 til å hindre slik grotesk kriminalitet. Regjeringskvartalet er et av
16944 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
16945 sprengingen fant sted. Registrering av posisjonen til alle
16946 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
16947 ikke ut til å ha hjulpet det heller. De som tror at massiv
16948 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
16949 å skade oss i Norge tror jeg tar feil. Til det tror jeg det må mer
16950 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
16951 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.
</p
>
16956 <title>Bombing og skyting
</title>
16957 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html
</link>
16958 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html
</guid>
16959 <pubDate>Fri,
22 Jul
2011 21:
55:
00 +
0200</pubDate>
16960 <description><p
>I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
16961 sommerleir. Hvem kan stå bak? Hvem har fordeler av at dette har
16962 skjedd? Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
16963 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
16964 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt. Jeg
16965 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
16966 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende. Vi får
16967 se. Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
16968 dvs. å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.
</p
>
16973 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen
</title>
16974 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</link>
16975 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html
</guid>
16976 <pubDate>Thu,
21 Jul
2011 12:
10:
00 +
0200</pubDate>
16977 <description><p
>Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
16978 folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder
16980 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
">jeg
16981 skrev om prosjektet
</a
>. Siden sist har vi fått kontakt med
16982 organisasjonen
<a href=
"http://www.holderdeord.no
">Holder De Ord
</a
>
16983 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
16984 voteringsinformasjon fra Stortinget.
</p
>
16986 <p
>Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD
16987 med voteringsdetaljer mellom
1990 og
2009, det andre er tilgang til
16988 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
16989 representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på
16990 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
16991 datasettene kan brukes.
</p
>
16993 <p
>Det første datasettet er kopiert og publisert
16994 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/
">på NUUGs
16995 filtjener
</a
>, og består av to filer pr. votering. En fil med
16996 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
16997 hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg
16998 kan se Codepage
865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
16999 og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god
17000 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
17001 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
17002 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
17003 resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering,
17004 men har ikke funnet tid til det.
</p
>
17006 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
17007 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
17008 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
17009 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
17010 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.
</p
>
17015 <title>Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer
</title>
17016 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html
</link>
17017 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html
</guid>
17018 <pubDate>Sat,
18 Jun
2011 01:
00:
00 +
0200</pubDate>
17019 <description><p
>På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
17020 <a href=
"http://www.seeiendom.no/
">Se Eiendom
</a
>, der en får innsyn i
17021 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
17022 grunnleggende informasjon om hver eiendom. En kan slå opp et
17023 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
17024 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
17025 eiendommen.
</p
>
17027 <p
>Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
17028 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
17029 grenselinjen befinner seg. En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
17030 å gjøre et geometrisk søk.
17032 <p
>Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
17033 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.
</p
>
17035 <p
>Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
17036 konverterer fra UTM sone
33 til UTM sone
32:
</p
>
17038 <blockquote
><pre
>
17039 % GET
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=
6648308.4755859&ost=
248316.38085938&fromEpsg=EPSG:
32633&toEpsg=EPSG:
32632'
17040 {
"x
":
583905.90433579613,
"y
":
6640700.79711847}
17042 </pre
></blockquote
>
17044 <p
>Koordinatene i UTM sone
32 kan så gis til tjenesten som slår opp
17045 eiendom basert på koordinat:
</p
>
17047 <blockquote
><pre
>
17048 % echo | POST
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=
583905.9043357961,
6640700.79711847'
17049 {
"error
":
"",
"wfsTeigInfo
":{
"TeigId
":
128010625,
"Areal
":
"6128.7",
"GardsNr
":
"300",
"BruksNr
":
"2384",
"FesteNr
":
"0",
"SeksjonsNr
":
"0",
"MatrikkelNr
":
"300/
2384",
"HovedTeig
":true,
"KommuneNavn
":
"Bærum
",
"Adresses
":null,
"ArealMerknadsKoder
":null,
"UregistrertJordsameie
":false,
"AvklartEiere
":false,
"TeigMedFlereMatrikkelEnheter
":false,
"Tvist
":false,
"KommuneNr
":
"0219"}}
17051 </pre
></blockquote
>
17053 <p
>Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
17054 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser. Hvis en ønsker å vite
17055 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
17056 en HTML-side med informasjon:
</p
>
17058 <blockquote
><pre
>
17059 % GET
'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property
&knr=
0219&gnr=
300&bnr=
2384&fnr=
0&snr=
0&showpwm=false
&customer=kartverket
'
17060 &lt;!DOCTYPE html PUBLIC
"-//W3C//DTD XHTML
1.0 Transitional//EN
" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd
">
17061 &lt;html xmlns=
"http://www.w3.org/
1999/xhtml
">
17063 &lt;title
>Matrikkel informasjon
&lt;/title
>
17065 </pre
></blockquote
>
17067 <p
>Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
17068 dokumentert og tilgjengelig på
17069 <a href=
"http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help
">en egen
17070 hjelpeside
</a
>. Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
17071 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes. Hvis en f.eks. bruker den slik
17072 får en masse informasjon om en eiendom:
</p
>
17074 <blockquote
><pre
>
17075 % echo
'{
"knr
":
1601,
"gnr
":
27,
"bnr
":
2,
"fnr
":
0,
"snr
":
0,
"customer
":
"kartverket
"}
' | \
17076 POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
17079 </pre
></blockquote
>
17081 <p
>Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
17082 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
17083 skal ha problemrapporter. Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
17084 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
17085 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
17086 vegvesen skal ha beskjed. Har ikke funnet informasjon om hvilke
17087 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
17088 trygt å gjøre. Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
17091 <p
>Tillegg
2011-
06-
24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
17092 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
17093 ved hjelp av følgende forespørsel.
</p
>
17095 <blockquote
><pre
>
17096 % echo | POST
'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=
1663&gardsnr=
4&bruksnr=
182&festenr=
0&seksjonsnr=
0&gateAdresseId=
&address=
&showPopUp=true
'
17099 </pre
></blockquote
>
17101 <p
>Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
17102 veier og andre offentlige områder. Det er dog en eller annen feil som
17103 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
17104 Finnmarksvidda) ikke fungerer. Vet ikke hva det kommer av.
</p
>
17110 <title>Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs
</title>
17111 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html
</link>
17112 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html
</guid>
17113 <pubDate>Sat,
21 May
2011 12:
50:
00 +
0200</pubDate>
17114 <description><p
>Oppdaget ved en tilfeldighet
<a
17115 href=
"http://twitter.com/#!/Kriho/status/
71568395132338176">via
17116 twitter
</a
> at regjeringen i går annonserte at de planlegger å
<a
17117 href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/
2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=
643893">gjøre
17118 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs
</a
>. Forslaget ble
17119 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/
2010-
2011/prop-
125-l-
20102011.html?id=
643820">vedtatt
17120 i går
</a
> av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
17121 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
17122 forkant. Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
17123 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll. Det
17124 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
17125 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
17126 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
17129 <p
>Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
17130 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
17131 offentlige bør skrinlegges.
</p
>
17136 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?
</title>
17137 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</link>
17138 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html
</guid>
17139 <pubDate>Fri,
20 May
2011 21:
20:
00 +
0200</pubDate>
17140 <description><p
>To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
17141 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">TheyWorkForYou
</a
> og
17142 <a href=
"http://www.publicwhip.org.uk/
">Public Whip
</a
>, som gir enkel
17143 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
17144 parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
17145 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
17146 stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet
17147 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
17148 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
17149 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
17150 med FiksGataMi.
</p
>
17152 <p
>TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
17153 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
17154 representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på
17155 alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser
17156 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
17157 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
17158 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
17159 kontroversielle (mange utbrytere).
</p
>
17161 <p
>Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
17162 strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er
17164 <a href=
"http://ukparse.kforge.net/parlparse/
">Parlament Parser
</a
>, og
17165 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
17166 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
17167 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
17168 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg
17169 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
17170 begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til
17171 relevant informasjon er
17172 <a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/
">PolSys-databasen
</a
> til Norsk
17173 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
17174 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
17175 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
17176 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.
</p
>
17179 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi
">demonstrasjon
17180 av konseptet
</a
> er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
17181 tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
17182 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
17183 forannevnte, eller den polske
17184 <a href=
"http://sejmometr.pl/
">Sejmometr
</a
>.
</p
>
17186 <p
>Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
17187 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
17188 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive
">aktive@nuug
</a
>.
17189 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
17190 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.
</p
>
17195 <title>Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?
</title>
17196 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html
</link>
17197 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html
</guid>
17198 <pubDate>Wed,
4 May
2011 09:
10:
00 +
0200</pubDate>
17199 <description><p
>Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
17200 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece
">tauet
17201 bort bilen
</a
> etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
17202 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
17203 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring
">kommunens
17204 oversikt
</a
>, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:
</p
>
17206 <p
><blockquote
>
17207 <p
><strong
>Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?
</strong
>
17208 <br
>Forsøksordningen i
2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
17209 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
17210 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
17211 av
"fremmede
" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
17212 ikke ble varslet.
</p
>
17213 </blockquote
>
17215 <p
>Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
17216 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
17217 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
17218 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger. Forklaringen
17219 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
17220 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
17221 suksesskriteriene. Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
17222 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
17223 så ville den blitt videreført. Eller hvis suksesskriteriet var økt
17224 bruk av tjenesten. Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
17225 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
17226 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
17227 trenger den.
</p
>
17229 <p
>Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
17230 bort-tauinger blir redusert? Jeg mistenker den må være godt over
50%
17231 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
17232 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
17233 tatt umiddelbart. Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
17234 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
17235 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der. Hvis reduksjon i
17236 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
17237 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
17238 så stor bruksprosent i en prøvedrift.
</p
>
17240 <p
>Fokus for
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> er
17241 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
17242 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
17243 relevant offentlig myndighet. Det er naturligvis fint om de som
17244 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
17245 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse. Innbyggerne
17246 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
17247 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.
</p
>
17252 <title>FiksGataMi - fylkesoversikt på kart
</title>
17253 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html
</link>
17254 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html
</guid>
17255 <pubDate>Fri,
15 Apr
2011 13:
15:
00 +
0200</pubDate>
17256 <description><p
>Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
17257 over det ganske land. Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
17258 de (for tiden)
200 siste problemene. Bruker her GeoRSS-kilden i
17259 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
17260 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.
</p
>
17264 <li
>Østfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
17265 <li
>Akershus [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
17266 <li
>Oslo [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
17267 <li
>Hedmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
17268 <li
>Oppland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
17269 <li
>Buskerud [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
17270 <li
>Vestfold [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
17271 <li
>Telemark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
17272 <li
>Aust-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
17273 <li
>Vest-Agder [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
17274 <li
>Rogaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
17275 <li
>Hordaland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
17276 <li
>Sogn og Fjordane [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%
2Bog%
2BFjordane
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%
2Bog%
2BFjordane
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
17277 <li
>Møre og Romsdal [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%
2Bog%
2BRomsdal
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%
2Bog%
2BRomsdal
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
17278 <li
>Sør-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
17279 <li
>Nord-Trøndelag [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
17280 <li
>Nordland [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
17281 <li
>Troms [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
17282 <li
>Finnmark [
<a href=
"http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark
">Google Maps
</a
> ] | [
<a href=
"http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark
">OpenStreetmap
</a
> ]
</li
>
17286 <p
>Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
17287 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
17288 tjenesten.
</p
>
17290 <p
>Oppdatering
2011-
04-
27: Endret URL til fylker med mellomrom i
17291 navnene fra %
20 til %
2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.
</p
>
17296 <title>Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak
</title>
17297 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html
</link>
17298 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html
</guid>
17299 <pubDate>Sun,
10 Apr
2011 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
17300 <description><p
>Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
17301 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
> og mangeårig
17303 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-prosjektet.
</p
>
17305 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
17307 <p
>Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
17308 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
17309 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
17310 jeg har noe å bidra med.
</p
>
17312 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
17314 <p
>Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
17315 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
17316 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
17317 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
17318 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
17319 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
17320 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
17321 på skolene, kun med kostnaden til servere.
</p
>
17323 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
17325 <p
>Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
17326 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det
17327 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
17328 maskinvare for god ytelse.
</p
>
17330 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
17332 <p
>Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
17333 installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt
17334 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
17335 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
17336 distribusjoner i tillegg?
</p
>
17338 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
17340 <p
>Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker
17341 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
17342 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
17343 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-
9 Mail,
17344 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb
17345 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
17346 og boost-bibliotekene for C++.
</p
>
17348 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
17349 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
17351 <p
>En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
17352 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
17353 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
17354 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
17355 elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
17356 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
17357 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
17358 ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn
17359 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
17360 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
17366 <title>I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet
</title>
17367 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html
</link>
17368 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html
</guid>
17369 <pubDate>Mon,
4 Apr
2011 07:
40:
00 +
0200</pubDate>
17370 <description><p
>I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge. I dag skal etter
17371 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
17372 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
17373 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
17374 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
17375 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
17376 er bekymret hvor vi går etter dette.
</p
>
17378 <p
>Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
17379 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
17380 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
17381 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx
">at
17382 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet
</a
>.
</p
>
17384 <p
>Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis? Jeg kopierer
17386 <ahref=
"http://www.bekkelund.net/
2011/
02/
16/den-usynlige-mannen/
">en
17387 tekst fra Martin Bekkelund
</a
> i sin helhet:
<p
>
17389 <p
><blockquote
>
17391 <p
>Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
17392 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
17393 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.
</p
>
17395 <p
>Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
17396 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
17397 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
17398 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
17399 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
17402 <p
>Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
17403 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.
</p
>
17405 <p
>Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
17406 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
17407 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
17408 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.
</p
>
17410 <p
>Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
17411 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
17412 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
17413 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
17414 noe galt.
</p
>
17416 <p
>For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
17417 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
17418 som følger etter og overvåker oss.
</p
>
17420 <p
>Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
17421 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
17422 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
17423 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
17424 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
17425 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
17426 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
17427 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
17428 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.
</p
>
17430 <p
>Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
17431 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
17432 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
17433 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
17434 i disse dager.
</p
>
17435 </blockquote
></p
>
17437 <p
>Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene. Her
17438 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:
</p
>
17440 <p
><ul
>
17442 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866595/dld-kan-utvides-i-det-stille
">-
17443 DLD kan utvides i det stille
</a
> - artikkel på digi.no der
17444 jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
17445 innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
17446 formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
17447 enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
17448 uten offentlige debatt.
</li
>
17450 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866530/stopper-dld-i-tsjekkia
">Stopper
17451 DLD i Tsjekkia
</a
> - artikkel på digi.no som forteller at
17452 Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
17453 datalagringsarkiv.
</li
>
17455 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis
">Slik
17456 er seks måneders DLD-data i praksis
</a
> - artikkel på digi.no som
17457 forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
17458 kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
17459 datalagringsdirektivet innføres i Norge.
</li
>
17461 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
685">Om å la politimyndigheter
17462 avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning
</a
> - bloggpost fra Jon
17463 Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
17464 datalagringsdirektivet.
</li
>
17466 <li
><a href=
"http://www.bekkelund.net/
2011/
04/
01/styrke-personvernet/
">Styrke
17467 personvernet
</a
> - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
17468 forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
17469 personvernet.
</li
>
17471 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
617">PST argumenterer selv best
17472 mot datalagringsdirektivet
</a
> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
17473 hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
17474 innføre datalagringdirektivet.
</li
>
17476 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv
">-
17477 Feil at piratjakt er DLD-motiv
</a
> - artikkel på digi.no der Høyre
17478 som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
17479 til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
17480 motivasjonen. Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
17481 snakkes om konsekvensen.
17483 </ul
></p
>
17488 <title>Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet
</title>
17489 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html
</link>
17490 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html
</guid>
17491 <pubDate>Wed,
30 Mar
2011 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
17492 <description><p
>I
2005 fortalte
17493 <a href=
"http://liberal.no/
2010/
03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/
">politiets
17494 fellesforbund
</a
> til stortinget at de måtte få lov til å bruke
17495 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
17496 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
17497 forbrytelser, mens i
2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
17498 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig. Jeg tror mer på dem i
17499 2005 enn i dag.
</p
>
17501 <p
>Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
17502 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
17503 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
17504 samfunnet.
</p
>
17506 <p
>Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
17507 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.
</p
>
17511 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866306/dld-et-vaapen-mot-varslere
">DLD
17512 - et våpen mot varslere
</a
> artikkel på digi.no om innspill fra
17513 advokan Jon Wessel-Aas.
</li
>
17515 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
662">Skal Telenor forsvare statens
17516 bevisregister i retten?
</a
> - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
17517 hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
17518 personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
17519 om datalagringsdirektivet blir innført
</li
>
17521 <li
><a href=
"http://www.uhuru.biz/?p=
666">Per Kristian Foss og Bent
17522 Høie forsøker å forsvare DLD
</a
> - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
17523 det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.
</li
>
17525 <li
><a href=
"http://vampus.blogspot.com/
2011/
03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html
">Politi
17526 og overgripere - en hemmelig historie
</a
> - blogpost fra Heidi
17527 Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
17530 <li
><a href=
"http://batcheeba93.blogspot.com/
2011/
03/hvem-svikter-barna.html
">Hvem
17531 svikter barna?
</a
>- blogpost fra
"Batcheeba
" om hvordan innføring
17532 av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
17533 situasjon.
</li
>
17535 <li
><a href=
"http://www.digi.no/
866369/intet-aa-skjule-%
3D-intet-aa-frykte
">Intet
17536 å skjule = intet å frykte?
<a
> - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
17537 forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
17538 demokratiet.
</li
>
17542 <p
>Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
17543 i dag. Ta en titt på
17544 <a href=
"http://stoppdld.no/
2011/
03/
28/demonstrasjon-mot-dld/
">informasjon
17545 fra Stopp DLD-organisasjonen
</a
> for mer informasjon om dette.
</p
>
17550 <title>Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere
</title>
17551 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html
</link>
17552 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html
</guid>
17553 <pubDate>Mon,
28 Mar
2011 14:
10:
00 +
0200</pubDate>
17554 <description><p
>Høyre har i dag annonsert at
17555 <a href=
"http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=
10099645">de
17556 ønsker det totalitære samfunn velkommen
</a
>, der innbyggerne overvåkes
17557 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
17558 gjør noe galt. Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
17559 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
17560 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
17561 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
17562 mistenkt for noe kriminelt.
</p
>
17564 <p
>Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
17565 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
17566 rom, rusler videre. Nå er det
96 automatiske trafikkkontroll-kamera
17567 registrert og
105 andre overvåkningskamera. Kun
29 personer har så
17568 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
17569 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
17570 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.
</p
>
17572 <p
>For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
17573 datatilsynet gjorde i
2009, der de oppdaget at
81% av alle
17574 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
17575 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
17576 fleste overvåkningskamera er lovstridige. Jeg håper vi kan få
17577 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
17578 gjort noe med dagens massive overvåkning.
</p
>
17580 <p
><a href=
"http://nrkbeta.no/
2009/
10/
15/kamera-overalt/
">En
17581 undersøkelse fra Ås i fjor
</a
> viste at det er umulig å gå inn til
17582 Oslo sentrum uten å bli overvåket. Det er blitt verre siden den gang.
17583 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
17584 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
17585 forbindelse med VM på ski. Det er intet som tyder på at de kommer til
17586 å fjerne dem nå når VM er over.
</p
>
17588 <p
>Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
17589 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
17590 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
17591 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
17592 offentlige rom.
</p
>
17594 <p
><a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">Kartet
17595 over overvåkningskamera
</a
> er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
17596 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra
<a
17597 href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">prosjektsiden
</a
>.
17598 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
17599 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p
>
17604 <title>Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen
</title>
17605 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html
</link>
17606 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html
</guid>
17607 <pubDate>Mon,
28 Mar
2011 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
17608 <description><p
>Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
17609 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
17610 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
17611 fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke
17612 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> på denne skolen,
17613 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
17614 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.
</p
>
17616 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
17618 <p
>Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en
70-modell. Jeg er bosatt i
17619 Stavanger og jobber nå på
9. året som undervisninginspektør på
17620 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).
</p
>
17622 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
17624 <p
>I
2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
17625 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
17626 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
17627 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg
17628 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
17629 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen
"standardiserte
" løsning på
17630 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
17631 klientsiden.
</p
>
17633 <p
>I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med
400 klienter
17634 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
17635 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
17636 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
17637 virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en
80% stilling som
17638 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende
20% :-)
</p
>
17640 <p
>Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
17641 <a href=
"http://www.gnuskole.no/
">http://www.gnuskole.no/
</a
>.
</p
>
17643 <p
>For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
17644 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
17645 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
17646 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
17647 nå har
<strong
>god
</strong
> linux-kompetanse ift. å drifte et større
17648 system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
17649 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
17650 mot windows (de kjøper en
<strong
>masse
</strong
> konsulenttjenester
17651 fra ErgoGroup).
</p
>
17653 <p
>I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
17654 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
17655 kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt
800
17656 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt
500
17657 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
17658 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
17659 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
17660 hvordan vi gjør ting :-)
</p
>
17662 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
17664 <p
>Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
17665 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
17666 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
17667 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
17668 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
17669 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
17670 <strong
>ser
</strong
> nytt ut, fordi det hele tiden blir
17671 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
17672 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).
</p
>
17674 <p
>Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
17675 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
17676 som
"nye
" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri
17677 programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
17680 <p
>En av de
<strong
>store
</strong
> fordelene med fri programvare er at
17681 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
17682 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
17683 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
17684 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
17685 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
17686 interessert i en liten del av den.
</p
>
17688 <p
>Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
17689 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
17690 <strong
>mye
</strong
> mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
17691 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
17692 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
17693 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.
</p
>
17695 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
17697 <p
>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
17698 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
17699 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
17700 "programmer
" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
17701 f.eks. AskiRaski.
</p
>
17703 <p
>Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
17704 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
17705 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.
</p
>
17707 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
17709 <p
>Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
17710 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
17711 <strong
>mye
</strong
> raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
17712 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
17713 sluttbrukerprogrammer.
</p
>
17715 <p
>På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
17718 <p
>Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
17719 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
17720 programvare også i Windows
7 og OSX.
</p
>
17722 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
17723 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
17725 <p
>Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
17726 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
17727 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
17728 har fra før. Dessuten - Select
6-avtalen til skolene gjør Microsoft
17729 skvettbillig.
</p
>
17731 <p
>Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
17732 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
17733 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
17734 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
17735 Microsoft-løsning.
</p
>
17737 <p
>Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
17738 vi tilbyr
<strong
>veldig
</strong
> mange tjenester som ikke er så
17739 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
17740 <strong
>elevene
</strong
> også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
17741 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.
</p
>
17743 <p
>Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
17744 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
17745 å gjøre det ;-)
</p
>
17750 <title>Kort innspill til norsk lisens for offentlige data
</title>
17751 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html
</link>
17752 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html
</guid>
17753 <pubDate>Thu,
24 Mar
2011 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
17754 <description><p
>FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
17755 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
17756 Jeg la inn to kommentarer på
17757 <a href=
"http://data.norge.no/blogg/
2011/
03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/
">bloggen
17758 der forslaget ble lansert
</a
> som jeg vil dele med mine lesere:
</p
>
17762 <p
>Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
17763 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
17764 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
17765 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
17766 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.
</p
>
17768 <p
>Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
17769 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
17770 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
17771 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
17772 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
17773 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
17774 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
17775 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
17776 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
17777 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
17778 (dvs. vha. krypto-signaturer).
</p
>
17780 <p
>I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
17781 "public domain
", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
17782 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
17783 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
17784 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
17785 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
17786 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
17787 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
17788 åpner for
"gummilover
" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
17789 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
17790 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
17791 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
17792 trekke bruksretten til datakilden tilbake.
</p
>
17794 </blockquote
>
17796 <p
>Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
17797 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter. Lisensen er
17798 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
17799 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
17800 bruk. Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
17801 gjenbruk av offentlige data.
</p
>
17806 <title>1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager
</title>
17807 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html
</link>
17808 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html
</guid>
17809 <pubDate>Wed,
9 Mar
2011 23:
45:
00 +
0100</pubDate>
17810 <description><p
>Etter mandagens lansering av
17811 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
> har responsen vært
17812 enorm, og de første
1000 problemene er allerede rapportert. Noen
17813 saker er allerede løst, og responstiden til
17814 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
490">Bø i Nordland
</a
> og
17815 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
550">Melhus
</a
> imponerer
17816 stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)
</p
>
17818 <p
>En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
17819 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er
17820 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
17821 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
17822 grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare
17823 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
17824 riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
17825 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
17826 fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
17827 litt finansiering for å ta dem i bruk.
</p
>
17829 <p
>Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
17830 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
17831 instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var
17833 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/report/
385">Lørenskog
</a
>. All kudos
17836 <p
>I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
17837 FiksGataMi. Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
17838 det fører til på innrapporteringen. Jeg forsøker å holde
17839 <a href=
"http://www.nuug.no/imedia.shtml
">oversikt over omtalen
</a
>
17840 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
17841 veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De
17842 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
17843 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
17844 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
17845 for å dyrke frem de beste løsningene. :)
</p
>
17850 <title>FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende
</title>
17851 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html
</link>
17852 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html
</guid>
17853 <pubDate>Tue,
8 Mar
2011 15:
30:
00 +
0100</pubDate>
17854 <description><p
>I går lanserte vi i
<a href=
"http://www.nuug.no/
">foreningen NUUG
</a
>
17855 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">FiksGataMi
</a
>, med
17856 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2011-March/
000457.html
">pressemelding
17857 på epost
</a
> til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
17858 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
17859 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
17860 henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
17861 stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
17862 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
17863 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/contact
">kontaktfeltet
</a
> på
17864 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.
</p
>
17866 <p
>Pr nå er det kommet inn over
600 problemer som er rapportert videre
17867 til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
17868 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
17869 land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
17870 godt over
100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
17871 via FiksGatami så langt.
</p
>
17874 <tr
><th
>count
</th
><th
>category
</th
></tr
>
17875 <tr
><td
>398</td
><td
>Hull i vei
</td
></tr
>
17876 <tr
><td
> 83</td
><td
>Gater/Veier
</td
></tr
>
17877 <tr
><td
> 65</td
><td
>Snøbrøyting
</td
></tr
>
17878 <tr
><td
> 54</td
><td
>Gatelys
</td
></tr
>
17879 <tr
><td
> 46</td
><td
>Annet
</td
></tr
>
17880 <tr
><td
> 30</td
><td
>Fortau/gangstier
</td
></tr
>
17881 <tr
><td
> 17</td
><td
>Tette avløpsrister
</td
></tr
>
17882 <tr
><td
> 10</td
><td
>Trafikkskilter
</td
></tr
>
17883 <tr
><td
> 7</td
><td
>Parkering
</td
></tr
>
17884 <tr
><td
> 7</td
><td
>Forlatte kjøretøy
</td
></tr
>
17885 <tr
><td
> 4</td
><td
>Trafikklys
</td
></tr
>
17886 <tr
><td
> 4</td
><td
>Sykkelveier
</td
></tr
>
17887 <tr
><td
> 4</td
><td
>Forsøpling
</td
></tr
>
17888 <tr
><td
> 3</td
><td
>Buss- og togstopp
</td
></tr
>
17889 <tr
><td
> 3</td
><td
>Vannforsyning
</td
></tr
>
17890 <tr
><td
> 3</td
><td
>Universell utforming
</td
></tr
>
17891 <tr
><td
> 3</td
><td
>Trær
</td
></tr
>
17892 <tr
><td
> 2</td
><td
>Graffiti/tagging
</td
></tr
>
17893 <tr
><td
> 2</td
><td
>Dumpet skrot
</td
></tr
>
17894 <tr
><td
> 1</td
><td
>Park/landskap
</td
></tr
>
17895 <tr
><td
> 1</td
><td
>Ulovlige oppslag
</td
></tr
>
17896 <tr
><td
> 1</td
><td
>Offentlige toaletter
</td
></td
></tr
>
17899 <p
>Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
17900 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
17901 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
17902 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.
</p
>
17904 <p
>Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
17905 en ting å si. Bidra til å gjør
<a href=
"">OpenStreetmap
</a
> bedre ved
17906 å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut
17907 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)
</p
>
17909 <p
>Jeg vil presentere FiksGataMi under
17910 <a href=
"http://www.goopen.no/fiksgatami-no/
">Go Open
2011</a
>, så vi
17911 ses kanskje der?
</p
>
17916 <title>Skolelinux-intervju: Astri Sletteng
</title>
17917 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html
</link>
17918 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html
</guid>
17919 <pubDate>Sun,
27 Feb
2011 12:
50:
00 +
0100</pubDate>
17920 <description><p
>En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
17921 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
17922 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, er neste
17923 intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.
</p
>
17925 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
17927 <p
>Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
17928 skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
17929 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
17930 lærere. Har jobba som IKT veileder siden
2002.
</p
>
17932 <p
>Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
17933 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
17934 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
17935 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.
</p
>
17937 <p
>Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
17938 i IKT arbeidet ved skolen.
</p
>
17940 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
17942 <p
>Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I
2004 ble
17943 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
17944 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
17945 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
17948 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
17950 <p
>Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
17951 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
17952 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
17953 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
17954 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
17955 Skolelinux.
</p
>
17957 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
17959 <p
>Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
17960 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
17961 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
17964 <p
>Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
17965 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
17966 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
17967 departement en jobb å gjøre.
</p
>
17969 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
17971 <p
>Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
17972 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
17973 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
17974 og Joomla som hjemmeside.
<p
>
17976 <p
>Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
17977 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?
</p
>
17979 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
17980 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
17982 <p
>Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
17983 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
17984 er en god strategi å bruke.
</p
>
17989 <title>Kategorisering av problemer på FiksGatami
</title>
17990 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html
</link>
17991 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html
</guid>
17992 <pubDate>Sun,
27 Feb
2011 10:
15:
00 +
0100</pubDate>
17993 <description><p
>Det nærmer seg lansering av NUUGs
17994 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
>, og siste
17995 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert
17997 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
">å
17998 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering
</a
>
17999 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
18000 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
18001 organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med
18002 kategoriarbeidet.
</p
>
18004 <p
>Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
18005 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
18006 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på
18007 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
18008 <a href=
"http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami
">fiksgatami
18009 (at) nuug.no
</a
>.
</p
>
18011 <p
>Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
18012 ordet
'Other
' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
18013 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med
'Annet
' som samlekategori.
18014 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
18015 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.
</p
>
18017 <p
>Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
18022 <li
>Hull i veien
</li
>
18023 <li
>Gater/Veier
</li
>
18024 <li
>Fortau/gangstier
</li
>
18025 <li
>Veinavn-skilt
</li
>
18026 <li
>Sykkelvei
</li
>
18027 <li
>Glatt vei
</li
>
18028 <li
>Snøbrøyting
</li
>
18029 <li
>Gatelys
</li
>
18030 <li
>Dumpet skrot
</li
>
18031 <li
>Forsøpling
</li
>
18032 <li
>Parkering
</li
>
18033 <li
>Grafitti/tagging
</li
>
18034 <li
>Hundedritt
</li
>
18035 <li
>Gaterydding
</li
>
18036 <li
>Trafikkskilter
</li
>
18037 <li
>Forlatte kjøretøy
</li
>
18038 <li
>Trær
</li
>
18039 <li
>Trafikklys
</li
>
18040 <li
>Park/landskap
</li
>
18041 <li
>Ulovlige oppslag
</li
>
18042 <li
>Buss- og togstopp
</li
>
18043 <li
>Offentlige toalett
</li
>
18044 <li
>Vannforsyning
</li
>
18045 <li
>Tett avløpsrist
</li
>
18046 <li
>Oljesøl
</li
>
18047 <li
>Annet
</li
>
18051 <p
>Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen
18052 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra
'Annet
'? Er det noen
18053 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
18054 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
18055 med i laget når det gjelder kategorisering.
</p
>
18061 <title>Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi
</title>
18062 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html
</link>
18063 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html
</guid>
18064 <pubDate>Tue,
22 Feb
2011 14:
00:
00 +
0100</pubDate>
18065 <description><p
>Arbeidet med å få på plass NUUGs
18066 <a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
> går videre
18067 uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
18068 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte
18069 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
18070 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
18071 flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
18072 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
18073 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
18074 hvor kommunegrensa går.
</p
>
18076 <p
>Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
18077 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/?zoom=
14&lat=
59.25634&lon=
10.41679&layers=B00000
">i
18078 dag tegnet opp
</a
> slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
18079 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
18080 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
18083 <p
>Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
18084 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
18085 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
18086 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
18087 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
18088 informasjon til riktig kommune.
<p
>
18090 <p
>Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
18092 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2011-February/
002310.html
">i
18093 går ble det kjent
</a
> at
<a href=
"http://www.nuug-foundation.no/
">NUUG
18094 Foundation
</a
> støtter
<a href=
"http://www.frigeonorge.net/
">Fri Geo
18095 Norge
</a
>-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
18096 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til
18097 fortsettelsen.
</p
>
18102 <title>Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero
</title>
18103 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html
</link>
18104 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html
</guid>
18105 <pubDate>Wed,
16 Feb
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
18106 <description><p
>Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
18107 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">FRISK
</a
>, er fullt av
18108 flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
18109 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.
</p
>
18111 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
18113 <p
>Rubén Romero y Cordero,
81-modell, deltidspappa (
50%) for en jente
18114 på
6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
18115 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
18116 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
18117 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
18118 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
18119 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
18120 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
18121 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
18122 har brukt GNU/Linux siden
1997.
</p
>
18124 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
18126 <p
>Som Debian bruker siden slutten av
90-tallet var det uunngåelig å
18127 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av
2001 når jeg
18128 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
18129 (Skolelinux
1.0) på release dagen.
</p
>
18131 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
18133 <p
>Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
18134 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
18135 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
18138 <p
>Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
18139 deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
18140 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
18141 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
18142 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
18143 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
18144 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
18145 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
18146 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
18147 samhandling på tvers av grenser.
</p
>
18149 <p
>Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
18150 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
18151 kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
18152 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
18153 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
18154 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
18155 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
18156 som burde fokuseres mer på.
</p
>
18158 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
18160 <p
>De største ulempene er:
</p
>
18163 <li
>Mangel på kompetanse
</li
>
18164 <li
>Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
18165 avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
18166 terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.
</li
>
18169 <p
>Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
18170 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
18171 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
18172 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
18173 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
18176 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
18178 <p
>Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden
2000. I
18179 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
18180 som er tilgjengelige der. Med over
20.000 programmer å velge mellom er
18181 dette mer enn nok for de fleste brukerne.
</p
>
18183 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
18184 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
18186 <p
>Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av
18187 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
18188 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
18189 opplysning, kunnskap og kompetanse.
</p
>
18194 <title>Fiksgatami tar form - snart klar for test
</title>
18195 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
</link>
18196 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
</guid>
18197 <pubDate>Sun,
13 Feb
2011 21:
10:
00 +
0100</pubDate>
18198 <description><p
>NUUGs
<a href=
"http://www.fiksgatami.no/
">Fiksgatami-tjeneste
</a
>
18199 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
18200 <a href=
"http://www.mysociety.org/
">mySociety
</a
> i England for å
18201 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
18202 Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
18205 <p
>For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
18206 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
18207 sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til
18208 <a href=
"http://www.gatami.no/
">Tromsø
</a
>,
18209 <a href=
"http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/
">Porsgrunn
</a
>
18210 og
<a href=
"http://fiksgata.kongsvinger.no/
">Kongsvinger
</a
>. Jeg
18212 <a href=
"http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/
">Askers
</a
>,
18213 som er litt på siden at det jeg skriver om her
</p
>
18215 <p
>Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
18216 adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en
18217 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
18218 tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en
18219 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:
</p
>
18222 <tr
><th
>Tromsø
</th
> <th
>Porsgrunn
</th
> <th
>Kongsvinger
</th
></tr
>
18223 <tr
><td
>Vei
</td
> <td
>Hull i veg
</td
> <td
>Veg/Vegvedlikehold
</td
></tr
>
18224 <tr
><td
></td
> <td
></td
> <td
>Skilt/Trafikksikkerhet
</td
></tr
>
18225 <tr
><td
>Gatelys
</td
> <td
>Gatelys virker ikke
</td
> <td
>Gatelys
</td
></tr
>
18226 <tr
><td
>Vann og avløp
</td
> <td
>Vann og avløp
</td
> <td
>Vann/Avløp
</td
></tr
>
18227 <tr
><td
>Park
</td
> <td
>Park
</td
> <td
>Park/Grønt
</td
></tr
>
18228 <tr
><td
>Friluftsliv
</td
> <td
>Friluft
</td
></tr
>
18229 <tr
><td
>Renovasjon
</td
> <td
>Renovasjon
</td
> <td
>Renovasjon/Avfall
</td
></tr
>
18230 <tr
><td
> <td
>Grafitti-Tagging
</td
> <td
>Grafitti/Tagging
</td
></tr
>
18231 <tr
><td
></td
> <td
></td
> <td
>Forsøpling
</td
></tr
>
18232 <tr
><td
>Annet
</td
> <td
>Annet
</td
> <td
>Annet
</td
></tr
>
18235 <p
>Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
18236 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
18237 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
18238 eller via post.
</p
>
18240 <p
>Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
18241 uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område,
18242 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
18243 trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
18244 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.
</p
>
18249 <title>Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org
</title>
18250 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
18251 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
18252 <pubDate>Mon,
7 Feb
2011 10:
35:
00 +
0100</pubDate>
18253 <description><p
>Tidlig i januar oppdaget vi i
18254 <a href=
"http://www.openstreetmap.no/
">OpenStreetmap.org-prosjektet
</a
>
18255 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
18256 <a href=
"http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/
">hvor
18257 piggdekkavgiften gjelder
</a
>, dvs. kommunegrensa. Årsaken til at
18258 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
18259 kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og
18260 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
18261 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
18262 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
18263 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
18264 ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
18265 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er
18266 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.
</p
>
18268 <p
>Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
18269 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
18270 bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
18271 i følge kartverket har nøyaktighet på
2 km. Et kart over hvor
18272 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
18273 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
18274 for Oslogrensa.
</p
>
18276 <p
>For litt over
2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
18277 høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen
18278 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
18279 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
18280 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
18283 <p
>For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
18284 kartet tilgjengelig fra
18285 <a href=
"http://www.norgeskart.no/
">norgeskart.no
</a
> til å slå opp
18286 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
18287 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
18288 grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig
18289 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
18290 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
18291 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
18294 <p
>For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
18295 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en
18296 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
18297 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
18298 kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn
1
18299 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
18300 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.
</p
>
18302 <p
>Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
18303 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
18304 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
18305 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor
18306 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
18307 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
18308 bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få
"test-data
" av kommunegrensen
18309 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.
</p
>
18311 <p
>Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
18312 videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
18313 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
18314 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
18315 Oslogrensa krysser vei. De ble
18316 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/kart/
2011-January/
002242.html
">sendt
18317 til kart-listen
</a
> i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
18318 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
18319 noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som
18320 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
18321 bedre. :)
</p
>
18323 <p
>Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
18324 hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig
18325 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
18326 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
18327 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
18328 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt
<a
18329 href=
"http://www.frigeonorge.net/
">Fri Geo Norge-prosjekt
</a
>, og har
18330 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
18331 på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
18332 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
18333 informasjon.
</p
>
18338 <title>Skolelinux-intervju: Morten Amundsen
</title>
18339 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html
</link>
18340 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html
</guid>
18341 <pubDate>Sun,
23 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
18342 <description><p
>Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
18343 styremedlem i
<a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen
18344 FRISK
</a
> jeg har fått i tale i min intervjuserie med
18345 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-folk.
</p
>
18347 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
18349 <p
>Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
18350 <a href=
"http://www.friprog.no/
">Friprog.no
</a
>, men er for tiden leid
18351 ut til
<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/
">Bredbåndsfylket
18352 Troms
</a
> der jeg jobber med ett prosjekt som heter
18353 "<a href=
"http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela
.157417.no.html
">Skolefjøla
</a
>"
18354 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
18355 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
18356 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.
</p
>
18358 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
18360 <p
>Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
18361 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske
"forståsegpåere
" :-)
</p
>
18363 <p
>Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
18364 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
18365 kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og
18366 skikkelige
"IT-folk
" søker alltid å utvide sin kunnskap.
18368 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
18370 <p
>Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
18371 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
18372 elevene skal jobbe.
</p
>
18374 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
18376 <p
>Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
18377 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
18378 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
18379 de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og
18380 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned
18381 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
18382 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
18383 og det er synd.
</p
>
18385 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
18387 <p
>Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
18388 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
18389 som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i
18390 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er
18391 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
18392 av maskinvaren.
</p
>
18394 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
18395 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
18397 <p
>Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
18398 sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og
18399 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
18400 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
18401 få mest mulig læring for pengene man har.
</p
>
18406 <title>Skolelinux-intervju: Sturle Sunde
</title>
18407 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
</link>
18408 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
</guid>
18409 <pubDate>Wed,
19 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
18410 <description><p
>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
18411 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
18412 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
18413 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>-oppsettet i
18416 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
18418 <p
>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
18419 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
18420 skulane i Flora kommune.
10 skular og meir enn
700 maskiner med
18421 Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
18422 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
18423 Universitetet i Oslo.
</p
>
18425 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
18427 <p
>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
18428 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
18429 først i
2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
18430 Skulelinux for alvor.
</p
>
18432 <p
>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
18433 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
18434 ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
18435 tid, og i haustferien
2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
18436 fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
18437 kommunen med meir enn
500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
18438 Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
18439 fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
18440 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
18441 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
18442 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
18443 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
18444 framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
18445 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
18446 skulle få levert med Skulelinux.
</p
>
18448 <p
>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
18449 januar
2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
18450 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av
2011.
</p
>
18452 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
18454 <p
>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.
</p
>
18456 <p
>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
18457 på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
18458 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
18459 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
18460 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
18461 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.
</p
>
18465 <li
>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
18466 tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
18467 og
2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med
30 tynnklientar,
18468 og det er lett å utvide med fleire.
18470 <li
>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
18471 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
18472 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
18473 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under
1000-lappen, og det er
18474 heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
18475 krav til kraftigare tenar heller.
18477 <li
>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
18478 der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
18479 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
18480 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
18484 <p
>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
18485 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
18486 god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
18487 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
18488 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.
</p
>
18490 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
18492 <p
>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
18493 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
18494 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
18495 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
18496 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.
</p
>
18498 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
18500 <p
>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
18501 samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
18502 og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
18503 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
18504 som passar best til kvar del av jobben.
</p
>
18506 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
18507 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
18509 <p
>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
18510 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
18511 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
18512 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
18513 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
18514 lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
18515 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.
</p
>
18517 <p
>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
18518 profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
18519 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
18520 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
18521 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
18522 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
18523 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
18524 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
18525 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
18526 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
18527 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
18528 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
18529 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
18530 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
18531 det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
18532 hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
18533 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»
</p
>
18538 <title>Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet
</title>
18539 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
</link>
18540 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
</guid>
18541 <pubDate>Tue,
18 Jan
2011 15:
10:
00 +
0100</pubDate>
18542 <description><p
>Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
18543 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
18545 "<a href=
"https://www.duo.uio.no/handle/
10852/
9990">Investigation
18546 of security features in Near-field communication (NFC)
</a
>" og følgende
18547 oppsummering:
</p
>
18550 <p
>With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
18551 to look at the security, both for the user and for the system owner to
18552 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
18553 the RFID standards and it is important to see how the old standards
18554 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
18555 RFID systems that are already in use, which is especially close to
18556 NFC. For example is
18557 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE
">Mifare
</a
> a system used
18558 in many public transportation systems as ticket and in contactless
18559 access cards. Another example is
18560 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">electronic
18561 passports
</a
> which uses a standard which is included in
18562 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
18563 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.
</p
>
18564 </blockquote
>
18566 <p
>Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
18567 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
18568 spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare
18569 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
18570 <a href=
"http://events.ccc.de/congress/
2007/Fahrplan/events/
2378.en.html
">CCC
18571 i
2007</a
>. Det er i dag mulig å klone slike kort.
</p
>
18573 <p
>Oppdatering
2015-
01-
14: URL-en til masteroppgaven fungerte ikke
18574 lenger. Oppdatert til en som virker.
</p
>
18579 <title>Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard
</title>
18580 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
</link>
18581 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
</guid>
18582 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
18583 <description><p
>Neste ut i min intervjuserie med folk i
18584 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
> er
18585 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
18586 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.
</p
>
18588 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
18590 <p
>Embrik Kaslegard,
1964-modell, fire barn (
7-
20 år). Begynte som
18591 lærer i
1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
18592 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden
1989. Jobbet med
18593 Skolelinux fra
2004 til
2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
18594 40% lærer og
60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
18595 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
18596 på skolen.
</p
>
18598 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
18600 <p
>Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
18601 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
18602 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
18603 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
18604 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi
72 pc-er for
390
18605 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.
</p
>
18607 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
18609 <p
>Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
18610 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
18611 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
18612 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
18613 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
18614 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen
18615 er ferdig og det er
"enkelt
" å designe lokale mappestrukturer via
18616 skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
18617 "mot-kultur
". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
18618 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald
's når vi er på bytur
18619 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
18620 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.
</p
>
18622 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
18624 <p
>Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
18625 før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
18626 problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for
18627 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror
18628 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
18629 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
18630 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
18631 datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske
18632 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
18633 osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
18634 elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
18635 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.
</p
>
18637 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
18639 <p
>OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som
18640 videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i
18641 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
18642 favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
18643 bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn
18644 Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
18645 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
18646 installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu
10.04 til kloning av
18647 datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer
18648 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp:
18649 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
18650 (no-machine), Kino, Rythmbox...
</p
>
18652 <p
><strong
>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
18653 skoler til å ta i bruk fri programvare?
</strong
></p
>
18655 <p
>Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
18656 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det
18657 er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være
18658 kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
18659 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
18660 få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
18661 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
18662 som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke
18663 firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux
18664 går på
"utrangert
" utstyr, men dette bør bare presenteres som et
18665 alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
18666 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
18667 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
18668 tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
18669 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
18670 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.
</p
>
18672 <p
>Oppdatering
2011-
01-
16 22:
40: Oppdatert svarene for de tre siste
18673 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.
</p
>
18678 <title>Radiomerking med RFID
</title>
18679 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html
</link>
18680 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html
</guid>
18681 <pubDate>Sun,
16 Jan
2011 11:
40:
00 +
0100</pubDate>
18682 <description><p
>Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever,
18683 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
18684 følge med på hvor de beveger seg.
18685 <a href=
"http://www.wired.com/science/discoveries/news/
2003/
10/
60898">Historien
18686 fra Enterprise Charter School
</A
> i Buffalo, New York beskriver
18687 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
18688 vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
18689 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
18690 rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten
18691 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
18692 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
18693 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
18694 rundt med radiopeilesender på meg.
</p
>
18696 <p
>RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
18697 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
18698 folk går med er radiomerking av befolkningen.
</p
>
18700 <p
>For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
18701 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
18702 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt
18704 <a href=
"http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/
20100928%
20Travelcard%
20Production%
20Specification%
20_2_.pdf
">Flexus-kort
</a
>
18705 bruker
13,
56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
18706 typisk bruker
125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det
18707 finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av
18708 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
18709 <a href=
"http://www.robonor.no/mag/default/rfid-
2.html
">Robonor
</a
> har
18710 endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
18711 er tilgjengelig fra blant andre
<a href=
"http://www.openpcd.org/
">Open
18712 Proximity Coupling Devices
</a
>-prosjektet og
18713 <a href=
"http://www.rfdump.org/
">RFDump
</a
>-prosjektet.
</p
>
18715 <p
>Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
18716 kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å
18717 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
18718 Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
18719 metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
18720 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
18723 <p
>De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
18724 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
18725 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
18726 og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en
18727 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
18728 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
18729 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport
">wikipedia har
18730 mer
</a
> om de nye biometriske passene.
</p
>
18735 <title>Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim
</title>
18736 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html
</link>
18737 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html
</guid>
18738 <pubDate>Wed,
12 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
18739 <description><p
>Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
18740 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
>. Denne
18741 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
18742 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
18743 Han er styremedlem i
18744 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen
18745 FRISK
</a
>.
</p
>
18747 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
18749 <p
>Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
18750 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt
17
18751 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
18752 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
18753 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
18754 Joomla-installasjoner.
</p
>
18756 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
18758 <p
>Gjennom en eller annen nettavis i
2001 der var det skrevet om
18759 Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.
</p
>
18761 <p
>Det startet i
2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
18762 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var
18763 oppe fram til desember
2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
18764 ny jobb i Narvik kommune.
</p
>
18766 <p
> I Narvik kommune var det i
2004 kun
2 servere på da totalt
15
18767 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
18768 med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
18769 virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder
18770 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
18771 i august
2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
18772 bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god
18773 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i
18774 dag har vi
17 servere hvorav
13 er på Skolelinux, med ca
1500 klienter
18775 basert på tynne,
"halvtykke
" og et stort antall bærbare pcer basert på
18778 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
18780 <p
>Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
18781 enn for andre systemer.
</p
>
18783 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
18785 <p
>Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
18786 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
18789 <p
>Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer),
5plus
18790 (matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.
</p
>
18792 <p
> Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
18793 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med
18794 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
18795 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.
</p
>
18797 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
18799 <p
>Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
18800 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
18806 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?
</title>
18807 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</link>
18808 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
</guid>
18809 <pubDate>Tue,
11 Jan
2011 14:
25:
00 +
0100</pubDate>
18810 <description><p
>I England har
<a href=
"http://www.mysociety.org/
">MySociety
</a
>
18811 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten
18812 <a href=
"http://www.theyworkforyou.com/
">They Work For You
</a
> lar
18813 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
18814 gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt
18815 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
18816 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle
18817 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.
</p
>
18819 <p
>Endel
<a href=
"http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/
">statistikk
18820 over representantenes stemmegivning
</a
> er tilgjengelig fra Norsk
18821 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
18822 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
18823 ansvarlig.
</p
>
18825 <p
>For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
18826 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
18827 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:
</p
>
18829 <p
><blockquote
><pre
>
18830 Fra: Petter Reinholdtsen
18831 Sendt:
11. januar
2011 10:
42
18832 Til: info (at) stortinget.no
18833 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
18835 Hei. Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
18836 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
18841 Petter Reinholdtsen
18842 </pre
></blockquote
></p
>
18844 <p
>Svaret kom noen timer senere:
</p
>
18846 <p
><blockquote
><pre
>
18847 From: Postmottak Informasjonshjornet
18848 To: Petter Reinholdtsen
18849 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
18850 Date: Tue,
11 Jan
2011 12:
46:
25 +
0000
18853 Takk for henvendelsen.
18855 Sommeren
2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
18856 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
18857 pågående prosjekt
1. halvår
2011. Kan ikke si nøyaktig når det er i
18859 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
">http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
</a
>
18861 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
18862 har vært behandlet i Stortinget.
18864 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
18865 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
18869 Elin B. Relander Tømte
18870 Stortingets Informasjonsseksjon
18875 </pre
></blockquote
></p
>
18877 <p
>Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
18878 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
18879 på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye
18880 gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
18881 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
18882 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>.
</p
>
18887 <title>Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen
</title>
18888 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
</link>
18889 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
</guid>
18890 <pubDate>Sun,
9 Jan
2011 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
18891 <description><p
>Inspirert av
18892 <a href=
"http://raphaelhertzog.com/tag/interview/
">intervjurunden
</a
>
18893 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
18894 lyst til å gjøre det samme med folk i
18895 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinuxprosjektet
</a
>. Håpet
18896 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
18897 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
18898 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
18899 til Skolelinux-prosjektet.
</p
>
18901 <p
>Først ut er nyvalgt leder i
18902 <a href=
"http://www.friprogramvareiskolen.no/
">foreningen FRISK
</a
> som
18903 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger
18904 alltid flere medlemmer, så
18905 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup
">meld
18906 deg gjerne inn
</a
> hvis du vil støtte oss.
</p
>
18908 <p
><strong
>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
</strong
></p
>
18910 <p
><!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på
32 år som
18911 for tiden bor Trondheim. --
>
18912 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er
32 år og bor for tiden i Trondheim.
18914 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
18915 som heter
<a href=
"http://www.geomatikk-ikt.no/
">Geomatikk IKT AS
</a
>,
18916 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
18917 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
18918 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
18919 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
18920 <a href=
"http://linuxveiviseren.no/
">Linux-veiviseren
</a
> jeg har
18921 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
18922 FRISK sin hjemmeside.
</p
>
18924 <p
><strong
>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
</strong
></p
>
18926 <p
>Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
18927 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
18928 og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i
2002 eller
18931 <p
>Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
18932 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
18933 det selv.
</p
>
18935 <p
>I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
18936 Trondheim
"Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag
" . Hvor vi var med å
18937 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
18938 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
18939 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
18940 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
18941 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.
</p
>
18943 <p
><strong
>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
18945 <p
>Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
18946 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
18947 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I
18948 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
18949 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.
</p
>
18951 <p
><strong
>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
</strong
></p
>
18953 <P
>Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
18954 Drillpro om jeg ikke husker feil.
</p
>
18956 <p
><strong
>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
</strong
></p
>
18958 <p
>Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
18959 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
18960 GIMP og Blender til
3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
18961 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
18963 <p
>Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
18964 Thunderbird og Evolution til e-post,
18966 <p
>På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
18968 <p
>Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
18969 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
18970 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
18971 å bli hektet :)
</p
>
18976 <title>Noen lenker om Datalagringsdirektivet
</title>
18977 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html
</link>
18978 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html
</guid>
18979 <pubDate>Sun,
9 Jan
2011 01:
10:
00 +
0100</pubDate>
18980 <description><p
>Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
18981 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
18982 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
18983 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
18984 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales
18985 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
18986 bakgrunn av et direktiv fra EU.
</p
18988 <p
>Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
18989 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
18990 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
18991 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
18992 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
18993 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
18994 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
18995 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.
</p
>
18997 <p
>Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
19002 <li
><a href=
"http://stoppdld.no/
">Stopp DLD
</a
> er en organisasjon
19003 opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.
14 tusen
19004 stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt. Jeg anbefaler
19005 deg å gjøre det samme
</li
>
19007 <li
>Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
19008 <a href=
"http://stoppdld.no/
2011/
01/
06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/
">tirsdag
19009 2011-
01-
11 kl.
17:
00</a
> utenfor stortinget. Det kan være en
19010 god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
19011 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20110111-semantic-web/
">presentasjon
19012 av semantisk web
</a
> kl.
18:
30.
19014 <li
>Stopp DLD har fått et
19015 <a href=
"http://stoppdld.no/
2010/
12/
17/regjeringen-datamisbruk/
">Svarbrev
19016 fra regjeringen
</a
> der regjeringen innrømmer at en må regne med
19017 misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD. Får meg til
19018 å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
19019 ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.
</li
>
19021 <li
>I romjula
2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
19022 innføring av DLD vil styrke personvernet. For noen dager siden gikk
19023 derfor Datatilsynet ut og forklarte at
19024 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx
">DLD
19025 uten tvil vil svekke personvernet
</a
> og at justisministeren tar
19028 <li
>I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
19029 grunnloven i Tyskland, og
19030 <a href=
"http://linux1.no/artikkel/
4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld
">en
19031 artikkel i linux1.no
</a
> forteller at Tysklands justisminister ikke
19032 vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
19033 seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
19034 konkrete mistanker. Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
19035 tyske grunnloven, men ikke den norske.
19037 <li
>Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
19038 <a href=
"http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies
">En
19039 liste
</a
> er tilgjengelig fra
19040 <a href=
"http://www.vorratsdatenspeicherung.de/
">Stoppt die
19041 Vorratsdatenspeicherung
</a
> i Tyskland.
</li
>
19043 <li
>Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
19044 overvåket i Norge. Et mindre kjent forslag som planlegges
19045 gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
19046 utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
19047 hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
19048 forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
19049 folk som ikke sitter i bilen. Mer informasjon om dette finner en
<a
19050 href=
"http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx
">på
19051 datatilsynets sider
</a
>.
19053 <li
>Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
19054 jeg at du tar en titt på
19055 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
5095">en
19056 liten video
</a
> som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.
</li
>
19063 <title>Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?
</title>
19064 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html
</link>
19065 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html
</guid>
19066 <pubDate>Wed,
5 Jan
2011 18:
30:
00 +
0100</pubDate>
19067 <description><p
>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
19068 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet
900 -
2500
19069 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
19070 signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se
19071 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som
19072 kameraet tar opp. :)
</p
>
19074 <p
>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
19075 overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart
19076 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
19077 signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
19078 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
19079 se hva det er som sendes ut.
</p
>
19081 <p
>Boksen hadde følgende tekst:
</p
>
19083 <blockquote
><pre
>
19085 Outdoor Transmitter
5.8 GHz
19087 default channel [ ]
19092 <a href=
"http://www.vtq.de/
">www.vtq.de
</a
>
19095 AC
230V [strekkode]
19097 </pre
></blockquote
>
19099 <p
>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
19100 sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor
19101 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.
5.8
19102 GHz er langt over min scanners grense på
2.5 GHz. Trenger visst en
19103 kraftigere scanner. :)
</p
>
19108 <title>Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole
</title>
19109 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
</link>
19110 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
</guid>
19111 <pubDate>Tue,
4 Jan
2011 07:
50:
00 +
0100</pubDate>
19112 <description><p
>Følgende inspirerende historie fant jeg i
19113 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=
858869#innlegg_770926
">kommentarfeltet
19114 hos digi.no
</a
> i forbindelse med en trist sak om hvordan
19115 <a href=
"http://www.digi.no/
858869/datakaos-etter-linux-satsing
">skolen
19116 i Hemsedal har fått ødelagt
</a
> sin Skolelinux-installasjon. Jeg har
19117 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.
</p
>
19120 <p
><strong
>Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
19121 <br
>av Inspektør Siri (gjest)
19123 <p
>Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
19124 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca
300
19125 elever og til denne sogner det
3 barneskoler. Den største har ca
350
19126 elever og til denne sogner det
4 barneskoler.
</p
>
19130 <li
>Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
19131 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
19132 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
19133 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
19134 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
19135 skolelinux. En testinstallasjon med
10 gamle PCer ble gjort, og vi så
19136 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
19137 egen PC på arbeidsplassene sine (
2004), og så sette opp
16 PCer på to
19138 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
19139 aldri dyrere enn
1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
19140 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt
250 stk. Rundt
19141 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
19142 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
19143 brukt,
2 år gamle servere koster
6-
7000 kroner.
</li
>
19145 <li
>Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
19146 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
19147 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
19148 som er mulig å fjernstyre.
</li
>
19150 <li
>Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
19151 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
19152 bærbare PCer til lærere osv.
</li
>
19154 <li
>Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
19155 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
19160 <p
>Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
19161 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
19162 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
19163 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
19164 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
19165 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
19166 datamaskiner som de andre til sammen.
</p
>
19170 <li
>Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
19171 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
19172 de horrible tingene begynner å skje.
</li
>
19174 <li
>Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
19175 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
19178 <li
>Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
19179 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
19180 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
19181 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.
</li
>
19183 <li
>Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
19184 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
19185 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
19186 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen.
</li
>
19188 <li
>Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
19192 <p
>Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
19193 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
19194 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle
10. klassingene får
19195 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
19196 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
19197 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep.
</p
>
19199 <p
>Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
19200 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
19201 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
19202 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
19203 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
19204 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
19205 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
19206 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
19207 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
19208 tilsidesette.
</p
>
19210 <p
>I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
19211 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
19212 systematisk motarbeidet.
</p
>
19214 <p
>I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
19215 lærere, men etter
2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
19220 <li
>Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
19221 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
19224 <li
>Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
19225 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
19226 så tar det
7-
8 minutter før utskrift starter på enkelte av
19227 skolene.
</li
>
19229 <li
>Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
19230 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
19231 perioder.
</li
>
19235 <p
>Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
19236 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
19237 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
19238 rutine her nå.
</p
>
19242 <li
>Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv.
</li
>
19243 <li
>Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne.
</li
>
19244 <li
>Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.
</li
>
19245 <li
>Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge.
</li
>
19246 <li
>Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk.
</li
>
19247 <li
>Vår IKT-ansvarlig har
50% stilling som lærer og
50% som IKT-ansvarlig.
</li
>
19248 <li
>Vi har en lærer på hvert trinn som har
3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne.
</li
>
19249 <li
>Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss.
</li
>
19253 <p
>Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen.
</p
>
19255 <p
>Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
19256 fei, og jeg har ikke lest gjennom
</p
>
19257 </blockquote
>
19259 <p
>Det kom raskt et lite svar:
</p
>
19262 <p
><strong
>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
19263 <br
>av captain_obvious
</p
>
19265 <p
>Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
19266 historien videre?
</p
>
19268 <p
>Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument
2 eller
19269 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
19270 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
19271 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no
</p
>
19272 </blockquote
>
19274 <p
>Og deretter en lengre oppfølging.
</p
>
19277 <p
><strong
>SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
</strong
>
19278 <br
>av Inspektør Siri (gjest)
19280 <p
>Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
19281 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
19282 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
19283 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
19284 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
19285 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
19286 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
19287 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte.
</p
>
19289 <p
>Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
19290 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
19291 det vil bare rote til igjen.
</p
>
19293 <p
>Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
19294 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
19295 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
19296 første timen på jobb,
0730-
0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
19297 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
19298 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
19299 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
19300 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
19301 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
19302 utrolig hva som kommer fram.
</p
>
19306 <li
>Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
19307 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
19308 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
19309 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
19310 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
19311 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
19312 unna, som følge av
0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
19313 bare en bonus.
</li
>
19315 <li
>Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
19316 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
19317 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
19318 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
19319 kjøpt inn
3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
19320 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
19321 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
19322 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
19323 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
19324 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
19325 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
19326 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at
3 av oss nå skal
19327 ta faget
"Linux tjenestedrift
". Som inspektør og en del av skolens
19328 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
19329 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
19330 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
19331 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
19332 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
19333 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
19334 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
19335 beste læremester.
</li
>
19339 <p
>Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
19340 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
19341 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
19342 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
19343 ettertid.
</p
>
19345 <p
>Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
19346 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
19347 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
19348 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
19349 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
19350 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
19351 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
19352 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
19353 "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
19354 jeg da lære?
"</p
>
19356 </blockquote
>
19358 <p
>Det er veldig hyggelig å høre at
19359 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> fungerer så bra i
19360 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i
10 år.
</p
>
19365 <title>Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet
</title>
19366 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html
</link>
19367 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html
</guid>
19368 <pubDate>Sun,
2 Jan
2011 11:
05:
00 +
0100</pubDate>
19369 <description><p
>I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
19370 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
19371 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
19372 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
19373 andre kamera. Resultatet er lagt ut på
19374 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/
">kartet
19375 over overvåkningskamera i Norge
</a
>. Det er nå
93 fotobokser av
380
19377 <a href=
"http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK
">i
19378 følge vegvesenet
</a
> og
80 andre kamera på kartet, totalt
173 kamera.
19379 Takk til de
26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
19385 <title>165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org
</title>
19386 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
19387 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
19388 <pubDate>Fri,
24 Dec
2010 11:
20:
00 +
0100</pubDate>
19389 <description><p
>Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
19390 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
19391 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
19393 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">jeg
19394 laget
</a
> for snart to år siden. Fra før tok jeg med noder merket med
19395 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
19396 med highway=speed_camera. Endret på koden som henter ut kameralisten
19397 fra OSM, og vips er antall kamera økt til
165.
</p
>
19399 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">Kartet
</a
>
19400 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
19401 legg inn ved å følge instruksene fra
19402 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">prosjektsiden
</a
>.
19403 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
19404 kontakt slik at jeg kan få med også disse.
</p
>
19409 <title>Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten
</title>
19410 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html
</link>
19411 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html
</guid>
19412 <pubDate>Sat,
11 Dec
2010 10:
45:
00 +
0100</pubDate>
19413 <description><p
>Via
<a href=
"http://webmink.com/
2010/
12/
10/links-for-
2010-
12-
10/
">en
19414 blogpost fra Simon Phipps i går
</a
>, fant jeg en referanse til
19415 <a href=
"http://www.washingtontimes.com/news/
2010/dec/
9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/
">en
19416 artikkel i Washington Times
</a
> som igjen refererer til en artikkel i
19417 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
19419 "<a href=
"http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html
">An
19420 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
19421 characteristics
</a
>" som enkelt konstaterer at
19422 <a href=
"http://www.dailysquib.co.uk/?a=
2389&c=
124">pornoscannerne
</a
>
19423 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
19424 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre. Kort
19425 sagt, de bedrer ikke sikkerheten. Reisende må altså la ansatte på
19426 flyplasser
<a href=
"http://www.thousandsstandingaround.org/
">se dem
19427 nakne eller la seg beføle i skrittet
</a
> uten grunn. Jeg vil
19428 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
19429 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
19435 <title>Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet
</title>
19436 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
</link>
19437 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
</guid>
19438 <pubDate>Thu,
9 Dec
2010 21:
25:
00 +
0100</pubDate>
19439 <description><p
><a href=
"http://www.bekkelund.net/
">Martin Bekkelund
</a
> ved
19440 <a href=
"http://www.friprog.no/
">friprog-senteret
</a
> har skrevet
19442 <a href=
"http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
09/en-stille-bonn/
">korte
19443 oppsummering
</a
> rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
19446 <p
><blockquote
><strong
>Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
19447 innføring av Datalagringsdirektivet (
<acronym
19448 title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>) i norsk rett. Kanskje
19449 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
19450 tilfeller ber jeg deg lese videre.
</strong
></p
>
19452 <p
>Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
19453 <acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
> ikke bør
19454 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
19455 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
19456 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
19457 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.
</p
>
19460 <li
><a href=
"http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/
">EU-ekspertene sier
</a
> at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale
</li
>
19461 <li
><a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf
">Juristene påpeker
</a
> at direktivet er i strid med EMK
</li
>
19462 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
12/
06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/
14594699/
">Datatilsynet sier
</a
> direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt
</li
>
19463 <li
><a href=
"http://www.bekkelund.net/?s=dld
">Teknologene sier
</a
> at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser
</li
>
19464 <li
><a href=
"http://www.regjeringen.no/pages/
2281080/NJ_247460_1_P.pdf
">Pressen sier
</a
> nei av hensyn til kildevernet
</li
>
19465 <li
>Det er store
<a href=
"http://tetzschner.blogspot.com/
2010/
03/den-tyske-forfatningsdomstol.html
">interne
</a
> <a href=
"http://stoppdld.no/
2010/
03/
02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/
">stridigheter
</a
> i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten
<acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
> er innført på er i strid med tysk grunnlov
</li
>
19466 <li
>Alle de store
<a href=
"http://www.bekkelund.net/
2010/
12/
08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/
">operatørene og tilbyderne sier nei
</a
>, av tekniske og personvernmessige årsaker
</li
>
19469 <p
>Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
19470 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
19471 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
19472 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
19473 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
19474 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.
</p
>
19476 <p
><strong
>Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
19477 <acronym title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>.
</strong
></p
>
19479 <p
><a href=
"http://www.bekkelund.net/kontakt/
">Ta kontakt med meg
</a
>
19480 hvis du har spørsmål om
<acronym
19481 title=
"Datalagringsdirektivet
">DLD
</acronym
>, uansett hva det måtte
19484 <p class=
"info
">Denne teksten er å anse som
<a
19485 href=
"http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/
"><em
>Public
19486 Domain
</em
></a
>. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
19488 </blockquote
></p
>
19490 <p
>Siste
<a href=
"http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece
">melding
19491 fra Nettavisen
</a
> er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
19492 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
19493 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken. Vi
19494 får snart se om det stemmer.
</p
>
19499 <title>DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen
</title>
19500 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
</link>
19501 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
</guid>
19502 <pubDate>Tue,
23 Nov
2010 14:
15:
00 +
0100</pubDate>
19503 <description><p
>Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
19505 href=
"http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen
.4849070-
133913.html
">hedrer
19506 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år
</a
>. Jeg
19507 er glad jeg nå er meldt ut av DND.
</p
>
19509 <p
>Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
19510 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
19511 egne valg.
</p
>
19513 <p
>For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
19514 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece
">et intervju
19515 med Computerworld Norge
</A
>:
</p
>
19517 <p
><blockquote
>
19518 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
19519 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
19520 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
19521 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
19522 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
19524 </blockquote
></p
>
19526 <p
>Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
19527 slike overgrep bør hedres. Å flytte oppveksten for barn inn i en
19529 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon
">Panopticon
</a
> er et
19530 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
19531 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.
</p
>
19533 <p
>Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
19534 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks
">John Twelve
19535 Hawks
</a
>, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
19536 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
19537 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
19538 liberalt demokrati er fundamentert på. Jeg har hatt stor glede av å
19539 lese alle de tre bøkene.
</p
>
19544 <title>Nå er
74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org
</title>
19545 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html
</link>
19546 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html
</guid>
19547 <pubDate>Thu,
18 Nov
2010 11:
25:
00 +
0100</pubDate>
19548 <description><p
>Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
19549 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">jeg
19550 startet
</a
> for ca. et og et halvt år siden, og nå er det
74 kamera på
19551 plass. I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
19552 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
19553 nå ikke lenger er gyldig (se
19554 <a href=
"http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=
31062">tidligere
19555 melding
</a
>). Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
19556 databasen. Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
19557 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
19558 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
19559 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.
</p
>
19561 <p
>Det er dukket opp kamera på
19562 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">kartet
</a
>
19563 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
19564 Troms. Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
19565 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
19566 offentlige rom er registrert så langt. Instrukser for å legge inn
19567 kamera finnes på websiden for kartet hos
19568 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">personvernforeningen
</a
>.
</p
>
19573 <title>Gjendikte sangen
"Copying Is Not Theft
" på Norsk?
</title>
19574 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</link>
19575 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
</guid>
19576 <pubDate>Wed,
10 Nov
2010 14:
40:
00 +
0100</pubDate>
19577 <description><p
>En genial liten sang om kopiering og tyveri er
19578 <a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying Is
19579 Not Theft
</a
> av Nina Paley. Den vil jeg at
19580 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> skal sende på
19581 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, men først må vi
19582 fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en
19583 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
19585 Selve teksten finner en på bloggen til
19586 <a href=
"http://blog.ninapaley.com/
2009/
12/
15/minute-meme-
1-copying-is-not-theft/
">tekstforfatteren
</a
> og den ser slik ut:
19588 <p
><blockquote
>
19589 <p
>Copying is not theft.
19590 <br
>Stealing a thing leaves one less left
19591 <br
>Copying it makes one thing more;
19592 <br
>that
's what copying
's for.
</p
>
19594 <p
>Copying is not theft.
19595 <br
>If I copy yours you have it too
19596 <br
>One for me and one for you
19597 <br
>That
's what copies can do
</p
>
19599 <p
>If I steal your bicycle
19600 <br
>you have to take the bus,
19601 <br
>but if I just copy it
19602 <br
>there
's one for each of us!
</p
>
19604 <p
>Making more of a thing,
19605 <br
>that is what we call
"copying
"
19606 <br
>Sharing ideas with everyone
19607 <br
>That
's why copying
19609 <br
>FUN!
</p
>
19610 </blockquote
></p
>
19612 <p
>Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
19613 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.
</p
>
19615 <p
><blockquote
>
19616 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
19617 <br
>Stjeler du en ting er det en mindre igjen
19618 <br
>Kopier den og det er ting til.
19619 <br
>det er derfor vi har kopiering.
</p
>
19621 <p
>Kopiering er ikke tyveri.
19622 <br
>Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
19623 <br
>En for meg og en for deg.
19624 <br
>Det er det kopier gir oss
</p
>
19626 <p
>Hvis jeg stjeler sykkelen din
19627 <br
>så må du ta bussen,
19628 <br
>men hvis jeg bare kopierer den,
19629 <br
>så får vi hver vår!
</p
>
19631 <p
>Lage mer av en ting,
19632 <br
>det er det vi kaller
"kopiering
".
19633 <br
>Deler ideer med enhver
19634 <br
>Det er derfor kopiering
19636 <br
>MORSOMT!
</p
>
19637 </blockquote
></p
>
19639 <p
>Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
19640 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
19641 (at) nuug.no.
</p
>
19646 <title>Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning
</title>
19647 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html
</link>
19648 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html
</guid>
19649 <pubDate>Tue,
9 Nov
2010 14:
35:
00 +
0100</pubDate>
19650 <description><p
>En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
19651 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
19652 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
19653 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
19654 registrert. For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
19655 følgende spørsmål til datatilsynet. Det omtalte kameraet står litt
19656 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
19657 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.
</p
>
19659 <p
><blockquote
>
19660 <p
>Date: Tue,
2 Nov
2010 16:
08:
20 +
0100
19661 <br
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere (at) hungry.com
&gt;
19662 <br
>To: postkasse (at) datatilsynet.no
19663 <br
>Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
</p
>
19665 <p
>Hei.
</p
>
19667 <p
>I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
19668 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk. Jeg lurer på om
19669 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.
</p
>
19671 <p
>Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
19672 søke på i
&lt;URL:
19673 <a href=
"http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
">http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
</a
> &gt;.
19674 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
19676 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=
17&lat=
59.94918&lon=
10.76962&layers=B0T
">http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=
17&lat=
59.94918&lon=
10.76962&layers=B0T
</a
> &gt;.
19678 <p
>Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
19679 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?
</p
>
19681 <p
>Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
19682 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
19683 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
19684 gjøre egne søk.
</p
>
19686 <p
>Vennlig hilsen,
19688 <br
>Petter Reinholdtsen
19689 </blockquote
></p
>
19691 <p
>Her er svaret som kom dagen etter:
</p
>
19693 <p
><blockquote
>
19694 <p
>Date: Wed,
3 Nov
2010 14:
44:
09 +
0100
19695 <br
>From:
"juridisk
" &lt;juridisk (at) Datatilsynet.no
&gt;
19696 <br
>To: Petter Reinholdtsen
19697 <br
>Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
19699 <p
>Viser til e-post av
2. november.
19701 <p
>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
19702 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
19703 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
19704 personopplysninger.
</p
>
19706 <p
>Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
19707 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.
</p
>
19709 <p
>Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
19710 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
19712 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx
</a
></p
>
19714 <p
>Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
19715 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
19716 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
19719 <p
>Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
19720 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
19721 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
19722 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
19723 meldingsdatabasen på grunn av dette. Også dersom et kamera med god
19724 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.
</p
>
19726 <p
>Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
19727 overvåke med kamera, se lenke:
19728 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx
</a
></p
>
19730 <p
>Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
19731 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
19732 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
19733 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
19734 kameraet anmeldes til politiet.
</p
>
19736 <p
>Med vennlig hilsen
</p
>
19738 <p
>Maria Bakke
19739 <br
>Juridisk veiledningstjeneste
19740 <br
>Datatilsynet
</p
>
19741 </blockquote
></p
>
19743 <p
>Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
19744 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
19745 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
19746 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
19747 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
19748 være registert. Slike registreringer skal jo i dag fornyes
19749 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort. Dermed kan kamera
19750 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp. Det
19751 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
19752 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
19753 konsekvenser.
</p
>
19755 <p
>En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
19756 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
19757 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
19758 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
19759 å sette overvåkningskamera. Jeg tror alt som gjør det mindre
19760 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
19761 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.
</p
>
19766 <title>Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org
</title>
19767 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html
</link>
19768 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html
</guid>
19769 <pubDate>Mon,
1 Nov
2010 11:
15:
00 +
0100</pubDate>
19770 <description><p
>Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
19771 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater. Her er en liste med
19772 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
19773 fribrukskart til sine tjenester:
</p
>
19775 <p
><ul
>
19777 <li
>Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
19778 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
19779 XML feature extracts via
19780 <a href=
"http://downloads.cloudmade.com/europe/norway
">sine
19781 nedlastingssider
</a
>.
</li
>
19783 <li
>Geofabric tilbyr
19784 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2
">OSM
19786 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf
">OSM
19787 protobuf binærformat
</a
> og
19788 <a href=
"http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip
">ESRI
19789 Shapefile (EPSG:
4326)
</a
> fra sine nedlastingssider.
</li
>
19791 <li
>Frikart.no tilbyr
19792 <a href=
"http://www.frikart.no/garmin/
">Garmin-kart
</a
> i uike
19793 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.
</li
>
19795 </ul
></p
>
19797 <p
>Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke. Det skulle
19798 dermed være noe for enhver smak.
</p
>
19803 <title>Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...
</title>
19804 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
</link>
19805 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html
</guid>
19806 <pubDate>Sat,
30 Oct
2010 11:
20:
00 +
0200</pubDate>
19807 <description><p
>I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
19808 <a href=
"http://nrkbeta.no/
2010/
10/
27/bakom-blindpassasjer-del-
1/
">om
19809 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget
</a
> i forbindelse med at
19810 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
19811 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">fritt og
19812 åpent format
</a
>. Dette var det jeg skrev publiserte der
07:
39.
</p
>
19814 <p
><blockquote
>
19815 <p
>"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
19816 nedlasting. Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
19817 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
19818 nødvendige forkunnskapen.
"</p
>
19820 <p
>Haha. Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
19821 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig. Å skrive noe slikt
19822 er å forlede leseren.
</p
>
19824 <p
>Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
19825 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.
</p
>
19827 <p
>Anbefaler forresten å lese
19828 <a href=
"http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
">http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/
2010/
10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm
</a
>
19829 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
19830 (DRM) fungerte. Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
19831 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
19832 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
19833 opp under.
</p
>
19834 </blockquote
></p
>
19836 <p
>Ca.
20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
19839 <p
><blockquote
>
19840 <p
>From: Anders Hofseth
&lt;XXX@gmail.com
>
19841 <br
>To:
"pere@hungry.com
" &lt;pere@hungry.com
>
19842 <br
>Cc: Eirik Solheim
&lt;XXX@gmail.com
>, Jon Ståle Carlsen
&lt;XXX@gmail.com
>, Henrik Lied
&lt;XXX@gmail.com
>
19843 <br
>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar:
"Bakom Blindpassasjer: del
1"
19844 <br
>Date: Sat,
30 Oct
2010 07:
58:
44 +
0200</p
>
19846 <p
>Hei Petter.
19847 <br
>Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
19848 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
19849 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
19850 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p
>
19852 <p
>Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
19853 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
19854 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p
>
19856 <p
>Med hilsen,
19857 <br
>-anders
</p
>
19859 <p
>Ring meg om noe er uklart:
95XXXXXXX
</p
>
19860 </blockquote
></p
>
19862 <p
>Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
19863 over følgende svar. I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
19864 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
19865 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
19866 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.
</p
>
19868 <p
><blockquote
>
19869 <p
>From: Petter Reinholdtsen
&lt;pere@hungry.com
>
19870 <br
>To: Anders Hofseth
&lt;XXX@gmail.com
>
19871 <br
>Cc: Eirik Solheim
&lt;XXX@gmail.com
>,
19872 <br
> Jon Ståle Carlsen
&lt;XXX@gmail.com
>,
19873 <br
> Henrik Lied
&lt;XXX@gmail.com
>
19874 <br
>Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar:
"Bakom Blindpassasjer: del
1"
19875 <br
>Date: Sat,
30 Oct
2010 08:
24:
34 +
0200</p
>
19877 <p
>[Anders Hofseth]
19878 <br
>> Hei Petter.
</p
>
19880 <p
>Hei.
</p
>
19882 <p
>> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
19883 <br
>> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
19884 <br
>> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
19885 <br
>> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.
</p
>
19887 <p
>Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon. Den
19888 vil nok fortsette en stund til. :)
</p
>
19890 <p
>Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
19891 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
19892 fortsette å legge ut arkivmateriale.
</p
>
19894 <p
>Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
19895 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
19896 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
19899 <p
>Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
19900 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
19901 Det er ikke et argument som holder vann. :)
</p
>
19903 <p
>> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
19904 <br
>> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
19905 <br
>> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
</p
>
19907 <p
>Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
19908 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
19909 mot de som vil låse kulturen inne. Jeg synes det er en skam at NRK
19910 godtar å forlede publikum. Ville heller at NRK krever at innhold som
19911 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
19912 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
19913 H
.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).
</p
>
19915 <p
>At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
19916 påstander om at
"streaming beskytter mot nedlasting
" som bare er egnet
19917 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.
</p
>
19919 <p
>Anbefaler
&lt;URL:
<a href=
"http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
">http://webmink.com/
2010/
09/
03/h-
264-and-foss/
</a
>> og en
19921 &lt;URL:
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
</a
> >.
19922 for å se hva slags bruksbegresninger H
.264 innebærer.
</p
>
19924 <p
>Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
19925 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
19926 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
19927 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
19928 langt på overtid.
</p
>
19930 <p
>> Ring meg om noe er uklart: XXX
</p
>
19932 <p
>Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
19933 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
19934 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
19935 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
19936 ryggraden på plass.
</p
>
19938 <p
>PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.
</p
>
19940 <p
>Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
19941 &lt;URL:
<a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
</a
> > og
19942 &lt;URL:
<a href=
"http://patentabsurdity.com/
">http://patentabsurdity.com/
</a
> > hadde vært noe å kringkaste på
19945 <p
>Vennlig hilsen,
19947 <br
>Petter Reinholdtsen
</p
>
19952 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?
</title>
19953 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</link>
19954 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html
</guid>
19955 <pubDate>Sun,
17 Oct
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
19956 <description><p
>Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
19957 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
19958 systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
19959 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og
19960 forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
19961 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
19962 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
19963 leveranser.
</p
>
19965 <p
>Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
19966 som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på
19967 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider
19968 som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig
19969 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
19972 <p
>De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
19973 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
19974 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere
19975 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
19976 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
19977 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
19978 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
19979 via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
19980 VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
19983 <p
><blockquote
>
19984 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
19985 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
19986 (RFC
4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
19987 når en kobler seg til oppstart via ssh.
19988 </blockquote
></p
>
19990 <p
>Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
19991 VT100-spesifikasjonen.
</p
>
19993 <p
>Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
19994 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.
</p
>
19996 <p
><blockquote
>
19997 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
19998 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
19999 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
20000 (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
20001 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
20002 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal
20003 være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de
20004 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
20005 relevant liste for organisasjonen) Firefox
3.5, Internet Explorer
8,
20007 </blockquote
></p
>
20009 <p
>Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
20010 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
20011 nettlesere?
</p
>
20013 <p
>Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
20014 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
20015 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG
20016 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
20017 i anbudsutlysninger?
</p
>
20019 <p
>Oppdatering
2010-
12-
03: I følge Wikipedias oppføring om
20020 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code
">ANSI escape
20021 code
</a
>, så bruker VT100-terminaler ECMA-
48-spesifikasjonen som
20022 basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en
20023 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.
</p
>
20028 <title>Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing
</title>
20029 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html
</link>
20030 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html
</guid>
20031 <pubDate>Thu,
14 Oct
2010 15:
00:
00 +
0200</pubDate>
20032 <description><p
>I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
20033 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
20034 (
<a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html
">omtalt
20035 tidligere
</a
>), sendte jeg avgårde et spørsmål til
<a
20036 href=
"http://www.datatilsynet.no/
">Datatilsynet
</a
> for å gjøre dem
20037 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si. Her er korrespondansen
20038 så langt.
</p
>
20040 <p
><blockquote
>
20041 Date: Thu,
23 Sep
2010 13:
38:
55 +
0200
20042 <br
>From: Petter Reinholdtsen
20043 <br
>To: postkasse@datatilsynet.no
20044 <br
>Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
20046 <p
>Hei. Jeg er med i Bilkollektivet[
1] her i Oslo, og ble i dag
20047 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
20048 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
20049 bruksvilkårene[
2]:
</p
>
20051 <p
><blockquote
>
20052 Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
20053 sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
20054 som brukes utenfor gyldig reservasjon.
20055 </blockquote
></p
>
20057 <p
>Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet? Har Bilkollektivet
20058 meldt dette til Datatilsynet? Forsøkte å søke på orgnr.
874 538 892
20059 på søkesiden for meldinger[
3], men fant intet der.
</p
>
20061 <p
>Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
20064 <p
>Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
20065 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
20066 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred. For meg er det et
20067 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
20068 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
20069 sporingsinformasjonen. Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
20070 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
20071 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.
<p
>
20073 <p
>1 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/
>
20074 <br
>2 &lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler
.26256.no.html
>
20075 <br
>3 &lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl
>
20077 <p
>Vennlig hilsen,
20079 <br
>Petter Reinholdtsen
20080 </blockquote
></p
>
20082 <p
>Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:
</p
>
20084 <p
><blockquote
>
20085 Date: Fri,
24 Sep
2010 11:
24:
17 +
0200
20086 <br
>From: Henok Tesfazghi
20087 <br
>To: Petter Reinholdtsen
20088 <br
>Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
20090 <p
>Viser til e-post av
23. september
2010.
</p
>
20092 <p
>Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
20093 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
20094 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
20095 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
20096 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
20097 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
20098 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
20099 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
20100 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.
</p
>
20102 <p
>Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
20103 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
20104 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
20105 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
20106 opplysningene skal lagres eller ikke.
</p
>
20108 <p
>Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
20109 personopplysningslovens §
31. Det finnes en rekke unntak fra
20110 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
20111 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
20112 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
20113 personopplysningsforskriftens §
7-
7 kunne komme til anvendelse, se
20114 lenke:
<a href=
"http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-
20001215-
1265-
009.html#
7-
7">http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-
20001215-
1265-
009.html#
7-
7</a
></p
>
20116 <p
>Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
20117 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
20119 <br
><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx
</a
> og
20120 <br
><a href=
"http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx
">http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx
</a
></p
>
20123 <p
>Vennlig hilsen
20124 <br
>Henok Tesfazghi
20125 <br
>Rådgiver, Datatilsynet
20126 </blockquote
></p
>
20128 <p
>Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
20129 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
20130 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.
</p
>
20135 <title>Links for
2010-
10-
14</title>
20136 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</link>
20137 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html
</guid>
20138 <pubDate>Thu,
14 Oct
2010 14:
45:
00 +
0200</pubDate>
20139 <description><p
>Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen
20140 stemmer i debatten.
</p
>
20142 <p
><ul
>
20144 <li
><a href=
"http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt
">Hemmelig
20145 "Retthaversk
" notat vil amputere person- og rettsvernet
</a
> -
20146 pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
20147 lovforslag fra
"Dele, ikke stjele
"-kampanjen.
20149 <li
><a href=
"http://borud2.borud.no/
2010/
10/verdidebatt.html
">Verdidebatt
</a
>
20150 av Bjørn Borud. Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
20151 oppdagelsen fra EFN.
</li
>
20153 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/
13804298/
">Må
20154 personvernet vike for opphavsretten?
</a
> av Jan Omdahl i
20155 Dagbladet
</li
>
20157 <li
><a href=
"http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft
">Copying
20158 Is Not Theft
</a
> - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom
</li
>
20160 <li
><a href=
"http://cleanternet.org/
">Cleanternet
</a
> - satire om
20161 forslag for et rent og sikkert Internet.
</li
>
20163 <li
><a href=
"http://www.dubistterrorist.de/en/
">You are a
20164 terrorist!
</a
> - innspill om den massive overvåkningen som er
20165 gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
20168 <li
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
10/
12/kultur/debatt/debattinnlegg/
13787554/
">Farlig
20169 hemmelighold
</a
> - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
20170 Bjørn Remseth i EFN
</li
>
20172 </ul
></p
>
20177 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting
</title>
20178 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</link>
20179 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
</guid>
20180 <pubDate>Fri,
1 Oct
2010 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
20181 <description><p
>Frikanalen og NUUG jobber for å få
<a href=
"http://www.ted.com
">TED
20182 talks
</a
> kringkastet på
20183 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
>, for å gi et mer
20184 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
20185 Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
20186 og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men
20188 <a href=
"http://www.ted.com/talks/james_randi.html
">James Randi
</a
> og
20189 <a href=
"http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html
">Michael
20190 Specter
</a
>. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
20191 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har
20192 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
20193 undertekster. Registrer deg på
20194 <a href=
"http://www.ted.com/translate/forted
">sidene til TED
</a
> i
20197 <p
>NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
20198 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG
">publisert
20199 på Frikanalen
</a
>. Foredrag på engelsk må også her tekstes og
20200 oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
20201 teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på
20202 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og
<a
20203 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen
">en wikiside
</a
>
20204 brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette
20205 ser i dag ut til å være
20206 <a href=
"http://universalsubtitles.org/
">Universal Subtitles
</a
>, som
20207 lar en bidra med teksting via en nettleser.
</p
>
20212 <title>Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...
</title>
20213 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html
</link>
20214 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html
</guid>
20215 <pubDate>Thu,
23 Sep
2010 11:
55:
00 +
0200</pubDate>
20216 <description><p
>Jeg er med i
20217 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/
">Bilkollektivet
</a
> her i Oslo,
20218 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget. I dag kom det brev
20219 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
20220 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
20221 som bruker av Bilkollektivet. Det gjorde meg virkelig trist å
20224 <p
>Brevet datert
2010-
09-
16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
20225 over til biler med
"bilcomputer
" og innebygget sporings-GPS som lar
20226 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
20227 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
20229 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
">Retten
20230 til å ferdes anonymt
</a
> er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
20231 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
20232 bruke bil. Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
20233 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
20234 f.eks. andelseiermøtet. Ser at
20235 <a href=
"http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler
.26256.no.html
">nye
20236 bilbruksregler
</a
> med følgende klausul ble vedtatt av styret
20237 2010-
08-
26:
</p
>
20239 <blockquote
><p
>Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
20240 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
20241 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.
</p
></blockquote
>
20243 <p
>For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
20244 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
20245 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den. Får se
20246 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
20247 eller bare ser meg om etter alternativer.
</p
>
20252 <title>Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge
</title>
20253 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</link>
20254 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</guid>
20255 <pubDate>Wed,
22 Sep
2010 20:
50:
00 +
0200</pubDate>
20256 <description><p
>For ca. et og et halvt år siden
20257 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html
">startet
20258 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge
</a
>, i regi av
20259 <a href=
"http://www.personvern.no/
">personvernforeningen
</a
>. Det har
20260 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp. Fra den
20261 spede start med
22 kamera registrert er det nå registrert
54 kamera.
20262 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
20263 sakte men sikkert i riktig retning.
</p
>
20265 <p
>Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
20266 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
>, og hentes
20268 <a href=
"http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/
">spesialkartet
</a
>
20269 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
20270 OSM-dumpen for Norge.
</p
>
20275 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett
</title>
20276 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</link>
20277 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
</guid>
20278 <pubDate>Wed,
15 Sep
2010 12:
15:
00 +
0200</pubDate>
20279 <description><p
>Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
20280 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece
">å
20281 radiomerke med RFID
</a
> alle sine kunder og
20282 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece
">registrere
20283 hvor hver og en av oss beveger oss
</a
> pågår, og en ting som har
20284 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
20285 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.
</p
>
20287 <p
>Fant en grei kilde for dette i et
20288 <a href=
"http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%
20Word%
20-%
2009-
01399-
2%
20H+%C2%A9ringsnotat%
20-%
20Samferdselsdepartementet%
20-%
20Utkas%C3%
94%C3%
87%C2%AA.pdf
">skriv
20289 fra Datatilsynet
</a
> til Samferdselsdepartementet om tema:
</p
>
20291 <blockquote
><p
>Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
20292 menneskerettskonvensjonen artikkel
8 og av EUs personverndirektiv.
20293 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
20294 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både
20295 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
20296 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
20297 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
20298 samtykke til behandling av personopplysninger.
</p
></blockquote
>
20300 <p
>For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
20301 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
20302 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
20303 registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes
20304 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
20305 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
20306 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
20307 kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.
</p
>
20312 <title>Navteq bruker
3-
12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager
</title>
20313 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</link>
20314 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html
</guid>
20315 <pubDate>Tue,
7 Sep
2010 21:
40:
00 +
0200</pubDate>
20316 <description><p
>Jeg ble riktig fascinert av
20317 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece
">en
20318 artikkel i Aftenposten
</a
> om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
20319 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
20320 "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
20321 kartene er oppdatert
". Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
20322 som er tilgjengelig på
20323 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
> som
20324 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
20325 kan kjøpe for penger får til.
</p
>
20327 <p
>Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
20328 ca.
15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
20329 web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
20330 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med
20331 OpenStreetmap.org og
<a href=
"http://www.frikart.no/
">Frikart.no
</a
>
20332 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
20333 uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
20334 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
20335 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
20336 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.
</p
>
20341 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge
</title>
20342 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</link>
20343 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
</guid>
20344 <pubDate>Tue,
31 Aug
2010 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
20345 <description><p
>Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
20346 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
20347 <a href=
"http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=
46616">til
20348 behandling
</a
> i Stortinget.
20349 <a href=
"http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/
2009-
2010/dok8-
200910-
128.pdf
">Forslaget
</a
>
20350 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.
</p
>
20352 <p
>Håper det får flertall.
</p
>
20357 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter
</title>
20358 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</link>
20359 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
</guid>
20360 <pubDate>Sat,
28 Aug
2010 10:
40:
00 +
0200</pubDate>
20361 <description><p
>Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
20362 <a href=
"http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html
">samfunnet
20363 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer
</a
>. Kom
20365 <a href=
"http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/
">historie
20366 fra en pilot fra USA
</a
> som kommenterer det samme. Jeg mistenker det
20367 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har
20368 veldig sans for piloten omtalt i
<a
20369 href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece
">Aftenposten
</a
> 2007-
10-
23,
20370 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir
20371 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
20372 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
20373 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det
20374 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
20375 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
20376 tiltakene.
</p
>
20378 <p
>Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
20379 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
20380 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
20381 passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
20382 problemet.
</p
>
20384 <p
>Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
20385 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det
20386 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
20387 delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og
20388 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig
20389 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.
</p
>
20394 <title>Skolelinux i Osloskolen
</title>
20395 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html
</link>
20396 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html
</guid>
20397 <pubDate>Thu,
26 Aug
2010 22:
25:
00 +
0200</pubDate>
20398 <description><p
>Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
20399 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
>. Ny IT-løsning
20400 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
20401 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
20402 høst. På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
20403 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
20404 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
20405 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
20406 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
20407 Løsningen leveres av
20408 <a href=
"http://www.logica.no/
">Logica
</a
> med
20409 <a href=
"http://www.slxdrift.no/
">Skolelinux Drift AS
</a
> som
20410 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
20411 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter. Jeg synes det er
20412 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i
2001 at
20413 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
20414 løsningen. Jeg håper de vil sette pris på alle de
20415 <a href=
"http://www.skolelinux.no/linux-signpost/
">fantastiske
20416 brukerprogrammene
</a
> som er tilgjengelig i Skolelinux.
</p
>
20421 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge
</title>
20422 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</link>
20423 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html
</guid>
20424 <pubDate>Mon,
23 Aug
2010 19:
30:
00 +
0200</pubDate>
20425 <description><p
>I Norge pågår en prosess for å
20426 <a href=
"http://www.e-valg.dep.no/
">innføre elektronisk
20427 stemmegiving
</a
> ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal
20428 introduseres i
2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
20429 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var
20430 oppe til høring i
2006 forfattet jeg
20431 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-
2006-
09.pdf
">en
20432 høringsuttalelse fra NUUG
</a
> (og EFN som hengte seg på) som skisserte
20433 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
20434 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk
20435 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
20436 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
20437 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
20438 dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.
</p
>
20440 <p
>Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
20441 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
20442 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
20444 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
2006-elektronisk-stemmegiving
">liten
20445 samling referanser
</a
> finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India,
20446 der valgkomisjonen har valgt
20447 <a href=
"http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source
">å
20448 pusse politiet på en forsker
</a
> som har dokumentert svakheter i
20449 valgsystemet.
</p
>
20451 <p
>Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
20452 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
20453 sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
20454 valgene i Norge, og bør ikke innføres.
</p
>
20456 <p
>Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
20457 valgt å kalle dette
"evalg
", som kan sies å både gjelde elektronisk
20458 opptelling av valget som Norge har gjort siden
60-tallet og som er en
20459 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
20460 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
20461 mot
"evalg
", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
20462 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet
"evalg
".
</p
>
20467 <title>Robot, reis deg...
</title>
20468 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</link>
20469 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html
</guid>
20470 <pubDate>Sat,
21 Aug
2010 22:
10:
00 +
0200</pubDate>
20471 <description><p
>I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
20472 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
20473 aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er
20474 <a href=
"http://ispykee.toyz.org/
">ispykee
</a
>, som har en
20475 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
20476 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
20477 å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av
20478 protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå
20479 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
20480 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
20481 den lytter på IP-port
9000 og
9001, gikk jeg i gang med å finne ut
20482 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten
20483 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
20484 er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient
20485 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
20486 denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
20487 utgangspunkt i den.
</p
>
20489 <p
>Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
20490 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om
20491 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
20492 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
20493 (act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut
20494 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
20495 klienten om til en tjener.
</p
>
20497 <p
>Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
20498 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
20499 (armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er
20500 klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
20501 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
20502 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
20503 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.
</p
>
20505 <p
>Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
20506 samle notater og referanser på
<a
20507 href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot/
">NUUGs wiki
</a
>. Ta en titt
20508 der hvis du er nysgjerrig.
</p
>
20513 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes
</title>
20514 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</link>
20515 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html
</guid>
20516 <pubDate>Wed,
18 Aug
2010 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
20517 <description><p
>Jeg kjøpte nettopp to
20518 <a href=
"http://www.spykee-robot.com/
">Spykee
</a
>-roboter, for test og
20519 leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
20520 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
20521 ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
20522 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
20523 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
20524 vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
20525 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.
</p
>
20527 <p
>Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
20528 og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
20529 jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i
20530 mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
20531 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
20532 firmwaren. :)
</p
>
20535 <li
><a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee
">Wikipedia-oppføring
</a
></li
>
20536 <li
><a href=
"http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html
">Nedlasting av firmware-kilden
</a
></li
>
20537 <li
><a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/robot
">prosjektwiki hos NUUG
</a
></li
>
20543 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk
</title>
20544 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</link>
20545 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
</guid>
20546 <pubDate>Thu,
22 Jul
2010 23:
50:
00 +
0200</pubDate>
20547 <description><p
>For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
20548 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
20549 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
20550 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
20551 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
20552 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
20553 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.
</p
>
20555 <p
>Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
20556 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
20557 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
20558 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
20561 <p
>Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
20562 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
20563 antydninger om at kundene er kriminelle.
</p
>
20565 <p
>Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
20566 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
20567 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
20568 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
20569 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.
</p
>
20574 <title>MS Word krøller det til for politiet?
</title>
20575 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html
</link>
20576 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html
</guid>
20577 <pubDate>Thu,
8 Jul
2010 14:
00:
00 +
0200</pubDate>
20578 <description><p
>De siste dagene har Aftenposten
20579 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece
">fortalt
</a
>
20580 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece
">hvordan
</a
>
20581 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
20582 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
20583 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum. Resultatet har vært
20584 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen. Feilen har oppstått når
20585 teksten har blitt
"kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
20586 språk som skrives fra høyre mot venstre
", og jeg er ganske sikker på
20587 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet. Er det slik at
20588 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
20589 skrives fra høyre mot venstre? Jeg tror alle utgaver av
20590 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
20591 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
20592 er utviklet. Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
20593 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
20596 <p
>Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
20597 offentlig myndighet?
</p
>
20602 <title>Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme
</title>
20603 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html
</link>
20604 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html
</guid>
20605 <pubDate>Wed,
16 Jun
2010 11:
00:
00 +
0200</pubDate>
20606 <description><p
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2010/
06/
16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/
12157858/
">Dagbladet
20607 melder
</a
> at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
20608 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
20609 sentralbanklovens paragraf
14 ved å nekte folk å betale med
20610 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
20611 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
20612 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
20613 jeg blir nektet å handle med kontanter. Jeg handler i hovedsak med
20614 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
20615 anonymt uten at det blir registrert. For meg er det et angrep på mitt
20616 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.
</p
>
20618 <p
><a href=
"http://www.lovdata.no/all/tl-
19850524-
028-
003.html#
14">Paragrafen
20619 i sentralbankloven
</a
> lyder:
</p
>
20622 <p
>§
14. Tvungent betalingsmiddel
</p
>
20624 <p
>Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
20625 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
20626 hver enhet.
</p
>
20628 <p
>Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
20629 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
20630 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.
</p
>
20632 <p
>Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
20633 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
20634 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.
</p
>
20635 </blockquote
>
20637 <p
>Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
20638 kontakt betaling. Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
20639 håndheves strengt.
</p
>
20644 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode
</title>
20645 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</link>
20646 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html
</guid>
20647 <pubDate>Sat,
12 Jun
2010 12:
45:
00 +
0200</pubDate>
20648 <description><p
>Veldig glad for å oppdage via
20649 <a href=
"http://yro.slashdot.org/story/
10/
06/
11/
1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi
">Slashdot
</a
>
20650 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
20651 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
20652 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har
20653 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
20654 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
20655 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
20656 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
20657 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
20658 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
20659 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
20660 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener
20661 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
20662 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
20663 forståelse for. En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
20664 samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste
20665 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
20666 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi
20667 anstrenge oss for å beholde.
</p
>
20672 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis
</title>
20673 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</link>
20674 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html
</guid>
20675 <pubDate>Wed,
9 Jun
2010 12:
30:
00 +
0200</pubDate>
20676 <description><p
>Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik
20677 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
20678 tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er
20679 <a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece
">IT-sjef
20680 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet
</a
>, og forteller uten
20683 <blockquote
><p
>Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
20684 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
20685 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
20686 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
20687 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
20688 og bruker nå bare Windows.
</p
></blockquote
>
20691 href=
"https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/
2010-June/
009101.html
">rask
20692 sjekk
</a
> mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
20693 at Steinkjers forsøk foregikk fram til
2004/
2005, og at Røysing skole
20694 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
20695 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på
20696 nettet sendte meg til
20697 <a href=
"http://www.dn.no/multimedia/archive/
00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf
">Dagens
20698 IT nr.
18 2005</a
> hvor en kan lese på side
18:
</p
>
20700 <blockquote
><p
>Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
20701 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
20702 var så stor. Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
20703 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
20704 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.
</p
></blockquote
>
20706 <p
>Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
20707 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
20708 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
20709 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
20710 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
20711 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
20712 driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
20713 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
20714 artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
20717 <p
>I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå
15 til
20718 meir enn
500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
20719 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
20720 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
20721 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
20722 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
20723 noko problem. Småskulane klarar seg fint med
1 mbit-linje til ein
20724 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.
</p
>
20726 <p
>Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
20727 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
20728 programma lokalt. Eit klasserom med
30 sju-åtte år gamle maskiner har
20729 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
20730 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
20731 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
20732 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
20733 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
20734 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
20735 linjer mot tenaren på ein større skule.
</p
>
20737 <p
>Flora kommune har nesten
800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
20738 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
20739 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
20740 administrasjon av brukarar.
</p
>
20742 <p
>No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
20743 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
20744 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
20745 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
20747 </blockquote
>
20749 <p
>Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
20750 sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers
20751 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine
5 år gamle
20757 <title>Togsatsing på norsk, mot sykkel
</title>
20758 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html
</link>
20759 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html
</guid>
20760 <pubDate>Wed,
2 Jun
2010 23:
45:
00 +
0200</pubDate>
20761 <description><p
>Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
20762 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece
">kappkjøre
20763 med sykkel
</a
>... Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
20764 fikset på togproblemene i Norge.
</p
>
20766 <p
>Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
20767 effekt på området der?
</p
>
20772 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten
</title>
20773 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</link>
20774 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
</guid>
20775 <pubDate>Fri,
21 May
2010 16:
00:
00 +
0200</pubDate>
20776 <description><p
>For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
20777 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort. Har
20778 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
20779 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.
</p
>
20781 <p
>For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
20782 Bergen. Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
20783 magnetstripe. Påtrykket finner jeg følgende informasjon:
</p
>
20786 Flytoget Airport Express Train
20788 Fra - Til : Oslo Sentralstasjon
20791 Herav mva.
8,
00% : NOK
12,
59
20793 Til - Fra : Oslo Lufthavn
20794 Utstedt: :
08.05.10
20795 Gyldig Fra-Til :
08.05.10-
07.11.10
20796 Billetttype : Enkeltbillett
20798 102-
1015-
100508-
48382-
01-
08
20801 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
20802 <tt
>;E?+
900120011=
23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?
</tt
>.
20803 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
20804 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
20805 magnetstripen. Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
20806 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.
</p
>
20808 <p
>Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
20809 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
20810 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).
</p
>
20812 <p
>Påtrykket forsiden er følgende:
</p
>
20820 Bookingno: SAX69
0742193
20822 Dep:
09.05.2010 Arr:
12.05.2010
20823 Lugar fra Risøyhamn
20827 <p
>På selve magnetstripen er innholdet
20828 <tt
>;
1316010007421930=
00000000000000000000?+E?
</tt
>. Heller ikke her
20829 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.
</p
>
20834 <title>På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!
</title>
20835 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html
</link>
20836 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html
</guid>
20837 <pubDate>Sat,
6 Mar
2010 21:
15:
00 +
0100</pubDate>
20838 <description><p
><a href=
"http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece
">Aftenposten
20839 melder
</a
> på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
20840 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
20841 fotballtinget. Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
20842 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
20843 uttalelsen til Hr. Fossen. Lurer på om Aftenposten har noen kilder
20844 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
20845 Hr. Fossen. Må innrømme at jeg tviler på det.
</p
>
20847 <p
>Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.
</p
>
20852 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak
</title>
20853 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</link>
20854 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
</guid>
20855 <pubDate>Wed,
3 Mar
2010 19:
00:
00 +
0100</pubDate>
20856 <description><p
>Den norske bokbransjen har
20857 <a href=
"http://www.digi.no/
823912/nei-til-moms-paa-e-boker
">bedt om at
20858 digitale bøker må få mva-fritak
</a
> slik papirbøker har det, og
20859 <a href=
"http://www.digi.no/
836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold
">finansdepartementet
20860 har sagt nei
</a
>. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
20861 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
20863 <a href=
"http://www.digi.no/
836925/norske-e-boker-truet-av-moms
">Enkelte
20864 medlemmer
</a
> av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
20865 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
20866 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
20867 gjerne gjøre for min del.
</p
>
20869 <p
>Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
20870 kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale
20871 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
20872 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
20873 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
20874 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
20875 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.
</p
>
20877 <p
>Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
20878 DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig
20879 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
20880 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
20881 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
20882 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra
<a href=
"http://www.archive.org/
">The
20883 Internet Archive
</a
>. Der er det pr. i dag
1 889 313 bøker
20884 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
20885 <a href=
"http://www.archive.org/details/texts
">oversikten over tekster
20886 der
</a
> for å se hva de har.
20891 <title>Danmark går for ODF?
</title>
20892 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</link>
20893 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html
</guid>
20894 <pubDate>Fri,
29 Jan
2010 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
20895 <description><p
>Ble nettopp gjort oppmerksom på en
20896 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen
">nyhet fra Version2
</a
>
20897 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
20898 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.
</p
>
20900 <p
>Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
20901 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
20903 <a href=
"http://www.version2.dk/artikel/
13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard
">en
20904 annen artikkel
</a
> i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:
</p
>
20906 <p
><blockquote
> Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
20907 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
20908 platforme.
</blockquote
></p
>
20910 <p
>Noe slikt burde være et krav også i Norge.
</p
>
20915 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere
</title>
20916 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</link>
20917 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html
</guid>
20918 <pubDate>Wed,
30 Dec
2009 16:
35:
00 +
0100</pubDate>
20919 <description><p
>Via Slashdot fant jeg en
20920 <a href=
"http://www.cnn.com/
2009/OPINION/
12/
29/schneier.air.travel.security.theater/index.html
">nydelig
20921 kommentar fra Bruce Schneier
</a
> som ble publisert hos CNN i går. Den
20922 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
20923 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
20924 sikrere. Anbefales på det varmeste.
</p
>
20926 <p
>Oppdatering: Kom over
20927 <a href=
"http://gizmodo.com/
5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa
">nok
20928 en kommentar
</a
> om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
20929 på flyplassene.
</p
>
20934 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet
</title>
20935 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</link>
20936 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
</guid>
20937 <pubDate>Thu,
17 Dec
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
20938 <description><p
>De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
20939 av en avgjørelse på årsmøtet i
20940 <a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
> i
2000-
06-
29, der Håkon Wium
20941 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
20942 initiativ kalt
"Teach the Teacher
", som skulle være et initiativ for
20943 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
20944 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
20945 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på
20946 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten
20947 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
20948 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
20949 Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
20951 <a href=
"http://www.digi.no/
60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest
">en
20952 demonstrasjon utenfor lokalene
2001-
05-
21</a
>. Blant de som sto bak
20953 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
20954 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
20955 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
20956 deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
20957 initiativ til
"Teach the Teacher
", og for å forsøke å få litt fremgang
20958 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
20959 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
20960 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var
20961 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han
20962 <a href=
"http://developer.skolelinux.no/brev/
2001-
06-
28-invitasjon-skolelinux.txt
">ropte
20963 sammen
</a
> til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
20964 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion
2001-
07-
02, og jeg ble med.
20965 Resten er historie. :)
</p
>
20970 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV
</title>
20971 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</link>
20972 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
</guid>
20973 <pubDate>Tue,
8 Dec
2009 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
20974 <description><p
>Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
20976 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090512-bifrost/
">utskriftsløsningen
20977 Biforst
</a
> var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
20978 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
20979 teksting av video skulle gjøres.
</p
>
20981 <p
>NUUG har vært involvert i
20982 <a href=
"http://www.frikanalen.no/
">Frikanalen
</a
> en stund nå, for å
20983 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
20984 er en sped start på det vi har planlagt.
</p
>
20986 <p
>NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
20987 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
20988 ta inn sendingen. Slå på TVen
5/
12 16:
05 (for sent),
12/
12 14:
00,
20989 19/
12 16:
00,
24/
12 15:
37 eller
26/
12 16:
11 i år, så skal du få se
20990 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.
<p
>
20995 <title>Kartverket
"frigjør
" data men er fortsatt ikke interessante
</title>
20996 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</link>
20997 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html
</guid>
20998 <pubDate>Thu,
12 Nov
2009 10:
10:
00 +
0100</pubDate>
20999 <description><p
>Dagens
21000 <a href=
"http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips
">kartnyhet
</a
>
21001 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
21002 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
21003 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
21004 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
21005 interesse.
</p
>
21007 <p
>I går publiserte Ivan Sanchez
21008 <a href=
"http://www.opengeodata.org/
2009/
11/
11/
921/
">kaketesten
</a
>
21009 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
21010 eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier
21011 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
21012 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
21013 toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
21014 jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene
21015 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
21016 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.
</p
>
21018 <p
>De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
21019 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
21020 og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil
21021 nok fortsette å bruke data fra
21022 <a href=
"http://www.openstreetmap.org
">OpenStreetmap.org
</a
>, der jeg
21023 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
21024 underliggende dataene som jeg ønsker.
</p
>
21026 <p
>Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
21027 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet-installasjon
</a
>
21028 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten
21029 er ubrukelig til dette.
</p
>
21031 <p
>Oppdatering
2011-
01-
14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
21032 <a href=
"http://blog.okfn.org/
2010/
03/
15/the-cake-test-of-freedom/
">denne
21033 nye i stedet
</a
>.
</p
>
21038 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk
</title>
21039 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</link>
21040 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
</guid>
21041 <pubDate>Fri,
6 Nov
2009 18:
45:
00 +
0100</pubDate>
21042 <description><p
>Det er svært gledelig å se at
21043 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece
">retten
21044 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere
</a
> på vegne av
21045 opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende
"rettighetshaverne
21046 er rettsløse
". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
21048 <a href=
"http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492
">nektet
21049 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak
</a
> mot Universal i
21052 <p
>Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
21053 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
21054 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager
21055 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
21056 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
21057 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å
21058 tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en
21059 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
21060 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis
21061 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
21062 publiserer, ikke noen andre.
</p
>
21064 <p
>Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
21065 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.
</p
>
21070 <title>Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen
</title>
21071 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html
</link>
21072 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html
</guid>
21073 <pubDate>Mon,
2 Nov
2009 22:
40:
00 +
0100</pubDate>
21074 <description><p
>Under helgens utviklersamling i
21075 <a href=
"http://www.skolelinux.no/
">Skolelinux
</a
> fikk jeg endelig
21076 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
21077 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
21078 skolelinuxprosjektet. Etter flere års knot og problemer, er nå
21079 memberdb satt opp og klart til bruk. Import av det gamle
21080 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
21081 registrere seg på nytt. Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
21082 hjertelig velkommen til
21083 <a href=
"http://medlem.friprogramvareiskolen.no/
">å melde deg
21084 inn
</a
>. Formålet lyder:
</p
>
21086 <blockquote
>Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
21087 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
21088 2002-
02-
03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
21089 GNU.
</blockquote
>
21094 <title>Jeg vil ikke ha BankID
</title>
21095 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
</link>
21096 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html
</guid>
21097 <pubDate>Fri,
30 Oct
2009 13:
05:
00 +
0100</pubDate>
21098 <description><p
>Min hovedbankforbindelse,
21099 <a href=
"http://www.postbanken.no/
">Postbanken
</a
>, har fra
1. oktober
21100 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
21101 for
<a href=
"https://www.bankid.no/
">BankID
</a
> og går over til å
21102 bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en
21103 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
21104 lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
21105 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
21106 BankID-avtalen.
</p
>
21108 <p
>BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
21109 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
21110 bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler,
21111 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
21112 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
21113 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
21114 uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
21115 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
21116 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
21117 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
21118 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
21119 (eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken
21120 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.
</p
>
21122 <p
>Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
21123 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
21124 "signere
" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
21125 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken
21126 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
21127 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
21131 <p
>I postbankens
21132 <a href=
"https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf
">vilkår
21133 for BankID
</a
> står følgende:
</p
>
21136 <p
>"6. Anvendelsesområdet for BankID
</p
>
21138 <p
>PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
21139 avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
21140 identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
21141 meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
21142 elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
21143 tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
21144 har inngått avtale med bank om bruk av BankID.
"</p
>
21145 </blockquote
>
21147 <p
>Det er spesielt retten til
"avtaleinngåelse
" jeg synes er urimelig
21148 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
21149 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
21150 signering av meldinger synes jeg er problematisk. Jeg må godta at
21151 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
21152 for å få BankID.
</p
>
21154 <p
>På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
21155 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
21156 kundestøtte at
"Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
21157 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen
". Jeg nektes
21158 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
21159 signere avtaler på vegne av meg.
</p
>
21161 <p
>Postbankens kundestøtte sier videre at
"Det har blitt et krav til
21162 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
21163 sikkerhet
", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
21164 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
21165 fastsatt av
<a href=
"http://www.kredittilsynet.no/
">kreditttilsynet
</a
>
21166 og
<a href=
"http://www.bbs.no/
">BBS
</a
>.] Det som er situasjonen er
21167 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
21168 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
21169 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.
</p
>
21171 <p
>Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
21172 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
21173 bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
21174 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
21175 begrensing.
</p
>
21177 <p
>Jeg har klaget vilkårene inn for
<a
21178 href=
"http://www.forbrukerombudet.no/
">forbrukerombudet
</a
>, men
21179 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
21180 nettbankkontroll over egne midler. :(
21182 <p
>Oppdatering
2012-
09-
13: Aftenposten melder i dag at det er
21183 <a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--
6989793.html
">sikkerhetsproblem
21184 med BankID
</a
> som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
21185 har delt passord og pinkode med noen. Dette illustrerer veldig bra
21186 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
21187 etc) helt uten at jeg er involvert. Jeg takker derfor fortsatt nei
21188 til BankID-modellen.
</p
>
21190 <p
>Oppdatering
2015-
11-
17: Fant en
21191 <a href=
"http://
1and1are2.blogspot.no/
2014/
05/bankid-elektronisk-sppel.html
">bloggpost
21192 fra Britt Lysaa som belyser hvilke inngrep i privatsfæren bruken av
21193 BankID utgjør
</a
>, i tillegg til de sikkerhetsmessige vurderingene
21194 omtalt over. Anbefalt lesning.
</p
>
21199 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag
</title>
21200 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</link>
21201 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html
</guid>
21202 <pubDate>Sat,
10 Oct
2009 22:
00:
00 +
0200</pubDate>
21203 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece
">DagensIT
</a
>
21204 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
21205 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
21206 Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se
21207 resultatet fra den rettsaken.
</p
>
21209 <p
>Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
21210 Strøm, som forteller at
"Pirate Bay inneholder
95 prosent ulovlig
21211 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
21212 sensur
". Jeg tok en titt på
21213 <a href=
"http://thepiratebay.org/
">forsiden til The Pirate Bay
</a
>,
21214 som forteller at det pr. i dag er
1 884 694 torrenter på trackeren.
21215 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
21216 av The Pirate Bay.
5% av dette antallet er
94 235. Det kan dermed
21217 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
21218 tilgang til nesten
100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er
21219 korrekt sitert.
</p
>
21221 <p
>Lurer også på hvor
95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og
21222 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
21223 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
21224 musikkbransjenes egne tall? De har
21225 <a href=
"http://www.guardian.co.uk/music/
2009/oct/
06/edwyn-collins-sharing-music
">jo
21226 demonstrert
</a
> at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
21227 bruk av musikk.
</p
>
21232 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?
</title>
21233 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</link>
21234 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html
</guid>
21235 <pubDate>Wed,
23 Sep
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
21236 <description><p
>Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
21237 <a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece
">bokbransjen
21238 hevder
</a
> det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
21239 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
21240 på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
21242 <a href=
"http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=
823912">digi-debatt
</a
>
21243 jeg hadde sans for.
"einarr
" foreslo at DRM-infiserte elektroniske
21244 bøker bør ha merverdiavgift, da
"de ikke bidrar til
21245 kunnskapsspredning på samme måte
" som papirbøker og dermed går
21246 imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha
21247 mva-fritak da de
"kan overføres mellom enheter, leses på ulike
21248 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra
" slik en kan med
21249 papirbøker.
</p
>
21251 <p
>En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
21252 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
21253 DRM må anses som et kjøp.
</p
>
21258 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger
</title>
21259 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</link>
21260 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
</guid>
21261 <pubDate>Sun,
23 Aug
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
21262 <description><p
>Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
21263 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
21264 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
21265 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
21266 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.
</p
>
21268 <p
>Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
21269 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
21270 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
21271 Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.
</p
>
21273 <p
>Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der
18 mennesker mistet
21274 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
21275 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
21276 oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
21277 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
21278 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog
21279 oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
21280 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.
</p
>
21282 <p
>Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
21283 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
21284 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
21285 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
21286 eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt
21287 sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for
21288 Gjensidige i
2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
21289 ikke har sjøkart i båten.
</p
>
21291 <p
>Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
21292 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
21293 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
21294 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
21295 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er
21296 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
21297 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.
</p
>
21299 <p
>Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
21300 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
21301 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være
21302 viktigere for staten at båtene
<strong
>har
</strong
> oppdaterte kart
21303 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.
</p
>
21305 <p
>Sjøkartene er
<a href=
"http://kart.kystverket.no/
">tilgjengelig på web
21306 fra kystverket
</a
>, men så vidt jeg har klart å finne, uten
21307 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.
</p
>
21309 <p
>OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
21310 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
21311 <a href=
"http://openseamap.org/
">OpenSeaMap
</a
>. Datagrunnlaget er
21312 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det
21313 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
21314 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.
</p
>
21319 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon
2</title>
21320 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
21321 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
21322 <pubDate>Thu,
9 Jul
2009 14:
40:
00 +
0200</pubDate>
21323 <description><p
>For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon
2 ble som
21324 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
21325 for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs
21326 wiki, direkte tilgjengelig via
"<a
21327 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon.pdf
">Referansekatalogen
21328 v2.0 - Oppsummering av høring
</a
>" og
"<a
21329 href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile
&do=get
&target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf
">Referansekatalog
21330 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon
2.0, dd.mm.åååå -
21331 UTKAST
</a
>".
</p
>
21333 <p
>Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
21334 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at
21335 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
21336 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
21337 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at
21338 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
21339 standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i
21340 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
21341 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
21342 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).
</p
>
21347 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon
2</title>
21348 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</link>
21349 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
</guid>
21350 <pubDate>Mon,
6 Jul
2009 21:
00:
00 +
0200</pubDate>
21351 <description><p
>Jeg ble glad da regjeringen
21352 <a href=
"http://www.digi.no/
817635/her-er-statens-nye-it-standarder
">annonserte
</a
>
21354 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf
">statens
21355 referansekatalog over standarder
</a
>, men trist da jeg leste hva som
21356 faktisk var vedtatt etter
21357 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html
">høringen
</a
>.
21358 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
21359 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
21360 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
21361 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
21362 royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H
.264 for video og MP3
21363 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
21364 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
21365 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
21366 betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for
21367 de statlige etatene å bruke enten H
.264 eller Theora (og MP3 eler
21368 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
21369 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
21372 <p
>Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
21373 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
21374 være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
21375 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
21376 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte
21378 <a href=
"http://wiki.nuug.no/uttalelser/
200901-standardkatalog-v2
">sin
21379 høringsuttalelse
</a
>, men ser ut til å ha blitt ignorert.
</p
>
21381 <p
>Oppdatering
2012-
06-
29: Kom over
<a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf
">en
21382 rapport til FAD
</a
> fra da versjon
1 av katalogen ble vedtatt, og der
21383 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.
</p
>
21388 <title>Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater
</title>
21389 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
</link>
21390 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html
</guid>
21391 <pubDate>Fri,
26 Jun
2009 13:
30:
00 +
0200</pubDate>
21392 <description><p
>I
21393 <a href=
"http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf
">Microsoft
21394 sin høringsuttalelse
</a
> til
21395 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2.html?id=
549422">forslag
21396 til versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>, lirer
21397 de av seg følgende FUD-perle:
</p
>
21399 <p
><blockquote
>"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
21400 spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
21401 ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente
21402 standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
21403 innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
21404 Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
21405 hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
21406 spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
21407 standarder.
"</blockquote
></p
>
21409 <p
>De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
21410 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
21411 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
21412 IETF står bak. Ogg er spesifisert i
21413 <a href=
"http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt
">RFC
3533</a
>, og er uten
21414 tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er
21415 <a href=
"http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt
">RFC
5215</a
>. Theora er
21417 under standardisering via IETF, med
21418 <a href=
"http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-
00.txt
">siste
21419 utkast publisert
2006-
07-
21</a
> (riktignok er dermed teksten ikke
21420 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
21421 bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
21422 jeg ikke finner tegn til at
<a
21423 href=
"http://flac.sourceforge.net/format.html
">spesifikasjonen
21424 tilgjengelig på web
</a
> er på tur via noen
21425 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
21426 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden
2003, så ser jeg ikke
21427 bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite
21428 til FLAC.
</p
>
21430 <p
>Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
21431 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
21432 misvisende påstander etter i sømmene.
</p
>
21437 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving
</title>
21438 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</link>
21439 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
</guid>
21440 <pubDate>Wed,
17 Jun
2009 14:
20:
00 +
0200</pubDate>
21441 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece
">Aftenposten
21442 melder
</a
> at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
21443 gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
21444 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
21445 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det
21446 derimot
<a href=
"http://www.blackboxvoting.org/
">rapporter om at
21447 tallene har vært endret
</a
> på tur mot opptellingen, ikke etter at
21448 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
21449 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
21450 kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
21451 i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
21452 stemmene har vært oppbevart.
</p
>
21454 <p
><a href=
"http://universitas.no/kronikk/
48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/
">Universitetet
21455 i Oslo derimot
</a
>, har ikke forstått verdien av å kunne
21456 kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
21457 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
21458 kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente
21459 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
21460 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
21463 <p
>Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
21464 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
21465 over Internet
<a href=
"http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet
&id=
43404">kan
21466 spore hvem som stemmer hva
</a
> (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
21467 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
21468 Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde
21469 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?
</p
>
21474 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem
</title>
21475 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</link>
21476 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html
</guid>
21477 <pubDate>Tue,
19 May
2009 11:
30:
00 +
0200</pubDate>
21478 <description><p
>En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
21479 fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo
21480 bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
21481 uttalelsene som er kommet inn til
21482 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/
2009/horing---referansekatalog-versjon-
2/horingsuttalelser.html?id=
549423">høringen
21483 om versjon
2 av statens referansekatalog over standarder
</a
>. Blant
21484 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
21485 innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge
21486 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
21487 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
21488 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
21489 standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke
21490 bidrar positivt.
</p
>
21495 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand
</title>
21496 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</link>
21497 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html
</guid>
21498 <pubDate>Sun,
17 May
2009 23:
05:
00 +
0200</pubDate>
21499 <description><p
>Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
21500 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
21501 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
21502 ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen
21504 <a href=
"http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf
">siste
21505 rapport
</a
>, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
21506 dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
21507 <a href=
"http://www.idg.se/
2.1085/
1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror
">BSA
21508 höftade Sverigesiffror
</a
>, oppsummeres slik:
</p
>
21511 I sin senaste rapport slår BSA fast att
25 procent av all mjukvara i
21512 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
21513 företag.
"Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
21514 exakta
", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
21515 </blockquote
>
21517 <p
>Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er
<a
21518 href=
"http://www.vnunet.com/vnunet/comment/
2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality
">BSA
21519 piracy figures need a shot of reality
</a
> og
<a
21520 href=
"http://www.michaelgeist.ca/content/view/
3958/
125/
">Does The WIPO
21521 Copyright Treaty Work?
</a
></p
>
21523 <p
>Fant lenkene via
<a
21524 href=
"http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=
09/
05/
17/
1632242">oppslag
21525 på Slashdot
</a
>.
</p
>
21530 <title>Webbasert tegneseriearkiv på trappene
</title>
21531 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html
</link>
21532 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html
</guid>
21533 <pubDate>Sat,
16 May
2009 19:
05:
00 +
0200</pubDate>
21534 <description><p
>For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
21535 å holde styr på ens tegneseriesamling. Har så smått begynt å
21536 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
21537 fungere fint. Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
21538 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
21539 mulig også for andre å bidra. Tjenesten har potensiale til å bli
21540 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier. Da jeg
21541 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
21542 å registrere min samling der. Det var nemlig ingen måte å hente ut
21543 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
21544 ville være innelåst i tjenesten. Siden den gang har Trond lagt til
21545 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
21546 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier. Pr. i dag er det
21547 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.
</p
>
21549 <p
>Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
21550 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
21551 CDDB på
90-tallet. Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
21552 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
21553 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
21554 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
21555 behandle brukerne som likemenn. Trond har skrevet til meg at flere
21556 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
21557 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
21558 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
21559 det mulig å lage konkurrerende tjeneste). Holdningen gjør meg ennå
21560 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
21561 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
21562 er tilgjengelig i eksporten.
</p
>
21564 <p
>Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
21565 strekkoder i tjenesten. Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
21566 registreringen når jeg går løs på mine esker. Foreløbig har jeg
21567 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
21568 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.
</p
>
21570 <p
>Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
21571 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
21572 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
21573 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
21576 <p
>Høres dette interessant ut, besøk
21577 <a href=
"http://www.mineserier.no/
">mineserier.no
</a
> og ta en
21583 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges
</title>
21584 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</link>
21585 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html
</guid>
21586 <pubDate>Sat,
16 May
2009 09:
30:
00 +
0200</pubDate>
21587 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece
">Flere
</a
>
21589 <a href=
"http://blogg.karlsbakk.net/
2009/
02/
28/nsb-ruter-og-flexus/
">flere
</a
>
21590 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
21591 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er
21592 bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
21593 hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å
21594 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
21595 alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når
21596 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
21597 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
21598 Osloområdet.
</p
>
21603 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består
</title>
21604 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</link>
21605 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/
3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html
</guid>
21606 <pubDate>Sun,
10 May
2009 16:
50:
00 +
0200</pubDate>
21607 <description><p
>I
2004 fikk jeg med meg en forelesning om
3D-printing under
<a
21608 href=
"http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi
">euro foo camp
</a
>
21609 der jeg lærte mye nytt om
3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn
21610 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
21611 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
21612 fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
21613 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
21614 som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke
21615 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
21616 stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
21617 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
21618 skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som
21619 <a href=
"http://www.shapeways.com/blog/archives/
217-
3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html
">kan
21620 skrive ut hus
</a
>, med sand og bindemiddel i
25 DPI oppløsning. Mon
21621 tro om det er fremtidens byggemetode.
</p
>
21623 <p
>Jeg er ikke i tvil om at
3D-utskrift vil føre til endringer i
21624 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
21625 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de
21626 som tror at
3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
21627 forregnet seg.
3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
21628 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et
3D-design fra
21629 tjenester som
<a href=
"http://www.thingiverse.com/
">Thingiverse
</a
>.
21630 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
21631 dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal
21632 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
21633 sannsynligvis fortsette å slå
3D-skriving ned i støvlene
21634 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis
21635 det derimot skal lages en håndfull, så vil
3D-skriving fremstå som
21636 et suverent alternativ.
3D-skriving er i så måte løsning for
21637 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail
">den lange
21638 halen
</a
>, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
21639 massemarkedet.
</p
>
21644 <title>Lenker samlet
2009-
05-
09</title>
21645 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</link>
21646 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html
</guid>
21647 <pubDate>Sat,
9 May
2009 22:
40:
00 +
0200</pubDate>
21648 <description><ul
>
21650 <li
><a href=
"http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece
">Jeg, et offer
</a
>
21651 <br
>Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
21652 offentligheten.
</li
>
21654 <li
><a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/published/
200904-goopen.html
">Opptak fra Go Open
2009 på web
</a
>
21655 <br
>Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.
</li
>
21657 <li
><a href=
"http://www.robweir.com/blog/
2009/
05/update-on-odf-spreadsheet.html
">MS Excel
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
21658 <br
>Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
21659 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.
</li
>
21661 <li
><a href=
"http://www.groklaw.net/article.php?story=
20090503215045379">MS
21662 Word
2007 håndterer ODF dårlig
</a
>
21663 <br
>Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.
</li
>
21670 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med
21% i
2009</title>
21671 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</link>
21672 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
</guid>
21673 <pubDate>Thu,
7 May
2009 22:
30:
00 +
0200</pubDate>
21674 <description><p
>Kom over
21675 <a href=
"http://news.cnet.com/
8301-
13505_3-
10216873-
16.html
">interessante
21676 tall
</a
> fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til
21677 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
21678 jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har
490
21679 (
61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og
196
21680 (
25%) windowstjenere, samt
112 (
14%) virtuelle unix-tjenere. Med den
21681 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.
</p
>
21686 <title>Kryptert harddisk - naturligvis
</title>
21687 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</link>
21688 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html
</guid>
21689 <pubDate>Sat,
2 May
2009 15:
30:
00 +
0200</pubDate>
21690 <description><p
><a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece
">Dagens
21691 IT melder
</a
> at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
21692 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
21693 personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om
21694 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
21695 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
21696 bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
21697 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
21698 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
21699 foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite
21700 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
21701 av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
21702 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
21703 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
21704 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen
21705 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
21706 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når
21707 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
21708 betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må
21709 maskinen reinstalleres og alt er tapt.
</p
>
21711 <p
>Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
21712 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
21713 krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
21714 er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at
21715 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
21716 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
21717 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
21718 betydelige.
</p
>
21723 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk
</title>
21724 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</link>
21725 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html
</guid>
21726 <pubDate>Sun,
26 Apr
2009 08:
30:
00 +
0200</pubDate>
21727 <description><p
>Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
21728 <a href=
"http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/
058-
54192-
111-
04-
17-
909-
20090422IPR54191-
21-
04-
2009-
2009-false/default_en.htm
">å
21729 øke vernetiden for musikkopptak fra
50 til
70 år
</a
>, og dermed rane
21730 fellesskapet for
20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
21731 bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
21732 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
21733 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor
21734 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
21735 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
21736 rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
21737 urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med
7 år og
21738 mulighet for forlengelse med
7 år. Nå er den
95 år der, og en stor
21739 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes
21740 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
21741 I dag er den
70 år.
</p
>
21743 <p
>Jeg er glad det finnes
<a href=
"http://www.jamendo.com/
">så mye
21744 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger
</a
> at en kan klare seg
21745 uten musikk med bruksbegresninger.
</p
>
21750 <title>Hvor flyter Microsofts penger?
</title>
21751 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</link>
21752 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html
</guid>
21753 <pubDate>Fri,
24 Apr
2009 11:
10:
00 +
0200</pubDate>
21754 <description><p
>Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
21755 synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
21756 økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en
21757 ting fra noen år tilbake.
</p
>
21759 <p
>Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren
2000, ble jeg fortalt
21760 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
21761 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
21762 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
21763 <a href=
"http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands
">Cayman
21764 Island
</a
>. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
21765 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
21766 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
21767 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft
&bc=
0&c=Z001YP4Y
&org=
957485030">Microsoft
21768 Norge AS
</a
> og
21769 <a href=
"http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast
&bc=
348&c=Z0HR5KDT
&org=
979158831">FAST,
21770 A Microsoft Subsidiary
</a
> (tidligere FAST Search
& Transfer ASA).
</p
>
21772 <p
>Førstnevnte er eid av
"Microsoft International Holdings Spain
21773 S.R.L.
", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
21774 Microsoft-underselskapet
"MACS Holdings Limited
". Jeg har ikke klart
21775 å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem
21776 sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er
21777 <a href=
"http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html
">informasjon
21778 om spaniaselskapet på spansk
</a
>, men jeg kan ikke lese spansk. :(
</p
>
21783 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura
</title>
21784 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</link>
21785 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
</guid>
21786 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 23:
00:
00 +
0200</pubDate>
21787 <description><p
>Telenors annonsering om å kreve
35 kroner i gebyr fra alle som
21788 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
21789 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
21790 urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
21791 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
21792 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.
</p
>
21794 <p
>Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
21795 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
21796 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig
21797 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
21798 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
21799 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og
21800 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
21801 mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale
21802 fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i
21803 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når
21804 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
21805 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
21806 som kunde.
</p
>
21808 <p
>I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
21809 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
21810 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
21811 eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på
21812 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
21813 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
21814 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.
</p
>
21819 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web
</title>
21820 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</link>
21821 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html
</guid>
21822 <pubDate>Thu,
23 Apr
2009 19:
40:
00 +
0200</pubDate>
21823 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece
">Aftenposten
21824 melder
</a
> at
21825 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/
50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig
">nasjonalbiblioteket
21826 og Kopinor har gjort en avtale
</a
> som gjør at eldre bøker kan gjøres
21827 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får
56
21828 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig:
1790-,
21829 1890- og
1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
21830 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
21831 beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn
90 år
21832 siden forfatterne av bøker som ble publisert
1790-
1799 døde, slik at
21833 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
21834 dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke
21835 Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått.
21836 <a href=
"http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt
">En
21837 melding fra nasjonalbiblioteket i
2007</a
> tyder på at tekster i det
21838 fri ikke trenger avtale med Kopinor.
</p
>
21840 <p
>Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
21841 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
21842 etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende
21843 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.
</p
>
21845 <p
>Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
21846 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
21847 fortløpende.
</p
>
21853 <title>Korrupsjon på høyeste nivå?
</title>
21854 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html
</link>
21855 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html
</guid>
21856 <pubDate>Tue,
21 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
21857 <description><p
>USAs
<a href=
"http://www.eff.org/issues/nsa-spying
">massive
21858 avlytting av egne borgere uten lov og dom
</a
> er en sak som har
21859 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
21860 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
21861 <a href=
"http://www.house.gov/harman/
">Jane Harman
</a
> og den
21862 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
21863 <a href=
"http://www.aipac.org/
">AIPAC
</a
>, men at etterforskningen ble
21864 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
21865 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman. Årsaken skal ha
21866 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
21867 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
21868 viktig alliert. Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
21869 i Bush-regjeringen. Les mer i
21870 <a href=
"http://www.salon.com/opinion/greenwald/
2009/
04/
20/harman/
">en
21871 kommentar fra Glenn Greenwald
</a
>. Overvåkningshistoriene fra
21872 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.
</p
>
21877 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig
</title>
21878 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</link>
21879 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
</guid>
21880 <pubDate>Fri,
17 Apr
2009 20:
00:
00 +
0200</pubDate>
21881 <description><p
>Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
21882 <a href=
"http://www.deltemeninger.no/
">Debattsentralen
21883 deltemeninger.no
</a
> under Go Open
2009, og må si jeg ble skuffet over
21884 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem
21885 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
21886 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
21887 ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig
21888 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
21889 distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som
21890 gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
21891 teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
21892 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt
21893 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
21894 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En
21895 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
21896 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.
</p
>
21901 <title>Reprap-bygging i påsken
</title>
21902 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</link>
21903 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
</guid>
21904 <pubDate>Sun,
12 Apr
2009 10:
00:
00 +
0200</pubDate>
21905 <description><p
>Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
21906 til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
2009</a
> uka etter påske.
21907 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
21908 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
21909 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er
21910 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
21911 montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite
21912 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
21913 dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
21914 noen ganger. Har knekket/sprukket
3 plastbiter så langt. Håper jeg
21915 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)
</p
>
21917 <p
>I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
21918 å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
21919 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
21920 alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er
6mm, mens alle
21921 plastdelene er
5mm brede. Det betyr at et
6mm band skal inn i et
5mm
21922 spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å
21923 legge en
1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
21924 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.
</p
>
21926 <p
>Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at
21927 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
21928 hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
21929 litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på
21930 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre
21931 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
21932 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
21933 <a href=
"http://forums.reprap.org/read.php?
70,
16250">en
21934 forumposting
</a
> viser at dette er et kjent problem. Det var ikke
21935 helt enkelt å finne ut hva
"Fire cement
" heter på norsk. Mange
21936 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere
21937 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
21938 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
21939 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
21940 Fire cement håndterer temperaturer opp til
1200 grader celsius, og
21941 krever ikke utblanding i vann. Konsulterte,
21942 <a href=
"http://robot.hiof.no/node/
5">våre
21943 venner ved Høgskolen i Halden
</a
>, og det viste seg at de hadde hatt samme
21944 problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg
21945 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
21946 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom
21947 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
21948 <a href=
"http://www.unipak.dk/UK/stovex.html
">Stovex
</a
> ovnskitt, og
21949 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
21950 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
21951 <a href=
"http://blog.reprap.org/
2009/
04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html
">reprap-blogpost
</a
>
21952 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
21953 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
21954 til neste gang. En reprap-variant ved navn
21955 <a href=
"http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3
">Plastruder MK3
</a
>
21956 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
21957 -
100 og +
400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.
</p
>
21962 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet
</title>
21963 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</link>
21964 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html
</guid>
21965 <pubDate>Fri,
10 Apr
2009 00:
10:
00 +
0200</pubDate>
21966 <description><p
><a href=
"http://www.dagbladet.no/
2009/
04/
09/kultur/musikk/fildeling/tekno/
5689356/
">Dagbladet
21967 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
21968 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten
3 ganger
</a
>
21969 ble nedstemt i dag med
21 mot
15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er
21970 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
21971 parlamentets andre kammer med
12 mot
4 stemmer, etter at det
21972 <a href=
"http://opendotdotdot.blogspot.com/
2009/
04/hadopi-law-passed-by-
12-votes-to-
4.html
">overraskende
21973 ble foreslått å ta saken opp til votering
22:
45 sist torsdag
</a
>,
21974 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.
</p
>
21976 <p
>Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
21977 <a href=
"http://www.zeropaid.com/news/
10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/
">presidentens
21978 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten
</a
>. Mon tro om
21979 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får
2 anklager til
21980 rettet mot seg.
</p
>
21985 <title>Hva er egentlig en åpen standard?
</title>
21986 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</link>
21987 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
</guid>
21988 <pubDate>Sat,
28 Mar
2009 10:
50:
00 +
0100</pubDate>
21989 <description><p
>Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
21990 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
21991 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
21992 standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
21993 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
21994 som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
21995 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
21996 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
21997 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
21998 mer enn
1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
21999 om resten i bolker av
1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
22000 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
22001 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
22002 LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å
22003 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
22004 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
22005 mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne
22006 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
22007 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
22008 LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
22009 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
22010 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet
22011 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
22012 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er
22013 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
22014 bestemmer hva en gitt standard innebærer.
</p
>
22016 <p
>Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles
22017 om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
22018 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En
22019 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det
22020 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan
22021 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
22022 oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
22023 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av
22024 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
22025 enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
22026 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
22027 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
22028 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
22029 unngå dette dumme.
</p
>
22031 <p
>En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
22032 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
22033 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette
22034 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
22035 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
22036 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også
22037 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
22038 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.
</p
>
22040 <p
>Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
22041 standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
22042 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
22043 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
22044 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi
22045 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
22046 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
22047 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
22048 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
22049 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
22050 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
22051 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i
22052 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
22053 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
22054 fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
22055 straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
22056 som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant
22057 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
22058 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
22059 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
22060 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
22061 den måten.
</p
>
22063 <p
>Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
22064 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en
22065 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
22066 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
22067 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
22068 hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle
22069 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
22070 ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver
22071 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
22072 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike
22073 vilkår er
"må betale litt for hver kunde/bruker
" som utelukker de som
22074 gir bort en løsning gratis og
"må gi fra seg retten til å håndheve
22075 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver
" som utelukker
22076 alle som ønsker å beholde den muligheten.
</p
>
22078 <p
>En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
22079 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
22080 ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det
22081 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
22082 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
22083 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
22084 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
22085 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
22086 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.
</p
>
22091 <title>Vitenskapens dogmer...
</title>
22092 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
</link>
22093 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
</guid>
22094 <pubDate>Fri,
27 Mar
2009 11:
30:
00 +
0100</pubDate>
22095 <description><p
>Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
22096 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
22097 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
22098 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
22099 forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant
22100 observasjon dog, er hvilke
"dogmer
" som ligger til grunn for
22101 vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
22102 antagelsene som legges til grunn.
</p
>
22104 <p
>Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
22105 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at
22106 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
22107 jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
22108 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
22109 jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
22110 etter de samme
"reglene
" overalt skjøt først fart etter
22111 middelalderen.
</p
>
22113 <p
>Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
22114 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
22115 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
22116 sett med
"regler
", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
22117 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler
22118 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
22119 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
22120 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså
22121 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
22122 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
22123 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
22124 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
22125 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
22126 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
22129 <p
>Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
22130 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
22131 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
22132 gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
22133 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det
22134 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
22135 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
22136 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe
22137 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
22138 å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
22139 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
22140 virkelighet som
"egentlig
" ikke eksisterer, men i og med at den
22141 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
22142 hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for
22143 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
22144 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
22145 og matematikk.
</p
>
22147 <p
>Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
22148 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
22149 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
22150 vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
22151 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
22152 matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
22153 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
22154 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
22155 fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
22156 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
22157 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
22158 gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
22159 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
22160 virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra
22161 England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i
22162 skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.
</p
>
22167 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg
</title>
22168 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</link>
22169 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html
</guid>
22170 <pubDate>Thu,
19 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
22171 <description><p
>I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
22172 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
22173 skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere
22174 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
22175 reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med
22176 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
22177 fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
22178 å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte
22179 ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående
22180 å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
22181 har nok kraft til å få hele akslingen til å
22182 rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et
22183 annet problem med monteringen så langt. Under testingen
22184 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
22185 reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
22186 å tåle slike vibrasjoner. Tror en
5-
6 skruver og/eller
22187 muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å
22188 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt
22189 må strammes skikkelig til før første
22190 utskrift.
</p
>
22192 <p
>Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg
22193 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
22195 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt
">beskrevet
22196 på reprap-wikien
</a
>. Er blitt tipset om svart superlim som er
22197 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
22198 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
22199 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut
22200 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva
22201 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.
</p
>
22206 <title>Avisene i endring
</title>
22207 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</link>
22208 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html
</guid>
22209 <pubDate>Sun,
15 Mar
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
22210 <description><p
>Jeg kom over bloggposten
22211 "<a href=
"http://www.shirky.com/weblog/
2009/
03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/
">Newspapers
22212 and Thinking the Unthinkable
</a
>" som jeg synes forklarer godt hva som
22213 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
22214 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
22215 eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.
</p
>
22220 <title>En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler
</title>
22221 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
</link>
22222 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html
</guid>
22223 <pubDate>Fri,
13 Mar
2009 18:
00:
00 +
0100</pubDate>
22224 <description><p
>Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
22225 fra norske domstoler. Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
22226 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.
</p
>
22228 <p
>Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
22229 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
22230 ser i TV-serier fra USA. Det som publiseres er dommerens
22231 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
22232 vanskelig å få dokumentert i ettertid. Konsekvensen er at en kan
22233 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
22234 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
22235 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
22236 domsavsigelsen. Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
22237 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
22238 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
22239 domstol. Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
22240 rettssystemet? Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
22241 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.
</p
>
22243 <p
>En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
22244 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
22245 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
22246 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
22247 publisert offentlig på web.
</p
>
22252 <title>Testing av reprap-elektronikken igang
</title>
22253 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</link>
22254 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html
</guid>
22255 <pubDate>Thu,
12 Mar
2009 16:
00:
00 +
0100</pubDate>
22256 <description><p
>Lenge siden det var en oppdatering av status for min
3D-skriver og
22257 i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig
22258 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut
22259 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon
2.01 hadde noen småfeil,
22260 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser
22261 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
22262 en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å
22263 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
22264 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon
2.0, og
22265 er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den
22266 delen jeg mangler på denne.
</p
>
22268 <p
>Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
22269 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
22270 enn meg. Jeg fikk i dag testet
22271 <a href=
"http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1
">stepper
22272 motordriveren (v1.1)
</a
>, og det fungerte. Jeg møtte et lite problem
22273 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
22274 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
22276 <a href=
"http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply
">reprap-sidene
22277 om PC-strømforsyninger
</a
>. Jeg møtte også et annet problem med
22278 Arduino-programvaren. Versjon
0013 fungerer visst ikke på
22279 Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på
0 bytes. En side jeg fant
22281 <a href=
"http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=
1234153046/
5">tipset
22282 meg
</A
> om at en nedgradering
22283 til
<a href=
"http://arduino.googlecode.com/files/arduino-
0012-linux.tgz
">versjon
22284 0012</a
> kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
22285 snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
22286 reprap-en kvikner til.
</p
>
22291 <title>Frikanalen og jul i studentrådet
</title>
22292 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</link>
22293 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
</guid>
22294 <pubDate>Wed,
11 Mar
2009 23:
40:
00 +
0100</pubDate>
22295 <description><p
>I går
22296 <a href=
"http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/
2009-March/
000387.html
">lanserte
</a
>
22298 <a href=
"http://www.frikanalen.no
">Frikanalen
</a
> med
22299 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi
">åpne
22300 standarder
</a
>, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
22301 endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
22302 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
22303 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig
22304 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
22305 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
22306 Silverlight for å spille av opptakene.
</p
>
22308 <p
>Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
22309 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
22310 er bakgrunnen for at det fredag
13. mars
2009 kl
09:
00 starter en
22311 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
22312 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
22313 konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.
</p
>
22315 <p
>I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
22316 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye
22317 religiøst sludder, fra
22318 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
720">vandring
22319 i jerusalem
</a
> via
22320 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
779">religiøst
22321 vinklede nyheter
</a
> til
22323 href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2077">kreasjonisk
22324 retorikk
</a
>, men også fine
22325 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
407">dokumentarer
22326 om redningsselskapet
</a
> og
22327 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
2204">interessante
22328 tegneserieanmeldelser
</a
>. Det jeg derimot har hatt størst glede av,
22331 <a href=
"http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=
1556">jul
22332 i studentrådet
</a
>, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper
22333 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.
</p
>
22338 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass
</title>
22339 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</link>
22340 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html
</guid>
22341 <pubDate>Fri,
6 Mar
2009 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
22342 <description><p
>Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
22343 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
22344 gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen
22345 blir
<a href=
"http://creativecommons.org/licenses/by-sa/
3.0/no/
">Creative
22346 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår
3.0 Norge
</a
>. Jeg er veldig
22347 glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til
22348 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
22349 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
22350 i denne sammenhengen.
</p
>
22355 <title>Teknisk program for Go Open
2009 er nesten ferdig
</title>
22356 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</link>
22357 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html
</guid>
22358 <pubDate>Thu,
5 Mar
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
22359 <description><p
>Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
22360 tekniske sporet på konferansen
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
22361 2009</a
> å bli ferdig. Det blir
9 punkter på programmet, og etter alt
22362 å dømme blir det disse
9:
</p
>
22366 <li
>"Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts
" med
22367 Jon
"maddog
" Hall
</li
>
22368 <li
>OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN
</li
>
22369 <li
>"The inner workings of the OpenStreetmap project and the
22370 technology used
" med Andy Allan
</li
>
22371 <li
>Coreboot-relatert med Peter Stuge
</li
>
22372 <li
>"Gratis værdata fra Meteorologisk institutt
" med Trond Michelsen
</li
>
22373 <li
>RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker
</li
>
22374 <li
>"Developers guide to server-side productivity and fun using open
22375 source platforms and frameworks
" med en gjeng folk fra
22376 JavaBin-miljøet
</li
>
22377 <li
>"G(et)it Nå!
" med Marcus Ramberg
</li
>
22378 <li
>Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
22379 Trachtenberg
</li
>
22383 <p
>De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
22384 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
22385 flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall
22391 <title>Kart over overvåkningskamera i Norge
</title>
22392 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</link>
22393 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html
</guid>
22394 <pubDate>Sun,
15 Feb
2009 22:
30:
00 +
0100</pubDate>
22395 <description><p
>I regi av
22396 <a href=
"http://www.personvern.no/
">personvernforeningen
</a
> har jeg
22398 <a href=
"http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning
">et
22399 kart over overvåkningskamera i Norge
</a
>. Bakgrunnen er at det etter
22400 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
22401 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
22402 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
22403 små og store brødre trenger inn i ens private sfære. Datatilsynet
22404 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
22405 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
22406 sjekke om et kamera en kommer over er registrert. Dette nye kartet
22407 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
22408 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke. Pr. nå er
22409 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
22410 alle. Informasjonen registreres direkte inn i
<a
22411 href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap
</a
>, så hentes det
22412 automatisk over i spesialkartet.
</p
>
22417 <title>Endelig er Debian Lenny gitt ut
</title>
22418 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html
</link>
22419 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html
</guid>
22420 <pubDate>Sun,
15 Feb
2009 11:
50:
00 +
0100</pubDate>
22421 <description><p
>Endelig er
<a href=
"http://www.debian.org/
">Debian
</a
>
22422 <a href=
"http://www.debian.org/News/
2009/
20090214">Lenny
</a
> gitt ut.
22423 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
22424 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
22425 stabile utgaven av Debian. Neste steg er nå å få
22426 <a href=
"http://www.skolelinux.org/
">Skolelinux
</a
> /
22427 <a href=
"http://wiki.debian.org/DebianEdu/
">Debian Edu
</a
> ferdig
22428 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
22429 slippes løs på skolene. Takk til alle debian-utviklerne som har
22430 gjort dette mulig. Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
22431 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
22432 <tt
>insserv
</tt
>.
</p
>
22437 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG
</title>
22438 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</link>
22439 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html
</guid>
22440 <pubDate>Wed,
11 Feb
2009 06:
30:
00 +
0100</pubDate>
22441 <description><p
>Jeg ble glad for å se under
22442 <a href=
"http://www.nuug.no/aktiviteter/
20090210-compiz/
">gårdagens
22443 medlemsmøte
</a
> i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
22444 fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
22445 sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
22446 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
22447 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med
22448 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
22449 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
22450 webserver og komprimert.
</p
>
22455 <title>Min reprap tar sakte form
</title>
22456 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</link>
22457 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html
</guid>
22458 <pubDate>Tue,
3 Feb
2009 13:
30:
00 +
0100</pubDate>
22459 <description><p
>Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er
22460 blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
22461 hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som
22462 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
22463 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
22464 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
22465 forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er
22466 relatert til Z-aksen og Y-aksen.
</p
>
22468 <p
>For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
22469 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
22470 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
22471 blir liggende på motoren
5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
22472 inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i
22473 stjernehjulet, eller lime det fast.
</p
>
22475 <p
>For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
22476 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
22477 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.
</p
>
22479 <p
>Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
22480 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
22481 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
22482 optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne
22483 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)
</p
>
22485 <p
>Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
22486 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
22487 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
22488 de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det
22489 arbeidet.
</p
>
22494 <title>Norge trenger en personvernforening
</title>
22495 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
</link>
22496 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
</guid>
22497 <pubDate>Sun,
1 Feb
2009 18:
35:
00 +
0100</pubDate>
22498 <description><p
>De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
22499 <a href=
"http://www.personvern.no/
">foreningen Personvern i Norge
</a
>. Norge
22500 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
22501 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
22502 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
22503 får økt sikkerhet av å redusere personvernet. Foreløbig har det ikke
22504 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
22505 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming. I stedet for å forsøke
22506 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
22507 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
22508 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
22509 sette sammen et interrimstyre. Forslaget er sendt til epostlisten, så
22510 nå får vi se om noen er enig.
</p
>
22515 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep
</title>
22516 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</link>
22517 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html
</guid>
22518 <pubDate>Sun,
1 Feb
2009 15:
06:
00 +
0100</pubDate>
22519 <description><p
>Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
22520 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette
22521 begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de
22522 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
22523 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
22524 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
22525 sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har
22526 <a href=
"http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html
">skrevet litt om dette
</a
>.
</p
>
22528 <p
>I dag kom jeg over
22529 <a href=
"http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege
">en
22530 bloggpost fra Simon Phipps
</a
> som foreslår å bruke intellektuelt
22531 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
22532 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps
22533 forteller videre at noen jobber med å skrive
22534 <a href=
"http://www.intellectualprivilege.com/book.html
">en bok med
22535 tittel Intellectual Privilege
</a
>, og at boken er anbefalt av Lawrence
22536 Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
22537 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
22538 forretningshemmeligheter framover.
</p
>
22543 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det
</title>
22544 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</link>
22545 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html
</guid>
22546 <pubDate>Sat,
31 Jan
2009 23:
10:
00 +
0100</pubDate>
22547 <description><p
>Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
22548 og NUUG hadde
<a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-
200506.txt
">en
22549 pressemelding om dette sommeren
2005</a
>. Der ble definisjonen til
22550 <a href=
"http://www.aaben-standard.dk/
">DKUUG
</a
>,
22551 <a href=
"http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=
19529">EU-kommissionens
22552 European Interoperability Framework ( side
9)
</a
> og
22553 <a href=
"http://www.teknologiradet.no/files/
7polert_copy.htm
">teknologirådet
</a
> omtalt.
</p
>
22555 <p
>Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
22556 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
22557 <a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=
476407">sin
22558 arbeidsmetodikk
</a
>. Personlig synes jeg det er en god ide, da
22559 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
22560 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.
</p
>
22562 <p
>I sommer kom det en ny definisjon på banen.
22563 <a href=
"http://www.digistan.org/
">Digistan
</a
> lanserte
22564 <a href=
"http://www.digistan.org/open-standard:definition
">en
22565 definisjon på en fri og åpen standard
</a
>. Jeg liker måten de bryter
22566 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
22567 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
22568 fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask
22569 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:
</p
>
22572 <p
><strong
>Definisjonen av en fri og åpen standard
</strong
></p
>
22574 <p
>Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
22575 som følger:
</p
>
22577 <li
>En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
22578 stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
22579 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
22581 <li
>Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
22582 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
22583 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
22584 å delta.
</li
>
22585 <li
>Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
22586 tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
22587 bruke den uten begresninger.
</li
>
22588 <li
>Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
22589 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.
</li
>
22590 <li
>Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.
</li
>
22592 <p
>Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
22593 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
22594 produkter basert på standarden.
</p
>
22595 </blockquote
>
22597 <p
>(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)
</p
>
22602 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming
</title>
22603 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</link>
22604 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html
</guid>
22605 <pubDate>Sat,
24 Jan
2009 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
22606 <description><p
>Kom over
22607 <a href=
"http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/
39">en
22608 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor
</a
> som forteller at
22609 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
22610 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
22611 <a href=
"http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf
">Trancendental
22612 Nonsense and the Functional Approach
</a
> fra
1935. Det må jeg si var
22613 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
22614 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.
</p
>
22616 <p
>Innlegget minner meg på
22617 <a href=
"https://penta.debconf.org/~joerg/events/
161.en.html
">en
22618 presentasjon jeg overvar
</a
> på Debconf
7 om hvordan innføring og
22619 utvidelse av opphavsretten ble debattert på
1700-tallet. Anbefaler å
22620 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
22621 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/low/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">lav
</a
>
22623 <a href=
"http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/
2007/debconf7/high/
072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg
">høy
</a
>
22624 oppløsning.
</p
>
22629 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass
</title>
22630 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</link>
22631 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html
</guid>
22632 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 23:
00:
00 +
0100</pubDate>
22633 <description><p
>I går publiserte
22634 <a href=
"http://universitas.no/nyhet/
52776/
">Universitas
</a
>,
22635 <a href=
"http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece
">Dagens-IT
</a
>
22636 og
<a href=
"http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece
">Computerworld
22637 Norge
</a
> en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
22638 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra
22639 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
22640 en titt på de andre statlige instansene også.
</p
>
22642 <p
>Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
22643 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
22644 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
22645 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.
</p
>
22650 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen
</title>
22651 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</link>
22652 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html
</guid>
22653 <pubDate>Thu,
22 Jan
2009 22:
15:
00 +
0100</pubDate>
22654 <description><p
>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier
22655 ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker,
22656 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
22657 noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg
22659 <a href=
"http://www.openstreetmap.org/
">OpenStreetmap-prosjektet
</a
>
22660 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
22661 "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket
" det første
22662 hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
22663 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle
22664 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
22665 kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
22666 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
22667 kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
22668 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
22669 opphavsrettsloven.
</p
>
22671 <p
>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
22672 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
22673 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt
22674 slike lesere.
</p
>
22676 <p
>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
22677 materiale (eller
"verk
" som loven kaller det), så er det endel ting
22678 som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
22679 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
22680 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
22681 kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten
22682 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
22683 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
22684 til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles
22685 gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
22686 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
22687 intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en
22688 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.
</p
>
22690 <p
>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
22691 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
22692 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
22693 dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
22694 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
22695 opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
22696 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
22697 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det
22698 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
22699 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
22700 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
22701 det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det
22702 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
22703 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
22704 begresninger gjelder..
<strong
>Første regel ved lisensvalg er derfor
22705 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
22706 de utallige eksisterende lisensene.
</strong
></p
>
22708 <p
>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
22709 <a href=
"http://api.met.no/lisens.html
">betingelsene som Meteorologisk
22710 institutt har gjort sine data tilgjengelig under
</a
>. De ser pr. i
22711 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
22712 innholdet hvis de endres):
</p
>
22714 <blockquote
><p
>Betingelser for bruk av data
22715 <br/
>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
22716 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
22717 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
22718 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
22719 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
22720 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
22721 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
22722 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
22723 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
22724 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
22725 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
22726 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
22727 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
22728 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
22729 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.
</p
></blockquote
>
22731 <p
>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem
"fritt
22732 tilgjengelige
", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
22733 reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke
22734 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
22735 resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
22736 videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
22737 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i
22738 strid med kriteriene for Free Software
22739 <a href=
"http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html
">publisert
22741 <a href=
"http://www.debian.org/social_contract#guidelines
">Debian Free
22742 Software Guidelines
</a
> og NUUGs beskrivelse av fri programvare
22744 <a href=
"http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf
">NUUGs
22745 folder om dette
</a
>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
22746 ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative
22747 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
22748 GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
22749 og endrer på betingelsene.
</p
>
22751 <p
><strong
>Oppdatering
2014-
04-
23:
</strong
> Meteorologisk institutt
22752 har siden jeg skrev denne teksten endret
22753 <ahref=
"http://api.met.no/lisens_data.html
">sine bruksvilkår for
22754 datasettet
</a
> til Creative Commons Navngivelse
3.0 Norge eller Norsk
22755 lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
22756 fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
22757 jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
22758 er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens §
43, og den
22759 aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
22760 innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
22761 åndsverklovens §
43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
22762 seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
22763 rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
22764 database.
</p
>
22769 <title>Fiksgatami begynner å ta form
</title>
22770 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</link>
22771 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
</guid>
22772 <pubDate>Thu,
15 Jan
2009 23:
15:
00 +
0100</pubDate>
22773 <description><p
>For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
22774 med en norsk utgave av
22775 <a href=
"http://www.fixmystreet.com/
">FixMyStreet
</a
>, og satte igang
22776 et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å
22777 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
22778 å bruke kart og web.
<a href=
"http://www.fiksgatami.no
">En
22779 testinstans
</a
> er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
22780 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
22781 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
22782 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
22783 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
22784 til ny funksjonalitet.
22785 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami
">Prosjektet
</a
>
22786 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
22787 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i
22788 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
22789 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
22790 med dem. Dette blir bra.
</p
>
22795 <title>Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den
</title>
22796 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html
</link>
22797 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html
</guid>
22798 <pubDate>Thu,
8 Jan
2009 11:
20:
00 +
0100</pubDate>
22799 <description><p
><a href=
"http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece
">I
22800 følge Aftenposten
</a
> vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
22801 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
22802 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
22803 tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
22804 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
22805 er skammelig.
</p
>
22807 <p
>Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
22808 registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å
22809 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
22810 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
22811 skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
22812 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
22813 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
22814 et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
22815 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
22816 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som
22817 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
22818 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
22819 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
22820 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.
</p
>
22822 <p
>Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
22823 at bruken er på hell. Årsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste
22824 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
22825 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
22826 femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
22827 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
22828 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut
22829 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
22830 vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av
22831 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
22832 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar
22833 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
22834 motsatte er bevist.
</p
>
22836 <p
>Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
22837 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik
22838 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
22839 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
22840 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den
22841 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
22842 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
22843 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
22846 <p
>Oppdatering
2009-
01-
15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
22847 kontanter for noen dager siden.
</p
>
22852 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk
</title>
22853 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</link>
22854 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html
</guid>
22855 <pubDate>Fri,
2 Jan
2009 13:
55:
00 +
0100</pubDate>
22856 <description><p
>Et langt hopp fremover for
<a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
22857 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
22860 <p
>I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
22861 elektronikkbyggesettet for
3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som
22862 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen
22863 pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice
22864 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
22865 lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk
22866 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
22867 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme
22868 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
22869 posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig
22870 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.
</p
>
22872 <p
>Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
22873 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
22874 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er
22875 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
22876 bidra med sin kompetanse. :)
</p
>
22878 <p
>Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
22879 før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
22880 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når
22881 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
22882 slik at rammeverket til
<a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
>-en
22883 kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
22884 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
22885 feilmargin på
0.25 mm, over en avstand på
40 cm. Håper vater kan
22886 bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
22887 når rammen begynner å ta form.
</p
>
22889 <p
>Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ
3D-skriver som
22890 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
22891 <a href=
"http://blog.wired.com/gadgets/
2008/
11/
3d-printer-feed.html
">Mcor
22892 Matrix
</a
> heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
22893 <a href=
"http://www.mcortechnologies.com/
">produsentens websider
</a
>
22894 påstår det skulle skje i
2008.
</p
>
22899 <title>Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek
</title>
22900 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html
</link>
22901 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html
</guid>
22902 <pubDate>Fri,
26 Dec
2008 11:
00:
00 +
0100</pubDate>
22903 <description><p
>Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
22904 <a href=
"http://no.speling.org/
">den norske stavekontrollen for bokmål
22905 og nynorsk
</a
> til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
22906 endelig første juledag. Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
22907 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
22908 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
22909 kunne godtas av stavekontrollen. Hadde litt tid til overs å bruke på
22910 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
22911 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
22912 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
22913 gamle og det nye byggsystemet. Dette tror jeg var forsøk
4, der de
22914 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor. Det sier
22915 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
22916 Kleveland laget i sin tid.
</p
>
22918 <p
>Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
22919 med bindestrek. Vi har en rekke slike i databasene for
22920 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/
">bokmål
</a
>
22922 <a href=
"http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/
">nynorsk
</a
>
22923 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
22924 skulle nå
10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
22925 stavekontrollen.
</p
>
22930 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare
</title>
22931 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</link>
22932 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
</guid>
22933 <pubDate>Wed,
17 Dec
2008 15:
00:
00 +
0100</pubDate>
22934 <description><p
>Jeg overvar i dag
<a href=
"http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html
">FADs pressepresentasjon
</a
> av arbeidet med ny
22935 programvare for
<a href=
"http://www.reiseregningen.no/
">skriving av
22936 reiseregninger
</a
>, som de gir ut som fri programvare. Den gode
22937 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
22938 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
22939 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
22940 konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
22941 <a href=
"http://makingwaves.no
">Making Waves
</a
> på oppdrag fra FAD, og
22942 kildekoden er tilgjengelig fra
22943 <a href=
"https://www.coderesort.com/p/reiseregningen
">CodeResort
</a
>.
22944 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
22945 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
22946 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
22947 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
22948 "egenutviklet
" prosjekt.
</p
>
22950 <p
>Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
22951 Adobe Flex. Den bruker Flash
9, og fungerer ikke med Gnash. I
22952 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
22953 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
22954 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash
9 er installert. Det var
22955 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
22956 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
22957 gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
22958 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
22959 <pre
><blockquote
>&lt;object
22960 data=
"http://
213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf
"
22961 width=
"100%
"
22962 height=
"100%
"
22963 &gt;
</blockquote
></pre
></p
>
22965 <p
>Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
22966 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
22967 distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
22968 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
22969 Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
22970 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
22971 programvare, som
<a href=
"http://www.getgnash.org/
">Gnash
</a
> og
22972 <a href=
"http://swfdec.freedesktop.org/
">swfdec
</a
>. Jeg spurte
22973 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
22974 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
22975 heller ikke testet løsningen mot disse.
</p
>
22977 <p
>Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
22978 lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
22979 Eclipse-utvidelse i
22980 <a href=
"http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/
">en
22981 betautgave for Linux
</a
>, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
22982 for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
22983 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
22984 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
22985 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
22986 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
22987 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
22988 programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
22989 dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
22990 av
"kast det over gjerdet
"-metoden for deling, der en legger ut koden
22991 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
22992 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.
</p
>
22994 <p
>Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
22995 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
22996 senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
22997 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
22998 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
22999 utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
23000 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
23001 med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
23002 skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
23003 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
23004 programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
23005 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
23006 eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
23007 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
23008 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
23009 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
23010 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.
</p
>
23015 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp
</title>
23016 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</link>
23017 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html
</guid>
23018 <pubDate>Tue,
16 Dec
2008 08:
00:
00 +
0100</pubDate>
23019 <description><p
>I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
23020 elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach
'Hoeken
'
23021 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen
23022 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
23023 pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
23024 bedre denne gangen.
</p
>
23026 <p
><a href=
"http://www.nuug.no/
">NUUG
</a
>s
23027 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">replikator-prosjekt
</a
>
23028 har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt
23029 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
23030 på
3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang
23031 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
23032 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det
23033 er dermed gode håp om at vi har to
3D-skrivere operative over
23039 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus
</title>
23040 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</link>
23041 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html
</guid>
23042 <pubDate>Tue,
9 Dec
2008 12:
30:
00 +
0100</pubDate>
23043 <description><p
>NUUG-prosjektet for å lage
3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
23044 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
23045 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
23046 Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.
</p
>
23048 <p
>Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
23049 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
23050 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
23051 dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
23052 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg
23053 snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer
23054 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
23055 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
23056 steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
23057 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
23058 første. Frivillig til å skaffe seg sin egen
3D-skriver etterlyses,
23059 og kan melde seg på aktive@nuug.no.
</p
>
23064 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei
</title>
23065 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</link>
23066 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html
</guid>
23067 <pubDate>Tue,
2 Dec
2008 12:
00:
00 +
0100</pubDate>
23068 <description><p
>Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
23069 England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
23070 kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen
23071 dager, hvis alt går bra.
</p
>
23073 <p
>Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette
23074 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
23075 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
23076 bort første pakke.
</p
>
23081 <title>Reprap-pakke tapt i posten
</title>
23082 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</link>
23083 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
</guid>
23084 <pubDate>Thu,
27 Nov
2008 21:
20:
00 +
0100</pubDate>
23085 <description><p
>Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
23086 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er
23087 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får
23088 håpe det går bedre denne gangen.
</p
>
23090 <p
>Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
23091 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så
23092 lenge alt er klart til
<a href=
"http://www.goopen.no/
">Go Open
23093 2009</a
> i april, så er det greit.
</p
>
23098 <title>Amigafolket holder ut
</title>
23099 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</link>
23100 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html
</guid>
23101 <pubDate>Wed,
26 Nov
2008 06:
05:
00 +
0100</pubDate>
23102 <description><p
>En sak på
<a href=
"http://www.linuxtoday.com/
">Linux Today
</a
> om
23103 <a href=
"http://www.linuxtoday.com/developer/
2008112600335OPLLDV
">Amiga
</a
>
23104 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
23105 minnet meg på prosjektet Aros.
23106 <a href=
"http://aros.sourceforge.net/
">Aros-prosjektet
</a
> går ut på å
23107 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
23108 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se
23109 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
23110 pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?
</p
>
23115 <title>Mens vi venter på
3D-skriveren
</title>
23116 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</link>
23117 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html
</guid>
23118 <pubDate>Mon,
24 Nov
2008 20:
00:
00 +
0100</pubDate>
23119 <description><p
>Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for
23120 å få min replikator på plass, har jeg som del av
23121 <a href=
"http://wiki.nuug.no/grupper/replikator
">NUUGs
23122 3D-skriverprosjekt
</a
> bestilt deler til en
23123 <a href=
"http://www.reprap.org/
">reprap
</a
> fra utlandet, som skal
23124 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open
2009 i april.
23125 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
23126 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på
3D-skriveren til
23127 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert
23128 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
23129 hjemmelagede utgaven. :)
</p
>
23131 <p
>Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
23132 byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken
23133 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig
23134 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
23135 henting. Det var
2008-
11-
07. Postens sporingssystem forteller at
23136 pakken ikke har beveget seg siden
2008-
11-
05, da den var innom
23137 omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom
23138 fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
23139 håper det ikke går tapt på samme vis.
</p
>
23144 <title>Tester blog
</title>
23145 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html
</link>
23146 <guid isPermaLink=
"true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html
</guid>
23147 <pubDate>Tue,
4 Nov
2008 11:
00:
00 +
0100</pubDate>
23148 <description><p
>Kanskje en blog kunne være noe også for meg. chronicle ser ut til
23149 å være en grei måte å skrive en blog på. Dette er første
projects / homepage.git / blob