[homepage.git] / blog / tags / nuug / nuug.rss

<?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
<rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
        <channel>
                <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged nuug</title>
                <description>Entries tagged nuug</description>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>

        
        <item>
                <title>Nagios module to check if the Frikanalen video stream is working</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nagios_module_to_check_if_the_Frikanalen_video_stream_is_working.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nagios_module_to_check_if_the_Frikanalen_video_stream_is_working.html</guid>
                <pubDate>Sun, 8 Feb 2015 13:00:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;When running a TV station with both broadcast and web stream
distribution, it is useful to know that the stream is working.  As I
am involved in the Norwegian open channel
&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; as part of my
activity in the &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG member
organisation&lt;/a&gt;, I wrote a script to use mplayer to connect to a
video stream, pick two images 35 seconds apart and compare them.  If
the images are missing or identical, something is probably wrong with
the stream and an alarm should be triggered.  The script is written as
a Nagios plugin, allowing us to use Nagios to run the check regularly
and sound the alarm when something is wrong.  It is able to detect
both a hanging and a broken video stream.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I just uploaded the code for the script into the
&lt;a href=&quot;https://github.com/Frikanalen/frikanalen/blob/master/nagios-plugin/check_video_stream_images&quot;&gt;Frikanalen
git repository&lt;/a&gt; on github.  If you run a TV station with web
streaming, perhaps you can find it useful too.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Last year, the Frikanalen public TV station transformed into using
only Linux based free software to administrate, schedule and
distribute the TV content.  The
&lt;a href=&quot;https://github.com/Frikanalen&quot;&gt;source code for the entire TV
station&lt;/a&gt; is available from the Github project page.  Everyone can
use it to send their content on national TV, and we provide both a web
GUI and &lt;a href=&quot;http://beta.frikanalen.tv/api/&quot;&gt;a web API&lt;/a&gt; to
&lt;a href=&quot;http://beta.frikanalen.tv/login/?next=/members/video/&quot;&gt;add&lt;/a&gt;
and &lt;a href=&quot;http://beta.frikanalen.tv/members/plan/&quot;&gt;schedule
content&lt;/a&gt;.  And thanks to last weeks developer gathering and
following activity, we now have the schedule
&lt;a href=&quot;http://beta.frikanalen.tv/xmltv/2015/01/01&quot;&gt;available as
XMLTV&lt;/a&gt; too.  Still a lot of work left to do, especially with the
process to add videos and with the scheduling, so your contribution is
most welcome.  Perhaps you want to set up your own TV station?&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Hva «mangler» i OEP - litt statistikk utledet fra saksnummer og dokumentnummer</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva__mangler__i_OEP___litt_statistikk_utledet_fra_saksnummer_og_dokumentnummer.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva__mangler__i_OEP___litt_statistikk_utledet_fra_saksnummer_og_dokumentnummer.html</guid>
                <pubDate>Thu, 29 Jan 2015 20:30:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;En ting jeg har lurt på når det gjelder offentlige postjournaler,
er hvor stor andel av det som ligger i de interne databasene kommer
ikke med i postjournalen.  Dette er det mulig å finne ut basert på det
som ligger i postjournalen.  For å forstå hva jeg mener, trengs det
litt bakgrunnsinformasjon.  I henhold til
&lt;a href=&quot;http://www.arkivverket.no/arkivverket/Offentleg-forvalting/Noark&quot;&gt;NOARK-standarden&lt;/a&gt;
for norske offentlige arkiv skal enhver sak ha et årstall og et
løpenummer, og ethvert dokument i saken skal gis et
dokument-løpenummer.  Det vil si at en ender opp med dokument-ID som
ser ut som ÅÅÅÅ/SAKNR-DOKNR, f.eks. 2014/2-1 eller 2014/12312-14.
Mange oppgir kun tosifret årstall, men prinsippet er det samme.  Så
vidt jeg vet skal saksnummer og dokumentnummer tildeles løpende og i
stigende rekkefølge.  Gitt en instans med følgende dokument-ID i
postjournalen, så kan en regne ut hvor mye som ikke finnes i
journalen:

&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;2014/2-1&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;2014/5-1&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;2014/5-3&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;Her ser en at saksnummer 2 og 5 finnes i postjournalen, mens
nummerene 1, 3 og 4 mangler.  En ser også at i sak 2014/5 mangler
dokument 2.  Ved hjelp av denne informasjonen har jeg regnet ut hvor
stor andel av saksnummer og dokumentløpenummer som ikke har dukket opp
i &lt;a href=&quot;https://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk Postjournal&lt;/a&gt;
(OEP).  For saksnummer har jeg tatt utgangspunkt i at en ikke trenger
å starte på 1, og dermed regnet med området fra laveste til høyeste
saksnummer og talt antall unike saksnummer som forekommer i OEP.  I
dette tilfellet betyr de at 2 av 4 saksnummer er ubrukte (50%).  For
dokumentløpenummer har jeg tilsvarende tatt utgangspunkt i laveste og
høyeste kjente dokumentløpenummer, for å handtere databaser der jeg
mangler komplett postjournal.  For sak 2014/5 her betyr det at 1 av 3
dokumenter mangler (33%).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er flere årsaker til at det kan bli hull i nummerseriene.
Feilføring der et dokument tildeles et nytt saksnummer ved en feil, og
deretter flyttes inn i riktig sak vil gi et ubrukt saksnummer, da
saksnummer skal tildeles i stigende rekkefølge og en ikke får opprette
nye saker innimellom gamle saker.  Tilsvarende kan skje med
dokument-løpenummer.  Det er jo heller ikke sikkert at et saksnummer i
OEP er det samme som løpenummeret som brukes som saksnummeret i
instansens interne datasystem.  Kanskje snakker vi om ulike ontologier
der en delmengde av interne saksnummer tilsvarer saksnummer i OEP.
Hvis like nummer også tildeles andre ting enn saker som skal til OEP
vil en tilsvarende få «hull» i saksnumrene i postjournalen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg er litt usikker på hva denne statistikken egentlig viser, og
heller ikke sikker på om det er reelt sett mangler i OEP (som kanskje
kunne anses å være kritikkverdig), bare er resultatet av hendelige
uhell i nummertildelingen eller resultat av ulik ontologi i OEP og
instansens datasystem.  Men jeg syntes tallene og variasjonen var så
interessant at jeg hadde lyst til å dele dem med mine lesere.  Jeg har
sortert listen på prosent upubliserte saksnummer for 2014.&lt;/p&gt;

&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;6&quot;&gt;Saksnummer&lt;/th&gt;&lt;th colspan=&quot;3&quot;&gt;Dokumentnummer&lt;/th&gt;&lt;th rowspan=&quot;3&quot;&gt;Instans&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;3&quot;&gt;2014&lt;/th&gt;&lt;th colspan=&quot;3&quot;&gt;2013&lt;/th&gt;&lt;th colspan=&quot;3&quot;&gt;2014&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;th&gt;%&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Upubl. saksnr.&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Totalt&lt;/th&gt;
&lt;th&gt;%&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Upubl. saksnr&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Totalt&lt;/th&gt;
&lt;th&gt;%&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Upubl. dok.nr.&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Totalt&lt;/th&gt;
&lt;/tr&gt;

&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1282&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   861&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  6105&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  91&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  9863&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 313&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11703&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 24029&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for byggkvalitet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 161&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 15663&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 558&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17045&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 41954&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Justervesenet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 325&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 28515&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 357&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 29621&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 66871&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Arkivverket&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  28&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1568&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  17&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1722&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  9259&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statistisk sentralbyrå&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  92&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  5066&lt;/td&gt;&lt;td&gt;75.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3144&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  4169&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17056&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Arbeids- og sosialdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  32&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1470&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  36&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1471&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  9757&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norsk Filminstitutt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  34&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1478&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  41&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1425&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  4522&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Datatilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  49&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1795&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  34&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1199&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  5824&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 134&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  4326&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 144&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  5119&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12223&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Brønnøysundregistrene&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 201&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  6571&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 603&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  9870&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 22390&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens kartverk&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 228&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  7092&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 143&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  7032&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  14&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 24491&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Lotteri- og stiftelsestilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  32&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   891&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  37&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   753&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  3055&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens innkrevingssentral&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1016&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 26466&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 716&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 28727&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 86951&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Husbanken&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  52&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1326&lt;/td&gt;&lt;td&gt;14.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 180&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1247&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  4922&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Sysselmannen på Svalbard&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 248&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  6250&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 332&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  7159&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 22063&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Post- og teletilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 102&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  2488&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  62&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  2291&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  9707&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forbrukerombudet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  51&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1060&lt;/td&gt;&lt;td&gt;12.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 132&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1046&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  3616&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens strålevern&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 5.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 924&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17781&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1184&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 18665&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 59772&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fiskeridirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 5.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 254&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  4638&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 315&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  5168&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 15470&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 6.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  80&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1336&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  48&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1314&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  2691&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 6.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  91&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1486&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  83&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1651&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  17&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  7473&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Petroleumstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 6.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 248&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  3997&lt;/td&gt;&lt;td&gt;73.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3459&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  4693&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10963&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Klima- og miljødepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 7.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 190&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  2700&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 207&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  2033&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14299&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samferdselsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 7.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  35&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   492&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  41&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   909&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  2960&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Konkurransetilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 7.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 482&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  6800&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 532&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  8259&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 28684&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Justis- og beredskapsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 7.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  87&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1204&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  50&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1199&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  7428&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Oljedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 7.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 106&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1478&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 129&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  2045&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  4987&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens jernbanetilsyn&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 7.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 131&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1813&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 124&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1452&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  8758&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statsministerens kontor&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 7.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 816&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11218&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 655&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10665&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 47160&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norges forskningsråd&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 7.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1150&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14712&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 746&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11202&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 33794&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Miljødirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 7.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 411&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  5216&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 446&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  5365&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16441&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Helse- og omsorgsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 8.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 376&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  4514&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 457&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  5548&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20840&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Luftfartstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 8.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 185&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  2181&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 175&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1780&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  7669&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Landbruks- og matdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 8.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   116&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   127&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   318&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens institutt for rusmiddelforskning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 9.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 597&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  6648&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 705&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  7236&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 35663&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Utdanningsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 9.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1139&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12632&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1100&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13344&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 36987&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Finanstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 9.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 540&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  5949&lt;/td&gt;&lt;td&gt;13.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 769&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  5743&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13908&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Finansdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 9.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 256&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  2787&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 203&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  3147&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  9487&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 9.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1596&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17209&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 463&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 18438&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 53119&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 9.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 299&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  3085&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 329&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  3072&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  7579&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forsvarsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;10.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 167&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1650&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  65&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1445&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11157&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens helsetilsyn&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;10.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  59&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   542&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  44&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   569&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1283&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens arbeidsmiljøinstitutt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;11.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  46&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   407&lt;/td&gt;&lt;td&gt;96.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2591&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  2695&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1489&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Landbruksdirektoratet Alta&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;11.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 675&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  5933&lt;/td&gt;&lt;td&gt;13.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 613&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  4492&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 24598&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kystverket&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;11.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 739&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  6383&lt;/td&gt;&lt;td&gt;12.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 748&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  6121&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 18605&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;11.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 641&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  5398&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 432&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  4655&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14438&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kulturdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;11.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 934&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  7835&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;     0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 33448&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kommunal- og moderniseringsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;12.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 588&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  4860&lt;/td&gt;&lt;td&gt;12.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 522&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  4294&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14173&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;12.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1444&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11893&lt;/td&gt;&lt;td&gt;46.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5212&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11331&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 51438&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Helsedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;12.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 220&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1745&lt;/td&gt;&lt;td&gt;17.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 112&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   640&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  4184&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Språkrådet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;12.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 211&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1664&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 226&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  2318&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  9151&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for utviklingssamarbeid&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;13.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 321&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  2309&lt;/td&gt;&lt;td&gt;15.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 329&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  2185&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  6307&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Olje- og energidepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;14.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 429&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  2996&lt;/td&gt;&lt;td&gt;12.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 303&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  2432&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  7560&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Nasjonalt folkehelseinstitutt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;14.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1408&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  9785&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;     0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 38923&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Nærings- og fiskeridepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;14.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 143&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   973&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  83&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1084&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  4130&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Utlendingsnemnda&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;15.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 173&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1097&lt;/td&gt;&lt;td&gt;38.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 621&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1602&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  7557&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for forvaltning og IKT&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;16.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1345&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  8069&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 703&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  8219&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20834&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norges vassdrags- og energidirektorat&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;17.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  61&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   348&lt;/td&gt;&lt;td&gt;17.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  67&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   389&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  7732&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Senter for internasjonalisering av utdanning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;18.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3737&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 19734&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 606&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13752&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 49938&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;19.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1392&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  7269&lt;/td&gt;&lt;td&gt;19.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1263&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  6601&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 19869&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Troms&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;20.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 768&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  3758&lt;/td&gt;&lt;td&gt;15.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 471&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  3008&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11280&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Integrerings- og mangfoldsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;21.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 995&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  4737&lt;/td&gt;&lt;td&gt;17.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 978&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  5508&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11260&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Sogn og Fjordane&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;21.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  16&lt;/td&gt;&lt;td&gt;    74&lt;/td&gt;&lt;td&gt;97.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2626&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  2698&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   155&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens reindriftsforvaltning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;22.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  96&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   435&lt;/td&gt;&lt;td&gt;17.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  81&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   459&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1943&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;22.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  27&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   121&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  15&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   141&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   779&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kunst i offentlige rom&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;22.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1939&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  8659&lt;/td&gt;&lt;td&gt;21.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1992&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  9120&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17738&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Nordland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;22.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  52&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   231&lt;/td&gt;&lt;td&gt;14.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  32&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   217&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   896&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;22.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2017&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  8957&lt;/td&gt;&lt;td&gt;95.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;40498&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 42425&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14223&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens landbruksforvaltning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;22.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 116&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   507&lt;/td&gt;&lt;td&gt;15.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  81&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   532&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  2069&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Nasjonalbiblioteket&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;25.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 211&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   829&lt;/td&gt;&lt;td&gt;20.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 205&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   987&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  3867&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for økonomistyring&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;26.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;    23&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;    31&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   106&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;26.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 187&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   702&lt;/td&gt;&lt;td&gt;28.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 248&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   871&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  3154&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;27.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  90&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   332&lt;/td&gt;&lt;td&gt;13.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  41&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   311&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  2400&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norsk Akkreditering&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;28.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 562&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1986&lt;/td&gt;&lt;td&gt;20.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 518&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  2586&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  6267&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens lånekasse for utdanning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;28.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 443&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1538&lt;/td&gt;&lt;td&gt;41.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 688&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1679&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  5556&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Havforskningsinstituttet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;29.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1473&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  4944&lt;/td&gt;&lt;td&gt;24.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1047&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  4230&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  9850&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Utlendingsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;29.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1563&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  5249&lt;/td&gt;&lt;td&gt;31.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1421&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  4588&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 15660&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Finnmark&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;30.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 314&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1021&lt;/td&gt;&lt;td&gt;58.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 941&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1610&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  13&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  3979&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for nødkommunikasjon&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;31.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 463&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1475&lt;/td&gt;&lt;td&gt;37.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 280&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   757&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  4797&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Domstoladministrasjonen&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;31.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4708&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14785&lt;/td&gt;&lt;td&gt;25.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2236&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  8879&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 39313&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Utenriksdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;36.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 526&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1456&lt;/td&gt;&lt;td&gt;76.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1364&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1781&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  4472&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;36.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 447&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1217&lt;/td&gt;&lt;td&gt;63.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1503&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  2355&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  92&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  5121&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Garantiinstituttet for eksportkreditt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;38.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3341&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  8744&lt;/td&gt;&lt;td&gt;34.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3096&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  8927&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 15180&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Oppland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;39.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;6267&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 15947&lt;/td&gt;&lt;td&gt;37.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;6262&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16606&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  15&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 29707&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Hordaland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;39.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2122&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  5365&lt;/td&gt;&lt;td&gt;41.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2242&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  5428&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12680&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Telemark&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;40.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3137&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  7698&lt;/td&gt;&lt;td&gt;37.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3059&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  8272&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13848&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Nord-Trøndelag&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;42.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1528&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  3627&lt;/td&gt;&lt;td&gt;19.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 529&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  2750&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13524&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statsbygg&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;42.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2844&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  6700&lt;/td&gt;&lt;td&gt;42.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2913&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  6863&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12090&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Vest-Agder&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;42.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;    14&lt;/td&gt;&lt;td&gt;88.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2398&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  2698&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;    23&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Reindriftsforvaltningen&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;43.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3310&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  7645&lt;/td&gt;&lt;td&gt;42.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3369&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  7908&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 15739&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Vestfold&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;43.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3433&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  7905&lt;/td&gt;&lt;td&gt;40.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3508&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  8594&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12921&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Møre og Romsdal&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;43.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5540&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12773&lt;/td&gt;&lt;td&gt;40.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5429&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13534&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 22389&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Rogaland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;43.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2334&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  5350&lt;/td&gt;&lt;td&gt;39.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2314&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  5861&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  9997&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Aust-Agder&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;43.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2656&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  6079&lt;/td&gt;&lt;td&gt;23.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 890&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  3853&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  21&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 18064&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forsvarsbygg&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;48.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4276&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  8747&lt;/td&gt;&lt;td&gt;48.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4189&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  8734&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16281&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Buskerud&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;50.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5106&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10024&lt;/td&gt;&lt;td&gt;45.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4584&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10022&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 15340&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Sør-Trøndelag&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;51.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4477&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  8703&lt;/td&gt;&lt;td&gt;45.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4240&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  9253&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12067&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Hedmark&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;51.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 210&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   408&lt;/td&gt;&lt;td&gt;36.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 656&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1785&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   658&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;52.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4663&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  8852&lt;/td&gt;&lt;td&gt;46.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4110&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  8824&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13869&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Østfold&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;59.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;14852&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 24867&lt;/td&gt;&lt;td&gt;56.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;14366&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 25404&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 38706&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Oslo og Akershus&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;61.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;44900&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 73495&lt;/td&gt;&lt;td&gt;95.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;40365&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 42462&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  11&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 63747&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Landbruksdirektoratet Oslo&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;63.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;68121&lt;/td&gt;&lt;td&gt;106802&lt;/td&gt;&lt;td&gt;18.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7592&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 41093&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;144950&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Arbeidstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;69.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;110225&lt;/td&gt;&lt;td&gt;157962&lt;/td&gt;&lt;td&gt;70.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;105811&lt;/td&gt;&lt;td&gt;149449&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  14&lt;/td&gt;&lt;td&gt;106772&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Region øst&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;72.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;16772&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 23215&lt;/td&gt;&lt;td&gt;95.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;16409&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17238&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16705&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norsk kulturråd&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;78.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;124131&lt;/td&gt;&lt;td&gt;157956&lt;/td&gt;&lt;td&gt;77.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;115949&lt;/td&gt;&lt;td&gt;149462&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 77689&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Region sør&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;80.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;55587&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 68896&lt;/td&gt;&lt;td&gt;71.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;36121&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 50269&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 42152&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Sjøfartsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;81.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;128006&lt;/td&gt;&lt;td&gt;157956&lt;/td&gt;&lt;td&gt;80.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;119743&lt;/td&gt;&lt;td&gt;149456&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 74195&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Region vest&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;87.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;137798&lt;/td&gt;&lt;td&gt;157962&lt;/td&gt;&lt;td&gt;87.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;130971&lt;/td&gt;&lt;td&gt;149449&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 50814&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Region midt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;88.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;12239&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13902&lt;/td&gt;&lt;td&gt;86.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;19158&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 22244&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  5492&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;90.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;143453&lt;/td&gt;&lt;td&gt;157956&lt;/td&gt;&lt;td&gt;90.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;135441&lt;/td&gt;&lt;td&gt;149453&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 39961&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Region nord&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;93.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5865&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  6250&lt;/td&gt;&lt;td&gt;99.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7093&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  7140&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   984&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Nasjonal kommunikasjonsmyndighet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;95.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4655&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  4883&lt;/td&gt;&lt;td&gt;94.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3819&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  4049&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   967&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Landinfo&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;96.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;151935&lt;/td&gt;&lt;td&gt;157870&lt;/td&gt;&lt;td&gt;96.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;143497&lt;/td&gt;&lt;td&gt;149452&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 19555&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Vegdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;97.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;100799&lt;/td&gt;&lt;td&gt;103373&lt;/td&gt;&lt;td&gt;96.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;119802&lt;/td&gt;&lt;td&gt;123636&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  7605&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;97.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;24104&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 24666&lt;/td&gt;&lt;td&gt;98.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;23640&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 24062&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  2108&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kriminalomsorgsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;98.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;60845&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 61922&lt;/td&gt;&lt;td&gt;98.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;58575&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 59605&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  2837&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens pensjonskasse&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;99.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;990661&lt;/td&gt;&lt;td&gt;995873&lt;/td&gt;&lt;td&gt;99.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;953094&lt;/td&gt;&lt;td&gt;958529&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 18246&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Skattedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;

&lt;/table&gt;

&lt;p&gt;Det kunne vært interessant å se hva som skjedde hvis en ba om
innsyn i en dokument-ID som ikke finnes i OEP... :) Det hadde også
vært interessant å få vite hva årsaken til at noen saksnummer ikke
dukker opp i OEP der det er få og mange.  Jeg mistenker jo at årsaken
ikke er den samme hos Skattedirektoratet og hos Landinfo, selv om
andelen upubliserte nummer er ganske lik.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Hvem er mest hemmelighetsfulle i Staten?  OEP-statistikk for 2013 og 2014.</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_er_mest_hemmelighetsfulle_i_Staten___OEP_statistikk_for_2013_og_2014_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_er_mest_hemmelighetsfulle_i_Staten___OEP_statistikk_for_2013_og_2014_.html</guid>
                <pubDate>Wed, 21 Jan 2015 14:40:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Ethvert dokument som føres i postlisten til en offentlig instans
skal vurderes etter offentlighetsloven, for å se om det skal gjøres
offentlig tilgjengelige eller ikke.  Det noteres så i postlisten om
dokumentet er undratt offentlighet eller ikke.  For moro skyld laget
jeg en oversikt over hvor hemmelighetsfull de ulike som rapporterer
til &lt;a href=&quot;https://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk
Postjournal&lt;/a&gt; (OEP) er, basert på hvor stor andel av dokumentene som
er undratt offentlighet i postlisten.  Jeg hentet ut for de siste to
årene, og sorterte på andelen undratt offentlighet i 2014.  De minst
hemmelighetsfulle instansene i 2014 er på dermed på toppen av denne
lista, og en kan se om de er blitt mer eller mindre hemmelighetsfull
siden året før.  Noen instanser, som Statens landbruksforvaltning,
begynte rapporteringen til OEP i 2014 og har dermed ufullstendig
statistikk for 2014 og ingen tall fra 2013.  Andre begynte i 2013 og
har mangelfull statistikk bare for 2013.  Instanser som kun
rapporterte til OEP i 2013 er ikke med i listen.&lt;/p&gt;

&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;3&quot;&gt;2014&lt;/th&gt;&lt;th colspan=&quot;3&quot;&gt;2013&lt;/th&gt;&lt;th rowspan=&quot;2&quot;&gt;Instans&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;th&gt;Prosent&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Antall u.off.&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Totalt&lt;/th&gt;
&lt;th&gt;Prosent&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Antall u.off.&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Totalt&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;

&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  3589&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  36&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  3886&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  60&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  6146&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 386&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  8274&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Utlendingsnemnda&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 277&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17289&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;     0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens landbruksforvaltning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2,5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  42&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1648&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0,5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1844&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2,5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 689&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 26854&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1181&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 30043&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for utviklingssamarbeid&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1817&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 67600&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;     0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Landbruksdirektoratet Oslo&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 719&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 26367&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 556&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 27226&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for byggkvalitet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1472&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 51147&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1599&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 58846&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norges vassdrags- og energidirektorat&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 402&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10778&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 455&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  9324&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forbrukerombudet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 762&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20151&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 745&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 18004&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norsk Filminstitutt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4,4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 465&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10493&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4,4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 477&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10831&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Petroleumstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 385&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  7971&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 586&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  6018&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Sysselmannen på Svalbard&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 387&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  7809&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 200&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  6276&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens strålevern&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 6,4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 795&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12300&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6,3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 204&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  3238&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for forvaltning og IKT&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 6,5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1349&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20712&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 883&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 23398&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 6,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1241&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17972&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1346&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20067&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Brønnøysundregistrene&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 7,4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 306&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  4082&lt;/td&gt;&lt;td&gt;13,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 255&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1829&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Språkrådet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 7,5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2775&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 36626&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2243&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 39431&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forsvarsbygg&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 7,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5983&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 75543&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9,5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7414&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 77455&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fiskeridirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 8,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;13686&lt;/td&gt;&lt;td&gt;170980&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;15106&lt;/td&gt;&lt;td&gt;150603&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Arbeidstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 8,4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3666&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 43323&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3566&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 43303&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Justervesenet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 8,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;6531&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 74182&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5635&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 73902&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Region midt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 9,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2392&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 24380&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2231&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 29174&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Lotteri- og stiftelsestilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;10,5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7873&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 74398&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;8313&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 76452&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Arkivverket&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;10,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2336&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 21506&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1829&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 18877&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kulturdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;11,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  22&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   200&lt;/td&gt;&lt;td&gt;17,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  68&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   382&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;11,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5174&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 45965&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2824&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 45527&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statsbygg&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;11,5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4356&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 37790&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3700&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 34504&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Vegdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;11,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;12431&lt;/td&gt;&lt;td&gt;105374&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10,5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;11273&lt;/td&gt;&lt;td&gt;107145&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Region vest&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;11,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1077&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  9097&lt;/td&gt;&lt;td&gt;20,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1661&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  8196&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Havforskningsinstituttet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;12,5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;6395&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 50976&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2095&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20957&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Miljødirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;12,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;19224&lt;/td&gt;&lt;td&gt;151481&lt;/td&gt;&lt;td&gt;12,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;18766&lt;/td&gt;&lt;td&gt;148032&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Region øst&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;12,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1490&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11717&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10,5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1223&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11616&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Landbruks- og matdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;12,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7831&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 61404&lt;/td&gt;&lt;td&gt;12,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7609&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 60384&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Region nord&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;13,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2183&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16735&lt;/td&gt;&lt;td&gt;16,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3038&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 18163&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Hedmark&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;13,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2941&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 22554&lt;/td&gt;&lt;td&gt;11,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1929&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16312&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samferdselsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;13,3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 288&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  2164&lt;/td&gt;&lt;td&gt;16,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 485&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  2989&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kunst i offentlige rom&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;14,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;15523&lt;/td&gt;&lt;td&gt;110353&lt;/td&gt;&lt;td&gt;12,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;13170&lt;/td&gt;&lt;td&gt;107995&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Region sør&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;14,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3661&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 25006&lt;/td&gt;&lt;td&gt;14,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3233&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 22814&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;15,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5820&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 38701&lt;/td&gt;&lt;td&gt;20,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;8640&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 41441&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Luftfartstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;16,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 184&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1140&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10,5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  95&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   903&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Landinfo&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;17,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;11103&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 64829&lt;/td&gt;&lt;td&gt;14,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;8005&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 56273&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Sjøfartsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;17,5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;6420&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 36585&lt;/td&gt;&lt;td&gt;19,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7645&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 38859&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens kartverk&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;18,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1850&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10223&lt;/td&gt;&lt;td&gt;12,4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 980&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  7861&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;18,3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2083&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11367&lt;/td&gt;&lt;td&gt;21,3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2515&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11796&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;18,4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3211&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17444&lt;/td&gt;&lt;td&gt;23,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4056&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17444&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Telemark&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;19,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1475&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  7703&lt;/td&gt;&lt;td&gt;26,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1566&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  5997&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;20,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4845&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 23941&lt;/td&gt;&lt;td&gt;23,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5049&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 21949&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Oppland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;20,3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  66&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   324&lt;/td&gt;&lt;td&gt;32,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1411&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  4291&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Reindriftsforvaltningen&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;20,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2887&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13851&lt;/td&gt;&lt;td&gt;19,3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2657&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13748&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Olje- og energidepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;20,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 128&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   610&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;     0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens reindriftsforvaltning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;20,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;11601&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 55388&lt;/td&gt;&lt;td&gt;20,3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10739&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 52741&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Utdanningsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;21,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2721&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12848&lt;/td&gt;&lt;td&gt;25,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3424&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13251&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens jernbanetilsyn&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;21,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 563&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  2653&lt;/td&gt;&lt;td&gt;28,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 913&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  3164&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;21,4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;6142&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 28625&lt;/td&gt;&lt;td&gt;19,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5079&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 26526&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Post- og teletilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;21,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2600&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11993&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9,5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1421&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14891&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Senter for internasjonalisering av utdanning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;21,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3992&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 18413&lt;/td&gt;&lt;td&gt;21,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4228&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 19296&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Nord-Trøndelag&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;22,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4128&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 18754&lt;/td&gt;&lt;td&gt;18,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  67&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   355&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Klima- og miljødepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;22,5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3271&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14483&lt;/td&gt;&lt;td&gt;24,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3851&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16006&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Aust-Agder&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;22,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1597&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  7058&lt;/td&gt;&lt;td&gt;39,4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2358&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  5984&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norsk Akkreditering&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;22,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4437&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 19580&lt;/td&gt;&lt;td&gt;24,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5403&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 22475&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Møre og Romsdal&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;22,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1687&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  7395&lt;/td&gt;&lt;td&gt;35,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2839&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  8073&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Domstoladministrasjonen&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;23,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2019&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  8695&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 670&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12847&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens lånekasse for utdanning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;23,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7712&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 32425&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;     0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kommunal- og moderniseringsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;24,3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;21335&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 87574&lt;/td&gt;&lt;td&gt;12,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;9324&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 73780&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Helsedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;24,3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;9155&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 37674&lt;/td&gt;&lt;td&gt;100,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;     1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Nærings- og fiskeridepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;24,4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4584&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 18714&lt;/td&gt;&lt;td&gt;25,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5046&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 19690&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Vest-Agder&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;25,3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 723&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  2854&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;     0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Landbruksdirektoratet Alta&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;25,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3039&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11812&lt;/td&gt;&lt;td&gt;20,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2316&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11099&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Oljedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;27,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;6532&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 24176&lt;/td&gt;&lt;td&gt;35,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7221&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20556&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Helse- og omsorgsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;27,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1305&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  4781&lt;/td&gt;&lt;td&gt;29,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1582&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  5343&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Konkurransetilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;27,4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5879&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 21426&lt;/td&gt;&lt;td&gt;20,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4857&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 23184&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;28,3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;6420&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 22606&lt;/td&gt;&lt;td&gt;31,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;6842&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 21963&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Sør-Trøndelag&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;28,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5041&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17513&lt;/td&gt;&lt;td&gt;29,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5547&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 18625&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Sogn og Fjordane&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;29,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;6074&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20910&lt;/td&gt;&lt;td&gt;27,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4543&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16760&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Finnmark&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;29,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;9437&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 32529&lt;/td&gt;&lt;td&gt;33,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10389&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 30826&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Rogaland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;29,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;22583&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 75955&lt;/td&gt;&lt;td&gt;29,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;19174&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 65534&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;30,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7225&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 23881&lt;/td&gt;&lt;td&gt;34,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;8433&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 24247&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Buskerud&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;31,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 196&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   620&lt;/td&gt;&lt;td&gt;19,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  69&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   350&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens institutt for rusmiddelforskning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;31,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;11830&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 37188&lt;/td&gt;&lt;td&gt;33,4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;9805&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 29344&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kystverket&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;32,3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;12833&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 39687&lt;/td&gt;&lt;td&gt;31,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;13194&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 41290&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Hordaland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;32,3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3439&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10643&lt;/td&gt;&lt;td&gt;36,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3178&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  8786&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statsministerens kontor&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;32,4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1261&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  3883&lt;/td&gt;&lt;td&gt;44,5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2477&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  5566&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Nasjonalbiblioteket&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;32,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7466&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 22731&lt;/td&gt;&lt;td&gt;30,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;6799&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 21948&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Vestfold&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;32,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1301&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  3949&lt;/td&gt;&lt;td&gt;40,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1462&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  3594&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens pensjonskasse&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;33,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7060&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20950&lt;/td&gt;&lt;td&gt;28,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;6075&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 21080&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Finansdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;34,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2082&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  6072&lt;/td&gt;&lt;td&gt;24,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1253&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  5021&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Datatilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;35,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 647&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1798&lt;/td&gt;&lt;td&gt;35,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2777&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  7714&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;36,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7480&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20433&lt;/td&gt;&lt;td&gt;39,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;8218&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 21053&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Østfold&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;39,3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;23978&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 60897&lt;/td&gt;&lt;td&gt;18,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;9950&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 52772&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;39,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5953&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14949&lt;/td&gt;&lt;td&gt;41,5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5594&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13453&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statistisk sentralbyrå&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;40,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3023&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  7553&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;     0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;40,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1816&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  4515&lt;/td&gt;&lt;td&gt;32,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1386&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  4246&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;40,5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;17858&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 43992&lt;/td&gt;&lt;td&gt;35,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;16457&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 45831&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Finanstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;41,3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;11805&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 28564&lt;/td&gt;&lt;td&gt;41,4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10882&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 26247&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Troms&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;42,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;20313&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 47640&lt;/td&gt;&lt;td&gt;43,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;21407&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 48837&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Justis- og beredskapsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;42,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7416&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17343&lt;/td&gt;&lt;td&gt;42,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;6995&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16553&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Integrerings- og mangfoldsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;43,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10278&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 23402&lt;/td&gt;&lt;td&gt;39,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 152&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   387&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Arbeids- og sosialdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;44,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;28731&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 65102&lt;/td&gt;&lt;td&gt;12,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;8253&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 67828&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Utenriksdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;46,3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5933&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12800&lt;/td&gt;&lt;td&gt;47,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5702&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11955&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forsvarsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;46,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;6270&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13414&lt;/td&gt;&lt;td&gt;41,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4651&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11095&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Nasjonalt folkehelseinstitutt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;48,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2690&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  5579&lt;/td&gt;&lt;td&gt;36,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1655&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  4572&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for økonomistyring&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;48,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;9352&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 19398&lt;/td&gt;&lt;td&gt;42,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;6769&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 15766&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;49,4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7472&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 15122&lt;/td&gt;&lt;td&gt;52,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5979&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11471&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Utlendingsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;49,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;13751&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 27719&lt;/td&gt;&lt;td&gt;52,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;15890&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 30552&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Nordland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;50,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;24782&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 49479&lt;/td&gt;&lt;td&gt;51,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;26239&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 51366&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Oslo og Akershus&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;50,3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2528&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  5019&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;     0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norsk kulturråd&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;56,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4779&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  8520&lt;/td&gt;&lt;td&gt;54,5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3234&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  5931&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for nødkommunikasjon&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;60,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2575&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  4283&lt;/td&gt;&lt;td&gt;35,9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 476&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1324&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kriminalomsorgsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;68,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;18020&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 26457&lt;/td&gt;&lt;td&gt;72,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;17108&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 23665&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Skattedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;70,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3401&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  4840&lt;/td&gt;&lt;td&gt;73,3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2773&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  3779&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens innkrevingssentral&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;70,6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;12556&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17777&lt;/td&gt;&lt;td&gt;60,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;11650&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 19151&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens helsetilsyn&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;75,3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7878&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10451&lt;/td&gt;&lt;td&gt;69,3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;7756&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11182&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;76,5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1160&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1516&lt;/td&gt;&lt;td&gt;78,7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1176&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1493&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens arbeidsmiljøinstitutt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;82,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;112634&lt;/td&gt;&lt;td&gt;137014&lt;/td&gt;&lt;td&gt;81,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;85210&lt;/td&gt;&lt;td&gt;104865&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Husbanken&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;87,0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;82220&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 94471&lt;/td&gt;&lt;td&gt;88,8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;84903&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 95532&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norges forskningsråd&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;87,1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10266&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11783&lt;/td&gt;&lt;td&gt;87,2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1389&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1592&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Garantiinstituttet for eksportkreditt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;/table&gt;

&lt;p&gt;Jeg synes det er interessant hvordan instanser som tilsynelatende
driver med det samme (som vegvesenet og fylkesmennene) har så stor
spredning i hemmeligholdet.  Vegvesenet spenner fra 8,8 til 14,0
prosent, mens fylkesmennene spenner fra 13,0 til 50,0 prosent!  Mon
tro om det er regionale forskjeller som ligger bak, eller om det er
kulturforskjeller internt i organisasjonene som er årsaken.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er interessant å sammenligne hvor hemmelighetsfulle instansene
er med
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html&quot;&gt;oversikten
over hvor mange gamle dokumenter de journalfører&lt;/a&gt; som jeg
publiserte for tre dager siden.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Mer detaljert OEP-statisikk for 2014 over journalførte &quot;gamle&quot; dokumenter</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html</guid>
                <pubDate>Sun, 18 Jan 2015 09:00:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;For to dager siden la jeg ut
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html&quot;&gt;litt
statistikk&lt;/a&gt; for &lt;a href=&quot;https://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk
Postjournal&lt;/a&gt; som viste hvor stor andel av postjournalen til ulike
instanser som hadde mer enn 180 dager mellom oppført dokumentdato og
journalføringsdato (liggetid).  Det var stor variasjon, men det er
uklart for meg hva det kommer av.  Noe er åpenbart feilført, som
&lt;a href=&quot;https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=10864390&quot;&gt;sykepleiertilbakekallingen
skrevet i år 7&lt;/a&gt;, mens andre ser ut til å være reelt gamle som
&lt;a href=&quot;https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=11221422&quot;&gt;avleveringslista
fra 2001&lt;/a&gt; som ser ut til å være fra et skippertak for å få arkivert
gamle dokumenter.  Men etter kommentarer fra leserne innså jeg at det
vil være nyttig å dele statistikken i inngående og utgående dokumenter,
samt interne notater.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Her er samme statistikk for 2014 som for to dager siden, men delt
opp i tre ulike kategorier.  Her kan en både se hvem som er flinke til
å journalføre egenproduserte dokumenter slik at liggetiden er mindre
enn 180 dager, men også hvem som ikke lager interne notater eller i
hvert fall ikke publiserer informasjon om dem på Offentlig Elektronisk
Postjournal.  Jeg må si at jeg er veldig imponert over Fylkesmannen i
Oslo og Akershus, som ser ut til å ha kontroll over arkiveringen
sin.&lt;/p&gt;

&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
&lt;tr&gt;&lt;th colspan=&quot;3&quot;&gt;Utgående&lt;/th&gt;&lt;th colspan=&quot;3&quot;&gt;Innkommende&lt;/th&gt;&lt;th colspan=&quot;3&quot;&gt;Annet&lt;/th&gt;&lt;th rowspan=&quot;2&quot;&gt;Instans&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;th&gt;%&lt;/th&gt;&lt;th&gt;# &gt; 180d liggetid&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Totalt&lt;/th&gt;
&lt;th&gt;%&lt;/th&gt;&lt;th&gt;# &gt; 180d liggetid&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Totalt&lt;/th&gt;
&lt;th&gt;%&lt;/th&gt;&lt;th&gt;# &gt; 180d liggetid&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Totalt&lt;/th&gt;
&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16692&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 31778&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1009&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Oslo og Akershus&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1140&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  2343&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;     1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;    14&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   186&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;     0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1204&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1165&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  16&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   485&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Landbruksdirektoratet Alta&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10618&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  35&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11608&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1412&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Lotteri- og stiftelsestilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  9156&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  16&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  7997&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   136&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens landbruksforvaltning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1141&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  3758&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   120&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norsk kulturråd&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1709&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  14&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  3072&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;     0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Konkurransetilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1814&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  2701&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;     0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  2491&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  25&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  5010&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  15&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   202&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  3773&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  85&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  6749&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  2278&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forsvarsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  6799&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  31&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14139&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;    12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Finansdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  5143&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  14&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  7507&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   198&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens jernbanetilsyn&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  13&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  7057&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12154&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1222&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Østfold&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  16&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12382&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  20&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13510&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  13&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   475&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for byggkvalitet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  62&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 39959&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  96&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  2721&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  40&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   643&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Justervesenet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   255&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   242&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   113&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens reindriftsforvaltning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  2605&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  3464&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;     3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Datatilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  2873&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  15&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  7770&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;     0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statsministerens kontor&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  3415&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  29&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  6875&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;     0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Petroleumstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  24&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  7058&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 105&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12406&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  13&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1446&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Finnmark&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 112&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 34376&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  63&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 32452&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  29&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   772&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Landbruksdirektoratet Oslo&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 378&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 97805&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 337&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 72449&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  43&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   726&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Arbeidstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  26&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  6161&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  73&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11750&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  30&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   502&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Nord-Trøndelag&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  26&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  6315&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  50&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12399&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;     0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Vest-Agder&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  30&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  6147&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  44&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11971&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  68&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  3308&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  58&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13614&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 135&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 24906&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   181&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Luftfartstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  18&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  3582&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  28&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  4227&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;     0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens strålevern&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  32&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  5617&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  22&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11219&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   677&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Sogn og Fjordane&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  42&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  8092&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  71&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13955&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  20&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   683&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Vestfold&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  51&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  9369&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 379&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20097&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 127&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  8208&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Nærings- og fiskeridepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 131&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 26078&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 288&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 40744&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 169&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  8720&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fiskeridirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1196&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  63&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  2218&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   869&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kriminalomsorgsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  21&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  3346&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  52&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  8466&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;     0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Oljedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  46&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  6829&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  31&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12569&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;     0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 212&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 31652&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  91&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 40008&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 134&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  2737&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Arkivverket&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  55&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  7146&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 190&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 18453&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  17&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  6826&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kommunal- og moderniseringsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  65&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  8775&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  28&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  9163&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;    34&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Brønnøysundregistrene&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  76&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10608&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 155&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17370&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  20&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   586&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Troms&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 133&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16654&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 361&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 28621&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 343&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  5260&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norges vassdrags- og energidirektorat&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 259&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 35560&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 314&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 42109&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 359&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 27705&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Region vest&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   737&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   779&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;     0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens arbeidsmiljøinstitutt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  22&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  2712&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  29&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  7795&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   270&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forbrukerombudet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  26&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  2991&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  40&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  4980&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;     0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Sysselmannen på Svalbard&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  36&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  4024&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  27&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  7660&lt;/td&gt;&lt;td&gt;50.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;     2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Landbruks- og matdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  75&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  8834&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  77&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10190&lt;/td&gt;&lt;td&gt;16.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 183&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1127&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norsk Filminstitutt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 499&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 57720&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 311&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 61184&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 514&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 32577&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Region øst&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 0.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  45&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  4578&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  35&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  9186&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;    60&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Olje- og energidepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  56&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  5121&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  54&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  5316&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;    14&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  71&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  6736&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  29&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17332&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;     0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Helse- og omsorgsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  71&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  6738&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  32&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12467&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  40&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   374&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Møre og Romsdal&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 143&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12363&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  54&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 24540&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 159&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  2455&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Hordaland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 298&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 25798&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 261&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 29618&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 407&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 18761&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Region midt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  37&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  2870&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  63&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  6227&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;     0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Havforskningsinstituttet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  99&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  7791&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  65&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14762&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;     1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Samferdselsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 157&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12292&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 701&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 15117&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 265&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10381&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Vegdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   920&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1244&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;     0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kunst i offentlige rom&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 215&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 15828&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 186&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 28164&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;     0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Finanstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 302&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 22933&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  90&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 23240&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 398&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 15231&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Region nord&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  25&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1715&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 133&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  2168&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;     0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Nasjonalbiblioteket&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  98&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  6156&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  20&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20593&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  40&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   970&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Nordland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  18&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1125&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  49&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1528&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;     0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  60&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  3554&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  68&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  4737&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  32&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   404&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens lånekasse for utdanning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 134&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  8362&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  60&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14685&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  16&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   834&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Buskerud&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  91&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  5179&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  43&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10584&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  20&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   972&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Hedmark&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  80&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  4247&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  51&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  5598&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  13&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   378&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 1.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 724&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 37954&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 295&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 40382&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 875&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 32017&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens vegvesen Region sør&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   230&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   279&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   111&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens institutt for rusmiddelforskning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 197&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  9135&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 648&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 19009&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 880&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  8482&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Forsvarsbygg&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 146&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  6439&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 201&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  6800&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 121&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1710&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statistisk sentralbyrå&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 600&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 26724&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 493&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 26246&lt;/td&gt;&lt;td&gt;12.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1022&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  7925&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  61&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  2648&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 104&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  2758&lt;/td&gt;&lt;td&gt;14.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 310&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  2147&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 166&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  7039&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  61&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14467&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;     0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kulturdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 159&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  6438&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  57&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12599&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  88&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  4365&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Arbeids- og sosialdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 122&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  4630&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  66&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  9346&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   507&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Aust-Agder&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 238&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  9078&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  85&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 15926&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;     2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  53&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1924&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  98&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  2025&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;     0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens pensjonskasse&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 385&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14079&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 225&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13259&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  99&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1287&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Post- og teletilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  57&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  2022&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 125&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  3557&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;     0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for økonomistyring&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 2.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  92&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  3087&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  31&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  4294&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;    14&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Domstoladministrasjonen&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  53&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1745&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  87&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  2147&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   190&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Språkrådet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 163&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  5292&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  79&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  6075&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;     0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 451&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14408&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 524&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 26513&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 474&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  6719&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Justis- og beredskapsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 719&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 21150&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 641&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 29824&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;     0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Miljødirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 110&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  3232&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 128&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  3536&lt;/td&gt;&lt;td&gt;21.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  62&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   290&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norsk Akkreditering&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 227&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  6535&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 401&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14175&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;     2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 309&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  8202&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 250&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10976&lt;/td&gt;&lt;td&gt;17.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1243&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  7279&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Skattedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  19&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   499&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  67&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   775&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  28&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   524&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 3.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 617&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 15934&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 715&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16533&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 407&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  4118&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens kartverk&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 274&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  6776&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  38&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  9907&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  17&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   687&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Telemark&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2326&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 56219&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5657&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 66171&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 861&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14624&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Husbanken&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 223&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  5190&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  60&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  7456&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 7.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 392&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  5131&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens helsetilsyn&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 273&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  6232&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 238&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  7050&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   132&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Nasjonalt folkehelseinstitutt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 151&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  3381&lt;/td&gt;&lt;td&gt;12.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 429&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  3392&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 185&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1747&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for nødkommunikasjon&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  27&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   594&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  63&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1054&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;     0&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 157&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  3471&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 209&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  7407&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  76&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   905&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Garantiinstituttet for eksportkreditt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  86&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1841&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  31&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  3543&lt;/td&gt;&lt;td&gt;18.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 142&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   762&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Utlendingsnemnda&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 4.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 198&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  4203&lt;/td&gt;&lt;td&gt;17.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1015&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  5640&lt;/td&gt;&lt;td&gt;11.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 273&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  2457&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for forvaltning og IKT&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 5.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 455&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  9044&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 771&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13717&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 8.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 346&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  4093&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Direktoratet for utviklingssamarbeid&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 5.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 639&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12780&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1629&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 23811&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1559&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 28511&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Utenriksdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 5.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   122&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   115&lt;/td&gt;&lt;td&gt;58.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  51&lt;/td&gt;&lt;td&gt;    87&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Reindriftsforvaltningen&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 5.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1002&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 17507&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 172&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 18776&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 6.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  59&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   905&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kystverket&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 6.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 360&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  5849&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 3.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 216&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  6747&lt;/td&gt;&lt;td&gt;43.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1110&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  2526&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Utlendingsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 6.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 140&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  2161&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  61&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  2407&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  14&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   272&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens innkrevingssentral&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 7.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 329&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  4658&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 5.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 432&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  7313&lt;/td&gt;&lt;td&gt;36.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;    22&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Senter for internasjonalisering av utdanning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 8.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2038&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 24504&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 194&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 26862&lt;/td&gt;&lt;td&gt;11.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 453&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  4022&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Utdanningsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 8.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 482&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  5474&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  94&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 11724&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 170&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1556&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Klima- og miljødepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 8.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;3400&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 38523&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 2.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1237&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 46100&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 9.9&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 979&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  9848&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Norges forskningsråd&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 9.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  35&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   365&lt;/td&gt;&lt;td&gt;17.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  20&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   116&lt;/td&gt;&lt;td&gt;27.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 181&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   659&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Landinfo&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt; 9.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 848&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  8722&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 228&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 13240&lt;/td&gt;&lt;td&gt;22.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 143&lt;/td&gt;&lt;td&gt;   644&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Sør-Trøndelag&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;10.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1222&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 12077&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.7&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 138&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 18896&lt;/td&gt;&lt;td&gt;10.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 157&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1556&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Rogaland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;12.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2078&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 16221&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 431&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 40447&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 363&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 19287&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;12.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2683&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 20887&lt;/td&gt;&lt;td&gt;14.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2045&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14445&lt;/td&gt;&lt;td&gt;21.4&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2283&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 10633&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Statsbygg&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;13.0&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 789&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  6042&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 1.5&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 135&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  8745&lt;/td&gt;&lt;td&gt;28.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 719&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  2556&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Integrerings- og mangfoldsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;13.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;4057&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 30897&lt;/td&gt;&lt;td&gt;11.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;5606&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 47404&lt;/td&gt;&lt;td&gt;32.1&lt;/td&gt;&lt;td&gt;2977&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  9273&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Helsedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;24.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1878&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  7744&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 4.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 685&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 14843&lt;/td&gt;&lt;td&gt;19.2&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 261&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  1354&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Fylkesmannen i Oppland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;28.8&lt;/td&gt;&lt;td&gt;6710&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 23254&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 0.6&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 229&lt;/td&gt;&lt;td&gt; 35654&lt;/td&gt;&lt;td&gt;19.3&lt;/td&gt;&lt;td&gt;1060&lt;/td&gt;&lt;td&gt;  5491&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Sjøfartsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;/table&gt;

&lt;p&gt;Jeg lurer virkelig på hva som gjør at det blir så langt tid mellom
dokumentdato og journalføringsdato for så stor andel av postjournalen
for endel offentlige kontorer, spesielt for utgående dokumenter og
interne notater.  Gjør saksbehandlere eller arkivarer mye feil med
datoføringen, eller har de gjort en innsats for å få ryddet opp i
bakloggen av dokumenter som skulle vært journalført for lenge siden?
Eller finnes det andre forklaringer?&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Over et halvt år før offentlig korrespondanse journalføres - statistikk for 2014</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Over_et_halvt__r_f_r_offentlig_korrespondanse_journalf_res___statistikk_for_2014.html</guid>
                <pubDate>Fri, 16 Jan 2015 13:10:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Den norske tjenesten &lt;a href=&quot;https://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig
Elektronisk Postjournal&lt;/a&gt; er en samlet webtjeneste som gir borgerne
innsyn i hva de ulike statlige aktørene har av post inn og ut.  Jeg
har fulgt med på den en stund, og ville dele litt statistikk med mine
lesere om hvor flinke ulike instanser er til å holde postjournalen
oppdatert.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Denne oversikt viser hvor stor andel av dokumentene journalført i
2014 som har mer enn 180 dagers differanse mellom dokumentdato og
journalføringsdato (liggetid).  Dvs. hvor stor andel dokumenter som
blir journalført veldig sent.  Et eksempel på en slik journalføring er
et &lt;a href=&quot;https://oep.no/search/resultSingle.html?journalPostId=10232315&quot;&gt;261
år gammelt hemmeligstemplet dokument&lt;/a&gt; ført i postjournalen til
Forsvarsdepartementet 2014-04-23.&lt;/p&gt;

&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
&lt;tr&gt; &lt;th&gt;Prosent&lt;/th&gt; &lt;th&gt;# &gt; 180d liggetid&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Totalt&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Instans&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.0&lt;/td&gt; &lt;td&gt;0&lt;/td&gt; &lt;td&gt;49478&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Oslo og Akershus&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5019&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Norsk kulturråd&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;19&lt;/td&gt; &lt;td&gt;20433&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Østfold&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3484&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;25&lt;/td&gt; &lt;td&gt;17289&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens landbruksforvaltning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.2&lt;/td&gt; &lt;td&gt;41&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23638&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Lotteri- og stiftelsestilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.2&lt;/td&gt; &lt;td&gt;49&lt;/td&gt; &lt;td&gt;26367&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Direktoratet for byggkvalitet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.2&lt;/td&gt; &lt;td&gt;39&lt;/td&gt; &lt;td&gt;20950&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Finansdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.2&lt;/td&gt; &lt;td&gt;28&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12848&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens jernbanetilsyn&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.2&lt;/td&gt; &lt;td&gt;25&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10643&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statsministerens kontor&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4515&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;204&lt;/td&gt; &lt;td&gt;67600&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Landbruksdirektoratet Oslo&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;16&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4645&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Konkurransetilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;21&lt;/td&gt; &lt;td&gt;6072&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Datatilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;64&lt;/td&gt; &lt;td&gt;17513&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Sogn og Fjordane&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;40&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10290&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Petroleumstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;77&lt;/td&gt; &lt;td&gt;19398&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;76&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18714&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Vest-Agder&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;100&lt;/td&gt; &lt;td&gt;24068&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Helse- og omsorgsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;758&lt;/td&gt; &lt;td&gt;170980&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Arbeidstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;198&lt;/td&gt; &lt;td&gt;43323&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Justervesenet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;53&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10777&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Forbrukerombudet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;195&lt;/td&gt; &lt;td&gt;38701&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Luftfartstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;96&lt;/td&gt; &lt;td&gt;17972&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Brønnøysundregistrene&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;64&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11686&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Landbruks- og matdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.6&lt;/td&gt; &lt;td&gt;43&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7703&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.6&lt;/td&gt; &lt;td&gt;158&lt;/td&gt; &lt;td&gt;27719&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Nordland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.6&lt;/td&gt; &lt;td&gt;80&lt;/td&gt; &lt;td&gt;13824&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Olje- og energidepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.6&lt;/td&gt; &lt;td&gt;133&lt;/td&gt; &lt;td&gt;22730&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Vestfold&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.6&lt;/td&gt; &lt;td&gt;437&lt;/td&gt; &lt;td&gt;74397&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Arkivverket&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.6&lt;/td&gt; &lt;td&gt;46&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7809&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens strålevern&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.6&lt;/td&gt; &lt;td&gt;73&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11812&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Oljedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;142&lt;/td&gt; &lt;td&gt;21423&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;142&lt;/td&gt; &lt;td&gt;20910&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Finnmark&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;129&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18413&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Nord-Trøndelag&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;164&lt;/td&gt; &lt;td&gt;22554&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Samferdselsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;143&lt;/td&gt; &lt;td&gt;19579&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Møre og Romsdal&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;97&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12800&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Forsvarsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;588&lt;/td&gt; &lt;td&gt;75542&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fiskeridirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2854&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Landbruksdirektoratet Alta&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;262&lt;/td&gt; &lt;td&gt;32425&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Kommunal- og moderniseringsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;66&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7971&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Sysselmannen på Svalbard&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1324&lt;/td&gt; &lt;td&gt;151481&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens vegvesen Region øst&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;251&lt;/td&gt; &lt;td&gt;28564&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Troms&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;210&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23881&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Buskerud&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;932&lt;/td&gt; &lt;td&gt;105374&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens vegvesen Region vest&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;356&lt;/td&gt; &lt;td&gt;39358&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Hordaland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;401&lt;/td&gt; &lt;td&gt;43992&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Finanstilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;0.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;154&lt;/td&gt; &lt;td&gt;16735&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Hedmark&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;16&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1516&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens arbeidsmiljøinstitutt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;227&lt;/td&gt; &lt;td&gt;21506&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Kulturdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;110&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10397&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2164&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Kunst i offentlige rom&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;100&lt;/td&gt; &lt;td&gt;9097&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Havforskningsinstituttet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;790&lt;/td&gt; &lt;td&gt;61404&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens vegvesen Region nord&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;323&lt;/td&gt; &lt;td&gt;25006&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;304&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23402&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Arbeids- og sosialdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;966&lt;/td&gt; &lt;td&gt;74177&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens vegvesen Region midt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;194&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14483&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Aust-Agder&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;144&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10223&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;557&lt;/td&gt; &lt;td&gt;37674&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Nærings- og fiskeridepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;200&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;837&lt;/td&gt; &lt;td&gt;50535&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Norges vassdrags- og energidirektorat&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;335&lt;/td&gt; &lt;td&gt;20151&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Norsk Filminstitutt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;123&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7395&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Domstoladministrasjonen&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1894&lt;/td&gt; &lt;td&gt;110353&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens vegvesen Region sør&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;75&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4283&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Kriminalomsorgsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;160&lt;/td&gt; &lt;td&gt;8695&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens lånekasse for utdanning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;1.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;329&lt;/td&gt; &lt;td&gt;17370&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Telemark&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;242&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11367&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;13&lt;/td&gt; &lt;td&gt;610&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens reindriftsforvaltning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;709&lt;/td&gt; &lt;td&gt;28625&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Post- og teletilsynet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;67&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2653&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1360&lt;/td&gt; &lt;td&gt;50974&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Miljødirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.0&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1123&lt;/td&gt; &lt;td&gt;37790&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens vegvesen Vegdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.0&lt;/td&gt; &lt;td&gt;628&lt;/td&gt; &lt;td&gt;20712&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.0&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1449&lt;/td&gt; &lt;td&gt;47640&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Justis- og beredskapsdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;468&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14949&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statistisk sentralbyrå&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;182&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5579&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Direktoratet for økonomistyring&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1233&lt;/td&gt; &lt;td&gt;37188&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Kystverket&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2115&lt;/td&gt; &lt;td&gt;60895&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;22&lt;/td&gt; &lt;td&gt;620&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens institutt for rusmiddelforskning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4082&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Språkrådet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.6&lt;/td&gt; &lt;td&gt;442&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11783&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Garantiinstituttet for eksportkreditt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2872&lt;/td&gt; &lt;td&gt;75955&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;675&lt;/td&gt; &lt;td&gt;17777&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens helsetilsyn&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;151&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3949&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens pensjonskasse&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;3.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;513&lt;/td&gt; &lt;td&gt;13414&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Nasjonalt folkehelseinstitutt&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;4.0&lt;/td&gt; &lt;td&gt;746&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18754&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Klima- og miljødepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;4.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;158&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3883&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Nasjonalbiblioteket&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;4.2&lt;/td&gt; &lt;td&gt;259&lt;/td&gt; &lt;td&gt;6146&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Utlendingsnemnda&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;4.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;300&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7058&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Norsk Akkreditering&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;4.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;215&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4840&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens innkrevingssentral&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;4.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1517&lt;/td&gt; &lt;td&gt;32464&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Rogaland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;4.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1725&lt;/td&gt; &lt;td&gt;36626&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Forsvarsbygg&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;4.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1739&lt;/td&gt; &lt;td&gt;36585&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statens kartverk&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;4.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2685&lt;/td&gt; &lt;td&gt;55388&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Utdanningsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;5.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1219&lt;/td&gt; &lt;td&gt;22606&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Sør-Trøndelag&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;5.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;90&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1648&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;5.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1572&lt;/td&gt; &lt;td&gt;26854&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Direktoratet for utviklingssamarbeid&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;5.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3827&lt;/td&gt; &lt;td&gt;65102&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Utenriksdepartementet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;5.9&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5616&lt;/td&gt; &lt;td&gt;94471&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Norges forskningsråd&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;6.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;475&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7553&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;6.3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;114&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1798&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;6.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;769&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11993&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Senter for internasjonalisering av utdanning&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;6.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;8844&lt;/td&gt; &lt;td&gt;137014&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Husbanken&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;6.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1802&lt;/td&gt; &lt;td&gt;26457&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Skattedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;9.0&lt;/td&gt; &lt;td&gt;765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;8520&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Direktoratet for nødkommunikasjon&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;9.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1643&lt;/td&gt; &lt;td&gt;17343&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Integrerings- og mangfoldsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;11.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1686&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15122&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Utlendingsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;11.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2824&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23941&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Fylkesmannen i Oppland&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;12.1&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1486&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12300&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Direktoratet for forvaltning og IKT&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;12.5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7998&lt;/td&gt; &lt;td&gt;64163&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Sjøfartsdirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;14.4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12640&lt;/td&gt; &lt;td&gt;87574&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Helsedirektoratet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;15.2&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7002&lt;/td&gt; &lt;td&gt;45956&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Statsbygg&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;18.8&lt;/td&gt; &lt;td&gt;61&lt;/td&gt; &lt;td&gt;324&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Reindriftsforvaltningen&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;20.7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;236&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1140&lt;/td&gt; &lt;td&gt;Landinfo
&lt;/table&gt;

&lt;p&gt;Som en ser fra tabellen, så ser de fleste ut til å journalføre det
meste ganske raskt, men noen har et betydelig antall dokumenter som
journalføres lenge etter at de er laget/sendt/mottatt.  Jeg vet ikke
hva det kommer av, men antar at det finnes gode rasjonelle grunner for
å journalføre gamle dokumenter.  Jeg er dog er overrasket over at
andelen er så stor i enkelte virksomheter.  Kanskje noen burde se
nærmere på om det kan bli bedre?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Oppdatering 2015-01-18: La ut
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_detaljert_OEP_statisikk_for_2014_over_journalf_rte__gamle__dokumenter.html&quot;&gt;mer
detaljert statistikk&lt;/a&gt;, fordelt på inngående, utgående og interne
notater.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Microsofts filming under Lær kidsa koding-arrangement, samtykke før og nå</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_filming_under_L_r_kidsa_koding_arrangement__samtykke_f_r_og_n_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Microsofts_filming_under_L_r_kidsa_koding_arrangement__samtykke_f_r_og_n_.html</guid>
                <pubDate>Wed, 7 Jan 2015 22:25:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Før jul lot jeg meg fascinere over
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html&quot;&gt;Microsoft
og Ruseløkka skole sitt frisinnede forhold til samtykkerklæringer&lt;/a&gt;,
og ba skolen og Microsoft om
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/L_r_kidsa_koding_har_vanligvis_ikke_samtykkeerkl_ringer.html&quot;&gt;innsyn
i ny og gammel erklæring&lt;/a&gt; sendt til foreldrene slik at jeg kunne
bli klok på om det var noen flere problematiske klausuler i den første
avtalen, og om det var noen problematiske klausuler i den nye.  Nå har
jeg fått svar fra skolen og kopi av avtalene, som jeg har glede av å
presentere her.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Her er det opprinnelige skrivet som ble sendt ut til foreldrene i
forkant av lær kidsa koding-arrangementet:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Oslo kommune
&lt;br&gt;Utdanningsetaten
&lt;br&gt;Ruseløkka skole&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Til elever og foresatte i 5. klasse&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Lær kidsa koding&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Fredag 5.desember skal skolen arrangere en time med &quot;koding&quot; for
elevene på skolen. Dere har kanskje allerede hørt om &quot;Lær kidsa
koding&quot; i mediene? Dersom dere er nysgjerrige på hva dette er kan dere
lese mer på;
&lt;a href=&quot;http://www.kidsakoder.no/&quot;&gt;http://www.kidsakoder.no/&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&quot;Kodetimen&quot; skal gjennomføres sammen med folk fra Microsoft Norge,
som kommer og hjelper oss. I den forbindelse så ønsker Microsoft å
filme deler av økten, og skolen vil med dette innhente et samtykke til
at ditt barn blir filmet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Dersom du/dere ikke ønsker at ditt/deres barn skal filmes så vil
eleven likevel kunne delta i &quot;kodetimen&quot;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ta kontakt dersom noe er uklart!&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Med vennlig hilsen&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Merete Hansen
&lt;br&gt;Rektor&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jon Hesle
&lt;br&gt;undervisningsinspektør&lt;/p&gt;

&lt;hr&gt;
&lt;p valign=&quot;center&quot;&gt;&lt;strong&gt;Samtykke til bruk av video og bilder 
fra ”Hour of Code”&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
(«Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.&lt;/p&gt;

&lt;ol&gt;

&lt;li&gt;Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som arrangeres den
5.12.2014 på Ruseløkka skole.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
forbindelse med annonsering, salgsfremmende eller andre kommersielle
formål &quot;Lær kidsa koding&quot;], herunder ved publisering på internett, i
Europa eller ethvert annet sted, til enhver tid. Du har ikke krav på
vederlag for slik bruk.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Du aksepterere ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
løpet av elevens deltagelse.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
Norge AS, dets datterselskaper, assosierte selskaper og
moderselskaber. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til
dette dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser du kontakte:
Christine Korme, kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge;
[epostadresse fjernet fra bloggen]&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Du bekrefter at du er 18 år eller eldre. Dersom du er under 18 år
må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
foresatt.&lt;/li&gt;

&lt;/ol&gt;

&lt;p&gt;Inngått med  _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
&lt;br&gt;Dato: ________________________&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Signatur (dersom du er over 18 år): _______________________&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under 18
år)&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
&lt;br&gt;Forelder/foresattes signatur: ___________________&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;



&lt;p&gt;Og her er den oppdaterte erklæringen:&lt;/p&gt;



&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p valign=&quot;center&quot;&gt;&lt;strong&gt;Samtykke til bruk av video og bilder 
&lt;br&gt;fra ”Hour of Code”&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper
(«Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra
arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk
og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.&lt;/p&gt;

&lt;ol&gt;

&lt;li&gt;Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue,
ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som
”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som ble arrangert den
12. desember fra kl 10 til 11 på Ruseløkka skole i Oslo. &lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i
forbindelse med en 2-3 minutters film om hvordan Microsoft jobber med
koding for elever i Norden.  Filmen vil bli vist internt i Microsoft
og eksternt i forbindelse med arrangementer og diskusjoner som handler
om undervisning i koding og informatikk.  Filmen vil også være
tilgjengelig på en Microsoft nettside som handler om koding og
undervisning av elever.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft
Norge. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til dette
dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser kan
Kommunikasjonsdirektør Christine Korme kontaktes på mobil
[telefonnummer fjernet fra bloggen], [epostadresse fjernet fra
bloggen].&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Du bekrefter at du er 18 år eller eldre. Dersom du er under 18 år
må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller
foresatt.&lt;/li&gt;

&lt;/ol&gt;

&lt;p&gt;Inngått med  _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
&lt;br&gt;Dato: ________________________&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Signatur (dersom du er over 18 år): _______________________&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under 18
år)&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of
Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og
samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
&lt;br&gt;Forelder/foresattes signatur: ___________________&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Den nye er definitivt mye bedre enn den opprinnelige, og både
kravet om hemmelighold og rett til kommersielt bruk er fjernet.
Heldigvis!&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vi_kan_selv_avsl_re_mobiltelefonoverv_kning.html</guid>
                <pubDate>Sat, 3 Jan 2015 10:00:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Jeg sendte inn følgende leserinnlegg 2014-12-26, og etter en uke
synes jeg det er på tide å publisere teksten på bloggen min.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er fascinerende å lese hvordan
&lt;a href=&quot;http://mm.aftenposten.no/stortinget-og-statsministeren-overvakes/&quot;&gt;overvåkningen
av mobiltelefoner med IMSI-fangere som Aftenposten avslørte&lt;/a&gt; har
blitt mottatt.  Men det er spesielt to poeng som jeg synes har fått
for liten oppmerksomhet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det ene er at innbyggerne nå selv kan avsløre når noen forsøker å
overvåke oss.  Det hele lar seg gjøre takket være en fribruksdatabase
over plasseringen til kjente mobilbasestasjoner som heter
OpenCellID. Enhver med en Android-basert mobiltelefon kan ta i bruk
«&lt;a href=&quot;https://github.com/SecUpwN/Android-IMSI-Catcher-Detector&quot;&gt;Android
IMSI Catcher Detector&lt;/a&gt;» ved å laste den ned fra Internett og slik
få tak i verktøyet som Aftenposten brukte for å oppdage de uoffisielle
mobilbasestasjonene. Ved hjelp av dette verktøyet kan Android-brukere
få varsel i smarttelefonen når slike oppdages, uansett om det er
kriminelle, offisielle myndigheter eller utenlandske
etterretningsorganisasjoner som står bak.  Vi har dermed alle mulighet
til å oppdage avlytting, og trenger ikke håpe på at PST, Post og
Teletilsynet eller mobilselskapene gjør jobben for oss.  De vil
uansett måtte holde overvåkning fra offisielle myndigheter skjult for
befolkningen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det andre er at den viktigste informasjonen IMSI-fangere samler inn
er hvem som er i kontakt med hvem og hvor de befinner seg (også kalt
metadata), ikke hva som blir sagt og skrevet når folk er i kontakt med
hverandre. Den som f.eks. vet hvilke politikere som snakker med hvem
kan få innsikt i hvordan politikere påvirkes og hvilke sårbare punkter
de har.  Forskerne ved senter for Internet og samfunn ved Stanford Law
School har dokumenterte i sitt metadata-prosjekt
&lt;a href=&quot;https://cyberlaw.stanford.edu/blog/2013/12/spy-your-metadata&quot;&gt;at
slik innsamlet informasjon blant annet kan avsløre medisinske
tilstander, politiske sympatier, religiøse overbevisninger&lt;/a&gt;.  I
tillegg har den pensjonerte generalen Michael Hayden i USA, som har
ledet både CIA og NSA,
&lt;a href=&quot;http://www.thenewamerican.com/usnews/crime/item/18244-we-kill-people-based-on-metadata-admits-former-cia-nsa-boss&quot;&gt;innrømmet
at USA dreper folk basert på innsamlede metadata&lt;/a&gt;. Begge deler
forteller
&lt;a href=&quot;http://kieranhealy.org/blog/archives/2013/06/09/using-metadata-to-find-paul-revere/&quot;&gt;hvor
verdifullt metadata er&lt;/a&gt;, og gir grunn til å være mer bekymret for
innsamling av metadata enn avlytting.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Seniorrådgiver Roar Thon i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sier ofte
at hver og en av oss er ansvarlig for vår egen sikkerhet, og
Aftenpostens avsløring har gjort flere kjent med verktøy vi har
tilgjengelig for å ta dette ansvaret.  Men det reelle problemet er jo
ikke at det settes opp utstyr vi ikke kan stole på, men at
telefonsystemet er laget slik at det er mulig å sette opp slik
utstyr.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vennlig hilsen
&lt;br&gt;Petter Reinholdtsen
&lt;br&gt;Medlem i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;foreningen NUUG&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Etter at jeg skrev dette innlegget ble en ny Android-app,
&lt;a href=&quot;https://opensource.srlabs.de/projects/snoopsnitch&quot;&gt;SnoopSnitch&lt;/a&gt;,
som gjør tilsvarende sniffing etter uoffisielle mobilbasestasjoner
lansert.  Jeg vet ikke hvilke av dem som er best.&lt;/p&gt;

&lt;!--

Publisert som
http://h-debatt.no/innlegg/vi-kan-selv-avslore-overvakning/
Klassekampen 2014-12-31 side 39

--&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Updated version of the Norwegian web service FiksGataMi</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Updated_version_of_the_Norwegian_web_service_FiksGataMi.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Updated_version_of_the_Norwegian_web_service_FiksGataMi.html</guid>
                <pubDate>Tue, 30 Dec 2014 17:55:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I am very happy that we in the
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Norwegian Unix User group (NUUG)&lt;/a&gt;,
spearheaded by Marius Halden from NUUG and Matthew Somerville from
&lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt;, finally managed to
upgrade the code base for the Norwegian version of
&lt;a href=&quot;http://fixmystreet.org/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;.  This
was the first major update since 2011. The refurbished
&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt; is already live, and
seem to hold up the pressure.  The
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/news/Pressemelding__FiksGataMi_i_oppdatert_og_mobilvennlig_klesdrakt.shtml&quot;&gt;press
release and announcement&lt;/a&gt; went out this morning.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;FixMyStreet is a web platform for allowing the citizens to easily
report problems with public infrastructure to the responsible
authorities.  Think of it as a shared mail client with map support,
allowing everyone to see what already was reported and comment on the
reports in public.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Klarer ikke Microsoft å holde på hemmeligheter?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Klarer_ikke_Microsoft___holde_p__hemmeligheter_.html</guid>
                <pubDate>Thu, 18 Dec 2014 10:10:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Må Microsoft virkelig ha hjelp av unger for å holde på
hemmelighetene sine?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om
&lt;a href=&quot;http://www.osloby.no/nyheter/Microsoft-ba-om-a-fa-bruke-bilder-og-video-av-barna-dine-7831036.html&quot;&gt;hva
Microsoft har foreslått at foreldre går med på&lt;/a&gt; for å la ungene
delta på &lt;a href=&quot;http://www.kidsakoder.no/&quot;&gt;Lær kidsa koding&lt;/a&gt; på
skolen.  De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene
kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at
Arbeiderpartiets bystyrerepresentant
&lt;a href=&quot;https://no.wikipedia.org/wiki/Per_Anders_Langerød&quot;&gt;Per Anders
Torvik Langerød&lt;/a&gt; tok opp saken opp under bystyrets muntlige
spørretime onsdag.  Resultatet av dette er at Microsoft har trukket
tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør
Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en
ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet
skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint.  Jeg lurer
virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første
omgang.  Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler
grunnleggende personverntrening.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen
problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i
Aftenposten-artikkelen.  Neste punkt i erklæringen lyder:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
«Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart
noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i
løpet av elevens deltagelse.»
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at
Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for
seg selv når de besøker en offentlig norsk skole?  Jeg ville nektet
plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts
ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min
familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen?
Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold?  Hvor mange er det
som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen?  Hvor har den
vært brukt?  Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som
har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen
flere signerer på den.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske
noen av &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;foreningen NUUGs&lt;/a&gt; medlemmer
hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne.  Selv tar
jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid.  Slik
Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn
på livet som bidragsyter her.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>I spent last weekend recording MakerCon Nordic</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_spent_last_weekend_recording_MakerCon_Nordic.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/I_spent_last_weekend_recording_MakerCon_Nordic.html</guid>
                <pubDate>Thu, 23 Oct 2014 23:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I spent last weekend at &lt;a href=&quot;http://www.makercon.no/&quot;&gt;Makercon
Nordic&lt;/a&gt;, a great conference and workshop for makers in Norway and
the surrounding countries.  I had volunteered on behalf of the
Norwegian Unix Users Group (NUUG) to video record the talks, and we
had a great and exhausting time recording the entire day, two days in
a row.  There were only two of us, Hans-Petter and me, and we used the
regular video equipment for NUUG, with a
&lt;a href=&quot;http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/&quot;&gt;dvswitch&lt;/a&gt;, a
camera and a VGA to DV convert box, and mixed video and slides
live.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hans-Petter did the post-processing, consisting of uploading the
around 180 GiB of raw video to Youtube, and the result is
&lt;a href=&quot;https://www.youtube.com/user/MakerConNordic/&quot;&gt;now becoming
public&lt;/a&gt; on the MakerConNordic account.  The videos have the license
NUUG always use on our recordings, which is
&lt;a href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/&quot;&gt;Creative
Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge&lt;/a&gt;.  Many great
talks available.  Check it out! :)&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Norsk_utgave_av_Alaveteli___WhatDoTheyKnow_p__trappene.html</guid>
                <pubDate>Sun, 16 Mar 2014 09:30:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon.  Men hvordan
kan en få tilgang til den på en enkel måte?  Takket være et lite
knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet
&lt;a href=&quot;http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2006-05-19-16&quot;&gt;offentlighetsloven&lt;/a&gt;,
&lt;a href=&quot;http://lovdata.no/dokument/NL/lov/2003-05-09-31&quot;&gt;miljøinformasjonsloven&lt;/a&gt;
og
&lt;a href=&quot;http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10/&quot;&gt;forvaltningsloven&lt;/a&gt;
har en rett til å spørre det offentlige og få svar.  Men det finnes
intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en
å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme
informasjonen på nytt.  &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;Britiske
mySociety&lt;/a&gt; har laget tjenesten
&lt;a href=&quot;http://www.whatdotheyknow.com/&quot;&gt;WhatDoTheyKnow&lt;/a&gt; som gjør
noe med dette.  I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i
&lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/2011/07/01/whatdotheyknows-share-of-central-government-foi-requests-q2-2011/&quot;&gt;ca
15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen&lt;/a&gt;.
Prosjektet heter &lt;a href=&quot;http://www.alaveteli.org/&quot;&gt;Alaveteli&lt;/A&gt;, og
er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og
gjort mulig å oversette.  Den hjelper borgerne med å be om innsyn,
rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som
er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et
søkpart arkiv.  Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en
norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med
oversettelsen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Så langt er 76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi
skulle gjerne vært oppe i 100 % før lansering.  Oversettelsen gjøres
på &lt;a href=&quot;https://www.transifex.com/projects/p/alaveteli/&quot;&gt;Transifex,
der enhver som registrerer seg&lt;/a&gt; og ber om tilgang til
bokmålsoversettelsen får bidra.  Vi har satt opp en test av tjenesten
(som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å
sette opp tjenesten) på maskinen
&lt;a href=&quot;http://alaveteli-dev.nuug.no/&quot;&gt;alaveteli-dev.nuug.no&lt;/a&gt;, der
en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden.
Når tjenesten lanseres vil den hete
&lt;a href=&quot;https://www.mimesbrønn.no/&quot;&gt;Mimes brønn&lt;/a&gt;, etter
visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i.  Den
nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut
hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste.  Men i første omgang er
fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha
fått oversatt 76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar 2014</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html</guid>
                <pubDate>Tue, 10 Dec 2013 19:20:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Helga 18. og 19. januar 2014 arrangeres
&lt;a href=&quot;http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett&quot;&gt;Oslo Maker
Faire&lt;/a&gt;, og &lt;a href=&quot;http://www.dugnadsnett.no/&quot;&gt;Dugnadsnett for
alle&lt;/a&gt; har fått plass!  Planen er å ha et bord med en plakat der vi
forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted
der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node.
Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett
for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt
mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner
og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre
det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet.  Første delmål er å
kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen
&lt;a href=&quot;http://www.servalproject.org/&quot;&gt;Serval project&lt;/a&gt; mellom
deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo.  Formålet er å ta tilbake
kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive
massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Høres dette interessant ut?  Bli med på prosjektet, fortell oss
hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i
nærheten kan finne hverandre ved hjelp av
&lt;a href=&quot;http://flynor.net/mesh/mesh.php&quot;&gt;kartet over planlagte og
eksisterende radio-repeatere&lt;/A&gt;), bli med på epostlisten
&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett&quot;&gt;dugnadsnett
(at) nuug.no&lt;/a&gt; og stikk innom
&lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no&quot;&gt;IRC-kanalen
#dugnadsnett.no&lt;/a&gt;.  Så langt er det planlagt over 40
radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene
av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre
likevel.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Dugnadsnett for alle, a wireless community network in Oslo, take shape</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle__a_wireless_community_network_in_Oslo__take_shape.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle__a_wireless_community_network_in_Oslo__take_shape.html</guid>
                <pubDate>Sat, 30 Nov 2013 10:10:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;If you want the ability to electronically communicate directly with
your neighbors and friends using a network controlled by your peers in
stead of centrally controlled by a few corporations, or would like to
experiment with interesting network technology, the
&lt;a href=&quot;http://www.dugnadsnett.no/&quot;&gt;Dugnasnett for alle i Oslo&lt;/a&gt;
might be project for you.  39 mesh nodes are currently being planned,
in the freshly started initiative from NUUG and Hackeriet to create a
wireless community network.  The work is inspired by
&lt;a href=&quot;http://freifunk.net/&quot;&gt;Freifunk&lt;/a&gt;,
&lt;a href=&quot;http://www.awmn.net/&quot;&gt;Athens Wireless Metropolitan
Network&lt;/a&gt;, &lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Roofnet&quot;&gt;Roofnet&lt;/a&gt;
and other successful mesh networks around the globe.  Two days ago we
held a workshop to try to get people started on setting up their own
mesh node, and there we decided to create a new mailing list
&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett&quot;&gt;dugnadsnett
(at) nuug.no&lt;/a&gt; and IRC channel
&lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no&quot;&gt;#dugnadsnett.no&lt;/a&gt; to
coordinate the work.  See also the NUUG blog post
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/news/E_postliste_og_IRC_kanal_for_Dugnadsnett_for_alle_i_Oslo.shtml&quot;&gt;announcing
the mailing list and IRC channel&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RSS_kilde_for_friteksts_k_i_offentlige_anbud_hos_Doffin.html</guid>
                <pubDate>Fri, 22 Nov 2013 13:40:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I fjor sommer lagde jeg en
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html&quot;&gt;offentlig
tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud&lt;/a&gt; basert på skraping
av HTML-data fra Doffin.  Den har stått og gått siden da, og har nå
ca. 28000 oppføringer.  Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen
oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk
tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert,
slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp
sist ikke fikk dem med seg.  Jeg har fikset litt slik at skraperen nå
ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen
oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september 2013 og
fremover.  Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende
måneder.  Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape &quot;glemte&quot; data fra
før midten av september 2013, men tør ikke garantere at det blir
prioritert med det første. &lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
nøkkelord.  En kan lage sitt eget søk ved å besøke
&lt;ahref=&quot;https://classic.scraperwiki.com/docs/api?name=norwegian-doffin#sqlite&quot;&gt;API-et
hos Scraperwiki&lt;/a&gt;, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i
&quot;query in SQL&quot;:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;pre&gt;
select title, scrapedurl as link, abstract as description,
       publishdate as pubDate from &#39;swdata&#39;
   where abstract like &#39;%linux%&#39; or title like &#39;%linux%&#39;
   order by seq desc limit 20
&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller
tittel.  En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det.  URL-en som
dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker
akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud
med det aktuelle nøkkelordet i teksten.  Merk at kapasiteten og
ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned
oftere enn en gang hver dag.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne
databasen.  Her er to RSS-kilder, med søkeordet
&quot;&lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20&#39;swdata&#39;%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20&#39;%25linux%25&#39;%20or%20title%20like%20&#39;%25linux%25&#39;%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020&quot;&gt;linux&lt;/a&gt;&quot;,
søkeordet
&quot;&lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20&#39;swdata&#39;%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20&#39;%25fri%20programvare%25&#39;%20or%20title%20like%20&#39;%25fri%20programvare%25&#39;%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020&quot;&gt;fri
programvare&lt;/a&gt;&quot;
og søkeordet
&quot;&lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=rss2&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20title%2C%20scrapedurl%20as%20link%2C%20abstract%20as%20description%2C%0A%20%20%20%20%20%20%20publishdate%20as%20pubDate%20from%20&#39;swdata&#39;%0A%20%20%20where%20abstract%20like%20&#39;%25odf%25&#39;%20or%20title%20like%20&#39;%25odf%25&#39;%0A%20%20%20order%20by%20seq%20desc%20limit%2020&quot;&gt;odf&lt;/a&gt;&quot;.
Det er bare å søke på det en er interessert i.  Kopier gjerne
datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer
avanserte søk.  SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra
Scraperwiki for de som vil grave dypere.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Lets make a wireless community network in Oslo!</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lets_make_a_wireless_community_network_in_Oslo_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lets_make_a_wireless_community_network_in_Oslo_.html</guid>
                <pubDate>Wed, 13 Nov 2013 21:00:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Today NUUG and Hackeriet announced
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/news/Bli_med___bygge_dugnadsnett_for_alle_i_Oslo.shtml&quot;&gt;our
plans to join forces and create a wireless community network in
Oslo&lt;/a&gt;.  The workshop to help people get started will take place
Thursday 2013-11-28, but we already are collecting the geolocation of
people joining forces to make this happen.  We have
&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/blob/master/oslo-nodes.geojson&quot;&gt;9
locations plotted on the map&lt;/a&gt;, but we will need more before we have
a connected mesh spread across Oslo.  If this sound interesting to
you, please join us at the workshop.  If you are too impatient to wait
15 days, please join us on the IRC channel
&lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/%23nuug&quot;&gt;#nuug on irc.freenode.net&lt;/a&gt;
right away. :)&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Running TP-Link MR3040 as a batman-adv mesh node using openwrt</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Running_TP_Link_MR3040_as_a_batman_adv_mesh_node_using_openwrt.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Running_TP_Link_MR3040_as_a_batman_adv_mesh_node_using_openwrt.html</guid>
                <pubDate>Sun, 10 Nov 2013 23:00:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Continuing my research into mesh networking, I was recommended to
use TP-Link 3040 and 3600 access points as mesh nodes, and the pair I
bought arrived on Friday.  Here are my notes on how to set up the
MR3040 as a mesh node using
&lt;a href=&quot;http://www.openwrt.org/&quot;&gt;OpenWrt&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I started by following the instructions on the OpenWRT wiki for
&lt;a href=&quot;http://wiki.openwrt.org/toh/tp-link/tl-mr3040&quot;&gt;TL-MR3040&lt;/a&gt;,
and downloaded
&lt;a href=&quot;http://downloads.openwrt.org/snapshots/trunk/ar71xx/openwrt-ar71xx-generic-tl-mr3040-v2-squashfs-factory.bin&quot;&gt;the
recommended firmware image&lt;/a&gt;
(openwrt-ar71xx-generic-tl-mr3040-v2-squashfs-factory.bin) and
uploaded it into the original web interface.  The flashing went fine,
and the machine was available via telnet on the ethernet port.  After
logging in and setting the root password, ssh was available and I
could start to set it up as a batman-adv mesh node.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I started off by reading the instructions from
&lt;a href=&quot;http://wirelessafrica.meraka.org.za/wiki/index.php?title=Antoine&#39;s_Research&quot;&gt;Wireless
Africa&lt;/a&gt;, which had quite a lot of useful information, but
eventually I followed the recipe from the Open Mesh wiki for
&lt;a href=&quot;http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki/Batman-adv-openwrt-config&quot;&gt;using
batman-adv on OpenWrt&lt;/a&gt;.  A small snag was the fact that the
&lt;tt&gt;opkg install kmod-batman-adv&lt;/tt&gt; command did not work as it
should.  The batman-adv kernel module would fail to load because its
dependency crc16 was not already loaded.  I
&lt;a href=&quot;https://dev.openwrt.org/ticket/14452&quot;&gt;reported the bug&lt;/a&gt; to
the openwrt project and hope it will be fixed soon.  But the problem
only seem to affect initial testing of batman-adv, as configuration
seem to work when booting from scratch.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The setup is done using files in /etc/config/.  I did not bridge
the Ethernet and mesh interfaces this time, to be able to hook up the
box on my local network and log into it for configuration updates.
The following files were changed and look like this after modifying
them:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;tt&gt;/etc/config/network&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;

&lt;pre&gt;

config interface &#39;loopback&#39;
        option ifname &#39;lo&#39;
        option proto &#39;static&#39;
        option ipaddr &#39;127.0.0.1&#39;
        option netmask &#39;255.0.0.0&#39;

config globals &#39;globals&#39;
        option ula_prefix &#39;fdbf:4c12:3fed::/48&#39;

config interface &#39;lan&#39;
        option ifname &#39;eth0&#39;
        option type &#39;bridge&#39;
        option proto &#39;dhcp&#39;
        option ipaddr &#39;192.168.1.1&#39;
        option netmask &#39;255.255.255.0&#39;
        option hostname &#39;tl-mr3040&#39;
        option ip6assign &#39;60&#39;

config interface &#39;mesh&#39;
        option ifname &#39;adhoc0&#39;
        option mtu &#39;1528&#39;
        option proto &#39;batadv&#39;
        option mesh &#39;bat0&#39;
&lt;/pre&gt;

&lt;p&gt;&lt;tt&gt;/etc/config/wireless&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
&lt;pre&gt;

config wifi-device &#39;radio0&#39;
        option type &#39;mac80211&#39;
        option channel &#39;11&#39;
        option hwmode &#39;11ng&#39;
        option path &#39;platform/ar933x_wmac&#39;
        option htmode &#39;HT20&#39;
        list ht_capab &#39;SHORT-GI-20&#39;
        list ht_capab &#39;SHORT-GI-40&#39;
        list ht_capab &#39;RX-STBC1&#39;
        list ht_capab &#39;DSSS_CCK-40&#39;
        option disabled &#39;0&#39;

config wifi-iface &#39;wmesh&#39;
        option device &#39;radio0&#39;
        option ifname &#39;adhoc0&#39;
        option network &#39;mesh&#39;
        option encryption &#39;none&#39;
        option mode &#39;adhoc&#39;
        option bssid &#39;02:BA:00:00:00:01&#39;
        option ssid &#39;meshfx@hackeriet&#39;
&lt;/pre&gt;
&lt;p&gt;&lt;tt&gt;/etc/config/batman-adv&lt;/tt&gt;&lt;/p&gt;
&lt;pre&gt;

config &#39;mesh&#39; &#39;bat0&#39;
        option interfaces &#39;adhoc0&#39;
        option &#39;aggregated_ogms&#39;
        option &#39;ap_isolation&#39;
        option &#39;bonding&#39;
        option &#39;fragmentation&#39;
        option &#39;gw_bandwidth&#39;
        option &#39;gw_mode&#39;
        option &#39;gw_sel_class&#39;
        option &#39;log_level&#39;
        option &#39;orig_interval&#39;
        option &#39;vis_mode&#39;
        option &#39;bridge_loop_avoidance&#39;
        option &#39;distributed_arp_table&#39;
        option &#39;network_coding&#39;
        option &#39;hop_penalty&#39;

# yet another batX instance
# config &#39;mesh&#39; &#39;bat5&#39;
#       option &#39;interfaces&#39; &#39;second_mesh&#39;
&lt;/pre&gt;

&lt;p&gt;The mesh node is now operational.  I have yet to test its range,
but I hope it is good.  I have not yet tested the TP-Link 3600 box
still wrapped up in plastic.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>A Raspberry Pi based batman-adv Mesh network node</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Raspberry_Pi_based_batman_adv_Mesh_network_node.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_Raspberry_Pi_based_batman_adv_Mesh_network_node.html</guid>
                <pubDate>Mon, 21 Oct 2013 11:40:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;The last few days I have been experimenting with
&lt;a href=&quot;http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki&quot;&gt;the
batman-adv mesh technology&lt;/a&gt;.  I want to gain some experience to see
if it will fit &lt;a href=&quot;https://wiki.debian.org/FreedomBox&quot;&gt;the
Freedombox project&lt;/a&gt;, and together with my neighbors try to build a
mesh network around the park where I live.  Batman-adv is a layer 2
mesh system (&quot;ethernet&quot; in other words), where the mesh network appear
as if all the mesh clients are connected to the same switch.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;My hardware of choice was the Linksys WRT54GL routers I had lying
around, but I&#39;ve been unable to get them working with batman-adv.  So
instead, I started playing with a
&lt;a href=&quot;http://www.raspberrypi.org/&quot;&gt;Raspberry Pi&lt;/a&gt;, and tried to
get it working as a mesh node.  My idea is to use it to create a mesh
node which function as a switch port, where everything connected to
the Raspberry Pi ethernet plug is connected (bridged) to the mesh
network.  This allow me to hook a wifi base station like the Linksys
WRT54GL to the mesh by plugging it into a Raspberry Pi, and allow
non-mesh clients to hook up to the mesh.  This in turn is useful for
Android phones using &lt;a href=&quot;http://servalproject.org/&quot;&gt;the Serval
Project&lt;/a&gt; voip client, allowing every one around the playground to
phone and message each other for free.  The reason is that Android
phones do not see ad-hoc wifi networks (they are filtered away from
the GUI view), and can not join the mesh without being rooted.  But if
they are connected using a normal wifi base station, they can talk to
every client on the local network.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;To get this working, I&#39;ve created a debian package
&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node&quot;&gt;meshfx-node&lt;/a&gt;
and a script
&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/blob/master/build-rpi-mesh-node&quot;&gt;build-rpi-mesh-node&lt;/a&gt;
to create the Raspberry Pi boot image.  I&#39;m using Debian Jessie (and
not Raspbian), to get more control over the packages available.
Unfortunately a huge binary blob need to be inserted into the boot
image to get it booting, but I&#39;ll ignore that for now.  Also, as
Debian lack support for the CPU features available in the Raspberry
Pi, the system do not use the hardware floating point unit.  I hope
the routing performance isn&#39;t affected by the lack of hardware FPU
support.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;To create an image, run the following with a sudo enabled user
after inserting the target SD card into the build machine:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;pre&gt;
% wget -O build-rpi-mesh-node \
    https://raw.github.com/petterreinholdtsen/meshfx-node/master/build-rpi-mesh-node
% sudo bash -x ./build-rpi-mesh-node &gt; build.log 2&gt;&amp;1
% dd if=/root/rpi/rpi_basic_jessie_$(date +%Y%m%d).img of=/dev/mmcblk0 bs=1M
%
&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Booting with the resulting SD card on a Raspberry PI with a USB
wifi card inserted should give you a mesh node.  At least it does for
me with a the wifi card I am using. The default mesh settings are the
ones used by the Oslo mesh project at Hackeriet, as I mentioned in
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html&quot;&gt;an
earlier blog post about this mesh testing&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The mesh node was not horribly expensive either.  I bought
everything over the counter in shops nearby.  If I had ordered online
from the lowest bidder, the price should be significantly lower:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;table&gt;

&lt;tr&gt;&lt;th&gt;Supplier&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Model&lt;/th&gt;&lt;th&gt;NOK&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Teknikkmagasinet&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Raspberry Pi model B&lt;/td&gt;&lt;td&gt;349.90&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Teknikkmagasinet&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Raspberry Pi type B case&lt;/td&gt;&lt;td&gt;99.90&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Lefdal&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Jensen Air:Link 25150&lt;/td&gt;&lt;td&gt;295.-&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Clas Ohlson&lt;/td&gt;&lt;td&gt;Kingston 16 GB SD card&lt;/td&gt;&lt;td&gt;199.-&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Total cost&lt;/td&gt;&lt;td&gt;&lt;/td&gt;&lt;td&gt;943.80&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;

&lt;/table&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Now my mesh network at home consist of one laptop in the basement
connected to my production network, one Raspberry Pi node on the 1th
floor that can be seen by my neighbor across the park, and one
play-node I use to develop the image building script.  And some times
I hook up my work horse laptop to the mesh to test it.  I look forward
to figuring out what kind of latency the batman-adv setup will give,
and how much packet loss we will experience around the park. :)&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Perl library to control the Spykee robot moved to github</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_library_to_control_the_Spykee_robot_moved_to_github.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_library_to_control_the_Spykee_robot_moved_to_github.html</guid>
                <pubDate>Sat, 19 Oct 2013 10:20:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Back in 2010, I created a Perl library to talk to
&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee&quot;&gt;the Spykee robot&lt;/a&gt;
(with two belts, wifi, USB and Linux) and made it available from my
web page.  Today I concluded that it should move to a site that is
easier to use to cooperate with others, and moved it to github.  If
you got a Spykee robot, you might want to check out
&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/libspykee-perl&quot;&gt;the
libspykee-perl github repository&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Oslo community mesh network - with NUUG and Hackeriet at Hausmania</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oslo_community_mesh_network___with_NUUG_and_Hackeriet_at_Hausmania.html</guid>
                <pubDate>Fri, 11 Oct 2013 14:10:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Wireless mesh networks are self organising and self healing
networks that can be used to connect computers across small and large
areas, depending on the radio technology used.  Normal wifi equipment
can be used to create home made radio networks, and there are several
successful examples like
&lt;a href=&quot;http://www.freifunk.net/&quot;&gt;Freifunk&lt;/a&gt; and
&lt;a href=&quot;http://www.awmn.net/&quot;&gt;Athens Wireless Metropolitan Network&lt;/a&gt;
(see
&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_wireless_community_networks_by_region#Greece&quot;&gt;wikipedia
for a large list&lt;/a&gt;) around the globe.  To give you an idea how it
work, check out the nice overview of the Kiel Freifunk community which
can be seen from their
&lt;a href=&quot;http://freifunk.in-kiel.de/ffmap/nodes.html&quot;&gt;dynamically
updated node graph and map&lt;/a&gt;, where one can see how the mesh nodes
automatically handle routing and recover from nodes disappearing.
There is also a small community mesh network group in Oslo, Norway,
and that is the main topic of this blog post.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I&#39;ve wanted to check out mesh networks for a while now, and hoped
to do it as part of my involvement with the &lt;a
href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG member organisation&lt;/a&gt; community, and
my recent involvement in
&lt;a href=&quot;https://wiki.debian.org/FreedomBox&quot;&gt;the Freedombox project&lt;/a&gt;
finally lead me to give mesh networks some priority, as I suspect a
Freedombox should use mesh networks to connect neighbours and family
when possible, given that most communication between people are
between those nearby (as shown for example by research on Facebook
communication patterns).  It also allow people to communicate without
any central hub to tap into for those that want to listen in on the
private communication of citizens, which have become more and more
important over the years.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;So far I have only been able to find one group of people in Oslo
working on community mesh networks, over at the hack space
&lt;a href=&quot;http://hackeriet.no/&quot;&gt;Hackeriet&lt;/a&gt; at Husmania.  They seem to
have started with some Freifunk based effort using OLSR, called
&lt;a href=&quot;http://oslo.freifunk.net/index.php?title=Main_Page&quot;&gt;the Oslo
Freifunk project&lt;/a&gt;, but that effort is now dead and the people
behind it have moved on to a batman-adv based system called
&lt;a href=&quot;http://meshfx.org/trac&quot;&gt;meshfx&lt;/a&gt;.  Unfortunately the wiki
site for the Oslo Freifunk project is no longer possible to update to
reflect this fact, so the old project page can&#39;t be updated to point to
the new project.  A while back, the people at Hackeriet invited people
from the Freifunk community to Oslo to talk about mesh networks.  I
came across this video where Hans Jørgen Lysglimt interview the
speakers about this talk (from
&lt;a href=&quot;https://www.youtube.com/watch?v=N2Kd7CLkhSY&quot;&gt;youtube&lt;/a&gt;):&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;iframe width=&quot;420&quot; height=&quot;315&quot; src=&quot;https://www.youtube.com/embed/N2Kd7CLkhSY&quot; frameborder=&quot;0&quot; allowfullscreen&gt;&lt;/iframe&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I mentioned OLSR and batman-adv, which are mesh routing protocols.
There are heaps of different protocols, and I am still struggling to
figure out which one would be &quot;best&quot; for some definitions of best, but
given that the community mesh group in Oslo is so small, I believe it
is best to hook up with the existing one instead of trying to create a
completely different setup, and thus I have decided to focus on
batman-adv for now.  It sure help me to  know that the very cool
&lt;a href=&quot;http://www.servalproject.org/&quot;&gt;Serval project in Australia&lt;/a&gt;
is using batman-adv as their meshing technology when it create a self
organizing and self healing telephony system for disaster areas and
less industrialized communities.  Check out this cool video presenting
that project (from
&lt;a href=&quot;https://www.youtube.com/watch?v=30qNfzJCQOA&quot;&gt;youtube&lt;/a&gt;):&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;iframe width=&quot;560&quot; height=&quot;315&quot; src=&quot;https://www.youtube.com/embed/30qNfzJCQOA&quot; frameborder=&quot;0&quot; allowfullscreen&gt;&lt;/iframe&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;According to the wikipedia page on
&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Wireless_mesh_network&quot;&gt;Wireless
mesh network&lt;/a&gt; there are around 70 competing schemes for routing
packets across mesh networks, and OLSR, B.A.T.M.A.N. and
B.A.T.M.A.N. advanced are protocols used by several free software
based community mesh networks.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The batman-adv protocol is a bit special, as it provide layer 2
(as in ethernet ) routing, allowing ipv4 and ipv6 to work on the same
network.  One way to think about it is that it provide a mesh based
vlan you can bridge to or handle like any other vlan connected to your
computer.  The required drivers are already in the Linux kernel at
least since Debian Wheezy, and it is fairly easy to set up.  A
&lt;a href=&quot;http://www.open-mesh.org/projects/batman-adv/wiki/Quick-start-guide&quot;&gt;good
introduction&lt;/a&gt; is available from the Open Mesh project.  These are
the key settings needed to join the Oslo meshfx network:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;table&gt;
&lt;tr&gt;&lt;th&gt;Setting&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Value&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Protocol / kernel module&lt;/td&gt;&lt;td&gt;batman-adv&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;ESSID&lt;/td&gt;&lt;td&gt;meshfx@hackeriet&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;td&gt;Channel / Frequency&lt;/td&gt;&lt;td&gt;11 / 2462&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;td&gt;Cell ID&lt;/td&gt;&lt;td&gt;02:BA:00:00:00:01&lt;/td&gt;
&lt;/table&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The reason for setting ad-hoc wifi Cell ID is to work around bugs
in firmware used in wifi card and wifi drivers.  (See a nice post from
VillageTelco about
&quot;&lt;a href=&quot;http://tiebing.blogspot.no/2009/12/ad-hoc-cell-splitting-re-post-original.html&quot;&gt;Information
about cell-id splitting, stuck beacons, and failed IBSS merges!&lt;/a&gt;
for details.)  When these settings are activated and you have some
other mesh node nearby, your computer will be connected to the mesh
network and can communicate with any mesh node that is connected to
any of the nodes in your network of nodes. :)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;My initial plan was to reuse my old Linksys WRT54GL as a mesh node,
but that seem to be very hard, as I have not been able to locate a
firmware supporting batman-adv.  If anyone know how to use that old
wifi access point with batman-adv these days, please let me know.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;If you find this project interesting and want to join, please join
us on IRC, either channel
&lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/#oslohackerspace&quot;&gt;#oslohackerspace&lt;/a&gt;
or &lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/#nuug&quot;&gt;#nuug&lt;/a&gt; on
irc.freenode.net.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;While investigating mesh networks in Oslo, I came across an old
research paper from the university of Stavanger and Telenor Research
and Innovation called
&lt;a href=&quot;http://folk.uio.no/paalee/publications/netrel-egeland-iswcs-2008.pdf&quot;&gt;The
reliability of wireless backhaul mesh networks&lt;/a&gt; and elsewhere
learned that Telenor have been experimenting with mesh networks at
Grünerløkka in Oslo.  So mesh networks are also interesting for
commercial companies, even though Telenor discovered that it was hard
to figure out a good business plan for mesh networking and as far as I
know have closed down the experiment.  Perhaps Telenor or others would
be interested in a cooperation?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Update 2013-10-12&lt;/strong&gt;: I was just
&lt;a href=&quot;http://lists.alioth.debian.org/pipermail/freedombox-discuss/2013-October/005900.html&quot;&gt;told
by the Serval project developers&lt;/a&gt; that they no longer use
batman-adv (but are compatible with it), but their own crypto based
mesh system.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>July 13th: Debian/Ubuntu BSP and Skolelinux/Debian Edu developer gathering in Oslo</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/July_13th__Debian_Ubuntu_BSP_and_Skolelinux_Debian_Edu_developer_gathering_in_Oslo.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/July_13th__Debian_Ubuntu_BSP_and_Skolelinux_Debian_Edu_developer_gathering_in_Oslo.html</guid>
                <pubDate>Tue, 9 Jul 2013 10:40:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;The upcoming Saturday, 2013-07-13, we are organising a combined
Debian Edu developer gathering and Debian and Ubuntu bug squashing
party in Oslo.  It is organised by &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;the
member assosiation NUUG&lt;/a&gt; and
&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;the Debian Edu / Skolelinux
project&lt;/a&gt; together with &lt;a href=&quot;http://bitraf.no/&quot;&gt;the hack space
Bitraf&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;It starts 10:00 and continue until late evening.  Everyone is
welcome, and there is no fee to participate.  There is on the other
hand limited space, and only room for 30 people.  Please put your name
on &lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/BSP/2013/07/13/no/Oslo&quot;&gt;the event
wiki page&lt;/a&gt; if you plan to join us.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/V_rt_konkurransebidrag_til__apps4norge_bruker__opnedata.html</guid>
                <pubDate>Wed, 1 May 2013 23:45:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og
Morten Kjelkenes vårt bidrag til
&lt;a href=&quot;http://www.apps4norge.no/&quot;&gt;DIFIs apps4norge-konkurranse&lt;/a&gt;
under lagnavnet &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s tannlegeteam.
Vi leverte følgende i idé-kategorien:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Tittel: Stikk innom tannlegen&lt;/strong&gt;&lt;p&gt;

&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg&quot;&gt;&lt;img width=&quot;70%&quot; src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2013-05-01-tannlegeportal.jpeg&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Beskrivelse:&lt;/strong&gt;&lt;p&gt;

&lt;p&gt;&lt;em&gt;Idéen&lt;/em&gt;

&lt;p&gt;Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der
pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i
beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til
tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også
barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps
arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller
kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og
tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks
7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og
reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en
reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å
trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris,
reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas
i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en
tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om
tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet,
og lenke til mer informasjon om tannlegen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en
informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til
side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;em&gt;Nytteverdi for brukeren&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;sparer tid på tannlegebesøk&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;&lt;em&gt;Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg
av tannlege.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege,
butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik
at en kunne finne &quot;flinke&quot; tannleger basert på et eller annet
kriterium.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;em&gt;Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange
brukere&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Familier med en travel hverdag&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;em&gt;Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse
samfunnsutfordringer&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;em&gt;X-faktor - “Det lille ekstra...”&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp
avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei,
slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare
enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest
hjemme eller jobb.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;em&gt;Datasett brukt&lt;/em&gt;&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.hvakostertannlegen.no/&quot;&gt;http://www.hvakostertannlegen.no/&lt;/a&gt;
(Ikke-publisert JSON-API), se f.eks. JSON-output fra
&lt;a href=&quot;http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder&quot;&gt;http://www.hvakostertannlegen.no/services/klinikker/oslo/undersokelse-med-2-rontgenbilder&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Kartdata,
&lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;http://www.openstreetmap.org/&lt;/a&gt;
&lt;a href=&quot;http://mapit.nuug.no/&quot;&gt;http://mapit.nuug.no/&lt;/a&gt; (nabokommuner, postnummer)&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx&quot;&gt;http://labs.trafikanten.no/how-to-use-the-api.aspx&lt;/a&gt;
(reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet),
&lt;a href=&quot;http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata&quot;&gt;http://data.norge.no/data/ruter-kollektivtrafikkdata&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://reiseregningen.no&quot;&gt;http://reiseregningen.no&lt;/a&gt;
(data om statens satser for biltransport)&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Kollektivtrafikkkart,
&lt;a href=&quot;http://öpnvkarte.de/?zoom=17&amp;lat=59.91056&amp;lon=10.75641&amp;layers=BT&quot;&gt;http://öpnvkarte.de/?zoom=17&amp;lat=59.91056&amp;lon=10.75641&amp;layers=BT&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Routing med OpenStreetmap-data,
&lt;a href=&quot;http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters&quot;&gt;http://wiki.openstreetmap.org/wiki/Routing/OnlineRouters&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Bilveiruting med OpenStreetmap-data, &lt;a href=&quot;http://map.project-osrm.org/&quot;&gt;http://map.project-osrm.org/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss datakilde, &lt;a href=&quot;http://dit.no/&quot;&gt;http://dit.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Data om statens satser for biltransport&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Kartbilder, kartdata&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Bilveiruting med OpenStreetmap-data&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Kollektivtrafikkkart&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Routing med OpenStreetmap-data&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kategori: &lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;Arbeid og velferd&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Forbruker&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Økonomi&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Geografi (dekningsområde for app): &lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hele landet&lt;/p&gt;

&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Vinneren annonseres 2013-05-08 ved
&lt;a href=&quot;http://www.apps4norge.no/arrangement/2013-05-08-invitasjon-til-prisutdeling-apps4norge-8mai-2013&quot;&gt;prisutdelingen
hos DIFI 09:00 til 12:00&lt;/a&gt;.  Konkurransen blir hard.  Det meldes at
38 apper og 50 ideer er registrert som kandidater.  Jeg frykter at jeg
ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på
hjemmebanen.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Til_frikanalens_st_ttespillere___fra_styret_i_Frikanalen.html</guid>
                <pubDate>Wed, 13 Mar 2013 11:15:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Min venn Erik Vold har på vegne av styret i
&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; sendt ut
&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000054.html&quot;&gt;følgende
epost&lt;/a&gt; til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk
på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all
finansiering i fjor høst.  Jeg fikk meldingen som
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;-styremedlem, og mener den
trenger et større publikum.  Jeg gjengir den derfor i sin helhet,
inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter
&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/frikanalen/2013-March/000061.html&quot;&gt;avtale
med Erik&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Til Frikanalens støttespillere&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige
sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er
vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv
vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil
berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt
finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor
på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere
muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid
TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste
programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der
man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I
samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD,
France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt
support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor
ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av
nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV)
allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen
samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi &amp; NRK sikret
en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame
direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV&#39;er) i HD samt at
TV&#39;n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med
oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under
avviklingen av deres innslag.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn
på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil
nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet
etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig
i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen
for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort
på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om
at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som
har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på
HbbTV.  Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like
enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en
nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for
HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i
Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i
fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår
utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV
workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK
tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for
mobile enheter og hybrid TV.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på
Chateau Neuf.  Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en
flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter,
events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV&#39;ene.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på
Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste
internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige
medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen
kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første
byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun
for nettleserne Opera, Chrome og Firefox:
&lt;a href=&quot;http://beta.frikanalen.tv/guide/&quot;&gt;http://beta.frikanalen.tv/guide/&lt;/a&gt;
og
&lt;a href=&quot;http://beta.frikanalen.tv/video/&quot;&gt;http://beta.frikanalen.tv/video/&lt;/a&gt;. Kom
gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin
Bruheim: grolgh (at) gmail.com&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å
tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med
dagsaktuelt innhold.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er
viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital,
dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til
tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig
juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden
også her.  Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i
Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en
grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig
bidrag som vi er veldig takknemlige for.  Vi ser oss likevel nødt til
å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende
driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert
etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men
allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær
generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og
deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen).  Håper alle
medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer,
eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke
mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde
sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten
gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som
leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en
formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner
kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i
fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken
går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke
kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor
långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge
opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag
jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde
tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige
utviklere er i kopifeltet).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror
er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir
styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt
stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på
om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra
søknad/spons innen det.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det
kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre
tilgjengelighet, samt raskere utvikling:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&amp;usp=sharing#gid=0&quot;&gt;https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&amp;usp=sharing#gid=0&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Med vennlig hilsen
&lt;br&gt;Styret i Frikanalen&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen
og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og
Altibox-seerne.  Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal
straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass.
NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og
finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på
dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen.  Det er ikke nok
til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Update 2013-03-13 13:00&lt;/strong&gt;: Epostlistelenkene
fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig
for ikke-abonnenter.  Korrigerte teksten fra styret litt etter
oppfordring fra Frikanalen-styret.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Frikanalen - Complete TV station organised using the web</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen___Complete_TV_station_organised_using_the_web.html</guid>
                <pubDate>Sun, 3 Mar 2013 07:15:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Do you want to set up your own TV station, schedule videos and
broadcast them on the air?  Using free software?  With video on demand
support using
&lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;free and
open standards&lt;/a&gt;?  Included a web based video stream as well?  And
administrate it all in your web browser from anywhere in the world?  A
few years now the Norwegian public access TV-channel
&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; have been building a
system to do just this.  The source code for the solution is licensed
using the GNU LGPL, and
&lt;a href=&quot;http://github.com/Frikanalen&quot;&gt;available from github&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The idea is simple.  You upload a video file over the web, and
attach meta information to the file.  You select a time slot in the
program schedule, and when the time come it is played on the air and
in the web stream.  It is also made available in a video on demand
solution for anyone to see it also outside its scheduled time.  All
you need to run a TV station - using your web browser.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;There are several parts to this web based solution.  I&#39;ll mention
the three most important ones.  The first part is the database of
videos and the schedule.  This is written in Django and include a REST
API.  The current database is SQLite, but the plan is to migrate it to
PostgreSQL.  At the moment this system can be tested on
&lt;a href=&quot;http://beta.frikanalen.tv/&quot;&gt;beta.frikanalen.tv&lt;/a&gt;.  The
second part is the video playout, taking the schedule information from
the database and providing a video stream to broadcast.  This is done
using &lt;a href=&quot;http://www.casparcg.com/&quot;&gt;CasparCG from SVT&lt;/a&gt; and
&lt;a href=&quot;http://www.mltframework.org/&quot;&gt;Media Lovin&#39; Toolkit&lt;/a&gt;.  Video
signal distribution is handled using
&lt;a href=&quot;http://www.ob-encoder.com/&quot;&gt;Open Broadcast Encoder&lt;/a&gt;.  The
third part is the converter, handling the transformation of uploaded
video files to a format useful for broadcasting, streaming and video
on demand.  It is still very much work in progress, so it is not yet
decided what it will end up using.  Note that the source of the latter
two parts are not yet pushed to github.  The lead author want to clean
them up a bit more first.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The development is coordinated on the
&lt;a href=&quot;irc://irc.freenode.net/%23frikanalen&quot;&gt;#frikanalen IRC
channel&lt;/a&gt; (irc.freenode.net), and discussed on
&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/frikanalen&quot;&gt;the
frikanalen mailing list&lt;/a&gt;. The lead developer is Benjamin Bruheim
(phed on IRC).  Anyone is welcome to participate in the
development.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_over_offentlige_anbud_annonsert_via_Doffin_siden_2008.html</guid>
                <pubDate>Mon, 11 Feb 2013 14:40:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;For et halvt år siden
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html&quot;&gt;satte
jeg opp et system for å lage en database&lt;/a&gt; med informasjon om
offentlige anbud fra &lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt; ved
&lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/&quot;&gt;hjelp av
Scraperwiki&lt;/a&gt;.  Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med
data helt tilbake til 2008.  Her er litt statistikk over
&lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20publishdate)%20as%20publishmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishmonth%20order%20by%20publishmonth%20desc&quot;&gt;antall
anbud publisert hver måned&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
&lt;tr&gt; &lt;th&gt;Publiseringsmåned&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2013-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1015&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;756&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;979&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1093&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1023&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;951&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1103&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1334&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1435&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1169&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1573&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1335&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1147&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1045&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1114&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1230&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1165&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;966&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1148&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1410&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1536&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1350&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1574&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1370&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1049&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;992&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1089&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1110&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1132&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;883&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1126&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1440&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1236&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1249&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1556&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1256&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1140&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1013&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1220&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1320&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1294&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;953&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1162&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1605&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1568&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-04&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1522&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-03&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1599&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-02&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1376&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009-01&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1080&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-12&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1028&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-11&lt;/td&gt; &lt;td&gt;949&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-10&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1047&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-09&lt;/td&gt; &lt;td&gt;965&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-08&lt;/td&gt; &lt;td&gt;725&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-07&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1015&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-06&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1304&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008-05&lt;/td&gt; &lt;td&gt;323&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;/table&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Her er tilsvarende
&lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=norwegian-doffin&amp;query=select%20strftime(%22%25Y%22%2C%20publishdate)%20as%20publishyear%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20publishyear%20order%20by%20publishyear%20desc&quot;&gt;tall
per år&lt;/a&gt;, som viser en liten nedgang i antall anbud:&lt;/p&gt;

&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
&lt;tr&gt; &lt;th&gt;Publiseringsår&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2012&lt;/td&gt; &lt;td&gt;13898&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2011&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14957&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2010&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14209&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2009&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15712&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;2008&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7356&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;/table&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen.  Se
lenken for oppdaterte tall.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Ledger - double-entry accounting using text based storage format</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ledger___double_entry_accounting_using_text_based_storage_format.html</guid>
                <pubDate>Tue, 18 Dec 2012 23:30:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;A few days ago I came across
&lt;a href=&quot;http://joeyh.name/blog/entry/hledger/&quot;&gt;a blog post from Joey
Hess&lt;/a&gt; describing &lt;a href=&quot;http://ledger-cli.org/&quot;&gt;ledger&lt;/a&gt; and
hledger, a text based system for double-entry accounting.  I found it
interesting, as I am involved with several organizations where
accounting is an issue, and I have not really become too friendly with
the different web based systems we use.  I find it hard to find what I
look for in the menus and even harder try to get sensible data out of
the systems.  Ledger seem different.  The accounting data is kept in
text files that can be stored in a version control system, and there

are at least &lt;a href=&quot;https://github.com/ledger/ledger/wiki/Ports&quot;&gt;five
different implementations&lt;/a&gt; able to read the format.  An example
entry look like this, and is simple enough that it will be trivial to
generate entries based on CVS files fetched from the bank:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
2004-05-27 Book Store
      Expenses:Books                 $20.00
      Liabilities:Visa
&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;The concept seemed interesting enough for me to check it out and
look for others using it.  I found blog posts from
&lt;a href=&quot;http://blog.spang.cc/posts/hledger_rocks_my_world/&quot;&gt;Christine
Spang&lt;/a&gt;,
&lt;a href=&quot;http://bugsplat.info/2010-05-23-keeping-finances-with-ledger.html&quot;&gt;Pete
Keen&lt;/a&gt;,
&lt;a href=&quot;http://blog.andrewcantino.com/blog/2010/11/06/command-line-accounting-with-ledger-and-reckon/&quot;&gt;Andrew
Cantino&lt;/a&gt; and
&lt;a href=&quot;http://blog.iphoting.com/blog/2012/11/29/command-line-double-entry-accounting/&quot;&gt;Ronald
Ip&lt;/a&gt; describing how they use it, as well as a post from
&lt;a href=&quot;https://groups.google.com/forum/?fromgroups=#!topic/ledger-cli/r0oWjwbQ9Bo&quot;&gt;Bradley
M. Kuhn&lt;/a&gt; at the Software Freedom Conservancy.  All seemed like good
recommendations fitting my need.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The &lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/l/ledger.html&quot;&gt;ledger&lt;/a&gt;
package is available in Debian Squeeze, while the
&lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/h/haskell-hledger.html&quot;&gt;hledger&lt;/a&gt;
package only is available in Debian Sid.  As I use Squeeze, ledger
seemed the best choice to get started.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;To get some real data to test on, I wrote a
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/tools/lodo2ledger&quot;&gt;web scraper&lt;/a&gt; for
&lt;a href=&quot;http://www.lodo.no/&quot;&gt;LODO&lt;/a&gt;, the accounting system used by
the &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; association, and started to
play with the data set.  I&#39;m not really deeply into accounting, but I
am able to get a simple balance and accounting status for example
using the &quot;&lt;tt&gt;ledger balance&lt;/tt&gt;&quot; command.  But I will have to
gather more experience before I know if the ledger way is a good fit
for the organisations I am involved in.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>59 kommuner omfavner nå FiksGataMi</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/59_kommuner_omfavner_n__FiksGataMi.html</guid>
                <pubDate>Mon, 5 Nov 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://maps.google.com/?q=http://www.nuug.no/prosjekt/fiksgatami/fiksgatami-municipalities-201210.kml&quot;&gt;&lt;img src=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2012-10-17-fiksgatami.png&quot;&gt;&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs
&lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;.  Med 59 kommuner
som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er &quot;markedsandelen&quot;
13,8 % (av 429 kommuner).  Sist ut er Stange og Utsira kommune, som
slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand,
Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel,
Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger,
Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes,
Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal,
Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland,
Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset,
Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og
Åseral.  Oppdatert liste er tilgjengelig fra
&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/positivemottakere&quot;&gt;NUUGs
wiki&lt;/a&gt;.  Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive
brukere av FiksGataMi?  Se
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/40_kommuner_lenker_n__til_FiksGataMi_fra_sine_nettsider___gj_r_din_.html&quot;&gt;en
tidligere bloggpost&lt;/a&gt; med tips om hvordan det kan gjøres.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra
innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Ode til Frikanalen...</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Ode_til_Frikanalen___.html</guid>
                <pubDate>Fri, 2 Nov 2012 23:00:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I 2009 bidro vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; til at
&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; ble
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html&quot;&gt;tilgjengelig
i et fritt og åpent standardisert videoformat&lt;/a&gt;.  Bakgrunnen var at
vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få
mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i
Frikanalen for å støtte dette arbeidet.  Frikanalen er borger-TV, der
alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle
muskler.  Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant
annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri
programvare for drift av TV-kanalen.  Dette utviklingsarbeidet pågår
fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en
webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare.
Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær
programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at
Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte
Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet.  Dagens
produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør
kutte kostnadene litt.  Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å
sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av
kanalens begrensede midler.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte
til Frikanalen.  Mens det i
&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/pages/35168579/PDFS/PRP201120120001KUDDDDPDFS.pdf&quot;&gt;statsbudsjettet
for 2012&lt;/a&gt; sto følgende (side 55):&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;

Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til
Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og
driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen
i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen
tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister
i forbindelse med valg.

&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Så har kulturdepartementet
&lt;a href=&quot;http://www.knif.no/Innkjop/Knif-Samfunn/Informasjonsbrev/Informasjonsbrev-2012/Frikanalen&quot;&gt;kuttet
all støtte for 2013&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;

&lt;p&gt;Statsbudsjettet 2013: Frikanalen&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i
2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen
skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for
frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg
betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels
erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er
ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.&lt;/p&gt;

&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så
vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for
frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er
det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok
innføringen av det digitale bakkenettet.  En oversikt over
&lt;a href=&quot;http://www.openchannel.no/stortinget.html&quot;&gt;det Stortinget
skrev&lt;/a&gt; da finnes på nettsidene til åpen kanal.  Der het det blant
annet om «åpne kanaler»:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil
også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt,
må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til
TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom
egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører
å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle
organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne
kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i
et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten
bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye
distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt
av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel
«&lt;a href=&quot;http://voxpublica.no/2007/03/hvor-apen-blir-frikanalen/&quot;&gt;Hvor
åpen blir “Frikanalen”?&lt;/a&gt;».  Begge tekstene er nyttig lesning for å
forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om
Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/12_years_of_outages___summarised_by_Stuart_Kendrick.html</guid>
                <pubDate>Fri, 26 Oct 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I work at the &lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;University of Oslo&lt;/a&gt;
looking after the computers, mostly on the unix side, but in general
all over the place.  I am also a member (and currently leader) of
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;the NUUG association&lt;/a&gt;, which in turn
make me a member of &lt;a href=&quot;http://www.usenix.org/&quot;&gt;USENIX&lt;/a&gt;.  NUUG
is an member organisation for us in Norway interested in free
software, open standards and unix like operating systems, and USENIX
is a US based member organisation with similar targets.  And thanks to
these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine
&lt;a href=&quot;https://www.usenix.org/publications/login&quot;&gt;;login:&lt;/a&gt; in the
mail several times a year.  The magazine is great, and I read most of
it every time.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an
article by &lt;a href=&quot;http://www.skendric.com/&quot;&gt;Stuart Kendrick&lt;/a&gt; from
Fred Hutchinson Cancer Research Center titled
&quot;&lt;a href=&quot;https://www.usenix.org/publications/login/october-2012-volume-37-number-5/what-takes-us-down&quot;&gt;What
Takes Us Down&lt;/a&gt;&quot; (longer version also
&lt;a href=&quot;http://www.skendric.com/problem/incident-analysis/2012-06-30/What-Takes-Us-Down.pdf&quot;&gt;available
from his own site&lt;/a&gt;), where he report what he found when he
processed the outage reports (both planned and unplanned) from the
last twelve years and classified them according to cause, time of day,
etc etc.  The article is a good read to get some empirical data on
what kind of problems affect a data centre, but what really inspired
me was the kind of reporting they had put in place since 2000.&lt;p&gt;

&lt;p&gt;The centre set up a mailing list, and started to send fairly
standardised messages to this list when a outage was planned or when
it already occurred, to announce the plan and get feedback on the
assumtions on scope and user impact.  Here is the two example from the
article: First the unplanned outage:

&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
Severity:    Critical (Unplanned)
Start:       Monday, May 7, 2012, 11:58
End:         Monday, May 7, 2012, 12:38
Duration:    40 minutes
Scope:       Exchange 2003
Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
             a cluster failover.

User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
             access e-mail. Zimbra users were unaffected.
Technician:  [xxx]
&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;

Next the planned outage:

&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
Subject:     H Building Switch Upgrades
Severity:    Major (Planned)
Start:       Saturday, June 16, 2012, 06:00
End:         Saturday, June 16, 2012, 16:00
Duration:    10 hours
Scope:       H2 Transport
Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
             stations. We will replace these with newer Catalyst
             4510s.
User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
             this work. Afterward, they will have gigabit
             connectivity.
Technician:  [xxx]
&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;He notes in his article that the date formats and other fields have
been a bit too free form to make it easy to automatically process them
into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601
dates myself to make it easier to process (in other words I would ask
people to write &#39;2012-06-16 06:00 +0000&#39; instead of the start time
format listed above).  There are also other issues with the format
that could be improved, read the article for the details.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I find the idea of standardising outage messages seem to be such a
good idea that I would like to get it implemented here at the
university too.  We do register
&lt;a href=&quot;http://www.uio.no/tjenester/it/aktuelt/planlagte-tjenesteavbrudd/&quot;&gt;planned
changes and outages in a calendar&lt;/a&gt;, and report the to a mailing
list, but we do not do so in a structured format and there is not a
report to the same location for unplanned outages.  Perhaps something
for other sites to consider too?&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_sp_rreunders_kelse_for_2012_endelig__pnet.html</guid>
                <pubDate>Wed, 10 Oct 2012 23:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag
&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2012-October/000505.html&quot;&gt;annonsert
spørreundersøkelse&lt;/a&gt; for medlemmer og likesinnede personer.  Siste
undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene
har endret seg siden da.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Alle kan delta.
&lt;a href=&quot;https://nettskjema.uio.no/answer/45826.html&quot;&gt;Skjemaet&lt;/a&gt; har
har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_h_ringsuttalelse_til_DIFIs_forslag_om___kaste_ut_ODF_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
                <pubDate>Mon, 1 Oct 2012 08:20:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Som jeg
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;skrev
i juni&lt;/a&gt; har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til
utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og
derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS
Office når en kommuniserer med det offentlige.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I går kveld fikk vi i &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;
fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI.  Du finner
&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201209-forskrift-standardkatalog&quot;&gt;uttalelsen
på wikien&lt;/a&gt;.  Ta en titt.  Fristen for å sende inn uttalelse var i
går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i
dag.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/E_valg__fortsatt_en_d_rlig_id___evaluering_legges_frem_i_Oslo_.html</guid>
                <pubDate>Tue, 11 Sep 2012 10:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet
ute på høring, og
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;NUUG
skrev en høringsuttalelse&lt;/a&gt; (som EFN endte opp med å støtte), som
fortsatt er like aktuell.  Jeg ble minnet på om den da jeg leste et
innlegg i Bergens Tidende med tittelen
&lt;a href=&quot;http://blogg.bt.no/preik/2012/09/11/e-valg/&quot;&gt;En dårlig idé&lt;/a&gt;
som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha
hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke
kan ha valg over Internet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Innlegget i BT forteller at det skal være et
&lt;a href=&quot;http://www.samfunnsforskning.no/ISF-intern/ISF-Agenda/E-valg-i-et-demokratisk-perspektiv&quot;&gt;seminar
om evalueringen av e-valgforsøket&lt;/a&gt; på Litteraturhuset i morgen
2012-09-12 9-11:45.  Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og
kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som
fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine
lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG.  Jeg
gjengir den derfor her i sin helhet.&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk
stemmegivning&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Petter Reinholdtsen
&lt;br&gt;Leder i foreningen NUUG
&lt;br&gt;2006-09-30&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å
kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre
innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av
NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik
Naggum og Håvard Fosseng.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig
å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i
listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i &quot;Design and Implementation
of a Security-Conscious Electronic Polling System&quot;, som oppsummerer
hvilke egenskaper som er viktige:&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en
stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige
opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med
i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at
den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at
unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og
korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke
nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til
å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en
gang.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som
arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den
som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte
på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg
av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt
måte.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst
uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er
med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i
opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må
være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig
å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk
lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på
avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i
ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en
annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut
for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk
stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som
stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir
talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør
sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som
sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av
opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan
kontrolleres på nytt.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan
kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette
skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan
systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller
fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig
at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne
velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet
tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av
det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der
kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene
som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare
som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal,
f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra
leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold
og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri
programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri
programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike
systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske
valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og
2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver
enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et
slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte
markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en
papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at
de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble
voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige
opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte
opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis
det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke
resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene
ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det
er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å
forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i
1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en
avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å
påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et
ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske
valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av
dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og
Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan
systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig
avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene
kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har
nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge
bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra
USA.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg
på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent
et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem
som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i
ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan
påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer
(ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik
påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte
valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse
problemene.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Konkrete kommentarer til rapporten&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via
trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer
mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å
stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan
kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av
fri programvare.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut
sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere
seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til
hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt
mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik
mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig
inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være
sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det
fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på
et fri programvaresystem.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i
rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som
bør vurderes nøye.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at
&quot;brannmuren er selv immun mot inntrengning&quot;. Dette er ikke riktig. Det
er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes
til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom
brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves
et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller
sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en
sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet
sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å
unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det
nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av
sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En
brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En
annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe
trafikk som den første ikke tar høyde for.

&lt;p&gt;Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen
antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør
forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ
sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om
hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil
konfigurert eller ikke oppdatert?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i
rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne
oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som
ledd i sikkerhetsarkitekturen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe
Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til
et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da
vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at
applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning
kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det
er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan
sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder
valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I
tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn
kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av
tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på
kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes
at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Referanser&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;Cranor, L.F. og Cytron, R.K., &quot;Design and Implementation of a
Security-Conscious Electronic Polling System&quot; Washington University
Computer Science Technical Report WUCS-96-02. February 1996
&lt;a href=&quot;http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z&quot;&gt;http://www.cs.wustl.edu/cs/techreports/1996/wucs-96-02.ps.Z&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Det australske valgsystemet, inkludert kildekoden tilgjengelig som
fri programvare
&lt;a href=&quot;http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html&quot;&gt;http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004
&lt;a href=&quot;http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm&quot;&gt;http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk
vha. elektroniske valgsystemer &lt;a href=&quot;http://www.blackboxvoting.org/&quot;&gt;http://www.blackboxvoting.org/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også
elektroniske valgsystemer må være
etterprøvbare. &lt;a href=&quot;http://www.verifiedvoting.org/&quot;&gt;http://www.verifiedvoting.org/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet
elektronisk stemmegivingssystem
&lt;a href=&quot;http://bluescreen.sourceforge.net/&quot;&gt;http://bluescreen.sourceforge.net/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Indias elektroniske avstemmingssystem (Wikipedia)
&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines&quot;&gt;http://en.wikipedia.org/wiki/Indian_voting_machines&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Security Analysis of the Diebold AccuVote-TS Voting Machine av
Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward
W. Felten. http://itpolicy.princeton.edu/voting/
&lt;a href=&quot;http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv&quot;&gt;http://coblitz.codeen.org:3125/itpolicy.princeton.edu/voting/videos/ts-voting.wmv&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Was the 2004 Election Stolen? av Robert F. Kennedy Jr.
&lt;a href=&quot;http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen&quot;&gt;http://www.rollingstone.com/news/story/10432334/was_the_2004_election_stolen&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Styreframlegg om elektronisk votering ved
UiO. &lt;a href=&quot;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml&quot;&gt;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml&lt;/a&gt;
&lt;a href=&quot;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf&quot;&gt;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf&lt;/a&gt;
&lt;a href=&quot;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf&quot;&gt;http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger
Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg
&lt;a href=&quot;http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html&quot;&gt;http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;NUUG - Norwegian Unix User Group
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;http://www.nuug.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;EFN - Elektronisk forpost Norge
&lt;a href=&quot;http://www.efn.no/&quot;&gt;http://www.efn.no/&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men
hvem som teller opp stemmene...  Hvis du er interessert i temaet
e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert
&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;NUUGs
wikiside om høringen&lt;/a&gt; med aktuelle og interessante referanser og
artikler.  Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>OOXML og standardisering</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OOXML_og_standardisering.html</guid>
                <pubDate>Wed, 25 Jul 2012 21:10:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;DIFI har
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html&quot;&gt;en
høring gående&lt;/a&gt; om ny versjon av statens standardkatalog, med frist
2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO
OOXML.  I den anledning minnes jeg
&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;notatet
FAD skrev&lt;/a&gt; da versjon 2 av standardkatalogen var under
utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av
frie og åpne standarder.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det
brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av
ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som
dessverre ikke er det samme formatet.  Fra en av de som implementerte
støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen
var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en
ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i
henhold til ISO-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om
kommentaren er oppdatert) i følge
&lt;a href=&quot;http://surguy.net/articles/ooxml-validation-and-technical-review.xml&quot;&gt;Inigo
Surguy&lt;/a&gt; feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør
det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for
ISO OOXML.  Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter
selv, men ser at
&lt;a href=&quot;http://www.microsoft.com/en-us/download/details.aspx?id=5124&quot;&gt;Microsoft
har laget en validator&lt;/a&gt; som jeg ikke kan teste da den kun er
tilgjengelig på MS Windows.  Finner også en annen kalt
&lt;a href=&quot;http://code.google.com/p/officeotron/&quot;&gt;Office-O-Tron&lt;/A&gt; som
er oppdatert i fjor.  Lurer på om de validerer at dokumenter er i
formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i
henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært
interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er
gyldige ISO OOXML-dokumenter.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Culture_in_Norwegian___5_chapters_done__74_percent_left_to_do.html</guid>
                <pubDate>Sat, 21 Jul 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I reported earlier that I am working on
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;a
norwegian version&lt;/a&gt; of the book
&lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; by Lawrence Lessig.
Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders
Hagen Jarmund completing chapter six.  The source files as well as a
PDF and EPUB version of this book are available from
&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;github&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I am happy to report that the draft for the first two chapters
(preface, introduction) is complete, and three other chapters are also
completely translated.  This completes 26 percent of the number of
strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74
percent left to translate.  A graph of the progress is present at the
bottom of the github project page.  There is still room for more
contributors.  Get in touch or send github pull requests with fixes if
you got time and are willing to help make this book make it to
print. :)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The book translation framework could also be a good basis for other
translations, if you want the book to be available in your
language.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html</guid>
                <pubDate>Mon, 16 Jul 2012 22:50:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I am currently working on a
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;project
to translate&lt;/a&gt; the book
&lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; by Lawrence Lessig
to Norwegian.  And the source we base our translation on is the
&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook&quot;&gt;docbook&lt;/a&gt; version, to
allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
this to work well the docbook source document need to be properly
tagged.  The source files of this project is available from
&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;github&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The problem is that the docbook source have flaws, and we have
no-one involved in the project that is a docbook expert.  Is there a
docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
for the PDF, EPUB and HTML version of the book?  This will provide a
well tagged English version (our source document), and make it a lot
easier for us to create a good Norwegian version.  If you can and want
to help, please get in touch with me or fork the github project and
send pull requests with fixes. :)&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i &quot;fri bar&quot;</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html</guid>
                <pubDate>Sun, 15 Jul 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
«&lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en&quot;&gt;Free Software,
&quot;free&quot; as in &quot;free speech&quot;, not as in &quot;free beer&quot;&lt;/a&gt;».  Men det er
ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
programvare, &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som &quot;gratis øl&quot;», og det
går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html&quot;&gt;igang
med å oversette&lt;/a&gt; &lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt;
av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
oversettelse.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
fokusere på det kjente norske uttrykket &quot;fri bar&quot;.  Dermed blir
oversettelsen «Fri programvare - &quot;fri&quot; som i &quot;talefrihet&quot;, ikke som i
&quot;fri bar&quot;».&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Noen som har bedre forslag?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
lille folder om temaet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html</guid>
                <pubDate>Wed, 11 Jul 2012 09:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
representanter fikk en norsk utgave av boken
&lt;a href=&quot;http://free-culture.cc/&quot;&gt;Free Culture&lt;/a&gt; av Lawrence Lessig
som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
prioritere utvikling i
&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt;-prosjektet i
stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
i debatten.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
trykking med en av de mange
&lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel&quot;&gt;trykk på
forespørsel&lt;/a&gt;-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
&lt;a href=&quot;http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/&quot;&gt;Eirik
Newth&lt;/a&gt; og
&lt;a href=&quot;http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html&quot;&gt;Espen
Andersen&lt;/a&gt; om erfaringene med selvpublisering og trykk på
forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
&lt;a href=&quot;http://www.lulu.com/&quot;&gt;Lulu&lt;/a&gt; er en grei leverandør av
trykketjenester til prosjektet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg har satt opp
&lt;a href=&quot;https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig&quot;&gt;et
Github-prosjekt&lt;/a&gt; for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
gjennomføre oversettelsen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
det blir i størrelsen 5,5&quot; x 8.5&quot; (det er ca. 140 sider i A4-format),
så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
porto, som antagelig kommer på like mye.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
slik at du kan oppdatere direkte.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html</guid>
                <pubDate>Thu, 5 Jul 2012 10:40:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html&quot;&gt;lage
en samlet postjournal&lt;/a&gt;, har jeg som tidligere nevnt
&lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;samlet
inn leveringstidspunkt&lt;/a&gt; for de ulike leverandørene av postjournaler
til DIFIs &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk
Postjournal&lt;/a&gt;.
&lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;Leveringsfrekvensen&lt;/a&gt;
ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14&lt;/p&gt;

&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
&lt;tr&gt; &lt;th&gt;agency&lt;/th&gt; &lt;th&gt;dayfreq&lt;/th&gt; &lt;th&gt;count(*)&lt;/th&gt; &lt;th&gt;lastdelivery&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;27.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;18.0866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.5866579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-04T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;14.3366579862&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-20T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.4693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-22T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.2693263889&lt;/td&gt; &lt;td&gt;5&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-05T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4780902778&lt;/td&gt; &lt;td&gt;7&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-06-29T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norsk Akkreditering&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.4488773149&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2012-07-02T00:00:00&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;/table&gt;

&lt;p&gt;Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
&lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;

&lt;hr/&gt;

&lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
&lt;br&gt;Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hei&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
vi til OEP 1 gang i uken.&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Medietilsynet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
&lt;br&gt;Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
leveringfrekvens?&lt;/p&gt;

&lt;hr&gt;
&lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
&lt;br&gt;Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  Nå har vi
tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
leveringsfrekvens.&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
&lt;br&gt;Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;

&lt;hr/&gt;

&lt;p&gt;Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
&lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
gikk tapt.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;[... kopi av opprinnelig epost ...]&lt;/p&gt;

&lt;hr/&gt;
&lt;p&gt;Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
&lt;br&gt;Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hei!&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
plass de manglende journalene.&lt;/p&gt;

&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;


&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Norsk Akkreditering&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
&lt;br&gt;Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
fornøyd med dagens leveringfrekvens?&lt;/p&gt;

&lt;hr/&gt;

&lt;p&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
&lt;br&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
&lt;br&gt;Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;


&lt;p&gt;Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
leveringfrekvens?&lt;/p&gt;

&lt;hr&gt;

&lt;p&gt;Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
&lt;br&gt;Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Til: Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det vises til din e-post av 3. juli 2012.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
(hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
at det er interesse for leveringen til OEP.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
                <pubDate>Wed, 4 Jul 2012 14:20:00 +0200</pubDate>
                <description>I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
spørmål om hvorfor &lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;
er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
&lt;br&gt;From: Arve Lindboe &amp;lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&amp;gt;
&lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
&lt;br&gt;CC: Arthur Garnes &amp;lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&amp;gt;,
   postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
&lt;br&gt;Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
konsesjonen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
spørsmålene De reiser i tilknytning til det.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Mvh&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Arve Lindboe&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;rådgiver,
&lt;br&gt;Medietilsynet&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
krypteringen av Frikanalen.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html</guid>
                <pubDate>Tue, 3 Jul 2012 23:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;In the NUUG &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no/&quot;&gt;FiksGataMi&lt;/a&gt;
project (Norwegian version of
&lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt; from
&lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;mySociety&lt;/a&gt;), we have discovered
a problem with the municipalities using
&lt;a href=&quot;http://www.zimbra.com/&quot;&gt;Zimbra&lt;/a&gt;.  When FiksGataMi send a
problem report to the government, the email From: address is set to
the address of the person reporting the problem, while envelope sender
is set to the FiksGataMi contact address.  The intention is to make
sure the municipality send any replies to the person reporting the
problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
Zimbra.  Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
send an automatic reply to report that the message has been received,
and this message is sent to the envelope sender and not the address in
the From: header.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
request-tracker instance instead of to the person reporting the
problem.  We can not really change the envelope sender address, as
this would make it impossible for us to discover when there are
problems with the MTAs receiving problem reports.  We have been in
contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
behaviour.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation
messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
differently.  Anyone know?  Please let us know at
&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami&quot;&gt;fiksgatami
(at) nuug.no&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html</guid>
                <pubDate>Sun, 1 Jul 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; er Norges
landsdekkende &lt;a href=&quot;http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal&quot;&gt;åpne
kanal&lt;/a&gt;, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
til å lansere en
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;løsning
basert på åpne standarder&lt;/a&gt; i tillegg til den originale løsningen
som er basert på Silverlight.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
langt.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;

&lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
&lt;br&gt;Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
&lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
&lt;br&gt;Cc: post (at) frikanalen.no
&lt;br&gt;Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
gratis.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I Stortingsmelding 39 2007 står det:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
  NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
  plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
  tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
  selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
  seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
  de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
  perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
  RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
  dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
  sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
  distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
  vil gjelde fram til midten av 2010.
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;-- 
&lt;br&gt;Vennlig hilsen
&lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
men har fått to svar fra RiksTV.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;From: post (at) rikstv.no
&lt;br&gt;Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
&lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
&lt;br&gt;Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
gjengitt i sin helhet på denne lenken:
&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&quot;&gt;http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/a&gt;

&lt;p&gt;Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
&lt;a href=&quot;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&quot;&gt;https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no &lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ha en fin dag.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Med vennlig hilsen 
&lt;br&gt;Thomas Eikeland 
&lt;br&gt;RiksTV AS
&lt;br&gt;Kundeservice
&lt;br&gt;Telefonnummer: 09595 
&lt;br&gt;www.rikstv.no&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
fulgte opp med en ny epost:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;From: Petter Reinholdtsen
&lt;br&gt;Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis&lt;br&gt; du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
&lt;br&gt;To: post (at) rikstv.no
&lt;br&gt;Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;[Thomas Eikeland]
&lt;br&gt;&amp;gt; Takk for din henvendelse&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Takk for svaret.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&amp;gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
&lt;br&gt;&amp;gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
&lt;br&gt;&amp;gt; i sin helhet på denne lenken:
&lt;br&gt;&amp;gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
&lt;br&gt;&amp;gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
over.  Er den erstattet med en ny avtale?&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
   på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
   kryptert som gikk ut i 2010?&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;&amp;gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
&lt;br&gt;&amp;gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
&lt;br&gt;&amp;gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
&lt;br&gt;&amp;gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
&lt;br&gt;&amp;gt;  
&lt;br&gt;&amp;gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
&lt;br&gt;&amp;gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
etter 2010.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;-- 
&lt;br&gt;Vennlig hilsen
&lt;br&gt;Petter Reinholdtsen&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;From: Arthur Garnes
&lt;br&gt;Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
&lt;br&gt;To: Petter Reinholdtsen
&lt;br&gt;Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hei,&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
henvendelse har tatt noe tid å besvare.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
kostnadene.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
kontakt.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Med vennlig hilsen
&lt;br&gt;Arthur Garnes
&lt;br&gt;Product Manager&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Mobil:     +47 98234224
&lt;p&gt;E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
&lt;br&gt;RiksTV AS
&lt;br&gt;Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
&lt;br&gt;Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
it contains is confidential and intended only for the right
addressee.&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
opp.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html</guid>
                <pubDate>Fri, 29 Jun 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
&lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;standardkatalogen&lt;/a&gt;,
og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
&lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning&quot;&gt;høringssiden&lt;/a&gt;
for hele teksten.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Her er forslaget i sin helhet:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
hele offentlig sektor i
&lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html&quot;&gt;forskrift
om IT-standarder i forvaltningen&lt;/a&gt;. Anvendelsesområdet for kravet
har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
vedlegg til e-post (§4 nr.  2).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
&lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf&quot;&gt;revisjonsvurdering&lt;/a&gt;
av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
best.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
§ 4 nr. 2 første ledd&lt;/p&gt;

&lt;P&gt;Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;P&gt;De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
høringsuttalelser til høringen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html&quot;&gt;svaret
fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru&lt;/a&gt;.  Det er en
klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.&lt;/p&gt;

</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html</guid>
                <pubDate>Wed, 27 Jun 2012 21:20:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Den norske
&lt;a href=&quot;http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html&quot;&gt;offentlighetsloven&lt;/a&gt;
er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
forespørsel.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
bedre.  Det finnes en &lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;felles portal for
postjournaler&lt;/a&gt; til alle departementer, nasjonale direktorater,
fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
stor grad ikke skjer.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
mot behovet til å holde &quot;makta&quot; i Norge under oppsikt, og der må jeg
innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
trengs det programører. :)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
&lt;a href=&quot;http://www.offentlighet.no/&quot;&gt;offentlighet.no&lt;/a&gt;, et
samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>SQL-database med anbud publisert på Doffin</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SQL_database_med_anbud_publisert_p__Doffin.html</guid>
                <pubDate>Fri, 15 Jun 2012 13:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/&quot;&gt;Doffin&lt;/a&gt; er det offentlige Norges
portal for annonsering av anbudsutlysninger.  Nettstedet er mye brukt,
men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten.  For å bøte
på det har jeg som et &lt;a href=&quot;htt://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG-prosjekt&lt;/a&gt;
laget en &lt;a href=&quot;http://scraperwiki.com/&quot;&gt;Scraperwiki&lt;/a&gt;-skraper som
lager en
&lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/norwegian-doffin/&quot;&gt;SQL-database
med nøkkelinformasjonen fra Doffin&lt;/a&gt;, slik at det er mulig å søke og
analysere Doffin-oppføringene.  Det publiseres mellom 900-1500 anbud
hver måned via Doffin.  Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men
håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen.  På sikt
håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database
over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men
må bestilles fra hver enkelt utlyser.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til
skraping av informasjon fra Doffin, men ser i
&lt;a href=&quot;http://www.doffin.no/sitehelp/help_terms.aspx&quot;&gt;vilkårene til
Doffin&lt;/a&gt; følgende:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;

&lt;p&gt;Opphavsrett mv&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver
at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til
Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet
utnevner.  Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og
kan benytte det til de formål de måtte ønske.&lt;/p&gt;

&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg
tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det
offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene.  FAD
er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger
skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen.  Ingen av
offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at
informasjonen allerede er publisert.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_statistikk_fra_Offentlig_Elektronisk_postjournal.html</guid>
                <pubDate>Sun, 10 Jun 2012 20:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å
gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette
inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell
analyse og søk.  I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på
&lt;a href=&quot;http://www.oep.no/&quot;&gt;Offentlig Elektronisk Postjournal
(OEP)&lt;/a&gt;, FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige
etater.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Her er antall oppføringer pr. måned det siste året,
&lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep&amp;query=select%20strftime(%22%25Y-%25m%22%2C%20%60recordpublishdate%60)%20as%20oeppubmonth%2C%20count(*)%20from%20%60swdata%60%20group%20by%20oeppubmonth%20order%20by%20oeppubmonth&quot;&gt;summert
opp&lt;/a&gt; ved hjelp av
&lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep/&quot;&gt;en
Scraperwiki-database&lt;/a&gt;.  Merk at denne Scraperwikien har
ytelsesproblemer pga. mengden data. &lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;
&lt;tr&gt;&lt;th&gt;Måned&lt;/th&gt;&lt;th&gt;Antall&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-07&lt;/td&gt;&lt;td&gt;164355&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-08&lt;/td&gt;&lt;td&gt;153662&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-09&lt;/td&gt;&lt;td&gt;173134&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-10&lt;/td&gt;&lt;td&gt;170665&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-11&lt;/td&gt;&lt;td&gt;198409&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2011-12&lt;/td&gt;&lt;td&gt;175908&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-01&lt;/td&gt;&lt;td&gt;206875&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-02&lt;/td&gt;&lt;td&gt;202862&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-03&lt;/td&gt;&lt;td&gt;204225&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-04&lt;/td&gt;&lt;td&gt;207931&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;2012-05&lt;/td&gt;&lt;td&gt;223754&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;/table&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine
journaloppføringer til OEP.  OEP inneholder en liste med sist
innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og
hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan
&lt;a href=&quot;https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&amp;name=postliste-oep-deliverydates&amp;query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime(&#39;now&#39;))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*)%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc&quot;&gt;frekvensen
beregnes&lt;/a&gt;.  Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10.
dag beregnet fra
&lt;a href=&quot;https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/&quot;&gt;en
Scraperwiki-database&lt;/a&gt;:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;table border=&quot;1&quot;&gt;

&lt;tr&gt; &lt;th&gt;Etat&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Frekvens&lt;/th&gt; &lt;th&gt;Leveringer&lt;/th&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Norges geologiske undersøkelse&lt;/td&gt; &lt;td&gt;83.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Medietilsynet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;33.7527546296&lt;/td&gt; &lt;td&gt;1&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Departementenes servicesenter&lt;/td&gt; &lt;td&gt;23.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunnskapsdepartementet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.8763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kompetansesenter for distriktsutvikling&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Toll- og avgiftsdirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;15.3763773148&lt;/td&gt; &lt;td&gt;2&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Fredskorpset&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens legemiddelverk&lt;/td&gt; &lt;td&gt;12.1881886574&lt;/td&gt; &lt;td&gt;4&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Utlendingsnemnda&lt;/td&gt; &lt;td&gt;11.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Politidirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Skattedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.9175848765&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Statens innkrevingssentral&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.5842515432&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt; &lt;td&gt;Kunst i offentlige rom&lt;/td&gt; &lt;td&gt;10.2509182099&lt;/td&gt; &lt;td&gt;3&lt;/td&gt; &lt;/tr&gt;

&lt;/table&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne
journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i
OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at
søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer
så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av
arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake
til å levere hver uke.  Har ikke undersøkt noen av de andre.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Web service to look up HP and Dell computer hardware support status</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Web_service_to_look_up_HP_and_Dell_computer_hardware_support_status.html</guid>
                <pubDate>Wed, 6 Jun 2012 23:15:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;A few days ago
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html&quot;&gt;I
reported how to get&lt;/a&gt; the support status out of Dell using an
unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was
&lt;a href=&quot;http://lists.us.dell.com/pipermail/linux-poweredge/2012-February/045959.html&quot;&gt;discovered
by Daniel De Marco in february&lt;/a&gt;.  Combined with my web scraping
code for HP, Dell and IBM
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html&quot;&gt;from
2009&lt;/a&gt;, I got inspired and wrote
&lt;a href=&quot;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/&quot;&gt;a
web service&lt;/a&gt; based on Scraperwiki to make it easy to look up the
support status and get a machine readable result back.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;This is what it look like at the moment when asking for the JSON
output:

&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
% GET &lt;a href=&quot;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&amp;vendor=Dell&amp;servicetag=2v1xwn1&quot;&gt;https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&amp;vendor=Dell&amp;servicetag=2v1xwn1&lt;/a&gt;
supportstatus({&quot;servicetag&quot;: &quot;2v1xwn1&quot;, &quot;warrantyend&quot;: &quot;2013-11-24&quot;, &quot;shipped&quot;: &quot;2010-11-24&quot;, &quot;scrapestamputc&quot;: &quot;2012-06-06T20:26:56.965847&quot;, &quot;scrapedurl&quot;: &quot;http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL&quot;, &quot;vendor&quot;: &quot;Dell&quot;, &quot;productid&quot;: &quot;&quot;})
%
&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add
support for other vendors.  The python source is available on
Scraperwiki and I welcome help with adding more features.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>SOAP based webservice from Dell to check server support status</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/SOAP_based_webservice_from_Dell_to_check_server_support_status.html</guid>
                <pubDate>Fri, 1 Jun 2012 15:20:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;A few years ago I wrote
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html&quot;&gt;how
to extract support status&lt;/a&gt; for your Dell and HP servers.  Recently
I have learned from colleges here at the
&lt;a href=&quot;http://www.uio.no/&quot;&gt;University of Oslo&lt;/a&gt; that Dell have
made this even easier, by providing a SOAP based web service.  Given
the service tag, one can now query the Dell servers and get machine
readable information about the support status.  This perl code
demonstrate how to do it:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;pre&gt;
use strict;
use warnings;
use SOAP::Lite;
use Data::Dumper;
my $GUID = &#39;11111111-1111-1111-1111-111111111111&#39;;
my $App = &#39;test&#39;;
my $servicetag = $ARGV[0] or die &quot;Please supply a servicetag. $!\n&quot;;
my ($deal, $latest, @dates);
my $s = SOAP::Lite
    -&gt; uri(&#39;http://support.dell.com/WebServices/&#39;)
    -&gt; on_action( sub { join &#39;&#39;, @_ } )
    -&gt; proxy(&#39;http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx&#39;)
    ;
my $a = $s-&gt;GetAssetInformation(
    SOAP::Data-&gt;name(&#39;guid&#39;)-&gt;value($GUID)-&gt;type(&#39;&#39;),
    SOAP::Data-&gt;name(&#39;applicationName&#39;)-&gt;value($App)-&gt;type(&#39;&#39;),
    SOAP::Data-&gt;name(&#39;serviceTags&#39;)-&gt;value($servicetag)-&gt;type(&#39;&#39;),
);
print Dumper($a -&gt; result) ;
&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The output can look like this:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;pre&gt;
$VAR1 = {
          &#39;Asset&#39; =&gt; {
                     &#39;Entitlements&#39; =&gt; {
                                       &#39;EntitlementData&#39; =&gt; [
                                                            {
                                                              &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
                                                              &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2009-07-29T00:00:00&#39;,
                                                              &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
                                                              &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
                                                              &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
                                                            },
                                                            {
                                                              &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
                                                              &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2009-07-29T00:00:00&#39;,
                                                              &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
                                                              &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
                                                              &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
                                                            },
                                                            {
                                                              &#39;EntitlementType&#39; =&gt; &#39;Expired&#39;,
                                                              &#39;EndDate&#39; =&gt; &#39;2007-07-29T00:00:00&#39;,
                                                              &#39;Provider&#39; =&gt; &#39;&#39;,
                                                              &#39;StartDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T00:00:00&#39;,
                                                              &#39;DaysLeft&#39; =&gt; &#39;0&#39;
                                                            }
                                                          ]
                                     },
                     &#39;AssetHeaderData&#39; =&gt; {
                                          &#39;SystemModel&#39; =&gt; &#39;GX620&#39;,
                                          &#39;ServiceTag&#39; =&gt; &#39;8DSGD2J&#39;,
                                          &#39;SystemShipDate&#39; =&gt; &#39;2006-07-29T19:00:00-05:00&#39;,
                                          &#39;Buid&#39; =&gt; &#39;2323&#39;,
                                          &#39;Region&#39; =&gt; &#39;Europe&#39;,
                                          &#39;SystemID&#39; =&gt; &#39;PLX_GX620&#39;,
                                          &#39;SystemType&#39; =&gt; &#39;OptiPlex&#39;
                                        }
                   }
        };
&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I have not been able to find any documentation from Dell about this
service outside the
&lt;a href=&quot;http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx?op=GetAssetInformation&quot;&gt;inline
documentation&lt;/a&gt;, and according to
&lt;a href=&quot;http://iboyd.net/index.php/2012/02/14/updated-dell-warranty-information-script/&quot;&gt;one
comment&lt;/a&gt; it can have stability issues, but it is a lot better than
scraping HTML pages. :)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Wonder if HP and other server vendors have a similar service.  If
you know of one, drop me an email. :)&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>The cost of ODF and OOXML</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html</guid>
                <pubDate>Sat, 26 May 2012 18:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the
claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK
government.  I just sent him an email to let him know that his
assumption are most likely wrong.  Sharing it here in case some of my
blog readers have seem the same numbers float around in the UK.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; &lt;p&gt;Hi.  I just noted your
&lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&quot;&gt;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm&lt;/a&gt;
comment:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&quot;They&#39;re all in Danish, not unreasonably, but even
with the help of Google Translate I can&#39;t find any figures about the
savings of &quot;moving to a flexible two standard&quot; as claimed by the
Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let&#39;s take
it, and the £500 million figure for the UK, on trust.&quot;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I can tell you that the Danish reports are inflated.  I believe it is
the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007,
and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look
at the content.  In short, the reason it is claimed that using ODF
will be so costly, is based on the assumption that this mean every
existing document need to be converted from one of the MS Office
formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from
ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost
10 minutes of work time for both the sender and the receiver.  In
reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the
receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent
would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes
of wasted effort.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to
transfer the original files from MS Office instead of spending 10
minutes converting to ODF. :)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;See
&lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php&lt;/a&gt;
and
&lt;a href=&quot;http://hannemyr.com/no/ms12.php&quot;&gt;http://hannemyr.com/no/ms12.php&lt;/a&gt;
for background information.  Norwegian only, sorry. :)&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html</guid>
                <pubDate>Mon, 21 May 2012 23:20:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til
standardkatalog v3.1 blitt
&lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments&quot;&gt;publisert
på DIFIs nettside&lt;/a&gt;, og jeg kunne der glede meg over at
&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;NUUGs&lt;/a&gt;
uttalelse er kommet med.  En uttalelse som overrasker og forvirrer meg
er
&lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf&quot;&gt;den
fra Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen
med sin blinde kone blant annet
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/&quot;&gt;demonstrerte
høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde&lt;/a&gt; på et NUUG-møte.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;https://www.blindeforbundet.no/&quot;&gt;Norges Blindeforbund&lt;/a&gt;
skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende
grunnlag:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Bruk av fri programvare

&lt;p&gt;I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming
&lt;a href=&quot;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&quot;&gt;http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf&lt;/a&gt;
sies det &quot;Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller
generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er
universelt utformet.&quot;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes
for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av
universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen.
Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis
eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt
syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende
kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte
og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere
ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal
fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke
har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende
bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske
utfordringene som ofte må løses i samarbeid med
programvareleverandør/produsent.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom
for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det
ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Norges Blindeforbund krever at universell utforming og
brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til
grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri
programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som
leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis
utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og
hjelpemiddelprogramvare.&lt;/p&gt;

&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar
kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å
være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet
fungerer fint også for blinde.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om
&quot;&lt;a href=&quot;http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility&quot;&gt;The
State of Linux Accessibility&lt;/a&gt;&quot;, som også hevder at Linux fungerer
utmerket for blinde.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Dør Unix, eller lever den videre som Linux?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html</guid>
                <pubDate>Tue, 15 May 2012 10:20:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at
&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece&quot;&gt;Unix
nedkjempes av Linux og Windows&lt;/a&gt;.  For meg er påstanden meningsløs,
da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix
eller ikke er utdatert og uinteressant.  Jeg ser at Helge Skrivervik
deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at
&quot;&lt;a href=&quot;http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux&quot;&gt;Unix vs. Linux
= uinteressant&quot;&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;-sammenheng møter jeg av og
til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme
Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed
er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende
teknologi.  Intet kunne være lengre fra sannheten.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne
standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD,
Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice,
ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc.  Kort sagt der nyskapning skjer på
IT-fronten i dag.  Det innebærer selvfølgelig også de som er
interessert i de &quot;gamle&quot; Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare
et lite mindretall blant NUUGs medlemmer.  De aller fleste medlemmene
har i dag fokus på Linux.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUGs_leverer_h_ringsuttalelse_om_v3_1_av_statens_referansekatalog.html</guid>
                <pubDate>Fri, 27 Apr 2012 15:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld
&lt;a href=&quot;https://plus.google.com/u/0/110394259537201279374/posts/AGzRmAuFdW1&quot;&gt;meldte
nettopp&lt;/a&gt; at han har sendt inn &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1.  Jeg er veldig
glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne
høringen.  Anbefaler alle å lese våre
&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1&quot;&gt;to
sider med innspill&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Holder_de_ord_og_NUUG_lanserer_testtjeneste_med_stortingsinformasjon.html</guid>
                <pubDate>Sun, 22 Apr 2012 15:45:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html&quot;&gt;januar
i fjor&lt;/a&gt; startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem
som har stemt hva på &lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/&quot;&gt;Stortinget&lt;/a&gt;
enklere tilgjengelig.  I løpet av få måneder fant vi sammen med
organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no/&quot;&gt;Holder de ord&lt;/a&gt;
som arbeidet mot et lignende mål.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om
hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til
stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i
dag.  Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men
datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk.  Begge datasettene er
tilgjengelig &lt;a href=&quot;https://gitorious.org/nuug/folketingparser&quot;&gt;via
git&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;På
&lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/holder-de-ord-datadrevet-oppfolging-av-politiske-lofter/&quot;&gt;Go Open&lt;/a&gt; i morgen lanserer
NUUG sammen med Holder de ord &lt;a href=&quot;http://beta.holderdeord.no/&quot;&gt;en
test-tjeneste&lt;/a&gt; som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og
hvem som har stemt hva siden oktober i fjor.  Du får herved mulighet
til å ta en sniktitt.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>RAND terms - non-reasonable and discriminatory</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/RAND_terms___non_reasonable_and_discriminatory.html</guid>
                <pubDate>Thu, 19 Apr 2012 22:20:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Here in Norway, the
&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad.html?id=339&quot;&gt; Ministry of
Government Administration, Reform and Church Affairs&lt;/a&gt; is behind
a &lt;a href=&quot;http://standard.difi.no/forvaltningsstandarder&quot;&gt;directory of
standards&lt;/a&gt; that are recommended or mandatory for use by the
government.  When the directory was created, the people behind it made
an effort to ensure that everyone would be able to implement the
standards and compete on equal terms to supply software and solutions
to the government.  Free software and non-free software could compete
on the same level.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;But recently, some standards with RAND
(&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Reasonable_and_non-discriminatory_licensing&quot;&gt;Reasonable
And Non-Discriminatory&lt;/a&gt;) terms have made their way into the
directory.  And while this might not sound too bad, the fact is that
standard specifications with RAND terms often block free software from
implementing them.  The reasonable part of RAND mean that the cost per
user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone
willing to pay will get a license.  Both sound great in theory.  In
practice, to get such license one need to be able to count users, and
be able to pay a small amount of money per unit or user.  By
definition, users of free software do not need to register their use.
So counting users or units is not possible for free software projects.
And given that people will use the software without handing any money
to the author, it is not really economically possible for a free
software author to pay a small amount of money to license the rights
to implement a standard when the income available is zero.  The result
in these situations is that free software are locked out from
implementing standards with RAND terms.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Because of this, when I see someone claiming the terms of a
standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is
how this really is non-reasonable and discriminatory.  Because free
software developers are working in a global market, it does not really
help to know that software patents are not supposed to be enforceable
in Norway.  The patent regimes in other countries affect us even here.
I really hope the people behind the standard directory will pay more
attention to these issues in the future.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms
from Simon Phipps
(&lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/11/rand-not-so-reasonable/&quot;&gt;RAND:
Not So Reasonable?&lt;/a&gt;).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Update 2012-04-21: Just came across a
&lt;a href=&quot;http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/of-microsoft-netscape-patents-and-open-standards/index.htm&quot;&gt;blog
post from Glyn Moody&lt;/a&gt; over at Computer World UK warning about the
same issue, and urging people to speak out to the UK government.  I
can only urge Norwegian users to do the same for
&lt;a href=&quot;http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder&quot;&gt;the
hearing taking place at the moment&lt;/a&gt; (respond before 2012-04-27).
It proposes to require video conferencing standards including
specifications with RAND terms.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Jeg skal på konferansen Go Open 2012</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jeg_skal_p__konferansen_Go_Open_2012.html</guid>
                <pubDate>Fri, 13 Apr 2012 11:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Jeg har tenkt meg på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go
Open 2012&lt;/a&gt; i Oslo 23. april.
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Medlemsforeningen NUUG&lt;/a&gt; deler ut
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/prisen/&quot;&gt;prisen for fremme av fri
programvare i Norge&lt;/a&gt; der i år.  Kommer du?&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/NUUG_presentasjon__Skolelinux___ferdig_oppsatt_skolenettl_sning.html</guid>
                <pubDate>Tue, 13 Mar 2012 23:55:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer.
&lt;a href=&quot;http://www.hungry.com/~pere/mypapers/20120313-skolelinux-squeeze.html&quot;&gt;Lysark&lt;/a&gt;
er tilgjengelige allerede og
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20120313-skolelinux/&quot;&gt;video-opptak&lt;/a&gt;
kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den.  Jeg kom på
endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde
hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå
ikke har oppdaget.  Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort
tid, og jeg rakk ikke finpusse den.  Håper den kan være lærerik
likevel.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Et bilde på problemet med programvarepatenter</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Et_bilde_p__problemet_med_programvarepatenter.html</guid>
                <pubDate>Sat, 6 Aug 2011 21:45:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Via
&lt;a href=&quot;http://www.huffingtonpost.com/2011/08/04/patent-reform-congress_n_906278.html&quot;&gt;en
artikkel i Huffington Post om patentreform i USA&lt;/a&gt; fikk jeg et
interessant bilde på problemet med programvarepatenter.  Problemet er
at staten deler ut usynlige &quot;eiendommer&quot; med uklare eiendomsgrenser,
som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke
har kjennskap til at &quot;eiendommen&quot; finnes, og selv når en vet om den
usynlige &quot;eiendommen&quot; er det umulig å vite på hvilken side av grensen
en befinner seg.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har
NUUG en
&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/patent&quot;&gt;epostliste om
temaet&lt;/a&gt;.  Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Voteringsdata_fra_stortinget_p__plass__mye_igjen.html</guid>
                <pubDate>Thu, 21 Jul 2011 12:10:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre
folkevalgte har stemt går sakte fremover.  Det har gått to måneder
siden
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html&quot;&gt;jeg
skrev om prosjektet&lt;/a&gt;.  Siden sist har vi fått kontakt med
organisasjonen &lt;a href=&quot;http://www.holderdeord.no&quot;&gt;Holder De Ord&lt;/a&gt;
som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel
voteringsinformasjon fra Stortinget.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget.  Det ene er en CD
med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til
stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om
representanter, saker og voteringer.  Jeg har ikke rukket se nok på
noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge
datasettene kan brukes.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det første datasettet er kopiert og publisert
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/stortingsinnsyn/&quot;&gt;på NUUGs
filtjener&lt;/a&gt;, og består av to filer pr. votering.  En fil med
tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og
hvilket parti og fylke de representerte.  Tegnsettet er så vidt jeg
kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person
og stemme.  Har ikke rukket forsøke dette ennå.  Jeg tror en god
strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem
med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de
unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere
resultatet i XML-format.  Antar det er en par dagers programmering,
men har ikke funnet tid til det.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
utviklingstimer for å en norsk portal på plass.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Hvem stemte hva på Stortinget?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_stemte_hva_p__Stortinget_.html</guid>
                <pubDate>Fri, 20 May 2011 21:20:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er
&lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;TheyWorkForYou&lt;/a&gt; og
&lt;a href=&quot;http://www.publicwhip.org.uk/&quot;&gt;Public Whip&lt;/a&gt;, som gir enkel
og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske
parlamentene.  Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske
Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt
stortingsrepresentant.  Voteringen over datalagringsdirektivet
forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått
igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på.
Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som
med FiksGataMi.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt
representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en
representant har sagt i stortinget.  En kan også abonnere via epost på
alle som har nevnt ord en er interessert i.  Public Whip lar en ser
hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en
se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og
kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt
kontroversielle (mange utbrytere).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på
strukturert og maskinlesbart format.  Bak de to britiske tjenestene er
skrapeprosjektet
&lt;a href=&quot;http://ukparse.kforge.net/parlparse/&quot;&gt;Parlament Parser&lt;/a&gt;, og
det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut
referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet.
På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt
hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget.  Jeg
er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil
begynne å publisere denne informasjon på sikt.  En annen kilde til
relevant informasjon er
&lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/&quot;&gt;PolSys-databasen&lt;/a&gt; til Norsk
samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt
på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om
stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal
kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Første
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/stortingsinnsyn/prototype.cgi&quot;&gt;demonstrasjon
av konseptet&lt;/a&gt; er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått
tak i så langt.  Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på
plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to
forannevnte, eller den polske
&lt;a href=&quot;http://sejmometr.pl/&quot;&gt;Sejmometr&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på
irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten
&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/aktive&quot;&gt;aktive@nuug&lt;/a&gt;.
Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av
utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>The video format most supported in web browsers?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_video_format_most_supported_in_web_browsers_.html</guid>
                <pubDate>Sun, 16 Jan 2011 00:20:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;The video format struggle on the web continues, and the three
contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM.  Most video sites
seem to use H.264, while others use Ogg Theora.  Interestingly enough,
the comments I see give me the feeling that a lot of people believe
H.264 is the most supported video format in browsers, but according to
the Wikipedia article on
&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/HTML5_video&quot;&gt;HTML5 video&lt;/a&gt;,
this is not true.  Check out the nice table of supprted formats in
different browsers there.  The format supported by most browsers is
Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google
Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and
BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari.
The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome
Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla
Firefox.  H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn
Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet
Explorer.  Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and
Safari can install plugins to get it.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;To me, the simple conclusion from this is that to reach most users
without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the
HTML5 video tag.   Of course to reach all those without a browser
handling HTML5, one need fallback mechanisms.  In
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;, we provide first fallback to a
plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support
we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg
Theora.  This seem to work quite well, as can be seen in an &lt;a
href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20110111-semantic-web/&quot;&gt;example
from last week&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is
the least supported is simple.  Implementing and using H.264
require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA
are incompatible with free software licensing.  If you believed H.264
was without royalties and license terms, check out
&quot;&lt;a href=&quot;http://webmink.com/essays/h-264/&quot;&gt;H.264 – Not The Kind Of
Free That Matters&lt;/a&gt;&quot; by Simon Phipps.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is
available from
&lt;a href=&quot;http://wiki.xiph.org/index.php/List_of_Theora_videos&quot;&gt;the
Xiph.org wiki&lt;/a&gt;, if you want to have a look.  I&#39;m not aware of a
similar list for WebM nor H.264.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me
realise that I failed to make it clear enough this text is about the
&amp;lt;video&amp;gt; tag support in browsers and not the video support
provided by external plugins like the Flash plugins.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Hva har mine representanter stemt i Storinget?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html</guid>
                <pubDate>Tue, 11 Jan 2011 14:25:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I England har &lt;a href=&quot;http://www.mysociety.org/&quot;&gt;MySociety&lt;/a&gt;
laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet.  Tjenesten
&lt;a href=&quot;http://www.theyworkforyou.com/&quot;&gt;They Work For You&lt;/a&gt; lar
borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters
gjøren og laden i parlamentet.  En kan kan få kopi av det en gitt
representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt
representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp.  Jeg skulle
gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Endel &lt;a href=&quot;http://www.nsd.uib.no/polsys/storting/&quot;&gt;statistikk
over representantenes stemmegivning&lt;/a&gt; er tilgjengelig fra Norsk
sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er
detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant
ansvarlig.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan
brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har
stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
Fra: Petter Reinholdtsen
Sendt: 11. januar 2011 10:42
Til: info (at) stortinget.no
Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?

Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
Stortinget?

Vennlig hilsen,
--
Petter Reinholdtsen
&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Svaret kom noen timer senere:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
From: Postmottak Informasjonshjornet
To: Petter Reinholdtsen
Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000

Hei.
Takk for henvendelsen.

Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
funksjon.
&lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&quot;&gt;http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/&lt;/a&gt;

Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
har vært behandlet i Stortinget.

Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
utskrift.

Med vennlig hilsen
Elin B. Relander Tømte
Stortingets Informasjonsseksjon
tlf 23313596

www.stortinget.no
www.tinget.no
&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen
fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut
på web ennå.  En liten brikke er dermed på plass, men mye
gjenstår.  Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter
at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
&lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Debian Edu development gathering and General Assembly for FRiSK</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_development_gathering_and_General_Assembly_for_FRiSK.html</guid>
                <pubDate>Mon, 29 Nov 2010 18:40:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;On friday, the first Debian Edu / Skolelinux
&lt;a href=&quot;http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering/2010-12-03-05-Oslo&quot;&gt;development
gathering&lt;/a&gt; in a long time take place here in Oslo, Norway.  I
really look forward to seeing all the good people working on the
Squeeze release.  The gathering is open for everyone interested in
learning more about Debian Edu / Skolelinux.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;On Saturday, the Norwegian member organization taking care of
organizing these development gatherings, Fri Programvare i Skolen,
will hold its
&lt;a href=&quot;http://friprogramvareiskolen.no/Genfors/2010&quot;&gt;General Assembly
for 2010&lt;/a&gt;.  Membership is open for all, and currently there are 388
people registered as members.  Last year 32 members cast their vote in
the memberdb based election system.  I hope more people find time to
vote this year.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Gnash buildbot slave and Debian kfreebsd</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gnash_buildbot_slave_and_Debian_kfreebsd.html</guid>
                <pubDate>Sat, 20 Nov 2010 07:20:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Answering
&lt;a href=&quot;http://www.listware.net/201011/gnash-dev/67431-gnash-dev-buildbot-looking-for-slaves.html&quot;&gt;the
call from the Gnash project&lt;/a&gt; for
&lt;a href=&quot;http://www.gnashdev.org:8010&quot;&gt;buildbot&lt;/a&gt; slaves to test the
current source, I have set up a virtual KVM machine on the Debian
Edu/Skolelinux virtualization host to test the git source on
Debian/Squeeze.  I hope this can help the developers in getting new
releases out more often.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;As the developers want less main-stream build platforms tested to,
I have considered setting up a &lt;a
href=&quot;http://www.debian.org/ports/kfreebsd-gnu/&quot;&gt;Debian/kfreebsd&lt;/a&gt;
machine as well.  I have also considered using the kfreebsd
architecture in Debian as a file server in NUUG to get access to the 5
TB zfs volume we currently use to store DV video.  Because of this, I
finally got around to do a test installation of Debian/Squeeze with
kfreebsd.  Installation went fairly smooth, thought I noticed some
visual glitches in the cdebconf dialogs (black cursor left on the
screen at random locations).  Have not gotten very far with the
testing.  Noticed cfdisk did not work, but fdisk did so it was not a
fatal problem.  Have to spend some more time on it to see if it is
useful as a file server for NUUG.  Will try to find time to set up a
gnash buildbot slave on the Debian Edu/Skolelinux this weekend.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Gjendikte sangen &quot;Copying Is Not Theft&quot; på Norsk?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html</guid>
                <pubDate>Wed, 10 Nov 2010 14:40:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;En genial liten sang om kopiering og tyveri er
&lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying Is
Not Theft&lt;/a&gt; av Nina Paley.  Den vil jeg at
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; skal sende på
&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, men først må vi
fikse norske undertekster eller dubbing.  Og i og med at det er en
sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes.

Selve teksten finner en på bloggen til
&lt;a href=&quot;http://blog.ninapaley.com/2009/12/15/minute-meme-1-copying-is-not-theft/&quot;&gt;tekstforfatteren&lt;/a&gt; og den ser slik ut:

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Copying is not theft.
&lt;br&gt;Stealing a thing leaves one less left
&lt;br&gt;Copying it makes one thing more;
&lt;br&gt;that&#39;s what copying&#39;s for.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Copying is not theft.
&lt;br&gt;If I copy yours you have it too
&lt;br&gt;One for me and one for you
&lt;br&gt;That&#39;s what copies can do&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;If I steal your bicycle
&lt;br&gt;you have to take the bus,
&lt;br&gt;but if I just copy it
&lt;br&gt;there&#39;s one for each of us!&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Making more of a thing,
&lt;br&gt;that is what we call &quot;copying&quot;
&lt;br&gt;Sharing ideas with everyone
&lt;br&gt;That&#39;s why copying
&lt;br&gt;is
&lt;br&gt;FUN!&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på
gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
&lt;br&gt;Stjeler du en ting er det en mindre igjen
&lt;br&gt;Kopier den og det er ting til.
&lt;br&gt;det er derfor vi har kopiering.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Kopiering er ikke tyveri.
&lt;br&gt;Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
&lt;br&gt;En for meg og en for deg.
&lt;br&gt;Det er det kopier gir oss&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hvis jeg stjeler sykkelen din
&lt;br&gt;så må du ta bussen,
&lt;br&gt;men hvis jeg bare kopierer den,
&lt;br&gt;så får vi hver vår!&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Lage mer av en ting,
&lt;br&gt;det er det vi kaller &quot;kopiering&quot;.
&lt;br&gt;Deler ideer med enhver
&lt;br&gt;Det er derfor kopiering
&lt;br&gt;er
&lt;br&gt;MORSOMT!&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra
til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
(at) nuug.no.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Making room on the Debian Edu/Sqeeze DVD</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Making_room_on_the_Debian_Edu_Sqeeze_DVD.html</guid>
                <pubDate>Sun, 7 Nov 2010 11:45:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Prioritising packages for the Debian Edu /
&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; DVD, which is
supposed provide a school with all the services and user applications
needed on the pupils computer network has always been hard.  Even
schools without Internet connections should be able to get Debian Edu
working using this DVD.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The job became a lot harder when apt and aptitude started
installing recommended packages by default.  We want the same set of
packages to be installed when using the DVD and the netinst CD, and
that means all recommended packages need to be on the DVD.  I created
a patch for debian-cd in &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/601203&quot;&gt;BTS
report #601203&lt;/a&gt; to do this, and since this change was applied to
the Debian Edu DVD build, we have been seriously short on space.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;A few days ago we decided to drop blender, wxmaxima and kicad from
the default installation to save space on the DVD, believing that
those needing these applications are few and can get them from the
Debian archive.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Yesterday, I had a look what source packages to see which packages
were using most space.  A few large packages are well know;
openoffice.org, openclipart and fluid-soundfont.  But I also
discovered that lilypond used 106 MiB and fglrx-driver used 53 MiB.
The lilypond package is pulled in as a dependency for rosegarden, and
when looking a bit closer I discovered that 99 MiB of the 106 MiB were
the documentation package, which is recommended by the binary package.
I decided to drop this documentation package from our DVD, as most of
our users will use the GUI front-ends and do not need the lilypond
documentation.  Similarly, I dropped the non-free fglrx-driver package
which might be installed by d-i when its hardware is detected, as the
free X driver should work.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;With this change, we finally got space for the LXDE and Gnome
desktop packages as well as the language specific packages making the
DVD more useful again.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html</guid>
                <pubDate>Tue, 19 Oct 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.getgnash.org/&quot;&gt;The Gnash project&lt;/a&gt; is the
most promising solution for a Free Software Flash implementation. It
has done great so far, but there is still far to go, and recently its
funding has dried up.  I believe AVM2 support in Gnash is vital to the
continued progress of the project, as more and more sites show up with
AVM2 flash files.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;To try to get funding for developing such support, I have started
&lt;a href=&quot;http://www.pledgebank.com/gnash-avm2&quot;&gt;a pledge&lt;/a&gt; with the
following text:&lt;/P&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;

  &lt;p&gt;&quot;I will pay 100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but
  only if 10 other people will do the same.&quot;&lt;/p&gt;

  &lt;p&gt;- Petter Reinholdtsen, free software developer&lt;/p&gt;

  &lt;p&gt;Deadline to sign up by: 24th December 2010&lt;/p&gt;

  &lt;p&gt;The Gnash project need to get support for the new Flash file
  format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the
  web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1
  format, but more and more sites are using the AVM2 format these
  days. The project web page is available from
  http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation
  of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of
  the Adobe Flash license to get access to Flash sites.&lt;/p&gt;

  &lt;p&gt;The project need funding to get developers to put aside enough
  time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try
  to get this to happen.&lt;/p&gt;

  &lt;p&gt;The project accept donations via the OpenMediaNow foundation,
  &lt;a href=&quot;http://www.openmedianow.org/?q=node/32&quot;&gt;http://www.openmedianow.org/?q=node/32&lt;/a&gt; .&lt;/p&gt;

&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I hope you will support this effort too.  I hope more than 10
people will participate to make this happen.  The more money the
project gets, the more features it can develop using these funds.
:)&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Standardkrav inn i anbudstekster?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardkrav_inn_i_anbudstekster_.html</guid>
                <pubDate>Sun, 17 Oct 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor
leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når
systemer kjøpes inn.  Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud
så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn.  Her er noen ideer og
forslag.  Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i
anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye
seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i
leveranser.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder
som er problematiske for meg.  Det ene er admin-grensesnittene på
tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh.  Det andre er nettsider
som vi ønsker å bruke via en nettleser.  For begge deler er det viktig
at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy
støtter.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for
admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille
inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen.  Det er flere
aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og
oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve
VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig
terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet
via ssh.  Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og
VT220.  Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil
fungere:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen
bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF
(RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?)
når en kobler seg til oppstart via ssh.
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Har ikke lykkes med å finne en god referanse for
VT100-spesifikasjonen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og
JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt;
Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens
standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som
definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator
(http://validator.w3.org).  Hvis det brukes CSS så bør/skal denne
validere uten feil hos W3Cs CSS-validator
(http://jigsaw.w3.org/css-validator/).  Eventuelle JavaScript skal
være i henhold til EcmaScript-standarden.  I tillegg til å følge de
overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn
relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8,
Opera 9, etc.
&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å
lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere
nettlesere?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at)
nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud
for å oppmuntre leverandører til å følge standardene.  Kanskje NUUG
burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med
i anbudsutlysninger?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om
&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/ANSI_escape_code&quot;&gt;ANSI escape
code&lt;/a&gt;, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som
basis for sin oppførsel.  Det kan dermed være et alternativ når en
skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Links for 2010-10-14</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_14.html</guid>
                <pubDate>Thu, 14 Oct 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep.  Her er noen
stemmer i debatten.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://efn.no/hemmelig-retthaversk.txt&quot;&gt;Hemmelig
  &quot;Retthaversk&quot; notat vil amputere person- og rettsvernet&lt;/a&gt; -
  pressemelding fra EFN etter at de ble kjent med hårreisende
  lovforslag fra &quot;Dele, ikke stjele&quot;-kampanjen.

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://borud2.borud.no/2010/10/verdidebatt.html&quot;&gt;Verdidebatt&lt;/a&gt;
  av Bjørn Borud.  Klargjørende omramming av debatten med bakgrunn i
  oppdagelsen fra EFN.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/data_og_teknologi/tekno/personvern/opphavsrett/13804298/&quot;&gt;Må
  personvernet vike for opphavsretten?&lt;/a&gt; av Jan Omdahl i
  Dagbladet&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft&quot;&gt;Copying
  Is Not Theft&lt;/a&gt; - fin jingle om opphavsrett vs. eiendom&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://cleanternet.org/&quot;&gt;Cleanternet&lt;/a&gt; - satire om
forslag for et rent og sikkert Internet.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dubistterrorist.de/en/&quot;&gt;You are a
  terrorist!&lt;/a&gt; - innspill om den massive overvåkningen som er
  gjennomført i Tysland og resten av den vestlige verden de siste
  årene.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/12/kultur/debatt/debattinnlegg/13787554/&quot;&gt;Farlig
  hemmelighold&lt;/a&gt; - debattinnlegg i Dagbladet fra Thomas Gramstad og
  Bjørn Remseth i EFN&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>First version of a Perl library to control the Spykee robot</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_version_of_a_Perl_library_to_control_the_Spykee_robot.html</guid>
                <pubDate>Sat, 9 Oct 2010 14:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since
then I have worked on getting Linux software in place to control them.
The firmware for the robot is available from the producer, and using
that source it was trivial to figure out the protocol specification.
I&#39;ve started on a perl library to control it, and made some demo
programs using this perl library to allow one to control the
robots.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The library is quite functional already, and capable of controlling
the driving, fetching video, uploading MP3s and play them.  There are
a few less important features too.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project,
but I never got around to releasing the current source.  I decided
today that it was time to do something about it, and uploaded the
source to my Debian package store at people.skolelinux.org.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Because it was simpler for me, I made a Debian package and
published the source and deb.  If you got a spykee robot, grab the
source or binary package:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz&quot;&gt;libspykee-perl_0.0.20101009-1.tar.gz&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc&quot;&gt;libspykee-perl_0.0.20101009-1.dsc&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian/packages/lenny/libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb&quot;&gt;libspykee-perl_0.0.20101009-1_all.deb&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;If you are interested in helping out with developing this library,
please let me know.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Links for 2010-10-03</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Links_for_2010_10_03.html</guid>
                <pubDate>Sun, 3 Oct 2010 22:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://arstechnica.com/business/news/2010/09/there-is-no-plan-b-why-the-ipv4-to-ipv6-transition-will-be-ugly.ars&quot;&gt;There
is no Plan B: why the IPv4-to-IPv6 transition will be ugly&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;Scanner looking under clothes
&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2010/10/03/nyheter/utenriks/reise/overvakingskamera/flyplasser/13667192/&quot;&gt;has
already been misused at Heathrow&lt;/a&gt;.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.softwarelivre.org/Landell&quot;&gt;Landell
Webcasting&lt;/a&gt; - interesting alternative for
&lt;ahref=&quot;http://dvswitch.alioth.debian.org/wiki/&quot;&gt;DVSwitch&lt;/a&gt; with
simple setup.

&lt;/ul&gt;&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html</guid>
                <pubDate>Fri, 1 Oct 2010 11:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Frikanalen og NUUG jobber for å få &lt;a href=&quot;http://www.ted.com&quot;&gt;TED
talks&lt;/a&gt; kringkastet på
&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt;, for å gi et mer
variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og
Uninett.  Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster,
og dette her trengs det frivillige.  Det er hundrevis av innslag, men
mine favoritter er
&lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/james_randi.html&quot;&gt;James Randi&lt;/a&gt; og
&lt;a href=&quot;http://www.ted.com/talks/lang/eng/michael_specter_the_danger_of_science_denial.html&quot;&gt;Michael
Specter&lt;/a&gt;.  Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette
TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster.  TED har
allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og
undertekster.  Registrer deg på
&lt;a href=&quot;http://www.ted.com/translate/forted&quot;&gt;sidene til TED&lt;/a&gt; i
dag!&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi?organization=NUUG&quot;&gt;publisert
på Frikanalen&lt;/a&gt;.  Foredrag på engelsk må også her tekstes og
oversettes.  Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med
teksting og oversetting.  Arbeidet koordineres på epostlisten og på
IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og &lt;a
href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/video/frikanalen&quot;&gt;en wikiside&lt;/a&gt;
brukes som notatblokk for arbeidet.  Mest lovende verktøy for dette
ser i dag ut til å være
&lt;a href=&quot;http://universalsubtitles.org/&quot;&gt;Universal Subtitles&lt;/a&gt;, som
lar en bidra med teksting via en nettleser.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Anonym ferdsel er en menneskerett</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html</guid>
                <pubDate>Wed, 15 Sep 2010 12:15:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om
&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3808135.ece&quot;&gt;å
radiomerke med RFID&lt;/a&gt; alle sine kunder og
&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/article3809746.ece&quot;&gt;registrere
hvor hver og en av oss beveger oss&lt;/a&gt; pågår, og en ting som har
kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å
kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Fant en grei kilde for dette i et
&lt;a href=&quot;http://www.datatilsynet.no/upload/Microsoft%20Word%20-%2009-01399-2%20H+%C2%A9ringsnotat%20-%20Samferdselsdepartementet%20-%20Utkas%C3%94%C3%87%C2%AA.pdf&quot;&gt;skriv
fra Datatilsynet&lt;/a&gt; til Samferdselsdepartementet om tema:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Retten til å ferdes anonymt kan utledes av
menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv.
Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet
må respekteres, særlig retten til privatlivets fred.  I både
personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er
selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig
uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig
samtykke til behandling av personopplysninger.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av
bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og
forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir
registrert hvor jeg har vært.  Ruter angriper min rett til å ferdes
uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt
ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge
oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med
kollektivtrafikken i Oslo.  Jeg synes det er hårreisende.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html</guid>
                <pubDate>Thu, 9 Sep 2010 23:55:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital
camera, a Canon IXUS 130.  It was instructive and very disturbing to
be able to verify that also this camera producer have the nerve to
specify how I can or can not use the videos produced with the camera.
Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras
are limited and I ended up bying the camera anyway.  What is the
problem, you might ask?  It is software patents, MPEG-4, H.264 and the
MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences
without asking for permissions that is at risk.

&lt;p&gt;On page 27 of the Danish instruction manual, this section is
written:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;This product is licensed under AT&amp;T patents for the MPEG-4 standard
and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding
MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and
non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the
AT&amp;T patents to provide MPEG-4 compliant video.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;No license is granted or implied for any other use for MPEG-4
standard.&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;In short, the camera producer have chosen to use technology
(MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and
non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations
holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;This issue has been brewing for a while, and I recommend you to
read
&quot;&lt;a href=&quot;http://www.osnews.com/story/23236/Why_Our_Civilization_s_Video_Art_and_Culture_is_Threatened_by_the_MPEG-LA&quot;&gt;Why
Our Civilization&#39;s Video Art and Culture is Threatened by the
MPEG-LA&lt;/a&gt;&quot; by Eugenia Loli-Queru and
&quot;&lt;a href=&quot;http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/&quot;&gt;H.264 Is Not
The Sort Of Free That Matters&lt;/a&gt;&quot; by Simon Phipps to learn more about
the issue.  The solution is to support the
&lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;free and
open standards&lt;/a&gt; for video, like &lt;a href=&quot;http://www.theora.org/&quot;&gt;Ogg
Theora&lt;/a&gt;, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Navteq_bruker_3_12_m_neder__OpenStreetmap_org_trenger_noen_dager.html</guid>
                <pubDate>Tue, 7 Sep 2010 21:40:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Jeg ble riktig fascinert av
&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3800967.ece&quot;&gt;en
artikkel i Aftenposten&lt;/a&gt; om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere
kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at
&quot;på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før
kartene er oppdatert&quot;.  Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet
som er tilgjengelig på
&lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap&lt;/a&gt; som
oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en
kan kjøpe for penger får til.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det
ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på
web.  Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av
personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken.  Med
OpenStreetmap.org og &lt;a href=&quot;http://www.frikart.no/&quot;&gt;Frikart.no&lt;/a&gt;
kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en
uke.  Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid.
Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til
Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke
gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>My first perl GUI application - controlling a Spykee robot</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html</guid>
                <pubDate>Wed, 1 Sep 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;This evening I made my first Perl GUI application.  The last few
days I have worked on a Perl module for controlling my recently
aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought
that it is possible to use it to control the robot driving at least.
It was now time to figure out how to use it to create some GUI to
allow me to drive the robot around.  I picked PerlQt as I have had
positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes
browsing the web for examples.  Using Qt Designer seemed like a short
cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and
compiling it into a perl program using the puic program from
libqt-perl.  Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and
drive around.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The perl module I have written provide a object oriented API for
controlling the robot.  Here is an small example on how to use it:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;pre&gt;
use Spykee;
Spykee::discover(sub {$robot{$_[0]} = $_[1]});
my $host = (keys %robot)[0];
my $spykee = Spykee-&gt;new();
$spykee-&gt;contact($host, &quot;admin&quot;, &quot;admin&quot;);
$spykee-&gt;left();
sleep 2;
$spykee-&gt;right();
sleep 2;
$spykee-&gt;forward();
sleep 2;
$spykee-&gt;back();
sleep 2;
$spykee-&gt;stop();
&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could
peek into the implementation at the other end to figure out how to
implement the protocol used by the robot.  I&#39;ve implemented several of
the commands the robot understand, but is still missing the camera
support to make it possible to control the robot from remote.  First I
want to implement support for uploading new firmware and configuring
the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot
without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux,
so I had to ask a friend to come over to get the robot testing
going. :).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Will release the source to the public soon, but need to figure out
where to make it available first.  I will add a link to 
&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot/&quot;&gt;the NUUG wiki&lt;/a&gt; for
those that want to check back later to find it.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html</guid>
                <pubDate>Tue, 31 Aug 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med
elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er
&lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=46616&quot;&gt;til
behandling&lt;/a&gt; i Stortinget.
&lt;a href=&quot;http://www.stortinget.no/Global/pdf/Representantforslag/2009-2010/dok8-200910-128.pdf&quot;&gt;Forslaget&lt;/a&gt;
er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Håper det får flertall.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Broken hard link handling with sshfs</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_hard_link_handling_with_sshfs.html</guid>
                <pubDate>Mon, 30 Aug 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html&quot;&gt;previous
post about sshfs&lt;/a&gt;.  He reported another problem with sshfs.  It
fail to handle hard links properly.  A simple way to spot this is to
look at the . and .. entries in the directory tree.  These should have
a link count &gt;1, but on sshfs the count is 1.  I just tested to see
what happen when trying to hardlink, and this fail as well:&lt;/p&gt;

&lt;pre&gt;
% ln foo bar
ln: creating hard link `bar&#39; =&gt; `foo&#39;: Function not implemented
%
&lt;/pre&gt;

&lt;p&gt;I have not yet found time to implement a test for this in my file
system test code, but believe having working hard links is useful to
avoid surprised unix programs.  Not as useful as working file locking
and symlinks, which are required to get a working desktop, but useful
nevertheless. :)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The latest version of the file system test code is available via
git from
&lt;a href=&quot;http://github.com/gebi/fs-test&quot;&gt;http://github.com/gebi/fs-test&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html</guid>
                <pubDate>Sat, 28 Aug 2010 10:40:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Jeg skrev for et halvt år siden hvordan
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj__re_verden_sikrere.html&quot;&gt;samfunnet
kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer&lt;/a&gt;.  Kom
nettopp over en
&lt;a href=&quot;http://www.askthepilot.com/essays-and-stories/terrorism-tweezers-and-terminal-madness-an-essay-on-security/&quot;&gt;historie
fra en pilot fra USA&lt;/a&gt; som kommenterer det samme.  Jeg mistenker det
kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer.  Har
veldig sans for piloten omtalt i &lt;a
href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article2057501.ece&quot;&gt;Aftenposten&lt;/a&gt; 2007-10-23,
og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet.  Det gir
ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at
flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i
stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten.  Det
forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt
sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre
tiltakene.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut
fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på
flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de
passerte.  Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for
problemet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg
forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget.  Det
er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de
delene av verden jeg ønsker å nå.  Mistenker at flere har det slik, og
at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene.  Det er antagelig
en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Broken umask handling with sshfs</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html</guid>
                <pubDate>Thu, 26 Aug 2010 13:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;My file system sematics program
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html&quot;&gt;presented
a few days ago&lt;/a&gt; is very useful to verify that a file system can
work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit.  I&#39;m
looking into alternatives for home directory access here at the
University of Oslo, and one of the options is sshfs.  My friend
Finn-Arne mentioned a while back that they had used sshfs with Debian
Edu, but stopped because of problems.  I asked today what the problems
where, and he mentioned that sshfs failed to handle umask properly.
Trying to detect the problem I wrote this addition to my fs testing
script:&lt;/p&gt;

&lt;pre&gt;
mode_t touch_get_mode(const char *name, mode_t mode) {
  mode_t retval = 0;
  int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, mode);
  if (-1 != fd) {
    unlink(name);
    struct stat statbuf;
    if (-1 != fstat(fd, &amp;statbuf)) {
      retval = statbuf.st_mode &amp; 0x1ff;
    }
    close(fd);
  }
  return retval;
}

/* Try to detect problem discovered using sshfs */
int test_umask(void) {
  printf(&quot;info: testing umask effect on file creation\n&quot;);

  mode_t orig_umask = umask(000);
  mode_t newmode;
  if (0666 != (newmode = touch_get_mode(&quot;foobar&quot;, 0666))) {
    printf(&quot;  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 000\n&quot;,
           newmode);
  }
  umask(007);
  if (0660 != (newmode = touch_get_mode(&quot;foobar&quot;, 0666))) {
    printf(&quot;  error: Wrong file mode %o when creating using mode 666 and umask 007\n&quot;,
           newmode);
  }

  umask (orig_umask);
  return 0;
}

int main(int argc, char **argv) {
  [...]
  test_umask();
  return 0;
}
&lt;/pre&gt;

&lt;p&gt;Sure enough.  On NFS to a netapp, I get this result:&lt;/p&gt;

&lt;pre&gt;
Testing POSIX/Unix sematics on file system
info: testing symlink creation
info: testing subdirectory creation
info: testing fcntl locking
  Read-locking 1 byte from 1073741824
  Read-locking 510 byte from 1073741826
  Unlocking 1 byte from 1073741824
  Write-locking 1 byte from 1073741824
  Write-locking 510 byte from 1073741826
  Unlocking 2 byte from 1073741824
info: testing umask effect on file creation
&lt;/pre&gt;

&lt;p&gt;When mounting the same directory using sshfs, I get this
result:&lt;/p&gt;

&lt;pre&gt;
Testing POSIX/Unix sematics on file system
info: testing symlink creation
info: testing subdirectory creation
info: testing fcntl locking
  Read-locking 1 byte from 1073741824
  Read-locking 510 byte from 1073741826
  Unlocking 1 byte from 1073741824
  Write-locking 1 byte from 1073741824
  Write-locking 510 byte from 1073741826
  Unlocking 2 byte from 1073741824
info: testing umask effect on file creation
  error: Wrong file mode 644 when creating using mode 666 and umask 000
  error: Wrong file mode 640 when creating using mode 666 and umask 007
&lt;/pre&gt;

&lt;p&gt;So, I can conclude that sshfs is better than smb to a Netapp or a
Windows server, but not good enough to be used as a home
directory.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Update 2010-08-26: Reported the issue in
&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/594498&quot;&gt;BTS report #594498&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
script so useful that he created a GIT repository and stored it in
&lt;a href=&quot;http://github.com/gebi/fs-test&quot;&gt;http://github.com/gebi/fs-test&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronisk_stemmegiving_er_ikke_til___stole_p____heller_ikke_i_Norge.html</guid>
                <pubDate>Mon, 23 Aug 2010 19:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I Norge pågår en prosess for å
&lt;a href=&quot;http://www.e-valg.dep.no/&quot;&gt;innføre elektronisk
stemmegiving&lt;/a&gt; ved kommune- og stortingsvalg.  Dette skal
introduseres i 2011.  Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke
vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført.  Da det hele var
oppe til høring i 2006 forfattet jeg
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/valg-horing-2006-09.pdf&quot;&gt;en
høringsuttalelse fra NUUG&lt;/a&gt; (og EFN som hengte seg på) som skisserte
hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg,
og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse.  Elektronisk
stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort
boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med
boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere
dette selv.  Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving
må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært
mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land
etter land.  En
&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/2006-elektronisk-stemmegiving&quot;&gt;liten
samling referanser&lt;/a&gt; finnes på NUUGs wiki.  Den siste er fra India,
der valgkomisjonen har valgt
&lt;a href=&quot;http://www.freedom-to-tinker.com/blog/jhalderm/electronic-voting-researcher-arrested-over-anonymous-source&quot;&gt;å
pusse politiet på en forsker&lt;/a&gt; som har dokumentert svakheter i
valgsystemet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg
med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli
sikkert.  Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske
valgene i Norge, og bør ikke innføres.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har
valgt å kalle dette &quot;evalg&quot;, som kan sies å både gjelde elektronisk
opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en
svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide.
Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller
mot &quot;evalg&quot;, og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om
elektronisk stemmegiving og unngå begrepet &quot;evalg&quot;.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Robot, reis deg...</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Robot__reis_deg___.html</guid>
                <pubDate>Sat, 21 Aug 2010 22:10:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og
har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og
aktuell kildekode for bruk på Linux.  Det mest lovende så langt er
&lt;a href=&quot;http://ispykee.toyz.org/&quot;&gt;ispykee&lt;/a&gt;, som har en
BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på
lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for
å fjernstyre roboten.  Linux-daemonen implementerer deler av
protokollen som roboten forstår.  Etter å ha knotet litt med å oppnå
kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg
måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at
den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut
hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene.  Robotbiten
av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det
er mulig å se hvordan protokollen fungerer.  Det finnes en java-klient
for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for
denne.  Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok
utgangspunkt i den.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale
tjenesten som iphone-programmet kobler seg til.  Jeg skrev dette om
til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin,
som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten
(act, forward, right, left, etc).  Det involverte i praksis å bytte ut
socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre
klienten om til en tjener.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer
skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten
(armer, plastfiber for lys).  Nå er det hele montert, og roboten er
klar til bruk.  Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett
før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke
implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac
eller en windows-maskin, eller implementere det selv.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å
samle notater og referanser på &lt;a
href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot/&quot;&gt;NUUGs wiki&lt;/a&gt;.  Ta en titt
der hvis du er nysgjerrig.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/2_Spykee_roboter_i_hus__n__skal_det_lekes.html</guid>
                <pubDate>Wed, 18 Aug 2010 13:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Jeg kjøpte nettopp to
&lt;a href=&quot;http://www.spykee-robot.com/&quot;&gt;Spykee&lt;/a&gt;-roboter, for test og
leking.  Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å
eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte
ut firmware og slikt.  Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde
en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter
fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av
vanlig pris.  Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og
det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon
og wifi-tilkobling.  Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som
jeg mistenker kjører linux.  Firmware-kildekoden ble visst publisert i
mai.  Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til
Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til
firmwaren. :)&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Spykee&quot;&gt;Wikipedia-oppføring&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.spykeeworld.com/spykee/US/freeSoftware.html&quot;&gt;Nedlasting av firmware-kilden&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/robot&quot;&gt;prosjektwiki hos NUUG&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Rob Weir: How to Crush Dissent</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Rob_Weir__How_to_Crush_Dissent.html</guid>
                <pubDate>Sun, 15 Aug 2010 22:20:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I found the notes from Rob Weir on
&lt;a href=&quot;http://feedproxy.google.com/~r/robweir/antic-atom/~3/VGb23-kta8c/how-to-crush-dissent.html&quot;&gt;how
to crush dissent&lt;/a&gt; matching my own thoughts on the matter quite
well.  Highly recommended for those wondering which road our society
should go down.  In my view we have been heading the wrong way for a
long time.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>No hardcoded config on Debian Edu clients</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_hardcoded_config_on_Debian_Edu_clients.html</guid>
                <pubDate>Mon, 9 Aug 2010 20:15:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian
Edu clients are configured, and tried to get rid of all hardcoded
configuration settings on the clients.  I believe the work to be
mostly done, and the clients seem to work just fine with dynamically
generated configuration.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;What is the point, you might ask?  The point is to allow a Debian
Edu desktop to integrate into an existing network infrastructure
without any manual configuration.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;This is what happens when installing a Debian Edu client here at
the University of Oslo using PXE.  With the PXE installation, I am
asked for language (Norwegian Bokmål), locality (Norway) and keyboard
layout (no-latin1), Debian Edu profile (Roaming Workstation), if I
accept to reformat the hard drive (yes), if I want to submit info to
popcon.debian.org (no) and root password (secret).  After answering
these questions, the installer goes ahead and does its thing, and
after around 50 minutes it is done.  I press enter to finish the
installation, and the machine reboots into KDE.  When the machine is
ready and kdm asks for login information, I enter my university
username and password, am told by kdm that a local home directory has
been created and that I must log in again, and finally log in with the
same username and password to the KDE 4.4 desktop.  At no point during
this process did it ask for university specific settings, and all the
required configuration was dynamically detected using information
fetched via DHCP and DNS.  The roaming workstation is now ready for
use.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;How was this done, you might wonder?  First of all, here is the
list of things that need to be configured on the client to get it
working properly out of the box:&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;IP address/netmask and DNS server.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Web proxy URL.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;LDAP server for NSS directory information (user, group, etc).&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Kerberos server for PAM password checking.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;SMB mount point to access the network home directory. (*)&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Central syslog server to send syslog messages to. (*)&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Sitesummary collector URL to submit info to central server. (*)&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;(Hm, did I forget anything?  Let me knew if I did.)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The points marked (*) are not required to be able to use the
machine, but needed to provide central storage and allowing system
administrators to track their machines.  Since yesterday, everything
but the sitesummary collector URL is dynamically discovered at boot
and installation time in the svn version of Debian Edu.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The IP and DNS setup is fetched during boot using DHCP as usual.
When a DHCP update arrives, the proxy setup is updated by looking for
http://wpat/wpad.dat and using the content of this WPAD file to
configure the http and ftp proxy in /etc/environment and
/etc/apt/apt.conf.  I decided to update the proxy setup using a DHCP
hook to ensure that the client stops using the Debian Edu proxy when
it is moved outside the Debian Edu network, and instead uses any local
proxy present on the new network when it moves around.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The DNS names of the LDAP, Kerberos and syslog server and related
configuration are generated using DNS information at boot.  First the
installer looks for a host named ldap in the current DNS domain.  If
not found, it looks for _ldap._tcp SRV records in DNS instead.  If an
LDAP server is found, its root DSE entry is requested and the
attributes namingContexts and defaultNamingContext are used to
determine which LDAP base to use for NSS.  If there are several
namingContexts attibutes and the defaultNamingContext is present, that
LDAP subtree is used as the base.  If defaultNamingContext is missing,
the subtrees listed as namingContexts are searched in sequence for any
object with class posixAccount or posixGroup, and the first one with
such an object is used as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
search is done by first looking for a host named kerberos, and then
for the _kerberos._tcp SRV record.  I&#39;ve been unable to find a way to
look up the Kerberos realm, so for this the upper case string of the
current DNS domain is used.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;For the syslog server, the hosts syslog and loghost are searched
for, and the _syslog._udp SRV record is consulted if no such host is
found.  This algorithm works for both Debian Edu and the University of
Oslo.  A similar strategy would work for locating the sitesummary
server, but have not been implemented yet.  I decided to fetch and
save these settings during installation, to make sure moving to a
different network does not change the set of users being allowed to
log in nor the passwords required to log in.  Usernames and passwords
will be cached by sssd when the user logs in on the Debian Edu
network, and will not change as the laptop move around.  For a
non-roaming machine, there is no caching, but given that it is
supposed to stay in place it should not matter much.  Perhaps we
should switch those to use sssd too?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The user&#39;s SMB mount point for the network home directory is
located when the user logs in for the first time.  The LDAP server is
consulted to look for the user&#39;s LDAP object and the sambaHomePath
attribute is used if found.  If it isn&#39;t found, the home directory
path fetched from NSS is used instead.  Assuming the path is of the
form /site/server/directory/username, the second part is looked up in
DNS and used to generate a SMB URL of the form
smb://server.domain/username.  This algorithm works for both Debian
edu and the University of Oslo.  Perhaps there are better attributes
to use or a better algorithm that works for more sites, but this will
do for now. :)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;This work should make it easier to integrate the Debian Edu clients
into any LDAP/Kerberos infrastructure, and make the current setup even
more flexible than before.  I suspect it will also work for thin
client servers, allowing one to easily set up LTSP and hook it into a
existing network infrastructure, but I have not had time to test this
yet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;If you want to help out with implementing these things for Debian
Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Update 2010-08-09: Simon Farnsworth gave me a heads-up on how to
detect Kerberos realm from DNS, by looking for _kerberos TXT entries
before falling back to the upper case DNS domain name.  Will have to
implement it for Debian Edu. :)&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Testing if a file system can be used for home directories...</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html</guid>
                <pubDate>Sun, 8 Aug 2010 21:20:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;A few years ago, I was involved in a project planning to use
Windows file servers as home directory servers for Debian
Edu/Skolelinux machines.  This was thought to be no problem, as the
access would be through the SMB network file system protocol, and we
knew other sites used SMB with unix and samba as the file server to
mount home directories without any problems.  But, after months of
struggling, we had to conclude that our goal was impossible.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The reason is simply that while SMB can be used for home
directories when the file server is Samba running on Unix, this only
work because of Samba have some extensions and the fact that the
underlying file system is a unix file system.  When using a Windows
file server, the underlying file system do not have POSIX semantics,
and several programs will fail if the users home directory where they
want to store their configuration lack POSIX semantics.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;As part of this work, I wrote a small C program I want to share
with you all, to replicate a few of the problematic applications (like
OpenOffice.org and GCompris) and see if the file system was working as
it should.  If you find yourself in spooky file system land, it might
help you find your way out again.  This is the fs-test.c source:&lt;/p&gt;

&lt;pre&gt;
/*
 * Some tests to check the file system sematics.  Used to verify that
 * CIFS from a windows server do not work properly as a linux home
 * directory.
 * License: GPL v2 or later
 * 
 * needs libsqlite3-dev and build-essential installed
 * compile with: gcc -Wall -lsqlite3 -DTEST_SQLITE fs-test.c -o fs-test
*/

#define _FILE_OFFSET_BITS 64
#define _LARGEFILE_SOURCE 1
#define _LARGEFILE64_SOURCE 1

#define _GNU_SOURCE /* for asprintf() */

#include &amp;lt;errno.h&gt;
#include &amp;lt;fcntl.h&gt;
#include &amp;lt;stdio.h&gt;
#include &amp;lt;string.h&gt;
#include &amp;lt;stdlib.h&gt;
#include &amp;lt;sys/file.h&gt;
#include &amp;lt;sys/stat.h&gt;
#include &amp;lt;sys/types.h&gt;
#include &amp;lt;unistd.h&gt;

#ifdef TEST_SQLITE
/*
 * Test sqlite open, as done by gcompris require the libsqlite3-dev
 * package and linking with -lsqlite3.  A more low level test is
 * below.
 * See also &amp;lt;URL: http://www.sqlite.org./faq.html#q5 &gt;.
 */
#include &amp;lt;sqlite3.h&gt;
#define CREATE_TABLE_USERS                                              \
  &quot;CREATE TABLE users (user_id INT UNIQUE, login TEXT, lastname TEXT, firstname TEXT, birthdate TEXT, class_id INT ); &quot;
int test_sqlite_open(void) {
  char *zErrMsg;
  char *name = &quot;testsqlite.db&quot;;
  sqlite3 *db=NULL;
  unlink(name);
  int rc = sqlite3_open(name, &amp;db);
  if( rc ){
    printf(&quot;error: sqlite open of %s failed: %s\n&quot;, name, sqlite3_errmsg(db));
    sqlite3_close(db);
    return -1;
  }

  /* create tables */
  rc = sqlite3_exec(db,CREATE_TABLE_USERS, NULL,  0, &amp;zErrMsg);
  if( rc != SQLITE_OK ){
    printf(&quot;error: sqlite table create failed: %s\n&quot;, zErrMsg);
    sqlite3_close(db);
    return -1;
  }
  printf(&quot;info: sqlite worked\n&quot;);
  sqlite3_close(db);
  return 0;
}
#endif /* TEST_SQLITE */

/*
 * Demonstrate locking issue found in gcompris using sqlite3.  This
 * work with ext3, but not with cifs server on Windows 2003.  This is
 * done in the sqlite3 library.
 * See also
 * &amp;lt;URL:http://www.cygwin.com/ml/cygwin/2001-08/msg00854.html&gt; and the
 * POSIX specification
 * &amp;lt;URL:http://www.opengroup.org/onlinepubs/009695399/functions/fcntl.html&gt;.
 */
int test_gcompris_locking(void) {
  struct flock fl;
  char *name = &quot;testsqlite.db&quot;;
  unlink(name);
  int fd = open(name, O_RDWR|O_CREAT|O_LARGEFILE, 0644);
  printf(&quot;info: testing fcntl locking\n&quot;);

  fl.l_whence = SEEK_SET;
  fl.l_pid    = getpid();
  printf(&quot;  Read-locking 1 byte from 1073741824&quot;);
  fl.l_start  = 1073741824;
  fl.l_len    = 1;
  fl.l_type   = F_RDLCK;
  if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);

  printf(&quot;  Read-locking 510 byte from 1073741826&quot;);
  fl.l_start  = 1073741826;
  fl.l_len    = 510;
  fl.l_type   = F_RDLCK;
  if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);

  printf(&quot;  Unlocking 1 byte from 1073741824&quot;);
  fl.l_start  = 1073741824;
  fl.l_len    = 1;
  fl.l_type   = F_UNLCK;
  if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);

  printf(&quot;  Write-locking 1 byte from 1073741824&quot;);
  fl.l_start  = 1073741824;
  fl.l_len    = 1;
  fl.l_type   = F_WRLCK;
  if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);

  printf(&quot;  Write-locking 510 byte from 1073741826&quot;);
  fl.l_start  = 1073741826;
  fl.l_len    = 510;
  if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);

  printf(&quot;  Unlocking 2 byte from 1073741824&quot;);
  fl.l_start  = 1073741824;
  fl.l_len    = 2;
  fl.l_type   = F_UNLCK;
  if (0 != fcntl(fd, F_SETLK, &amp;fl) ) printf(&quot; - error!\n&quot;); else printf(&quot;\n&quot;);

  close(fd);
  return 0;
}

/*
 * Test if permissions of freshly created directories allow entries
 * below them.  This was a problem with OpenOffice.org and gcompris.
 * Mounting with option &#39;sync&#39; seem to solve this problem while
 * slowing down file operations.
 */
int test_subdirectory_creation(void) {
#define LEVELS 5
  char *path = strdup(&quot;test&quot;);
  char *dirs[LEVELS];
  int level;
  printf(&quot;info: testing subdirectory creation\n&quot;);
  for (level = 0; level &amp;lt; LEVELS; level++) {
    char *newpath = NULL;
    if (-1 == mkdir(path, 0777)) {
      printf(&quot;  error: Unable to create directory &#39;%s&#39;: %s\n&quot;,
             path, strerror(errno));
      break;
    }
    asprintf(&amp;newpath, &quot;%s/%s&quot;, path, &quot;test&quot;);
    free(path);
    path = newpath;
  }
  return 0;
}

/*
 * Test if symlinks can be created.  This was a problem detected with
 * KDE.
 */
int test_symlinks(void) {
  printf(&quot;info: testing symlink creation\n&quot;);
  unlink(&quot;symlink&quot;);
  if (-1 == symlink(&quot;file&quot;, &quot;symlink&quot;))
    printf(&quot;  error: Unable to create symlink\n&quot;);
  return 0;
}

int main(int argc, char **argv) {
  printf(&quot;Testing POSIX/Unix sematics on file system\n&quot;);
  test_symlinks();
  test_subdirectory_creation();
#ifdef TEST_SQLITE
  test_sqlite_open();
#endif /* TEST_SQLITE */
  test_gcompris_locking();
  return 0;
}
&lt;/pre&gt;

&lt;p&gt;When everything is working, it should print something like
this:&lt;/p&gt;

&lt;pre&gt;
Testing POSIX/Unix sematics on file system
info: testing symlink creation
info: testing subdirectory creation
info: sqlite worked
info: testing fcntl locking
  Read-locking 1 byte from 1073741824
  Read-locking 510 byte from 1073741826
  Unlocking 1 byte from 1073741824
  Write-locking 1 byte from 1073741824
  Write-locking 510 byte from 1073741826
  Unlocking 2 byte from 1073741824
&lt;/pre&gt;

&lt;p&gt;I do not remember the exact details of the problems we saw, but one
of them was with locking, where if I remember correctly, POSIX allow a
read-only lock to be upgraded to a read-write lock without unlocking
the read-only lock (while Windows do not).  Another was a bug in the
CIFS/SMB client implementation in the Linux kernel where directory
meta information would be wrong for a fraction of a second, making
OpenOffice.org fail to create its deep directory tree because it was
not allowed to create files in its freshly created directory.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Anyway, here is a nice tool for your tool box, might you never need
it. :)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Update 2010-08-27: Michael Gebetsroither report that he found the
script so useful that he created a GIT repository and stored it in
&lt;a href=&quot;http://github.com/gebi/fs-test&quot;&gt;http://github.com/gebi/fs-test&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Autodetecting Client setup for roaming workstations in Debian Edu</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Autodetecting_Client_setup_for_roaming_workstations_in_Debian_Edu.html</guid>
                <pubDate>Sat, 7 Aug 2010 14:45:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;A few days ago, I
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html&quot;&gt;tried
to install&lt;/a&gt; a Roaming workation profile from Debian Edu/Squeeze
while on the university network here at the University of Oslo, and
noticed how much had to change to get it operational using the
university infrastructure.  It was fairly easy, but it occured to me
that Debian Edu would improve a lot if I could get the client to
connect without any changes at all, and thus let the client configure
itself during installation and first boot to use the infrastructure
around it.  Now I am a huge step further along that road.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;With our current squeeze-test packages, I can select the roaming
workstation profile and get a working laptop connecting to the
university LDAP server for user and group and our active directory
servers for Kerberos authentication.  All this without any
configuration at all during installation.  My users home directory got
a bookmark in the KDE menu to mount it via SMB, with the correct URL.
In short, openldap and sssd is correctly configured.  In addition to
this, the client look for http://wpad/wpad.dat to configure a web
proxy, and when it fail to find it no proxy settings are stored in
/etc/environment and /etc/apt/apt.conf.  Iceweasel and KDE is
configured to look for the same wpad configuration and also do not use
a proxy when at the university network.  If the machine is moved to a
network with such wpad setup, it would automatically use it when DHCP
gave it a IP address.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The LDAP server is located using DNS, by first looking for the DNS
entry ldap.$domain.  If this do not exist, it look for the
_ldap._tcp.$domain SRV records and use the first one as the LDAP
server.  Next, it connects to the LDAP server and search all
namingContexts entries for posixAccount or posixGroup objects, and
pick the first one as the LDAP base.  For Kerberos, a similar
algorithm is used to locate the LDAP server, and the realm is the
uppercase version of $domain.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;So, what is not working, you might ask.  SMB mounting my home
directory do not work.  No idea why, but suspected the incorrect
Kerberos settings in /etc/krb5.conf and /etc/samba/smb.conf might be
the cause.  These are not properly configured during installation, and
had to be hand-edited to get the correct Kerberos realm and server,
but SMB mounting still do not work. :(&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;With this automatic configuration in place, I expect a Debian Edu
roaming profile installation would be able to automatically detect and
connect to any site using LDAP and Kerberos for NSS directory and PAM
authentication.  It should also work out of the box in a Active
Directory environment providing posixAccount and posixGroup objects
with UID and GID values.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;If you want to help out with implementing these things for Debian
Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Debian Edu roaming workstation - at the university of Oslo</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_roaming_workstation___at_the_university_of_Oslo.html</guid>
                <pubDate>Tue, 3 Aug 2010 23:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;The new roaming workstation profile in Debian Edu/Squeeze is fairly
similar to the laptop setup am I working on using Ubuntu for the
University of Oslo, and just for the heck of it, I tested today how
hard it would be to integrate that profile into the university
infrastructure.  In this case, it is the university LDAP server,
Active Directory Kerberos server and SMB mounting from the Netapp file
servers.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I was pleasantly surprised that the only three files needed to be
changed (/etc/sssd/sssd.conf, /etc/ldap.conf and
/etc/mklocaluser.d/20-debian-edu-config) and one file had to be added
(/usr/share/perl5/Debian/Edu_Local.pm), to get the client working.
Most of the changes were to get the client to use the university LDAP
for NSS and Kerberos server for PAM, but one was to change a hard
coded DNS domain name in the mklocaluser hook from .intern to
.uio.no.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;This testing was so encouraging, that I went ahead and adjusted the
Debian Edu scripts and setup in subversion to centralise the roaming
workstation setup a bit more and avoid the hardcoded DNS domain name,
so that when I test this tomorrow, I expect to get away with modifying
only /etc/sssd/sssd.conf and /etc/ldap.conf to get it to use the
university servers.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;My goal is to get the clients to have no hardcoded settings and
fetch all their initial setup during installation and first boot, to
allow them to be inserted also into environments where the default
setup in Debian Edu has been changed or as with the university, where
the environment is different but provides the protocols Debian Edu
uses.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Circular package dependencies harms apt recovery</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Circular_package_dependencies_harms_apt_recovery.html</guid>
                <pubDate>Tue, 27 Jul 2010 23:50:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I discovered this while doing
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_upgrade_testing_from_Lenny_to_Squeeze.html&quot;&gt;automated
testing of upgrades from Debian Lenny to Squeeze&lt;/a&gt;.  A few packages
in Debian still got circular dependencies, and it is often claimed
that apt and aptitude should be able to handle this just fine, but
some times these dependency loops causes apt to fail.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;An example is from todays
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/~pere/debian-upgrade-testing//test-20100727-lenny-squeeze-kde-aptitude.txt&quot;&gt;upgrade
of KDE using aptitude&lt;/a&gt;.  In it, a bug in kdebase-workspace-data
causes perl-modules to fail to upgrade.  The cause is simple.  If a
package fail to unpack, then only part of packages with the circular
dependency might end up being unpacked when unpacking aborts, and the
ones already unpacked will fail to configure in the recovery phase
because its dependencies are unavailable.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;In this log, the problem manifest itself with this error:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
dpkg: dependency problems prevent configuration of perl-modules:
 perl-modules depends on perl (&gt;= 5.10.1-1); however:
  Version of perl on system is 5.10.0-19lenny2.
dpkg: error processing perl-modules (--configure):
 dependency problems - leaving unconfigured
&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;The perl/perl-modules circular dependency is already
&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/527917&quot;&gt;reported as a bug&lt;/a&gt;, and will
hopefully be solved as soon as possible, but it is not the only one,
and each one of these loops in the dependency tree can cause similar
failures.  Of course, they only occur when there are bugs in other
packages causing the unpacking to fail, but it is rather nasty when
the failure of one package causes the problem to become worse because
of dependency loops.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Thanks to
&lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-devel/2010/06/msg00116.html&quot;&gt;the
tireless effort by Bill Allombert&lt;/a&gt;, the number of circular
dependencies
&lt;a href=&quot;http://debian.semistable.com/debgraph.out.html&quot;&gt;left in Debian
is dropping&lt;/a&gt;, and perhaps it will reach zero one day. :)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Todays testing also exposed a bug in
&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/590605&quot;&gt;update-notifier&lt;/a&gt; and
&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/590604&quot;&gt;different behaviour&lt;/a&gt; between
apt-get and aptitude, the latter possibly caused by some circular
dependency.  Reported both to BTS to try to get someone to look at
it.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>First Debian Edu test release (alpha0) based on Squeeze is released</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_Debian_Edu_test_release__alpha0__based_on_Squeeze_is_released.html</guid>
                <pubDate>Tue, 27 Jul 2010 17:45:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I just posted this announcement culminating several months of work
with the next Debian Edu release.  Not nearly done, but one major step
completed.&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;This is the first test release based on Squeeze. The focus of this
release is to test the user application selection. To have a look,
install the standalone profile and let the developers know if the set
of installed packages i.e. applications should be modified. If some
user application is missing, or if there are some applications that no
longer make sense to be included in Debian Edu, please let us know.
Also, if a useful application is missing the translation for your
language of choice, please let us know too.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;In addition, feedback and help to polish the desktop (menus,
artwork, starters, etc.) is appreciated. We would like to ship a nice
and handy KDE4 desktop targeted for schools out of the box.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The other profiles should be installable, but there is a lot more
work left to be done before they are ready, so do not expect to
much.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Changes compared to the lenny based version&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;Everything from Debian Squeeze
&lt;ul&gt;
  &lt;li&gt;Desktop environment KDE 4.4 =&gt; the new KDE desktop in
         combination with some new artwork
  &lt;li&gt;Web browser Iceweasel 3.5
  &lt;li&gt;OpenOffice.org 3.2
  &lt;li&gt;Educational toolbox GCompris 9.3
  &lt;li&gt;Music creator Rosegarden 10.04.2
  &lt;li&gt;Image editor Gimp 2.6.10
  &lt;li&gt;Virtual universe Celestia 1.6.0
  &lt;li&gt;Virtual stargazer Stellarium 0.10.4
  &lt;li&gt;3D modeler Blender 2.49.2 (new application)
  &lt;li&gt;Video editor Kdenlive 0.7.7 (new application)
&lt;/ul&gt;&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Now using Kerberos for password checking (migration not finished).
    Enabled for:
&lt;ul&gt;
  &lt;li&gt;PAM
  &lt;li&gt;LDAP
  &lt;li&gt;IMAP
  &lt;li&gt;SMTP (sender verification)
&lt;/ul&gt;
&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;New experimental roaming workstation profile for laptops.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Show welcome page to users when they first log in. The URL is
    fetched from LDAP.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;New LXDE desktop option, in addition to KDE (default) and Gnome.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;General cleanup (not finished)&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
&lt;p&gt;The following features are not working as they should&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;No web based administration tool for creating users and groups. The
    scripts ldap-createuser-krb and ldap-add-user-to-group can be used
    for testing.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;DVD installs are missing debian-installer images for the PXE boot,
    and do not set up the PXE menu on eth0 because of this. LTSP
    clients should still boot from eth1 on thin client servers.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;The restructured KDE menu is not implemented.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;The LDAP server setup need to be reviewed for security.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;The LDAP directory structure need to be reworked.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Different sets of packages are installed when using the DVD and the
    netinst CD. More packages are installed using the netinst CD.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;The jackd package fail to install. This is believed to be caused by
    some ongoing transition, and hopefully should be solved soon. The
    jackd1 package can be installed manually for those that need it.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Some packages lack translations. See
    http://wiki.debian.org/DebianEdu/Status/Squeeze for updated status,
    and help out with translations.&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;To download this multiarch netinstall release you can use&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&quot;&gt;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&quot;&gt;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
&lt;p&gt;To download this multiarch dvd release you can use&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&quot;&gt;ftp://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&quot;&gt;http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/a&gt;&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;rsync -avzP ftp.skolelinux.org::skolelinux-cd/squeeze-alpha/debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;There is no source DVD available yet. It will be prepared when we
get closer to the final release.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The MD5SUM of these images are&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;3dbf45d59f42a53518b6e3c9ec3b5eb6 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;22f2cbfce281d1c6e478be452638675d debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;The SHA1SUM of these images are&lt;/p&gt;
&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;c53d1b69b40cf37cd27aefaf33f6f6a3821bedf0 debian-edu-6.0.0+edua0-CD.iso&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;2ec29d7db676d59d32197b05c277ffe16348376c debian-edu-6.0.0+edua0-DVD.iso&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
&lt;p&gt;How to report bugs:
http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugsInBugzilla&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Please direct replies to debian-edu@lists.debian.org&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>One step closer to single signon in Debian Edu</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/One_step_closer_to_single_signon_in_Debian_Edu.html</guid>
                <pubDate>Sun, 25 Jul 2010 10:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;The last few months me and the other Debian Edu developers have
been working hard to get the Debian/Squeeze based version of Debian
Edu/Skolelinux into shape.  This future version will use Kerberos for
authentication, and services are slowly migrated to single signon,
getting rid of password questions one at the time.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;It will also feature a roaming workstation profile with local home
directory, for laptops that are only some times on the Skolelinux
network, and for this profile a shortcut is created in Gnome and KDE
to gain access to the users home directory on the file server.  This
shortcut uses SMB at the moment, and yesterday I had time to test if
SMB mounting had started working in KDE after we added the cifs-utils
package.  I was pleasantly surprised how well it worked.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Thanks to the recent changes to our samba configuration to get it
to use Kerberos for authentication, there were no question about user
password when mounting the SMB volume.  A simple click on the shortcut
in the KDE menu, and a window with the home directory popped
up. :)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;One step closer to a single signon solution out of the box in
Debian Edu.  We already had PAM, LDAP, IMAP and SMTP in place, and now
also Samba.  Next step is Cups and hopefully also NFS.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;We had planned a alpha0 release of Debian Edu for today, but thanks
to the autobuilder administrators for some architectures being slow to
sign packages, we are still missing the fixed LTSP package we need for
the release.  It was uploaded three days ago with urgency=high, and if
it had entered testing yesterday we would have been able to test it in
time for a alpha0 release today.  As the binaries for ia64 and powerpc
still not uploaded to the Debian archive, we need to delay the alpha
release another day.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;If you want to help out with implementing Kerberos for Debian Edu,
please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html</guid>
                <pubDate>Thu, 22 Jul 2010 23:50:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at
musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som
gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg
hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en
plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en
anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi
penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er
lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har
ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer
musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt
fornøyd.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de
setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og
antydninger om at kundene er kriminelle.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er
filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men
holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser.
Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
«Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>What are they searching for - PowerDNS and ISC DHCP in LDAP</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/What_are_they_searching_for___PowerDNS_and_ISC_DHCP_in_LDAP.html</guid>
                <pubDate>Sat, 17 Jul 2010 21:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;This is a
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html&quot;&gt;followup&lt;/a&gt;
on my
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html&quot;&gt;previous
work&lt;/a&gt; on
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html&quot;&gt;merging
all&lt;/a&gt; the computer related LDAP objects in Debian Edu.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;As a step to try to see if it possible to merge the DNS and DHCP
LDAP objects, I have had a look at how the packages pdns-backend-ldap
and dhcp3-server-ldap in Debian use the LDAP server.  The two
implementations are quite different in how they use LDAP.&lt;/p&gt;

To get this information, I started slapd with debugging enabled and
dumped the debug output to a file to get the LDAP searches performed
on a Debian Edu main-server.  Here is a summary.

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;powerdns&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;a href=&quot;http://www.linuxnetworks.de/doc/index.php/PowerDNS_LDAP_Backend&quot;&gt;Clues
on how to&lt;/a&gt; set up PowerDNS to use a LDAP backend is available on
the web.

&lt;p&gt;PowerDNS have two modes of operation using LDAP as its backend.
One &quot;strict&quot; mode where the forward and reverse DNS lookups are done
using the same LDAP objects, and a &quot;tree&quot; mode where the forward and
reverse entries are in two different subtrees in LDAP with a structure
based on the DNS names, as in tjener.intern and
2.2.0.10.in-addr.arpa.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;In tree mode, the server is set up to use a LDAP subtree as its
base, and uses a &quot;base&quot; scoped search for the DNS name by adding
&quot;dc=tjener,dc=intern,&quot; to the base with a filter for
&quot;(associateddomain=tjener.intern)&quot; for the forward entry and
&quot;dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,&quot; with a filter for
&quot;(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)&quot; for the reverse entry.  For
forward entries, it is looking for attributes named dnsttl, arecord,
nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord, mxrecord,
txtrecord, rprecord, afsdbrecord, keyrecord, aaaarecord, locrecord,
srvrecord, naptrrecord, kxrecord, certrecord, dsrecord, sshfprecord,
ipseckeyrecord, rrsigrecord, nsecrecord, dnskeyrecord, dhcidrecord,
spfrecord and modifytimestamp.  For reverse entries it is looking for
the attributes dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord,
ptrrecord, hinforecord, mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord,
locrecord, srvrecord, naptrrecord and modifytimestamp.  The equivalent
ldapsearch commands could look like this:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
ldapsearch -h ldap \
  -b dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
  -s base -x &#39;(associateddomain=tjener.intern)&#39; dNSTTL aRecord nSRecord \
  cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
  rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
  nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
  rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp

ldapsearch -h ldap \
  -b dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no \
  -s base -x &#39;(associateddomain=2.2.0.10.in-addr.arpa)&#39;
  dnsttl, arecord, nsrecord, cnamerecord soarecord ptrrecord \
  hinforecord mxrecord txtrecord rprecord aaaarecord locrecord \
  srvrecord naptrrecord modifytimestamp
&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;In Debian Edu/Lenny, the PowerDNS tree mode is used with
ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no as the base, and these are two
example LDAP objects used there.  In addition to these objects, the
parent objects all th way up to ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
also exist.&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
dn: dc=tjener,dc=intern,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
objectclass: top
objectclass: dnsdomain
objectclass: domainrelatedobject
dc: tjener
arecord: 10.0.2.2
associateddomain: tjener.intern

dn: dc=2,dc=2,dc=0,dc=10,dc=in-addr,dc=arpa,ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
objectclass: top
objectclass: dnsdomain2
objectclass: domainrelatedobject
dc: 2
ptrrecord: tjener.intern
associateddomain: 2.2.0.10.in-addr.arpa
&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;In strict mode, the server behaves differently.  When looking for
forward DNS entries, it is doing a &quot;subtree&quot; scoped search with the
same base as in the tree mode for a object with filter
&quot;(associateddomain=tjener.intern)&quot; and requests the attributes dnsttl,
arecord, nsrecord, cnamerecord, soarecord, ptrrecord, hinforecord,
mxrecord, txtrecord, rprecord, aaaarecord, locrecord, srvrecord,
naptrrecord and modifytimestamp.  For reverse entires it also do a
subtree scoped search but this time the filter is &quot;(arecord=10.0.2.2)&quot;
and the requested attributes are associateddomain, dnsttl and
modifytimestamp.  In short, in strict mode the objects with ptrrecord
go away, and the arecord attribute in the forward object is used
instead.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The forward and reverse searches can be simulated using ldapsearch
like this:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
  &#39;(associateddomain=tjener.intern)&#39; dNSTTL aRecord nSRecord \
  cNAMERecord sOARecord pTRRecord hInfoRecord mXRecord tXTRecord \
  rPRecord aFSDBRecord KeyRecord aAAARecord lOCRecord sRVRecord \
  nAPTRRecord kXRecord certRecord dSRecord sSHFPRecord iPSecKeyRecord \
  rRSIGRecord nSECRecord dNSKeyRecord dHCIDRecord sPFRecord modifyTimestamp

ldapsearch -h ldap -b ou=hosts,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no -s sub -x \
  &#39;(arecord=10.0.2.2)&#39; associateddomain dnsttl modifytimestamp
&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;In addition to the forward and reverse searches , there is also a
search for SOA records, which behave similar to the forward and
reverse lookups.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;A thing to note with the PowerDNS behaviour is that it do not
specify any objectclass names, and instead look for the attributes it
need to generate a DNS reply.  This make it able to work with any
objectclass that provide the needed attributes.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The attributes are normally provided in the cosine (RFC 1274) and
dnsdomain2 schemas.  The latter is used for reverse entries like
ptrrecord and recent DNS additions like aaaarecord and srvrecord.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;In Debian Edu, we have created DNS objects using the object classes
dcobject (for dc), dnsdomain or dnsdomain2 (structural, for the DNS
attributes) and domainrelatedobject (for associatedDomain).  The use
of structural object classes make it impossible to combine these
classes with the object classes used by DHCP.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;There are other schemas that could be used too, for example the
dnszone structural object class used by Gosa and bind-sdb for the DNS
attributes combined with the domainrelatedobject object class, but in
this case some unused attributes would have to be included as well
(zonename and relativedomainname).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;My proposal for Debian Edu would be to switch PowerDNS to strict
mode and not use any of the existing objectclasses (dnsdomain,
dnsdomain2 and dnszone) when one want to combine the DNS information
with DHCP information, and instead create a auxiliary object class
defined something like this (using the attributes defined for
dnsdomain and dnsdomain2 or dnszone):&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
objectclass ( some-oid NAME &#39;dnsDomainAux&#39;
    SUP top
    AUXILIARY
    MAY ( ARecord $ MDRecord $ MXRecord $ NSRecord $ SOARecord $ CNAMERecord $
          DNSTTL $ DNSClass $ PTRRecord $ HINFORecord $ MINFORecord $
          TXTRecord $ SIGRecord $ KEYRecord $ AAAARecord $ LOCRecord $
          NXTRecord $ SRVRecord $ NAPTRRecord $ KXRecord $ CERTRecord $
          A6Record $ DNAMERecord
    ))
&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;This will allow any object to become a DNS entry when combined with
the domainrelatedobject object class, and allow any entity to include
all the attributes PowerDNS wants.  I&#39;ve sent an email to the PowerDNS
developers asking for their view on this schema and if they are
interested in providing such schema with PowerDNS, and I hope my
message will be accepted into their mailing list soon.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;ISC dhcp&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The DHCP server searches for specific objectclass and requests all
the object attributes, and then uses the attributes it want.  This
make it harder to figure out exactly what attributes are used, but
thanks to the working example in Debian Edu I can at least get an idea
what is needed without having to read the source code.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;In the DHCP server configuration, the LDAP base to use and the
search filter to use to locate the correct dhcpServer entity is
stored.  These are the relevant entries from
/etc/dhcp3/dhcpd.conf:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
ldap-base-dn &quot;dc=skole,dc=skolelinux,dc=no&quot;;
ldap-dhcp-server-cn &quot;dhcp&quot;;
&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;The DHCP server uses this information to nest all the DHCP
configuration it need.  The cn &quot;dhcp&quot; is located using the given LDAP
base and the filter &quot;(&amp;(objectClass=dhcpServer)(cn=dhcp))&quot;.  The
search result is this entry:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
dn: cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
cn: dhcp
objectClass: top
objectClass: dhcpServer
dhcpServiceDN: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;The content of the dhcpServiceDN attribute is next used to locate the
subtree with DHCP configuration.  The DHCP configuration subtree base
is located using a base scope search with base &quot;cn=DHCP
Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no&quot; and filter
&quot;(&amp;(objectClass=dhcpService)(|(dhcpPrimaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)(dhcpSecondaryDN=cn=dhcp,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no)))&quot;.
The search result is this entry:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
dn: cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
cn: DHCP Config
objectClass: top
objectClass: dhcpService
objectClass: dhcpOptions
dhcpPrimaryDN: cn=dhcp, dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
dhcpStatements: ddns-update-style none
dhcpStatements: authoritative
dhcpOption: smtp-server code 69 = array of ip-address
dhcpOption: www-server code 72 = array of ip-address
dhcpOption: wpad-url code 252 = text
&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Next, the entire subtree is processed, one level at the time.  When
all the DHCP configuration is loaded, it is ready to receive requests.
The subtree in Debian Edu contain objects with object classes
top/dhcpService/dhcpOptions, top/dhcpSharedNetwork/dhcpOptions,
top/dhcpSubnet, top/dhcpGroup and top/dhcpHost.  These provide options
and information about netmasks, dynamic range etc.  Leaving out the
details here because it is not relevant for the focus of my
investigation, which is to see if it is possible to merge dns and dhcp
related computer objects.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;When a DHCP request come in, LDAP is searched for the MAC address
of the client (00:00:00:00:00:00 in this example), using a subtree
scoped search with &quot;cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no&quot; as
the base and &quot;(&amp;(objectClass=dhcpHost)(dhcpHWAddress=ethernet
00:00:00:00:00:00))&quot; as the filter.  This is what a host object look
like:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
cn: hostname
objectClass: top
objectClass: dhcpHost
dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
dhcpStatements: fixed-address hostname
&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;There is less flexiblity in the way LDAP searches are done here.
The object classes need to have fixed names, and the configuration
need to be stored in a fairly specific LDAP structure.  On the
positive side, the invidiual dhcpHost entires can be anywhere without
the DN pointed to by the dhcpServer entries.  The latter should make
it possible to group all host entries in a subtree next to the
configuration entries, and this subtree can also be shared with the
DNS server if the schema proposed above is combined with the dhcpHost
structural object class.

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Conclusion&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The PowerDNS implementation seem to be very flexible when it come
to which LDAP schemas to use.  While its &quot;tree&quot; mode is rigid when it
come to the the LDAP structure, the &quot;strict&quot; mode is very flexible,
allowing DNS objects to be stored anywhere under the base cn specified
in the configuration.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The DHCP implementation on the other hand is very inflexible, both
regarding which LDAP schemas to use and which LDAP structure to use.
I guess one could implement ones own schema, as long as the
objectclasses and attributes have the names used, but this do not
really help when the DHCP subtree need to have a fairly fixed
structure.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Based on the observed behaviour, I suspect a LDAP structure like
this might work for Debian Edu:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
ou=services
  cn=machine-info (dhcpService) - dhcpServiceDN points here
    cn=dhcp (dhcpServer)
    cn=dhcp-internal (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
      cn=10.0.2.0 (dhcpSubnet)
        cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
    cn=dhcp-thinclients (dhcpSharedNetwork/dhcpOptions)
      cn=192.168.0.0 (dhcpSubnet)
        cn=group1 (dhcpGroup/dhcpOptions)
    ou=machines - PowerDNS base points here
      cn=hostname (dhcpHost/domainrelatedobject/dnsDomainAux)
&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;

&lt;P&gt;This is not tested yet.  If the DHCP server require the dhcpHost
entries to be in the dhcpGroup subtrees, the entries can be stored
there instead of a common machines subtree, and the PowerDNS base
would have to be moved one level up to the machine-info subtree.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The combined object under the machines subtree would look something
like this:&lt;/p&gt;
    
&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
dn: dc=hostname,ou=machines,cn=machine-info,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
dc: hostname
objectClass: top
objectClass: dhcpHost
objectclass: domainrelatedobject
objectclass: dnsDomainAux
associateddomain: hostname.intern
arecord: 10.11.12.13
dhcpHWAddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
dhcpStatements: fixed-address hostname.intern
&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;

&lt;/p&gt;One could even add the LTSP configuration associated with a given
machine, as long as the required attributes are available in a
auxiliary object class.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Combining PowerDNS and ISC DHCP LDAP objects</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Combining_PowerDNS_and_ISC_DHCP_LDAP_objects.html</guid>
                <pubDate>Wed, 14 Jul 2010 23:45:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;For a while now, I have wanted to find a way to change the DNS and
DHCP services in Debian Edu to use the same LDAP objects for a given
computer, to avoid the possibility of having a inconsistent state for
a computer in LDAP (as in DHCP but no DNS entry or the other way
around) and make it easier to add computers to LDAP.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I&#39;ve looked at how powerdns and dhcpd is using LDAP, and using this
information finally found a solution that seem to work.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The old setup required three LDAP objects for a given computer.
One forward DNS entry, one reverse DNS entry and one DHCP entry.  If
we switch powerdns to use its strict LDAP method (ldap-method=strict
in pdns-debian-edu.conf), the forward and reverse DNS entries are
merged into one while making it impossible to transfer the reverse map
to a slave DNS server.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;If we also replace the object class used to get the DNS related
attributes to one allowing these attributes to be combined with the
dhcphost object class, we can merge the DNS and DHCP entries into one.
I&#39;ve written such object class in the dnsdomainaux.schema file (need
proper OIDs, but that is a minor issue), and tested the setup.  It
seem to work.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;With this test setup in place, we can get away with one LDAP object
for both DNS and DHCP, and even the LTSP configuration I suggested in
an earlier email.  The combined LDAP object will look something like
this:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
  dn: cn=hostname,cn=group1,cn=THINCLIENTS,cn=DHCP Config,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
  cn: hostname
  objectClass: dhcphost
  objectclass: domainrelatedobject
  objectclass: dnsdomainaux
  associateddomain: hostname.intern
  arecord: 10.11.12.13
  dhcphwaddress: ethernet 00:00:00:00:00:00
  dhcpstatements: fixed-address hostname
  ldapconfigsound: Y
&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;The DNS server uses the associateddomain and arecord entries, while
the DHCP server uses the dhcphwaddress and dhcpstatements entries
before asking DNS to resolve the fixed-adddress.  LTSP will use
dhcphwaddress or associateddomain and the ldapconfig* attributes.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I am not yet sure if I can get the DHCP server to look for its
dhcphost in a different location, to allow us to put the objects
outside the &quot;DHCP Config&quot; subtree, but hope to figure out a way to do
that.  If I can&#39;t figure out a way to do that, we can still get rid of
the hosts subtree and move all its content into the DHCP Config tree
(which probably should be renamed to be more related to the new
content.  I suspect cn=dnsdhcp,ou=services or something like that
might be a good place to put it.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Idea for storing LTSP configuration in LDAP</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html</guid>
                <pubDate>Sun, 11 Jul 2010 22:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Vagrant mentioned on IRC today that ltsp_config now support
sourcing files from /usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ on the thin
clients, and that this can be used to fetch configuration from LDAP if
Debian Edu choose to store configuration there.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Armed with this information, I got inspired and wrote a test module
to get configuration from LDAP.  The idea is to look up the MAC
address of the client in LDAP, and look for attributes on the form
ltspconfigsetting=value, and use this to export SETTING=value to the
LTSP clients.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The goal is to be able to store the LTSP configuration attributes
in a &quot;computer&quot; LDAP object used by both DNS and DHCP, and thus
allowing us to store all information about a computer in one place.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;This is a untested draft implementation, and I welcome feedback on
this approach.  A real LDAP schema for the ltspClientAux objectclass
need to be written.  Comments, suggestions, etc?&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
# Store in /opt/ltsp/$arch/usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ldap-config
#
# Fetch LTSP client settings from LDAP based on MAC address
#
# Uses ethernet address as stored in the dhcpHost objectclass using
# the dhcpHWAddress attribute or ethernet address stored in the
# ieee802Device objectclass with the macAddress attribute.
#
# This module is written to be schema agnostic, and only depend on the
# existence of attribute names.
#
# The LTSP configuration variables are saved directly using a
# ltspConfig prefix and uppercasing the rest of the attribute name.
# To set the SERVER variable, set the ltspConfigServer attribute.
#
# Some LDAP schema should be created with all the relevant
# configuration settings.  Something like this should work:
# 
# objectclass ( 1.1.2.2 NAME &#39;ltspClientAux&#39;
#     SUP top
#     AUXILIARY
#     MAY ( ltspConfigServer $ ltsConfigSound $ ... )

LDAPSERVER=$(debian-edu-ldapserver)
if [ &quot;$LDAPSERVER&quot; ] ; then
    LDAPBASE=$(debian-edu-ldapserver -b)
    for MAC in $(LANG=C ifconfig |grep -i hwaddr| awk &#39;{print $5}&#39;|sort -u) ; do
        filter=&quot;(|(dhcpHWAddress=ethernet $MAC)(macAddress=$MAC))&quot;
        ldapsearch -h &quot;$LDAPSERVER&quot; -b &quot;$LDAPBASE&quot; -v -x &quot;$filter&quot; | \
            grep &#39;^ltspConfig&#39; | while read attr value ; do
            # Remove prefix and convert to upper case
            attr=$(echo $attr | sed &#39;s/^ltspConfig//i&#39; | tr a-z A-Z)
            # bass value on to clients
            eval &quot;$attr=$value; export $attr&quot;
        done
    done
fi
&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;I&#39;m not sure this shell construction will work, because I suspect
the while block might end up in a subshell causing the variables set
there to not show up in ltsp-config, but if that is the case I am sure
the code can be restructured to make sure the variables are passed on.
I expect that can be solved with some testing. :)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Update 2010-07-17: I am aware of another effort to store LTSP
configuration in LDAP that was created around year 2000 by
&lt;a href=&quot;http://www.pcxperience.com/thinclient/documentation/ldap.html&quot;&gt;PC
Xperience, Inc., 2000&lt;/a&gt;.  I found its
&lt;a href=&quot;http://people.redhat.com/alikins/ltsp/ldap/&quot;&gt;files&lt;/a&gt; on a
personal home page over at redhat.com.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>jXplorer, a very nice LDAP GUI</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html</guid>
                <pubDate>Fri, 9 Jul 2010 12:55:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Since
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html&quot;&gt;my
last post&lt;/a&gt; about available LDAP tools in Debian, I was told about a
LDAP GUI that is even better than luma.  The java application
&lt;a href=&quot;http://jxplorer.org/&quot;&gt;jXplorer&lt;/a&gt; is claimed to be capable of
moving LDAP objects and subtrees using drag-and-drop, and can
authenticate using Kerberos.  I have only tested the Kerberos
authentication, but do not have a LDAP setup allowing me to rewrite
LDAP with my test user yet.  It is
&lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/j/jxplorer.html&quot;&gt;available in
Debian&lt;/a&gt; testing and unstable at the moment.  The only problem I
have with it is how it handle errors.  If something go wrong, its
non-intuitive behaviour require me to go through some query work list
and remove the failing query.  Nothing big, but very annoying.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Caching password, user and group on a roaming Debian laptop</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Caching_password__user_and_group_on_a_roaming_Debian_laptop.html</guid>
                <pubDate>Thu, 1 Jul 2010 11:40:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;For a laptop, centralized user directories and password checking is
a bit troubling.  Laptops are typically used also when not connected
to the network, and it is vital for a user to be able to log in or
unlock the screen saver also when a central server is unavailable.
This is possible by caching passwords and directory information (user
and group attributes) locally, and the packages to do so are available
in Debian.  Here follow two recipes to set this up in Debian/Squeeze.
It is also possible to set up in Debian/Lenny, but require more manual
setup there because pam-auth-update is missing in Lenny.&lt;/p&gt;

&lt;h2&gt;LDAP/Kerberos + nscd + libpam-ccreds + libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir&lt;/h2&gt;

This is the traditional method with a twist.  The password caching is
provided by libpam-ccreds (version 10-4 or later is needed on
Squeeze), and the directory caching is done by nscd.  The directory
lookup and password checking is done using LDAP.  If one want to use
Kerberos for password checking the libpam-ldapd package can be
replaced with libpam-krb5 or libpam-heimdal.  If one is happy having a
local home directory with the path listed in LDAP, one can use the
pam_mkhomedir module from pam-modules to make this happen instead of
using libpam-mklocaluser.  A setup for pam-auth-update to enable
pam_mkhomedir will have to be written until a fix for
&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/568577&quot;&gt;bug #568577&lt;/a&gt; is in the
archive.  Because I believe it is a bad idea to have local home
directories using misleading paths like /site/server/partition/, I
prefer to create a local user with the home directory in /home/.  This
is done using the libpam-mklocaluser package.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;These packages need to be installed and configured&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
libnss-ldapd libpam-ldapd nscd libpam-ccreds libpam-mklocaluser
&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;The ldapd packages will ask for LDAP connection information, and
one have to fill in the values that fits ones own site.  Make sure the
PAM part uses encrypted connections, to make sure the password is not
sent in clear text to the LDAP server.  I&#39;ve been unable to get TLS
certificate checking for a self signed certificate working, which make
LDAP authentication unsafe for Debian Edu (nslcd is not checking if it
is talking to the correct LDAP server), and very much welcome feedback
on how to get this working.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Because nscd do not have a default configuration fit for offline
caching until &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/485282&quot;&gt;bug #485282&lt;/a&gt;
is fixed, this configuration should be used instead of the one
currently in /etc/nscd.conf.  The changes are in the fields
reload-count and positive-time-to-live, and is based on the
instructions I found in the
&lt;a href=&quot;http://www.flyn.org/laptopldap/&quot;&gt;LDAP for Mobile Laptops&lt;/a&gt;
instructions by Flyn Computing.&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
        debug-level             0
        reload-count            unlimited
        paranoia                no

        enable-cache            passwd          yes
        positive-time-to-live   passwd          2592000
        negative-time-to-live   passwd          20
        suggested-size          passwd          211
        check-files             passwd          yes
        persistent              passwd          yes
        shared                  passwd          yes
        max-db-size             passwd          33554432
        auto-propagate          passwd          yes

        enable-cache            group           yes
        positive-time-to-live   group           2592000
        negative-time-to-live   group           20
        suggested-size          group           211
        check-files             group           yes
        persistent              group           yes
        shared                  group           yes
        max-db-size             group           33554432
        auto-propagate          group           yes

        enable-cache            hosts           no
        positive-time-to-live   hosts           2592000
        negative-time-to-live   hosts           20
        suggested-size          hosts           211
        check-files             hosts           yes
        persistent              hosts           yes
        shared                  hosts           yes
        max-db-size             hosts           33554432

        enable-cache            services        yes
        positive-time-to-live   services        2592000
        negative-time-to-live   services        20
        suggested-size          services        211
        check-files             services        yes
        persistent              services        yes
        shared                  services        yes
        max-db-size             services        33554432
&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;While we wait for a mechanism to update /etc/nsswitch.conf
automatically like the one provided in
&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/496915&quot;&gt;bug #496915&lt;/a&gt;, the file
content need to be manually replaced to ensure LDAP is used as the
directory service on the machine.  /etc/nsswitch.conf should normally
look like this:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
passwd:         files ldap
group:          files ldap
shadow:         files ldap
hosts:          files mdns4_minimal [NOTFOUND=return] dns mdns4
networks:       files
protocols:      files
services:       files
ethers:         files
rpc:            files
netgroup:       files ldap
&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;The important parts are that ldap is listed last for passwd, group,
shadow and netgroup.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;With these changes in place, any user in LDAP will be able to log
in locally on the machine using for example kdm, get a local home
directory created and have the password as well as user and group
attributes cached.

&lt;h2&gt;LDAP/Kerberos + nss-updatedb + libpam-ccreds +
  libpam-mklocaluser/pam_mkhomedir&lt;/h2&gt;

&lt;p&gt;Because nscd have had its share of problems, and seem to have
problems doing proper caching, I&#39;ve seen suggestions and recipes to
use nss-updatedb to copy parts of the LDAP database locally when the
LDAP database is available.  I have not tested such setup, because I
discovered sssd.&lt;/p&gt;

&lt;h2&gt;LDAP/Kerberos + sssd + libpam-mklocaluser&lt;/h2&gt;

&lt;p&gt;A more flexible and robust setup than the nscd combination
mentioned earlier that has shown up recently, is the
&lt;a href=&quot;https://fedorahosted.org/sssd/&quot;&gt;sssd&lt;/a&gt; package from Redhat.
It is part of the &lt;a href=&quot;http://www.freeipa.org/&quot;&gt;FreeIPA&lt;/A&gt; project
to provide a Active Directory like directory service for Linux
machines.  The sssd system combines the caching of passwords and user
information into one package, and remove the need for nscd and
libpam-ccreds.  It support LDAP and Kerberos, but not NIS.  Version
1.2 do not support netgroups, but it is said that it will support this
in version 1.5 expected to show up later in 2010.  Because the
&lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html&quot;&gt;sssd package&lt;/a&gt;
was missing in Debian, I ended up co-maintaining it with Werner, and
version 1.2 is now in testing.

&lt;p&gt;These packages need to be installed and configured to get the
roaming setup I want&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
libpam-sss libnss-sss libpam-mklocaluser
&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;

The complete setup of sssd is done by editing/creating
&lt;tt&gt;/etc/sssd/sssd.conf&lt;/tt&gt;.

&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
[sssd]
config_file_version = 2
reconnection_retries = 3
sbus_timeout = 30
services = nss, pam
domains = INTERN

[nss]
filter_groups = root
filter_users = root
reconnection_retries = 3

[pam]
reconnection_retries = 3

[domain/INTERN]
enumerate = false
cache_credentials = true

id_provider = ldap
auth_provider = ldap
chpass_provider = ldap

ldap_uri = ldap://ldap
ldap_search_base = dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
ldap_tls_reqcert = never
ldap_tls_cacert = /etc/ssl/certs/ca-certificates.crt
&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;I got the same problem here with certificate checking.  Had to set
&quot;ldap_tls_reqcert = never&quot; to get it working.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;With the libnss-sss package in testing at the moment, the
nsswitch.conf file is update automatically, so there is no need to
modify it manually.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>LUMA, a very nice LDAP GUI</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html</guid>
                <pubDate>Mon, 28 Jun 2010 00:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;The last few days I have been looking into the status of the LDAP
directory in Debian Edu, and in the process I started to miss a GUI
tool to browse the LDAP tree.  The only one I was able to find in
Debian/Squeeze and Lenny is
&lt;a href=&quot;http://luma.sourceforge.net/&quot;&gt;LUMA&lt;/a&gt;, which has proved to
be a great tool to get a overview of the current LDAP directory
populated by default in Skolelinux.  Thanks to it, I have been able to
find empty and obsolete subtrees, misplaced objects and duplicate
objects.  It will be installed by default in Debian/Squeeze.  If you
are working with LDAP, give it a go. :)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I did notice one problem with it I have not had time to report to
the BTS yet.  There is no .desktop file in the package, so the tool do
not show up in the Gnome and KDE menus, but only deep down in in the
Debian submenu in KDE.  I hope that can be fixed before Squeeze is
released.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I have not yet been able to get it to modify the tree yet.  I would
like to move objects and remove subtrees directly in the GUI, but have
not found a way to do that with LUMA yet.  So in the mean time, I use
&lt;a href=&quot;http://www.lichteblau.com/ldapvi/&quot;&gt;ldapvi&lt;/a&gt; for that.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;If you have tips on other GUI tools for LDAP that might be useful
in Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Update 2010-06-29: Ross Reedstrom tipped us about the
&lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/g/gq.html&quot;&gt;gq&lt;/a&gt; package as a
useful GUI alternative.  It seem like a good tool, but is unmaintained
in Debian and got a RC bug keeping it out of Squeeze.  Unless that
changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Idea for a change to LDAP schemas allowing DNS and DHCP info to be combined into one object</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Idea_for_a_change_to_LDAP_schemas_allowing_DNS_and_DHCP_info_to_be_combined_into_one_object.html</guid>
                <pubDate>Thu, 24 Jun 2010 00:35:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;A while back, I
&lt;a href=&quot;http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html&quot;&gt;complained
about the fact&lt;/a&gt; that it is not possible with the provided schemas
for storing DNS and DHCP information in LDAP to combine the two sets
of information into one LDAP object representing a computer.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;In the mean time, I discovered that a simple fix would be to make
the dhcpHost object class auxiliary, to allow it to be combined with
the dNSDomain object class, and thus forming one object for one
computer when storing both DHCP and DNS information in LDAP.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;If I understand this correctly, it is not safe to do this change
without also changing the assigned number for the object class, and I
do not know enough about LDAP schema design to do that properly for
Debian Edu.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Anyway, for future reference, this is how I believe we could change
the
&lt;a href=&quot;http://tools.ietf.org/html/draft-ietf-dhc-ldap-schema-00&quot;&gt;DHCP
schema&lt;/a&gt; to solve at least part of the problem with the LDAP schemas
available today from IETF.&lt;/p&gt;

&lt;pre&gt;
--- dhcp.schema    (revision 65192)
+++ dhcp.schema    (working copy)
@@ -376,7 +376,7 @@
 objectclass ( 2.16.840.1.113719.1.203.6.6
        NAME &#39;dhcpHost&#39;
        DESC &#39;This represents information about a particular client&#39;
-       SUP top
+       SUP top AUXILIARY
        MUST cn
        MAY  (dhcpLeaseDN $ dhcpHWAddress $ dhcpOptionsDN $ dhcpStatements $ dhcpComments $ dhcpOption)
        X-NDS_CONTAINMENT (&#39;dhcpService&#39; &#39;dhcpSubnet&#39; &#39;dhcpGroup&#39;) )
&lt;/pre&gt;

&lt;p&gt;I very much welcome clues on how to do this properly for Debian
Edu/Squeeze.  We provide the DHCP schema in our debian-edu-config
package, and should thus be free to rewrite it as we see fit.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Calling tasksel like the installer, while still getting useful output</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Calling_tasksel_like_the_installer__while_still_getting_useful_output.html</guid>
                <pubDate>Wed, 16 Jun 2010 14:55:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;A few times I have had the need to simulate the way tasksel
installs packages during the normal debian-installer run.  Until now,
I have ended up letting tasksel do the work, with the annoying problem
of not getting any feedback at all when something fails (like a
conffile question from dpkg or a download that fails), using code like
this:

&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
tasksel --new-install
&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;

This would invoke tasksel, let its automatic task selection pick the
tasks to install, and continue to install the requested tasks without
any output what so ever.

Recently I revisited this problem while working on the automatic
package upgrade testing, because tasksel would some times hang without
any useful feedback, and I want to see what is going on when it
happen.  Then it occured to me, I can parse the output from tasksel
when asked to run in test mode, and use that aptitude command line
printed by tasksel then to simulate the tasksel run.  I ended up using
code like this:

&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
export DEBIAN_FRONTEND=noninteractive
cmd=&quot;$(in_target tasksel -t --new-install | sed &#39;s/debconf-apt-progress -- //&#39;)&quot;
$cmd
&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;The content of $cmd is typically something like &quot;&lt;tt&gt;aptitude -q
--without-recommends -o APT::Install-Recommends=no -y install
~t^desktop$ ~t^gnome-desktop$ ~t^laptop$ ~pstandard ~prequired
~pimportant&lt;/tt&gt;&quot;, which will install the gnome desktop task, the
laptop task and all packages with priority standard , required and
important, just like tasksel would have done it during
installation.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;A better approach is probably to extend tasksel to be able to
install packages without using debconf-apt-progress, for use cases
like this.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Åpne trådløsnett er et samfunnsgode</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pne_tr_dl_snett_er_et_samfunnsgode.html</guid>
                <pubDate>Sat, 12 Jun 2010 12:45:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Veldig glad for å oppdage via
&lt;a href=&quot;http://yro.slashdot.org/story/10/06/11/1841256/Finland-To-Legalize-Use-of-Unsecured-Wi-Fi&quot;&gt;Slashdot&lt;/a&gt;
at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode.
Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til
ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen.  Jeg har
glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett
med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett.
Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel
SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til
så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte
slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte
organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å
blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred.  De som mener
at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive
og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen
forståelse for.  En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan
samfunnet skal organiseres.  Da får en et kontrollsamfunn de færreste
ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til
hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt.  Det bør vi
anstrenge oss for å beholde.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_er_laget_for_sentraldrifting__naturligvis.html</guid>
                <pubDate>Wed, 9 Jun 2010 12:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever.  En slik
myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte
tjenermaskiner.  I siste Computerworld Norge er
&lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article169432.ece&quot;&gt;IT-sjef
Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet&lt;/a&gt;, og forteller uten
blygsel:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet
om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at
Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store
driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av
desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det
og bruker nå bare Windows.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;En &lt;a
href=&quot;https://init.linpro.no/pipermail/skolelinux.no/bruker/2010-June/009101.html&quot;&gt;rask
sjekk&lt;/a&gt; mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller
at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole
i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen
overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows.  Et søk på
nettet sendte meg til
&lt;a href=&quot;http://www.dn.no/multimedia/archive/00090/Dagens_it_nr__18_90826a.pdf&quot;&gt;Dagens
IT nr. 18 2005&lt;/a&gt; hvor en kan lese på side 18:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå
Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke
var så stor.  ­ Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten
forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse
til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet
over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere.
Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering
av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet.
Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på
Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av
driftstjenester.  Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og
jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte
artikkelen.  Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:

&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til
meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er
mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser
sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre
avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste
skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje
noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein
sentral tenar eller tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje
harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer
programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har
mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under
millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å
oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen
problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi
elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i
nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege
linjer mot tenaren på ein større skule.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og
ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar,
klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og
administrasjon av brukarar.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av
boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som
var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at
oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med
arbeid.&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux
sentraldriftes med sentrale tjenere.  Det forteller meg at Steinkjers
IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle
minner.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html</guid>
                <pubDate>Fri, 21 May 2010 16:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne
titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort.  Har
ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg
skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til
Bergen.  Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med
magnetstripe.  Påtrykket finner jeg følgende informasjon:&lt;/p&gt;

&lt;pre&gt;
Flytoget Airport Express Train

Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
Kategori         : Voksen
Pris             : Nok 170,00
Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
Betaling         : Kontant
Til - Fra        : Oslo Lufthavn
Utstedt:         : 08.05.10
Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
Billetttype      : Enkeltbillett

102-1015-100508-48382-01-08
&lt;/pre&gt;

&lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
&lt;tt&gt;;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?&lt;/tt&gt;.
Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom
det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i
magnetstripen.  Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder
for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at
strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert
fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Påtrykket forsiden er følgende:&lt;/p&gt;

&lt;pre&gt;
Romnummer 727
Hurtigruten
Midnatsol
Reinholdtsen
Petter
Bookingno: SAX69   0742193
Harstad-Bergen
Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
Lugar fra Risøyhamn
Kost: FRO=4
&lt;/pre&gt;

&lt;p&gt;På selve magnetstripen er innholdet
&lt;tt&gt;;1316010007421930=00000000000000000000?+E?&lt;/tt&gt;.  Heller ikke her
ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Pieces of the roaming laptop puzzle in Debian</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Pieces_of_the_roaming_laptop_puzzle_in_Debian.html</guid>
                <pubDate>Wed, 19 May 2010 19:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Today, the last piece of the puzzle for roaming laptops in Debian
Edu finally entered the Debian archive.  Today, the new
&lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-mklocaluser.html&quot;&gt;libpam-mklocaluser&lt;/a&gt;
package was accepted.  Two days ago, two other pieces was accepted
into unstable.  The
&lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/p/pam-python.html&quot;&gt;pam-python&lt;/a&gt;
package needed by libpam-mklocaluser, and the
&lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/s/sssd.html&quot;&gt;sssd&lt;/a&gt; package
passed NEW on Monday.  In addition, the
&lt;a href=&quot;http://packages.qa.debian.org/libp/libpam-ccreds.html&quot;&gt;libpam-ccreds&lt;/a&gt;
package we need is in experimental (version 10-4) since Saturday, and
hopefully will be moved to unstable soon.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;This collection of packages allow for two different setups for
roaming laptops.  The traditional setup would be using libpam-ccreds,
nscd and libpam-mklocaluser with LDAP or Kerberos authentication,
which should work out of the box if the configuration changes proposed
for nscd in &lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/485282&quot;&gt;BTS report
#485282&lt;/a&gt; is implemented.  The alternative setup is to use sssd with
libpam-mklocaluser to connect to LDAP or Kerberos and let sssd take
care of the caching of passwords and group information.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I have so far been unable to get sssd to work with the LDAP server
at the University, but suspect the issue is some SSL/GnuTLS related
problem with the server certificate.  I plan to update the Debian
package to version 1.2, which is scheduled for next week, and hope to
find time to make sure the next release will include both the
Debian/Ubuntu specific patches.  Upstream is friendly and responsive,
and I am sure we will find a good solution.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The idea is to set up the roaming laptops to authenticate using
LDAP or Kerberos and create a local user with home directory in /home/
when a usre in LDAP logs in via KDM or GDM for the first time, and
cache the password for offline checking, as well as caching group
memberhips and other relevant LDAP information.  The
libpam-mklocaluser package was created to make sure the local home
directory is in /home/, instead of /site/server/directory/ which would
be the home directory if pam_mkhomedir was used.  To avoid confusion
with support requests and configuration, we do not want local laptops
to have users in a path that is used for the same users home directory
on the home directory servers.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;One annoying problem with gdm is that it do not show the PAM
message passed to the user from libpam-mklocaluser when the local user
is created.  Instead gdm simply reject the login with some generic
message.  The message is shown in kdm, ssh and login, so I guess it is
a bug in gdm.  Have not investigated if there is some other message
type that can be used instead to get gdm to also show the message.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>systemd, an interesting alternative to upstart</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/systemd__an_interesting_alternative_to_upstart.html</guid>
                <pubDate>Thu, 13 May 2010 22:20:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;The last few days a new boot system called
&lt;a href=&quot;http://www.freedesktop.org/wiki/Software/systemd&quot;&gt;systemd&lt;/a&gt;
has been
&lt;a href=&quot;http://0pointer.de/blog/projects/systemd.html&quot;&gt;introduced&lt;/a&gt;

to the free software world.  I have not yet had time to play around
with it, but it seem to be a very interesting alternative to
&lt;a href=&quot;http://upstart.ubuntu.com/&quot;&gt;upstart&lt;/a&gt;, and might prove to be
a good alternative for Debian when we are able to switch to an event
based boot system.  Tollef is
&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/580814&quot;&gt;in the process&lt;/a&gt; of getting
systemd into Debian, and I look forward to seeing how well it work.  I
like the fact that systemd handles init.d scripts with dependency
information natively, allowing them to run in parallel where upstart
at the moment do not.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Unfortunately do systemd have the same problem as upstart regarding
platform support.  It only work on recent Linux kernels, and also need
some new kernel features enabled to function properly.  This means
kFreeBSD and Hurd ports of Debian will need a port or a different boot
system.  Not sure how that will be handled if systemd proves to be the
way forward.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;In the mean time, based on the
&lt;a href=&quot;http://lists.debian.org/debian-devel/2010/05/msg00122.html&quot;&gt;input
on debian-devel@&lt;/a&gt; regarding parallel booting in Debian, I have
decided to enable full parallel booting as the default in Debian as
soon as possible (probably this weekend or early next week), to see if
there are any remaining serious bugs in the init.d dependencies.  A
new version of the sysvinit package implementing this change is
already in experimental.  If all go well, Squeeze will be released
with parallel booting enabled by default.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Forcing new users to change their password on first login</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Forcing_new_users_to_change_their_password_on_first_login.html</guid>
                <pubDate>Sun, 2 May 2010 13:47:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;One interesting feature in Active Directory, is the ability to
create a new user with an expired password, and thus force the user to
change the password on the first login attempt.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I&#39;m not quite sure how to do that with the LDAP setup in Debian
Edu, but did some initial testing with a local account.  The account
and password aging information is available in /etc/shadow, but
unfortunately, it is not possible to specify an expiration time for
passwords, only a maximum age for passwords.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;A freshly created account (using adduser test) will have these
settings in /etc/shadow:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
root@tjener:~# chage -l test
Last password change                                    : May 02, 2010
Password expires                                        : never
Password inactive                                       : never
Account expires                                         : never
Minimum number of days between password change          : 0
Maximum number of days between password change          : 99999
Number of days of warning before password expires       : 7
root@tjener:~#
&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;The only way I could come up with to create a user with an expired
account, is to change the date of the last password change to the
lowest value possible (January 1th 1970), and the maximum password age
to the difference in days between that date and today.  To make it
simple, I went for 30 years (30 * 365 = 10950) and January 2th (to
avoid testing if 0 is a valid value).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;After using these commands to set it up, it seem to work as
intended:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;
root@tjener:~# chage -d 1 test; chage -M 10950 test
root@tjener:~# chage -l test
Last password change                                    : Jan 02, 1970
Password expires                                        : never
Password inactive                                       : never
Account expires                                         : never
Minimum number of days between password change          : 0
Maximum number of days between password change          : 10950
Number of days of warning before password expires       : 7
root@tjener:~#  
&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;So far I have tested this with ssh and console, and kdm (in
Squeeze) login, and all ask for a new password before login in the
user (with ssh, I was thrown out and had to log in again).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Perhaps we should set up something similar for Debian Edu, to make
sure only the user itself have the account password?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;If you want to comment on or help out with implementing this for
Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Update 2010-05-02 17:20: Paul Tötterman tells me on IRC that the
shadow(8) page in Debian/testing now state that setting the date of
last password change to zero (0) will force the password to be changed
on the first login.  This was not mentioned in the manual in Lenny, so
I did not notice this in my initial testing.  I have tested it on
Squeeze, and &#39;&lt;tt&gt;chage -d 0 username&lt;/tt&gt;&#39; do work there.  I have not
tested it on Lenny yet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Update 2010-05-02-19:05: Jim Paris tells me via email that an
equivalent command to expire a password is &#39;&lt;tt&gt;passwd -e
username&lt;/tt&gt;&#39;, which insert zero into the date of the last password
change.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Thoughts on roaming laptop setup for Debian Edu</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Thoughts_on_roaming_laptop_setup_for_Debian_Edu.html</guid>
                <pubDate>Wed, 28 Apr 2010 20:40:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;For some years now, I have wondered how we should handle laptops in
Debian Edu.  The Debian Edu infrastructure is mostly designed to
handle stationary computers, and less suited for computers that come
and go.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Now I finally believe I have an sensible idea on how to adjust
Debian Edu for laptops, by introducing a new profile for them, for
example called Roaming Workstations.  Here are my thought on this.
The setup would consist of the following:&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;

 &lt;li&gt;During installation, the user name of the owner / primary user of
   the laptop is requested and a local home directory is set up for
   the user, with uid and gid information fetched from the LDAP
   server.  This allow the user to work also when offline.  The
   central home directory can be available in a subdirectory on
   request, for example mounted via CIFS.  It could be mounted
   automatically when a user log in while on the Debian Edu network,
   and unmounted when the machine is taken away (network down,
   hibernate, etc), it can be set up to do automatic mounting on
   request (using autofs), or perhaps some GUI button on the desktop
   can be used to access it when needed.  Perhaps it is enough to use
   the fish protocol in KDE?&lt;/li&gt;

 &lt;li&gt;Password checking is set up to use LDAP or Kerberos
   authentication when the machine is on the Debian Edu network, and
   to cache the password for offline checking when the machine unable
   to reach the LDAP or Kerberos server.  This can be done using
   &lt;a href=&quot;http://www.padl.com/OSS/pam_ccreds.html&quot;&gt;libpam-ccreds&lt;/a&gt;
   or the Fedora developed
   &lt;a href=&quot;https://fedoraproject.org/wiki/Features/SSSD&quot;&gt;System
   Security Services Daemon&lt;/a&gt; packages.&lt;/li&gt;

 &lt;li&gt;File synchronisation with the central home directory is set up
   using a shared directory in both the local and the central home
   directory, using unison.&lt;/li&gt;

 &lt;li&gt;Printing should be set up to print to all printers broadcasting
   their existence on the local network, and should then work out of
   the box with CUPS.  For sites needing accurate printer quotas, some
   system with Kerberos authentication or printing via ssh could be
   implemented.&lt;/li&gt;

 &lt;li&gt;For users that should have local root access to their laptop,
   sudo should be used to allow this to the local user.&lt;/li&gt;

 &lt;li&gt;It would be nice if user and group information from LDAP is
   cached on the client, but given that there are entries for the
   local user and primary group in /etc/, it should not be needed.&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;I believe all the pieces to implement this are in Debian/testing at
the moment.  If we work quickly, we should be able to get this ready
in time for the Squeeze release to freeze.  Some of the pieces need
tweaking, like libpam-ccreds should get support for pam-auth-update
(&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/566718&quot;&gt;#566718&lt;/a&gt;) and nslcd (or
perhaps debian-edu-config) should get some integration code to stop
its daemon when the LDAP server is unavailable to avoid long timeouts
when disconnected from the net.  If we get Kerberos enabled, we need
to make sure we avoid long timeouts there too.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;If you want to help out with implementing this for Debian Edu,
please contact us on debian-edu@lists.debian.org.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Great book: &quot;Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future&quot;</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Great_book___Content__Selected_Essays_on_Technology__Creativity__Copyright__and_the_Future_of_the_Future_.html</guid>
                <pubDate>Mon, 19 Apr 2010 17:10:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;The last few weeks i have had the pleasure of reading a
thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics
touching copyright, virtual worlds, the future of man when the
conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The
book titled &quot;Content: Selected Essays on Technology, Creativity,
Copyright, and the Future of the Future&quot; is available with few
restrictions on the web, for example from
&lt;a href=&quot;http://craphound.com/content/&quot;&gt;his own site&lt;/a&gt;. I read the
epub-version from
&lt;a href=&quot;http://www.feedbooks.com/book/2883&quot;&gt;feedbooks&lt;/a&gt; using
&lt;a href=&quot;http://www.fbreader.org/&quot;&gt;fbreader&lt;/a&gt; and my N810. I
strongly recommend this book.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Kerberos for Debian Edu/Squeeze?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html</guid>
                <pubDate>Wed, 14 Apr 2010 17:20:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20100413-kerberos/&quot;&gt;Yesterdays
NUUG presentation&lt;/a&gt; about Kerberos was inspiring, and reminded me
about the need to start using Kerberos in Skolelinux.  Setting up a
Kerberos server seem to be straight forward, and if we get this in
place a long time before the Squeeze version of Debian freezes, we
have a chance to migrate Skolelinux away from NFSv3 for the home
directories, and over to an architecture where the infrastructure do
not have to trust IP addresses and machines, and instead can trust
users and cryptographic keys instead.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;A challenge will be integration and administration.  Is there a
Kerberos implementation for Debian where one can control the
administration access in Kerberos using LDAP groups?  With it, the
school administration will have to maintain access control using flat
files on the main server, which give a huge potential for errors.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;A related question I would like to know is how well Kerberos and
pam-ccreds (offline password check) work together.  Anyone know?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Next step will be to use Kerberos for access control in Lwat and
Nagios.  I have no idea how much work that will be to implement.  We
would also need to document how to integrate with Windows AD, as such
shared network will require two Kerberos realms that need to cooperate
to work properly.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I believe a good start would be to start using Kerberos on the
skolelinux.no machines, and this way get ourselves experience with
configuration and integration.  A natural starting point would be
setting up ldap.skolelinux.no as the Kerberos server, and migrate the
rest of the machines from PAM via LDAP to PAM via Kerberos one at the
time.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;If you would like to contribute to get this working in Skolelinux,
I recommend you to see the video recording from yesterdays NUUG
presentation, and start using Kerberos at home.  The video show show
up in a few days.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>After 6 years of waiting, the Xreset.d feature is implemented</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html</guid>
                <pubDate>Sat, 6 Mar 2010 18:15:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved
in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root
when the user log out.  A bug was submitted against the xfree86-common
package in 2004 (&lt;a href=&quot;http://bugs.debian.org/230422&quot;&gt;#230422&lt;/a&gt;),
and revisited every time Debian Edu was working on a new release.
Today, this finally paid off.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The framework for this feature was today commited to the git
repositry for the xorg package, and the git repository for xdm has
been updated to use this framework.  Next on my agenda is to make sure
kdm and gdm also add code to use this framework.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;In Debian Edu, we want to ability to run commands as root when the
user log out, to get rid of runaway processes and do general cleanup
after a user.  With this framework in place, we finally can do that in
a generic way that work with all display managers using this
framework.  My goal is to get all display managers in Debian use it,
similar to how they use the Xsession.d framework today.&lt;p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html</guid>
                <pubDate>Wed, 3 Mar 2010 19:00:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Den norske bokbransjen har
&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/823912/nei-til-moms-paa-e-boker&quot;&gt;bedt om at
digitale bøker må få mva-fritak&lt;/a&gt; slik papirbøker har det, og
&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836875/moms-paa-alt-digitalt-innhold&quot;&gt;finansdepartementet
har sagt nei&lt;/a&gt;.  Det er et interessant spørsmål om digitale bøker
bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja
eller nei.
&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/836925/norske-e-boker-truet-av-moms&quot;&gt;Enkelte
medlemmer&lt;/a&gt; av bokbransjen truer med å droppe den planlagte
lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer
(DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de
gjerne gjøre for min del.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og
kunnskapsspredning.  Digitale bøker uten digitale
restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning,
mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning.
Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på
lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør
få det da det er utleie av bøker og ikke salg.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke
DRM-belastede digitale bøker.  Vet ikke helt hva jeg ville være villig
til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene.
Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og
de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er
tilgjengelig uten bruksbegresninger fra &lt;a href=&quot;http://www.archive.org/&quot;&gt;The
Internet Archive&lt;/a&gt;. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker
tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk
&lt;a href=&quot;http://www.archive.org/details/texts&quot;&gt;oversikten over tekster
der&lt;/a&gt; for å se hva de har.
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Debian Edu / Skolelinux based on Lenny released, work continues</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html</guid>
                <pubDate>Thu, 11 Feb 2010 17:15:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;On Tuesday, the Debian/Lenny based version of
&lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Skolelinux&lt;/a&gt; was finally
shipped.  This was a major leap forward for the project, and I am very
pleased that we finally got the release wrapped up.  Work on the first
point release starts imediately, as we plan to get that one out a
month after the major release, to include all fixes for bugs we found
and fixed too late in the release process to include last Tuesday.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Perhaps it even is time for some partying?&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;After this first point release, my plan is to focus again on the
next major release, based on Squeeze.  We will try to get as many of
the fixes we need into the official Debian packages before the freeze,
and have just a few weeks or months to make it happen.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Danmark går for ODF?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Danmark_g_r_for_ODF_.html</guid>
                <pubDate>Fri, 29 Jan 2010 12:00:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Ble nettopp gjort oppmerksom på en
&lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13690-breaking-odf-vinder-dokumentformat-krigen &quot;&gt;nyhet fra Version2&lt;/a&gt;
fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal
brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt
kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet
til artikkelen og
&lt;a href=&quot;http://www.version2.dk/artikel/13693-er-ooxml-doemt-ude-her-er-kravene-til-en-offentlig-dokumentstandard&quot;&gt;en
annen artikkel&lt;/a&gt; i samme nett-avis.  Liker spesielt godt denne:&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;blockquote&gt; Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan
implementeres af alle direkte i sin helhed på flere
platforme.&lt;/blockquote&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Noe slikt burde være et krav også i Norge.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Automatic Munin and Nagios configuration</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html</guid>
                <pubDate>Wed, 27 Jan 2010 15:15:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
days, is automatic configuration of the service monitoring system
Nagios.  The previous release had automatic configuration of trend
analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
further.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
configured as a Munin and Nagios server.  In addition, it is
configured to be a server for the
&lt;a href=&quot;http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/SiteSummary&quot;&gt;SiteSummary
system&lt;/a&gt; I have written for use in Debian Edu.  The SiteSummary
system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
work.  In short, the system provide a centralised collector of
information about the computers on the network, and a client on each
computer submitting information to this collector.  This allow for
automatic information on which packages are installed on each machine,
which kernel the machines are using, what kind of configuration the
packages got etc.  This also allow us to automatically generate Munin
and Nagios configuration.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;All computers reporting to the sitesummary collector with the
munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
client and graphs from the statistics collected from that machine show
up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
automatically monitored for network presence (ping and any network
services detected).  In addition, all computers (also laptops) with
the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
raid status, swap free and other checks that need to run locally on
the machine.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The result is that the administrator on a school using Debian Edu
based on Lenny will be able to check the health of his installation
with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
keeping the Nagios configuration up-to-date.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The only configuration one need to do to get Nagios up and running
is to set the password used to get access via HTTP.  The system
administrator need to run &quot;&lt;tt&gt;htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
nagiosadmin&lt;/tt&gt;&quot; to create a nagiosadmin user and set a password for
it to be able to log into the Nagios web pages.  After that,
everything is taken care of.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet__teater__og_hvordan_gj_re_verden_sikrere.html</guid>
                <pubDate>Wed, 30 Dec 2009 16:35:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Via Slashdot fant jeg en
&lt;a href=&quot;http://www.cnn.com/2009/OPINION/12/29/schneier.air.travel.security.theater/index.html&quot;&gt;nydelig
kommentar fra Bruce Schneier&lt;/a&gt; som ble publisert hos CNN i går.  Den
forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av
totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden
sikrere.  Anbefales på det varmeste.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Oppdatering: Kom over
&lt;a href=&quot;http://gizmodo.com/5435675/president-obama-its-time-to-fire-the-tsa&quot;&gt;nok
en kommentar&lt;/a&gt; om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater
på flyplassene.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Opphavet til Skolelinux-prosjektet</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html</guid>
                <pubDate>Thu, 17 Dec 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat
av en avgjørelse på årsmøtet i
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt; i 2000-06-29, der Håkon Wium
Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et
initiativ kalt &quot;Teach the Teacher&quot;, som skulle være et initiativ for
å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen.
Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få
mulighet til å møte en bedre IT-hverdag.  Jeg var tilstede på
møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde.  På vårparten
2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday
hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens
Internet.  Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ
til å arrangere
&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/60982/first-tuesday-mote-med-microsoft-protest&quot;&gt;en
demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21&lt;/a&gt;.  Blant de som sto bak
demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN.
Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle
som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen
deltok.  Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta
initiativ til &quot;Teach the Teacher&quot;, og for å forsøke å få litt fremgang
besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om
behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående
av fri programvare og unix-lignende operativsystemer.  Flere var
interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen.  Han
&lt;a href=&quot;http://developer.skolelinux.no/brev/2001-06-28-invitasjon-skolelinux.txt&quot;&gt;ropte
sammen&lt;/a&gt; til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers
Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med.
Resten er historie. :)&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Første NUUG-fordrag sendt på TV</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html</guid>
                <pubDate>Tue, 8 Dec 2009 12:00:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på
TV.  Foredraget om
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090512-bifrost/&quot;&gt;utskriftsløsningen
Biforst&lt;/a&gt; var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som
var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan
teksting av video skulle gjøres.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;NUUG har vært involvert i
&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no/&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; en stund nå, for å
forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget
er en sped start på det vi har planlagt.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt
bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å
ta inn sendingen.  Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00,
19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se
meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.&lt;p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Kartverket &quot;frigjør&quot; data men er fortsatt ikke interessante</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kartverket__frigj_r__data_men_er_fortsatt_ikke_interessante.html</guid>
                <pubDate>Thu, 12 Nov 2009 10:10:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Dagens
&lt;a href=&quot;http://www.statkart.no/Gratis+karttjenester.d25-SwJfY1-.ips&quot;&gt;kartnyhet&lt;/a&gt;
er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til
en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av
kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset
oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og
interesse.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I går publiserte Ivan Sanchez
&lt;a href=&quot;http://www.opengeodata.org/2009/11/11/921/&quot;&gt;kaketesten&lt;/a&gt;
som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart
eller kartdata er fritt tilgjengelige på.  Testen er enkel, og sier
enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun
fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på
toppen, som en gave.  Kartverkets publisering av kart feiler så vidt
jeg kan se denne testen fullstendig.  En kan slik jeg leser vilkårene
ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om
ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra
kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger
og begresninger.  Det blir dermed helt uinteressant for meg.  Jeg vil
nok fortsette å bruke data fra
&lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org&quot;&gt;OpenStreetmap.org&lt;/a&gt;, der jeg
har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de
underliggende dataene som jeg ønsker.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Som et eksempel, så trenger vi til en norsk
&lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet-installasjon&lt;/a&gt;
tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene.  Denne nye karttjenesten
er ubrukelig til dette.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk
&lt;a href=&quot;http://blog.okfn.org/2010/03/15/the-cake-test-of-freedom/&quot;&gt;denne
nye i stedet&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html</guid>
                <pubDate>Fri, 6 Nov 2009 18:45:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Det er svært gledelig å se at
&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3360796.ece&quot;&gt;retten
fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere&lt;/a&gt; på vegne av
opphavsrettsmafiaen.  TONO påstår ikke overraskende &quot;rettighetshaverne
er rettsløse&quot;.  De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir
behandlet, som har
&lt;a href=&quot;http://www.ballade.no/nmi.nsf/doc/art2009042008430427192492&quot;&gt;nektet
å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak&lt;/a&gt; mot Universal i
Polen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort
kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre.
Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet.  Telenor lager
en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke,
det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten
eller holde seg orientert i samfunnsdebatten.  Det bør de gjøre uten å
tvinges til å være overvåkningsinstans.  Og Pirate Bay lager en
katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i.
De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det.  Hvis
en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som
publiserer, ikke noen andre.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som
publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Internet-sensur skal i retten på mandag</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Internet_sensur_skal_i_retten_p__mandag.html</guid>
                <pubDate>Sat, 10 Oct 2009 22:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/bransje/article1757755.ece&quot;&gt;DagensIT&lt;/a&gt;
melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere
hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The
Pirate Bay er i tråd med norsk rett.  Det blir interessant å se
resultatet fra den rettsaken.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato
Strøm, som forteller at &quot;Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig
utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles
sensur&quot;.  Jeg tok en titt på
&lt;a href=&quot;http://thepiratebay.org/&quot;&gt;forsiden til The Pirate Bay&lt;/a&gt;,
som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren.
Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp
av The Pirate Bay.  5% av dette antallet er 94 235.  Det kan dermed
virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for
tilgang til nesten 100 000 lovlige filer.  Jeg lurer på om han er
korrekt sitert.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram.  Er det seriøs og
etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen
ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det
musikkbransjenes egne tall?  De har
&lt;a href=&quot;http://www.guardian.co.uk/music/2009/oct/06/edwyn-collins-sharing-music&quot;&gt;jo
demonstrert&lt;/a&gt; at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig
bruk av musikk.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/MVA_p__b_ker_med_DRM__ikke_MVA_p__b_ker_uten_DRM_.html</guid>
                <pubDate>Wed, 23 Sep 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at
&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3280914.ece&quot;&gt;bokbransjen
hevder&lt;/a&gt; det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske
bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke
på papirbøker.  I den forbindelse så jeg et interessant forslag i
en
&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/php/ny_debatt.php?id=823912&quot;&gt;digi-debatt&lt;/a&gt;
jeg hadde sans for. &quot;einarr&quot; foreslo at DRM-infiserte elektroniske
bøker bør ha merverdiavgift, da &quot;de ikke bidrar til
kunnskapsspredning på samme måte&quot; som papirbøker og dermed går
imot intensjonene bak mva-fritaket.  Bøker uten DRM derimot bør ha
mva-fritak da de &quot;kan overføres mellom enheter, leses på ulike
plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra&quot; slik en kan med
papirbøker.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert
materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten
DRM må anses som et kjøp.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html</guid>
                <pubDate>Sun, 23 Aug 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste
oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen.
En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som
ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor
det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for
sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk
mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over
Internet.  Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet
livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje
lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til
oppdaterte sjøkart.  Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene
som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og
losen kjente visst ikke til disse nye grunnene.  Papirkartene var dog
oppdaterte.  Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen
uker tidligere konstatert manglende sjøkart.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte
fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten
brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil
gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart,
eller sjøkart i det hele tatt.  Resultatet av dette vil være økt
sikkerhet på sjøen.  En undersøkelse gjennomført av Opinion for
Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet
ikke har sjøkart i båten.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra
sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at
en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes
og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle
formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg.  Hvis det ikke er
kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik
konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de
gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke
om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart.  Det bør være
viktigere for staten at båtene &lt;strong&gt;har&lt;/strong&gt; oppdaterte kart
enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Sjøkartene er &lt;a href=&quot;http://kart.kystverket.no/&quot;&gt;tilgjengelig på web
fra kystverket&lt;/a&gt;, men så vidt jeg har klart å finne, uten
bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet
på et dugnadsbasert fribrukskart for havet,
&lt;a href=&quot;http://openseamap.org/&quot;&gt;OpenSeaMap&lt;/a&gt;.  Datagrunnlaget er
OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen.  Det
gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men
det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Relative_popularity_of_document_formats__MS_Office_vs__ODF_.html</guid>
                <pubDate>Wed, 12 Aug 2009 15:50:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF
and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA
OOXML), to get an idea of their relative usage.  I searched using
&#39;filetype:odt&#39; and equvalent terms, and got these results:&lt;/P&gt;

&lt;table&gt;
&lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:282000&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:308000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:75600&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:183000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:26500     &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:145000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;/table&gt;

&lt;p&gt;Next, I added a &#39;site:no&#39; limit to get the numbers for Norway, and
got these numbers:&lt;/p&gt;

&lt;table&gt;
&lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:2480 &lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:4460&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:299   &lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:741&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:187       &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:372&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;/table&gt;

&lt;p&gt;I wonder how these numbers change over time.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I am aware of Google returning different results and numbers based
on where the search is done, so I guess these numbers will differ if
they are conduced in another country.  Because of this, I did the same
search from a machine in California, USA, a few minutes after the
search done from a machine here in Norway.&lt;/p&gt;


&lt;table&gt;
&lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:129000&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:308000&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:44200&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:93900&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:26500     &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:82400&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;/table&gt;

&lt;p&gt;And with &#39;site:no&#39;:

&lt;table&gt;
&lt;tr&gt;&lt;th&gt;Type&lt;/th&gt;&lt;th&gt;ODF&lt;/th&gt;&lt;th&gt;MS Office&lt;/th&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Tekst&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odt:2480&lt;/td&gt; &lt;td&gt;docx:3410&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Presentasjon&lt;/td&gt; &lt;td&gt;odp:175&lt;/td&gt; &lt;td&gt;pptx:604&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;tr&gt;&lt;td&gt;Regneark&lt;/td&gt; &lt;td&gt;ods:186       &lt;/td&gt; &lt;td&gt;xlsx:296&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;/table&gt;

&lt;p&gt;Interesting difference, not sure what to conclude from these
numbers.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>ISO still hope to fix OOXML</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ISO_still_hope_to_fix_OOXML.html</guid>
                <pubDate>Sat, 8 Aug 2009 14:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;According to &lt;a
href=&quot;http://twerner.blogspot.com/2009/08/defects-of-office-open-xml.html&quot;&gt;a
blog post from Torsten Werner&lt;/a&gt;, the current defect report for ISO
29500 (ISO OOXML) is 809 pages.  His interesting point is that the
defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification.
Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML
can be fixed in ISO.  Personally, I believe it is broken beyon repair,
and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere
close to solving the problems.  I was part of the Norwegian committee
involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with
Standard Norway and ISO in how they handled it.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;These days I focus on ODF instead, which seem like a specification
with the future ahead of it.  We are working in NUUG to organise a ODF
seminar this autumn.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Debian has switched to dependency based boot sequencing</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_has_switched_to_dependency_based_boot_sequencing.html</guid>
                <pubDate>Mon, 27 Jul 2009 23:50:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2,
and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable
have been migrated to using dependency based boot sequencing.  This
conclude work me and others have been doing for the last three days.
It feels great to see this finally part of the default Debian
installation.  Now we just need to weed out the last few problems that
are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and
fixing the more fundamental problem of handing the event based
non-predictable kernel in the early boot.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Taking over sysvinit development</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Taking_over_sysvinit_development.html</guid>
                <pubDate>Wed, 22 Jul 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;After several years of frustration with the lack of activity from
the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to
take over the package and become the new upstream.  The number of
patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the
lack of synchronization between the distribution made it hard to keep
the package up to date.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink,
and my Debian co-maintainer Kel Modderman.  About 10 days ago, I made
a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe
and Fedora), based on the patches currently in use in these
distributions.  We Debian maintainers plan to move to this tarball as
the new upstream as soon as we find time to do the merge.  Since the
new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new
upstream project at &lt;a href=&quot;http://savannah.nongnu.org/&quot;&gt;Savannah&lt;/a&gt;, and continue
development there.  The project is registered and currently waiting
for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is
approved, we will import the old versions from svn and continue
working on the future release.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved
distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningens_oppsummering_av_h_ringen_om_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
                <pubDate>Thu, 9 Jul 2009 14:40:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som
den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem
for regjeringen da de tok sin avgjørelse.  De er nå lagt ut på NUUGs
wiki, direkte tilgjengelig via &quot;&lt;a
href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon.pdf&quot;&gt;Referansekatalogen
v2.0 - Oppsummering av høring&lt;/a&gt;&quot; og &quot;&lt;a
href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2?action=AttachFile&amp;do=get&amp;target=kongelig-resolusjon-katalogutkast.pdf&quot;&gt;Referansekatalog
for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå -
UTKAST&lt;/a&gt;&quot;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra
høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den.  Det første er at
forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri
programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at
royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge.  Det andre er at
FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt
standard innenfor hvert område.  Det siste er at påstander i
høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra
Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra
politidirektoratet om patentproblemer i Theora).&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html</guid>
                <pubDate>Mon, 6 Jul 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad da regjeringen
&lt;a href=&quot;http://www.digi.no/817635/her-er-statens-nye-it-standarder&quot;&gt;annonserte&lt;/a&gt;
versjon 2 av
&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Referansekatalogen_versjon2.pdf&quot;&gt;statens
referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;, men trist da jeg leste hva som
faktisk var vedtatt etter
&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2.html&quot;&gt;høringen&lt;/a&gt;.
De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at
alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men
noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte
spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt
royalty-betaling).  Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3
for lyd.  Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg
Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd
fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der
betaling for bruk var nødvendig.  Når det nå er gjort valgfritt for
de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler
Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til
royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og
lyden.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om
at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle
være uten royalty-betaling.  Jeg håper det ikke betyr at en har mistet
all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå
likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen.  NUUG advarte
mot dette i
&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/uttalelser/200901-standardkatalog-v2&quot;&gt;sin
høringsuttalelse&lt;/a&gt;, men ser ut til å ha blitt ignorert.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Oppdatering 2012-06-29: Kom over &lt;ahref=&quot;
http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Refkat_v2.pdf&quot;&gt;en
rapport til FAD&lt;/a&gt; fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der
er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html</guid>
                <pubDate>Wed, 17 Jun 2009 14:20:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3127058.ece&quot;&gt;Aftenposten
melder&lt;/a&gt; at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det
gjelder valgfusk.  En bør endre tallene før de publiseres, slik at en
kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det
veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på.  I USA er det
derimot &lt;a href=&quot;http://www.blackboxvoting.org/&quot;&gt;rapporter om at
tallene har vært endret&lt;/a&gt; på tur mot opptellingen, ikke etter at
tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter).
En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne
kontrolltelle stemmer.  Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall
i noen områder.  Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan
stemmene har vært oppbevart.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://universitas.no/kronikk/48334/kan-vi-stole-pa-universitetets-elektroniske-valgsystem-/&quot;&gt;Universitetet
i Oslo derimot&lt;/a&gt;, har ikke forstått verdien av å kunne
kontrolltelle.  Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving
over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det
kommer anklager om juks med stemmene.  Systemet har flere kjente
problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og
jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble
innført.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå
inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet
over Internet &lt;a href=&quot;http://nyheter.uib.no/?modus=vis_nyhet&amp;id=43404&quot;&gt;kan
spore hvem som stemmer hva&lt;/a&gt; (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt
kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde.
Hemmelige valg står for fall.  Mon tro hva stemmesedlenne hadde
inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standarder_fungerer_best_n_r_en_samler_seg_rundt_dem.html</guid>
                <pubDate>Tue, 19 May 2009 11:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får
fordeler når mange står sammen.  Jo flere som står sammen, jo
bedre.  Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av
uttalelsene som er kommet inn til
&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/horinger/horingsdokumenter/2009/horing---referansekatalog-versjon-2/horingsuttalelser.html?id=549423&quot;&gt;høringen
om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder&lt;/a&gt;.  Blant
annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder
innenfor samme område.  Det blir som å si at det er fint om Norge
standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik
sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller
høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken
standard som er best.  De fleste forstår heldigvis at dette ikke
bidrar positivt.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>BSAs påstander om piratkopiering møter motstand</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/BSAs_p_stander_om_piratkopiering_m_ter_motstand.html</guid>
                <pubDate>Sun, 17 May 2009 23:05:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store
programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der
de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i
ulike land rundt om i verden.  Resultatene er tendensiøse.  For noen
dager siden kom
&lt;a href=&quot;http://global.bsa.org/globalpiracy2008/studies/globalpiracy2008.pdf&quot;&gt;siste
rapport&lt;/a&gt;, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste
dagene.  Et spesielt interessant kommentar fra Sverige,
&lt;a href=&quot;http://www.idg.se/2.1085/1.229795/bsa-hoftade-sverigesiffror&quot;&gt;BSA
höftade Sverigesiffror&lt;/a&gt;, oppsummeres slik:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i
Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt
företag. &quot;Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt
exakta&quot;, säger BSAs Sverigechef John Hugosson.
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge?  To andre kommentarer er &lt;a
href=&quot;http://www.vnunet.com/vnunet/comment/2242134/bsa-piracy-figures-shot-reality&quot;&gt;BSA
piracy figures need a shot of reality&lt;/a&gt; og &lt;a
href=&quot;http://www.michaelgeist.ca/content/view/3958/125/&quot;&gt;Does The WIPO
Copyright Treaty Work?&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Fant lenkene via &lt;a
href=&quot;http://tech.slashdot.org/article.pl?sid=09/05/17/1632242&quot;&gt;oppslag
på Slashdot&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Massiv_overv_kning_av_kollektivtrafikken_i_Oslo_planlegges.html</guid>
                <pubDate>Sat, 16 May 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3078919.ece&quot;&gt;Flere&lt;/a&gt;
og
&lt;a href=&quot;http://blogg.karlsbakk.net/2009/02/28/nsb-ruter-og-flexus/&quot;&gt;flere&lt;/a&gt;
protesterer på den massive overvåkningen og registrering av
trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo.  Det er
bra.  Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser
hvordan trafikkselskapet holder på.  Jeg forventer og forlanger å
ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe
alvorlig galt.  Den massive registreringen av hvor og når
passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo
er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i
Osloområdet.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>3D-printing brer om seg - fabrikkene består</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/3D_printing_brer_om_seg___fabrikkene_best_r.html</guid>
                <pubDate>Sun, 10 May 2009 16:50:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under &lt;a
href=&quot;http://wiki.oreillynet.com/eurofoo/index.cgi&quot;&gt;euro foo camp&lt;/a&gt;
der jeg lærte mye nytt om 3D-printing.  Fikk se et lite sjakktårn
skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul
gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut
fyllmassen).  Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut
reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere
som eksperimenterer med utskrift av hus.  De to siste har jeg ikke
funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det
stemmer.  Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike
løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og
skrivere.  I dag ble jeg tipset om en løsning som
&lt;a href=&quot;http://www.shapeways.com/blog/archives/217-3D-printing-buildings-interview-with-Enrico-Dini-of-D_Shape.html&quot;&gt;kan
skrive ut hus&lt;/a&gt;, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning.  Mon
tro om det er fremtidens byggemetode.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i
hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter
som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg.  Men de
som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har
forregnet seg.  3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle
dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra
tjenester som &lt;a href=&quot;http://www.thingiverse.com/&quot;&gt;Thingiverse&lt;/a&gt;.
De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme
dings.  Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn.  Hvis det skal
lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene
sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene
økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk.  Hvis
det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som
et suverent alternativ.  3D-skriving er i så måte løsning for
&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/The_Long_Tail&quot;&gt;den lange
halen&lt;/a&gt;, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for
massemarkedet.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Lenker samlet 2009-05-09</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lenker_samlet_2009_05_09.html</guid>
                <pubDate>Sat, 9 May 2009 22:40:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3066834.ece&quot;&gt;Jeg, et offer&lt;/a&gt;
&lt;br&gt;Aage Borchgrevink drodler om offerrollens framvekst i den norske
offentligheten.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/published/200904-goopen.html&quot;&gt;Opptak fra Go Open 2009 på web&lt;/a&gt;
&lt;br&gt;Endelig kan jeg få med meg foredragene jeg gikk glipp av.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.robweir.com/blog/2009/05/update-on-odf-spreadsheet.html&quot;&gt;MS Excel 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
&lt;br&gt;Microsoft har lykkes med å implementere ODF slik at de ikke
samhandler med noen av de andre som håndterer ODF-regneark.&lt;/li&gt;

&lt;li&gt;&lt;a href=&quot;http://www.groklaw.net/article.php?story=20090503215045379&quot;&gt;MS
Word 2007 håndterer ODF dårlig&lt;/a&gt;
&lt;br&gt;Fotnoter laget i MS Office blir merkelige i OpenOffice.org.&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html</guid>
                <pubDate>Thu, 7 May 2009 22:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Kom over
&lt;a href=&quot;http://news.cnet.com/8301-13505_3-10216873-16.html&quot;&gt;interessante
tall&lt;/a&gt; fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet.  Fikk meg til
å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg
jobber til daglig.  En rask opptelling forteller meg at vi har 490
(61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196
(25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere.  Med den
bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Kryptert harddisk - naturligvis</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Kryptert_harddisk___naturligvis.html</guid>
                <pubDate>Sat, 2 May 2009 15:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1658676.ece&quot;&gt;Dagens
IT melder&lt;/a&gt; at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin,
når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter,
personopplysninger og alt annet det innebærer.  Det er ingen tvil om
at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken
til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min
bærbare.  Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal
komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved
Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet
foreningsarbeide.  Kryptering av diskene gjør at det er lite
sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut
av dem.  Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk,
og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp.
Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der
gjør det trivielt å sette opp krypterte disker.  Jeg har LVM på toppen
av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert.
Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare.  Kostnaden når
det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er
betydelige.  En bør dog passe på passordet.  Hvis det går tapt, må
maskinen reinstalleres og alt er tapt.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler
ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut
krypteringsnøklene.  Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere
er for min del høyere enn gevinsten.  Jeg tror oddsene for at
f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine
maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å
gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er
betydelige.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>No patch is not better than a useless patch</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/No_patch_is_not_better_than_a_useless_patch.html</guid>
                <pubDate>Tue, 28 Apr 2009 09:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Julien Blache
&lt;a href=&quot;http://blog.technologeek.org/2009/04/12/214&quot;&gt;claim that no
patch is better than a useless patch&lt;/a&gt;.  I completely disagree, as a
patch allow one to discuss a concrete and proposed solution, and also
prove that the issue at hand is important enough for someone to spent
time on fixing it.  No patch do not provide any of these positive
properties.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/EU_parlamentet_raner_fellesskapet_for_musikk.html</guid>
                <pubDate>Sun, 26 Apr 2009 08:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt
&lt;a href=&quot;http://www.europarl.europa.eu/news/expert/infopress_page/058-54192-111-04-17-909-20090422IPR54191-21-04-2009-2009-false/default_en.htm&quot;&gt;å
øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år&lt;/a&gt;, og dermed rane
fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten
bruksbegresninger.  Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at
ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens
ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den.  Mon tro hvor
mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av
folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under
rettighetshavers monopol.  Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer
urimelig.  Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og
mulighet for forlengelse med 7 år.  Nå er den 95 år der, og en stor
mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i.  Har ikke lykkes
med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge.
I dag er den 70 år.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Jeg er glad det finnes &lt;a href=&quot;http://www.jamendo.com/&quot;&gt;så mye
musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger&lt;/a&gt; at en kan klare seg
uten musikk med bruksbegresninger.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Hvor flyter Microsofts penger?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_flyter_Microsofts_penger_.html</guid>
                <pubDate>Fri, 24 Apr 2009 11:10:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er
synkende.  Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i
økonomien som vi ser verden over.  Det fikk meg dog til å tenke på en
ting fra noen år tilbake.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt
at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til
USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg
rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset
&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Cayman_Islands&quot;&gt;Cayman
Island&lt;/a&gt;.  Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden,
men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av
Microsoft som jeg kjenner til, dvs.
&lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=microsoft&amp;bc=0&amp;c=Z001YP4Y&amp;org=957485030&quot;&gt;Microsoft
Norge AS&lt;/a&gt; og
&lt;a href=&quot;http://www.proff.no/proff/search/companyRoles.c?freeText=fast&amp;bc=348&amp;c=Z0HR5KDT&amp;org=979158831&quot;&gt;FAST,
A Microsoft Subsidiary&lt;/a&gt; (tidligere FAST Search &amp; Transfer ASA).&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Førstnevnte er eid av &quot;Microsoft International Holdings Spain
S.R.L.&quot;, mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av
Microsoft-underselskapet &quot;MACS Holdings Limited&quot;.  Jeg har ikke klart
å finne mer informasjon om noen av disse.  Mon tro om noen av dem
sender pengene til Cayman Island?  Finner det jeg tror er
&lt;a href=&quot;http://www.informacion-empresas.com/Empresa_MICROSOFT-INTERNATIONAL-HOLDINGS-SPAIN.html&quot;&gt;informasjon
om spaniaselskapet på spansk&lt;/a&gt;, men jeg kan ikke lese spansk. :(&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html</guid>
                <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 23:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som
ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så
langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en
urimelig ekstrakostnad.  Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de
kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det
Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender
selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut
informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning.  Personlig
ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed
fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre
mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette.  Mine innkjøp og
regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak
mellom min bank og mine leverandører.  Kun hvis jeg ønsker å betale
fakturaen skal banken involveres.  En faktura bør jo inn i
regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der.  Når
fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere.
Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg
som kunde.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne
eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av
slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut
eFaktura til kunder.  Jeg ser vel helst at fakturering på
elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å
måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og
liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nasjonalbiblioteket_legger_ut_b_ker_p__web.html</guid>
                <pubDate>Thu, 23 Apr 2009 19:40:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article3042382.ece&quot;&gt;Aftenposten
melder&lt;/a&gt; at
&lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/50_000_norske_boeker_gratis_tilgjengelig_paa_nett_helt_lovlig&quot;&gt;nasjonalbiblioteket
og Kopinor har gjort en avtale&lt;/a&gt; som gjør at eldre bøker kan gjøres
digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56
øre for hver side som legges ut.  Utvalget er litt merkelig: 1790-,
1890- og 1990-tallet.  Jeg synes det er absurd hvis det er slik at
Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er
beskyttet av opphavsretten.  Jeg antar her at det er mer enn 90 år
siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at
disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra
dem uten å bryte opphavsrettsloven.  Bruk av slike verk har ikke
Kopinor noe med å gjøre.  Jeg håper jeg har misforstått.
&lt;a href=&quot;http://www.nb.no/aktuelt/no_er_vi_i_gang_med_aa_digitalisere_samlingane_vaare_og_formidle_digitalt&quot;&gt;En
melding fra nasjonalbiblioteket i 2007&lt;/a&gt; tyder på at tekster i det
fri ikke trenger avtale med Kopinor.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som
vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker
etter fragmenter i teksten.  En risikerer dermed at de blir liggende
på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av
sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri
fortløpende.&lt;/p&gt;

</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html</guid>
                <pubDate>Fri, 17 Apr 2009 20:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av
&lt;a href=&quot;http://www.deltemeninger.no/&quot;&gt;Debattsentralen
deltemeninger.no&lt;/a&gt; under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over
en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling.  Fikk ikke med meg hvem
som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling
og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er
ulovlig.  Intet er lengre fra sannheten.  Fildeling er en nyttig
teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for
distribusjon av filer.  Det er ingenting med denne fildelingen som
gjør den ulovlig.  Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig
teknologisk anvendelse.  Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig.
De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt.  Hvorvidt
den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene
som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene.  En
rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet,
og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Reprap-bygging i påsken</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html</guid>
                <pubDate>Sun, 12 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ
til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open 2009&lt;/a&gt; uka etter påske.
Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk
skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å
skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt.  Det er
nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på
montering i tillegg).  Må også lime Z-aksebandet.  Har skaffet Loctite
Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til
dette formålet.  I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten
noen ganger.  Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt.  Håper jeg
får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte
å jobbe meg rundt det.  Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene
være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom
alle Z-aksene på plass.  Problemet er at båndet er 6mm, mens alle
plastdelene er 5mm brede.  Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm
spor, noe som ikke passer spesielt godt.  Jeg har løst dette ved å
legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over
tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Skrivehodet er har vi så vidt startet på.  Mari har oppdaget at
hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse
hullene ikke får plass.  Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna
litt plast for å løse dette problemet.  Da vi begynte å se på
skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem.  Det varmesikre
sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet.
Var ikke klar over at dette er ferskvare, men
&lt;a href=&quot;http://forums.reprap.org/read.php?70,16250&quot;&gt;en
forumposting&lt;/a&gt; viser at dette er et kjent problem.  Det var ikke
helt enkelt å finne ut hva &quot;Fire cement&quot; heter på norsk.  Mange
Google-søk senere var jeg fortsatt like blank.  Hadde funnet flere
alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta,
brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel,
men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket.
Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og
krever ikke utblanding i vann.  Konsulterte,
&lt;a href=&quot;http://robot.hiof.no/node/5&quot;&gt;våre
venner ved Høgskolen i Halden&lt;/a&gt;, og det viste seg at de hadde hatt samme
problem.  De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel.  Jeg
sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser
ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter.  Dro så innom
Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte
&lt;a href=&quot;http://www.unipak.dk/UK/stovex.html&quot;&gt;Stovex&lt;/a&gt; ovnskitt, og
er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet.
Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en
&lt;a href=&quot;http://blog.reprap.org/2009/04/by-your-powers-combined-i-am-kapton.html&quot;&gt;reprap-blogpost&lt;/a&gt;
som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement,
Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli
til neste gang.  En reprap-variant ved navn
&lt;a href=&quot;http://wiki.makerbot.com/plastruder-mk3&quot;&gt;Plastruder MK3&lt;/a&gt;
kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
-100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fransk_idiotlovforslag_hinker_gjennom_parlamentet.html</guid>
                <pubDate>Fri, 10 Apr 2009 00:10:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.dagbladet.no/2009/04/09/kultur/musikk/fildeling/tekno/5689356/&quot;&gt;Dagbladet
melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen
til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger&lt;/a&gt;
ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer.  Vinklingen i Dagbladet er
litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i
parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det
&lt;a href=&quot;http://opendotdotdot.blogspot.com/2009/04/hadopi-law-passed-by-12-votes-to-4.html&quot;&gt;overraskende
ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag&lt;/a&gt;,
etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Det hele blir ennå mer komisk når et vet at
&lt;a href=&quot;http://www.zeropaid.com/news/10034/political_hypocrisy_french_president_sued_for_copyright_infringement/&quot;&gt;presidentens
parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten&lt;/a&gt;.  Mon tro om
partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til
rettet mot seg.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Recording video from cron using VLC</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Recording_video_from_cron_using_VLC.html</guid>
                <pubDate>Sun, 5 Apr 2009 10:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;One think I have wanted to figure out for a along time is how to
run vlc from cron to do recording of video streams on the net.  The
task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security
of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer
vlc.  I finally found a way to do it today.  I spent an hour or so
searching the web for recipes and reading the documentation.  The
hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the
dummy interface, the command line finally presented itself:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
SAVEFILE=rms.ogg
DISPLAY= vlc -q $URL \
  --sout=&quot;#duplicate{dst=std{access=file,url=&#39;$SAVEFILE&#39;},dst=nodisplay}&quot; \
  --intf=dummy&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by
duplicating the output stream to &quot;nodisplay&quot; and the file, using the
dummy interface.  The dummy interface and the nodisplay output make
sure no X interface is needed.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The cron job then need to start this job with the appropriate URL
and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill
the vlc process with SIGTERM.  Here is a complete script
&lt;tt&gt;vlc-record&lt;/tt&gt; to use from &lt;tt&gt;at&lt;/tt&gt; or &lt;tt&gt;cron&lt;/tt&gt;:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;&lt;pre&gt;#!/bin/sh
set -e
URL=&quot;$1&quot;
SAVEFILE=&quot;$2&quot;
DURATION=&quot;$3&quot;
DISPLAY= vlc -q &quot;$URL&quot; \
  --sout=&quot;#duplicate{dst=std{access=file,url=&#39;$SAVEFILE&#39;},dst=nodisplay}&quot; \
  --intf=dummy &lt; /dev/null &gt; /dev/null 2&gt;&amp;1 &amp;
pid=$!
sleep $DURATION
kill $pid
wait $pid&lt;/pre&gt;&lt;/blockquote&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Standardize on protocols and formats, not vendors and applications</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html</guid>
                <pubDate>Mon, 30 Mar 2009 11:50:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a
very good one to form a long lived computer infrastructure.  It is the
simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on
open network protocols and open exchange/storage formats, not applications.
Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and
thus one want to make it easy to change application and vendor, while
avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or
application.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;This approach make it possible to replace the client applications
independently of the server applications.  One can even allow users to
use several different applications as long as they handle the selected
protocol and format.  In the normal case, only one client application
is recommended and users only get help if they choose to use this
application, but those that want to deviate from the easy path are not
blocked from doing so.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;It also allow us to replace the server side without forcing the
users to replace their applications, and thus allow us to select the
best server implementation at any moment, when scale and resouce
requirements change.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I strongly recommend standardizing - on open network protocols and
open formats, but I would never recommend standardizing on a single
application that do not use open network protocol or open formats.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Returning from Skolelinux developer gathering</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Returning_from_Skolelinux_developer_gathering.html</guid>
                <pubDate>Sun, 29 Mar 2009 21:00:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I&#39;m sitting on the train going home from this weekends Debian
Edu/Skolelinux development gathering.  I got a bit done tuning the
desktop, and looked into the dynamic service location protocol
implementation avahi.  It look like it could be useful for us.  Almost
30 people participated, and I believe it was a great environment to
get to know the Skolelinux system.  Walter Bender, involved in the
development of the Sugar educational platform, presented his stuff and
also helped me improve my OLPC installation.  He also showed me that
his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we
agreed that I would help getting it packaged for Debian.  As a
standalone application it would be great for Debian Edu.  We also
tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that
proved to be too hard for us.  The application seem to need more work
before it is ready for me.  I look forward to getting home and relax
now. :)&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Time for new  LDAP schemas replacing RFC 2307?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Time_for_new__LDAP_schemas_replacing_RFC_2307_.html</guid>
                <pubDate>Sun, 29 Mar 2009 20:30:00 +0200</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from
optimal.  There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in
LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with
some modifications to be compatible with Active Directory.  The RFC
specification handle the content of a lot of system databases, but do
not handle DNS zones and DHCP configuration.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;In &lt;a href=&quot;http://www.skolelinux.org/&quot;&gt;Debian Edu/Skolelinux&lt;/a&gt;,
we would like to store information about users, SMB clients/hosts,
filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration,
and LTSP configuration in LDAP.  These objects have a lot in common,
but with the current LDAP schemas it is not possible to have one
object per entity.  For example, one need to have at least three LDAP
objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with
DNS information and another with DHCP information.  The schemas
provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP
object.  In addition, it is impossible to implement quick queries for
netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented.
It just do not scale.  I believe it is time for a few RFC
specifications to cleam up this mess.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I would like to have one LDAP object representing each computer in
the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP
(mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place.
It need to be efficently stored to make sure it scale well.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I would also like to have a quick way to map from a user or
computer and to the net group this user or computer is a member.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Active Directory have done a better job than unix heads like myself
in this regard, and the unix side need to catch up.  Time to start a
new IETF work group?&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Hva er egentlig en åpen standard?</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html</guid>
                <pubDate>Sat, 28 Mar 2009 10:50:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte
jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som
benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder
standarder.  Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt
nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes
som en standard.  Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS
LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active
Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra
IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er
mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be
om resten i bolker av 1500).  Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt
med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen
fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte
LDAP-spesifikasjonen.  AD-spesialisten overrasket meg da ved å
fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at
Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han
mente lå til grunn.  Jeg ble spesielt overrasket over denne
tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt
jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer
LDAP-spesifikasjonen.  Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den
egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi
måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen).  Dette møtet
fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om
hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard.  Det er
vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som
bestemmer hva en gitt standard innebærer.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Hva er så en standard?  I sin abstrakte form er det noe å samles
om.  På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den
type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden.  En
standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles.  Det
er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på.  En kan
f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles
oppførsel er standard.  Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også
standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre.  En variant av
dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til
enhver til gjør noe.  Dette er ofte litt enklere å forholde seg til,
da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal
gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg
for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å
unngå dette dumme.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på
enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en
skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus.  Dette
tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en
kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en
planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt.  Det ender også
typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå
- da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen
standard er for noe.  Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og
dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det
endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert -
opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret.  For å gi
et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt
melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan
opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette.
De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne
standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den.
Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i
offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol).  Det vil i
sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en
opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning
fra opphavsmannen.  Har en ikke dette, så bryter en loven og kan
straffes.  Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem
som får lov til å benytte seg av denne standarden.  En annen variant
er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer
standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er
dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til
spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på
den måten.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med
verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer.  Hvis en
slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men
det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs
for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre
hvem som får ta i bruk standarden.  Det er dermed ikke gitt at alle
kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det
ikke sikkert at det er på like vilkår.  F.eks. kan rettighetsinnehaver
sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av
finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker.  Vanlige slike
vilkår er &quot;må betale litt for hver kunde/bruker&quot; som utelukker de som
gir bort en løsning gratis og &quot;må gi fra seg retten til å håndheve
sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver&quot; som utelukker
alle som ønsker å beholde den muligheten.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en
komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at
ingen kan nektes å benytte seg av standarden.  Noen mener at det
holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til
spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk.
Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene,
nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha
komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk
av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_reprap_integreringsfors_k___Z_aksen_beveger_seg.html</guid>
                <pubDate>Thu, 19 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med
z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som
skal drive z-aksereimen.  Dermed var det klart for å montere
z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med
reprap-monteringen.  Prøvekjørte den i dag med
testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele
fungerte.  I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte
å snurre for raskt rundt.  Ved høy hastighet roterte
ikke akslingen i det hele tatt.  Motoren ble bare stående
å vibrere.  Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke
har nok kraft til å få hele akslingen til å
rotere så raskt.  Denne øvelsen avslørte dog et
annet problem med monteringen så langt.  Under testingen
begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av
reprap-konstruksjonen.  Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til
å tåle slike vibrasjoner.  Tror en 5-6 skruver og/eller
muttere løsnet.  Brukte ganske lang tid på å
finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen.  Antar alt
må strammes skikkelig til før første
utskrift.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Neste steg er å få laget z-aksebåndet.  Der trenger jeg
egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under
limingen, som
&lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/AssemblingDarwinMachinery#Z_belt&quot;&gt;beskrevet
på reprap-wikien&lt;/a&gt;.  Er blitt tipset om svart superlim som er
elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size
Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom
fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim.  Må finne ut
hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt.  Kanskje Panduro har?  Vet ikke hva
limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Avisene i endring</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Avisene_i_endring.html</guid>
                <pubDate>Sun, 15 Mar 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Jeg kom over bloggposten
&quot;&lt;a href=&quot;http://www.shirky.com/weblog/2009/03/newspapers-and-thinking-the-unthinkable/&quot;&gt;Newspapers
and Thinking the Unthinkable&lt;/a&gt;&quot; som jeg synes forklarer godt hva som
skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende
forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger
eksisterer.  Det blir spennende å se hva vi ender opp med.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Testing av reprap-elektronikken igang</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_av_reprap_elektronikken_igang.html</guid>
                <pubDate>Thu, 12 Mar 2009 16:00:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og
i mellomtiden har det skjedd en god del.  Reprap-en er nesten ferdig
montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet.  Det ser ut
til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil,
der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design.  Jeg løser
antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i
en plastdelen som trenger å festes.  Det andre problemet håper jeg å
få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse.
Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og
er kommet litt lenger enn meg.  De kan forhåpentligvis skrive ut den
delen jeg mangler på denne.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av
min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding
enn meg.  Jeg fikk i dag testet
&lt;a href=&quot;http://reprap.org/bin/view/Main/Stepper_Motor_Driver_1_1&quot;&gt;stepper
motordriveren (v1.1)&lt;/a&gt;, og det fungerte.  Jeg møtte et lite problem
med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å
fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som
beskrevet på
&lt;a href=&quot;http://dev.www.reprap.org/bin/view/Main/PCPowerSupply&quot;&gt;reprap-sidene
om PC-strømforsyninger&lt;/a&gt;.  Jeg møtte også et annet problem med
Arduino-programvaren.  Versjon 0013 fungerer visst ikke på
Debian/Etch.  Den kompilerte binæren ble på 0 bytes.  En side jeg fant
vha. et Google-søk
&lt;a href=&quot;http://www.arduino.cc/cgi-bin/yabb2/YaBB.pl?num=1234153046/5&quot;&gt;tipset
meg&lt;/A&gt; om at en nedgradering
til &lt;a href=&quot;http://arduino.googlecode.com/files/arduino-0012-linux.tgz&quot;&gt;versjon
0012&lt;/a&gt; kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen
snurre.  Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om
reprap-en kvikner til.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Frikanalen og jul i studentrådet</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html</guid>
                <pubDate>Wed, 11 Mar 2009 23:40:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I går
&lt;a href=&quot;http://lists.nuug.no/pipermail/interesserte/2009-March/000387.html&quot;&gt;lanserte&lt;/a&gt;
NUUGs videogruppe
&lt;a href=&quot;http://www.frikanalen.no&quot;&gt;Frikanalen&lt;/a&gt; med
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi&quot;&gt;åpne
standarder&lt;/a&gt;, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne
endelig presenteres.  Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som
Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å
kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte.  Jeg er veldig
glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle
kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS
Silverlight for å spille av opptakene.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke
helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som
er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en
rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere
foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over
konsesjonsvilkårene til Frikanalen.  Jeg er spent på resultatet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede
av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig.  Her er mye
religiøst sludder, fra
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=720&quot;&gt;vandring
i jerusalem&lt;/a&gt; via
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=779&quot;&gt;religiøst
vinklede nyheter&lt;/a&gt; til
&lt;a
href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2077&quot;&gt;kreasjonisk
retorikk&lt;/a&gt;, men også fine
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=407&quot;&gt;dokumentarer
om redningsselskapet&lt;/a&gt; og
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=2204&quot;&gt;interessante
tegneserieanmeldelser&lt;/a&gt;.  Det jeg derimot har hatt størst glede av,
er

&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/fetchvideo.cgi?videoId=1556&quot;&gt;jul
i studentrådet&lt;/a&gt;, der hver episode var en fest å se på.  Jeg håper
NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Lisensvalg_for_NUUG_opptakene_endelig_p__plass.html</guid>
                <pubDate>Fri, 6 Mar 2009 21:20:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å
bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som
gjøres av NUUGs videogruppe.  Ole Kristian har annonsert at lisensen
blir &lt;a href=&quot;http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/no/&quot;&gt;Creative
Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge&lt;/a&gt;.  Jeg er veldig
glad for at denne saken endelig er landet.  Lisensen for opptaket til
Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart
på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak
i denne sammenhengen.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Teknisk_program_for_Go_Open_2009_er_nesten_ferdig.html</guid>
                <pubDate>Thu, 5 Mar 2009 22:30:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det
tekniske sporet på konferansen &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
2009&lt;/a&gt; å bli ferdig.  Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt
å dømme blir det disse 9:&lt;/p&gt;

&lt;ul&gt;

&lt;li&gt;&quot;Open Telephony: A solution greater than the sum of its parts&quot; med
  Jon &quot;maddog&quot; Hall&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;OpenSolaris-relatert med Ian Murdock fra SUN&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&quot;The inner workings of the OpenStreetmap project and the
  technology used&quot; med Andy Allan &lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Coreboot-relatert med Peter Stuge&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&quot;Gratis værdata fra Meteorologisk institutt&quot; med Trond Michelsen&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;RRDtool/Nagios-relatert med Tobias Oetiker&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&quot;Developers guide to server-side productivity and fun using open
  source platforms and frameworks&quot; med en gjeng folk fra
  JavaBin-miljøet&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;&quot;G(et)it Nå!&quot; med Marcus Ramberg&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Om kontrolltelling av valgresultater med fri programvare med Mitch
  Trachtenberg&lt;/li&gt;

&lt;/ul&gt;

&lt;p&gt;De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer
forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program
flere enn meg vil sette pris på.  Jeg gleder meg i hvert fall
stort.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Checking server hardware support status for Dell, HP and IBM servers</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Checking_server_hardware_support_status_for_Dell__HP_and_IBM_servers.html</guid>
                <pubDate>Sat, 28 Feb 2009 23:50:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;At work, we have a few hundred Linux servers, and with that amount
of hardware it is important to keep track of when the hardware support
contract expire for each server.  We have a machine (and service)
register, which until recently did not contain much useful besides the
machine room location and contact information for the system owner for
each machine.  To make it easier for us to track support contract
status, I&#39;ve recently spent time on extending the machine register to
include information about when the support contract expire, and to tag
machines with expired contracts to make it easy to get a list of such
machines.  I extended a perl script already being used to import
information about machines into the register, to also do some screen
scraping off the sites of Dell, HP and IBM (our majority of machines
are from these vendors), and automatically check the support status
for the relevant machines.  This make the support status information
easily available and I hope it will make it easier for the computer
owner to know when to get new hardware or renew the support contract.
The result of this work documented that 27% of the machines in the
registry is without a support contract, and made it very easy to find
them.  27% might seem like a lot, but I see it more as the case of us
using machines a bit longer than the 3 years a normal support contract
last, to have test machines and a platform for less important
services.  After all, the machines without a contract are working fine
at the moment and the lack of contract is only a problem if any of
them break down.  When that happen, we can either fix it using spare
parts from other machines or move the service to another old
machine.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I believe the code for screen scraping the Dell site was originally
written by Trond Hasle Amundsen, and later adjusted by me and Morten
Werner Forsbring.  The HP scraping was written by me after reading a
nice article in ;login: about how to use WWW::Mechanize, and the IBM
scraping was written by me based on the Dell code.  I know the HTML
parsing could be done using nice libraries, but did not want to
introduce more dependencies.  This is the current incarnation:&lt;/p&gt;

&lt;pre&gt;
use LWP::Simple;
use POSIX;
use WWW::Mechanize;
use Date::Parse;
[...]
sub get_support_info {
    my ($machine, $model, $serial, $productnumber) = @_;
    my $str;

    if ( $model =~ m/^Dell / ) {
        # fetch website from Dell support
        my $url = &quot;http://support.euro.dell.com/support/topics/topic.aspx/emea/shared/support/my_systems_info/no/details?c=no&amp;amp;cs=nodhs1&amp;amp;l=no&amp;amp;s=dhs&amp;amp;ServiceTag=$serial&quot;;
        my $webpage = get($url);
        return undef unless ($webpage);

        my $daysleft = -1;
        my @lines = split(/\n/, $webpage);
        foreach my $line (@lines) {
            next unless ($line =~ m/Beskrivelse/);
            $line =~ s/&amp;lt;[^&gt;]+?&gt;/;/gm;
            $line =~ s/^.+?;(Beskrivelse;)/$1/;

            my @f = split(/\;/, $line);
            @f = @f[13 .. $#f];
            my $lastend = &quot;&quot;;
            while ($f[3] eq &quot;DELL&quot;) {
                my ($type, $startstr, $endstr, $days) = @f[0, 5, 7, 10];

                my $start = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
                                            localtime(str2time($startstr)));
                my $end = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
                                          localtime(str2time($endstr)));
                $str .= &quot;$type $start -&gt; $end &quot;;
                @f = @f[14 .. $#f];
                $lastend = $end if ($end gt $lastend);
            }
            my $today = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;, localtime(time));
            tag_machine_unsupported($machine)
                if ($lastend lt $today);
        }
    } elsif ( $model =~ m/^HP / ) {
        my $mech = WWW::Mechanize-&gt;new();
        my $url =
            &#39;http://www1.itrc.hp.com/service/ewarranty/warrantyInput.do&#39;;
        $mech-&gt;get($url);
        my $fields = {
            &#39;BODServiceID&#39; =&gt; &#39;NA&#39;,
            &#39;RegisteredPurchaseDate&#39; =&gt; &#39;&#39;,
            &#39;country&#39; =&gt; &#39;NO&#39;,
            &#39;productNumber&#39; =&gt; $productnumber,
            &#39;serialNumber1&#39; =&gt; $serial,
        };
        $mech-&gt;submit_form( form_number =&gt; 2,
                            fields      =&gt; $fields );
        # Next step is screen scraping
        my $content = $mech-&gt;content();

        $content =~ s/&amp;lt;[^&gt;]+?&gt;/;/gm;
        $content =~ s/\s+/ /gm;
        $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
        $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;

        my $today = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;, localtime(time));

        while ($content =~ m/;Warranty Type;/) {
            my ($type, $status, $startstr, $stopstr) = $content =~
                m/;Warranty Type;([^;]+);.+?;Status;(\w+);Start Date;([^;]+);End Date;([^;]+);/;
            $content =~ s/^.+?;Warranty Type;//;
            my $start = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
                                        localtime(str2time($startstr)));
            my $end = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;,
                                      localtime(str2time($stopstr)));

            $str .= &quot;$type ($status) $start -&gt; $end &quot;;

            tag_machine_unsupported($machine)
                if ($end lt $today);
        }
    } elsif ( $model =~ m/^IBM / ) {
        # This code ignore extended support contracts.
        my ($producttype) = $model =~ m/.*-\[(.{4}).+\]-/;
        if ($producttype &amp;amp;&amp;amp; $serial) {
            my $content =
                get(&quot;http://www-947.ibm.com/systems/support/supportsite.wss/warranty?action=warranty&amp;amp;brandind=5000008&amp;amp;Submit=Submit&amp;amp;type=$producttype&amp;amp;serial=$serial&quot;);
            if ($content) {
                $content =~ s/&amp;lt;[^&gt;]+?&gt;/;/gm;
                $content =~ s/\s+/ /gm;
                $content =~ s/;\s*;/;;/gm;
                $content =~ s/;[\s;]+/;/gm;

                $content =~ s/^.+?;Warranty status;//;
                my ($status, $end) = $content =~ m/;Warranty status;([^;]+)\s*;Expiration date;(\S+) ;/;

                $str .= &quot;($status) -&gt; $end &quot;;

                my $today = POSIX::strftime(&quot;%Y-%m-%d&quot;, localtime(time));
                tag_machine_unsupported($machine)
                    if ($end lt $today);
            }
        }
    }
    return $str;
}
&lt;/pre&gt;

&lt;p&gt;Here are some examples on how to use the function, using fake
serial numbers.  The information passed in as arguments are fetched
from dmidecode.&lt;/p&gt;

&lt;pre&gt;
print get_support_info(&quot;hp.host&quot;, &quot;HP ProLiant BL460c G1&quot;, &quot;1234567890&quot;
                       &quot;447707-B21&quot;);
print get_support_info(&quot;dell.host&quot;, &quot;Dell Inc. PowerEdge 2950&quot;, &quot;1234567&quot;);
print get_support_info(&quot;ibm.host&quot;, &quot;IBM eserver xSeries 345 -[867061X]-&quot;,
                       &quot;1234567&quot;);
&lt;/pre&gt;

&lt;p&gt;I would recommend this approach for tracking support contracts for
everyone with more than a few computers to administer. :)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Update 2009-03-06: The IBM page do not include extended support
contracts, so it is useless in that case.  The original Dell code do
not handle extended support contracts either, but has been updated to
do so.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Using bar codes at a computing center</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Using_bar_codes_at_a_computing_center.html</guid>
                <pubDate>Fri, 20 Feb 2009 08:50:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;At work with the University of Oslo, we have several hundred computers
in our computing center.  This give us a challenge in tracking the
location and cabling of the computers, when they are added, moved and
removed.  Some times the location register is not updated when a
computer is inserted or moved and we then have to search the room for
the &quot;missing&quot; computer.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;In the last issue of Linux Journal, I came across a project
&lt;a href=&quot;http://www.libdmtx.org/&quot;&gt;libdmtx&lt;/a&gt; to write and read bar
code blocks as defined in the
&lt;a href=&quot;http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix&quot;&gt;The Data Matrix
Standard&lt;/a&gt;.  This is bar codes that can be read with a normal
digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar
codes can be read by libdmtx from one picture.  The bar code standard
allow up to 2 KiB to be written in the tag.  There is another project
with &lt;a href=&quot;http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/&quot;&gt;a bar code
writer written in postscript&lt;/a&gt; capable of creating such bar codes,
but this was the first time I found a tool to read these bar
codes.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;It occurred to me that this could be used to tag and track the
machines in our computing center.  If both racks and computers are
tagged this way, we can use a picture of the rack and all its
computers to detect the rack location of any computer in that rack.
If we do this regularly for the entire room, we will find all
locations, and can detect movements and removals.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I decided to test if this would work in practice, and picked a
random rack and tagged all the machines with their names.  Next, I
took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program
these JPEG pictures to see how many tags it could read.  This worked
fairly well.  If the pictures was well focused and not taken from the
side, all tags in the image could be read.  Because of limited space
between the racks, I was unable to get a good picture of the entire
rack, but could without problem read all tags from a picture covering
about half the rack.  I had to limit the search time used by dmtxread
to 60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;My conclusion is that this could work, and we should probably look
at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for
easier automatic tracking of computers.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Første vellykkede videostrøm fra NUUG</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/F_rste_vellykkede_videostr_m_fra_NUUG.html</guid>
                <pubDate>Wed, 11 Feb 2009 06:30:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Jeg ble glad for å se under
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090210-compiz/&quot;&gt;gårdagens
medlemsmøte&lt;/a&gt; i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet
fungerte for første gang.  Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe
sendt video uten lyd.  Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av
videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land 
kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo.  Vi opplevde til og med
under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da.
Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs
webserver og komprimert.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Min reprap tar sakte form</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Min_reprap_tar_sakte_form.html</guid>
                <pubDate>Tue, 3 Feb 2009 13:30:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Min reprap begynner å ta form.  Den er nå kommet så langt at den er
blitt en kubisk ramme.  Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det
hele er klart for litt enkel testing.  Har møtt på to problemer som
blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler
ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et
tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan
forklare hvordan de kom rundt problemene.  De to problemene er
relatert til Z-aksen og Y-aksen.  &lt;/p&gt;

&lt;p&gt;For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved
tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass.
Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og
blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge
inntil tannjulet slik det skal.  Mulig løsningen er å borre i
stjernehjulet, eller lime det fast.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle
dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen
fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn
Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at
koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en
optoswitch er også klar.  Gleder meg til å teste dem.  Må bare finne
ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole
Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av
plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til
de fleste metalldelene.  Gleder meg til å se resultaten av det
arbeidet.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intellektuelt_privilegium___et_bedre_IP_begrep.html</guid>
                <pubDate>Sun, 1 Feb 2009 15:06:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett,
patenter, varemerker og forretningshemmeligheter.  Problemet med dette
begrepet er at det er svært misvisende.  For det første er ingen av de
begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og
for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige
at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et
sekkebegrep.  Blant annet Richard Stallman har
&lt;a href=&quot;http://www.gnu.org/philosophy/not-ipr.html&quot;&gt;skrevet litt om dette&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I dag kom jeg over
&lt;a href=&quot;http://blogs.sun.com/webmink/entry/intellectual_privilege&quot;&gt;en
bloggpost fra Simon Phipps&lt;/a&gt; som foreslår å bruke intellektuelt
privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke
er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol.  Simon Phipps
forteller videre at noen jobber med å skrive
&lt;a href=&quot;http://www.intellectualprivilege.com/book.html&quot;&gt;en bok med
tittel Intellectual Privilege&lt;/a&gt;, og at boken er anbefalt av Lawrence
Lessig.  Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt
privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og
forretningshemmeligheter framover.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Fri og åpen standard, slik Digistan ser det</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html</guid>
                <pubDate>Sat, 31 Jan 2009 23:10:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe,
og NUUG hadde &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/standard-presse-def-200506.txt&quot;&gt;en
pressemelding om dette sommeren 2005&lt;/a&gt;.  Der ble definisjonen til
&lt;a href=&quot;http://www.aaben-standard.dk/&quot;&gt;DKUUG&lt;/a&gt;,
&lt;a href=&quot;http://europa.eu.int/idabc/servlets/Doc?id=19529&quot;&gt;EU-kommissionens
European Interoperability Framework ( side 9)&lt;/a&gt; og 
&lt;a href=&quot;http://www.teknologiradet.no/files/7polert_copy.htm&quot;&gt;teknologirådet&lt;/a&gt; omtalt.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de
ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i
&lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/kampanjer/standardiseringsradet/arbeidsmetodikk.html?id=476407&quot;&gt;sin
arbeidsmetodikk&lt;/a&gt;.  Personlig synes jeg det er en god ide, da
kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår,
noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I sommer kom det en ny definisjon på banen.
&lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/&quot;&gt;Digistan&lt;/a&gt; lanserte
&lt;a href=&quot;http://www.digistan.org/open-standard:definition&quot;&gt;en
definisjon på en fri og åpen standard&lt;/a&gt;.  Jeg liker måten de bryter
ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard
ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og
fri har noen spesielle krav.  Her er den definisjonen etter rask
oversettelse fra engelsk til norsk av meg:&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;
&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Definisjonen av en fri og åpen standard&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard
som følger:&lt;/p&gt;
&lt;ul&gt;
&lt;li&gt;En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle
stadier av dens livssyklus.  Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør
det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over
tid.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell
organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen
beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i
å delta.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt
tilgjengelig.  Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og
bruke den uten begresninger.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort
ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.&lt;/li&gt;
&lt;li&gt;Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.&lt;/li&gt;
&lt;/ul&gt;
&lt;p&gt;Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan
måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av
produkter basert på standarden.&lt;/p&gt;
&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Transendentalt_tullball_og_en_funksjonell_tiln_rming.html</guid>
                <pubDate>Sat, 24 Jan 2009 15:00:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Kom over 
&lt;a href=&quot;http://debian-administration.org/users/dkg/weblog/39&quot;&gt;en
bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor&lt;/a&gt; som forteller at 
Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom
Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel
&lt;a href=&quot;http://moglen.law.columbia.edu/LCS/cohen-transcendental.pdf&quot;&gt;Trancendental
Nonsense and the Functional Approach&lt;/a&gt; fra 1935.  Det må jeg si var
svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har
utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Innlegget minner meg på
&lt;a href=&quot;https://penta.debconf.org/~joerg/events/161.en.html&quot;&gt;en
presentasjon jeg overvar&lt;/a&gt; på Debconf 7 om hvordan innføring og
utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet.  Anbefaler å
se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i
&lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/low/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;lav&lt;/a&gt;
og
&lt;a href=&quot;http://meetings-archive.debian.net/pub/debian-meetings/2007/debconf7/high/072_Free_as_in_Market_the_misunderstood_entanglement_of_ethics_software_and_profits.ogg&quot;&gt;høy&lt;/a&gt;
oppløsning.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>ODF-bruk i staten, ikke helt på plass</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/ODF_bruk_i_staten__ikke_helt_p__plass.html</guid>
                <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 23:00:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I går publiserte
&lt;a href=&quot;http://universitas.no/nyhet/52776/&quot;&gt;Universitas&lt;/a&gt;,
&lt;a href=&quot;http://www.dagensit.no/trender/article1588462.ece&quot;&gt;Dagens-IT&lt;/a&gt;
og &lt;a href=&quot;http://www.idg.no/computerworld/article118622.ece&quot;&gt;Computerworld
Norge&lt;/a&gt; en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger
regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF.  Det er bra
at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar
en titt på de andre statlige instansene også.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i
henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som
hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen.
Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html</guid>
                <pubDate>Thu, 22 Jan 2009 22:15:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven.  Hun eier
ingen kopimaskin eller datamaskin.  Hun kan ikke bruke videoopptaker,
og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere
noe som er opphavsrettslig vernet.  Da jeg en gang forklarte at jeg
var involvert i
&lt;a href=&quot;http://www.openstreetmap.org/&quot;&gt;OpenStreetmap-prosjektet&lt;/a&gt;
(hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var
&quot;hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket &quot; det første
hun spurte om.  Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at
hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt.  Hva skulle
hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke
kopierer kart?  Hva skulle hun med retten til å publisere endrede
utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en
kartkopi?  Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært
et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til
opphavsrettsloven.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene
i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker
ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens.  Denne teksten er tiltenkt
slike lesere.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet
materiale (eller &quot;verk&quot; som loven kaller det), så er det endel ting
som er lurt å tenke på.  Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene
for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder.
De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere,
kopiere og endre verket.  Hvis en ønsker å publisere noe uten
bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt
tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre
til å gjøre disse tingene.  Slike eksplisitte tillatelser kalles
gjerne lisenser.  Det er en god del å tenke på når en lager lisenser,
og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker
intensjonen med publiseringen.  Det er derfor lurt å gjenbruke en
eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst.
For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette
seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den
dekker bruksbehovet.  Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide
for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et
opphavsrettsbeskyttet verk.  Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen
med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen
til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer.  Det
er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk
sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med
utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis
det ikke er intensjonen ved publisering.  Og for det andre, så er det
fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at
rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens
begresninger gjelder..  &lt;strong&gt;Første regel ved lisensvalg er derfor
å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av
de utallige eksisterende lisensene.&lt;/strong&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er
&lt;a href=&quot;http://api.met.no/lisens.html&quot;&gt;betingelsene som Meteorologisk
institutt har gjort sine data tilgjengelig under&lt;/a&gt;.  De ser pr. i
dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner
innholdet hvis de endres):&lt;/p&gt;

&lt;blockquote&gt;&lt;p&gt;Betingelser for bruk av data
&lt;br/&gt;Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og
eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet
(heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg
PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke
dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan
brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom
PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de
opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett
gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som
kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt
kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av
PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i
oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme
uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett,
vennligst kontakt Meteorologisk institutt.&lt;/p&gt;&lt;/blockquote&gt;

&lt;p&gt;Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem &quot;fritt
tilgjengelige&quot;, og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke
reflekterer intensjonen bak publiseringen.  I lisensen står det ikke
at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede
resultatet.  Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til
videredistribusjon.  Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg
ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig.  Det er i
strid med kriteriene for Free Software
&lt;a href=&quot;http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html&quot;&gt;publisert
av FSF&lt;/a&gt;,
&lt;a href=&quot;http://www.debian.org/social_contract#guidelines&quot;&gt;Debian Free
Software Guidelines&lt;/a&gt; og NUUGs beskrivelse av fri programvare
publisert i
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf&quot;&gt;NUUGs
folder om dette&lt;/a&gt;.  Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt
ikke valgte noen kjent lisens?  Skulle tro at en Creative
Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som
GPL og BSD kunne duge.  Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer
og endrer på betingelsene.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;strong&gt;Oppdatering 2014-04-23:&lt;/strong&gt; Meteorologisk institutt
har siden jeg skrev denne teksten endret
&lt;ahref=&quot;http://api.met.no/lisens_data.html&quot;&gt;sine bruksvilkår for
datasettet&lt;/a&gt; til Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge eller Norsk
lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg
fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men
jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo
er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens § 43, og den
aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver
innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til
åndsverklovens § 43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver
seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle
rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en
database.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>When web browser developers make a video player...</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html</guid>
                <pubDate>Sat, 17 Jan 2009 18:50:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;As part of the work we do in &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;
to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a
page with embedded video for easy access to the recording.  Putting a
good set of HTML tags together to get working embedded video in all
browsers and across all operating systems is not easy.  I hope this
will become easier when the &amp;lt;video&amp;gt; tag is implemented in all
browsers, but I am not sure.  We provide the recordings in several
formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the
browser/media plugin to pick one it support and use it to play the
recording, using whatever embed mechanism the browser understand.
There is at least four different tags to use for this, the new HTML5
&amp;lt;video&amp;gt; tag, the &amp;lt;object&amp;gt; tag, the &amp;lt;embed&amp;gt; tag and
the &amp;lt;applet&amp;gt; tag.  All of these take a lot of options, and
finding the best options is a major challenge.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I just tested the experimental Opera browser available from &lt;a
href=&quot;http://labs.opera.com&quot;&gt;labs.opera.com&lt;/a&gt;, to see how it handled
a &amp;lt;video&amp;gt; tag with a few video sources and no extra attributes.
I was not very impressed.  The browser start by fetching a picture
from the video stream.  Not sure if it is the first frame, but it is
definitely very early in the recording.  So far, so good. Next,
instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all
of it, but do not start to play the video.  This mean I have to wait
for several minutes for the downloading to finish.  When the download
is done, the playing of the video do not start!  Waiting for the
download, but I do not get to see the video?  Some testing later, I
discover that I have to add the controls=&quot;true&quot; attribute to be able
to get a play button to pres to start the video.  Adding
autoplay=&quot;true&quot; did not help.  I sure hope this is a misfeature of the
test version of Opera, and that future implementations of the
&amp;lt;video&amp;gt; tag will stream recordings by default, or at least start
playing when the download is done.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;The test page I used (since changed to add more attributes) is
&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/aktiviteter/20090113-foredrag-om-foredrag/&quot;&gt;available
from the nuug site&lt;/a&gt;.  Will have to test it with the new Firefox
too.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;In the test process, I discovered a missing feature.  I was unable
to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I
am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video.  I
sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Fiksgatami begynner å ta form</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html</guid>
                <pubDate>Thu, 15 Jan 2009 23:15:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide
med en norsk utgave av
&lt;a href=&quot;http://www.fixmystreet.com/&quot;&gt;FixMyStreet&lt;/a&gt;, og satte igang
et prosjekt i NUUG-regi.  Konseptet er å gjøre det enklere å
rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved
å bruke kart og web.  &lt;a href=&quot;http://www.fiksgatami.no&quot;&gt;En
testinstans&lt;/a&gt; er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass
USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere.
Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og
finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ.
Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge
til ny funksjonalitet.
&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami&quot;&gt;Prosjektet&lt;/a&gt;
trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut
hvor feilene som rapporteres skal sendes videre.  Vi har kommet i
kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med
lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen
med dem.  Dette blir bra.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_kommer_fram_p__andre_fors_k.html</guid>
                <pubDate>Fri, 2 Jan 2009 13:55:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Et langt hopp fremover for &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
i dag.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram
elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min.  Fikk pakkelapp i dag som
sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken.  Ingen
pakke der, som sist.  Ringte så direkte til til postens kundeservice
som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå
lå pakken der.  Ruslet så tilbake og nå fant de den.  Fikk inntrykk
av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på
utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten.  Lurer på om det samme
skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at
posten klarte å gi meg den ved oppmøte.  Uansett, glad og lykkelig
ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene.
Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca
20x20x20 cm).  Her skal min gode venn Anders hjelpe til.  Han er
fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å
bidra med sin kompetanse. :)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom
før jul.  Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle
hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen.  Når
siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag
slik at rammeverket til &lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt;-en
kan monteres.  Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert.
Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en
feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm.  Håper vater kan
bidra her.  Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger
når rammen begynner å ta form.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som
ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim.
&lt;a href=&quot;http://blog.wired.com/gadgets/2008/11/3d-printer-feed.html&quot;&gt;Mcor
Matrix&lt;/a&gt; heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om
&lt;a href=&quot;http://www.mcortechnologies.com/&quot;&gt;produsentens websider&lt;/a&gt;
påstår det skulle skje i 2008.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Software video mixer on a USB stick</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Software_video_mixer_on_a_USB_stick.html</guid>
                <pubDate>Sun, 28 Dec 2008 15:40:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;The &lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;Norwegian Unix User Group&lt;/a&gt; is
recording our montly presentation on video, and recently we have
worked on improving the quality of the recordings by mixing the slides
directly with the video stream.  For this, we use the
&lt;a href=&quot;http://dvswitch.alioth.debian.org/&quot;&gt;dvswitch&lt;/a&gt; package from
the Debian video team.  As this require quite one computer per video
source, and NUUG do not have enough laptops available, we need to
borrow laptops.  And to avoid having to install extra software on
these borrwed laptops, I have wrapped up all the programs needed on a
bootable USB stick.  The software required is dvswitch with assosiated
source, sink and mixer applications and
&lt;a href=&quot;http://www.kinodv.org/&quot;&gt;dvgrab&lt;/a&gt;.  To allow this setup to
work without any configuration, I&#39;ve patched dvswitch to use
&lt;a href=&quot;http://www.avahi.org/&quot;&gt;avahi&lt;/a&gt; to connect the various parts
together.  And to allow us to use laptops without firewire plugs, I
upgraded dvgrab to the one from Debian/unstable to get one that work
with USB sources.  We have not yet tested this setup in a production
setup, but I hope it will work properly, and allow us to set up a
video mixer in a very short time frame.  We will need it for
&lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open 2009&lt;/a&gt;.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/pub/video/bin/usbstick-dvswitch.img.gz&quot;&gt;The
USB image&lt;/a&gt; is for a 1 GB memory stick, but can be used on any
larger stick as well.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html</guid>
                <pubDate>Wed, 17 Dec 2008 15:00:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Jeg overvar i dag &lt;a href=&quot;http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/Tema/Lonns-_og_personalpolitikk/statens_reiseregulativ/reiseregningenno-som-fri-programvare.html&quot;&gt;FADs pressepresentasjon&lt;/a&gt; av arbeidet med ny
programvare for &lt;a href=&quot;http://www.reiseregningen.no/&quot;&gt;skriving av
reiseregninger&lt;/a&gt;, som de gir ut som fri programvare.  Den gode
nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
konkret Linux, MacOS X og Windows.  Løsningen er utviklet av
&lt;a href=&quot;http://makingwaves.no&quot;&gt;Making Waves&lt;/a&gt; på oppdrag fra FAD, og
kildekoden er tilgjengelig fra
&lt;a href=&quot;https://www.coderesort.com/p/reiseregningen&quot;&gt;CodeResort&lt;/a&gt;.
En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
&quot;egenutviklet&quot; prosjekt.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
Adobe Flex.  Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash.  I
tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert.  Det var
irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
gnash.  Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
&lt;pre&gt;&lt;blockquote&gt;&amp;lt;object
  data=&quot;http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf&quot;
  width=&quot;100%&quot;
  height=&quot;100%&quot;
&amp;gt;&lt;/blockquote&gt;&lt;/pre&gt;&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
distribuere deres programpakke.  Det gjør det umulig for
linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
Flash i sine distribusjoner.  Adobe Flash er ikke fri programvare.
Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
programvare, som &lt;a href=&quot;http://www.getgnash.org/&quot;&gt;Gnash&lt;/a&gt; og
&lt;a href=&quot;http://swfdec.freedesktop.org/&quot;&gt;swfdec&lt;/a&gt;.  Jeg spurte
utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
heller ikke testet løsningen mot disse.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
lisensen til Adobe Flex.  I følge Adobe finnes Adobe Flax som
Eclipse-utvidelse i
&lt;a href=&quot;http://labs.adobe.com/technologies/flex/flexbuilder_linux/&quot;&gt;en
betautgave for Linux&lt;/a&gt;, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
for å bygge reiseregningsprogrammet.  Jeg mistenker at valg av
teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
og videreutvikles ved hjelp av fri programvare.  Andre utviklere av
fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
programvare på Windows.  Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
dem til at FAD får bidragsytere utenfra.  Prosjektet bærer litt preg
av &quot;kast det over gjerdet&quot;-metoden for deling, der en legger ut koden
men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
senere.  Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format.  Når en er
ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
utskrift eller videre lagring/behandling.  Skjemaet er kun
klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
med.  FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
skulle holdes oppdatert.  Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
programvareutgaver som Mono.  .NET-utgaven skulle være en begrenset
del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
eksisterende tjenerløsning.  Løsningen kunne gjenbruke
personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang.  Sentralt
lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
gjorde det litt vanskeligere for brukeren.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Elektronikkbyggesettet_for_reprapen_sporet_opp.html</guid>
                <pubDate>Tue, 16 Dec 2008 08:00:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med
elektronikkbyggesettet mitt.  Fikk epost fra avsenderen, Zach &#39;Hoeken&#39;
Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham.  Ingen
aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve
pakken.  De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går
bedre denne gangen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;&lt;a href=&quot;http://www.nuug.no/&quot;&gt;NUUG&lt;/a&gt;s
&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;replikator-prosjekt&lt;/a&gt;
har de siste ukene fått et nytt medlem.  Ole Kristian Lien har meldt
seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut
på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo.  Han er igang
med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og
hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks.  Clas Ohlson.  Det
er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over
jul.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_i_hus.html</guid>
                <pubDate>Tue, 9 Dec 2008 12:30:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover
i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene
for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet.
Hurra.  Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs
3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på
STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første
dump av filer.  Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så
jeg tror han fortsatt er travelt opptatt.  Håper det ordner seg
snart.  Det trengs frivillige for å bygge denne.  Det innebærer
blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må
skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag,
steppermotorer etc.  Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av
dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det
første.  Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses,
og kan melde seg på aktive@nuug.no.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mekanikk_delen_av_reprap_byggesettet_p__vei.html</guid>
                <pubDate>Tue, 2 Dec 2008 12:00:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra
England.  Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå
kommet fram til tollen i London.  Da bør jeg ha den i hus om noen
dager, hvis alt går bra.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for.  Rette
vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding
på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet
bort første pakke.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Reprap-pakke tapt i posten</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html</guid>
                <pubDate>Thu, 27 Nov 2008 21:20:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er
at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt.  Da er
det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten.  Får
håpe det går bedre denne gangen.&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra
England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul.  Så
lenge alt er klart til &lt;a href=&quot;http://www.goopen.no/&quot;&gt;Go Open
2009&lt;/a&gt; i april, så er det greit.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Amigafolket holder ut</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Amigafolket_holder_ut.html</guid>
                <pubDate>Wed, 26 Nov 2008 06:05:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;En sak på &lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/&quot;&gt;Linux Today&lt;/a&gt; om
&lt;a href=&quot;http://www.linuxtoday.com/developer/2008112600335OPLLDV&quot;&gt;Amiga&lt;/a&gt;
og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL,
minnet meg på prosjektet Aros.
&lt;a href=&quot;http://aros.sourceforge.net/&quot;&gt;Aros-prosjektet&lt;/a&gt; går ut på å
lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan
fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare.  Gledelig å se
at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett
pakke.  Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        <item>
                <title>Mens vi venter på 3D-skriveren</title>
                <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</link>
                <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mens_vi_venter_p__3D_skriveren.html</guid>
                <pubDate>Mon, 24 Nov 2008 20:00:00 +0100</pubDate>
                <description>&lt;p&gt;Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator.  Og for
å få min replikator på plass, har jeg som del av
&lt;a href=&quot;http://wiki.nuug.no/grupper/replikator&quot;&gt;NUUGs
3D-skriverprosjekt&lt;/a&gt; bestilt deler til en
&lt;a href=&quot;http://www.reprap.org/&quot;&gt;reprap&lt;/a&gt; fra utlandet, som skal
bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april.
Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett
fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til
Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo.  Jeg har fokusert
på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den
hjemmelagede utgaven. :)&lt;/p&gt;

&lt;p&gt;Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge
byggesettene er bestilt og betalt.  Dog har visst den første pakken
gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge.  Den er ferdig
fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til
henting.  Det var 2008-11-07.  Postens sporingssystem forteller at
pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom
omlastingsterminalen i Oslo.  Dette var elektronikkbyggesettet som kom
fra USA.  Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg
håper det ikke går tapt på samme vis.&lt;/p&gt;
</description>
        </item>
        
        </channel>
</rss>