blog/tags/vitenskap/vitenskap.rss

   1 <?xml version="1.0" encoding="utf-8"?>
   2 <rss version='2.0' xmlns:lj='http://www.livejournal.org/rss/lj/1.0/'>
   3         <channel>
   4                 <title>Petter Reinholdtsen - Entries tagged vitenskap</title>
   5                 <description>Entries tagged vitenskap</description>
   6                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/</link>
   7
   8
   9         <item>
  10                 <title>Vitenskaplig metode i politikken?</title>
  11                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html</link>
  12                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskaplig_metode_i_politikken_.html</guid>
  13                 <pubDate>Thu, 20 Sep 2012 20:00:00 +0200</pubDate>
  14                 <description>&lt;p&gt;Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av
  15 Cabinet Office i England ved navn
  16 &lt;a href=&quot;http://www.cabinetoffice.gov.uk/resource-library/test-learn-adapt-developing-public-policy-randomised-controlled-trials&quot;&gt;Test,
  17 Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled
  18 Trials&lt;/a&gt;, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble
  19 klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel
  20 &lt;a href=&quot;http://archive.org/details/BenGoldacre_2011G&quot;&gt;Battling bad
  21 science&lt;/a&gt;).  Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke
  22 vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler
  23 som er mest effektive når en skal regulere samfunnet.  Her er et sitat
  24 fra starten av rapporten:&lt;/p&gt;
  25
  26 &lt;blockquote&gt;
  27 &lt;p&gt;Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine
  28   wheather a policy is working.  They are now used extensively in
  29   international development, medicine, and business to identify which
  30   policy, drug or sales method is most effective.  They are also at
  31   the heart of the Behavioural Insights Team&#39;s methodology.&lt;/p&gt;
  32
  33 &lt;p&gt;However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of
  34   public policy interventions in the UK.  We think they should be.&lt;/p&gt;
  35 &lt;/blockquote&gt;
  36
  37 &lt;p&gt;Her tror jeg også Norge har noe å lære.  Det offentlige bruker mye
  38 penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir
  39 målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå.  Ruters
  40 elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på
  41 politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.&lt;/p&gt;
  42 </description>
  43         </item>
  44
  45         <item>
  46                 <title>Vitenskapens dogmer...</title>
  47                 <link>http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html</link>
  48                 <guid isPermaLink="true">http://people.skolelinux.org/pere/blog/Vitenskapens_dogmer___.html</guid>
  49                 <pubDate>Fri, 27 Mar 2009 11:30:00 +0100</pubDate>
  50                 <description>&lt;p&gt;Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin,
  51 samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til
  52 evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at
  53 vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan
  54 forklare.  Intet kunne være lenger fra sannheten.  En interessant
  55 observasjon dog, er hvilke &quot;dogmer&quot; som ligger til grunn for
  56 vitenskapen.  Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende
  57 antagelsene som legges til grunn.&lt;/p&gt;
  58
  59 &lt;p&gt;Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden,
  60 verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt.  Dvs. at
  61 en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på
  62 jorden og i verdensrommet.  Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da
  63 f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på
  64 jorden og i himmelen.  Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg
  65 etter de samme &quot;reglene&quot; overalt skjøt først fart etter
  66 middelalderen.&lt;/p&gt;
  67
  68 &lt;p&gt;Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt
  69 overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere
  70 virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et
  71 sett med &quot;regler&quot;, som kan brukes til å forutse hva som kommer til å
  72 skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden.  Eksempler
  73 på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet
  74 ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den
  75 i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover).  En kan altså
  76 lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke
  77 denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker
  78 eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje.
  79 Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så
  80 kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som
  81 har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i
  82 dag.&lt;/p&gt;
  83
  84 &lt;p&gt;Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig
  85 å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene
  86 (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er
  87 gjort på).  En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten
  88 forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer.  Det
  89 er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å
  90 motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer
  91 noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner.  Det at noe
  92 er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant
  93 å ta utgangspunkt i.  Det er antagelig ikke grenser for hvor mange
  94 måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en
  95 virkelighet som &quot;egentlig&quot; ikke eksisterer, men i og med at den
  96 eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om
  97 hva det betyr å eksistere.  Det er ikke spesielt relevant for
  98 vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi
  99 observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk
 100 og matematikk.&lt;/p&gt;
 101
 102 &lt;p&gt;Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand
 103 til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske
 104 forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som
 105 vitenskapsfolk.  De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer
 106 eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og
 107 matematikk.  Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis
 108 disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser
 109 for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten
 110 fungerer.  Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige
 111 skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser,
 112 Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like
 113 gyldige.  Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og
 114 velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan
 115 virkeligheten skal forstås.  For å sitere en reklamekampanje fra
 116 England: Vitenskap sender deg til månen.  Religion sender deg inn i
 117 skyskrapere.  Takke meg til en tur til månen.&lt;/p&gt;
 118 </description>
 119         </item>
 120
 121         </channel>
 122 </rss>