blog/tags/norsk/norsk.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged norsk</title>
   5                 <description>Entries tagged norsk</description>
   6                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
   7
   8
   9         <item>
  10                 <title>Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender</title>
  11                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Naturvernforbundet_i_Oslo_bruker_OpenStreetmap_i_sin_kalender.html</guid>
  13                 <pubDate>Sun, 16 Sep 2012 12:00:00 +0200</pubDate>
  14                 <description>&lt;p&gt;Veldig morsomt å se at
  15 &lt;a href=&quot;http://naturvernforbundet.no/noa/&quot;&gt;Naturvernforbundet Oslo og
  16 Akershus&lt;/a&gt; bruker kart fra
  17 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.no/&quot;&gt;OpenStreetmap.org&lt;a/&gt; i
  18 &lt;a href=&quot;http://naturvernforbundet.no/noa/bestill-markakalenderen-2013-article24039-1939.html&quot;&gt;sine
  19 kalendere&lt;/a&gt;.  Vidar Gundersen i kartgruppa
  20 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2012-September/003696.html&quot;&gt;forteller
  21 på den norske epostlisten&lt;/a&gt; til prosjektet at hvert blad i
  22 kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap.
  23 Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de
  24 det.&lt;/p&gt;
  25
  26 &lt;p&gt;Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får
  27 følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for
  28 kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis
  29 til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.&lt;/p&gt;
  30 </description>
  31         </item>
  32
  33         <item>
  34                 <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</title>
  35                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</link>
  36                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</guid>
  37                 <pubDate>Tue, 11 Sep 2012 10:30:00 +0200</pubDate>
  38                 <description>&lt;p&gt;I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
  39 ute på høring, og
  40 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;NUUG
  41 skrev en høringsuttalelse&lt;/a&gt; (som EFN endte opp med å støtte), som
  42 fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
  43 innlegg i Bergens Tidende med tittelen
  44 &lt;a href=&quot;http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/&quot;&gt;En dårlig idé&lt;/a&gt;
  45 som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
  46 hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
  47 kan ha valg over Internet.&lt;/p&gt;
  48
  49 &lt;p&gt;Innlegget i BT forteller at det skal være et
  50 &lt;a href=&quot;http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv&quot;&gt;seminar
  51 om evalueringen av e-valgforsøket&lt;/a&gt; på Litteraturhuset i morgen
  52 2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
  53 kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
  54 fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.&lt;/p&gt;
  55
  56 &lt;p&gt;Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
  57 lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
  58 gjengir den derfor her i sin helhet.&lt;/p&gt;
  59
  60 &lt;blockquote&gt;
  61 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
  62 stemmegivning&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
  63
  64 &lt;p&gt;Petter Reinholdtsen
  65 &lt;br&gt;Leder i foreningen NUUG
  66 &lt;br&gt;2006-09-30&lt;/p&gt;
  67
  68 &lt;p&gt;Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
  69 kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
  70 innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
  71 NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
  72 Naggum og Håvard Fosseng.&lt;/p&gt;
  73
  74 &lt;p&gt;Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
  75 å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
  76 listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i &quot;Design and Implementation
  77 of a Security-Conscious Electronic Polling System&quot;, som oppsummerer
  78 hvilke egenskaper som er viktige:&lt;/p&gt;
  79
  80 &lt;ul&gt;
  81
  82 &lt;li&gt;Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
  83 stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
  84 opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
  85 i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
  86 den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
  87 unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
  88 korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
  89 nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.&lt;/li&gt;
  90
  91 &lt;li&gt;Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
  92 å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
  93 gang.&lt;/li&gt;
  94
  95 &lt;li&gt;Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
  96 arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
  97 som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
  98 på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
  99 av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
 100 måte.&lt;/li&gt;
 101
 102 &lt;li&gt;Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
 103 uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.&lt;/li&gt;
 104
 105 &lt;/ul&gt;
 106
 107 &lt;p&gt;Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
 108 med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.&lt;/p&gt;
 109
 110 &lt;p&gt;Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
 111 opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
 112 være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
 113 å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
 114 lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
 115 avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
 116 ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
 117 annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
 118 for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
 119 stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
 120 stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
 121 talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
 122 sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
 123 sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
 124 opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
 125 kontrolleres på nytt.&lt;/p&gt;
 126
 127 &lt;p&gt;Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
 128 kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
 129 skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
 130 systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
 131 fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
 132 at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
 133 velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
 134 tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
 135 det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
 136 kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
 137 som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
 138 som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
 139 f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
 140 leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
 141 og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
 142 programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
 143 programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
 144 systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
 145 valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
 146 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
 147 enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
 148 slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.
 149
 150 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 151
 152 &lt;p&gt;I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
 153 markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
 154 papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
 155 de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
 156 voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
 157 opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
 158 opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
 159 det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
 160 resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
 161 ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
 162 er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
 163 forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.&lt;/p&gt;
 164
 165 &lt;p&gt;India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
 166 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
 167 avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
 168 påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
 169 ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.&lt;/p&gt;
 170
 171 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 172
 173 &lt;p&gt;I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
 174 valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
 175 dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
 176 Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
 177 systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
 178 avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
 179 kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
 180 nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
 181 bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
 182 USA.&lt;/p&gt;
 183
 184 &lt;p&gt;Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
 185 på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
 186 et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
 187 som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
 188 ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
 189 påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
 190 (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
 191 påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
 192 valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
 193 problemene.&lt;/p&gt;
 194
 195 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Konkrete kommentarer til rapporten&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 196
 197 &lt;p&gt;Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
 198 trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
 199 mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
 200 stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
 201 kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
 202 fri programvare.&lt;/p&gt;
 203
 204 &lt;p&gt;Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
 205 sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
 206 seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
 207 hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
 208 mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
 209 mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
 210 inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
 211 sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
 212 fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
 213 et fri programvaresystem.&lt;/p&gt;
 214
 215 &lt;p&gt;Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
 216 rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
 217 bør vurderes nøye.&lt;/p&gt;
 218
 219 &lt;p&gt;Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
 220 &quot;brannmuren er selv immun mot inntrengning&quot;. Dette er ikke riktig. Det
 221 er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
 222 til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
 223 brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
 224 et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
 225 sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
 226 sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
 227 sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
 228 unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
 229 nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
 230 sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
 231 brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
 232 annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
 233 trafikk som den første ikke tar høyde for.
 234
 235 &lt;p&gt;Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
 236 antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
 237 forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
 238 sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
 239 hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
 240 konfigurert eller ikke oppdatert?&lt;/p&gt;
 241
 242 &lt;p&gt;Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
 243 rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
 244 oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
 245 ledd i sikkerhetsarkitekturen.&lt;/p&gt;
 246
 247 &lt;p&gt;Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
 248 Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
 249 et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
 250 vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
 251 applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
 252 kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
 253 er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
 254 sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
 255 valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
 256 tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
 257 kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
 258 tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
 259 kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
 260 at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.&lt;/p&gt;
 261
 262 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 263
 264 &lt;ul&gt;
 265
 266 &lt;li&gt;Cranor, L.F. og Cytron, R.K., &quot;Design and Implementation of a
 267 Security-Conscious Electronic Polling System&quot; Washington University
 268 Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
 269 http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z&lt;/li&gt;
 270
 271 &lt;li&gt;Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
 272 fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html&lt;/li&gt;
 273
 274 &lt;li&gt;Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
 275 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm&lt;/li&gt;
 276
 277 &lt;li&gt;Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
 278 vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/&lt;/li&gt;
 279
 280 &lt;li&gt;VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
 281 elektroniske valgsystemer må være
 282 etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/&lt;/li&gt;
 283
 284 &lt;li&gt;Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
 285 elektronisk stemmegivingssystem
 286 http://bluescreen.sourceforge.net/&lt;/li&gt;
 287
 288 &lt;li&gt;Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
 289 http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines&lt;/li&gt;
 290
 291 &lt;li&gt;Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
 292 Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
 293 W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
 294 http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv&lt;/li&gt;
 295
 296 &lt;li&gt;Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy
 297 Jr. http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen&lt;/li&gt;
 298
 299 &lt;li&gt;Styreframlegg om elektronisk votering ved
 300 UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml
 301 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf
 302 http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf&lt;/li&gt;
 303
 304 &lt;li&gt;Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
 305 Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
 306 http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html&lt;/li&gt;
 307
 308 &lt;li&gt;NUUG - Norwegian Unix User Group http://www.nuug.no/&lt;/li&gt;
 309
 310 &lt;li&gt;EFN - Elektronisk forpost Norge http://www.efn.no/&lt;/li&gt;
 311
 312 &lt;/ul&gt;
 313 &lt;/blockquote&gt;
 314
 315 &lt;p&gt;Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
 316 hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
 317 e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
 318 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;NUUGs
 319 wikiside om høringen&lt;/a&gt; med aktuelle og interessante referanser og
 320 artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)&lt;/p&gt;
 321 </description>
 322         </item>
 323
 324         <item>
 325                 <title>Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter</title>
 326                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html</link>
 327                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Da_er_det_norske_piratpartiet_i_gang_med___samle_underskrifter.html</guid>
 328                 <pubDate>Fri, 24 Aug 2012 10:30:00 +0200</pubDate>
 329                 <description>&lt;p&gt;I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk
 330 Piratparti er
 331 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/900904/derfor-er-haakon-wium-lie-pirat&quot;&gt;i
 332 gang med å samle inn sine 5000 underskrifter&lt;/a&gt; for å få registrert
 333 seg som parti til neste års stortingsvalg.  Initiativet ble
 334 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/897296/piratene-vil-innta-stortinget&quot;&gt;annonsert
 335 i sommer&lt;/a&gt;, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere
 336 (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).&lt;/p&gt;
 337
 338 &lt;p&gt;Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale
 339 området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området
 340 som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og
 341 forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker.  Piratpartiet
 342 har laget og publisert
 343 &lt;a href=&quot;http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/kjerneprogram.html&quot;&gt;et
 344 kjerneprogram&lt;/a&gt; som inneholder mange punkter en kan si seg enig
 345 i.&lt;/p&gt;
 346
 347 &lt;p&gt;Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg
 348 stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og
 349 har selv begynt å samle inn underskrifter.  Jeg oppfordrer herved alle
 350 mine lesere til å gjøre det samme.  Det trengs 5000 underskrifter før
 351 nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver
 352 eneste dag frem til 31. desember.  Her er det mye arbeide som det
 353 haster med å få gjort.&lt;/p&gt;
 354
 355 &lt;p&gt;Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og
 356 &lt;a href=&quot;http://www.princexml.com/howcome/2012/pp/&quot;&gt;skjema for
 357 individuell signering&lt;/a&gt; finnes på hans websider.  Hvis en vil få
 358 andre til å signere er det
 359 &lt;a href=&quot;http://people.opera.com/howcome/2012/piratpartiet/skjema.pdf&quot;&gt;et
 360 egen skjema i PDF-format&lt;/a&gt; en kan skrive ut og sende inn. Her er det
 361 bare å sette igang!&lt;/p&gt;
 362 </description>
 363         </item>
 364
 365         <item>
 366                 <title>Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!</title>
 367                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html</link>
 368                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gratulerer_med_19__rsdagen__Debian_.html</guid>
 369                 <pubDate>Thu, 16 Aug 2012 11:20:00 +0200</pubDate>
 370                 <description>&lt;p&gt;I dag fyller
 371 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120813&quot;&gt;Debian-prosjektet 19
 372 år&lt;/a&gt;.  Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne
 373 si gratulerer med dagen, Debian!&lt;/p&gt;
 374 </description>
 375         </item>
 376
 377         <item>
 378                 <title>Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover</title>
 379                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</link>
 380                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gladoppslag_om_Skolelinux_i_avisen_Fremover.html</guid>
 381                 <pubDate>Wed, 15 Aug 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
 382                 <description>&lt;p&gt;I sommer hadde avisen &lt;a href=&quot;http://www.fremover.no/&quot;&gt;Fremover&lt;/a&gt;
 383 et flott oppslag om bruken av
 384 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; på alle skolene
 385 der.  Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven
 386 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen.  Mine
 387 henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke
 388 vært vellykket.&lt;/p&gt;
 389
 390 &lt;p&gt;Artikkelen med tittelen &quot;Narvik kommune bruker gratisprogram i
 391 skolen - Har spart millioner&quot;, forteller om hvordan bruken av
 392 Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i
 393 2004.  Her er noen fine sitater:&lt;/p&gt;
 394
 395 &lt;blockquote&gt;
 396 &quot;- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp,
 397   som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo
 398   Fedreheim.&quot;
 399 &lt;/blockquote&gt;
 400
 401 &lt;p&gt;Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser
 402 at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de
 403 siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:&lt;/p&gt;
 404
 405 &lt;blockquote&gt;
 406
 407 &quot;Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger
 408 de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre
 409 levetid på datautstyret.  Totalt har Narvikskolen en maskinpark på
 410 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik
 411 i nord.&quot;
 412
 413 &lt;/blockquote&gt;
 414
 415 &lt;p&gt;Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:&lt;/p&gt;
 416
 417 &lt;blockquote&gt;
 418 &quot;- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre
 419   steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux.  Levetiden på en
 420   datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux.  Vi kaller det for
 421   grønn IT, miljøvennlig IT.&quot;
 422 &lt;/blockquote&gt;
 423
 424 &lt;p&gt;Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på
 425 skolene, hvis de er villige til å forsøke.  De som ikke har kompetanse
 426 innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av
 427 Skolelinux-tjenester, som &lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux
 428 Drift AS&lt;/a&gt; (der jeg er styremedlem).  Komplett liste er tilgjengelig
 429 via
 430 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Help/ProfessionalHelp&quot;&gt;wikien&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 431
 432 &lt;p&gt;Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I
 433 received from them with a copy of the article on the Internet.  It is
 434 &lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux/press/2012-07-23-fremover-narvik.pdf&quot;&gt;now
 435 available&lt;/a&gt; in the Skolelinux press archive.&lt;/p&gt;
 436 </description>
 437         </item>
 438
 439         <item>
 440                 <title>OOXML og standardisering</title>
 441                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</link>
 442                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</guid>
 443                 <pubDate>Wed, 25 Jul 2012 21:10:00 +0200</pubDate>
 444                 <description>&lt;p&gt;DIFI har
 445 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;en
 446 høring gående&lt;/a&gt; om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
 447 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
 448 OOXML.  I den anledning minnes jeg
 449 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;notatet
 450 FAD skrev&lt;/a&gt; da versjon 2 av standardkatalogen var under
 451 utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
 452 frie og åpne standarder.&lt;/p&gt;
 453
 454 &lt;p&gt;Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
 455 brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
 456 ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
 457 dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
 458 støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
 459 var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
 460 ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
 461 henhold til ISO-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
 462
 463 &lt;p&gt;ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
 464 kommentaren er oppdatert) i følge
 465 &lt;a href=&quot;http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml&quot;&gt;Inigo
 466 Surguy&lt;/a&gt; feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
 467 det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
 468 ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
 469 selv, men ser at
 470 &lt;a href=&quot;http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124&quot;&gt;Microsoft
 471 har laget en validator&lt;/a&gt; som jeg ikke kan teste da den kun er
 472 tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
 473 &lt;a href=&quot;http://code.google.com/p/officeotron/&quot;&gt;Office-O-Tron&lt;/A&gt; som
 474 er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
 475 formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
 476 henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
 477 interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
 478 gyldige ISO OOXML-dokumenter.&lt;/p&gt;
 479 </description>
 480         </item>
 481
 482         <item>
 483                 <title>Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</title>
 484                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html</link>
 485                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html</guid>
 486                 <pubDate>Thu, 19 Jul 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
 487                 <description>&lt;p&gt;Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
 488 fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
 489 med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
 490 sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:&lt;/p&gt;
 491
 492 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 493 &lt;p&gt;Jada, &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux-prosjektet&lt;/a&gt;
 494 lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
 495 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/&quot;&gt;Debian Edu&lt;/a&gt; som er det
 496 internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
 497 medlemsforeningen
 498 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
 499 Skolen&lt;/a&gt;, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
 500 support på løsningen (&lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux
 501 Drift AS&lt;/a&gt;, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
 502 epostlisten
 503 &lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu/&quot;&gt;debian-edu@lists.debian.org&lt;/a&gt;
 504 (og debian-edu-announce) og
 505 &lt;a href=&quot;http://medlem.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;melder deg inn i
 506 foreningen&lt;/a&gt; for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
 507 planlegges
 508 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering&quot;&gt;utviklersamlinger
 509 i august&lt;/a&gt; og utover høsten.&lt;/p&gt;
 510
 511 &lt;p&gt;Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
 512 bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)&lt;/p&gt;
 513
 514 &lt;p&gt;Jeg antar du har funnet
 515 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/&quot;&gt;bloggserien
 516 min med intervjuer&lt;/a&gt;.  Det er antagelig også interessant for deg å
 517 følge med på &lt;a href=&quot;http://planet.skolelinux.org/&quot;&gt;Planet
 518 Skolelinux&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 519
 520 &lt;p&gt;Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
 521 å finne...&lt;/p&gt;
 522 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 523 &lt;p&gt;Herved gjort. :)&lt;/p&gt;
 524 </description>
 525         </item>
 526
 527         <item>
 528                 <title>Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i &quot;fri bar&quot;</title>
 529                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</link>
 530                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</guid>
 531                 <pubDate>Sun, 15 Jul 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
 532                 <description>&lt;p&gt;Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
 533 «&lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en&quot;&gt;Free Software,
 534 &quot;free&quot; as in &quot;free speech&quot;, not as in &quot;free beer&quot;&lt;/a&gt;».  Men det er
 535 ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
 536 gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
 537 programvare, &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som &quot;gratis øl&quot;», og det
 538 går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
 539 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;igang
 540 med å oversette&lt;/a&gt; &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt;
 541 av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
 542 oversettelse.&lt;/p&gt;
 543
 544 &lt;p&gt;Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
 545 fokusere på det kjente norske uttrykket &quot;fri bar&quot;.  Dermed blir
 546 oversettelsen «Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i
 547 &quot;fri bar&quot;».&lt;/p&gt;
 548
 549 &lt;p&gt;Noen som har bedre forslag?&lt;/p&gt;
 550
 551 &lt;p&gt;Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
 552 begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
 553 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
 554 lille folder om temaet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
 555 </description>
 556         </item>
 557
 558         <item>
 559                 <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</title>
 560                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</link>
 561                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</guid>
 562                 <pubDate>Wed, 11 Jul 2012 09:00:00 +0200</pubDate>
 563                 <description>&lt;p&gt;Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
 564 det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
 565 Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
 566 og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
 567 representanter fikk en norsk utgave av boken
 568 &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; av Lawrence Lessig
 569 som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
 570 prioritere utvikling i
 571 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet i
 572 stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
 573 ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
 574 bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
 575 sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
 576 fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
 577 i debatten.&lt;/p&gt;
 578
 579 &lt;p&gt;Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
 580 trykking med en av de mange
 581 &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel&quot;&gt;trykk på
 582 forespørsel&lt;/a&gt;-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
 583 til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
 584 oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
 585 publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
 586 &lt;a href=&quot;http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/&quot;&gt;Eirik
 587 Newth&lt;/a&gt; og
 588 &lt;a href=&quot;http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html&quot;&gt;Espen
 589 Andersen&lt;/a&gt; om erfaringene med selvpublisering og trykk på
 590 forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
 591 &lt;a href=&quot;http://www.lulu.com/&quot;&gt;Lulu&lt;/a&gt; er en grei leverandør av
 592 trykketjenester til prosjektet.&lt;/p&gt;
 593
 594 &lt;p&gt;Jeg har satt opp
 595 &lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;et
 596 Github-prosjekt&lt;/a&gt; for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
 597 fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
 598 oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
 599 kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
 600 oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
 601 oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
 602 byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
 603 teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
 604 igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
 605 til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
 606 boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
 607 oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
 608 høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
 609 konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
 610 gjennomføre oversettelsen.&lt;/p&gt;
 611
 612 &lt;p&gt;Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
 613 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
 614 bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
 615 følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
 616 det blir i størrelsen 5,5&quot; x 8.5&quot; (det er ca. 140 sider i A4-format),
 617 så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
 618 sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
 619 ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
 620 sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
 621 porto, som antagelig kommer på like mye.&lt;/p&gt;
 622
 623 &lt;p&gt;Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
 624 og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
 625 slik at du kan oppdatere direkte.&lt;/p&gt;
 626 </description>
 627         </item>
 628
 629         <item>
 630                 <title>Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</title>
 631                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</link>
 632                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</guid>
 633                 <pubDate>Thu, 5 Jul 2012 23:50:00 +0200</pubDate>
 634                 <description>&lt;p&gt;I føljetongen om H.264
 635 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html&quot;&gt;forlot
 636 jeg leserne i undring&lt;/a&gt; om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
 637 hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
 638 MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
 639 og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:&lt;/p&gt;
 640
 641 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 642 &lt;p&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
 643 &lt;br&gt;From: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
 644 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 645 &lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
 646 &lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
 647
 648 &lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
 649
 650 &lt;p&gt;Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
 651 office, so it will be my pleasure to assist you.&lt;/p&gt;
 652
 653 &lt;p&gt;Per your request, attached please find an electronic copy of the
 654 AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
 655 the License is provided as a convenience and for informational
 656 purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
 657 provided by MPEG LA may be used.&lt;/p&gt;
 658
 659 &lt;p&gt;To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
 660 according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
 661 is very easy to search.&lt;/p&gt;
 662
 663 &lt;p&gt;I hope that this was helpful. If we can be of additional
 664 assistance, please let me know.&lt;/p&gt;
 665
 666 &lt;p&gt;Kind regards,&lt;/p&gt;
 667
 668 &lt;p&gt;Sidney A. Wolf
 669 &lt;br&gt;Manager, Global Licensing
 670 &lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
 671 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 672
 673 &lt;p&gt;Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
 674 et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
 675 som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
 676 fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
 677 opp med et spørsmål om dette var greit.&lt;/p&gt;
 678
 679 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 680 &lt;p&gt;Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
 681 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 682 &lt;br&gt;To: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
 683 &lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
 684 &lt;br&gt;Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
 685
 686 &lt;p&gt;Thank you for your reply.&lt;/p&gt;
 687
 688 &lt;p&gt;[Sidney Wolf]
 689 &lt;br&gt;&amp;gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
 690 &lt;br&gt;&amp;gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
 691 &lt;br&gt;&amp;gt; the License is provided as a convenience and for informational
 692 &lt;br&gt;&amp;gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
 693 &lt;br&gt;&amp;gt; provided by MPEG LA may be used.&lt;/p&gt;
 694
 695 &lt;p&gt;This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
 696 Internet address of the licensing document was to ensure I could
 697 publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
 698 in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
 699 the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
 700 is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
 701 others to read?&lt;/p&gt;
 702
 703 &lt;p&gt;&amp;gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
 704 &lt;br&gt;&amp;gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
 705 &lt;br&gt;&amp;gt; it is very easy to search.&lt;/p&gt;
 706
 707 &lt;p&gt;I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
 708 list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
 709 organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
 710 Norwegian ones on that list.&lt;/p&gt;
 711
 712 &lt;p&gt;&amp;gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
 713 &lt;br&gt;&amp;gt; please let me know.&lt;/p&gt;
 714
 715 &lt;p&gt;Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.&lt;/p&gt;
 716
 717 &lt;p&gt;--
 718 &lt;br&gt;Happy hacking
 719 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
 720 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 721
 722 &lt;p&gt;Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
 723 mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
 724 i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
 725
 726 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 727 &lt;p&gt;Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
 728 &lt;br&gt;From: Sidney Wolf &amp;lt;SWolf (at) mpegla.com&amp;gt;
 729 &lt;br&gt;To: &#39;Petter Reinholdtsen&#39; &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
 730 &lt;br&gt;Cc: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
 731 &lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
 732
 733 &lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
 734
 735 &lt;p&gt;Thank you for your reply.&lt;/p&gt;
 736
 737 &lt;p&gt;We appreciate the additional explanation you have provided and for
 738 asking our permission to publish the electronic copy of the License in
 739 advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
 740 electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
 741 please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
 742 website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
 743 their further reference.&lt;/p&gt;
 744
 745 &lt;p&gt;As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
 746 standing on our website according to each program. Due to the large
 747 volume of Licensees, it would be administratively impractical to
 748 provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
 749 afraid we are not in a position to assist you with your request.&lt;/p&gt;
 750
 751 &lt;p&gt;Kind regards,&lt;/p&gt;
 752
 753 &lt;p&gt;Sidney A. Wolf
 754 &lt;br&gt;Manager, Global Licensing
 755 &lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
 756 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 757
 758 &lt;p&gt;Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
 759 setningen &quot;WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
 760 been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
 761 Standard” (as more fully defined herein below)&quot; som finnes i avtalen,
 762 og lokalisere en kopi fra 2007 av
 763 &lt;a href=&quot;http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm&quot;&gt;lisensavtalen
 764 mellom MPEG-LA og DivX, Inc.&lt;/a&gt;, slik at mine lesere kan se hvordan
 765 avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
 766 har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.&lt;/p&gt;
 767
 768 &lt;p&gt;Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
 769 MPEG-LA.&lt;/p&gt;
 770
 771 &lt;p&gt;Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
 772 klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
 773 interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
 774 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/&quot;&gt;MPEG-LA
 775 answers some questions about AVC/H.264 licensing&lt;/a&gt;.  Anbefales!&lt;/p&gt;
 776 </description>
 777         </item>
 778
 779         <item>
 780                 <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</title>
 781                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</link>
 782                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</guid>
 783                 <pubDate>Thu, 5 Jul 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
 784                 <description>&lt;p&gt;I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
 785 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html&quot;&gt;lage
 786 en samlet postjournal&lt;/a&gt;, har jeg som tidligere nevnt
 787 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;samlet
 788 inn leveringstidspunkt&lt;/a&gt; for de ulike leverandørene av postjournaler
 789 til DIFIs &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk
 790 Postjournal&lt;/a&gt;.
 791 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;Leveringsfrekvensen&lt;/a&gt;
 792 ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
 793 jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14&lt;/p&gt;
 794
 795 &lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
 796 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;agency&lt;/th&gt; &lt;th&gt;dayfreq&lt;/th&gt; &lt;th&gt;count(*)&lt;/th&gt; &lt;th&gt;lastdelivery&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
 797 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;27.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 798 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 799 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 800 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 801 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.5866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 802 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.3366579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 803 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.4693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-22T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 804 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.2693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-05T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 805 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4780902778&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 806 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norsk Akkreditering&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
 807 &lt;/table&gt;
 808
 809 &lt;p&gt;Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
 810 den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
 811 og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
 812 et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
 813 postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.&lt;/p&gt;
 814
 815 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 816
 817 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 818 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
 819 &lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200&lt;/p&gt;
 820
 821 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 822 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
 823 postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
 824 Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
 825
 826 &lt;hr/&gt;
 827
 828 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
 829 &lt;br&gt;Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200&lt;/p&gt;
 830
 831 &lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;
 832
 833 &lt;p&gt;NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
 834 oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
 835 og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
 836 vi til OEP 1 gang i uken.&lt;/p&gt;
 837 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 838
 839 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Medietilsynet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 840 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 841 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
 842 &lt;br&gt;Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200&lt;/p&gt;
 843
 844 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 845 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
 846 leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
 847 til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
 848 leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
 849
 850 &lt;hr&gt;
 851 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
 852 &lt;br&gt;Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000&lt;/p&gt;
 853
 854 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
 855
 856 &lt;p&gt;Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
 857 tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
 858 løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
 859 leveringsfrekvens.&lt;/p&gt;
 860 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 861
 862 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 863 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 864 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
 865 &lt;br&gt;Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200&lt;/p&gt;
 866
 867 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
 868 Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
 869 postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
 870 ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
 871 Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
 872
 873 &lt;hr/&gt;
 874
 875 &lt;p&gt;Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
 876 &lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200&lt;/p&gt;
 877
 878 &lt;p&gt;Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
 879 institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
 880 dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
 881 gikk tapt.&lt;/p&gt;
 882
 883 &lt;p&gt;[... kopi av opprinnelig epost ...]&lt;/p&gt;
 884
 885 &lt;hr/&gt;
 886 &lt;p&gt;Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
 887 &lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000&lt;/p&gt;
 888
 889 &lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;
 890
 891 &lt;p&gt;Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
 892 forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
 893 OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
 894 etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
 895 journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
 896 offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
 897 tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
 898 offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
 899 gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
 900 plass de manglende journalene.&lt;/p&gt;
 901
 902 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 903
 904
 905 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norsk Akkreditering&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 906 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 907 &lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
 908 &lt;br&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200&lt;/p&gt;
 909
 910 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
 911 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
 912 Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
 913 Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
 914 fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
 915
 916 &lt;hr/&gt;
 917
 918 &lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
 919 &lt;br&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200&lt;/p&gt;
 920
 921 &lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
 922
 923 &lt;p&gt;Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
 924 uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.&lt;/p&gt;
 925 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 926
 927 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
 928 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 929 &lt;p&gt;Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
 930 &lt;br&gt;Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
 931
 932
 933 &lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
 934 Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
 935 Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
 936 siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
 937 avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
 938 leveringfrekvens?&lt;/p&gt;
 939
 940 &lt;hr&gt;
 941
 942 &lt;p&gt;Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
 943 &lt;br&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;
 944
 945 &lt;p&gt;Til: Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
 946
 947 &lt;p&gt;Det vises til din e-post av 3. juli 2012.&lt;/p&gt;
 948
 949 &lt;p&gt;Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
 950 (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
 951 stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.&lt;/p&gt;
 952
 953 &lt;p&gt;Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
 954 ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
 955 har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
 956 kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
 957 bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.&lt;/p&gt;
 958
 959 &lt;p&gt;Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.&lt;/p&gt;
 960 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
 961
 962 &lt;p&gt;Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
 963 alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
 964 det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
 965 at det er interesse for leveringen til OEP.&lt;/p&gt;
 966 </description>
 967         </item>
 968
 969         <item>
 970                 <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
 971                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
 972                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
 973                 <pubDate>Wed, 4 Jul 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
 974                 <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
 975 spørmål om hvorfor &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;
 976 er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
 977
 978 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
 979 &lt;p&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
 980 &lt;br&gt;From: Arve Lindboe &amp;lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&amp;gt;
 981 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
 982 &lt;br&gt;CC: Arthur Garnes &amp;lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&amp;gt;,
 983    postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
 984 &lt;br&gt;Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn&lt;/p&gt;
 985
 986 &lt;p&gt;Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
 987 Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
 988 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.&lt;/p&gt;
 989
 990 &lt;p&gt;For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
 991 tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
 992 opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
 993 pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
 994 kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
 995 uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
 996 NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
 997 konsesjonen.&lt;/p&gt;
 998
 999 &lt;p&gt;Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
1000 administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
1001 NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
1002 spørsmålene De reiser i tilknytning til det.&lt;/p&gt;
1003
1004 &lt;p&gt;Mvh&lt;/p&gt;
1005
1006 &lt;p&gt;Arve Lindboe&lt;/p&gt;
1007
1008 &lt;p&gt;rådgiver,
1009 &lt;br&gt;Medietilsynet&lt;/p&gt;
1010 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1011
1012 &lt;p&gt;Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
1013 krypteringen av Frikanalen.&lt;/p&gt;
1014 </description>
1015         </item>
1016
1017         <item>
1018                 <title>Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</title>
1019                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html</link>
1020                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html</guid>
1021                 <pubDate>Tue, 3 Jul 2012 20:40:00 +0200</pubDate>
1022                 <description>&lt;p&gt;Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
1023 historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
1024 helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
1025 trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
1026 forteller historien:&lt;/p&gt;
1027
1028 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
1029
1030 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://skepsis.no/blog/?p=6522&quot;&gt;Ulovlige
1031   sjokoladepåstander&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1032
1033 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/&quot;&gt;Xocai
1034   – en stygg historie om norsk sjokolademafia&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1035
1036 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/?p=6659&quot;&gt;Xocai, en sunn sjokolade? Er
1037   det helse i hver bit?&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1038
1039 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tjomlid.com/?p=6654&quot;&gt;30 punkter du bør undersøke
1040   før du starter som Xocai distributør&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
1041
1042 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
1043
1044 &lt;p&gt;Historien er så interessant at selgerne fortjener
1045 Streisand-effekten&lt;/p&gt;
1046 </description>
1047         </item>
1048
1049         <item>
1050                 <title>Hvem samler inn flest bensinpriser?</title>
1051                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html</link>
1052                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html</guid>
1053                 <pubDate>Mon, 2 Jul 2012 14:30:00 +0200</pubDate>
1054                 <description>&lt;p&gt;For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
1055 enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
1056 bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
1057 tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
1058 &lt;a href=&quot;http://www.drivstoffpriser.no/&quot;&gt;Drivstoffpriser.no&lt;/a&gt;,
1059 Bitfactorys
1060 &lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;Bensinpris-app&lt;/a&gt;,
1061 og Dinsides
1062 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php&quot;&gt;prisliste&lt;/a&gt;.
1063 Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
1064 hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
1065 2012:&lt;/p&gt;
1066
1067 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
1068 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Tjeneste&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Antall målinger i juni 2012&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
1069 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Bitfactorys bensinpris-app&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7687&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1070 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Drivstoffpriser.no&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1788&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1071 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Dinsides prisliste&lt;/td&gt;&lt;td&gt;322&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
1072 &lt;table&gt;&lt;/p&gt;
1073
1074 &lt;p&gt;Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
1075 andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
1076 gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
1077 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
1078 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
1079 bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
1080 komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
1081 prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.&lt;/p&gt;
1082
1083 &lt;p&gt;Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
1084 historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
1085 å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
1086 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/&quot;&gt;en
1087 SQLite-database&lt;/a&gt; med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
1088 jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
1089 hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
1090 med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
1091 første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
1092 drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
1093 deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.&lt;/p&gt;
1094 </description>
1095         </item>
1096
1097         <item>
1098                 <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
1099                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
1100                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
1101                 <pubDate>Sun, 1 Jul 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
1102                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; er Norges
1103 landsdekkende &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal&quot;&gt;åpne
1104 kanal&lt;/a&gt;, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
1105 TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
1106 TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
1107 TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
1108 til å lansere en
1109 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;løsning
1110 basert på åpne standarder&lt;/a&gt; i tillegg til den originale løsningen
1111 som er basert på Silverlight.&lt;/p&gt;
1112
1113 &lt;p&gt;Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
1114 RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
1115 kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
1116 se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
1117 RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
1118 med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
1119 en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
1120 til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
1121 problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
1122 langt.&lt;/p&gt;
1123
1124 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1125
1126 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
1127 &lt;br&gt;Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
1128 &lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
1129 &lt;br&gt;Cc: post (at) frikanalen.no
1130 &lt;br&gt;Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200&lt;/p&gt;
1131
1132 &lt;p&gt;Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
1133 bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
1134 den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
1135 For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
1136 koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
1137 gratis.&lt;/p&gt;
1138
1139 &lt;p&gt;I Stortingsmelding 39 2007 står det:&lt;/p&gt;
1140
1141 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1142   NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
1143   plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
1144   tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
1145   selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
1146   seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
1147   de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
1148   perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
1149   RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
1150   dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
1151   sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
1152   distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
1153   vil gjelde fram til midten av 2010.
1154 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1155
1156 &lt;p&gt;Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
1157 stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
1158 helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
1159 velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
1160 sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/p&gt;
1161
1162 &lt;p&gt;--
1163 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
1164 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
1165 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1166
1167 &lt;p&gt;Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
1168 men har fått to svar fra RiksTV.&lt;/p&gt;
1169
1170 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1171 &lt;p&gt;From: post (at) rikstv.no
1172 &lt;br&gt;Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1173 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
1174 &lt;br&gt;Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200&lt;/p&gt;
1175
1176 &lt;p&gt;Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
1177
1178 &lt;p&gt;Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
1179 dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
1180 gjengitt i sin helhet på denne lenken:
1181 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&quot;&gt;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/a&gt;
1182
1183 &lt;p&gt;Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
1184 bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1185 dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
1186 som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.&lt;/p&gt;
1187
1188 &lt;p&gt;Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1189 &lt;a href=&quot;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&quot;&gt;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
1190
1191 &lt;p&gt;For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no &lt;/p&gt;
1192
1193 &lt;p&gt;Ha en fin dag.&lt;/p&gt;
1194
1195 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
1196 &lt;br&gt;Thomas Eikeland
1197 &lt;br&gt;RiksTV AS
1198 &lt;br&gt;Kundeservice
1199 &lt;br&gt;Telefonnummer: 09595
1200 &lt;br&gt;www.rikstv.no&lt;/p&gt;
1201 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1202
1203 &lt;p&gt;Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
1204 fulgte opp med en ny epost:&lt;/p&gt;
1205
1206 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1207 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
1208 &lt;br&gt;Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis&lt;br&gt; du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
1209 &lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no
1210 &lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200&lt;/p&gt;
1211
1212 &lt;p&gt;[Thomas Eikeland]
1213 &lt;br&gt;&amp;gt; Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;
1214
1215 &lt;p&gt;Takk for svaret.&lt;/p&gt;
1216
1217 &lt;p&gt;&amp;gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
1218 &lt;br&gt;&amp;gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
1219 &lt;br&gt;&amp;gt; i sin helhet på denne lenken:
1220 &lt;br&gt;&amp;gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
1221 &lt;br&gt;&amp;gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/p&gt;
1222
1223 &lt;p&gt;Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
1224 over.  Er den erstattet med en ny avtale?&lt;/p&gt;
1225
1226 &lt;ul&gt;
1227
1228 &lt;li&gt;Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
1229    på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
1230    kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/li&gt;
1231
1232 &lt;/ul&gt;
1233
1234 &lt;p&gt;&amp;gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
1235 &lt;br&gt;&amp;gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
1236 &lt;br&gt;&amp;gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
1237 &lt;br&gt;&amp;gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
1238 &lt;br&gt;&amp;gt;
1239 &lt;br&gt;&amp;gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
1240 &lt;br&gt;&amp;gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/p&gt;
1241
1242 &lt;p&gt;Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
1243 reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
1244 etter 2010.&lt;/p&gt;
1245
1246 &lt;p&gt;--
1247 &lt;br&gt;Vennlig hilsen
1248 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
1249 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1250
1251 &lt;p&gt;Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.&lt;/p&gt;
1252
1253 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1254 &lt;p&gt;From: Arthur Garnes
1255 &lt;br&gt;Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
1256 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
1257 &lt;br&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200&lt;/p&gt;
1258
1259 &lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;
1260
1261 &lt;p&gt;Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
1262 henvendelse har tatt noe tid å besvare.&lt;/p&gt;
1263
1264 &lt;p&gt;RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
1265 vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
1266 signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
1267 kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
1268 kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
1269 Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
1270 adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
1271 programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
1272 kostnadene.&lt;/p&gt;
1273
1274 &lt;p&gt;Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
1275 kontakt.&lt;/p&gt;
1276
1277 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen
1278 &lt;br&gt;Arthur Garnes
1279 &lt;br&gt;Product Manager&lt;/p&gt;
1280
1281 &lt;p&gt;Mobil:     +47 98234224
1282 &lt;p&gt;E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
1283 &lt;br&gt;RiksTV AS
1284 &lt;br&gt;Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
1285 &lt;br&gt;Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo&lt;/p&gt;
1286
1287 &lt;p&gt;Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv&lt;/p&gt;
1288
1289 &lt;p&gt;Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
1290 ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
1291 it contains is confidential and intended only for the right
1292 addressee.&lt;/p&gt;
1293 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1294
1295 &lt;p&gt;Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
1296 opp.&lt;/p&gt;
1297 </description>
1298         </item>
1299
1300         <item>
1301                 <title>Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</title>
1302                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html</link>
1303                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html</guid>
1304                 <pubDate>Sat, 30 Jun 2012 12:50:00 +0200</pubDate>
1305                 <description>&lt;p&gt;Tidligere leder av
1306 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no&quot;&gt;foreningen som
1307 organiserer Skolelinux-dugnaden&lt;/a&gt;, Markus Gamenius , har i vår vært
1308 i media og
1309 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece&quot;&gt;debattert
1310 skattepolitikk&lt;/a&gt;, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
1311 å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
1312 Linux- og &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-verden
1313 for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
1314 noen måneder etter at
1315 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2012/20120311.html&quot;&gt;Skolelinux
1316 Squeeze&lt;/a&gt;-utgaven ble gitt ut.&lt;/p&gt;
1317
1318 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1319
1320 &lt;p&gt;Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
1321 fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
1322 Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
1323 som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
1324 jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
1325 en del ulike IT-relaterte bedrifter.&lt;/p&gt;
1326
1327 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1328
1329 &lt;p&gt;Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha &quot;noe
1330 å gjøre&quot; under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
1331 Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
1332 hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
1333 som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
1334 skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
1335 mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
1336 Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
1337 bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over &quot;Linux i Skolen&quot;
1338 og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
1339 skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
1340 ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
1341 maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
1342 stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
1343 og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
1344 Windows.&lt;/p&gt;
1345
1346 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1347
1348 &lt;p&gt;Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
1349 økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
1350 vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
1351 mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
1352 skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
1353 våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
1354 gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
1355 dumt at vi kunne &quot;låse&quot; maskinene mer effektivt enn vi kunne med
1356 Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
1357 forårsaket av &quot;kreative&quot; elever.&lt;/p&gt;
1358
1359 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1360
1361 &lt;p&gt;Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
1362 Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
1363 ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
1364 av disse kjøres gjennom nettleseren.&lt;/p&gt;
1365
1366 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1367
1368 &lt;p&gt;Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
1369 både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
1370 Firefox brukes mest av disse.  På Apple-serveren hjemme bruker jeg
1371 HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
1372 basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
1373 flere år finansiert et prosjekt som heter
1374 &lt;a href=&quot;http://www.found.no/&quot;&gt;Found IT&lt;/a&gt;.  Dette er et prosjekt der
1375 vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
1376 er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.&lt;/p&gt;
1377
1378 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
1379 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1380
1381 &lt;p&gt;Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
1382 man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
1383 seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
1384 lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
1385 del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
1386 Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
1387 eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
1388 det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.&lt;/p&gt;
1389 </description>
1390         </item>
1391
1392         <item>
1393                 <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</title>
1394                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</link>
1395                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
1396                 <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
1397                 <description>&lt;p&gt;DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
1398 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;standardkatalogen&lt;/a&gt;,
1399 og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
1400 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning&quot;&gt;høringssiden&lt;/a&gt;
1401 for hele teksten.&lt;/p&gt;
1402
1403 &lt;p&gt;Her er forslaget i sin helhet:&lt;/p&gt;
1404
1405 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1406 &lt;p&gt;3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter&lt;/p&gt;
1407
1408 &lt;p&gt;I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
1409 Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
1410 redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
1411 anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
1412 hele offentlig sektor i
1413 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html&quot;&gt;forskrift
1414 om IT-standarder i forvaltningen&lt;/a&gt;. Anvendelsesområdet for kravet
1415 har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
1416 videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
1417 til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
1418 vedlegg til e-post (§4 nr.  2).&lt;/p&gt;
1419
1420 &lt;p&gt;Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
1421 opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
1422 som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
1423 kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
1424 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf&quot;&gt;revisjonsvurdering&lt;/a&gt;
1425 av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
1426 IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
1427 fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
1428 for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
1429 nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
1430 offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
1431 virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
1432 redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
1433 best.&lt;/p&gt;
1434
1435 &lt;p&gt;Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
1436 § 4 nr. 2 første ledd&lt;/p&gt;
1437
1438 &lt;P&gt;Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
1439 offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
1440 mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
1441 som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
1442 medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
1443 programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
1444 tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
1445 utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
1446 foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd&lt;/p&gt;
1447 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1448
1449 &lt;P&gt;De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
1450 fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
1451 jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
1452 høringsuttalelser til høringen.&lt;/p&gt;
1453
1454 &lt;p&gt;Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
1455 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html&quot;&gt;svaret
1456 fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru&lt;/a&gt;.  Det er en
1457 klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.&lt;/p&gt;
1458
1459 </description>
1460         </item>
1461
1462         <item>
1463                 <title>Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</title>
1464                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html</link>
1465                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html</guid>
1466                 <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 09:40:00 +0200</pubDate>
1467                 <description>&lt;p&gt;Da fikk jeg nettopp svar fra
1468 &lt;a href=&quot;http://www.dss.dep.no/&quot;&gt;Departementenes servicesenter&lt;/a&gt;
1469 (DSS) på
1470 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;mitt
1471 spørsmål om avtale rundt bruk av H.264&lt;/a&gt;.  De har ingen avtale med
1472 MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
1473
1474 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1475
1476 &lt;p&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
1477 &lt;br&gt;From: Nielsen Mette Haga &amp;lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&amp;gt;
1478 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;petter.reinholdtsen (at) ...&amp;gt;
1479 &lt;br&gt;CC: Postmottak &amp;lt;Postmottak (at) dss.dep.no&amp;gt;
1480 &lt;br&gt;Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler&lt;/p&gt;
1481
1482 &lt;p&gt;DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
1483 representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
1484 levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
1485 vår avtale med Smartcom.&lt;/p&gt;
1486
1487 &lt;p&gt;Vennlig hilsen&lt;/p&gt;
1488
1489 &lt;p&gt;Mette Haga Nielsen
1490 &lt;br&gt;Fung. seksjonssjef&lt;/p&gt;
1491
1492 &lt;p&gt;Departementenes servicesenter&lt;/p&gt;
1493
1494 &lt;p&gt;Informasjonsforvaltning
1495
1496 &lt;p&gt;Mobil 93 09 83 51
1497 &lt;br&gt;E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no&lt;/p&gt;
1498 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1499
1500 &lt;p&gt;Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
1501 avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
1502 ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
1503 minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
1504 nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.&lt;/p&gt;
1505
1506 &lt;p&gt;Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
1507 til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
1508 videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
1509 privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
1510 de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.&lt;/p&gt;
1511 </description>
1512         </item>
1513
1514         <item>
1515                 <title>MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</title>
1516                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</link>
1517                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html</guid>
1518                 <pubDate>Thu, 28 Jun 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
1519                 <description>&lt;p&gt;Etter at NRK
1520 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html&quot;&gt;nektet
1521 å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA&lt;/a&gt; eller andre om bruk av
1522 MPEG/H.264-video etter at jeg &lt;a
1523 href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;ba
1524 om innsyn i slike avtaler&lt;/a&gt;, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
1525 få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
1526 spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
1527 jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
1528 &quot;in Good Standing&quot; befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
1529 fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
1530 slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
1531 med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
1532 rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
1533 svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
1534 trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
1535 ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
1536 gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
1537 jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
1538 vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.&lt;/p&gt;
1539
1540 &lt;p&gt;Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
1541 utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
1542 MPEG-LA.&lt;/p&gt;
1543
1544 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1545 &lt;p&gt;Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
1546 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1547 &lt;br&gt;To: licensing-web (at) mpegla.com
1548 &lt;br&gt;Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
1549
1550 &lt;p&gt;Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
1551 ask.&lt;/p&gt;
1552
1553 &lt;p&gt;Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &amp;lt;URL:
1554 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/&quot;&gt;http://www.nrk.no/&lt;/a&gt; &amp;gt;, the
1555 Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
1556 need one, and am just curious if such agreeement exist.&lt;/p&gt;
1557
1558 &lt;p&gt;The postal address is&lt;/p&gt;
1559
1560 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1561   NRK
1562   &lt;br&gt;Postbox 8500, Majorstuen
1563   &lt;br&gt;0340 Oslo
1564   &lt;br&gt;Norway
1565 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1566
1567 &lt;p&gt;if it make it easier for you to locate such agreement.&lt;/p&gt;
1568
1569 &lt;p&gt;Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
1570 MPEG-LA, and the name of these entities?&lt;/p&gt;
1571
1572 &lt;p&gt;--
1573 &lt;br&gt;Happy hacking
1574 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
1575 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1576
1577 &lt;p&gt;I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:&lt;/p&gt;
1578
1579 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1580 &lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
1581 &lt;br&gt;From: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
1582 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&gt;
1583 &lt;br&gt;CC: MD Administration &amp;lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
1584 &lt;br&gt;Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
1585
1586 &lt;p&gt;Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
1587
1588 &lt;p&gt;Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
1589 appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.&lt;/p&gt;
1590
1591 &lt;p&gt;To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
1592 technology in your message below, as this technology is commonly used
1593 in the transmission of video content.  In that case, please allow me
1594 to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
1595 License.&lt;/p&gt;
1596
1597 &lt;P&gt;Our AVC License provides coverage for end products and video
1598 services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
1599 party offering such end products and video to End Users concludes the
1600 AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
1601 associated with the end products/video they offer.&lt;/p&gt;
1602
1603 &lt;p&gt;While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
1604 Licensee to MPEG LA&#39;s AVC License (or any other Portfolio License
1605 offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
1606 remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
1607 Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
1608 conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
1609 royalties associated with the AVC Video it distributes.&lt;/p&gt;
1610
1611 &lt;p&gt;Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
1612 License for your review.  You should receive the License document
1613 within the next few days.&lt;/p&gt;
1614
1615 &lt;p&gt;Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
1616 can be found under the &quot;Licensees&quot; header within the respective
1617 portion of our website.  For example, you may find our list of
1618 Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
1619 our website,
1620 &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&quot;&gt;http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
1621
1622 &lt;p&gt;I hope the above information is helpful.  If you have additional
1623 questions or need further assistance with the AVC License, please feel
1624 free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
1625 soon.&lt;/p&gt;
1626
1627 &lt;p&gt;Best regards,&lt;/p&gt;
1628
1629 &lt;p&gt;Ryan&lt;/p&gt;
1630
1631 &lt;p&gt;Ryan M. Rodriguez
1632 &lt;br&gt;Licensing Associate
1633 &lt;br&gt;MPEG LA
1634 &lt;br&gt;5425 Wisconsin Avenue
1635 &lt;br&gt;Suite 801
1636 &lt;br&gt;Chevy Chase, MD 20815
1637 &lt;br&gt;U.S.A.
1638 &lt;br&gt;Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
1639 &lt;br&gt;Fax:    +1 (301) 986-8575
1640 &lt;br&gt;Email: rrodriguez (at) mpegla.com&lt;/p&gt;
1641
1642 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1643
1644 &lt;p&gt;Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
1645 øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
1646 da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.&lt;/p&gt;
1647
1648 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1649
1650 &lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
1651 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1652 &lt;br&gt;To: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
1653 &lt;br&gt;Cc: MD Administration &amp;lt;MDAdministration (at) mpegla.com&amp;gt;
1654 &lt;br&gt;Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
1655
1656 &lt;p&gt;[Ryan Rodriguez]
1657 &lt;br&gt;&amp;gt; Dear Mr. Reinholdtsen,&lt;/p&gt;
1658
1659 &lt;p&gt;Thank you for your quick reply.&lt;/p&gt;
1660
1661 &lt;p&gt;&amp;gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
1662 &lt;br&gt;&amp;gt; License for your review.  You should receive the License document
1663 &lt;br&gt;&amp;gt; within the next few days.&lt;/p&gt;
1664
1665 &lt;p&gt;The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
1666 &lt;br&gt;give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
1667 &lt;br&gt;you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
1668 &lt;br&gt;would send me the Internet address of to the document, it would be more
1669 &lt;br&gt;useful to me to be able to download it as an electronic document.&lt;/p&gt;
1670
1671 &lt;p&gt;&amp;gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
1672 &lt;br&gt;&amp;gt; be found under the &quot;Licensees&quot; header within the respective portion
1673 &lt;br&gt;&amp;gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
1674 &lt;br&gt;&amp;gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
1675 &lt;br&gt;&amp;gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&lt;/p&gt;
1676
1677 &lt;p&gt;How can I recognize the Norwegian licensees?&lt;/p&gt;
1678
1679 &lt;p&gt;--
1680 &lt;br&gt;Happy hacking
1681 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
1682 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1683
1684 &lt;p&gt;Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
1685 MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
1686 siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp &quot;FedEx-pakken&quot;.  For å
1687 øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
1688 videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
1689 Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
1690 min epost tidsnok.&lt;/p&gt;
1691
1692 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1693
1694 &lt;p&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
1695 &lt;br&gt;From: Ryan Rodriguez &amp;lt;RRodriguez (at) mpegla.com&amp;gt;
1696 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
1697 &lt;br&gt;Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?&lt;/p&gt;
1698
1699 &lt;p&gt;Thank you for your message.&lt;/p&gt;
1700
1701 &lt;p&gt;I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
1702 to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
1703 immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
1704 mpegla.com)&lt;/p&gt;
1705
1706 &lt;p&gt;Best regards,&lt;/p&gt;
1707
1708 &lt;p&gt;Ryan&lt;/p&gt;
1709
1710 &lt;p&gt;Ryan M. Rodriguez
1711 &lt;br&gt;Licensing Associate
1712 &lt;br&gt;MPEG LA&lt;/p&gt;
1713
1714 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1715
1716 &lt;p&gt;Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
1717 som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
1718 kringkaste H.264-video i Norge.&lt;/p&gt;
1719 </description>
1720         </item>
1721
1722         <item>
1723                 <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</title>
1724                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</link>
1725                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</guid>
1726                 <pubDate>Wed, 27 Jun 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
1727                 <description>&lt;p&gt;Den norske
1728 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html&quot;&gt;offentlighetsloven&lt;/a&gt;
1729 er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
1730 journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
1731 representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
1732 alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
1733 departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
1734 levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
1735 som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
1736 Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
1737 samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
1738 postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
1739 Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
1740 publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
1741 finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
1742 innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
1743 representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
1744 forespørsel.&lt;/p&gt;
1745
1746 &lt;p&gt;Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
1747 offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
1748 bedre.  Det finnes en &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;felles portal for
1749 postjournaler&lt;/a&gt; til alle departementer, nasjonale direktorater,
1750 fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
1751 fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
1752 styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
1753 nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
1754 søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
1755 kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
1756 HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
1757 dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
1758 vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
1759 nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
1760 hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
1761 stor grad ikke skjer.&lt;/p&gt;
1762
1763 &lt;p&gt;Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
1764 løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
1765 ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
1766 samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
1767 innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
1768 søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
1769 det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
1770 en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
1771 publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
1772 koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
1773 mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
1774 som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
1775 morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
1776 kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
1777 mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
1778 slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
1779 velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
1780 er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
1781 på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.&lt;/p&gt;
1782
1783 &lt;p&gt;Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
1784 postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
1785 postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
1786 kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
1787 klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
1788 kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
1789 mot behovet til å holde &quot;makta&quot; i Norge under oppsikt, og der må jeg
1790 innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.&lt;/p&gt;
1791
1792 &lt;p&gt;Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
1793 prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
1794 strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
1795 portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
1796 gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
1797 irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
1798 flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
1799 f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
1800 trengs det programører. :)&lt;/p&gt;
1801
1802 &lt;p&gt;PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
1803 innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
1804 &lt;a href=&quot;http://www.offentlighet.no/&quot;&gt;offentlighet.no&lt;/a&gt;, et
1805 samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
1806 Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.&lt;/p&gt;
1807 </description>
1808         </item>
1809
1810         <item>
1811                 <title>NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA</title>
1812                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html</link>
1813                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html</guid>
1814                 <pubDate>Mon, 25 Jun 2012 15:10:00 +0200</pubDate>
1815                 <description>&lt;p&gt;Jeg fikk nettopp svar fra NRK på
1816 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html&quot;&gt;min
1817 forespørsel om kopi av avtale&lt;/a&gt; med MPEG-LA eller andre om bruk av
1818 MPEG og/eller H.264.  Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro
1819 hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:&lt;/p&gt;
1820
1821 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
1822
1823 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte
1824 avtaler&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
1825
1826 &lt;p&gt;Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn
1827 gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle
1828 bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller
1829 H.264».&lt;/p&gt;
1830
1831 &lt;p&gt;I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde
1832 en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt
1833 sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en
1834 bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er
1835 tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova»
1836 står følgende:&lt;/p&gt;
1837
1838 &lt;p&gt;«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder
1839 for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan
1840 at den enkelte saka blir identifisert.  Ein kan med andre ord i
1841 utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om
1842 utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra,
1843 med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising
1844 til dato, partar eller liknande.»&lt;/p&gt;
1845
1846 &lt;p&gt;Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt
1847 følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):&lt;/p&gt;
1848
1849 &lt;p&gt;&lt;em&gt;«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde,
1850 er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for
1851 identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært
1852 vanskelege å handsame for forvaltninga.»&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
1853
1854 &lt;p&gt;I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:&lt;/p&gt;
1855
1856 &lt;p&gt;&lt;em&gt;«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i
1857 rimeleg utstrekning&#39; kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt
1858 art&#39;. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning&#39; kan
1859 gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor
1860 arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle
1861 dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å
1862 nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så
1863 mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame
1864 det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning&#39; kan krevje (sjølv
1865 om det nok skal mykje til).»&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;
1866
1867 &lt;p&gt;NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor
1868 bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på
1869 vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne
1870 avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som
1871 gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik
1872 gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med
1873 spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende
1874 ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere
1875 om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.&lt;/p&gt;
1876
1877 &lt;p&gt;På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at
1878 innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet
1879 vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i
1880 henhold til offentleglova § 28 annet ledd.&lt;/p&gt;
1881
1882 &lt;p&gt;Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og
1883 kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer
1884 frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32,
1885 jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og
1886 kirkedepartementet, og sendes til NRK.&lt;/p&gt;
1887
1888 &lt;p&gt;NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler,
1889 slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere
1890 hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler
1891 for inneværende og forrige måned ligger ute på
1892 NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut
1893 på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.&lt;/p&gt;
1894
1895 &lt;p&gt;Med hilsen
1896 &lt;br&gt;Dokumentarkivet i NRK
1897 &lt;br&gt;v/ Elin Brandsrud
1898 &lt;br&gt;Tel. direkte: 23 04 29 29
1899 &lt;br&gt;Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
1900 &lt;br&gt;innsyn (at) nrk.no&lt;/p&gt;
1901
1902 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
1903
1904 &lt;p&gt;Svaret kom
1905 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-06-25-video-mpegla-nrk.pdf&quot;&gt;i
1906 PDF-form som vedlegg på epost&lt;/a&gt;.  Jeg er litt usikker på hvordan jeg
1907 best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker
1908 på å vurdere om jeg skal klage.  Enten må nok forespørselen
1909 reformuleres eller så må jeg vel klage.  Synes jo det er merkelig at
1910 NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått.  Det
1911 burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med
1912 MPEG-LA eller ikke...&lt;/p&gt;
1913
1914 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på &quot;2011/371 nrk&quot;
1915 sendte meg til postjournalen for
1916 &lt;a href=&quot;http://nrk.no/contentfile/file/1.8212365!offentligjournal19062012.pdf&quot;&gt;2012-06-19&lt;/a&gt;
1917 og
1918 &lt;a href=&quot;http://nrk.no/contentfile/file/1.8214156!offentligjournal20062012.pdf&quot;&gt;2012-06-20&lt;/a&gt;
1919 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK
1920 er &quot;Graphic Systems Regions MA 2378/10E&quot;.  Videre søk etter &quot;Graphic
1921 Systems Regions&quot; viser at dette er saken til et anbud om
1922 &quot;&lt;a href=&quot;http://no.mercell.com/m/mts/Tender/27179412.aspx&quot;&gt;a graphics
1923 system for 12 or 13 sites broadcasting regional news&lt;/a&gt;&quot; hos Mercell
1924 Sourcing Service, også omtalt på
1925 &lt;a href=&quot;http://www.publictenders.net/tender/595705&quot;&gt;Public
1926 Tenders&lt;/a&gt; og
1927 &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/search/show/search_view.aspx?ID=JAN155521&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt;.
1928 Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min
1929 forespørsel.&lt;/p&gt;
1930
1931 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra
1932 miljøet rundt
1933 &lt;a href=&quot;http://code.google.com/p/open-broadcast-encoder/&quot;&gt;Open
1934 Broadcast Encoder&lt;/a&gt;, at listen over de som har lisensavtale med
1935 MPEG-LA er
1936 &lt;a href=&quot;http://www.mpeg-la.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx&quot;&gt;tilgjengelig
1937 på web&lt;/a&gt;.  Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett
1938 etter feil ting da jeg forsøke å finne den.  Der står ikke NRK, men
1939 flere andre &quot;Broadcasting Company&quot;-oppføringer.  Lurer på om det betyr
1940 at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?&lt;/p&gt;
1941 </description>
1942         </item>
1943
1944         <item>
1945                 <title>Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt</title>
1946                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html</link>
1947                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lovlig_piratkopiering_av_den__steriske_landsbyen_Hallstatt.html</guid>
1948                 <pubDate>Sat, 23 Jun 2012 12:20:00 +0200</pubDate>
1949                 <description>&lt;p&gt;Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig
1950 virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre
1951 uttrykket.  Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som
1952 pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen.
1953 De siste dagene har
1954 &lt;a href=&quot;http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=10050744&quot;&gt;VG&lt;/a&gt;
1955 (16. juni),
1956 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Kina-kopierte-en-hel-osteriksk-alpelandsby-6847771.html#xtor=RSS-3&quot;&gt;Aftenposten
1957 Utenriks&lt;/a&gt; (11. juni),
1958 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/reise/article4281102.ece&quot;&gt;Aftenposten
1959 Reise&lt;/a&gt; (22. juni),
1960 &lt;a href=&quot;http://reise.adressa.no/reise/article4281102.ece&quot;&gt;Adressseavisa&lt;/a&gt;
1961 (22. juni) og
1962 &lt;a href=&quot;http://reise.bt.no/reise/article4281102.ece&quot;&gt;Bergens
1963 Tidene&lt;/a&gt; (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget
1964 en kopi av den Østeriske
1965 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Hallstatt&quot;&gt;landsbyen
1966 Hallstatt&lt;/a&gt; i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for
1967 Hong Kong (i følge VG).  Til og med
1968 &lt;a href=&quot;http://idle.slashdot.org/story/12/06/22/0022251/china-pirates-austrian-village&quot;&gt;Slashdot&lt;/a&gt;
1969 har hatt en sak i dag i tillegg til en
1970 &lt;a href=&quot;http://news.slashdot.org/story/12/06/05/2332224/china-secretly-clones-austrian-village&quot;&gt;for
1971 to uker siden&lt;/a&gt; der de ikke brukte ordet piratkopiering.&lt;/p&gt;
1972
1973 &lt;p&gt;Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for
1974 Norges del er hus i en by beskyttet i
1975 &lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html&quot;&gt;åndsverkloven&lt;/a&gt;
1976 som &quot;bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket&quot;
1977 (§ 1 punkt 9).  Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens)
1978 levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår.  Det betyr at kun hus
1979 tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av
1980 åndsverkloven.&lt;/p&gt;
1981
1982 &lt;p&gt;Hallstatt står på
1983 &lt;a href=&quot;http://whc.unesco.org/en/list/806/&quot;&gt;UNESCOs
1984 verdensarvliste&lt;/a&gt; pga. gamle hus og lang historie.  Jeg har ikke
1985 klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble
1986 bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av
1987 åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de
1988 vil.&lt;/p&gt;
1989 </description>
1990         </item>
1991
1992         <item>
1993                 <title>Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?</title>
1994                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html</link>
1995                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html</guid>
1996                 <pubDate>Thu, 21 Jun 2012 13:40:00 +0200</pubDate>
1997                 <description>&lt;p&gt;Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å
1998 distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264?
1999 &lt;a href=&quot;http://webmink.com/essays/h-264/&quot;&gt;H.264 og MPEG4 er jo ikke en
2000 fri og åpen standard&lt;/a&gt; i henhold til
2001 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html&quot;&gt;definisjonen
2002 til Digistan&lt;/a&gt;, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha
2003 en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også
2004 gjelder Norge.  Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant
2005 problemstilling.  Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er
2006 nødvendig, så har store aktører som
2007 &lt;a href=&quot;http://www.nrk.no/&quot;&gt;NRK&lt;/a&gt; og
2008 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/&quot;&gt;regjeringen&lt;/a&gt; skaffet seg en
2009 slik avtale.  Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for
2010 regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør
2011 jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG
2012 og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne
2013 av MPEG-LA.  Her er kopi av eposten jeg har sendt til
2014 &lt;a href=&quot;http://www.dss.dep.no/&quot;&gt;Departementenes Servicesenter&lt;/a&gt;.
2015 Forespørselen til NRK er veldig lik.&lt;/p&gt;
2016
2017 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2018
2019 &lt;p&gt;Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
2020 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen
2021 &lt;br&gt;To: postmottak@dss.dep.no
2022 &lt;br&gt;Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler
2023
2024 &lt;p&gt;Hei.  Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert
2025 til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264.  Jeg er
2026 spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA
2027 eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.&lt;/p&gt;
2028
2029 &lt;p&gt;MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting
2030 (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant
2031 via Adobe Flash.  MPEG-LA, &amp;lt;URL:
2032 &lt;a href=&quot;http://www.mpeg-la.com/&quot;&gt;http://www.mpeg-la.com/&lt;/a&gt; &amp;gt;, er
2033 en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere
2034 av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge
2035 bruksrett for MPEG og H.264.&lt;/p&gt;
2036
2037 &lt;p&gt;Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte
2038 videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS.  Jeg
2039 antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.&lt;/p&gt;
2040
2041 &lt;p&gt;F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge &amp;lt;URL:
2042 &lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html&quot;&gt;http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html&lt;/a&gt;
2043 &amp;gt;:&lt;/p&gt;
2044
2045 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2046
2047   &lt;p&gt;6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software
2048   containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS
2049   LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND
2050   NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE
2051   WITH THE AVC STANDARD (&quot;AVC VIDEO&quot;) AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT
2052   WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL
2053   ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER
2054   LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE
2055   IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED
2056   FROM MPEG LA L.L.C. SEE
2057   &lt;a href=&quot;http://www.mpegla.com&quot;&gt;http://www.mpegla.com&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2058
2059 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2060
2061 &lt;p&gt;Her er det kun &quot;non-commercial&quot; og &quot;personal and non-commercial&quot;
2062 aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.&lt;/p&gt;
2063
2064 &lt;p&gt;Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har
2065 følgende klausul i følge &amp;lt;URL:
2066 &lt;a href=&quot;http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf&quot;&gt;http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf&lt;/a&gt;
2067 &amp;gt;:&lt;/p&gt;
2068
2069 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2070
2071   &lt;p&gt;15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder
2072   funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever
2073   kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder:
2074   AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV
2075   FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i)
2076   KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN (&quot;AVC-VIDEO&quot;)
2077   OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL
2078   PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO
2079   FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY
2080   AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES
2081   FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.&lt;/p&gt;
2082 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2083
2084 &lt;p&gt;Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som
2085 bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov
2086 til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn
2087 private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.&lt;/p&gt;
2088
2089 &lt;p&gt;Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en
2090 ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for
2091 utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.&lt;/p&gt;
2092 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2093
2094 &lt;p&gt;Nå venter jeg spent på svaret.  Jeg planlegger å blogge om svaret
2095 her.&lt;/p&gt;
2096 </description>
2097         </item>
2098
2099         <item>
2100                 <title>Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk</title>
2101                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html</link>
2102                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gatemagasinet__Oslo_f_r_konkurrent_fra_Folk_er_Folk.html</guid>
2103                 <pubDate>Tue, 19 Jun 2012 10:00:00 +0200</pubDate>
2104                 <description>&lt;p&gt;Aftenposten melder i dag at selgerne av
2105 &lt;a href=&quot;http://www.erlikoslo.no/&quot;&gt;gatemagasinet =Oslo&lt;/a&gt; er
2106 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Oslo-selgerne-irritert-pa-nytt-gatemagasin-6850970.html&quot;&gt;irritert
2107 på at det er kommet en konkurrent på banen&lt;/a&gt; fra organisasjonen
2108 &lt;a href=&quot;http://oslo.folkerfolk.no/&quot;&gt;Folk er Folk&lt;/a&gt;,
2109 som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge.  Min
2110 første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle
2111 når de nekter &quot;rumenerne&quot; og andre utenlandske tiggere å selge
2112 gatemagasinet sitt.  Det ble rapportert for noen år siden at
2113 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Ikke-rom-i-herberget-6677803.html&quot;&gt;utenlandske
2114 tiggere ikke var velkomne som selgere&lt;/a&gt;, og å opprette en konkurrent
2115 virker da for meg som et rasjonelt alternativ.  Og at &quot;rumerene&quot;
2116 utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo.  I Adresseavisen fant jeg en
2117 artikkel om at selgerne av
2118 &lt;a href=&quot;http://www.gatemagasinetsorgenfri.no/&quot;&gt;gateavisen
2119 Sorgenfri&lt;/a&gt; i Trondheim også
2120 &lt;a href=&quot;http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1122005.ece?index=20&quot;&gt;utelukker
2121 utenlandske selgere&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2122
2123 &lt;p&gt;Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige
2124 artikler kunne tyde på.  Mens jeg søkte opp gamle artikler og
2125 referanser om temaet, fant jeg et
2126 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/kultur/2008/07/29/542041.html&quot;&gt;leserbrev
2127 fra en av stifterne av =Oslo&lt;/a&gt;, som protesterte på
2128 &lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/07/23/541530.html&quot;&gt;påstander
2129 fra likestillingsombudet om diskriminering&lt;/a&gt; og forteller at =Oslo
2130 krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene
2131 for å kunne representere magasinet utad, og at &quot;rumererne&quot; ikke
2132 ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke
2133 norsk.  Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne
2134 kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye
2135 med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren
2136 ikke kunne snakke norsk.  Jeg er dermed i tvil om hvorvidt
2137 argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i
2138 Norge ekskluderes.&lt;/p&gt;
2139
2140 &lt;p&gt;Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet.
2141 Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke
2142 kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger.  En konkurrent som Folk
2143 er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å
2144 spise av markedsandelene til =Oslo.&lt;/p&gt;
2145 </description>
2146         </item>
2147
2148         <item>
2149                 <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin</title>
2150                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</link>
2151                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</guid>
2152                 <pubDate>Fri, 15 Jun 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
2153                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt; er det offentlige Norges
2154 portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
2155 men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
2156 på det har jeg som et &lt;a href=&quot;htt://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG-prosjekt&lt;/a&gt;
2157 laget en &lt;a href=&quot;http://scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;-skraper som
2158 lager en
2159 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/&quot;&gt;SQL-database
2160 med nøkkelinformasjonen fra Doffin&lt;/a&gt;, slik at det er mulig å søke og
2161 analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
2162 hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
2163 håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
2164 håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
2165 over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
2166 må bestilles fra hver enkelt utlyser.&lt;/p&gt;
2167
2168 &lt;p&gt;Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
2169 skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
2170 &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx&quot;&gt;vilkårene til
2171 Doffin&lt;/a&gt; følgende:&lt;/p&gt;
2172
2173 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2174
2175 &lt;p&gt;Opphavsrett mv&lt;/p&gt;
2176
2177 &lt;p&gt;Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
2178 at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
2179 Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
2180 utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
2181 kan benytte det til de formål de måtte ønske.&lt;/p&gt;
2182
2183 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2184
2185 &lt;p&gt;Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
2186 tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
2187 offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
2188 er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
2189 skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
2190 offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
2191 informasjonen allerede er publisert.&lt;/p&gt;
2192 </description>
2193         </item>
2194
2195         <item>
2196                 <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</title>
2197                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</link>
2198                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</guid>
2199                 <pubDate>Sun, 10 Jun 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
2200                 <description>&lt;p&gt;De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
2201 gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
2202 inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
2203 analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
2204 &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk Postjournal
2205 (OEP)&lt;/a&gt;, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
2206 etater.&lt;/p&gt;
2207
2208 &lt;p&gt;Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
2209 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep&amp;query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth&quot;&gt;summert
2210 opp&lt;/a&gt; ved hjelp av
2211 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/&quot;&gt;en
2212 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;.  Merk at denne Scraperwikien har
2213 ytelsesproblemer pga. mengden data. &lt;/p&gt;
2214
2215 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
2216 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Måned&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
2217 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-07&lt;/td&gt;&lt;td&gt;164355&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2218 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-08&lt;/td&gt;&lt;td&gt;153662&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2219 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-09&lt;/td&gt;&lt;td&gt;173134&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2220 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;170665&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2221 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;198409&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2222 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;175908&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2223 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-01&lt;/td&gt;&lt;td&gt;206875&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2224 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-02&lt;/td&gt;&lt;td&gt;202862&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2225 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-03&lt;/td&gt;&lt;td&gt;204225&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2226 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-04&lt;/td&gt;&lt;td&gt;207931&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2227 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-05&lt;/td&gt;&lt;td&gt;223754&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2228 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
2229
2230 &lt;p&gt;Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
2231 journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
2232 innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
2233 hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
2234 &lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;frekvensen
2235 beregnes&lt;/a&gt;.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
2236 dag beregnet fra
2237 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;en
2238 Scraperwiki-database&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;
2239
2240 &lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
2241
2242 &lt;tr&gt; &lt;th&gt;Etat&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Frekvens&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Leveringer&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
2243 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;83.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2244 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;33.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2245 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2246 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2247 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2248 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2249 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2250 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.1881886574&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2251 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Utlendingsnemnda&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2252 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2253 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Skattedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2254 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens innkrevingssentral&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2255 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2256 &lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunst i offentlige rom&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
2257
2258 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
2259
2260 &lt;p&gt;En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
2261 journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
2262 OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
2263 søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.&lt;/p&gt;
2264
2265 &lt;p&gt;Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
2266 så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
2267 arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
2268 til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.&lt;/p&gt;
2269 </description>
2270         </item>
2271
2272         <item>
2273                 <title>Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi</title>
2274                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html</link>
2275                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommentar_til_artikkel_i_Adresseavisa_som_omtaler_FiksGataMi.html</guid>
2276                 <pubDate>Sat, 2 Jun 2012 19:30:00 +0200</pubDate>
2277                 <description>&lt;p&gt;Jeg oppdaget nylig en
2278 &lt;a href=&quot;http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article1831198.ece&quot;&gt;artikkel
2279 i Adresseavisa&lt;/a&gt; i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim
2280 kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens
2281 krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi.  La derfor
2282 nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:&lt;p&gt;
2283
2284 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2285
2286 &lt;p&gt;Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen
2287 ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.&lt;/p&gt;
2288
2289 &lt;p&gt;FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av
2290 medlemsforeningen NUUG.  FiksGataMi tar imot meldinger om feil i
2291 offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne
2292 av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune,
2293 fylke eller vegvesenregion.  Offentlig etat blir valgt ut fra
2294 geografisk plassering og kategori valgt av innsender.  Offentlige
2295 etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare
2296 skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette
2297 kan en klage på lovbrudd i det offentlige.  FiksGataMi fungerer dermed
2298 som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte
2299 meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel
2300 gjenfinning.  Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er
2301 dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger
2302 hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle
2303 epostmottakspunkter.  Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er
2304 opp til mottaker av meldingene.  For Trondheim kommune er
2305 mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg
2306 inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til
2307 forvaltningslovens krav.&lt;/p&gt;
2308
2309 &lt;p&gt;Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine
2310 nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn
2311 via FiksGataMi er markert som løst i løsningen.  Trondheim kommune har
2312 fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i
2313 stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.&lt;/p&gt;
2314
2315 &lt;p&gt;Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no&lt;/p&gt;
2316
2317 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2318
2319 &lt;p&gt;Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på
2320 kommunens potensielle lovbrudd.&lt;/p&gt;
2321 </description>
2322         </item>
2323
2324         <item>
2325                 <title>Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data</title>
2326                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html</link>
2327                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Veileder_fra_DIFI_om_publisering_av_offentlige_data.html</guid>
2328                 <pubDate>Fri, 1 Jun 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
2329                 <description>&lt;p&gt;På onsdag rakk jeg såvidt innom
2330 &lt;a href=&quot;http://www.meetup.com/osloopendata/&quot;&gt;Oslo Open Data Forums&lt;/a&gt;
2331 møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder
2332 &quot;&lt;a href=&quot;http://veileder.data.norge.no/&quot;&gt;Åpne data.  Del og skap
2333 verdier.  Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data&lt;/a&gt;&quot; (også
2334 &lt;a href=&quot;http://www.difi.no/filearchive/veileder-i-tilgjengeliggjoring-av-offentlig-data-web.pdf&quot;&gt;tilgjengelig
2335 som PDF&lt;/a&gt; fra DIFI).&lt;/p&gt;
2336
2337 &lt;p&gt;Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og
2338 skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene
2339 som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på
2340 maskinlesbart format.  Kildekoden til veilederen er
2341 &lt;a href=&quot;https://github.com/difi/veileder-opnedata&quot;&gt;tilgjengelig via
2342 github&lt;/a&gt;, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til
2343 forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker
2344 det).&lt;/p&gt;
2345
2346 &lt;p&gt;Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av
2347 &lt;a href=&quot;http://www.w3.org/DesignIssues/LinkedData.html&quot;&gt;w3cs
2348 stjerneklassifisering&lt;/a&gt; av åpne datakilder, som jeg tror ville være
2349 nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin
2350 informasjon på som åpne data.  Jeg har
2351 &lt;a href=&quot;https://github.com/difi/veileder-opnedata/issues/1&quot;&gt;rapportert
2352 en github-bug&lt;/a&gt; om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.&lt;/p&gt;
2353
2354 &lt;p&gt;Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av
2355 bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om
2356 det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller
2357 hører hjemme i sin egen veileder.  Uansett, anbefaler alle å ta en
2358 titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt
2359 med får en kopi.&lt;/p&gt;
2360 </description>
2361         </item>
2362
2363         <item>
2364                 <title>Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?</title>
2365                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html</link>
2366                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_samles_det_inn_bensinpriser_for_Norge_.html</guid>
2367                 <pubDate>Thu, 31 May 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
2368                 <description>&lt;p&gt;Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i
2369 Norge.  Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig
2370 kreve noen tusen frivillige.  Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser
2371 for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre
2372 konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de
2373 siste årene.  Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i
2374 dag.&lt;/p&gt;
2375
2376 &lt;dl&gt;
2377
2378 &lt;dt&gt;Dinside.no nettside&lt;/dt&gt;
2379
2380 &lt;dd&gt;Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å
2381 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel&quot;&gt;samle
2382 inn drivstoffpriser&lt;/a&gt;.  Tjenesten samler inn med et nettsideskjema
2383 der en må registrere seg for å delta.  En SMS-tjeneste har visst
2384 eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31.  Listen over
2385 bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og
2386 mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Listen over
2387 innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24
2388 timer etter registrering.  Antall innsamlede priser pr. dag ligger i
2389 området 10-35, og jeg har startet på
2390 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/&quot;&gt;en
2391 database over de publiserte prisene&lt;/a&gt; hos Scraperwiki.&lt;/dd&gt;
2392
2393 &lt;dt&gt;Bitfactorys mobilapp&lt;/dt&gt;
2394
2395 &lt;dd&gt;I fjor lanserte
2396 &lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;selskapet Bitfactory
2397 sin landsdekkende mobilapp&lt;/a&gt; (først for iphone, siden også for
2398 Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne
2399 billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon.  Den
2400 innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser
2401 kan hentes ut ved hjelp av et
2402 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html&quot;&gt;web-API
2403 som jeg har dokumentert med reversutvikling&lt;/a&gt;.  Stasjonslisten
2404 inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart.  Antall
2405 innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.&lt;/dd&gt;
2406
2407
2408
2409 &lt;dt&gt;NAF Bergens nettside og iphone-app&lt;/dt&gt;
2410
2411 &lt;dd&gt;I år lanserte NAF Bergen &lt;a href=&quot;http://www.drivstoffpriser.no/&quot;&gt;en
2412 landsdekkende iphone-app&lt;/a&gt; koblet til NAF Bergens tjeneste for å
2413 samle inn og varsle brukerne om bensinpriser.  Nettstedet har
2414 publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt
2415 over innsamlede priser.  De har interessant statistikk over
2416 prisutviklingen som går tilbake til 2009.
2417
2418 &lt;dt&gt;bensinpris.net&lt;/dt&gt;
2419
2420 &lt;dd&gt;Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet.  Informasjonen
2421 registreres via web og SMS, og krever ikke registrering.  Nettsiden
2422 viser de tre siste prisene registret for bensin og disel.  Har liste
2423 over kjente stasjoner tilgjengelig.  Svært lite oppdatert for
2424 tiden.&lt;/dd&gt;
2425
2426 &lt;/dl&gt;
2427
2428 &lt;p&gt;I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være
2429 nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler
2430 inn driftstoffpriser hver måned og
2431 &lt;a href=&quot;http://www.ssb.no/petroleumsalg/&quot;&gt;legger dem ut i
2432 PDF-format&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2433
2434 &lt;p&gt;Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og
2435 mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide
2436 med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye
2437 bruksområder.  Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis
2438 målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste
2439 var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene
2440 der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder.  Jeg mistenker
2441 årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt
2442 ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre
2443 aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som
2444 presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av
2445 bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.&lt;/p&gt;
2446
2447 &lt;table&gt;
2448
2449 &lt;tr&gt;
2450 &lt;th&gt;Tjeneste&lt;/th&gt;
2451 &lt;th&gt;Offentlig stasjons-liste&lt;/th&gt;
2452 &lt;th&gt;Publisert stasjons-geopunkt&lt;/th&gt;
2453 &lt;th&gt;Publisert API for inn-legging&lt;/th&gt;
2454 &lt;th&gt;Publisert API for ut-henting&lt;/th&gt;
2455 &lt;th&gt;Publisert alle priser&lt;/th&gt;
2456 &lt;th&gt;Publisert database&lt;/th&gt;
2457 &lt;th&gt;Lands-dekkende&lt;/th&gt;
2458 &lt;/tr&gt;
2459
2460 &lt;tr&gt;
2461 &lt;td&gt;Dinside&lt;/td&gt;
2462 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
2463 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
2464 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
2465 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
2466 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
2467 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
2468 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
2469 &lt;/tr&gt;
2470
2471 &lt;tr&gt;
2472 &lt;td&gt;Bitfactorys mobilapp&lt;/td&gt;
2473 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
2474 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
2475 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
2476 &lt;td&gt;(ja)&lt;/td&gt;
2477 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
2478 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
2479 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
2480 &lt;/tr&gt;
2481
2482 &lt;tr&gt;
2483 &lt;td&gt;drivstoffpriser.no&lt;/td&gt;
2484 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
2485 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
2486 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
2487 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
2488 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
2489 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
2490 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
2491 &lt;/tr&gt;
2492
2493 &lt;tr&gt;
2494 &lt;td&gt;bensinpris.net&lt;/td&gt;
2495 &lt;td&gt;ja&lt;/td&gt;
2496 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
2497 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
2498 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
2499 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
2500 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
2501 &lt;td&gt;nei&lt;/td&gt;
2502 &lt;/tr&gt;
2503
2504 &lt;/table&gt;
2505
2506 &lt;p&gt;Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista,
2507 georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av
2508 informasjon.  Bitfactory mangler publisering av all innsamlet
2509 informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og
2510 dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon.  NAFs
2511 løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for
2512 innlegging og uthenting av informasjon.&lt;/p&gt;
2513
2514 &lt;p&gt;Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og
2515 drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data
2516 uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å
2517 legge inn og hente ut informasjon.  Så får vi se hva de sier.&lt;/p&gt;
2518 </description>
2519         </item>
2520
2521         <item>
2522                 <title>Database over bensinpriser fra dinside.no</title>
2523                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html</link>
2524                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Database_over_bensinpriser_fra_dinside_no.html</guid>
2525                 <pubDate>Wed, 30 May 2012 14:30:00 +0200</pubDate>
2526                 <description>&lt;p&gt;En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er
2527 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/1931/her-faar-du-billigst-bensin-diesel&quot;&gt;dinside.no
2528 sin prisoversikt&lt;/a&gt; samlet inn på dugnad fra frivillige over hele
2529 landet.  Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys
2530 mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig
2531 tilgjengelig på web.  Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen
2532 dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en
2533 database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over
2534 en lengre periode.  Jeg startet for litt over en uke siden en
2535 innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette.  Jeg har de siste ukene
2536 lært meg å bruke &lt;a href=&quot;http://www.scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;,
2537 et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon
2538 tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger
2539 strukturering.  Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en
2540 titt på
2541 &lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/dinside-bensinpriser/&quot;&gt;scraperwiki-siden
2542 med databasen&lt;/a&gt; over bensinpriser.  Den henter ned priser fra
2543 dinside.no hver time.  Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over
2544 bensinprisene i Norge
2545 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/int/vis_endre.php?ny=1&quot;&gt;registrer
2546 deg&lt;/a&gt; hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale
2547 bensinstasjoner.&lt;/p&gt;
2548
2549 &lt;p&gt;Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke
2550 informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige
2551 problemstillinger.  Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av
2552 dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg
2553 mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder
2554 informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp.  Derfor
2555 bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å
2556 gjøre det samme.  Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien
2557 av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
2558 </description>
2559         </item>
2560
2561         <item>
2562                 <title>Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API</title>
2563                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html</link>
2564                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html</guid>
2565                 <pubDate>Mon, 28 May 2012 23:55:00 +0200</pubDate>
2566                 <description>&lt;p&gt;I fjor lanserte Bitfactory en
2567 &lt;a href=&quot;http://www.bitfactory.no/bensinpris.html&quot;&gt;mobilapp for å få
2568 tilgang til bensinpriser&lt;/a&gt; på landets bensinstasjoner ved å samle
2569 inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere.
2570 Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært
2571 tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut
2572 informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert.  Da
2573 løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere
2574 API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så
2575 langt.  Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere
2576 API-dokumentasjon.&lt;/p&gt;
2577
2578 &lt;p&gt;Utrolig nok er det i følge
2579 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/energi/article2194526.ece&quot;&gt;Dagens
2580 Næringsliv&lt;/a&gt; og
2581 &lt;a href=&quot;http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece&quot;&gt;Finnmark
2582 Dagblad&lt;/a&gt; bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på
2583 telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene
2584 på uten å samle dem inn på stedet.  Flere har dugnader på gang for å
2585 samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun
2586 &lt;a href=&quot;http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php&quot;&gt;dinside.no&lt;/a&gt;
2587 og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer.  Dinsides
2588 oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens
2589 bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.&lt;p&gt;
2590
2591 &lt;p&gt;Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for
2592 Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer
2593 tilgjengelig for flere.  Protokollen bruker HTTP og normal
2594 forms-notasjon for POST.  Jeg lot en telefon koble seg til mitt
2595 trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot
2596 www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp
2597 av wireshark.  Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.&lt;/p&gt;
2598
2599 &lt;p&gt;&lt;b&gt;stasjonsDatabaseUpdateStamp&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
2600
2601 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
2602
2603 &lt;p&gt;Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg
2604 tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret.
2605 Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og
2606 pr. 2012-05-28 er 1336420693.  Mitt gjett er at dette er sekunder
2607 siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres
2608 til en leselig dato med &lt;tt&gt;perl -e &#39;print
2609 scalar(localtime(1319145491)), &quot;\n&quot;&#39;&lt;/tt&gt;.  Den første verdien
2610 konverterer da til &quot;Thu Oct 20 23:18:11 2011&quot;, mens den andre
2611 konverteres til &quot;Mon May 7 21:58:13 2012&quot;.&lt;/p&gt;
2612
2613 &lt;p&gt;&lt;b&gt;GetXMLDatabase&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
2614
2615 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
2616
2617 &lt;p&gt;Henter ned listen med stasjoner på XML-format.  Argumentet er
2618 password som muligens følger med i programpakken og eventuelt
2619 genereres av app-en.  Nedlasting med samme passord flere ganger ser
2620 ikke ut til å fungere.  Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet
2621 bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er
2622 ikke komplett.  Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):&lt;/p&gt;
2623
2624 &lt;p&gt;&lt;pre&gt;
2625 &amp;lt;?xml version=&quot;1.0&quot; encoding=&quot;UTF-8&quot;?&amp;gt;
2626 &amp;lt;STASJONSDATABASE&amp;gt;
2627 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
2628 &amp;lt;NAME&amp;gt;&amp;lt;/NAME&amp;gt;
2629 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
2630 &amp;lt;ID&amp;gt;0&amp;lt;/ID&amp;gt;
2631 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;0.000000&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
2632 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;0.000000&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
2633 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
2634 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
2635 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
2636 &amp;lt;NAME&amp;gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&amp;lt;/NAME&amp;gt;
2637 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
2638 &amp;lt;ID&amp;gt;1&amp;lt;/ID&amp;gt;
2639 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;60.303902&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
2640 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;11.168100&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
2641 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;Best&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
2642 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
2643 [...]
2644 &amp;lt;STASJON&amp;gt;
2645 &amp;lt;NAME&amp;gt;Esso Andenes&amp;lt;/NAME&amp;gt;
2646 &amp;lt;ADDRESS&amp;gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&amp;lt;/ADDRESS&amp;gt;
2647 &amp;lt;ID&amp;gt;1822&amp;lt;/ID&amp;gt;
2648 &amp;lt;LATITUDE&amp;gt;69.320999&amp;lt;/LATITUDE&amp;gt;
2649 &amp;lt;LONGITUDE&amp;gt;16.118700&amp;lt;/LONGITUDE&amp;gt;
2650 &amp;lt;COMPANY&amp;gt;Esso&amp;lt;/COMPANY&amp;gt;
2651 &amp;lt;/STASJON&amp;gt;
2652 &amp;lt;/STASJONSDATABASE&amp;gt;
2653 &lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
2654
2655 &lt;p&gt;&lt;b&gt;GetBanStatus&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
2656
2657 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
2658
2659 &lt;p&gt;Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør.  Navnet gjør at jeg
2660 tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er
2661 bannlyst fra tjenesten.  Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke
2662 kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det
2663 blokkerer for å se på priser.  Eneste POST-argument er UDID, som ser
2664 ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet.  Returnverdi er &#39;NO&#39;
2665 for alle UDID-verdier jeg har testet.  Gjetter på at alternativ
2666 returverdi er &#39;YES&#39;, men har ikke sett en slik verdi så langt.&lt;/p&gt;
2667
2668 &lt;p&gt;&lt;b&gt;PriserVedStasjoner&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
2669
2670 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo &#39;stasjoner=810,364&amp;day=0&#39; | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
2671
2672 &lt;p&gt;Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere
2673 bensinstasjoner.  Den tar to POST-argumenter, &quot;stasjoner&quot; som er
2674 kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og &quot;day&quot; som bør
2675 settes til &quot;0&quot; for å få ut informasjon om priser.  Usikker på hva
2676 day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid
2677 det skal hentes ut informasjon.&lt;/p&gt;
2678
2679 &lt;p&gt;Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver
2680 enkelt stasjon, med &amp;lt;br&amp;gt; som skillemarkør mellom hver stasjon.
2681 Ikke helt sikker på hva alle feltene er.  Her er mine gjett:&lt;/p&gt;
2682
2683 &lt;p&gt;&lt;table&gt;
2684 &lt;tr&gt;&lt;ht&gt;Felt&lt;/ht&gt;&lt;ht&gt;Beskrivelse&lt;/ht&gt;&lt;/tr&gt;
2685 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Bensinstasjons-ID&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2686 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2687 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.  &lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2688 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2689 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;tall, uviss betydning.  muligens relatert til day-verdien. &lt;b&gt;Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2690 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for blyfri 98-oktan?&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2691 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 3&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2692 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 4&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2693 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;samme som felt 5&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2694 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Pris for disel&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2695 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 3&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2696 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 4&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2697 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;13&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samme som felt 5&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
2698 &lt;/table&gt;&lt;/p&gt;
2699
2700 &lt;p&gt;En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og
2701 deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og
2702 disel.&lt;/p&gt;
2703
2704 &lt;p&gt;&lt;b&gt;PriserVedStasjon&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
2705
2706 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo &#39;id=736&amp;day=0&#39; | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
2707
2708 &lt;p&gt;Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon.
2709 Formatet er dato på formen &quot;08_12_2011&quot; for 2011-12-08, og noe som ser
2710 ut som samme format som fra PriserVedStasjoner.  For stasjoner der
2711 intet er registrert returnerer den &quot;NO RESULTS&quot;.&lt;/p&gt;
2712
2713 &lt;p&gt;&lt;b&gt;AllePriser&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;
2714
2715 &lt;p&gt;&lt;tt&gt;echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
2716
2717 &lt;p&gt;Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte
2718 priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?).
2719 Returnerer &quot;NO RESULTS&quot; når listen er tom.  Ellers returnerer den en
2720 dato på formen &quot;Thursday_09_12_2011&quot; fulgt av &amp;lt;br&amp;gt; og deretter
2721 en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.&lt;/p&gt;
2722 </description>
2723         </item>
2724
2725         <item>
2726                 <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</title>
2727                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</link>
2728                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</guid>
2729                 <pubDate>Mon, 21 May 2012 23:20:00 +0200</pubDate>
2730                 <description>&lt;p&gt;De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
2731 standardkatalog v3.1 blitt
2732 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments&quot;&gt;publisert
2733 på DIFIs nettside&lt;/a&gt;, og jeg kunne der glede meg over at
2734 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;NUUGs&lt;/a&gt;
2735 uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
2736 er
2737 &lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf&quot;&gt;den
2738 fra Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
2739 med sin blinde kone blant annet
2740 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/&quot;&gt;demonstrerte
2741 høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde&lt;/a&gt; på et NUUG-møte.&lt;/p&gt;
2742
2743 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://www.blindeforbundet.no/&quot;&gt;Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;
2744 skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
2745 grunnlag:&lt;/p&gt;
2746
2747 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2748 &lt;p&gt;Bruk av fri programvare
2749
2750 &lt;p&gt;I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
2751 &lt;a href=&quot;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&quot;&gt;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&lt;/a&gt;
2752 sies det &quot;Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
2753 generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
2754 universelt utformet.&quot;&lt;/p&gt;
2755
2756 &lt;p&gt;Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
2757 for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
2758 universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
2759 Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
2760 eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
2761 syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.&lt;/p&gt;
2762
2763 &lt;p&gt;En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
2764 kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
2765 og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
2766 ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
2767 fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
2768 har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
2769 bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
2770 utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
2771 programvareleverandør/produsent.&lt;/p&gt;
2772
2773 &lt;p&gt;Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
2774 for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
2775 ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.&lt;/p&gt;
2776
2777 &lt;p&gt;Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
2778 brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
2779 grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
2780 programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
2781 leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
2782 utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
2783 hjelpemiddelprogramvare.&lt;/p&gt;
2784
2785 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2786
2787 &lt;p&gt;Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
2788 kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
2789 være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
2790 fungerer fint også for blinde.&lt;/p&gt;
2791
2792 &lt;p&gt;Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
2793 &quot;&lt;a href=&quot;http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility&quot;&gt;The
2794 State of Linux Accessibility&lt;/a&gt;&quot;, som også hevder at Linux fungerer
2795 utmerket for blinde.&lt;/p&gt;
2796 </description>
2797         </item>
2798
2799         <item>
2800                 <title>Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz</title>
2801                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</link>
2802                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html</guid>
2803                 <pubDate>Sun, 20 May 2012 11:50:00 +0200</pubDate>
2804                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux-prosjektets&lt;/a&gt;
2805 musiker og mannen bak
2806 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/&quot;&gt;opplæringsdokumentene
2807 i Rosegarden&lt;/a&gt;
2808 (&lt;a href=&quot;http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html&quot;&gt;norsk
2809 utgave&lt;/a&gt;) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min
2810 intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen.  Jeg har kjent Alf
2811 Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble
2812 gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å
2813 ikke ha sett noe til ham på mange år.&lt;/p&gt;
2814
2815 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2816
2817 &lt;p&gt;Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år.  Men
2818 etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon
2819 ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne
2820 forfølge en av mine største interesser - data.  Til daglig jobber jeg
2821 ved &lt;a href=&quot;http://www.narvikskolen.no/parken/&quot;&gt;Parken
2822 ungdomsskole&lt;/a&gt; med å drifte skolens PC-er. Har også litt
2823 musikkundervisning.&lt;/p&gt;
2824
2825 &lt;p&gt;Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie
2826 programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.&lt;/p&gt;
2827
2828 &lt;p&gt;Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden
2829 falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på
2830 Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre
2831 dager var «Windows fanatiker».  Ble introdusert til Linux av en kompis
2832 av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i
2833 dette operativsystemet.&lt;/p&gt;
2834
2835 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2836
2837 &lt;p&gt;Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres,
2838 havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i
2839 Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til
2840 Skolelinuxprosjektet.&lt;/p&gt;
2841
2842 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2843
2844 &lt;p&gt;Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som
2845 geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken.  Man kan ta i bruk
2846 gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar
2847 PC-park.  PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare
2848 de har 512 MB RAM eller mer.&lt;/p&gt;
2849
2850 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2851
2852 &lt;p&gt;Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker
2853 å bruke fungere dårlig med Linux.  Mye pga. av at disse programmene
2854 blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.&lt;/p&gt;
2855
2856 &lt;p&gt;Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av
2857 programmene har en tendens til og krasje.  Det gjelder blant annet
2858 &lt;a href=&quot;http://www.kdenlive.org/&quot;&gt;kdenlive&lt;/a&gt; og
2859 &lt;a href=&quot;http://www.openshotvideo.com/&quot;&gt;openshot&lt;/a&gt;, for å nevne
2860 noen.  De er ikke stabile nok.  Når elevene kommer med filmsnutter de
2861 ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene
2862 jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel.  Det er
2863 for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev
2864 plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som
2865 ikke vil fungere.  Programmene godtar ikke format, godtar ikke
2866 kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv
2867 opplevelse av bruk av fri programvare.&lt;/p&gt;
2868
2869 &lt;p&gt;Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få
2870 fullført en ønsket oppgave.&lt;/p&gt;
2871
2872 &lt;p&gt;Eksempel:&lt;/p&gt;
2873
2874 &lt;p&gt;Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et
2875 annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme
2876 oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen,
2877 Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få
2878 et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video-
2879 og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.&lt;/p&gt;
2880
2881 &lt;p&gt;Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man
2882 innom 3-4 programmer for å få det til.  Så jeg har enda ikke til dags
2883 dato sett at et program fungere 100% til alt.&lt;/p&gt;
2884
2885 &lt;p&gt;Det programmet jeg har best erfaring til er
2886 &lt;a href=&quot;http://cinelerra.org/&quot;&gt;cinelerra&lt;/a&gt;, men dessverre har det
2887 også tendenser og krasje av og til uten grunn.&lt;/p&gt;
2888
2889 Lydsystemet kan også være et mareritt.  Konkret snakker jeg om når du
2890 bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på
2891 disse.  Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett
2892 lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio
2893 til og velge at USB-lydkortet skal brukes.  Det blir for tungvindt for
2894 lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på
2895 det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på
2896 maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.
2897
2898 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2899
2900 Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity,
2901 k3b, openttd og libreoffice.
2902
2903 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
2904 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
2905
2906 Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt
2907 og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk
2908 fungere.  Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie
2909 alternativer.
2910 </description>
2911         </item>
2912
2913         <item>
2914                 <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</title>
2915                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</link>
2916                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</guid>
2917                 <pubDate>Tue, 15 May 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
2918                 <description>&lt;p&gt;Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
2919 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece&quot;&gt;Unix
2920 nedkjempes av Linux og Windows&lt;/a&gt;.  For meg er påstanden meningsløs,
2921 da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
2922 eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
2923 deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
2924 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux&quot;&gt;Unix vs. Linux
2925 = uinteressant&quot;&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
2926
2927 &lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;-sammenheng møter jeg av og
2928 til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
2929 Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
2930 er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
2931 teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.&lt;/p&gt;
2932
2933 &lt;p&gt;NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
2934 standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
2935 Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
2936 ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
2937 IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
2938 interessert i de &quot;gamle&quot; Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
2939 et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
2940 har i dag fokus på Linux.&lt;/p&gt;
2941 </description>
2942         </item>
2943
2944         <item>
2945                 <title>Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap</title>
2946                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html</link>
2947                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html</guid>
2948                 <pubDate>Fri, 11 May 2012 23:40:00 +0200</pubDate>
2949                 <description>&lt;p&gt;I går ble jeg kontaktet på epost av
2950 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no&quot;&gt;digi.no&lt;/a&gt;s Eirik Rossen som lurte på om
2951 jeg hadde noen kommentarer til
2952 &lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips&quot;&gt;kartverkets
2953 pressemelding&lt;/a&gt; om Norges tetplassering når det gjelder
2954 kart-tilgjengelighet.  Jeg svarte følgende, som resulterte i noen
2955 sitater i
2956 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt&quot;&gt;Digis
2957 dekning&lt;/a&gt; av kartverkets pressemelding.&lt;/p&gt;
2958
2959 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
2960 &lt;p&gt;Takk for muligheten til å kommentere.&lt;/p&gt;
2961
2962 &lt;p&gt;Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er
2963 medlem i kartellet Norge Digitalt.  Det er ingen overraskelse for meg
2964 at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god.  Men for
2965 oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være
2966 felleskapets og innbyggernes kart dårlig.&lt;/p&gt;
2967
2968 &lt;p&gt;Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer
2969 nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som
2970 forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten
2971 bruksbegresninger.  Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre
2972 fribrukskartet OpenStreetmap bedre.  Der fremmer bruksvilkårene
2973 nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om
2974 tillatelse fra det offentlige.&lt;/p&gt;
2975
2976 &lt;p&gt;En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs.
2977 Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis
2978 sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver
2979 med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest
2980 mulig oppdaterte sjøkart?  Det hjelper jo ikke at offentlige etater
2981 har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver
2982 båtkaptein og småbåtfører.  Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent
2983 på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket
2984 til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
2985 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
2986 </description>
2987         </item>
2988
2989         <item>
2990                 <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</title>
2991                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</link>
2992                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</guid>
2993                 <pubDate>Fri, 27 Apr 2012 15:30:00 +0200</pubDate>
2994                 <description>&lt;p&gt;NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
2995 &lt;a href=&quot;https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1&quot;&gt;meldte
2996 nettopp&lt;/a&gt; at han har sendt inn &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
2997 høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
2998 glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
2999 høringen.  Anbefaler alle å lese våre
3000 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;to
3001 sider med innspill&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3002 </description>
3003         </item>
3004
3005         <item>
3006                 <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</title>
3007                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</link>
3008                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</guid>
3009                 <pubDate>Sun, 22 Apr 2012 15:45:00 +0200</pubDate>
3010                 <description>&lt;p&gt;I
3011 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html&quot;&gt;januar
3012 i fjor&lt;/a&gt; startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
3013 som har stemt hva på &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/&quot;&gt;Stortinget&lt;/a&gt;
3014 enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
3015 organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no/&quot;&gt;Holder de ord&lt;/a&gt;
3016 som arbeidet mot et lignende mål.&lt;/p&gt;
3017
3018 &lt;p&gt;Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
3019 hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
3020 stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
3021 dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
3022 datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
3023 tilgjengelig &lt;a href=&quot;https://gitorious.org/nuug/folketingparser&quot;&gt;via
3024 git&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3025
3026 &lt;p&gt;På
3027 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/&quot;&gt;Go Open&lt;/a&gt; i morgen lanserer
3028 NUUG sammen med Holder de ord &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/&quot;&gt;en
3029 test-tjeneste&lt;/a&gt; som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
3030 hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
3031 til å ta en sniktitt.&lt;/p&gt;
3032 </description>
3033         </item>
3034
3035         <item>
3036                 <title>Forskning: &quot;GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker&quot;</title>
3037                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html</link>
3038                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forskning___GPL_gir_lokal_frihet_og_kontroll_gjennom_omfordeling_av_makt_fra_produsent_til_bruker_.html</guid>
3039                 <pubDate>Sun, 15 Apr 2012 13:00:00 +0200</pubDate>
3040                 <description>&lt;p&gt;Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over
3041 &lt;a href=&quot;http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=58309&quot;&gt;en
3042 hovedfagsoppgave&lt;/a&gt; ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien
3043 av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer.  Jeg ble fascinert
3044 over det som presenteres der.  Her er sammendraget:&lt;/p&gt;
3045
3046 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3047
3048 &lt;p&gt;Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring
3049 over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det
3050 økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg
3051 for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på
3052 fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover
3053 økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri
3054 programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.&lt;/p&gt;
3055
3056 &lt;p&gt;Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert
3057 programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid
3058 programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning,
3059 disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de
3060 manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven
3061 er:&lt;/p&gt;
3062
3063 &lt;ul&gt;
3064 &lt;li&gt;Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?&lt;/li&gt;
3065 &lt;li&gt;Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere? &lt;/li&gt;
3066 &lt;/ul&gt;
3067
3068 &lt;p&gt;Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og
3069 modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom
3070 kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med
3071 frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i
3072 dialog med informantene.&lt;/p&gt;
3073
3074 &lt;p&gt;Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige
3075 ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen
3076 for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus
3077 fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske
3078 delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler
3079 operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken
3080 OpenOffice.org.&lt;/p&gt;
3081
3082 &lt;p&gt;Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling
3083 av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom
3084 begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt
3085 vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de
3086 økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og
3087 stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som
3088 omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien
3089 til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall
3090 eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken
3091 inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og
3092 formater.&lt;/p&gt;
3093
3094 &lt;p&gt;Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er
3095 laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av
3096 OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i
3097 skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt
3098 symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i
3099 Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode,
3100 mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske
3101 friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også
3102 slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».&lt;/p&gt;
3103 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3104
3105 &lt;p&gt;Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke
3106 komplett oppgave tilgjengelig.  På tide å holde et øye med
3107 &lt;a href=&quot;http://www.duo.uio.no/sok/search.html?q=skolelinux&quot;&gt;Skolelinux-søket&lt;/a&gt;
3108 til DUO...&lt;/p&gt;
3109
3110 </description>
3111         </item>
3112
3113         <item>
3114                 <title>Jeg skal på konferansen Go Open 2012</title>
3115                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</link>
3116                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</guid>
3117                 <pubDate>Fri, 13 Apr 2012 11:30:00 +0200</pubDate>
3118                 <description>&lt;p&gt;Jeg har tenkt meg på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go
3119 Open 2012&lt;/a&gt; i Oslo 23. april.
3120 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Medlemsforeningen NUUG&lt;/a&gt; deler ut
3121 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/prisen/&quot;&gt;prisen for fremme av fri
3122 programvare i Norge&lt;/a&gt; der i år.  Kommer du?&lt;/p&gt;
3123 </description>
3124         </item>
3125
3126         <item>
3127                 <title>56 kommuner omfavner FiksGataMi</title>
3128                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html</link>
3129                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/56_kommuner_omfavner_FiksGataMi.html</guid>
3130                 <pubDate>Fri, 30 Mar 2012 21:40:00 +0200</pubDate>
3131                 <description>&lt;p&gt;I dag omfavnet nok en kommune NUUGs
3132 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;.  Med 56 kommuner
3133 som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er &quot;markedsandelen&quot;
3134 oppe i 13% (av 429 kommuner).  Sist ut er Sel kommune, som slår følge
3135 med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund,
3136 Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl,
3137 Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal,
3138 Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten,
3139 Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg,
3140 Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne,
3141 Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla,
3142 Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.&lt;/p&gt;
3143
3144 &lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via
3145 FiksGataMi.&lt;/p&gt;
3146 </description>
3147         </item>
3148
3149         <item>
3150                 <title>Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK</title>
3151                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</link>
3152                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Linux_skoler_har_h_yere_PC_tetthet_enn_landsgjennomsnittet___pressemelding_fra_FRiSK.html</guid>
3153                 <pubDate>Fri, 30 Mar 2012 19:30:00 +0200</pubDate>
3154                 <description>&lt;p&gt;I dag har &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no&quot;&gt;FRiSK&lt;/a&gt;
3155 sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av
3156 PC-tetthet på Linux-skoler:&lt;/p&gt;
3157
3158 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn
3159 landsgjennomsnittet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3160
3161 &lt;p&gt;Oslo, 30 Mars 2012&lt;/p&gt;
3162
3163 &lt;p&gt;Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser
3164 undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra
3165 Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i
3166 skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller
3167 dårligere enn snittet i landet.&lt;/p&gt;
3168
3169 &lt;p&gt;Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en
3170 landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større
3171 PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i
3172 Nord-Odal:&lt;/p&gt;
3173
3174 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon
3175 til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som
3176 andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for
3177 pengene.&quot;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3178
3179 &lt;p&gt;Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig
3180 at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er
3181 med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på
3182 skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal,
3183 Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med
3184 Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge
3185 side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større
3186 PC-tetthet i skoler med Linux.&lt;/p&gt;
3187
3188 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Om Skolelinux/Debian Edu&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3189
3190 &lt;p&gt;Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til
3191 skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med
3192 godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste
3193 programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne
3194 studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode
3195 med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget
3196 systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle,
3197 til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.&lt;/p&gt;
3198
3199 &lt;p&gt;Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk
3200 administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset
3201 eller sentralt i en region.  F.eks. drifter to-tre personer 70.000
3202 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i
3203 Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten
3204 over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag
3205 mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i
3206 Norge og verden.&lt;/p&gt;
3207
3208 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Om FRiSK&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3209
3210 &lt;p&gt;Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer
3211 dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.&lt;/p&gt;
3212
3213 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kontaktperson&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3214
3215 &lt;p&gt;Knut Yrvin&lt;/p&gt;
3216
3217 &lt;p&gt;Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)&lt;/p&gt;
3218
3219 &lt;p&gt;Epost: knuty at skolelinux.no
3220 &lt;br&gt;Mobil: +47 93 479 561&lt;/p&gt;
3221
3222 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3223
3224 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
3225
3226  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;http://www.skolelinux.org/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3227  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;http://www.friprogramvareiskolen.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3228  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download&quot;&gt;http://wiki.debian.org/DebianEdu/Download&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3229  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://www.wis.no/gsi&quot;&gt;https://www.wis.no/gsi&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3230  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf&quot;&gt;http://iktsenteret.no/sites/iktsenteret.no/files/attachments/monitor2011.pdf&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3231  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html&quot;&gt;http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3232  &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html&quot;&gt;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/linuxiskolen/2012-March/018500.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
3233
3234 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
3235 </description>
3236         </item>
3237
3238         <item>
3239                 <title>Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre</title>
3240                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html</link>
3241                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Roy_Arne_Myhre.html</guid>
3242                 <pubDate>Wed, 28 Mar 2012 15:15:00 +0200</pubDate>
3243                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
3244 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi
3245 denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
3246 mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.&lt;/p&gt;
3247
3248 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3249
3250 &lt;p&gt;Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år.  Jeg er ansatt hos
3251 &lt;a href=&quot;http://www.sandskole.no/&quot;&gt;Sand skole&lt;/a&gt; (Balsfjord kommune)
3252 og har stort sett vært det siden 1990.  Jeg er IKT ansvarlig ved
3253 skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.&lt;/p&gt;
3254
3255 &lt;p&gt;Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
3256 hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
3257 Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
3258 det daglige arbeidet.  Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
3259 daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
3260 &lt;a href=&quot;http://www.bzz.no/&quot;&gt;BzzWare AS&lt;/a&gt; via nett. Maskinparken
3261 består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å
3262 bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.&lt;/p&gt;
3263
3264 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med
3265 Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3266
3267 &lt;p&gt;Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
3268 var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
3269 video, gamle nettverkskort og mye plundring.  Vi hadde en ihuga
3270 forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
3271 Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
3272 utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
3273 var ting som kunne fungere.  Etter dette har det gått gradvis
3274 framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
3275 &lt;a href=&quot;http://www.greentech.no/&quot;&gt;Greentech&lt;/a&gt; og utrangert utstyr
3276 fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
3277 for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
3278 vårt.  Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
3279 ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
3280 fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
3281 alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
3282 Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
3283 negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
3284 kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
3285 samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten
3286 logistikkproblemer.&lt;/p&gt;
3287
3288 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3289
3290 Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
3291 virker.  Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
3292 det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den.  Det at man
3293 kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
3294 glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
3295 siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
3296 hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
3297 hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
3298 nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
3299 brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
3300 brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
3301 samarbeid med andre.
3302
3303 Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
3304 storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
3305 å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
3306
3307 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3308
3309 &lt;p&gt;Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
3310 til dette i skolenorge.  De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
3311 på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
3312 mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår
3313 dette for enhver pris.&lt;/p&gt;
3314
3315 &lt;p&gt;I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
3316 og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
3317 kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
3318 utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
3319 skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
3320 utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
3321 sliter med uansett OS.&lt;/p&gt;
3322
3323 &lt;p&gt;Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
3324 drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
3325 av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
3326 skrivere og annen daglig drift.&lt;/p&gt;
3327
3328 &lt;p&gt;Elevene mestrer Skolelinux helt fint.  Så lenge Internett
3329 (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
3330 skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
3331 pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
3332 men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
3333 mer som krydder å regne.&lt;/p&gt;
3334
3335 &lt;p&gt;Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
3336 mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
3337 fungerer ikke uansett.  Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
3338 ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
3339 får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli
3340 en jungel å bevege seg i.&lt;/p&gt;
3341
3342 &lt;p&gt;Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
3343 &lt;a href=&quot;http://bzz.no/lwat/trac/trac.cgi&quot;&gt;Lwat&lt;/a&gt; hvor man kan krysse
3344 ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
3345 eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
3346 stenge for en del (få) sider på en enkel måte.  Jeg liker godt
3347 Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven –
3348 men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
3349 koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
3350 ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
3351 lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.&lt;/p&gt;
3352
3353 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3354
3355 Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
3356 Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
3357 bildebehandling.  Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
3358 jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
3359 innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
3360 som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
3361 villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
3362 Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
3363 diskutere og &quot;åpne sinn&quot; på Microsoft-slaver.  Dessverre er det mange
3364 IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
3365 Bill G sine produkter.
3366
3367 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3368 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3369
3370 &lt;p&gt;For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
3371 fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
3372 valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
3373 gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
3374 igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
3375 forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
3376 konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
3377 par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
3378 skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.&lt;/p&gt;
3379 </description>
3380         </item>
3381
3382         <item>
3383                 <title>Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”</title>
3384                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html</link>
3385                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Faktasjekk__Trond_Giske_hevder_Henry_Ford_sa_at_hvis_du_sp_r_folk_hva_de_vil_ha_s__svarer_de__en_st_rre_hest_.html</guid>
3386                 <pubDate>Tue, 27 Mar 2012 00:12:54 GMT</pubDate>
3387                 <description>&lt;p&gt;Næringsminister Trond Giske er av
3388 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/forsiden/naringsliv/article2361916.ece&quot;&gt;Dagens
3389 Næringsliv&lt;/a&gt; i dag sitert på å ha sagt følgende:&lt;/p&gt;
3390
3391 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
3392 Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en
3393 større hest”
3394 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3395
3396 &lt;p&gt;Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg
3397 sjekket litt rundt sitatet.  Det Giske ser ut til å feilsitere, er et
3398 sitat kreditert Henry Ford som lyder &quot;If I had asked people what they
3399 wanted, they would have said faster horses&quot;.  Altså ikke større hest,
3400 men raskere hester.&lt;/p&gt;
3401
3402 &lt;p&gt;I følge
3403 &lt;a href=&quot;http://blogs.hbr.org/cs/2011/08/henry_ford_never_said_the_fast.html&quot;&gt;Patrick
3404 Vlaskovits i en blogg&lt;/a&gt; i Stanford Business Review, har Henry Ford
3405 aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til
3406 sitatet er en bok fra 2002.  Jeg finner
3407 &lt;a href=&quot;http://280group.com/blog/?p=1443&quot;&gt;andre kilder&lt;/a&gt; som også
3408 hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at
3409 kundene ville bedt om raskere hester .&lt;/p&gt;
3410
3411 &lt;p&gt;Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når
3412 det gjelder dette sitatet.  Med forbehold om at journalisten i Dagens
3413 Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.&lt;/p&gt;
3414 </description>
3415         </item>
3416
3417         <item>
3418                 <title>Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?</title>
3419                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</link>
3420                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_rre_PC_tetthet_i_skolen_med_Skolelinux_.html</guid>
3421                 <pubDate>Mon, 19 Mar 2012 23:25:00 +0100</pubDate>
3422                 <description>&lt;p&gt;Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store
3423 forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse.
3424 Et eksempel er
3425 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/891660/bekymret-for-it-i-skolen&quot;&gt;oppslaget
3426 i Digi&lt;/a&gt;.  Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om
3427 Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet.  Grunnlaget
3428 for diskusjonen har vært undersøkelsen
3429 &lt;a href=&quot;https://iktsenteret.no/ressurser/monitor-2011-skolens-digitale-tilstand&quot;&gt;Monitor
3430 2011&lt;/a&gt;, som bruker informasjon fra
3431 &lt;a href=&quot;https://www.wis.no/gsi&quot;&gt;Grunnskolens Informasjonssystem&lt;/a&gt;
3432 (GSI).  GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil
3433 (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler,
3434 hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de
3435 har rapportert inn.  For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å
3436 vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem
3437 opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.&lt;/p&gt;
3438
3439 &lt;p&gt;Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik,
3440 Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller
3441 andre Linux-varianter.  Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg
3442 har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det
3443 bekreftet med offentlige kilder.&lt;/p&gt;
3444
3445 &lt;p&gt;Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det &quot;ifølge GSI
3446 (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle
3447 grunnskoler (1.-10.trinn)&quot;.  For de 56 Linux-skolene jeg har klart å
3448 koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin,
3449 hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn
3450 landsgjennomsnittet.  Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har
3451 notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev
3452 pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).&lt;/p&gt;
3453
3454 &lt;p&gt;Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få
3455 flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en
3456 rekke andre fordeler.  Kan det være forklaringen på forskjellen?&lt;/p&gt;
3457
3458 &lt;p&gt;Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel
3459 feilføringer.  Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9
3460 elevmaskiner ser mistenkelig ut.  Eller en skole med 346 elever, 0
3461 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.&lt;/p&gt;
3462
3463 &lt;p&gt;Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og
3464 Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.&lt;/p&gt;
3465 </description>
3466         </item>
3467
3468         <item>
3469                 <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</title>
3470                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</link>
3471                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</guid>
3472                 <pubDate>Tue, 13 Mar 2012 23:55:00 +0100</pubDate>
3473                 <description>&lt;p&gt;I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
3474 &lt;a href=&quot;http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html&quot;&gt;Lysark&lt;/a&gt;
3475 er tilgjengelige allerede og
3476 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/&quot;&gt;video-opptak&lt;/a&gt;
3477 kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
3478 endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
3479 hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
3480 ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
3481 tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
3482 likevel.&lt;/p&gt;
3483 </description>
3484         </item>
3485
3486         <item>
3487                 <title>Skolelinux-intervju: Kåre Nordby</title>
3488                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html</link>
3489                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__K_re_Nordby.html</guid>
3490                 <pubDate>Mon, 12 Mar 2012 21:10:00 +0100</pubDate>
3491                 <description>&lt;p&gt;Første ut i serien med intervjuer av folk i
3492 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet etter at
3493 &lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-edu-announce/2012/03/msg00001.html&quot;&gt;ny
3494 versjon av Skolelinux&lt;/a&gt; ble lansert i helga, er nylig valgte
3495 styremedlem i foreningen
3496 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
3497 Skolen&lt;/a&gt; (FRiSK) som organiserer
3498 Skolelinux-utviklingen og daglig leder i
3499 &lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux Drift AS&lt;/a&gt;, selskapet
3500 prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en
3501 kommersiell samarbeidsparter.  Det bør nevnes at jeg er styremedlem i
3502 Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen
3503 &lt;a href=&quot;http://www.linuxiskolen.no/slxdebianlabs/&quot;&gt;SLX Debian Labs&lt;/a&gt;
3504 som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den
3505 veien.&lt;/p&gt;
3506
3507 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3508
3509 &lt;p&gt;Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS,
3510 som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på
3511 Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i
3512 FRiSK.  Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av
3513 eierne i Skolelinux Drift).  Før det var jeg daglig leder i et eget 7
3514 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot
3515 slutten.&lt;/p&gt;
3516
3517 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3518
3519 &lt;p&gt;Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro.  Men jeg
3520 har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux.
3521 Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som
3522 offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet.
3523 De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i
3524 motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på
3525 admin-siden).&lt;/p&gt;
3526
3527 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3528
3529 &lt;p&gt;Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således
3530 lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet.
3531 Lengre levetid på PC&#39;er.  Store besparelser på maskinvare og drift. Og
3532 så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at
3533 mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en
3534 smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.&lt;/p&gt;
3535
3536 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3537
3538 &lt;p&gt;For lite kjentskap til løsningen.  Noen ganger for dårlig
3539 kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine
3540 nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved
3541 standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente
3542 maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som
3543 tilbyr denne plattformen.  Skal dette endre seg så må kommunene selv
3544 sette slike krav til leverandørene.&lt;/p&gt;
3545
3546 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3547
3548 &lt;p&gt;Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på
3549 desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet
3550 programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via
3551 alle programarkivene som finnes.&lt;/p&gt;
3552
3553 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3554 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3555
3556 &lt;p&gt;Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu
3557 / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler.  Vi må få bedre frem
3558 at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne
3559 plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene).  Dette gjøres
3560 mange steder.  Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke
3561 Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig
3562 for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP
3563 som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene).
3564 Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen
3565 potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe
3566 nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør.
3567 Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer /
3568 brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å
3569 integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og
3570 nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet
3571 &lt;a href=&quot;http://makeplaylive.com/&quot;&gt;Spark&lt;/a&gt; med
3572 &lt;a href=&quot;http://www.merproject.org/&quot;&gt;Mer OS&lt;/a&gt; og
3573 &lt;a href=&quot;http://plasma-active.org/&quot;&gt;KDE Active Plasma&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;
3574 </description>
3575         </item>
3576
3577         <item>
3578                 <title>Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag</title>
3579                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html</link>
3580                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hamar_kommune_imponerer_i_FiksGataMi_rapportert_problem_i_dag.html</guid>
3581                 <pubDate>Mon, 5 Mar 2012 21:20:00 +0100</pubDate>
3582                 <description>&lt;p&gt;Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i
3583 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; (hentet via
3584 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/open311&quot;&gt;Open311-søkegrensesnittet&lt;/a&gt;),
3585 og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons.  Sjekk
3586 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/10791&quot;&gt;rapport #10791&lt;/a&gt;, der
3587 Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig
3588 brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken.
3589 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst.  Hatten av
3590 for folkene i Hamar kommune!&lt;/p&gt;
3591
3592 &lt;p&gt;Apropos bra respons.  En bruker sendte for noen dager inn følgende
3593 tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.&lt;/p&gt;
3594
3595 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to
3596 uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
3597
3598 &lt;p&gt;Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for
3599 innbyggerne.  Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med
3600 FiksGataMi og det offentlige.  I dag er det 52 kommuner som har lenke
3601 til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår
3602 tjeneste.  Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)&lt;/p&gt;
3603 </description>
3604         </item>
3605
3606         <item>
3607                 <title>Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?</title>
3608                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html</link>
3609                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html</guid>
3610                 <pubDate>Fri, 2 Mar 2012 10:00:00 +0100</pubDate>
3611                 <description>&lt;p&gt;På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i
3612 Nydalen som var brutt sammen.  Tok bilde av det hele, og lot meg
3613 overraske over at den så ut til å kjøre
3614 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000&quot;&gt;Windows 2000
3615 Professional&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3616
3617 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg&quot;&gt;&lt;img width=&quot;40%&quot; src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-03-02-ruter-win2000pro.jpeg&quot; alt=&quot;[foto av billettautomat]&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
3618
3619 &lt;p&gt;Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til
3620 Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer.
3621 I følge Wikipedia og
3622 &lt;a href=&quot;http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&amp;alpha=Windows+2000&amp;Filter=FilterNO&quot;&gt;Microsoft&lt;/a&gt;
3623 har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13.  Det er en
3624 ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt
3625 år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.&lt;/p&gt;
3626
3627 &lt;p&gt;Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til
3628 &lt;a href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/&quot;&gt;Creative
3629 Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3630 </description>
3631         </item>
3632
3633         <item>
3634                 <title>Skolelinux-intervju: Frode Danielsen</title>
3635                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html</link>
3636                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Danielsen.html</guid>
3637                 <pubDate>Mon, 27 Feb 2012 14:35:00 +0100</pubDate>
3638                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
3639 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet møter vi
3640 denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som
3641 passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen
3642 av dem bruker Skolelinux i dag.&lt;/p&gt;
3643
3644 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3645
3646 &lt;p&gt;Daglig leder i &lt;a href=&quot;http://www.hedmarken-ikt.no/&quot;&gt;Hedmark
3647 IKT&lt;/a&gt;. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal,
3648 Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte&lt;/p&gt;
3649
3650 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3651
3652 &lt;p&gt;Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere
3653 sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til
3654 noe konkret resultat.  Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue,
3655 Kongsvinger og Nord-Odal.&lt;/p&gt;
3656
3657 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;
3658 &lt;br&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3659
3660 &lt;p&gt;Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av
3661 hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.&lt;/p&gt;
3662
3663 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3664
3665 &lt;p&gt;Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre
3666 løsninger.&lt;/p&gt;
3667
3668 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3669 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3670
3671 &lt;p&gt;Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi.  Man bør ha en strategi
3672 basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp
3673 under dette.&lt;/p&gt;
3674 </description>
3675         </item>
3676
3677         <item>
3678                 <title>Skolelinux-intervju: Knut Yrvin</title>
3679                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</link>
3680                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html</guid>
3681                 <pubDate>Tue, 21 Feb 2012 07:40:00 +0100</pubDate>
3682                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
3683 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi nå
3684 høre fra nyvalgt leder i foreningen
3685 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
3686 Skolen&lt;/a&gt; og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.&lt;/p&gt;
3687
3688 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3689
3690 &lt;p&gt;Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
3691 med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
3692 friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
3693 åpen forvaltning.  På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
3694 på like vilkår.  Nå er det
3695 &lt;a href=&quot;http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/&quot;&gt;over
3696 1000 utviklere&lt;/a&gt; som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
3697 forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.&lt;/p&gt;
3698
3699 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3700
3701 &lt;p&gt;Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
3702 med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
3703 forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
3704 regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
3705 gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
3706 vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
3707 lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
3708 kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
3709 IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.&lt;/p&gt;
3710
3711 &lt;p&gt;Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
3712 manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
3713 kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
3714 en periode på 5-6 år.&lt;/p&gt;
3715
3716 &lt;p&gt;Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
3717 viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
3718 nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
3719 oppgaven seriøst.  Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
3720 arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
3721 nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
3722 prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
3723 frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
3724 gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
3725 Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.&lt;/p&gt;
3726
3727 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3728
3729 &lt;p&gt;Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
3730 på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
3731 enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
3732 med roaming.  Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.&lt;/p&gt;
3733
3734 &lt;p&gt;Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
3735 med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
3736 LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
3737 noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
3738 nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
3739 rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
3740 Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
3741 lisensbetaling til godseid programvare.&lt;/p&gt;
3742
3743 &lt;p&gt;De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
3744 av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
3745 personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
3746 Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
3747 datamaskiner med Skolelinux.  Driften tar ett årsverk. Slår flere
3748 kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
3749 som delstater i Tyskland og Spania.  Delstater som kjører Skolelinux
3750 på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
3751 PC-er.&lt;/p&gt;
3752
3753 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3754
3755 &lt;p&gt;Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
3756 IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
3757 snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
3758 arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
3759 privat sektor.  Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
3760 siste tiåret.  Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
3761 rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
3762 Foundation.&lt;/p&gt;
3763
3764 &lt;p&gt;Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
3765 arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
3766 interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
3767 Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
3768 teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
3769 Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
3770 for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
3771 jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.&lt;/p&gt;
3772
3773 &lt;p&gt;Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
3774 underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
3775 gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
3776 motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
3777 hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
3778 tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
3779 blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
3780 fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.&lt;/p&gt;
3781
3782 &lt;p&gt;Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
3783 som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
3784 hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
3785 boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
3786 nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
3787 Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
3788 Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
3789 skoler som sentraldriftes med en stilling.  Står man ordentlig fast,
3790 kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
3791 Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.&lt;/p&gt;
3792
3793 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3794
3795 &lt;p&gt;Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
3796 Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
3797 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
3798 finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
3799 det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
3800 begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.&lt;/p&gt;
3801
3802 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3803 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3804
3805 &lt;p&gt;Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
3806 pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
3807 enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
3808 svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
3809 og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
3810 anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
3811 støttetjenester.&lt;/p&gt;
3812
3813 &lt;p&gt;Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
3814 Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
3815 presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
3816 selges til kommuner.&lt;/p&gt;
3817 </description>
3818         </item>
3819
3820         <item>
3821                 <title>Skolelinux-intervju: Olav Dahlum</title>
3822                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</link>
3823                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html</guid>
3824                 <pubDate>Sat, 18 Feb 2012 10:40:00 +0100</pubDate>
3825                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
3826 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, får vi nå
3827 høre fra et nyvalgt medlem i foreningen
3828 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;Fri programvare i
3829 Skolen&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
3830
3831 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3832
3833 &lt;p&gt;Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester,
3834 prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som
3835 LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.&lt;/p&gt;
3836
3837 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3838
3839 &lt;p&gt;Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i
3840 stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den
3841 norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært
3842 koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er
3843 involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede
3844 familien.&lt;/p&gt;
3845
3846 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3847
3848 &lt;p&gt;Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele
3849 kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til
3850 prosjektet.  Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling
3851 av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig
3852 av bakgrunn og ferdigheter.&lt;/p&gt;
3853
3854 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3855
3856 &lt;p&gt;Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer
3857 pedagogisk programvare til skolebruk.  Kunne kanskje hatt flere
3858 verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre
3859 erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.&lt;/p&gt;
3860
3861 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3862
3863 &lt;p&gt;Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg
3864 bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på
3865 operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4.  Men
3866 hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox
3867 og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig
3868 bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion,
3869 Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha,
3870 og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).&lt;/p&gt;
3871
3872 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3873 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3874
3875 &lt;p&gt;Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men
3876 også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet.  Det er også
3877 mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel
3878 gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme
3879 programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag.  Dette gjør
3880 ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten
3881 til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for
3882 framtidig deltakelse i bransjen.  Vi som driver med fri og åpen
3883 programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og
3884 selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.&lt;/p&gt;
3885 </description>
3886         </item>
3887
3888         <item>
3889                 <title>Skolelinux-intervju: Axel Bojer</title>
3890                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html</link>
3891                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html</guid>
3892                 <pubDate>Tue, 7 Feb 2012 14:50:00 +0100</pubDate>
3893                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
3894 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet har jeg
3895 fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.&lt;/p&gt;
3896
3897 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3898
3899 &lt;p&gt;Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med
3900 mere.&lt;/p&gt;
3901
3902 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3903
3904 &lt;p&gt;Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville
3905 være med som oversetter.  Jeg kom med på en utviklersamling og
3906 prosjektet var da helt i starten.  Det var spennende å være med mens
3907 prosjektet vokste til og utviklet seg.&lt;/p&gt;
3908
3909 &lt;p&gt;Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med
3910 Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra.  Var også glad for å få
3911 en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv.  Til å begynne
3912 med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at
3913 det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang
3914 tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu&lt;/p&gt;
3915
3916 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3917
3918 &lt;p&gt;Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare
3919 og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner.  Det fine med Debian er
3920 at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker
3921 også apt.  :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å
3922 delta og forme sin egen datahverdag.&lt;/p&gt;
3923
3924 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3925
3926 &lt;p&gt;Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye
3927 versjoner.&lt;/p&gt;
3928
3929 &lt;p&gt;Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke
3930 svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux.  Hovedårsaken til at
3931 jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke
3932 var noen annen løsning.  «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke
3933 fantes da.  Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen
3934 som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var
3935 KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.&lt;/p&gt;
3936
3937 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3938
3939 &lt;p&gt;Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox,
3940 Kate, &lt;a href=&quot;http://comix.sourceforge.net/&quot;&gt;Comix&lt;/a&gt; og Konsole.  Og
3941 en hel haug andre ved behov :-)&lt;/p&gt;
3942
3943 &lt;p&gt;Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix
3944 siden 2009, så den er det nok bare jeg som har.  Om andre vil ha den
3945 gir jeg den gjerne videre.  Ser at noen har startet på
3946 &lt;a href=&quot;http://mcomix.sourceforge.net/&quot;&gt;MComix&lt;/a&gt; siden jeg så på så
3947 på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den
3948 også.&lt;/p&gt;
3949
3950 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
3951 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
3952
3953 &lt;p&gt;Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som
3954 er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene.  Flest mulig
3955 bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte
3956 prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart,
3957 særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe
3958 en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og
3959 bruker.&lt;/p&gt;
3960
3961 &lt;p&gt;Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt,
3962 oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og
3963 attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det
3964 tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som
3965 vil ha det.&lt;/p&gt;
3966 </description>
3967         </item>
3968
3969         <item>
3970                 <title>Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze</title>
3971                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html</link>
3972                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html</guid>
3973                 <pubDate>Thu, 26 Jan 2012 20:00:00 +0100</pubDate>
3974                 <description>&lt;p&gt;For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for
3975 neste utgave av &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;
3976 (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.&lt;/p&gt;
3977
3978 &lt;p&gt;Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler.  Det hadde
3979 vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen
3980 ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår
3981 språket melde seg til dyst.  Det er mangel på nordsamiske oversettere
3982 av fri programvare.  Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å
3983 fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)&lt;/p&gt;
3984
3985 &lt;p&gt;Se &lt;a href=&quot;http://d-i.debian.org/l10n-stats/&quot;&gt;oversetterstatistikk for
3986 debian installer&lt;/a&gt; for detaljert status.  Jeg har tipset
3987 &lt;a href=&quot;https://lister.ping.uio.no/mailman/listinfo/i18n-sme&quot;&gt;epostlisten for samiskoversettelser&lt;/a&gt;,
3988 men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.&lt;/p&gt;
3989
3990 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/01-isomenu.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
3991 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/02-sme-lang.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
3992 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/03-sme-place.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
3993 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/04-sme-keymap.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
3994 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/05-sme-profile.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
3995 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/06-sme-autopart.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
3996 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/07-sme-popcon.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
3997 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/08-sme-rootpw1.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
3998 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/09-sme-rootpw2.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
3999 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/10-sme-firstuser.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
4000 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/11-sme-firstusername.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
4001 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/12-sme-firstuserpw1.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
4002 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/13-sme-firstuserpw2.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
4003 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/14-sme-part.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
4004 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/15-sme-debootstrap.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
4005 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/16-sme-tasksel.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
4006 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/17-sme-wordlist.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
4007 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/18-sme-tasksel.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
4008 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/19-sme-ltsp.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
4009 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/20-sme-grub.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
4010 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/21-sme-finish-install.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;
4011 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-01-26-skolelinux-sme/22-sme-finish-message.png&quot; width=&quot;40%&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
4012 </description>
4013         </item>
4014
4015         <item>
4016                 <title>Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken</title>
4017                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html</link>
4018                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Paul_Reidar_L_snesl_kken.html</guid>
4019                 <pubDate>Wed, 18 Jan 2012 14:30:00 +0100</pubDate>
4020                 <description>&lt;p&gt;I serien med intervjuer av folk i
4021 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-miljøet, har jeg nå
4022 lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen,
4023 men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet.  Jeg
4024 ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med
4025 mange års erfaring i bruk av Skolelinux.&lt;/p&gt;
4026
4027 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4028
4029 &lt;p&gt;Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i
4030 &lt;a href=&quot;http://www.nord-odal.kommune.no/&quot;&gt;Nord-Odal&lt;/a&gt;.  I dag er jeg
4031 IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med
4032 &lt;a href=&quot;http://www.hedmarken-ikt.no/&quot;&gt;Hedmark-IKT&lt;/a&gt; for best mulig
4033 tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og
4034 grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak
4035 driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT
4036 som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og
4037 Nord-Odal. Jeg er fortsatt &quot;IKT-personen&quot; på skolene i kommunen og
4038 følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.&lt;/p&gt;
4039
4040 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4041
4042 &lt;p&gt;Kommunen satset på Skolelinux i 2004.  Jeg var ikke med i
4043 beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når
4044 dette ble levert.&lt;/p&gt;
4045
4046 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4047
4048 &lt;p&gt;Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av
4049 klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre
4050 funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri
4051 programvare som følger med.  Løsningen med halvtykke klienter gjør at
4052 prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.&lt;/p&gt;
4053
4054 &lt;p&gt;Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at
4055 utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux.  I forbindelese med
4056 at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60
4057 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i
4058 2004.  Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen
4059 klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider
4060 med flash o.l. Det er fullt forståelig.&lt;/p&gt;
4061
4062 &lt;p&gt;Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne
4063 legge inn &lt;a href=&quot;http://freemind.sourceforge.net/&quot;&gt;FreeMind&lt;/a&gt;, et
4064 tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde
4065 vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av
4066 elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at
4067 dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen
4068 som nettopp var satt i drift, klart til bruk.&lt;/p&gt;
4069
4070 &lt;p&gt;Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med
4071 Skolelinux.  Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en
4072 midlertidig windowsprofil når de logger på.  Denne profilen slettes
4073 etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de
4074 starter opp en maskin.  De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som
4075 medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en
4076 Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i
4077 det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de
4078 enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om
4079 dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett
4080 nå.&lt;/p&gt;
4081
4082 &lt;p&gt;Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes
4083 og skrivere startes hver natt.  Hyggelig å høre at dette nå skal bli
4084 en standard i Skolelinuxløsningen.  Dette har vært en god hjelp for
4085 oss.&lt;/p&gt;
4086
4087 &lt;p&gt;Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en
4088 Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker
4089 når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på
4090 Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.&lt;/p&gt;
4091
4092 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4093
4094 &lt;p&gt;Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer
4095 kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn
4096 programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er
4097 på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk
4098 generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også
4099 at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.&lt;/p&gt;
4100
4101 &lt;p&gt;Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux.  Mest
4102 brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på
4103 ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) .  Dette
4104 finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare.  Vi er opptatt
4105 av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis
4106 hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever
4107 som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke
4108 på hvilket OS man bruker.&lt;/p&gt;
4109
4110 &lt;p&gt;For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir
4111 oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.&lt;/p&gt;
4112
4113 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4114
4115 &lt;p&gt;Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig.  Jeg bruker selv en
4116 Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse
4117 med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er
4118 jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som
4119 fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.&lt;/p&gt;
4120
4121 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4122 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4123
4124 &lt;p&gt;Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i
4125 bruk hjemme.  Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for
4126 elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles &quot;fri
4127 programvare&quot;.  For skolene tror jeg &quot;gratis&quot; og &quot;funksjonelt&quot; er bedre
4128 begreper enn &quot;fri&quot; i forhold til programmer.  De fleste skiller nok
4129 ikke mellom &quot;fri&quot; og &quot;gratis&quot;. Det er nå svært mange elever som
4130 benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke
4131 hjemme.&lt;/p&gt;
4132 </description>
4133         </item>
4134
4135         <item>
4136                 <title>Skolelinux-intervju: Peter Hansteen</title>
4137                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html</link>
4138                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html</guid>
4139                 <pubDate>Sun, 11 Dec 2011 23:10:00 +0100</pubDate>
4140                 <description>&lt;p&gt;Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med
4141 intervjuer av
4142 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-relaterte personer.
4143
4144 Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i
4145 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, og en mann
4146 som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.&lt;/p&gt;
4147
4148 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4149
4150 &lt;p&gt;Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
4151 i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
4152 Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
4153 er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
4154 generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.&lt;/p&gt;
4155
4156 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4157
4158 &lt;p&gt;Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
4159 gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
4160 etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
4161 Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
4162 par Skolelinux-utviklersamlinger her.&lt;/p&gt;
4163
4164 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4165
4166 &lt;p&gt;Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
4167 prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
4168 programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
4169 ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
4170 og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
4171 fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
4172 og foreldre.&lt;/p&gt;
4173
4174 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4175
4176 &lt;p&gt;Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
4177 kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
4178 føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
4179 til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.&lt;/p&gt;
4180
4181 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4182
4183 &lt;p&gt;Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
4184 helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
4185 OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  På skrivebordet er det en
4186 avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
4187 standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
4188 LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
4189 for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
4190 forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med
4191 på
4192 &lt;a href=&quot;http://bsdly.blogspot.com&quot;&gt;http://bsdly.blogspot.com&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4193
4194 &lt;p&gt;Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
4195 vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
4196 mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
4197 via en slik for å få oppdateringene sine.&lt;/p&gt;
4198
4199 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4200 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4201
4202 &lt;p&gt;Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
4203 gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)&lt;/p&gt;
4204
4205 &lt;p&gt;Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
4206 sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
4207 demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
4208 mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
4209 &#39;brukervennlige&#39; systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
4210 forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
4211 som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
4212 to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
4213 mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
4214 holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
4215 aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
4216 eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
4217 mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
4218 organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.&lt;/p&gt;
4219 </description>
4220         </item>
4221
4222         <item>
4223                 <title>Støtt Digitalt Personvern!</title>
4224                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html</link>
4225                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tt_Digitalt_Personvern_.html</guid>
4226                 <pubDate>Wed, 9 Nov 2011 22:10:00 +0100</pubDate>
4227                 <description>&lt;p&gt;Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da
4228 det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det
4229 liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake
4230 de totalitære strømninger i landet.  Jeg ble derfor glad over å se at
4231 den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling
4232 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet.
4233 Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet
4234 Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang
4235 blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i
4236 landene.  Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.&lt;/p&gt;
4237
4238 &lt;p&gt;Men for å finne ut av det må det finansiering til.  Foreningen
4239 Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå
4240 til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid
4241 til å overføre min skjerv.  Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og
4242 oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.&lt;/p&gt;
4243
4244 &lt;p&gt;Besøk
4245 &lt;a href=&quot;http://www.digitaltpersonvern.no/bidra/&quot;&gt;donasjonssiden&lt;/a&gt;
4246 til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å
4247 bidra.&lt;/p&gt;
4248
4249 &lt;p&gt;Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må
4250 stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker
4251 til aktuelle artikler og innlegg om temaet.&lt;/p&gt;
4252
4253 &lt;ul&gt;
4254
4255 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=662&quot;&gt;Skal Telenor forsvare statens
4256   bevisregister i retten?&lt;/a&gt; - bloggen til Jon Wessel-Aas,
4257   bidragsyter til foreningen Digitalt Personvern&lt;/li&gt;
4258
4259 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://voxpublica.no/2011/10/varslere-bør-støtte-kampanjen-digital-personvern/&quot;&gt;Varslere
4260   bør støtte kampanjen Digitalt Personvern&lt;/a&gt; - Vox Publica&lt;/li&gt;
4261
4262 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/880520/georg-apenes-starter-%ABdigitalt-personvern%BB&quot;&gt;Georg
4263   Apenes starter «Digitalt personvern»&lt;/a&gt; - Digi.no&lt;/li&gt;
4264
4265 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://blogg.abrenna.com/foredrag-om-digitalt-personvern/&quot;&gt;Foredrag
4266   om Digitalt Personvern&lt;/a&gt; - bloggen til Anders Brenna, styremedlem
4267   i foreningen Digitalt Personvern&lt;/li&gt;
4268
4269 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nationen.no/2011/10/17/politikk/datalagringsdirektivet/eu/eu-direktiv/regjeringen/6990171/&quot;&gt;Organisasjon
4270   vil prøve datalagringsdirektivet for retten&lt;/a&gt; - artikkel i Nationen&lt;/li&gt;
4271
4272 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html&quot;&gt;Martin
4273   Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet&lt;/a&gt; - min
4274   blogg&lt;/li&gt;
4275
4276 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://tversover.wordpress.com/2011/10/21/digitalt-personvern-i-praksis/&quot;&gt;Digitalt
4277   personvern i praksis&lt;/a&gt; - bloggen til Espen Andersen&lt;/li&gt;
4278
4279 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2011/10/22/kultur/data_og_teknologi/datalagringsdirektivet/tekno/personvern/18692696/&quot;&gt;Tar
4280   kampen for personvernet til rettsalen&lt;/a&gt; - Dagbladet&lt;/li&gt;
4281
4282 &lt;/ul&gt;
4283 </description>
4284         </item>
4285
4286         <item>
4287                 <title>Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK</title>
4288                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html</link>
4289                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_enkelt_laste_ned_filmer_fra_NRK.html</guid>
4290                 <pubDate>Sat, 5 Nov 2011 15:20:00 +0100</pubDate>
4291                 <description>&lt;p&gt;Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for
4292 å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det
4293 tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til
4294 innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider.  I dag fant
4295 jeg et lite script som fikser jobben.&lt;/p&gt;
4296
4297 &lt;p&gt;Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra
4298 &lt;a href=&quot;http://jhthorsen.github.com/snippets/nrk-downloader/&quot;&gt;github&lt;/a&gt;,
4299 og gjør det veldig enkelt å laste ned.  Kjør &lt;tt&gt;nrk-downloader.sh
4300 http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810&lt;/tt&gt; for å hente ned et enkelt
4301 innslag eller &lt;tt&gt;nrk-downloader.sh
4302 http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521&lt;/tt&gt; for å laste ned alle
4303 episodene i en serie.&lt;/p&gt;
4304
4305 &lt;p&gt;Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-&quot;strømmer&quot;, og
4306 tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer.  Scriptet til
4307 Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si
4308 at det er en revolusjonerende løsning.  Jeg mener jo fortsatt at
4309 påstanden fra NRKs ansatte om at det er
4310 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html&quot;&gt;vesensforskjellig
4311 å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming&lt;/a&gt; er
4312 meningsløs.&lt;/p&gt;
4313 </description>
4314         </item>
4315
4316         <item>
4317                 <title>40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?</title>
4318                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html</link>
4319                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html</guid>
4320                 <pubDate>Fri, 28 Oct 2011 10:00:00 +0200</pubDate>
4321                 <description>&lt;p&gt;Siden lansering av NUUGs tjeneste
4322 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;, en tjeneste for å
4323 gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status
4324 for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis
4325 av innbyggere bidratt med meldinger.  Og spesielt gledelig er det at
4326 det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten.  For noen
4327 dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til
4328 FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som
4329 sin egen.  Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det
4330 utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)&lt;/p&gt;
4331
4332 &lt;p&gt;Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune,
4333 Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune,
4334 Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg
4335 kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune,
4336 Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog
4337 kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss
4338 kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg
4339 kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal
4340 kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang
4341 Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune
4342 og Åseral kommune.  Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å
4343 sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?&lt;/p&gt;
4344
4345 &lt;p&gt;Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin
4346 kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin
4347 kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:&lt;/p&gt;
4348
4349 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
4350 &lt;pre&gt;
4351 Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
4352 To: kontakt@min.kommune.no
4353
4354 Hei,
4355
4356 Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
4357 til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
4358 gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
4359 liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
4360 kommune-siden.
4361
4362 Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
4363 ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
4364 lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.
4365
4366 Se &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips&quot;&gt;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips&lt;/a&gt; for spørsmål og svar mellom
4367 andre kommuner og fiksgatami.
4368 Se hovedsiden for tjenesten, &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;http://www.fiksgatami.no/&lt;/a&gt;
4369 De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
4370 &lt;a href=&quot;https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami&quot;&gt;https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami&lt;/a&gt;
4371
4372 F.eks. &lt;a href=&quot;http://www.mandal.kommune.no/&quot;&gt;Mandal&lt;/a&gt; har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
4373 overskriften &quot;Min side / Selvbetjening&quot;.
4374
4375 Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
4376 tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:
4377
4378    1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
4379    2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
4380    3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
4381    4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
4382    5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
4383    6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
4384    7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
4385    8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
4386    9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
4387   10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
4388   11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
4389   12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
4390   13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
4391   14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
4392   15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
4393   16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
4394   17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
4395   18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
4396   19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
4397   20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
4398   21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
4399   22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
4400   23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
4401   24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
4402   25. Nissedal kommune,
4403       http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
4404   26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
4405   27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
4406   28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
4407   29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
4408   30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
4409   31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
4410   32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
4411   33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
4412   34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
4413   35. Ullensvang Herad,
4414       http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&amp;view=article&amp;id=184:fiksgatami&amp;catid=1:naering-og-utvikling&amp;Itemid=174
4415   36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
4416   37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
4417   38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
4418   39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
4419   40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/
4420 &lt;/pre&gt;
4421 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
4422
4423 &lt;p&gt;Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere
4424 inn via &lt;a href=&quot;http://www.open311.org/&quot;&gt;Open311&lt;/a&gt;-grensesnittet i
4425 tillegg til å bruke epost.  Det betyr at hvis det offentlige
4426 implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å
4427 håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte
4428 dit uten å gå via epost.  Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner,
4429 fylker og vegvesen.  Støtten er utviklet av
4430 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt; i England og allerede
4431 i bruk der.  Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke
4432 Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.&lt;/p&gt;
4433 </description>
4434         </item>
4435
4436         <item>
4437                 <title>Kommunevalget må visst kontrollregnes på</title>
4438                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html</link>
4439                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kommunevalget_m__visst_kontrollregnes_p_.html</guid>
4440                 <pubDate>Wed, 14 Sep 2011 10:35:00 +0200</pubDate>
4441                 <description>&lt;p&gt;En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup
4442 &lt;a href=&quot;http://www.aftenbladet.no/innenriks/politikk/valg/De-Grnne-regner-seg-inn-i-bystyret-2864487.html&quot;&gt;ikke
4443 regner riktig mandatfordeling&lt;/a&gt; i Stavanger.  Det høres for meg ut
4444 som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på
4445 mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg.  Det tar
4446 jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske
4447 valgsystemet.&lt;/p&gt;
4448 </description>
4449         </item>
4450
4451         <item>
4452                 <title>Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg</title>
4453                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html</link>
4454                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_problemer_rundt_unikt_nummererte_stemmesedler_i_norske_valg.html</guid>
4455                 <pubDate>Tue, 13 Sep 2011 16:00:00 +0200</pubDate>
4456                 <description>&lt;p&gt;I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med
4457 opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at
4458 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/877938/ikke-programmeringsshy%3Bfeil-i-valgshy%3Bsystemet&quot;&gt;noen
4459 stemmesedler ikke hadde unike løpenummer&lt;/a&gt;, og at programvaren som
4460 ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette.  Jeg ble
4461 svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike
4462 løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om
4463 hemmelige valg.&lt;/p&gt;
4464
4465 &lt;p&gt;Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for
4466 hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for
4467 meg:&lt;/p&gt;
4468
4469 &lt;p&gt;(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet
4470 med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for
4471 dette.  Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen
4472 sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret
4473 er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning.
4474 Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av
4475 stemmer.&lt;/p&gt;
4476
4477 &lt;p&gt;(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom
4478 avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i
4479 avlukkene.  Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke
4480 løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt
4481 gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle
4482 løpenumrene).  Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom,
4483 sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende
4484 har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel
4485 (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under
4486 opptellingen.  Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en
4487 person stemte.  Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle
4488 partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som
4489 ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.&lt;/p&gt;
4490
4491 &lt;p&gt;Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag,
4492 dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å
4493 hindre dette.&lt;/p&gt;
4494
4495 &lt;p&gt;Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler
4496 ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle
4497 opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før
4498 innbyggerne avgir sin stemme.&lt;/p&gt;
4499
4500 &lt;p&gt;Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt
4501 County, California hvordan
4502 &lt;a href=&quot;http://goopen2009.friprog.no/program/48-freevalg&quot;&gt;de laget et
4503 system som kontrolltalte stemmene&lt;/a&gt; der ved hjelp av en scanner med
4504 arkmater og fri programvare.  Der ble stemmesedlene unikt nummerert
4505 før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler
4506 slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det.
4507 Kanskje en ide også for Norge?  Programvaren er så vidt jeg vet fri
4508 programvare, og tilgjengelig fra
4509 &lt;a href=&quot;http://www.tevsystems.com/&quot;&gt;hans nettsted&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
4510 </description>
4511         </item>
4512
4513         <item>
4514                 <title>Mer løgnpropaganda fra BSA</title>
4515                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html</link>
4516                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html</guid>
4517                 <pubDate>Fri, 9 Sep 2011 11:00:00 +0200</pubDate>
4518                 <description>&lt;p&gt;I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin.
4519 Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
4520 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
4521 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
4522 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er alltid tendensiøse.
4523 Den siste rapporten er tilgjengelig fra
4524 &lt;a href=&quot;http://portal.bsa.org/globalpiracy2010/downloads/opinionsurvey/survey_global.pdf&quot;&gt;deres
4525 nettsted&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4526
4527 &lt;p&gt;Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har
4528 tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene.  Se f.eks.
4529 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/877642/halvparten-bruker-pirat-program&quot;&gt;digi.no&lt;/a&gt;,
4530 &lt;a href=&quot;http://www.hardware.no/artikler/halvparten_av_alle_pc-brukere_er_pirater/101791&quot;&gt;hardware.no&lt;/a&gt;
4531 og
4532 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/forbruker/digital/article4220787.ece&quot;&gt;aftenposten.no&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
4533
4534 &lt;p&gt;BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og
4535 har gjentatte ganger blitt tatt for dette.  Her er noen interessante
4536 referanser med bakgrunnsinformasjon.&lt;/p&gt;
4537
4538 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
4539
4540 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/selskaper/article190966.ece&quot;&gt;Fnyser av
4541   nye pirattall fra BSA&lt;/a&gt; Computerworld Norge 2011.&lt;/li&gt;
4542
4543 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror&quot;&gt;BSA
4544 höftade Sverigesiffror&lt;/a&gt; Computerworld Sverige 2009.&lt;/li&gt;
4545
4546 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.v3.co.uk/v3-uk/opinion/1972843/bsa-piracy-figures-shot-reality&quot;&gt;BSA
4547   piracy figures need a shot of reality&lt;/a&gt; v3.co.uk 2009&lt;/li&gt;
4548
4549 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/&quot;&gt;Does The WIPO Copyright Treaty Work? The Business Software Association Piracy Data&lt;/a&gt; Michael Geist blogg 2009&lt;/li&gt;
4550
4551 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://torrentfreak.com/australian-govt-draft-says-piracy-stats-made-up/&quot;&gt;Australian
4552   govt draft says piracy stats are made up&lt;/a&gt; Torrentfreak 2006.&lt;/li&gt;
4553
4554 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.boingboing.net/2006/05/19/is_one_months_piracy.html&quot;&gt;Is
4555   one month&#39;s piracy worth more than France&#39;s GDP?&lt;/a&gt; Boing Boing
4556   2006.&lt;/li&gt;
4557
4558 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/bransje/bransjenyheter/article6603.ece&quot;&gt;Sviende
4559   kritikk mot pirat-tall&lt;/a&gt; Computerworld Norge 2005.&lt;/li&gt;
4560
4561 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
4562
4563 &lt;p&gt;Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt
4564 i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige
4565 allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre.  Jeg tror
4566 nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil
4567 føre til at flere tar i bruk fri programvare.&lt;/p&gt;
4568 </description>
4569         </item>
4570
4571         <item>
4572                 <title>Flytting er et tidssluk</title>
4573                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html</link>
4574                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html</guid>
4575                 <pubDate>Tue, 23 Aug 2011 10:30:00 +0200</pubDate>
4576                 <description>&lt;p&gt;I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så
4577 vi ble brått eier av et hus og skal
4578 &lt;a href=&quot;http://www.finn.no/finn/realestate/homes/object?finnkode=30237179&quot;&gt;selge
4579 vår leilighet i Nydalen Allé&lt;/a&gt; (visning 2011-08-28), pakke for
4580 flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi
4581 holder på med i noen måneder.  Det har pågått siden i sommer, og er
4582 for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med
4583 blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet.
4584 Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.&lt;/p&gt;
4585 </description>
4586         </item>
4587
4588         <item>
4589                 <title>Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet</title>
4590                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</link>
4591                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html</guid>
4592                 <pubDate>Sun, 7 Aug 2011 10:00:00 +0200</pubDate>
4593                 <description>&lt;p&gt;I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre
4594 det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving
4595 slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.&lt;/p&gt;
4596
4597 &lt;p&gt;Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig.  Siden før 2006 har
4598 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/prosjekter/E-valg-2011-prosjektet.html&quot;&gt;staten
4599 jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving&lt;/a&gt; i Norge, der
4600 borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en
4601 nettleser over Internet.  Slike valg
4602 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;er
4603 mindre demokratiske&lt;/a&gt; enn de valgene vi har hatt i Norge de siste
4604 årene.  En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt
4605 system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.&lt;/p&gt;
4606
4607 &lt;p&gt;I mars i år vedtok stortinget å innføre
4608 &lt;a href=&quot;http://bsdly.blogspot.com/2010/12/ikke-styrket-personvern-men-brev-og.html&quot;&gt;elektronisk
4609 brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning&lt;/a&gt;, da en vedtok at
4610 EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket.
4611 Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger
4612 med nettleser blir registert.  Det som ble vedtatt i mars innebærer
4613 ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil
4614 bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert.
4615 Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/
4616 fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig
4617 valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene
4618 www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert.  En kan
4619 bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere
4620 kunde/husstand.&lt;/p&gt;
4621
4622 &lt;p&gt;Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil
4623 koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså
4624 ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et
4625 annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot
4626 datamaskinen som samler inn stemmer.  Ved å koble disse registrene ved
4627 hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å
4628 finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke
4629 kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet.  Det vil være
4630 mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme
4631 tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil
4632 ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier
4633 som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.&lt;/p&gt;
4634
4635 &lt;p&gt;Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag?  Det vil være
4636 umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som
4637 samler inn stemmer.  De som står bak den norske elektroniske
4638 stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være
4639 identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke
4640 mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt
4641 til å lage programmene som brukes.  Det vil f.eks. være trivielt for
4642 de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som
4643 sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes
4644 kontroll.  Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de
4645 elektroniske stemmegivingsboksene der.  Kanskje det påstås at
4646 stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt
4647 stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å
4648 egenhendig kontrollere.  Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt
4649 innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om
4650 systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.&lt;/p&gt;
4651 </description>
4652         </item>
4653
4654         <item>
4655                 <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter</title>
4656                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</link>
4657                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</guid>
4658                 <pubDate>Sat, 6 Aug 2011 21:45:00 +0200</pubDate>
4659                 <description>&lt;p&gt;Via
4660 &lt;a href=&quot;http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html&quot;&gt;en
4661 artikkel i Huffington Post om patentreform i USA&lt;/a&gt; fikk jeg et
4662 interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
4663 at staten deler ut usynlige &quot;eiendommer&quot; med uklare eiendomsgrenser,
4664 som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
4665 har kjennskap til at &quot;eiendommen&quot; finnes, og selv når en vet om den
4666 usynlige &quot;eiendommen&quot; er det umulig å vite på hvilken side av grensen
4667 en befinner seg.&lt;/p&gt;
4668
4669 &lt;p&gt;Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
4670 NUUG en
4671 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent&quot;&gt;epostliste om
4672 temaet&lt;/a&gt;.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.&lt;/p&gt;
4673 </description>
4674         </item>
4675
4676         <item>
4677                 <title>Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli</title>
4678                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</link>
4679                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fint_at_milit_ret_ikke_ble_aktivisert_22__juli.html</guid>
4680                 <pubDate>Tue, 2 Aug 2011 09:35:00 +0200</pubDate>
4681                 <description>&lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.dagsavisen.no/innenriks/article518719.ece&quot;&gt;gårdagens
4682 dagsavis&lt;/a&gt; gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke
4683 ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli.  Personlig
4684 må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk,
4685 og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til.
4686 Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens
4687 militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler.  For å
4688 si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå,
4689 mens militæret skal skyte først og spørre etterpå.  Jeg vil helst kun
4690 ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.&lt;/p&gt;
4691
4692 &lt;p&gt;Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade
4693 enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig
4694 mål for treningen.  Politiet er trent på å operere blant sin egen
4695 sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige
4696 tropper.  Jeg tror det er en vesentlig forskjell.&lt;/p&gt;
4697 </description>
4698         </item>
4699
4700         <item>
4701                 <title>Fin minnemarkering på Stortinget i dag</title>
4702                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html</link>
4703                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fin_minnemarkering_p__Stortinget_i_dag.html</guid>
4704                 <pubDate>Mon, 1 Aug 2011 16:40:00 +0200</pubDate>
4705                 <description>&lt;p&gt;Jeg hadde anledning, så jeg deltok på
4706 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Forsidenyheter/2010-2011/Minnemote-mandag-1-august-kl-12/&quot;&gt;minnemarkeringen
4707 på Stortinget&lt;/a&gt; i dag.  Det var en fin markering, og jeg likte talene.
4708 For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg
4709 håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer.  Jeg
4710 registrerer at det i Danmark
4711 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4189002.ece&quot;&gt;diskuteres
4712 å redusere friheten&lt;/a&gt;.  Vi bør vite bedre her i Norge.  Stoltenberg
4713 berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til
4714 å lykkes.  Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den
4715 er viktig i et samfunn.  Friheten til å prøve begrenses når kontroll
4716 innføres.&lt;/p&gt;
4717
4718 &lt;p&gt;Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt
4719 uventet ramme til markeringen.  Jeg hadde regnet med at
4720 stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen
4721 ville fylle alle setene.  Vet ikke hvem som skulle sittet der det var
4722 ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder.  Kanskje i
4723 begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at
4724 noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe).  Det at
4725 noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt.  Vi
4726 mangler noen som skulle ha vært blant oss.  Det kan aldri gjøres om,
4727 og bør aldri glemmes.&lt;/p&gt;
4728 </description>
4729         </item>
4730
4731         <item>
4732                 <title>Skolelinux-intervju: Frode Jemtland</title>
4733                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html</link>
4734                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html</guid>
4735                 <pubDate>Wed, 27 Jul 2011 08:50:00 +0200</pubDate>
4736                 <description>&lt;p&gt;Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
4737 personer er en tidligere styreleder i
4738 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt; som var med
4739 fra starten av
4740 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;
4741
4742 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4743
4744 &lt;p&gt;Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
4745 driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
4746 kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
4747 har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
4748 helhet.&lt;/p&gt;
4749
4750 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4751
4752 &lt;p&gt;Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
4753 de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
4754 bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.&lt;/p&gt;
4755
4756 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4757
4758 &lt;p&gt;Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
4759 alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
4760 løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
4761 plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
4762 tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
4763 kan mye om den grunnleggende plattformen.&lt;/p&gt;
4764
4765 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4766
4767 &lt;p&gt;De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
4768 nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
4769 kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
4770 utfordringer.&lt;/p&gt;
4771
4772 &lt;p&gt;Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
4773 enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
4774 da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
4775 last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
4776 løsningen.&lt;/p&gt;
4777
4778 &lt;p&gt;En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
4779 skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
4780 skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
4781 forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
4782 webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere.  Man er også en for
4783 liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
4784 utfordringen. Problemet overlates til oss.&lt;/p&gt;
4785
4786 &lt;p&gt;Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
4787 programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
4788 er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
4789 kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
4790 det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
4791 eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
4792 utfordring også for andre plattformer.&lt;/p&gt;
4793
4794 &lt;p&gt;En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
4795 det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
4796 skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
4797 profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
4798 drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
4799 nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
4800 og mest problematiske er katalogtjenesten.  Man får snart ikke tak i
4801 større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
4802 som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
4803 stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
4804 man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
4805 gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
4806 banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
4807 har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
4808 monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
4809 myndigheter så mye de skulle ha sagt....&lt;/p&gt;
4810
4811 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4812
4813 &lt;p&gt;Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
4814 også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
4815 SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
4816 programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
4817 skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
4818 Kontact, Kopete, Amarok,
4819 &lt;a href=&quot;http://gramps-project.org/&quot;&gt;Gramps&lt;/a&gt;, Kate, ssh, bash,
4820 rsync, backuppc m.m.&lt;/p&gt;
4821
4822 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
4823 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
4824
4825 &lt;p&gt;Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.&lt;/p&gt;
4826
4827 &lt;p&gt;Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
4828 ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
4829 ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
4830 som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
4831 forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
4832 effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.&lt;/p&gt;
4833
4834 &lt;p&gt;Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
4835 programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
4836 forståelse blant de ansatte i skolen.&lt;/p&gt;
4837
4838 &lt;p&gt;Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
4839 må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
4840 skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
4841 siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
4842 stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
4843 etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
4844 prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
4845 i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m.  Samtidig har jo
4846 også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
4847 lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
4848 produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
4849 argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
4850 sidelinjen.&lt;/p&gt;
4851 </description>
4852         </item>
4853
4854         <item>
4855                 <title>Overvåkningslogikkens fallitt</title>
4856                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html</link>
4857                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Overv_kningslogikkens_fallitt.html</guid>
4858                 <pubDate>Sat, 23 Jul 2011 10:45:00 +0200</pubDate>
4859                 <description>&lt;p&gt;Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens
4860 tragiske hendelse.  Tankene går til de som har mistet sine nærmeste.
4861 Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle
4862 jeg kjenner har klart seg.&lt;/p&gt;
4863
4864 &lt;p&gt;Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være?  Jeg
4865 tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve
4866 at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert.  Mon tro om
4867 Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv
4868 overvåkning av hele befolkningen bidro?  Jeg undres også på om at
4869 gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige
4870 holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med
4871 Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som
4872 vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering
4873 og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe
4874 kriminelt).&lt;/p&gt;
4875
4876 &lt;p&gt;En ting er ganske klart, dog.  Massiv kameraovervåkning bidrar ikke
4877 til å hindre slik grotesk kriminalitet.  Regjeringskvartalet er et av
4878 de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at
4879 sprengingen fant sted.  Registrering av posisjonen til alle
4880 mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser
4881 ikke ut til å ha hjulpet det heller.  De som tror at massiv
4882 kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i
4883 å skade oss i Norge tror jeg tar feil.  Til det tror jeg det må mer
4884 åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da
4885 jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.&lt;/p&gt;
4886 </description>
4887         </item>
4888
4889         <item>
4890                 <title>Bombing og skyting</title>
4891                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html</link>
4892                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bombing_og_skyting.html</guid>
4893                 <pubDate>Fri, 22 Jul 2011 21:55:00 +0200</pubDate>
4894                 <description>&lt;p&gt;I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs
4895 sommerleir.  Hvem kan stå bak?  Hvem har fordeler av at dette har
4896 skjedd?  Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet,
4897 og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes
4898 borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt.  Jeg
4899 frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles
4900 borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende.  Vi får
4901 se.  Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker,
4902 dvs.  å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.&lt;/p&gt;
4903 </description>
4904         </item>
4905
4906         <item>
4907                 <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</title>
4908                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</link>
4909                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</guid>
4910                 <pubDate>Thu, 21 Jul 2011 12:10:00 +0200</pubDate>
4911                 <description>&lt;p&gt;Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
4912 folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
4913 siden
4914 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html&quot;&gt;jeg
4915 skrev om prosjektet&lt;/a&gt;.  Siden sist har vi fått kontakt med
4916 organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no&quot;&gt;Holder De Ord&lt;/a&gt;
4917 som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
4918 voteringsinformasjon fra Stortinget.&lt;/p&gt;
4919
4920 &lt;p&gt;Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
4921 med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
4922 stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
4923 representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
4924 noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
4925 datasettene kan brukes.&lt;/p&gt;
4926
4927 &lt;p&gt;Det første datasettet er kopiert og publisert
4928 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/&quot;&gt;på NUUGs
4929 filtjener&lt;/a&gt;, og består av to filer pr. votering.  En fil med
4930 tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
4931 hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
4932 kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
4933 og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
4934 strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
4935 med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
4936 unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
4937 resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
4938 men har ikke funnet tid til det.&lt;/p&gt;
4939
4940 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
4941 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
4942 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
4943 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
4944 utviklingstimer for å en norsk portal på plass.&lt;/p&gt;
4945 </description>
4946         </item>
4947
4948         <item>
4949                 <title>Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer</title>
4950                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html</link>
4951                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html</guid>
4952                 <pubDate>Sat, 18 Jun 2011 01:00:00 +0200</pubDate>
4953                 <description>&lt;p&gt;På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt
4954 &lt;a href=&quot;http://www.seeiendom.no/&quot;&gt;Se Eiendom&lt;/a&gt;, der en får innsyn i
4955 det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp
4956 grunnleggende informasjon om hver eiendom.  En kan slå opp et
4957 koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå
4958 opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om
4959 eiendommen.&lt;/p&gt;
4960
4961 &lt;p&gt;Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved
4962 å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor
4963 grenselinjen befinner seg.  En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved
4964 å gjøre et geometrisk søk.
4965
4966 &lt;p&gt;Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk
4967 tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.&lt;/p&gt;
4968
4969 &lt;p&gt;Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel
4970 konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:&lt;/p&gt;
4971
4972 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4973 % GET &#39;http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&amp;ost=248316.38085938&amp;fromEpsg=EPSG:32633&amp;toEpsg=EPSG:32632&#39;
4974 {&quot;x&quot;:583905.90433579613,&quot;y&quot;:6640700.79711847}
4975 %
4976 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4977
4978 &lt;p&gt;Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp
4979 eiendom basert på koordinat:&lt;/p&gt;
4980
4981 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4982 % echo | POST &#39;http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847&#39;
4983 {&quot;error&quot;:&quot;&quot;,&quot;wfsTeigInfo&quot;:{&quot;TeigId&quot;:128010625,&quot;Areal&quot;:&quot;6128.7&quot;,&quot;GardsNr&quot;:&quot;300&quot;,&quot;BruksNr&quot;:&quot;2384&quot;,&quot;FesteNr&quot;:&quot;0&quot;,&quot;SeksjonsNr&quot;:&quot;0&quot;,&quot;MatrikkelNr&quot;:&quot;300/2384&quot;,&quot;HovedTeig&quot;:true,&quot;KommuneNavn&quot;:&quot;Bærum&quot;,&quot;Adresses&quot;:null,&quot;ArealMerknadsKoder&quot;:null,&quot;UregistrertJordsameie&quot;:false,&quot;AvklartEiere&quot;:false,&quot;TeigMedFlereMatrikkelEnheter&quot;:false,&quot;Tvist&quot;:false,&quot;KommuneNr&quot;:&quot;0219&quot;}}
4984 %
4985 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
4986
4987 &lt;p&gt;Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er
4988 tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser.  Hvis en ønsker å vite
4989 detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut
4990 en HTML-side med informasjon:&lt;/p&gt;
4991
4992 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
4993 % GET &#39;http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&amp;knr=0219&amp;gnr=300&amp;bnr=2384&amp;fnr=0&amp;snr=0&amp;showpwm=false&amp;customer=kartverket&#39;
4994 &amp;lt;!DOCTYPE html PUBLIC &quot;-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN&quot; &quot;http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd&quot;&gt;
4995 &amp;lt;html xmlns=&quot;http://www.w3.org/1999/xhtml&quot;&gt;
4996     &amp;lt;head&gt;
4997         &amp;lt;title&gt;Matrikkel informasjon&amp;lt;/title&gt;
4998 [...]
4999 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5000
5001 &lt;p&gt;Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er
5002 dokumentert og tilgjengelig på
5003 &lt;a href=&quot;http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/help&quot;&gt;en egen
5004 hjelpeside&lt;/a&gt;.  Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon
5005 kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes.  Hvis en f.eks. bruker den slik
5006 får en masse informasjon om en eiendom:&lt;/p&gt;
5007
5008 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
5009 % echo &#39;{&quot;knr&quot;: 1601, &quot;gnr&quot;: 27, &quot;bnr&quot;: 2, &quot;fnr&quot;: 0, &quot;snr&quot;: 0, &quot;customer&quot;: &quot;kartverket&quot;}&#39; | \
5010   POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
5011 [...]
5012 %
5013 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5014
5015 &lt;p&gt;Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi
5016 mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som
5017 skal ha problemrapporter.  Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må
5018 vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer
5019 knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller
5020 vegvesen skal ha beskjed.  Har ikke funnet informasjon om hvilke
5021 bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er
5022 trygt å gjøre.  Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar
5023 form.&lt;/p&gt;
5024
5025 &lt;p&gt;Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk
5026 beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen),
5027 ved hjelp av følgende forespørsel.&lt;/p&gt;
5028
5029 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
5030 % echo | POST &#39;http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&amp;gardsnr=4&amp;bruksnr=182&amp;festenr=0&amp;seksjonsnr=0&amp;gateAdresseId=&amp;address=&amp;showPopUp=true&#39;
5031 [...]
5032 %
5033 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
5034
5035 &lt;p&gt;Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på
5036 veier og andre offentlige områder.  Det er dog en eller annen feil som
5037 gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og
5038 Finnmarksvidda) ikke fungerer.  Vet ikke hva det kommer av.&lt;/p&gt;
5039
5040 </description>
5041         </item>
5042
5043         <item>
5044                 <title>Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs</title>
5045                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html</link>
5046                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjeringen_vil_gj_re_offentlighetsloven_mer_tannl_s.html</guid>
5047                 <pubDate>Sat, 21 May 2011 12:50:00 +0200</pubDate>
5048                 <description>&lt;p&gt;Oppdaget ved en tilfeldighet &lt;a
5049 href=&quot;http://twitter.com/#!/Kriho/status/71568395132338176&quot;&gt;via
5050 twitter&lt;/a&gt; at regjeringen i går annonserte at de planlegger å &lt;a
5051 href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/vil-endre-innsynsretten.html?id=643893&quot;&gt;gjøre
5052 offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs&lt;/a&gt;.  Forslaget ble
5053 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nn/dep/jd/Dokument/proposisjonar-og-meldingar/prop/2010-2011/prop-125-l-20102011.html?id=643820&quot;&gt;vedtatt
5054 i går&lt;/a&gt; av regjeringen uten høring og de planlegger visst å
5055 oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i
5056 forkant.  Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan
5057 bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll.  Det
5058 er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det
5059 offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er
5060 viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i
5061 kortene.&lt;/p&gt;
5062
5063 &lt;p&gt;Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det
5064 vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det
5065 offentlige bør skrinlegges.&lt;/p&gt;
5066 </description>
5067         </item>
5068
5069         <item>
5070                 <title>Hvem stemte hva på Stortinget?</title>
5071                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</link>
5072                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</guid>
5073                 <pubDate>Fri, 20 May 2011 21:20:00 +0200</pubDate>
5074                 <description>&lt;p&gt;To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
5075 &lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;TheyWorkForYou&lt;/a&gt; og
5076 &lt;a href=&quot;http://www.publicwhip.org.uk/&quot;&gt;Public Whip&lt;/a&gt;, som gir enkel
5077 og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
5078 parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
5079 Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
5080 stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
5081 forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
5082 igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
5083 Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
5084 med FiksGataMi.&lt;/p&gt;
5085
5086 &lt;p&gt;TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
5087 representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
5088 representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
5089 alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
5090 hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
5091 se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
5092 kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
5093 kontroversielle (mange utbrytere).&lt;/p&gt;
5094
5095 &lt;p&gt;Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
5096 strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
5097 skrapeprosjektet
5098 &lt;a href=&quot;http://ukparse.kforge.net/parlparse/&quot;&gt;Parlament Parser&lt;/a&gt;, og
5099 det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
5100 referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
5101 På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
5102 hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
5103 er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
5104 begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
5105 relevant informasjon er
5106 &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/&quot;&gt;PolSys-databasen&lt;/a&gt; til Norsk
5107 samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
5108 på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
5109 stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
5110 kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.&lt;/p&gt;
5111
5112 &lt;p&gt;Første
5113 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi&quot;&gt;demonstrasjon
5114 av konseptet&lt;/a&gt; er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
5115 tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
5116 plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
5117 forannevnte, eller den polske
5118 &lt;a href=&quot;http://sejmometr.pl/&quot;&gt;Sejmometr&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5119
5120 &lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
5121 irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
5122 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
5123 Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
5124 utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.&lt;/p&gt;
5125 </description>
5126         </item>
5127
5128         <item>
5129                 <title>Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?</title>
5130                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html</link>
5131                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_utgj_r_en_vellykket_offentlig_tjeneste_.html</guid>
5132                 <pubDate>Wed, 4 May 2011 09:10:00 +0200</pubDate>
5133                 <description>&lt;p&gt;Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk
5134 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article4110329.ece&quot;&gt;tauet
5135 bort bilen&lt;/a&gt; etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når
5136 ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på
5137 &lt;a href=&quot;http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/renhold/varrengjoring&quot;&gt;kommunens
5138 oversikt&lt;/a&gt;, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:&lt;/p&gt;
5139
5140 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5141 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?&lt;/strong&gt;
5142 &lt;br&gt;Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten
5143 grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på
5144 ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt
5145 av &quot;fremmede&quot; biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed
5146 ikke ble varslet.&lt;/p&gt;
5147 &lt;/blockquote&gt;
5148
5149 &lt;p&gt;Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling
5150 som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som
5151 benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en
5152 tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger.  Forklaringen
5153 synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva
5154 som er fokus for tjenester som leveres og hva som er
5155 suksesskriteriene.  Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for
5156 SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var,
5157 så ville den blitt videreført.  Eller hvis suksesskriteriet var økt
5158 bruk av tjenesten.  Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å
5159 både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne
5160 vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de
5161 trenger den.&lt;/p&gt;
5162
5163 &lt;p&gt;Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen
5164 bort-tauinger blir redusert?  Jeg mistenker den må være godt over 50%
5165 av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en
5166 ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir
5167 tatt umiddelbart.  Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo
5168 i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med
5169 mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der.  Hvis reduksjon i
5170 antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en
5171 dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få
5172 så stor bruksprosent i en prøvedrift.&lt;/p&gt;
5173
5174 &lt;p&gt;Fokus for &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; er
5175 innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker
5176 tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til
5177 relevant offentlig myndighet.  Det er naturligvis fint om de som
5178 mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir
5179 fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse.  Innbyggerne
5180 skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at
5181 flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.&lt;/p&gt;
5182 </description>
5183         </item>
5184
5185         <item>
5186                 <title>FiksGataMi - fylkesoversikt på kart</title>
5187                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html</link>
5188                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html</guid>
5189                 <pubDate>Fri, 15 Apr 2011 13:15:00 +0200</pubDate>
5190                 <description>&lt;p&gt;Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg
5191 over det ganske land.  Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over
5192 de (for tiden) 200 siste problemene.  Bruker her GeoRSS-kilden i
5193 FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en
5194 GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.&lt;/p&gt;
5195
5196 &lt;ul&gt;
5197
5198   &lt;li&gt;Østfold [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Østfold&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
5199   &lt;li&gt;Akershus [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Akershus&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
5200   &lt;li&gt;Oslo [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oslo&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
5201   &lt;li&gt;Hedmark [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hedmark&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
5202   &lt;li&gt;Oppland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Oppland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
5203   &lt;li&gt;Buskerud [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Buskerud&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
5204   &lt;li&gt;Vestfold [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vestfold&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
5205   &lt;li&gt;Telemark [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Telemark&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
5206   &lt;li&gt;Aust-Agder [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Aust-Agder&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
5207   &lt;li&gt;Vest-Agder [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Vest-Agder&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
5208   &lt;li&gt;Rogaland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Rogaland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
5209   &lt;li&gt;Hordaland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Hordaland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
5210   &lt;li&gt;Sogn og Fjordane [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sogn%2Bog%2BFjordane&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
5211   &lt;li&gt;Møre og Romsdal [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Møre%2Bog%2BRomsdal&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
5212   &lt;li&gt;Sør-Trøndelag [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Sør-Trøndelag&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
5213   &lt;li&gt;Nord-Trøndelag [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nord-Trøndelag&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
5214   &lt;li&gt;Nordland [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Nordland&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
5215   &lt;li&gt;Troms [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Troms&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
5216   &lt;li&gt;Finnmark [ &lt;a href=&quot;http://maps.google.com/maps?q=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark&quot;&gt;Google Maps&lt;/a&gt; ] | [ &lt;a href=&quot;http://vgr.petschge.de/?url=http://www.fiksgatami.no/rss/reports/Finnmark&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; ]&lt;/li&gt;
5217
5218 &lt;/ul&gt;
5219
5220 &lt;p&gt;Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter
5221 hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på
5222 tjenesten.&lt;/p&gt;
5223
5224 &lt;p&gt;Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i
5225 navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.&lt;/p&gt;
5226 </description>
5227         </item>
5228
5229         <item>
5230                 <title>Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak</title>
5231                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html</link>
5232                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html</guid>
5233                 <pubDate>Sun, 10 Apr 2011 11:00:00 +0200</pubDate>
5234                 <description>&lt;p&gt;Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
5235 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt; og mangeårig
5236 bidragsyter i
5237 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;
5238
5239 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5240
5241 &lt;p&gt;Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
5242 daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
5243 bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
5244 jeg har noe å bidra med.&lt;/p&gt;
5245
5246 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5247
5248 &lt;p&gt;Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
5249 hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
5250 opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
5251 skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
5252 IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
5253 Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
5254 klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
5255 på skolene, kun med kostnaden til servere.&lt;/p&gt;
5256
5257 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5258
5259 &lt;p&gt;Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
5260 klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov.  Det
5261 er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
5262 maskinvare for god ytelse.&lt;/p&gt;
5263
5264 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5265
5266 &lt;p&gt;Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
5267 installerbart rett ut av boksen.  Distribusjonen har til tider hatt
5268 litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
5269 Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
5270 distribusjoner i tillegg?&lt;/p&gt;
5271
5272 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5273
5274 &lt;p&gt;Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta.  Jeg bruker
5275 Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
5276 Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
5277 Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
5278 OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop.  På jobb
5279 bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven,
5280 og boost-bibliotekene for C++.&lt;/p&gt;
5281
5282 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5283 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5284
5285 &lt;p&gt;En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
5286 fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
5287 lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
5288 fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
5289 elevene.  En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
5290 bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
5291 uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
5292 ellers kan man lett oppnå det motsatte.  Tror en bør selge inn
5293 konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
5294 utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
5295 av.&lt;/p&gt;
5296 </description>
5297         </item>
5298
5299         <item>
5300                 <title>I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet</title>
5301                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html</link>
5302                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html</guid>
5303                 <pubDate>Mon, 4 Apr 2011 07:40:00 +0200</pubDate>
5304                 <description>&lt;p&gt;I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge.  I dag skal etter
5305 planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev-
5306 og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør
5307 et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres.
5308 Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet,
5309 samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg
5310 er bekymret hvor vi går etter dette.&lt;/p&gt;
5311
5312 &lt;p&gt;Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer
5313 gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv
5314 etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar
5315 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx&quot;&gt;at
5316 innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5317
5318 &lt;p&gt;Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis?  Jeg kopierer
5319 likegodt
5320 &lt;ahref=&quot;http://www.bekkelund.net/2011/02/16/den-usynlige-mannen/&quot;&gt;en
5321 tekst fra Martin Bekkelund&lt;/a&gt; i sin helhet:&lt;p&gt;
5322
5323 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
5324
5325 &lt;p&gt;Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av
5326 mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe
5327 negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.&lt;/p&gt;
5328
5329 &lt;p&gt;Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra
5330 treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt,
5331 sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store,
5332 mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den
5333 høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i
5334 lommen.&lt;/p&gt;
5335
5336 &lt;p&gt;Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter
5337 deg, mens han stadig noterer på notisblokken.&lt;/p&gt;
5338
5339 &lt;p&gt;Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere
5340 mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det
5341 han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant
5342 tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.&lt;/p&gt;
5343
5344 &lt;p&gt;Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i
5345 myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig
5346 kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort
5347 noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre
5348 noe galt.&lt;/p&gt;
5349
5350 &lt;p&gt;For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står
5351 sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn
5352 som følger etter og overvåker oss.&lt;/p&gt;
5353
5354 &lt;p&gt;Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten
5355 forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede
5356 eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som
5357 overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot
5358 som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske
5359 hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem
5360 du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det
5361 samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en
5362 smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.&lt;/p&gt;
5363
5364 &lt;p&gt;Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er
5365 selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med
5366 samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal
5367 si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre
5368 i disse dager.&lt;/p&gt;
5369 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
5370
5371 &lt;p&gt;Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene.  Her
5372 er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:&lt;/p&gt;
5373
5374 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
5375
5376 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866595/dld-kan-utvides-i-det-stille&quot;&gt;-
5377   DLD kan utvides i det stille&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no der
5378   jusprofessor Dag Wiese Schartum forteller at lovforslaget for å
5379   innføre datalagringsdirektivet baserer seg på illusjoner og at
5380   formuleringen om at det kan utvides med endring i forskrift og ved
5381   enkeltvedtak gjør at omfanget av overvåkning kan gjøres i det stille
5382   uten offentlige debatt.&lt;/li&gt;
5383
5384 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866530/stopper-dld-i-tsjekkia&quot;&gt;Stopper
5385   DLD i Tsjekkia&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no som forteller at
5386   Grunnlovsdomstolen i Tsjekkia har avvist EUs kontroversielle
5387   datalagringsarkiv.&lt;/li&gt;
5388
5389 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866305/slik-er-seks-maaneders-dld-data-i-praksis&quot;&gt;Slik
5390   er seks måneders DLD-data i praksis&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no som
5391   forteller om en tysk politiker som har fått visualisert på kart med
5392   kommentarer hva slags informasjonen som vil bli samlet inn hvis
5393   datalagringsdirektivet innføres i Norge.&lt;/li&gt;
5394
5395 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=685&quot;&gt;Om å la politimyndigheter
5396   avgjøre rettsstatens grenser – ny forskning&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon
5397   Wessel-Aas om hva som ligger bak forslag som
5398   datalagringsdirektivet.&lt;/li&gt;
5399
5400 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/2011/04/01/styrke-personvernet/&quot;&gt;Styrke
5401   personvernet&lt;/a&gt; - bloggpost hos Martin Bekkelund som i korte trekk
5402   forklarer hvorfor datalagringsdirektivet ikke bedrer
5403   personvernet.&lt;/li&gt;
5404
5405 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=617&quot;&gt;PST argumenterer selv best
5406   mot datalagringsdirektivet&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
5407   hvordan PST motsier seg selv når de hevder det er en god ide å
5408   innføre datalagringdirektivet.&lt;/li&gt;
5409
5410 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866580/feil-at-piratjakt-er-dld-motiv&quot;&gt;-
5411   Feil at piratjakt er DLD-motiv&lt;/a&gt; - artikkel på digi.no der Høyre
5412   som svar på observasjon fra Jon Wessel-Aas om at DLD vil bli brukt
5413   til å ramme varslere og brudd på opphavsretten er at det ikke er
5414   motivasjonen.  Motivasjonen til Høyre er her irrelevant når det jo
5415   snakkes om konsekvensen.
5416
5417 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
5418 </description>
5419         </item>
5420
5421         <item>
5422                 <title>Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet</title>
5423                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html</link>
5424                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html</guid>
5425                 <pubDate>Wed, 30 Mar 2011 14:40:00 +0200</pubDate>
5426                 <description>&lt;p&gt;I 2005 fortalte
5427 &lt;a href=&quot;http://liberal.no/2010/03/politiets-fellesforbund-taler-med-to-tunger-om-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;politiets
5428 fellesforbund&lt;/a&gt; til stortinget at de måtte få lov til å bruke
5429 romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte
5430 telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine
5431 forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk
5432 gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig.  Jeg tror mer på dem i
5433 2005 enn i dag.&lt;/p&gt;
5434
5435 &lt;p&gt;Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet
5436 vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning
5437 som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske
5438 samfunnet.&lt;/p&gt;
5439
5440 &lt;p&gt;Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster
5441 om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.&lt;/p&gt;
5442
5443 &lt;ul&gt;
5444
5445 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866306/dld-et-vaapen-mot-varslere&quot;&gt;DLD
5446    - et våpen mot varslere&lt;/a&gt; artikkel på digi.no om innspill fra
5447    advokan Jon Wessel-Aas.&lt;/li&gt;
5448
5449 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=662&quot;&gt;Skal Telenor forsvare statens
5450   bevisregister i retten?&lt;/a&gt; - bloggpost fra Jon Wessel-Aas om
5451   hvordan det vil arte seg når kundene saksøker sin ISP for brudd på
5452   personvernreglene og menneskerettighetene hvis de følger ekomloven
5453   om datalagringsdirektivet blir innført&lt;/li&gt;
5454
5455 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.uhuru.biz/?p=666&quot;&gt;Per Kristian Foss og Bent
5456   Høie forsøker å forsvare DLD&lt;/a&gt; - blogpost fra Jon Wessel-Aas om
5457   det dårlige forsvaret for DLD fra dets forkjempere.&lt;/li&gt;
5458
5459 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://vampus.blogspot.com/2011/03/politi-og-overgripere-en-hemmelig.html&quot;&gt;Politi
5460   og overgripere - en hemmelig historie&lt;/a&gt; - blogpost fra Heidi
5461   Nordby Lunde om hvordan politiet ikke bruker de mulighetene de har i
5462   dag.&lt;/li&gt;
5463
5464 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://batcheeba93.blogspot.com/2011/03/hvem-svikter-barna.html&quot;&gt;Hvem
5465   svikter barna?&lt;/a&gt;- blogpost fra &quot;Batcheeba&quot; om hvordan innføring
5466   av DLD vil stille sårbare barn i en enda vanskeligere
5467   situasjon.&lt;/li&gt;
5468
5469 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/866369/intet-aa-skjule-%3D-intet-aa-frykte&quot;&gt;Intet
5470   å skjule = intet å frykte?&lt;a&gt; - kronikk av Sigbjørn Vik hos digi.no som
5471   forklarer litt om hvorfor datalagringsdirektivet er et angrep på
5472   demokratiet.&lt;/li&gt;
5473
5474 &lt;/ul&gt;
5475
5476 &lt;p&gt;Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer
5477 i dag.  Ta en titt på
5478 &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2011/03/28/demonstrasjon-mot-dld/&quot;&gt;informasjon
5479 fra Stopp DLD-organisasjonen&lt;/a&gt; for mer informasjon om dette.&lt;/p&gt;
5480 </description>
5481         </item>
5482
5483         <item>
5484                 <title>Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere</title>
5485                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html</link>
5486                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html</guid>
5487                 <pubDate>Mon, 28 Mar 2011 14:10:00 +0200</pubDate>
5488                 <description>&lt;p&gt;Høyre har i dag annonsert at
5489 &lt;a href=&quot;http://www.vg.no/nyheter/innenriks/norsk-politikk/artikkel.php?artid=10099645&quot;&gt;de
5490 ønsker det totalitære samfunn velkommen&lt;/a&gt;, der innbyggerne overvåkes
5491 og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi
5492 gjør noe galt.  Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har
5493 kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er
5494 det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når
5495 de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er
5496 mistenkt for noe kriminelt.&lt;/p&gt;
5497
5498 &lt;p&gt;Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet,
5499 innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige
5500 rom, rusler videre.  Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera
5501 registrert og 105 andre overvåkningskamera.  Kun 29 personer har så
5502 langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert.
5503 Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet
5504 og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.&lt;/p&gt;
5505
5506 &lt;p&gt;For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som
5507 datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle
5508 overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene.
5509 Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller
5510 fleste overvåkningskamera er lovstridige.  Jeg håper vi kan få
5511 kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få
5512 gjort noe med dagens massive overvåkning.&lt;/p&gt;
5513
5514 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://nrkbeta.no/2009/10/15/kamera-overalt/&quot;&gt;En
5515 undersøkelse fra Ås i fjor&lt;/a&gt; viste at det er umulig å gå inn til
5516 Oslo sentrum uten å bli overvåket.  Det er blitt verre siden den gang.
5517 F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på
5518 Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i
5519 forbindelse med VM på ski.  Det er intet som tyder på at de kommer til
5520 å fjerne dem nå når VM er over.&lt;/p&gt;
5521
5522 &lt;p&gt;Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert
5523 kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo
5524 Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge),
5525 men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det
5526 offentlige rom.&lt;/p&gt;
5527
5528 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;Kartet
5529 over overvåkningskamera&lt;/a&gt; er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser
5530 noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra &lt;a
5531 href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;prosjektsiden&lt;/a&gt;.
5532 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM,
5533 ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.&lt;/p&gt;
5534 </description>
5535         </item>
5536
5537         <item>
5538                 <title>Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen</title>
5539                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html</link>
5540                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html</guid>
5541                 <pubDate>Mon, 28 Mar 2011 13:30:00 +0200</pubDate>
5542                 <description>&lt;p&gt;Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør
5543 og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker
5544 Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre
5545 fordelene kjent.  Riktig nok bruker de ikke
5546 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; på denne skolen,
5547 men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter
5548 rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.&lt;/p&gt;
5549
5550 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5551
5552 &lt;p&gt;Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i
5553 Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på
5554 Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).&lt;/p&gt;
5555
5556 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5557
5558 &lt;p&gt;I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen
5559 med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke
5560 forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med
5561 RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha.  Jeg
5562 har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har
5563 hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen &quot;standardiserte&quot; løsning på
5564 RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på
5565 klientsiden.&lt;/p&gt;
5566
5567 &lt;p&gt;I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter
5568 som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten
5569 harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele
5570 sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere,
5571 virtuelle tjenere osv.  Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som
5572 IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)&lt;/p&gt;
5573
5574 &lt;p&gt;Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på
5575 &lt;a href=&quot;http://www.gnuskole.no/&quot;&gt;http://www.gnuskole.no/&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5576
5577 &lt;p&gt;For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om
5578 ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i
5579 Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte
5580 oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som
5581 nå har &lt;strong&gt;god&lt;/strong&gt; linux-kompetanse ift. å drifte et større
5582 system.  IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang -
5583 selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har
5584 mot windows (de kjøper en &lt;strong&gt;masse&lt;/strong&gt; konsulenttjenester
5585 fra ErgoGroup).&lt;/p&gt;
5586
5587 &lt;p&gt;I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større
5588 IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som
5589 kommunen også har driftsansvar for.  Vi har som sagt rundt 800
5590 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500
5591 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske
5592 tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når
5593 IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om
5594 hvordan vi gjør ting :-)&lt;/p&gt;
5595
5596 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5597
5598 &lt;p&gt;Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av
5599 systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange
5600 betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte
5601 (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det
5602 heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er
5603 moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter,
5604 &lt;strong&gt;ser&lt;/strong&gt; nytt ut, fordi det hele tiden blir
5605 oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at
5606 et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).&lt;/p&gt;
5607
5608 &lt;p&gt;Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var
5609 billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene
5610 som &quot;nye&quot; tynne klienter.  I dag er vi mer bevisste fri
5611 programvare-tilhengere.  Vi har oppdaget hva det er - og vi liker
5612 det!&lt;/p&gt;
5613
5614 &lt;p&gt;En av de &lt;strong&gt;store&lt;/strong&gt; fordelene med fri programvare er at
5615 vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å
5616 måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt
5617 vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet
5618 til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed
5619 trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var
5620 interessert i en liten del av den.&lt;/p&gt;
5621
5622 &lt;p&gt;Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT
5623 i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så
5624 &lt;strong&gt;mye&lt;/strong&gt; mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning
5625 fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det
5626 dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende
5627 windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.&lt;/p&gt;
5628
5629 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5630
5631 &lt;p&gt;Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del
5632 programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker
5633 i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også
5634 &quot;programmer&quot; som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office,
5635 f.eks. AskiRaski.&lt;/p&gt;
5636
5637 &lt;p&gt;Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å
5638 få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra
5639 nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.&lt;/p&gt;
5640
5641 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5642
5643 &lt;p&gt;Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi
5644 bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er
5645 &lt;strong&gt;mye&lt;/strong&gt; raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal
5646 over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av
5647 sluttbrukerprogrammer.&lt;/p&gt;
5648
5649 &lt;p&gt;På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim
5650 osv.&lt;/p&gt;
5651
5652 &lt;p&gt;Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer,
5653 men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri
5654 programvare også i Windows 7 og OSX.&lt;/p&gt;
5655
5656 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5657 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5658
5659 &lt;p&gt;Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at
5660 IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på
5661 skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert
5662 har fra før.  Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft
5663 skvettbillig.&lt;/p&gt;
5664
5665 &lt;p&gt;Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke
5666 antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell
5667 særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis
5668 ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en
5669 Microsoft-løsning.&lt;/p&gt;
5670
5671 &lt;p&gt;Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at
5672 vi tilbyr &lt;strong&gt;veldig&lt;/strong&gt; mange tjenester som ikke er så
5673 vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at
5674 &lt;strong&gt;elevene&lt;/strong&gt; også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi
5675 også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.&lt;/p&gt;
5676
5677 &lt;p&gt;Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer
5678 det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
5679 å gjøre det ;-)&lt;/p&gt;
5680 </description>
5681         </item>
5682
5683         <item>
5684                 <title>Kort innspill til norsk lisens for offentlige data</title>
5685                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html</link>
5686                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kort_innspill_til_norsk_lisens_for_offentlige_data.html</guid>
5687                 <pubDate>Thu, 24 Mar 2011 23:00:00 +0100</pubDate>
5688                 <description>&lt;p&gt;FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for
5689 offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten.
5690 Jeg la inn to kommentarer på
5691 &lt;a href=&quot;http://data.norge.no/blogg/2011/03/norsk-lisens-for-offentlige-data-nlod-skal-pa-høring/&quot;&gt;bloggen
5692 der forslaget ble lansert&lt;/a&gt; som jeg vil dele med mine lesere:&lt;/p&gt;
5693
5694 &lt;blockquote&gt;
5695
5696 &lt;p&gt;Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med
5697 bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i
5698 OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av
5699 konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men
5700 nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.&lt;/p&gt;
5701
5702 &lt;p&gt;Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En
5703 forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med
5704 opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å
5705 kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede,
5706 som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte
5707 sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten
5708 navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være
5709 sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den
5710 “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som
5711 sikrer at en får den “offisielle” versjonen
5712 (dvs. vha. krypto-signaturer).&lt;/p&gt;
5713
5714 &lt;p&gt;I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med
5715 &quot;public domain&quot;, og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke
5716 hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer
5717 frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve
5718 navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får
5719 hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse
5720 (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet).
5721 Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det
5722 åpner for &quot;gummilover&quot; og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det
5723 vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å
5724 kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet
5725 ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn
5726 trekke bruksretten til datakilden tilbake.&lt;/p&gt;
5727
5728 &lt;/blockquote&gt;
5729
5730 &lt;p&gt;Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via
5731 blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter.  Lisensen er
5732 allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon
5733 for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i
5734 bruk.  Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig
5735 gjenbruk av offentlige data.&lt;/p&gt;
5736 </description>
5737         </item>
5738
5739         <item>
5740                 <title>1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager</title>
5741                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html</link>
5742                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/1000_problemer_rapportert_via_FiksGataMi_p__litt_over_to_dager.html</guid>
5743                 <pubDate>Wed, 9 Mar 2011 23:45:00 +0100</pubDate>
5744                 <description>&lt;p&gt;Etter mandagens lansering av
5745 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; har responsen vært
5746 enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert.  Noen
5747 saker er allerede løst, og responstiden til
5748 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/490&quot;&gt;Bø i Nordland&lt;/a&gt; og
5749 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/550&quot;&gt;Melhus&lt;/a&gt; imponerer
5750 stort.  Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)&lt;/p&gt;
5751
5752 &lt;p&gt;En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier
5753 som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten.  Problemet er
5754 at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket
5755 geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei,
5756 grøfter, gjerder og slikt).  Det vi trenger er maskinlesbare
5757 georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og
5758 riksveier.  Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å
5759 håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og
5760 fylkesgrenser.  Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og
5761 litt finansiering for å ta dem i bruk.&lt;/p&gt;
5762
5763 &lt;p&gt;Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og
5764 til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig
5765 instans og notere dette i FiksGataMi.  De første som gjorde dette var
5766 så vidt jeg kan se
5767 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/report/385&quot;&gt;Lørenskog&lt;/a&gt;.  All kudos
5768 til dem!&lt;/p&gt;
5769
5770 &lt;p&gt;I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om
5771 FiksGataMi.  Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons
5772 det fører til på innrapporteringen.  Jeg forsøker å holde
5773 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/imedia.shtml&quot;&gt;oversikt over omtalen&lt;/a&gt;
5774 NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært
5775 veldig god.  De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten.  De
5776 som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå.
5777 På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om
5778 hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting
5779 for å dyrke frem de beste løsningene. :)&lt;/p&gt;
5780 </description>
5781         </item>
5782
5783         <item>
5784                 <title>FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende</title>
5785                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html</link>
5786                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FiksGataMi_lansert__og_responsen_har_v_rt_overveldende.html</guid>
5787                 <pubDate>Tue, 8 Mar 2011 15:30:00 +0100</pubDate>
5788                 <description>&lt;p&gt;I går lanserte vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;foreningen NUUG&lt;/a&gt;
5789 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;, med
5790 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2011-March/000457.html&quot;&gt;pressemelding
5791 på epost&lt;/a&gt; til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle
5792 landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner.
5793 Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av
5794 henvendelser å følge opp.  Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom
5795 stabelen.  Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt.
5796 Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk
5797 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/contact&quot;&gt;kontaktfeltet&lt;/a&gt; på
5798 FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.&lt;/p&gt;
5799
5800 &lt;p&gt;Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre
5801 til kommuner og fylker.  Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå
5802 nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske
5803 land.  Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men
5804 godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne
5805 via FiksGatami så langt.&lt;/p&gt;
5806
5807 &lt;table&gt;
5808 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;count&lt;/th&gt;&lt;th&gt;category&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
5809 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;398&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Hull i vei&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5810 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 83&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Gater/Veier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5811 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 65&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Snøbrøyting&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5812 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 54&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5813 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 46&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5814 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 30&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fortau/gangstier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5815 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 17&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Tette avløpsrister&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5816 &lt;tr&gt;&lt;td&gt; 10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trafikkskilter&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5817 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Parkering&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5818 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forlatte kjøretøy&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5819 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trafikklys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5820 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Sykkelveier&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5821 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forsøpling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5822 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Buss- og togstopp&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5823 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Vannforsyning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5824 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Universell utforming&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5825 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Trær&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5826 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Graffiti/tagging&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5827 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Dumpet skrot&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5828 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Park/landskap&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5829 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Ulovlige oppslag&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5830 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;  1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Offentlige toaletter&lt;/td&gt;&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
5831 &lt;/table&gt;
5832
5833 &lt;p&gt;Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med
5834 ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om
5835 hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til
5836 å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.&lt;/p&gt;
5837
5838 &lt;p&gt;Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare
5839 en ting å si.  Bidra til å gjør &lt;a href=&quot;&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; bedre ved
5840 å tegne inn ditt lokalområde!  Eller få det offentlige til å gi ut
5841 bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)&lt;/p&gt;
5842
5843 &lt;p&gt;Jeg vil presentere FiksGataMi under
5844 &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/fiksgatami-no/&quot;&gt;Go Open 2011&lt;/a&gt;, så vi
5845 ses kanskje der?&lt;/p&gt;
5846 </description>
5847         </item>
5848
5849         <item>
5850                 <title>Skolelinux-intervju: Astri Sletteng</title>
5851                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html</link>
5852                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Astri_Sletteng.html</guid>
5853                 <pubDate>Sun, 27 Feb 2011 12:50:00 +0100</pubDate>
5854                 <description>&lt;p&gt;En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
5855 i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
5856 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, er neste
5857 intervjuoffer.  Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.&lt;/p&gt;
5858
5859 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5860
5861 &lt;p&gt;Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
5862 skole i Narvik kommune.  Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
5863 utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
5864 lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.&lt;/p&gt;
5865
5866 &lt;p&gt;Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
5867 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
5868 slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
5869 gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.&lt;/p&gt;
5870
5871 &lt;p&gt;Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
5872 i IKT arbeidet ved skolen.&lt;/p&gt;
5873
5874 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5875
5876 &lt;p&gt;Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
5877 det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
5878 alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
5879 Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
5880 etc.&lt;/p&gt;
5881
5882 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5883
5884 &lt;p&gt;Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
5885 produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
5886 skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
5887 for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
5888 læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
5889 Skolelinux.&lt;/p&gt;
5890
5891 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5892
5893 &lt;p&gt;Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
5894 drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
5895 ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
5896 Linux.&lt;/p&gt;
5897
5898 &lt;p&gt;Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
5899 programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
5900 plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
5901 departement en jobb å gjøre.&lt;/p&gt;
5902
5903 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5904
5905 &lt;p&gt;Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
5906 VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
5907 Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
5908 og Joomla som hjemmeside.&lt;p&gt;
5909
5910 &lt;p&gt;Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
5911 installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?&lt;/p&gt;
5912
5913 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
5914 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
5915
5916 &lt;p&gt;Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
5917 også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
5918 er en god strategi å bruke.&lt;/p&gt;
5919 </description>
5920         </item>
5921
5922         <item>
5923                 <title>Kategorisering av problemer på FiksGatami</title>
5924                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html</link>
5925                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html</guid>
5926                 <pubDate>Sun, 27 Feb 2011 10:15:00 +0100</pubDate>
5927                 <description>&lt;p&gt;Det nærmer seg lansering av NUUGs
5928 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt;, og siste
5929 finpuss på kategorisering gjøres i disse dager.  Jeg har konkludert
5930 med at ideen om
5931 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html&quot;&gt;å
5932 ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering&lt;/a&gt;
5933 er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et
5934 brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er
5935 organisert internt.  Måtte dermed starte på nytt med
5936 kategoriarbeidet.&lt;/p&gt;
5937
5938 &lt;p&gt;Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert
5939 på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på
5940 IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg.  Tar gjerne imot innspill på
5941 kategoriene til epostlisten for prosjektet,
5942 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami&quot;&gt;fiksgatami
5943 (at) nuug.no&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
5944
5945 &lt;p&gt;Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske
5946 ordet &#39;Other&#39; brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier,
5947 dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med &#39;Annet&#39; som samlekategori.
5948 Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til
5949 noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.&lt;/p&gt;
5950
5951 &lt;p&gt;Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon
5952 med:&lt;/p&gt;
5953
5954 &lt;ul&gt;
5955
5956   &lt;li&gt;Hull i veien&lt;/li&gt;
5957   &lt;li&gt;Gater/Veier&lt;/li&gt;
5958   &lt;li&gt;Fortau/gangstier&lt;/li&gt;
5959   &lt;li&gt;Veinavn-skilt&lt;/li&gt;
5960   &lt;li&gt;Sykkelvei&lt;/li&gt;
5961   &lt;li&gt;Glatt vei&lt;/li&gt;
5962   &lt;li&gt;Snøbrøyting&lt;/li&gt;
5963   &lt;li&gt;Gatelys&lt;/li&gt;
5964   &lt;li&gt;Dumpet skrot&lt;/li&gt;
5965   &lt;li&gt;Forsøpling&lt;/li&gt;
5966   &lt;li&gt;Parkering&lt;/li&gt;
5967   &lt;li&gt;Grafitti/tagging&lt;/li&gt;
5968   &lt;li&gt;Hundedritt&lt;/li&gt;
5969   &lt;li&gt;Gaterydding&lt;/li&gt;
5970   &lt;li&gt;Trafikkskilter&lt;/li&gt;
5971   &lt;li&gt;Forlatte kjøretøy&lt;/li&gt;
5972   &lt;li&gt;Trær&lt;/li&gt;
5973   &lt;li&gt;Trafikklys&lt;/li&gt;
5974   &lt;li&gt;Park/landskap&lt;/li&gt;
5975   &lt;li&gt;Ulovlige oppslag&lt;/li&gt;
5976   &lt;li&gt;Buss- og togstopp&lt;/li&gt;
5977   &lt;li&gt;Offentlige toalett&lt;/li&gt;
5978   &lt;li&gt;Vannforsyning&lt;/li&gt;
5979   &lt;li&gt;Tett avløpsrist&lt;/li&gt;
5980   &lt;li&gt;Oljesøl&lt;/li&gt;
5981   &lt;li&gt;Annet&lt;/li&gt;
5982
5983 &lt;/ul&gt;
5984
5985 &lt;p&gt;Er disse forståelige?  Er det noen uforståelige overlapp?  Noen
5986 kategorier vi mangler som burde skilles ut fra &#39;Annet&#39;?  Er det noen
5987 av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet?
5988 Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord
5989 med i laget når det gjelder kategorisering.&lt;/p&gt;
5990
5991 </description>
5992         </item>
5993
5994         <item>
5995                 <title>Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi</title>
5996                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html</link>
5997                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Konsekvenser_av_un_yaktige_kommunesgrenser_for_FiksGataMi.html</guid>
5998                 <pubDate>Tue, 22 Feb 2011 14:00:00 +0100</pubDate>
5999                 <description>&lt;p&gt;Arbeidet med å få på plass NUUGs
6000 &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt; går videre
6001 uten stans.  Den vil som tidligere nevnt bruke de beste
6002 kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org.  Ofte
6003 vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte
6004 går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke
6005 flere.  Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i
6006 tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt
6007 pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format
6008 hvor kommunegrensa går.&lt;/p&gt;
6009
6010 &lt;p&gt;Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er
6011 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/?zoom=14&amp;lat=59.25634&amp;lon=10.41679&amp;layers=B00000&quot;&gt;i
6012 dag tegnet opp&lt;/a&gt; slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og
6013 lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner.
6014 Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe
6015 stemmer.&lt;/p
6016
6017 &lt;p&gt;Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer
6018 grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller
6019 at det offentlige snur og publiserer i hvert fall
6020 kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten
6021 bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende
6022 informasjon til riktig kommune.&lt;p&gt;
6023
6024 &lt;p&gt;Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet,
6025 og
6026 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-February/002310.html&quot;&gt;i
6027 går ble det kjent&lt;/a&gt; at &lt;a href=&quot;http://www.nuug-foundation.no/&quot;&gt;NUUG
6028 Foundation&lt;/a&gt; støtter &lt;a href=&quot;http://www.frigeonorge.net/&quot;&gt;Fri Geo
6029 Norge&lt;/a&gt;-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak
6030 for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket.  Jeg gleder meg til
6031 fortsettelsen.&lt;/p&gt;
6032 </description>
6033         </item>
6034
6035         <item>
6036                 <title>Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero</title>
6037                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html</link>
6038                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Rub_n_Romero_y_Cordero.html</guid>
6039                 <pubDate>Wed, 16 Feb 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
6040                 <description>&lt;p&gt;Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
6041 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;FRISK&lt;/a&gt;, er fullt av
6042 flinke folk.  Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som
6043 kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.&lt;/p&gt;
6044
6045 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6046
6047 &lt;p&gt;Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente
6048 på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software
6049 og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min
6050 forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års
6051 erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og
6052 Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet.
6053 Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu
6054 Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av
6055 SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg
6056 har brukt GNU/Linux siden 1997.&lt;/p&gt;
6057
6058 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6059
6060 &lt;p&gt;Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å
6061 ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg
6062 var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus
6063 (Skolelinux 1.0) på release dagen.&lt;/p&gt;
6064
6065 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6066
6067 &lt;p&gt;Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og
6068 prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget
6069 det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare
6070 på.&lt;/p&gt;
6071
6072 &lt;p&gt;Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap
6073 deles til alle.  I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til
6074 hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer
6075 inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden
6076 operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å
6077 dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden
6078 rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke,
6079 dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den
6080 forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra
6081 samhandling på tvers av grenser.&lt;/p&gt;
6082
6083 &lt;p&gt;Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker
6084 på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg
6085 kan.  Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en
6086 community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert
6087 community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å
6088 påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i
6089 programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe
6090 som burde fokuseres mer på.&lt;/p&gt;
6091
6092 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6093
6094 &lt;p&gt;De største ulempene er:&lt;/p&gt;
6095
6096 &lt;ul&gt;
6097 &lt;li&gt;Mangel på kompetanse&lt;/li&gt;
6098 &lt;li&gt;Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT
6099   avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for
6100   terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.&lt;/li&gt;
6101 &lt;/ul&gt;
6102
6103 &lt;p&gt;Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av
6104 problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må
6105 IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det
6106 hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og
6107 løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig
6108 måte.&lt;/p&gt;
6109
6110 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6111
6112 &lt;p&gt;Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I
6113 dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene
6114 som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er
6115 dette mer enn nok for de fleste brukerne.&lt;/p&gt;
6116
6117 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6118 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6119
6120 &lt;p&gt;Opplysning og pragmatikk.  Vi prøver å løse problemer med bruk av
6121 programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan
6122 løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er
6123 opplysning, kunnskap og kompetanse.&lt;/p&gt;
6124 </description>
6125         </item>
6126
6127         <item>
6128                 <title>Fiksgatami tar form - snart klar for test</title>
6129                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html</link>
6130                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html</guid>
6131                 <pubDate>Sun, 13 Feb 2011 21:10:00 +0100</pubDate>
6132                 <description>&lt;p&gt;NUUGs &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;Fiksgatami-tjeneste&lt;/a&gt;
6133 tar sakte form, og den siste uka har vi betalt
6134 &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt; i England for å
6135 tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for
6136 Norge.  I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med
6137 testing.&lt;/p&gt;
6138
6139 &lt;p&gt;For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags
6140 informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for
6141 sin kommune allerede på plass.  Jeg har tittet på tjenestene til
6142 &lt;a href=&quot;http://www.gatami.no/&quot;&gt;Tromsø&lt;/a&gt;,
6143 &lt;a href=&quot;http://www.porsgrunn.kommune.no/Hovedmeny/Selvbetjening/MinGate/&quot;&gt;Porsgrunn&lt;/a&gt;
6144 og &lt;a href=&quot;http://fiksgata.kongsvinger.no/&quot;&gt;Kongsvinger&lt;/a&gt;.  Jeg
6145 tittet også på
6146 &lt;a href=&quot;http://www.asker.kommune.no/Dialog/Kontakt-oss/AskerDialogen/&quot;&gt;Askers&lt;/a&gt;,
6147 som er litt på siden at det jeg skriver om her&lt;/p&gt;
6148
6149 &lt;p&gt;Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som
6150 adresse eller som kartkoordinat.  De samler også inn en
6151 oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem
6152 tillater bilde og vedlegg lagt ved.  Alle problemene tildeles en
6153 kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:&lt;/p&gt;
6154
6155 &lt;table&gt;
6156 &lt;tr&gt;&lt;th&gt;Tromsø&lt;/th&gt;        &lt;th&gt;Porsgrunn&lt;/th&gt;           &lt;th&gt;Kongsvinger&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
6157 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Vei&lt;/td&gt;           &lt;td&gt;Hull i veg&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Veg/Vegvedlikehold&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6158 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;              &lt;td&gt;&lt;/td&gt;                    &lt;td&gt;Skilt/Trafikksikkerhet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6159 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;       &lt;td&gt;Gatelys virker ikke&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Gatelys&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6160 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Vann og avløp&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Vann og avløp&lt;/td&gt;       &lt;td&gt;Vann/Avløp&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6161 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Park&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Park&lt;/td&gt;                &lt;td&gt;Park/Grønt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6162 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Friluftsliv&lt;/td&gt;   &lt;td&gt;Friluft&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6163 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Renovasjon&lt;/td&gt;    &lt;td&gt;Renovasjon&lt;/td&gt;          &lt;td&gt;Renovasjon/Avfall&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6164 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;                   &lt;td&gt;Grafitti-Tagging&lt;/td&gt;    &lt;td&gt;Grafitti/Tagging&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6165 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;              &lt;td&gt;&lt;/td&gt;                    &lt;td&gt;Forsøpling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6166 &lt;tr&gt;&lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;         &lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;               &lt;td&gt;Annet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
6167 &lt;/table&gt;
6168
6169 &lt;p&gt;Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn,
6170 epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse.
6171 Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon
6172 eller via post.&lt;/p&gt;
6173
6174 &lt;p&gt;Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene
6175 uten større problemer, tror jeg.  Kategorier defineres per område,
6176 slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de
6177 trenger.  Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og
6178 epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.&lt;/p&gt;
6179 </description>
6180         </item>
6181
6182         <item>
6183                 <title>Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org</title>
6184                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html</link>
6185                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bedre_kommunegrense_for_Oslo_i_OpenStreetmap_org.html</guid>
6186                 <pubDate>Mon, 7 Feb 2011 10:35:00 +0100</pubDate>
6187                 <description>&lt;p&gt;Tidlig i januar oppdaget vi i
6188 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.no/&quot;&gt;OpenStreetmap.org-prosjektet&lt;/a&gt;
6189 at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem
6190 &lt;a href=&quot;http://www.samferdselsetaten.oslo.kommune.no/miljo/piggdekkgebyr/&quot;&gt;hvor
6191 piggdekkavgiften gjelder&lt;/a&gt;, dvs. kommunegrensa.  Årsaken til at
6192 denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget
6193 kartgrunnlag, er ganske absurd.  Kommunens kart vedlikeholdes og
6194 styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som
6195 styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften.
6196 I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk
6197 av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed
6198 ikke publiseres på Internet.  Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å
6199 publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet.  Ironien er
6200 upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.&lt;/p&gt;
6201
6202 &lt;p&gt;Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at
6203 Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt
6204 bruken av kommunegrensen.  Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som
6205 i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km.  Et kart over hvor
6206 piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå
6207 konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten
6208 for Oslogrensa.&lt;/p&gt;
6209
6210 &lt;p&gt;For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å
6211 høre om de kunne bidra.  Jeg lurte på om de enten hadde noen
6212 datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om
6213 de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken
6214 ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter
6215 etc.&lt;/p&gt;
6216
6217 &lt;p&gt;For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke
6218 kartet tilgjengelig fra
6219 &lt;a href=&quot;http://www.norgeskart.no/&quot;&gt;norgeskart.no&lt;/a&gt; til å slå opp
6220 gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og
6221 så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp
6222 grensen basert på informasjon fra matrikkelen.  Det fantes antagelig
6223 også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke
6224 til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto.
6225 Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen
6226 gang.&lt;p&gt;
6227
6228 &lt;p&gt;For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som
6229 hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket.  Men en
6230 nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til
6231 vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet
6232 kommune.  Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1
6233 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om
6234 vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.&lt;/p&gt;
6235
6236 &lt;p&gt;Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org,
6237 da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage
6238 kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere
6239 OpenStreetmap.org-data uten begrensninger.  Jeg gjorde det derfor
6240 klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert
6241 i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten
6242 bindinger.  Fikk f.eks. tilbud om å få &quot;test-data&quot; av kommunegrensen
6243 for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.&lt;/p&gt;
6244
6245 &lt;p&gt;Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp
6246 videre.  Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg
6247 fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og
6248 interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der
6249 Oslogrensa krysser vei.  De ble
6250 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/kart/2011-January/002242.html&quot;&gt;sendt
6251 til kart-listen&lt;/a&gt; i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til
6252 å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på
6253 noen meter der den krysser vei.  Har fått tilbakemelding fra noen som
6254 har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye
6255 bedre. :)&lt;/p&gt;
6256
6257 &lt;p&gt;Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite
6258 hvor kommunegrensene går.  En skulle jo tro dette var offentlig
6259 informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har
6260 et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen.
6261 De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for
6262 kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt &lt;a
6263 href=&quot;http://www.frigeonorge.net/&quot;&gt;Fri Geo Norge-prosjekt&lt;/a&gt;, og har
6264 fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage
6265 på avslaget.  Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og
6266 støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig
6267 informasjon.&lt;/p&gt;
6268 </description>
6269         </item>
6270
6271         <item>
6272                 <title>Skolelinux-intervju: Morten Amundsen</title>
6273                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html</link>
6274                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html</guid>
6275                 <pubDate>Sun, 23 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
6276                 <description>&lt;p&gt;Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt
6277 styremedlem i &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen
6278 FRISK&lt;/a&gt; jeg har fått i tale i min intervjuserie med
6279 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-folk.&lt;/p&gt;
6280
6281 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6282
6283 &lt;p&gt;Jeg heter Morten Amundsen og jobber i
6284 &lt;a href=&quot;http://www.friprog.no/&quot;&gt;Friprog.no&lt;/a&gt;, men er for tiden leid
6285 ut til &lt;a href=&quot;http://www.bredbandsfylket.no/&quot;&gt;Bredbåndsfylket
6286 Troms&lt;/a&gt; der jeg jobber med ett prosjekt som heter
6287 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.bredbandsfylket.no/skolefjoela.157417.no.html&quot;&gt;Skolefjøla&lt;/a&gt;&quot;
6288 Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete
6289 løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere
6290 en plattform som de kan tilpasse utfra behov.&lt;/p&gt;
6291
6292 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6293
6294 &lt;p&gt;Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom
6295 entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske &quot;forståsegpåere&quot; :-)&lt;/p&gt;
6296
6297 &lt;p&gt;Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at
6298 Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler
6299 kunne ta dette i bruk.  Heldigvis er kunnskapen større nå og
6300 skikkelige &quot;IT-folk&quot; søker alltid å utvide sin kunnskap.
6301
6302 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6303
6304 &lt;p&gt;Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder
6305 osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen
6306 elevene skal jobbe.&lt;/p&gt;
6307
6308 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6309
6310 &lt;p&gt;Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt
6311 fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi
6312 alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og
6313 de vi støtter oss på har den samme.  Hvis vi klarer å riste løs litt og
6314 glemme gamle kriger mellom operativsystemer og  leverandører, men sette ned
6315 hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med
6316 litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt
6317 og det er synd.&lt;/p&gt;
6318
6319 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6320
6321 &lt;p&gt;Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa
6322 og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste
6323 som er betalingslisens for er OSX.  Ser at jeg jobber mer og mer i
6324 skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til.  Derfor er
6325 jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt
6326 av maskinvaren.&lt;/p&gt;
6327
6328 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6329 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6330
6331 &lt;p&gt;Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om
6332 sikkerhet, oppetid og åpne standarder.  Informasjon om muligheter og
6333 alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei
6334 å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man
6335 få mest mulig læring for pengene man har.&lt;/p&gt;
6336 </description>
6337         </item>
6338
6339         <item>
6340                 <title>Skolelinux-intervju: Sturle Sunde</title>
6341                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html</link>
6342                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html</guid>
6343                 <pubDate>Wed, 19 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
6344                 <description>&lt;p&gt;Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
6345 mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
6346 flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
6347 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-oppsettet i
6348 Florø.&lt;/p&gt;
6349
6350 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6351
6352 &lt;p&gt;Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune.  Eg driv,
6353 vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
6354 skulane i Flora kommune.  10 skular og meir enn 700 maskiner med
6355 Linux, medrekna tynnklientar.  Tidlegare jobba eg i mange år med
6356 unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
6357 Universitetet i Oslo.&lt;/p&gt;
6358
6359 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6360
6361 &lt;p&gt;Det er vanskeleg å svare konkret på.  Eg har drive med Unix og Linux i
6362 alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet.  Det var
6363 først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
6364 Skulelinux for alvor.&lt;/p&gt;
6365
6366 &lt;p&gt;Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
6367 levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for.  Systemet skulle vere
6368 ferdig levert i september året før.  Dette viste seg å ta mykje lenger
6369 tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
6370 fungerande løysing.  Situasjonen var prekær for den største skulen i
6371 kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget.  Skulen hadde brukt
6372 Skulelinux før, og var tilfredse med det.  No hadde dei vore utan
6373 fungerande datasystem i nesten eit år.  Difor fekk eg opp ein ny tenar
6374 utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den.  Etter litt
6375 justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
6376 den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
6377 Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
6378 framleis har same brukarnamn og passord over alt.  Dette berre
6379 fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
6380 skulle få levert med Skulelinux.&lt;/p&gt;
6381
6382 &lt;p&gt;Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
6383 januar 2008 endå ikkje er ferdig levert.  Dei jobbar med saka, seier
6384 dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.&lt;/p&gt;
6385
6386 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6387
6388 &lt;p&gt;Det er veldig mange.  Eg skal ta nokre få.&lt;/p&gt;
6389
6390 &lt;p&gt;Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
6391 på, og det er tenaren.  Med andre løysingar har ein gjerne programvare
6392 og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin.  Med Skulelinux
6393 kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
6394 samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren.  Eg kan sitje
6395 på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.&lt;/p&gt;
6396
6397 &lt;ul&gt;
6398
6399 &lt;li&gt;Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
6400 tenaren er sterk nok.  Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
6401 og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
6402 og det er lett å utvide med fleire.
6403
6404 &lt;li&gt;Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
6405 nyare maskiner betre, og avlaste tenaren.  Ingenting vert installert
6406 lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå.  Gode
6407 halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
6408 heile kostnaden.  Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
6409 krav til kraftigare tenar heller.
6410
6411 &lt;li&gt;Det er Linux.  Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
6412 der.  Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje.  Eller med
6413 elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
6414 øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
6415
6416 &lt;/ul&gt;
6417
6418 &lt;p&gt;Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
6419 av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar.  Det er ofte ei
6420 god løysing for skulen.  Å ha nokon til stades som kjenner systemet og
6421 kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
6422 viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.&lt;/p&gt;
6423
6424 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6425
6426 &lt;p&gt;All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
6427 Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
6428 installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune.  Det
6429 heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
6430 med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.&lt;/p&gt;
6431
6432 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6433
6434 &lt;p&gt;Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
6435 samt scriptspråket perl.  Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
6436 og ssh i kontinuerleg bruk.  Av Linux-distribusjonar brukar eg både
6437 Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg.  Eg prøvar å finne det verktyet
6438 som passar best til kvar del av jobben.&lt;/p&gt;
6439
6440 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6441 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6442
6443 &lt;p&gt;Det er to målgrupper ein må sikte mot.  Det eine er alle skulane som
6444 manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
6445 har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg.  Der er det om å
6446 gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
6447 enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen.  Gjerne med
6448 lokale kontaktpersonar.  Her er det dugnadsinnsats som må til, for
6449 desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.&lt;/p&gt;
6450
6451 &lt;p&gt;Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
6452 profesjonelle kundane.  Alle store offentlege innkjøp, inkludert
6453 innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
6454 Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
6455 regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk.  Det er
6456 vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen.  Kanskje
6457 Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
6458 store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
6459 Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
6460 dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS.  Leveranse til skulane i
6461 ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
6462 ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester.  Ta kontakt med
6463 nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
6464 «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje.  Nei vi skal ikkje ha for
6465 det.  Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
6466 hjelpe deg.  Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
6467 Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»&lt;/p&gt;
6468 </description>
6469         </item>
6470
6471         <item>
6472                 <title>Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet</title>
6473                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html</link>
6474                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html</guid>
6475                 <pubDate>Tue, 18 Jan 2011 15:10:00 +0100</pubDate>
6476                 <description>&lt;p&gt;Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en
6477 masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo
6478 med tittelen
6479 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=86475&quot;&gt;Investigation
6480 of security features in Near-field communication (NFC)&lt;/a&gt;&quot; og følgende
6481 oppsummering:&lt;/p&gt;
6482
6483 &lt;blockquote&gt;
6484 &lt;p&gt;With the increasing use of NFC and RFID technology it is important
6485 to look at the security, both for the user and for the system owner to
6486 see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of
6487 the RFID standards and it is important to see how the old standards
6488 have handled security and how it is handled in NFC. There are certain
6489 RFID systems that are already in use, which is especially close to
6490 NFC. For example is
6491 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/MIFARE&quot;&gt;Mifare&lt;/a&gt; a system used
6492 in many public transportation systems as ticket and in contactless
6493 access cards. Another example is
6494 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport&quot;&gt;electronic
6495 passports&lt;/a&gt; which uses a standard which is included in
6496 NFC. Examining the security in these and also investigate the use of
6497 NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.&lt;/p&gt;
6498 &lt;/blockquote&gt;
6499
6500 &lt;p&gt;Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet
6501 som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er
6502 spesielt interessant for meg som jobber her.  Sikkerheten i MiFare
6503 Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for
6504 &lt;a href=&quot;http://events.ccc.de/congress/2007/Fahrplan/events/2378.en.html&quot;&gt;CCC
6505 i 2007&lt;/a&gt;.  Det er i dag mulig å klone slike kort.&lt;/p&gt;
6506 </description>
6507         </item>
6508
6509         <item>
6510                 <title>Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard</title>
6511                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html</link>
6512                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html</guid>
6513                 <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
6514                 <description>&lt;p&gt;Neste ut i min intervjuserie med folk i
6515 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt; er
6516 lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere
6517 Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.&lt;/p&gt;
6518
6519 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6520
6521 &lt;p&gt;Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som
6522 lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har
6523 jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med
6524 Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er
6525 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt
6526 IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre
6527 på skolen.&lt;/p&gt;
6528
6529 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6530
6531 &lt;p&gt;Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en
6532 skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til
6533 meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på,
6534 fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i
6535 PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390
6536 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.&lt;/p&gt;
6537
6538 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6539
6540 &lt;p&gt;Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det
6541 tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne
6542 skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å
6543 tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge
6544 klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette
6545 tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere.  Mappestrukturen
6546 er ferdig og det er &quot;enkelt&quot; å designe lokale mappestrukturer via
6547 skeleton.  Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en
6548 &quot;mot-kultur&quot;. Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å
6549 spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald&#39;s når vi er på bytur
6550 osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i
6551 skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.&lt;/p&gt;
6552
6553 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6554
6555 &lt;p&gt;Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn
6556 før.  For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det
6557 problematisk med kommandoer i terminalen.  I tillegg er det alt for
6558 mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt.  Jeg tror
6559 Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare.
6560 Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik
6561 de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en
6562 datamaskin eller på serveren.  Det finnes en del spesialpedagogiske
6563 programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge
6564 osv.  Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av
6565 elever.  Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som
6566 lages for nettet skal være nettleseruavhengig.&lt;/p&gt;
6567
6568 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6569
6570 &lt;p&gt;OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide.  VLC bruker jeg som
6571 videoavspiller og av og til streaming av film.  Gimp bruker jeg i
6572 undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine
6573 favoritt-nettlesere.  Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå
6574 bruker jeg mest Chrome.  Opplever den som raskere og smidigere enn
6575 Firefox.  Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i
6576 tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon
6577 installert.  Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av
6578 datamaskiner på jobb.  Det er selvsagt en haug andre frie programmer
6579 jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig.  Jeg kan ramse opp:
6580 recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX
6581 (no-machine), Kino, Rythmbox...&lt;/p&gt;
6582
6583 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
6584 skoler til å ta i bruk fri programvare?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6585
6586 &lt;p&gt;Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien.
6587 Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer.  Det
6588 er slik konkurrentene gjør det.  Fokuset i slike samtaler bør være
6589 kost-nytte.  Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få
6590 like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å
6591 få innpass.  Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike
6592 samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger
6593 som faktisk går til IKT i skolene.  Det er også viktig at vi ikke
6594 firer for mye på krav til datamaskiner.  Det er flott at Skolelinux
6595 går på &quot;utrangert&quot; utstyr, men dette bør bare presenteres som et
6596 alternativ.  Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å
6597 foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos
6598 brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går
6599 tregt.  Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til
6600 Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde.
6601 Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.&lt;/p&gt;
6602
6603 &lt;p&gt;Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste
6604 spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.&lt;/p&gt;
6605 </description>
6606         </item>
6607
6608         <item>
6609                 <title>Radiomerking med RFID</title>
6610                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html</link>
6611                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Radiomerking_med_RFID.html</guid>
6612                 <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 11:40:00 +0100</pubDate>
6613                 <description>&lt;p&gt;Bruken av RFID brer om seg.  Klær, matvarer, borgere, elever,
6614 studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å
6615 følge med på hvor de beveger seg.
6616 &lt;a href=&quot;http://www.wired.com/science/discoveries/news/2003/10/60898&quot;&gt;Historien
6617 fra Enterprise Charter School&lt;/A&gt; i Buffalo, New York beskriver
6618 drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene
6619 vha. RFID.  For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker
6620 ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som
6621 rapporterer hvor de er til enhver tid.  Personlig ser jeg på retten
6622 til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å
6623 beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun
6624 overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå
6625 rundt med radiopeilesender på meg.&lt;/p&gt;
6626
6627 &lt;p&gt;RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student-
6628 og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som
6629 folk går med er radiomerking av befolkningen.&lt;/p&gt;
6630
6631 &lt;p&gt;For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk
6632 leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling
6633 som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag.  Jeg er fortalt
6634 at Ruter sitt
6635 &lt;a href=&quot;http://www.kollektivanbud.no/dokumenter/20100928%20Travelcard%20Production%20Specification%20_2_.pdf&quot;&gt;Flexus-kort&lt;/a&gt;
6636 bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger
6637 typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra.  Det
6638 finnes også andre frekvenser i bruk.  Vet ikke hva som finnes av
6639 rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at
6640 &lt;a href=&quot;http://www.robonor.no/mag/default/rfid-2.html&quot;&gt;Robonor&lt;/a&gt; har
6641 endel slike deler.  Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID
6642 er tilgjengelig fra blant andre &lt;a href=&quot;http://www.openpcd.org/&quot;&gt;Open
6643 Proximity Coupling Devices&lt;/a&gt;-prosjektet og
6644 &lt;a href=&quot;http://www.rfdump.org/&quot;&gt;RFDump&lt;/a&gt;-prosjektet.&lt;/p&gt;
6645
6646 &lt;p&gt;Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere
6647 kort med RFID i en metallboks.  Min kortmappe med metall-plate for å
6648 stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av
6649 Flexus-kort.  Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten
6650 metall-boks.  Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer
6651 følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters
6652 avstand.&lt;/p&gt;
6653
6654 &lt;p&gt;De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og
6655 kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av
6656 nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge
6657 og det meste av informasjon om innehaveren.  For meg virker det som en
6658 massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at
6659 Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass.
6660 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Biometric_passport&quot;&gt;wikipedia har
6661 mer&lt;/a&gt; om de nye biometriske passene.&lt;/p&gt;
6662 </description>
6663         </item>
6664
6665         <item>
6666                 <title>Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim</title>
6667                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html</link>
6668                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Viggo_Fedreheim.html</guid>
6669                 <pubDate>Wed, 12 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
6670                 <description>&lt;p&gt;Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i
6671 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt;.  Denne
6672 gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i
6673 bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden.
6674 Han er styremedlem i
6675 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen
6676 FRISK&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
6677
6678 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6679
6680 &lt;p&gt;Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk
6681 IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune.  Jeg drifter totalt 17
6682 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs
6683 mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral
6684 LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og
6685 Joomla-installasjoner.&lt;/p&gt;
6686
6687 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6688
6689 &lt;p&gt;Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om
6690 Skolelinux.  Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.&lt;/p&gt;
6691
6692 &lt;p&gt;Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene
6693 av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø.  Denne var
6694 oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i
6695 ny jobb i Narvik kommune.&lt;/p&gt;
6696
6697 &lt;p&gt; I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15
6698 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite
6699 med maskiner.  Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå
6700 virket å være formidabel.  Men med hjelp av gode kollegaer og leder
6701 skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere
6702 i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle
6703 bruke Skolelinux.  Her ble det også satt av midler til kabling av god
6704 infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner.  Så i
6705 dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter
6706 basert på tynne, &quot;halvtykke&quot; og et stort antall bærbare pcer basert på
6707 Kubuntu.&lt;/p&gt;
6708
6709 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6710
6711 &lt;p&gt;Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere
6712 enn for andre systemer.&lt;/p&gt;
6713
6714 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6715
6716 &lt;p&gt;Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor
6717 flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre
6718 plasser.&lt;/p&gt;
6719
6720 &lt;p&gt;Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus
6721 (matematikk).  Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.&lt;/p&gt;
6722
6723 &lt;p&gt; Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer
6724 nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt.  Dette med
6725 enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et
6726 lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.&lt;/p&gt;
6727
6728 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6729
6730 &lt;p&gt;Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær
6731 kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre
6732 servere.&lt;/p&gt;
6733 </description>
6734         </item>
6735
6736         <item>
6737                 <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?</title>
6738                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</link>
6739                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</guid>
6740                 <pubDate>Tue, 11 Jan 2011 14:25:00 +0100</pubDate>
6741                 <description>&lt;p&gt;I England har &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;MySociety&lt;/a&gt;
6742 laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
6743 &lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;They Work For You&lt;/a&gt; lar
6744 borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
6745 gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
6746 representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
6747 representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
6748 gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.&lt;/p&gt;
6749
6750 &lt;p&gt;Endel &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/&quot;&gt;statistikk
6751 over representantenes stemmegivning&lt;/a&gt; er tilgjengelig fra Norsk
6752 sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
6753 detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
6754 ansvarlig.&lt;/p&gt;
6755
6756 &lt;p&gt;For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
6757 brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
6758 stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:&lt;/p&gt;
6759
6760 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6761 Fra: Petter Reinholdtsen
6762 Sendt: 11. januar 2011 10:42
6763 Til: info (at) stortinget.no
6764 Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
6765
6766 Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
6767 stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
6768 Stortinget?
6769
6770 Vennlig hilsen,
6771 --
6772 Petter Reinholdtsen
6773 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6774
6775 &lt;p&gt;Svaret kom noen timer senere:&lt;/p&gt;
6776
6777 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
6778 From: Postmottak Informasjonshjornet
6779 To: Petter Reinholdtsen
6780 Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
6781 Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
6782
6783 Hei.
6784 Takk for henvendelsen.
6785
6786 Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
6787 muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
6788 pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
6789 funksjon.
6790 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&quot;&gt;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&lt;/a&gt;
6791
6792 Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
6793 har vært behandlet i Stortinget.
6794
6795 Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
6796 ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
6797 utskrift.
6798
6799 Med vennlig hilsen
6800 Elin B. Relander Tømte
6801 Stortingets Informasjonsseksjon
6802 tlf 23313596
6803
6804 www.stortinget.no
6805 www.tinget.no
6806 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
6807
6808 &lt;p&gt;Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
6809 fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
6810 på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
6811 gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
6812 at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
6813 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
6814 </description>
6815         </item>
6816
6817         <item>
6818                 <title>Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen</title>
6819                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html</link>
6820                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html</guid>
6821                 <pubDate>Sun, 9 Jan 2011 12:00:00 +0100</pubDate>
6822                 <description>&lt;p&gt;Inspirert av
6823 &lt;a href=&quot;http://raphaelhertzog.com/tag/interview/&quot;&gt;intervjurunden&lt;/a&gt;
6824 som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg
6825 lyst til å gjøre det samme med folk i
6826 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinuxprosjektet&lt;/a&gt;.  Håpet
6827 er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i
6828 skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for
6829 skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra
6830 til Skolelinux-prosjektet.&lt;/p&gt;
6831
6832 &lt;p&gt;Først ut er nyvalgt leder i
6833 &lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;foreningen FRISK&lt;/a&gt; som
6834 organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen.  FRISK trenger
6835 alltid flere medlemmer, så
6836 &lt;a href=&quot;http://medlem.friprogramvareiskolen.no/index.php?page=signup&quot;&gt;meld
6837 deg gjerne inn&lt;/a&gt; hvis du vil støtte oss.&lt;/p&gt;
6838
6839 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvem er du, og hva driver du med til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6840
6841 &lt;p&gt;&lt;!-- Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som
6842 for tiden bor Trondheim. --&gt;
6843 Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim.
6844
6845 Her jobber jeg som systemutvikler i et firma
6846 som heter &lt;a href=&quot;http://www.geomatikk-ikt.no/&quot;&gt;Geomatikk IKT AS&lt;/a&gt;,
6847 hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På
6848 fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og
6849 bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er
6850 primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og
6851 &lt;a href=&quot;http://linuxveiviseren.no/&quot;&gt;Linux-veiviseren&lt;/a&gt; jeg har
6852 jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til
6853 FRISK sin hjemmeside.&lt;/p&gt;
6854
6855 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6856
6857 &lt;p&gt;Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på
6858 Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet
6859 og ville hjelpe til så godt jeg kunne.  Dette var vel i 2002 eller
6860 2003.&lt;/p&gt;
6861
6862 &lt;p&gt;Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var
6863 ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på
6864 det selv.&lt;/p&gt;
6865
6866 &lt;p&gt;I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra
6867 Trondheim &quot;Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag&quot; . Hvor vi var med å
6868 bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et
6869 pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess,
6870 men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med
6871 på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte
6872 Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.&lt;/p&gt;
6873
6874 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6875
6876 &lt;p&gt;Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til
6877 nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker
6878 en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler.  I
6879 tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan
6880 bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.&lt;/p&gt;
6881
6882 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6883
6884 &lt;P&gt;Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks
6885 Drillpro om jeg ikke husker feil.&lt;/p&gt;
6886
6887 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Hvilken fri programvare bruker du til daglig?&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
6888
6889 &lt;p&gt;Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og
6890 Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg
6891 GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt
6892 læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.
6893
6894 &lt;p&gt;Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og
6895 Thunderbird og Evolution til e-post,
6896
6897 &lt;p&gt;På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.
6898
6899 &lt;p&gt;Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill
6900 som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et
6901 veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
6902 å bli hektet :)&lt;/p&gt;
6903 </description>
6904         </item>
6905
6906         <item>
6907                 <title>Noen lenker om Datalagringsdirektivet</title>
6908                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html</link>
6909                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Noen_lenker_om_Datalagringsdirektivet.html</guid>
6910                 <pubDate>Sun, 9 Jan 2011 01:10:00 +0100</pubDate>
6911                 <description>&lt;p&gt;Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om
6912 at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør
6913 noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen.
6914 Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens
6915 politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt.  Forslaget omtales
6916 generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på
6917 bakgrunn av et direktiv fra EU.&lt;/p
6918
6919 &lt;p&gt;Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i
6920 kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er
6921 det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er
6922 nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre.
6923 Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de
6924 datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de
6925 vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed
6926 kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.&lt;/p&gt;
6927
6928 &lt;p&gt;Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære
6929 mer.&lt;/p&gt;
6930
6931 &lt;ul&gt;
6932
6933 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/&quot;&gt;Stopp DLD&lt;/a&gt; er en organisasjon
6934   opprettet for å hindre at DLD blir innført i Norge.  14 tusen
6935   stykker har signert oppropet til Stopp DLD så langt.  Jeg anbefaler
6936   deg å gjøre det samme&lt;/li&gt;
6937
6938 &lt;li&gt;Det planlegges en demonstrasjon mot DLD
6939   &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2011/01/06/demonstrasjon-mot-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;tirsdag
6940   2011-01-11 kl. 17:00&lt;/a&gt; utenfor stortinget.  Det kan være en
6941   god start på ettermiddagen før en besøker NUUGs
6942   &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/&quot;&gt;presentasjon
6943   av semantisk web&lt;/a&gt; kl. 18:30.
6944
6945 &lt;li&gt;Stopp DLD har fått et
6946   &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2010/12/17/regjeringen-datamisbruk/&quot;&gt;Svarbrev
6947   fra regjeringen &lt;/a&gt; der regjeringen innrømmer at en må regne med
6948   misbruk av informasjonen samlet inn på bakgrunn av DLD.  Får meg til
6949   å minnes det norske forsvaret som i sin høringsuttalelse anbefalte å
6950   ikke innføre DLD av sikkerhetshensyn.&lt;/li&gt;
6951
6952 &lt;li&gt;I romjula 2010 gikk justisminister Storberget ut og forklarte at
6953   innføring av DLD vil styrke personvernet.  For noen dager siden gikk
6954   derfor Datatilsynet ut og forklarte at
6955   &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/Page____3661.aspx&quot;&gt;DLD
6956   uten tvil vil svekke personvernet&lt;/a&gt; og at justisministeren tar
6957   feil.&lt;/li&gt;
6958
6959 &lt;li&gt;I Tyskland har grunnlovsdomstolen besluttet at DLD strider mot
6960   grunnloven i Tyskland, og
6961   &lt;a href=&quot;http://linux1.no/artikkel/4638/tysklands-justisminister-nekter-gjeninnfore-dld&quot;&gt;en
6962   artikkel i linux1.no&lt;/a&gt; forteller at Tysklands justisminister ikke
6963   vil forsøke på nytt å få DLD innført i Tyskland, men heller basere
6964   seg på regler om frysing av data om enkeltpersoner når politiet har
6965   konkrete mistanker.  Jeg lurer på hvorfor DLD er i strid med den
6966   tyske grunnloven, men ikke den norske.
6967
6968 &lt;li&gt;Det er flere EU- og EØS-land som ikke har innført DLD så langt.
6969   &lt;a href=&quot;http://wiki.vorratsdatenspeicherung.de/Overview_of_national_data_retention_policies&quot;&gt;En
6970   liste&lt;/a&gt; er tilgjengelig fra
6971   &lt;a href=&quot;http://www.vorratsdatenspeicherung.de/&quot;&gt;Stoppt die
6972   Vorratsdatenspeicherung&lt;/a&gt; i Tyskland.&lt;/li&gt;
6973
6974 &lt;li&gt;Det er ikke bare mobiltelefoni og Internet-bruk som planlegges
6975   overvåket i Norge.  Et mindre kjent forslag som planlegges
6976   gjennomført er mer massiv overvåkning av biler, der hver bil
6977   utstyres med en sort boks omtalt som eCall som både holder rede på
6978   hvor bilen er til enhver tid, og som kan aktivisere telefonisk
6979   forbindelse inne i bilen (dvs. høytaler og mikrofon) kontrollert av
6980   folk som ikke sitter i bilen.  Mer informasjon om dette finner en &lt;a
6981   href=&quot;http://datatilsynet.no/templates/article____1827.aspx&quot;&gt;på
6982   datatilsynets sider&lt;/a&gt;.
6983
6984 &lt;li&gt;Hvis du lurer på om DLD kan omgås for mobiltelefoner, anbefaler
6985   jeg at du tar en titt på
6986   &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=5095&quot;&gt;en
6987   liten video&lt;/a&gt; som NUUG har begynt å sende på Frikanalen nå i jula.&lt;/li&gt;
6988
6989 &lt;/ul&gt;
6990 </description>
6991         </item>
6992
6993         <item>
6994                 <title>Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?</title>
6995                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html</link>
6996                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv_kningskamerasignaler_.html</guid>
6997                 <pubDate>Wed, 5 Jan 2011 18:30:00 +0100</pubDate>
6998                 <description>&lt;p&gt;Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
6999 dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
7000 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
7001 signalet frem på en liten skjerm.  Veldig morsom å ha med seg for å se
7002 hva som finnes av trådløse overvåkningskamera.  En får se bildet som
7003 kameraet tar opp. :)&lt;/p&gt;
7004
7005 &lt;p&gt;Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
7006 overvåkningskamera på T-banestasjonene.  Bildet sendes åpenbart
7007 trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
7008 signalet.  For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
7009 titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
7010 se hva det er som sendes ut.&lt;/p&gt;
7011
7012 &lt;p&gt;Boksen hadde følgende tekst:&lt;/p&gt;
7013
7014 &lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
7015 SupraLink
7016 Outdoor Transmitter 5.8 GHz
7017
7018 default channel [ ]
7019   identity code [ ]
7020
7021 VTQ Videotronik
7022 06268 Querfurt
7023 &lt;a href=&quot;http://www.vtq.de/&quot;&gt;www.vtq.de&lt;/a&gt;
7024 Made in Germany
7025
7026 AC 230V   [strekkode]
7027 max 10W   84230936
7028 &lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
7029
7030 &lt;p&gt;Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
7031 sin.  Der hadde de mye stilig elektronikk.  Og forklaringen på hvorfor
7032 min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen.  5.8
7033 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz.  Trenger visst en
7034 kraftigere scanner. :)&lt;/p&gt;
7035 </description>
7036         </item>
7037
7038         <item>
7039                 <title>Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole</title>
7040                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html</link>
7041                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html</guid>
7042                 <pubDate>Tue, 4 Jan 2011 07:50:00 +0100</pubDate>
7043                 <description>&lt;p&gt;Følgende inspirerende historie fant jeg i
7044 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=858869#innlegg_770926&quot;&gt;kommentarfeltet
7045 hos digi.no&lt;/a&gt; i forbindelse med en trist sak om hvordan
7046 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/858869/datakaos-etter-linux-satsing&quot;&gt;skolen
7047 i Hemsedal har fått ødelagt&lt;/a&gt; sin Skolelinux-installasjon.  Jeg har
7048 fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.&lt;/p&gt;
7049
7050 &lt;blockquote&gt;
7051 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:&lt;/strong&gt;
7052 &lt;br&gt;av Inspektør Siri (gjest)
7053
7054 &lt;p&gt;Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en
7055 ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300
7056 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350
7057 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.&lt;/p&gt;
7058
7059 &lt;ul&gt;
7060
7061 &lt;li&gt;Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har
7062 bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av
7063 ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket
7064 være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde
7065 at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha
7066 skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så
7067 raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere
7068 egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to
7069 datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og
7070 aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi
7071 klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt
7072 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har
7073 resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt
7074 brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.&lt;/li&gt;
7075
7076 &lt;li&gt;Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig
7077 vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle
7078 rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker
7079 som er mulig å fjernstyre.&lt;/li&gt;
7080
7081 &lt;li&gt;Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men
7082 vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått
7083 bærbare PCer til lærere osv.&lt;/li&gt;
7084
7085 &lt;li&gt;Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har
7086 en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme
7087 om.&lt;/li&gt;
7088
7089 &lt;/ul&gt;
7090
7091 &lt;p&gt;Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen
7092 selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også
7093 sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen
7094 skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen
7095 kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta
7096 hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange
7097 datamaskiner som de andre til sammen. &lt;/p&gt;
7098
7099 &lt;ul&gt;
7100
7101 &lt;li&gt;Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og
7102 det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her
7103 de horrible tingene begynner å skje. &lt;/li&gt;
7104
7105 &lt;li&gt;Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan
7106 hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på
7107 dette.&lt;/li&gt;
7108
7109 &lt;li&gt;Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør
7110 at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv
7111 et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet
7112 faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.&lt;/li&gt;
7113
7114 &lt;li&gt;Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale
7115 nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og
7116 elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke
7117 aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen. &lt;/li&gt;
7118
7119 &lt;li&gt;Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.
7120
7121 &lt;/ul&gt;
7122
7123 &lt;p&gt;Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal
7124 få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi
7125 har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får
7126 sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS
7127 om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører
7128 videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep. &lt;/p&gt;
7129
7130 &lt;p&gt;Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi
7131 høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får
7132 være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner,
7133 og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt
7134 del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke
7135 blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår
7136 hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk
7137 vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette
7138 vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre
7139 tilsidesette. &lt;/p&gt;
7140
7141 &lt;p&gt;I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del
7142 runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt
7143 systematisk motarbeidet. &lt;/p&gt;
7144
7145 &lt;p&gt;I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og
7146 lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer
7147 her. &lt;/p&gt;
7148
7149 &lt;ul&gt;
7150
7151 &lt;li&gt;Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare,
7152 det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er
7153 mulig.&lt;/li&gt;
7154
7155 &lt;li&gt;Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først
7156 sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt
7157 så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av
7158 skolene.&lt;/li&gt;
7159
7160 &lt;li&gt;Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig
7161 å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i
7162 perioder.&lt;/li&gt;
7163
7164 &lt;/ul&gt;
7165
7166 &lt;p&gt;Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer,
7167 men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt
7168 hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få
7169 rutine her nå. &lt;/p&gt;
7170
7171 &lt;ul&gt;
7172
7173 &lt;li&gt;Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv. &lt;/li&gt;
7174 &lt;li&gt;Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne. &lt;/li&gt;
7175 &lt;li&gt;Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.&lt;/li&gt;
7176 &lt;li&gt;Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge. &lt;/li&gt;
7177 &lt;li&gt;Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk. &lt;/li&gt;
7178 &lt;li&gt;Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig. &lt;/li&gt;
7179 &lt;li&gt;Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne. &lt;/li&gt;
7180 &lt;li&gt;Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss. &lt;/li&gt;
7181
7182 &lt;/ul&gt;
7183
7184 &lt;p&gt;Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen. &lt;/p&gt;
7185
7186 &lt;p&gt;Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i
7187 fei, og jeg har ikke lest gjennom&lt;/p&gt;
7188 &lt;/blockquote&gt;
7189
7190 &lt;p&gt;Det kom raskt et lite svar:&lt;/p&gt;
7191
7192 &lt;blockquote&gt;
7193 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:&lt;/strong&gt;
7194 &lt;br&gt;av captain_obvious&lt;/p&gt;
7195
7196 &lt;p&gt;Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne
7197 historien videre?&lt;/p&gt;
7198
7199 &lt;p&gt;Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller
7200 lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med
7201 IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å
7202 raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no&lt;/p&gt;
7203 &lt;/blockquote&gt;
7204
7205 &lt;p&gt;Og deretter en lengre oppfølging.&lt;/p&gt;
7206
7207 &lt;blockquote&gt;
7208 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:&lt;/strong&gt;
7209 &lt;br&gt;av Inspektør Siri (gjest)
7210
7211 &lt;p&gt;Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre
7212 leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men
7213 brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig
7214 har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i
7215 større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere
7216 flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store
7217 IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og
7218 slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte. &lt;/p&gt;
7219
7220 &lt;p&gt;Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på
7221 politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå,
7222 det vil bare rote til igjen. &lt;/p&gt;
7223
7224 &lt;p&gt;Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte
7225 systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å
7226 støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den
7227 første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene
7228 til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips
7229 og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i
7230 undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har
7231 nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har,
7232 men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det
7233 utrolig hva som kommer fram. &lt;/p&gt;
7234
7235 &lt;ul&gt;
7236
7237 &lt;li&gt;Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke
7238 SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i
7239 utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen
7240 med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet
7241 fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt
7242 samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere
7243 unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er
7244 bare en bonus. &lt;/li&gt;
7245
7246 &lt;li&gt;Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de
7247 andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få
7248 samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn
7249 utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp
7250 kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film,
7251 samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale
7252 kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i
7253 gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien
7254 kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt
7255 inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være
7256 overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på
7257 fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal
7258 ta faget &quot;Linux tjenestedrift&quot;. Som inspektør og en del av skolens
7259 administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det
7260 kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene
7261 smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det
7262 er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært
7263 stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er
7264 nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse
7265 problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller
7266 beste læremester. &lt;/li&gt;
7267
7268 &lt;/ul&gt;
7269
7270 &lt;p&gt;Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med
7271 tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi
7272 kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og
7273 utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i
7274 ettertid.&lt;/p&gt;
7275
7276 &lt;p&gt;Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet,
7277 vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet
7278 mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi
7279 håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å
7280 bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som
7281 testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle
7282 fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil
7283 det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier:
7284 &quot;Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal
7285 jeg da lære?&quot;&lt;/p&gt;
7286
7287 &lt;/blockquote&gt;
7288
7289 &lt;p&gt;Det er veldig hyggelig å høre at
7290 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; fungerer så bra i
7291 skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.&lt;/p&gt;
7292 </description>
7293         </item>
7294
7295         <item>
7296                 <title>Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet</title>
7297                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html</link>
7298                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/St_tte_for_forskjellige_kamera_ikoner_p__overv_kningskamerakartet.html</guid>
7299                 <pubDate>Sun, 2 Jan 2011 11:05:00 +0100</pubDate>
7300                 <description>&lt;p&gt;I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og
7301 laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og
7302 andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det
7303 er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og
7304 andre kamera.  Resultatet er lagt ut på
7305 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;kartet
7306 over overvåkningskamera i Norge&lt;/a&gt;.  Det er nå 93 fotobokser av 380
7307 totalt
7308 &lt;a href=&quot;http://www.vegvesen.no/Fag/Fokusomrader/Trafikksikkerhet/Automatisk+trafikkontroll+ATK&quot;&gt;i
7309 følge vegvesenet&lt;/a&gt; og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera.
7310 Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så
7311 langt.&lt;/p&gt;
7312 </description>
7313         </item>
7314
7315         <item>
7316                 <title>165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org</title>
7317                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html</link>
7318                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html</guid>
7319                 <pubDate>Fri, 24 Dec 2010 11:20:00 +0100</pubDate>
7320                 <description>&lt;p&gt;Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en
7321 tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer
7322 overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera
7323 i Norge som
7324 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html&quot;&gt;jeg
7325 laget&lt;/a&gt; for snart to år siden.  Fra før tok jeg med noder merket med
7326 man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket
7327 med highway=speed_camera.  Endret på koden som henter ut kameralisten
7328 fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.&lt;/p&gt;
7329
7330 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;Kartet&lt;/a&gt;
7331 er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler,
7332 legg inn ved å følge instruksene fra
7333 &lt;a href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;prosjektsiden&lt;/a&gt;.
7334 Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta
7335 kontakt slik at jeg kan få med også disse.&lt;/p&gt;
7336 </description>
7337         </item>
7338
7339         <item>
7340                 <title>Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten</title>
7341                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html</link>
7342                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pornoskannerne_p__flyplassene_bedrer_visst_ikke_sikkerheten.html</guid>
7343                 <pubDate>Sat, 11 Dec 2010 10:45:00 +0100</pubDate>
7344                 <description>&lt;p&gt;Via &lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/12/10/links-for-2010-12-10/&quot;&gt;en
7345 blogpost fra Simon Phipps i går&lt;/a&gt;, fant jeg en referanse til
7346 &lt;a href=&quot;http://www.washingtontimes.com/news/2010/dec/9/exposed-tsas-x-rated-scanner-fraud/&quot;&gt;en
7347 artikkel i Washington Times&lt;/a&gt; som igjen refererer til en artikkel i
7348 det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security
7349 med tittelen
7350 &quot;&lt;a href=&quot;http://springerlink.com/content/g6620thk08679160/fulltext.html&quot;&gt;An
7351 evaluation of airport x-ray backscatter units based on image
7352 characteristics&lt;/a&gt;&quot; som enkelt konstaterer at
7353 &lt;a href=&quot;http://www.dailysquib.co.uk/?a=2389&amp;c=124&quot;&gt;pornoscannerne&lt;/a&gt;
7354 som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det
7355 produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre.  Kort
7356 sagt, de bedrer ikke sikkerheten.  Reisende må altså la ansatte på
7357 flyplasser &lt;a href=&quot;http://www.thousandsstandingaround.org/&quot;&gt;se dem
7358 nakne eller la seg beføle i skrittet&lt;/a&gt; uten grunn.  Jeg vil
7359 fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der
7360 de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg
7361 kan.&lt;/p&gt;
7362 </description>
7363         </item>
7364
7365         <item>
7366                 <title>Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet</title>
7367                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html</link>
7368                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html</guid>
7369                 <pubDate>Thu, 9 Dec 2010 21:25:00 +0100</pubDate>
7370                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/&quot;&gt;Martin Bekkelund&lt;/a&gt; ved
7371 &lt;a href=&quot;http://www.friprog.no/&quot;&gt;friprog-senteret&lt;/a&gt; har skrevet
7372 følgende
7373 &lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/2010/12/09/en-stille-bonn/&quot;&gt;korte
7374 oppsummering&lt;/a&gt; rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler
7375 her.&lt;/p&gt;
7376
7377 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;strong&gt;Det pågår i disse dager en intens diskusjon om
7378 innføring av Datalagringsdirektivet (&lt;acronym
7379 title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt;) i norsk rett. Kanskje
7380 har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge
7381 tilfeller ber jeg deg lese videre.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7382
7383 &lt;p&gt;Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at
7384 &lt;acronym title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt; ikke bør
7385 innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet
7386 er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har
7387 store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og
7388 hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.&lt;/p&gt;
7389
7390 &lt;ul&gt;
7391 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://ikt-norge.no/norge-kan-slippe-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;EU-ekspertene sier&lt;/a&gt; at konsekvensene av å benytte vetoretten er minimale&lt;/li&gt;
7392 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/pages/2281080/Deninternasjonalejuristkommisjon.pdf&quot;&gt;Juristene påpeker&lt;/a&gt; at direktivet er i strid med EMK&lt;/li&gt;
7393 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/12/06/kultur/debatt/kronikk/dld/personvern/14594699/&quot;&gt;Datatilsynet sier&lt;/a&gt; direktivet får store konsekvenser for personvernet og at direktivet er irreversibelt&lt;/li&gt;
7394 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/?s=dld&quot;&gt;Teknologene sier&lt;/a&gt; at sikker lagring ikke er mulig, at det er svært enkelt å omgå og mulig å manipulere data og produsere falske beviser&lt;/li&gt;
7395 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/pages/2281080/NJ_247460_1_P.pdf&quot;&gt;Pressen sier&lt;/a&gt; nei av hensyn til kildevernet&lt;/li&gt;
7396 &lt;li&gt;Det er store &lt;a href=&quot;http://tetzschner.blogspot.com/2010/03/den-tyske-forfatningsdomstol.html&quot;&gt;interne&lt;/a&gt; &lt;a href=&quot;http://stoppdld.no/2010/03/02/datalagring-stoppet-av-tysk-forfatningsdomstol/&quot;&gt;stridigheter&lt;/a&gt; i EU. Blant annet har den tyske forfatningsdomstolen funnet at måten &lt;acronym title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt; er innført på er i strid med tysk grunnlov&lt;/li&gt;
7397 &lt;li&gt;Alle de store &lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/2010/12/08/lokasjonsdata-og-datalagringsdirektivet/&quot;&gt;operatørene og tilbyderne sier nei&lt;/a&gt;, av tekniske og personvernmessige årsaker&lt;/li&gt;
7398 &lt;/ul&gt;
7399
7400 &lt;p&gt;Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent
7401 rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde
7402 for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg,
7403 lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel
7404 mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår
7405 atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.&lt;/p&gt;
7406
7407 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til
7408 &lt;acronym title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt;.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
7409
7410 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.bekkelund.net/kontakt/&quot;&gt;Ta kontakt med meg&lt;/a&gt;
7411 hvis du har spørsmål om &lt;acronym
7412 title=&quot;Datalagringsdirektivet&quot;&gt;DLD&lt;/acronym&gt;, uansett hva det måtte
7413 gjelde.&lt;/p&gt;
7414
7415 &lt;p class=&quot;info&quot;&gt;Denne teksten er å anse som &lt;a
7416 href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/publicdomain/&quot;&gt;&lt;em&gt;Public
7417 Domain&lt;/em&gt;&lt;/a&gt;. Spre den videre til alle som kan ha nytte av
7418 den!&lt;/p&gt;
7419 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7420
7421 &lt;p&gt;Siste &lt;a href=&quot;http://www.nettavisen.no/it/article3043918.ece&quot;&gt;melding
7422 fra Nettavisen&lt;/a&gt; er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag
7423 til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av
7424 fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken.  Vi
7425 får snart se om det stemmer.&lt;/p&gt;
7426 </description>
7427         </item>
7428
7429         <item>
7430                 <title>DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen</title>
7431                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html</link>
7432                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html</guid>
7433                 <pubDate>Tue, 23 Nov 2010 14:15:00 +0100</pubDate>
7434                 <description>&lt;p&gt;Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening
7435 &lt;a
7436 href=&quot;http://www.dataforeningen.no/hedret-med-rosingprisen.4849070-133913.html&quot;&gt;hedrer
7437 overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år&lt;/a&gt;.  Jeg
7438 er glad jeg nå er meldt ut av DND.&lt;/p&gt;
7439
7440 &lt;p&gt;Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste,
7441 men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta
7442 egne valg.&lt;/p&gt;
7443
7444 &lt;p&gt;For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i
7445 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article174262.ece&quot;&gt;et intervju
7446 med Computerworld Norge&lt;/A&gt;:&lt;/p&gt;
7447
7448 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7449 - For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det
7450 hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene
7451 har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne
7452 sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem
7453 i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i
7454 dette.
7455 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7456
7457 &lt;p&gt;Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til
7458 slike overgrep bør hedres.  Å flytte oppveksten for barn inn i en
7459 virtuell
7460 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Panopticon&quot;&gt;Panopticon&lt;/a&gt; er et
7461 grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre
7462 burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.&lt;/p&gt;
7463
7464 &lt;p&gt;Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til
7465 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/John_Twelve_Hawks&quot;&gt;John Twelve
7466 Hawks&lt;/a&gt;, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært
7467 overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av
7468 gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et
7469 liberalt demokrati er fundamentert på.  Jeg har hatt stor glede av å
7470 lese alle de tre bøkene.&lt;/p&gt;
7471 </description>
7472         </item>
7473
7474         <item>
7475                 <title>Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org</title>
7476                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html</link>
7477                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/N__er_74_norske_overv_kningskamera_registert_i_OpenStreetmap_org.html</guid>
7478                 <pubDate>Thu, 18 Nov 2010 11:25:00 +0100</pubDate>
7479                 <description>&lt;p&gt;Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som
7480 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html&quot;&gt;jeg
7481 startet&lt;/a&gt; for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på
7482 plass.  I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en
7483 tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet
7484 nå ikke lenger er gyldig (se
7485 &lt;a href=&quot;http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_view.pl?id=31062&quot;&gt;tidligere
7486 melding&lt;/a&gt;).  Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra
7487 databasen.  Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med
7488 søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen
7489 (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye
7490 meldinger for samme kamera kan finnes igjen.&lt;/p&gt;
7491
7492 &lt;p&gt;Det er dukket opp kamera på
7493 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;kartet&lt;/a&gt;
7494 i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i
7495 Troms.  Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at
7496 bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det
7497 offentlige rom er registrert så langt.  Instrukser for å legge inn
7498 kamera finnes på websiden for kartet hos
7499 &lt;a href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;personvernforeningen&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
7500 </description>
7501         </item>
7502
7503         <item>
7504                 <title>Gjendikte sangen &quot;Copying Is Not Theft&quot; på Norsk?</title>
7505                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</link>
7506                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</guid>
7507                 <pubDate>Wed, 10 Nov 2010 14:40:00 +0100</pubDate>
7508                 <description>&lt;p&gt;En genial liten sang om kopiering og tyveri er
7509 &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying Is
7510 Not Theft&lt;/a&gt; av Nina Paley.  Den vil jeg at
7511 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; skal sende på
7512 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, men først må vi
7513 fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
7514 sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.
7515
7516 Selve teksten finner en på bloggen til
7517 &lt;a href=&quot;http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/&quot;&gt;tekstforfatteren&lt;/a&gt; og den ser slik ut:
7518
7519 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7520 &lt;p&gt;Copying is not theft.
7521 &lt;br&gt;Stealing a thing leaves one less left
7522 &lt;br&gt;Copying it makes one thing more;
7523 &lt;br&gt;that&#39;s what copying&#39;s for.&lt;/p&gt;
7524
7525 &lt;p&gt;Copying is not theft.
7526 &lt;br&gt;If I copy yours you have it too
7527 &lt;br&gt;One for me and one for you
7528 &lt;br&gt;That&#39;s what copies can do&lt;/p&gt;
7529
7530 &lt;p&gt;If I steal your bicycle
7531 &lt;br&gt;you have to take the bus,
7532 &lt;br&gt;but if I just copy it
7533 &lt;br&gt;there&#39;s one for each of us!&lt;/p&gt;
7534
7535 &lt;p&gt;Making more of a thing,
7536 &lt;br&gt;that is what we call &quot;copying&quot;
7537 &lt;br&gt;Sharing ideas with everyone
7538 &lt;br&gt;That&#39;s why copying
7539 &lt;br&gt;is
7540 &lt;br&gt;FUN!&lt;/p&gt;
7541 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7542
7543 &lt;p&gt;Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
7544 gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.&lt;/p&gt;
7545
7546 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7547 &lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
7548 &lt;br&gt;Stjeler du en ting er det en mindre igjen
7549 &lt;br&gt;Kopier den og det er ting til.
7550 &lt;br&gt;det er derfor vi har kopiering.&lt;/p&gt;
7551
7552 &lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
7553 &lt;br&gt;Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
7554 &lt;br&gt;En for meg og en for deg.
7555 &lt;br&gt;Det er det kopier gir oss&lt;/p&gt;
7556
7557 &lt;p&gt;Hvis jeg stjeler sykkelen din
7558 &lt;br&gt;så må du ta bussen,
7559 &lt;br&gt;men hvis jeg bare kopierer den,
7560 &lt;br&gt;så får vi hver vår!&lt;/p&gt;
7561
7562 &lt;p&gt;Lage mer av en ting,
7563 &lt;br&gt;det er det vi kaller &quot;kopiering&quot;.
7564 &lt;br&gt;Deler ideer med enhver
7565 &lt;br&gt;Det er derfor kopiering
7566 &lt;br&gt;er
7567 &lt;br&gt;MORSOMT!&lt;/p&gt;
7568 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7569
7570 &lt;p&gt;Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
7571 til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
7572 (at) nuug.no.&lt;/p&gt;
7573 </description>
7574         </item>
7575
7576         <item>
7577                 <title>Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning</title>
7578                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html</link>
7579                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_mangler_verkt_yet_som_trengs_for___kontrollere_kameraoverv_kning.html</guid>
7580                 <pubDate>Tue, 9 Nov 2010 14:35:00 +0100</pubDate>
7581                 <description>&lt;p&gt;En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for
7582 å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet
7583 enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et
7584 overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og
7585 registrert.  For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden
7586 følgende spørsmål til datatilsynet.  Det omtalte kameraet står litt
7587 merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og
7588 jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.&lt;/p&gt;
7589
7590 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7591 &lt;p&gt;Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
7592 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere (at) hungry.com&amp;gt;
7593 &lt;br&gt;To: postkasse (at) datatilsynet.no
7594 &lt;br&gt;Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?&lt;/p&gt;
7595
7596 &lt;p&gt;Hei.&lt;/p&gt;
7597
7598 &lt;p&gt;I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er
7599 spesielt merkelig plassert like over et kumlokk.  Jeg lurer på om
7600 dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.&lt;/p&gt;
7601
7602 &lt;p&gt;Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å
7603 søke på i &amp;lt;URL:
7604 &lt;a href=&quot;http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl&quot;&gt;http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl&lt;/a&gt; &amp;gt;.
7605 Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra
7606 &amp;lt;URL:
7607 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&amp;lat=59.94918&amp;lon=10.76962&amp;layers=B0T&quot;&gt;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&amp;lat=59.94918&amp;lon=10.76962&amp;layers=B0T&lt;/a&gt; &amp;gt;.
7608
7609 &lt;p&gt;Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos
7610 Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?&lt;/p&gt;
7611
7612 &lt;p&gt;Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var
7613 tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på
7614 andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og
7615 gjøre egne søk.&lt;/p&gt;
7616
7617 &lt;p&gt;Vennlig hilsen,
7618 &lt;br&gt;--
7619 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
7620 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7621
7622 &lt;p&gt;Her er svaret som kom dagen etter:&lt;/p&gt;
7623
7624 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7625 &lt;p&gt;Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
7626 &lt;br&gt;From: &quot;juridisk&quot; &amp;lt;juridisk (at) Datatilsynet.no&amp;gt;
7627 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
7628 &lt;br&gt;Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?
7629
7630 &lt;p&gt;Viser til e-post av 2. november.
7631
7632 &lt;p&gt;Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
7633 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
7634 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
7635 personopplysninger.&lt;/p&gt;
7636
7637 &lt;p&gt;Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning
7638 omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.&lt;/p&gt;
7639
7640 &lt;p&gt;Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle
7641 kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du
7642 finner her:
7643 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx&quot;&gt;http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
7644
7645 &lt;p&gt;Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn
7646 kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er
7647 ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette
7648 opp.&lt;/p&gt;
7649
7650 &lt;p&gt;Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne
7651 enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som
7652 kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet
7653 du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i
7654 meldingsdatabasen på grunn av dette.  Også dersom et kamera med god
7655 oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.&lt;/p&gt;
7656
7657 &lt;p&gt;Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å
7658 overvåke med kamera, se lenke:
7659 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx&quot;&gt;http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
7660
7661 &lt;p&gt;Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det
7662 vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få
7663 avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom
7664 du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan
7665 kameraet anmeldes til politiet.&lt;/p&gt;
7666
7667 &lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;
7668
7669 &lt;p&gt;Maria Bakke
7670 &lt;br&gt;Juridisk veiledningstjeneste
7671 &lt;br&gt;Datatilsynet&lt;/p&gt;
7672 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7673
7674 &lt;p&gt;Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste
7675 overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med
7676 kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at
7677 enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert
7678 i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å
7679 være registert.  Slike registreringer skal jo i dag fornyes
7680 regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort.  Dermed kan kamera
7681 som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp.  Det
7682 burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert,
7683 slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får
7684 konsekvenser.&lt;/p&gt;
7685
7686 &lt;p&gt;En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for
7687 når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger
7688 kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i
7689 det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved
7690 å sette overvåkningskamera.  Jeg tror alt som gjør det mindre
7691 attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god
7692 ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.&lt;/p&gt;
7693 </description>
7694         </item>
7695
7696         <item>
7697                 <title>Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org</title>
7698                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html</link>
7699                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norgeskartet_p__mange_vis___via_OpenStreetmap_org.html</guid>
7700                 <pubDate>Mon, 1 Nov 2010 11:15:00 +0100</pubDate>
7701                 <description>&lt;p&gt;Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er
7702 tilgjengelig i en rekke forskjellige formater.  Her er en liste med
7703 eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et
7704 fribrukskart til sine tjenester:&lt;/p&gt;
7705
7706 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
7707
7708 &lt;li&gt;Cloudmade tilbyr OSM XML, Garmin Map Files, Osmosis country
7709 bounding polygon, Shapefile, Navit maps, GPX POI, TomTom POI og OSM
7710 XML feature extracts via
7711 &lt;a href=&quot;http://downloads.cloudmade.com/europe/norway&quot;&gt;sine
7712 nedlastingssider&lt;/a&gt;.&lt;/li&gt;
7713
7714 &lt;li&gt;Geofabric tilbyr
7715 &lt;a href=&quot;http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.bz2&quot;&gt;OSM
7716 XML&lt;/a&gt;,
7717 &lt;a href=&quot;http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.osm.pbf&quot;&gt;OSM
7718 protobuf binærformat&lt;/a&gt; og
7719 &lt;a href=&quot;http://download.geofabrik.de/osm/europe/norway.shp.zip&quot;&gt;ESRI
7720 Shapefile (EPSG:4326)&lt;/a&gt; fra sine nedlastingssider.&lt;/li&gt;
7721
7722 &lt;li&gt;Frikart.no tilbyr
7723 &lt;a href=&quot;http://www.frikart.no/garmin/&quot;&gt;Garmin-kart&lt;/a&gt; i uike
7724 varianter for veibruk og turbruk sommer og vinter.&lt;/li&gt;
7725
7726 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
7727
7728 &lt;p&gt;Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke.  Det skulle
7729 dermed være noe for enhver smak.&lt;/p&gt;
7730 </description>
7731         </item>
7732
7733         <item>
7734                 <title>Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...</title>
7735                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html</link>
7736                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Best___ikke_fortelle_noen_at_streaming_er_nedlasting___.html</guid>
7737                 <pubDate>Sat, 30 Oct 2010 11:20:00 +0200</pubDate>
7738                 <description>&lt;p&gt;I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta
7739 &lt;a href=&quot;http://nrkbeta.no/2010/10/27/bakom-blindpassasjer-del-1/&quot;&gt;om
7740 hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget&lt;/a&gt; i forbindelse med at
7741 filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et
7742 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;fritt og
7743 åpent format&lt;/a&gt;.  Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.&lt;/p&gt;
7744
7745 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7746 &lt;p&gt;&quot;Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra
7747 nedlasting.  Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer
7748 som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den
7749 nødvendige forkunnskapen.&quot;&lt;/p&gt;
7750
7751 &lt;p&gt;Haha.  Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å
7752 beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig.  Å skrive noe slikt
7753 er å forlede leseren.&lt;/p&gt;
7754
7755 &lt;p&gt;Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun
7756 vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.&lt;/p&gt;
7757
7758 &lt;p&gt;Anbefaler forresten å lese
7759 &lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm&quot;&gt;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm&lt;/a&gt;
7760 om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer
7761 (DRM) fungerte.  Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo
7762 derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass,
7763 men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge
7764 opp under.&lt;/p&gt;
7765 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7766
7767 &lt;p&gt;Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i
7768 NRKBeta:&lt;/p&gt;
7769
7770 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7771 &lt;p&gt;From: Anders Hofseth &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
7772 &lt;br&gt;To: &quot;pere@hungry.com&quot; &amp;lt;pere@hungry.com&gt;
7773 &lt;br&gt;Cc: Eirik Solheim &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;, Jon Ståle Carlsen &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;, Henrik Lied &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
7774 &lt;br&gt;Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: &quot;Bakom Blindpassasjer: del 1&quot;
7775 &lt;br&gt;Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200&lt;/p&gt;
7776
7777 &lt;p&gt;Hei Petter.
7778 &lt;br&gt;Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon,
7779 men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt
7780 om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
7781 særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.&lt;/p&gt;
7782
7783 &lt;p&gt;Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er
7784 fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
7785 konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...&lt;/p&gt;
7786
7787 &lt;p&gt;Med hilsen,
7788 &lt;br&gt;-anders&lt;/p&gt;
7789
7790 &lt;p&gt;Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX&lt;/p&gt;
7791 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7792
7793 &lt;p&gt;Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte
7794 over følgende svar.  I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas
7795 kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet.
7796 Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å
7797 unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.&lt;/p&gt;
7798
7799 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7800 &lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen &amp;lt;pere@hungry.com&gt;
7801 &lt;br&gt;To: Anders Hofseth &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
7802 &lt;br&gt;Cc: Eirik Solheim &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;,
7803 &lt;br&gt;        Jon Ståle Carlsen &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;,
7804 &lt;br&gt;        Henrik Lied &amp;lt;XXX@gmail.com&gt;
7805 &lt;br&gt;Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: &quot;Bakom Blindpassasjer: del 1&quot;
7806 &lt;br&gt;Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200&lt;/p&gt;
7807
7808 &lt;p&gt;[Anders Hofseth]
7809 &lt;br&gt;&gt; Hei Petter.&lt;/p&gt;
7810
7811 &lt;p&gt;Hei.&lt;/p&gt;
7812
7813 &lt;p&gt;&gt; Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
7814 &lt;br&gt;&gt; om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
7815 &lt;br&gt;&gt; å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
7816 &lt;br&gt;&gt; særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.&lt;/p&gt;
7817
7818 &lt;p&gt;Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon.  Den
7819 vil nok fortsette en stund til.  :)&lt;/p&gt;
7820
7821 &lt;p&gt;Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med
7822 vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne
7823 fortsette å legge ut arkivmateriale.&lt;/p&gt;
7824
7825 &lt;p&gt;Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke
7826 faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold
7827 som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker
7828 det.&lt;/p&gt;
7829
7830 &lt;p&gt;Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på
7831 web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta.
7832 Det er ikke et argument som holder vann. :)&lt;/p&gt;
7833
7834 &lt;p&gt;&gt; Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
7835 &lt;br&gt;&gt; og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
7836 &lt;br&gt;&gt; konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...&lt;/p&gt;
7837
7838 &lt;p&gt;Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og
7839 heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen
7840 mot de som vil låse kulturen inne.  Jeg synes det er en skam at NRK
7841 godtar å forlede publikum.  Ville heller at NRK krever at innhold som
7842 skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i
7843 formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til
7844 H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).&lt;/p&gt;
7845
7846 &lt;p&gt;At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive
7847 påstander om at &quot;streaming beskytter mot nedlasting&quot; som bare er egnet
7848 til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.&lt;/p&gt;
7849
7850 &lt;p&gt;Anbefaler &amp;lt;URL:&lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&quot;&gt;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&lt;/a&gt;&gt; og en
7851 titt på
7852 &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html&quot;&gt;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html&lt;/a&gt; &gt;.
7853 for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.&lt;/p&gt;
7854
7855 &lt;p&gt;Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke
7856 kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade
7857 samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall
7858 synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er
7859 langt på overtid.&lt;/p&gt;
7860
7861 &lt;p&gt;&gt; Ring meg om noe er uklart: XXX&lt;/p&gt;
7862
7863 &lt;p&gt;Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på.
7864 Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en
7865 gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted
7866 for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med
7867 ryggraden på plass.&lt;/p&gt;
7868
7869 &lt;p&gt;PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.&lt;/p&gt;
7870
7871 &lt;p&gt;Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet.
7872 &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&lt;/a&gt; &gt; og
7873 &amp;lt;URL: &lt;a href=&quot;http://patentabsurdity.com/&quot;&gt;http://patentabsurdity.com/&lt;/a&gt; &gt; hadde vært noe å kringkaste på
7874 NRK1. :)&lt;/p&gt;
7875
7876 &lt;p&gt;Vennlig hilsen,
7877 &lt;br&gt;--
7878 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
7879 </description>
7880         </item>
7881
7882         <item>
7883                 <title>Standardkrav inn i anbudstekster?</title>
7884                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</link>
7885                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</guid>
7886                 <pubDate>Sun, 17 Oct 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
7887                 <description>&lt;p&gt;Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
7888 leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
7889 systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
7890 så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
7891 forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
7892 anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
7893 seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
7894 leveranser.&lt;/p&gt;
7895
7896 &lt;p&gt;Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
7897 som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
7898 tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
7899 som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
7900 at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
7901 støtter.&lt;/p&gt;
7902
7903 &lt;p&gt;De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
7904 admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
7905 inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
7906 aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
7907 oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
7908 VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
7909 terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
7910 via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
7911 VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
7912 fungere:&lt;/p&gt;
7913
7914 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7915 BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
7916 bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
7917 (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
7918 når en kobler seg til oppstart via ssh.
7919 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7920
7921 &lt;p&gt;Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
7922 VT100-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;
7923
7924 &lt;p&gt;Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
7925 JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.&lt;/p&gt;
7926
7927 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7928 Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
7929 standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
7930 definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
7931 (http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
7932 validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
7933 (http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
7934 være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
7935 overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
7936 relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
7937 Opera 9, etc.
7938 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7939
7940 &lt;p&gt;Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
7941 lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
7942 nettlesere?&lt;/p&gt;
7943
7944 &lt;p&gt;Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
7945 nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
7946 for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
7947 burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
7948 i anbudsutlysninger?&lt;/p&gt;
7949
7950 &lt;p&gt;Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
7951 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code&quot;&gt;ANSI escape
7952 code&lt;/a&gt;, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
7953 basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
7954 skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.&lt;/p&gt;
7955 </description>
7956         </item>
7957
7958         <item>
7959                 <title>Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing</title>
7960                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html</link>
7961                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html</guid>
7962                 <pubDate>Thu, 14 Oct 2010 15:00:00 +0200</pubDate>
7963                 <description>&lt;p&gt;I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til
7964 å GPS-spore sine medlemmers bevegelser
7965 (&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html&quot;&gt;omtalt
7966 tidligere&lt;/a&gt;), sendte jeg avgårde et spørsmål til &lt;a
7967 href=&quot;http://www.datatilsynet.no/&quot;&gt;Datatilsynet&lt;/a&gt; for å gjøre dem
7968 oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si.  Her er korrespondansen
7969 så langt.&lt;/p&gt;
7970
7971 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7972 Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
7973 &lt;br&gt;From: Petter Reinholdtsen
7974 &lt;br&gt;To: postkasse@datatilsynet.no
7975 &lt;br&gt;Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
7976
7977 &lt;p&gt;Hei.  Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag
7978 orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever
7979 at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i
7980 bruksvilkårene[2]:&lt;/p&gt;
7981
7982 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
7983   Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med
7984   sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler
7985   som brukes utenfor gyldig reservasjon.
7986 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
7987
7988 &lt;p&gt;Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet?  Har Bilkollektivet
7989 meldt dette til Datatilsynet?  Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892
7990 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.&lt;/p&gt;
7991
7992 &lt;p&gt;Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av
7993 bil?&lt;/p&gt;
7994
7995 &lt;p&gt;Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten
7996 radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke
7997 i så måte er et overgrep mot privatlivets fred.  For meg er det et
7998 prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål
7999 som i første omgang sies å skulle ha tilgang til
8000 sporingsinformasjonen.  Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller
8001 kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at
8002 bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.&lt;p&gt;
8003
8004 &lt;p&gt;1 &amp;lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/ &gt;
8005 &lt;br&gt;2 &amp;lt;URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html &gt;
8006 &lt;br&gt;3 &amp;lt;URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl &gt;
8007
8008 &lt;p&gt;Vennlig hilsen,
8009 &lt;br&gt;--
8010 &lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
8011 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
8012
8013 &lt;p&gt;Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:&lt;/p&gt;
8014
8015 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
8016 Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
8017 &lt;br&gt;From: Henok Tesfazghi
8018 &lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
8019 &lt;br&gt;Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?
8020
8021 &lt;p&gt;Viser til e-post av 23. september 2010.&lt;/p&gt;
8022
8023 &lt;p&gt;Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at
8024 personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne
8025 enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av
8026 personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste
8027 er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den
8028 grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og
8029 veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet,
8030 andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være
8031 relevante, vil kunne medføre et annet resultat.&lt;/p&gt;
8032
8033 &lt;p&gt;Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet
8034 her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i
8035 forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å
8036 fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om
8037 opplysningene skal lagres eller ikke.&lt;/p&gt;
8038
8039 &lt;p&gt;Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter
8040 personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra
8041 meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel
8042 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan
8043 karakteriseres som kunder, vil unntak etter
8044 personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se
8045 lenke: &lt;a href=&quot;http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7&quot;&gt;http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
8046
8047 &lt;p&gt;Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler
8048 henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer,
8049 se lenke:
8050 &lt;br&gt;&lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx&quot;&gt;http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx&lt;/a&gt; og
8051 &lt;br&gt;&lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx&quot;&gt;http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
8052
8053
8054 &lt;p&gt;Vennlig hilsen
8055 &lt;br&gt;Henok Tesfazghi
8056 &lt;br&gt;Rådgiver, Datatilsynet
8057 &lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
8058
8059 &lt;p&gt;Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i
8060 Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp
8061 dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.&lt;/p&gt;
8062 </description>
8063         </item>
8064
8065         <item>
8066                 <title>Links for 2010-10-14</title>
8067                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</link>
8068                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</guid>
8069                 <pubDate>Thu, 14 Oct 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
8070                 <description>&lt;p&gt;Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
8071 stemmer i debatten.&lt;/p&gt;
8072
8073 &lt;p&gt;&lt;ul&gt;
8074
8075 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt&quot;&gt;Hemmelig
8076   &quot;Retthaversk&quot; notat vil amputere person- og rettsvernet&lt;/a&gt; -
8077   pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
8078   lovforslag fra &quot;Dele, ikke stjele&quot;-kampanjen.
8079
8080 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html&quot;&gt;Verdidebatt&lt;/a&gt;
8081   av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
8082   oppdagelsen fra EFN.&lt;/li&gt;
8083
8084 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/&quot;&gt;Må
8085   personvernet vike for opphavsretten?&lt;/a&gt; av Jan Omdahl i
8086   Dagbladet&lt;/li&gt;
8087
8088 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying
8089   Is Not Theft&lt;/a&gt; - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom&lt;/li&gt;
8090
8091 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://cleanternet.org/&quot;&gt;Cleanternet&lt;/a&gt; - satire om
8092 forslag for et rent og sikkert Internet.&lt;/li&gt;
8093
8094 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dubistterrorist.de/en/&quot;&gt;You are a
8095   terrorist!&lt;/a&gt; - innspill om den massive overvåkningen som er
8096   gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
8097   årene.&lt;/li&gt;
8098
8099 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/&quot;&gt;Farlig
8100   hemmelighold&lt;/a&gt; - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
8101   Bjørn Remseth i EFN&lt;/li&gt;
8102
8103 &lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
8104 </description>
8105         </item>
8106
8107         <item>
8108                 <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</title>
8109                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</link>
8110                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</guid>
8111                 <pubDate>Fri, 1 Oct 2010 11:00:00 +0200</pubDate>
8112                 <description>&lt;p&gt;Frikanalen og NUUG jobber for å få &lt;a href=&quot;http://www.ted.com&quot;&gt;TED
8113 talks&lt;/a&gt; kringkastet på
8114 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, for å gi et mer
8115 variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
8116 Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
8117 og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
8118 mine favoritter er
8119 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/james_randi.html&quot;&gt;James Randi&lt;/a&gt; og
8120 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html&quot;&gt;Michael
8121 Specter&lt;/a&gt;.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
8122 TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
8123 allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
8124 undertekster.  Registrer deg på
8125 &lt;a href=&quot;http://www.ted.com/translate/forted&quot;&gt;sidene til TED&lt;/a&gt; i
8126 dag!&lt;/p&gt;
8127
8128 &lt;p&gt;NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
8129 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG&quot;&gt;publisert
8130 på Frikanalen&lt;/a&gt;.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
8131 oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
8132 teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
8133 IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og &lt;a
8134 href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen&quot;&gt;en wikiside&lt;/a&gt;
8135 brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
8136 ser i dag ut til å være
8137 &lt;a href=&quot;http://universalsubtitles.org/&quot;&gt;Universal Subtitles&lt;/a&gt;, som
8138 lar en bidra med teksting via en nettleser.&lt;/p&gt;
8139 </description>
8140         </item>
8141
8142         <item>
8143                 <title>Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...</title>
8144                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html</link>
8145                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html</guid>
8146                 <pubDate>Thu, 23 Sep 2010 11:55:00 +0200</pubDate>
8147                 <description>&lt;p&gt;Jeg er med i
8148 &lt;a href=&quot;http://www.bilkollektivet.no/&quot;&gt;Bilkollektivet&lt;/a&gt; her i Oslo,
8149 og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget.  I dag kom det brev
8150 fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye
8151 rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt
8152 som bruker av Bilkollektivet.  Det gjorde meg virkelig trist å
8153 lese.&lt;/p&gt;
8154
8155 &lt;p&gt;Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå
8156 over til biler med &quot;bilcomputer&quot; og innebygget sporings-GPS som lar
8157 administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid,
8158 noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker
8159 Bilkollektivet.
8160 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html&quot;&gt;Retten
8161 til å ferdes anonymt&lt;/a&gt; er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg
8162 finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne
8163 bruke bil.  Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne
8164 endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av
8165 f.eks. andelseiermøtet.  Ser at
8166 &lt;a href=&quot;http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html&quot;&gt;nye
8167 bilbruksregler&lt;/a&gt; med følgende klausul ble vedtatt av styret
8168 2010-08-26:&lt;/p&gt;
8169
8170 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er
8171 utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å
8172 spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
8173
8174 &lt;p&gt;For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe
8175 seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet
8176 når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den.  Får se
8177 om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet
8178 eller bare ser meg om etter alternativer.&lt;/p&gt;
8179 </description>
8180         </item>
8181
8182         <item>
8183                 <title>Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge</title>
8184                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html</link>
8185                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oppdatert_kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html</guid>
8186                 <pubDate>Wed, 22 Sep 2010 20:50:00 +0200</pubDate>
8187                 <description>&lt;p&gt;For ca. et og et halvt år siden
8188 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html&quot;&gt;startet
8189 jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge&lt;/a&gt;, i regi av
8190 &lt;a href=&quot;http://www.personvern.no/&quot;&gt;personvernforeningen&lt;/a&gt;.  Det har
8191 blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp.  Fra den
8192 spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera.
8193 Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går
8194 sakte men sikkert i riktig retning.&lt;/p&gt;
8195
8196 &lt;p&gt;Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i
8197 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt;, og hentes
8198 automatisk over i
8199 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/&quot;&gt;spesialkartet&lt;/a&gt;
8200 når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra
8201 OSM-dumpen for Norge.&lt;/p&gt;
8202 </description>
8203         </item>
8204
8205         <item>
8206                 <title>Anonym ferdsel er en menneskerett</title>
8207                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</link>
8208                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</guid>
8209                 <pubDate>Wed, 15 Sep 2010 12:15:00 +0200</pubDate>
8210                 <description>&lt;p&gt;Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
8211 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece&quot;&gt;å
8212 radiomerke med RFID&lt;/a&gt; alle sine kunder og
8213 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece&quot;&gt;registrere
8214 hvor hver og en av oss beveger oss&lt;/a&gt; pågår, og en ting som har
8215 kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
8216 kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.&lt;/p&gt;
8217
8218 &lt;p&gt;Fant en grei kilde for dette i et
8219 &lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf&quot;&gt;skriv
8220 fra Datatilsynet&lt;/a&gt; til Samferdselsdepartementet om tema:&lt;/p&gt;
8221
8222 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
8223 menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
8224 Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
8225 må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
8226 personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
8227 selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
8228 uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
8229 samtykke til behandling av personopplysninger.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
8230
8231 &lt;p&gt;For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
8232 bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
8233 forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
8234 registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
8235 uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
8236 ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
8237 oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
8238 kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.&lt;/p&gt;
8239 </description>
8240         </item>
8241
8242         <item>
8243                 <title>Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</title>
8244                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</link>
8245                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</guid>
8246                 <pubDate>Tue, 7 Sep 2010 21:40:00 +0200</pubDate>
8247                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble riktig fascinert av
8248 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece&quot;&gt;en
8249 artikkel i Aftenposten&lt;/a&gt; om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
8250 kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
8251 &quot;på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
8252 kartene er oppdatert&quot;.  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
8253 som er tilgjengelig på
8254 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; som
8255 oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
8256 kan kjøpe for penger får til.&lt;/p&gt;
8257
8258 &lt;p&gt;Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
8259 ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
8260 web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
8261 personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
8262 OpenStreetmap.org og &lt;a href=&quot;http://www.frikart.no/&quot;&gt;Frikart.no&lt;/a&gt;
8263 kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
8264 uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
8265 Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
8266 Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
8267 gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.&lt;/p&gt;
8268 </description>
8269         </item>
8270
8271         <item>
8272                 <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</title>
8273                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</link>
8274                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</guid>
8275                 <pubDate>Tue, 31 Aug 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
8276                 <description>&lt;p&gt;Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
8277 elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
8278 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616&quot;&gt;til
8279 behandling&lt;/a&gt; i Stortinget.
8280 &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf&quot;&gt;Forslaget&lt;/a&gt;
8281 er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.&lt;/p&gt;
8282
8283 &lt;p&gt;Håper det får flertall.&lt;/p&gt;
8284 </description>
8285         </item>
8286
8287         <item>
8288                 <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</title>
8289                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</link>
8290                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</guid>
8291                 <pubDate>Sat, 28 Aug 2010 10:40:00 +0200</pubDate>
8292                 <description>&lt;p&gt;Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
8293 &lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html&quot;&gt;samfunnet
8294 kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer&lt;/a&gt;.  Kom
8295 nettopp over en
8296 &lt;a href=&quot;http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/&quot;&gt;historie
8297 fra en pilot fra USA&lt;/a&gt; som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
8298 kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
8299 veldig sans for piloten omtalt i &lt;a
8300 href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt; 2007-10-23,
8301 og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
8302 ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
8303 flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
8304 stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
8305 forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
8306 sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
8307 tiltakene.&lt;/p&gt;
8308
8309 &lt;p&gt;Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
8310 fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
8311 flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
8312 passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
8313 problemet.&lt;/p&gt;
8314
8315 &lt;p&gt;Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
8316 forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
8317 er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
8318 delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
8319 at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
8320 en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.&lt;/p&gt;
8321 </description>
8322         </item>
8323
8324         <item>
8325                 <title>Skolelinux i Osloskolen</title>
8326                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html</link>
8327                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_i_Osloskolen.html</guid>
8328                 <pubDate>Thu, 26 Aug 2010 22:25:00 +0200</pubDate>
8329                 <description>&lt;p&gt;Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke
8330 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;.  Ny IT-løsning
8331 har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før
8332 sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i
8333 høst.  På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal
8334 ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg
8335 PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse
8336 arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i
8337 bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg.
8338 Løsningen leveres av
8339 &lt;a href=&quot;http://www.logica.no/&quot;&gt;Logica&lt;/a&gt; med
8340 &lt;a href=&quot;http://www.slxdrift.no/&quot;&gt;Skolelinux Drift AS&lt;/a&gt; som
8341 underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen
8342 via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter.  Jeg synes det er
8343 fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at
8344 alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke
8345 løsningen.  Jeg håper de vil sette pris på alle de
8346 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.no/linux-signpost/&quot;&gt;fantastiske
8347 brukerprogrammene&lt;/a&gt; som er tilgjengelig i Skolelinux.&lt;/p&gt;
8348 </description>
8349         </item>
8350
8351         <item>
8352                 <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</title>
8353                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</link>
8354                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</guid>
8355                 <pubDate>Mon, 23 Aug 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
8356                 <description>&lt;p&gt;I Norge pågår en prosess for å
8357 &lt;a href=&quot;http://www.e-valg.dep.no/&quot;&gt;innføre elektronisk
8358 stemmegiving&lt;/a&gt; ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
8359 introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
8360 vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
8361 oppe til høring i 2006 forfattet jeg
8362 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;en
8363 høringsuttalelse fra NUUG&lt;/a&gt; (og EFN som hengte seg på) som skisserte
8364 hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
8365 og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
8366 stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
8367 boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
8368 boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
8369 dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.&lt;/p&gt;
8370
8371 &lt;p&gt;Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
8372 må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
8373 mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
8374 etter land.  En
8375 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;liten
8376 samling referanser&lt;/a&gt; finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
8377 der valgkomisjonen har valgt
8378 &lt;a href=&quot;http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source&quot;&gt;å
8379 pusse politiet på en forsker&lt;/a&gt; som har dokumentert svakheter i
8380 valgsystemet.&lt;/p&gt;
8381
8382 &lt;p&gt;Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
8383 med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
8384 sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
8385 valgene i Norge, og bør ikke innføres.&lt;/p&gt;
8386
8387 &lt;p&gt;Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
8388 valgt å kalle dette &quot;evalg&quot;, som kan sies å både gjelde elektronisk
8389 opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
8390 svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
8391 Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
8392 mot &quot;evalg&quot;, og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
8393 elektronisk stemmegiving og unngå begrepet &quot;evalg&quot;.&lt;/p&gt;
8394 </description>
8395         </item>
8396
8397         <item>
8398                 <title>Robot, reis deg...</title>
8399                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</link>
8400                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</guid>
8401                 <pubDate>Sat, 21 Aug 2010 22:10:00 +0200</pubDate>
8402                 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
8403 har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
8404 aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
8405 &lt;a href=&quot;http://ispykee.toyz.org/&quot;&gt;ispykee&lt;/a&gt;, som har en
8406 BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
8407 lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
8408 å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
8409 protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
8410 kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
8411 måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
8412 den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
8413 hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
8414 av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
8415 er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
8416 for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
8417 denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
8418 utgangspunkt i den.&lt;/p&gt;
8419
8420 &lt;p&gt;Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
8421 tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
8422 til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
8423 som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
8424 (act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
8425 socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
8426 klienten om til en tjener.&lt;/p&gt;
8427
8428 &lt;p&gt;Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
8429 skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
8430 (armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
8431 klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
8432 før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
8433 implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
8434 eller en windows-maskin, eller implementere det selv.&lt;/p&gt;
8435
8436 &lt;p&gt;Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
8437 samle notater og referanser på &lt;a
8438 href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot/&quot;&gt;NUUGs wiki&lt;/a&gt;.  Ta en titt
8439 der hvis du er nysgjerrig.&lt;/p&gt;
8440 </description>
8441         </item>
8442
8443         <item>
8444                 <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</title>
8445                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</link>
8446                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</guid>
8447                 <pubDate>Wed, 18 Aug 2010 13:30:00 +0200</pubDate>
8448                 <description>&lt;p&gt;Jeg kjøpte nettopp to
8449 &lt;a href=&quot;http://www.spykee-robot.com/&quot;&gt;Spykee&lt;/a&gt;-roboter, for test og
8450 leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
8451 eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
8452 ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
8453 en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
8454 fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
8455 vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
8456 det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.&lt;/p&gt;
8457
8458 &lt;p&gt;Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
8459 og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
8460 jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
8461 mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
8462 Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
8463 firmwaren. :)&lt;/p&gt;
8464
8465 &lt;ul&gt;
8466 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee&quot;&gt;Wikipedia-oppføring&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
8467 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html&quot;&gt;Nedlasting av firmware-kilden&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
8468 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot&quot;&gt;prosjektwiki hos NUUG&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
8469 &lt;/ul&gt;
8470 </description>
8471         </item>
8472
8473         <item>
8474                 <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</title>
8475                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</link>
8476                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</guid>
8477                 <pubDate>Thu, 22 Jul 2010 23:50:00 +0200</pubDate>
8478                 <description>&lt;p&gt;For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
8479 musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
8480 gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
8481 hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
8482 plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
8483 anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
8484 penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.&lt;/p&gt;
8485
8486 &lt;p&gt;Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
8487 lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
8488 ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
8489 musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
8490 fornøyd.&lt;/p&gt;
8491
8492 &lt;p&gt;Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
8493 setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
8494 antydninger om at kundene er kriminelle.&lt;/p&gt;
8495
8496 &lt;p&gt;Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
8497 filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
8498 holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
8499 Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
8500 «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.&lt;/p&gt;
8501 </description>
8502         </item>
8503
8504         <item>
8505                 <title>MS Word krøller det til for politiet?</title>
8506                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html</link>
8507                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MS_Word_kr_ller_det_til_for_politiet_.html</guid>
8508                 <pubDate>Thu, 8 Jul 2010 14:00:00 +0200</pubDate>
8509                 <description>&lt;p&gt;De siste dagene har Aftenposten
8510 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3718597.ece&quot;&gt;fortalt&lt;/a&gt;
8511 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3724249.ece&quot;&gt;hvordan&lt;/a&gt;
8512 politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og
8513 tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget
8514 løpeseddel for å be om informasjon fra publikum.  Resultatet har vært
8515 en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen.  Feilen har oppstått når
8516 teksten har blitt &quot;kopiert inn i programvare som ikke har støtte for
8517 språk som skrives fra høyre mot venstre&quot;, og jeg er ganske sikker på
8518 at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet.  Er det slik at
8519 MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal
8520 skrives fra høyre mot venstre?  Jeg tror alle utgaver av
8521 OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å
8522 la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først
8523 er utviklet.  Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet
8524 ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS
8525 Office.&lt;/p&gt;
8526
8527 &lt;p&gt;Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for
8528 offentlig myndighet?&lt;/p&gt;
8529 </description>
8530         </item>
8531
8532         <item>
8533                 <title>Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme</title>
8534                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html</link>
8535                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vinmonopolet_bryter_loven__penlyst___og_flere_planlegger___gj_re_det_samme.html</guid>
8536                 <pubDate>Wed, 16 Jun 2010 11:00:00 +0200</pubDate>
8537                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/06/16/nyheter/innenriks/streik/arbeidsliv/12157858/&quot;&gt;Dagbladet
8538 melder&lt;/a&gt; at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i
8539 Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte
8540 sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med
8541 kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel.
8542 Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt
8543 soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis
8544 jeg blir nektet å handle med kontanter.  Jeg handler i hovedsak med
8545 kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle
8546 anonymt uten at det blir registrert.  For meg er det et angrep på mitt
8547 personvern å nekte å ta imot kontant betaling.&lt;/p&gt;
8548
8549 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/tl-19850524-028-003.html#14&quot;&gt;Paragrafen
8550 i sentralbankloven&lt;/a&gt; lyder:&lt;/p&gt;
8551
8552 &lt;blockquote&gt;
8553 &lt;p&gt;§ 14. Tvungent betalingsmiddel&lt;/p&gt;
8554
8555 &lt;p&gt;Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen
8556 er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av
8557 hver enhet.&lt;/p&gt;
8558
8559 &lt;p&gt;Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent
8560 betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for
8561 bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.&lt;/p&gt;
8562
8563 &lt;p&gt;Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en
8564 pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne
8565 betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.&lt;/p&gt;
8566 &lt;/blockquote&gt;
8567
8568 &lt;p&gt;Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot
8569 kontakt betaling.  Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må
8570 håndheves strengt.&lt;/p&gt;
8571 </description>
8572         </item>
8573
8574         <item>
8575                 <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</title>
8576                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</link>
8577                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</guid>
8578                 <pubDate>Sat, 12 Jun 2010 12:45:00 +0200</pubDate>
8579                 <description>&lt;p&gt;Veldig glad for å oppdage via
8580 &lt;a href=&quot;http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi&quot;&gt;Slashdot&lt;/a&gt;
8581 at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
8582 Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
8583 ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
8584 glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
8585 med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
8586 Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
8587 SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
8588 så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
8589 slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
8590 organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
8591 blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
8592 at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
8593 og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
8594 forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
8595 samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
8596 ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
8597 hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
8598 anstrenge oss for å beholde.&lt;/p&gt;
8599 </description>
8600         </item>
8601
8602         <item>
8603                 <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</title>
8604                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</link>
8605                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</guid>
8606                 <pubDate>Wed, 9 Jun 2010 12:30:00 +0200</pubDate>
8607                 <description>&lt;p&gt;Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
8608 myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
8609 tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
8610 &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece&quot;&gt;IT-sjef
8611 Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet&lt;/a&gt;, og forteller uten
8612 blygsel:&lt;/p&gt;
8613
8614 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
8615 om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
8616 Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
8617 driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
8618 desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
8619 og bruker nå bare Windows.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
8620
8621 &lt;p&gt;En &lt;a
8622 href=&quot;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html&quot;&gt;rask
8623 sjekk&lt;/a&gt; mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
8624 at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
8625 i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
8626 overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
8627 nettet sendte meg til
8628 &lt;a href=&quot;http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf&quot;&gt;Dagens
8629 IT nr. 18 2005&lt;/a&gt; hvor en kan lese på side 18:&lt;/p&gt;
8630
8631 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
8632 Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
8633 var så stor.   Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
8634 forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
8635 til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
8636
8637 &lt;p&gt;Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
8638 over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
8639 Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
8640 av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
8641 Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
8642 Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
8643 driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
8644 jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
8645 artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:
8646
8647 &lt;blockquote&gt;
8648 &lt;p&gt;I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
8649 meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
8650 mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
8651 sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
8652 avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
8653 skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
8654 noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
8655 sentral tenar eller tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;
8656
8657 &lt;p&gt;Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
8658 harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
8659 programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
8660 mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
8661 millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
8662 oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
8663 problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
8664 elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
8665 nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
8666 linjer mot tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;
8667
8668 &lt;p&gt;Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
8669 ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
8670 klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
8671 administrasjon av brukarar.&lt;/p&gt;
8672
8673 &lt;p&gt;No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
8674 boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
8675 var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
8676 oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
8677 arbeid.&lt;/p&gt;
8678 &lt;/blockquote&gt;
8679
8680 &lt;p&gt;Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
8681 sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
8682 IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
8683 minner.&lt;/p&gt;
8684 </description>
8685         </item>
8686
8687         <item>
8688                 <title>Togsatsing på norsk, mot sykkel</title>
8689                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html</link>
8690                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Togsatsing_p__norsk__mot_sykkel.html</guid>
8691                 <pubDate>Wed, 2 Jun 2010 23:45:00 +0200</pubDate>
8692                 <description>&lt;p&gt;Det står dårlig til med toget når en finner på å la det
8693 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3677060.ece&quot;&gt;kappkjøre
8694 med sykkel&lt;/a&gt;...  Jeg tror det trengs strukturendringer for å få
8695 fikset på togproblemene i Norge.&lt;/p&gt;
8696
8697 &lt;p&gt;Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags
8698 effekt på området der?&lt;/p&gt;
8699 </description>
8700         </item>
8701
8702         <item>
8703                 <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</title>
8704                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</link>
8705                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</guid>
8706                 <pubDate>Fri, 21 May 2010 16:00:00 +0200</pubDate>
8707                 <description>&lt;p&gt;For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
8708 titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
8709 ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
8710 skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.&lt;/p&gt;
8711
8712 &lt;p&gt;For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
8713 Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
8714 magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:&lt;/p&gt;
8715
8716 &lt;pre&gt;
8717 Flytoget Airport Express Train
8718
8719 Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
8720 Kategori         : Voksen
8721 Pris             : Nok 170,00
8722 Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
8723 Betaling         : Kontant
8724 Til - Fra        : Oslo Lufthavn
8725 Utstedt:         : 08.05.10
8726 Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
8727 Billetttype      : Enkeltbillett
8728
8729 102-1015-100508-48382-01-08
8730 &lt;/pre&gt;
8731
8732 &lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
8733 &lt;tt&gt;;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?&lt;/tt&gt;.
8734 Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
8735 det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
8736 magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
8737 for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.&lt;/p&gt;
8738
8739 &lt;p&gt;Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
8740 strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
8741 fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).&lt;/p&gt;
8742
8743 &lt;p&gt;Påtrykket forsiden er følgende:&lt;/p&gt;
8744
8745 &lt;pre&gt;
8746 Romnummer 727
8747 Hurtigruten
8748 Midnatsol
8749 Reinholdtsen
8750 Petter
8751 Bookingno: SAX69   0742193
8752 Harstad-Bergen
8753 Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
8754 Lugar fra Risøyhamn
8755 Kost: FRO=4
8756 &lt;/pre&gt;
8757
8758 &lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
8759 &lt;tt&gt;;1316010007421930=00000000000000000000?+E?&lt;/tt&gt;.  Heller ikke her
8760 ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.&lt;/p&gt;
8761 </description>
8762         </item>
8763
8764         <item>
8765                 <title>På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!</title>
8766                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html</link>
8767                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/P__vegne_av_vanvitting_mange__Aftenposten_.html</guid>
8768                 <pubDate>Sat, 6 Mar 2010 21:15:00 +0100</pubDate>
8769                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://fotball.aftenposten.no/incoming/article163000.ece&quot;&gt;Aftenposten
8770 melder&lt;/a&gt; på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen
8771 provoserer nordlendinger med sine uttalelser på
8772 fotballtinget.  Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg
8773 ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme
8774 uttalelsen til Hr. Fossen.  Lurer på om Aftenposten har noen kilder
8775 utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av
8776 Hr. Fossen.  Må innrømme at jeg tviler på det.&lt;/p&gt;
8777
8778 &lt;p&gt;Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.&lt;/p&gt;
8779 </description>
8780         </item>
8781
8782         <item>
8783                 <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</title>
8784                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</link>
8785                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</guid>
8786                 <pubDate>Wed, 3 Mar 2010 19:00:00 +0100</pubDate>
8787                 <description>&lt;p&gt;Den norske bokbransjen har
8788 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker&quot;&gt;bedt om at
8789 digitale bøker må få mva-fritak&lt;/a&gt; slik papirbøker har det, og
8790 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold&quot;&gt;finansdepartementet
8791 har sagt nei&lt;/a&gt;.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
8792 bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
8793 eller nei.
8794 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms&quot;&gt;Enkelte
8795 medlemmer&lt;/a&gt; av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
8796 lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
8797 (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
8798 gjerne gjøre for min del.&lt;/p&gt;
8799
8800 &lt;p&gt;Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
8801 kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
8802 restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
8803 mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
8804 Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
8805 lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
8806 få det da det er utleie av bøker og ikke salg.&lt;/p&gt;
8807
8808 &lt;p&gt;Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
8809 DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
8810 til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
8811 Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
8812 de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
8813 tilgjengelig uten bruksbegresninger fra &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/&quot;&gt;The
8814 Internet Archive&lt;/a&gt;. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
8815 tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
8816 &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/texts&quot;&gt;oversikten over tekster
8817 der&lt;/a&gt; for å se hva de har.
8818 </description>
8819         </item>
8820
8821         <item>
8822                 <title>Danmark går for ODF?</title>
8823                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</link>
8824                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</guid>
8825                 <pubDate>Fri, 29 Jan 2010 12:00:00 +0100</pubDate>
8826                 <description>&lt;p&gt;Ble nettopp gjort oppmerksom på en
8827 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen &quot;&gt;nyhet fra Version2&lt;/a&gt;
8828 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
8829 brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.&lt;/p&gt;
8830
8831 &lt;p&gt;Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
8832 kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
8833 til artikkelen og
8834 &lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard&quot;&gt;en
8835 annen artikkel&lt;/a&gt; i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:&lt;/p&gt;
8836
8837 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
8838 implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
8839 platforme.&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
8840
8841 &lt;p&gt;Noe slikt burde være et krav også i Norge.&lt;/p&gt;
8842 </description>
8843         </item>
8844
8845         <item>
8846                 <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</title>
8847                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</link>
8848                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</guid>
8849                 <pubDate>Wed, 30 Dec 2009 16:35:00 +0100</pubDate>
8850                 <description>&lt;p&gt;Via Slashdot fant jeg en
8851 &lt;a href=&quot;http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html&quot;&gt;nydelig
8852 kommentar fra Bruce Schneier&lt;/a&gt; som ble publisert hos CNN i går.  Den
8853 forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
8854 totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
8855 sikrere.  Anbefales på det varmeste.&lt;/p&gt;
8856
8857 &lt;p&gt;Oppdatering: Kom over
8858 &lt;a href=&quot;http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa&quot;&gt;nok
8859 en kommentar&lt;/a&gt; om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
8860 på flyplassene.&lt;/p&gt;
8861 </description>
8862         </item>
8863
8864         <item>
8865                 <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet</title>
8866                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</link>
8867                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</guid>
8868                 <pubDate>Thu, 17 Dec 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
8869                 <description>&lt;p&gt;De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
8870 av en avgjørelse på årsmøtet i
8871 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; i 2000-06-29, der Håkon Wium
8872 Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
8873 initiativ kalt &quot;Teach the Teacher&quot;, som skulle være et initiativ for
8874 å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
8875 Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
8876 mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
8877 møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
8878 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
8879 hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
8880 Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
8881 til å arrangere
8882 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest&quot;&gt;en
8883 demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21&lt;/a&gt;.  Blant de som sto bak
8884 demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
8885 Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
8886 som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
8887 deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
8888 initiativ til &quot;Teach the Teacher&quot;, og for å forsøke å få litt fremgang
8889 besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
8890 behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
8891 av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
8892 interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
8893 &lt;a href=&quot;http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt&quot;&gt;ropte
8894 sammen&lt;/a&gt; til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
8895 Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
8896 Resten er historie. :)&lt;/p&gt;
8897 </description>
8898         </item>
8899
8900         <item>
8901                 <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV</title>
8902                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</link>
8903                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</guid>
8904                 <pubDate>Tue, 8 Dec 2009 12:00:00 +0100</pubDate>
8905                 <description>&lt;p&gt;Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
8906 TV.  Foredraget om
8907 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/&quot;&gt;utskriftsløsningen
8908 Biforst&lt;/a&gt; var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
8909 var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
8910 teksting av video skulle gjøres.&lt;/p&gt;
8911
8912 &lt;p&gt;NUUG har vært involvert i
8913 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; en stund nå, for å
8914 forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
8915 er en sped start på det vi har planlagt.&lt;/p&gt;
8916
8917 &lt;p&gt;NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
8918 bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
8919 ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
8920 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
8921 meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.&lt;p&gt;
8922 </description>
8923         </item>
8924
8925         <item>
8926                 <title>Kartverket &quot;frigjør&quot; data men er fortsatt ikke interessante</title>
8927                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</link>
8928                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</guid>
8929                 <pubDate>Thu, 12 Nov 2009 10:10:00 +0100</pubDate>
8930                 <description>&lt;p&gt;Dagens
8931 &lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips&quot;&gt;kartnyhet&lt;/a&gt;
8932 er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
8933 en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
8934 kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
8935 oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
8936 interesse.&lt;/p&gt;
8937
8938 &lt;p&gt;I går publiserte Ivan Sanchez
8939 &lt;a href=&quot;http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/&quot;&gt;kaketesten&lt;/a&gt;
8940 som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
8941 eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
8942 enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
8943 fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
8944 toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
8945 jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
8946 ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
8947 ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.&lt;/p&gt;
8948
8949 &lt;p&gt;De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
8950 kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
8951 og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
8952 nok fortsette å bruke data fra
8953 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org&quot;&gt;OpenStreetmap.org&lt;/a&gt;, der jeg
8954 har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
8955 underliggende dataene som jeg ønsker.&lt;/p&gt;
8956
8957 &lt;p&gt;Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
8958 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet-installasjon&lt;/a&gt;
8959 tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
8960 er ubrukelig til dette.&lt;/p&gt;
8961
8962 &lt;p&gt;Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
8963 &lt;a href=&quot;http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/&quot;&gt;denne
8964 nye i stedet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
8965 </description>
8966         </item>
8967
8968         <item>
8969                 <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</title>
8970                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</link>
8971                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</guid>
8972                 <pubDate>Fri, 6 Nov 2009 18:45:00 +0100</pubDate>
8973                 <description>&lt;p&gt;Det er svært gledelig å se at
8974 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece&quot;&gt;retten
8975 fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere&lt;/a&gt; på vegne av
8976 opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende &quot;rettighetshaverne
8977 er rettsløse&quot;.  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
8978 behandlet, som har
8979 &lt;a href=&quot;http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492&quot;&gt;nektet
8980 å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak&lt;/a&gt; mot Universal i
8981 Polen.&lt;/p&gt;
8982
8983 &lt;p&gt;Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
8984 kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
8985 Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
8986 en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
8987 det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
8988 eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
8989 tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
8990 katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
8991 De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
8992 en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
8993 publiserer, ikke noen andre.&lt;/p&gt;
8994
8995 &lt;p&gt;Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
8996 publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.&lt;/p&gt;
8997 </description>
8998         </item>
8999
9000         <item>
9001                 <title>Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen</title>
9002                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html</link>
9003                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_operativt_webbasert_medlemsregister_for_Fri_programvare_i_skolen.html</guid>
9004                 <pubDate>Mon, 2 Nov 2009 22:40:00 +0100</pubDate>
9005                 <description>&lt;p&gt;Under helgens utviklersamling i
9006 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.no/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; fikk jeg endelig
9007 satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert
9008 medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på
9009 skolelinuxprosjektet.  Etter flere års knot og problemer, er nå
9010 memberdb satt opp og klart til bruk.  Import av det gamle
9011 medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å
9012 registrere seg på nytt.  Hvis du støtter FRiSKs formål så er du
9013 hjertelig velkommen til
9014 &lt;a href=&quot;http://medlem.friprogramvareiskolen.no/&quot;&gt;å melde deg
9015 inn&lt;/a&gt;. Formålet lyder:&lt;/p&gt;
9016
9017 &lt;blockquote&gt;Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk
9018 av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av
9019 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og
9020 GNU.&lt;/blockquote&gt;
9021 </description>
9022         </item>
9023
9024         <item>
9025                 <title>Jeg vil ikke ha BankID</title>
9026                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</link>
9027                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_ikke_ha_BankID.html</guid>
9028                 <pubDate>Fri, 30 Oct 2009 13:05:00 +0100</pubDate>
9029                 <description>&lt;p&gt;Min hovedbankforbindelse,
9030 &lt;a href=&quot;http://www.postbanken.no/&quot;&gt;Postbanken&lt;/a&gt;, har fra 1. oktober
9031 blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene
9032 for &lt;a href=&quot;https://www.bankid.no/&quot;&gt;BankID&lt;/a&gt; og går over til å
9033 bruke BankID for tilgangskontroll.  Tidligere kunne jeg bruke en
9034 kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke
9035 lenger mulig.  Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger
9036 hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i
9037 BankID-avtalen.&lt;/p&gt;
9038
9039 &lt;p&gt;BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av
9040 meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har
9041 bedt banken gjøre dette.  BankID kan brukes til å signere avtaler,
9042 oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg.
9043 Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har
9044 all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også
9045 uten at jeg er involvert.  Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke
9046 min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og
9047 konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord
9048 er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos
9049 seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg
9050 (eller kan skaffe seg det ved behov).  Jeg ønsker ikke å gi banken
9051 rett til å inngå avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;
9052
9053 &lt;p&gt;Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en
9054 offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å
9055 &quot;signere&quot; på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige
9056 nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert.  Banken
9057 sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun
9058 skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og
9059 passord.&lt;/p&gt;
9060
9061
9062 &lt;p&gt;I postbankens
9063 &lt;a href=&quot;https://www.postbanken.no//portalfront/nedlast/no/person/avtaler/BankID_avtale.pdf&quot;&gt;vilkår
9064 for BankID&lt;/a&gt; står følgende:&lt;/p&gt;
9065
9066 &lt;blockquote&gt;
9067   &lt;p&gt;&quot;6. Anvendelsesområdet for BankID&lt;/p&gt;
9068
9069   &lt;p&gt;PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere
9070   avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til
9071   identifisering og signering i forbindelse med elektronisk
9072   meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert
9073   elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har
9074   tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet
9075   har inngått avtale med bank om bruk av BankID.&quot;&lt;/p&gt;
9076 &lt;/blockquote&gt;
9077
9078 &lt;p&gt;Det er spesielt retten til &quot;avtaleinngåelse&quot; jeg synes er urimelig
9079 å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men
9080 også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og
9081 signering av meldinger synes jeg er problematisk.  Jeg må godta at
9082 banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon
9083 for å få BankID.&lt;/p&gt;
9084
9085 &lt;p&gt;På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi
9086 banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens
9087 kundestøtte at &quot;Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i
9088 nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen&quot;.  Jeg nektes
9089 altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan
9090 signere avtaler på vegne av meg.&lt;/p&gt;
9091
9092 &lt;p&gt;Postbankens kundestøtte sier videre at &quot;Det har blitt et krav til
9093 alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av
9094 sikkerhet&quot;, uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt
9095 dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er
9096 fastsatt av &lt;a href=&quot;http://www.kredittilsynet.no/&quot;&gt;kreditttilsynet&lt;/a&gt;
9097 og &lt;a href=&quot;http://www.bbs.no/&quot;&gt;BBS&lt;/a&gt;.]  Det som er situasjonen er
9098 dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg
9099 vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil
9100 gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.&lt;/p&gt;
9101
9102 &lt;p&gt;Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes
9103 til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i
9104 bruk BankID.  Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som
9105 kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende
9106 begrensing.&lt;/p&gt;
9107
9108 &lt;p&gt;Jeg har klaget vilkårene inn for &lt;a
9109 href=&quot;http://www.forbrukerombudet.no/&quot;&gt;forbrukerombudet&lt;/a&gt;, men
9110 regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg
9111 nettbankkontroll over egne midler. :(
9112
9113 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er
9114 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html&quot;&gt;sikkerhetsproblem
9115 med BankID&lt;/a&gt; som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en
9116 har delt passord og pinkode med noen.  Dette illustrerer veldig bra
9117 mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler
9118 etc) helt uten at jeg er involvert.  Jeg takker derfor fortsatt nei
9119 til BankID-modellen.&lt;/p&gt;
9120 </description>
9121         </item>
9122
9123         <item>
9124                 <title>Internet-sensur skal i retten på mandag</title>
9125                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</link>
9126                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</guid>
9127                 <pubDate>Sat, 10 Oct 2009 22:00:00 +0200</pubDate>
9128                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece&quot;&gt;DagensIT&lt;/a&gt;
9129 melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
9130 hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
9131 Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
9132 resultatet fra den rettsaken.&lt;/p&gt;
9133
9134 &lt;p&gt;Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
9135 Strøm, som forteller at &quot;Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
9136 utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
9137 sensur&quot;.  Jeg tok en titt på
9138 &lt;a href=&quot;http://thepiratebay.org/&quot;&gt;forsiden til The Pirate Bay&lt;/a&gt;,
9139 som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
9140 Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
9141 av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
9142 virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
9143 tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
9144 korrekt sitert.&lt;/p&gt;
9145
9146 &lt;p&gt;Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
9147 etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
9148 ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
9149 musikkbransjenes egne tall?  De har
9150 &lt;a href=&quot;http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music&quot;&gt;jo
9151 demonstrert&lt;/a&gt; at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
9152 bruk av musikk.&lt;/p&gt;
9153 </description>
9154         </item>
9155
9156         <item>
9157                 <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</title>
9158                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</link>
9159                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</guid>
9160                 <pubDate>Wed, 23 Sep 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
9161                 <description>&lt;p&gt;Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
9162 &lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece&quot;&gt;bokbransjen
9163 hevder&lt;/a&gt; det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
9164 bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
9165 på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
9166 en
9167 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912&quot;&gt;digi-debatt&lt;/a&gt;
9168 jeg hadde sans for. &quot;einarr&quot; foreslo at DRM-infiserte elektroniske
9169 bøker bør ha merverdiavgift, da &quot;de ikke bidrar til
9170 kunnskapsspredning på samme måte&quot; som papirbøker og dermed går
9171 imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
9172 mva-fritak da de &quot;kan overføres mellom enheter, leses på ulike
9173 plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra&quot; slik en kan med
9174 papirbøker.&lt;/p&gt;
9175
9176 &lt;p&gt;En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
9177 materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
9178 DRM må anses som et kjøp.&lt;/p&gt;
9179 </description>
9180         </item>
9181
9182         <item>
9183                 <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</title>
9184                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</link>
9185                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</guid>
9186                 <pubDate>Sun, 23 Aug 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
9187                 <description>&lt;p&gt;Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
9188 oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
9189 En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
9190 ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
9191 det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.&lt;/p&gt;
9192
9193 &lt;p&gt;Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
9194 sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
9195 mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
9196 Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.&lt;/p&gt;
9197
9198 &lt;p&gt;Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
9199 livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
9200 lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
9201 oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
9202 som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
9203 losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
9204 oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
9205 uker tidligere konstatert manglende sjøkart.&lt;/p&gt;
9206
9207 &lt;p&gt;Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
9208 fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
9209 brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
9210 gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
9211 eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
9212 sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
9213 Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
9214 ikke har sjøkart i båten.&lt;/p&gt;
9215
9216 &lt;p&gt;Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
9217 sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
9218 en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
9219 og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
9220 formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
9221 kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
9222 konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.&lt;/p&gt;
9223
9224 &lt;p&gt;Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
9225 gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
9226 om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
9227 viktigere for staten at båtene &lt;strong&gt;har&lt;/strong&gt; oppdaterte kart
9228 enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.&lt;/p&gt;
9229
9230 &lt;p&gt;Sjøkartene er &lt;a href=&quot;http://kart.kystverket.no/&quot;&gt;tilgjengelig på web
9231 fra kystverket&lt;/a&gt;, men så vidt jeg har klart å finne, uten
9232 bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
9233
9234 &lt;p&gt;OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
9235 på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
9236 &lt;a href=&quot;http://openseamap.org/&quot;&gt;OpenSeaMap&lt;/a&gt;.  Datagrunnlaget er
9237 OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
9238 gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
9239 det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.&lt;/p&gt;
9240 </description>
9241         </item>
9242
9243         <item>
9244                 <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</title>
9245                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
9246                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
9247                 <pubDate>Thu, 9 Jul 2009 14:40:00 +0200</pubDate>
9248                 <description>&lt;p&gt;For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
9249 den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
9250 for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
9251 wiki, direkte tilgjengelig via &quot;&lt;a
9252 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon.pdf&quot;&gt;Referansekatalogen
9253 v2.0 - Oppsummering av høring&lt;/a&gt;&quot; og &quot;&lt;a
9254 href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf&quot;&gt;Referansekatalog
9255 for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
9256 UTKAST&lt;/a&gt;&quot;.&lt;/p&gt;
9257
9258 &lt;p&gt;Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
9259 høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
9260 forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
9261 programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
9262 royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
9263 FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
9264 standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
9265 høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
9266 Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
9267 politidirektoratet om patentproblemer i Theora).&lt;/p&gt;
9268 </description>
9269         </item>
9270
9271         <item>
9272                 <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</title>
9273                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
9274                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
9275                 <pubDate>Mon, 6 Jul 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
9276                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad da regjeringen
9277 &lt;a href=&quot;http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder&quot;&gt;annonserte&lt;/a&gt;
9278 versjon 2 av
9279 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf&quot;&gt;statens
9280 referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, men trist da jeg leste hva som
9281 faktisk var vedtatt etter
9282 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html&quot;&gt;høringen&lt;/a&gt;.
9283 De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
9284 alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
9285 noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
9286 spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
9287 royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
9288 for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
9289 Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
9290 fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
9291 betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
9292 de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
9293 Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
9294 royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
9295 lyden.&lt;/p&gt;
9296
9297 &lt;p&gt;Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
9298 at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
9299 være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
9300 all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
9301 likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
9302 mot dette i
9303 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2&quot;&gt;sin
9304 høringsuttalelse&lt;/a&gt;, men ser ut til å ha blitt ignorert.&lt;/p&gt;
9305
9306 &lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-29: Kom over &lt;ahref=&quot;
9307 http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;en
9308 rapport til FAD&lt;/a&gt; fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
9309 er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.&lt;/p&gt;
9310 </description>
9311         </item>
9312
9313         <item>
9314                 <title>Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater</title>
9315                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html</link>
9316                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_misvisende_argumentasjon_rundt_multimediaformater.html</guid>
9317                 <pubDate>Fri, 26 Jun 2009 13:30:00 +0200</pubDate>
9318                 <description>&lt;p&gt;I
9319 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/Hoeringer/Refkat_V2/MicrosoftNorge.pdf&quot;&gt;Microsoft
9320 sin høringsuttalelse&lt;/a&gt; til
9321 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html?id=549422&quot;&gt;forslag
9322 til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, lirer
9323 de av seg følgende FUD-perle:&lt;/p&gt;
9324
9325 &lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske
9326   spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en
9327   ikke-kommersiell organisasjon.  Etablerte og anerkjente
9328   standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt
9329   innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard.
9330   Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme
9331   hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse
9332   spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne
9333   standarder.&quot;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
9334
9335 &lt;p&gt;De vokter seg vel for å nevne den anerkjente
9336 standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP,
9337 IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som
9338 IETF står bak.  Ogg er spesifisert i
9339 &lt;a href=&quot;http://ietf.org/rfc/rfc3533.txt&quot;&gt;RFC 3533&lt;/a&gt;, og er uten
9340 tvil å anse som en åpen standard.  Vorbis er
9341 &lt;a href=&quot;http://ietf.org/rfc/rfc5215.txt&quot;&gt;RFC 5215&lt;/a&gt;.  Theora er
9342
9343 under standardisering via IETF, med
9344 &lt;a href=&quot;http://svn.xiph.org/trunk/theora/doc/draft-ietf-avt-rtp-theora-00.txt&quot;&gt;siste
9345 utkast publisert 2006-07-21&lt;/a&gt; (riktignok er dermed teksten ikke
9346 skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er
9347 bakoverkompatibel).  De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da
9348 jeg ikke finner tegn til at &lt;a
9349 href=&quot;http://flac.sourceforge.net/format.html&quot;&gt;spesifikasjonen
9350 tilgjengelig på web&lt;/a&gt; er på tur via noen
9351 standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora
9352 og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke
9353 bort fra at også den organiseres via IETF.  Jeg kjenner personlig lite
9354 til FLAC.&lt;/p&gt;
9355
9356 &lt;p&gt;Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med,
9357 spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå
9358 misvisende påstander etter i sømmene.&lt;/p&gt;
9359 </description>
9360         </item>
9361
9362         <item>
9363                 <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</title>
9364                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</link>
9365                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</guid>
9366                 <pubDate>Wed, 17 Jun 2009 14:20:00 +0200</pubDate>
9367                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece&quot;&gt;Aftenposten
9368 melder&lt;/a&gt; at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
9369 gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
9370 kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
9371 veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
9372 derimot &lt;a href=&quot;http://www.blackboxvoting.org/&quot;&gt;rapporter om at
9373 tallene har vært endret&lt;/a&gt; på tur mot opptellingen, ikke etter at
9374 tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
9375 En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
9376 kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
9377 i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
9378 stemmene har vært oppbevart.&lt;/p&gt;
9379
9380 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/&quot;&gt;Universitetet
9381 i Oslo derimot&lt;/a&gt;, har ikke forstått verdien av å kunne
9382 kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
9383 over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
9384 kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
9385 problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
9386 jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
9387 innført.&lt;/p&gt;
9388
9389 &lt;p&gt;Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
9390 inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
9391 over Internet &lt;a href=&quot;http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&amp;id=43404&quot;&gt;kan
9392 spore hvem som stemmer hva&lt;/a&gt; (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
9393 kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
9394 Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
9395 inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?&lt;/p&gt;
9396 </description>
9397         </item>
9398
9399         <item>
9400                 <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</title>
9401                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</link>
9402                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</guid>
9403                 <pubDate>Tue, 19 May 2009 11:30:00 +0200</pubDate>
9404                 <description>&lt;p&gt;En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
9405 fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
9406 bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
9407 uttalelsene som er kommet inn til
9408 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423&quot;&gt;høringen
9409 om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;.  Blant
9410 annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
9411 innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
9412 standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
9413 sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
9414 høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
9415 standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
9416 bidrar positivt.&lt;/p&gt;
9417 </description>
9418         </item>
9419
9420         <item>
9421                 <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</title>
9422                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</link>
9423                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</guid>
9424                 <pubDate>Sun, 17 May 2009 23:05:00 +0200</pubDate>
9425                 <description>&lt;p&gt;Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
9426 programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
9427 de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
9428 ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
9429 dager siden kom
9430 &lt;a href=&quot;http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf&quot;&gt;siste
9431 rapport&lt;/a&gt;, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
9432 dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
9433 &lt;a href=&quot;http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror&quot;&gt;BSA
9434 höftade Sverigesiffror&lt;/a&gt;, oppsummeres slik:&lt;/p&gt;
9435
9436 &lt;blockquote&gt;
9437 I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
9438 Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
9439 företag. &quot;Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
9440 exakta&quot;, säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
9441 &lt;/blockquote&gt;
9442
9443 &lt;p&gt;Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er &lt;a
9444 href=&quot;http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality&quot;&gt;BSA
9445 piracy figures need a shot of reality&lt;/a&gt; og &lt;a
9446 href=&quot;http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/&quot;&gt;Does The WIPO
9447 Copyright Treaty Work?&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
9448
9449 &lt;p&gt;Fant lenkene via &lt;a
9450 href=&quot;http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242&quot;&gt;oppslag
9451 på Slashdot&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
9452 </description>
9453         </item>
9454
9455         <item>
9456                 <title>Webbasert tegneseriearkiv på trappene</title>
9457                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html</link>
9458                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Webbasert_tegneseriearkiv_p__trappene.html</guid>
9459                 <pubDate>Sat, 16 May 2009 19:05:00 +0200</pubDate>
9460                 <description>&lt;p&gt;For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for
9461 å holde styr på ens tegneseriesamling.  Har så smått begynt å
9462 teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å
9463 fungere fint.  Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og
9464 har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det
9465 mulig også for andre å bidra.  Tjenesten har potensiale til å bli
9466 en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier.  Da jeg
9467 oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til
9468 å registrere min samling der.  Det var nemlig ingen måte å hente ut
9469 en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data
9470 ville være innelåst i tjenesten.  Siden den gang har Trond lagt til
9471 en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av
9472 feltene i databasen kan hentes ut for mine serier.  Pr. i dag er det
9473 serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.&lt;/p&gt;
9474
9475 &lt;p&gt;Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en
9476 tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og
9477 CDDB på 90-tallet.  Begge begynte som fellesskapsprosjekter der
9478 brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da
9479 initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte
9480 hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å
9481 behandle brukerne som likemenn.  Trond har skrevet til meg at flere
9482 felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men
9483 uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han
9484 ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre
9485 det mulig å lage konkurrerende tjeneste).  Holdningen gjør meg ennå
9486 mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for
9487 å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som
9488 er tilgjengelig i eksporten.&lt;/p&gt;
9489
9490 &lt;p&gt;Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for
9491 strekkoder i tjenesten.  Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i
9492 registreringen når jeg går løs på mine esker.  Foreløbig har jeg
9493 registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for
9494 å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.&lt;/p&gt;
9495
9496 &lt;p&gt;Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt
9497 verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare.
9498 Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling
9499 av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via
9500 ham.&lt;/p&gt;
9501
9502 &lt;p&gt;Høres dette interessant ut, besøk
9503 &lt;a href=&quot;http://www.mineserier.no/&quot;&gt;mineserier.no&lt;/a&gt; og ta en
9504 titt.&lt;/p&gt;
9505 </description>
9506         </item>
9507
9508         <item>
9509                 <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</title>
9510                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</link>
9511                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</guid>
9512                 <pubDate>Sat, 16 May 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
9513                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece&quot;&gt;Flere&lt;/a&gt;
9514 og
9515 &lt;a href=&quot;http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/&quot;&gt;flere&lt;/a&gt;
9516 protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
9517 trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
9518 bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
9519 hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
9520 ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
9521 alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
9522 passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
9523 er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
9524 Osloområdet.&lt;/p&gt;
9525 </description>
9526         </item>
9527
9528         <item>
9529                 <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består</title>
9530                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</link>
9531                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</guid>
9532                 <pubDate>Sun, 10 May 2009 16:50:00 +0200</pubDate>
9533                 <description>&lt;p&gt;I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under &lt;a
9534 href=&quot;http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi&quot;&gt;euro foo camp&lt;/a&gt;
9535 der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
9536 skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
9537 gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
9538 fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
9539 reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
9540 som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
9541 funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
9542 stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
9543 løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
9544 skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
9545 &lt;a href=&quot;http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html&quot;&gt;kan
9546 skrive ut hus&lt;/a&gt;, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
9547 tro om det er fremtidens byggemetode.&lt;/p&gt;
9548
9549 &lt;p&gt;Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
9550 hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
9551 som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
9552 som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
9553 forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
9554 dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
9555 tjenester som &lt;a href=&quot;http://www.thingiverse.com/&quot;&gt;Thingiverse&lt;/a&gt;.
9556 De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
9557 dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
9558 lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
9559 sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
9560 økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
9561 det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
9562 et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
9563 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail&quot;&gt;den lange
9564 halen&lt;/a&gt;, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
9565 massemarkedet.&lt;/p&gt;
9566 </description>
9567         </item>
9568
9569         <item>
9570                 <title>Lenker samlet 2009-05-09</title>
9571                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</link>
9572                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</guid>
9573                 <pubDate>Sat, 9 May 2009 22:40:00 +0200</pubDate>
9574                 <description>&lt;ul&gt;
9575
9576 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece&quot;&gt;Jeg, et offer&lt;/a&gt;
9577 &lt;br&gt;Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
9578 offentligheten.&lt;/li&gt;
9579
9580 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html&quot;&gt;Opptak fra Go Open 2009 på web&lt;/a&gt;
9581 &lt;br&gt;Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.&lt;/li&gt;
9582
9583 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html&quot;&gt;MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
9584 &lt;br&gt;Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
9585 samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.&lt;/li&gt;
9586
9587 &lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379&quot;&gt;MS
9588 Word 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
9589 &lt;br&gt;Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.&lt;/li&gt;
9590
9591 &lt;/ul&gt;
9592 </description>
9593         </item>
9594
9595         <item>
9596                 <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</title>
9597                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</link>
9598                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</guid>
9599                 <pubDate>Thu, 7 May 2009 22:30:00 +0200</pubDate>
9600                 <description>&lt;p&gt;Kom over
9601 &lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html&quot;&gt;interessante
9602 tall&lt;/a&gt; fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
9603 å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
9604 jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
9605 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
9606 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
9607 bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.&lt;/p&gt;
9608 </description>
9609         </item>
9610
9611         <item>
9612                 <title>Kryptert harddisk - naturligvis</title>
9613                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</link>
9614                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</guid>
9615                 <pubDate>Sat, 2 May 2009 15:30:00 +0200</pubDate>
9616                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece&quot;&gt;Dagens
9617 IT melder&lt;/a&gt; at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
9618 når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
9619 personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
9620 at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
9621 til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
9622 bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
9623 komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
9624 Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
9625 foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
9626 sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
9627 av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
9628 og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
9629 Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
9630 gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
9631 av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
9632 Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
9633 det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
9634 betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
9635 maskinen reinstalleres og alt er tapt.&lt;/p&gt;
9636
9637 &lt;p&gt;Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
9638 ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
9639 krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
9640 er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
9641 f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
9642 maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
9643 gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
9644 betydelige.&lt;/p&gt;
9645 </description>
9646         </item>
9647
9648         <item>
9649                 <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</title>
9650                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</link>
9651                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</guid>
9652                 <pubDate>Sun, 26 Apr 2009 08:30:00 +0200</pubDate>
9653                 <description>&lt;p&gt;Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
9654 &lt;a href=&quot;http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm&quot;&gt;å
9655 øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år&lt;/a&gt;, og dermed rane
9656 fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
9657 bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
9658 ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
9659 ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
9660 mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
9661 folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
9662 rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
9663 urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
9664 mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
9665 mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
9666 med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
9667 I dag er den 70 år.&lt;/p&gt;
9668
9669 &lt;p&gt;Jeg er glad det finnes &lt;a href=&quot;http://www.jamendo.com/&quot;&gt;så mye
9670 musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger&lt;/a&gt; at en kan klare seg
9671 uten musikk med bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
9672 </description>
9673         </item>
9674
9675         <item>
9676                 <title>Hvor flyter Microsofts penger?</title>
9677                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</link>
9678                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</guid>
9679                 <pubDate>Fri, 24 Apr 2009 11:10:00 +0200</pubDate>
9680                 <description>&lt;p&gt;Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
9681 synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
9682 økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
9683 ting fra noen år tilbake.&lt;/p&gt;
9684
9685 &lt;p&gt;Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
9686 at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
9687 USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
9688 rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
9689 &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands&quot;&gt;Cayman
9690 Island&lt;/a&gt;.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
9691 men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
9692 Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
9693 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&amp;bc=0&amp;c=Z001YP4Y&amp;org=957485030&quot;&gt;Microsoft
9694 Norge AS&lt;/a&gt; og
9695 &lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&amp;bc=348&amp;c=Z0HR5KDT&amp;org=979158831&quot;&gt;FAST,
9696 A Microsoft Subsidiary&lt;/a&gt; (tidligere FAST Search &amp; Transfer ASA).&lt;/p&gt;
9697
9698 &lt;p&gt;Førstnevnte er eid av &quot;Microsoft International Holdings Spain
9699 S.R.L.&quot;, mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
9700 Microsoft-underselskapet &quot;MACS Holdings Limited&quot;.  Jeg har ikke klart
9701 å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
9702 sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
9703 &lt;a href=&quot;http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html&quot;&gt;informasjon
9704 om spaniaselskapet på spansk&lt;/a&gt;, men jeg kan ikke lese spansk. :(&lt;/p&gt;
9705 </description>
9706         </item>
9707
9708         <item>
9709                 <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</title>
9710                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</link>
9711                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</guid>
9712                 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
9713                 <description>&lt;p&gt;Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
9714 ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
9715 langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
9716 urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
9717 kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
9718 Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.&lt;/p&gt;
9719
9720 &lt;p&gt;Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
9721 selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
9722 informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
9723 ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
9724 fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
9725 mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
9726 regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
9727 mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
9728 fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
9729 regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
9730 fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
9731 Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
9732 som kunde.&lt;/p&gt;
9733
9734 &lt;p&gt;I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
9735 eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
9736 slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
9737 eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
9738 elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
9739 måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
9740 liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.&lt;/p&gt;
9741 </description>
9742         </item>
9743
9744         <item>
9745                 <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</title>
9746                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</link>
9747                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</guid>
9748                 <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 19:40:00 +0200</pubDate>
9749                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece&quot;&gt;Aftenposten
9750 melder&lt;/a&gt; at
9751 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig&quot;&gt;nasjonalbiblioteket
9752 og Kopinor har gjort en avtale&lt;/a&gt; som gjør at eldre bøker kan gjøres
9753 digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
9754 øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
9755 1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
9756 Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
9757 beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
9758 siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
9759 disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
9760 dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
9761 Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
9762 &lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt&quot;&gt;En
9763 melding fra nasjonalbiblioteket i 2007&lt;/a&gt; tyder på at tekster i det
9764 fri ikke trenger avtale med Kopinor.&lt;/p&gt;
9765
9766 &lt;p&gt;Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
9767 vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
9768 etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
9769 på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.&lt;/p&gt;
9770
9771 &lt;p&gt;Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
9772 sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
9773 fortløpende.&lt;/p&gt;
9774
9775 </description>
9776         </item>
9777
9778         <item>
9779                 <title>Korrupsjon på høyeste nivå?</title>
9780                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html</link>
9781                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html</guid>
9782                 <pubDate>Tue, 21 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
9783                 <description>&lt;p&gt;USAs &lt;a href=&quot;http://www.eff.org/issues/nsa-spying&quot;&gt;massive
9784 avlytting av egne borgere uten lov og dom&lt;/a&gt; er en sak som har
9785 pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal
9786 ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem
9787 &lt;a href=&quot;http://www.house.gov/harman/&quot;&gt;Jane Harman&lt;/a&gt; og den
9788 Israelsfremmende lobbyorganisasjon
9789 &lt;a href=&quot;http://www.aipac.org/&quot;&gt;AIPAC&lt;/a&gt;, men at etterforskningen ble
9790 stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet
9791 Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman.  Årsaken skal ha
9792 vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs
9793 avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en
9794 viktig alliert.  Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå
9795 i Bush-regjeringen.  Les mer i
9796 &lt;a href=&quot;http://www.salon.com/opinion/greenwald/2009/04/20/harman/&quot;&gt;en
9797 kommentar fra Glenn Greenwald&lt;/a&gt;.  Overvåkningshistoriene fra
9798 Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.&lt;/p&gt;
9799 </description>
9800         </item>
9801
9802         <item>
9803                 <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</title>
9804                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</link>
9805                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</guid>
9806                 <pubDate>Fri, 17 Apr 2009 20:00:00 +0200</pubDate>
9807                 <description>&lt;p&gt;Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
9808 &lt;a href=&quot;http://www.deltemeninger.no/&quot;&gt;Debattsentralen
9809 deltemeninger.no&lt;/a&gt; under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
9810 en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
9811 som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
9812 og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
9813 ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
9814 teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
9815 distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
9816 gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
9817 teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
9818 De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
9819 den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
9820 som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
9821 rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
9822 og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.&lt;/p&gt;
9823 </description>
9824         </item>
9825
9826         <item>
9827                 <title>Reprap-bygging i påsken</title>
9828                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</link>
9829                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</guid>
9830                 <pubDate>Sun, 12 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
9831                 <description>&lt;p&gt;Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
9832 til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open 2009&lt;/a&gt; uka etter påske.
9833 Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
9834 skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
9835 skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
9836 nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
9837 montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
9838 Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
9839 dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
9840 noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
9841 får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)&lt;/p&gt;
9842
9843 &lt;p&gt;I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
9844 å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
9845 være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
9846 alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
9847 plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
9848 spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
9849 legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
9850 tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.&lt;/p&gt;
9851
9852 &lt;p&gt;Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
9853 hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
9854 hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
9855 litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
9856 skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
9857 sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
9858 Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
9859 &lt;a href=&quot;http://forums.reprap.org/read.php?70,16250&quot;&gt;en
9860 forumposting&lt;/a&gt; viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
9861 helt enkelt å finne ut hva &quot;Fire cement&quot; heter på norsk.  Mange
9862 Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
9863 alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
9864 brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
9865 men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
9866 Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
9867 krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
9868 &lt;a href=&quot;http://robot.hiof.no/node/5&quot;&gt;våre
9869 venner ved Høgskolen i Halden&lt;/a&gt;, og det viste seg at de hadde hatt samme
9870 problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
9871 sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
9872 ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
9873 Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
9874 &lt;a href=&quot;http://www.unipak.dk/UK/stovex.html&quot;&gt;Stovex&lt;/a&gt; ovnskitt, og
9875 er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
9876 Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
9877 &lt;a href=&quot;http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html&quot;&gt;reprap-blogpost&lt;/a&gt;
9878 som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
9879 Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
9880 til neste gang.  En reprap-variant ved navn
9881 &lt;a href=&quot;http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3&quot;&gt;Plastruder MK3&lt;/a&gt;
9882 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
9883 -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.&lt;/p&gt;
9884 </description>
9885         </item>
9886
9887         <item>
9888                 <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</title>
9889                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</link>
9890                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</guid>
9891                 <pubDate>Fri, 10 Apr 2009 00:10:00 +0200</pubDate>
9892                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/&quot;&gt;Dagbladet
9893 melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
9894 til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger&lt;/a&gt;
9895 ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
9896 litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
9897 parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
9898 &lt;a href=&quot;http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html&quot;&gt;overraskende
9899 ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag&lt;/a&gt;,
9900 etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.&lt;/p&gt;
9901
9902 &lt;p&gt;Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
9903 &lt;a href=&quot;http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/&quot;&gt;presidentens
9904 parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten&lt;/a&gt;.  Mon tro om
9905 partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
9906 rettet mot seg.&lt;/p&gt;
9907 </description>
9908         </item>
9909
9910         <item>
9911                 <title>Hva er egentlig en åpen standard?</title>
9912                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</link>
9913                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</guid>
9914                 <pubDate>Sat, 28 Mar 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
9915                 <description>&lt;p&gt;Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
9916 jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
9917 benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
9918 standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
9919 nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
9920 som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
9921 LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
9922 Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
9923 IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
9924 mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
9925 om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
9926 med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
9927 fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
9928 LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
9929 fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
9930 Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
9931 mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
9932 tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
9933 jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
9934 LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
9935 egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
9936 måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
9937 fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
9938 hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
9939 vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
9940 bestemmer hva en gitt standard innebærer.&lt;/p&gt;
9941
9942 &lt;p&gt;Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
9943 om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
9944 type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
9945 standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
9946 er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
9947 f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
9948 oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
9949 standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
9950 dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
9951 enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
9952 da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
9953 gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
9954 for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
9955 unngå dette dumme.&lt;/p&gt;
9956
9957 &lt;p&gt;En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
9958 enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
9959 skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
9960 tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
9961 kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
9962 planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
9963 typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
9964 - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.&lt;/p&gt;
9965
9966 &lt;p&gt;Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
9967 standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
9968 dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
9969 endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
9970 opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
9971 et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
9972 melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
9973 opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
9974 De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
9975 standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
9976 Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
9977 offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
9978 sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
9979 opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
9980 fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
9981 straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
9982 som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
9983 er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
9984 standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
9985 dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
9986 spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
9987 den måten.&lt;/p&gt;
9988
9989 &lt;p&gt;Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
9990 verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
9991 slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
9992 det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
9993 for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
9994 hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
9995 kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
9996 ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
9997 sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
9998 finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
9999 vilkår er &quot;må betale litt for hver kunde/bruker&quot; som utelukker de som
10000 gir bort en løsning gratis og &quot;må gi fra seg retten til å håndheve
10001 sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver&quot; som utelukker
10002 alle som ønsker å beholde den muligheten.&lt;/p&gt;
10003
10004 &lt;p&gt;En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
10005 komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
10006 ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
10007 holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
10008 spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
10009 Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
10010 nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
10011 komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
10012 av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.&lt;/p&gt;
10013 </description>
10014         </item>
10015
10016         <item>
10017                 <title>Vitenskapens dogmer...</title>
10018                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html</link>
10019                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html</guid>
10020                 <pubDate>Fri, 27 Mar 2009 11:30:00 +0100</pubDate>
10021                 <description>&lt;p&gt;Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
10022 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
10023 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
10024 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
10025 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
10026 observasjon dog, er hvilke &quot;dogmer&quot; som ligger til grunn for
10027 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
10028 antagelsene som legges til grunn.&lt;/p&gt;
10029
10030 &lt;p&gt;Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
10031 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
10032 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
10033 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
10034 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
10035 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
10036 etter de samme &quot;reglene&quot; overalt skjøt først fart etter
10037 middelalderen.&lt;/p&gt;
10038
10039 &lt;p&gt;Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
10040 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
10041 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
10042 sett med &quot;regler&quot;, som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
10043 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
10044 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
10045 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
10046 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
10047 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
10048 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
10049 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
10050 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
10051 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
10052 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
10053 dag.&lt;/p&gt;
10054
10055 &lt;p&gt;Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
10056 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
10057 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
10058 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
10059 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
10060 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
10061 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
10062 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
10063 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
10064 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
10065 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
10066 virkelighet som &quot;egentlig&quot; ikke eksisterer, men i og med at den
10067 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
10068 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
10069 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
10070 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
10071 og matematikk.&lt;/p&gt;
10072
10073 &lt;p&gt;Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
10074 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
10075 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
10076 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
10077 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
10078 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
10079 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
10080 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
10081 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
10082 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
10083 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
10084 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
10085 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
10086 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
10087 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
10088 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.&lt;/p&gt;
10089 </description>
10090         </item>
10091
10092         <item>
10093                 <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</title>
10094                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</link>
10095                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</guid>
10096                 <pubDate>Thu, 19 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
10097                 <description>&lt;p&gt;I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
10098 z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
10099 skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
10100 z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
10101 reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
10102 testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
10103 fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
10104 å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
10105 ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
10106 å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
10107 har nok kraft til å få hele akslingen til å
10108 rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
10109 annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
10110 begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
10111 reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
10112 å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
10113 muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
10114 finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
10115 må strammes skikkelig til før første
10116 utskrift.&lt;/p&gt;
10117
10118 &lt;p&gt;Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
10119 egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
10120 limingen, som
10121 &lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt&quot;&gt;beskrevet
10122 på reprap-wikien&lt;/a&gt;.  Er blitt tipset om svart superlim som er
10123 elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
10124 Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
10125 fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
10126 hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
10127 limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.&lt;/p&gt;
10128 </description>
10129         </item>
10130
10131         <item>
10132                 <title>Avisene i endring</title>
10133                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</link>
10134                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</guid>
10135                 <pubDate>Sun, 15 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
10136                 <description>&lt;p&gt;Jeg kom over bloggposten
10137 &quot;&lt;a href=&quot;http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/&quot;&gt;Newspapers
10138 and Thinking the Unthinkable&lt;/a&gt;&quot; som jeg synes forklarer godt hva som
10139 skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
10140 forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
10141 eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.&lt;/p&gt;
10142 </description>
10143         </item>
10144
10145         <item>
10146                 <title>En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler</title>
10147                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html</link>
10148                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/En_skam_at_det_ikke_finnes_ordrett_referat_fra_norske_domstoler.html</guid>
10149                 <pubDate>Fri, 13 Mar 2009 18:00:00 +0100</pubDate>
10150                 <description>&lt;p&gt;Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen
10151 fra norske domstoler.  Det har de forsåvidt jobbet med i mange år.
10152 Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.&lt;/p&gt;
10153
10154 &lt;p&gt;Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler?
10155 Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en
10156 ser i TV-serier fra USA.  Det som publiseres er dommerens
10157 oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det
10158 vanskelig å få dokumentert i ettertid.  Konsekvensen er at en kan
10159 lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i
10160 ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så
10161 interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer
10162 domsavsigelsen.  Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er
10163 tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det
10164 ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk
10165 domstol.  Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i
10166 rettssystemet?  Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke
10167 publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.&lt;/p&gt;
10168
10169 &lt;p&gt;En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet
10170 eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er
10171 kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives.
10172 Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært
10173 publisert offentlig på web.&lt;/p&gt;
10174 </description>
10175         </item>
10176
10177         <item>
10178                 <title>Testing av reprap-elektronikken igang</title>
10179                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</link>
10180                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</guid>
10181                 <pubDate>Thu, 12 Mar 2009 16:00:00 +0100</pubDate>
10182                 <description>&lt;p&gt;Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
10183 i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
10184 montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
10185 til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
10186 der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
10187 antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
10188 en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
10189 få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
10190 Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
10191 er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
10192 delen jeg mangler på denne.&lt;/p&gt;
10193
10194 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
10195 min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
10196 enn meg.  Jeg fikk i dag testet
10197 &lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1&quot;&gt;stepper
10198 motordriveren (v1.1)&lt;/a&gt;, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
10199 med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
10200 fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
10201 beskrevet på
10202 &lt;a href=&quot;http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply&quot;&gt;reprap-sidene
10203 om PC-strømforsyninger&lt;/a&gt;.  Jeg møtte også et annet problem med
10204 Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
10205 Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
10206 vha. et Google-søk
10207 &lt;a href=&quot;http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5&quot;&gt;tipset
10208 meg&lt;/A&gt; om at en nedgradering
10209 til &lt;a href=&quot;http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz&quot;&gt;versjon
10210 0012&lt;/a&gt; kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
10211 snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
10212 reprap-en kvikner til.&lt;/p&gt;
10213 </description>
10214         </item>
10215
10216         <item>
10217                 <title>Frikanalen og jul i studentrådet</title>
10218                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</link>
10219                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</guid>
10220                 <pubDate>Wed, 11 Mar 2009 23:40:00 +0100</pubDate>
10221                 <description>&lt;p&gt;I går
10222 &lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html&quot;&gt;lanserte&lt;/a&gt;
10223 NUUGs videogruppe
10224 &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; med
10225 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;åpne
10226 standarder&lt;/a&gt;, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
10227 endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
10228 Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
10229 kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
10230 glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
10231 kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
10232 Silverlight for å spille av opptakene.&lt;/p&gt;
10233
10234 &lt;p&gt;Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
10235 helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
10236 er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
10237 rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
10238 foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
10239 konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.&lt;/p&gt;
10240
10241 &lt;p&gt;I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
10242 av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
10243 religiøst sludder, fra
10244 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720&quot;&gt;vandring
10245 i jerusalem&lt;/a&gt; via
10246 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779&quot;&gt;religiøst
10247 vinklede nyheter&lt;/a&gt; til
10248 &lt;a
10249 href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077&quot;&gt;kreasjonisk
10250 retorikk&lt;/a&gt;, men også fine
10251 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407&quot;&gt;dokumentarer
10252 om redningsselskapet&lt;/a&gt; og
10253 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204&quot;&gt;interessante
10254 tegneserieanmeldelser&lt;/a&gt;.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
10255 er
10256
10257 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556&quot;&gt;jul
10258 i studentrådet&lt;/a&gt;, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
10259 NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.&lt;/p&gt;
10260 </description>
10261         </item>
10262
10263         <item>
10264                 <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</title>
10265                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</link>
10266                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</guid>
10267                 <pubDate>Fri, 6 Mar 2009 21:20:00 +0100</pubDate>
10268                 <description>&lt;p&gt;Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
10269 bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
10270 gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
10271 blir &lt;a href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/&quot;&gt;Creative
10272 Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge&lt;/a&gt;.  Jeg er veldig
10273 glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
10274 Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
10275 på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
10276 i denne sammenhengen.&lt;/p&gt;
10277 </description>
10278         </item>
10279
10280         <item>
10281                 <title>Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</title>
10282                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</link>
10283                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</guid>
10284                 <pubDate>Thu, 5 Mar 2009 22:30:00 +0100</pubDate>
10285                 <description>&lt;p&gt;Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
10286 tekniske sporet på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
10287 2009&lt;/a&gt; å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
10288 å dømme blir det disse 9:&lt;/p&gt;
10289
10290 &lt;ul&gt;
10291
10292 &lt;li&gt;&quot;Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts&quot; med
10293   Jon &quot;maddog&quot; Hall&lt;/li&gt;
10294 &lt;li&gt;OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN&lt;/li&gt;
10295 &lt;li&gt;&quot;The inner workings of the OpenStreetmap project and the
10296   technology used&quot; med Andy Allan &lt;/li&gt;
10297 &lt;li&gt;Coreboot-relatert med Peter Stuge&lt;/li&gt;
10298 &lt;li&gt;&quot;Gratis værdata fra Meteorologisk institutt&quot; med Trond Michelsen&lt;/li&gt;
10299 &lt;li&gt;RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker&lt;/li&gt;
10300 &lt;li&gt;&quot;Developers guide to server-side productivity and fun using open
10301   source platforms and frameworks&quot; med en gjeng folk fra
10302   JavaBin-miljøet&lt;/li&gt;
10303 &lt;li&gt;&quot;G(et)it Nå!&quot; med Marcus Ramberg&lt;/li&gt;
10304 &lt;li&gt;Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
10305   Trachtenberg&lt;/li&gt;
10306
10307 &lt;/ul&gt;
10308
10309 &lt;p&gt;De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
10310 forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
10311 flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
10312 stort.&lt;/p&gt;
10313 </description>
10314         </item>
10315
10316         <item>
10317                 <title>Kart over overvåkningskamera i Norge</title>
10318                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html</link>
10319                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kart_over_overv_kningskamera_i_Norge.html</guid>
10320                 <pubDate>Sun, 15 Feb 2009 22:30:00 +0100</pubDate>
10321                 <description>&lt;p&gt;I regi av
10322 &lt;a href=&quot;http://www.personvern.no/&quot;&gt;personvernforeningen&lt;/a&gt; har jeg
10323 startet på
10324 &lt;a href=&quot;http://personvern.no/wiki/index.php/Kameraovervåkning&quot;&gt;et
10325 kart over overvåkningskamera i Norge&lt;/a&gt;.  Bakgrunnen er at det etter
10326 min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som
10327 finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera
10328 gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at
10329 små og store brødre trenger inn i ens private sfære.  Datatilsynet
10330 har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være
10331 ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å
10332 sjekke om et kamera en kommer over er registrert.  Dette nye kartet
10333 fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite
10334 om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke.  Pr. nå er
10335 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere
10336 alle.  Informasjonen registreres direkte inn i &lt;a
10337 href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt;, så hentes det
10338 automatisk over i spesialkartet.&lt;/p&gt;
10339 </description>
10340         </item>
10341
10342         <item>
10343                 <title>Endelig er Debian Lenny gitt ut</title>
10344                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html</link>
10345                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_er_Debian_Lenny_gitt_ut.html</guid>
10346                 <pubDate>Sun, 15 Feb 2009 11:50:00 +0100</pubDate>
10347                 <description>&lt;p&gt;Endelig er &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/&quot;&gt;Debian&lt;/a&gt;
10348 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/News/2009/20090214&quot;&gt;Lenny&lt;/a&gt; gitt ut.
10349 Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye
10350 programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den
10351 stabile utgaven av Debian.  Neste steg er nå å få
10352 &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; /
10353 &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/&quot;&gt;Debian Edu&lt;/a&gt; ferdig
10354 oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan
10355 slippes løs på skolene.  Takk til alle debian-utviklerne som har
10356 gjort dette mulig.  Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt
10357 bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken
10358 &lt;tt&gt;insserv&lt;/tt&gt;.&lt;/p&gt;
10359 </description>
10360         </item>
10361
10362         <item>
10363                 <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG</title>
10364                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</link>
10365                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</guid>
10366                 <pubDate>Wed, 11 Feb 2009 06:30:00 +0100</pubDate>
10367                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad for å se under
10368 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/&quot;&gt;gårdagens
10369 medlemsmøte&lt;/a&gt; i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
10370 fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
10371 sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
10372 videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land
10373 kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
10374 under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
10375 Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
10376 webserver og komprimert.&lt;/p&gt;
10377 </description>
10378         </item>
10379
10380         <item>
10381                 <title>Min reprap tar sakte form</title>
10382                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</link>
10383                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</guid>
10384                 <pubDate>Tue, 3 Feb 2009 13:30:00 +0100</pubDate>
10385                 <description>&lt;p&gt;Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
10386 blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
10387 hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
10388 blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
10389 ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
10390 tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
10391 forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
10392 relatert til Z-aksen og Y-aksen.  &lt;/p&gt;
10393
10394 &lt;p&gt;For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
10395 tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
10396 Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
10397 blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
10398 inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
10399 stjernehjulet, eller lime det fast.&lt;/p&gt;
10400
10401 &lt;p&gt;For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
10402 dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
10403 fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.&lt;/p&gt;
10404
10405 &lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
10406 Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
10407 koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
10408 optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
10409 ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)&lt;/p&gt;
10410
10411 &lt;p&gt;Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
10412 Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
10413 plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
10414 de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
10415 arbeidet.&lt;/p&gt;
10416 </description>
10417         </item>
10418
10419         <item>
10420                 <title>Norge trenger en personvernforening</title>
10421                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html</link>
10422                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html</guid>
10423                 <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 18:35:00 +0100</pubDate>
10424                 <description>&lt;p&gt;De siste årene har jeg forsøkt å få liv i
10425 &lt;a href=&quot;http://www.personvern.no/&quot;&gt;foreningen Personvern i Norge&lt;/a&gt;.  Norge
10426 trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen
10427 og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort
10428 personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en
10429 får økt sikkerhet av å redusere personvernet.  Foreløbig har det ikke
10430 lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og
10431 nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming.  I stedet for å forsøke
10432 å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet
10433 vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så
10434 tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og
10435 sette sammen et interrimstyre.  Forslaget er sendt til epostlisten, så
10436 nå får vi se om noen er enig.&lt;/p&gt;
10437 </description>
10438         </item>
10439
10440         <item>
10441                 <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</title>
10442                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</link>
10443                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</guid>
10444                 <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 15:06:00 +0100</pubDate>
10445                 <description>&lt;p&gt;Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
10446 patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
10447 begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
10448 begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
10449 for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
10450 at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
10451 sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
10452 &lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html&quot;&gt;skrevet litt om dette&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
10453
10454 &lt;p&gt;I dag kom jeg over
10455 &lt;a href=&quot;http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege&quot;&gt;en
10456 bloggpost fra Simon Phipps&lt;/a&gt; som foreslår å bruke intellektuelt
10457 privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
10458 er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
10459 forteller videre at noen jobber med å skrive
10460 &lt;a href=&quot;http://www.intellectualprivilege.com/book.html&quot;&gt;en bok med
10461 tittel Intellectual Privilege&lt;/a&gt;, og at boken er anbefalt av Lawrence
10462 Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
10463 privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
10464 forretningshemmeligheter framover.&lt;/p&gt;
10465 </description>
10466         </item>
10467
10468         <item>
10469                 <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</title>
10470                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</link>
10471                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</guid>
10472                 <pubDate>Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100</pubDate>
10473                 <description>&lt;p&gt;Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
10474 og NUUG hadde &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt&quot;&gt;en
10475 pressemelding om dette sommeren 2005&lt;/a&gt;.  Der ble definisjonen til
10476 &lt;a href=&quot;http://www.aaben-standard.dk/&quot;&gt;DKUUG&lt;/a&gt;,
10477 &lt;a href=&quot;http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529&quot;&gt;EU-kommissionens
10478 European Interoperability Framework ( side 9)&lt;/a&gt; og
10479 &lt;a href=&quot;http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm&quot;&gt;teknologirådet&lt;/a&gt; omtalt.&lt;/p&gt;
10480
10481 &lt;p&gt;Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
10482 ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
10483 &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407&quot;&gt;sin
10484 arbeidsmetodikk&lt;/a&gt;.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
10485 kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
10486 noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.&lt;/p&gt;
10487
10488 &lt;p&gt;I sommer kom det en ny definisjon på banen.
10489 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/&quot;&gt;Digistan&lt;/a&gt; lanserte
10490 &lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;en
10491 definisjon på en fri og åpen standard&lt;/a&gt;.  Jeg liker måten de bryter
10492 ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
10493 ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
10494 fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
10495 oversettelse fra engelsk til norsk av meg:&lt;/p&gt;
10496
10497 &lt;blockquote&gt;
10498 &lt;p&gt;&lt;strong&gt;Definisjonen av en fri og åpen standard&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10499
10500 &lt;p&gt;Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
10501 som følger:&lt;/p&gt;
10502 &lt;ul&gt;
10503 &lt;li&gt;En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
10504 stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
10505 det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
10506 tid.&lt;/li&gt;
10507 &lt;li&gt;Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
10508 organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
10509 beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
10510 å delta.&lt;/li&gt;
10511 &lt;li&gt;Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
10512 tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
10513 bruke den uten begresninger.&lt;/li&gt;
10514 &lt;li&gt;Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
10515 ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.&lt;/li&gt;
10516 &lt;li&gt;Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.&lt;/li&gt;
10517 &lt;/ul&gt;
10518 &lt;p&gt;Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
10519 måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
10520 produkter basert på standarden.&lt;/p&gt;
10521 &lt;/blockquote&gt;
10522
10523 &lt;p&gt;(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)&lt;/p&gt;
10524 </description>
10525         </item>
10526
10527         <item>
10528                 <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</title>
10529                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</link>
10530                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</guid>
10531                 <pubDate>Sat, 24 Jan 2009 15:00:00 +0100</pubDate>
10532                 <description>&lt;p&gt;Kom over
10533 &lt;a href=&quot;http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39&quot;&gt;en
10534 bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor&lt;/a&gt; som forteller at
10535 Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
10536 Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
10537 &lt;a href=&quot;http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf&quot;&gt;Trancendental
10538 Nonsense and the Functional Approach&lt;/a&gt; fra 1935.  Det må jeg si var
10539 svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
10540 utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.&lt;/p&gt;
10541
10542 &lt;p&gt;Innlegget minner meg på
10543 &lt;a href=&quot;https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html&quot;&gt;en
10544 presentasjon jeg overvar&lt;/a&gt; på Debconf 7 om hvordan innføring og
10545 utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
10546 se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
10547 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;lav&lt;/a&gt;
10548 og
10549 &lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;høy&lt;/a&gt;
10550 oppløsning.&lt;/p&gt;
10551 </description>
10552         </item>
10553
10554         <item>
10555                 <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</title>
10556                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</link>
10557                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</guid>
10558                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100</pubDate>
10559                 <description>&lt;p&gt;I går publiserte
10560 &lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/52776/&quot;&gt;Universitas&lt;/a&gt;,
10561 &lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece&quot;&gt;Dagens-IT&lt;/a&gt;
10562 og &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece&quot;&gt;Computerworld
10563 Norge&lt;/a&gt; en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
10564 regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
10565 at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
10566 en titt på de andre statlige instansene også.&lt;/p&gt;
10567
10568 &lt;p&gt;Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
10569 henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
10570 hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
10571 Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.&lt;/p&gt;
10572 </description>
10573         </item>
10574
10575         <item>
10576                 <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</title>
10577                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</link>
10578                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</guid>
10579                 <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
10580                 <description>&lt;p&gt;Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
10581 ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
10582 og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
10583 noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
10584 var involvert i
10585 &lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap-prosjektet&lt;/a&gt;
10586 (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
10587 &quot;hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket &quot; det første
10588 hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
10589 hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
10590 hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
10591 kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
10592 utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
10593 kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
10594 et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
10595 opphavsrettsloven.&lt;/p&gt;
10596
10597 &lt;p&gt;Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
10598 i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
10599 ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
10600 slike lesere.&lt;/p&gt;
10601
10602 &lt;p&gt;Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
10603 materiale (eller &quot;verk&quot; som loven kaller det), så er det endel ting
10604 som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
10605 for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
10606 De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
10607 kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
10608 bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
10609 tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
10610 til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
10611 gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
10612 og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
10613 intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
10614 eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.&lt;/p&gt;
10615
10616 &lt;p&gt;Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
10617 For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
10618 seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
10619 dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
10620 for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
10621 opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
10622 med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
10623 til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
10624 er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
10625 sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
10626 utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
10627 det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
10628 fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
10629 rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
10630 begresninger gjelder..  &lt;strong&gt;Første regel ved lisensvalg er derfor
10631 å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
10632 de utallige eksisterende lisensene.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
10633
10634 &lt;p&gt;Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
10635 &lt;a href=&quot;http://api.met.no/lisens.html&quot;&gt;betingelsene som Meteorologisk
10636 institutt har gjort sine data tilgjengelig under&lt;/a&gt;.  De ser pr. i
10637 dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
10638 innholdet hvis de endres):&lt;/p&gt;
10639
10640 &lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Betingelser for bruk av data
10641 &lt;br/&gt;Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
10642 eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
10643 (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
10644 PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
10645 dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
10646 brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
10647 PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
10648 opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
10649 gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
10650 kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
10651 kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
10652 PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
10653 oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
10654 uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
10655 vennligst kontakt Meteorologisk institutt.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;
10656
10657 &lt;p&gt;Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem &quot;fritt
10658 tilgjengelige&quot;, og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
10659 reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
10660 at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
10661 resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
10662 videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
10663 ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
10664 strid med kriteriene for Free Software
10665 &lt;a href=&quot;http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html&quot;&gt;publisert
10666 av FSF&lt;/a&gt;,
10667 &lt;a href=&quot;http://www.debian.org/social_contract#guidelines&quot;&gt;Debian Free
10668 Software Guidelines&lt;/a&gt; og NUUGs beskrivelse av fri programvare
10669 publisert i
10670 &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
10671 folder om dette&lt;/a&gt;.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
10672 ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
10673 Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
10674 GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
10675 og endrer på betingelsene.&lt;/p&gt;
10676 </description>
10677         </item>
10678
10679         <item>
10680                 <title>Fiksgatami begynner å ta form</title>
10681                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</link>
10682                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</guid>
10683                 <pubDate>Thu, 15 Jan 2009 23:15:00 +0100</pubDate>
10684                 <description>&lt;p&gt;For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
10685 med en norsk utgave av
10686 &lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;, og satte igang
10687 et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
10688 rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
10689 å bruke kart og web.  &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no&quot;&gt;En
10690 testinstans&lt;/a&gt; er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
10691 USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
10692 Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
10693 finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
10694 Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
10695 til ny funksjonalitet.
10696 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami&quot;&gt;Prosjektet&lt;/a&gt;
10697 trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
10698 hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
10699 kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
10700 lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
10701 med dem.  Dette blir bra.&lt;/p&gt;
10702 </description>
10703         </item>
10704
10705         <item>
10706                 <title>Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den</title>
10707                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html</link>
10708                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_vil_beholde_tusenlappen___jeg_bruker_den.html</guid>
10709                 <pubDate>Thu, 8 Jan 2009 11:20:00 +0100</pubDate>
10710                 <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2855272.ece&quot;&gt;I
10711 følge Aftenposten&lt;/a&gt; vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut
10712 fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine
10713 verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker
10714 tusenlappen til vanlig.  Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og
10715 synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket
10716 er skammelig.&lt;/p&gt;
10717
10718 &lt;p&gt;Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå
10719 registrering av mitt forbruksmønster.  Det er borgernes demokratiske rett å
10720 kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det
10721 er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi
10722 skal beholde den.  Retten til å bevege seg uten overvåkning er under
10723 intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring,
10724 flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert
10725 et hushjørne.  Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få
10726 totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer
10727 konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo.  De som
10728 ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i
10729 arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som
10730 direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at
10731 jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.&lt;/p&gt;
10732
10733 &lt;p&gt;Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og
10734 at bruken er på hell.  Årsaken er enkel - tilgjengelighet.  De fleste
10735 henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg
10736 har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød
10737 femhundresedler).  Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak
10738 i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer
10739 uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt.  Personlig tar jeg ut
10740 penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt
10741 vanskelig å få ut tusenlapper.  Jeg ber alltid om å få deler av
10742 beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg
10743 blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg.  Jeg antar
10744 den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det
10745 motsatte er bevist.&lt;/p&gt;
10746
10747 &lt;p&gt;Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere
10748 når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt.  Det er jo ikke slik
10749 at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som
10750 femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc.
10751 Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg.  Jeg verdsetter den
10752 direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn
10753 en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for
10754 kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne
10755 gangen.&lt;/p&gt;
10756
10757 &lt;p&gt;Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut
10758 kontanter for noen dager siden.&lt;/p&gt;
10759 </description>
10760         </item>
10761
10762         <item>
10763                 <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</title>
10764                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</link>
10765                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</guid>
10766                 <pubDate>Fri, 2 Jan 2009 13:55:00 +0100</pubDate>
10767                 <description>&lt;p&gt;Et langt hopp fremover for &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
10768 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
10769 i dag.&lt;/p&gt;
10770
10771 &lt;p&gt;I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
10772 elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
10773 sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
10774 pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
10775 som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
10776 lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
10777 av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
10778 utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
10779 skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
10780 posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
10781 ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.&lt;/p&gt;
10782
10783 &lt;p&gt;Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
10784 Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
10785 20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
10786 fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
10787 bidra med sin kompetanse. :)&lt;/p&gt;
10788
10789 &lt;p&gt;Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
10790 før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
10791 hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
10792 siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
10793 slik at rammeverket til &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt;-en
10794 kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
10795 Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
10796 feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
10797 bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
10798 når rammen begynner å ta form.&lt;/p&gt;
10799
10800 &lt;p&gt;Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
10801 ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
10802 &lt;a href=&quot;http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html&quot;&gt;Mcor
10803 Matrix&lt;/a&gt; heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
10804 &lt;a href=&quot;http://www.mcortechnologies.com/&quot;&gt;produsentens websider&lt;/a&gt;
10805 påstår det skulle skje i 2008.&lt;/p&gt;
10806 </description>
10807         </item>
10808
10809         <item>
10810                 <title>Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek</title>
10811                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html</link>
10812                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Endelig_norsk_stavekontroll_med_st_tte_for_ord_med_bindestrek.html</guid>
10813                 <pubDate>Fri, 26 Dec 2008 11:00:00 +0100</pubDate>
10814                 <description>&lt;p&gt;Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for
10815 &lt;a href=&quot;http://no.speling.org/&quot;&gt;den norske stavekontrollen for bokmål
10816 og nynorsk&lt;/a&gt; til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg
10817 endelig første juledag.  Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har
10818 gjort det umulig å få med ord med bindestrek i
10819 stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke
10820 kunne godtas av stavekontrollen.  Hadde litt tid til overs å bruke på
10821 stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en
10822 liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i
10823 byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det
10824 gamle og det nye byggsystemet.  Dette tror jeg var forsøk 4, der de
10825 foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor.  Det sier
10826 kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune
10827 Kleveland laget i sin tid.&lt;/p&gt;
10828
10829 &lt;p&gt;Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene
10830 med bindestrek.  Vi har en rekke slike i databasene for
10831 &lt;a href=&quot;http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nb.speling.org/htdocs/&quot;&gt;bokmål&lt;/a&gt;
10832 og
10833 &lt;a href=&quot;http://tyge.sslug.dk/~korsvoll/nn.speling.org/htdocs/&quot;&gt;nynorsk&lt;/a&gt;
10834 for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen
10835 skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av
10836 stavekontrollen.&lt;/p&gt;
10837 </description>
10838         </item>
10839
10840         <item>
10841                 <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</title>
10842                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</link>
10843                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</guid>
10844                 <pubDate>Wed, 17 Dec 2008 15:00:00 +0100</pubDate>
10845                 <description>&lt;p&gt;Jeg overvar i dag &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html&quot;&gt;FADs pressepresentasjon&lt;/a&gt; av arbeidet med ny
10846 programvare for &lt;a href=&quot;http://www.reiseregningen.no/&quot;&gt;skriving av
10847 reiseregninger&lt;/a&gt;, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
10848 nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
10849 foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
10850 har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
10851 konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
10852 &lt;a href=&quot;http://makingwaves.no&quot;&gt;Making Waves&lt;/a&gt; på oppdrag fra FAD, og
10853 kildekoden er tilgjengelig fra
10854 &lt;a href=&quot;https://www.coderesort.com/p/reiseregningen&quot;&gt;CodeResort&lt;/a&gt;.
10855 En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
10856 men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
10857 FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
10858 prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
10859 &quot;egenutviklet&quot; prosjekt.&lt;/p&gt;
10860
10861 &lt;p&gt;Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
10862 Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
10863 tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
10864 lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
10865 flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
10866 irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
10867 HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
10868 gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
10869 en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
10870 &lt;pre&gt;&lt;blockquote&gt;&amp;lt;object
10871   data=&quot;http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf&quot;
10872   width=&quot;100%&quot;
10873   height=&quot;100%&quot;
10874 &amp;gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;
10875
10876 &lt;p&gt;Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
10877 Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
10878 distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
10879 linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
10880 Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
10881 Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
10882 programvare, som &lt;a href=&quot;http://www.getgnash.org/&quot;&gt;Gnash&lt;/a&gt; og
10883 &lt;a href=&quot;http://swfdec.freedesktop.org/&quot;&gt;swfdec&lt;/a&gt;.  Jeg spurte
10884 utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
10885 Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
10886 heller ikke testet løsningen mot disse.&lt;/p&gt;
10887
10888 &lt;p&gt;Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
10889 lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
10890 Eclipse-utvidelse i
10891 &lt;a href=&quot;http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/&quot;&gt;en
10892 betautgave for Linux&lt;/a&gt;, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
10893 for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
10894 teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
10895 interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
10896 Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
10897 og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
10898 fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
10899 programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
10900 dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
10901 av &quot;kast det over gjerdet&quot;-metoden for deling, der en legger ut koden
10902 men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
10903 å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.&lt;/p&gt;
10904
10905 &lt;p&gt;Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
10906 og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
10907 senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
10908 der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
10909 ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
10910 utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
10911 klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
10912 med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
10913 skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
10914 Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
10915 programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
10916 del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
10917 eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
10918 personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
10919 slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
10920 lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
10921 gjorde det litt vanskeligere for brukeren.&lt;/p&gt;
10922 </description>
10923         </item>
10924
10925         <item>
10926                 <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</title>
10927                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</link>
10928                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</guid>
10929                 <pubDate>Tue, 16 Dec 2008 08:00:00 +0100</pubDate>
10930                 <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
10931 elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach &#39;Hoeken&#39;
10932 Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
10933 aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
10934 pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
10935 bedre denne gangen.&lt;/p&gt;
10936
10937 &lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
10938 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
10939 har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
10940 seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
10941 på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
10942 med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
10943 hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
10944 er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
10945 jul.&lt;/p&gt;
10946 </description>
10947         </item>
10948
10949         <item>
10950                 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</title>
10951                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</link>
10952                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</guid>
10953                 <pubDate>Tue, 9 Dec 2008 12:30:00 +0100</pubDate>
10954                 <description>&lt;p&gt;NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
10955 i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
10956 for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
10957 Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.&lt;/p&gt;
10958
10959 &lt;p&gt;Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
10960 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
10961 STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
10962 dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
10963 jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
10964 snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
10965 blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
10966 skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
10967 steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
10968 dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
10969 første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
10970 og kan melde seg på aktive@nuug.no.&lt;/p&gt;
10971 </description>
10972         </item>
10973
10974         <item>
10975                 <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</title>
10976                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</link>
10977                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</guid>
10978                 <pubDate>Tue, 2 Dec 2008 12:00:00 +0100</pubDate>
10979                 <description>&lt;p&gt;Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
10980 England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
10981 kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
10982 dager, hvis alt går bra.&lt;/p&gt;
10983
10984 &lt;p&gt;Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
10985 vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
10986 på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
10987 bort første pakke.&lt;/p&gt;
10988 </description>
10989         </item>
10990
10991         <item>
10992                 <title>Reprap-pakke tapt i posten</title>
10993                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</link>
10994                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</guid>
10995                 <pubDate>Thu, 27 Nov 2008 21:20:00 +0100</pubDate>
10996                 <description>&lt;p&gt;Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
10997 at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
10998 det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
10999 håpe det går bedre denne gangen.&lt;/p&gt;
11000
11001 &lt;p&gt;Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
11002 England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
11003 lenge alt er klart til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
11004 2009&lt;/a&gt; i april, så er det greit.&lt;/p&gt;
11005 </description>
11006         </item>
11007
11008         <item>
11009                 <title>Amigafolket holder ut</title>
11010                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</link>
11011                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</guid>
11012                 <pubDate>Wed, 26 Nov 2008 06:05:00 +0100</pubDate>
11013                 <description>&lt;p&gt;En sak på &lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/&quot;&gt;Linux Today&lt;/a&gt; om
11014 &lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV&quot;&gt;Amiga&lt;/a&gt;
11015 og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
11016 minnet meg på prosjektet Aros.
11017 &lt;a href=&quot;http://aros.sourceforge.net/&quot;&gt;Aros-prosjektet&lt;/a&gt; går ut på å
11018 lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
11019 fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
11020 at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
11021 pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?&lt;/p&gt;
11022 </description>
11023         </item>
11024
11025         <item>
11026                 <title>Mens vi venter på 3D-skriveren</title>
11027                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</link>
11028                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</guid>
11029                 <pubDate>Mon, 24 Nov 2008 20:00:00 +0100</pubDate>
11030                 <description>&lt;p&gt;Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
11031 å få min replikator på plass, har jeg som del av
11032 &lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;NUUGs
11033 3D-skriverprosjekt&lt;/a&gt; bestilt deler til en
11034 &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt; fra utlandet, som skal
11035 bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
11036 Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
11037 fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
11038 Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
11039 på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
11040 hjemmelagede utgaven. :)&lt;/p&gt;
11041
11042 &lt;p&gt;Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
11043 byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
11044 gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
11045 fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
11046 henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
11047 pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
11048 omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
11049 fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
11050 håper det ikke går tapt på samme vis.&lt;/p&gt;
11051 </description>
11052         </item>
11053
11054         <item>
11055                 <title>Tester blog</title>
11056                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html</link>
11057                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tester_blog.html</guid>
11058                 <pubDate>Tue, 4 Nov 2008 11:00:00 +0100</pubDate>
11059                 <description>&lt;p&gt;Kanskje en blog kunne være noe også for meg.  chronicle ser ut til
11060 å være en grei måte å skrive en blog på.  Dette er første
11061 forsøk.&lt;/p&gt;
11062 </description>
11063         </item>
11064
11065         </channel>
11066 </rss>